Fylkesveg 440 Utbedring av eksisterende fylkesveg 440 mellom Løftenkrysset og Prestgardsbrua i Sel kommune

Transkript

1 Statens vegvesen Fylkesveg 440 Utbedring av eksisterende fylkesveg 440 mellom Løftenkrysset og Prestgardsbrua i Sel kommune Planbeskrivelse - teknisk plan / grunnlag for reguleringsplan

2

3 Fylkesveg 440 Løftenkrysset-Prestgardsbrua Planbeskrivelse Oppdragsnr.: Oppdragsgiver: Statens vegvesen Oppdragsgivers repr.: Per Arne Skartlien Oppdragsleder Rambøll: Ørjan Aanstad Hallonen Medarbeidere: - Rev Dato Utarb. OAHLIL OAHLIL Kontroll OAHLIL OAHLIL Godkjent TCHLIL TCHLIL Antall sider: Rapport - - Vedlegg - - Rambøll Norge AS Løkkegata 9 N-2615 LILLEHAMMER

4 Forord Statens vegvesen Region øst, legger med dette frem forslag til reguleringsplan for utbedring av eksisterende fylkesveg 440 mellom Løftenkrysset og Prestgardsbrua i Sel Kommune. Strekningen er på ca. 1200m og hensikten med planen er å sikre trygghet og bedre framkommelighet for kjørende. Fylkesveg 440 mellom Løftenkrysset og Prestgardsbrua framstår i dag delvis i dårlig forfatning. Vegen er i dårlig stand, er smal og uoversiktlig, lav ÅDT, stort innslag av store kjøretøy (lastebiler, landbruksmaskiner etc), uten fast dekke og fartsnivået er relativt høyt. Vegstrekningen er i tillegg preget av noe private avkjørsler, svingete kurvatur, store høydeforskjeller med nærføring til mange boliger og gårdstun. Eksisterende fylkesveg er også preget av mange fuktige partier med betydelig redusert bæreevne og manglende sidegrøft mot terreng. Vegen er i tillegg preget av total mangel på overbygning. I henhold til prosjektstyringsplanen til Statens Vegvesen og gjeldende handlingsprogram for fylkesveger i Oppland er det satt av midler til planlegging og utbedring av fylkesvegen. Oppstart av planarbeidet ble varslet/kunngjort 30.mai I samråd med Sel Kommune fremmes planen etter Plan- og bygningsloven 3.7. Dette innebærer at tiltakshaver Statens vegvesen Region Øst sender ut planen til høring. Offentlige organer og berørte grunneiere får muligheten til å uttale seg til planen i høringsperioden. Innkomne merknader behandles av vegvesenet og eventuelle planendringer gjennomføres før planen oversendes kommunen for politisk behandling. Merknader sendes / leveres: Statens vegvesen Region Øst Postboks Lillehammer Kontaktperson hos Statens Vegvesen er Per Arne Skartlien Telefon: , e-post: per.skartlien@vegvesen.no Adresse: Statens Vegvesen Region Øst v/ Per Arne Skartlien Industrigata Lillehammer Kontaktperson hos Rambøll Norge AS er Ørjan Aanstad Hallonen Telefon: , e-post: orjan.aanstad.hallonen@ramboll.no Adresse: Rambøll Norge AS Løkkegt Lillehammer Oktober 2011 Rambøll Norge AS Ørjan Aanstad Hallonen Side 4

5 Innhold 1. Sammendrag Planprosess og plantype Planprosess Detaljreguleringsplan Mål og forutsetninger Bakgrunn og målet med planarbeidet Eksisterende planer Planområdet Trafikkareal Bestemmelsesområder Trafikksituasjon og ulykker Gjennomføringen Tidsplan og kostnader Teknisk detaljplan som grunnlag for reguleringsplan Standardvalg Vurdering av mottatte innspill Normalprofil og prinsippsnitt Drenering Konstruksjoner murløsninger Kollektivtrafikk Vegbelysning Rekkverk Avkjørselsforhold Kulturlandskap og kulturminner Landskapsutforming Geoteknikk og grunnforhold Massedisponering Universell utforming Drenerings- og overvannssystem Tekniske anlegg Kabler og ledninger Midlertidig anleggsområder Byggegrenser Helse, miljø- og sikkerhet Miljøkonsekvenser Støy Kulturminner og kulturmiljøer Naturmiljø Nærmiljø og friluftsliv Estetikk Beredskap og ulykkesrisiko Risiko- og sårbarhetsanalyse Generelt vedr. risko- og sårbarhetsanalyse Trafikksikkerhet Sikttrekanter Ras- og skredfare Anleggsfasen Oppsummering ROS-analysen Grunnerverv Side 5

6 7.1 Byggegrense Arealregnskap Arealbeslag Partsliste Informasjon og samarbeid Vedlegg Side 6

7 1. Sammendrag Formålet med reguleringsplanen er å gi en sikker veg med god framkommelig for kjørende langs fv.440 på den aktuelle strekningen. Utbedringen vil berøre noen gårdsbruk og boligtomter, og flere drifts- og boligavkjørsler vil bli utbedret i forbindelse med prosjektet. Side 7

8 2. Planprosess og plantype 2.1 Planprosess Figuren under viser planprosessens hovedpunkter. Varsel av planarbeid og grunneiermøte - Teknisk plan grunnlag for reguleringsplan - Offentlig ettersyn av planprogram/varsel om oppstart av reguleringsplanarbeid Annonsere oppstart, sende varsel om oppstart og planprogrammet til offentlige myndigheter, grunneiere og andre berørte. Utarbeide reguleringsplan med beskrivelse og bestemmelser Utarbeidelse av plankart, bestemmelser og beskrivelse. Samarbeid mellom kommunen og Statens vegvesen Offentlig ettersyn av reguleringsplan Planen med bestemmelser og beskrivelse sendes off. myndigheter og legges ut til offentlig ettersyn av kommunen. Andre gangs behandling og vedtak av reguleringsplan Justert plan med bestemmelser og beskrivelse. 2. gangsbehandles i planutvalget og vedtas i kommunestyret. Figur 1 Hovedpunkter i planprosessen I forbindelse med teknisk plan er det innhentet tilgjengelig informasjon fra Sel kommune, Statens vegvesen, grunneiere og kabelnetteiere. I det videre planarbeidet vil det bli utført støyberegninger og egne faglige vurderinger som grunnlag for en risiko- og sårbarhetsanalyse. Planen er utarbeidet på vegne av Statens vegvesen Underveis i arbeidet har det vært kontakt med grunneiere og aktuelle myndigheter og organisasjoner. 2.2 Detaljreguleringsplan Fremtidig reguleringsplan fremmes av Statens vegvesen og behandles som en detaljreguleringsplan som gir hjemmel for utbygging av tiltaket etter at planen er godkjent. Forventet godkjenning av reguleringsplan er i løpet av høsten 2011 / våren Side 8

9 3. Mål og forutsetninger 3.1 Bakgrunn og målet med planarbeidet Fylkesveg 440 mellom Løftenkrysset og Prestgaardsbrua framstår i dag i delvis i dårlig forfatning og med svingete kurvatur. Dagens veg tilfredsstiller ikke kravene til standardklasse Sa3. Som en konsekvens av dette har Oppland fylkeskommune som vegeier, vedtatt gjennom sitt handlingsprogram å bevilge midler til planlegging og utbedring av fylkesvegen på denne strekningen. Prosjektet er også politisk forankret i Sel kommune gjennom gjeldende kommunedelplan for området og kommunens trafikksikkerhetsplan. Målet med prosjektet er å bedre trafikksikkerheten og framkommeligheten for kjørende og myke trafikanter, og å være et bidrag til å oppfylle Statens vegvesens nullvisjon, 0 drepte og 0 hardt skadde. Hovedutfordringene i prosjektet er som følgende; Sikre gode trafikkavviklinger i tråd med målene som er vedtatt i NTP Sikre gode og trafikksikre løsninger. Gjennomføre planprosessen etter reglene i Plan- og bygningsloven. Normalprofil; vegbredde og prinsipper for utforming av fylkesvegen. Grunnundersøkelser. Store høydeforskjeller og sidebratt terreng. Nærføring til boliger og gårdstun. Avvanningsproblematikken. Drift og vedlikehold. Grad av opprusting av eksisterende veg mht. setningsskader og utskifting av eksisterende overvannssystem. Planarbeidet tar utgangspunkt i overordnede planer og prosesser som nevnt i kapittel 2.1 ovenfor. 3.2 Eksisterende planer Planforslaget inngår i kommunedelplan for Heidal vedtatt av Sel kommunestyre Planforslaget tilstøter og berører gjeldende reguleringsplan for grunnvassområde Vines i Heidal. Denne reguleringsplan ble vedtatt Planområdet Kartskissen under viser det aktuelle området som inngår i planarbeidet og som er varslet. Plangrensen er lagt relativt godt utenfor vegutbedringstiltaket. Bestemmelsesområdene er lagt ca. 5m utenfor skjæringstopp evt. fyllingsfot både på sør- og nordsiden med tilpasninger mot eksisterende bebyggelse og eiendomsgrenser. Plangrensene kan bli justert som en følge av det videre planarbeidet. Side 9

10 Figur 1: Varslet planavgrensing 3.4 Trafikkareal Det er utarbeidet en teknisk plan som grunnlag for reguleringsplanen. Dette er grunnlaget for å angi omfanget av det areal som må reguleres til vegformål og midlertidig anleggsområde. Som følge av uforutsette forhold kan areal som skal disponeres til vegformål fravike noe fra det som fremgår av formålsgrensene i planen. Adkomster som opprettholdes er regulert inn og vist i plankartet. Det samme der en legger til rette for andre adkomstløsninger enn de som eksisterer i dag. 3.5 Bestemmelsesområder For gjennomføring og framkommeligheten i byggeperioden, samt mellomlagring av matjord og vegetasjonsmasser avsettes det er bestemmelsesområde for midlertidig anleggsområde på ca. 5 meter utenfor areal regulert til trafikkformål. Områdene er vist med skravur på reguleringsplankartet. Etter byggeperioden tilbakeføres dette arealet til dagens arealbruk. 3.6 Trafikksituasjon og ulykker. Fv.440 på den aktuelle strekningen er det en lav ÅDT (~150 i 2011). Av dette er det en andel av store kjøretøyer. Fartsgrensen er 70 km/t på strekningen. Strekningen framstår i dag som delvis uoversiktlig med svingete kurvatur bakketopper. Vegen er også preget dårlig bæreevne og noen uoversiktlige private avkjørsler som er bratte pga. store høydeforskjeller. Strekningen trafikkeres hovedsakelig av lokale brukere og er en avlastningsveg. Det er ikke registrert noen ulykker på strekningen. 3.7 Gjennomføringen Under forutsetning av bevilgninger til tiltaket er prosjektet foreslått i handlingsplan for fylkesveger i Oppland Prosjekteringen skal gjennomføres og ferdigstilles i løpet av året Side 10

11 3.8 Tidsplan og kostnader. Det er satt av midler til prosjektet i gjeldende handlingsplan for fylkesveger i Oppland i perioden Side 11

12 4. Teknisk detaljplan som grunnlag for reguleringsplan 4.1 Standardvalg Utbedringen av fylkesvegen planlegges i utgangspunktet i henhold til håndbok 017 med standardklasse Sa3. Vegbredde skal være 6,0m isteden for 6,5m som Sa3 krever. Skiltet hastighet er 70 km/t i dag. Fremtidig hastighet blir skiltet 80km/t. Utfordringen til planleggingen er den svingete kurvaturen, sidebratte terrenget på strekningen, store høydeforskjeller, de geotekniske forholdene, noe private drifts- og boligavkjørsler, nærføring til boliger og gårdstun og noen konflikter med el- og telenett. Som en første del av planarbeidet ble det viktig å fastlegge følgende viktige prinsipper for det videre planarbeidet; Standardvalg Normalprofil; bredde og prinsipper for utforming av fylkesvegen Trafikksikkerhet og rekkverksbehov Grunnundersøkelser Utforming av avkjørsler Overvannsproblematikken Drift og vedlikehold bland annet på vinterstid Bruk av eventuell natursteinsmurer Tekniske anlegg Eiendomsinngrep og kartforretning Estetikk 4.2 Vurdering av mottatte innspill I medhold av Plan- og bygningsloven ble det varslet oppstart av planarbeid 30. mai Det er under innspillsperioden holdt kontakt med grunneiere og mottatt innspill fra grunneiere. Nedenfor er en oppsummering av innkomne merknader ved varsel om oppstart av reguleringsplan fv. 440 baksidevegen Løftekrysset-Prestgardsbru, Sel kommune SVEISnr: 2011/ SVEIS doknr. Avsender Dato Merknad Statens vegvesens vurdering av merknad Offentlige etater 28 Mattilsynet Mattilsynet anmoder om at det blir tatt hensyn til vannforsyningssystemer i den videre planleggingen, og viser til generell risiko for forurensing/redusert vannstand mv. av råvannskilder og drikkevannssystemer i forbindelse med Bjøstadmo kommunale vannverk ligger ca. 500m på nordsiden av fv.440 mot Sjoa og blir ikke berørt av dette tiltaket. Evt. private vannverk langs planstrekning som blir berørt, blir i varetatt i den videre Side 12

13 byggeplanfasen og driftsfasen. planleggingen. 29 NVE NVE anmoder om at utforming og dimensjonering av vassdragskryssinger ikke må endre flom-, erosjons- eller strømningsforholdene i negativ retning. Kravet om dimensjonering for en 200-års flom er gitt i TEK10 kap.7 og NVE sine retningslinjer 2/2011, samt SVV`s sine håndbøker. Plan må beskrive både verdier i vassdragene og hvilke negative følger evt. inngrep og kryssinger kan få for vassdrag. Plassering og utforming av stikkrenner og håndtering av overflatevann må våre tilstrekkelig, slik at man unngår uønskede erosjons- og flomhendelser. Behov for masselagring / deponering ved vassdrag må avklares i planen der dette anlegges i nærheten av vassdrag. Utbedringen av fylkesvegen berører ikke Sjoa vassdraget og for ingen konsekvenser for elva. Bekker som krysser fylkesvegen blir i ivaretatt ved bruk av innløpskonstruksjoner og steinplassering oppstrøms og nedstrøms for stikkrenner. Dette forhindrer faren for uønskede erosjons- og flomhendelser. Det er ikke tenkt å bruke områder langs vassdrag til masselagrings- eller deponiplass. 31 Fylkesman nen i Oppland Fylkesmannen har ikke vesentlige merknader til oppstartsvarselet da det ikke framgår hvor omfattende utbedringen planlegges. Fylkesmanne savner utfylt planskjema inkludert en vurdering av om tiltaket er konsekvensutredningspli ktig etter Forskrift om konsekvensutredinger SVV tar til etterretning om at utfylt planskjema mangler. På grunn av prosjektets størrelse, kompleksitet og påvirkning av omgivelsene anser SVV at det ikke er relevant å gjennomføre en Side 13

14 omfattende konsekvensutredning med individuell vekting av hver enkelt konsekvens. Planbeskrivelsen omtaler de viktigste konsekvensene ved anlegget på en enkel måte. 10 / 363 Oppland fylkeskom mune, Regionalen heten/ Kulturarve nheten / Kulturarvenheten Det er ikke påvist automatisk fredete kulturminner i forbindelse med befaring. Tiltaket vil heller ikke komme i konflikt med automatisk fredete kulturminner. Minner om meldeplikten jf. Kulturminneloven 8 og ber om at følgende tekst innarbeides som retningslinje til planen: Dersom det i forbindelse med tiltak i marka blir funnet automatisk fredete kulturminner som ikke er kjent, skal arbeidet straks stanses i den grad det berører kulturminnene eller deres sikringssoner på fem meter, jf. lov om kulturminner 8. Melding skal snarest sendes til kulturminnemyndi ghetene i Oppland fylkeskommune slik at vernemyndigheten e kan gjennomføre en befaring og avklare om tiltaket kan gjennomføres og eventuelt vilkårene for dette. Retningslinjen er innarbeidet i reguleringsbestemmels ene. Side 14

15 13 Fylkesman nen i Oppland Grunneiere 1 Erik Ødegård Det er positivt av planarbeid startes opp for utbedring av fylkesvegen på denne strekningen, med fokus på trafikkavvikling og trafikksikkerhet. Endelig uttalelse vil komme når planen legges ut til offentlig ettersyn Skjema for behandling av planer etter plan- og bygningsloven var ikke vedlagt varsel om oppstart. Videre framgår det heller ikke av oppstartsvarselet hvordan tiltaket er vurdert i forhold til bestemmelsene om konsekvensutredning i pbl Dette bør avklares ved oppstart, men Fylkesmannen legger til grunn at tiltaket har et så begrenset arealmessig omfang at det ikke omfattes av denne bestemmelsen. Hvis dette ikke stemmer må det varsles oppstart på nytt og forslag til planprogram vedlegges Har en vannledning som krysser fylkesvegen. Statens vegvesen beklager at skjema for behandling av planer ikke var vedlagt varsel om oppstart. Skjemaet vil bli fylt ut og vedlagt når planen sendes ut til offentlig ettersyn. I forhold til vurdering av behovet for konsekvensutredning, er tiltaket vurdert dithen at det er en utbedring av eksisterende trase og at omfanget derfor er så begrenset at det ikke omfattes av bestemmelsen med krav om konsekvensutredning. Planbeskrivelsen inneholder vurderinger av de sentrale temaene som berøres av tiltaket. Kommer vegtiltaket i berøring av denne vannledningen vil tiltak bli foretatt. Ønsker overskuddsmasser fra anlegget til oppfylling på jordet. Det kan bli aktuelt å deponere overskuddsmasser på avtalte eiendommer. Dette blir klarlagt i byggeplanfasen og i grunnervervsprosessen. Side 15

16 2 Odd Hermann Krukhaug Har en vannledning i nærheten av fylkesvegen. Vannledningen blir ivaretatt i byggeplanfasen. 3 Else Askjellerud 4 Rolf Brubakken, gnr/bnr 182/42 5 Else Harilstad og Leiv Pål Langrusten 6 Anne Grete Nermo, gnr/bnr 184/ Ønsker at minst mulig av boligtomten blir berørt Vedkommende har en vannledning som krysser fylkesvegen på ca. 2m dybde og kommer fra en brønn på øversiden av vegen Har private vannanlegg i nærheten av fylkesvegen Har en skogsteig på denne strekningen. Tomten blir berørt og erstatningsoppgjøret blir ivaretatt gjennom grunnervervsprosessen. Kommer vegtiltaket i berøring av denne vannledningen og brønnen vil tiltak bli foretatt. Kommer vegtiltaket i berøring av disse vannanleggene vil tiltak bli foretatt. Skogsteigen blir berørt og erstatningsoppgjøret blir ivaretatt gjennom grunnervervsprosessen. 4.3 Normalprofil og prinsippsnitt Statens Vegvesen sine vegnormaler er lagt til grunn for utformingen og dimensjonering av vegtiltaket. Det er valgt standardklasse Sa3, men vegbredden er redusert til 6,0m istedenfor 6,5m som Sa3 krever. Dette er gjort ned hensyn til å minimere terrenginngrep og nærføring til eksisterende bebyggelse langs parsellen. Fylkesvegen blir regulert med bredde 6,0 m hvorav 0,25m grusskulder på hver side av den asfalterte bredden på 5,5m. Standard grøfteprofil (1,6m + 0,5m + 1,6m) mot terreng er valgt mht. åpen drenering og snøopplagringsplass. I områder med fjell blir det fjellskjæring med helning 10:1 og forøvrig jordskjæring med helning 1:2 evt. 1:1,5 for å begrense terrenginngrep. Side 16

17 Figur 2: Prinsippskisse av normalprofil. Se for øvrig tegning F01 i teknisk plan. 4.4 Drenering Omfanget av overvannshåndtering og drenering blir detaljprosjekt i byggeplanfasen. Hovedsakelig skal det etablereres et dreneringssystem bestående av drensledninger og overvannledninger som går via sandfangskummer og føres gjennom fylkesvegen i stikkrenner og ut i åpne bekker og vassdrag langs parsellen. Gjennom fylkesvegen legges det ned stikkrenner med diameter 600mm og i alle avkjørsler legges det ned stikkrenner med diameter 400mm. 4.5 Konstruksjoner murløsninger På strekninger hvor det er nærføring til boliger og områder hvor det blir forholdsvis store jordskjæringer kan det aktuelt med murløsninger av naturstein. Murer som skal bygges langs fylkesvegen og eventuelt i forbindelse med private adkomster skal være i naturstein, fortrinnsvis av lokal type. Hvor gamle natursteinsmurer fjernes som følge av tiltaket, skal bruk av gammel stein i de nye murene etterstrebes. Murløsninger utføres iht. prinsippskissen under. Side 17

18 Figur 3: Prinsippskisse snitt av natursteinsmur. Det kan bli aktuelt med lukket drenering langs disse murløsningene. Det skal legges ned et drensrør i bakkant av natursteinsmurene. Omfanget av natursteinsmurer blir avklart i byggplanfasen. 4.6 Kollektivtrafikk Det er ikke registrert kollektivtrafikk langs denne parsellen. 4.7 Vegbelysning Det legges ikke opp til at fylkesvegen skal belyses, men det må kanskje vurderes om det skal legges med trekkerør for eventuell fremtidig belysning. 4.8 Rekkverk Normalprofilet som er valgt for fylkesvegen utløser krav til rekkverk på deler av parsellen. Noen sikringsgjerder må opp i forbindelse med høye skjæringer. Det er viktig å få et transparent uttrykk på disse gjerdene for ikke å forsterke den visuelle opplevelsen av skjæringens høyde. Side 18

19 4.9 Avkjørselsforhold Plasseringen av dagens avkjørsler til fv. 440 opprettholdes tilnærmet som i dag. Det vil bli foretatt mindre endringer mht. kurvatur, stigningsforhold og bredder. I dag kommer det fleste avkjørslene tilnærmet skrått inn på fv.440. Ved noe omlegging kommer de mer vinkelrett inn på fv.440 og får bedre siktforhold. Trafikksikkerhetsmessig er det vurdert til å være en tilfredsstillende løsning. Eksisterende landbruks- og skogsavkjørsler blir hovedsakelig oppretthold på gjeldende teig. Eksakt plassering av disse avkjørslene blir nærmere bestemt i byggeperioden i samråd med grunneier Kulturlandskap og kulturminner Ved varsel om oppstart av planarbeid for reguleringsplanen for utbedring av fv. 440 Løftenkrysset - Prestgardbrua, varslet Oppland fylkeskommune ved Kulturarvenheten behov for kulturminneregistreringer før man kunne komme med en endelig uttalelse i saken. Kulturarvenheten gjennomførte overflatebefaring av det aktuelle planområdet den 16.juni Det ble ikke påvist automatisk fredete kulturminner. Det vises for øvrig til befaringsrapporten datert 16.juni 2011 utarbeidet av kulturarvenheten for dette planområdet Landskapsutforming Fylkesvegen ned mot Prestgardsbrua og Sjoa er preget av tett varierende vegetasjon fra blandingsskog med lyngbusker, mose og krattskog. Terrenget er bratt, kupert og helning mot nord. Jordbruksområdene langs fylkesvegen består i hovedsak av grasproduksjon, med beite i de brattere partiene. Det er relativt spredt bebyggelse langs fylkesvegen. Randvegetasjonen i tilknytning til dyrka mark er karakteristisk for kulturlandskapet i området, og mye blandingsvegetasjon følger i dag fylkesvegen som en buffer mot bebyggelse, beite- og dyrka mark. Utbedringen av fylkesvegen vil medføre begrensede inngrep i hagemark, nødvendige avbøtende tiltak vil bli nærmere konkretisert i byggeplan. Langs hager og utmark skal vegetasjon og toppdekke fjernes og transporteres til deponi. På strekningen kan det være enkelte trær som bør vurderes bevart. Dette vurderes i anleggsfasen i samråd med landskapsansvarlig hos Statens vegvesen. På grøfter, fyllinger og jordskjæringer legges det ut vegetasjons- og jordmasse, og vil bli tilsådd Geoteknikk og grunnforhold Det er ikke foretatt noen grunnundersøkelser langs parsellen pr. dags dato. Det vil i løpet av sommeren 2011 ble foretatt grunnundersøkelser. Det er registrert noe fjell i dagen. Side 19

20 4.13 Massedisponering Som følge av det sidebratte terrenget vil det bli en god del overskuddsmasser av anlegget. Det er ønskelig å benytte disse massene på steder hvor de kan ha en funksjon. Overskuddsmasser er fortrinnsvis tenkt deponert på kommunal eiendom og/eller etter nærmere avtaler som blir inngått av valgt entreprenør før anleggsstart. Det kan også være aktuelt å tilby grunneiere langs parsellen overskuddsmasser til oppfylling og utslakking av eiendommer. Det er gjennom området for midlertidig anleggsområde åpnet for å kunne deponere overskuddsmasser og matjord også der. Matjord som tas av skal legges i ranker på respektive eiendommer og tilbakeføres til de enkelte eiendommene etter anleggsperioden Universell utforming Utbedringen av fylkesvegen utløser ikke krav om universell utforming, og blir ikke vurdert noe nærmere i dette prosjektet Drenerings- og overvannssystem. Langs eksisterende fylkesveg er det etablert et overvannssystem bestående av et fåtall sluk og et antall stikkrenner. Disse er registrert og innmålt. Omfanget av overvannshåndtering og drenering blir detaljprosjekt i byggeplanfasen. Hovedsakelig skal det etablereres et dreneringssystem bestående av drensledninger og overvannledninger som går via sandfangskummer og føres gjennom fylkesvegen i stikkrenner og ut i åpne bekker og vassdrag langs parsellen. Gjennom fylkesvegen legges det ned stikkrenner med diameter 600mm og i alle avkjørsler legges det ned stikkrenner med diameter 400mm Bekkeinntak og steinplassering av eksisterende bekker oppstrøms må også vurderes nærmere. Dette må detaljprosjekteres videre i byggeplanfasen. Prinsippløsninger er vist i teknisk plan - tegningsnr. G01 og G02. Side 20

21 Figur 4: Prinsippskisse av dreneringssystem. Figur 5: Prinsippskisse av bekkeinntak. Side 21

22 4.16 Tekniske anlegg. Offentlig VA-system er innhentet fra Sel Kommune og det er ikke registrert konfliktområder med vegtiltaket. Det går en vannledning fra Prestgardsbrua og østover langs Sjoa. Dette er eneste registerte vannledning i området I tillegg er det registrert noen private jordbruksdrenering og vannledninger. Disse må i varetas i den videre planleggingen Kabler og ledninger. Det er innhentet opplysninger om kabler og ledninger fra Telenor og Eidefoss Energi AS. Disse er registrert på plankart. Høyspentlinje krysser fylkesvegen et sted og inntegnet på reguleringsplan med faresone på 10m. Eksisterende lavspentstolper og linjer som kommer i konflikt med vegtiltaket må eventuelt flyttes og legges om. Omfanget blir avklart i samråd med linjeeier i forkant av byggeplanfasen Midlertidig anleggsområder I reguleringsplanen er det vist en sone langs veganlegget som kan benyttes ved anleggsarbeidene, benevnt som midlertidig trafikkområde. Planområdet har noe krevende terreng, så midlertidig anleggsbelte er gjennomgående satt til 5m utenfor annen veggrunn med stedlige tilpasninger. De midlertidige anleggsområdene kan i anleggsperioden nyttes som riggplass, områder for mellomlagring av alle typer masser, samt anleggsveger. Etter avsluttet anleggsperiode istandsettes områdene Byggegrenser Det er ikke vist byggegrenser i reguleringsplanen, men det vises til bestemmelser i vegloven 29. For fylkesveger er byggegrensen satt til 50 meter fra senter veg Helse, miljø- og sikkerhet I forbindelse med HMS er følgende momenter vurdert: - midlertidig trafikkavvikling, også med hensyn til myke trafikanter - riggområder, brakker for entreprenør, nødvendig beredskapsutstyr, vann og avløp etc. - sprengning av fjell - rystelsesmålinger - masseflytting - oppbevaring av utstyr og materialer - avfallshåndtering - byggegroper i forbindelse med drenssystem - risikofylte arbeidsoppgaver nær trafikkert veg - fornying/flytting av el- og telenett. Side 22

23 5. Miljøkonsekvenser 5.1 Støy Som mål for vegtrafikkstøy benyttes døgnekvivalent støynivå, det vil si gjennomsnittlig støynivå over døgnet. Måleenhet for dette er desibel A, forkortet db(a). Støynivået langs en veg avhenger blant annet av antall kjøretøyer, fordeling mellom lette og tunge kjøretøyer, hastighetsnivå, stigningsforhold og hvordan vegen er plassert i terrenget i forhold til bygningene. En økning i støynivå på 8-10 db(a) oppfattes som en fordobling av nivået, mens endringer på mindre enn 3 db(a) er vanskelig å oppfatte. En grov oversikt over hva slags støynivå forskjellige støykilder gir er vist i figur 6 nedenfor. Figur 5: Støynivå for ulike støykilder Vanlige tiltak mot vegtrafikkstøy er eksempelvis bygging av støyskjermer eller voller langs vegen. I tilfeller hvor slikt ikke lar seg gjøre kan det gjøres tiltak på selve husfasaden (isolasjon, vinduer, ventiler etc.) for å dempe støynivået innendørs, eventuelt etableres lokal skjerming av uteplass. Retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging er gitt i T Det er foretatt støyberegninger både på framtidig trafikkgrunnlag ved eksisterende vegsituasjon og utbedret vegtiltak med trafikkprognose 20 år fram i tid. Det er beregnet støyverdi (Lden) ved boligfasader langs parsellen og utarbeidet støysonekart. Følgende trafikkdata i år 2031 er benyttet med dagens vegsituasjon: ÅDT Fv.440 = 180 kjt/døgn, andel tungekjøretøy 10%, hastighet 80 km/t. Side 23

24 I tabellene under er det angitt gjennomsnittlig støyverdier over døgnet, ekv. nivå utendørs, angitt i desibel for de eiendommene som grenser opp mot det nye tiltaket. Dagens vegsituasjon: Profil Gnr/bnr Eier Ekv.nivå ute i dba (Lden) 435 VS 183/96 Hans Vineshaugen 52,8 465 HS 184/34 Erik Ødegård 55,7 520 HS 183/9 Ole Hermann Krukhaug 51,3 705 HS 183/42 Rolf Brubakken 50,8 990 VS 183/15 Ivar Sønstenghaug 33,5 Følgende trafikkdata i år 2031 er benyttet ved utbedret vegsituasjon: ÅDT Fv.440 = 180 kjt/døgn, andel tungekjøretøy 10%, hastighet 80 km/t. Fremtidig vegsituasjon med trafikkprognose 20 år fram i tid: Profil Gnr/bnr Eier Ekv.nivå ute i dba (Lden) 435 VS 183/96 Hans Vineshaugen 53,0 465 HS 184/34 Erik Ødegård 56,0 520 HS 183/9 Ole Hermann Krukhaug 45,1 705 HS 183/42 Rolf Brubakken 50,7 990 VS 183/15 Ivar Sønstenghaug 34,1 Utbedring av eksisterende fylkesveg utløser i seg selv ikke krav om støytiltak. 5.2 Kulturminner og kulturmiljøer Det vises til punktet 3.10 Kulturlandskap og kulturminner vedrørende dette punktet. I tilfelle tiltaket vil berøre eller komme i konflikt med kulturminner eller kulturmiljøer under byggeprosessen er det i reguleringsbestemmelsene tatt inn følgende punkt: Dersom det i forbindelse med tiltak i marka blir funnet automatisk fredete kulturminner som ikke er kjent, skal arbeidet straks stanses i den grad det berører kulturminnene eller deres sikringssoner på 5 meter, jf lov om kulturminner 8. Melding skal snarest sendes til kulturminnemyndighetene i Oppland fylkeskommune slik at vernemyndighetene kan gjennomføre en befaring og avklare om tiltaket kan gjennomføres og eventuelt vilkårene for dette. 5.3 Naturmiljø Det er ikke kjent med at utbedringen av fylkesvegen vil komme i konflikt med naturområder som inneholder spesielt sårbare arter av dyr eller planter, og som dermed krever særskilte tiltak i forbindelse med gjennomføringen av dette vegprosjektet. 5.4 Nærmiljø og friluftsliv Prosjektet følger eksisterende vegtrasè og utbedringen vi ikke påvirke nærmiljøet i særlig grad. Prosjektet vil gjøre framkommeligheten og tryggheten for myke trafikanter noe bedre, og dette vil være forhold som bedrer forholdene til nærmiljø og friluftsliv. Side 24

25 Da barn og unge utgjør en del av denne trafikantgruppen vil utbygging av de planlagte tiltak kunne være positivt i forhold til barn og unges interesser. Det har vært mulighet til å laste av kanoer/kajakker i nærheten ved Prestgardsbrua pel Dette ivaretas nå ved av vegen gjøres bredere i svingen og avkjøringen østover opprustes. 5.5 Estetikk I prinsippet innebærer tiltaket en forbedring av eksisterende vegnett. Siden den planlagte utbedringen likevel innebærer inngrep vil tiltaket få konsekvenser for de estetiske verdiene i planområdet. Tiltakets form og utførelse vist på plan- og profiltegninger samt tverrprofiler. Det er lagt vekt på at reguleringsplanen skal gi mulighet til å utforme det endelige veganlegget med vekt på estetikk, både sett fra omgivelsene og de berørte naboene, samt sett fra vegen. 5.6 Beredskap og ulykkesrisiko Vurdering av sikkerhetsforhold er en løpende og viktig del av planlegging og drift av offentlig vegnett og er del av grunnlaget for de normer og retningslinjer som gjelder for dette. Slike vurderinger omfatter også dette prosjektet og ligger bl.a. til grunn for valg av løsninger og utformingen av selve veganlegget med tilhørende adkomster og sikring mot omgivelsene. I tråd med planprogrammet er det gjort en gjennomgang av risiko og sårbarhet basert på sjekkliste fra Fylkesmannen i Oppland. Se vedlegg nr.3 utfylt rapport vedrørende risiko og sårbarhetsanalyse. Side 25

26 6. Risiko- og sårbarhetsanalyse 6.1 Generelt vedr. risko- og sårbarhetsanalyse. Punktene nedenfor er en kortfattet risiko- og sårbarhetsanalyse og har hovedsakelig tatt for seg noen risikomomenter vedr. vegtiltaket. En mer omfattende risiko- og sårbarhetsanalysen blir utført som en grovanalyse basert på systematikk som blant annet er omtalt i Samfunnssikkerhet i arealplanlegging. Kartlegging av risiko og sårbarhet, utarbeidet av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), 2008 /1/. Se vedlegg nr.3 utfylt rapport vedrørende risiko og sårbarhetsanalyse. 6.2 Trafikksikkerhet Utbedringen av fylkesvegen vil få en bedring av trafikksikkerheten både for myke trafikanter og kjørende da vegen blir både bredere og mer oversiktlig. I tillegg vil vegen få en bedre bæreevne enn dagens situasjon. 6.3 Sikttrekanter Siktlinjer i avkjørsler defineres som sikttrekanter. Innenfor sikttrekanter skal det ikke være sikthinder som er høyere enn 0,5 m over kjørebane. Dette gjelder også utforming av murer i tilknytning til avkjørsler. Siktlinjer kommer innenfor det offentlige og er ikke vist spesielt i planen. 6.4 Ras- og skredfare I området er det noen bekker som kan ha stor vannføring på våren i smeltetiden. Dette medfører at disse bekkene må dimensjoneres for periodevis stor vannføring med hensyn til steinplastring og innløpskonstruksjoner for videreføring gjennom fylkesvegens dreneringssystem. Det er viktig at plassering og utførelse av stikkrenner, innløpskonstruksjoner og steinplastring utformes riktig for å unngå uønskede erosjons-, flom- og skredhendelser. For øvrig er det ikke registrert skredhendelser i planområdet ihht. NVE sine databaser. 6.5 Anleggsfasen Det er avsatt arealer til anleggsbelte og anleggsriggområde i planen. Det overlates til entreprenør å avtale med grunneier / kommunal eiendom om egnet område til anleggsrigg. Areal avsatt til midlertidig anleggsområde skal benyttes så skånsomt som mulig, og ikke til annet enn nødvendig virksomhet for mellomlagring av matjord og vegetasjonsdekke. I anleggsperioden kan det oppstå uønskede hendelser. Aktuell risikoreduserende tiltak i anleggsperioden er: Side 26

27 Personell, maskiner og utstyr: Bruk av sikringspersonell ved aktiviteter der bil/maskinfører har redusert utsyn. Rengjorte kjøretøy Krav til redusert hastighet på kjøretøy Bruk av sperringer/markering der det er nødvendig Brannslokningsmidler i nærheten Tydelig varsling om aktivitet med skilt, signaler og evt. sikringspersonell. Støy fra anleggsområdet skal ikke overskride maksimalverdiene for anleggsarbeid angitt i støyretningslinjene i T Andre tiltak: Informasjon til omgivelsene / grunneiere om anleggsvirksomheten Gode rutiner, sjekklister og gjennomføring av kontroller Gode faseplaner og skiltplaner som tar hensyn til sikkerhet (tid, ressurser, logistikk etc.) 6.6 Oppsummering ROS-analysen Tiltakshaver er ikke kjent med andre forhold av betydning for samfunnssikkerheten som ikke er belyst i overnevnte punkter. Ut i fra dette kan vi ikke finne at utbedringen av fylkesvegen vil medføre særskilt fare for mennesker, miljø og økonomiske verdier. Side 27

28 7. Grunnerverv På bakgrunn av godkjent reguleringsplan gjennomføres det grunnerverv av de som vil bli berørt av prosjektet. Gjennomføring av grunnerverv langs fylkesveg skal i utgangspunktet gjennomføres av kommunen. Etter avtale med Sel kommune skal dette prosjektet gjennomføres av Statens vegvesen. Når reguleringsplanen er godkjent av kommunestyret starter grunnervervet og det vil bli tatt kontakt med hver enkelt grunneier som berøres av prosjektet. Nødvendig grunn erverves med en minste avstand fra gang- og sykkelvegens skulderkant på 3,0 m. Der skjæring eller fylling slår lenger ut enn dette erverves det normalt 1m utenfor skjæringstopp/fyllingsfot. Det vil bli foretatt ny kartforretning når reguleringsplan er endelig vedtatt. 7.1 Byggegrense Byggegrensen følger av vegloven og er satt til 50m fra fylkesvegens midtlinje. All gjenoppbygging av eventuelle nybygg må følge normal saksgang. Det blir derfor nødvendig å søke om dispensasjon fra vegloven for å gjennomføre tiltak innenfor byggegrensen. 7.2 Arealregnskap Samlet areal som omfattes av planforslaget utgjør ca. 43,3 daa, hvorav samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur ca. 30,5 daa, og bestemmelsesområde ca. 12,8 daa. 7.3 Arealbeslag Gårds- og bruksnummer og eiendomsgrenser for den enkelte eiendom er påført reguleringsplanen. Nødvendig areal erverves med en minste avstand fra fylkesvegens skulderkant på 3,0 m. Der skjæring eller fylling slår lenger ut enn dette erverves det normalt til 1m utenfor skjæringstopp/fyllingsfot. Arealet som skal danne grunnlaget for grunnerstatningen vil bli oppmålt og beregnet senere i forbindelse med grunnervervet. Bestemmelsesområde for midlertidig anleggsområde vil normalt ikke erverves, men disponeres av Statens vegvesen i anleggsperioden. 7.4 Partsliste Gnr / bnr Eier / fester: Adresse: 353/1 Oppland Fylkeskommune Kirkegata 76, Pb Lillehammer 184/39 Per Rune Storødegård Sjolivegen Heidal 184/2 Anne Gunhild Tofte Nermo Nermo 2636 Øyer 184/9 Erik Ødegård Konglevegen Kirkenær 184/45 Inga Marie Askjellrud Grusveien Oslo 184/34 Erik Ødegård Konglevegen Kirkenær 183/96 Hans Vineshaugen Prestgardsbruvegen Heidal 183/9 Ole Herman Krukhaug Prestgardsbruvegen Heidal 183/8 Dag Sletten Sjolivegen Heidal 353/34 Oppland Fylkeskommune Kirkegata 76, Pb Lillehammer 183/42 Rolf Brubakkeen Slåttevegen Lillehammer 183/12 Else Magnhild Harildstad Lyngvegen Vinstra 183/1 Pål Harildstad Harildstad Gard 2676 Heidal Side 28

29 183/16 Per Sønstenghaug Sjolivegen Heidal 183/15 Per Sønstenghaug Sjolivegen Heidal 182/2 Tore Semon Prestgarden 2676 Heidal Side 29

30 8. Informasjon og samarbeid Utarbeidelse av reguleringsplanen berører flere grunneiere langs parsellen. Det er lagt opp til informasjon og samarbeid med de berørte underveis i planarbeidet. Statens vegvesen og Sel Kommune har informert berørte gjennom skriftlig informasjon og møter i forbindelse med utarbeidelse av planen. Sel kommune vil også ivareta samarbeid og informasjon i forhold til de berørte og andre gjennom den videre planprosessen. Grunneiermøte vil bli avholdt i senere. Side 30

31 9. Vedlegg 1. Reguleringsplan plankart 2. Reguleringsplan planbestemmelser 3. ROS-analyse (utfylt sjekkliste fra Fylkesmannen i Oppland) 4. Teknisk detaljplan, tegninger iht. tegningsliste (Rambøll Norge AS, September 2011) 5. Innspill naturmiljø og kulturmiljø (Statens Vegvesen, September 2011) Side 31