Skyttertinget 2006 Målselv Protokoll.

Transkript

1 Skyttertinget 2006 Målselv Protokoll

2

3 Det frivillige Skyttervesen Skyttertinget 2006 Norges Skytterstyre holdt ordinært Skytterting på Maukstadmoen i Målselv fredag 28. juli. Åpningen fant sted fredag 28. juli klokka Følgende var til stede: Norges Skytterstyre: Hans O. Kveli, president Alf Tobiassen, visepresident Jarle Tvinnereim, styremedlem Sindre Undseth, styremedlem Janne Kornbrekke Dalene, styremedlem Olav Aasen, styremedlem Bernt I.F. Brovold, styremedlem Administrasjonen: Kurt Arne Berglund, generalsekretær Terje Vestvik, ass. generalsekretær Møtedirigent: Inge Hoff 3

4 Skyttertinget Protokoll Skyttersamlagenes representanter: 1. Agder: Arnfinn Nordbø 2. Akershus: Jarle Gården 3. Aust-Agder: Anders Metveit 4. Aust-Finnmark: Espen Kirkesæther 7. Drammen: Magne Bjørndal-Riis 8. Follo: Hans Kristian Øfstaas 9. Fosen: Asbjørn Hårstad 10. Gauldal: Jan Håvard Refsethås 11. Telemark: Dag Skarpodde 12. Gudbrandsdal: Pål Dalhaug 13. Hallingdal: Ola Granheim 14. Hardanger og Voss: Jostein Bjørke 15. Hedmark: Tore Oustad 16. Hitra og Frøya: Johs. Håvik 17. Hordaland: Oddbjørn Meland 18. Inntrøndelag: Sverre Matberg 19. Lofoten: Finn Isaksen 20. Namdal: Roger Larsen 21. Nordfjord: Rasmus Guddal 22. Nordmør: Lars Indreiten 23. Nord-Østerdal: Iver Nymoen 24. Numedal: Harald Tveiten 25. Ofoten: Nils E. Rognli 26. Opland: Torstein Dynna 27. Oslo: Lars Johan Hereid 28. Rana: Asmund O. Amundsen 29. Ringerike: Gunnar Myrset 30. Rogaland: Jens Sverre Knutsen 31. Romsdal: Egil Sotnakk 32. Salten: Håkon M. Kvarsnes 33. Senja: Eigil Kr. Høgmo 34. Sogn Indre: Jørn Njøs 35. Sogn Ytre Jørgen Virkesdal 36. Solør: Hans-Peter Jacobsen 37. Sunnfjord: Toralf Årdal 38. Sunnhordland: Einar Vorland 39. Sunnmør: Wilfried Krüger 40. Søre Sunnmøre: Olav Johan Lystad 41. Troms: Svein-Erik Rognli 42. Uttrøndelag: Ivar Otto Husby 43. Valdres: Hans Kvedalen 44. Vefsn: Torfinn Govasli 45. Vest-Agder: Jane Vigemyr Johnsen 46. Vesterålen: Harald Pedersen 47. Vest-Finnmark: Karl Gustav Grinvalds 48. Vestfold: Åge B. Eriksen 49. Vest-Telemark: Steinar Mandt 50. Østerdal: Ola Petter Holm 51. Østfold: Oddvar Andersen 4

5 Det frivillige Skyttervesen Saksliste 1. Skyttertingets konstituering 2. Norges Skytterstyres årsmelding Årsregnskap for 2005 med årsberetning 4. Søknader om tildeling av LS 2009 og Forslag om nedleggelse av skifelt og skogsløp 6. Handlingsplan for DFS i perioden Lovendringer i forbindelse med valg av president i DFS 8. Konkurranseprogrammene i baneskyting for alle klasser 9. Forslag om regelendringer i klasse Aspirant 10. Endring av rangeringsreglene 11. Forslag om egen superfinale i NM felt på LS 12. Forslag om Stang-og felthurtigskyting som obligatoriske øvelser ved mesterskap i DFS utenom LS 13. Budsjettsøknad for offentlige midler Budsjett for private midler Valg 5

6 Skyttertinget Protokoll Sak 1. Skyttertingets konstituering a b c Åpning ved formann i Norges Skytterstyre Opprop Godkjenning av innkalling og saksliste Formann i Norges Skytterstyre, Hans O. Kveli, ønsket tingrepresentanter og gjester velkommen. Forsamlingen sang deretter kongesangen unisont. Formannen overlot deretter ordet til tingdirigenten, Inge Hoff. Skyttertingets sekretær, Terje Vestvik, foretok opprop. Alle 49 skyttersamlag møtte. Innkalling og saksliste ble enstemmig godkjent. Iver Nymoen og Torleif Årdal ble valgt til tellekorps. Jostein Bjørke og Tore Oustad ble valgt til å underskrive protokollen. Jan H. Refsethås, som leder av valgkomiteen, orienterte Skyttertinget om at valgkomiteen ikke ser det problematisk i forhold til styrevervene at Jarle Tvinnereim og Janne Kornbrekke Dalene har bekreftet at de har et personlig forhold. En juridisk betenkning om situasjonen støtter også opp om valgkomiteens vurdering. Hans O. Kveli leste deretter minneord om Sverre Herdahl. Han holdt etterpå tale til Skyttertinget. Avslutningsvis ba Kveli om Skyttertingets godkjennelse til å sende hilsningstelegram fra Skyttertinget til DFS sin høye beskytter, H. M. Kong Harald V. Leder for hovedkomiteen på Landsskytterstevnet 2006, Vidkunn Haugli, hilste Skyttertinget og ønsket velkommen til Målselv. Det var hilsningstale fra Norges Skiskytterforbund ved Frank Eriksen. Videre ble det holdt hilsningstaler fra De Danske Skytteforeninger ved Christian Kjær Pedersen og fra Frivilliga Skytterörelsen ved Börje Johansson. Generalsekretær Kurt Arne Berglund orienterte om praktiske opplysninger angående Skyttertingets gjennomføring. Sak 2. Norges Skytterstyres årsmelding for 2005 Norges Skytterstyres innstilling: Norges Skytterstyre innbyr Skyttertinget 2006 til å fatte følgende vedtak: Årsmeldingen for 2005 godkjennes. Følgende hadde ordet i saken: Kveli, Indreiten, Skarpodde og Tobiassen. Vedtak Årsmeldingen for 2005 godkjennes. Enstemmig vedtatt. 6

7 Det frivillige Skyttervesen Sak 3: Regnskap for private og offentlige midler for 2005 Følgende regnskap for 2005 med årsresultat på kroner ,00 og årsberetning i henhold til regnskapsloven legges fram for Skyttertinget ÅRSBERETNING 2005 AVGITT I HENHOLD TIL REGNSKAPSLOVEN Det frivillige Skyttervesen (DFS) er en ideell, frivillig, landsomfattende organisasjon opprettet av Stortinget i 1892 med formål å fremme praktisk skyteferdighet innen det norske folk og derved dyktiggjøre det for landets forsvar. Virksomheten skjer i skytterlagene (ca 900) over hele landet etter retningslinjer gitt av Stortinget, Skyttertinget og Norges Skytterstyre, med en utøvende administrasjon plassert ved Skytterkontoret i Oslo. Den daglige sentrale virksomhet er basert på årlig bevilgning til DFS over Forsvarsbudsjettets kap DFS har en egen salgsavdeling hvor våpen, ammunisjon og organisasjonsartikler omsettes. Annet hvert år har DFS et landslotteri. Inntektene fra denne virksomheten dekker en del utgifter som ikke kan belastes det regnskapet som viser bruk av bevilgningen gitt over Forsvarsbudsjettet. Den totale omsetningen er redusert med ca kr 3 mill kroner i forhold til 2004-regnskapet. Årsresultatet er redusert med snaut kr 1,5 mill i forhold til resultatet i Nedgangen skyldes i hovedsak at 2005 var et år uten landslotteri. Sett i lys av dette ansees 2005 allikevel å ha vært et økonomisk tilfredsstillende år. De samlede investeringene utgjorde kr og har medgått til anskaffelse av nytt økonomisystem. Investeringen er i sin helhet nedskrevet med offentlig tilskudd. Beholdningen av betalingsmidler pr var på 14,4 mill kroner. Det frivillige Skyttervesen er pr fullt ut i stand til å betale sin kortsiktige gjeld med denne beholdningen. Totalkapitalen var ved utgangen av året kr 20,7 mill, sammenlignet med kr 23,7 mill året før. Nedgangen skyldes i det vesentligste bruk av tidligere ubrukt offentlig tilskudd. Egenkapitalprosenten pr var på 65,9 %, sammenlignet med 53,9 % pr Norges Skytterstyre mener at årsregnskapet gir et rettvisende bilde av Det frivillige Skyttervesens eiendeler og gjeld, finansielle stilling og resultat. Fortsatt drift av organisasjonens virksomhet er lagt til grunn for regnskapet, da styret anser at forutsetningen for fortsatt drift av den sentrale virksomheten er til stede. Arbeidsmiljøet ved Skytterkontoret er sikret gjennom internkontroll for å ta vare på helse, miljø og sikkerhet. Et eget verneombud sørger for at de pålagte kontrollrutiner blir fulgt. Skytterkontoret er tilknyttet bedriftslegeordning. På Skytterkontoret jobber det 3 kvinner og 11 menn. Ingen av de ansatte jobber deltid. Gjennomsnittslønnen for alle ansatte er kr Gjennomsnittslønnen til kvinnene er noe lavere enn for mannlige ansatte, noe som begrunnes i at 2 av de 3 kvinnelige ansatte er ansatt i kontorstøttefunksjoner. Generalsekretær og assisterende generalsekretær, som utgjør Skytterkontorets ledelse, er begge menn. Alle stillinger på Skytterkontoret har sin 7

8 Skyttertinget Protokoll egen stillingskode etter Statens Lønnsplanhefte, og følgelig en fast lønnsramme. Dette momentet er viktig for å fremme likestilling mellom kjønnene på Skytterkontoret. Andelen kvinner blant de voksne aktive skytterne utgjorde i 2005 ca 10 %, og andelen synes å være økende. I hele organisasjonen jobbes det for å få større kvinneandel i tillitsmanns-apparatet på alle nivåer, noe som blant annet har resultert i at DFS har fått sin første kvinnelige representant i Norges Skytterstyre. Ved framtidige stillingsutlysninger på Skytterkontoret vil kvinner bli oppfordret til å søke. Det har ikke vært alvorlige skader eller ulykker som har rammet de ansatte i Sykefraværet ved Skytterkontoret utgjorde 1,9 % av den ordinære arbeidstiden. Organisasjonens virksomhet påvirker det ytre miljøet på to hovedområder: - Gjennom salgsvirksomheten gjør en seg nytte av de transport- og distribusjonstilbud som finnes i samfunnet, og - aktiviteten i skytterlagene påvirker det ytre miljø, vesentlig i form av støy. Disse forholdene er regulert gjennom Forurensningsloven og tilhørende konsesjonsbestemmelser. 8

9 Det frivillige Skyttervesen REGNSKAP PRIVATE OG OFFENTLIGE MIDLER Resultatregnskap 2005 DRIFTSINNTEKTER Noter Salgsinntekter 3,4, Abonnementsinntekter Offentlige tilskudd Andre driftsinntekter Salgsinntekter landslotteriet Sum driftsinntekter DRIFTSKOSTNADER Varekostnad Lønnskostnad 1, Avskrivning varige driftsmidler 1, Annen driftskostnad Utbetalte tilskudd Sum driftskostnad NETTO TIL/FRA OFFENTLIGE MIDLER Overførte offentlige midler til neste år 2, Overførte offentlige midler fra tidligere år 2, DRIFTSRESULTAT PRIVATE MIDLER FINANSINNTEKTER OG FINANSKOSTNADER Sum finansinntekter Sum finanskostnader Resultat av finansposter ÅRSRESULTAT Overføringer og disponeringer Overførte midler DFSU Overførte midler DFS Trygdefondet Rekrutteringsfremmende tiltak Markedsføring info Avsatt til fri egenkapital Sum

10 Skyttertinget Protokoll DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN BALANSE PR EIENDELER Noter ANLEGGSMIDLER Finansielle anleggsmidler Lånefinansiering reservedelslager Sum finansielle anleggsmidler SUM ANLEGGSMIDLER OMLØPSMIDLER Varer Fordringer Kundefordringer Andre kortsiktige fordringer Sum fordringer Bankinnskudd, kontanter og lignende SUM OMLØPSMIDLER SUM EIENDELER EGENKAPITAL OG GJELD EGENKAPITAL Opptjent kapital Øremerkede midler: DFSU midler Rekrutteringsfremmende tiltak DFS Trygdefondet Felt-/skifelt Markedsføring/informasjon Sum øremerkede midler Fri egenkapital Sum opptjent kapital SUM EGENKAPITAL

11 Det frivillige Skyttervesen GJELD Kortsiktig gjeld Ubenyttet offentlige midler Leverandørgjeld Skyldig offentlige avgifter Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld SUM GJELD SUM EGENKAPITAL OG GJELD

12 Skyttertinget Protokoll DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN Regnskapsprinsipper Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapslovens bestemmelser og er utarbeidet etter norske regnskapsregler og anbefalinger til god regnskapsskikk. Regnskapet omfatter Det frivillige Skyttervesens private midler og offentlige midler. Det er utarbeidet et separat regnskap for offentlige midler mottatt over statsbudsjettet som er inntatt som note i regnskapet. Eventuelle offentlige midler som ikke er benyttet i tildelingsåret, men som overføres til bruk senere år, inngår som betalingsmidler og er oppført som ubenyttede offentlige midler i balansen. Aktiviteten som er finansiert over DFS private midler, er i regnskapet fordelt på følgende virksomhetsområder: Salg av våpen, ammunisjon og organisasjonsartikler, drift av Norsk Skyttertidende, utvikling og salg av administrasjonsprogram for skytterlag og skyttersamlag, og annen organisasjonsvirksomhet som ikke dekkes av offentlige midler Transaksjoner regnskapsføres til verdien på transaksjonstidspunktet og inntekt resultatføres når den er opptjent. Utgifter er kostnadsført i samme periode som tilhørende inntekt. Klassifisering av balanseposter Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter normalt poster som forfaller til betaling innen et år etter balansedagen, samt poster som knytter seg til varekretsløpet. Øvrige poster er klassifisert som anleggsmidler. Kundefordringer Kundefordringene er oppført i balansen til pålydende etter fradrag for avsetninger til forventet tap. Varebeholdninger Lager av innkjøpte varer for videresalg er verdsatt til laveste av anskaffelseskost etter FIFO-prinsippet og virkelig verdi. Varige driftsmidler Eiendeler bestemt til varig eie og bruk, balanseføres og avskrives. Avskrivning gjennomføres lineært over driftsmidlets økonomiske levetid. Driftsmidler som dekkes av offentlige midler nedskrives direkte med mottatte tilskuddsmidler. Pensjonsforpliktelser DFS har avtale om avtalefestet pensjonsordning. Ordningen er tilskuddsbasert gjennom medlemskap i Statens Pensjonskasse. Det er derfor ingen pensjonsforpliktelser knyttet til ordningen. 12

13 Det frivillige Skyttervesen Note 1 Fordeling av inntekter og kostnader INNTEKTER KOSTNADER Salgs- Andre Vare- Lønns- Av- og ned- Annen Utbetalte inntekter inntekter SUM kostnader kostnader skrivninger driftskostn. tilskudd SUM Private midler Salgsvirksomheten Norsk Skyttertidende Administrasjonsprogrammet Landslotteriet 0 0 Øvrig virksomhet private midler Sum private midler Offentlige midler 11 Administrasjon a Landsskytterstevnet b Nordisk Mesterskap c Norgescupen i baneskyting d NM skifelt og skogsløp Medaljer/diplomer og premier Tilskudd til lavere organisasjonledd a Ordinære anleggsmidler b Miljøpakkemidler Utdanning Rekruttering Feltskyting/skifeltskyting Ammunisjonsbidrag Markedsføring Nytt øk.system/webportal Sum offentlige midler Sum totalt

14 Skyttertinget Protokoll Note 2 - DFS offentlige midler INNTEKTER Ordinært tilskudd Miljøpakkemidler MVA-kompensasjon Sum inntekter UTGIFTER 11 Administrasjon Arrangementer 12a Landsskytterstevnet b Nordisk Mesterskap c Norgescupen i baneskyting d NM skifelt og NM skogsløp Sum post Medaljer, diplomer og premier Tilskudd lag, samlag og kretser Anleggsavdelingen 15a Ordinær drift b Miljøpakken Sum post Utdanning Rekruttering Felt- og skifeltskyting 18a Feltskyting b Skifeltskyting Sum post Ammunisjonsbidrag Markedsføring 20a Informasjon b Driftstilskudd Norsk Skyttertidende Sum post Prosjekt nytt øk.system/webportal Sum utgifter Sum utgifter ekskl interne overføringer Ubenyttede offentlige midler Overført off. midler fra tidligere år Overført off. midler til neste år Resultat offentlige midler

15 Det frivillige Skyttervesen Note 3 Driftsregnskap salgsvirksomheten SUM VÅPEN AMMUNISJON ANNET SALG 2005 Budsjett Salgsinntekter Ordinære salgsinntekter Sum salgsinntekter Varekostnader Varekjøp Endring varelager Sum varekostnader Bruttofortjeneste Bruttofortjeneste i prosent 14,05 13,06 14,11 15,69 15,76 11,55 12,63 30,49 19,20 Lønnskostnader Annen kostnad Fraktkostnader Husleiekostnader Leasing/driftsavtaler Inventar, kontormaskiner Revisjon Andre konsulenttjenester Kontorrekvisita, trykksaker Telefon og porto Reise- og oppholdsutgifter Markedsføring Forsikringer Tap på fordringer Sum annen kostnad Driftsresultat

16 Skyttertinget Protokoll Note 4 Driftsregnskap for Norsk Skyttertidende Regnskap Budsjett Regnsk 2004 Driftsinntekter: Annonseinntekter Abonnementsinntekter Driftstilskudd fra offentlige midler Sum driftsinntekter Produksjon-/distribusjonskostnader Trykningsutgifter Porto- og distribusjon Konsulenttjenester Sum produksjons-/distribusjonskost Lønnskostnader Annen driftskostnad Husleiekostnader Inventar, kontormaskiner osv Revisjonshonorar Andre honorarer Kontorrekvisita Telefon og porto Reise- og oppholdsutgifter Markedsføring Forsikring Tap på krav Sum annen driftskostnad Driftsresultat

17 Det frivillige Skyttervesen Note 5 Salg administrasjonsprogram til skytterlag og skyttersamlag Regnskap Budsjett Regnsk 2004 Inntekter: Salgsinntekter Sum inntekter Lønnskostnader Annen driftskostnad Inventar kontormaskiner osv Konsulenthonorarer EDB Kontorrekvisita Telefon og porto Reise- og oppholdsutgifter Markedsføring Sum annen driftskostnad Driftsresultat Note 6 Øvrig virksomhet Regnskap Budsjett Regnsk 2004 Lønns-/personalkostnader Avskrivninger Inventar og utstyr Reise- og oppholdsutgifter Representasjon Kontingenter og gaver Forsikringer Vedr NRK-sending Lesja Note 7 Organisasjonsutgifter Regnskap Budsjett Regnsk 2004 Landsskytterstevnet Nordisk Mesterskap Skifeltskyting DFSU Informasjonsstøtte til lag og samlag

18 Skyttertinget Protokoll Note 8 Varige driftsmidler Salgs- Øvrig Offentlige avdelingen virksomhet midler Sum Anskaffelseskost Tilgang Avgang Anskaffelseskost Akkumulerte av- og nedskrivninger Bokført verdi Årets ordinære avskrivninger Nedskrivninger med tilskuddsmidler Årets av- og nedskrivninger Note 9 Fordringer/gjeld Fordringer med forfall senere enn ett år: Lånefinansiering reservedelslager Ingen del av gjelden forfaller senere enn 5 år Note 10 Varebeholdninger Våpen Ammunisjon Organisasjonsartikler Sum Beholdning av premier og plaketter Beholdningene er oppført til anskaffelseskost. Det er ikke ukurans i beholdningene. Beholdningen av premier og plaketter er vurdert som forskuddsbetalt kostnad og inngår i posten annen kortsiktig fordring. 18

19 Det frivillige Skyttervesen Note 11 Lønnskostnader ansatte, godtgjørelser, lån til ansatte Samlede lønnskostnader i resultatregnskapet er fordelt på følgende poster: Lønnskostnader Folketrygdavgift Pensjonskostnader (AFP) Annen godtgjørelse Sum Gjennomsnittlig antall ansatte i 2005: 14 Generalsekretær Styret Lønn Annen godtgjørelse Sum Lån til ansatte i organisasjonen utgjør kr Det foreligger ikke avtale om spesielle pensjonsrettigheter, sluttvederlagsordninger eller andre godtgjørelser. Revisor Kostnadsført honorar revisjon Kostnadsført annet honorar Sum Note 12 Bundne midler, garantier Skattetrekkskonto Portogaranti Tollgaranti Garanti Landslotteriet Sum Det frivillige Skyttervesen har andre, ikke bokførte forpliktelser på til sammen kr ,-. Note 13 DFS Trygdefondet Det er ikke foretatt utbetalinger fra Trygdefondet i 2005 Innbetalinger fra skytterlagene til dekning av forsikringspremie Årspremie ansvarsforsikring i Bank1 Oslo For lite innbetalt fra skytterlagene, belastet DFS Trygdefond

20 Skyttertinget Protokoll Note 14 Ubenyttet offentlige midler Bokførte midler som gjelder mottatte tilskudd overført til senere år: Miljøpakkemidler overført til bruk neste år MVA-kompensasjon Rest ubenyttede ordinære mottatte tilskudd Sum

21 Det frivillige Skyttervesen Norges Skytterstyres innstilling: Norges Skytterstyre innbyr Skyttertinget 2006 til å fatte følgende vedtak: Årsberetning og regnskap for private og offentlige midler for 2005 godkjennes. Jarle Tvinnereim redegjorde for regnskapet fra Norges Skytterstyre. Vedtak: Årsberetning og regnskap for private og offentlige midler for 2005 godkjennes. Enstemmig vedtatt. 21

22 Skyttertinget Protokoll Sak 4: Søknad om arrangement av LS 2009 og 2010 I samsvar med vedtatt turnusordning søker Evje og Hornnes skytterlag med støtte fra skytterlagene Vennesla, Mykland, Imenes og Greipstad om Landsskytterstevnet Elverum skytterlag søker tilsvarende om arrangement av Landsskytterstevnet i Landsskytterstevnet 2009 Evje og Hornnes har etablert et bredt samarbeid med skytterlagene Vennesla, Mykland, Imenes og Greipstad. Dette for å sikre en tilstrekkelig sterk teknisk arrangørstab. Dette synes å være tilfredsstillende for arrangementet. Evje og Vennesla kommuner gir uttrykk for å ville bidra til et vellykket arrangement, men har så langt ikke gitt noen forpliktende uttalelse om hvilke type bidrag kommunene kan garantere arrangøren. I følge søkeren står en samlet bygd med lag og foreninger, kommune, nabokommuner bak søknaden om arrangementet. Skytingenes gjennomføring blir på de samme arenaer som i De øvrige krav til arrangøren synes å være dekket tilfredsstillende. Søknaden vedlegges tingpapirene og refereres ikke videre i detalj. Administrasjonens drøfting: Arrangøren bekrefter at arenaene som ble benyttet i 1999 er intakt og til disposisjon. Ved bruk av det elektroniske materiellet vi nå kjenner har Administrasjonen grunn til å tro at det ligger godt til rette for en vellykket skyteteknisk gjennomføring av arrangementet i Evje. Arrangøren må for øvrig forholde seg til den avtale som nå er inngått mellom DFS og Forsvaret hva angår Forsvarets støtte til Landsskytterstevnet. På grunn av at kapasiteten på forlegning er begrenset i distriktet er det nødvendig at arrangøren snarest inngår bindende avtaler hva gjelder innkvarteringen av tingrepresentanter, Norges Skytterstyre m/gjester og Skytterkontorets ansatte og øvrig personell som støtter arrangementet. Arrangøren har innhentet støtteerklæringer fra kommune og fylke uten at det er gitt bindende tilsagn av økonomisk art. Støtten fra Evje kommune er imidlertid relativt entydig positiv, sist behandlet i kommunestyremøte 9.mars 2006 med enstemmig vedtak om støtte til arrangøren. Landsskytterstevnet 2010 I samsvar med vedtatt turnusordning og Skyttertingets vedtak om søknad om arrangement av LS fire år før arrangementsåret, søker nå Elverum skytterlag om arrangement av LS Det beskrives relativt grundig i søknaden hvordan søkeren ser for seg gjennomføringen av LS i Forutsatt at det ikke blir andre føringer/og eller nye rammefaktorer vil gjennomføringen bli som i 2000i grove trekk. Skytterlaget er imidlertid oppmerksomt på eventuell utvikling, særlig i feltskytingene, og har i sine planer tatt høyde for flere tenkelige gjennomføringsmodeller. 22

23 Det frivillige Skyttervesen Administrasjonens drøfting: Med den erfaring administrasjonen har fra arrangementene av LS i 1990 og 2000 synes det å ligge godt til rette for et nytt LS i 2010 på Elverum. Arrangøren har, så langt det er mulig på nåværende tidspunkt, sikret seg disposisjon av de nødvendige baner og arenaer. Likeså den nødvendige infrastruktur for øvrig. I følge planer i kommune og distriktet kan denne del av arrangementet få et vesentlig løft i 2010 idet det satses på utvikling av Elverum som arrangementssted for et allsidig spekter av begivenheter. Støtten fra kommunen er entydig positiv, men også her uten forpliktende økonomisk støtte på nåværende tidspunkt. Hedmark fylke kan ikke sees å være kontaktet eller ha uttalt seg i denne anledning. Administrasjonen anbefaler Norges Skytterstyre å fremme følgende forslag for vedtak på Skyttertinget 2006: Evje og Hornnes Skytterlag, med støtte av skytterlagene Vennesla, Imenes, Mykland og Greipstad tildeles arrangementet av Landsskytterstevnet i Elverum skytterlag tildeles arrangementet av Landsskytterstevnet Det forutsettes at arrangøren skaffer til veie de nødvendige fasiliteter på hovedarenaen for Norges Skytterstyre og Skytterkontoret. Dette gjelder møterom og lokaliteter for salg og informasjon som stilles kostnadsfritt til disposisjon. Arrangøren må videre forholde seg til de rammer for støtte som er gitt av Forsvaret. Arrangøren plikter, i samarbeid med Skytterkontoret, å framskaffe forlegning for Norges Skytterstyre m/gjester, Skytterkontorets ansatte samt øvrige støttespillere for teknisk gjennomføring av LS. Innkvartingsbehov beskrives av DFS. Dessuten sted for avholdelse av Skyttertinget og tingmiddag. Arrangøren plikter videre å tilby tingrepresentantene og representanter for pressen mulighet for å bestille innkvartering. Skytterkontoret, i samarbeid med arrangøren, er ansvarlig for resultatservicen under stevnet. DFS skaffer speakerteam for speakertjeneste og arenaproduksjon. Arrangøren dekker deler av kostnaden med dette (kr i 2006) samt innkvartering for speakerteamet. Til støtte for speakertjenesten ordner arrangøren med 2-3 personer etter nærmere avtale. Pris på skytebok fastsettes av Norges Skytterstyre etter søknad fra arrangøren. Det kan ikke påregnes økning av pris på denne, i forhold til foregående år, utover normal prisstigning. Det samme gjelder campingavgift. Rapport og regnskap forelegges Skytterstyret innen et halvt år etter at stevnet er avviklet. Norges Skytterstyre innbyr Skyttertinget 2006 til å fatte følgende vedtak: Administrasjonens forslag vedtas. Varaordfører i Evje kommune Endre Refsnes orienterte om LS Vedtak: Norges Skytterstyres innstilling enstemmig vedtatt. 23

24 Skyttertinget Protokoll Sak 5: Forslag om nedleggelse av skifelt og skogsløp Hardanger og Voss skyttarsamlag fremmet forslag for Skyttertinget 2005 om nedlegging av skifelt og skogsløp med feltskyting i DFS med virkning fra Forslaget ble i hovedtrekk begrunnet slik: Skifelt er så lite utbredd at grensen for tildelig av midler fra DFS er nådd for lenge siden. Under NM 2004 deltok 34 løpere, hvorav 9 i kampen om Kongepokalen. Heimevernet ser seg heller ikke lenger tjent med å støtte opp om disiplinene. Dette framkommer særlig gjennom at de ikke lenger ønsker å delta i skifeltutvalgets møter, og HV har også trekt seg ut av samarbeidet om NM skogsløp. Innsparte midler kan med fordel nyttes mye bedre på andre felter i organisasjonen. Skyttertinget 2005 gjorde dette vedtak: Behandling av forslaget fra Hardanger og Voss skyttarsamlag om nedlegging av sektorens virksomhet utsettes til Skyttertinget DFS/Utvalget for skifelt gis i oppdrag innen 1. oktober 2005 å utrede sektorens framtid med vurderinger av profil, aktiviteter, betydning for DFS, muligheter/konsekvenser, aktuelle tiltak og kostnader. Deretter sendes saken til høring ved ombudsmøtene i Det er mottatt 35 svar på høringen, og disse fordeler seg slik: Skifelt og skogsløp beholdes som offisielle øvelser i DFS. 19 Kun skogsløp beholdes som offisiell øvelse. 8 Kun skifelt beholdes som offisiell øvelse. 0 Hele sektoren legges ned. 8 Av samlagene som ønsker å videreføre begge disipliner, eller bare skogsløp, er det 7 som ikke ønsker å videreføre ordningen med Kongepokal innen noen av disiplinene. DFS/Utvalget for skifelt har utarbeidet en statistikk, som viser utvikling over de siste årene. Statistikken er slik: År Skifelt Skogsløp Totalt Totalt Totalt Totalt Regis- Aktivitets- Skogsl. Sum antall antall antall antall trerte konkurranse under utbet. Samlag som har avholdt saml. stevner Sum delt. i saml. stevner Sum til start i NM Delt i Kongepokalklassen Samlag som har avholdt saml. stevner Sum delt. i saml. stevner Sum starter i NM stevner i skifelt stevner i skogsl. starter i skifelt starter i skogsl. aktive skifelt/ skogsl. utøvere Antall lag Antall starter LS, delt. arr. bidrag , , , , ,- 24

25 Det frivillige Skyttervesen DFS/Utvalget for skifelt sin vurdering: Skifeltutvalget anbefaler for Skyttertinget å videreføre både skifelt og skogsløp som offisielle øvelser på alle nivå i DFS. Over halvparten av de som har besvart høringen ønsker en videreføring av begge disipliner. Utvalget ser samtidig at det er mange som ønsker å legge ned hele sektoren, eller bare videreføre skogsløp, men totalt sett er det såpass mange som ønsker å videreføre begge disipliner at disse bør bli gitt mulighet for dette. Videre vil det være nødvendig for å opprettholde et fysisk konkurransetilbud over hele landet til alle årstider å beholde begge øvelser. Kongepokalen er et trofé som flere samlag ønsker å fjerne fra sektoren. Utvalget har forståelse for at denne gjeve premien er ettertraktet for bruk i andre disipliner i DFS, og at den vil gi et prestisjeløft innen eksempelvis feltskyting. Skifeltsektoren trenger imidlertid å beholde Kongepokalen, og spesielt etter denne drøftingen, som en bekreftelse på DFS vil satse videre på disipliner som stimulerer til fysisk aktivitet. Utvalget viser for øvrig til sin utredning om skifeltsektorens framtid i rundskriv nr. 16/2005. Administrasjonens drøfting: Prinsipielt er administrasjonen av den oppfatning at Det frivillige Skyttervesen som organisasjon skal ha minst én aktivitet blant sine disipliner som stimulerer til fysisk fostring, og ettersom DFS er en skytterorganisasjon må dette være i kombinasjon med en skyteøvelse. Dette som et viktig ledd i å oppfylle vårt formål om dyktiggjøring av befolkningen for landets forsvar. Heimevernet ved GIHV har gjennom egne ledd vinteren 2006 oppfordret personell i sine innsatstyrker om å søke kontakt med lokalt skytterlag, for å delta i konkurranser i skogsløp med skyting. Dette er en invitasjon til samarbeid som DFS må støtte opp om. Administrasjonen deler skifeltutvalgets syn om at det er skogsløp med skyting som vil være øvelsen med størst potensial for oppslutning. Øvelsen er mindre ressurskrevende enn skifelt hva angår så vel krav til arrangement, som utstyrsbehov for utøvere. Samtidig kan øvelsen utøves over hele landet, mens det i regioner av landet kan gå flere år mellom hver gang det er skiføre lokalt. Samtidig skal man heller ikke glemme at det i visse deler av landet er vanlig med skiføre i mange måneder av året. Administrasjonen ønsker at det skal satses videre på skogsløp, men er derimot mer usikker på i hvilket omfang skifelt skal videreføres. I dette bildet vil det ikke være ønskelig å legge begrensninger på de lag, samlag eller landsdelskretser som har tradisjoner innen disiplinen. Her bør det fortsatt gis muligheter for et konkurransetilbud innen skifelt. Når det gjelder NM i skifelt ser administrasjonen at det er forhold som taler for både nedlegging og videreføring. Med bakgrunn i at skogsløp skal være satsingsøvelsen, og at NM skifelt de siste årene ikke har gitt den helt store oppslutningen, kan dette peke i retning av en avvikling. I tillegg har det også vært tilfeller der det har vært vanskelig å finne NM arrangør. Når det gjelder besparelser vil ikke en nedlegging av NM skifelt gi vesentlig effekt verken økonomisk eller arbeidsmessig for administrasjonen. Et annet spørsmål i dette bildet vil være hva som skjer med Kongepokalen om NM skifelt avvikles. Vil organisasjonen miste pokalen, eller vil Slottet godkjenne overføring til en annen disiplin i DFS? Slottet har allerede avslått en søknad om tildeling av Kongepokal til NM felt. Et viktig spørsmål vil her være om søknaden ble avslått grunnet at DFS med sine 2 pokaler har mange nok, eller fordi NM felt ikke vurderes berettiget til Kongepokal. Er sistnevnte årsaken vil sjansen for å miste pokalen være stor om NM skifelt legges ned. Derimot vil trolig en overføring til NM skogsløp på sikt være mer akseptabelt for Slottet. Under forutsetning av at NM skogsløp etter hvert blir en større og viktigere konkurranse enn NM skifelt, vil øvelsenes beslektskap kunne legitimere en overføring av Kongepokalen til NM skogsløp. I denne sammenheng vil det være ønskelig å opprettholde Kongepokalen i NM skifelt til skogsløp blir den klart dominerende øvelsen. 25

26 Skyttertinget Protokoll Administrasjonen ser behov for en totalgjennomgang av sektorens virksomhet. Med utgangspunkt i skifeltutvalgets høringsutredning vil det bli tatt initiativ til en dialog med skifeltutvalget for å se på praktiske tiltak for å øke oppslutningen. På samme måte må det også sees nærmere på hvilke muligheter som ligger i et tettere samarbeid med Heimevernet. Administrasjonens anbefaler Norges Skytterstyre å fremme følgende forslag for Skyttertinget 2006: Norges Skytterstyre innstiller for Skyttertinget 2006 at skifelt og skogsløp med skyting opprettholdes som offisielle øvelser på alle nivå i DFS. Norges Skytterstyre gis myndighet til, i samarbeid med skifeltutvalget og Heimevernet, å gjøre tiltak for å styrke sektorens virksomhet. Norges Skytterstyre innbyr Skyttertinget 2006 til å fatte følgende vedtak: Norges Skytterstyres flertall med representantene Kveli, Tobiassen, Undseth, Aasen og Kjøsnes stemte for følgende forslag: 1. Norgesmesterskap, Norgescup og landskamp i skifeltskyting vil ikke bli arrangert. 2. DFS vil for framtid prioritere og utvikle skogsløp med skyting som konkurranseform. 3. Kongepokal i NM skifelt søkes overført til Norgesmesterskapet i skogsløp med skyting. Norges Skytterstyres mindretall med representantene Tvinnereim og Kornbrekke Dalene stemte for administrasjonens forslag med følgende tillegg: Det kan søkes om at Kongepokalen i NM skifelt kan alternere mellom NM skifelt og NM i skogsløp med feltskyting annethvert år. Sindre Undseth orienterte om Skytterstyrets innstilling. Følgende hadde ordet i saken: Kornbrekke Dalene, Bjørke, Indreiten, Årdal, Oustad, Meland, Kveli, Tobiassen, Sotnakk, Helland, Refsethås, Amundsen, Rognli og Knudsen. Leder i skifeltutvalget, Reidar Helland, fikk tale i saken. Kornbrekke Dalene fremmet forslag på Skytterstyrets mindretalls innstilling. Vedtak: Skytterstyrets mindretalls innstilling vedtatt med 35 stemmer mot Skytterstyrets flertalls innstilling som fikk 21 stemmer. Sak 6: Handlingsplan for DFS i perioden Handlingsplan III ble i Skyttertingsvedtak i 2004 videreført i 2 år til Norges Skytterstyres drøfting: Det er Norges Skytterstyres vurdering at det nå, på grunnlag av Handlingsplan III, bør vedtas en aktivitetsplan på Skyttertinget Norges Skytterstyre har derfor i sine drøftinger besluttet selv å legge fram en aktivitetsplan, denne gang for en noe kortere periode enn hva som har vært tradisjonen tidligere. Planen er også gitt en noe mer konkret utforming og en tydelig beskrivelse av oppgaver og ansvar for å få disse gjennomført. Norges Skytterstyres innstilling: Norges Skytterstyre innbyr Skyttertinget 2006 til å vedta følgende aktivitetsplan for DFS i perioden : 26

27 Det frivillige Skyttervesen På grunnlag av Handlingsplan III vedtas følgende konkrete aktivitetsplan for perioden : I. Hvem er vi: a. en frivillig organisasjon opprettet av Stortinget. b. en folkebevegelse. c. en aktiv støttespiller for det norske forsvaret, spesielt Heimevernet. d. en masseidrettsbevegelse, men med plass for toppidrettsutøvere. e. en utdanningsinstitusjon. 1. for norsk ungdom. 2. for Forsvaret. 3. for landets storviltjegere. f. en organisasjon basert på fair play og høye etiske mål. II. Hvilke aktiviteter skal vi drive med: a. Bane- og feltskyting med grovkalibret våpen. b. 15-m innendørsskyting med finkaliber. c. skogsløp med skyting, skifeltskyting. III. Mål for perioden: a. opprettholde samme nivå på antall 30-skudd skyttere som i b. øke antall klasseførte skyttere med minst 2%. c. øke antall rekrutt- og juniorskyttere med minst 8%. d påmeldte skyttere til LS i Steinkjer 2007, og 5000 påmeldte til LS i Førde Føringer for å oppnå resultat følger av Handlingsplan III og Håndbok for skytterlag. IV. Prioriterte oppgaver i perioden: a. Baner/anlegg 1. bygge nye anlegg der anlegg mangler eller må flytte. 2. alle baner skal ved periodens utløp tilfredsstille alle sikkerhetskrav. 3. vedlikehold av elektroniske baner. Ansvarlig: Skytterkontoret, Skytterstyret, samlagenes skytebane-kontakter og de enkelte skytterlag. b. Samarbeid med Forsvaret 1. fullføre forhandlingene om ny avtale med Forsvaret etter forbedre eksisterende avtale med HV. 3. førstegangstjenesten for aktive skyttere på Værnes skal i perioden ha blitt en suksess både for DFS og HV. 4. etablering av kontakt mellom hvert enkelt skytterlag og lokal HV-ledelse for klargjøring av samarbeidsprosjekter. Ansvarlig: Skytterkontoret, Skytterstyret, det enkelte skytterlag med bistand fra samlaget. c. Kontakt med politiske myndigheter 27

28 Skyttertinget Protokoll 1. det skal i perioden holdes minst ett møte med sentrale politikere, myndigheter, med fylkeskommunal og kommunal ledelse. Ansvarlig: Skytterstyret (sentral politisk ledelse). Samlagene (fylkeskommunalt). Skytterlagene (kommunene). d. Organisasjonsspørsmål 1. det skal i perioden igangsettes en prosess for avklaring om eventuelt endring i Skyttertingets sammensetning. 2. forslag til regelendring skal fremmes for bedre avklaring av funksjonsfordelingen mellom Skytterting/Skytterstyre/Administrasjon. Ansvarlig: Skytterkontoret, Skytterstyret. e. Utdanning 1. DFS sin utdanning skal i perioden opprettholdes i samme omfang og kvalitet som i de siste år. Ansvarlig: Skytterkontoret, Skytterstyret. f. Skogsløp med skyting 1. det skal i perioden vurderes og eventuelt fremmes forslag til fremtidig konkurranseprogram i øvelsen Skogsløp med skyting. Ansvarlig: Skytterkontoret, Skytterstyret, Skifeltutvalget. g. Ammunisjon, våpen, deler etc. 1. det skal i perioden avklares spørsmålet om bruk av kal det skal i perioden prøves alle åpne veier for å få omsatt ammunisjon med god nok kvalitet til så billig pris som mulig. 3. det skal i perioden opparbeides nødvendig lager av våpen, og deler til dette, slik at skytterne alltid oppnår straks leveranse. Ansvarlig: Skytterkontoret, Skytterstyret. h. Elektronikk i feltskytingen på Landsskytterstevnet 1. i samarbeid med Forsvaret skal det i perioden arbeides med utvikling av elektronisk målmateriell for feltskyting. Ansvarlig: Skytterkontoret, Skytterstyret. V. Ressursstyring a. Opprettholde og videreutvikle støtte til organisasjonsledd som bidrar til aktivitetsøkning og måloppnåelse. Ref pkt III. Ansvarlig: Skytterstyret. 28

29 Det frivillige Skyttervesen Kveli redegjorde for Norges Skytterstyres innstilling. Følgende hadde ordet i saken: Kvarsnes, Sotnakk og Holm. Sotnakk kom med følgende endringsforslag i punkt 4 d, Nytt punkt 4d, Markedsføring og profilering Alle ledd og organisasjon skal ha markedsføring og profilering av organisasjonen som en aktiv del av den daglige drift av organisasjonen. Ansvar: Alle ledd i organisasjon Som konsekvens av nytt punkt 4d, forskyves punktene 4d til 4h i Skytterstyrets innstilling til 4e - 4i. Vedtak: Handlingsplan vedtatt enstemmig med tillegg av Sotnakk sitt forslag. Sak 7: Lovendringer i forbindelse med valg av President i DFS Skyttertinget 2005 gjorde følgende vedtak: Det gjøres prinsippvedtak om at valg av formann til Norges Skytterstyre skal gjøres på fritt grunnlag som tillegg til de fem valgte landsdelsrepresentanter. Nødvendige lovendringer blir å vedta på Skyttertinget Administrasjonen anbefaler Norges Skytterstyre å fremme følgende forslag for vedtak på Skyttertinget 2006: Grunnreglenes paragraf 1 8 gis følgende ordlyd: Norges Skytterstyre består av 8 medlemmer, hvorav 6 velges av Skyttertinget. 1 er lederen i Det frivillige Skyttervesens ungdomsutvalg og 1 blir oppnevnt av Forsvarsdepartementet. Paragraf 5 1 endres til følgende ordlyd: Norges Skytterstyre består av 8 medlemmer. Skyttertinget velger 1 president samt 1 medlem med personlig varamedlem fra hver av de 5 landsdeler Nord-Norge, Midt- Norge, Vestlandet, Sørlandet og Østlandet. Ett av medlemmene fra de fem landsdeler velges som visepresident. Lederen i Det frivillige Skyttervesens ungdomsutvalg er medlem av styret. 1 medlem med varamedlem oppnevnes av Forsvarsdepartementet Øvrige nødvendige endringer som følge av vedtaket blir gjort i Skytterboka 2007/2008. Norges Skytterstyre innbyr Skyttertinget 2006 til å fatte følgende vedtak: Administrasjonens forslag vedtas. Vedtak: Norges Skytterstyres innstilling enstemmig vedtatt. 29

30 Skyttertinget Protokoll Sak 8: Konkurranseprogrammene i baneskyting for alle klasser Høsten 2004 tok Norges Skytterstyre initiativ til en gjennomgang av skyteprogrammene i baneskyting for alle klasser. Det ble ikke gitt noen føringer, men derimot understreket at initiativet først og fremst var begrunnet med at mange forhold vedrørende vår virksomhet, herunder skyteprogrammene, bør settes på dagsorden med jevne mellomrom for at DFS skal være en levende og dynamisk organisasjon. I styremøte i desember 2004 vedtok Norges Skytterstyre i sak 82/2004 å sende saken til Rådgivende utvalg for utredning. Rådgivende utvalg leverte sin innstilling i saken 10 okt Innspill fra samlag om ovennevnte tema har i perioden blitt oversendt Rådgivende utvalg fortløpende. Administrasjonens drøfting: I mange av de diskusjoner som representanter fra Administrasjonen har deltatt i, hva gjelder våre konkurranseprogrammer, har det ofte vært erfaringen at DFS identitet og grunnleggende formål ikke har vært tydelig nok som utgangspunkt for vurderingene. En analyse av oppdraget (formålsparagrafen) gitt av Stortinget er grunnleggende nødvendig i slike vurderinger. Dette mangler ofte. Skyteprogram for senior Hva er praktisk skyteferdighet med tanke på landets forsvar? Stående skyting, med god tid pr skudd, er neppe en ettertraktet praktisk ferdighet med tanke på landets forsvar. Stående skyting bør derfor ikke gis en sterkere posisjon enn den allerede har. Derimot vil presisjon i liggende og til dels knestående skyting særlig med hastighetskrav være langt mer aktuell ferdighet. Raske endringer av skytestillinger/målskifte og observasjon av endringer i ytre forhold vil være gode bidrag til det samme. Ammunisjon som nyttes bør være av tilsvarende karakter som den Forsvaret nytter i soldatens personlige våpen og/eller skarpskyttervåpen slik at rekyl og smell blir en naturlig del av skytingen. Eksisterende program i bane- og feltskyting synes å reflektere kravene ganske godt. Kanskje kan det sies at det betinger at skytteren deltar både i bane- og feltskyting. Nettopp det har DFS lagt til rette for ved at bane- og feltsesong i hovedsak er atskilt i tid. Vi stiller også krav til ferdighet i begge øvelser for de som kan tas ut til Nordisk mesterskap. I vurderingene av endringer i programmene, bl.a. finaler, har man lett for å tenke vanskeligere program ved hjelp av vanskeligere skytestilling eller høyere krav til presisjon. Med tanke på den grunnleggende praktiske ferdighet burde det være mer nærliggende å øke krav til hastighet i kombinasjon med god presisjon. Det er tenkelig og forventet at de beste skytterne vil anbefale vanskeligere program og eventuelt også høyere presisjonskrav. Den store bredden av alminnelig gode skyttere nok vil nok imidlertid foretrekke et program som ikke krever store mengder trening for å kunne beherske. Det er overveiende sannsynlig at den beste vinner uansett, men outsidergruppen må beholdes størst mulig. De som i hovedsak ønsker å skyte liggende og knestående, og som synes stående skyting er for krevende og til dels plagsom, bør gis bedre tilbud enn i dag. Dette har Rådgivende utvalg også påpekt. Når formålsparagrafen uttrykker det norske folk er det en selvfølge å trekke den slutning at det er maktpåliggende for DFS at flest mulig deltar/blir gitt muligheten til å delta i vår aktivitet. DFS er en breddeorganisasjon. Det må derfor være det store flertall av rimelig gode skyttere, ikke nødvendigvis de beste, som blir hørt når programmene for skytingene skal diskuteres og vurderes. Den alminnelig gode skytter vil normalt ønske et program som kan beherskes uten å måtte gjennomføre store treningsmengder. 30

31 Det frivillige Skyttervesen Dette betyr at programmene må være bygd opp slik at det er kurant å oppnå resultater som er i nærheten av de beste og at den som ønsker å være blant de beste fortsatt kan ha et normalt arbeids- og familieliv. Forvanskning av program/finaler vil redusere denne muligheten og virke negativt inn på interessen og derved bredden. Administrasjonen finner derfor ikke å kunne tilrå en vanskeligere finale i mesterskapsprogrammet. Samtidig er det nødvendig å passe på at programmene oppleves interessante, spennende og passe utfordrende for alle, ikke minst for de yngste. Til en viss grad også for media. Det er en del erfaringer med at omskytinger fortsatt sinker gjennomføringen av mesterskapene. Her er det flere tanker om rasjonalisering. Det alternativ som synes å være mest nærliggende og praktisk er å benytte rangering på mesterskapsomgangen, hvor rangeringen trer inn ved første finalegjennomføring. Metode for rangering besluttes i annen sammenheng. De innlegg som refereres i Rådgivende utvalgs innstilling har store sprik i forslag og meninger. En undersøkelse i N-Norge sier i sin konklusjon at det synes vanskelig å få skytter-norge til å samles om endringer. I sin konklusjon vedrørende seniorklassene er Rådgivende utvalg innom ideen og innspill om å gjøre programmet for klasse 1 enklere. Dette kan synes som en logisk ide, særlig dersom man gjør programmet for klasse 2 enklere. Man sikrer dermed både en enkel oppstart for voksne nybegynnere og en mykere overgang til høyere klasser dersom man går via klasse 2, med et enklere program enn i dag. Konklusjon senior: Dagens mesterskapsprogram beholdes. Rangering på mesterskapsomgang vurderes videre. Det bør gis et utvidet tilbud i konkurranseprogrammet for de som ikke ønsker stående skyting. Programmet for klasse 1 endres til kun liggende skyting. Rekrutteringsklassene Skal vi forbli en breddeorganisasjon på sikt må rekrutteringen sikres (les: sikre at flest mulig av de unge fortsetter over i seniorklassene). I DFS har vi over tid, med jevne mellomrom, hatt seriøse analyser og diskusjoner vedrørende frafall ved overgang fra R/J til senior. Noen hevder at det må gjøres grep med programmene for de eksisterende rekrutteringsklassene i den tro at dersom overgangen gjøres mykere, med et litt forvansket program i disse klassene, før opprykk til senior, vil interessen lettere beholdes. Rådgivende utvalg synes å støtte denne vurdering. For noen av de som har vært med lenge kan nok dette være riktig. Spørreundersøkelser ved LS (sist gang ved LS 02) har imidlertid vist at flertallet av deltakerne i R/J-klassene ønsket å beholde programmene i bane og felt uendret. Dette viser også undersøkelsen i Nord-Norge. De som har vært med en kortere tid, og som må regnes som nybegynnere ved års alder, vil trolig være av samme mening. Ut fra dette synes vanskeligere program heller å kunne bidra til frafall enn å være løsningen på reduksjon av frafall. Rådgivende utvalg har også pekt på denne mulige effekt, men foreslår likevel en endring i tråd med en del forslag om dette. Etter administrasjonens vurdering må det helt andre grep enn programendringer til i eksisterende R/J-klasser for å beholde interesse og sikre fortsettelse av aktiviteten over i seniorklassene. Opprettelse av en klasse Eldre Junior (EJ) på neste aldersnivå (18, eller år), med vanlig mesterskapsprogram som for senior, er foreslått av et samlag for å gi denne aldersgruppen en mykere overgang til seniorklassene samt et bedre grunnlag for fordeling i klassestrukturen ved videre opprykk. Frivillig opprykk til seniorklasse kan likevel beholdes for de som vil ha større utfordringer. Dette forslag er ikke kommentert av Rådgivende utvalg. Administrasjonen synes imidlertid at dette er et spennende og konstruktivt forslag. Dersom dette velges står vurderingen mellom skyting på 100 eller 200/300 m. 31

32 Skyttertinget Protokoll Skyting på 100 m for denne klassen vil tydeligst markere at denne klassen fortsatt tilhører Ungdomssektoren i DFS, og bli tatt vare på deretter. Økonomisk er det en fordel å være her fordi R-amm kan nyttes. Endog cal.22 kan nyttes ved trening og mindre konkurranser. Overgangen til stående skyting vil bli mykere enn ved 200/300 m. Det kan forutsettes at feltskyting for denne klassen skal være grovfelt for å sikre kontakt med seniorene. Det er kan hende tilstrekkelig tilvenning med ett år idet mange etter hvert synes det er nok med ett år til på 100m? Koordinering av skytetider med de andre klassene blir en utfordring. Skyting på 200/300m vil gi den beste kontakten med seniordelen av skytterlaget. Grunnlaget for videre opprykk vil være korrekt fordi samme program nyttes. Skyttere i EJ vil kunne være med i kampen om mesterskapstitlene. De økonomiske utfordringer vil bli like problematiske som før og overgangen til stående skyting som i dag, to ting som sammen muligens representerer problemet med frafall i dag. Det kan imidlertid være lettere å få med noen tillitsvalgte/foreldre over til 200 m, noe som kan gi en positiv effekt for rekruttering til tillitsmannsapparatet. Program og skytetider vil gi et riktig bilde av ferdighet og derved en riktig fordeling videre i klassene. Dersom man fokuserer på breddetanken først og fremst, og ivaretakelse av de middels gode juniorer, samt de økonomiske aspekter, synes det best å velge 100 m for EJ. For de som allerede på dette aldersnivå ønsker større utfordring kan det gis åpning for valg av klasse på 200/300 m. Konklusjon ungdomsklassene: Dagens klasse junior benevnes Yngre Junior (YJ). Det opprettes klasse EJ (18 år) som skyter DFS mesterskapsprogram på 100m. Eget mesterskap for klassen. Program for de øvrige (17 år og yngre) endres ikke. Det bør gjøres egen utredning på skytetider for seriene på 100m med målsetting å øke tempoet noe og å gjøre kommando på standplassen enklere. Skytterne som fyller 18 år i konkurranseåret kan velge EJ eller opprykk til seniorklasser etter dagens ordning. Alternativ løsning: EJ skyter på 200/300m. Alle fra YJ må skyte her ett år før de fordeles til øvrige klasser. Klassen er likestilt med de øvrige klasser i kampen om mesterskapstitler for senior. I begge alternativer kan det vurderes om klassen kan ha to årskull(18-19 år). Veteranklassene på 100m Momentene vedrørende praktisk ferdighet er ikke lenger av samme betydning som i avsnittene foran. Veteranene må imidlertid tas vare på både fordi de fortjener det etter lang innsats for virksomheten og at de er en viktig del av miljøet i skytterlaget. Etter administrasjonens vurdering bør de av sistnevnte grunn være på 100m, sammen med de unge. Det registreres dog at det er interesse blant V65 skyttere for å skyte på 200/300m. Det er godt mulig at utviklingen er slik at det er mer naturlig å være på 200/300 m for denne aldersgruppen. En eventuell flytting av V65 vil imidlertid utarme veteranmiljøet på 100m og nok være et negativt moment for den eldste veteranklassen som da blir alene på 100m. Dersom det etableres en klasse EJ på 100 m blir det også en naturlig utlufting for å gi plass på 100 m. Det er i Rådgivende utvalgs innstilling framkommet argumenter for å endre programmet for klassen, og legge inn knestående skyting. Det faktum at det nok er en god del i alderen som har problemer med knestående burde tale mot dette. En slik endring vil utelukke noen. Det kan ikke sies om vedtak om å beholde programmet. Synskapasiteten taler også for å være på 100m. Dersom EJ etableres på 200/300 m bortfaller deler av argumentasjonen med å flytte V65, men tiltaket kan likevel gjennomføres. Konklusjon veteranklassene: Ingen endring. Skytetider på seriene endres i samsvar med endringer for de øvrige klasser på 100m. 32

33 Det frivillige Skyttervesen Bruk av desimaler, rangering av mesterskapsomgangen Elektroniske skiver har brakt spørsmålet om rangering ved hjelp av desimaler på banen. Den som er opptatt av å unngå omskytinger og en effektiv konkurranseavvikling vil lett kunne trekke den slutning at dette er en effektiv løsning. Det er det utvilsomt også, men kun det. Etter administrasjonens vurdering skapes imidlertid flere problemstillinger enn løsninger ved desimalbruk. Ved siden av at det må etableres to regelverk, ett for elektronikk og ett for pappskiver framstår følgende problemstillinger. Ytterligere press mot kvalitet på våpen og ammunisjon blir kostnadsdrivende og tjener ikke breddetankegangen. Dagens ammunisjonstyper holder på ingen måte verdien 10,9, muligens 10,7. Det betyr at man overlater veldig mye til tilfeldighetene dersom man vil la desimalene avgjøre et mesterskap. Vi fokuserer for tiden på vedlikehold av elektroniske skiver med bakgrunn i å sikre at anvisningen er korrekt. Tester viser at det nok forekommer visse avvik, men ikke større enn at de er til å leve med. Godkjenningskriteriene for elektroniske skiver inneholder derfor også aksept på toleranser i kravet til nøyaktighet, vel vitende om at det nok ikke er mulig å ha null toleranse. Dersom mesterskap skal kunne avgjøres ved desimaler vil litt feil på mange skudd kunne avgjøre et mesterskap. Ved desimalbruk vil på en måte mange skudd være tangeringsskudd hvilket i normale tilfeller bare et fåtall er, kanskje ingen. Dersom en arrangør av et mesterskap har god styring på finaleavviklingene vil en omskyting om en tittel for mange være et spennende innslag i mesterskapet. I feltskyting utnytter arrangøren normalt den mulighet som ligger i regelverket om at arrangøren bestemmer program for en eventuell omskyting. Av rent praktiske grunner velger heldigvis arrangører normalt å legge ytterligere vekt på hurtighet, noe som må sies å være godt i tråd med tanken om praktisk ferdighet. Kunne vi ha samme mulighet i baneskyting? Med skiftende arrangører rundt om er erfaringene, særlig i baneskyting, at ikke alle mestrer en godt styrt finaleavvikling. I en slik situasjon vil redusert mulighet for omskyting være positivt. Det legges fram egen sak for Skyttertinget om endring av rangeringsreglene for å redusere mulighetene for omskyting i mesterskap. DFSU har i sitt møte 6.mars 2006 drøftet tema og støtter i sin konklusjon administrasjonens vurdering hva gjelder tiltak i ungdomsklassene. Administrasjonen anbefaler Norges Skytterstyre å fremme følgende forslag for vedtak på Skyttertinget 2006: Program for baneskyting i DFS: 100m: Klasse Aspirant: Ingen endringer. Det vises for øvrig til egen Tingsak vedrørende regelverket for klassen Klasse R: Ingen endring Klasse ER: Ingen endring Klasse J: Klassen benevnes: Klasse YJ, ellers ingen endring Klasse EJ: Ny klasse for de som fyller 18 år i konkurranseåret. Skyter seniorenes mesterskapsprogram på 100m. Klasse V65: Ingen endring Klasse V73: Ingen endring Opprykksregler fra Eldre Junior til 200/300 meter bestemmes av Norges Skytterstyre. Norges Skytterstyre gis fullmakt til å justere skytetider i den hensikt å øke hastigheten på seriene noe, samt å gjøre skyteledelsen enklere. 33

34 Skyttertinget Protokoll 200/300m: Klasse 1: Programmet endres til kun liggende skyting. På åpne stevner kan det skytes mesterskapsomgang. Det skytes ikke egen finaleskyting i de offisielle mesterskapene. Klasse 1 har samme dopingregler som klasse V55. Klasse 2: Programmet endres til samme program som V55 på åpne stevner. Det skytes ikke egen finaleskyting i de offisielle mesterskapene. Klasse 2 har samme dopingregler som klasse V55. Klasse 3: Ingen endring Klasse 4: Ingen endring Klasse 5: Ingen endring Klasse V55: Ingen endring Norges Skytterstyre gis fullmakt til å fastsette opp- og nedrykksregler for klassene. Norges Skytterstyre innbyr Skyttertinget 2006 til å fatte følgende vedtak: 100 meter: Klasse aspirant: Administrasjonens forslag vedtas. Klasse rekrutt: Skytterstyrets flertall med representantene Tvinnereim, Undseth, Kornbrekke Dalene og Aasen innstiller på at administrasjonens forslag vedtas. Skytterstyrets mindretall med representantene Kveli og Tobiassen foreslo endring (forslag nedenfor). Klasse eldre rekrutt: Skytterstyrets flertall med representantene Tvinnereim, Undseth, Kornbrekke Dalene og Aasen innstiller på at administrasjonens forslag vedtas. Skytterstyrets mindretall med representantene Kveli og Tobiassen foreslo endring (forslag nedenfor). Klasse junior: Skytterstyrets flertall med representantene Tvinnereim, Undseth, Kornbrekke Dalene og Aasen innstiller på at administrasjonens forslag vedtas. Skytterstyrets mindretall med representantene Kveli og Tobiassen foreslo endring (forslag nedenfor). Klasse eldre junior: Skytterstyrets flertall med representantene Tvinnereim, Undseth, Kornbrekke Dalene og Aasen innstiller på at administrasjonens forslag vedtas. Skytterstyrets mindretall med representantene Kveli og Tobiassen foreslo endring (forslag nedenfor). Kveli og Tobiassen fremmet forslag om følgende inndeling av rekrutt/juniorklassene: Rekrutt: Klassen omfatter skyttere som fyller 12, 13 eller 14 år i kalenderåret. Program med kun liggende skyting. Yngre junior: Klassen omfatter skyttere som fyller 15 eller 16 år i kalenderåret. Program med liggende og en 5- skuddsserie kne. Eldre junior: Klassen omfatter skyttere som fyller 17 eller 18 år i kalenderåret. Skyter seniorenes mesterskapsprogram. Klasse V65: Skytterstyrets flertall med representantene Kveli, Tobiassen, Undseth, Tvinnereim og Aasen innstiller på at klasse V65 flyttes til 200/300 meter med nåværende program. Kornbrekke Dalene innstiller på at administrasjonens forslag vedtas. 34

35 Det frivillige Skyttervesen Klasse V73: Administrasjonens forslag vedtas. Opprykksregler fra Eldre Junior til 200/300 meter bestemmes av Norges Skytterstyre. Norges Skytterstyre gis fullmakt til å justere skytetider i den hensikt å øke hastigheten på seriene noe samt å gjøre skyteledelsen enklere. 200/300 meter: Klasse 1: Administrasjonens forslag vedtas. Klasse 2: Administrasjonens forslag vedtas. Klasse 3: Administrasjonens forslag vedtas. Klasse 4: Administrasjonens forslag vedtas Klasse 5: Administrasjonens forslag vedtas Klasse V55: Administrasjonens forslag vedtas. Norges Skytterstyre gis fullmakt til å fastsette opp- og nedrykksregler for klassene. Olav Aasen redegjorde for Norges Skytterstyres innstilling. Følgende hadde ordet i saken: Tobiassen, Indreiten, Skarpodde, Kveli, Vorland, Andersen, Meland, Vorland, Gården, Granheim, Sotnakk, Undseth, Rognli, Kornbrekke Dalene, Oustad, Matberg, Dynna, Myrset Vedtak: Rekrutteringsklassene: Tobiassen fremmet forslag på Skytterstyrets mindretalls innstilling. Vorland fremmet forslag om at program og klasseinndeling beholdes som i dag. Rognli fremmet forslag om utsettelse. Forslaget falt med 22 mot 34 stemmer. Vedtak for rekrutteringsklassene: Vorland sitt forslag om at program og klasseinndeling beholdes som i dag ble vedtatt med 32 mot 24 stemmer. Forslaget fra Skytterstyret om de blir gitt fullmakt til å justere skytetider i den hensikt å øke hastigheten på seriene noe, samt å gjøre skyteledelsen enklere ble enstemmig vedtatt. Veteranklassene: Kornbrekke Dalene fremmet forslag om Skytterstyrets mindretalls innstilling om at V65-klassen beholdes på 100 meter. Vedtak for veteranklassene: Skytterstyres mindretalls innstilling vedtatt med 53 mot 3 stemmer. 35

36 Skyttertinget Protokoll Seniorklassene: Vedtak for seniorklassene: Klasse 1 og 2: Skytterstyrets innstilling vedtatt med 52 stemmer, mot 4 stemmer. Klasse 3, 4, 5 og V55: Skytterstyrets innstilling enstemmig vedtatt. Norges Skytterstyre gis fullmakt til å fastsette opp- og nedrykksregler for klassene. Enstemmig vedtatt. Sak 9: Forslag om regelendringer i klasse aspirant Det er fremmet to forslag til regelendring for klasse Aspirant. Hardanger og Voss skyttarsamlag har fremmet et forslag som gjelder godkjenning av skytterjakke som påkledning i aspirantklassen. Opland har fremmet forslag om godkjenning av anlegg i DFS konkurranser for aspirantklassen. Disse forslagene er behandlet som en sak da forslagene påvirker hverandre og begge dreier seg om en endring i regelverket for klasse Aspirant. Forslag og drøfting fra samlagene: Forslag til Skyttertinget 2006, fra Hardanger og Voss skyttarsamlag, fremmet av Strandebarm skyttarlag: Forslag om endring av Skytterbokas pkt , slik at klasse Aspirant kan benytte skytterjakke. Begrunnelse: Vi vil begrunne forslaget med at vi har mange skyttere på 15 meterbanen vår, og at de absolutt vil bruke jakke når de skyter, og slik har vi inntrykk av at det også er i andre lag. Kostnaden er heller ikke så avskrekkende, da en får jakker til ca 1000 kroner. Ombudsmøtet i Hardanger og Voss har drøftet denne saken inngående, og gav sin tilslutning, enstemmig. Forslag til Skyttertinget 2006, fra Opland skyttersamlag: Endring av skytterboka Rekrutteringsklassene Klasse Aspirant Da det i sin tid ble opprettet nye rekrutteringsklasser var blant annet holdningen i idretts-norge at det skulle være en klar grense for hva som var barneidrett, og med det en aldersgrense for organisert idrett. Den gangen var det 10 år som ble brukt som grense. Den samme linjen la skyttertinget seg på da klasse Aspirant ble opprettet. Mens det ble satt en grense på 12 år for å skyte i klasse rekrutt. I mange år før dette vedtaket ble gjort hadde vi i Opland, og i en del andre samlag også, operert med en egen anleggsklasse i konkurranser innad i samlaget. Dette bidro til en stor oppblomstring i aktivitetsnivået og rekrutteringen i samlaget. Etter at de nye reglene ble vedtatt har vi fulgt de, men vi ser at mange ting har forandret seg i løpet av disse årene. Blant annet har det i Norges idrettsforbund, som tross alt på grunn av sin størrelse setter mye av dagsordenen for normer for barneidretten, blitt omdefinert grensen for barn og konkurranser. Noe disse utdragene fra Norges idrettforbunds hjemmesider viser: Referansegruppen med representanter fra særforbund, idrettskretser, idrettsstyret og NIH konkluderte med å anbefale organi- 36

37 Det frivillige Skyttervesen sert idrettstilbud til barn under 10 år, men gruppen ønsket å gi noen retningslinjer for virksomheten. Hovedgrunnen for dette valget var tosidig. Først og fremst at idrettsleken stod svakere i barnekulturen og at barns institusjonaliserte verden ikke tok dette så alvorlig. jfr. tid til fysisk aktivitet i skoler, barnehager og SFO. Trening i idrettslaget/idrettsskolen ville kunne være en viktig inspirasjonskilde til mer egenorganisert fysisk aktivitet i andre miljøer. Det andre forholdet var ønsket om å bidra til å skape gode og trygge oppvekstvilkår i nærmiljøet. Gjennom deltakelse i idrettslaget dannes identitet og det skapes tilhørighet mellom barn, mellom voksne og mellom barn og voksne. I en tid hvor barn institusjonaliseres og i større grad overlates til oppvekstpersonell ville idrettslagets virksomhet kunne danne en viktig motvekt til dette. Dette er en tid hvor foreldrene i stor grad slutter opp om aktiviteten og det dannes grunnlag for gode nettverk og miljøer for både barn og voksne. Det var også enighet om at idrettstilbudet til barn under 8 år skal dette være et felles tilbud innen idrettslaget, lokalmiljøet. For å få dette til ble det satt en nedre aldersgrense på konkurranser utenom egen gruppe. Det var også enighet om å anbefale idrettslag som gir tilbud om trening for barn under 6 år så skal dette være sammen med voksne. NIF valgte gjennom 90 tallet å regulere konkurransevirksomheten fordi denne danner basis for mange lokale valg. For å få dette gjennomført ble alle idrettskretser pålagt å utarbeide fellesidrettslige tiltaksplaner i barneidrett på tvers av alle særidretter. Dette ble gjennomført i alle kretser og implementeringen av de ulike planene ble iverksett. Målet var å få til felles signaler fra kretsnivå ned til klubbnivå. Idrettsforbundets holdning i dag er at idretten skal kunne organisere barn i trening, men at vi må ha en nedre aldersgrense for konkurransetilbud utenom egen treningsgruppe. «For barn t.o.m. det året de fyller 7 år bør det ikke arrangeres konkurranser utover det som er naturlig innen gruppen/aktiviteten/treningen» Denne teksten står i dag i bestemmelsene. Opland skyttersamlag har i større og større grad de senere årene fått tilbakemeldinger fra lagene på at de har stor aktivitet i lagene av nybegynnere som da starter med anlegg. Disse skytterne har som alle andre i skytterlaget et ønske om å kunne delta på noen konkurranser. De blir gjerne med i laget noen år, men det har vært vanskelig å kunne få de med videre. Da det faktiske forholdet er at aspirant klassen ikke skal delta på stevner over samlagsnivå, de skal ikke rangeres og de skal premiers med lik premie, mener vi at det bør åpnes for at det kan brukes anlegg i klasse Aspirant. Vi ser ikke noen som helst betenkeligheter i dette, og mener dette bør kunne skape økt aktivitet. Noen vil sikkert synes det er merkelig å ha en klasse der det er valgfritt å skyte med eller uten anlegg. Dette vil etter vår mening ikke ha noen praktisk betydning da dette hele tiden har vært ment som en klasse til rekruttering der det ikke skal være fokus på plassering eller bestemann. Som tidligere nevnt skal det ikke rangeres innen klassen, og alle skal ha samme premie. En eventuell frykt for at skytterne skal bli i denne klassen etter de har blitt for gode tror vi ikke er relevante, da det vil ligge en betydelig gulrot i det at de uansett ikke kan delta utenfor samlaget og ikke LS uten å skifte klasse. Uansett tror vi en slik regelendring vil øke aktiviteten i samlagene, og de aller ferskeste som var mest iverige kunne få en mulighet til å delta i noen konkurranser. Det aller viktigste for oss er at vi må omfavne muligheten til aktivitet, ikke legge unødvendige hindringer for det. Forslag til endring: De siste to linjene i teksten fra skytterboka strykes, og erstattes med Det er valgfritt å skyte med eller uten anlegg/støtte Skytterboka i dag: Skyteprogram: Klassen skyter 25 skudd, 3x5 skudd liggende (15-skudd) og 2x5 skudd liggende (10-skudd) ved innendørs- og banesky- 37

38 Skyttertinget Protokoll ting. I feltskyting skyter klassen 30 skudd liggende (5x6 skudd). Skytetid som for rekruttklassen. (Det skytes ikke finaleprogram i denne klassen). Det er ikke tillatt å benytte anlegg i konkurranser. Anlegg er kun et treningsverktøy som kan benyttes ved trening eller interne stevner i lagets regi. Etter endring: Skyteprogram: Klassen skyter 25 skudd, 3x5 skudd liggende (15-skudd) og 2x5 skudd liggende (10-skudd) ved innendørs- og baneskyting. I feltskyting skyter klassen 30 skudd liggende (5x6 skudd). Skytetid som for rekruttklassen. (Det skytes ikke finaleprogram i denne klassen). Det er valgfritt å skyte med eller uten anlegg/støtte Administrasjonens drøfting Et av kjerneordene i klasse Aspirant er opplæring. Bakgrunn for siste vedtaket gjort av DFSU rundt regelverket i klasse Aspirant, var nettopp hensynet til opplæring. Klasse Aspirant er en nybegynnerklasse der skytterne skal få en grunnleggende opplæring i sikkerhet og generell skyteteknikk. De fleste, om ikke alle, benytter anlegg i opplæringsfasen. En læringssituasjon krever energi fra utøveren, og konsentrasjonen tar mye av denne energien. Det vil si at desto flere faktorer vi har å forholde oss til, jo mindre ressurser har vi til de enkelte arbeidsoppgavene. Rent skyteteknisk består skyting av en koordinering av hensiktsmessige bevegelser og rutiner. En erfaren skytter har automatisert de fleste av disse oppgavene, men en nybegynner må tenke på hver enkelt oppgave. Ved å benytte anlegg kan nybegynneren bedre konsentrere seg om det grunnleggende når det gjelder stilling, siktebilde, justering av siktemidler, pust og avtrekk. Nybegynneren skal på samme tid forholde seg til standplasslederen og sikkerhetsbestemmelsene. Med bakgrunn i dette er det helt klare fordeler med å benytte anlegg i en opplæringsfase, og om utøveren ønsker å skyte konkurranse. Gjennom regelverket slik det står i dag har vi satt begrensninger for bruk av anlegg i konkurransesituasjoner. Bakgrunn for dette er undersøkelser i forbindelse med barneidrett, og et signal fra organisasjonen om at skyttere med tanke på alder, modenhet og sikkerhet, skal kunne håndtere våpenet uten hjelp av anlegg. Skyting skiller seg fra annen idrett i og med at vi håndterer våpen. Sikkerhet blir dermed et absolutt krav til våre utøvere. Bruk av anlegg ville ikke i dette tilfellet være i strid med kravet til sikkerhet, men heller sikre at skytteren ligger stødig og kan konsentrere seg om det vesentlige. Når aspirantene er modne for å benytte reim har vi lagt til rette for at de kan benytte ei vanlig jakke med opphengskrok, albuebeskyttere og annet tilfeldig utstyr, og forventer at skytterne skal innta en korrekt skytestilling. Å gå fra anlegg til å benytte reim kan være frustrerende i de tilfeller reim og jakker ikke gir særlig støtte og stabilitet. Sammen med løse albuebeskyttere og vonde armer, gir ikke dette særlig gode rammebetingelser for god læring. Her ville det klart vært en fordel om aspirantene kunne benytte en skytterjakke som gav støtte og stabilitet. Administrasjonen mener for mange skytterlag setter et for høyt ambisjonsnivå for denne klassen. I ungdomsarbeid har vi flere kjerneord som; oppfølging, tilhørighet, samhold og miljø. I den sammenheng spiller utstyr og poeng liten rolle. Administrasjonen vil også rette kritikk til de samlag og lag som ikke overholder regelverket. Er det uenighet rundt regelverket er det viktig at dette kommet opp som forslag til endring. Ved inkonsekvent bruk av regelverket er det ofte den unge skytteren som blir skadelidende. Drøftinger i DFSU DFSU har i sitt møte 6. mars drøftet forslagene og administrasjonens kommentar, og støtter forslaget fra Opland skyttersamlag og Administrasjonens forslag til vedtak. DFSU støtter ikke innføring av skytejakke. Eksemplet med at slik jakke koster 1000 kr er for lettvint. Mange jakker koster vesentlig mer og dette er den realitet vi må forholde oss til. Behov for jakke 38

39 Det frivillige Skyttervesen reduseres vesentlig med eventuell innføring av bruk av støtte. Administrasjonen anbefaler Norges Skytterstyre å fremme følgende forslag for vedtak på Skyttertinget 2006: Rekrutteringsklassene Klasse Aspirant Det gjøres følgende endringer i reglementet for aspirantklassen: De siste to linjene i teksten fra skytterboka strykes, og erstattes med Det er valgfritt å skyte med eller uten anlegg/støtte Regelverkets punkt om skyteprogram får derved følgende ordlyd: Skyteprogram: Klassen skyter 25 skudd, 3x5 skudd liggende (15-skudd) og 2x5 skudd liggende (10-skudd) ved innendørs- og baneskyting. I feltskyting skyter klassen 30 skudd liggende (5x6 skudd). Skytetid som for rekruttklassen. Det skytes ikke finaleprogram i denne klassen. Det er valgfritt å skyte med eller uten anlegg/støtte i konkurranse. I feltskyting anbefales anlegg som gir grep og støtte ved glatt/ujevnt underlag. Bekledning: Dagens regelverk i skytterbokas punkt opprettholdes. Norges Skytterstyre innbyr Skyttertinget 2006 til å fatte følgende vedtak: Administrasjonens forslag vedtas. Olav Aasen redegjorde for Norges Skytterstyres innstilling. Følgende hadde ordet i saken: Bjørke, Dynna, Hereid og Vorland. Bjørke opprettholdt Hardanger & Voss sitt forslag med å tillate skytejakke. Vedtak: Norges Skytterstyres innstilling angående valgfritt anlegg vedtatt med 53 mot 3 stemmer. Norges Skytterstyres innstilling angående skytejakke vedtatt med 53 mot 3 stemmer. Sak 10: Endring av rangeringsreglene Norges Skytterstyre har bedt administrasjonen utrede mulighetene for å endre rangeringsreglene på mesterskap med finale til slutt. Styret har gitt føringer om at tierregelen skal tas i bruk fra første mesterskapsomgang på baneskyting for alle klasser (maks 350 poeng med 10 innertiere). I tillegg ønskes det at tierregelen tas i bruk på samlagsskytinger både på 100 og 200 meter. Det henvises til vedtak i DFSU, hvor de går inn for et slikt forslag. Administrasjonens drøfting: Feltskyting Finfelten har med hell hatt tellende innertreff i finalene. Tallet på omskytinger har gått betydelig ned, noe de fleste er fornøyde med. Det er derfor sannsynlig at tallet på omskytinger også vil bli vesentlig færre med en tilsvarende regelendring på grovfelt 39

40 Skyttertinget Protokoll Tidsbesparelsene totalt sett med denne regelendringen vil nok være minimal. Av erfaring fra 100 meteren ser vi at det å anvise både treff og innertreff tar betydelig lenger tid enn om man bare anviser treff. Bane-spesialistene vil få en fordel framfor felt-spesialistene, ettersom presisjon nå blir mer avgjørende. Dette gjelder spesielt på stevner som Landsskytterstevnet, hvor finaleavstandene er kjente. Konklusjon Administrasjonen mener man bør beholde dagens regler i feltskyting. Det er ingen besparelser i tid med nye regler, samtidig vil det trolig bli vanskeligere for felt-spesialistene å hevde seg. Baneskyting Ved større arrangement på 100 meter skyter stadig flere 350 poeng. Det er derfor ikke uvanlig med omskytinger for å kåre medaljevinnere. Dette er tidkrevende og skaper merarbeid for arrangørene, samt at det medfører mye venting for media og publikum. På 200 meter er ikke problemet med omskytinger like stort som på 100 meter. Likevel vil en regelendring føre til betydelig færre omskytinger, hvilket også betyr at finaleavviklingen går raskere. For publikum og presse vil en regelendring også være til en stor fordel, i og med at avgjørelsen sannsynligvis faller der og da. På den annen side vil speaker-jobben bli betydelig mer krevende med nye regler. Ikke nok med at speakeren må holde orden på poengsummer. Nå må speakeren også holde orden på innerblinker, åttere, sjuere osv. Litt uerfarne speakere på for eksempel et samlagsmesterskap vil nok føle at jobben blir betydelig mer komplisert. Dette problemet er likevel noe større på 200/300 meter enn på 100, ettersom det skytes flere skudd utenfor tieren på 200/300 meter. En god del i vår organisasjon synes omskytinger er med på å heve spenningsnivået i skyttersporten. For disse vil en regelendring slå negativt ut. Av den grunn vil nok mange også ha vanskeligheter med å forstå argumentasjonen for å endre regelverket, spesielt på 200/300 meter, hvor tidsforbruket normalt ikke er noe problem. Konklusjon Administrasjonen har kommet fram til at en regelendring vil slå positivt ut på 100 meteren. Fra før av er det rangering med innertreff på finfelten fra første finaleomgang, og ved å innføre dette også på baneskyting vil man i tillegg til raskere stevneavvikling også få et mer helhetlig regelverk. Det forutsettes at premieringen på banen fortsatt vil være slik at alle på lik poengsum med siste medalje får medalje. På 200/300 meter er derimot administrasjonen mot at det skal rangeres ved første finaleomgang. For det første er ikke omskytinger på dette holdet noe problem. Vi vil derfor beholde den spenningen en evt. omskyting gir. For det andre blir regelverket mer helhetlig om vi fortsatt velger å rangere med treff og poeng ved første finaleomgang både på grovfelt og bane. Samlagsskyting Samlagsskytingene på 100 meteren blir veldig ofte avgjort etter omskytinger. Brukes tierregelen på denne konkurransen, vil vi høyst sannsynlig kunne kåre en vinner uten omskyting. På 200 meteren ser vi den samme effekten. Man slipper omskytinger, noe som blant annet NRK setter stor pris på. Erfaringene fra TV sendingen fra Lesja viste at det er veldig vanskelig for speaker å holde oversikten over antall sjuere, åttere og innerblinker. Det kan derfor bli litt uoversiktlig for både publikum og skyttere hva siste skytter må ha for å gå i tet. Et bedre alternativ for speaker og publikum vil trolig være at rangeringen kun skjer på ankermennene/kvinnene. Dette vil gjøre det veldig lett å ha oversikten. Ulempen med dette er at ankermannen/kvinnen blir mer verd enn de andre skytterne på laget. De lagene som har en stjerne-skytter vil derfor ha en fordel sammenlignet med lag som har et jevnt lag. 40

41 Det frivillige Skyttervesen Konklusjon Administrasjonen har kommet fram til at det er hensiktsmessig med rangering av samlagsskytingene på 100 meter. Dette fordi det her ofte er et problem med tidkrevende omskytinger. I tillegg er det rangering ved poenglikhet både på bane og felt, noe som da gjør det naturlig å rangere direkte også i samlagsskytingene. Den mest oversiktlige og beste rangeringsmetoden både for skyttere, publikum og speaker synes å være at all rangering skjer på lagenes ankermann/kvinne. Er det fortsatt likt, iverksettes omskyting. Administrasjonen ser ikke at det er noe stort problem med omskytinger på samlagsskytinger på 200/300 meter, og ønsker derfor å beholde dagens regelverk. Når det gjelder samlagsskyting på Landsskytterstevnet ser vi derimot at det er behov for tilpasninger til NRK. Administrasjonen foreslår derfor at Skytterstyret, i dialog med NRK, gis myndighet til å gjøre slike tilpasninger. Administrasjonen anbefaler Norges Skytterstyre å fremme følgende forslag for Skyttertinget 2006: 100 meter: Rangeringsreglene på 100 meter endres slik: Ved poenglikhet i mesterskap med finale til slutt rangeres resultatene etter rangering av mesterskapsomgangen (10-er-regelen i Skytterbokas punkt ). Ved fortsatt likhet foretas omskyting. Samlagsskytinger for ungdom og veteran endres slik at 10-er-regelen (Skytterbokas ) trer i kraft ved poenglikhet. Ved poenglikhet rangeres lagene etter ankermannen/kvinnens resultat. Ved fortsatt likhet foretas omskyting. 200/300 meter: Ingen endring, men Skytterstyret gis myndighet til å tilpasse regelverk i dialog med NRK for å begrense mulighet for omskyting på samlagsskyting under Landsskytterstevnet. Grovfelt: Ingen endring Norges Skytterstyre innbyr Skyttertinget 2006 til å fatte følgende vedtak: 100 meter: Administrasjonens forslag vedtas, men tierregelen i Skytterbokas punkt erstattes med innertierregel på mesterskapsomgang og samlagsskyting. (Innertierregel vil medføre at innertierne teller først ved rangering, deretter tiere, niere o.s.v., istedenfor dagens system hvor tierne teller først, deretter niere, åttere o.s.v og til slutt innertierne) 200/300 meter: Rangeringsreglene på 200/300 meter endres slik: Ved poenglikhet i mesterskap med finale til slutt (unntatt Landsskytterstevnet) rangeres resultatene etter rangering av mesterskapsomgangen (innertierregel i Skytterbokas punkt ). Ved fortsatt likhet foretas omskyting. I samlagsskyting for senior trer innertierregelen (Skytterbokas punkt ) i kraft ved poenglikhet. Ved fortsatt likhet foretas omskyting. Skytterstyret gis myndighet til å tilpasse regelverk i dialog med NRK for å begrense mulighet for omskyting på samlagsskyting under Landsskytterstevnet. Grovfelt: Rangering mesterskap felt klasse 2-5 og V55: Skytterbokas punkt endres til å bli likelydende som Skytterbokas punkt (unntak for Landsskytterstevnet som beholdes som dagens ordlyd i Skytterbokas punkt ) og får således følgende ordlyd: I skytinger med mesterskapsprogram hvor mesterskapsomgangen arrangeres til slutt, gjelder følgende rangering for medaljevinnerne: 1. Først teller antall treff (42-skudden) 2. Dernest teller antall innertreff i mesterskapsomgangen (maks 12 innertreff ). 41

42 Skyttertinget Protokoll Er det fortsatt likhet skal det være omskyting om de tre første plassene. Program for omskytingen bestemmes av arrangøren. Ved utdeling av mer enn tre medaljer skal alle som i mesterskapet på landsdelskretsstevner og samlagsstevner ha medalje dersom de står likt etter punkt 1 og 2 foran. Følgende hadde ordet i saken: Skarpodde, Kveli, Aasen og Berglund. Vedtak: 100 meter: Norges Skytterstyres innstilling vedtatt enstemmig. 200/300 meter Norges Skytterstyres innstilling vedtatt enstemmig. Grovfelt: Norges Skytterstyres innstilling vedtatt enstemmig. Sak 11: Forslag om egen Superfinale i felt på LS Norges Skytterstyre ønsker å øke fokuset på feltskytingen på Landsskytterstevnet, slik at øvelsen blir mer profilert. Som et ledd i dette har Styret bedt administrasjonen utrede muligheten for en mer publikums- og TV vennlig kåring av Norgesmesteren i felt. Styret har gitt føringer om at dette skal være en ekstra finale for en liten gruppe skyttere. Skytingen skal foregå fra arenaen for Stang- og felthurtigfinaler. Styret drøftet en utredning fra administrasjonen høsten 2005, og besluttet at de prinsipielle forholdene rundt en slik finale skulle til samlagene for høring. Høringen ga disse svarene: Alternativer Antall samlag som støtter alternativet Samlaget støtter prinsipielt forslaget om Superfinale i NM felt. Styret gis fullmakt til å iverksette ordningen fra samlag Samlaget støtter prinsipielt forslaget om Superfinale i NM felt. Saken tas opp til drøfting på Skyttertinget 2006, med forslag om iverksetting fra samlag Samlaget støtter ikke forslaget. 9 samlag Administrasjonens drøfting: Beslutningsnivå 36 samlag har besvart høringen. Resultatet viser en solid tilslutning for det prinsipielle med en Superfinale. Ettersom nesten halvparten av samlagene enten ikke støtter forslaget, eller ønsker skyttertingsbehandling, er det naturlig at forslaget bringes inn for Skyttertinget

43 Det frivillige Skyttervesen Fokus og publikumsprofil Alt som kan øke fokus og oppmerksomhet om våre skyteøvelser er positivt, og særlig gjelder dette for grovfeltskytingen på LS. Her har fokuset vært betydelig lavere enn for Kongelaget, og for den saks skyld også sammenlignet med Stang- og felthurtigfinalene. En Superfinale med optimale betingelser for publikum gjennom storskjerm, oversiktlighet, nærhet til skytterne, tribuner slik at alle ser og ikke minst speakeroppfølging, vil danne en ny og forbedret ramme. En slik spissing av feltfinalen vil helt klart øke fokuset og oppmerksomheten rundt øvelsen, og kåringen av mesteren. Kanskje kan dette også være en ordning som gjør at NRK finner det interessant å dekke kåringen? Tidstabellen Tidstabellen for LS er allerede hardt presset. Nye regler der inntil 15 % av skytterne kan skyte grovfeltfinale er med på å øke dette presset. Ved LS 2005 var ca 490 skyttere kvalifisert for finalen, noe som også inkluderte et eget lag med V55 skyttere. Gjennomføringen gikk svært greit, men det ble en del venting i fbm. omskytinger, slik at grovfeltfinalen først var ferdig ca kl Her er det rom for å spare inn en del tid ved at det nå kun er nødvendig for speaker å kåre V55 mesteren, mens all annen anvisning kan foregå samlet (forbehold om utfallet i tingsaken der det foreslås innføring av klasse Eldre Junior med eventuelt eget mesterskap i grovfelt). Det vil være behov for noe tid til rigging og klargjøring mellom feltfinalen og Stang- og felthurtigfinalen. Det er ikke ønskelig at Stang- og felthurtigfinalene starter senere enn i dag, dvs. kl Kvalifisering Skytterne kvalifiserer seg til finalen etter 42 skudd. Beholder man dagens ordning der det ikke benyttes innertreff i den ordinære omgangen må det medregnes minst én omskyting. Velges en løsning tilsvarende den som benyttes i finfelt, der man tar med seg treff fra innledende skyting, og treff og innertreff fra finalen kan man sannsynligvis unngå omskytinger om man har slingringsmonn i antall finalister. Dette vil imidlertid være mer tidkrevende løsning, og således ikke være bedre enn å legge opp til omskyting om plassene i superfinalen. Antall finalister Hvor mange skyttere som skal delta i Superfinalen er et vesentlig spørsmål? Her bør det være slik at antall finalister er tilpasset de øvrige øvelsers omfang, viktighet og publikumsvennlighet. Dagens Stang- og felthurtigfinaler tar normalt 2 2,5 time til sammen, og det må minst regnes én time ekstra til Superfinalen. Trolig vil dette i sum bli noe for langtekkelig for en del publikum, og det er derfor aktuelt å se på en rasjonalisering. For å fastsette antall deltakere i Superfinalen er det naturlig å sammenlikne med Kongelaget, som teller 15 skyttere. Det er imidlertid ikke standplass- og tidsmessig kapasitet til dette antall skyttere. Spesielt standplasskapasiteten er kritisk ved flere av dagens arenaer, og det anses ikke hensiktsmessig med så mange finalister at det må skytes i puljer. Det deles i dag ut premier til de 7 beste i mesterskapet, og dette antallet vil derfor utgjøre et naturlig skille. Program for Superfinalen Programmet for finalen bør være mesterskapsomgang i omvendt stillingsrekkefølge. Skytterne har med seg antall treff fra innledende 42 skudd. I Superfinalen teller både treff og innertreff, slik at maksimal oppnåelig resultat blir 54/12. Alle skyter liggende holdet først og det anvises. Skytterne rangeres på nytt, og det skytes et knehold. Ved likt antall treff og innetreff skytes det om. I omskytingen skytes begge holdene før det anvises. Alternativt kan det benyttes rangering mellom holdene for å redusere muligheten for omskytinger. Premiering Medaljer og stjerner deles ut slik som i dag etter 42 skudd. Det samme gjøres for Brødrene Lohnes feltpokal II (vandrepokal til beste kvinne i NM felt). Plassiffer for aksje i Odin pokalen (vandrepokal til skytter med laveste plassiffer i bane + felt) beregnes også etter 42 skudd. Dagens trofé på 30-skudden videreføres med dagens statutter. 43

44 Skyttertinget Protokoll Trofé som deles ut etter superfinalen blir disse: Norges Forsvarsforenings verneidrettsmedalje (engangstrofé til NM vinner), ISS Vaktmesterkompaniets premie (engangstrofé til NM vinner), Forsvarssjefens jubileumspokal (vandrepokal til NM vinner). DFS sølvbeger til nr. 2 7 i mesterskapet. Praktiske forhold De praktiske forholdene for Superfinalen vil med dagens 10 arrangører være variable. Det kan være noen arrangører hvor det blir vanskelig å finne hold noe særlig utover 200m. Videre er det risikabelt å legge holdene inne blant målmateriellet til Stang og felthurtig, da det her ligger kabler i dagen. Det vil etter Superfinalen kunne være behov for kontrollskyting av det elektroniske skivemateriellet til de påfølgende Stang- og felthurtigfinalene. Framtidig elektronisk feltmateriell Bruk av slikt materiell vil gi mange nye muligheter for å utvikle både selve gjennomføringsmodellen, og ikke minst legge forholdene optimalt til rette for publikum og TV sendinger. Trolig vil NRK finne denne finalen interessant nok å dekke, først når elektronikk er tatt i bruk! Elektronikk vil også rasjonalisere gjennomføring slik at den eksempelvis kan skje raskere, eller med flere finalister. Superfinale og eget NM i feltskyting Administrasjonen registrerer at diskusjoner rundt et eget NM i feltskyting fortsatt pågår i mange samlag, og at forslaget om Superfinale i noen grad blir vurdert ut fra hvordan dette passer inn i NM diskusjonen. Administrasjonen ser på Superfinalen som en styrking av feltskytingen på Landsskytterstevnet, og særlig vil elektroniske skiver gi et stort potensial. Dette vil gi betydelige muligheter for å lage spennende og seervennlige TV sendinger, noe som vil øke profilering generelt og feltskytingen spesielt. Samtidig må kåringen foregå under det som regnes som sportslig forsvarlige forhold. Et eget NM i feltskyting iht. tingsak 14/2005, der det sportslige ivaretas spesielt, vil avlaste dette behovet i Superfinalen. Programmet for Superfinalen kan dermed tilpasses optimalt for TV produksjoner, og dermed gjøres til en enda bedre mediebegivenhet. Administrasjonen anbefaler Norges Skytterstyre å fremme følgende forslag for vedtak på Skyttertinget 2006: Fra 2007 innføres Superfinale for kåring av Norgesmesteren i feltskyting. Finalen teller 7 skyttere. Dagens 42 skudd gjelder som kvalifisering til Superfinalen. Ved likt antall treff om 7. plassen, skytes det om etter gjeldende regler. Programmet for finalen er mesterskapsomgang i omvendt stillingsrekkefølge. Skytterne har med seg antall treff fra 42 skudden. I Superfinalen teller både treff og innertreff, slik at maksimal oppnåelig resultat blir 54/12. Alle skyter liggende holdet først og det anvises. Skytterne rangeres på nytt, og det skytes et knehold. Ved likt antall treff og innertreff skytes det om. I omskytingen skytes begge holdene før det anvises. Medaljer og stjerner deles ut slik som i dag etter 42 skudd. Det samme gjøres for Brødrene Lohnes feltpokal II. Plassiffer for aksje i Odin pokalen beregnes etter 42 skudd. Dagens trofé på 30-skudden videreføres med dagens statutter. Trofé som deles ut etter Superfinalen er disse: Norges Forsvarsforenings verneidrettsmedalje, ISS Vaktmesterkompaniets premie, Forsvarssjefens jubileumspokal og DFS sølvbeger til nr. 2 7 i mesterskapet. Norges Skytterstyre innbyr Skyttertinget 2006 til å fatte følgende vedtak: Administrasjonens forslag vedtas. Tobiassen redegjorde for Skytterstyrets innstilling. Følgende hadde ordet i saken: Skarpodde, Brovold og Kveli. Vedtak: Norges Skytterstyres innstilling vedtatt med 52 mot 4 stemmer. 44

45 Det frivillige Skyttervesen Sak 12: Forslag om Stang-og felthurtigskyting som obligatoriske øvelser ved mesterskap i DFS utenom LS Troms skyttersamlag har fremmet saker for Skyttertinget på vegne av Lakselvdal skytterlag. Skytterbokas pkt foreslås endret slik: Stang og felthurtigskyting skal inngå i Landsdelskretsstevner. Skytterbokas pkt foreslås endret slik: Stang- og felthurtigskyting bør inngå i samlagsstevnene. Administrasjonens drøfting: Stang- og felthurtigskyting er to øvelser som ligger veldig nært DFS` formålsparagraf. I tillegg har øvelsene stor appell for publikum og media. Dette viser blant annet interessen for disse øvelsene på Landsskytterstevnet. Av den grunn er det grunn til å tro at dette er en viktig øvelse for DFS med tanke på profilering og rekruttering. Det er derfor på det rene at vi bør tilrettelegge for størst mulig aktivitet i disse øvelsene. I dag gis det tilskudd på kroner 1000 til samlag og landsdelskretser som har disse øvelsene på samlags- og landsdelskretsstevner. For mange arrangører av landsdelskretsstevne kan det være et problem å finne egnet arena for Stang- og felthurtigskyting. Dette er øvelser som både krever mye plass og spesielle krav til bakgrunn og sikkerhet. I tillegg vil mange arrangører føle det som en belastning å skaffe til veie nødvendig mannskap. Det synes derfor mest naturlig at øvelsene gjennomføres etter ønske fra skytterne med tilhørende vedtak om det i de styrende organer på de forskjellige nivå. Konklusjon Administrasjonen konkluderer med at det vil være feil å pålegge arrangører av landsdelskretsstevner å ha Stang- og felthurtigskyting som obligatoriske øvelser, da dette for enkelte arrangører vil være vanskelig å gjennomføre. Tilskuddet på kroner 1000 til landsdelskretsstevner gir arrangørene en stimulans for å ta med disse øvelsene i sitt arrangement. Det er riktig å la dette baseres på frivillighet. Et påbud vil virke negativt. Administrasjonen mener derfor at pkt ikke bør endres. Administrasjonen er derimot enig i forslaget om tillegg til pkt Ved å legge til at Stang- og felthurtigskytinger bør inngå i samlagsstevnene, bygger vi opp under de bidragsordninger som eksisterer i dag. Administrasjonen anbefaler Norges Skytterstyre å fremme følgende forslag for vedtak på Skyttertinget 2006: Dagens regelverk i pkt opprettholdes. Skytterbokas pkt gis følgende tillegg: Stang- og felthurtigskyting bør inngå i samlagsstevnene. Norges Skytterstyre innbyr Skyttertinget 2006 til å fatte følgende vedtak: Administrasjonens forslag vedtas. Følgende hadde ordet i saken: Rognli. Vedtak: Norges Skytterstyres innstilling enstemmig vedtatt. 45

46 Skyttertinget Protokoll Sak 13: Budsjettsøknad for offentlige midler 2008 I REGLEMENT FOR ØKONOMISTYRING I STATEN, fastsatt ved kongelig resolusjon av 12. desember 2003 og gjennom BESTEMMELSER OM ØKONOMISTYRING I STATEN fastsatt samme dato, er det fastlagt kriterier for driftsstøtte over forsvarsbudsjettet kap.1719 post 71: Den overordnede målsettingen for organisasjoner som mottar driftsstøtte, er å styrke forsvarsviljen- og eller evnen hos det norske folk og å være nyttig for totalforsvaret. Opplysningsorganisasjonene som mottar driftsstøtte må ha som mål å styrke folkeopplysningen gjennom informasjon og holdningsskapende arbeid. Det legges vekt på at informasjonen skal representere et mangfold. Øvrige organisasjoner skal bidra til økt interesse for rekruttering til Forsvaret, samt bidra til å opprettholde Forsvarets evne og vilje til å utføre sine oppgaver så vel som folkets forsvarsmotivasjon. Internasjonal fredsbevarende og fredsbyggende aktiviteter vektlegges. Forsvarsdepartementet vil prioritere å gi støtte til organisasjoner som når et størst mulig publikum. Fordi departementet gir driftsstøtte, og i liten grad stiller spesifikke krav til hvordan organisasjonens oppgaver løses og målsettinger nås, er det viktig at målgruppene oppfyller visse krav: Organisasjonene må, i tillegg til å oppfylle øvrige kriterier for støtte, være landsdekkende. Hovedsammenslutninger av organisasjoner bør prioriteres. Organisasjonene må ikke vedkjenne seg politikk som strider mot norsk lov. Organisasjonene må ikke ha en formålsparagraf som motarbeider den sikkerhets- og forsvarspolitikk som Stortinget har vedtatt. Organisasjonene bør ikke ha som hovedoppgave å fremme sine medlemmers ve og vel. Det frivillige Skyttervesen har sine grunnregler gitt av Stortinget. Formålsparagrafen har stått uforandret i mer enn 100 år, men passer svært godt til de kriterier som departementet har gitt for driftsstøtte: Det frivillige Skyttervesens mål er å fremme praktisk skyteferdighet innen det norske folk og derved dyktiggjøre det for landets forsvar. Vårt overordnede mål: Da Stortinget opprettet Det frivillige Skyttervesen var det med den klare hensikt å bygge opp under forsvarsviljen og å styrke forsvaret. DFS er en breddeorganisasjon - innen det norske folk - med klar forsvarsmessig tilhørighet - dyktiggjøre det for landets forsvar-. Hele vår aktivitet legges opp til å nå så mange som mulig gjennom lokale rekrutteringstiltak, markedsføring gjennom stevneaktivitet og lokale tilbud, utdanning av tillitsmenn og instruktører. DFS er en praktisk utøvende organisasjon som trenger baneanlegg. Det er viktig å understreke at hvert lag har sin egen skytebane, så langt dette er mulig. Bygging og vedlikehold av baner blir i stor grad gjort på dugnad med midler fra det offentlige og midler som lagene selv skaffer til veie. Organisasjonen arbeider målbevisst med miljøforbedringstiltak gjennom den såkalte Miljøpakka. Ved å ta hånd om salg av våpen og ammunisjon sentralt vil organisasjonen hjelpe skytterne med å kvalitetssikre disse produktene, og gi medlemmene best mulig pris. Gjennom styrking av det forpliktende samarbeidet med Forsvaret, og gjennom avtaler om bruk av baner/bygningsmasse, gjennom utdanningstiltak og felles arrangement søke å legge forholdene best mulig til rette for vårt virksomhetsområde. 46

47 Det frivillige Skyttervesen I St.prp. nr 42. Den videre moderniseringen av Forsvaret i perioden , vil bl.a. Heimevernet gjennomgå en kvalitetsreform. Dette får den konsekvens at Heimevernets behov for skytebaner for gjennomføring av trening øker.våre skytterlag må her være forberedt på økt støtte til HV gjennom lokale avtaler, slik vi kjenner det fra tidligere. DFS har innledet samtaler med HV om øket fokus på utnyttelse av den skyteferdighet som DFS ungdomsskyttere har. Dette gjelder både førstegangstjeneste og plassering i strukturen senere. DFS har i sine ungdomskull en relativt stor andel kvinnelige skyttere. Det bør utformes en strategi i samarbeid med Forsvaret slik at DFS kan støtte bestrebelsene med å rekruttere de mest motiverte og best egnede av begge kjønn til Forsvarets mangeartede virksomhet. I en tid med et forsvar i sterk omorganisering og mange nordmenns opplevelse av et redusert nærvær av avdelinger, må vi som en frivillig forsvarsorganisasjon kunne hevde at vårt nærvær overalt i landet er viktigere enn noen gang. Ivaretakelse av skytebaner og arbeidet med å ha aktive skytterlag overalt får med dette en økt betydning. I arbeidet med å ta vare på skytebanene, særlig de som ligger nær bebyggelse, opplever vi et sterkt press på økonomien i organisasjonen. Vi har en kraftig økning i kostnadene til juridisk og teknisk bistand for enten å beholde eksisterende baner eller å bygge nye, lengre vekk fra bebyggelse. Det haster med å sikre eksisterende skytebaner. Målgrupper: Helt fra starten av har Det frivillige Skyttervesen blitt pålagt å gjennomføre instruksjonsskyting for alle som i prinsippet ønsker det, spesielt nevnes ungdom fra og med det år de fyller 14 år og til og med utskrivningsåret. I lokalmiljøet arrangeres skyteskoler. Dette anses som ett av de beste rekrutteringstiltak. Skolene er en målgruppe vi søker å nå gjennom organisert skoleskyting i ungdomsskoler og videregående skoler. Også voksne gis tilbud om opplæring gjennom trening og konkurranser i klasser spesielt tilpasset voksne nybegynnere. Hvert år arrangeres Skytingens Dag i en stor del av lokallagene for at lokalbefolkningen skal få anledning til å bli kjent med skyttermiljøet. Forsvaret - spesielt Heimevernet - skal så langt som råd er gis anledning til å benytte skytterlagenes baner og bygninger. Dette samarbeidet reguleres gjennom avtaler med hvert enkelt skytterlag. De baner Heimevernet ønsker å benytte for sine årlige treninger gis prioritet ved oppgradering og kontroll av sikkerhet før avtale om bruk inngås. Til dette avsettes det særskilte midler for skytterlagene som eier disse baner. Skytterlagene vil, så langt kapasitet og ressurser rekker, gi jegere anledning til trening og å avlegge skyteprøven for storviltjegere slik det fremgår i vår avtale med Direktoratet for naturforvaltning. Enkeltprosjekter som skal videreføres: Skyttertinget har prioritert tre områder det skal jobbes spesielt med: 1. Skytebaner (anlegg) 2. Rekruttering 3. Ammunisjon. Et fjerde prosjekt som det vil bli arbeidet videre med i årene framover er fortsatt overgang til bruk av elektronisk målmateriell samt utstyr for publikumsvisning for samme. 1.Skytebaner/anlegg: Av de totale bevilgninger fra FD brukes hvert år ca en tredjedel til nybygg og vedlikehold. Av disse midlene er 5 mill. kr. brukt til støyforbedringstiltak på baner med høyt støynivå, det såkalte Miljøpakkeprosjektet. Dette prosjektet skal gå over mange år etter en på forhånd godkjent plan. I en rapport fra SFT 1714/2000 av 18. februar 2000 blir det pekt på at dette arbeidet gir størst støydempende effekt av de tiltak som er kjent i dag, og det hevdes at økning i resursinnsatsen i prosjektet fram til 2010 bør vurderes. Det gjenstår fortsatt ca 70 skytebaner på listen over aktuelle baner for miljøpakketiltak. Målsettingen er fortsatt fem baner hvert år, men kostnadsøkning har ført til at det realistiske tall er 3-4 baner. 47

48 Skyttertinget Protokoll DFS anleggsavdeling vil i de nærmeste år systematisere arbeidet med å støysoneberegne samtlige skytebaner eid av tilsluttede skytterlag. Hensikten er å forebygge at støysonene benyttes til formål som er lite forenlig med vår virksomhet. Dessuten kan kommunene benytte seg av vårt arkiv ved behov, slik at saksbehandling i kommunene blir enklere og raskere ved ombygging/nybygging av skytebaner. DFS vil fortsette utprøvingen av eventuelle nyvinninger hva gjelder støydempningsmetoder for standplasser. Når DFS nå søker om en økning av driftsstøtten har det hovedsaklig sin bakgrunn i et økende økonomisk støttebehov på grunn av stadig høyere krav til miljø- og sikkerhetsmessige løsninger, som igjen betyr høyere kostnader. Et økende press for flytting av baner vekk fra boligområder fører også til et øket behov for juridisk og teknisk bistand. Den generelle kostnadsøkning i bygg- og anleggsbransjen spiller også en viktig rolle, noe som gir grunn til bekymring for dette spesielt viktige satsningsområdet. Med dagens vanskelige rammebetingelser for bygging av nye skytebaner er det av største betydning å vedlikeholde eksisterende anlegg. Økte tilskudd genererer økt egeninnsats fra skytterlagene, og bidrar dermed til betydelig verdiskapning. Norges Skytterstyre har tatt opp til vurdering støtte til innendørs anlegg for rekruttering og grunnleggende opplæring. Dette har vi så langt ikke hatt midler til. 2. Rekruttering: DFSU har utarbeidet et eget budsjettforslag for 2008 som legges ved. Der beskrives en god del tiltak som ønskes igangsatt for å styrke rekrutteringen. Dette gjelder bidragsordningene, aktivitetsstøtte, kurs og samlinger, merker, diplomer og informasjonsmateriell tilpasset forskjellige målgrupper. De øvrige breddetiltakene som Dugleiksmerket, Den norske skyttermedalje, Forsvarsmerket, skoleskyting og skyteskoler opprettholdes og styrkes gjennom informasjonstiltak, utvikling av støttemateriell og økonomiske tiltak. Nye trekk i aktiviteten blir støtte til rekrutteringen til Forsvarets nye struktur, herunder også rekruttering av kvinner til tjeneste i Forsvaret. Norges Skytterstyre har i sine drøftinger i prinsippet vedtatt å styrke den økonomiske støtten til aktivitet på lokalt/regionalt nivå. Midler til nedskriving av ammunisjon til rekrutteringsskyttere er øket ved at gruppen som nyter godt av ordningen er utvidet fom 17 år tom 20 år. 3. Ammunisjon Det ble ekstra viktig for DFS å følge opp ammunisjonsmarkedet etter at Nammo Raufoss AS flyttet produksjonen av skytterlagsammunisjon til Finland (Lapua). Så langt har vi ikke fått indikasjoner på et dette i seg selv blir en fordyrende prosess, men utviklingen må følges nøye. Kontakten med produsenten, produktutviklingen og leveranse vil bli ivaretatt ved Nammo Raufoss som før. Selv om man skulle få en viss prisøkning er målet fortsatt å opprettholde et høyt aktivitetsnivå i de ulike konkurranseformer, spesielt gjelder det å følge opp med tiltak og forbedringer i de feltmessige disipliner. Saken vi hadde gående med Konkurransetilsynet er avklart. Den merknaden som gjaldt nedskrivning av rekruttammunisjon er ivaretatt. All rekruttammunisjon blir nå nedskrevet. Skytterkontoret har også fått henvendelse fra Norma AS om omsetting av ammunisjon. I 2005 ble det omsatt en patrontype for Norma AS. Utvidelse av produktspektret er under utredning. Norges Skytterstyre vurderer fortløpende ytterligere tiltak for å gjøre ammunisjon billigere for skytterne, særlig medlemmer i aldersgruppen 20 år og yngre. Arbeidet med klargjøring av bruk av Forsvarets nye kaliber 5.56 mm i Sauer 200 STR nærmer seg en avslutning. Det gjenstår mindre tekniske utfordringer før løsningen kan testes og presenteres brukerne. 48

49 Det frivillige Skyttervesen Elektronisk anvisning Overgangen til elektronisk målmateriell / anvisning er fortsatt i sterk utvikling. Et samarbeid mellom Forsvaret og DFS førte i 2001 til at baneskytingene på Landsskytterstevnet i Bodø foregikk på elektroniske skiver. Publikumsløsningene ble meget godt mottatt og en kan derfor konkludere med at den nye teknikken ikke på noen måte har svekket Landsskytterstevnets popularitet. Generelt vil organisasjonen bruke en del resurser på å følge opp utviklingen på dette felt. Hva overgangen til elektronisk anvisning vil koste oss i årlige utgifter er vanskelig å tallfeste, men vi har allerede sett at organisasjonen vil få en del nye utgiftsposter i denne sammenheng. Nye modeller av elektronisk skivemateriell må testes og godkjennes før det tas i bruk. Forsvaret, ved GIHV, har igangsatt vurdering av innføring av elektronisk anvisning også i feltskyting. For HV vil bruk av elektroniske feltfigurer være mannskaps-besparende og på sikt etter alt å dømme være et godt økonomisk tiltak. En oppgradering av DFS`utdanningsmodell ble vedtatt på Skyttertinget 1999 og gjennomføres i full skala. Parallelt med dette må det fortsatt gjøres en betydelig jobb med utvikling og oppdatering av utdannings- og støttemateriell for tillitsvalgte. Håndbok for skytterlag, som Skytterstyret ønsket å sende ut til alle skytterlag, ble ferdigstilt og sendt alle skytterlag i Etter søknad ble vi i 2000 tildelt prosjektstøtte fra FD på kr til Håndbok for skytterlag. I januar 2002 søkte vi FD om ytterligere prosjektstøtte for sluttføring av nevnte prosjekt. Vi ble tildelt kr for sluttføring og utsending til alle tiltenkte mottakere. Prosjektet er derved avsluttet. Håndboken har fått meget god omtale av brukerne. Rådgivende utvalg, som har avgitt sin innstilling om feltskytingens framtid, peker på at det er behov for oppdatering/fornying av materiellet i feltskyting. Dette materiellprosjekt ble ferdigstilt i 2005 i form av ny bok i feltskyting. I budsjettforslaget for 2008 er det gjort enkelte justeringer i forhold til forslaget for Skyttertinget må som vanlig gi Skytterstyret fullmakt til å foreta de nødvendige prioriteringer ut fra de midler som departementet stiller til rådighet. Utviklingen av FDs driftsstøtte de senere år samt kommentarer om framtidige prioriteringer av eventuelt økning av disse. I perioden steg konsumprisindeksen fra 108,7 til 115,1 hvilket ga en prosentvis økning i femårsperioden på 5.9 I nevnte periode var økningen i driftsstøtten til DFS fra FD på 6.7 %. I samme periode er det imidlertid en lønnsvekst på ca 20 %. DFS har derfor, i prinsippet, vært tvunget til økonomiske innsparinger i nevnte periode. I den perioden som er beskrevet ovenfor er følgende tiltak/innsparinger foretatt: reduksjon av antall ansatte (14 i dag) reduksjon av kontorleiekostnader reduksjon av antall styremøter generelle tiltak av rasjonaliserende/besparende art Med dette har DFS gjort en målrettet innsats for at de mest prioriterte sektorer skal forbli relativt uberørt. Etter å ha vært tvunget til reduksjon av nivået på ordinære banebidrag de senere år kan vi nå støtte denne vitale virksomheten på et bedre nivå. Under avsnittet om skytebaner pekes det på at miljøpakkens framdrift og støtte til innendørs skytebaner er to områder hvor organisasjonen tilkjennegir ønsker/tanker om vesentlig økt økonomisk satsing. 49

50 Skyttertinget Protokoll Kostnadene for den enkelte aktive utøver er etter manges mening en negativ faktor i rekrutteringsarbeidet. Det er for inneværende år allerede truffet tiltak for å bedre dette ved økt tilskudd til nedskrivning av ammunisjon. Tiltak i stor skala på dette felt er økonomisk meget krevende, men like fullt en vurdering som må gjøres kontinuerlig. Konklusjon: Administrasjonen anbefaler Norges Skytterstyre å fremme følgende forslag for vedtak på Skyttertinget 2006: Det søkes Forsvarsdepartementet om en bevilgning på kr ,- for år Skytterstyret gis fullmakt til å foreta justeringer på poster når bevilgningen for 2008 fra Stortinget er fastsatt. FORSLAGET TIL BUDSJETT FOR 2008 SER SLIK UT SAMMENLIGNET MED SØKNAD FOR 2007 OG BEVILGNING FORDELT PÅ POSTER 2006 POST PROSJEKT SØKER FOR SØKT FOR BEVILGET FORDELT PÅ POSTER 11 Administrasjon Landssk.st./Nordisk/NC/NM felt/skifelt/skogsløp Medaljer,diplomer, merker Bidrag lag, samlag, kretser A Bidrag baner B Spesielle støytiltak A Utdanning B Utdanning/ samarbeid HV/matr Inngår i utd. 17 Rekruttering A Feltskyting B Skogsløp/Skifeltskyting Ammunisjonsbidrag A Markedsføring/ informasjon B Driftstilskudd Norsk Skyttertidende Nytt økonomisystem, webportal etc SUM Merk: Beløp for 2006 er kr høyere enn bevilget pga overføringer av ubrukte midler fra 2005 Norges Skytterstyre innbyr Skyttertinget 2006 til å fatte følgende vedtak: Administrasjonens forslag vedtas. Tvinnereim redgjorde for Skytterstyrets innstilling. Følgende hadde ordet i saken: Skarpodde og Kveli. Vedtak: Norges Skytterstyres innstilling enstemmig vedtatt. 50

51 Det frivillige Skyttervesen Sak 14: Budsjett for private midler 2007 Administrasjonen anbefaler Norges Skytterstyre å fremme følgende forslag for Skyttertinget 2006: Norges Skytterstyre innbyr Skyttertinget 2006 til å vedta følgende budsjett for private midler for 2006: BUDSJETTFORSLAG PRIVATE MIDLER 2007 Note Budsjett 2007 Budsjett 2006 Regnskap 2005 Driftsinntekter Salgsvirksomheten Norsk Skyttertidende Salg administrasjonsprogram Landslotteriet Andre inntekter Sum driftsinntekter Driftskostnader Salgsvirksomheten Norsk Skyttertidende Administrasjonsprogrammet Landslotteriet Øvrig virksomhet Organisasjonsutgifter Sum driftskostnader Driftsresultat Finansposter Finansinntekter Finanskostnader Netto finansposter Resultat

52 Skyttertinget Protokoll Note 1 - Salgsvirksomheten SUM VÅPEN AMMUNISJON ANNET SALG Forslag 2007 Budsj 2006 Regnsk 2005 Forslag 2007 Budsj 2006 Forslag 2007 Budsj 2006 Forslag 2007 Budsj 2006 Salgsinntekter Ordinære salgsinntekter Sum salgsinntekter Varekostnader Bruttofortjeneste Bruttofortjeneste i prosent 13,36 13,07 14,05 15,00 15,00 11,54 11,50 28,57 21,43 Lønnskostnader Annen kostnad Fraktkostnader Husleiekostnader Leie og leasing Inventar/kontormaskiner Revisjon Andre konsulenttjenester Kontorrekvisita, trykksaker Telefon og porto Reise- og oppholdsutgifter Markedsføring Forsikringer Sum annen kostnad Driftsresultat

53 Det frivillige Skyttervesen Note 2 - Norsk Skyttertidende Forslag 2007 Budsj 2006 Regnsk 2005 Driftsinntekter Annonseinntekter Abonnementsinntekter Driftstilskudd Sum driftsinntekter Produksjon-/distribusjonskostnader Trykningsutgifter Porto- og distribusjon Andre produksjonskostnader Sum produksjons-/distribusjonskost Lønnskostnader Annen kostnad Husleiekostnader Kjøp inventar og utstyr Revisjonshonorar Andre honorarer Kontorrekvisita Telefon og porto Reise- og oppholdsutgifter Markedsføring Forsikring Tap på krav Sum annen kostnad Driftsresultat

54 Skyttertinget Protokoll Note 3 - Administrasjonsprogram lag og samlag Forslag 2007 Budsj 2006 Regnsk 2005 Driftsinntekter Salgsinntekter Sum driftsinntekter Kostnader lisenser for videresalg Lønnskostnader Annen kostnad Inventar og utstyr Konsulenthonorarer EDB Kontorrekvisita Telefon og porto Reise- og oppholdsutgifter Markedsføring Sum annen kostnad Driftsresultat Note 4 - Øvrig virksomhet Forslag 2007 Budsj 2006 Regnsk 2005 Lønns- og personalkostnader Avskrivninger driftsmidler 0 0 Annen kostnad Inventar og utstyr Reise- og oppholdsutg Representasjon Kontingenter og gaver Forsikring Vedr NRK-sending Lesja Nytt økonomisys, webportal, webshop Sum annen kostnad Sum kostnader øvrig virksomhet

55 Det frivillige Skyttervesen Note 5 - Organisasjonsutgifter Landssk.st. Nordisk M. SFU DFSU Infostrategi Sum Reise/opphold Representasjon Gaver, hedersbev Prosjektmidler DFSU Prosj.midler info.strategi 0 Sum Budsjett Regnskap Norges Skytterstyre innbyr Skyttertinget 2006 til å fatte følgende vedtak: Administrasjonens forslag vedtas. Tvinnereim redegjorde for Norges Skytterstyres innstilling. Vedtak: Norges Skytterstyres innstilling enstemmig vedtatt. Sak 15: Valg Jan Håvard Refsethås redegjorde for valgkomiteens arbeid. Følgende hadde ordet i saken: Refsethås, Husby, Krüger, Tveiten, Oustad og Holm. 1. President i Norges Skytterstyre: På valg: Hans O. Kveli. Valgt: Hans O. Kveli (Enstemmig). 2. Medlemmer til Norges Skytterstyre med varamedlemmer: Nord-Norge: På valg: Medlem Alf Tobiassen. (Tok ikke gjenvalg). Valgt: Henning Ivarrud (Enstemmig). På valg: Varamedlem Henning Ivarrud. Valgt: Eigil Kr. Høgmo (Enstemmig). Vestlandet: På valg: Medlem Jarle Tvinnereim. Valgt: Jarle Tvinnereim (Enstemmig). Midt-Norge: På valg: Medlem for ett år. Forslag på ny medlem Jon G. Hofstad. Forslag på ny medlem Egil Sotnakk. Valgt: Jon G. Hofstad (Hofstad valgt med 32 stemmer mot Sotnakk som fikk 23 stemmer. 1 blank stemme). Varamedlem: Egil Sotnakk (Ikke på valg). 3. Visepresident i Norges Skytterstyre: På valg: Alf Tobiassen (Tok ikke gjenvalg). Forslag på ny Jarle Tvinnereim. Forslag på ny Sindre Undseth. Valgt: Sindre Undseth (Undseth valgt med 28 stemmer mot Tvinnereim som fikk 26 stemmer. 2 stemmer var blanke). På valg: Varamedlem Oddbjørn Meland. Valgt: Oddbjørn Meland (Enstemmig). 55

56 Skyttertinget Protokoll 4. Medlemmer med varamedlemmer til Ungdomsutvalget ( DFSU ): Midt-Norge: På valg medlem: Olav Aasen. Valgt: Olav Aasen (Enstemmig). På valg varamedlem: Olav Johan Lystad. Valgt: Olav Johan Lystad (Enstemmig). Vestlandet: På valg medlem: Knut Vik. Valgt: Knut Vik (Enstemmig). På valg varamedlem: Oddvar Refsnes (Tok ikke gjenvalg). Valgt: Nils Gunvald Hamre (Enstemmig). 5. Leder i Ungdomsutvalget ( DFSU ): På valg: Olav Aasen. Valgt: Olav Aasen (Enstemmig). 6. Nestleder i Ungdomsutvalget ( DFSU ): På valg: Stein Østbøll. Valgt: Stein Østbøll (Enstemmig). 7. Utvalg for Skifeltskyting ( DFS/DFSU ): På valg medlem: Reidar Helland. Valgt: Reidar Helland (Enstemmig). Leder DFS/SFU: På valg leder: Reidar Helland. Valgt: Reidar Helland (Enstemmig). Varamedlem (for Helland): På valg: Ivar Nordkild. Valgt: Ivar Nordkild (Enstemmig). 8. Rådgivende utvalg: På valg medlem: Lars Indreiten. Valgt: Lars Indreiten (Enstemmig). På valg medlem: Gudmund Røsdal. Valgt: Gudmund Røsdal (Enstemmig). Leder Rådgivende utvalg: På valg: Lars Indereiten. Valgt: Lars Indreiten (Enstemmig). På valg varamedlem 1: Inge Yttri. Valgt: Inge Yttri (Enstemmig). På valg varamedlem 2: Halvord Nordskog. (Tok ikke gjenvalg). Valgt: Terje Høyland (Enstemmig). 9. Domsutvalget: På valg medlem: Ola Petter Holm. Valgt: Ola Petter Holm (Enstemmig). På valg leder: Øyvind Damås. Valgt: Øyvind Damås (Enstemmig). På valg nestleder: Ola Petter Holm. Valgt: Ola Petter Holm (Enstemmig). På valg varamedlem 1: Mona Isene. Valgt: Mona Isene (Enstemmig). På valg varamedlem 2: Gunnbjørn Fagervik. Valgt: Gunnbjørn Fagervik (Enstemmig). 10. Appellutvalget: På valg medlem: Ola Svennebye. Valgt: Ola Svennebye (Enstemmig). På valg leder: Hilde Lang-Ree. Valgt: Hilde Lang-Ree (Enstemmig). På valg nestleder: Ola Svennebye. Valgt: Ola Svennebye (Enstemmig). På valg varamedlem 1: Harald Tveiten. Valgt: Ola Granheim (Enstemmig). På valg varamedlem 2: Eigil Kr. Høgmo. Valgt: Asmund Amundsen (Enstemmig). 11. Representant til Folk og Forsvar: På valg representant: Knut Tore Eidal. Valgt: Knut Tore Eidal (Enstemmig). På valg vararepresentant: Olav Renmælmo. Valgt: Olav Renmælmo (Enstemmig). 56

57 Det frivillige Skyttervesen 12.Valgkomiteen: Nord-Norge: På valg medlem: Karl Gustav Grinvalds. Valgt: Karl Gustav Grinvalds (Enstemmig). På valg varamedlem: Finn Isaksen (Tok ikke gjennvalg). Valgt: Espen Kirkesæther (Enstemmig). Sørlandet: På valg medlem: Svein Grønsund (Tok ikke gjenvalg). Valgt: Audun Trovatn (Enstemmig). Østlandet: På valg medlem: Åge B Eriksen. Valgt: Åge B Eriksen (Enstemmig). På valg varamedlem: Harald Tveiten. Valgt: Oddvar Andersen (Enstemmig). 13. To representanter til å underskrive protokollen: Representant: Jostein Bjørke i h t turnus Representant: Tore Oustad i h t turnus På valg varamedlem: Audun Trovatn. Valgt: Janne V Johnsen (Enstemmig). Jon G. Hofstad takket for tillitten som nyvalgt representant for Midt-Norge i Norges Skytterstyre. Sindre Undseth takket for tillitten som nyvalgt visepresident i Norges Skytterstyre. Alf Tobiassen takket for seg som visepresident og styremedlem i Norges Skytterstyre siden Jarle Tvinnereim takket for tillitten som gjenvalgt representant for Vestlandet landsdel i Norges Skytterstyre. Olav Aasen takket for tillitten som gjenvalgt representant for Midt-Norge i DFSU og gjenvalg som leder i DFSU. Eigil Kr. Høgmo takket Alf Tobiassen for arbeidet i Norges Skytterstyre. Hans O. Kveli takket møtedirigenten, Inge Hoff, for god gjennomføring av Skyttertinget. Kveli takket for tillitten som gjenvalgt president. Kveli takket videre Alf Tobiassen for stort arbeid i Norges Skytterstyre. Tinget ble avsluttet med at forsamlingen sang Ja vi elsker. Jostein Bjørke (sign) Tore Oustad (sign) 57

58

59

60 DMT Kommunikasjon AS Neste år ønsker vi velkommen til Steinkjer. Hans O. Kveli President Norges Skytterstyre