Regional transportplan -for Østfold mot Handlingsprogram for fylkesveger og kollektivtransport

Transkript

1 Regional transportplan -for Østfold mot Handlingsprogram for fylkesveger og kollektivtransport -7 Høringsutkast mars

2 Regional transportplan for Østfold mot Innhold Innledning.... Grunnlag og forutsetninger.... Mål og indikatorer.... Økonomiplanens rammer.... Status i hht budsjett.... Investeringsprofil og prioriteringer.... Generelt.... Særskilte forhold og utfordringer.... Drift og vedlikehold Oppgavene kontraktsregime Behov utfordringer Prioriteringer tilpasninger Trafikksikkerhet.... Ulykkessituasjonen i Østfold.... Satsingsområder og tiltak.... Tiltak for gående og syklende.... Strategisk forankring.... Satsingsområder og tiltak Kollektivtrafikk Økt fremkommeligheten for kollektivtrafikken Markedstilpasning av kollektivtilbudet Bedre kollektivtransportens miljøstandard Styrke knutepunktutviklingen for å bedre samspillet mellom transportformene Programforslag Prosjektomtaler Virkningsvurderinger Marginalvurderinger Gjennomføring Usikkerhetsvurdering Planlegging planreserve.... Kostnadsberegninger finansiering.... Samordning... Vedlegg... Handlingsprogram for fylkesveier og kollektivtransport -7 Høringsutkast Side

3 Regional transportplan for Østfold mot Innledning Regional transportplan for Østfold mot (RTP) tar utgangspunkt i fylkesplanens mål og strategier for levekår/folkehelse, verdiskaping og miljø. Den bygger videre på igangværende arbeid med planlegging av samferdselsprosjekter i Østfold, eller prosjekter som berører fylket vårt. Østfold som gjennomfartsfylke, sammenhengen med naboregioner inkludert Sverige, fylkets rolle for å styrke Osloregionens konkurranseevne på en bærekraftig måte, samt vekst i byområdene er sentrale faktorer for samferdselsplanleggingen i Østfold. Foreliggende handlingsprogram er det første som er utarbeidet etter at RTP ble vedtatt i juni. Programmet tar bl.a utgangspunkt i målsettinger, føringer, strategier og indikatorer i RTP bindinger fra tidligere år økonomiske rammer fra fylkeskommunens økonomiplan lokale prioriteringer basert på innspill fra kommunene Arbeidet med programmet har foregått parallelt i to administrative grupper i samarbeid med en politisk styringsgruppe nedsatt av SMK-komiteen. Samferdselsseksjonen i Østfold fylkeskommune har hatt koordineringsansvaret.. Grunnlag og forutsetninger. Mål og indikatorer Fylkesplanens fokusområder er fulgt opp i RTP og vil derfor gi handlingsprogrammet innretning mot transport, fysisk aktivitet og klima sammen med de mål, delmål, strategier og indikatorer som er drøftet i denne forbindelse. Som overordnet strategi, forventes oppfølging og fullføring av de prosjekter som er igangsatt, herunder planprosjekter. Disse involverer ofte tunge ressurser økonomisk, praktisk og knyttet til medvirkning/skapte forventninger. I forhold til prioriteringer ellers skal kostnadseffektivitet tillegges betydelig vekt, dernest grad av måloppnåelse for øvrig. Delmål og hovedoppgaver Det er formulert delmål over følgende tema:. Fremkommelighet. -visjonen. Klima. Universell utforming (UU) Delmål fokuserer særlig på næringstransporter, kollektivtransport og på opprettholdelse av hovedtrekkene i bosettingsmønsteret. Oppgraderinger og nyanlegg i byområder med fokus på arbeidsreiser/rushtrafikk og endring av transportmiddelfordelingen er relevante tiltak her. Bedret fremkommelighet og kontakt mellom fylkets delregioner (bosettingsmønster) synes i større grad å måtte ivaretas ved utvikling av eksisterende infrastruktur gjennom intensivert vedlikehold/ «påkostning», en tilfredsstillende driftsberedskap og en generell strategi for ivaretakelse av vegkapitalen. Bypakkene og bykommunenes egne bidrag vil etter hvert kunne spille en avgjørende rolle i forhold til rushtidsutfordringer og bymiljø. Dette forhold har sterk relevans til RTP s Delmål om miljø og klima. Fylkeskommunens policy og prioriterte aktiviteter er allerede i noen grad avstemt i en slik retning Handlingsprogram for fylkesveier og kollektivtransport -7 Høringsutkast Side

4 Regional transportplan for Østfold mot gjennom initiativ og deltagelse bl.a i oppfølgingen av KVU Nedre Glomma. Handlingsprogrammet legger til rette for å stimulere disse prosessene videre. Delmål om trafikksikkerhet setter klare mål i samsvar med -visjonen (null drepte eller alvorlig skadde). I handlingsprogramsammenheng krever dette at tiltak i alle kategorier tilfredsstiller krav til sikkerhetsmessig utforming slik at ønskede virkninger kan sannsynliggjøres ut ifra programmets samlede investeringsprofil. Delmål om universell utforming er et generelt krav, men vil i våre sammenhenger ha størst relevans når infrastruktur knyttet til kollektivtransporten skal utformes. Det er derfor i ferd med å utvikles programmer for oppgradering av de viktigste/mest sentrale holdeplassene i fylket og atkomsten til disse. Tiltakene er relativt ressurskrevende, både økonomisk og mht planforberedelser. Det er i RTP konkretisert noen oppgaver som skal gis prioritet. For programperioden frem til 7 er anført som særlig viktig - å snu utviklingen med forfall på fylkesvegnettet med spesielt fokus på kritiske bruer - å utbedre ulykkespunkter, samt prioritere tiltak for elever uten fri skoleskyss - å bidra til å utvikle transportpakker for å øke andelen som går, sykler og reiser kollektivt - å utbedre tilførselsveger og legge til rette for kollektivbetjening av nytt fylkessykehus på Kalnes Indikatorer Til delmålene er det anført indikatorer. For Delmål om fremkommelighet vil standardindikatorene for veg (tillatt aksellast/andel Bk, %-andel fast dekke, indekser for jevnhet og spor, antall km g/s-veg) fortsatt være viktige. Ytterligere krav stilles til økt sykkelandel ( %), antall kollektivreisende (dobling innen ), bedret punktlighet/regularitet og reduserte rushtidsforsinkelser. Det forutsettes at dokumentasjon på (grad av) måloppnåelse gis i årsrapport. Delmål om trafikksikkerhet forutsetter reduksjon av antall drepte og hardt skadde med en tredjedel innen, med som referanseår, jf. NTP. Dette krever en reell og påviselig nedgang allerede i programperioden. Dokumentasjon fremlegges i årsrapport. Delmål knyttet til klima krever en % CO-reduksjon i relatert til -nivået. I tillegg skal Østfold bidra til nasjonale mål for svevestøv og støy og dessuten arbeide for å gjøre transportsystemet mindre sårbart for klimaendringer (ekstremvær, flom). Delmål om universell utforming konkretiseres gjennom årlig rapportering på gjennomførte tiltak. I vedlegg er vist en oversikt over indikatorer som blir benyttet i effekt- og virkningsvurderingene.. Økonomiplanens rammer Omregnet til -kroneverdi og justert for opphøret av vegfritaket for mva (investeringsbudsjettet er basert på bruttokostnader) er de økonomiske rammene som følger: Mill kroner Kollektivtrafikk ) 7,,,, 7, Driftsbudsjett fylkesveger 7,7 7,7 7,7 7,7 69, Investeringsbudsjett fylkesveger,7 ),,, 6, ) inkluderer ekstratildeling til satsing på biogassbusser i NG på mill.kr pr år ( i ) ) inkluderer overskudd fra AS Hvalertunnelen på, mill.kr avsatt til gs-veg på Hvaler Handlingsprogram for fylkesveier og kollektivtransport -7 Høringsutkast Side

5 . Status i hht budsjett Regional transportplan for Østfold mot Investeringsprogrammet for gir en del bindinger til ved at påbegynte prosjekter må sluttføres. Innen kategorien mindre utbedringer utgjør dette 9 mill.kr knyttet til fornying av Spikerbukta og Grislingås bruer. Videre vil trafikksikkerhets- og miljø prosjektet på fv.7 gjennom Gressvik samt byggingen av kollektivfelt på fv. Ryggeveien binde opp henholdsvis og 6 mill.kr for sluttføring i. Til sammen er disse bindingene anslått til mill.kr, dvs. over en tredjedel av budsjettrammen for. I er programmet ellers preget av usikkerheten knyttet til fullfinansiering av sidevegstiltaket Vamma Ringnesdalen på fv.. I det foreliggende investeringsprogrammet er det inntil videre satt av mill.kr til dette formålet. Det forutsettes et spleiselag med E sideveismidler.. Investeringsprofil og prioriteringer. Generelt Investeringsprogrammet, se tabellvedlegg, er utarbeidet på kjent format og inndelt i tradisjonelle kategorier, men det er gjort noen tillempninger. Budsjettåret er detaljert på enkeltprosjekter så langt det har vært mulig mens perioden for øvrig kun er vist i sammendrag pr. kategori. Det er angitt kolonner for «historiske data» slik at investeringsprofilen (%-fordelingen mellom tiltakskategorier) kan etterprøves. Siden programmeringen etter forvaltningsreformen startet i har det vært foretatt årlige revisjoner av handlingsprogrammet, og planforberedelser og annet relevant programarbeid har vært innrettet i forhold til dette. Gjeldende program og budsjett representerer derfor tunge føringer for investeringsaktivitetene fremover. Ved flere anledninger er det etterspurt bidrag fra kommunene i forhold til behov, tiltak og prioriteringer innen samferdsel. Sammen med allerede foreliggende «-årslister» utgjør disse en stor utfordring rent gjennomføringsmessig. Dette samlede registrerte behovet er dokumentert på samme format som investeringsprogrammet, og er slik sett tilgjengelig, men ikke vedlagt.. Særskilte forhold og utfordringer Tverrforbindelsene utgjør en utfordring for å få en bedre tilknytning mellom E6 og E. Rv /Rv mellom Sarpsborg og Mysen er et statlig ansvar. Når det gjelder fylkesveger er følgende prioritert i rekkefølge for strekningsvise utbygginger/utbedringer i Regional transportplan mot : Fv Moss- Elvestad, Fv / Askim-Kalnes. Ved behandling av planen ble det vedtatt at spørsmålet om en ny tverrforbindelse som styrker forbindelsen mellom E6 og E bør drøftes i forbindelse med en eventuell bompengefinansiert transportpakke for Indre Østfold. Grensesnittproblematikk i forhold til oversikt og gjennomføring kan oppstå i håndteringen av ()«ordinære prosjekter» (fra handlingsprogrammet), ()prosjekter i Bypakke Nedre Glomma, ()«Sykkel i by»-prosjekter og ()eventuelle tiltak innenfor Belønningsordningen. Nye transportpakker som krever oppmerksomhet og i første omgang planressurser, kan tilkomme, jf Mosseregionen der KVU-rapport er utarbeidet og til behandling. De tilhørende prosjektlistene er samlet i en totaloversikt, og «gjengangere» er merket med sin alternative tilhørighet. Bypakke Nedre Glomma forberedes i et samarbeid mellom kommunene, fylkeskommunen og Statens vegvesen. For å være i posisjon når proposisjonen går til behandling i Stortinget, er det satt i gang Handlingsprogram for fylkesveier og kollektivtransport -7 Høringsutkast Side

6 Regional transportplan for Østfold mot planforberedelser av betydelig omfang. Dette følges opp i handlingsprogrammet og medvirker sterkt til at midler til planleggingsaktiviteter øker sin andel av investeringsbudsjettet. Brufornyingsprogrammet tilhører kategorien Mindre utbedringer og vil bli fulgt opp i hht vedtak. Sammen med bundne utbedringstiltak fra og relatert til tidligere andeler for denne prosjektkategorien tilsier ressurssituasjonen at enklere løsninger vurderes der det er registrert behov for utbedring av lengre, sammenhengende strekninger. Dette vil gjelde flere av de regionale hovedvegene, som nord/sydforbindelsene. I programmet søker vi å legge til rette for at forberedende investeringstiltak kan planlegges og gjennomføres koordinert og i kombinasjon med vedlikeholdsbudsjettets dekkefornyingsprogram. En slik strategi vil måtte baseres på rutevise vurderinger og behovsavklaringer, men vil ventelig kunne tillate enklere planprosesser deretter. Belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i byområdene forutsetter i hht søknad fra Nedre Glommaregionen et ikke ubetydelig regionalt tilskudd. Bidrag fra handlingsprogrammet kommer i hovedsak innenfor kategoriene restriktive tiltak og tiltak for kollektivtrafikk, sykkel og gange. Kollektivtiltakene fordeles mellom budsjett og programperioden. G/s-tiltakene rekrutteres fra porteføljen som er under regulering og prosjektering i. Tilskuddsordningen for økt tilgjengelighet i kollektivtransporten (tidl. BRA-midler) tilfører Østfold ca. 6 mill.kr samlet i og -. Det tilkommer en egenandel på % ut over dette. For handlingsprogramperioden forutsettes at det søkes om beløp tilsvarende en egenandel på, mill.kr årlig. Spørsmål rundt klassifisering har oppstått etter gjennomføring av forvaltningsreformen i da størstedelen av den tidligere kategorien «Øvrige riksveger» ble overført til fylkene. Her fulgte også gang- /sykkelveger med, mens slike anlegg langs de opprinnelige fylkesvegene fremdeles er kommunale. Disse har en utstrekning på ca. 7 km. Dette skillet anses uhensiktsmessig, og det legges opp til at fylkeskommunen påtar seg et helhetsansvar her. Det gjennomføres en prosess i samråd med regionale vegmyndigheter og i samarbeid med kommunene der føringer og premisser for overtagelse synliggjøres og søkes omforent. Det innhentes preliminære synspunkter fra kommunene på prinsippet om et slikt samlet ansvar gjennom høringsprosessen for handlingsprogrammet. En eventuell overtakelse av disse gang- og sykkelvegene vil koste fylkeskommunen ca., mill.kr i årlige drifts- og vedlikeholdsutgifter (ca. kr/km). Gjennom RTP er det foretatt en klassifisering av fylkesvegnettet i funksjonsklasser. Dette gir et nytt og forbedret utgangspunkt både i den daglige forvaltningen og i forhold til fremtidig utvikling av områder og korridorer. Det er i denne sammenheng ønskelig å se nærmere på funksjonsklassen «Lokale atkomstveger» og vurdere omfanget av dette vegnettet opp mot faktisk funksjon med tanke på en mulig nedklassifisering. Det gjennomføres en utredning og prosess der relevante funn, konklusjoner og eventuelle anbefalinger forelegges fylkeskommunen som egen sak. Administrativ oppskriving av aksellast vil kunne være et aktuelt tiltak for å øke andelen av fylkesvegnettet som ikke er tillatt for tonns aksellast. Undersøkelser viser at det i mange tilfeller ikke er stor forskjell på den faktiske belastningen på veger som er tillatt for tonn og veger som kun er tillatt for tonn. Spesielt på veger med lav trafikk vil det derfor være aktuelt å vurdere en administrativ oppskrivning uten at det gjøres forsterkninger av vegen. Vegens dekkestandard og erfart dekkelevetid på den aktuelle strekningen vil sammen med trafikkbelastning være sentrale parametere i en slik vurdering. Ellers bør det være en målsetting å gjøre tilstrekkelige tiltak i forbindelse med dekkefornyelser til at vegen kan skrives opp. Svake bruer vil dog være en begrensning. Følgende strategi anbefales: Det foretas en vurdering av dagens tonns vegnett med tanke på administrativ oppskriving på veger med lav risiko for store ekstrabelastninger og skader som følge av en slik oppskriving Handlingsprogram for fylkesveier og kollektivtransport -7 Høringsutkast Side

7 Regional transportplan for Østfold mot Det tilstrebes å gjøre tilstrekkelige tiltak i forbindelse med dekkefornyelser til å kunne skrive opp vegen til tonn «Våre gater og plasser» er et felles utviklingsprosjekt mellom Riksantikvaren og Statens vegvesen der formålet er, gjennom konkrete pilotprosjekter, å inspirere til at et egnet utvalg av slike lokalmiljøer landet over tas vare på ved å prioritere utvikling av funksjonelle og estetisk høyverdige løsninger tilpasset sted, historikk og omgivelser. Også Østfold har meldt sin interesse inn i prosjektet. En bør i perioden ha oppmerksomhet rettet mot prosjektets utvikling og mulige lokale initiativ som måtte følge av dette.. Drift og vedlikehold. Oppgavene kontraktsregime Fylkesvegnettet i Østfold omfatter et vidt spekter av veger med hensyn på funksjon, trafikkmengder, standard, omgivelser etc. og med et tilsvarende vidt spekter av behov for tiltak for å sikre at dette vegnettet til en hver tid er fremkommelig, sikkert og miljøvennlig å ferdes på. Disse oppgavene ivaretas gjennom en rekke ulike kontrakter: Driftskontraktene De viktigste er driftskontraktene, som ivaretar den løpende driften av vegene så som vinterdrift, hullapping, grøntvedlikehold, feiing og renhold, rensk/ tømming av drenssystemene (grøfter, kummer og rør), renhold og mindre vedlikehold av vegutstyr (skilt, rekkverk, leskur etc.) samt daglig inspeksjon og beredskap. Disse oppgavene ivaretas innenfor kontraktenes fastprisdel. Et unntak er dog vinterdriften, hvor det også er en mengdedel. I tillegg bestilles gjennom driftskontraktene en del tyngre vedlikeholdstiltak, så som grøfting, utskifting av stikkrenner og kummer, oppgrusing, mindre forsterkningsarbeider/ forarbeider til dekkelegging, utskifting av skilt og diverse annet vegutstyr. Dette er tiltak som i hovedsak gjøres opp etter enhetspriser fastsatt i kontraktens mengdedel. Noe arbeid blir også gjort opp som regningsarbeid etter fastsatte timepriser. Etter omorganiseringen av Statens vegvesen og utskillingen av produksjonsenheten i et eget statlig entreprenørselskap (Mesta) i har konkurranseutsettingen vært basert på tre kontraktsområder hhv Østfold Nord, Sør og Øst med kontraktsperioder på år. Ved fornyelsen av Østfold Øst i ble denne splittet i en nordlig og sørlig del (Ørje og Halden) i tillegg til at grøntvedlikeholdet ble lyst ut som en egen kontrakt. Mens vegnettet i disse tre østkontraktene kun består av fylkesveger har Østfold Sør- og Nordkontraktene også en stor andel av riksveger og er vesentlig større i omfang. Ved fornyelsen av driftskontrakten for området Østfold Sør for perioden -6 ble det registrert en prisstigning sammenliknet med den forrige kontrakten på ca. kr, mill pr år eller nærmere % for de faste oppgavene knyttet til dagens fylkesvegnett. Tilsvarende ble det registrert en økning på ca. % samlet for de tre nye driftskontraktene som erstatter den gamle Østfold øst kontrakten fra.september. Medregnet den generelle prisveksten (basert på kostnadsindeksen som ligger til grunn for løpende prisregulering av eksisterende driftskontrakter) vil kostnadene til de faste driftskostnadene i ha steget med over % siden (fra noe over til nærmere mill.kr). I dette bildet hører også med at fylkesvegnettet har økt noe i omfang som følge av nye veger (ny Kråkerøyforbindelse og gammel E). Prisveksten i driftskontraktene er i tråd med tilsvarende utvikling over hele landet. Det kan forventes noe prisøkning også når Østfold Nord skal fornyes i, men her skjedde det en tilsvarende «markedstilpasning» allerede forrige gang denne kontrakten ble fornyet i 9. Handlingsprogram for fylkesveier og kollektivtransport -7 Høringsutkast Side 6

8 Øvrige kontrakter Regional transportplan for Østfold mot Tilsvarende er det inngått driftskontrakter for drift av veglys og drift og vedlikehold av tunnelutstyr og andre elektroinstallasjoner på vegnettet. Dette er også -årskontrakter. Mens tunnel- og elektrokontrakten ble inngått i skal veglyskontrakten fornyes i. Også i den sammenheng kan man forvente en viss prisøkning. Videre er det egne kontrakter for dekkelegging, vegmerking, bruvedlikehold og rekkverksarbeider. Dekkekontraktene lyses normalt ut som -årskontrakter, mens de øvrige kontraktene varierer noe i både i sammensetting og varighet.. Behov utfordringer En rapport fra Vegdirektoratet fra februar basert på forfallsregistreringene som ble foretatt i angir et vedlikeholdsmessig forfall på fylkesvegene i Østfold på, milliard kroner. Dersom man utvider beregningene til også å omfatte oppgradering til en høyere standard enn opprinnelig bygget (mhp geometri/ fremkommelighet, trafikksikkerhet eller miljø) vil behovene bli langt høyere avhengig av hvilke nivåer en legger til grunn. Brufornyingsprogrammet er et eksempel på en slik beregning, hvor det er tatt høyde for et noe større oppgraderingsbehov enn ved forfallsberegningene. Dette viste et samlet behov på ca. mill.kr, som fylkestinget besluttet tatt inn over år, i første rekke over investeringsprogrammet. Justert av bortfallet av vegfritaket for mva og til -kroneverdi er dette tallet nå mill.kr. Den største delen av beregnet forfall er knyttet til vegdekkene og vegkroppen (forsterkningsbehov) med ca 6 mill.kr og dreneringssystemene med ca mill.kr. Tiltak knyttet til vedlikehold og oppgradering av dreneringssystemene anses som lønnsomme og kostnadseffektive tiltak, spesielt der manglende drenering er årsak til bæreevnesvikt og nedbryting av vegdekkene. Også økte nedbørsmengder og hyppigere flomsituasjoner tilsier økt innsats på drenssystemene. En økt innsats innen vedlikehold/oppgradering av drenssystemet og mindre forsterkningstiltak på i størrelsesorden mill.kr pr.år (bestilt via driftskontraktene) er ønskelig. Disse tiltakene bør koordineres med dekkefornyelsene og fortrinnsvis utføres året i forveien. Den tyngste delen av slike tiltak bør kunne finansieres over investeringsbudsjettet. Ut fra gitte antakelser om levetid på ulike kategorier veger er det beregnet et årlig behov til dekkefornyelser på nærmere 7 mill.kr (ekskl.mva). Et slikt nivå vil i teorien også fjerne det dekkemessige etterslepet i løpet av en «dekkesyklus», dvs ca. år. Behovet for å unngå at forfallet på dekkesiden øker i forhold til dagens nivå vil ligge noe lavere. I praksis vil dette måtte følges opp gjennom oppfølging av standard på vegnettsnivå, jf foreslåtte måleindikatorer for jevnhet og sporstandard. Ca. % av beregnet forfall er knyttet til vegutstyr. Veglys, rekkverk, skilt og støyskjermer er de største bidragsyterne her. Den største delen av drift- og vedlikeholdsbudsjettene er imidlertid knyttet til de rene driftsoppgavene. En stor del av disse kan karakteriseres som bundne utgifter. De største postene gjelder fastprisdelen i driftskontraktene, men også strømutgifter og hoveddelen av det som inngår i de ulike fagkontraktene (veglys, elektro etc.) tilhører denne kategorien.. Prioriteringer tilpasninger Siden hoveddelen av dagens driftsbudsjett består av mer eller mindre bundne utgifter, vil den store økningen i de faste kostnadene i driftskontraktene i første rekke måtte gå ut over vedlikeholdspostene. I tabellen nedenfor er beregnet behov for å opprettholde dagens standard angitt sammen med et forslag til budsjettilpasset ramme for de ulike tiltaksområdene. Handlingsprogram for fylkesveier og kollektivtransport -7 Høringsutkast Side 7

9 Regional transportplan for Østfold mot Siden Statens vegvesens budsjettopplegg er basert på bruttobudsjetter er også budsjettforslag inkl. mva gjengitt. Som en følge av opphevingen av vegfritaket fra, og siden driftsbudsjettet i henhold til avtale om sams vegadministrasjon kun består av entrepriseutgifter, vil alle utgiftene her bli belastet med % mva. Tiltaksområde Beregnet behov ekskl.mva Budsjettilpasset forslag ekskl.mva Mill kroner Budsjettilpasset forslag inkl.mva Driftskontraktenes fastprisdel ) 7, 7, 97, Andre oppgaver i driftskontraktene,,, Strømutgifter 6, 6,, Andre fagkontrakter 6, 6,, TS-inspeksjoner og strakstiltak,,, Dekkefornyelser 7,,, Vegmerking, 6, 7, Bruvedlikehold 9, 7, 9, Sum drift og vedlikehold:, 7,7 7, FTU: 7,6 7,6 9, Sum fylkesveger:,6, 6,6 )Inkl. stipulerte variable vinterkostnader med oppgjør etter mengde De rammene som er gitt i økonomiplanen, ligger således - mill.kr under det som anses ønskelig for å sikre en optimal drift av vegnettet og ivareta vegkapitalen på en tilfredsstillende måte. Østfold fylkes trafikksikkerhetsutvalg FTU-posten omfatter midler Fylkestrafikksikkerhetsutvalget (FTU) bruker til egen drift og tilskudd til aksjoner med mer. Det angitte beløpet er en videreføring av budsjettet for. Av den totale budsjettposten på kr 7,6 mill utgjør kr, mill tilskudd til kommunene for skolevegstiltak (med kommunal egenandel på %) og kr, mill tilskudd til kommuner og andre for spesielle TS-tiltak/ prosjekter. Andre utgiftsposter er tilskudd til Trygg trafikk, tilskudd til lokale TS-tiltak og drift av FTU s øvrige virksomhet (møter, kurs konferanser med mer).. Trafikksikkerhet. Ulykkessituasjonen i Østfold Trafikkveksten i Østfold har vært høyere enn den generelle veksten i Norge. Siden 99 har det vært en vekst i Østfoldtrafikken på,6 % og en vekst på 7, % i hele landet. I omkom 6 personer på norske veger. Antall drepte i vegtrafikken i Norge økte i takt med trafikkøkningen fra 9 frem til 97 da hele 6 personer omkom i trafikken. I perioden fra 97 til har det vært mer enn en halvering i antall drepte samtidig som trafikkvolumet er tredoblet. Dermed har ulykkesrisikoen pr. kjørt kilometer blitt betydelig redusert. Dette tyder på at trafikksikkerhetsarbeidet har vært forebyggende og effektivt. Handlingsprogram for fylkesveier og kollektivtransport -7 Høringsutkast Side

10 Regional transportplan for Østfold mot Nedenfor vises utviklingen i antall drepte og hardt skadde i Østfoldtrafikken de siste årene. Når det gjelder utviklingen på totalt antall personskadeulykker har den hatt et litt annet forløp. I perioden frem til 7 lå antallet relativt konstant på 7- drepte og skadde pr år. De siste årene har også dette tallet sunket og har de to siste årene vært noe under. Hvor skjer ulykkene? I Østfold har 79 % av alle vegtrafikkulykker med personskade i perioden 6- skjedd utenfor tettbebygd strøk. I tillegg ser vi at det er her alvorlighetsgraden ved ulykkene er størst. Godt og vel halvparten av alle personskadeulykker i Østfold skjer på vegstrekninger mellom kryss og avkjørsel (7 %). En typisk Østfoldulykke skjer på fylkesveg, utenfor tettbebygd strøk og på en vegstrekning mellom kryss og avkjørsel. Når skjer ulykkene? Det skjer færrest trafikkulykker i februar og flest trafikkulykker i juni. Antall lettere trafikkskadde følger den samme kurven for antall ulykker, mens antallet drepte og hardt skadde er forholdsmessig høyt i sommermånedene juni og juli. De fleste ulykkene i Østfold skjer på fredager og på formiddagen. Natt til søndag er imidlertid det tidspunktet da flest personer blir drept eller hardt skadet i trafikkulykker. Ulykkestyper Utforkjørings- og kryssulykker er de vanligste ulykkestypene i Østfold. Utforkjøringsulykker og møteulykker forårsaker flest drepte og hardt skadde i trafikken. Ulykker i samme kjøreretning forårsaker mange lettere personskader, men alvorlighetsgraden er mindre. Handlingsprogram for fylkesveier og kollektivtransport -7 Høringsutkast Side 9

11 Trafikanten i perioden 6 - Regional transportplan for Østfold mot Unge mennesker i aldersgruppen 6- år er mest utsatt for å bli drept og skadd i vegtrafikken. De utgjør % av alle skadde og drepte i Østfold i denne perioden. Menn er betydelig mer ulykkesutsatt enn kvinner. Over tre ganger så mange menn som kvinner ble drept eller hardt skadd i trafikken i Østfold de siste fem årene. % av alle som ble drept eller hardt skadd i perioden 6 var bilførere. Ungdom og voksne blir oftest drept eller hardt skadd i utforkjøringsulykker (6-6 år). I aldersgruppen mellom 6- år var 7 % av alle de drepte og hardt skadde syklister. Fotgjengerulykker er dominerende i den aller yngste aldersgruppen. Hele 6 % av drepte og skadde fotgjengere var i ferd med å krysse vegen da ulykken inntraff. syklister ble drept og skadd i Østfoldtrafikken. Tre personer mistet livet. De aller fleste politirapporterte sykkelulykkene er kryssulykke (6 %). Dødsulykker I var det i Østfold dødsulykker der personer omkom. Fire av disse ble drept i kryssulykker, fire ble drept i utforkjøringsulykker, og tre mistet livet i møteulykker. Seks av de omkomne var bilførere, tre var MC-førere, mens de fire øvrige var bilpassasjer, syklist, fotgjenger og akende. Den yngste av de omkomne var en syklist på år, mens den eldste var en fotgjenger på 7 år. Samtlige omkomne var menn. Ni av ulykkene skjedde på tørr og bar veg. Kun en av ulykkene skjedde på glatt føre. Det var god sikt da samtlige ulykker fant sted og elleve av ulykkene skjedde i dagslys. Vegtrafikkulykkene i Østfold i kostet samfunnet over, milliarder kroner (UAG rapport ).. Satsingsområder og tiltak Basert på ulykkesstatistikk og solid lokalkunnskap gjennomføres årlige befaringer av Østfolds vegnett i samarbeid med politiet og kommunene, dette som grunnlag for konkret tiltaksplanlegging og budsjettmessige prioriteringer. De siste årene er det gjennomført en rekke til dels enkle og lite kostnadskrevende tiltak med svært gode resultater. Selv om ulykkesstedene definert etter nasjonalt omforente kriterier heldigvis blir færre, er det viktig å fortsette dette systematiske samarbeidet. I tillegg gjennomføres mer formelt anlagte inspeksjoner og ts-revisjoner, også av planlagte tiltak. Et nytt virkemiddel kalt URF-analyse (UtforkjøringsRisikoFaktor) ventes etter hvert tatt i bruk for å forebygge denne ulykkestypen. Nedenfor er angitt og beskrevet noen av de viktigste tiltakene som spinner ut av prosessene nevnt over. Tiltak mot møte- og utforkjøringsulykker Statistikken viser at møte- og utforkjøringsulykker er de mest dominerende ulykkestypene i Region øst. Slike ulykker resulterer ofte i alvorlige personskader. Medvirkende faktorer er ofte mørke/tussmørke, glatt føre, høy fart, alkohol, tretthet, samt unge/uerfarne bilførere. % av alle drepte og hardt skadde var involvert i utforkjøringsulykker. Aktuelle tiltak mot utforkjøringsulykker er; - kurveutretting/breddeutvidelse - forvarsling/bakgrunnsmarkering - vegrekkverk - belysning - siktrydding - justering av tverrfall - vegmerking Handlingsprogram for fylkesveier og kollektivtransport -7 Høringsutkast Side

12 Regional transportplan for Østfold mot I tillegg gjennomføres tiltak for å redusere konsekvensene forbundet med en utforkjøring; som fjerning av sidehindre og utflating av sideterreng. Tiltakene over har ofte god effekt også i forhold til å hindre møteulykker. I tillegg kommer tyngre tiltak, som etablering av midtrekkverk, eventuelt forsterket midtoppmerking. Tiltak mot viltulykker Østfold har store områder med betydelig innslag av større vilt som ferdes langs og på tvers av vegen og der ulykker med påkjørsel av vilt er et problem. I 7 % av hendelsene er rådyr involvert mens tilsvarende tall for elg er 6 %. I perioden 7 skjedde de fleste viltpåkjørslene i kommunene Sarpsborg og Halden. De mest effektive tiltakene for å hindre viltulykker er oppsetting av viltgjerder, der viltet eventuelt ledes mot egnet krysningspunkt, samt vegetasjonsrydding. På fylkesvegene vil vegetasjonsrydding være det mest aktuelle tiltaket. Tiltak mot ulykker med myke trafikanter Viktige tiltak for å bedre trafikksikkerheten for fotgjengere og syklister er utvikling av et sammenhengende transportnett for disse gruppene, samt å sikre potensielle konfliktpunkter som kryss og avkjørsler, jf. også Kap. nedenfor. Forkjørsregulering Hensikten med tiltaket er å avklare vikepliktsforholdene i kryss der det kan oppstå misforståelser og usikkerhet. I tillegg oppnås et helhetlig og klart definert overordnet fylkesvegnett som trafikantene letter kan orientere seg i. Tiltaket forventes å redusere antall konflikter og lette/bedre trafikkavviklingen i kryss. I byområder vil tiltaket følgelig gi fordeler også i forhold til kollektivtrafikkens fremkommelighet. Basert på resultater fra undersøkelser kan en videre vente en nedgang i fotgjengerulykkene. Et tyvetalls aktuelle vegstrekninger i Østfold er vurdert. Funn og konklusjoner fra denne prosessen har initiert et systematisk arbeid for å legge til rette for innføring av forkjørsregulering på en større del av fylkesvegnettet enn i dag. Mindre trafikksikkerhets- og miljøtiltak (TM-tiltak) Denne tiltakskategorien har sitt utspring i et mangeårig fokus på tettsteder med gjennomgangstrafikk der omkjøringsveg kunne synes ønskelig, men samtidig budsjettmessig i overkant krevende. Strategien som alternativt ble valgt, innebar å «utvikle eksisterende veg på stedets og de myke trafikantenes premisser». Her i Østfold ble Rakkestad kjørt frem som ett av fem nasjonale pilotprosjekter innenfor satsingsområdet miljøprioritert gjennomkjøring (MPG) på begynnelsen av 99-tallet. Strategien i noe tillempet form er senere fulgt opp i Svinndal og nå sist i det prosjektet som forberedes på Gressvik. Vi har flere «kandidater» med tilsvarende utfordringer ellers i fylket som vil kreve oppmerksomhet, bl. a Halmstad i Rygge og Stasjonsbyen i Skjeberg, begge på fv... Tiltak for gående og syklende. Strategisk forankring Utvikling av tiltakspakker i samarbeid med lokale myndigheter vil være et viktig strategisk grep for å gi gående og syklende et godt tilbud i byer og tettsteder. For å oppnå en gunstig effekt på den totale reisemiddelfordelingen ønsker en særlig å fokusere på reiser til og fra arbeid og skole, samt på gode overgangsmuligheter mellom sykkel og kollektivtilbud. I sentrumsområder vil det på viktige/gjennomgående ruter være nødvendig å benytte eksisterende gateareal på bekostning av kantstensparkering og generell fremkommelighet for bil. Handlingsprogram for fylkesveier og kollektivtransport -7 Høringsutkast Side

13 Regional transportplan for Østfold mot Utenfor byer og tettsteder vil det reelle behovet måtte analyseres med sikte på å etablere enklere og mindre kostnadskrevende løsninger.. Satsingsområder og tiltak Plan for hovednett for sykkeltrafikk Det er utarbeidet planer for hovednett i Sarpsborg og Fredrikstad, Moss og Askim. Planer i Halden og Mysen vil være ferdige våren. Planen vil danne grunnlag for prioriteringer av sykkelanlegg i byene i Østfold. Sykkelby For å oppnå økt sykkelandel i byene i Østfold er det behov for å starte opp sykkelbyarbeid. Aktuelle byer i tillegg til Nedre Glomma er Askim, Moss, Mysen og Halden. Krav for å søke om å bli sykkelby er vedtatt plan for hovednett sykkel. Forenklet tilbud til syklister og gående På de strekningene der bygging av egne anlegg for gående og syklende ligger langt frem i tid, kan det være aktuelt å bygge forenklet anlegg. Forenklet anlegg kan være: snarveger som ikke går langs fylkesveg utvidet skulder på begge sider av fylkesveger Utvidet skulder er ikke en fullgod løsning for gående og syklende og er ikke et tilbud til skolebarn. På lange strekninger med få gående og syklende kan det være et greit tilbud. Sykkelekspressveg Sykkelekspressveger er en ny variant av sykkelveger forbeholdt transportsyklister. De utgjør et supplement til de eksisterende sykkelvegnettene. Sykkelekspressvei ansees å være relevant sykkeltiltak spesielt langs hovedårene inn mot sentrum og er tilrettelagt for transportsyklister til rask og direkte sykling over lengre avstander mellom relevante mål. Eksisterende gang- og sykkelveger Drift og vedlikehold Gang- og sykkelveger langs Glommaringen blir vinterdriftet med barveg-strategi. Tiltaket er viktig for alle som ønsker å bevege seg utendørs på vinteren; eldre, de som reiser kollektivt, de som ønsker å gå og de som ønsker å sykle osv. Frisikt God sikt i kryss og avkjørsler er et viktig bidrag til trafikksikkerheten langs fylkesvegene. Sykkelveginspeksjon Sykkelvegnettet i byer og tettsteder har store mangler i sammenheng, struktur og detaljutforming. Sykkelveginspeksjoner kartlegger feil og mangler som grunnlag for å gjennomføre strakstiltak langs sykkelvegnettet. Tiltakene skal rette seg mot trafikksikkerhet og fremkommelighet. Nødvendige tiltak kan være: økt belysning av krysningspunktet, opphøyet gangfelt, etablering av trafikkøy, utbedring av siktforhold etc. Sykkelparkering Sykkelparkeringsløsninger bør etableres i tilknytning til hovednett for sykkeltrafikk og andre naturlige reisemål for sykkel. Kollektivknutepunkter som jernbanestasjoner og bussholdeplasser er Handlingsprogram for fylkesveier og kollektivtransport -7 Høringsutkast Side

14 Regional transportplan for Østfold mot sentrale steder for etablering av sykkelparkeringer. Det samme er sentrumstorg, servicefunksjoner, rekreasjonsområder, skoler og offentlige institusjoner. Sykkeltiltak i by Det er behov for å gjennomføre mindre tiltak i tråd med vedtatte planer for hovednett for sykkeltrafikk i byene Sarpsborg, Fredrikstad, Moss, Halden, Askim og Mysen. Det er tiltak som kan gjennomføres uten regulering og på eksisterende vegareal. Eksempler på slike tiltak er: nedsenking av kantstein, sikre krysningspunkt, oppstramming av kryss, sykkelfelt, skilting, flytte gang- og sykkelveger til baksiden av leskur ved bussholdeplasser, skifte ut rister, heve/senke kumlokk. Tursykling/nasjonale sykkelruter I Østfold er det tre nasjonal sykkelruter: Nasjonal sykkelrute nr., Nordsjøruta (The North Sea Cycle Route) mellom Svinesund og Moss. Nasjonal sykkelrute nr. 7, Pilgrimsruta mellom Halden og Akershus grense nord for Kambo. Nasjonal sykkelrute nr. 9, Villmarksruta mellom Halden og Akershus grense nord for Rømskog. Gående Statens vegvesen utarbeidet i et forslag til nasjonal gåstrategi. Bakgrunnen er regjeringens mål om bedre helse gjennom mer fysisk aktivitet, mer miljøvennlig transport, bedre miljø i byer og tettsteder, og et universelt utformet samfunn. Gående skal prioriteres ved utforming av veganlegg. Gangnettet må ha tilfredsstillende drift og vedlikehold. Sikre skoleveger - bedre helse blant barn og unge At barn og unge beveger seg for lite har blitt en stor utfordring, og man ser en tydelig økning i overvekt og fedme blant denne aldersgruppen. Alle gang- og sykkelveger i nærheten av skoler skal bygges og oppgraderes til trafikksikre og attraktive skoleveger som innbyr til lek og opplevelse. Et virkemiddel for å påvirke reisevaner er å gjennomføre holdningsskapende tiltak som henvender seg til elever i grunnskole og videregående skole, samt foreldre. Sykkel- og aktivitetsgård Forutsatt at det etableres en sykkel- og aktivitetsgård i Østfold, tilbys gå-trening for barnehagebarn og organisert sykkelopplæring i trafikk for skoleelever. Hensikten med tiltaket er: Bedre helse gjennom økt fysisk aktivitet Flere som går/sykler på skoleveg Færre ulykker og mindre skader 6. Kollektivtrafikk Handlingsprogrammet er begrenset til å omfatte fylkeskommunens ansvar for kollektivtrafikken, samt berøringspunkter mot togtilbudet og ekspressbusser gjennom Østfold, herunder knutepunktutvikling og korrespondanse. Prioriterte oppfølgingsområder i økonomiplanen -6 er blant annet å øke andelen veimidler til å bedre fremkommeligheten og legge forholdene til rette for gående og syklende, samt å øke andelen av kollektivreisende ved å legge til rette for et bedre kollektivtilbud. Som overordnet føring for kollektivtrafikken, skal busskapasiteten utnyttes på en måte som gir flest mulig kollektivreisene, kombiner med en fortsatt satsing på bestillingsreiser. Det legges for øvrig til grunn at trafikktilbudet utvikles i samsvar med økonomiske rammer det enkelte år. Handlingsprogram for fylkesveier og kollektivtransport -7 Høringsutkast Side

15 Regional transportplan for Østfold mot Totalt 7, millioner passasjerer reiste med lokalbussene i Østfold i, en økning på % i forhold til året før. Om lag, millioner reiser ble foretatt av skoleelever med rett til fri skyss. Elevene i grunnskolen utgjør, millioner av disse. 6. Økt fremkommeligheten for kollektivtrafikken Økt fremkommelighet er viktig for et mer pålitelig kollektivtilbud og er en forutsetning for bedre busstilbud og flere passasjerer. Det er mange virkemidler og tiltak som kan bidra til å bedre forholdene for kollektivtrafikken, fra større ombygninger av fylkesvegene til mindre tiltak som signalprioritering av buss i lyskryss. Det er i første rekke byene Moss, Sarpsborg og Fredrikstad som har redusert fremkommelighet i dag, og Statens Vegvesen har gjennomført registreringer og vurdert ulike tiltak i disse byene. Det er samtidig igangsatt et arbeid for å vurdere nye busslinjer, og nødvendige fremkommelighetstiltak på enkelte strekninger må derfor utsettes til dette er avklart. Pågående prosjekter for kollektivtrafikk omfatter blant andre: Kollektivfelt på fv 9 Alvim Torsbekkdalen Kollektivfelt på fv Ryggeveien Signalprioritering på fv. Haakon 7. gate Sambruksfelt og oppgradering av holdeplasser på rv Simo Ørebekk (bypakke) Ny trafikkløsning med bussprioritering på rv. Årumkrysset (riksvegbudsjett) I tillegg til gjennomføring av disse prosjektene er det viktig at det avsettes tilstrekkelige ressurser til planlegging av fremkommelighetsprosjekter. Det arbeides med å gjøre kollektivsystemet mer tilgjengelig, blant annet gjennom oppgradering av holdeplasser til universell standard. Det er valgt å satse på en strekningsvis oppgradering for å gi et godt tilbud på de mest benyttete linjene. Det oppgraderes i tillegg en del holdeplasser årlig som følge av ulike arbeider i tilknytning til stoppestedene. Dette er blant annet gjort på Hafslundsøy og i forbindelse med ny Kråkerøyforbindelse. Det er igangsatt og vil videreføres et arbeid for å få planreserver for oppgradering av holdeplasser til universell standard. På fylkesveg er det foreløpig prosjektert holdeplasser på fv. Osloveien og fv./9 Ryggeveien. Det er svært varierende standard på bussholdeplasser. Samtidig er det ofte avsatt for lite areal til nødvendige oppgraderinger, og det må derfor normalt beregnes minst ett år fra oppstart av prosjektering, gjennomføring av reguleringsprosessen til ferdigstillelse av holdeplassen. I planperioden vil det utarbeides tiltakspakker for fylkesveger i byene samt kollektivforbindelsene til nytt sykehus på Kalnes. Oppgraderinger av holdeplasser på fylkesveg vil bli gjennomført fortløpende i hele planperioden, inkludert gjenværende holdeplasser langs Glommaringen på fv. 9. Overordnede planer og føringer Det er igangsatt et forprosjekt innenfor KVU for Transportsystemet i Nedre Glomma som i løpet av våren skal avklare overordnede rammer for fremtidig utvikling av transportsystemet i regionen. Strekningene Råbekken Hatteveien og Hatteveien Fredheimveien på fv. 9 inngår som del av forprosjektet. Større tiltak på disse strekningene vil bli behandlet som del av dette arbeidet og er derfor ikke nærmere omtalt i handlingsprogrammet. En tilsvarende KVU er utarbeidet for transportsystemet i Moss og Rygge. Selv om denne ikke er endelig vedtatt, er det i handlingsplanen valgt å prioritere tiltak som støtter opp under løsninger som inngår i denne utredningen. Det er derfor ikke tatt med tiltak som direkte berører koblinger til rv 9 og Moss sentrum. Handlingsprogram for fylkesveier og kollektivtransport -7 Høringsutkast Side

16 Regional transportplan for Østfold mot Glommaringen er en viktig busslinje og en av flere linjer som følger fv. 9 mellom Fredrikstad og Sarpsborg. Det vil prioriteres å gjennomføre fremkommelighetsprosjekter i tilknytning til hovedtraseene for de viktigste bussrutene her. I tillegg vil det prioriteres tiltak for busslinjer som skal betjene nytt sykehus på Kalnes, herunder gjennom Sarpsborg sentrum og på Grålum. I planperioden vil det arbeides med å etablere en planreserve for fremkommelighetsprosjekter på fylkesveg og riksveg. Tiltak som ikke krever regulering eller annen form for formell planlegging vil prioriteres. Ved økt ramme vil denne typen prosjekter kunne realiseres i løpet av planperioden. Prioriterte fremkommelighetsprosjekter -7 Fremkommelighetsprosjekter som allerede er påbegynt vil bli prioritert videreført i planperioden. Dette gjelder blant andre planlegging av fv. 9 Alvim Torsbekkdalen og etablering av kollektivfelt på fv. Ryggeveien. Følgende kollektivtiltak foreslås gjennomført i : Fv kollektivfelt i Ryggeveien, sørgående fra kryss Høydaveien til kryss Varnaveien Fv 9 kollektivfelt Rolvsøysund bru i retning Fredrikstad Følgende kollektivtiltak foreslås gjennomført senere i perioden: Fv kollektivfelt Ryggeveien fra Solielunden til rundkjøring Ryggeveien Høydaveien Fv signalprioritering i kryss Helgerødgata - Gimleveien i Moss Fv signalprioritering lyskryss i Sarpsborg; ) Vestrevei - Tuneveien ) Olav Haraldssons gate - Hans Nielsen Hauges gate ) Olav Haraldssons gate - Roald Amundsens gate Andre prosjekter og mindre tiltak Det vil igangsettes et arbeid i - med å gjennomgå holdeplasstrukturen i Østfold og vurdere antall og plassering. Nedre Glomma bør prioriteres i dette arbeidet. Det bør samtidig foretas en gjennomgang av og vedta formelle og oppdaterte holdeplassnavn i hele Østfold. Arbeidet med en mulig avtale om reklamefinansiering av leskur langs fylkesvei bør følges opp i. 6. Markedstilpasning av kollektivtilbudet Nye busstilbud i Nedre Glomma Transportøkonomisk institutt anbefaler en omlegging av rutetilbudet i Nedre Glomma i forbindelse med etablering av nytt sykehus på Kalnes i Sarpsborg i en rapport fra (TØI rapport 7/). Med utgangspunkt i eksisterende tilbud og produksjon, foreslås antall busslinjer redusert til 6 stamlinjer supplert med noen omlandslinjer og bruk av det eksisterende ekspressbusstilbudet. Det forutsettes tiltak for å høyne standarden og bedre framkommeligheten for å sikre at omløpstiden gir grunnlag for rasjonell drift. Framkommeligheten foreslås bedret ved blant annet å redusere antall holdeplasser. Samtidig vil dette bety at flatedekningen kan bli noe dårligere enn i dag, men eventuelle økte gangavstander for noen kan oppveies av kortere ventetid og høyere framføringshastighet. Nye tilbud må utredes og finansiering må avklares våren og tilbudet må igangsettes våren for å kunne innarbeides til åpning av nytt sykehus. Utredning og forberedelser bør skje i nært samarbeide med kommunene og Sykehuset Østfold HF. Handlingsprogram for fylkesveier og kollektivtransport -7 Høringsutkast Side

17 Bussmetro i Moss Regional transportplan for Østfold mot Bybussene i Moss omfatter 7 linjer med og min frekvens på dagtid. Det er i løpet av de siste ti årene prøvd en rekke kombinasjoner av disse linjene både med utgangspunkt i sentrum og som gjennomgående pendelruter. I forbindelse med behandling av Økonomiplanen for perioden - bevilget Fylkestinget millioner kroner til forsøk med bussmetro i Moss. Målet er å få til en enklere og mer rettlinjet rutestruktur og prioritere en eller noen få linjer som høystandard busstilbud. En viktig forutsetning har vært å sikre god fremkommelighet for bussene, og det er allerede gjennomført en grundig kartlegging av forsinkelsespunktene i sentrum med forslag til en rekke forbedringstiltak. I tillegg til økte driftsmidler på om lag kr, mill pr år, anslås et samlet investeringsbehov på omlag mill kr, hovedsakelig på kommunal vei. Tiltak som forutsettes gjennomført før oppstart av et nytt metrobusstilbud beløper seg til i underkant av mill kr, mens øvrige tiltak kan gjennomføres på et senere tidspunkt. Avsatte midler på mill kr i Økonomiplanen for perioden - kan inngå som delbetaling for nødvendige investeringer eller til å dekke økte kostnader første driftsår. Fremdrift for etablering av nye tilbud må avklares med Moss kommune. Det må foretas en felles gjennomgang av de mest aktuelle linjene mht drift og infrastruktur, herunder kritiske punkter ift fremkommelighet før det konkrete tilbudet kan utarbeides. Nye tilbud må også ivareta områdene utenfor stamlinjene og regionale ruter, herunder korrespondanse med tog og ekspressbuss. Økonomiske konsekvenser og finansieringsmuligheter må utredes, og det er forutsatt at Moss kommune deltar aktivt i prosjektet både økonomisk og praktisk. Videreføre satsing på Flexx FLEXX ble etablert i juni som et overordnet konsept for bestillingstrafikk utenfor byområdene i Østfold. Tilbudene inngår som en del av det ordinære kollektivtilbudet i Østfold, men betjenes av taxi eller minibuss og kjører fra adresse til adresse. Flexx forutsetter bestilling slik at turene kan planlegges med mest mulig samordning. Det er et mål å videreføre og videreutvikle Flexx- tilbudet med fokus på markedstilpasning og effektive driftsopplegg, herunder utprøving av tilbud i byområder. Samtidig er en vesentlig del av Flexx- tilbudet finansiert gjennom den statlige tilskuddsordningen «Kollektivtrafikk i distriktene». En videreføring av dagens driftsnivå forutsetter fortsatt tilskudd fra tilsvarende ordninger eller en omprioritering av midler fra andre tilbud og tjenester. Trafikksikker skoleskyss Skoleelevene utgjør en vesentlig del av markedsgrunnlaget for kollektivtrafikk i Østfold. Alle bussene i Østfold vil være utstyrt med setebelter fra sommeren. Det er et mål å gjennomføre trafikksikkerhetsopplæring på skolene med særlig vekt på bruk av setebelte, samt å redusere antall ståplasser på skolebussene gjennom økt setekapasitet. Skolevegen er en viktig arena for bevegelse og sosialt fellesskap, men har etter hvert blitt en passiv transportetappe for mange skolebarn. Utgangspunktet for læring blir også dårligere, siden barna er mindre opplagt etter å ha blitt kjørt helt frem til skolen. "Aksjon skolestart" for 6-åringene har vært en svært vellykket satsning og har blitt en godt innarbeidet kampanje hvor både foreldre, barn og skolene deltar aktivt. Med utgangspunkt i erfaringene fra aksjon skolestart, bør det prøves ut transportfrie skolevegsoner ved noen skoler i Østfold i løpet av planperioden, der målet er å få alle barn til å gå i hvert fall et stykke av skoleveien. Det skal ikke være Handlingsprogram for fylkesveier og kollektivtransport -7 Høringsutkast Side 6

18 Regional transportplan for Østfold mot tillatt å kjøre nærmere skolen enn det som er angitt som skolevegsone, og det må etableres hensiktsmessige stoppesteder eller «droppsoner» for skolebussene og for foreldre som kjører barna til skolen. Fra disse stoppestedene skal alle barna gå den siste biten frem til skolen. På denne måten får alle en tilnærmet lik skolevei å gå, både de som bor i nærmiljøet, de som kjøres av foreldrene og de som må ta buss. Redusert kontanthåndtering i bussene Det er et overordnet mål å redusere bruken av kontanter ved betaling om bord i bussene. Billettsalg i bussene har så langt vært begrenset til enkeltbilletter og fornyelse av periode- og verdikort. Det vil i løpet av være mulig å benytte bankkort på de fleste bussene i Østfold, samtidig som det åpnes for salg av nye periode- og verdikort i bussene. Ny nettbutikk vil ha en bedre funksjonalitet og gi bedre oversikt over egne produkter og bruken av disse, men vil samtidig være begrenset til fornyelse av kort. Mobil billettering er planlagt innført i -. Det er et mål å innføre differensierte priser ved kjøp av billetter i og utenfor bussen. Det er imidlertid kun etablert et begrenset antall salgssteder i tilknytning til knutepunkter i dag, og dette antallet må økes vesentlig før slike tiltak kan gjennomføres. Målet er at prisjusteringer gjennomføres hvert fjerde år for å ha en forutsigbarhet og stimulere til økt bruk av kollektive transportmidler. Bedre trafikantinformasjon Lett tilgjengelig og enkel reiseinformasjon er viktig for et tilgjengelig kollektivtilbud. Den teknologiske utviklingen åpner nye muligheter for å gi bedre, mer tilgjengelig og oppdatert reiseinformasjon. Samtidig vil det fortsatt være behov for skriftlig informasjon på holdeplassene, ved salgs- og informasjonspunkter og i bussene. Det er i tillegg behov for flere holdeplasstavler langs mange av busstrasèene. Mulighet for personlig kontakt med et kundesenter ved oppmøte eller på telefon er også viktig for mange kunder. Sanntidsinformasjon og annen oppdatert informasjon om reisen blir viktige satsingsområder i årene fremover. Nytt billettsystem i gjør det mulig å levere sanntidsinformasjon fra alle bussene i Østfold uten nye tekniske installasjoner i bussene. Sanntidsinformasjon kan leveres gjennom eksisterende avtaler og tilbud på internett, mobiltelefon og informasjonstavler. Sanntidsinformasjon er foreslått finansiert gjennom belønningsordningen for Nedre Glomma med et samlet investeringsbehov på om lag kr mill. I tillegg kommer årlige utgifter til drift og vedlikehold. Tilbud om gratis bredbånd i lokalbusser bør innføres på utvalgte busslinjer i Østfold. Det bør samtidig vurderes en mer aktiv bruk av sosiale medier i kontakt med kundene. 6. Bedre kollektivtransportens miljøstandard Østfold fylkeskommune har nylig inngått langsiktige avtaler om drift av lokale busstilbud i Østfold. Tilsvarende gjelder for båt- og fergetilbudet til øyene utenfor Hvaler. Det er i tillegg inngått langsiktige avtaler med Nettbuss Østfold om betjening av lokale reiser med TIMEkspressen linje, 6 og 9 slik at fylkeskommunens priser og rabattordninger også gjelder for disse tilbudene. I tillegg skal stoppmønsteret tilsvare lokalbussene på samme strekning. Busstilbudet i Nedre Glomma vil betjenes av nye busser med økt kapasitet fra sommeren. Krav til sikkerhetsbelter samt alkolås og ryggekamera i Nedre Glomma og deler av Indre Østfold vil bidra til økt trafikksikkerhet. Alle busser i Østfold vil være universelt utformet fra sommeren. Handlingsprogram for fylkesveier og kollektivtransport -7 Høringsutkast Side 7

19 Regional transportplan for Østfold mot Busstilbudet i Østfold vil ha en gjennomført og helhetlig miljøprofil fra sommeren med en betydelig satsing på biogass i Nedre Glomma og miljøklasse EURO og EURO 6 på materiellet for øvrig. I tillegg benytter en betydelig andel av bussene biodiesel. Tilsvarende miljøkrav er ikke innført i avtaler med drosjer og minibusser, og dette bør vurderes i forbindelse med inngåelse av nye avtaler. 6. Styrke knutepunktutviklingen for å bedre samspillet mellom transportformene I Sarpsborg, Fredrikstad og Moss er bussterminalene samlokalisert med større kjøpesenter i sentrum. I Halden er det foreløpig usikkerhet knyttet til fremtidige terminalforhold. For å oppnå korrespondansepunkter mot jernbanen, er det valgt å legge enkelte bussavganger om jernbanestasjonen. Det er imidlertid ikke tilfredsstillende korrespondanse mellom buss og tog spesielt i Fredrikstad og Sarpsborg. Tilbudet bør gjennomgås og vurderes som del av en samlet gjennomgang av busstilbudet i Nedre Glomma i, med etablering av eventuelle nye tilbud i. Det er ikke etablert egne bussterminaler i Askim og Mysen, men det er tilrettelagt for bussoppstilling ved jernbanestasjonene. Vurdering av øvrige knutepunkt og standard på disse bør vurderes som en del av den planlagte gjennomgangen av holdeplasstrukturen i -. Det er igangsatt samarbeidsprosjekter for å få til felles kortordninger for buss og tog innenfor og på tvers av fylkene på Østlandet. Østfold vil etter planen være ett av de første fylkene med nye korttilbud ved fylkeskryssende reiser så snart de tekniske løsningene er på plass. Dette vil forenkle kollektivtilbudet for kunder som reiser med ulike transportmidler og på tvers av fylkesgrensene. 7. Programforslag 7. Prosjektomtaler Førende for utforming av programmet har vært politiske vedtak knyttet til brufornyingsprogrammet, oppfølging av bypakke Nedre Glomma (planleggingsaktiviteter), og sluttføring av påbegynte anlegg. Sammen med skjerming av «faste poster» innenfor kategoriene sykkel og gange, trafikksikkerhet, miljø/service og kollektivtiltak gir dette begrensede frihetsgrader i forhold til innhold og prioriteringer. Av prosjekter i brufornyingsprogrammet vil Spikerbukta bru (fv. 7 i Sarpsborg) og Grislingås bru (fv. i Marker), begge startet opp i, bli fullført i. Videre er Bliksland bru (fv. i Hobøl) og Huls bru (fv. i Hobøl), samt Asmalsund bru (fv. på Hvaler) aktuelle for utførelse/ oppstart samme år. Forberedelser for den resterende del av perioden foregår på St. Mariegate bru (fv. i Sarpsborg), for Kambo bru (fv. i Moss), for flere av bruene på fv. mot Hvaler (Kjøkøysund og Skjelsbusund) og for andre objekter i hht vedtatt program. Rehabilitering og utvidelse av Alvim bru (fv. 9 i Sarpsborg) forberedes gjennom pågående reguleringsprosess. Etter signaler fra Vegdirektoratets bruavdeling, som har det øverste ansvar for godkjenning og kontroll av bruer, bør Asmalsund og Kjøkøysund bruer på fv. gis høyere prioritet med hensyn på forsterkning. Det er derfor aktuelt å foreta noe innbyrdes omprioriteringer innenfor det brufornyingsprogrammet som ble lagt frem og godkjent høsten. Av den grunn vil det bli satt i gang prosjekteringsarbeid for disse bruene allerede i. Rutevis opprusting forberedes for strekningene Hobøl pukkverk Foss X E (fv. 9), Kobbøl Skjellfoss (fv. ) og Begby Solberg (fv. ). Det bør i perioden settes i gang rutevise utredninger for nord/sydforbindelsene. Handlingsprogram for fylkesveier og kollektivtransport -7 Høringsutkast Side

20 Regional transportplan for Østfold mot Posten for kollektivtiltak tar høyde for å realisere relativt kostnadskrevende fremkommelighetstiltak langs fv. 9. Detaljerte forberedelser avventer resultatet av pågående forstudier. Det er likeledes tatt høyde for en tidlig start for Alvim-prosjektet dersom fremdriften i bypakke Nedre Glomma skulle tilsi det. Økonomiske rammer og innhold knyttet til planleggingsaktivitetene er i stor grad innrettet mot forestående/forventede transportpakker og andre samarbeidsarenaer. Igangværende formelle prosesser vil bli sluttført, og det skal ytterligere etableres en relevant planreserve innenfor gang/sykkel og kollektiv. Et eventuelt behov for formelle avklaringer av prosjekter i brufornyingsprogrammet vil også bli prioritert. Innenfor bypakke Nedre Glomma er utvikling av fv. 9 til -feltsveg mellom Råbekken i Fredrikstad og Torsbekkdalen i Sarpsborg, samt to nye bruforbindelser over Glomma, de viktigste og mest ressurskrevende enkeltoppgavene. 7. Virkningsvurderinger Måleindikatorer fremgår av vedlagt tabell. Ulykkesstatistikken, og i hvilken grad vi nærmer oss -visjonen, fremstår som et avgjørende suksesskriterium. Programmets investeringsprofil, i kombinasjon med virkninger som forventes fra bypakkene, utgjør i Østfold en samlet strategi for trafikksikkerhet, miljø og klima. For parametere knyttet til disse områdene må virkninger vurderes over tid (reisevaneundersøkelser, data fra målestasjoner). De «harde» parameterne (km, antall, %) beskriver i større grad hvorvidt planlagte tiltak kommer til utførelse. Dokumentasjon forutsettes gitt i årsrapport. 7. Marginalvurderinger Vedtatte mål og strategier er utgangspunktet for marginalvurderingene. Det legges til grunn at trafikksikkerhet, reisemiddelfordeling og kapitalbevaring blir naturlige stikkord og derved førende for prioriteringene. En % økning av investeringsrammene utgjør ca. 9 mill. kr. Dette gir rom for å gjennomføre flere kryssutbedringer og andre ts-tiltak, eventuelt som ledd i en generell korridoropprusting, jf. bl.a behovene på fv.. Tilrettelegging for forkjørsregulering er svært aktuelt og vil ventelig kreve investeringer/punkttiltak. Det er et mål å hindre ytterligere forfall på viktige veilenker og konstruksjoner. Dette er et område det kan ligge til rette for å forsere da særlig bruprogrammet i mindre grad er avhengig av formelle planprosesser (reguleringsplan). Fremkommelighetstiltak for kollektivtrafikken og programmet for universell utforming vil naturlig tilgodeses ved økte rammer, sammen med andre tiltak som planlegges innenfor belønningsordningen. Erfaringene herfra har ventelig overføringsverdi også til andre byområder i Østfold. En eventuell tilsvarende reduksjon av investeringsrammene vil måtte tas av de tyngste postene. Summen utgjør eksempelvis halvparten av posten for mindre utbedringer. I praksis vil eventuelle kutt også kunne tillempes innenfor poster der det på det aktuelle tidspunkt råder størst usikkerhet omkring prosjektforberedelser eller samordning med andre aktører.. Gjennomføring. Usikkerhetsvurdering «Historisk» er det i prosjektgjennomføringen registrert en del avvik i fremdrift og kostnader i forhold til oppsatte program. Ofte skyldes dette mangelfull kunnskap om prosjektinnhold på programmeringstidspunktet (tidlig planstadium). Kapasitetsbegrensninger innen visse fagdisipliner, eksempelvis geoteknikk og byggeledelse, har også medvirket og byr stadig på utfordringer. Handlingsprogram for fylkesveier og kollektivtransport -7 Høringsutkast Side 9

21 Regional transportplan for Østfold mot Foreliggende program er ambisiøst i forhold til kollektivtrafikkens fremkommelighet. Koordinering med andre oppgaver/programmer vil påvirke fremdrift for denne kategorien. Stimulering og realisering av bypakker vil være avgjørende for å lykkes i forhold til klimamål og endret reisemiddelfordeling. Innhold/omfang og fremdrift er delvis avhengig av prosesser og beslutninger som ligger utenfor fylkeskommunens direkte myndighetsområde. Behovet for midler til planlegging for bypakkene (Nedre Glomma, Moss) er usikkert. Kapasiteten innen planlegging og prosjektledelse søkes forbedret gjennom personellutvikling og organisatoriske grep.. Planlegging planreserve I løpet av vil det bli etablert en reserve av godkjente reguleringsplaner for gang- og sykkelveger, som vil bli ytterligere supplert i. Videre vil nødvendige formalia bli avklart for de omtalte strekningene av fv. og. Også for kollektivprosjekter vil det bli arbeidet med planlegging og prosjektering i med tanke på opparbeiding planreserver, spesielt gjelder dette oppgradering av holdeplasser til universell utforming. Det avsettes årlige beløp til prosjektering og grunnerverv slik at utvalgte objekter fremstår som reelle reserveprosjekter. Sammen med aktuell planstatus for tiltak i bruprogrammet fremstår situasjonen som tilfredsstillende for de ordinære fylkesvegprosjektene.. Kostnadsberegninger finansiering Kostnadsberegninger foregår gjennom de ulike planstadiene etter en normert prosess kalt «Anslagsmetoden». Dette skal på reguleringsplannivå gi overslag med nøyaktighet innenfor +/- %. Prosjektering og grunnerverv året før anleggsstart gir ytterligere trygghet for korrekte anslag på budsjetteringstidspunktet. Økonomiplanen, som rulleres årlig, gir rammene for investeringsaktivitetene. Når bypakkene aktiveres, vil disse, via en omfattende lokal finansieringsordning, ventelig bli de dominerende arenaene for utvikling av transportnettet i Østfold. Andre typer «samordning og spleis» kan være aktuelle utenfor virkeområdene for transportpakkene, eksempelvis koordinering mot kommunale budsjetter og aktiviteter. Der slike aktiviteter berører registrerte, men ikke prioriterte behov, bør lånefinansiering av fylkeskommunal andel kunne vurderes. Kommunal forskuttering som finansieringsløsning kan, med utgangspunkt i avtalte rammer og premisser, være aktuelt for prosjekter utenfor -årsprogrammet. Videre vil fra tid til annen private utbyggere, via utbyggingsavtaler basert i reguleringsbestemmelser, finansiere konkrete elementer i transportsystemet.. Samordning Område samferdsel omfatter mange aktører og arenaer, jf. bl.a Kap... Fylkeskommunen har et samordningsansvar i kraft av sin posisjon som regional planmyndighet. RTP omhandler følgelig strategier og oppgaver knyttet til alle transportformer. I perioden 7 vil samhandling med vertskommunene for bypakkene («fødselshjelp»/ porteføljestyring), og med Jernbaneverket (prosjektutvikling og gjennomføring) kreve særlig oppmerksomhet. Innenfor eget myndighetsområde vil delmålet knyttet til kostnadseffektivitet kreve at de ulike budsjettområder og enheter fokuserer på samordning av virksomheten mot en enhetlig gjennomføringsstrategi der investering og drift «spiller på lag», og der vedlikehold og ivaretagelse av eksisterende infrastruktur vies fornøden oppmerksomhet. Handlingsprogram for fylkesveier og kollektivtransport -7 Høringsutkast Side

22 Vedlegg Handlingsprogram sammendrag (investeringsprofil) Investeringsprogram (vil bli tilpasset inndelingen i sammendraget) Måleindikatorer status Kart over vegnettet i Østfold med inndeling i funksjonsklasser Regional transportplan for Østfold mot Handlingsprogram for fylkesveier og kollektivtransport -7 Høringsutkast Side

23 RTP - Handlingsprogram fylkesveginvesteringer -7 Sammendrag Regional transportplan for Østfold mot Bevilgningskode/ post - handlingssprogram - 7 H.prog %-ford. Bygget %-ford. -7 Sum %-ford. A Strekningsvise investeringer,, %,, %,,,, % A Mindre utbedringer 99,9,9 % 9,, % 6, 9,, 9, % a Forarbedier til dekkefornyelser,,, b Br.utv./ forsterkn./mindre vegoml.,,, c Fast dekke på grusveg, d Bru- og tunnelutbedringer,,, A Tiltak for gående og syklende,6, % 9,6,9 % 7,, 7,, % a G/s-veger og fortau,, 6, b Sykkelvegnett og tiltak i byer,,, A Trafikksikkerhetstiltak,, % 6,7, % 9, 6,, 9,7 % a Kryssutbedringer,, b T/M-prosjekter, 6,, c Mindre TS-tiltak,, 6, A Miljø- og servicetiltak 7,,9 %,, %, 9,,, % a Støytiltak,, 6, b Raste-/ hvile- og kontrollplasser,, c Andre miljøtiltak,, A6 Kollektivtiltak 67, 7, %,, %, 7,,, % a Fremkommelighetstiltak 6, 6, 66, b Holdeplasser og terminaler,, 9, A7 Planlegging, 6, %,9,9 %,, 6,, % a Planlegging for bypakker, b Øvrig planlegging fylkesveger, A Grunnerverv,, %,, %,,,, % Sum fylkesinvesteringer 6,, % 6,, %,, 6,, % Handlingsprogram for fylkesveier og kollektivtransport -7 Høringsutkast Side

24 Regional transportplan for Østfold mot Forslag til investeringsprogram Prosjekt/ beskrivelse Behov pr... Budsjett Binding Merknad pr.feb Kostnader i kr - kr.verdi A Strekningsvise investeringer Fv Ny Kråkerøyforbindelse Forutsettes sluttført i Fv. Vamma - Ringnesdalen Forutsettes sluttført i Sum A - - A Mindre utbedringer Fv.9 Hobøl Pukkverk - Foss x E Forsterkn/breddeutv., oppstart Forsterkning/ tyngre forarbeid for dekkelegging Fv.7 Spikerbukta bru Oppstart Fv. Grislingås bru Oppstart Fv. Bliksland Bru 7 7 Fv. Huls bru Oppstart Fv. Asmalsund bru 7 Oppstart Prosjektering og grunnerverv nye prosjekter Sum A 6 7 A Tiltak for gående og syklende Fv.9 Råkollveien - Undergang H. N. Hauges vei Prosjektering/ grunnerverv Fv. Buskogen - Alshus 6 6 Prosjektering/ grunnerverv i oppstart Fv. Hvaler krk. - Skjærhallen 9 Oppstart.etappe finansiert av overskudd fra AS Hvalertunnellen Prosjektering og grunnerverv nye prosjekter Tilrettelegging for sykkel by Inkl.evt sykkelparkering Strakstiltak etter sykkeveglinspeksjoner Mindre utbedringer Sum A 7 A Trafikksikkerhetstiltak Fv.7 Storveien, Gressvik En del tiltak krever regulering Diverse TS-tiltak Sum A 9 - A Miljø- og servicetiltak Støyisoleringring og andre miljøtiltak Sum A - A6 Kollektivtiltak Fv. Kollektivfelt Ryggeveien 6 6 Oppstart Egenandel BRA-prosjekt Resterende holdeplasser fv.9 + oppstart fv. i Rygge Busslommer og leskur, universell utforming Tiltak utover BRA-prosjektene, inkl. Moss Sum A6 - A7 Planlegging Planlegging ordinære fv-prosjekter Planlegging for bypakke A Grunnerverv Sum Fylkesveginvesteringer Foreløpig bevevilgningsramme : 9 Overskudd fra AS Hvalertunnellen Øremerket til gs-veg på fv. på Kirkøy Disponibelt: 7 Avrundet Handlingsprogram for fylkesveier og kollektivtransport -7 Høringsutkast Side

25 Regional transportplan for Østfold mot Måleindikatorer for fylkesvegnettet spesifisert på funksjonsklasser - status Regionale hovedveger Lokale hovedveger Lokale samleveger Lokale adkomstveger Sum fylkesveger Nasjonale hovedveger (Alle Rv) Vegnett og trafikk: Veglengde, km gj.snittlig ÅDT Trafikkarbeid (kjt.km/døgn) Andel av trafikkarbeid på fv 6, % 7, % 9, %,7 %, % Andel av trafikkarbeid på rv+fv, %, %, %, %, % % Gs-veger og fortau (km): Gs-veger tilhørende vegholder Gs-veger tilhørende kommunen 9, 7 - Fortau 9, 7 Tillatt aksellast: Andel Bk, km Andel Bk, %, % 96, %,9 % 7, % 7, % % Bruer: Samlet brulengde, vegbru (meter) Antall bruer herav ikke Bk Samlet brulengde, gs-vegbru (meter) Antall Gs-bruer (over og langs) Dekkestandard: Lengde grusveg, km Lengde fast dekke, km %-andel fast dekke, %, % 76, % 9, %, %, % Jevnhetsindikator (9% IRI) (mm/m),,,,,9, Sporindikator (9% spor) (cm),,,7 7,6 6,7,7 Ulykker: (-tall) Antall ulykker Antall drepte Antall hardt skadde 7-7 Antall drepte og skadde totalt 9 6 Andel av drepte og skadde rv+fv 6, %, %, %, % 6, % 6, % Handlingsprogram for fylkesveier og kollektivtransport -7 Høringsutkast Side

26 Mastemyr Kolbotn Bomansvik Neset AKERSHUS Svartskog Greverud Ytre Enebakk ma Glom Store Fredriksten Eskevika Trollnestjernet Erte HALDEN Idd 7 RV 6 Asak Tistedal Aspern Søndre n HVALER 9 Viker 9 6 Skipstadsand 96 re Løpe n de t Svinesund 9 6 Rød Ake rsu Sponvika 9 n 9 9 Isebakke HALDEN Skjebergkilen Grimsøy 9 Fem- sjøen e ord fjorden Sand Rokke efj 9 Idd 7 Utgård Single Skjelsbu Høysand Fossby Rognemyr Torp Svalerød Hauge Boksjø Ørsjøen Hvaler Skjærhalden Prestebakke 9 Torbjørnskjær Nordre Kornsjø Nasjonal hovedveg Regional hovedveg Lokal hovedveg Lokal samleveg Lokal adkomstveg Kartgrunnlag: Statens kartverk Tillatelsesnummer: GV-V- Januar josteh, Geodataseksjonen Rød Sørle 9 Papper Aremark AREMARK 9 Skjeberg Trolldalen Lera 9 Lunde Sandås Skjeberg 6 n i le ek Alshus Øyenkilen Y Holm Skjeklesjøen Sandbakken Ullerøy Kvastebyen Le Leksrød sjøen Buer veien Tos Viker Glosli Strømsfoss Aremark- Borgen 9 RV bonn Store Kløsa Kongsten fort 7 Bøen RAKKESTAD Storeheier 6 Isesjøen Hauge Skjærvika Hunne- Erte- vannet RV Hafslund 6 Slevik Begby Gamlebyen Glombo fjorden Navestad Rød FREDRIKSTAD Gressvik Sellebakk 7 Solbrekke FT Vikene Torp Lisleby Bøens- Ise Årum Hauge jorden Rauerf Ørebekk Veum ØSTFOLD Hasle EN Solgård FREDRIKSTAD Engelsviken Borregård Greåker 7 9 n rd e ef jo 7 Hannestad Alvim 6 et esun d Ku r Yven 6 Tune 6 6 Degernes SARPSBORG SARPSBORG Vister RostadGrålum neset 6 RV JORD Manstad Nylende Ørmen Spetalen Lervik Horgen j 6 7 f ad en Vestvannet Varteig 6 F OSLO Saltnes t ks d or Holleby Tomb va el Åven o Kr Revhaug 9 s rd Øymarksjøen 66 RÅDE å Åg Missingmyr Høgeholtet 6 n Øymark Rakkestad 66 6 Garnbakken EV6 6 6 Karlshus Tasken Larkollen 6 jøe es s 6 Nærum Gillingsrød Rygge Ørje Mingedal en Rød MARKER 66 Halmstad Rygge EV Vesterby bygda Vansjø EV Steinsvannet Skante- Rådeskogen Huevann EIDSBERG 6 6 Moss 69 6 RV 76 7 Hærland 6 stad Os Grøttvet Hungervann 6 6 Vines Svinndal Sæbyvannet Dilling RYGGE Skiptvet Fosseberget VÅLER Vestfjorden Evje Meieribyen Brattenga lva ee Fuglevik 9 6 Teksnes MOSS Kallum Huseby ss Mo Rød RS9 RV9 9 6 Vestland Kambo 6 SKIPTVET Rødsundet 69 Finne- MOSS 7 Vamma Kjos Kirkebygda Nes Mysen 6 Brevik Kongsbakk Momarken Havnås Børresrud Hoie Sonsveien Store Slitu Sekkelsten Hølen Strømbråten Øgdern Kroksund Son 69 Rømungen 7 7 HOBØL Ringvoll te ASKIM Kykkelsrud 7 VESTBY Filtvet Eikeberg 7 Askim Sorgenfri Garder 7 7 Spydeberg 9 Vestby 6 7 Verpet Pepperstad skog Knappstad Elvestad bygda 7 Moer Skjønhaug ToseHeller 7 Solhøgda 6 77 Mørkfoss SPYDEBERG RØMSKOG Ertevann er n Rømsjøen Skulerud Bjørnebekk TRØGSTAD 76 Stangebrot Ertevannet Ydersnes 7 7 Tomter Haugen 76 Skotbu Børsum Pyttskog 7 Haver Asper Rustad UMB Hvitsten Heiås 77 Kråkstad Vortungen d Øg Brevik Lyseren Melby Drøbak Tørnby Mjermen Hemnes ÅS Ås Trandum RV Burstad Ski Heer Sogsti 77 Våg FROGN Spervika SKI Vinterbro Holtbråten Hallangen Nes Hjellebøl Togrenda Langhus Nøstvet Gulbjørnrud Dalsroa Enebakk ENEBAKK Vevelstad Hølvannet Garder Bolstad Vestre Veng Oppegård Gjøfjell HØLAND Løken rand Svarterud Siggerud Sofiemyr AURSKOG- Momoen OPPEGÅRD Torget NESODDEN 7 Bunnefjorden Alværn Pålsbu Ü Kornsjø Finnsvika Holtet