Fra tidlige traumer til voldelig ekstremisme: Implikasjoner for forebygging. Tromsø Anders Lundesgaard, RVTS

Transkript

1 Fra tidlige traumer til voldelig ekstremisme: Implikasjoner for forebygging. Tromsø Anders Lundesgaard, RVTS

2 Radikalisering. En prosess der en person i økende grad aksepterer bruk av vold for å nå politiske, ideologiske eller religiøse mål. En kognitiv utvikling mot en stadig mer ensidig virkelighetsoppfatning. Voldshandlinger oppleves som nødvendige og rettferdige.

3 Typer ekstremister (Nesser, 2011; Bjørgo, 2015) Den ideologiske: ressurssterk, politisk og ideologisk motivert. Medløperen. Søker tilhørighet og vennskap. Eventyreren: Søker en helterolle, tiltrukket av vold og våpen. Den sosialt frustrerte. marginalisert,med vanskelig bakgrunn.

4 Individuelle sårbarhetsfaktorer Belastende barndomserfaringer/traumer: Utviklingstraumer (langvarige gjentatte eller ekstreme belastninger) Krigsopplevelser, tap av nær familie, familievold, vold i oppdragelsen, rusmisbruk/ alvorlige psykiske vansker/ kriminalitet hos omsorgsgivere. Diskriminering og marginalisering og mobbing Sekundær /vikarierende traumatisering.

5 Senfølger av utviklingstraumer Uregulerte følelser : Angst, depresjon, aggresjon, impulsivitet, Sosiale vansker: Mindreverd, usikkerhet, avmakt og isolasjon Endringer i kognisjon: Rigid svart/hvit enten eller tenking. God- ond Fiende venn Troende -vantro Offer overgriper. Endringer i identitet. Splittet /usikker identitet. Svekket maskulin identitet og seksuell frustrasjon. Å identifisere seg med ofre (eller overgripere) Identifikasjon med sterke mannsidealer

6 Et norsk kasus (NRK Brennpunkt fanget av IS ) Hajib Født under den første krigen i Tchechenia. Oppkalt etter søskenbarn drept i krigen. Mor i sorg på grunn av dødsfall i nære familie. Vitne til krigshandlinger i Tchechenia 4 år gammel. Flyktet med far til Norge. Skilt fra mor. Far traumatisert og deprimert overlevelsesskyld og avmaktsfølelse på vegne av eget folk. Mange år i asylmottak. Mobbet på barneskole. Familien truet med tvangsutsendelse og fengslet.

7 Ungdomstid Videregående: studerer datafag Endring av atferd og holdninger. Blir tilhenger av religiøs ideologi. Rekruttert i lokal moske. Reiser til Syria, ringer moren: «Har endelig funnet roen og føler seg lykkelig» Gifter seg i Syria med «Jihadi bride». Reiste sammen med ung mann med samme bakgrunn fra Tchechenia og hans kone. Ungdom 17 år samme miljø tatt med sprengstoff og siktet for terror (2016)

8 Flere norske kasus (Arntsen,2016) Abo 4 år: knyttet til farmor som ble drept. 7 år :vitne til mange drepte i flyangrep. flere år på flukt /liv i kaos. 10 år: ankomst til Norge. Visste lenge ikke om far var død. Ungdomstid: Fascinert av konspirasjonsteorier. Kampsport. Opplever utenforskap. Adam broren til Abo.

9 Samiullah Far rusmisbruker, kriminalitet, dømt for drap voldelig extremist. Vold mellom foreldre. Flytter tilbake til Pakistan etter fengsling av far. Atferdsvansker / kampsport.

10 Torleif: Norsk far alkoholisert /voldelig Mor på krisesenter. Far dør tidlig. Islolert mor fra Filippinene. Stefar dør i 8 års alder. Urolig gutt, emosjonelt ustabil / aggressiv, skulking. Voksenrolle i familien. Ungdomstid: rus- dealing- anabole steroiderganster-identitet-konspirasjonseorier. Konverterer til islam. 5 bønner om dagen Opplever psykisk opptur, slutter med kriminalitet

11 Bastian Foreldre middelklasse bakgrunn fra Sør Amerika. Mobbing over år. Taperstempel Krenkelser og ydmykelser. Ungdomstid : interesse for konspirasjonsteorier. Konvertitt. Voldelig mot kone

12 Merwan: Kurdisk fra Iran. flyktet med mor og søster. Forandring i tenårene: tv spill konflikter bråk i helgen. Yosef (Kurdistan) Voldelig i ungdomstid. Djibril. Kom son flykning 6 år gammel oppvokst hos onkel. 6 tilfeller av vold. Fotballtalent. Valon 6 år gammel flyktning fra Kosovo. BI utdannelse konverterer til islam. Ubadullah Hussein. Ideolog, rekrutterer

13 Forbygging av voldelig ekstremisme : Som kriminalitet eller rusmisbruk : atferd som på kort eller lengre sikt kan påføre en selv eller andre skade.. Rød sone: individrettet forebygging Gul sone: spesifikk forebygging Grønn sone: generell forebygging

14 Generell forebygging ( lokalsammfunn/ kommuner) En bred innsats for alle barn og unge. Gjelder helse, utvikling av sosial og kognitiv kompetanse i barnehage og skole (jfr. skolens samfunnsoppdagoppdrag). Samlet gjør elle instanser en omfattende forebyggende innsats overfor barn Når instansene til sammen møter alle barn er det store muligheter for å fange opp barn i særllig risiko.

15 Generell forebygging Bekymringstegn Generell bekymring i en kommune, et lokalsamfunn, en bydel, et boligområde. Økt polarisering mellom grupper i lokal samfunnet. Utbredt opplevelse av utrygghet Følelse av gjensidig mistillit. Vold, kriminalitet,hærverk retteet mot intitusjoner eller bestemte grupper. Diskriminering Utstøting mobbing av bestemte grupper. Tiltak Kartlegge og få overblikk over utbredelse av problematiske holdninger og grad av trygghet. Hvem blir utstøtt av hvem?

16 Spesifikk forebygging på gruppenivå Målrettete tiltak rettet mot spesifikke problemer eller ungdom i risiko. Ressursorientering sikter mot å tilby attraktive alternativ. Lærere, sosialarbeidere, helsepersonell, politi og andre

17 Spesifikke tiltak Fange opp tegn på radikalisering og voldelig ekstremisme i ungdomsmiljøer. Bekymringstegn: Fiendebilder rettet mot bestemte grupper Konspirasjonsteorier. Aksept av vold som virkemiddel i protest mot samfunnet eller andre grupper. Ungdom slutter med fritidsaktiviteter/interesser forlater gamle venner. Ikler seg ny identitet og nye holdninger. En anledning for å kartlegge og vurdere. Enkelte tegn betyr ikke nødvendigvis spredning av voldeligig ekstremisme

18 Handlingsmuligheter Undersøke ungdommens behov og motivasjon : Hvilke behov kommer til uttrykk i et voldsforherligende ekstremistisk miljø? Spenning, felleskap, bli sett, ønske om innflytelse. Kan disse behov møtes på en annen måte? Tilby attraktive alternativ bidra med relasjoner til andre grupper som dekker lignende behov.

19 Ulike tilnærming til gruppeprosesser: Gruppens utkant: Nå følgere: med minst investering og minst ideologiske engasjement. Gruppens kjerne: Dersom man kan påvirke ledere kan andre følge. Involvere foreldre familie eller nettverk.

20 Individuell forebygging nivå Retter seg seg mot den enkelte med risikoatferd. Kartlegge, vurdere,beslutte og tilpasse tiltak individuelt. Mentorer, støttepersoner, undervisningsstøtte. praksisplass arbeid. Ressurser: lærere, sosialarbeidere, mentorer, personell inne psykisk helsevern Bygger på det forebyggende arbeid som alt finnes i kommunen innen kriminalitet, rusomsorg, vold osv.

21 Tegn på bekymring Riskoatferd: Oppsøke hjemmesider bøker film med voldelig ekstremistisk budskap. Innblanding i hendelser, voldelige demonstrasjoner, møter med ekstremistisk budskap. Bære ekstremistiske symboler. Innblandet i annen form for kriminalitet.

22 Holdninger /hensikter Intoleranse, forkaster demokratiske prinsipper, voldsforherligende propaganda. Forsøker å overtale/ rekruttere andre. Konspirasjonsteorier, fiendebilder. Absolutte løsninger, ekstreme holdninger overfor visse grupper. Relasjoner Isolerer seg eller dårlige relasjoner til familien.

23 Handlingsalternativer 1)handle på bekymring 2)avvente/mer kartlegging Dilemmaer I forebyggende arbeid på nivå 2 og 3.bør man vurdere konsekvensene av å handle eller la være. 1) Eskalering: Tiltak kan forverre et problem og ytterligere stigmatisere en person. selv oppfyllende profeti: bevis på at myndighetene overvåker og forfølger personer.

24 Kan føre til ytterligere marginalisering og polarisering av grupper. Miste viktige sosiale aktører som forhindre utvikling i mer alvorlig retning. Å feiltolke tegn: Symboler kan være tydelige tegn på risiko i et miljø, men ikke i et annet. 2) Unnlatelse Man kan risikere en forverring av problemet dersom man ikke handler. Passivitet kan oppfattes som et signal på aksept og normalisering av uakseptabel atferd.

25 Handlingsmuligheter Dialog: etablere tillitsfulle relasjoner som kan åpne for dialog med ungdom, foreldre andre i nettverket rundt ungdommen. Involvere en bestemt voksen person med særskilt kompetanse. Samhandling : samarbeid med utgangspunkt i relasjon, rolle, erfaring osv. ta kontakt med andre relevante parter. Få inn ulike synspunkt for å få et helhetsbide. Nettverk. Mobilisere faglig og private nettverk der foreldre familie eller andre betydnigsfulle voksne involveres i løsninger.

26 Samtale: å inn kalle ungdom / foreldre til samtale. Vurdere for eller imot i forhold til foreldres deltagelse. Informere: Det er instanser i kommunen som bør informeres og som kan bidra med tiltak. I en samarbeidsgruppe vil det være kompetanse om rettigheter og resurser man kan spille på. Kartlegge: Individet kan ha nådd så langt i en radikaliseringsprosess at det kreves særskilt kompetanse og ressurser. tett tilknytning til ekstremistisk gruppe/ utgjør en risiko for egen sikkerhet. Kontakt med PST. En Kartlegging kan også bidra til redusert bekymring

27 Tverrfaglig drøfting av bekymring Drøfting av bekymring i lokale forebyggende team. Anonym drøfting i konsultasjonsteamet ved barnehuset i Tromsø.

28 Litteratur/ressurser. Arntsen, E.O.(2016) Fremmed krigere fra en norsk småby til den islamske staten. (Kagge forlag) Bjørgo, T., & Gjelsvik, I. M. (2015). Forskning på forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme: En kunnskapsstatus. Khan, Deeyah : «Jihad, the story of the other.» Filmdokumentar. NRK Brennpunkt oktober Nettside. Nationelle samrdnaren mot valdbejakande extremism