Skyttertinget Norges Skytterstyre innkaller til ordinært Skytterting i Steinkjer Rådhus torsdag 26. juli 2007.

Transkript

1 Det frivillige Skyttervesen Skyttertinget 2007 Norges Skytterstyre innkaller til ordinært Skytterting i Steinkjer Rådhus torsdag 26. juli Skyttertinget åpner torsdag 26. juli klokka Saksliste 1. Skyttertingets konstituering 2. Norges Skytterstyres årsmelding Årsregnskap for 2006 med årsberetning 4. Søknad om tildeling av LS Forslag om endring av Skifeltutvalgets sammensetning 6. Sammensetningen av Skyttertinget 7. Forslag om endring av reglene for innkalling til ekstraordinært årsmøte i skytterlag 8. Regulering av aldersgrense i klasse rekrutt 9. Forslag om endring i sammensetningen av samlagslag i lagskytinger for R/ER/J og Veteraner i DFS 10. Endring av instruks for DFSU 11. Forslag om endring av tidspunkt for Skytingens Dag 12. Forslag om at Norges Skytterstyre gis fullmakt til å bestemme datoer for samlagsstevner og landsdelskretsstevner 13. Budsjettsøknad for offentlige midler Budsjett for private midler Valg 3

2 Skyttertinget 2007 Sak 1. Skyttertingets konstituering a b c Åpning ved President i Norges Skytterstyre Opprop Godkjenning av innkallelse og saksliste Sak 2. Norges Skytterstyres årsmelding for 2006 (Vedlegg 1) Årsmelding for 2006 er vedlagt bak i Skyttertingsdokumentet. Norges Skytterstyres innstilling: Norges Skytterstyre innbyr Skyttertinget 2007 til å fatte følgende vedtak: Årsmeldingen for 2006 godkjennes. Sak 3. Regnskap for private og offentlige midler for 2006 Følgende regnskap for 2006 med årsberetning i henhold til regnskapsloven legges frem for Skyttertinget Norges Skytterstyres innstilling: Norges Skytterstyre innbyr Skyttertinget 2006 til å fatte følgende vedtak: Årsberetning og regnskap for private og offentlige midler for 2006 godkjennes. 4

3 Det frivillige Skyttervesen ÅRSBERETNING 2006 AVGITT I HENHOLD TIL REGNSKAPSLOVEN Det frivillige Skyttervesen (DFS) er en ideell, frivillig, landsomfattende organisasjon opprettet av Stortinget i 1892 med formål å fremme praktisk skyteferdighet innen det norske folk og derved dyktiggjøre det for landets forsvar. Virksomheten skjer i skytterlagene (ca 900) over hele landet etter retningslinjer gitt av Stortinget, Skyttertinget og Norges Skytterstyre, med en utøvende administrasjon plassert ved Skytterkontoret i Oslo. Den daglige sentrale virksomhet er basert på årlig bevilgning til DFS over Forsvarsbudsjettets kap DFS har en egen salgsavdeling hvor våpen, ammunisjon og organisasjonsartikler omsettes. Annet hvert år har DFS et landslotteri. Inntektene fra denne virksomheten dekker en del utgifter som ikke kan belastes det regnskapet som viser bruk av bevilgningen gitt over Forsvarsbudsjettet. Den totale omsetningen er økt med ca 6 mill kroner i forhold til 2005-regnskapet. Økt omsetning i salgsavdelingen samt Landslotteriet 2006 er hovedårsaken til dette. Årsresultatet er på kr og er redusert med snaut femti tusen kroner i forhold til resultatet i Dette skyldes økt bruk av private midler på tiltak som fremmer organisasjonens formål, i første rekke iverksatt av anleggsavdelingen, utdanningsavdelingen og DFSU. Organisasjonens frie egenkapital er på et forsvarlig nivå ut fra det ansvaret den har som arbeidsgiver. Norges Skytterstyre mener at årsregnskapet gir et rettvisende bilde av Det frivillige Skyttervesens eiendeler og gjeld, finansielle stilling og resultat. Fortsatt drift av organisa-sjonens virksomhet er lagt til grunn for regnskapet, da styret anser at forutsetningen for fortsatt drift av den sentrale virksomheten er til stede. Arbeidsmiljøet ved Skytterkontoret er sikret gjennom internkontroll for å ta vare på helse, miljø og sikkerhet. Et eget verneombud sørger for at de pålagte kontrollrutiner blir fulgt. Skytterkontoret er tilknyttet bedriftslegeordning. På Skytterkontoret jobber det 3 kvinner og 11 menn. Ingen av de ansatte jobber deltid. Gjennomsnittslønnen for alle ansatte er kr Gjennomsnittslønnen til kvinnene er noe lavere enn for mannlige ansatte, noe som begrunnes i at 2 av de 3 kvinnelige ansatte er ansatt i kontorstøttefunksjoner. Generalsekretær og assisterende generalsekretær, som utgjør Skytterkontorets ledelse, er begge menn. Alle stillinger på Skytterkontoret har sin egen stillingskode etter Statens Lønnsplanhefte, og følgelig en fast lønnsramme. Dette momentet er viktig for å fremme likestilling mellom kjønnene på Skytterkontoret. Andelen kvinner blant de voksne aktive skytterne utgjorde i 2006 ca 10 %, og andelen synes å være økende. I hele organisasjonen jobbes det for å få større kvinneandel i tillitsmanns-apparatet på alle nivåer, noe som blant annet har resultert i at DFS har fått sin første kvinnelige representant i Norges Skytterstyre. Ved framtidige stillingsutlysninger på Skytterkontoret vil kvinner bli oppfordret til å søke. Det har ikke vært alvorlige skader eller ulykker som har rammet de ansatte i Sykefraværet ved Skytterkontoret utgjorde 4,8 % av den ordinære arbeidstiden. Det frivillige Skyttervesen har i 2006 vært involvert i forskning og utvikling innenfor følgende områder: Utprøving av nyvinninger hva angår støydempingsmetoder for standplasser. 5

4 Skyttertinget 2007 Utfordringer med hensyn til eventuell avrenning av tungmetaller fra kulefanger på skytebaner. Utvikling av presisjonsvåpen og ammunisjon i nytt kaliber Utvikling og oppgradering av utdannings- og støttemateriell for tillitsvalgte. Utvikling og oppgradering av administrative verktøy til bruk i skytterlag og skyttersamlag, herunder administrasjonsprogramvare, web-portal og web-shop. Organisasjonens virksomhet påvirker det ytre miljøet på to hovedområder: Gjennom salgsvirksomheten gjør en seg nytte av de transport- og distribusjonstilbud som finnes i samfunnet, og aktiviteten i skytterlagene påvirker det ytre miljø, vesentlig i form av støy. Disse forholdene er regulert gjennom Forurensningsloven og tilhørende konsesjonsbestemmelser. 6

5 Det frivillige Skyttervesen REGNSKAP PRIVATE OG OFFENTLIGE MIDLER Resultatregnskap 2006 DRIFTSINNTEKTER Noter Salgsinntekter 3,4, Abonnementsinntekter Offentlige tilskudd Andre driftsinntekter Salgsinntekter landslotteriet Sum driftsinntekter DRIFTSKOSTNADER Varekostnad Lønnskostnad 1, Avskrivning varige driftsmidler Annen driftskostnad Utbetalte tilskudd Sum driftskostnad NETTO TIL/FRA OFFENTLIGE MIDLER Overførte offentlige midler til neste år 2, Overførte offentlige midler fra tidligere år 2, DRIFTSRESULTAT PRIVATE MIDLER FINANSINNTEKTER OG FINANSKOSTNADER Sum finansinntekter Sum finanskostnader Resultat av finansposter ÅRSRESULTAT Overføringer og disponeringer Overførte midler DFSU Rekrutteringsfremmende tiltak Markedsføring info Skytebanesikkerhet, Landslotteriet , Egenkapital med selvpålagte restriksjoner Overførte midler DFS Trygdefondet Annen egenkapital Avsatt til fri egenkapital Sum

6 Skyttertinget 2007 DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN BALANSE PR EIENDELER Noter ANLEGGSMIDLER Finansielle anleggsmidler Lånefinansiering reservedelslager Sum finansielle anleggsmidler SUM ANLEGGSMIDLER OMLØPSMIDLER Varer Fordringer Kundefordringer Andre kortsiktige fordringer Forskudd til leverandører Sum fordringer Bankinnskudd, kontanter og lignende SUM OMLØPSMIDLER SUM EIENDELER EGENKAPITAL OG GJELD EGENKAPITAL Med lovpålagte restriksjoner DFSU midler Rekrutteringsfremmende tiltak Felt-/skifelt Skyebanesikkerhet Markedsføring/informasjon Sum Med selvpålagte restriksjoner DFS Trygdefondet Sum Annen egenkapital Fri egenkapital Sum Sum egenkapital

7 Det frivillige Skyttervesen GJELD Kortsiktig gjeld Ubenyttet offentlige midler Leverandørgjeld Skyldig offentlige avgifter Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld SUM GJELD SUM EGENKAPITAL OG GJELD

8 Skyttertinget 2007 DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN Regnskapsprinsipper Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapslovens bestemmelser og er utarbeidet etter norske regnskapsregler og anbefalinger til god regnskapsskikk. Regnskapet omfatter Det frivillige Skyttervesens private midler og offentlige midler. Det er utarbeidet et separat regnskap for offentlige midler mottatt over statsbudsjettet som er inntatt som note i regnskapet. Eventuelle offentlige midler som ikke er benyttet i tildelingsåret, men som overføres til bruk senere år, inngår som betalingsmidler og er oppført som ubenyttede offentlige midler i balansen. Aktiviteten som er finansiert over DFS private midler, er i regnskapet fordelt på følgende virksomhetsområder: Salg av våpen, ammunisjon og organisasjonsartikler, drift av Norsk Skyttertidende, utvikling og salg av administrasjonsprogram for skytterlag og skyttersamlag, Landslotteriet 2006, og annen organisasjonsvirksomhet som ikke dekkes av offentlige midler. Transaksjoner regnskapsføres til verdien på transaksjonstidspunktet og inntekt resultatføres når den er opptjent. Utgifter er kostnadsført i samme periode som tilhørende inntekt. Klassifisering av balanseposter Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter normalt poster som forfaller til betaling innen et år etter balansedagen, samt poster som knytter seg til varekretsløpet. Øvrige poster er klassifisert som anleggsmidler. Kundefordringer Kundefordringene er oppført i balansen til pålydende etter fradrag for avsetninger til forventet tap. Varebeholdninger Lager av innkjøpte varer for videresalg er verdsatt til laveste av anskaffelseskost etter FIFO-prinsippet og virkelig verdi. Varige driftsmidler Eiendeler bestemt til varig eie og bruk, balanseføres og avskrives. Avskrivning gjennomføres lineært over driftsmidlets økonomiske levetid. Driftsmidler som dekkes av offentlige midler nedskrives direkte med mottatte tilskuddsmidler. Pensjonsforpliktelser DFS har avtale om avtalefestet pensjonsordning. Ordningen er tilskuddsbasert gjennom medlemskap i Statens Pensjonskasse. Det er derfor ingen pensjonsforpliktelser knyttet til ordningen. 10

9 Det frivillige Skyttervesen Note 1 Fordeling av inntekter og kostnader INNTEKTER KOSTNADER Salgs- Andre Vare- Lønns- Av- og ned- Annen Utbetalte inntekter inntekter SUM kostnader kostnader skrivninger driftskostn. tilskudd SUM Private midler Salgsvirksomheten Norsk Skyttertidende Administrasjonsprogrammet Landslotteriet Øvrig virksomhet private midler Sum private midler Offentlige midler 11 Administrasjon a Landsskytterstevnet b Nordisk Mesterskap c Norgescupen i baneskyting d NM skifelt og skogsløp Medaljer/diplomer og premier Tilskudd til lavere organisasjonl a Ordinære anleggsmidler b Miljøpakkemidler Utdanning Rekruttering Feltskyting/skifeltskyting Ammunisjonsbidrag Markedsføring Nytt øk.system/webportal Sum offentlige midler Sum totalt

10 Skyttertinget 2007 Note 2 - DFS offentlige midler INNTEKTER Ordinært tilskudd Miljøpakkemidler MVA-kompensasjon Sum inntekter UTGIFTER 11 Administrasjon Arrangementer 12a Landsskytterstevnet b Nordisk Mesterskap c Norgescupen i baneskyting d NM skifelt og NM skogsløp Sum post Medaljer, diplomer og premier Tilskudd lag, samlag og kretser Anleggsavdelingen 15a Ordinær drift b Miljøpakken Sum post Utdanning Rekruttering Felt- og skifeltskyting 18a Feltskyting b Skifeltskyting Sum post Ammunisjonsbidrag Markedsføring 20a Informasjon b Driftstilskudd Norsk Skyttertidende Sum post Prosjekt nytt øk.system/webportal Sum utgifter Sum utgifter ekskl interne overføringer Ubenyttede offentlige midler Overført off. midler fra tidligere år Overført off. midler til neste år Resultat offentlige midler

11 Det frivillige Skyttervesen Note 3 Driftsregnskap salgsvirksomheten SUM VÅPEN AMMUNISJON ANNET SALG 2006 Budsjett Salgsinntekter Ordinære salgsinntekter Sum salgsinntekter Varekostnader Varekjøp Endring varelager Sum varekostnader Bruttofortjeneste Bruttofortjeneste i prosent 13,04 13,07 14,05 14,80 15,69 11,16 11,55 17,14 30,49 Lønnskostnader Annen kostnad Fraktkostnader Husleiekostnader Leasing/driftsavtaler Inventar, kontormaskiner Revisjon Andre konsulenttjenester Kontorrekvisita, trykksaker Telefon og porto Reise- og oppholdsutgifter Markedsføring Forsikringer Sum annen kostnad Driftsresultat

12 Skyttertinget 2007 Note 4 Driftsregnskap for Norsk Skyttertidende Regnskap Budsjett Regnsk 2005 Driftsinntekter: Annonseinntekter Abonnementsinntekter Driftstilskudd fra offentlige midler Andre inntekter Sum driftsinntekter Produksjon-/distribusjonskostnader Trykningsutgifter Porto- og distribusjon Konsulenttjenester Sum produksjons-/distribusjonskost Lønnskostnader Annen driftskostnad Husleiekostnader Inventar, kontormaskiner osv Revisjonshonorar Andre honorarer Kontorrekvisita Telefon og porto Reise- og oppholdsutgifter Markedsføring Forsikring Tap på krav Sum annen driftskostnad Driftsresultat

13 Det frivillige Skyttervesen Note 5 Salg administrasjonsprogram til skytterlag og skyttersamlag Regnskap Budsjett Regnsk 2005 Inntekter: Salgsinntekter Sum inntekter Varekostnader: Tjenester til videresalg Sum varekostnader Lønnskostnader Annen driftskostnad Inventar kontormaskiner osv Konsulenthonorarer EDB Kontorrekvisita Telefon og porto Reise- og oppholdsutgifter Markedsføring Sum annen driftskostnad Driftsresultat Note 6 Landslotteriet 2006 Regnskap Budsjett Lotteri 2005 Brutto salgsinntekter Til skytterlagene Netto salgsinntekter Lønnskostnader Annen driftskostnad Skrapelodd Lotterigevinster Kjøpte tjenester Kontorrekvisita Telefon og porto Reise- og oppholdsutgifter Salgsfremmende tiltak Sum annen driftskostnad Driftsresultat

14 Skyttertinget 2007 Note 7 Øvrig virksomhet Regnskap Budsjett Regnsk 2005 Lønns-/personalkostnader Inventar og utstyr Provisjoner Reise- og oppholdsutgifter Representasjon Kontingenter og gaver Forsikringer Arenaproduksjon LS Vedr NRK-sending Nytt økonomisystem, webportal osv Note 8 Organisasjonsutgifter Regnskap Budsjett Regnsk 2005 Landsskytterstevnet Nordisk Mesterskap Sikkerhetspakke skytebaner DFSU Utdanning Informasjonsstøtte til lag og samlag Note 9 Varige driftsmidler Salgs- Øvrig Offentlige avdelingen virksomhet midler Sum Anskaffelseskost Tilgang Avgang Anskaffelseskost Akkumulerte av- og nedskrivninger Bokført verdi Note 10 Fordringer/gjeld Fordringer med forfall senere enn ett år: Lånefinansiering reservedelslager Ingen del av gjelden forfaller senere enn 5 år 16

15 Det frivillige Skyttervesen Note 11 Varebeholdninger Våpen Ammunisjon Organisasjonsartikler Sum Beholdning av premier og plaketter Beholdningene er oppført til anskaffelseskost. Ukurans er hensyntatt. Beholdningen av premier og plaketter er vurdert som forskuddsbetalt kostnad og inngår i posten "annen kortsiktig fordring". Note 12 Lønnskostnader ansatte, godtgjørelser, lån til ansatte Samlede lønnskostnader i resultatregnskapet er fordelt på følgende poster: Lønnskostnader Folketrygdavgift Pensjonskostnader (AFP) Annen godtgjørelse Sum Antall årsverk i 2006: 14 Generalsekretær Styret Lønn Annen godtgjørelse Sum Lån til ansatte i organisasjonen utgjør kr Som arbeidsgiver har DFS oppfylt kravet til obligatorisk tjenestepensjon (OTP) til sine ansatte gjennom avtale med Statens Pensjonskasse. Det foreligger ikke andre avtaler om spesielle pensjonsrettigheter, sluttvederlagsordninger eller andre godtgjørelser. Revisor Kostnadsført honorar revisjon Kostnadsført annet honorar 0 Sum Beløpet inkluderer merverdiavgift. 17

16 Skyttertinget 2007 Note 13 Bundne midler, garantier Skattetrekkskonto Portogaranti Tollgaranti Garanti Landslotteriet Sum Note 14 DFS Trygdefondet Det er ikke foretatt utbetalinger fra Trygdefondet i 2006 Innbetalinger fra skytterlagene til dekning av forsikringspremie Årspremie ansvarsforsikring i Bank1 Oslo For lite innbetalt fra skytterlagene, belastet DFS Trygdefond Note 15 Ubenyttet offentlige midler Bokførte midler som gjelder mottatte tilskudd overført til senere år: Miljøpakkemidler overført til bruk neste år MVA-kompensasjon Rest ubenyttede ordinære mottatte tilskudd Sum

17 19 Det frivillige Skyttervesen

18 Skyttertinget

19 Det frivillige Skyttervesen Sak 4. Søknad om arrangement av LS 2011 I samsvar med vedtatt turnusordning søker Bodø Østre skytterlag om tildeling av LS Landsskytterstevnet 2011 Bodø Østre har nå etablert kompaktarena på Bestemorenga, hvor alle skytingene blir gjennomført. Bodø kommune støtter utvidelsen av dagens parkeringsareal. Noe som synes å ville gi en LS-arena som totalt sett får et vesentlig løft i forhold til tidligere. Videre planlegges utvidelse av publikumsarealene nært opp til standplassene for baneskytingene. Bodø kommune og Nordland fylkeskommune har begge skriftlig tilsagt sin støtte til arrangementet. Fylkeskommunen gir i hvert av årene 2009 og 2010 kr til et eventuelt tildelt LS i Hva Bodø kommune rent faktisk bidrar med er ikke spesifisert, men det er på det rene at utvidelse av arealene på Bestemorenga har en kostnad i millionklassen. I følge søkeren står et samlet lag bak søknaden om arrangementet. De øvrige krav til arrangøren synes å være dekket, eller vil bli dekket tilfredsstillende. Søknaden vedlegges tingpapirene og refereres ikke videre i detalj. Administrasjonens drøfting: Arrangøren bekrefter at de skytetekniske arenaene som vil bli benyttet i 2011 allerede i stor grad er klare. Det er ingen grunn til å anta at ikke alt vil bli fullført i god tid. Ved bruk av det elektroniske materiellet vi nå kjenner, har administrasjonen grunn til å tro at det ligger meget godt til rette for en vellykket skyteteknisk gjennomføring av arrangementet på Bestemorenga. Gjennomføringsmetode for feltskytingene vil bli bestemt av innholdet i ny avtale med Forsvaret vedrørende støtte til LS. Arrangøren bekrefter kjennskap til den prosessen som er i gang vedrørende nevnte avtale og legger til grunn at støtten opprettholdes tilnærmelsesvis på dagens nivå og at den ikke medfører vesentlige merkostnader for Bodø Østre. Administrasjonen anbefaler Norges Skytterstyre å fremme følgende forslag til vedtak på Skyttertinget 2007: Bodø Østre skytterlag tildeles arrangementet av Landsskytterstevnet i Det forutsettes at arrangøren skaffer til veie de nødvendige fasiliteter på hovedarenaen for Norges Skytterstyre og Skytterkontoret. Dette gjelder møterom for Skytterstyret med gjester og lokaliteter for salg og informasjon som stilles kostnadsfritt til disposisjon. Arrangøren må videre forholde seg til de rammer for støtte som er gitt av Forsvaret. Arrangøren plikter, i samarbeid med Skytterkontoret, å framskaffe forlegning for Norges Skytterstyre med gjester, Skytterkontorets ansatte samt øvrige støttespillere for teknisk gjennomføring av LS. Innkvarteringsbehov beskrives av DFS. Dessuten sted for avholdelse av Skyttertinget og Tingmiddag. Arrangøren plikter videre å tilby tingrepresentantene og representanter for pressen mulighet for å bestille innkvartering. Skytterkontoret, i samarbeid med arrangøren, er ansvarlig for resultatservicen under stevnet. DFS skaffer speakerteam for speakertjeneste og arenaproduksjon. Arrangøren dekker deler av kostnaden med dette (kr i 2007 vil kunne være gjenstand for prisregulering). Arrangøren skaffer innkvartering for speakerteamet, men dekker ikke kostnadene med dette. Til støtte for speakertjenesten ordner arrangøren med 2-3 personer etter nærmere avtale. Pris på skytebok fastsettes av Norges Skytterstyre etter søknad fra arrangøren. Det kan ikke påregnes økning av pris på denne, i forhold til foregående år, utover normal prisstigning. Det samme gjelder campingavgift. Rapport og regnskap forelegges Skytterstyret innen et halvt år etter at stevnet er avviklet. 21

20 Skyttertinget 2007 Norges Skytterstyre innbyr Skyttertinget 2007 til å fatte følgende vedtak: Administrasjonens forslag vedtas med følgende tillegg: Det forutsettes at ny avtale med Forsvaret ikke medfører vesentlige merutgifter for arrangøren. Sak 5. Forslag om endring av Skifeltutvalgets sammensetning DFS/SFU har drøftet utvalgets sammensetning og anbefaler at utvalget utvides fra to til tre personer. Dette for å styrke utvalgets arbeid bl.a. hva angår saksbehandling og fordeling av oppgaver. Drøfting: Opprinnelig var Utvalget for skifelt ment å være sammensatt av to Tingvalgte medlemmer og en fra Forsvaret. Forsvaret har frasagt seg fast plass, men ønsker muligheten til å møte i utvalget når aktuelle saker behandles. De inviteres til alle møter i utvalget, men møter sjelden. I praksis har derfor DFS/SFU bestått av to personer de siste årene. Som en prøveordning har de siste møtene i utvalget blitt supplert med en varamann. Erfaringen fra dette er positive. Diskusjonene blir bedre, og flere sider av sakene blir belyst. Årlig har Skifeltutvalget flere representasjonsoppdrag (5 i 2007). Med tre utvalgsmedlemmer kan representasjonsoppdragene fordeles på flere, slik at belastningen på hvert enkelt medlem ikke blir så stor. Alle de andre utvalg og komiteer i DFS har minimum tre medlemmer, og det er derfor naturlig at også DFS/SFU får tre medlemmer. I gjennomsnitt koster ett møte rundt 5000 kroner pr medlem, inkludert møte- og reisegodtgjørelse. Årlig avholdes det 3-4 møter i DFS/SFU, noe som skulle tilsi at en utvidelse i gjennomsnitt vil koste kroner. Administrasjonen anbefaler Norges Skytterstyre å fremme følgende forslag til vedtak på Skyttertinget 2007: DFS/Utvalget for skifelt utvides fra to til tre medlemmer, samt ett ekstra personlig varamedlem. Norges Skytterstyre gis i oppdrag å endre regelverket tilsvarende. Norges Skytterstyre innbyr Skyttertinget 2007 til å fatte følgende vedtak: Administrasjonens forslag vedtas. Sak 6. Sammensetningen av Skyttertinget I sak 39/2006 vedtok Norges Skytterstyre å sende sak vedrørende vurdering/gjennomdrøfting av Skyttertingets sammensetning til Rådgivende utvalg for uttalelse. I sak 48/2006 vedtok Norges Skytterstyre mandatet til Rådgivende utvalg i nevnte sak. Rådgivende utvalg har nå levert sin innstilling. Mandatet er referert i sin helhet i notatet fra utvalget. I Norges Skytterstyres drøftinger i februar- og marsmøtet 2007 ble det besluttet at drøftingene vedrørende Skyttertingets sammensetning/stemmegivning fremmes som sak til Skyttertinget 2007, mens øvrige deler av Rådgivende Utvalgs innstilling utsettes for nærmere utredninger. 22

21 Det frivillige Skyttervesen Drøfting: Administrasjonen velger å drøfte saken i tråd med Rådgivende utvalgs systematisering og omhandler i samsvar med ovennevnte kun Skyttertingets sammensetning/stemmegivning. Skyttertingets sammensetning/stemmegivning Dagens ordning stiller samlagslederne likt hva angår tyngde i stemmegivningen på Skyttertinget. Dette kan med en viss rett sies å være noe udemokratisk idet antall klasseførte skyttere/antall lag/antall 30-skudds skyttere/ bak hver samlagsleder varierer ganske mye. Slik er det også i det politiske bilde i Norge, hvor man ønsker representasjon fra hele landet. Isolert og relativt sett vil altså det enkelte medlem i et lite samlag ha mer betydning enn medlem i et stort samlag under stemmegivning på tinget. Forskjellen her er ganske stor, med fra vel 400 aktive i de minste samlag til vel 8000 i de største (2005 tall). Gjennomsnittlig har samlagene ca 3000 aktive. Ganske mange samlag ligger rundt dette snittet, men det finnes altså noen utrerte tilfeller. Ser man bort fra de spesielle tilfeller er dagens ordning relativt balansert. Nord-Norge f.eks, med et stort geografisk område og relativt få skyttere, har i dag 10 stemmer samlet mens Østlandet har 16. Fordelingen i aktive er for N-N og for Østlandet (tall fra 2005). Dersom landsdelene opptrer blokkvis innenfor dagens ordning vil vi fortsatt ha et skjevt styrkeforhold i forhold til medlemsmassen. Vi ser også jevnlig at større, viktige saker drøftes samlagene imellom i møter før tinget, gjerne på landsdelsplan. Vektfordelingen i en prosess hvor det samarbeides landsdelsvis blir med andre ord litt mer balansert enn om man sammenlikner ett lite og ett stort samlag med hverandre. Dette er et mer reelt bilde i flere avstemninger og synes å dempe den relative styrke et lite samlag normalt har. At slik koordinering eventuelt foregår kan det nok stilles spørsmål ved i en demokratidebatt. Vektlegging av aktivitet er en annen tenkt modell som grunnlag for endring av stemmegivning. Ett av poengene her er at ved å la representasjon/stemmegivning avspeile samlagets aktive skyttere sin virksomhet, vil dette kunne inspirere til øket deltakelse i f. eks samlagsstevner. På den annen side vil variasjoner i denne deltakelse gi noen besynderlige utslag idet et samlags tyngde vil kunne variere fra Skytterting til Skytterting. Slike variasjoner vil kunne påvirkes av så trivielle omstendigheter som f. eks værforhold. Imidlertid er det nok klart at det er denne gruppering av medlemsmassen som har interesse for, og meninger i, mange saker. Tillitsmannsapparatet må imidlertid ha alle grupperingers interesse i minne. Tyngde på tinget, representert vesentlig på bakgrunn av den mest aktive del av medlemsmassen, vil kunne dreie fokus vekk fra masseinteressene og kanskje ikke sies å være så utpreget demokratisk likevel? Andre modeller for representasjon/stemmegivning vil i varierende grad kunne gi tyngde til samlag hvor en varierende andel av passive, og mindre skytterpolitisk interesserte utøvere, gis større innflytelse enn i dag. Disse grupperinger etterspør sjelden innflytelse og har ikke ofte meninger om politiske spørsmål i organisasjonen. Å gi samlagslederen økt stemmetyngde på dette grunnlag, som igjen nyttes i saker utenfor nevnte grupperings faktiske interesser, vil det avgjort kunne stilles spørsmål ved i en diskusjon om god demokratisk tradisjon. Deltakerantall på samlagsstevne synes i utgangspunktet å være den mest demokratiske modell fordi vedtak på Skyttertinget først og fremst vil ha innvirkning på disses skytterhverdag. Denne vektlegging kan imidlertid også dreie DFS fokus bort fra breddetanken i det vi ser at gruppen utgjør i snitt litt under 4 % av medlemsmassen i samlaget (tall fra 2005, bane). Her er det en tendens i statistikken til at de små samlag har en noe høyere prosentvis deltakelse enn de store. 23

22 Skyttertinget 2007 DFS er forpliktet til å arbeide for tilbud til aktivitet overalt i landet. Dersom de store samlag gis mer tyngde, og ditto de små mindre betydning, vil det på sikt kunne påvirke holdninger og interesser i de mer perifere og grisgrendte strøk. Totalt sett vil vi etter alt å dømme risikere å tape oppslutning i en situasjon hvor små samlag mister interesse og motivering fordi innflytelsen er svekket. Konklusjon Etter en samlet vurdering har Administrasjonen kommet til den prinsipielle konklusjon at dagens modell for sammensetning av Skyttertinget er den beste for DFS og bør beholdes. Alternative modeller for sammensetning av/stemmegivning i Skyttertinget vil trolig ikke bidra til at Skyttertinget får en bedre saksbehandling eller beslutningsprosess, enn dagens ordning. Administrasjonen anbefaler Norges Skytterstyre å fremme følgende forslag for Skyttertinget 2007: Dagens ordning for sammensetning av, og stemmegivning i, Skyttertinget beholdes. Hans O. Kveli fremmet følgende alternative forslag: Skyttertinget skal fra og med 2008 ha følgende sammensetning i tillegg til Skytterstyret: Samlag med inntil 699 klasseførte skyttere skal ha 1 representant. Samlag med fra 700 klasseførte skyttere til 1099 klasseførte skyttere skal ha 2 representanter. Samlag med over 1100 klasseførte skyttere skal ha 3 representanter. I tilegg skal de som representerer Norge ved Nordisk Mesterskap velge 1 representant til neste års Skytterting. Klasseførte skyttere vil si klasse 2-5, veteranklassene, Rekruttklassene og AG3-klassen. Årsmeldingen fra 2006 danner grunnlag for antall representanter til Skyttertinget Norges Skytterstyre innbyr Skyttertinget 2007 til å fatte følgende vedtak: Administrasjonens forslag vedtas. Vedtatt med 6 stemmer mot 1 stemme for Kvelis forslag. Sak 7. Forslag om endring av reglene for innkalling til ekstraordinært årsmøte i skytterlag Sunnhordland skyttersamlag fremmer forslag for Skyttertinget De foreslår at 2-7 i Lover for skytterlag endres til følgende tekst: Ekstraordinært årsmøte kan sammenkalles når styret finner det nødvendig, eller når minst en tredjedel av lagets medlemmer med forslags-og stemmerett på siste årsmøte forlanger det. Ekstraordinært årsmøte sammenkalles med minst 2 ukers varsel og kan bare behandle de saker som er tatt inn i sakslista ved innkallingen. For øvrig gjelder reglene i 2-6 tilsvarende. Sunnhordland skyttersamlag argumenterer med at de har høstet erfaring i forbindelse med ekstraordinært årsmøte i Tysnes skytterlag, som gjør at de ønsker å endre loven. I dagens regelverk kreves det at 10 medlemmer med forslags- og stemmerett på årsmøte kan kreve ekstraordinært årsmøte. Dette mener Sunnhordland skyttersamlag er for lite, og foreslår således at det må være så mange som 1/3-del av medlemmene som kan kreve ekstraordinært årsmøte. Det andre forhold som de vil endre er at innkallingsfristen til ekstraordinært årsmøte endres til 2 uker, en uke mindre enn dagens ordning med 3 uker som også gjelder for det ordinære årsmøte. 24

23 Det frivillige Skyttervesen Når det gjelder at det ekstraordinære årsmøte bare skal behandle de saker som er i innkallingen, mener Sunnhordland at det ikke skal være mulig å komme med andre saker til det ekstraordinære årsmøte. Dette er mulig i dag da medlemmene kan sende forslag til ekstraordinært årsmøte innen fristen på 2 uker før årsmøte. Administrasjonens drøfting: Når det gjelder første problemstilling, om at det skal kreves 1/3-del av medlemmene med forslags- og stemmerett for å sammenkalle til ekstraordinært årsmøte, så er administrasjonen uenig. Dette fordi vi mener at 10 medlemmer er et relativt stort antall, og at det med rimelighet skal være mulig å kreve et ekstraordinært årsmøte. Det er sjelden dette virkemiddelet blir brukt av medlemmer i dag, og det oppleves således ikke som noe problem at medlemmer har denne retten. I store skytterlag med 300 medlemmer vil det være særdeles upraktisk at hele 100 medlemmer må være enig før medlemmene kan kreve ekstraordinært årsmøte. På den annen side vil det i skytterlag med få medlemmer (under 30) medføre at et mindre antall medlemmer kan kreve ekstraordinært årsmøte, og det går i mot Sunnhordland sin intensjon med forslaget. Når det gjelder innkallingsfristen på 2 uker i stedet for 3 uker så kan dette tilsynelatende virke rimelig ved at møte kan sammenkalles hurtigere. På den annen side kan det være greitt å ta seg god tid i en slik situasjon hvor ekstraordinært årsmøte er krevd. Dette henger selvfølgelig sammen med retten som medlemmene har for å kunne fremme andre saker til ekstraordinært årsmøte. Denne retten bør opprettholdes, da det fra andre medlemmer kan komme gode forslag som kan bidra til at saken som fremmes for ekstraordinært årsmøte kan endres. Å frata medlemmene denne muligheten vil neppe bidra til å løse den eventuelle konfliktsituasjon som mulig er grunnlaget for innkallingen til det ekstraordinært årsmøte. Sunnhordland viser også til 3-4 angjeldende ekstraordinært ombudsmøte. Der kreves det at halvparten av skytterlagene må ønske ekstraordinært ombudsmøte hvis dette skal gjennomføres, samt at det der bare skal behandles saker som står på innkallingen og at det således ikke kan komme saker etter innkallingen. Administrasjonen mener det her er en forskjell fra årsmøte i skytterlagene, hvor det i skytterlagene er mer prinsipielt viktig at medlemmene lettere får gjøre krav om ekstraordinært årsmøte. Samlagene er kun en administrativ enhet, og det kan derfor hevdes at det der bør være mer krevende å få mulighet til innkalling av ekstrordinært ombudsmøte. Dette kan også sies å ha økonomiske sider, da det å innkalle til ekstraordinært ombudsmøte er mer kostnadskrevende enn et ekstraordinært årsmøte i skytterlaget. Det kan videre argumenteres for at det er logisk at det skal være vanskeligere å sammenkalle til et ekstraordinært Skytterting enn til et ekstraordinært årsmøte i skytterlaget. Sagt på en annen måte, det bør være lettere å kreve omkamp mellom to årsmøter i skytterlaget, enn det er mellom to Skytterting. Administrasjonen har stor forståelse for at Sunnhordland skyttersamlag ønsker å endre reglementet med bakgrunn i den konfliktsituasjon som oppstod i Tysnes skytterlag. Administrasjonen mener således at forslaget fra Sunnhordland skyttersamlag har gode intensjoner, men synes det ikke er gode nok grunner til å endre nåværende regelverk i denne omgang. Administrasjonen anbefaler Norges Skytterstyre å fremme følgende forslag til vedtak på Skyttertinget 2007: Dagens regelverk angående gjennomføring av ekstraordinært årsmøte i skytterlag opprettholdes. Kveli foreslo Sunnhordland skyttersamlag sitt forslag. Norges Skytterstyre innbyr enstemmig Skyttertinget 2007 til å fatte følgende vedtak: Regelverkets 2-7 i Lover for skytterlag endres til følgende tekst: Ekstraordinært årsmøte kan sammenkalles når styret finner det nødvendig, eller når minst en tredjedel av lagets medlemmer med forslags-og stemmerett på siste årsmøte forlanger det. Ekstraordinært årsmøte sammenkalles med minst 2 ukers varsel og kan bare behandle de saker som er tatt inn i sakslista ved innkallingen. For øvrig gjelder reglene i 2-6 tilsvarende. 25

24 Skyttertinget 2007 Sak 8. Regulering av aldersgrense i klasse rekrutt Bakgrunn for saken er vedtak i Norges Skytterstyre sak 72/2006: Det startes en prosess hvor det vurderes om de skyttere som fyller 11 år i kalenderåret skal kunne tillates å skyte i klasse Rekrutt. Drøftinger i DFSU: DFSU har tidligere vedtatt endringer i klassesystemet med hensyn til opplæring og progresjon. Grunntanken som DFSU alltid jobber etter, er hvordan vi kan legge forholdene til rette slik at flest mulig skyttere kommer til organisasjonen, og forblir aktive over tid. DFSU ønsker også å legge forholdene til rette slik at reglementet i størst mulig grad blir overholdt, og at den enkelte skytter blir ivaretatt. I vår voksenverden fylt av ambisjoner og krav, skal vi ikke glemme at vi har med barn å gjøre. Vi skal ikke glemme leken og de sosiale behovene til den enkelte unge deltaker. DFSU vil fastslå at en endring av aldergrensen ikke er et signal om at tidligere er bedre, og at ambisjonsnivået fremdeles må reguleres i forhold til alder. Det er fremdeles mulig å delta i klasse Aspirant fra du er 10 til og med 15 år. Endringen vil gi en større valgfrihet til for den enkelte skytter, når det gjelder klasse og nivå. Senkes alderskravet i klasse Rekrutt med ett år, er ikke dette i strid med signalene fra NIFs barneidrettsbestemmelser, eller andre organisasjoner som i dag vurderer sine aldersgrenser. Disse vurderes i større grad ut fra fysiske krav til unge deltakere, ambisjonsnivå og sosialiseringsprosessen. DFSU anbefaler overfor Norges Skytterstyre at skyttere som fyller 11 år i kalenderåret skal kunne skyte i klasse Rekrutt. Administrasjonens kommentar: Administrasjonen støtter DFSU sin vurdering og forslag til vedtak. Det bemerkes i tillegg at et godt arbeid i klasse aspirant har ført til et mer markert ønske om å starte konkurranseaktivitet i yngre alder enn før, og at dette er en naturlig utvikling. Administrasjonen anbefaler Norges Skytterstyre å fremme følgende forslag til vedtak for Skyttertinget 2007: Skyttere kan delta i klasse Rekrutt fra det år de fyller 11 år. Norges Skytterstyre innbyr Skyttertinget 2007 til å fatte følgende vedtak: Administrasjonens forslag vedtas. Sak 9. Forslag om endring av sammensetningen av samlagslag i lagskytinger for R/ER/J og Veteraner i DFS Aust-Finnmark foreslår at det åpnes for at små samlag kan benytte skyttere fra klasse V55 på samlagslaget for klasse 1-5 på 200/300 meter. Numedal skyttersamlag har etter sitt ombudsmøte fattet følgende enstemmig vedtak til behandling: Uavhengig av hvilken klasse en skytter skyter normalprogram skal vedkommende ha anledning til å skyte samlagsskyting for veteraner dersom vedkommende oppfyller alderskravet. Tilsvarende har Nord-Norge Landsdelskrets sendt følgende forslag til behandling. Ole Hans Dyrhaug fremmet saken for DFSU slik: De samlag som ikke kan stille med to skyttere i klasse Junior på samlagsskytingen, kan benytte Rekrutt eller eldre Rekrutt som da skyter programmet for klasse Junior. Om samlaget har deltakende juniorskyttere på stevnet, skal disse benyttes og skyte sitt program. Skyttere må være deltakende på stevnet. 26

25 Det frivillige Skyttervesen Drøftinger i DFSU: DFSU drøftet ulike konsekvenser ved en innføring av denne ordningen. På den ene siden åpner man for en mulighet, og en aktivitet som er motiverende for de skytterne som er til stede. Samtidig blir samlaget representert, noe som er positivt også utad. På den andre siden bør samlagene angripe problemstillingen fra en annen vinkel og jobbe aktivt med å skaffe nok skyttere til samlagsskytingen. En endring i regelverket vil gi en mulighet for økt aktivitet på samlagsskytingene, men dette er da ikke en følge av økt aktivitet generelt. Om en eventuell innføring av denne ordningen vil ha en motiverende faktor gjenstår å se. DFSU anbefaler overfor Norges Skytterstyre at prinsippet i forslaget fra Nord-Norge landsdelskrets, om at skyttere i klasse Junior kan erstattes av skyttere i klasse Rekrutt eller eldre Rekrutt på samlagsskytingen, blir vedtatt. Forslaget ble vedtatt med fire stemmer mot to. Administrasjonens drøfting: Når det gjelder rekrutteringsklassene er administrasjonen prinsipielt av den oppfatningen at vansker med å stille lag er et signal til de aktuelle samlag om at det her ligger en utfordring i rekrutteringsarbeidet dersom de ikke kan stille med fire skyttere i rekrutteringsklassene, hvorav to er juniorer. Samlagene bør angripe problemstillingen fra en annen vinkel, og jobbe aktivt med å skaffe nok skyttere, slik at samlaget kan representeres i en samlagsskyting. En endring i regelverket vil gi flere samlag muligheten til å delta på samlagsskytingen, men dette er da ikke en følge av økt aktivitet. Når det gjelder Veteranklassene gjelder ikke det rekrutterende prinsippet i så stor grad. Også her ønsker vi imidlertid at klassene skal være godt representert. Igjen er det bredden av skyttere i de enkelte klassene vi ønsker at samlagskytingen skal vise, og at de utvalgte er de antatt beste blant et utvalg. Ved å åpne for at klasseførte skyttere kan delta og erstatte veteranskyttere vil fokuset dreie seg om å toppe laget, og veteranskyttere som skyter i og representerer klassen står i fare for å bli satt på sidelinjen. Tidligere vedtak i Norges Skytterstyre viser også at prinsippet for samlagsskytingen opprettholdes ved å holde rene linjer og krav til at det skal være nok skyttere representert i alle klasser. På den annen side ser vi at ved å følge prinsippene i de to forslagene åpner vi for aktivitet som er motiverende for de skytterne som er til stede. Samtidig blir samlaget representert, noe som er positivt også utad. Administrasjonen understreker at i prinsippet i forslaget fra Nord-Norge landsdelskrets, at dette kun gjelder dersom det ikke er nok juniorer ved stevnet, blir en absolutt krav. Tilsvarende for forslaget vedrørende samlagsskytingen for veteranklassene. Her bør det også forutsettes at en klasseskytter ikke kan delta på to samlagsskytinger under et og samme stevne. Administrasjonen anbefaler Norges Skytterstyre å fremme følgende forslag til vedtak på Skyttertinget 2007: I samlagsskyting for rekrutteringsklassene kan R/ER- skyttere erstatte juniorer dersom samlaget ikke har tilstrekkelig antall deltakende juniorer på det aktuelle stevnet. I samlagskyting for veteraner kan skyttere i klasse 1-5 erstatte skyttere i veteranklassene dersom de tilfredsstiller alderskravet. Tilsvarende kan V65/V73 erstatte V55. I begge tilfeller forutsettes det at samlaget ikke har tilstrekkelig deltakende veteraner på det aktuelle stevnet. Ingen kan delta i mer enn en lagskyting på ett og samme stevne. Norges Skytterstyre gis i oppdrag å justere regelverket tilsvarende. Norges Skytterstyre innbyr Skyttertinget 2007 til å fatte følgende vedtak: Administrasjonens forslag vedtas. 27

26 Skyttertinget 2007 Sak 10. Endring av instruks for DFSU Skytterbokas pkt.17 ble vedtatt av Skyttertinget 1973, revidert i 1978 og av Norges Skytterstyre i Forslaget er fremmet av leder i DFSU, Olav Aasen, der han setter spørsmålstegn med hvem som har ansvaret for det praktiske arbeidet med aldersgruppen over 18 år. Drøftinger i DFSU: I dagens instruks for ungdomsutvalgene på alle nivå, skal disse tilrettelegge for rekruttering fra 10 til 18 år. DFSU har drøftet hvordan DFS tilrettelegger og følger opp skyttere i aldersgruppen over 18 år. DFSU konkluderer med at organisasjonen her har en utfordring, da det ikke er klart definert hvem som har ansvaret for det praktiske arbeidet med denne aldersgruppen. Legger vi opp til et uklart ansvarsforhold i den mest kritiske aldergruppen vi har når det gjelder frafall? Dette er skyttere vi absolutt burde vie mer oppmerksomhet. De er aktive i organisasjonen, de har blitt fulgt opp gjennom mange år, og de har et apparat rundt seg. Tilbudet de får på sitt studiested, eller tilsvarende apparat som følger opp finner vi sjeldent på seniorsiden. Vi setter også en unaturlig grense for rekruttering ved å sette 18 år. DFSU ønsker at denne diskusjonen og forslag til vedtak vil sette i gang en prosess der organisasjonen tenker mer helhetlig på rekrutteringsarbeidet. Videre at vi følger opp våre førsteårsseniorer i større grad. DFSU vil ta initiativ overfor Norges Skytterstyre, hvor spørsmålet om hvordan organisasjonen rekrutterer og følger opp skyttere over 18 år, settes på dagsorden. Administrasjonens kommentar: Administrasjonen støtter DFSU sin vurdering i denne saken, men vil tillegge at det ansvar man her påpeker i utgangspunktet er et ansvar for lagsstyret i skytterlaget. Med DFSU sin drøfting og konklusjon vil imidlertid ansvaret legges til den delen av laget som har best erfaring med og kanskje også best kapasitet til å arbeide kontinuerlig med rekruttering generelt. Administrasjonen anbefaler Norges Skytterstyre å fremme følgende forslag til vedtak for Skyttertinget 2007: Skytterbokas kap.17. Ungdomsarbeidet, endres på alle nivå slik at rekrutteringsarbeidet også omfatter skyttere over 18 år Instrukser Den sentrale ledelse 5. Ungdomsutvalget leder ungdoms- og rekrutteringsvirksomheten innen DFS etter de retningslinjene og planer som er godkjent av Skytterstyret. Utvalget skal planlegge arbeidet som omfatter: a. Ungdoms- og rekrutteringsaktiviteter. b. Andre tiltak til fremme for skyttersaken. Dette prinsippet blir også gjeldende for pkt: Landsdelskretsens ungdomsutvalg Skyttersamlagenes ungdomsutvalg Skytterlagenes ungdomsutvalg Norges Skytterstyre innbyr Skyttertinget 2007 til å fatte følgende vedtak: Administrasjonens forslag vedtas. 28

27 Det frivillige Skyttervesen Sak 11. Forslag om endring av tidspunkt for Skytingens Dag Troms skyttersamlag har fremmet forslag om å flytte tidspunktet for Skytingens Dag fra månedsskiftet mai/juni til første helga etter Landsskytterstevnet. Dette for bedre å utnytte effekten av Landsskytterstevnets PR for skytesporten, samt å unngå vær-messige utfordringer som våren bringer i nord. Administrasjonens drøfting: Spørsmålet om tidspunktet for Skytingens Dag har flere ganger vært drøftet i organisasjonen. Senest på Skyttertinget i 2005 ble samme sak behandlet, etter et tilsvarende forslag fra Oslo skyttersamlag. Det ble på Lesja enstemmig vedtatt at dagens ordning skulle opprettholdes. Å forsøke og utnytte effekten av TV-eksponeringen fra LS, er utvilsomt en forlokkende tanke og ideelt sett en god ide. Spørsmålet er om dette er praktisk mulig å gjennomføre i en organisasjon basert på frivillig innsats. Både skytterlag og skyttere får etter Landsskytterstevnet en automatisk utladning etter en lang og hektisk sesong. Et Skytingens Dag-arrangement vil på dette tidspunkt kanskje føles mer som en belastning istedenfor en lystbetont aktivitet som gir mulighet for rekruttering. Skytingens Dag har tidligere vært prøvd avholdt etter Landsskytterstevnet. I 1992 ble Skytingens Dag avholdt 23. august, men erfaringene fra dette året gjorde at man gikk tilbake til månedsskiftet mai/juni. Spesielt var flere negative fordi helgen sperret muligheten for andre begivenheter som finaler i avisskytinger, mesterskap og andre tradisjonsrike stevner. Det kan man også si at en helg i mai/juni gjør, men mange ser det som en stor fordel med en helg til interne skytinger på en tid der skytterne faktisk har lyst til å skyte det meste. Dessuten er det på høsten stor oppmerksomhet i skytterlagene om skyteprøven for storviltjegerne, og dette gjorde at flere følte det som en ekstra belastning å samtidig måtte tilrettelegge for Skytingens Dag. På grunn av at tidspunktet for Skytingens Dag stadig dukker opp som tingsak konkluderer administrasjonen med at det nå er naturlig med en høring. Da får skytterlagene uttale seg gjennom sitt samlag om når de ønsker å arrangere Skytingens Dag. Spørsmålet (høringen) må behandles på alle ombudsmøter i Slik vil Skyttertinget i 2008 kunne ha en bedre bakgrunn for å ta stilling til denne saken på nytt. Administrasjonen anbefaler Norges Skytterstyre å fremme følgende forslag til vedtak på Skyttertinget 2007: Saken utsettes til Skyttertinget Spørsmål om tidspunkt for Skytingens Dag sendes ut på høring for behandling på ombudsmøtene Kveli fremmet forslag om en ordning hvor samlagene som alternativ til dagens ordning selv kan bestemme å arrangere Skytingens Dag helgen etter Landsskytterstevnet. Norges Skytterstyre innbyr enstemmig Skyttertinget 2007 til å fatte følgende vedtak: Skytingens Dag skal arrangeres som nå i månedsskiftet mai/juni, men det gis adgang for samlagene til å bestemme at arrangementet kan arrangeres helgen etter Landsskytterstevnet. 29