Bachelor i bevegelige bilder. Studieplan

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Bachelor i bevegelige bilder. Studieplan"

Transkript

1 Bachelor i bevegelige bilder Studieplan 1

2 Innholdsfortegnelse 1. STUDIETS VARIGHET, OMFANG OG NIVÅ MÅL MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV FAGLIG PROFIL INNHOLD OG ORGANISERING ARBEIDS-, UNDERVISNINGS- OG VURDERINGSFORMER OPPBYGGING EMNER LÆRINGSUTBYTTEBESKRIVELSER VURDERING STUDIEOPPHOLD I UTLANDET ARBEIDS- OG TILSTEDEVÆRELSESKRAV ARBEIDS- OG UNDERVISNINGSFORMER RETNINGSLINJER FOR HOVEDVEILEDERROLLEN OG VEILEDNINGSSAMTALER RETNINGSLINJER FOR TEKNISK OPPLÆRING RETNINGSLINJER FOR GRUPPEKRITIKK AV PRAKSIS

3 1. STUDIETS VARIGHET, OMFANG OG NIVÅ Navn på studieprogram Studieprogramkode Fører til kvalifikasjon Normert studietid Studiepoeng Undervisningsspråk Bachelorstudium i bevegelige bilder/bachelor in moving images BB Bachelor i bevegelige bilder/bachelor in moving images 3 år 180 Skandinavisk/Engelsk Bachelorstudiet i bevegelige bilder er et treårig integrert profesjonsstudium for utdanning av kunstnere med fokus på bevegelige bilder. Fullført utdanning gir rett til graden Bachelor i bevegelige bilder/bachelor in Moving Images. 2. MÅL Bachelorstudiet i bevegelige bilder er en utdanning på høyt internasjonalt nivå som skal ivareta og utvikle praksisfeltet som befinner seg i skjæringspunktet mellom kunst og film. Oppnådd bachelorgrad i bevegelige bilder gir den enkelte student grunnlag for å etablere egen praksis med bred kompetanse innen fordypningsområdene regi, foto og entreprenørskap. Studiet skal være en arena for utvikling av den enkeltes individuelle stemme og for en overskridende diskusjon mellom historisk konvensjonelle hierarkier og tradisjoner, og en eksperimenterende nytenking i møtet mellom film og samfunn, billedkunst og digitale medier. 2.1 Læringsutbytte for studiet Etter endt bachelorstudium i bevegelige bilder skal studenten ha oppnådd følgende læringsutbytte fordelt på kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Kunnskap kan utvikle, realisere og formidle egne kunstneriske intensjoner på et profesjonelt nivå kan realisere en original og sammenhengende produksjon som viser klarhet i hensikt og retning kan foreta faglige og begrunnede valg for å håndtere kunstneriske prosesser kan sammenligne, anvende og holde seg oppdatert om relevante teorier og metoder omkring kunstens funksjon og betydning i samfunnet kjenner til relevante teorier og kan relatere eget arbeid i en kunstnerisk kontekst kjenner til og kan anvende enkle metoder for kunstnerisk utviklingsarbeid kjenner til og kan anvende grunnleggende kunnskap innen entreprenørskap; det innovative, kunnskap om etableringer, økonomi, jus og andre administrative områder Ferdigheter kan utøve selvstendig praktisk virksomhet innen bevegelige bilder med relevant verktøy kan argumentere kritisk i diskusjoner omkring eget og andres arbeid og benytte et relevant vokabular også i møte med andre fagmiljø. kan reflektere skriftlig og muntlig omkring egne kunstneriske idéer og prosesser. kan foreta bevisste valg av relevante visnings- og publiseringsplattformer for presentasjon av eget arbeid. kan anvende et artikulert, kritisk og informert språk i arbeid med bevegelige bilder Generell kompetanse 3

4 har høy kompetanse og bevissthet omkring yrkesetiske, politiske og filosofiske spørsmål kan operere og lede prosjekter juridisk og økonomisk på en tverrfaglig arena kan operere som deltager i en gruppe og motta instrukser fra andre kan anvende og henvise til referanser og annet relevant kildestoff for å belyse en aktuell problemstilling kan overføre innovasjonskunnskap fra eget kunstnerisk arbeid til andre områder 3. MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV 3.1 Målgruppe Målgruppen er søkere som har noe erfaring innenfor det audiovisuelle området og kan vise til selvstendig utførte arbeider samt viser interesse for bevegelige bilder og den samfunnsmessige sammenheng det inngår i. Studiet stiller høye krav til studentene når det gjelder evne til å ta ansvar for eget studium. 3.2 Opptakskrav For å bli tatt opp til studiet kreves generell studiekompetanse og beståtte opptaksprøver. Unntak fra krav om generell studiekompetanse gjelder for søkere som kan dokumentere spesielle faglige kvalifikasjoner. Opptaksprøven er todelt. Til første del leveres det inn selvstendig utførte arbeider. Opptakskomitéen vurderer de innsendte arbeidene, og et utvalg søkere tas ut til neste ledd som består av at det gjennomføres grundige intervju av den enkelte kandidat. Ved opptaksprøven legges det vekt på: Forkunnskaper Utviklingsmuligheter Motivasjon Egnethet for studiet 4. FAGLIG PROFIL Bachelorstudiet i bevegelige bilder har som formål å utdanne de selvstendige, skapende, reflekterte og kritiske stemmene i samfunnet. Studiet vil bevisstgjøre studentene, slik at de kan unngå reproduksjon og vanetenkning. Vi er opptatt av å fremme bevegelig billedproduksjon som et redskap for å utforske menneskelig persepsjon og den konstruerte verden. I perioden på tre år skal studentene utvikle en individuell uttrykksform og samtidig forstå hvordan deres skapende virke kan fungere som en betydningsfull og integrert del av samfunnet i dag. Målet er at studentene skal utvikle kommunikative, analytiske og ekspressive ferdigheter gjennom praksis i bevegelige bilder. Vår forskning og undervisning lokaliserer bevegelige bilder i en bred tradisjon for visuell kultur. Programmet tar sikte på å fremme kritisk forståelse av samspillet mellom det å skape og det å tenke på bevegelige bilder i vår tid, der integrering av billedkunst, film og andre praksiser som benytter seg av audiovisuelle medier, til en hver tid er gjeldende. Lærerpersonalet ved utdanningen er nasjonale og internasjonale kunstnere og teoretikere. En kjerne av faste professorer og lærere og en stor variasjon av gjestelærere fra inn- og utland gir studentene dyptgående og mangesidige innfallsvinkler. Møte med kunstnere og teoretikere på internasjonalt nivå i arrangementer og visninger inngår i studiet, likeledes besøk ved internasjonale festivaler og evenementer. Det legges til rette for at studentene skal kunne gjennomføre minst én ekskursjon til utlandet i løpet av studiet. 4

5 Skolen legger vekt på å ivareta sin funksjon som en kulturinstitusjon i Lofoten, blant annet gjennom et rikt publikumsprogram. Vår kontakt med andre institusjoner, forskere og kunstnere fra hele verden åpner opp ulike muligheter for studier og forskning, i tillegg til regulære besøk fra internasjonalt anerkjente gjester. 5. INNHOLD OG ORGANISERING 5.1 Fokusområder Oppbyggingen av studiet baserer seg på en progresjon fra opptak til avsluttet studium. Målet er en stadig presisering og utvidelse av forholdet mellom den enkelte student og den omfattende sammenheng vedkommende vil befinne seg i. Dette gjelder forståelsen av bevegelige bilder som begrep, historie og praksis innenfor en lokal og nasjonal sammenheng og i en omfattende global situasjon. Bachelorstudiet i bevegelige bilder omfatter derfor en bred tilnærming til ulike områder som studenten kan fokusere på i egen praksis. Innenfor rammen av disse områdene gir studiet muligheter for fordypning i teoretiske emner, faglig spesialisering gjennom profesjonsorienterte kurs og seminarer som igjen gir innføring til i verktøy og metoder benyttet i produksjon av bevegelige bilder Områdene studentene kan velge å fokusere på er for ordens skyld gruppert i fotografi, regi og entreprenørskap og profesjonsforberedelser. Studenten velger fritt fra alle fokusområdene avhengig av egen praksis og interesse. Fokusområdene dekker til sammen alle fagområder som er nødvendig for en profesjonell aktør innenfor bevegelige bilder. I tillegg til disse fordypningsområdene vil studiet dekke produksjonsteknikk, digital postproduksjon, lyd og manusutvikling Fokusområde fotografi Visuell utforming og teknisk gjennomføring av en kunstnerisk idé er essensielt i dette fokusområdet. Studiet vektlegger en helhetlig praksis hvor forståelse av bildets formidlingskraft, evnen til å analysere og skape sammenheng, samt fortolke og formidle et budskap, står sentralt. Samtidig er fotografi et uttrykk som baserer seg på teknisk kompetanse og innsikt i hvordan kamera, lys og annet utstyr fungerer slik at man kan bruke disse verktøyene til å formidle det man ønsker. Fokusfeltet rommer også en prosessuell og ekspanderende holdning til andre billedteknologier, slik som digital animasjon og programmering som en integrert del av dagens kontemporære billeduttrykk. Skolen tilbyr tekniske og tematiske kurs relatert til foto og filmfoto og relaterte billedteknologier. En stor utstyrspark bestående av kamera, lys og griputstyr er tilgjengelig for de fleste forhold og behov. Utstyrsparken er differensiert og tilfredsstiller opptak av film i alle kvaliteter og for alle visningsforhold. Institusjonen tilbyr videre fasiliteter for digital animasjon, fargekorrigering, digital komposisjon og visual effects Fokusområde regi Fokusområdet regi legger vekt på å utvikle studentens evne til å ta hovedansvar for en helhetlig produksjon fra ide til ferdig verk. Her vektlegges ideutvikling og evnen til å materialisere en idé i bevegelige bilder. Vesentlige bestanddeler er manusutvikling, iscenesettelse, foto, klipp og lyd. Samhandlingen mellom mennesker og objekter som en utviklende og skapende prosess er sentral. Utdanningen tilrettelegger for at studentene skal kunne finne frem til og definere egne metoder. Forståelsen for metode utvikles gjennom å både regissere og agere i egne og andres prosjekter. Videre legges det vekt på instruksjon av skuespillere innenfor en dramatisk ramme der praktisk tolkning av dramatisk tekst inngår. En samhandlende regissør vil kunne utnytte improvisasjon som verktøy og metode for utvikling av filmatiske prosjekter. Sentralt står fokus på et bevisst forhold til mennesket når filmatiske karakterer utvikles. 5

6 Skolen disponerer studio, klipperom og prosjektrom for uttesting, eksperimentering og produksjon av film. Skolen samarbeider med skoler som tilbyr skuespillerutdannelse og våre studenter benytter både amatører og profesjonelle skuespillere Fokusområde entreprenørskap og profesjonsforberedelser Det er stadig flere i kunst- /filmfeltet som gir uttrykk for at det er et problem med manglende kunnskap og erfaring innen entreprenørskap, enten det gjelder det innovative, eller kunnskap om etableringer, økonomi, jus og andre administrative områder. I dette fokusområdet vil studentene få bransjekunnskap, kurs i entreprenørskap, lære om opphavsrett, arbeidsrett og yrkesetikk, lære om budsjettering og økonomisk planlegging, lære om digitalisering, distribusjonsformer og distribusjonsplattformer og ikke minst om tverrfaglig samarbeid. Kunsten er i seg selv innovativ, og den må være innovativ for at den skal kunne kommunisere med et publikum i nye med nye former og på nye plattformer. Vi ser det imidlertid også som avgjørende at våre studenter i tillegg til å utvikle sine selvstendige stemmer, tilegner seg kunnskap og kompetanse slik at de kan utvikle sitt entreprenørskap og slik at de kan leve av sin kunst og sin kunstneriske kompetanse når de etablerer seg som selvstendig kunstnere. Det er flere eksempel på at kunstbransjen selv danner nettverk for hjelp til å etablere og videreutvikle egen virksomhet og stimulere næringspotensial. Eksempel på slike nettverk er Entreprenørskap i kunst og design (EKD) og Musikkbransjens næringsråd. Vi vil sørge for at våre studenter blir satt i kontakt med slike miljøer, fordi vi mener at kunstnerne selv bør bevisstgjøres til å tenke entreprenørskap som en del av sin kunstneriske utvikling. Vi vil slutte oss til i EKD- nettverket, slik at skolen og studentene våre kan dra nytte av den kunnskap og erfaring Barratt Due musikkinstitutt, Grafill, Kunst- og designhøgskolen i Bergen, Kunsthøgskolen i Oslo, Musikknettverk Østlandet, Musikkteaterforum, Norske Billedkunstnere, Norske Dansekunstnere, Norske interiørarkitekter og møbeldesigneres landsforening, Norske Kunsthåndverkere, Norges Musikkhøgskole, Norsk Skuespillerforbund, Norsk Teater- og Orkesterforening, og Unge Kunstneres Samfund har fått gjennom EKD- nettverket og slik at våre studenter selv får bygget seg nettverk i løpet av studiet. Fordi studiet i bevegelige bilder opererer i skjæringspunktet mellom film og kunst, vil våre studenter måtte forholde seg til forskjellige konvensjoner rundt finansiering og juridiske spørsmål, det være seg, TV-, kino- og nettdistribusjon, så vel som kunst i offentlig rom, visning i galleri og museum. Studentene vil derfor måtte kunne orientere seg bredt i sin praksis som selvstendige kreative kunstnere med entreprenørkompetanse. Skolen tilbyr tekniske og tematiske kurs relatert til produksjon og entreprenørskap i tett samarbeid med de viktigste institusjoner innen produksjon av kunst, film og relaterte uttrykksformer og deres til en hver tids gjeldende retningslinjer. 6. ARBEIDS-, UNDERVISNINGS- OG VURDERINGSFORMER 6.1 Arbeids- og undervisningsformer Studiet i bevegelige bilder er basert på et bredt spekter av ulike arbeids- og undervisningsformer fra individuelt arbeid til forelesninger. De ulike arbeids- og undervisningsformene er: Individuelt arbeid/veiledning Seminar Tematiske kurs/workshops 6

7 Gruppekritikk Visnings- og publiseringspraksis Studentinitierte prosjekter Forelesninger For detaljer vennligst se retningslinjene for arbeids- og undervisningsformer i vedlegg 1 til dette dokumentet. Studentene har tilgang til felles studio, klipperom, prosjektrom, verksteder og bibliotek og hver student har egen arbeidsplass. Studentens eget arbeid er det sentrale element i studiet og dette støttes av de forskjellige former for veiledning som gis, individuelt og i grupper og av den teoretiske og praktiske undervisningen som danner grunnlag for den enkeltes intellektuelle utvikling. 6.2 Vurdering De vurderingsformer som benyttes er i samsvar med studiets mål, innhold og arbeids- og undervisningsformer. Studentens arbeid vurderes kontinuerlig i forhold til læringsutbyttet. Studentens deltakelse og engasjement i studiesituasjonen og studieaktiviteter er en del av grunnlaget for vurderingen. I vurderingen inngår også studentenes evne til refleksjon omkring eget arbeid. Vurderingsformen er beskrevet i emnebeskrivelsen. 7. OPPBYGGING Studiet er bygget opp med et første semester med overveiende obligatorisk innhold, et andre, tredje og fjerde semester med valgfrie/åpne programmer og et femte og sjette semester med forberedelse og gjennomføring av eksamensprosjektet. Delemner è Emner ê Egen praksis Gruppekritikk av praksis Visnings- og publiseringspraksis Skrivepraksis Tematiske kurs/workshops 1. semester Eget arbeid, veiledning, teknisk opplæring Gruppekritikk av praksis Offentlig presentasjon og semestervurdering Innledende skrivekurs Introduksjons- seminar 2. semester 3. semester 4. semester Eget arbeid, veiledning, teknisk opplæring Eget arbeid, veiledning, teknisk opplæring Eget arbeid, veiledning, teknisk opplæring Gruppekritikk av praksis Gruppekritikk av praksis Visnings og publiseringspraksis Offentlig presentasjon og semestervurdering enten Visnings- og publiseringspraksis Offentlig presentasjon og semestervurdering enten Visnings- og publiseringspraksis Gruppekritikk av praksis Offentlig presentasjon og semestervurdering eller Tematisk skrivekurs eller Tematisk skrivekurs Kurs, seminarer og forelesninger Kurs, seminarer og forelesninger Kurs, seminarer og forelesninger 5. semester Eget arbeid, veiledning, Gruppekritikk av praksis Avgangsprosjekt Kritisk refleksjon Kurs, seminarer og forelesninger 7

8 6. semester teknisk opplæring Eget arbeid, veiledning, teknisk opplæring Offentlig presentasjon og semestervurdering Gruppekritikk av praksis Avgangsprosjekt Kritisk refleksjon Eksamensprosjekt Offentlig presentasjon og eksamen 7.1 Første semester Studentene bringes inn i studiet med den enkeltes interesse, kunnskap og talent som utgangspunkt. Første året gis grunnleggende innføring i kunst- og filmteori samt tilrettelegging for utforsking og eksperimentering av forskjellige uttrykksformer innen bevegelige bilder. Studentene gis en bred introduksjon til de ulike teorier som omgir og bestemmer uttrykket. I løpet av semesteret skal studentene komme i gang med eget arbeid og ha gjennomgått de grunnleggende kurs som er nødvendige for å kunne benytte seg av skolens fasiliteter. Studentene skal få forståelse for den kompleksitet som kjennetegner samtidig bevegelig billedpraksis og gjøres kjent med de forskjellige teknikker som kommer til anvendelse, slik at hver student kan legge et grunnlag for den videre utvikling av eget arbeid. Det er begrenset valgfrihet når det gjelder kombinasjon av undervisningselementer. 7.2 Annet til fjerde semester Annet til fjerde semester er basert på muligheter for fordypning og utforskning slik at den enkelte student skal kunne utvikle sin egen stemme og personlige uttrykk. Studentene skal utvikle sin evne til å artikulere og realisere sine egne ideer og konsepter, samt opparbeide seg profesjonalitet i forhold til egen praksis. Seminarer, kurs og veiledning skal stimulere hver student til å utforme sin individuelle utdanningsplan, sammensatt til 30 studiepoeng per semester. 7.3 Femte og sjette semester I femte og sjette semester legges det særlig vekt på å frambringe profesjonalitet i forhold til egen praksis og på visning og publisering av eget arbeid. Studiet avsluttes med en offentlig visning, kombinert med en tekst om eget arbeid eller et relatert tema. 8. EMNER Studiet bevegelige bilder er bygget opp med emner som ramme for innhold og arbeidsformer i studiet. Et emne er den minste studiepoenggivende enhet som inngår i studiet bevegelige bilder. Et emne innenfor studiet i bevegelige bilder tilsvarer et semester og utgjør 30 studiepoeng. Et emne er sammensatt av følgende fem del- emner: Egen praksis (tilsvarende 15 studiepoeng) Gruppekritikk av praksis (tilsvarende 5 studiepoeng) Tematiske kurs (tilsvarende 6 studiepoeng) enten Skrivepraksis (tilsvarende 4 studiepoeng) eller Visnings- og publiseringspraksis (tilsvarende 4 studiepoeng) Del- emnene er gjensidig knyttet til hverandre og benytter overgripende arbeidsmetoder. 8.1 Del- emnet egen praksis generell beskrivelse Skapende og utøvende kunstnerisk praksis står sentralt i studiet bevegelige bilder. 8

9 Utvikling og produksjon av eget arbeid er selvstyrt og foretas på egenhånd. Dette kan involvere teknisk opplæring, produksjon av verk, betrakte andre kunstneres verk, lese litteratur, søke etter informasjon i arkiver, gjøre feltarbeid eller enhver annen form for aktivitet som er relevant for egen praksis. I de to første årene av studiet vil hovedvekten ligge på eksperimentering og utforskning av prosesser, ideer samt utvikling av tekniske ferdigheter. I tredje studieår vil det gradvis bli lagt større vekt på utvikling og produksjon av avgangsprosjektet. Studentens arbeider, arbeidsprosesser og metoder vil utvikles, analyseres og evalueres i løpende dialog med lærere og medstudenter. Individuelle veiledninger vil bli holdt med de fagansatte, samt eksterne veiledere og gjestelærere Arbeids- og undervisningsformer Ved begynnelsen av hvert studieår får studenten tildelt en hovedveileder blant skolens fagansatte som vil følge studentens utvikling og bidra til kontinuitet og progresjon. Arbeidet blir presentert og diskutert individuelt, både for å kunne gi tilbakemeldinger og avklare mål og intensjoner, formulere spørsmål og definere områder for videre undersøkelse. Dessuten skal studenten utvikle hensiktsmessige forsknings- og arbeidsmetoder, analysere prosesser og resultater samt utvikle et kritisk rammeverk og språk i forhold til egen praksis. Det er ingen krav til å produsere ferdige arbeider i første semester. Veiledning vil gradvis utvide studentens evne til å integrere selvstendig utviklingsarbeid og kritiske perspektiver med tanke på å utvikle en fremtidig verksproduksjon. Videre produksjon av arbeid vil være påkrevd i alle påfølgende semestre Arbeidskrav egen praksis med utvikling minimum 4 veiledninger per semester: 2 med hovedveileder og 2 med bi- veiledere oppfølging av tilbakemeldinger fra veiledere 8.2 Del- emnet gruppekritikk av egen praksis generell beskrivelse Et viktig verktøy for å utvikle egen praksis, er evnen til å gå inn og ut av eget arbeid samt kunne betrakte egne verk utenfra. Studentene deltar jevnlig i gruppekritikk. Gjennom visning av egne verk med påfølgende diskusjon, vil studentene reflektere over hverandres arbeider og analysere individuell praksis. Videre er evnen til å tolke og diskutere andre kunstneres arbeid svært viktig, da det hjelper studenten til å reflektere over hvordan eget arbeid kan bli mottatt i det offentlige rom. I gruppekritikkene vil formelle presentasjoner, samt kritikk og analyse av arbeid praktiseres Arbeids- og undervisningsformer Å lytte til at medstudenter diskuterer eget arbeid i relasjon til egne kunstneriske spørsmål og intensjoner, vil gi studenten en mulighet til å prøve ut og reflektere over ulike tolkninger som arbeidet genererer. Disse diskusjonene kan åpne opp for konnotasjoner, implikasjoner, problemstillinger eller løsninger studenten ennå ikke har vurdert og kan også bekrefte egne kunstneriske avgjørelser. Ved å delta i diskusjoner om andres arbeider, vil studenten også utvikle et kritisk vokabular og verktøy for å analysere og stille spørsmål ved verk. Det å diskutere medstudenters arbeider er en øvelse i å tolke kunstverk, tenke høyt og reflektere over mulige perspektiver, tilnærminger og løsninger. 9

10 Siden gruppekritikken er det viktigste forum studentene har for å prøve ut og diskutere arbeidet sitt med andre, fortsetter disse gjennom alle de tre studieårene. Gruppekritikk legger også til rette for at første, andre og tredje års studenter får mulighet til å interagere med hverandre. Gruppekritikk av praksis utvikles rundt studentens arbeider, ideer og spørsmål. Dagsorden for gruppekritikken blir satt av den studenten som presenterer. Studenten forbereder en presentasjon og eventuelt en skriftlig uttalelse. Gruppen evaluerer de kunstneriske beslutningene som har formet arbeidet og identifiserer spørsmål, problemer eller anliggender i forhold til arbeidet. Se retningslinjene for gruppekritikk for ytterligere informasjon. Vedlegg 2 i dette dokumentet Arbeidskrav aktiv deltakelse i gruppekritikk 1 2 presentasjoner per semester av egne verk oppfølging av kritiske tilbakemeldinger fra medstudenter og lærere 80 % deltagelse i obligatoriske gruppekritikker 8.3 Del- emnet tematiske kurs generell beskrivelse Institusjonen tilbyr et bredt spekter av tematiske kurs, seminarer og forelesninger som skal berike studentens egen praksis. Dette tilbudet skal fremme forståelse av historien og konteksten som former vårt forhold til bevegelige bilder og engasjere studenten kritisk i forhold til problemstillinger omkring bevegelige bilder, kunst, kultur og samfunn. Tematiske kurs omfatter også kunst- og filmteori og historie, samt et større perspektiv på visuell kultur og bevegelige bilders plass i denne konteksten Arbeids- og undervisningsformer Workshops, seminarer og forelesninger blir ledet av institusjonens fagansatte samt gjestelærere og vil fokusere på forskjellige temaer hvert studieår. Del- emnet vil i varierende grad knytte sammen teori og praksis, og tema vil ofte være på tvers av ulike praksiser og diskurser, inkludert kunstneriske praksiser, tekniske spesialiseringer, dans og teater, sosiale og politiske problemstillinger, kulturteori, filosofi, antropologi, psykologi, arkitektur, litteratur, musikk etc. Det er også mulig å gjennomføre selvstendig utviklingsarbeid i et studentinitiert prosjekt som fokuserer på et bestemt tema. Ekskursjoner er ofte en del av tematiske kurs, workshops eller seminarer, men kan også inngå i studentinitierte prosjekter Arbeidskrav Deltakelse og utveksling av ideer er avgjørende i workshops, seminarer og forelesninger. Det er forventet at studenten følger det selvvalgte undervisningsopplegget og deltar aktivt i dette tilbudet. Det er krav til 80 % tilstedeværelse i all organisert undervisning ved skolen hvis ikke annet er opplyst. Informasjon om hvilke tematiske kurs som tilbys i løpet av semesteret, blir kunngjort ved hver semesterstart. 8.4 Del- emnet skrivepraksis generell beskrivelse Som kunstner vil det å skrive være en viktig del av egen praksis. Dette gjelder om studenten skal skrive manus, søke om finansieringsstøtte, utforme et artiststatement eller en pressemelding. Studenten kan også velge tekst som et verktøy for refleksjon og analyse eller som en kunstnerisk 10

11 praksis i seg selv. I alle overnevnte tilfeller vil skrivepraksisen være avgjørende for studentens kunstneriske utvikling Arbeids- og undervisningsformer En serie av skrivekurs og seminarer vil tilbys for å gi tekniske skriveferdigheter, evne til å formulere kunstneriske spørsmål og etablere et kritisk rammeverk relevant for studentens egen praksis. Studenten vil få presentert eksempler på kunstnere som skriver, samt utvikle en forståelse av det å skrive som kunstnerisk praksis. Det å produsere publikasjoner eller presentere tekster i andre formater kan også være en del av dette. I løpet av det første året vil studenten utvikle et forhold mellom skriving og praksis og bruke skriving som et medium for refleksjon og produksjon, samt lære å tilnærme seg det å skrive som en integrert del av egen praksis. I det andre året vil studenten videreutvikle skrivingen ved å delta i oppfølgende skrivekurs. I det tredje året vil det bli fokusert på skrivingen av teksten til avgangsprosjektet der studenten formulerer spørsmål og ideer som belyser eller former egen praksis eller produserer tekst som et kunstnerisk arbeid Arbeidskrav et innledende skrivekurs aktiv deltakelse på skrivekurset (med minimum 80 % fremmøte) oppfølging av kritiske tilbakemeldinger fra medstudenter og lærere 8.5 Visnings- og publiseringspraksis generell beskrivelse Å presentere eget arbeid i det offentlige rom står sentralt i enhver form for kunstnerisk praksis. For at studenten skal bli i stand å bringe sitt arbeid frem til en avslutning der det kan vises og diskuteres offentlig, legger institusjonen til rette for en rekke muligheter der studenten kan eksperimentere med ulike visnings- og publiseringsplattformer. Dette kan være i form av en filmfremvisning, utstilling, forestilling, opplesning, intervensjon, tv- overføring, publikasjon eller annen form for uttrykk i det offentlige rom Arbeids- og undervisningsformer I første og andre studieår kan visning og publisering anta en rekke former. Studenten skal prøve ut og kan presentere arbeidet sitt i en kinosal, i et galleri, i en utstilling, i en publikasjon eller enhver annen form for offentlig presentasjon. Studenten kan utvikle sitt prosjekt innenfor rammen av et av de tematiske kursene eller workshopene som tilbys ved institusjonen. I seminarer eller workshops vil studenten lære om og diskutere ulike visnings- og publiseringspraksiser. I det tredje året vil visnings- og publiseringspraksis fokusere på den avsluttende visning/publisering. Sammen med en kurator, en produsent, en distributør og de andre avgangsstudentene vil studenten utvikle et konsept for den offentlige presentasjonen av avgangsarbeidet, diskutere gjennomføringsprosessen av arbeidet, produsere avsluttende visning og formidle og kommunisere verket til det offentlige Arbeidskrav aktiv deltakelse i workshop og seminar (med minimum 80 % fremmøte) aktiv deltagelse i visninger og publiseringer. 11

12 9. LÆRINGSUTBYTTEBESKRIVELSER Etter hvert semester/emne skal studenten ha oppnådd følgende læringsutbytte fordelt på kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse Læringsutbytte for første semester Kunnskap har begynt å oppøve en utforskende og kreativ tilnærming til kunstneriske idéer og prosesser kan under veiledning drive undersøkelse omkring kunstneriske spørsmål, idéer eller problemstillinger gjennom eksperimentering og enkel produksjon har begynt å identifisere, analysere, kontekstualisere og diskutere eget og andres arbeid innenfor et kritisk rammeverk Ferdigheter har begynt å formulere egne kunstneriske problemstillinger skriftlig og kan benytte et relevant vokabular kjenner til og behersker relevante verktøy for å realisere egne kunstneriske eksperimenter kan styre egen læringsprosess under veiledning Generell kompetanse kan samarbeide med andre i planlegging og gjennomføring av enkle felles prosjekt Vurderingskriterier for første semester presentasjon av arbeid som viser en utvikling sett i forhold til emnets læringsutbytte refleksjonsnotat der studenten redegjør for egen praksis og progresjon Vurderingsuttrykk for første semester bestått/ikke bestått Læringsutbytte for andre semester Kunnskap har en utforskende og kreativ tilnærming til idéer, prosesser og problemstillinger kan drive selvstendig undersøkelse omkring kunstneriske spørsmål, idéer og problemstillinger gjennom eksperimentering og produksjon har grunnleggende kjennskap til teorier og metoder innenfor feltet bevegelige bilder kan analysere, kontekstualisere og diskutere eget og andres arbeid innenfor et kritisk rammeverk. Ferdigheter har forståelse for ulike visnings- og publiseringsplattformer for bevegelige bilder og kan foreta bevisste valg for publisering av egne arbeider har oversikt over og behersker relevante verktøy for egen produksjon av bevegelige bilder kan styre egen læringsprosess Generell kompetanse: 12

13 kan disponere egen tid og planlegge prosess fra idé til ferdig produkt kan planlegge og lede samarbeid med andre for gjennomføring av eget prosjekt kan delta i samarbeid for gjennomføring av andres prosjekt Vurderingskriterier for andre semester presentasjon av arbeid som viser en utvikling sett i forhold til emnets læringsutbytte refleksjonsnotat der studenten redegjør for egen praksis og progresjon Vurderingsuttrykk for andre semester bestått/ikke bestått 9.3. Læringsutbytte for tredje semester Kunnskap har begynt å utvikle et rammeverk for en helhetlig verksproduksjon kan analysere eget og andres arbeid innenfor et kritisk rammeverk behersker et vokabular som er relevant for egen praksis Ferdigheter kan dokumentere prosess og ferdigstilt arbeid med relevante presentasjonsverktøy kan presentere eget arbeid med utgangspunkt med forståelse for hvordan valgte visnings- og publiseringsplattformer påvirker innhold og mening kan formulere kunstneriske problemstillinger og idéer skriftlig kan foreslå, artikulere og reflektere over tolkninger og kritikk av verk utfra bevisste metoder Generell kompetanse kan arbeide selvstendig og anvende relevante arbeidsstrategier er i stand til å utveksle faglige synspunkter med andre og delta aktivt i faglige diskusjoner kan styre eget arbeid og disponere egen tid Vurderingskriterier for tredje semester presentasjon av arbeid som viser en utvikling sett i forhold til emnets læringsutbytte refleksjonsnotat der studenten redegjør for egen praksis og progresjon Vurderingsuttrykk for tredje semester bestått/ikke bestått 9.4. Læringsutbytte for fjerde semester Kunnskap har utviklet et rammeverk for en helhetlig verksproduksjon kan gjennomføre selvstendige undersøkelser omkring kunstneriske spørsmål og idéer kjenner til metoder for kunstnerisk utviklingsarbeid Ferdigheter kan dokumentere og kommunisere egen praksis, også til målgrupper utenfor eget fagmiljø behersker relevante tekniske verktøy 13

14 Generell kompetanse kan studere og arbeide i dialog eller samarbeid med andre kan planlegge, gjennomføre og lede større prosjekter Vurderingskriterier for fjerde semester presentasjon av arbeid som viser en utvikling sett i forhold til emnets læringsutbytte refleksjonsnotat der studenten redegjør for egen praksis og progresjon Vurderingsuttrykk for fjerde semester bestått/ikke bestått 9.5. Læringsutbytte for femte semester Kunnskap kan planlegge en nyskapende og sammenhengende verksproduksjon kan anvende relevante metoder for kunstnerisk utviklingsarbeid i eget arbeid kjenner til teorier og metoder for realisering av en helhetlig verksproduksjon Ferdigheter har oversikt over og behersker tekniske verktøy for realisering av en nyskapende og sammenhengende verksproduksjon har oversikt over og behersker produksjons teknisk verktøy for realisering av en nyskapende sammenhengende verksproduksjon Generell kompetanse kan planlegge, lede og gjennomføre større produksjoner sammen med andre har en bevissthet omkring yrkesetiske, politiske og filosofiske spørsmål Vurderingskriterier for femte semester presentasjon av arbeid som viser en utvikling sett i forhold til emnets læringsutbytte refleksjonsnotat der studenten redegjør for egen praksis og progresjon Vurderingsuttrykk for femte semester bestått/ikke bestått 9.6. Læringsutbytte for sjette semester Kunnskap kan utvikle, realisere og formidle sine kunstneriske intensjoner på et profesjonelt nivå kan foreta faglige og begrunnede valg og håndtere kunstneriske prosesser kan sammenligne og anvende relevante teorier om kunstens funksjon og betydning i samfunnet kan realisere en original og sammenhengende produksjon, som viser klarhet i hensikt og retning Ferdigheter 14

15 kan utøve praktisk virksomhet på profesjonelt nivå innen bevegelige bilder med relevant verktøy kan reflektere skriftlig og muntlig omkring egne kunstneriske idéer og prosesser kan kommunisere skriftlig og muntlig om kunstneriske problemstillinger også med målgrupper utenfor eget fagmiljø Generell kompetanse har høy kompetanse og bevissthet om yrkesetiske, politiske og filosofiske spørsmål kan planlegge og lede prosjekter både juridisk og økonomisk på en tverrfaglig arena kan operere som deltager i en gruppe og motta instrukser fra andre kan anvende og henvise til referanser og annet relevant kildestoff for å belyse en aktuell problemstilling Vurderingskriterier for sjette semester presentasjon av arbeid som viser en utvikling sett i forhold til studiets læringsutbytte refleksjonsnotat der studenten redegjør for eksamensprosjektets ide og målsetting Vurderingsuttrykk for sjette semester bestått/ikke bestått 10. VURDERING arbeidskrav i alle del- emner må være oppfylt for at studenten skal få endelig vurdering i emnet. vurderingen av emnet vil foregå på slutten av hvert semester. semestervurderingen vil bli foretatt av studentens hovedveileder og intern eller ekstern sensor. eksamensvurderingen vil bli foretatt av studentens hovedveileder og to eksterne sensorer. 11. STUDIEOPPHOLD I UTLANDET I studiet inngår tilrettelegging for og inspirasjon til å ha aktiv kontakt med den internasjonale kunstverden. Studentene oppfordres til å ta deler av sitt studium ved en annen godkjent institusjon i utlandet. Alle studenter får tilbud om samlet minimum tre måneders studieopphold i utlandet. 12. ARBEIDS- OG TILSTEDEVÆRELSESKRAV Det stilles krav om at studenten følger normert studieprogresjon for å beholde sin rett til studieplass. Retten til studieplass opphører tre år etter studiestart med mindre annet avtales eller studenten kan dokumentere sykdom med legeerklæring eller får innvilget permisjon iht. reglementet. 13. ARBEIDS- OG UNDERVISNINGSFORMER Veilednings samtale En veiledningssamtale er en samtale mellom en lærer eller gjestelærer og en student med utgangspunkt i studentens arbeid. Samtalen regnes som en del av studentens kunstneriske praksis. Veiledningssamtaler kan foregå på et hvilket som helst stadium av en kunstnerisk prosess. Seminar Et seminar er et undervisningsopplegg over et begrenset tidsrom der man belyser og observerer et spesifikt tema fra ulike vinkler. Et seminar foregår i grupper med studenter og kan inkludere inviterte bidragsytere. Studentene oppfordres til å engasjere seg i diskusjon om seminarets tema. 15

16 Workshop En workshop er basert på konkret produksjon. De kan være teknisk eller konseptuelt orientert, men er alltid fokusert på praktisk produksjon som for eksempel skrivekurs, lyddesign, eller materialorientert utvikling av ferdigheter. En workshop bygger på deltakelse fra studenter i samarbeid med lærer og/eller gjestelærer. Forelesning En forelesning består av en lærer, gjestelærer eller students presentasjoner av et utvalgt tema foretatt overfor en gruppe tilhørere. Ofte kan forelesningen også ha rom for diskusjon og innspill fra tilhørerne. Gruppekritikk En gruppekritikk er en samtale mellom flere deltakere rundt et konkret kunstverk, prosess, kunstprosjekt eller en utstilling. Den kan finne sted på et hvilket som helst stadium av en kunstnerisk prosess. Det finnes flere modeller for gruppekritikk, men de vektlegger alle deltakernes involvering i hverandres prosjekter og diskusjonen rundt disse. Gruppekritikken skjer ukentlig innenfor de ulike hovedveiledergruppene. Hovedveilederen utgjør en vesentlig rolle i gruppekritikken. Hovedveileder opprettholder gruppekritikkens struktur, og samarbeider nært med studentene før, under og etter gjennomgangene. Presentasjon og publiserings praksis Utstillingspraksis omfatter alle former for offentlig presentasjon av ferdige kunstprosjekter i galleriene ved skolen eller andre steder. For eksempel intervensjoner, performance, publikasjoner osv. Uansett format må presentasjonen av prosjektet være offentlig tilgjengelig. Student initierte prosjekter En målsetting for undervisningen ved skolen er aktiveringen av studentene i forhold til både eget arbeid og konteksten det inngår i. Ved selv å definere behov og ønsker for egne rammer, blir de i stand til å arbeide autonomt, fritt og nyskapende i forhold til kunnskapen de tilegner seg i løpet av studiet. Derfor er det et pedagogisk prinsipp ved skolen at studentene selv aktivt bidrar til utformingen av studietilbud. Gjennomføring av egne prosjekter som workshops, seminarer, forelesninger, reiser, utstillinger osv. gir verdifull praktisk erfaring. Prosjekter der flere studenter er involvert gir trening i kommunikasjon, ledelse, kritikalitet og koordinering. Søknad for student initierte prosjekter leveres til hovedveileder. 14. RETNINGSLINJER FOR HOVEDVEILEDERROLLEN OG VEILEDNINGSSAMTALER Veiledning Den didaktiske tilnærmingen til læring ved skolen er dialogbasert og veiledning anses som ryggraden i denne tilnærmingen. Gjennom en pågående dialog med lærere og studenter vil studenten bli stimulert til å formulere egne kunstneriske spørsmål og å utvikle en diskurs. Studenten vil bli utfordret til å utvikle arbeidsmetoder, - å utforske kritiske perspektiver og å relatere egen praksis inn som en stemme i samfunnet. I dialog med hovedveileder og bi- veiledere skal studenten utvikle en selvstendig og selvkritisk arbeidsmetode der de tar egne valg. Studenten skal ta ansvar for egen læringsprosess og de kunstneriske beslutninger som manifesterer seg i arbeidene. Gjennom strukturerte veiledningssamtaler av høy faglig kvalitet får studentene konstruktiv kritikk på arbeideidet sitt. Disse strukturerte veiledningssamtalene er skreddersydd for studenten med fokus på deres behov og interesser. Veiledere kommer med innsikt og utfordringer fra egen praksis, 16

17 inkludert referanser, forslag, støtte og konstruktiv kritikk. Strukturerte veiledningssamtaler kan også styres av studenten om det er bekymringer eller spørsmål hun/han ønsker å adressere. Noen ganger kan samtalen med veileder være mer lik en samtale mellom to kunstnere, andre ganger bærer samtalen preg av at veileder- student forholdet står mer sentralt. Det er studenten som former samtalens dynamikk og hvilke problemstillinger hun/han ønsker drøfte. En naturlig og viktig- del av den kunstneriske prosessen er at studenten i perioder kan være sårbar og usikker på sine arbeider. Den strukturerte veiledningssamtalen byr på en trygg ramme der dette kan diskuteres og der studenten kan få støtte til å bygge opp en reflektert bevissthet omkring egen praksis. Kontinuitet er viktig for studentens faglige utvikling. Derfor møter studenten sine veiledere regelmessig og de har en kontinuerlig samtale rundt studentens praksis og prosjekter. For at en strukturert veiledningssamtale skal være produktiv og bidra til utvikling utvikling skal det leveres veilederne materiale og informasjon på forhånd. Dette kan være i form av faglige spørsmål relatert til prosjekter, eksempler fra work in progress, en tekst eller referanser studenten ønsker å utforske. Det er viktig at studenten gir veileder noe å forberede seg med slik at møtet blir konstruktivt. Det som leveres skal være fordøyelig og ryddig. Hovedveileder Gjennom hele studiet vil studenten arbeide tett med en hovedveileder. Hovedveilederen vil følge og støtte studenten i arbeidet, og ha en aktiv deltagelse i studentens faglige utvikling og prosjekter. Hovedveileder skal også veilede i valg av relevante tematiske og tekniske kurs i hennes/hans individuelle utdanningsplan. Hovedveileder gir strukturerte veiledningssamtaler med konstruktiv kritikk og tilbakemelding slik at arbeidet kan diskuteres fra et faglig ståsted. Veileder skal også støtte opp om valg av bi- veiledere. Hovedveileder skal arrangere gruppekritikker og gi studenten råd i forhold til studiepoeng. Hovedveileder bør betraktes som en person av tillit. En man kan komme til med problemer som er relatert til egen praksis, og studenten har ansvar for holde god kontakt og å delta på de møter hovedveileder koordinerer for studenten og hennes/hans gruppe. Felles veiledningssamtaler Hvis to eller flere studenter jobber med arbeid som er relatert enten i problemstilling eller presentasjon, kan en felles veiledningssamtale være nyttig. Studentene må da registrere seg for en felles veiledningssamtale. Gjestelærere og bi- veiledere I tillegg til løpende dialog med hovedveileder, er gjestelærere og bi- veiledere invitert for individuell veiledning ved skolen. Gjestelærere kan bringe et utfordrende og friskt perspektiv på studentens arbeid og det kan være en verdifull erfaring å presentere arbeidet og ideene til noen som ennå ikke er kjent med dem og høre deres reaksjon på en første visning. Hvis studenten ønsker at skolen skal invitere en spesiell gjestelærer, kan de lage et forslag til en gjestelærer gjennom programansvarlig. Påmelding til veiledningssamtaler Strukturerte veiledningssamtaler med hovedveileder blir arrangert gjennom samtale og planlegging direkte mellom studenten og hovedveileder. Studenten må registrere seg for veiledningssamtaler med bi- veiledere og andre gjesteveiledere via læringsplattform. Avmelding fra veiledningssamtaler 17

18 Er studenten forhindret fra å møte til en avtalt veiledningssamtale må det meldes fra minimum 3 dager før til programansvarlig. Hvis studenten melder seg av på kortere varsel, er han/hun ansvarlig for å finne en erstatning i sin gruppe. Skjer dette regelmessig blir studenten du satt opp til faste møter uten valgmuligheter. 15. RETNINGSLINJER FOR TEKNISK OPPLÆRNG Teknisk avdeling skal være et ressurssenter for skolens studenter og kunne tilby opplæring og veiledning på skolens tekniske utstyr. Teknisk avdeling skal tilby en oppdatert og velfungerende utstyrspark og kunne tilby tjenester og utstyr som er relevante for studiets fagområder. Det vesentlige ved kurs og veiledning er at studenten får tilstrekkelig opplæring både for å sikre seg selv og andre mot skader, samt tilstrekkelig opplæring for at studenten selv kan gjøre videre undersøkelser. Helse, miljø og sikkerhet står sentralt. Forkunnskaper I opptakskriteriene til bachelorstudiet i bevegelige bilder er det ikke krav til tekniske forkunnskaper og studentene møter med forskjellig erfaring i forhold til tekniske verktøy relatert til studiet. På den måten bør teknisk opplæring basere seg på hver enkelt students behov. Gjennomføring Studentene, hovedveiledere og det øvrige fagmiljøet initierer tekniske kurs etter behov. Disse meldes til teknisk avdeling som setter opp en plan over hvor studenter melder seg til hvert enkelt kurs. Teknisk avdeling kan også initiere kurs der de ser behovene melde seg eller de vil introdusere nye anskaffelser. Kursene gjennomføres av teknisk avdeling, gjesteveiledere eller studenter som har sertifisering som superbruker. Teknisk opplæring skjer i studentens egen praksis eller i tilknytning til tematiske kurs. Relevante tema opptak av bevegelige eller stillbilder opptak av lyd lyssetting anordninger for kamerabevegelser (Griputstyr) klipp bearbeiding av bilder og lyd presentasjon og publisering av verk bruk av studio og prosjektrom bruk av snekkerverksted, grovverksted og andre relevante verksteder Sertifisering av superbrukere Enkelte studenter har større interesse for tekniske verktøy enn andre. De som ønsker det, tilbys en sertifisering som superbruker innenfor en eller flere utstyrsgrupper. Dette kvalifiserer som kursholder for andre studenter. Det er teknisk avdeling som er ansvarlig for sertifiseringen og som kvalitetssikrer hvert enkelt kurs. Studenten honoreres. 16. RETNINGSLINJER FOR GRUPPEKRITIKK AV PRAKSIS Gruppekritikk er et viktig verktøy for å utvikle studentenes praksis. Gjennom gruppekritikk utvikler studenten evnen til å gå inn og ut av egne og medstudenters arbeid og oppøver evnen til å vurdere arbeidet både som kunstner og betrakter. Evnen til å lese og diskutere andre kunstneres arbeid er vesentlig. Det hjelper studenten til å reflektere over hvordan eget arbeid kan forstås i offentligheten. Ved å lytte til medstudenters og veilederes refleksjon vil det gi en mulighet til å teste ut og videreutvikle arbeidet. Medstudenter er en ressurs! Å bli konfrontert med hvordan andre forstår arbeidet, vil hjelpe studenten til å skille 18

19 intensjonene hun/han har hatt, fra hvordan selve arbeidet leses og oppleves og de betydningene det genererer. Disse diskusjonene kan åpne opp konnotasjoner, implikasjoner, problemer eller løsninger studenten ikke har vurdert før. Diskusjonen kan også bekrefte studentens kunstneriske beslutninger. Ved å delta i diskusjoner om andres arbeid, vil studenten også utvikle en diskurs og et verktøy for å analysere og lese kunstnerisk arbeid generelt. Gruppekritikk skjer innenfor en lukket gruppe som møtes regelmessig gjennom hele semesteret. Det forventes at studenten presenterer arbeidet på en til to gruppekritikker innen sin gruppe per semester og at studenten tar del i samtlige oppsatte gruppekritikker for å få godkjent semesteret. Studenten vil bli bedt om å bidra med muntlige og skriftlige svar i løpet av hver gruppekritikk. I tillegg til grundig kritikk og analyse i gruppekritikkene, kan veileder velge å holde seminarer, forelesninger, opplesninger og ekskursjoner knyttet til arbeidet som presenteres. Før studenten presenterer arbeidet sitt på en gruppekritikk må hun/han tenke gjennom hva og hvordan dette skal gjøres. Det er viktig at studenten tenker på hva hun/han ønsker gruppen skal fokusere på i sin drøfting av arbeidet og det kan være nyttig å prøve å identifisere relevante spørsmål gjerne skriftlig i forhold til arbeidet. Det er viktig å være åpen for konstruktiv tilbakemelding fra gruppen. Studenten må vise at hun/han er bevisst og vise til hvordan hun/han tenker rundt arbeidets presentasjon i en offentlig visning. En dyp og utfordrende samtale omkring arbeidet kan bidra til å berike studentens refleksjoner og arbeidsprosesser. Startmøte På det første møtet med hovedveiledergruppen vil studenten bli bedt om å gi en ti- minutters presentasjon av tidligere arbeid / kunstnerisk bakgrunn. Denne presentasjonen skal inneholde arbeider studenten anser som viktig for egen praksis og vil danne en plattform for videre diskusjon av arbeidet i gruppen. Rollen til studenter og lærer i en gruppekritikk Utover å forberede presentasjonen av arbeidet skal studenten også lytte til gruppens diskusjon og ta notater. Mot slutten av gruppekritikken kan det være lurt å svare på noen av de tankene og spørsmålene som gruppen hadde, eller å stille spørsmål der det er behov for avklaring. Rollen til de andre studentene er å engasjere seg aktivt i det arbeidet som presentereres, reflektere over egen og andres forståelse av arbeidet og artikulere sine konstruktive tilbakemeldinger. Hovedveileders rolle er å lede diskusjonen ved å åpne opp for de spørsmål studenten anser som relevante i sitt arbeid. Hovedveileder har også ansvar for at gruppen får høre studentens tanker og meninger og fungerer også som moderator for diskusjonen når det er behov for det. 19

Studieplan for bachelorstudium i billedkunst Bachelor in Fine Art. 180 Studiepoeng. Vedtatt i høgskolestyret (18.12.2012) Endret av dekan (19.06.

Studieplan for bachelorstudium i billedkunst Bachelor in Fine Art. 180 Studiepoeng. Vedtatt i høgskolestyret (18.12.2012) Endret av dekan (19.06. Studieplan for bachelorstudium i billedkunst Bachelor in Fine Art 180 Studiepoeng Vedtatt i høgskolestyret (18.12.2012) Endret av dekan (19.06.2013) Innholdsfortegnelse: DEL 1...2 1.1. KORT OVERSIKT OVER

Detaljer

Studieplan for masterstudium i billedkunst Master in Fine Art. 120 Studiepoeng

Studieplan for masterstudium i billedkunst Master in Fine Art. 120 Studiepoeng Studieplan for masterstudium i billedkunst Master in Fine Art 120 Studiepoeng Vedtatt i høgskolestyret (18.12.2012) Endret av dekan (19.06.2013, 01.12.2014) Innholdsfortegnelse: DEL 1...2 1.1. KORT OVERSIKT

Detaljer

Studieplan for bachelorstudium i billedkunst Bachelor in Fine Art 180 Studiepoeng

Studieplan for bachelorstudium i billedkunst Bachelor in Fine Art 180 Studiepoeng Studieplan for bachelorstudium i billedkunst Bachelor in Fine Art 180 Studiepoeng Vedtatt i høgskolestyret 18.12.2012 Endret av dekan 19.06.2013, 15.06.2016, 02.05.2017 Innholdsfortegnelse: DEL 1...2 1.1.

Detaljer

Studieplan for bachelorstudium i billedkunst Bachelor in Fine Art 180 Studiepoeng

Studieplan for bachelorstudium i billedkunst Bachelor in Fine Art 180 Studiepoeng Studieplan for bachelorstudium i billedkunst Bachelor in Fine Art 180 Studiepoeng Vedtatt i høgskolestyret 18.12.2012 Endret av dekan 19.06.2013, 15.06.2016 Innholdsfortegnelse: DEL 1...2 1.1. KORT OVERSIKT

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I DESIGN Spesialisering i Visuell kommunikasjon eller Møbel- og romdesign/interiørarkitektur 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I KUNST 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse

Detaljer

Studieplan for masterstudium i billedkunst Master in Fine Art. 120 Studiepoeng

Studieplan for masterstudium i billedkunst Master in Fine Art. 120 Studiepoeng Studieplan for masterstudium i billedkunst Master in Fine Art 120 Studiepoeng Vedtatt i høgskolestyret 18.12.2012 Endret av dekan 19.06.2013, 01.12.2014, 15.06.2016 Innholdsfortegnelse: DEL 1...2 1.1.

Detaljer

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst Studieplan for toårig masterstudium i billedkunst 120 Studiepoeng Godkjent av styret for Kunsthøgskolen i Oslo 09.12.03. Innholdsfortegnelse: 1. STUDIETS

Detaljer

STUDIEPLAN. Samtidskunst. 180 studiepoeng. Tromsø

STUDIEPLAN. Samtidskunst. 180 studiepoeng. Tromsø STUDIEPLAN 180 studiepoeng Tromsø Studieplanen er godkjent av styret ved Det kunstfaglige fakultet den 27.01.2017 Navn på studieprogram Oppnådd grad Målgruppe Opptakskrav Anbefalte forkunnskaper Faglig

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS MASTERPROGRAM I KUNST 1. Introduksjon til KHiBs vurderingskriterier I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS MASTERPROGRAM I DESIGN 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse

Detaljer

BACHELORGRADEN I KUNST STUDIEPLAN Fastsatt av styret ved KHiB 27.10.11

BACHELORGRADEN I KUNST STUDIEPLAN Fastsatt av styret ved KHiB 27.10.11 BACHELORGRADEN I KUNST STUDIEPLAN Fastsatt av styret ved KHiB 27.10.11 1. STUDIEPROGRAMMETS PROFIL OG MÅLSETNINGER Bachelorprogrammet i kunst er en utdanning for studenter som ønsker å utdanne seg til

Detaljer

Emneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget ved TKD 23.

Detaljer

MASTERGRADEN I KUNST STUDIEPLAN Fastsatt av styret ved KHiB 27.10.11

MASTERGRADEN I KUNST STUDIEPLAN Fastsatt av styret ved KHiB 27.10.11 MASTERGRADEN I KUNST STUDIEPLAN Fastsatt av styret ved KHiB 27.10.11 1. STUDIEPROGRAMMETS PROFIL OG MÅLSETNINGER Masterstudiet i kunst er et tverrfaglig program som forbereder studentene for virksomhet

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Årsstudium i kulturprosjektledelse (2017-2018) Studiepoeng: 60 Læringsutbytte Studiet gir studentene grunnleggende teoretisk ballast for og praktisk erfaring med organisering og gjennomføring

Detaljer

Veiledning for praksislærere i barnehagen 30 stp

Veiledning for praksislærere i barnehagen 30 stp Veiledning for praksislærere i barnehagen 30 stp Emne I Teoretisk og praktisk innføring i veiledning 15 stp, høst 2017 Emne II Profesjonsveiledning 15 stp, vår 2018 Målgruppe: praksislærere, også relevant

Detaljer

NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer)

NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer) NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer) 26.01.11 Nivå/Typisk utdanning Nivå 1: Grunnskolekompetanse KUNNSKAP Forståelse av teorier, fakta, prinsipper, prosedyrer innenfor fagområder og/eller

Detaljer

Studieinformasjon 2016-2017. Bachelor i manus - programprofil Avdeling for film, tv og spill

Studieinformasjon 2016-2017. Bachelor i manus - programprofil Avdeling for film, tv og spill Studieinformasjon 2016-2017 - programprofil Avdeling for film, tv og spill Innhold Innhold... i 1 Innledning... 2 1.1 Om programmet... 2 1.2 Forenklet studieplan... 3 1.3 Læringsutbytte... 3 1.4 Studiearbeid...

Detaljer

Kunst og håndverk 1 for 1.-7.trinn, 30 stp, deltid, Levanger

Kunst og håndverk 1 for 1.-7.trinn, 30 stp, deltid, Levanger NO EN Kunst og håndverk 1 for 1.-7.trinn, 30 stp, deltid, Levanger Kunst og håndverk 1 er et samlings- og nettbasert studium som gir deg 30 studiepoeng fordelt over to semester studieåret 2016/2017. Studiet

Detaljer

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget

Detaljer

Musikkutøving Master. tilbyr utdanninger basert på de beste utdanningsog utøvertradisjoner innenfor kunstfag

Musikkutøving Master. tilbyr utdanninger basert på de beste utdanningsog utøvertradisjoner innenfor kunstfag Musikkutøving Master 2014 Det kunstfaglige fakultet Musikkonservatoriet Musikkonservatoriet tilbyr utdanninger basert på de beste utdanningsog utøvertradisjoner innenfor kunstfag utdanner kandidater som

Detaljer

INFORMASJON OM 3-ÅRIG BACHELORUTDANNING I BILLEDKUNST - KUNSTAKADEMIET

INFORMASJON OM 3-ÅRIG BACHELORUTDANNING I BILLEDKUNST - KUNSTAKADEMIET INFORMASJON OM 3-ÅRIG BACHELORUTDANNING I BILLEDKUNST - KUNSTAKADEMIET Bachelorutdanningen (BA) i billedkunst ved kunstakademiet er et selvstendig og avsluttende 3-årig studium. Målet med utdanningen er

Detaljer

Studieplan 30.04.2015. Form og farge i steinerpedagogisk perspektiv Årsenhet - 60 studiepoeng STEINERHØYSKOLEN OSLO RUDOLF STEINER UNIVERSITY COLLEGE

Studieplan 30.04.2015. Form og farge i steinerpedagogisk perspektiv Årsenhet - 60 studiepoeng STEINERHØYSKOLEN OSLO RUDOLF STEINER UNIVERSITY COLLEGE STEINERHØYSKOLEN OSLO RUDOLF STEINER UNIVERSITY COLLEGE Studieplan Form og farge i steinerpedagogisk perspektiv Årsenhet - 60 studiepoeng 30.04.2015 Versjon 2.0 Rudolf Steinerhøyskolen Professor Dahls

Detaljer

Studieplan videreutdanning i veiledning for studentveiledere 15 studiepoeng

Studieplan videreutdanning i veiledning for studentveiledere 15 studiepoeng Studieplan videreutdanning i veiledning for studentveiledere 15 studiepoeng Theory and Methods in Supervision for students at bachelor in social work 15 ECTS VID vitenskapelige høgskole Godkjent av rektor

Detaljer

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Vedtatt av Kunnskapsdepartementet 15. desember 2011. Matrise der læringsutbyttebeskrivelsene er gruppert tematisk ved siden av hverandre fra nivå 4

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning (2017-2019) Studiepoeng: 60 Bakgrunn for studiet Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning har som mål å utdanne gode kommunikasjonsrådgivere. Det

Detaljer

STUDIEPLAN. Bachelorgradsprogram i pedagogikk. 180 studiepoeng. Studiested: Tromsø

STUDIEPLAN. Bachelorgradsprogram i pedagogikk. 180 studiepoeng. Studiested: Tromsø STUDIEPLAN Bachelorgradsprogram i pedagogikk 180 studiepoeng Studiested: Tromsø Studieplanen er godkjent av styret ved Fakultet for humaniora, samfunnsfag og lærerutdanning den . 2 Navn på

Detaljer

Kunst og håndverk 1 for 1.-7.trinn, 30 stp, deltid, Levanger

Kunst og håndverk 1 for 1.-7.trinn, 30 stp, deltid, Levanger NO EN Kunst og håndverk 1 for 1.-7.trinn, 30 stp, deltid, Levanger Kunst og håndverk 1 er et samlings- og nettbasert studium som gir deg 30 studiepoeng fordelt over to semester studieåret 2016/2017. Studiet

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Årsstudium i digital kommunikasjon Studiepoeng: 60 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er på 60 studiepoeng og tas på heltid over 1 år. Det er også mulig å ta det på deltid over

Detaljer

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Gjelder fra studieåret 2012-2013. Med forbehold om godkjenning i Høgskolens studienemnd. Studiet er initiert av Kunnskapdepartementet innenfor

Detaljer

Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap

Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Studieplanen er godkjent av styret ved

Detaljer

Studieplan for bachelorstudium i medium- og materialbasert kunst/ BFA in medium- and material based art

Studieplan for bachelorstudium i medium- og materialbasert kunst/ BFA in medium- and material based art Studieplan for bachelorstudium i medium- og materialbasert kunst/ BFA in medium- and material based art 180 Studiepoeng Vedtatt i høgskolestyret 12.03.13 Revidert av dekan 02.05.13 Revidert av høgskolestyret

Detaljer

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde

Detaljer

STUDIEPLAN BACHELORGRADEN I KUNST VED AVD. KUNSTAKADEMIET

STUDIEPLAN BACHELORGRADEN I KUNST VED AVD. KUNSTAKADEMIET 1 STUDIEPLAN BACHELORGRADEN I KUNST VED AVD. KUNSTAKADEMIET Fastsatt av styret ved KHiB med hjemmel i Uhl. 3.3(3), og i samsvar med Gradsforskrift ved KHiB jfr. Uhl. 3-3 (2). 1. STUDIEPROGRAMMETS HOVEDLINJER

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Videreutdanning rådgivning 1 (2017-2018) Studiepoeng: 30 Bakgrunn for studiet Rådgivning 1 Studiet er initiert av Kunnskapsdepartementet innenfor de prioriterte områdene i strategien

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Studieplan 2015/2016 Coaching i én-til-én-relasjoner og coaching som ledelsesverktøy Studiepoeng: 15 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet i «Coaching» er et studium på bachelornivå. Studiet har et

Detaljer

STUDIEORIENTERING 2015-2016

STUDIEORIENTERING 2015-2016 STUDIEORIENTERING 2015-2016 GENERELT Kunstakademiet i Trondheim (KIT) tilbyr treårig bachelorstudium (BFA), og toårig masterstudium (MFA), i billedkunst. Akademiet er et institutt ved Fakultet for arkitektur

Detaljer

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Vedtatt av Kunnskapsdepartementet 15. desember 2011

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Vedtatt av Kunnskapsdepartementet 15. desember 2011 Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Vedtatt av Kunnskapsdepartementet 15. desember 2011 Matrise der læringsutbyttebeskrivelsene er gruppert tematisk ved siden av hverandre fra nivå 4

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Grunnleggende innføring i kognitiv terapi i et forebyggende perspektiv Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet går over ett semester og er på totalt 15 studiepoeng. Studiet

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Engelsk 2 for 8.-13. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2016/2017 Studiet er videreutdanning på bachelor nivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Grunnleggende innføring i kognitiv terapi i et forebyggende perspektiv Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet går over ett semester og er på totalt 15 studiepoeng. Studiet

Detaljer

STUDIEPLAN Praktisk-pedagogisk utdanning trinn 8-13

STUDIEPLAN Praktisk-pedagogisk utdanning trinn 8-13 STUDIEPLAN Praktisk-pedagogisk utdanning trinn 8-13 60 studiepoeng Studieplanen er godkjent av styret ved Fakultet for humaniora, samfunnsfag og lærerutdanning den 16.12.2016 2 Navn på studieprogram Bokmål:

Detaljer

Studieplan for Norsk 2 (8-13) Norsk i mediesamfunnet

Studieplan for Norsk 2 (8-13) Norsk i mediesamfunnet [Godkjent SU-fakultetet, dato] NTNU KOMPiS Studieplan for Norsk 2 (8-13) Norsk i mediesamfunnet Studieåret 2017/2018 Mediesamfunnet stiller nye krav til norsklærerens kompetanse. Studiet gir oppdatert

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Engelsk 2 for 5.-10. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2016/2017 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15

Detaljer

MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING LÆRERPROFESJON, UTVIKLINGSARBEID OG VEILEDNING

MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING LÆRERPROFESJON, UTVIKLINGSARBEID OG VEILEDNING SIDE 66 FAG- OG YRKESDIDAKTIKK MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING LÆRERPROFESJON, UTVIKLINGSARBEID OG VEILEDNING Kort om studieretningen Studiet tilbyr forskningsbasert kvalifisering

Detaljer

MASTERGRADEN I KURATORPRAKSIS STUDIEPLAN

MASTERGRADEN I KURATORPRAKSIS STUDIEPLAN MASTERGRADEN I KURATORPRAKSIS STUDIEPLAN Fastsatt av styret ved KHiB 25.11.2014. Revidert 07.08.2015 1. STUDIEPROGRAMMETS PROFIL OG MÅLSETNINGER Masterprogrammet i kuratorpraksis er en tverrfaglig utdanning

Detaljer

Studieplan Barn, barndom og barnehage - videreutdanning 30 studiepoeng Studieåret

Studieplan Barn, barndom og barnehage - videreutdanning 30 studiepoeng Studieåret www.dmmh.no Studieplan Barn, barndom og barnehage - videreutdanning 30 studiepoeng Studieåret 2014-2015 Godkjent av styret ved DMMH og NTNUs fagråd vår 2012 Sist revidert av fagansvarlig 01.03.2014 1 Studieprogrammets

Detaljer

Studieplan 2014/2015

Studieplan 2014/2015 1 / 9 Studieplan 2014/2015 Matematikk, uteskole og digital kompetanse fra barnehage til 7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er et deltidsstudium på grunnivå med normert studietid

Detaljer

Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå

Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå Further Education in Supervision - an interprofessional approach at the individual and group level VEITV 20 studiepoeng

Detaljer

Undervisningssemester Undervisning i kunst og håndverk 1 (5-10), emne 1a, gis i andre semester i 1. studieår.

Undervisningssemester Undervisning i kunst og håndverk 1 (5-10), emne 1a, gis i andre semester i 1. studieår. Emnekode: LGU51004 Emnenavn Kunst og håndverk 1 (5-10), emne 1a Kunst og handverk 1 (5-10), emne 1a Art and crafts 1 (5-10), subject 1a Faglig nivå Bachelornivå (syklus 1) Omfang Emnets arbeidsomfang er

Detaljer

Teaterproduksjon og skuespillerfag - Verdal

Teaterproduksjon og skuespillerfag - Verdal NO EN Teaterproduksjon og skuespillerfag - Verdal Går du med en stor drøm om å bli skuespiller? Da er Teaterproduksjon og skuespillerfag, bachelorgradsstudium, noe for deg! Skuespillerutdanningen ved Nord

Detaljer

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet xx.xx 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd.

Detaljer

Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014

Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014 Side 1/5 Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv 60 studiepoeng Kull 2014 Høgskolen i Buskerud og Vestfold Oppdatert 14.8.14 LGL Godkjent av dekan 26.08.14 Innholdsfortegnelse Innledning...

Detaljer

STUDIEPLAN FOR HØGSKOLEPEDAGOGIKK 15 STUDIEPOENG. Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Lillehammer

STUDIEPLAN FOR HØGSKOLEPEDAGOGIKK 15 STUDIEPOENG. Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Lillehammer STUDIEPLAN FOR HØGSKOLEPEDAGOGIKK 15 STUDIEPOENG 2011 Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Lillehammer 1. Bakgrunn Høgskolepedagogikk er et studium på 15 studiepoeng. Kvalitetsreformen krever

Detaljer

GENERELL KOMPETANSE Evne til å anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig måte i ulike situasjoner

GENERELL KOMPETANSE Evne til å anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig måte i ulike situasjoner Utkast til forskrift om nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR) og om henvisningen til Europeisk kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (EQF) Fastsatt av Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Avdeling for næring, samfunn og natur. Søknadsfrist

Avdeling for næring, samfunn og natur. Søknadsfrist NO EN Økonomi og landbruk Landbruksnæringene i Norge står foran store utfordringer. Større og mer komplekse landbruksforetak, gir et økende behov for landbruksøkonomisk kompetanse. Studiet kombinerer de

Detaljer

Høgskolen i Finnmark Studieforbundet Kultur og Tradisjon HATS kompetansesenter for revy og teater FAGPLAN

Høgskolen i Finnmark Studieforbundet Kultur og Tradisjon HATS kompetansesenter for revy og teater FAGPLAN Høgskolen i Finnmark Studieforbundet Kultur og Tradisjon HATS kompetansesenter for revy og teater FAGPLAN Instruktør for det frivillige revy- og teaterfeltet 15 stp STUDIEÅRET 2012-2013 Deltid Alta/Tromsø

Detaljer

Læringsutbyttebeskrivelser. Lanseringskonferanse for ny fagskoletilsynsforskrift 15. januar 2014

Læringsutbyttebeskrivelser. Lanseringskonferanse for ny fagskoletilsynsforskrift 15. januar 2014 Læringsutbyttebeskrivelser Lanseringskonferanse for ny fagskoletilsynsforskrift 15. januar 2014 Tema Hva er et læringsutbytte? Om NKR og nivåene. Hva sier fagskoletilsynsforskriften om læringsutbyttebeskrivelser?

Detaljer

Anbefalte forkunnskaper: Leseferdigheter i nordiske språk og engelsk.

Anbefalte forkunnskaper: Leseferdigheter i nordiske språk og engelsk. STUDIEPLAN Undervisningsspråk: Norsk, svensk, dansk og engelsk. Generelle forkunnskaper: Allmenn studiekompetanse. Anbefalte forkunnskaper: Leseferdigheter i nordiske språk og engelsk. Studiemål og læringsutbytte

Detaljer

Studieplan 2013/2014

Studieplan 2013/2014 IKT i barnehagen Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2013/2014 Studiet er et heltidsstudium på ett semester og omfatter 30 studiepoeng. Innledning Barna opplever i dag en digital

Detaljer

Orientering - Vurdering av praksis 1. studieår Barnehagelærerutdanningen Sett deg inn i emnebeskrivelsene for praksisperioden og studieplanen:

Orientering - Vurdering av praksis 1. studieår Barnehagelærerutdanningen Sett deg inn i emnebeskrivelsene for praksisperioden og studieplanen: 1 Orientering - Vurdering av praksis 1. studieår Barnehagelærerutdanningen Sett deg inn i emnebeskrivelsene for praksisperioden og studieplanen: Emnebeskrivelse for Barns utvikling, lek og læring, s. 15-17

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske et bredt repertoar av lese- og

Detaljer

Bygger på rammeplan av (oppgi dato og årstall) Studieplanen er godkjent av xxxxxx den dd.mm.yyyy.

Bygger på rammeplan av (oppgi dato og årstall) Studieplanen er godkjent av xxxxxx den dd.mm.yyyy. STUDIEPLAN Navn på studieprogram XXX studiepoeng Studiested: Campus xxxxxxx Bygger på rammeplan av (oppgi dato og årstall) Studieplanen er godkjent av xxxxxx den dd.mm.yyyy. Alt i kursiv er hjelpetekst

Detaljer

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 3

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 3 2PEL5101-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3 Emnekode: 2PEL5101-3 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk og elevkunnskap

Detaljer

Studieplan 2014/2015

Studieplan 2014/2015 Sosialpedagogikk 2 Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2014/2015 Studiet er et deltidsstudium (30 studiepoeng) over to semestre (høst og vår). Samlinger og undervisning er lagt

Detaljer

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i religionsvitenskap. Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i religionsvitenskap. Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet STUDIEPLAN Mastergradsprogram i religionsvitenskap 120 studiepoeng Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet Institutt for historie og religionsvitenskap Studieplanen er godkjent av «daværende

Detaljer

Studieplan for fellesfaglig opplæringsdel i Stipendiatprogram for kunstnerisk utviklingsarbeid

Studieplan for fellesfaglig opplæringsdel i Stipendiatprogram for kunstnerisk utviklingsarbeid Studieplan for fellesfaglig opplæringsdel i Stipendiatprogram for kunstnerisk utviklingsarbeid Innledning Stipendiatprogram for kunstnerisk utviklingsarbeid, heretter kalt Stipendiatprogrammet, er normert

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Emnegruppe i markedsføring og kommunikasjon (Kongsvinger) Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet er en grunnutdanning på 15 studiepoeng og organiseres som et deltidsstudium

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 1 / 5 Studieplan 2015/2016 Coaching av kreativitet, entreprenørskap og innovasjon i organisasjoner Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet i «Coaching» er et studium på bachelornivå.

Detaljer

FORM & FARGE. I Steinerpedagogisk perspektiv. Kreativt pedagogisk & metodisk perspektiv ÅRSSTUDIUM

FORM & FARGE. I Steinerpedagogisk perspektiv. Kreativt pedagogisk & metodisk perspektiv ÅRSSTUDIUM FORM & FARGE I Steinerpedagogisk perspektiv Kreativt pedagogisk & metodisk perspektiv ÅRSSTUDIUM Form og farge i steinerpedagogisk perspektiv Form og farge i steinerpedagogisk perspektiv er et årsstudium

Detaljer

Studieplan 2011/2012

Studieplan 2011/2012 Årsstudium i mediefag Studiepoeng: 60 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2011/2012 Studiet er en grunnutdanning som består av 60 studiepoeng og er normert til ett år som heltids studium. Innledning

Detaljer

LUB i tråd med NKR. 20. juni 2014 Ine M. Andersen, seniorrådgiver

LUB i tråd med NKR. 20. juni 2014 Ine M. Andersen, seniorrådgiver LUB i tråd med NKR 20. juni 2014 Ine M. Andersen, seniorrådgiver Tema for bolken Overordnet nivå Emnenivå Forholdet mellom overordnet nivå og emnenivå Erfaringer fra høsten NOKUTs erfaringer med sakkyndigpanel

Detaljer

Studieplan. Språklæring og språkutvikling i barnehagen. 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå. dmmh.no. Studieåret

Studieplan. Språklæring og språkutvikling i barnehagen. 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå. dmmh.no. Studieåret dmmh.no Studieplan 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå Studieåret 2017-2018 Sist endret 01.02.17 Navn Nynorsk navn Engelsk navn Language learning in ECEC institution Studiepoeng 30

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Engelsk 1 for 8.-13. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering 1 / 7 Studieplan 2017/2018 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner

Detaljer

Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn

Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn Grunnskolelærerutdanningen skal kvalifisere lærere til å utøve et krevende og komplekst yrke i et samfunn preget av mangfold og endring.

Detaljer

Studieplan for ENGELSK 1 (5.-10. trinn) med vekt på 8.-10. trinn

Studieplan for ENGELSK 1 (5.-10. trinn) med vekt på 8.-10. trinn NTNU KOMPiS Studieplan for ENGELSK 1 (5.-10. trinn) med vekt på 8.-10. trinn Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Studiet retter seg mot lærere som underviser i engelsk og som har mindre enn 30

Detaljer

STUDIEPLAN. Årsstudium i idrett. 60 studiepoeng, heltid. Alta

STUDIEPLAN. Årsstudium i idrett. 60 studiepoeng, heltid. Alta STUDIEPLAN Årsstudium i idrett 60 studiepoeng, heltid Alta Studieplanen er godkjent av IRS-fak den 16.12.2016 Navn på studieprogram Årsstudium idrett, Idrettshøgskolen UiT Norges arktiske universitet.

Detaljer

Sosialt arbeid, sosionom

Sosialt arbeid, sosionom NO EN Sosialt arbeid, sosionom Ønsker du å bidra til at mennesker i vanskelige livssituasjoner får et bedre liv? Vil du tilegne deg kunnskap og ferdigheter til å løse, redusere og forebygge sosiale problemer?

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Videreutdanning i Religionspsykologi i et helseperspektiv Studiepoeng: 10 Studiets nivå og organisering Videreutdanning på masternivå som er organisert som et deltidsstudium over to

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 1 / 8 Studieplan 2017/2018 Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag 1 for 1.-7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er en videreutdanning som går på deltid over ett år og

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Veiledning, ledelse og læring i organisasjoner Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet er på 15 studiepoeng og går over to semestre med totalt fire samlinger. Studiet

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Kultur- og organisasjonsbygging Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet er på masternivå. Det er samlingsbasert og gjennomføres på deltid over ett år. Undervisningen

Detaljer

Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng)

Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) Communication Through Digital Media Kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) er det tredje av fire emner i studieplan for Design og

Detaljer

Kull 2015 Bachelorgrad i medie- og dokumentasjonsvitenskap

Kull 2015 Bachelorgrad i medie- og dokumentasjonsvitenskap Kull 2015 Bachelorgrad i medie- og dokumentasjonsvitenskap (Kort) introduksjon til søkere I informasjonssamfunnet inngår dokumenter som aviser, (e-)bøker, musikk, film, blogger, facebook, twitter og dataspill

Detaljer

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Undergraduate Course in Supervision of Health Care Students Deltidsstudium 20 studiepoeng Kull høst 2014 Institutt for fysioterapi Fakultet for

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Engelsk 1 for 1.-7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2015/2016 Studiet er et deltidsstudium med normert studietid på to semestre. Studiet omfatter to emner på 15 studiepoeng

Detaljer

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag 15+15 studiepoeng Studieplanen er godkjent: (07.03.14) A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Innledning Videreutdanningskurset i regning

Detaljer

Kunst Målområdet omfatter skapende arbeid med bilde og skulptur som estetisk uttrykk for opplevelse, erkjennelse, undring og innovasjon.

Kunst Målområdet omfatter skapende arbeid med bilde og skulptur som estetisk uttrykk for opplevelse, erkjennelse, undring og innovasjon. HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: Fag: NATURFAG 1 - modulbasert NA130MOD1/NA130MOD2 Kunst og håndverk 1 med vekt på flerkulturelt skapende arbeid Kode: Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt i

Detaljer

Digital økonomi og organisasjon

Digital økonomi og organisasjon NO EN Digital økonomi og organisasjon Den økende graden av digitalisering i offentlige sektor og privat næringsliv gjør det nødvendig med større forståelse for, og kunnskap om, informasjonsteknologi og

Detaljer

Bachelorstudium i kunst og design. Bachelor Programme in Art and Design (ESTKD-BA) 180 studiepoeng. Heltid

Bachelorstudium i kunst og design. Bachelor Programme in Art and Design (ESTKD-BA) 180 studiepoeng. Heltid Bachelorstudium i kunst og design (ESTKD-BA) Bachelor Programme in Art and Design 180 studiepoeng Heltid Godkjent av styret ved Høgskolen i Oslo 5. desember 2002 Sist endret av studieutvalget ved TKD 15.

Detaljer

Studieplan for. Årsstudium. Barneveileder i skolefritidsordningen

Studieplan for. Årsstudium. Barneveileder i skolefritidsordningen Studieplan for Årsstudium Barneveileder i skolefritidsordningen 60 studiepoeng Studieplanen er godkjent/revidert: 19.2.2010 Studiet er etablert av Høgskolestyret: 1.3.2010 Innholdsfortegnelse A. Overordnet

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Videreutdanning for fagarbeidere i barnehagen med vekt på spesialpedagogikk og barnehageutvikling Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet er et deltidsstudium som går

Detaljer

Studieplan. Universitets- og høgskolepedagogikk. 15 studiepoeng - Deltid. Videreutdanning på bachelornivå. Studieåret dmmh.

Studieplan. Universitets- og høgskolepedagogikk. 15 studiepoeng - Deltid. Videreutdanning på bachelornivå. Studieåret dmmh. dmmh.no Studieplan 15 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå Studieåret 2016-2017 Godkjent av Styret ved DMMH 03.11.14 Revidert februar 2016 Sist endret 18.04.16 Navn Nynorsk Universitets-

Detaljer

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 2

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 2 2PEL5101-2 Pedagogikk og elevkunnskap 2 Emnekode: 2PEL5101-2 Studiepoeng: 15 Semester Høst / Vår Språk Norsk Forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk

Detaljer

Studieplan, Bachelor i journalistikk

Studieplan, Bachelor i journalistikk Studieplan, Bachelor i journalistikk Innhold Navn Oppnådd grad / type studium Omfang Opptakskrav Journalistikk / Journalism Bachelorgrad 180 studiepoeng For å bli tatt opp til bachelorgradsprogrammet må

Detaljer

S T Y R E S A K # 57/14 STYREMØTET DEN 25.11.14 PROFESSOR/FØRSTEAMANUENSIS I KURATORPRAKSIS: BETENKNING

S T Y R E S A K # 57/14 STYREMØTET DEN 25.11.14 PROFESSOR/FØRSTEAMANUENSIS I KURATORPRAKSIS: BETENKNING S T Y R E S A K # 57/14 STYREMØTET DEN 25.11.14 Vedrørende: PROFESSOR/FØRSTEAMANUENSIS I KURATORPRAKSIS: BETENKNING Forslag til vedtak: 1. Styret godkjenner at en stilling som professor/førsteamanuensis

Detaljer

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehage. 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på masternivå. dmmh.

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehage. 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på masternivå. dmmh. dmmh.no Studieplan Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehage Obligatoriske emner i Master i barnehageledelse Emnene kan inngå i Master i pedagogikk, studieretning førskolepedagogikk 30

Detaljer

Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP

Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP Gjelder fra og med høsten 2009 Tittel Bokmål: Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Nynorsk: Bachelorgradsprogram

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Norsk 2 for 8.-13. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2017/2018 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere på 8. til 13. trinn. Det er organisert som et nettbasert

Detaljer