Skyttertinget Saksliste

Transkript

1 Skyttertinget 2005 Norges Skytterstyre innkaller til ordinært Skytterting på Nordlandia Dovrefjell Hotell på Dombås fredag 29. juli og lørdag 30 juli Skyttertinget åpner fredag 29. juli klokka Saksliste 1. Skyttertingets konstituering 2. Norges Skytterstyres årsmelding for Årsregnskap for 2004 med årsberetning 4. Organisering av Skyttertinget tid og sted 5. Valg av Formann i Norges Skytterstyre 6. Forslag om endring av tittel fra Formann til Leder 7. Forslag om endring av funksjonstiden for tillitsvalgte, herunder medlemmer av Norges Skytterstyre 8. Forslag om Skytterstyrets tale-og stemmerett ved valg på Skyttertinget 9. Frist for innsending av forslag til Skyttertinget 10. Frist for innsending av forslag til valgkomiteen og valgkomiteens arbeid 11. Samlagsinstruktører, utdanningskontakter og skytebanekontakter som obligatoriske funksjoner i samlagene 12. Sammenslutning av skyttersamlagene Grenland og Aust-Telemark 13. Krus til Den norske skyttermedalje 14. Forslag om nytt NM feltskyting 15. Forslag om nedleggelse av skifelt og skogsløp 16. Forslag om endring av tidspunkt for Skytingens Dag 17. Forslag om endring av skivestørrelsen på 100m under LS 18. Deltakelse i klasse AG-3 for skyttere i klasse 1-5 og V Forslag om endring av frist for søknad om arrangement av LS 20. Budsjettsøknad for offentlige midler Budsjettforslag for private midler Valg Skyttertinget

2 Sak 1. Skyttertingets konstituering a, Åpning ved formann i Norges Skytterstyre b, Opprop c, Godkjenning av innkalling og saksliste Sak 2. Norges Skytterstyres årsmelding for 2004 Det frivillige Skyttervesens årbok for 2004 er distribuert til skyttertingsrepresentantene. Norges Skytterstyres årsmelding for 2004 er inntatt i nevnte årbok. Norges Skytterstyres innstilling: Norges Skytterstyre innbyr Skyttertinget 2005 til å fatte følgende vedtak: Årsmeldingen for 2004 godkjennes. Sak 3. Regnskap for private og offentlige midler år 2004 Følgende regnskap for 2004, med årsresultat på kroner og årsberetning etter regnskapsloven, legges fram for Skyttertinget Norges Skytterstyres innstilling: Norges Skytterstyre innbyr Skyttertinget 2005 til å fatte følgende vedtak: Årsberetning og regnskap for private og offentlige midler for 2004 godkjennes. Skyttertinget

3 Skyttertinget

4 Skyttertinget

5 REGNSKAP PRIVATE OG OFFENTLIGE MIDLER Resultatregnskap 2004 DRIFTSINNTEKTER Noter Salgsinntekter 3,4, Abonnementsinntekter Offentlige tilskudd Andre driftsinntekter Salgsinntekter landslotteriet Sum driftsinntekter DRIFTSKOSTNADER Varekostnad Lønnskostnad 1, Avskrivning varige driftsmidler Annen driftskostnad Utbetalte tilskudd Sum driftskostnad NETTO TIL/FRA OFFENTLIGE MIDLER Overførte offentlige midler til neste periode 2, Overførte offentlige midler fra tidligere år 2, DRIFTSRESULTAT PRIVATE MIDLER FINANSINNTEKTER OG FINANSKOSTNADER Sum finansinntekter Sum finanskostnader Resultat av finansposter ORDINÆRT RESULTAT FØR SKATT Tilbakebetalt skatt ÅRSRESULTAT Overføringer og disponeringer Overførte midler DFSU Overførte midler DFS Trygdefondet Rekrutteringsfremmende tiltak Markedsføring info Felt-/skifelt Avsatt til fri egenkapital Sum Skyttertinget

6 DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN BALANSE PR EIENDELER Noter ANLEGGSMIDLER Finansielle anleggsmidler Lånefinansiering reservedelslager Sum finansielle anleggsmidler SUM ANLEGGSMIDLER OMLØPSMIDLER Varer Fordringer Kundefordringer Andre kortsiktige fordringer Sum fordringer Bankinnskudd, kontanter og lignende SUM OMLØPSMIDLER SUM EIENDELER EGENKAPITAL OG GJELD EGENKAPITAL Opptjent kapital Øremerkede midler: DFSU midler Rekrutteringsfremmende tiltak DFS Trygdefondet Felt-/skifelt Markedsføring/informasjon Sum øremerkede midler Fri egenkapital Sum opptjent kapital SUM EGENKAPITAL Skyttertinget

7 GJELD Kortsiktig gjeld Ubenyttet offentlige midler Leverandørgjeld Skyldig offentlige avgifter Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld SUM GJELD SUM EGENKAPITAL OG GJELD Oslo, 28. februar 2005 Skyttertinget

8 DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN Regnskapsprinsipper Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapslovens bestemmelser og er utarbeidet etter norske regnskapsregler og anbefalinger til god regnskapsskikk. Regnskapet omfatter Det frivillige Skyttervesens private midler og offentlige midler. Det er utarbeidet et separat regnskap for offentlige midler mottatt over statsbudsjettet som er inntatt som note i regnskapet. Eventuelle offentlige midler som ikke er benyttet i tildelingsåret, men som overføres til bruk senere år, inngår som betalingsmidler og er oppført som ubenyttede offentlige midler i balansen. Aktiviteten som er finansiert over DFS private midler, er i regnskapet fordelt på følgende virksomhetsområder: Salg av våpen, ammunisjon og organisasjonsartikler, drift av Norsk Skyttertidende, utvikling og salg av administrasjonsprogram for skytterlag og skyttersamlag, landslotteriet 2004, og annen organisasjonsvirksomhet som ikke dekkes av offentlige midler Transaksjoner regnskapsføres til verdien på transaksjonstidspunktet og inntekt resultatføres når den er opptjent. Utgifter er kostnadsført i samme periode som tilhørende inntekt. Klassifisering av balanseposter Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter normalt poster som forfaller til betaling innen et år etter balansedagen, samt poster som knytter seg til varekretsløpet. Øvrige poster er klassifisert som anleggsmidler. Kundefordringer Kundefordringene er oppført i balansen til pålydende etter fradrag for avsetninger til forventet tap. Varebeholdninger Lager av innkjøpte varer for videresalg er verdsatt til laveste av anskaffelseskost etter FIFO-prinsippet og virkelig verdi. Varige driftsmidler Eiendeler bestemt til varig eie og bruk, balanseføres og avskrives. Avskrivning gjennomføres lineært over driftsmidlets økonomiske levetid. Driftsmidler som dekkes av offentlige midler nedskrives direkte med mottatte tilskuddsmidler. Pensjonsforpliktelser DFS har avtale om avtalefestet pensjonsordning. Ordningen er tilskuddsbasert gjennom medlemskap i Statens Pensjonskasse. Det er derfor ingen pensjonsforpliktelser knyttet til ordningen. Skyttertinget

9 Note 1 Fordeling av kostnader Varekostnad Lønnskostnad Annen kostnad Utbet tilskudd Sum Private midler Salgsvirksomheten Norsk Skyttertidende Administrasjonsprogrammet Landslotteriet Øvrig virksomhet private midler Sum private midler Offentlige midler 11 Administrasjon a Landsskytterstevnet b Nordisk Mesterskap c Norgescupen i baneskyting d NM skifelt og skogsløp Medaljer/diplomer og premier Statsbidrag lag/samlag og kretser a Anleggsavdelingen b Miljøpakkemidler Utdanning Rekruttering Feltskyting/skifeltskyting Ammunisjonsbidrag Markedsføring Sum offentlige midler Sum totalt Skyttertinget

10 Note 2 - DFS offentlige midler INNTEKTER Ordinært tilskudd Miljøpakkemidler MVA-kompensasjon Sum inntekter UTGIFTER 11 Administrasjon Arrangementer 12a Landsskytterstevnet b Nordisk Mesterskap c Norgescupen i baneskyting d NM skifelt og NM skogsløp Sum post Medaljer, diplomer og premier Tilskudd lag, samlag og kretser Anleggsavdelingen 15a Ordinær drift b Miljøpakken Sum post Utdanning Rekruttering Felt- og skifeltskyting 18a Feltskyting b Skifeltskyting Sum post Ammunisjonsbidrag Markedsføring 20a Informasjon b Driftstilskudd Norsk Skyttertidende Sum post Sum utgifter Sum utgifter ekskl interne overføringer Ubenyttede prosjektmidler Overført prosjektmidler fra tidligere år Overført prosjektmidler til senere perioder Resultat offentlige midler 0 0 Skyttertinget 12005

11 Note 3 Driftsregnskap salgsvirksomheten Salgsinntekter SUM VÅPEN AMMUNISJON ANNET SALG 2004 Budsjett Ordinære salgsinntekter Sum salgsinntekter Varekostnader Varekjøp Endring varelager Sum varekostnader Bruttofortjeneste Bruttofortjeneste i prosent 14,11 13,06 13,62 15,76 17,12 12,63 10,22 19,20 30,78 Lønnskostnader Annen kostnad Fraktkostnader Husleiekostnader Leasing/driftsavtaler Inventar, kontormaskiner Revisjon Andre konsulenttjenester Kontorrekvisita, trykksaker Telefon og porto Reise- og oppholdsutgifter Markedsføring Forsikringer Tap på fordringer Sum annen kostnad Driftsresultat Skyttertinget

12 Note 4 Driftsregnskap for Norsk Skyttertidende Regnskap Budsjett Regnsk 2003 Driftsinntekter: Annonseinntekter Abonnementsinntekter Driftstilskudd fra offentlige midler Sum driftsinntekter Produksjons-/distribusjonskostnader Trykningsutgifter Porto- og distribusjon Konsulenttjenester Sum produksjons-/distribusjonskost Lønnskostnader Annen driftskostnad Husleiekostnader Inventar, kontormaskiner osv Revisjonshonorar Andre honorarer Kontorrekvisita Telefon og porto Reise- og oppholdsutgifter Markedsføring Forsikring Sum annen driftskostnad Driftsresultat Skyttertinget

13 Note 5 Salg administrasjonsprogram til skytterlag og skyttersamlag Regnskap Budsjett Regnsk 2003 Inntekter: Salgsinntekter Sum inntekter Lønnskostnader Annen driftskostnad Inventar kontormaskiner osv Konsulenthonorarer EDB Kontorrekvisita Telefon og porto Reise- og oppholdsutgifter Markedsføring Sum annen driftskostnad Driftsresultat Note 6 Landslotteriet 2004 Regnskap Budsjett Lotteri 2002 Inntekter loddsalg Lønnskostnader Annen driftskostnad Skrapelodd Lotterigevinster Kontorrekvisita Telefon og porto Reise- og oppholdsutgifter Salgsfremmende tiltak Garantiomkostninger Sum annen driftskostnad Driftsresultat Skyttertinget

14 Note 7 Øvrig virksomhet Regnskap Budsjett Regnsk 2003 Lønns-/personalkostnader Avskrivninger Inventar og utstyr Reise- og oppholdsutgifter Representasjon Kontingenter og gaver Forsikringer Storskjerm Landsskytterstevnet Oppdal Note 8 Organisasjonsutgifter Regnskap Budsjett Regnsk 2003 Landsskytterstevnet Nordisk Mesterskap Skifeltskyting DFSU Informasjonsstøtte til lag og samlag Note 9 Varige driftsmidler Salgs- Øvrig Offentlige avdelingen virksomhet midler Sum Anskaffelseskost Tilgang Avgang Anskaffelseskost Akkumulerte av- og nedskrivninger Bokført verdi Note 10 Fordringer/gjeld Fordringer med forfall senere enn ett år: Lånefinansiering reservedelslager Ingen del av gjelden forfaller senere enn 5 år Skyttertinget

15 Note 11 Varebeholdninger Våpen Ammunisjon Organisasjonsartikler Sum Beholdning av premier og plaketter Beholdningene er oppført til anskaffelseskost. Det er ikke ukurans i beholdningene. Beholdningen av premier og plaketter er vurdert som forskuddsbetalt kostnad og inngår i posten "annen kortsiktig fordring". Note 12 Lønnskostnader ansatte, godtgjørelser, lån til ansatte Samlede lønnskostnader i resultatregnskapet er fordelt på følgende poster: Lønnskostnader Folketrygdavgift Pensjonskostnader (AFP) Annen godtgjørelse Sum Gjennomsnittlig antall ansatte i 2004: 14 Generalsekretær Styret Lønn Annen godtgjørelse Sum Lån til ansatte i organisasjonen utgjør kr Det foreligger ikke avtale om spesielle pensjonsrettigheter, sluttvederlagsordninger eller andre godtgjørelser. Revisor Kostnadsført honorar revisjon Kostnadsført annet honorar Sum Skyttertinget

16 Note 13 Bundne midler, garantier Skattetrekkskonto Portogaranti Tollgaranti Garanti Landslotteriet Sum Note 14 DFS Trygdefondet Det er ikke foretatt utbetalinger fra Trygdefondet i 2004 Innbetalinger fra skytterlagene til dekning av forsikringspremie Årspremie ansvarsforsikring i Bank1 Oslo For mye innbetalt fra skytterlagene, overført til DFS Trygdefond Note 15 Ubenyttet offentlige midler Bokførte midler som gjelder mottatte tilskudd overført til senere år: Miljøpakkemidler overført til bruk neste år MVA-kompensasjon Rest ubenyttede ordinære mottatte tilskudd Sum Skyttertinget

17 Skyttertinget

18 Sak 4: Organisering av Skyttertinget tid og sted Rådgivende utvalg har, etter oppdrag fra Norges Skytterstyre, drøftet Saksbehandlingsreglene for Skyttertinget. I sin innstilling har utvalget også behandlet spørsmålet om tid og sted for Skyttertinget og konkludert med at Skyttertinget bør avholdes annethvert år i første halvdel av november. Begrunnelsen er at de mener organisasjon ikke har flere saker av prinsipiell art enn at Skyttertinget kan avholdes annethvert år, samt at de mener det er bedre å flytte Skyttertinget fra Landsskytterstevnet for å få mer oppmerksomhet om Skyttertingets forhandlinger. Norges Skytterstyre har gjennomført høring om dette spørsmål i samlagene. 29 samlag har svart. Resultatet er slik: Årlig ting:17, toårlig 12. Avholdes på LS: 15, utenom LS 14. Norges Skytterstyres vurdering: Relativt likelydende sak ble drøftet på Skyttertinget Det ble da ikke gjort endring på dagens ordning. Norges Skytterstyres flertall er av den oppfatning at tradisjonene rundt dagens avholdelse av Skyttertinget er gode. Når Skyttertinget avholdes i forbindelse med Landsskytterstevnet sikrer man god deltakelse fra samlagene når de allikevel er tilstede på Landsskytterstevnet. Årlige Skytterting er også positivt for saksbehandlingstiden i organisasjonen. Et annet argument er at Skyttertinget gis bedre mulighet for oppfølging av regnskaps- og budsjetteringsarbeidet når det avholdes årlig. Administrasjonen har på sin side i saksbehandling til Skytterstyret konkludert med at de er interessert i Skytterting på et annet tidspunkt, subsidiært annet hvert år under LS. Dette begrunnes med stort arbeidspress i forbindelse med klargjøring av Landsskytterstevnet, hvor 3-4 ansatte (herunder ledelsen) er opptatt på Skyttertinget. Norges Skytterstyres innstilling: Norges Skytterstyre innbyr Skyttertinget 2005 til å fatte følgende vedtak: Dagens ordning for avvikling av Skyttertinget opprettholdes. Styrets flertall med representantene, Vaaje, Tvinnereim, Ivarrud og Westerås stemte for å beholde dagens ordning. Styrets mindretall med representantene Kveli, Undseth og Brovold stemte for følgende forslag framsatt av Kveli: Det gjøres prinsippvedtak om at Skytterting skal holdes annet hvert år innen utgangen av april måned. Det første ting i ny ordning holdes før 1. mai 2007 og deretter hvert annet år. I forbindelse med LS innkalles formennene til formannsmøte som avholdes fredag før åpning av LS. Nødvendige lovendringer blir å vedta på Skyttertinget Selv om Skytterstyrets flertall ønsker å beholde dagens ordning, vedtok Skytterstyret enstemmig å sende saken til behandling på Skyttertinget Sak 5: Valg av formann i Norges Skytterstyre Etter oppdrag fra Norges Skytterstyre har Rådgivende utvalg drøftet saksbehandlingsreglene for Skyttertinget. I dette arbeid har valg av formann i Norges Skytterstyre blitt tatt fram som eget tema. Her tilrår utvalget at formann i styret velges på fritt grunnlag utenom de fem landsdelsvise representantene. Etter at innstillingen fra utvalget forelå besluttet Norges Skytterstyre å sende dette på høring til samlagene. Høringsresultatet er 24 for valg på fritt grunnlag, 5 for dagens ordning. Norges Skytterstyres vurdering: Ordningen med valg av formann i DFS har vært oppe til drøfting i organisasjonen i tre forskjellige Skytterting. Så langt har forslag om at formannen skal kunne velges på fritt grunnlag, i tillegg til de fem valgte landsdelsrepresentanter i Norges Skytterstyre, blitt avvist. Skyttertinget

19 Norges Skytterstyres flertall er av den oppfatning at det til en hver tid bør være mulig å velge en av de fem landsdelsvise representantene i Skytterstyret til formann. Valgkomiteen og landsdelene bør således i sin utvelgelse av representanter til Skytterstyret satse på kandidater som også kan ta vervet som formann. Å innføre en ordning med formann på fritt grunnlag vil således kunne bli en sovepute for ikke å velge kandidater fra landsdelene som en ser for seg som framtidig formannskandidater. Norges Skytterstyres innstilling: Norges Skytterstyre innbyr Skyttertinget 2005 til å fatte følgende vedtak: Dagens ordning for valg av formann til Norges Skytterstyre opprettholdes. Styrets flertall med representantene, Vaaje, Tvinnereim, Ivarrud og Westerås stemte for å beholde dagens ordning. Styrets mindretall med representantene Kveli, Undseth og Brovold stemte for følgende forslag framsatt av Kveli: Det gjøres prinsippvedtak om at valg av formann til Norges Skytterstyre skal gjøres på fritt grunnlag som tillegg til de fem valgte landsdelsrepresentanter. Nødvendige lovendringer blir å vedta på Skyttertinget Selv om Skytterstyrets flertall ønsker å beholde dagens ordning, vedtok Skytterstyret med 6 mot 1 stemme ( Westerås) å sende saken til behandling på Skyttertinget Sak 6: Forslag om endring av tittel fra Formann til Leder (Vedlegg 1) Torridal skytterlag har gjennom Agder skyttersamlag sendt forslag til Skyttertinget 2005 om å endre tittel fra formann til leder på alle nivå i DFS. Norges Skytterstyres vurdering: Norges Skytterstyre har allerede vedtatt å gjennomføre en drøfting av kvinnelig representasjon i styrene på alle plan i organisasjonen. I samsvar med det initiativ Norges Skytterstyre har tatt angående eventuelt å sikre kvinnelig representasjon i styrene vil det være en naturlig følge at betegnelsen formann byttes ut med leder, eller en annen kjønnsnøytral betegnelse, på alle nivå. Norges Skytterstyre er derfor enig med forslagsstilleren i at Skytterboka bør endres på dette punkt, på alle plan. Norges Skytterstyre vil imidlertid gå inn for at formann og nestformann i DFS endres til President og Visepresident i tråd med praksis i organisasjoner det er naturlig å sammenlikne seg med. Her nyttes betegnelsen President på styrets leder og tilsvarende Visepresident på nestlederen. Norges Skytterstyres innstilling: Norges Skytterstyre innbyr Skyttertinget 2005 til å fatte følgende vedtak: Betegnelsen formann og nestformann i Norges Skytterstyre endres til president og visepresident. I styrer og utvalg på alle øvrige nivå i DFS endres betegnelsen formann og nestformann til leder og nestleder. Norges Skytterstyre gis fullmakt til å revidere Skytterboka tilsvarende etter godkjenning fra FD. Endringen gjøres gjeldende fra førstkommende valg etter vedtak på Skyttertinget Sak 7: : Tingsak: Forslag om endring av funksjonstiden for tillitsvalgte, herunder medlemmer av Norges Skytterstyre (Vedlegg 2) Troms skyttersamlag har fremmet forslag om endring av funksjonstiden ved valg på Skyttertinget. De vil tilbake til reglementet som var før Skyttertinget 2000, med at valgene ble gjort gjeldende med virkning fra 1/1 påfølgende år. Reglementet som ble vedtatt i 2000, sier at funksjonstiden for tillitsvalgte, herunder styremedlemmer, tar til umiddelbart etter Skyttertinget. Skyttertinget

20 Norges Skytterstyres vurdering: Skytterstyrets flertall er enig med Troms skyttersamlag som argumenterer for at siden budsjett og regnskap følger 1/1 31/12, så er det ulogisk at nye styremedlemmer skal overta drift og regnskap fra august måned og ut kalenderåret. Flertallet i styret mener også det er flere praktiske fordeler med en ordning der man skifter per 1/1, blant annet at det kan medføre problemer for nye styremedlemmer å tilpasse seg planer som allerede er lagt for kalenderåret. Spesielt gjelder dette når de nye styremedlemmer skal tilpasse møtevirksomhet og innta lederroller i eksempelvis Nordisk mesterskap som avvikles kort tid etter Skyttertinget. Styrets mindretall hevder på sin side at det er viktig for nye medlemmer i styret å komme i gang med arbeidet så fort som mulig etter valget, og at det er viktig at nye styremedlemmer er med på budsjettarbeidet for påfølgende år. De ser det også prinsipielt betenkelig at et styremedlem som er valgt bort av Skyttertinget, fortsetter i arbeidet i flere måneder før den Norges Skytterstyres innstilling: Norges Skytterstyres flertall med representantene, Ivarrud, Vaaje, Tvinnereim, Westerås og Brovold innbyr Skyttertinget 2005 til å gjøre følgende vedtak: Funksjonstiden for tillitsvalgte valgt av Skyttertinget, herunder styremedlemmer, tar til fra 1/1 påfølgende år og følger kalenderåret. Norges Skytterstyre pålegges å gjøre nødvendige endringer i regelverkets punkt ( 4-4) slik at valg som gjøres på Skyttertinget 2005 gjøres gjeldende med virkning fra 1/ Styrets mindretall med representantene Kveli og Undseth går inn for å opprettholde dagens ordning. Sak 8: Om Skytterstyret skal ha tale-og stemmerett ved valg på Skyttertinget I følge dagens regelverk har ikke Skytterstyret tale- eller stemmerett ved valg av Skytterstyret. Praksis har vært utvidet til at Skytterstyret heller ikke har talt eller stemt ved valg på andre styrer og utvalg. Rådgivende utvalg mener det burde være slik at Skytterstyret skulle hatt talerett ved valg. Utvalget mener de burde ha talerett for eventuelt å kunne fremme sitt kandidatur eller trekke kandidaturet. Norges Skytterstyres vurdering: Norges Skytterstyre er enig i Rådgivende utvalgs konklusjon, men vil gå lenger med også å innføre stemmerett for Skytterstyret ved alle valg. Dette er i tråd med hva man gjør i andre organisasjoner, eksempelvis ved valg av Idrettsstyret til Norges Idrettsforbund. Norges Skytterstyres innstilling: Norges Skytterstyre innbyr Skyttertinget 2005 til å fatte følgende vedtak: Regelverkets punkt d gis følgende ordlyd: De samlagsvise tingrepresentanter og Norges Skytterstyre har tale-, forslags- og stemmerett i alle saker, herunder valg. Sak 9: Frist for innsending av forslag til Skyttertinget (vedlegg 3) Hedmark skyttersamlag har sendt inn forslag om at fristen for innsending av Skyttertingssaker flyttes til 1. mars, mot tidligere 1. april eller presis 20 uker før Skyttertinget. De begrunner forslaget med at de ønsker at sakspapirene til Skyttertinget skal sendes ut tidligere for drøfting i samlagsstyrene. Slik det nå er sendes sakene ut i midten av juni, og da blir det liten tid før ferien til å drøfte sakene i samlagene før behandlingen på Skyttertinget. Regelverket sier i dag at sakene skal sendes ut senest 6 uker før Skyttertinget. Rådgivende utvalg drøftet også denne saken i sin innstilling til Skytterstyret datert 26/ De gikk inn for at fristen for saker innsendt til Skyttertinget skulle være 1. april som nå, men da med Skytterting i november. Med nåværende ordning har Rådgivende utvalgs leder gitt uttrykk til administrasjonen for at denne fristen burde vært satt til 1. februar. Skyttertinget 22005

21 Norges Skytterstyre ga for øvrig administrasjonen i oppdrag å komme tilbake til Skytterstyret med forslag om denne problemstillingen i sak 56/2004. Norges Skytterstyres vurdering: Norges Skytterstyre sier seg enig i at fristen for Skyttertingssaker burde vært flyttet til et tidligere tidspunkt. Dette er en problemstilling som administrasjonen har tatt opp tidligere i forhold til klargjøring av tingsakene. Med dagens ordning blir det knapp tid til behandling i Skytterstyret når de fleste saker sendes Skytterkontoret i månedsskiftet mars/april. Hvis samlagene i tillegg ønsker mer tid til sin behandling av sakene i forkant av Skyttertinget, må konsekvensen bli at fristen for tingsaker flyttes til et langt tidligere tidspunkt. Rådgivende utvalgs forslag om å sette fristen til 1. februar vil således kunne tilfredsstille administrasjonens og Skytterstyrets behov for lengre saksbehandling, samt samlagenes uttrykte ønske om bedre tid i forberedelsene til Skyttertinget. De fleste forslag fra samlagene utløses etter ombudsmøtevedtak som foregår i desember. Det skulle derfor ikke være noe i veien for at sakene kunne sendes inn til Skytterkontoret i løpet av januar. En eventuell bearbeiding av ombudsmøtevedtak som forslag til Skyttertinget måtte da foregå i samlagene i løpet av januar. Administrasjonen og Skytterstyret har med en slik ordning tiden fra februar til og med april for å behandle de innkomne saker. Dette kunne i sin tur medføre at tingsakene kunne vært sendt ut til samlagene medio mai som er i tråd med Hedmarks forslag. Skytterstyret vil derfor konkludere med at tidsfristen for innsending av tingsaker settes til 1. februar, og at sakspapirene sendes til samlagene senest 15. mai. Det er bedre å sette datoer å forholde seg til enn dagens ordning med et bestemt antall uker. Dette selv om tidspunktet for Skyttertinget varierer noe i forbindelse med Landsskytterstevnet. Hvis det eventuelt kommer konkrete forslag om å forandre tidspunktet for avholdelse av Skyttertinget, må selvfølgelig disse datoer endres. Norges Skytterstyres innstilling: Norges Skytterstyre innbyr Skyttertinget 2005 til å fatte følgende vedtak: Regelverkets punkt underpunkt a, nest siste setning endres til: Forslag til Skyttertinget må være sendt Skytterstyret senest 1. februar samme år som Skyttertinget skal holdes. Regelverkets punkt underpunkt d, endres tilsvarende til følgende ordlyd: Forslag som skal behandles av Skyttertinget må være sendt Skytterstyret senest 1. februar samme år som Skyttertinget skal holdes. Framleggene skal være behandlet av skytterlag og samlag. Lagets og samlagets innstilling skal vedlegges forslaget. Regelverkets punkt første setning endres til: Norges Skytterstyre sender innkalling til ordinært Skytterting senest 15. mai samme år som Skyttertinget skal holdes. Regelverkets punkt underpunkt e, endres tilsvarende til følgende ordlyd: Skytterstyrets innstillinger og sakenes dokumenter må være sendt representantene senest 15. mai samme år som Skyttertinget skal holdes. Skyttertinget

22 Sak 10: Frist for innsending av forslag til valgkomiteen og valgkomiteens arbeid Rådgivende utvalg har ved sin gjennomgang ønsket at valgkomiteens innstilling skulle ha vært sendt sammen med de andre sakene til Skyttertinget. Dette slik at valgkomiteens innstilling skal være godt kjent i god til før tingbehandlingen starter. Norges Skytterstyres vurdering: Hvis forslaget om at saker til Skyttertinget skal sendes inn 1. februar blir innført på Skyttertinget, er det naturlig at denne fristen også gjelder for innsending av forslag på kandidater til valgkomiteen. Valgkomiteen har da tre måneder på seg med sitt arbeid til innstilling fram til 30 april, som er samme arbeidsperiode som gis for administrasjonen og Skytterstyret i andre tingsaker. I regelverkets punkt b, står det i dag at Norges Skytterstyre senest 5 måneder før Skyttertinget skal sende oppgave over hvilke kandidater som er på valg. Praksis de senere år har vært langt tidligere da det har vært et ønske å få denne oversikten før ombudsmøtene. Hvis frist for innsending av forslag på kandidater settes til 1. februar, bør fristen for utsending av hvilke medlemmer som er på valg settes til 1. oktober, med kunngjøring i Norsk Skyttertidende første nummer etterpå. Dette er uproblematisk, og en ser for seg at denne oversikten kan sendes sammen med skyttertingsprotokollen fra foregående Skytterting. Norges Skytterstyres innstilling: Norges Skytterstyre innbyr Skyttertinget 2005 til å fatte følgende vedtak: Regelverkets punkt b gis følgende ordlyd: Norges Skytterstyre sender senest 1. oktober året før Skyttertinget oppgave til skyttersamlagene over hvilke medlemmer som står på valg i styrer, utvalg og komiteer. Denne melding skal også inntas i Norsk Skyttertidende. Forslag på valg må være sendt lederen i valgkomiteen senest 1. februar samme år som Skyttertinget skal holdes. Valgkomiteen må levere sin innstilling senest 30. april samme år som Skyttertinget skal holdes. Regelverkets punkt e gis følgende ordlyd: Skytterstyrets og valgkomiteens innstillinger med sakenes dokumenter må være sendt representantene senest 15 mai samme år som Skyttertinget skal holdes. Sak 11: Samlagsinstruktører, utdanningskontakter og skytebanekontakter om obligatoriske funksjoner i samlagene Samlagenes utnevnelse av samlagsinstruktør, utdanningskontakt og skytebanekontakt er innarbeidede rutiner i hvert samlag. Slik utnevnelse er likevel ikke satt opp som krav i regelverket. At stadig flere samlag ikke gjennomfører disse utnevnelser og valg, gir uheldige utslag i deres evne til å bedrive utdanning og veiledning. Norges Skytterstyres vurdering: Hvilke krav som gjelder i denne sammenheng kommer fra tid til annen opp som problemstilling i forkant av ombudsmøter. Administrasjonen har i disse tilfellene ikke regelverk å forholde seg til, ut over de innarbeidede retningslinjer som foreligger i det enkelte samlag, samt de instrukser som finnes for hvert enkelt verv. Lover for skyttersamlag, nedfelt i regelverkets pkt , stiller ikke krav eller føringer til utnevnelse av disse tillitsvervene. Enkelte samlag har formalisert denne delen som fast del av sitt tillitsmannsapparat. De fleste har også en formening om at vervene skal være en del av samlagets tillitsvalgte, men noen utelukker det. Dette medfører at de står svært dårlig rustet til å gjennomføre sine kjerneoppgaver, som nettopp er å veilede, besørge opplæringstiltak og å drive ungdoms- og rekrutteringstiltak. De tiltak de i så fall iverksetter blir vesentlig dyrere enn nødvendig, ved at det leies inn konsulenter og forelesere for store honorarer. Denne dreiningen gir uheldige synergieffekter for de andre tillitsvalgte, som i stadig større grad stiller krav om å få inndekning for sitt arbeid. Det synes derfor vesentlig at utnevnelse av disse tillitsvervene formaliseres i regelverket. Skyttertinget

23 Norges Skytterstyres innstilling: Norges Skytterstyre innbyr Skyttertinget 2005 til å fatte følgende vedtak om tillegg i regelverkets pkt : Skyttersamlag ledd. a. Samlagsstyret skal utnevne en til tre samlagsinstruktører, slik at det til enhver tid er utnevnt minst en. Utnevnte instruktører skal ha godkjent instruktørutdanning. b. Samlagets utdanningsvirksomhet skal koordineres av en valgt utdanningskontakt. Utdanningskontakten skal være fast medlem av samlagsstyret. c. Samlagsstyret skal utnevne en skytebanekontakt. Skytebanekontakten skal være et bindeledd og en koordinator i anleggspørsmål. Funksjonstiden er 4 år. 3-3 d). - Utdanningskontakt Sak 12: Sammenslåing av samlagene Grenland og Aust-Telemark (Vedl. 4) Det foreligger søknad fra Aust-Telemark og Grenland skyttersamlag om sammenslåing gjeldende fra og med Vest-Telemark var også invitert til å være med på en sammenslåing, men takket nei til dette i denne omgang og vil drøfte saken videre i neste ombudsmøte. Norges Skytterstyre sendte høringsbrev vedrørende samlags- og landsdelskretsgrenser til samlagene 15.feb 2005, med høringsfrist 15.januar Det er Norges Skytterstyres intensjon å sette dette på sakskartet for Skyttertinget Norges Skytterstyres vurdering: Søknaden om sammenslåing av de to nevnte samlag virker godt drøftet og det er etter alt å dømme stor enighet om at dette er rett vei å gå for skyttersaken i regionen. Aust-Telemark har slitt med å finne tillitsvalgte og har dessuten, i følge dem selv, lav aktivitet. Som det framgår av vedlagte skriv synes de fleste sider, positive og negative, å være grundig belyst. Konklusjonen er relativt entydig positiv. Det initiativ Norges Skytterstyre har tatt hva gjelder en generell gjennomgang av organisasjonens struktur, herunder samlags- og landsdelskretsgrenser har sin bakgrunn i initiativ fra formannen, med støtte fra et enstemmig styre. Saken er for øvrig drøftet ved flere anledninger tidligere. Det ville være naturlig å ha en samlet sak vedrørende strukturendringer på Skyttertinget I så fall kunne saken fra Telemark eventuelt også innbefatte Vest-Telemark. På den annen side er det ikke klart om det blir noen konkrete saker om endringer på Skyttertinget i I så fall synes det urimelig at saker som er klare for eventuelt vedtak utsettes i påvente av andre saker som kanskje (ikke) kommer. Skulle det komme flere forslag til endringer kan det neppe skade saken å ha et eventuelt eksempel på endring, og ha hørt den debatten som naturlig vil følge saken i år. Dersom man generelt ønsker en positiv holdning til konstruktiv debatt om endringer er det kan hende en fordel å ha en pilotsak, med tilhørende meningsutveksling, på Skyttertinget Norges Skytterstyre er enig med samlagene i at en sammenslåing i hovedsak vil gi en positiv administrativ effekt. Et nytt samlag vil ikke bli spesielt stort i antall lag og med nye administrative rutiner bør ikke dette ha noen vesentlige negative sider. Det vil, som samlagene selv påpeker, bli noen utfordringer med å få opp aktiviteten i lag som ligger nede. Her vil nye tillitsvalgte kunne representere en ny giv og dermed være av positiv betydning for skyttersaken i regionen. De skytterlag som er lite aktive/ligger nede bør imidlertid ikke tro at aktivitet fra et nytt samlags side ene og alene skal kunne blåse liv i laget. Skyttertinget

24 Norges Skytterstyre er av den oppfatning at det etter en samlet vurdering synes å kunne være gunstig for skyttersaken, særlig i Aust-Telemark, at de to samlagene slår seg sammen til ett samlag. I søknaden framkommer det at man ikke har funnet fram til navn på et nytt samlag. Det er derfor naturlig at dette blir overlatt til samlagene å bli enige om. Norges Skytterstyres innstilling: Norges Skytterstyre innbyr Skyttertinget 2005 til å fatte følgende vedtak: Under forutsetning av Forsvarsdepartementets godkjenning blir skyttersamlagene Grenland og Aust-Telemark slått sammen til ett skyttersamlag med virkning fra 1.januar De to samlagene gis fullmakt til å fastsette navn på det nye samlaget. Sak 13: Krus til Den norske skyttermedalje (Vedlegg 5) Inntrøndelag skyttersamlag har fremmet forslag om å fjerne kruset som kan vinnes hvert femte år i forbindelse med skytingen om Den norske Skyttermedalje. Krus til Den norske skyttermedalje ble innført ved Skyttertingsvedtak i Første registreringsår ble fastsatt til Statistikken så langt er slik: 2003: 27 krus. 2004: 180 krus Deltakelsen i skytingen om medaljen har hatt en svak økning i perioden kruset har eksistert, inklusive året før, slik: 2002: 1707 delt, 2003: 1754 delt, 2004: 1799 delt. Norges Skytterstyres vurdering: Norges Skytterstyre konstaterer at det er en viss økning i salg av kruset og deltakelsen i skytingen om den norske skyttermedalje, i den relativt korte perioden kruset har eksistert. For Norges Skytterstyre synes det riktig å ta vare på en positiv trend, selv om den er liten. Styret er oppmerksom på at det må nedlegges et visst arbeid av skytterlag og samlag for å holde orden på registreringen, men synes det er for tidlig å la ordningen opphøre etter bare to år, all den tid det er en positiv trend i deltakelsen. Norges Skytterstyres innstilling: Norges Skytterstyre innbyr Skyttertinget 2005 til å fatte følgende vedtak: Ordningen med krus til Den norske skyttermedalje opprettholdes. Sak 14: Forslag om nytt NM i feltskyting (Vedlegg 6) Romsdal og Ringerike skyttersamlag har i fellesskap fremmet forslag om å etablere et NM i feltskyting på våren, som eget mesterskap. Målsetningen med forslaget er å følge opp organisasjonens ønske om å høyne status og interesse for feltskyting. Likelydende forslag er mottatt fra Vest-Agder skyttersamlag, men etter fristen for innlevering av tingsaker. Romsdal og Ringerike skyttersamlag har sammen angitt noen rammer og føringer for det NM de ønsker å etablere. Norges Skytterstyres vurdering: Norges Skytterstyre ser positivt på alle forslag som kan bidra til økt aktivitet i feltskytingene. Intensjonen i forslaget er i så måte meget god, og inneholder interessante elementer til utviklingen av feltskytingen. Skyttertinget

25 Landsskytterstevnet og NM i feltskyting Landsskytterstevnet har en spesiell plass i Det frivillige Skyttervesen, og det er et overordnet prinsipp at det ikke innføres ordninger som synes å kunne svekke øvelsenes status eller arrangementets betydning for organisasjonen. En eventuell innføring av NM i felt på våren, må sees i lys av at dette mesterskapet ikke må svekke statusen til LS. Forslaget fra Romsdal og Ringerike legger også dette til grunn, ved å påpeke at feltskytingen på LS skal foregå som i dag, med unntak av at tittelen Norgesmester i feltskyting byttes ut. Tidspunkt og turnus Å knytte et NM i feltskyting til avslutningen av feltsesongen vil kunne bidra til å høyne statusen av NM-vinneren. Å finne et egnet tidspunkt som vil passe hele landet er krevende. I forslaget er april benyttet som utgangspunkt. Noen steder vil banesesongen på denne tiden være i gang uten at dette har spesiell betydning. Større betydning har det at arrangementet flere steder må gå på barmark, noe som vil vanskeliggjøre den tekniske delen i et så stort feltarrangement og begrense hvilke områder som kan benyttes. Som en fast ordning vil det beste alternativet være første helgen i april, og alternativt 2. helg ved kollisjon med påskehelgen. Tidlig i april passer godt i forhold til medias fokus, da vinteridrettene har avsluttet og sommeridrettene fortsatt ikke har kommet i gang. Det vil derfor kunne ligge godt tilrette for at feltskyting og DFS vil kunne få særlig høyt fokus i dette tidsrommet. Forslaget beskriver et NM-arrangement på en dag. I utgangspunktet et attraktivt forhold, som vil gi muligheten for flere arrangører til å avholde mesterskapet. Det må likevel påregnes et betydelig antall overnattinger i anledning arrangementet, noe som vil begrense hvilke arrangører som har tilfredsstillende infrastruktur. Infrastruktur i forbindelse med overnatting og transport står som regel i kontrast til de omgivelsene som kreves for slikt arrangement, om de ikke knyttes til militærforlegninger og skytefelt. Ordningen i dag er at konkurranser som foregår i organisasjonens regi, og som er landsdekkende avvikles etter turnus mellom landsdelene. Dette prisnipp er i dag så grunnfestet at det også bør gjelde for NM i felt. En rullering av arrangementet på turnus mellom landsdelene vil gi god anledning for de fleste til å overvære eller delta i disse mesterskapene. Det synes hensiktsmessig at turnusen avviker fra LS-turnus, da omkringliggende distrikt allerede er engasjert i forbindelse med LS. Imidlertid må man evaluere tildelingsordningen med jevne mellomrom, særlig hvis det blir vanskelig å finne villige eller egnede arrangører. Man bør også etter noen år se på hvor arrangementet skal ligge hvis det i enkelte deler av landet ikke samler stor nok deltakelse til å være sportslig forsvarlig. Arrangør av NM felt kan gjerne være ett eller evt. flere skytterlag som går sammen. Samlaget hvor NM går bør gis oppgaven med å føre overordnet tilsyn med arrangementet. Arrangementet bør tildeles av Norges Skytterstyre etter søknad, og søknader skal ha vedlagt uttalelse fra det respektive samlag. Deltakere og uttakskriterier Med forslag om at arrangementet skal kunne arrangeres på en dag blir det nødvendig å begrense deltakelsen. En øvre grense er fra forslagsstiller beskrevet til 400. Det må med andre ord være et sett med uttakskriterier som legges til grunn for deltakelsen. I og med at deltakere fra hele landet skal kunne delta er det naturlig å knytte kriteriene opp mot lokale mesterskap, eller andre landsomfattende mesterskap. Arrangementet vil gå så langt ut på våren at det er relativt lenge skytelyst. Dette gjør at om man utnytter dagen godt og med 30 skyttere i laget bør arrangementet greit ha kapasitet til det antall skyttere. Det vil si at med 13 lag á 30 skyttere, 20 minutter mellom lagene og en feltløype som tar ca 3,5 timer vil skytingen om man starter kl 0800 være ferdig til ca. kl I tillegg kommer evt. omskytinger og premieutdeling. Når det gjelder å finne en rettferdig ordning for fordeling av antall plasser til det enkelte samlag så er dette vanskelig. Det kommer helt an på hvilke kriterier som blir lagt til grunn. Uansett valg av kriterier bør disse evalueres etter noen år for å se om de har slått rettferdig ut. Forslagstiller anbefaler en tildeling av plasser i forhold til resultatene på LS året før. Øvrig deltakelse bør fordeles i form av kvoter fra samlagene. Disse kan for eksempel være knyttet til deltakelsen på samlagsmesterskapet i feltskyting. I denne forbindelse foreligger det i dag kun statistikk for deltakelsen totalt i alle klasser. Legger man denne statistikken til grunn vil flere av de minste samlagene kun ha 2 3 deltakere, mens det største vil ha plasser ut fra en flat fordelingsnøkkel. Skal en samlagskonkurranse være en del av konkurransekonseptet må det derfor være en minimumsdeltakelse fra hvert samlag. Skyttertinget

26 Det finnes mange alternativer som kan legges til grunn, men de må ikke bli for kompliserte. En ordning med at alle samlag får fast 3 plasser, og at de 100 beste i foregående LS også gir deltakerplass for sitt samlag er en annen modell. Øvrige skyttere kvoteres inn etter samlagets deltakelse på sitt samlagsmesterskap i feltskyting. Det er lite trolig at alle samlag vil stille med fulle kvoter. Dette vil bl.a. være svært avhengig av hvor stevnet er lokalisert. Det bør i denne sammenheng være en ordning med at ledig kapasitet blir utnyttet. Derfor kan samlagene melde på reserver i prioritert rekkefølge, der man lar alle med lik prioritet delta. Eksempelvis er det ledig kapasitet på 48 skyttere. Det er innmeldt 24 første reserver, 21 andre reserver, 14 tredje reserver osv. Da får alle 1. og 2. reserver skyte, ingen 3. reserver. Et NM med uttatte skyttere vil kunne gjøres mer krevende, og løypa kan tilrettelegges slik at skytterne utfordres i de ferdighetene som en feltmester bør inneha. På den måten sikrer man at vinneren innehar svært gode ferdigheter i feltskyting. På en annen side vil et slikt opplegg trekke med seg et ønske fra aktuelle skyttere om å kunne få tilrettelagte stevner i forkant, slik at disse kan benyttes som trening og uttaksstevner. Det uheldige med dette er at disse stevnene vil være for krevende for de øvrige skytterne og avstanden mellom de beste og de mindre gode blir vesentlig større. Tittel og premiering Forslagsstiller ønsker at vinner av feltskytingen på LS blir tildelt tittelen Feltkonge og at vinner i NM felt blir kalt Norgesmester i feltskyting. De har videre et ønske om at vinner av NM i feltskyting skal tildeles kongepokal. Dette kan nok virke litt paradoksalt at den av de 2 vinnerne som ikke tildeles kongepokalen blir benevnt Feltkonge. Derfor bør man finne en annen egnet tittel til vinneren av Landsskytterstevnet, for eksempel Feltmester. Andre forhold Et sentralt mesterskap med skyttere fra hele landet vil bety mye administrasjon i forbindelse med reise, innkvartering og tilrettelegging for ankomne. Et mesterskap med stor media-oppmerksomhet og stor prestisje vil måtte kvalitetssikres, slik at arrangementet er presentabelt og at sportslige hensyn ivaretas i forhold til reglementet. Arrangementet vil derfor kreve store forberedelser i forkant. Et NM i feltskyting vil av denne grunn vanskelig kunne arrangeres uten å pålegge administrasjonen et vesentlig merarbeid. Det frivillige Skyttervesen har til formål å være en breddeorganisasjon. Med bakgrunn i dette bør organisasjonens arrangementer være særlig tilrettelagt for at bredden skal kunne delta i den aktiviteten som organiseres. Et NM i feltskyting med begrenset deltakelse vil ikke være oppnåelig for bredden i organisasjonen, men kun et tilbud for de aller beste. Dette i seg selv er lite tiltalende i forhold til aktivitetstilbudet vi som organisasjon bør tilrettelegge for. Konkurransetilbudet for de beste skytterne er godt ivaretatt gjennom norgescup, nordisk og flere distriktsvise mesterskap med uttakskriterier og begrenset deltakelse. Feltskytingen på Landsskytterstevnet vil med etableringen av et eget NM i feltskyting også få et preg av å bare være der, uten helt å ha noen betydning. Dette vil ha en uheldig effekt for Landsskytterstevnet som arrangement, noe som gir en utvikling Norges Skytterstyre ikke ønsker. Norges Skytterstyre ser ikke positivt på en utvikling i retning av stadig tilrettelegging for en smal gruppe. Med bakgrunn i organisasjonens formålsparagraf og de ønsker vi har for organisasjonens utvikling anser vi det mest tjenlig at aktivitetstilbudene som gis, er tilbud for alle medlemmer av våre skytterlag. Norges Skytterstyres innstilling: Norges Skytterstyre innbyr Skyttertinget 2005 til å fatte følgende vedtak: Dagens ordning i forbindelse med Norgesmesterskapet i feltskyting opprettholdes. Det søkes om å få tildelt kongepokal i NM felt. Skyttertinget

27 Sak 15: Tingsak: Forslag om nedleggelse av skifelt og skogsløp (Vedlegg 7) Hardanger og Voss skyttarsamlag, støttet av et enstemmig ombudsmøte, fremmer forslag for Skyttertinget om nedlegging av skifelt og skogsløp med feltskyting i DFS med virkning fra Forslaget begrunnes i hovedtrekk slik: Skifelt er så lite utbredd at grensen for tildelig av midler fra DFS er nådd for lenge siden. Under NM 2004 deltok 34 løpere, hvorav 9 i kampen om Kongepokalen. Heimevernet ser seg heller ikke lenger tjent med å støtte opp om disiplinene. Dette framkommer særlig gjennom at de ikke lenger ønsker å delta i skifeltutvalgets møter, og HV har også trekt seg ut av samarbeidet om NM skogsløp. Innsparte midler kan med fordel nyttes mye bedre på andre felter i organisasjonen. Norges Skytterstyres vurdering: Norges Skytterstyre har bedt DFS/Utvalget for skifelt om en uttalelse til forslaget. Utvalgets kommentar er slik: DFS/utvalget for skifelt har over tid registrert at det i deler av organisasjonen er elementer som stiller spørsmål ved sektorens berettigelse. Utvalget har forståelse for at det i lys av oppslutning og kostnader kan stilles slike spørsmål, men mener saken er langt mer omfattende og nyansert enn slik som begrunnet i forslaget. Vi vil spesielt bemerke at øvelsene er svært relevante sett i lys av formålsparagrafen, og at øvelsen i et historisk perspektiv har solide tradisjoner i organisasjonen. Ettersom økonomi blir benyttet som et hovedargument vil utvalget bemerke at sektorens budsjett dekker alle kostnader innen skifelt og skogsløp, unntak for sekretærens arbeide innenfor ordinær arbeidstid. Sammenligningsvis er kostnadene for 20 skyttere til Nordisk mesterskap det samme som det koster å drifte skifeltsektoren totalt sett. DFS skal være en breddeorganisasjon, og det vil derfor være feil å benytte deltakelse i NM som argumentasjon. Forslagsstillerens faktaopplysninger om NM deltakelsen i 2004 er også feil ved at det var 25, og ikke 9 som deltok i kongepokalklassen. Selv om det skulle vært betydelig større oppslutning om sektorens aktiviteter, viser tross alt sammendraget av årsmeldingene for 2004 en betydelig økning for skogsløp med ca. 50 % framgang fra foregående år. Utvalget finner gjenværende tid fram til årets Skytterting for svært begrenset, og særlig for å kunne foreta en grundig prinsipiell og saksrelatert drøfting i en så alvorlig sak for sektoren. Det ønskes derfor mer tid til å forberede saken før den legges fram for Skyttertinget, slik at den kan inneholde en grundig situasjons- og konsekvensanalyse, samt at sektorens betydning for DFS, dens muligheter og potensial blir vurdert. Med bakgrunn i denne vurdering anmoder DFS/Utvalget for skifelt om at Norges Skytterstyre utsetter saken, slik at det kan bli gjennomført en tilstrekkelig prosess fram til Skyttertinget 2006 før sektorens videre skjebne blir bestemt. Norges Skytterstyre støtter utvalgets ønske om å utsette behandling av forslaget til Skyttertinget Det nye Heimevernet vurderer også for tiden sin interesse og engasjement for skifeltsektorens virksomhet. Et så alvorlig vedtak som å legge ned aktivitetsområder må derfor baseres på grundige og veloverveide vurderinger, og ikke gjøres som en forhastet beslutning. Norges Skytterstyre ønsker således at DFS/Utvalget for skifelt analyserer og utreder skifeltsektorens framtid i DFS med vurdering av profil, aktiviteter, betydning for DFS, muligheter/konsekvenser tiltak og kostnader. Utvalgets rapport sammen med høringen i skyttersamlagene vil danne grunnlag for Norges Skytterstyres innstilling og Skyttertingets drøfting i Norges Skytterstyres innstilling: Norges Skytterstyre innbyr Skyttertinget 2005 til å fatte følgende vedtak: Behandling av forslaget fra Hardanger og Voss skyttarsamlag om nedlegging av skifeltsektorens virksomhet utsettes til Skyttertinget DFS/Utvalget for skifelt gis i oppdrag innen 1. oktober 2005 å utrede sektorens framtid med vurderinger av profil, aktiviteter, betydning for DFS, muligheter/konsekvenser, aktuelle tiltak og kostnader. Deretter sendes sak om skifeltsektorens virksomhet til høring på ombudsmøtene i Skyttertinget