RÅDMANNEN I ØVRE EIKER,

Transkript

1 ØVRE EIKER KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Rådet for funksjonshemmede Rådhuset, Hokksund Dato: Tidspunkt: 13:00 Til behandling foreligger de saker som er nevnt nedenfor. Eventuelle forfall meldes til politisk sekretariat i god tid før møtet. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Ordføreren oversender sakene f.o.m. nr. 32/17 t.o.m. nr. 38/17 til behandling. RÅDMANNEN I ØVRE EIKER, TRUDE ANDRESEN. Marit Bergland 1

2 Saksnr Innhold Lukket PS 32/17 Referatsaker RS 17/17 Aktiv Eiker - Driftssituasjon i forhold til kommunereform RS 18/17 Ny legevaktsordning - Informasjon om framdrift og status RS 19/17 Kunnskapsgrunnlag medvirkningsstrategien - foreløpig versjon RS 20/17 Sommerskole 2017 RS 21/17 Landsomfattende tilsyn med tjenestene til funksjonshemmede - forbedringsarbeid i tjenesten PS 33/17 PS 34/17 PS 35/17 PS 36/17 Høring - Endringer i barnehageloven, grunnbemanning, pedagogisk bemanning og overgang fra barnehage til skole og SFO. Bruk av E-fløya på Eikertun, Grevlingstien 1 og avlastningsboligen på Loesmoen. Kommunens arbeid med psykisk helse, rus og vold i nære relasjoner. Lokal forskrift om rett til sykehjemsplass eller tilsvarende bolig med heldøgns omsorg. PS 37/17 Forebygging av barnefattigdom - Handlingsplan PS 38/17 Eventuelt i møte

3

4 PS 32/17 Referatsaker RS 17/17 Aktiv Eiker - Driftssituasjon i forhold til kommunereform RS 18/17 Ny legevaktsordning - Informasjon om framdrift og status RS 19/17 Kunnskapsgrunnlag medvirkningsstrategien - foreløpig versjon RS 20/17 Sommerskole 2017 RS 21/17 Landsomfattende tilsyn med tjenestene til funksjonshemmede - forbedringsarbeid i tjenesten

5 ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Nina Sollie Saksmappe: 2017/ /2017 Arkiv: A10 Høring - Endringer i barnehageloven, grunnbemanning, pedagogisk bemanning og overgang fra barnehage til skole og SFO. Saksordfører: Lars Geir Mortensen Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 17/17 Fagkomite 2: Oppvekst /17 Rådet for funksjonshemmede Kommunestyret Saksopplysninger/vurderinger Kunnskapsdepartementet legger fram forslag til endringer i lov av 17. juni 2005 nr. 64 om barnehager (barnehageloven), lov av 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova), lov av 4. juli 2003 nr. 84 om frittståande skolar (friskolelova) og forskrift 16. desember 2005 nr om pedagogisk bemanning. Høringsfrist: 13.oktober 2017 Det foreslås endringer på 3 områder: Bemanningsnorm, skjerpet pedagognorm og samarbeid om overgang fra barnehage til skole/sfo Bemanningsnorm Departementet foreslår at det lovfestes et minimumskrav til grunnbemanningen (en bemanningsnorm) i barnehageloven som innebærer at det minimum skal være én ansatt per tre barn under tre år og én ansatt per seks barn over tre år. Barnehagesektoren har de siste tiårene vokst betydelig og vært gjennom store endringer. Barnehagen er i dag et tilbud som tilnærmet alle barnefamilier benytter seg av. Samtidig er det gjort få endringer i kravene til bemanning. Barnehagens bemanning og samlede kompetanse har stor betydning for hvor godt barnehagetilbudet er. For å ivareta barnas behov for omsorg, lek og læring er det viktig med et tilstrekkelig antall voksne i barnehagen. Samtidig ønsker regjeringen å sikre at barna møter kompetente og engasjerte voksne. Antall barn per ansatt varierer mye mellom barnehagene. Statistikk på landsbasis fra 2016 viser at det er lavere voksentetthet i private enn i kommunale barnehager. Antall barn per ansatt (korrigert for alder og oppholdstid) er redusert fra 5,93 til 5,92 i kommunale barnehager fra 2015 til Samtidig har antallet økt fra 6,15 til 6,17 i private barnehager. Det betyr at forskjellen i gjennomsnittlig bemanning i kommunale og private barnehager har økt noe. I Øvre Eiker viser tallene motsatt tendens, der bemanningen i de private barnehagene (i snitt) er 6 barn pr ansatt og 6,7 i kommunale barnehager (barnehagefakta.no). Denne forskjellen har vedvart over flere år. Bemanningen i de kommunale barnehagene i Øvre Eiker er en av de laveste i landet. I NOU 2012:1 Til barns beste påpekte barnehagelovutvalget at dagens regelverk åpner for store forskjeller og dermed kan motvirke at alle barnehager gir et likeverdig tilbud. Utvalget foreslo å lovfeste et tallfestet krav til barnehagens grunnbemanning. 1

6 Dagens lovkrav til bemanning (barnehageloven 18 femte ledd) er at den skal være tilstrekkelig til at personalet kan drive en tilfredsstillende pedagogisk virksomhet. Det er barnehageeier som har ansvar for å gjøre disse vurderingene. Et regelverk som tillater for store lokale variasjoner i grunnbemanningen sikrer ikke i tilstrekkelig grad et likeverdig barnehagetilbud for alle barn. For få ansatte per barn kan gå ut over barnas trygghet og mulighet for tilknytning, og kan få negative konsekvenser for barnas videre utviklingsløp. Departementets foreslår en tallfestet grunnbemanning for å sikre at gode rammevilkår opprettholdes over tid og for å gi forutsigbarhet for barn, foreldre og ansatte. I beregning av bemanningsnorm foreslås det samme regel som ved beregning av pedagognorm; at barna skal regnes som over 3 år fra august det året de fyller 3 år. Departementet foreslår at det skal åpnes for mulighet til å søke dispensasjon fra bemanningsnormen for inntil ett år av gangen når særlige hensyn tilsier det. Særlige hensyn i dette tilfellet vil være dersom det ikke er mulig å få ansatt personale som er kvalifisert til å jobbe med barn eller der oppfyllelsen av kravet er kritisk for videre drift. Departementet foreslår at barnehageeier skal legge ved en uttalelse fra barnehagens samarbeidsutvalg i søknaden. Departementet tar sikte på at minimumskravet til grunnbemanning skal tre i kraft 1.august En faglig vurdering understreker at antallet voksne i barnehagen er viktig for den samlede kvaliteten og for barnehagetilbudet til det enkelte barn. For å ivareta barnas behov for omsorg, lek og læring er det viktig med et tilstrekkelig antall voksne i barnehagen. Rådmannen er imidlertid prinsipielt uenig i å innføre bemanningsnorm på tjenester og vil derfor ikke støtte forslaget om bemanningsnorm i barnehagene. Skjerpet pedagognorm Departementet foreslår også å skjerpe kravet til den pedagogiske bemanningen (en skjerpet pedagognorm) i forskrift om pedagogisk bemanning. Forslaget innebærer at det stilles krav om at barnehagene har en pedagogisk bemanning som tilsvarer minimum én pedagogisk leder per syv barn under tre år og én pedagogisk leder per 14 barn over tre år. Det er viktig at barnehagen kan gi et godt og trygt tilbud der barna kan leke, lære og utvikle seg. For å ivareta barnas behov for omsorg, lek og læring er det viktig med et tilstrekkelig antall voksne i barnehagen. Samtidig ønsker regjeringen å sikre at barna møter kompetente og engasjerte voksne. Barnehagens samlede kompetanse har stor betydning for hvor godt barnehagetilbudet er. I tillegg til å innføre et minimumskrav til grunnbemanning, ønsker regjeringen derfor å skjerpe kravet til pedagogisk bemanning. At barnehagene har for få ansatte med relevant pedagogisk utdanning, har vært påpekt i flere offentlige utredninger og stortingsmeldinger. I NOU 2012:1 Til barns beste påpeker barnehagelovutvalget at det har vært store endringer i barnehagesektoren de siste årene, uten at kravene til bemanning har blitt endret. Utvalget foreslo blant annet å skjerpe kravet til den pedagogiske bemanningen. Statistikk fra 2016 viser at om lag 40 prosent av de som jobber i barnehage hadde pedagogisk utdanning og at 20 prosent var barne- og ungdomsarbeidere. Det betyr at mye av arbeidet i barnehagen blir utført av ansatte uten pedagogisk utdanning. Det er også stor variasjon mellom barnehagene når det gjelder hvor mange barnehagelærere det enkelte barn møter. I Øvre Eiker har de kommunale barnehagene 43,8% dekning med barnehagelærere, mens de private barnehagene har noe lavere 38,4% (barnehagefakta.no). OECD har påpekt at mangelen på pedagogisk personale er en av hovedutfordringene i norske barnehager. OECD viser til at denne mangelen kan gå ut over kvaliteten på barnehagetilbudet og barnas utbytte av å gå i barnehage. OECD anbefaler blant annet at Norge setter seg kvantitative mål for å øke andelen pedagogisk personale (ECEC policy review 2015). 2

7 Gjeldende forskrift om pedagogisk bemanning 1 angir antall barn per pedagogisk leder som et intervall: 14 til 18 barn over tre år eller 7 til 9 barn under tre år. Det er ut fra forskriftsteksten klart at antall barn per pedagogisk leder ikke kan overstige 18 barn over tre år eller 9 barn under tre år. Departementet mener at kravet til den pedagogiske bemanningen bør skjerpes slik at det maksimalt kan være 7 barn under tre år eller 14 barn over tre år per pedagogisk leder. Dette vil innebære en økning i andelen pedagogiske ledere i grunnbemanningen tilsvarende det Stortinget har bevilget midler til. I budsjettforliket for statsbudsjettet for 2017 ble det bevilget 172,2 mill. kroner til flere barnehagelærere. Bevilgningen ble gitt med halvårseffekt, og helårseffekten er 413,3 mill. kroner i 2017-kroner. For å sikre at de private barnehagene får kompensert økte utgifter som følge av styrket pedagogisk bemanning samtidig med kommunene, vil forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager justeres slik at det lages en overgangsordning hvor økte utgifter kompenseres allerede fra august Departementet foreslår å videreføre dagens adgang til å søke om midlertidig dispensasjon fra normen for pedagogisk bemanning. Departementet tar sikte på at endringene i forskrift om pedagogisk bemanning fastsettes høsten 2017 med sikte på ikrafttredelse 1. august Kommunene vil få kompensert behovet for økte ressurser til flere pedagogiske ledere allerede fra august På denne måten vil barnehagene ha bedre mulighet til å rekruttere nye pedagogiske ledere allerede fra nytt barnehageår som starter høsten For å gi barnehagene litt tid til å tilpasse seg de nye kravene, og med tanke på at det ofte er flere nyansettelser på våren enn på høsten, tar departementet sikte på ikrafttredelse 1. august Den skjerpede pedagognormen vil dermed tre i kraft samtidig som minimumskravet til grunnbemanningen. Rådmannen vurderer at en skjerpet pedagognorm vil øke kvaliteten i barnehagene og støtter departementets forslag om ny pedagognorm. Samarbeid om overgang fra barnehage til skole/sfo Departementet foreslår at det lovfestes en plikt for barnehageeier og skoleeier til å samarbeide om barnas overgang fra barnehage til skole og skolefritidsordning (SFO). Plikten skal være gjensidig og reguleres derfor i barnehageloven, opplæringsloven og friskoleloven. Formålet med samarbeidet skal være å bidra til at barna får en trygg og god overgang fra barnehage til skole og SFO. Departementet foreslår at skoleeier skal samordne samarbeidet og utarbeide en plan for barnas overgang. Det foreslås videre at det skal gis noen overordnede nasjonale føringer for formålet med samarbeidet, hvor det gis en klar forpliktelse om samarbeid mellom barnehage- og skoleeiere. Forskning viser at overganger i utdanningsløpet generelt, og mellom barnehage og skole spesielt, kan være problematiske. Dette gjelder særlig for sensitive barn og barn med særlige behov (Broström 2005, Neumann 2002). En trygg og god overgang handler blant annet om at barn og foreldre opplever overgangen som forutsigbar og vet hva de kan forvente når barnet begynner på skolen. Det handler også om skolen er forberedt på hvilke erfaringer barna har med seg fra barnehagen. En trygg og god overgang er også viktig i lys av tidlig innsats. I Meldt. St. 21 ( ) Lærelyst- tidlig innsats og kvalitet i skolen vises det til at i overgangen fra barnehagen til skolen skal barnet møte en forberedt skole, klar til å bygge videre på det grunnlaget barnehagen har gitt. De fleste barn har med seg erfaringer med å bygge vennskap og kjenne lærelyst fra barnehagen. Dette er det viktig å bygge videre på. Regelverket er uklart når det gjelder samarbeidet om barnas overgang fra barnehage til skole, noe som bidrar til at ikke alle barn sikres en god overgang. I NOU 2010:8 Med forskertrang og lekelyst viser Brenna-utvalget blant annet til funn fra studier og prosjekter som viste at barnehager er mer innstilt på samarbeid enn det skolen er, og at kommunale barnehager er mer aktive enn private barnehager. Utvalget mente at disse forskjellene var problematiske og at plikten til å samarbeide bør bli sterkere for alle aktører. 3

8 Gjeldende regelverk inneholder ingen gjensidig plikt for barnehage- og skoleeiere til å samarbeide om barnas overganger. At barnehagen skal samarbeide med skolen for å legge til rette for barnas overgang, følger av forskrift til barnehageloven; Rammeplan Departementet mener at også SFO bør inkluderes i overgangsordningene som etableres mellom barnehage og skole. Dette begrunnes med at barn som starter i SFO før eller samtidig som første skoleår, vil overgangen til SFO kunne ha stor betydning for overgangen til skolen. Formålet med samarbeidet skal være å gi barna en trygg og god overgang fra barnehage til skole og SFO. En trygg og god overgang handler blant annet om at barn og foreldre opplever overgangen som forutsigbar og vet hva de kan forvente ved skolestart. For å oppnå dette bør det tilrettelegges for en god dialog mellom foreldre og barnehage, skole og SFO. En trygg og god overgang handler også om at skolen er forberedt på hvilke erfaringer barna har med seg fra barnehagen og at barna kan få bygge videre på det. Departementet vil i tillegg bemerke at et godt samarbeid om barnas overgang blant annet forutsetter at barnehagen er kjent med hovedinnholdet i skolens læreplanverk og at skolen er kjent med hovedinnholdet i rammeplanen for barnehagen. Dette er et godt utgangspunkt for å diskutere læring og arbeidsmåter og tilrettelegge for at barna kan oppleve overgangen som forutsigbar. Hva som skal fastsettes i planen for barnas overgang, må tilpasses forholdene i den enkelte kommune. Departementet mener derfor at det bør være opp til den enkelte skoleeier å fastsette innholdet i planen. Skoleeier skal involvere barnehageeierne i utarbeidelsen. Gjeldende plan for overgang mellom barnehage og skole i Øvre Eiker vil være et godt utgangspunkt for videre arbeid med en slik forpliktende plan. Rådmannen støtter et gjensidig forpliktende lovverk som legger til rette for et forpliktende samarbeid om overgang fra barnehage til skole/sfo til beste for det enkelte barnet. Endringene som er foreslått i friskoleloven kommenteres ikke i saken da det berøre kun kommuner som har private grunnskoler. Økonomiske og administrative konsekvenser av lovforslagene Høringsnotatet legger til grunn at minimumskravet til foreslått grunnbemanning er oppfylt i de kommunale barnehagene, men slik er det som nevnt ikke i Øvre Eiker. En økt grunnbemanning i kommunale barnehager vil gi behov for økt ramme, som igjen vil øke tilskuddet til de private barnehagene. For Øvre Eiker vil en norm for grunnbemanning gi økonomiske konsekvenser både for rammen til kommunale barnehager og for tilskudd til ikke-kommunale barnehager. Det foreslås imidlertid at kommuner og barnehager står fritt til å bruke den økte finansieringen fra staten til å dekke økte utgifter til å styrke den pedagogiske bemanningen eller til å styrke grunnbemanningen ut fra lokale behov. Det skjerpede kravet til pedagognorm vil også for barnehagene i Øvre Eiker gi den konsekvens at det vil være behov for å tilsette flere pedagoger. Noen flere i private barnehager enn i kommunale. Departementets forslag om at skoleeier skal ha ansvar for å utarbeide en plan for overgang barnehage-skole/sfo vil kunne medføre økonomiske og administrative konsekvenser for skoleeier, da skoleeier må arbeide mer systematisk og målrettet i planleggingsarbeidet. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Høringsnotat Rådmannens anbefaling Rådmannen støtter ikke høringsnotatets forslag om å 4

9 innføre en bemanningsnorm i barnehager, hvor antall barn pr voksen skal være 3 for barn under 3 år og 6 for barn over 3 år Rådmannen støtter høringsnotatets forslag om å skjerpe pedagognormen i barnehagene slik at det skal være 1 pedagog pr 7 barn under 3 år og 14 barn over 3 år. Normen oppfylles ved å veksle om assistentstillinger som blir ledige. lovfeste en gjensidig plikt mellom barnehage- og skoleeiere om å samarbeide om overgangene mellom barnehage og skole/sfo, hvor skoleeier tillegges ansvaret for planen. Begrunnelse Rådmannen støtter ikke en bemanningsnorm i barnehagene, da dette binder kommunens handlingsrom og hemmer lokaldemokratiet. Forslagene om skjerpet pedagognorm og et mer forpliktende samarbeid mellom barnehage og skole/sfo støttes da dette vil bidra til økt kvalitet for det enkelte barnet. Økt pedagognorm vil heve den faglige kompetansen i barnehagene. 5

10 ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Kari Hesselberg Saksmappe: 2015/ /2017 Arkiv: G00 Bruk av E-fløya på Eikertun, Grevlingstien 1 og avlastningsboligen på Loesmoen. Saksordfører: Svein Ludvig Larsen Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 16/17 Partsammensatt-utvalg /17 Formannskapet /17 Fagkomite 4: Omsorg /17 Eldreråd /17 Rådet for funksjonshemmede Kommunestyret Saksopplysninger/vurderinger Denne saken er oppfølging av B-sak RS 120/17 Fleksibel bruk av bygg - vurdering av Eikertun, Grevlingstien 1 og Loesmoen avlastning og barnebolig (Kommunestyret ). Som omtalt i B-saken har ekstern konsulent nå gjennomført behovsanalyse for ulike botilbud til eldre, personer med demens, funksjonshemmede, psykisk syke og personer med rusproblemer. Det er også påbegynt teknisk-/arkitekt mulighetsstudie for E-fløy og underetasje på gamle Eikertun. Dette er imidlertid ikke ferdig. Mindreforbruk fra bygging av Eikertun Helsehus er ca. 13 mill. kroner og vil etter administrasjonens vurdering være øvre kostnadsramme for gjennomføring av nødvendige endringer både til å ta i bruk E-fløya til plasser for personer med demens og til etablering av Trivselssenter ved Eikertun. Som beskrevet i B-saken er det nødvendig å se etablering av Trivselssenter og bruken av E-fløya i sammenheng. Rådmannen vil komme tilbake med konkret forslag til disponering av restmidlene fra investeringen i Eikertun Helsehus. Behovsanalyse botilbud med heldøgns omsorg Beregningene fra ekstern konsulent viser økende behov for botilbud med heldøgns omsorg både for personer med demenssykdom og funksjonshemmede. Konsulentenes analyse er basert på data og kartlegginger fra Helse- og omsorgsseksjonen. Resultater og anbefalinger støtter opp under administrasjonens egne vurderinger (jf. budsjettseminaret i juni). Ved inngangen til 2017 var det i bruk 124 plasser med bemanning hele døgnet, fordelt på Eikertun helsehus (94 plasser + 5 i dobbeltrom), Grevlingstien 1 (18 i bruk og 2 ledige) og kjøp av eksterne plasser til eldre/ psykiatri (7). Konsulentene har laget to alternative framskrivninger: I alternativet «dagens praksis» øker behovet til rundt 150 plasser i 2025 og knapt 250 plasser i I alternativet «som landet» er det en ytterligere økning av behovet opp til 350 plasser i Konsulentenes konklusjon er at Øvre Eiker bør satse på gode hjemmetjenester, slik at behovet for plasser på sykehjem kan holdes på et lavt nivå. Lykkes kommunen med denne strategien, vil alternativet «dagens praksis» være realistisk. Framskriving av behov for botilbud med tjenester for funksjonshemmede viser en enda raskere økning enn for eldre og personer med demens. Konsulentene anslår en økning på 130 % fram mot 1

11 2028. Fra dagens situasjon der 51 personer får tjenester i varierende omfang i samlokalisert bolig eller fra ambulant enhet, til ca. 117 personer med tilsvarende behov i Effektive driftsenheter med god ressursutnyttelse og riktig brukersammensetting må ligge til grunn for kommunens planlegging. Også for denne brukergruppen er en riktig dimensjonert omsorgstrapp svært viktig, med fritidstilbud, avlastning og arbeids-/aktivitetstilbud i tillegg til botilbud. Økonomi I nevnte B-sak beskrives en eventuell flytting av tilbudet for personer med demens i Grevlingstien 1 til Eikertun, for å gi mulighet for økt kapasitet i tilbudet til funksjonshemmede. Administrasjonen har nå også vurdert driftsøkonomiske konsekvenser og viser her noen alternativer: Helårskostnad 2016-kr Heldøgns omsorg eldre Avlastning funksjonshemmede Antall Netto Sum Antall Netto pleie Alternativer plasser pleie mill.kr. plasser kostnad ex kostnad per plass korttid per plass Sum mill.kr. Sum Mill. kr. Alt. 1: Ingen endring Eikertun Alt. 1: Ingen endring Gs1 Alt. 2: Samme driftsnivå, men flytting: Gs.stien 1 til Eikertun. Avlastning til Gs.stien 1 Alt. 3: Gs.stien 1 til Eikertun og redusert med 4 plasser. Økt kapasitet avlastning i Gs ,64 39,61 6 1,35 7,74 57, ,51 10, ,62 50,60 6 1,38 7,91 58, ,62 48,13 8 1,23 9,39 57,52 Alle tre alternativene gir ganske like kostnader. Kostnader knyttet til tomgangsleie ved bygget på Loesmoen er ikke med i tabellen over, men må trolig påregnes i en overgangsperiode. I dag utgjør husleien til EEU ca. 0,8 mill. kr. per år. Det er heller ikke inkludert investeringskostnader i E-fløy eller evt. økt husleie til EEU som følge av bygningsmessige tilpasninger i Grevlingstien 1. På den annen side er det heller ikke tatt med at økt kapasitet til avlastning vil bidra til å redusere fremtidige utgifter til kjøp av kostbare avlastningstiltak. Alternativ 1, innebærer at vi fortsetter som i dag med bofelleskap for personer med demens i Grevlingstien 1, lar E-fløya på Eikertun stå tom og avlastningsboligen fortsetter med samme kapasitet på Loesmoen. Kostnad per plass ved Grevlingstien er lavere enn på Eikertun. Det henger sammen med lavere fagdekning, bygg som er godt tilrettelagt for effektiv drift og at beboernes kostnader er litt høyere enn hva kommunen får inn i vederlag for institusjonsopphold. Alternativ 2 innebærer videreføring av dagens drift, men flytte 20 plasser for heldøgns omsorg fra Grevlingstien 1 til Eikertun og gjøre disse om til institusjonsplasser, samt flytte avlastningsboligens 6 plasser til Grevlingstien 1. Dette alternativet er dyrere på grunn av at husleiekostnadene i Grevlingstien 1 må tas av kommunen og fordi kommunen vil få noe reduserte inntekter per beboer ved å gjøre om fra hjemmeboende som betaler husleie mv til institusjonsplass med vederlagsberegning. Alternativ 3 innebærer redusert antall plasser i E-fløya fra 20 til 16 og økt kapasitet til 8 plasser (fra 17 til ca. 23 personer) avlastning i Grevlingstien 1. Kostnad per plass på Eikertun reduseres i alternativ 2 og 3 som følge av stordriftsfordelene vi oppnår ved å ha flere beboere i samme bygg, 2

12 det gjør bl.a. sykepleierdekning enklere og bedre. Grevlingstien 1 gir bedre driftsøkonomi og det er lagt inn 20 % effektivisering ved flytting av avlastningstilbudet dit. Til gjengjeld kommer husleie på 2,0 mill. kr. for alle 20 enheter i Grevlingstien 1. Rådmannen mener alternativ 3 er best. Det gir tiltrengt økt kapasitet til avlastning og ved å redusere antall plasser i E-fløyen vil årlige samlede driftskostnader bli tilsvarende som dagens, samtidig som kvaliteten på tilbudene økes, spesielt for funksjonshemmede. 8 beboere pr avdeling på sykehjem anbefales og vil gi samme drift som øvrige avdelinger ved Eikertun. Finner vi en god løsning på bruken av den siste enheten i Grevlingstien 1 (6 rom) vil husleiekostnadene reduseres med 0,6 mill. kr.. Vurderinger Kommunen har litt mer tid til å planlegge videre utbygging av heldøgns omsorgstilbud for eldre. Kapasiteten på omsorgsboliger er relativt god, og både Grevlingstien 3 og Sundmoen kan med ganske enkle midler utvides til boliger med heldøgns omsorg. Det er dessuten mulig å øke antall plasser på Eikertun, ved å ta kontorer tilbake til beboerrom (A-fløy 2. etasje). I gruppen funksjonshemmede er det allerede nå behov for økt kapasitet. Botilbudet i Grevlingstien 5 løser de mest akutte behovene, men rådmannen mener det er nødvendig å øke kapasitet både innen avlastning og bolig. Grevlingstien 1, som i dag huser botilbud med heldøgns omsorg for personer med demens kan etter noen bygningsmessige tilpasninger bli en meget god bolig for avlastning. Den antas å gi bedre driftsøkonomi, større fleksibilitet og bedre kvalitet enn dagens tilbud på Loesmoen. I B-saken i juni, ble dette beskrevet nærmere. Avlastning og varierende behov for barnebolig kan neppe nyttiggjøre seg mer enn 2 av de 3 enhetene i Grevlingstien 1 (14 rom). Én enhet (6 rom) kan skilles ut og disponeres til andre målgrupper. Administrasjonen har ikke konkludert hvilken målgruppe som er mest egnet, og kommer tilbake til det. Inntil det blir besluttet bruk av enheten, må det tas utgangspunkt i husleie for 20 boenheter. Denne kostnaden er inkludert i regnestykkene ovenfor. Bygget på Loesmoen inneholder også en barnebolig. I barneboligen er det 2 leiligheter og 4 rom, for tiden bebodd av tre voksne og to yngre. Endringene som gjøres må selvfølgelig ivareta behovene til disse beboerne enten ved at «barnebolig»-delen av bygget ikke selges, eller at beboerne får tilbud i annen bolig. Dette vil gjennomføres i dialog med verger/pårørende og EEU. Dagens avlastningsbolig kan selges eller bygges om til bolig. I 2018/2019 kan kommunen dermed realisere nytt botilbud, enten på Loesmoen i dagens avlastningsbolig eller i nytt bygg. Driftskostnader til nytt botilbud er mellom mill. kroner. Investeringene bør tas av Eiker Eiendomsutvikling AS. Forutsetning for å forbedre avlastningstilbudet og legge grunnlag for nytt botilbud for funksjonshemmede på denne måten, er at demenstilbudet flyttes fra Grevlingstien 1 til Eikertun helsehus. Rådmannen mener det er bra for kvalitet og kompetanse å samle alle institusjonsplasser ved Eikertun. Det vil være behov for bygningsmessige endringer i E-fløyen for en velfungerende moderne sykehjemsavdeling. Investeringskostnadene ved Eikertun helsehus E-fløy må administrasjonen som nevnt komme tilbake til. Flytteprosessen vil bli gjennomført så skånsomt som mulig. Fra tidligere møter er det vektlagt; stabilt personale og god kompetanse på demens, mulighet for egne møbler og alt som bidrar til å gjøre det hjemmekoselig og trygt for beboerne. Rådmannen vil så snart saken er politisk behandlet informere beboere, pårørende og ansatte både ved Grevlingstien 1, og avlastningsboligen på Loesmoen. Det vil bli utarbeidet en fremdriftsplan og administrasjonen vil involvere pårørende og ansatte. Det første som må gjennomføres er utbedringene i E-fløyen, det vil tidligst bli satt i gang i vinter etter politisk beslutning om kostnadsrammen (egen sak som inkluderer Trivselssenteret, planlagt lagt frem for kommunestyret ). Rådmannen antar flytteprosessen kan begynne tidligst våren

13 Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) - RS 120/17 B-sak Fleksibel bruk av bygg - vurdering av Eikertun, Grevlingstien 1 og Loesmoen avlastning og barnebolig (Kommunestyret ). - PS 133/16 Kommunestyret 26/10-16 Utredningsoppdrag for kommunestyret). - PS 83/16 Kommunestyret 22/6-16 Behov for flere bemannede botilbud for funksjonshemmede - RS 116/16 Kommunestyret 22/6-16 Muligheter ved bruk av ledig kapasitet i gamle Eikertun Rådmannens anbefaling Tilbudet om heldøgns omsorg i Grevlingstien 1 flyttes til Eikertun helsehus. Det etableres to nye avdelinger i E-fløya på Eikertun med henholdsvis 8 beboere i hver. Det forutsettes at flytteprosessen gjennomføres så skånsomt som mulig for beboerne. Avlastningstilbudet for funksjonshemmede flyttes fra Loesmoen til Grevlingstien 1 og økes med foreløpig 2 plasser, fra 6 til 8 plasser. Det forventes 20 % effektivisering av driften ved flyttingen til mer hensiktsmessige lokaler. Kommunens behov for barnebolig inkorporeres i avlastningen. Rådmannen bes komme tilbake med forslag til bruk av den tredje enheten ved Grevlingstien 1. Flytteprosessene til Eikertun og til Grevlingstien 1, forutsetter god dialog med beboere, pårørende/verger og ansatte. Kostnader ved gjennomføring beskrives nærmere i budsjett Administrasjonen går i dialog med Eiker Eiendomsutvikling AS om etterbruken av avlastningsboligen på Loesmoen. Muligheter for nytt botilbud etablert i denne forbindelse legges frem som forslag i budsjett Begrunnelse Det er stort behov for avlastning og botilbud for funksjonshemmede innbyggere i Øvre Eiker. Tilbudet om heldøgns omsorg til personer med demens i Grevlingstien 1, kan gis like godt eller bedre i nær tilknytning til kompetansen ved Eikertun helsehus. Grevlingstien 1 er svært godt egnet til funksjonshemmede og vil gi et forbedret tilbud om avlastning. Ledig kapasitet ved Eikertun Helsehus gir muligheter for å tenke nytt med hensyn til bruk av eksisterende bygningsmasse og brukergrupper med behov for heldøgns helse- og omsorgstjenester. Behandling i Eldreråd Vedtak i Eldreråd

14 ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Kari Hesselberg Saksmappe: 2016/ /2017 Arkiv: G70 Kommunens arbeid med psykisk helse, rus og vold i nære relasjoner. Saksordfører: Anne Hov Hilleren Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 15/17 Partsammensatt-utvalg /17 Formannskapet /17 Fagkomite 4: Omsorg /17 Eldreråd /17 Rådet for funksjonshemmede Kommunestyret Saksopplysninger/vurderinger Handlingsplan for psykisk helse, rus og vold i nære relasjoner Handlingsplan for psykisk helse, rus og vold i nære relasjoner omfatter alle aldersgrupper fra vugge til grav. Arbeidet omfatter forebygging, kartlegging og utredning, behandling, rehabilitering, oppfølging og skadereduksjon. Den foreliggende plan bygger på tilsvarende handlingsplan for perioden Lokale føringer for arbeidet med handlingsplanen er gitt i Kommuneplan for , Helt innafor - økonomiplan for og i kommunens Folkehelsemelding Helse i alt vi gjør for Nasjonale føringer for kommunens arbeid finner vi blant annet i Sammen om mestring - veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne (Helsedirektoratet 2014) og i Veileder i psykisk helsearbeid for barn og unge (Sosial- og helsedirektoratet 2007), samt i diverse stortingsmeldinger om folkehelse og primærhelsetjenesten 1. Foreliggende handlingsplan vil inngå som delplan i Øvre Eiker kommunes Helse- og velferdsplan mot Handlingsplanen er utarbeidet i et samarbeid med representanter for Mental helse ungdom i Øvre Buskerud, ansatte på Familiesenteret og ansatte i Øvre Eiker-hjelpa. I arbeidet med planen har det vært kontakt med politi, brukerorganisasjoner, psykisk helsetjeneste, barnevern og NAV. Møtene har hatt som målsetting å skaffe informasjon om status, forbedringsområder og hvordan innsatsen best kan innrettes for å møte innbyggernes behov i kommende planperiode. For å bedre informasjon til innbyggere og ansatte om tjenestetilbud, er nettsidene til Øvre Eiker hjelpa og Familiesenteret oppdatert. Handlingsplanen har mål og tiltak på følgende områder: - Samarbeid - Barn og unge - Øvre Eiker-hjelpa - Rus - Vold i nære relasjoner 1 Blant annet; Meld. St. 26 ( ) Fremtidens primærhelsetjeneste, nærhet og helhet, og Meld. St. 19 ( ) Folkehelsemeldingen, mestring og muligheter. 1

15 Øvre Eiker-hjelpa og behov for psykolog 1. juni 2017 endret Psykisk helsetjeneste navn til Øvre Eiker-hjelpa. Navnet er tatt etter inspirasjon fra Stangehjelpa, Stange kommunes lavterskel psykisk helse- og rustjeneste ( Øvre Eiker-hjelpa er én dør inn til tjeneste for innbyggere med rus eller psykiske utfordringer uavhengig av alvorlighetsgrad, fra 16 år. Alle innbyggere har selv mulighet for å ta kontakt. Det er kort ventetid og alle blir invitert til samtale. Den ansatte og den som søker hjelp kommer i fellesskap fram til hva som kan være nyttig hjelp. Øvre Eiker-hjelpa innfører nå tilbakemeldingsverktøyet Feedback Informerte Tjenester (FIT). Dette betyr at brukerne skal gi tilbakemelding på hvordan de har det ved hjelp av et enkelt digitalt skåringsark på ipad, og slik følge med på opplevelsen av bedring. Hvis hjelpen ikke fører frem drøftes hva som kan gjøres annerledes eller om hjelpen skal avsluttes. Øvre Eiker-hjelpa er en annerledes måte å arbeide på og innebærer stor omstilling. Det legges mye større vekt på tilbakemeldingene fra brukerne, på brukerens mål. Medarbeiderne spør mer om hva som er viktig for den enkelte, enn om hva vedkommende feiler. Dette innebærer også noen endringer i enkelte formaliteter. Helsehjelpen dokumenteres som tidligere, men det er mindre behov for omfattende vedtak fordi tjenestetilbudet er lavterskel tilgjengelig for alle. Aktuelle lover for tjenesten er helse- og omsorgstjenesteloven, pasient- og brukerrettighetsloven, forvaltningsloven og lov om helsepersonell. Forskrift om pasientjournal følges og Veileder for saksbehandling (Helsedirektoratet IS 2442, 02/2016) er nyttig redskap. Medarbeiderne i tjenesten har vært på studietur til Stangehjelpen, har vært på kurs i FIT og er svært positive til etablering av Øvre Eikerhjelpa og omstillingen det innebærer. Psykisk helse- og rusarbeid er under endring. Også på dette feltet er krav og forventninger til hva kommunene skal løse økende og behovet for kompetanse og kapasitet i kommunen er store. Spesialisthelsetjenesten bygger ned langtidsplasser og distriktspsykiatriske senter (DPS). Kommunen har fra fått ansvar for øyeblikkelig hjelp døgntilbud for psykiatri og vi erfarer at sykehuset skriver ut personer med alvorlige psykiatriske lidelser til behandling og oppfølging i kommunen. Medarbeiderne i Øvre Eiker-hjelpa har relativt god kompetanse innen psykisk helse- og rusarbeid, men mangler psykologkompetanse. Psykiatrisk sykepleier har nylig gått av med pensjon, og en helsefagarbeider med videreutdanning i psykisk helse- og rus har nettopp sluttet. Av hensyn til kommunens økonomiske situasjon er ikke disse stillingene erstattet. Dette går ut over kapasitet og kompetanse til å gi gode tjenester. Gjennom den statlige tilskuddsordning «Psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene» har kommunen fått tilskudd til ny stilling som psykolog (kr i 2017). Kommunen har fra før én psykolog på Familiesenteret. Hun er fullt opptatt med arbeid for barn og unge. Tilskuddet gir mulighet til å styrke Øvre Eiker-hjelpa med psykologkompetanse i arbeidet for voksne med psykiske problemer. Tilskuddet dekker 50 % av lønn og gis normalt i 3 år, med forbehold om vedtak i statsbudsjettet. Tilskuddet må tilbakebetales dersom kommunen ikke tilsetter psykolog. De to fagstillinger som er vakante gir innsparing på ca. 0,6 mill. kr. i 2017 og 1,2 mill. i På grunn av tilskudd vil ny psykologstilling koste kun ca. 0,4 mill. kr med helårsvirkning. Det gir netto innsparing 0,8 mill. i Tilsetting av psykolog er av stor betydning for Øvre Eiker-hjelpas mulighet for å lykkes med viktig omstilling og møte innbyggernes behov for psykisk helse- og rustjenester. To vakante stillinger gir nødvendig innsparing i Helse- og omsorgsseksjonen. Rådmannen foreslår derfor å tilsette psykolog, men holde de to stillingene i tjenesten vakant i resten av 2017 og i Vedlegg 1 Handlingsplan for psykisk helse, rus og vold i nære relasjoner. Mål og tiltak

16 Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Rådmannens anbefaling Handlingsplan for psykisk helse, rus og vold i nære relasjoner vedtas. Helse- og omsorgsseksjonen erstatter to stillinger, en psykiatrisk sykepleier og en helsefagarbeider, med stilling som psykolog til arbeid med mennesker med utfordringer innen psykisk helse og rus. Begrunnelse Psykiske vansker, rusavhengighet og opplevelse av vold i nære relasjoner er livssituasjoner som på ulike måter kan redusere livskvaliteten til innbyggerne i Øvre Eiker. Kommunen har ansvar for å gi forsvarlige tjenester og vil med denne handlingsplanen tydeliggjøre retning og tiltak for perioden frem mot Medarbeidernes kompetanse er det viktigste verktøy og kommunen vil derfor ansette psykolog. Behandling i Eldreråd Vedtak i Eldreråd

17 logo ØVRE EIKER KOMMUNE HANDLINGSPLAN for psykisk helse, rus og vold i nære relasjoner. Ma l og tiltak

18 Innhold Innhold... 1 FORANKRING... 2 Overordnede planer i Øvre Eiker Kommune... 2 Helt innafor... 2 Brukerundersøkelser fra SAMARBEID... 4 Samarbeid internt i Øvre Eiker kommune... 4 Samarbeid med eksterne samarbeidsparter... 4 PSYKISK HELSE I FOLKEHELSEARBEIDET... 5 Begrepsavklaring... 5 Psykisk helse barn og ungdom... 6 Forekomst psykiske vansker hos barn og unge... 6 FAMILIESENTRET... 7 Tidlig intervensjon og forebyggende arbeid... 7 PSYKISK HELSE HOS FLYKTNINGER Oppmerksomhet på barna... 9 ØVRE EIKER-HJELPA Tjenester til personer med psykiske utfordringer fra 16 år Rus, psykiske vansker/lidelser hos voksne Forebyggende arbeid Tjenester til personer med rusavhengighet VOLD I NÆRE RELASJONER Vold og overgrep Nasjonale føringer: Likestilling og ikke-diskriminering Vold mot eldre EVALUERING AV HANDLINGSPLANEN MÅL OG NYE TILTAK for LITTERATURLISTE: Bilde på forside med tillatelse av eier naturfotograf Dagfinn Kolberg. Handlingsplan for psykisk helse, rus og vold i nærerelasjoner :21

19 FORANKRING Overordnede planer i Øvre Eiker Kommune Følgende planer er overordnet for Handlingsplan for psykisk helse, rus og vold i nære relasjoner: Kommuneplan for , Helt innafor - Økonomiplan for og kommunens Folkehelsemelding Helse i alt vi gjør for Handlingsplanen inngår som delplan i Øvre Eiker kommunes Helse- og velferdsplan Disse planene uttrykker følgende: Alle kommunens virksomheter skal arbeide for å fremme helsen til innbyggerne og forebygge mer for å reparere mindre. Kommunen har et motto: Hva er viktig for deg?. Ved å ta utgangspunkt i brukerens ønsker og egenuttalte behov, kan brukeren oppleve bedring i de forhold som er viktigst i livet - akkurat nå. Mestring er essensielt for ethvert menneskes trivsel og utvikling. I praksis betyr det at alle skal bli møtt som de unike mennesker de er. Kommunens virksomheter skal også forebygge utenforskap og bidra til inkludering og tilhørighet for de som faller utenfor livets viktige arenaer, som jobb, venner og utdanning. I tillegg til kommunens visjon Sammen skaper vi et livskraftig Øvre Eiker har vi verdimanifestet, initiert av Øvre Eiker viser ansikt. Manifestets overordnede verdier er verdier som kommunen ønsker inn i dette arbeidet: fremme medmenneskelighet, vise respekt for hverandre og utvikle toleranse i møte med det som er fremmed. De kommunale tjenestene er, i nært samarbeid med innbyggerne, viktige aktører i å skape det gode liv i Øvre Eiker Kommune. Helt innafor Øvre Eiker har mange innbyggere som faller utenfor noen av livets viktigste arenaer, det være seg vennskap, jobb, utdanning, boligmarked. Kommunen scorer lavt på Folkehelseprofil for 2017 på temaene helse, sykdom og levekår. Årsakene til dette er mange og sammensatte, og krever derfor sammensatte virkemidler. Forebygging av psykiske vansker/lidelser og forbedret psykisk helse i befolkningen er et viktig innsatsområde for Øvre Eiker kommune. Kommunen vil derfor rette oppmerksomheten mot dette med en felles overbygning som vi kaller Helt innafor (Øvre Eiker kommunes Økonomiplan ). Følgende vedtatte målsettinger for perioden (Økonomiplan kap. 2) er styrende for Handlingsplan for psykisk helse, rus og vold i nærerelasjoner :21

20 Handlingsplanen for psykisk helse, rus og vold i nære relasjoner: - Det er iverksatt prosjekter i alle deler av den kommunale organisasjonen under paraplyen Helt innafor for å motvirke utenforskap hos våre innbyggere. Flertallet av prosjektene skal involvere innbyggere. (Mål 2.1.1) - Flere barn og unge vurderer egen psykisk helse som god. (Mål 2.4.3) - Et boligsosialt program som reflekterer behovene til ulike brukergrupper er vedtatt. Iverksetting av programmet er påbegynt gjennom fleksibel bruk av dagens bygningsmasse. (Mål 2.5.5) - Andelen innbyggere som kan forsørge seg selv ved eget arbeid øker, det gis særlig oppmerksomhet mot unge. (Mål 2.5.6) Handlingsplanen skal bidra til at kommunens arbeid på feltet legger vekt på tidlig innsats og helhetlige tjenester til innbyggerne for å redusere problemer knyttet til psykiske lidelser, rusavhengighet og vold i nære relasjoner. Seksjon for oppvekst består av skole-barnehage, pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT), barnevern og familiesenteret. Et lag for god oppvekst er seksjonens overordnede visjon. Psykisk helsetjeneste har et overordnet mål: Psykisk helsetjeneste skal bidra til at innbyggerne får et helhetlig og koordinert tilbud, slik at de opplever mestring i hverdagen. Disse to målsettingene utfyller hverandre og er i tråd med verdien Sammen skaper vi et livskraftig Øvre Eiker. Visjonen inviterer også til samarbeid og dialog om utviklingen av lokalsamfunnet. Brukerundersøkelser fra 2016 Helsestasjonen og Familieteamet gjennomførte våren 2016 en nettbasert brukerundersøkelse. Ser en på gjennomsnitt-fordelingen for hvert spørsmål i brukerundersøkelsen, viser den at familiesenteret skårer godt, jevnt over på nivå med Norge som helhet og likt med andre helsestasjoner i Buskerud. I forhold til brukermedvirkning, ligger tjenesten 0,1 poeng over snittet i Norge. Psykisk helsetjenester (nå Øvre Eiker-hjelpa) gjennomførte en anonym brukerundersøkelse høsten av 206 brukere svarte, en svarprosent på 26 %. Spørreskjemaet var bygget opp av seks dimensjoner som var fordelt på tre kvalitetsområder. Resultat, prosess som omhandlet brukermedvirkning og respektfull behandling og struktur som omhandlet tilgjengelighet og informasjon. Totalsnittet ligger høyere enn Buskerud, men lavere enn Handlingsplan for psykisk helse, rus og vold i nærerelasjoner :21

21 Norge i helhet. Den videre prosessen vil foregå i tjenesten. SAMARBEID Et godt samarbeid internt og eksternt forutsetter at man har kunnskap om hvem som kan involveres og har en positiv holdning til samarbeid. Dette vil kunne gi en helhetlig og riktig hjelp. Samarbeid internt i Øvre Eiker kommune Kommunen har etablert formelle samarbeidsarenaer; URT - Utvidet Ressursteam, (barnevern, PPT, familiesenteret og Ressursteam 15-24) som er et tverrfaglig og tverretatlig Ressursteam, som skal bistå skoler og barnehager i saker på individ- og systemnivå. Ressursteam har faste samarbeidsmøter med repr. fra Nav, ungdomskontaktene, barneverntjenesten, PPT, familiesenteret, Oppfølgingstjenesten i Buskerud fylkeskommune (PPOT) og Arbeidsinstituttet (AI). I tillegg samarbeider de med ungdomsskolene og videregående skoler. Samarbeidet mellom tjenesteledere (SAM-T) er et forum der tjenesteledere fra helse og omsorgstjenesten, barnevernet, NAV og familiesentret møtes jevnlig. SAM-T har som formål å sikre samhandling rundt saker der flere tjenester skal inn. Samarbeid med eksterne samarbeidsparter Det er utarbeidet en samarbeidsavtale mellom Vestre Viken, Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling Kongsberg (BUPA), Kongsberg Distriktspsykiatrisk senter (KDPS) og kommunene Flesberg, Kongsberg, Nore og Uvdal og Øvre Eiker. Formålet er at KDPS, BUPA på Kongsberg og kommunene skal arbeide for at det totale helsetilbudet i befolkningen er faglig godt og oppleves som en helhetlig tjeneste preget av nærhet, god tilgjengelighet, servise og forutsigbarhet. Avtalen er en særavtale som bygger på Avtale om helhetlig pasientforløp mellom kommunene og Vestre Viken og overordnet samarbeidsavtale mellom kommunene og Vestre Viken. I tillegg samarbeider Øvre Eiker Kommune og KDPS en gang pr. måned om felles brukere/pasienter, - SØM-løs samhandling. Alle kommunens ansatte samarbeider med spesialisthelsetjenesten ut fra hvilke tjeneste brukerne er innlagt i. Samarbeidet kan være gjennom meldinger i fagsystemer, møter, arbeid med individuelle planer eller ansvarsgrupper. Handlingsplan for psykisk helse, rus og vold i nærerelasjoner :21

22 PSYKISK HELSE I FOLKEHELSEARBEIDET Begrepsavklaring Psykisk helse refererer til utvikling av og evnen til å mestre tanker, følelser, atferd og hverdagens krav i forhold til ulike livsaspekter. Dette handler om emosjonell utvikling, evne til velfungerende sosiale relasjoner og evne til fleksibilitet. Fravær av psykiske vansker eller lidelser er ikke ensbetydende med god psykiske helse. Psykiske vansker refereres til symptombelastning som for eksempel grad av angst, depresjon, søvnvansker osv. Vanskene vil avhenge av type og omfang av symptomene og i ulik grad påvirke daglig fungering knyttet til mestring, trivsel og relasjon til andre mennesker. Symptombelastning behøver ikke være så stor at det kan stilles diagnose. Psykiske vansker er ofte normale reaksjoner forbundet med vanskelig livssituasjon (Sosial- og helsedirektoratet 2007). Psykisk helse skal inkluderes som en likeverdig del av folkehelsearbeidet. Målet er at flere skal oppleve god psykisk helse og trivsel, og de sosiale forskjellene i psykisk helse skal reduseres. Bedre behandlingstilbud og sterkere forebyggende og helsefremmende arbeid i helse og omsorgstjenester er helt nødvendig. Med forebyggende arbeid mener man å hindre at ny sykdom oppstår. Helsefremmende arbeid innebærer å styrke og bygge opp de faktorene i samfunnet som vi vet styrker psykisk helse. Til grunn for både forebyggende og helsefremmende arbeid ligger kunnskap om beskyttelses- og risikofaktorer, hvor forebyggende arbeid handler om å redusere risikofaktorer. Helsefremmende arbeid består av å styrke beskyttelsesfaktorer for psykisk helse i samfunnet. Skal vi lykkes med dette arbeidet, må ressurser i omsorgstjenesten også rettes mot arenaer der folk lever sine liv, slik som barnehager, skoler, arbeid og fritidsarenaer i nærmiljøet. Her kan man systematisk arbeide med nettopp å styrke beskyttelsesfaktorer, samt redusere risikofaktorer for psykisk helse (Folkehelseinstituttet, Rapport 2011). Forebyggende arbeid og tidlig intervensjon, relatert til barn og unges psykiske helse, kan reversere og/eller begrense utvikling av psykiske vansker, samt legge til rette for at sunne utviklingsprosesser finner sted og at viktige utviklingsoppgaver oppnås (Ford, 2009). Psykiske lidelser/vansker representerer en stor økonomisk utgift for samfunnet. Folkehelseinstituttet anslår at de samlede samfunnsøkonomiske kostnadene for psykiske lidelser i Norge beløper seg til mellom 60 og 70 milliarder årlig (Folkehelserapport 2011:1). Handlingsplan for psykisk helse, rus og vold i nærerelasjoner :21

23 Tidlig intervensjon og økt innsats på forebyggende arbeid kan bidra til å redusere de samfunnsmessige kostnadene forårsaket av psykiske helseutfordringer (Thuen og Aarø 2001). Psykisk helse barn og ungdom Kommunens satsing på tilbud til barn og unge gjenspeiles i kommunens tjenester og muligheter for aldersgruppa 0-18 år. Kommunen ønsker å presentere gode primærtjenester innenfor skole og barnehage, samt et kulturelt mangfold av aktiviteter på fritiden. Supplerende støtte-funksjoner innenfor familie og helseområdet skal holde et godt faglig nivå og fungere på en tilfredsstillende måte for alle. Barn og unge er kommunens fremste ressurs og må foredles på beste måte for å utvikle Eiker-samfunnet videre (Kommuneplan ). Mange instanser i kommunen bidrar til å fremme barn og unges psykiske helse, samt forebygge psykiske vansker/lidelser, deriblant barneverntjenesten, familiesenteret, PPT, Ressursteamet 15-24, Aktiv Eiker, ungdomskontaktene, skoler og barnehager. Psykisk helse fremmes der folk lever sine liv, og vi må satse på de arenaer hvor barn og unge deltar daglig. Satsingen på skolehelsetjenesten de siste årene har vært en viktig brikke i dette, der fokus på psykisk helse har fått en større plass i skolen (Holte, A, 2012). Utenforskap i ungdomsårene bidrar til å svekke ungdoms livskvalitet og muligheter for selvrealisering og gir økt risiko for utfordringer i voksen alder. Unges utenforskap, knyttet til skole, arbeidsliv og samfunnsliv for øvrig, er utfordringer som har komplekse årsaker og dermed også behov for sammensatt hjelp med et helhetlig perspektiv. Forekomst psykiske vansker hos barn og unge De fleste barn og unge har god psykisk helse. Imidlertid er det en betydelig andel barn og unge som sliter med angst, depresjon og andre psykiske vansker. Folkehelseinstituttet anslår at omtrent barn og unge har psykiske vansker/lidelser som krever behandling og omtaler dette som et stort helseproblem i Norge (Folkehelseinstituttet 2015). Til enhver tid regner vi med at prosent av barn og unge mellom 3 og 18 år har nedsatt funksjon på grunn av psykiske plager som angst, depresjon og atferdsproblemer. Videre estimeres det at omtrent 8 prosent av barn og unge har så alvorlige problemer at det tilfredsstiller kriteriene til en psykisk lidelse (Heiervang, 2007, Wichstrøm, 2012, Mykletun, 2009). Utvikling av psykiske vansker er en svært kompleks prosess, og en kjenner til få kausale og Handlingsplan for psykisk helse, rus og vold i nærerelasjoner :21

24 absolutte årsaksfaktorer. Man kjenner derimot til en rekke risikofaktorer som øker sannsynligheten for psykiske vansker, eksempelvis; eksponering for vold og overgrep, tap av betydningsfulle relasjoner, kronisk fattigdom, mobbing, betydelige mangler i foreldreferdigheter, psykisk sykdom hos foreldre, høyt konflikt nivå i hjemmet m.m. Vi kjenner også til beskyttelses-faktorer, som vil si personlige eller situasjonelle variabler som reduserer sannsynligheten for at et barn eller ungdom utvikler psykiske helseutfordringer. Kunnskap om beskyttelses-faktorer og risikofaktorer skal være veiledende i kommunens forebyggende og helsefremmende psykiske helsearbeid (Folkehelserapport 2011:1). FAMILIESENTRET Tidlig intervensjon og forebyggende arbeid Familiesenteret (Fig 1) er en viktig arena for kommunens forebyggende og helsefremmende arbeid med familier, barn og unge. Familiesenteret består av Helsestasjons- og skolehelsetjenesten og Familieteamet. Helsestasjonen følger det anbefalte helsestasjonsprogram og tilbyr alle barn i kommunen forebyggende helseoppfølging. Alle barn får tilbud om vaksinasjon etter anbefalt barnevaksinasjonsprogram. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten er lovpålagt tjeneste for barn og unge 0-20 år. Skolehelsetjenesten hovedmål fra trinn er å bidra til å forebygge sykdom, skade og sosiale utfordringer. Helsefremmende arbeid skal sikte på å fremme trivsel og mestring i hverdagen. Familieteamets formål er å gi tidlig hjelp til barn, ungdom og familier som opplever utfordringer i livet sitt. Fig.1. Handlingsplan for psykisk helse, rus og vold i nærerelasjoner :21

25 Familieteamets tjeneste er i første rekke opptatt av barn og unges psykiske helse og barn som pårørende. Familieteamet tilbyr foreldreveiledning, ulike gruppetilbud til barn og unge, samtaler barn og unge og parterapi. Tilbudet er lavterskel uten lang ventetid. Familiesenteret jobber til tider tett med ulike frivillige initiativ, f eks Kiwanis modellen som bidrar økonomisk til kontingenter, cuper ol, samt andre frivillige som bidrar til å skape opplevelser for barn og unge. Familieteamet har i 2016 hatt 144 saker. Familiesenteret hadde følgende konsultasjoner i 2016: Hjemmebesøk nyfødte barn Nye gravide til jordmor 2 års konsultasjoner 4 års konsultasjoner 5 års konsultasjoner Antall barn til fysioterapeut Antall hjelpemiddelsaker Helsestasjonen for ungdom (HFU) er et tilbud til unge mellom år. Tjenesten er et gratis lavterskeltilbud og skal bidra til å fremme helse, forebygge sykdom, skader og sosiale problemer. Dette skjer ved opplysning, råd og veiledning. HFU er et gratis tilbud til ungdommer mellom år. Det er ingen timebestilling, og holder åpent hver mandag på ettermiddagen. Der kan ungdommen treffe helsesøster, lege og psykolog. Ungdommene kan også få samtaler rundt prevensjon og seksuelle helse, og hjelp innen psykisk helse. Fra høsten 2016 utvidet teamet med ruskonsulent, og, det er et godt samarbeid med helsesøster på Eiker videregående skole. Under vises besøkstallene på HFU i 2016: Lege Helsesøster Psykolog Øvre Eiker kommune har en visjon om sammen å skape ett lag for god oppvekst for alle barn og unge i kommunen. Ved å sikre gode tjenester med høy kvalitet gjennom barnas oppvekst, kan vi bidra til å forebygge psykiske vansker/lidelser. Barn mottar kommunale tjenester gjennom hele sin oppvekst; det første møtet skjer allerede før barnet er født, gjennom jordmortjenesten. Allerede her starter kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid, ved at jordmor er bevisst og oppmerksom på hjelpebehov hos foreldene som kan bidra til et tryggere oppvekstmiljø for barnet. Senere møter vi barnet på helsestasjonen, i barnehagen, på skolen, på fritidsaktiviteter med mer, som alle er viktige arenaer for å fremme psykisk helse Handlingsplan for psykisk helse, rus og vold i nærerelasjoner :21

26 og forebygge vansker og psykiske lidelser. Tidlig intervensjon betyr å gripe inn så tidlig som mulig når en blir bekymret for et annet menneske. Tidlig hjelp kan forhindre at problemene blir store og vanskeligere å håndtere. PSYKISK HELSE HOS FLYKTNINGER. Siden januar 2015 har Øvre Eiker bosatt 80 personer som har flyktet fra sitt hjemland. Flyktninger har en høyere risiko for å utvikle psykiske vansker og lidelser sammenlignet med etniske nordmenn. Mange har opplevd krig, vold og andre potensielt traumatiserende hendelser, både i sitt hjemland og på reisen til Norge. Dette kan skape etterreaksjoner i form av Posttraumatisk stressyndrom (PTSD) og i ettertid gi økning i depresjoner. Flyktninger som gruppe har også en forhøyet risiko for å utvikle alvorlige personlighetslidelser, som kan være preget av virkelighetsforvirring og psykose, samt angst og andre utfordringer. Studier fra både Norge og Tyskland tyder på at de nevnte psykiske lidelsene og vanskene vedvarer over år hvis ikke personen mottar behandling (Jensen, Skårdalsmo & Fjermestad, 201). Flyktninger som gruppe mottar mindre psykisk helsehjelp enn etnisk norske. I gjennomsnitt tar det 11 år før flyktninger med psykiske helseplager mottar hjelp for dette. Årsakene til dette er ikke kjente, men man antar at blant annet stigma mot psykisk helse, begrenset kunnskap om psykisk helse, praktiske utfordringer, stress og en ustabil livssituasjon bidrar til det lave tallet (Opaas og Varvin, 2006 til d.d.). Oppmerksomhet på barna Helsepersonell og personer nær barna bør være spesielt oppmerksomme på tegn på svekket psykisk helse hos barn og unge som har måttet flykte, samt foreldrenes evne til å gi god nok omsorg til sine barn. Veiledning og støtte til foreldre i en tidlig fase vil ofte være den beste måten å hjelpe disse barna på. Da den psykiske helsen til flyktninger i stor grad påvirkes av forhold og erfaringer i mottakslandet, betyr dette at ulike hjelpeinstanser i kommunen kan forebygge utvikling av psykiske lidelser og vansker ved å være oppmerksom på hvordan man kan fremme god psykisk helse hos hver enkelt flyktning og familie. Samtidig er det sentralt at tjenestene som er i kontakt med flyktninger har kompetanse på å identifisere psykisk lidelser slik at de som har behov for behandling blir henvist til rett instans. Ressursteam for integrering av flyktninger er hovedarena for samarbeid om flyktninger. Handlingsplan for psykisk helse, rus og vold i nærerelasjoner :21

27 ØVRE EIKER-HJELPA Tjenester til personer med psykiske utfordringer fra 16 år. Øvre Eiker-hjelpa er en dør inn og en tjeneste til mennesker med rus eller psykiske utfordringer i Øvre Eiker kommune, uavhengig av alvorlighetsgrad, fra de er 16 år. Alle innbyggere har selv mulighet for å ta kontakt. Det er kort ventetid, og alle blir invitert til en samtale. Basert på det som kommer frem i de første samtalene, vil den ansatte og den som søker hjelp i fellesskap komme fram til hva som vil være den beste og mest nyttige hjelpen for den enkelte. Øvre Eiker-hjelpa er inndelt i 6 team: rusteam, ambulerende psykisk helseteam, Ressursteam 15-24, nettverk/aktivitetsteam, ungdomskontaktene og boligteam. Øvre Eiker-hjelpa benytter seg av tilbakemeldingsverktøyet Feedback Informerte Tjenester (FIT) med alle brukerne i alle samtaler. Dette betyr at brukerne gir tilbakemelding på hvordan de har det ved hjelp av et enkelt skåringsark, sik at vi kan følge med på om de opplever bedring i kontakten med oss. Vi er opptatt av å finne ut hva som er viktig for den enkelte og sammen finne ut hva som fører til ønskede endringer. Hvis den hjelpen vi gir brukeren ikke fører frem, tar vi dette opp med brukeren og drøfter hvordan vi kan gjøre ting annerledes eller om hjelpen skal avsluttes. Vi ønsker ikke å fortsette med det som ikke er nyttig. Rus, psykiske vansker/lidelser hos voksne År Rusmiddelproblemer Psykiske vansker Ressursteam Lavterskel tilbud Ikke startet Dette er tallene vi har på personer som har mottatt bistand fra Øvre Eiker-hjelpa. Fra har kommunen en lovpålagt plikt til å gi øyeblikkelig hjelp/døgntilbud til psykisk syke og rusavhengige pasienter. Tilbudet vil bli gitt ved Eikertun helsehus. Pasientene har ofte sammensatte problemer kombinert med fysisk sykdom, psykisk lidelse og rusproblematikk og dermed også behov for sammensatte tjenester. Forebyggende arbeid Forebygging som retter seg mot individer som har risikofaktorer eller har utviklet problemer, Handlingsplan for psykisk helse, rus og vold i nærerelasjoner :21

28 er en viktig del av det lokale arbeidet. Holdninger og manglende kunnskap i samfunnet kan føre til at mange ønsker å skjule sine problemer og ikke oppsøker hjelp. Veilederen Sammen mot mestring (2014) anbefaler at tjenestene i større grad enn ved somatiske sykdommer driver et aktivt informasjonsarbeid og organiserer tjenestene slik at de er lett tilgjengelige for innbyggerne. Kommunen arbeider på forskjellige måter for å yte individuell hjelp til personer på et tidlig stadium. Ungdomskontaktene er oppsøkende og sammen med ressursteam og åpen dør gjør tilbudet tilgjengelig og sikrer at personer som ønsker hjelp har større mulighet for å oppnå kontakt raskt og med dette forebygge at problematikk utvikler seg. Øvre Eiker-hjelpa (Fig 2) er en tjeneste med mange forskjellige arbeidsområder og kompetansenivåer. Øvre Eiker-hjelpa samarbeider om brukere på tvers av avdelinger for å kunne gi et best mulig tilbud tilpasset brukerens behov. Fig 2. Aktivitetshuset Optignisten Ambulerende psykisk helseteam Ressursteam ØVRE EIKER-HJELPA Bofellesskap for personer som er rusavhengig Ungdomskontakt Bofellesskap for personer med psykiske lidelser. Rusteam Handlingsplan for psykisk helse, rus og vold i nærerelasjoner :21

29 Tjenester til personer med rusavhengighet Et rusmiddelproblem er tilstede når bruk av rusmidler virker forstyrrende på de funksjoner og oppgaver som skal ivaretas og når de følelsesmessige båndene mellom mennesker belastes og forstyrres av rusmiddelbruken (Borgestadklinikken). Stortingsmelding nr. 30 ( ) Se meg, skisserer hovedlinjene som regjeringen mener bør følges for rusmiddelpolitikken; den forebyggende innsatsen og tjenestene til personer med problemer skal være tilgjengelige, kontinuerlige og tilpasset den enkeltes individuelle behov. De rusmiddelpolitiske utfordringene må, i likhet med andre helseutfordringer, møtes gjennom et tverrsektorielt samarbeid og satsing på tidlig intervensjon og annen forebygging som virker. Isolasjon og ensomhet er en tilbakevendende problematikk for denne pasientgruppen. Tjenesten vil ha et særlig fokus på barn og unge i samarbeid med Ressursteam og ungdomskontaktene for å fange opp og ivareta personer med et begynnende og utforskende forhold til rusmidler. Det skal tilstrebes at tjenestene som mottas skal være helhetlige, koordinerte og tilpassede. Arbeidet skal bidra til å bedre levekårene for personer som har et rusmiddel- og/eller psykisk helseproblem, forebygge og redusere problemutviklingen og fremme mestring av eget liv. Kartlegging og lavterskeltilbud til pasientgruppen er et virkemiddel til å forebygge. Rusteamet har også ansvar for å tilby pårørende råd, veiledning og samarbeid i den grad pasienter/brukere ønsker dette. Når et familiemedlem sliter, belastes hele familien I henhold til den forskning som foreligger om hva som virker, kommer det frem at en stor andel av personer som blir friske, tilskriver dette viktige andre i sitt liv. Tidlig intervensjon handler også om å inkludere et bruker- og familieperspektiv. (Stortingsmelding nr , Se meg ). Handlingsplan for psykisk helse, rus og vold i nærerelasjoner :21

30 VOLD I NÆRE RELASJONER Handlingsplanen mot vold i nære relasjoner skal sikre at kommunene har fokus på vold og overgrep og har forebyggende tiltak mot risikoutsatte grupper. Handlingsplaner skal styrke kunnskapsnivået hos de ansatte i kommunene og videreutvikle samarbeidet mellom faggrupper, sektorer og forvaltningsnivåer. Vold og overgrep Verdens helseorganisasjon (WHO) definerer vold som forsettlig bruk, eller trussel om bruk, av fysisk makt eller tvang, rettet mot en selv, andre enkeltpersoner eller en gruppe, som enten resulterer i, eller har høy sannsynlighet for å resultere i evnt: død, fysisk eller psykisk skade eller mangelfull utvikling. I WHOs voldsbegrep inngår både fysisk vold, seksuelle og psykologiske overgrep og omsorgssvikt. Begrepet vold i nære relasjoner brukes om vold og overgrep som rettes mot familiemedlemmer; samlivspartnere, barn, søsken og foreldre, eller mot andre som lever i stabile bofellesskap. Vold i nære relasjoner omfatter også tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. Forekomsten av vold i Norge ser ut til å ha forandret seg lite fra slutten av 1980 tallet og frem til i dag. Fem prosent av den norske befolkningen, like mange kvinner og menn, oppgir at de noen gang i oppveksten har blitt utsatt for alvorlig vold fra foreldre.vold i nære relasjoner er et omfattende samfunnsproblem. Basert på ulike spørreundersøkelser fra det siste tiåret anslås det at mellom mennesker i Norge årlig utsettes for vold i en nær relasjon. Hvert år oppsøker anslagsvis mennesker krisesentertilbudene og/eller anmelder forholdet til politiet (Vista Analyse, 2012). Nasjonale føringer: Målet i Stortingsmelding nr. 15 ( ) er at alle hjem skal være en arena for trygghet og omsorg frie for vold. Frihet fra vold er en grunnleggende forutsetning for vekst og livsutfoldelse og for å kunne leve et godt liv. Vold som foregår i nære relasjoner medfører noen særlige utfordringer. Det kan være vanskelig å anmelde en nærstående, og den utsatte kan heller velge å skjule volden. Det gjør det utfordrende å avdekke og stoppe volden og å hjelpe den utsatte. I tillegg til de synlige og umiddelbare fysiske skadene volden medfører, er det klare sammenhenger mellom vold og senere fysisk og psykisk uhelse. Både de helsemessige konsekvensene og omfanget av vold i Handlingsplan for psykisk helse, rus og vold i nærerelasjoner :21

31 nære relasjoner, tilsier at vi står overfor et alvorlig folkehelseproblem. Dette perspektivet er understreket av Verdens helseorganisasjon (WHO), som har utpekt voldsforebyggende arbeid og forskning om vold, særlig mot kvinner og barn, som et prioritert folkehelseområde. I tillegg til de helsemessige konsekvensene, vet vi at vold i nære relasjoner også har store sosiale konsekvenser. Den enkeltes mulighet til å delta aktivt i samfunnet reduseres og kan føre til isolasjon, økonomiske problemer og arbeidsledighet. Politiet i Øvre Eiker har gitt oss følgende statistikk fra over anmeldte familievolds- saker, anmeldte forhold på ordensforstyrrelser og anmeldte seksuelle overgrep. Det er ukjent for politiet om eldre er fornærmet i familievoldssakene. Det er viktig å merke seg at det er anmeldte saker som nevnes her. År: Anmeldte familievoldssaker. Publikums trygghetsfølelse/anmeldte forhold: Anmeldte seksuelle overgrep: Det har vært en merkbar nedgang i anmeldte familievoldssaker. Kommunene har ikke kjennskap til årsaken. Anmeldte saker i forhold til publikums trygghet har ikke endret seg mye. I 2016 ble 23 personer satt i arrest på grunn av beruselse og/eller ordensforstyrrelser. Likestilling og ikke-diskriminering Regjeringen har som utgangspunkt at vold i nære relasjoner både er årsak til, uttrykk for og konsekvens av manglende kjønnslikestilling. Volden er kvinneundertrykkingens ytterste konsekvens. Tiltak for å sikre kvinner og menn like muligheter på alle samfunnsområder er derfor en vesentlig del av den forebyggende innsatsen. Vold i nære relasjoner forekommer i alle samfunnslag og i alle miljøer. Samtidig vet vi at noen mennesker har større risiko for å bli utsatt enn andre. Blant annet har familieøkonomi, levekår og rusproblemer betydning. Det er derfor viktig å inneha flere perspektiver når vi skal gripe voldsproblematikken an (Stortingsmelding nr ). Handlingsplan for psykisk helse, rus og vold i nærerelasjoner :21

32 Vold mot eldre Overgrep mot eldre viser seg å være et vanlig, men skjult problem, både i det private liv og i institusjoner. Temaet er skambelagt, først og fremst fordi overgriperen som regel er en person som den eldre kjenner og har tillit til. Mange eldre tror også at de selv har skylden for krenkelsene. Eldre er sårbare og de søker sjelden råd. Dette kan forsterke seg pga. sykdom og vanskelig livssituasjon. Mange har få relasjoner, lite tillit til hjelperne og vegrer seg for å anmelde personer som står dem nær, da de ofte har et avhengighetsforhold til dem. Organisasjonen «Vern for eldre» er en landsdekkende kontakttelefon for eldre som ble opprettet i De regner at det forekommer vold på 4 5 % av befolkning over 65 år, basert på forekomststudier de siste fem årene. For Øvre Eiker kommune vil det tilsvare rundt tilfeller av vold mot eldre i nære relasjoner fra 2014 til (tallene er ut fra hvor mange eldre vi har i ØEK hentet i vedlegg til folkehelseplanen). Selv om overgrep mot eldre kan ta mange former, er det som regel psykiske, fysiske, økonomiske og seksuelle overgrep det dreier seg om, eller rett og slett omsorgssvikt. De som omgås eldre må kjenne til symptomer som kan vekke mistanke om at det foregår vold. Bruk av vold er i strid med norsk lov og et angrep på grunnleggende menneskerettigheter. Vold i nære relasjoner er straffbare handlinger på lik linje med vold som skjer i andre sammenhenger. Avvergingsplikten (Straffeloven 196) gjelder uten hensyn til taushetsplikt og innebærer en plikt til å avverge straffbare handlinger som bl.a. mishandling i nære relasjoner og vold og seksuelle overgrep mot barn. Dette gjelder alle i kommunen. Plikten til å melde bekymringsmelding til barnevernet gjelder for alle ansatte i kommunen. EVALUERING AV HANDLINGSPLANEN Øvre Eiker hjelpa har ansvar for årlige evalueringer av handlingsplanen for forebygging av psykisk helse, rus og vold i nære relasjoner. Øvre Eiker hjelpa innkaller til evalueringsmøter og oppsummerer i årsrapportene. De kommunale tjenestene melder fortløpende endringer i handlingsplanen eller tiltakene til leder for Øvre Eiker hjelpa. Handlingsplan for psykisk helse, rus og vold i nærerelasjoner :21

33 MÅL OG NYE TILTAK for Tiltak som ikke dekkes innenfor vedtatt budsjettramme må fremmes som egen sak i politisk behandling. Selv om en del mål og tiltak er oppført under fagområdene psykisk helse, rus og vold i nære relasjoner, understrekes viktigheten av at alle mål og tiltak henger sammen og må sees i en helhet. SAMARBEID Overordnet mål: Å styrke det tverrfaglige og tverretatlige samarbeidet i kommunen, videreutvikle samarbeidsrutiner, og sikre kvaliteten på tjenestetilbudet til borgerne. Tiltak: Ansvar Innen Brukermedvirkning gjennomføres på alle nivå. Tj. Leder 2020 Kompetanse på psykisk helse for minoritetsspråklige Psykisk helsetj Hospitering i hos hverandre innen de kommunale tjenestene Tj. Leder 2018 Gjennomføre og følge opp læringsnettverk og forbedringsteam i regi av KS kommunesektorens organisasjon Samarbeid med Barne og ungdomspsykiatrien ( BUP ) Familiesenteret, barnevernet og psykisk helsetj. Familiesenteret, Barnevern, PPT, Øvre Eiker-hjelpa PSYKISK HELSEARBEID Overordnet mål: Psykisk helsefremmede tiltak i kommunen skal bidra til at barn, unge, voksne og eldre med psykiske lidelser i Øvre Eiker kommune får et tilrettelagt og helhetlig tilbud om støtte og hjelpetiltak tilpasset den enkelte i dens miljø, slik at livskvaliteten oppleves best mulig. Mestring er essensielt for et hvert menneskes trivsel og utvikling. I praksis betyr det at alle skal bli møtt som det unike menneske de er. Dette innebærer også et veiledende og holdningsskapende arbeid. Tiltak barn, unge: Ansvar Innen Gruppetilbud til foreldre med engstelige barn Familiesentret 2017 COS P (samspill/tilknytningskurs) kurs tilbys alle foreldre i Øvre Eiker Familiesentret 2018 Implementere som verktøy - Psykologisk førstehjelp Familiesenteret 2017 Foreldreforberedende kurs Hvordan samarbeide om det nye livet? Familiesenteret 2017 Samtaletilbud individuelt og i gruppe til alle elever i skolen. Familiesenteret 2017 Handlingsplan for psykisk helse, rus og vold i nærerelasjoner :21

34 ØVRE EIKER-HJELPA Overordnet mål: Øvre Eiker-hjelpa skal bidra til at mennesker med psykiske lidelser får et helhetlig og koordinert tilbud slik at de opplever mestring i hverdagen. Tiltak: Ansvar Innen Opplæring i Feedback Informed Treatment (FIT) - (Evaluering av tjenesten) Tj. Leder 2017 Implementering av FIT i alle teamene Tj. Leder 2017 Psykologstilling i Øvre Eiker-hjelpa Tj. Leder 2017 Barneansvarlig i Øvre Eiker-hjelpa (jf. Helsepersonelloven 10a). Tj. Leder 2017 Søke midler til en Erfaringskonsulent Tj. Leder 2018 Gjennomføre årlige brukerundersøkelser FIT Tj. Leder 2018 Tilrettelagte boliger med oppfølging Jmf. Boligsosial handlingsplan Tj. Leder 2020 Implementering av handlingsplanen i Øvre Eiker-hjelpa Tj. Leder 2017 Implementerer veilederen IS Pårørende en ressurs i Øvre Eiker-hjelpa Tj. Leder 2018 Oppdaterte info nett sider Tj.leder 2017 Vurdere mulighet for ulike videreutdanninger; kognitiv terapi, kultur og psykisk helse, familieterapi, psykisk helse, recovery, vold i nære relasjoner Tj. Leder 2020 RUS Mål: Redusere bruk og misbruk av rusmidler. Tjenesten har et særlig fokus på unge og personer med sammensatte problemer og skal tilstrebe helhetlige, koordinerte og tilpassede tjenester. Tiltak: Ansvar Innen Kartlegge behov for flere dager med lavterskel i Haugveien Tj. Leder 2018 Tilby hasjavvenningskurs Tj. leder 2019 Kompetanseheving/videreutdanning i rusomsorgen Tj. Leder 2020 Kartleggingskompetanse i voldsrisiko og selvmordsrisiko Tj. Leder 2019 Utvikle en brosjyre med info om rusomsorgens tilbud Rusteamet 2019 Vurdere mulighet for å ansette erfaringskonsulent Tjenesten 2020 Ta i bruk FIT(Feedback informerte tjenester) Tj. Leder 2017 Oppdaterte info nett sider Tj. Leder 2017 Handlingsplan for psykisk helse, rus og vold i nærerelasjoner :21

35 Ressursteam Mål 1: Bidra til at unge som har falt ut eller er i ferd med å falle ut av ordinær skolegang og vanlig arbeidsliv kommer i gang i igjen. Tiltak unge og unge voksne: Ansvar Innen Øke gruppe/kurs-tilbudet til unge voksne Tj. Leder 2017 Etablere internt brukerråd i Ressursteam Tj. Leder 2017 Ta i bruk FIT(Feedback informerte tjenester) Tj. Leder 2017 VOLD I NÆRE RELASJONER Mål: Alle hjem skal være en arena for trygghet og omsorg uten vold. Vold i nære relasjoner omfatter også tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. Tiltak barn og unge: Ansvar Innen Undervisning i 2. klasse. Gode og dårlige hemmeligheter. Familiesentret 2020 Temadager på ungdomskolene i psykisk helse, rus og seksualitet Familiesenteret 2020 Tiltak voksne: Ansvar Innen Utvikle kunnskap og faglig standard i forhold til vold i nære relasjoner HO/ Tj. Leder 2018 Informasjon til innbyggerne og ansatte på nettsiden om vold mot eldre. HO/ Tj. Leder 2017 Kompetanse på å se, oppdage og varsle om vold i nære relasjoner Tj. Leder i 2020 Øvre Eikerhjelpa og familiesenteret. Det lages en brosjyre om varslingsplikten om vold i nære relasjoner Tj. Ledernivå 2018 Oppdaterte nettside om vold i nære relasjoner. Evt en rutinebeskriverlse i QM+ Tj. Leder 2018 Handlingsplan for psykisk helse, rus og vold i nærerelasjoner :21

36 LITTERATURLISTE: Folkehelseinstituttet 2015, Helse hos barn og unge, Helse og sykdom, risikofaktorer og beskyttelsesfaktorer hos barn og unge i Norge. Hentet: folkehelse/#psykisk-helse-og-psykiske-lidelser Folkehelseinstituttet. Rapport 2011:1; Major EF, Dalgard OS, Mathisen KS, Nord E, Ose S, Rognerud M, Aarø LE. Bedre føre var - Psykisk helse: Helsefremmende og forebyggende tiltak og anbefalinger:1. ISBN: , ISBN (elektronisk): , ISSN: Folkehelsemelding for Øvre Eiker kommune Hentet: omsorg/folkehelse/documents/folkehelseplan%20for%20øek% ver- 2016feb.docx Ford, 2009; Courtois, C. A., & Ford, J. D. (Eds.). (2009). Treating complex traumatic stress disorders: An evidence-based guide. Guilford Press. Helsedirektoratet Vold mot eldre. Hentet: Heiervang, 2007; Heiervang, Einar, et al. "Psychiatric disorders in Norwegian 8-to 10-yearolds: an epidemiological survey of prevalence, risk factors, and service use." Journal of the American Academy of Child & Adolescent Psychiatry 46.4 (2007): Holte, A (2012b). Ti prinsipper for forebygging av psykiske lidelser. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 49(7), Jensen, T., Skårdalsmo, E. & Fjermestad, K. (2014). Development of mental health problems a follow-up study of unaccompanied refugee minors. Child and Adolescent Psychiatry & Mental Health, (29). Justis- og beredskapsdepartementet. (2013b). Forebygging og bekjempelse av vold i nære relasjoner. Det handler om å leve. (Meld. St. nr 15 ( )). Oslo: Justis og beredskapsdepartementet. Hentet: Meld. St. 30 ( ) Se meg! En helhetlig rusmiddelpolitikk alkohol narkotika doping. Hentet: Meld. St. 15 ( ). Justis- og beredskapsdepartementet. Forebygging og bekjempelse av vold i nære relasjoner. Hentet: Mykletun, 2009; Mykletun, Arnstein, Ann Kristin Knudsen, and Kristin Schjelderup Mathiesen. "Psykiske lidelser i Norge: Et folkehelseperspektiv." Oslo: Nasjonalt folkehelseinstitutt (2009). Handlingsplan for psykisk helse, rus og vold i nærerelasjoner :21

37 Nasjonalt kunnskapssenter Overgrep mot eldre i Norge, - erfaringer og løsningsstrategier. Hentet: Opaas og Varvin, 2006 til d.d. Behandling og rehabilitering av traumatiserte flyktninger. Prosjekt for nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. Avsluttes i Sammen om mestring (2014). Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. Et verktøy for kommuner og spesialisthelsetjenesten. Hentet: Veileder-i-lokalt-psykisk-helsearbeid-og-rusarbeid-for-voksne-IS-2076.pdf.pdf Sosial- og helsedirektoratet Veileder i psykisk helsearbeid for barn og unge i kommunene. Psykisk helsearbeid for barn og unge i kommunen. Hentet: Straffeloven 196. Avvergingsplikt for alvorlige straffbare handlinger. Hentet: Thuen og Aarø 2001; Thuen, F. & Aarø, L.E. (2001). Psykisk helse og forebyggende arbeid. En litteraturgjennomgang. Tidsskrift for Norsk Psykologforening 38, VISTA ANALYSE Rapport 2012/41 - Samfunnsøkonomiske kostnader av vold i nære relasjoner. Ingeborg Rasmussen, Steinar Strøm, Sidsel Sverdrup, Haakon Vennemo. Hentet: Wichstrøm Lars, 2012; "Prevalence of psychiatric disorders in preschoolers." Journal of Child Psychology and Psychiatry 53.6 (2012): Øvre Eiker Kommune. Helt innafor. Økonomiplan Satsingsområder og årlige mål budsjett Hentet: Øvre Eiker Kommune. KOMMUNEPLAN Hentet: Øvre Eiker verdimanifest. Hentet: Handlingsplan for psykisk helse, rus og vold i nærerelasjoner :21

38 ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Kari Hesselberg Saksmappe: 2017/ /2017 Arkiv: G00 Lokal forskrift om rett til sykehjemsplass eller tilsvarende bolig med heldøgns omsorg - etter lokal høring. Saksordfører: Kai Solberg Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 21/17 Fagkomite 4: Omsorg /17 Eldreråd /17 Rådet for funksjonshemmede Kommunestyret Saksopplysninger/vurderinger Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. av 24. juni 2011 nr a andre ledd, pålegger kommunen å utarbeide forskrift med kriterier for tildeling av langtidsoppholdet. Forskriften skal også omfatte de som er best tjent med langtidsopphold, men som kommunen vurderer at det er forsvarlig bor hjemme eller i korttidsavdeling i påvente av langtidsopphold. I tillegg skal forskriften regulere kommunens oppfølging av brukere registrert med behov for langtidsopphold. Forslag til kommunal forskrift ble behandlet i formannskap (PS 35/17) og fagkomite 4 (PS 12/17) den 26. april 2017 og i kommunestyret 10. mai (PS 59/17). Det ble vedtatt en endring i rådmannens forslag i paragraf 2-3. En lokal forskrift skal i henhold til forvaltningslovens kap. VII på høring før den kan endelig vedtas og forskriftstekst (justert i henhold til vedtatt endring) ble lagt ut til offentlig høring den på kommunens hjemmesider (lenke til artikkelen; Forskriften ble også sendt pensjonistforeningene i kommunen per e-post og til fylkesmannen i Buskerud. Høringsfristen gikk ut den 7. juni Det kom ingen uttalelser innen fristen. Forskriften må behandles og endelig vedtas i kommunestyret før den kan bli gyldig. Forskriftsteksten er vedlagt. Vedlegg 1 Forskriftsteksten: Rett til sykehjemsplass eller tilsvarende bolig med heldøgns omsorg Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Rådmannens anbefaling Kommunal forskrift om rett til sykehjemsplass eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester iverksettes fra Begrunnelse Helse- og omsorgstjenesteloven pålegger kommunen å utarbeide lokal forskrift med kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig. Det er et mål i Øvre Eiker kommune 1

39 at innbyggerne skal leve lengst mulig i eget hjem. Det er samtidig viktig at innbyggerne opplever tydelige kriterier og forutsigbarhet, når kommunens helse- og omsorgsfaglige vurderinger tilsier at behovet for tjenester er så omfattende at sykehjem eller tilsvarende er det eneste forsvarlige. Forskriften har ligget ute til offentlig høring og kan endelig besluttes. Behandling i Eldreråd Vedtak i Eldreråd

40 ØVRE EIKER KOMMUNE Kommunal forskrift om rett til sykehjemsplass eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester Kommunal forskrift om rett til langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester for Øvre Eiker kommune er gitt med hjemmel i Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) av 24. juni 2011 nr a annet ledd. Forskriften er gitt av Øvre Eiker kommunestyre i vedtak av og kunngjort i Norsk Lovtidend den xx.xx Kapittel 1 Formål og virkeområde 1-1 Formål Forskriften skal ivareta innbyggernes behov for nødvendige helse- og omsorgstjenester i form av opphold på sykehjem, eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester samt gi innbyggerne forutsigbarhet ved tildeling av langtidsopphold. 1-2 Virkeområde Forskriften gjelder personer som søker eller har behov for langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester i Øvre Eiker kommune, jf. pasient- og brukerrettighetsloven 2-1 e, 2-1 a annet ledd, og helse- og omsorgstjenesteloven, 3-2 første ledd nr. 6 bokstav c) og 3-2 a første ledd. 1-3 Definisjoner: I forskriften her menes med: a) tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester: Bolig utformet for samme type helse- og omsorgstjenester som gis på sykehjem, der tjenestemottaker får heldøgns helse- og omsorgstjenester med tilsyn og tilkallingstid likt som for sykehjem. Tilsyn skal tilbys hele døgnet og personell skal ha base i eller i umiddelbar nærhet av boligene. Boligene skal ha ordninger for legetilsyn, enten ved fastlege eller tilsynslege. Responstiden skal være kort og ivareta beboernes behov for trygghet. Tjenestene skal som utgangspunkt ytes umiddelbart. b) langtidsopphold: Opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester på ubestemt tid. c) yngre personer: Personer under 65 år. Kapittel 2 Tildelingskriterier 2-1 Tildelingskriterier Langtidsopphold skal fortrinnsvis være et tilbud til eldre. For yngre personer skal det søkes å etablere et alternativt tilbud i eget hjem (eksempelvis omsorgsbolig, bofelleskap eller lignende). Målgruppe for denne forskrift er personer som er varig ute av stand til å ta vare på seg selv og som ikke lenger mestrer dagliglivets gjøremål på grunn av mentalt eller fysisk funksjonstap, eller som ikke på et forsvarlig nivå får dekket sitt daglige behov for helsetjenester, pleie og omsorg i eget hjem. 1

41 Om pasient eller bruker får tildelt langtidsopphold i sykehjem eller disposisjonsrett til tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester, og hva slags bo- og tjenestetilbud som i så fall blir tildelt, beror på en helhetsvurdering der blant annet følgende momenter inngår: a. Pasienten/brukerens ønsker b. hvilken type helse- og omsorgstjenester det er behov for, og hvor omfattende og varig behovet for helse- og omsorgstjenester er, c. om det er nødvendig med tjenester, tilsyn eller tilstedeværelse gjennom hele døgnet eller med korte mellomrom, d. om pasienten eller brukeren har kognitiv svikt, og hvor alvorlig den kognitive svikten er, e. pasientens eller brukerens evne til selv å tilkalle hjelp ved behov, f. om pasienten eller brukeren uten endring av bosituasjonen risikerer å komme til skade eller å få sin helsetilstand eller funksjonsevne forverret, g. om flytting kan virke skadeforebyggende eller bidra til at vedkommende får mulighet for å forbedre sin helsetilstand eller funksjonsevne, h. om alternativer til bo- og tjenestetilbud i sykehjem eller tilsvarende bolig er prøvd ut eller vurdert og ikke funnet hensiktsmessig/forsvarlig, herunder helse- og omsorgstjenester i hjemmet, dagtilbud, korttidsopphold i sykehjem, opphold i omsorgsinstitusjon, jf. forskrift 16. desember 2011 nr om kommunal helse- og omsorgsinstitusjon 1 bokstav a c, (hverdags)rehabiliteringstiltak, forebyggende tjenester, tilrettelegging av hjemmet eller omgivelsene, hjelpemidler og tekniske løsninger/velferdsteknologi, i. i hvilken grad pasienten eller brukeren mottar frivillig bistand fra private omsorgsytere, j. hensynet til personer pasienten eller brukeren bor sammen med, herunder om avlastningstiltak er forsøkt eller vurdert, og k. om pasienten eller brukeren er til fare for andre eller det er fare for materielle skader, 2-2 Vurdering av behovet for langtidsopphold Før tildeling av langtidsopphold eller enkeltvedtak om plass, skal som hovedregel følgende dokumentasjon ligge til grunn: Kartleggingsskjema (PROFIL) IPLOS - registrering utarbeidet i samarbeid med søker/den omsorgstrengende og/ eller dennes hjelpeverge eller fullmektig Relevante medisinske opplysninger fra fastlege og evt dokumentasjon fra annen sakkyndig instans skal som hovedregel foreligge Saksutredning 2-3 Samboergaranti - og omsorgstjenester, samt delvis oppfyller kriterier for tildeling av korttidsopphold. Egenandel for opphold etter gjeldende satser for korttidsopphold legges til grunn til og med 60 dager. Fra og med 61 dager kreves det egenandel for opphold etter gjeldende satser for langtidsopphold. 2

42 Kapittel 3 Vedtak og registrerte behov 3-1 Registrerte behov Kommunen skal ha en liste over registrerte behov som oppdateres kontinuerlig med oversikt over søkere som er vurdert til å være best tjent med langtidsopphold, men som i påvente av plass kan ivaretas forsvarlig i eget hjem eller på korttidsplass. 3-2 Vedtak Pasient/bruker har rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester dersom dette etter en helse- og omsorgsfaglig vurdering er det eneste tilbudet som kan sikre pasienten/brukeren nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester. Personer som blir vurdert å være best tjent med langtidsopphold, men som kan ivaretas forsvarlig i eget hjem inntil slik plass kan tilbys, skal få vedtak om langtidsopphold. Nødvendige helse- og omsorgstjenester tildeles i påvente av ledig plass. 3-3 Prioritering av personer med registrert behov Ved ledig kapasitet skal personen som etter en helse- og omsorgsfaglig vurdering har størst behov for heldøgns helse- og omsorgstjenester prioriteres først. I vurderingen bør det legges særskilt vekt på om personen har behov for omsorg ved livets slutt, kognitiv svikt eller andre særskilte behov som tilsier at behovet for langtidsopphold er større enn andre på listen. Det skal legges vekt på pasienten eller brukerens ønsker. Videre skal det i prioriteringsvurderingen legges vekt på momentene opplistet i Frist for iverksetting for de med registrerte behov Der hvor personer som er registrert med behov for sykehjem eller tilsvarende har fått enkeltvedtak, skal det i vedtaket settes en tidsfrist for iverksetting. Kapittel 4 Iverksettelse 4-1 Iverksettelse Forskriften trer i kraft 21. september 2017, etter vedtak i kommunestyret i Øvre Eiker kommune 3

43 ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Wenche Onshus Simensen Saksmappe: 2017/ /2017 Arkiv: F07 Forebygging av barnefattigdom - Handlingsplan Saksordfører: Anders Sørumshaugen Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 18/17 Fagkomite 2: Oppvekst /17 Rådet for funksjonshemmede Kommunestyret Saksopplysninger/vurderinger Kampen mot fattigdom har både et langsiktig og et kortsiktig perspektiv. Det kreves at det settes av ressurser til tidlig innsats som kan forebygge at den oppvoksende generasjon kommer i en situasjon preget av fattigdom, og den krever ressurser til innsats som kan redusere fattigdom og bedre situasjonen for de som er rammet. Det eksisterer ingen offentlig definisjon av eller kriterier for hva som er fattigdom i Norge. Townsend (1979: 31) definerer fattigdom slik: «En person er fattig dersom vedkommende mangler ressurser til å delta i samfunnets aktiviteter og å opprettholde den levestandarden som er vanlig i dette samfunnet.» Denne definisjonen danner utgangspunktet for det relative fattigdomsbegrepet, som ikke dreier seg om å leve på et eksistensminimum, men som knyttes til det å mangle ressurser for å kunne fungere sosialt, delta i aktiviteter og å ha den levestandarden som er vanlig i samfunnet. Denne forståelsen bygger på sosiale normer i samfunnet for hva som er akseptable og ikke akseptable levekår. Øvre Eiker kommunes overordnede målsetting er: Målet er at alle barn i Øvre Eiker kommune skal ha samme muligheter uansett etnisk opprinnelse, religion, økonomisk status eller levekårsområde. Gjennom arbeidet med handlingsplanen har en laget innsatsområder og tiltak som kan bidra til at barn, unge og familier kan få hjelp og støtte til bla klær, utsyr og sosiale aktiviteter. Det ble foretatt en kartlegging i barnehagene og skolene som viser at de har høyt fokus på utenforskap med bakgrunn i økonomi og økonomiske ulikheter. Etableringen av BUA Øvre Eiker, som er en gratis utlånssentral av tur- og aktivitetsutstyr vil også bidra til at alle barn og ungdom i kommunen kan delta i kulturaktiviteter og få gode opplevelser. Familiesenteret har i tillegg et bruktlager med klær og utstyr for familier og enkeltpersoner som har behov for hjelp i hverdagen. Oversikt i Øvre Eiker: Fra 2012 til 2016 har sosialhjelpsmottagere med forsørgerplikt for barn under 18 år ligger på mellom personer pr år. Det antas at flere familier med barn trenger hjelp, da terskelen for å be om økonomisk hjelp er relativt høy. Skole- og barnehager er sammen med Familiesenteret i kontakt med alle familier, og vil også være de som fanger opp de som trenger hjelp. Utarbeidelse av ny handlingsplan Forebygging av barnefattigdom

44 Det ble satt ned en arbeidsgruppe våren 2017, ledet av Wenche Onshus Simensen. Arbeidsgruppa har hatt følgende medlemmer: Eli Skistad Akermann og Lene T. Hansen har deltatt fra Familiesenteret, Lene Myrvold Velle og Jon Wold har deltatt fra kultur og livskraft, Marit Strid har representert Nav. Ingrid Bruun har deltatt fra Mental Helse Ungdom Buskerud og Laila K. Støstad har deltatt fra Aktiv Eiker. Arbeidsgruppa startet rullering av handlingsplan for forebygging av barnefattigdom i januar 2017 og avsluttet arbeidet i mai Vedlegg 1 Handlingsplan Forebygging av barnefattigdom Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Rådmannens anbefaling Forslaget til ny handlingsplan - Forebygging av barnefattigdom godkjennes. Begrunnelse Handlingsplan Forebygging av barnefattigdom sikrer en tverrfaglig og helhetlig innsats mot målgruppa. Handlingsplanen har tydelige innsatsområder, tiltak og har etablert samarbeid på tvers i kommunen. Det er med på at kommunen kan møte målgruppa ut fra deres behov. 2

45 FOREBYGGING AV BARNEFATTIGDOM ER HANDLINGSPLAN ØVRE EIKER KOMMUNE

46 Innhold FORANKRING...2 Overordnede planer i Øvre Eiker Kommune...2 Visjon og verdier...2 Mål i arbeidet med å forebygge fattigdom i Øvre Eiker...2 BARNEKONVENSJONEN...3 FNs barnekonvensjon norske barns rettigheter...3 BARNEFATTIGDOM...4 Fattigdomsbegrepet...4 Hvordan måles fattigdom?...4 FOREBYGGING AV BARNEFATTIGDOM...4 Nasjonalt...4 KOMMUNALE TJENESTETILBUD...6 Familiesenteret...6 Barnevernet...6 Kartlegging av rutiner i skoler og barnehager...7 Barnehagene...7 Barne- og ungdomskolene...7 Kultur og livskraft...8 NAV...9 Aktiv Eiker...9 ANDRE SAMARBEIDSPARTNERE...10 EVALUERING AV HANDLINGSPLANEN...11 INNSATSOMRÅDER OG TILTAK...12 LITTERATURLISTE:...14 Forebygging av barnefattigdom. Handlingsplan Øvre Eiker kommune 1:17