JUS 4111 Gjennomgang av fakultetsoppgave i etikk høst Jakob Elster

Transkript

1 JUS 4111 Gjennomgang av fakultetsoppgave i etikk høst 2017 Jakob Elster

2 Læringskrav Kunnskap Studenten skal ha god kjennskap til hvilke etiske regler og retningslinjer som gjelder for de sentrale juristprofesjoner. Ferdigheter Studenten skal i aktuelle situasjoner reflektere over mulige etiske utfordringer i juristrollen og hvorfor det både er etisk riktig og i det lange løpe faglig klokt å følge yrkesetiske normer Studenten skal være på vakt overfor faktiske og mentale prosesser som kan påvirke jurister til å fravike de etiske krav Generell kompetanse Studenten skal kunne oppfylle de yrkesetiske kravene i sitt virke som jurist. For øvrig vises til omtalen av generell kompetanse i den alminnelige beskrivelsen av læringsutbytte for masterstudiet i rettsvitenskap.

3 Pensum Hovedlitteratur Graver, Hans Petter: Hva er rett (Universitetsforlaget 2011) s og s Luban, David: Integrity: Its causes and cures. Fordham law review, Volum 72, s Juss og etikk (Universitetsforlaget 2005) s , s og s Etiske retningslinjer for statstjenesten - med veiledning, Tilleggslitteratur Tranøy, Knut Erik: Det åpne sinn. Moral og etikk mot et nytt årtusen, Universitetsforlaget, Wilhelmsen,Jan-Fredrik og Geir Woxholth: Juristetikk,Gyldendal, Oslo 2003 (Ny utgave 2007). Leijonhufvud,Madeleine: Etiken i juridiken, Norstedts juridik, Stockholm 2007 (Ny utgave 2010)

4 Oppgaven «Drøft de etiske spørsmål oppgaven reiser. Bruk de vedlagte Regler for god advokatskikk og utdrag av Etiske retningslinjer for Lillevik commune» Peder Ås hos Rasch og Rente Peder Ås hos barnevernstjenesten

5 Peder Ås hos Rasch og Rente Peder «hadde vært dypt engasjert på Marthes side» Peder informerte Rasch om at han «kjente en del til familiens forhold» Peder diskuterte reglene både med Rasch og Rente Rasch og Rentes svar til Peder om reglene og at de ikke gjelder for studenter Peder skulle hjelpe Rasch med «å legge saken til rette» Peder fortalte Rasch om Marthes uttalelser, bl.a. om hennes forhold til penger Peder «nikket» som svar på Raschs spørrende blikk

6 Spørsmål knyttet til Peder Ås hos Rasch og Rente 1. Er RGA relevant for studenter som Peder? 2. Etisk vurdering av Peders handlinger i lys av taushets- og fortrolighetsplikten 3. Etisk vurdering av Peders handlinger i lys av reglene om interessekonflikter 4. Er Rasch og Rentes handlinger og råd akseptable?

7 Om RGA er relevant for studenter Peder Ås er ikke advokat og RGA retter seg i utgangspunktet ikke mot ham Men... - De grunnleggende moralske hensyn bak reglene er også relevante for en etisk vurdering av Peders handlinger - Det er egne regler i RGA som er relevante for Peders situasjon:

8 Om taushetsplikt for studenter «2.3.2 En advokat skal overholde den taushetsplikt som han er pålagt gjennom lovgivningen. Opplysninger advokaten blir kjent med i sitt virke som advokat, må behandles fortrolig også når opplysningene ikke omfattes av hans lovbestemte taushetsplikt. Plikten til fortrolighet er ikke tidsbegrenset Advokaten skal kreve at fullmektiger, personale og enhver person som han engasjerer i forbindelse med advokatvirksomheten, overholder den samme taushets- og fortrolighetsplikt.»

9 Om begrunnelsen for taushets- og fortrolighetsplikten Cf «Det er av sentral betydning for advokatens virke at klienter og andre kan gi advokaten opplysninger som advokaten er forpliktet til ikke å meddele videre. Advokatens plikt til å behandle opplysningene fortrolig, er en nødvendig forutsetning for tillit og er således en grunnleggende og overordnet rett og plikt for advokaten. Advokatens plikt til å bevare taushet om opplysninger han mottar, fremmer rettspleien så vel som klientens interesser og har derfor krav på en særlig beskyttelse fra statens side.»

10 Taushets- og fortrolighetsplikten og andre punkter i RGA «1.3 Advokatens opptreden En advokat skal i sitt virke opptre saklig og korrekt. Advokaten må unngå en opptreden som er egnet til å skade standens og yrkets anseelse.» «2.2. Tillitsforhold I sin virksomhet er advokaten avhengig av tillit som bare kan oppnås når advokatens hederlighet og integritet er hevet over tvil.»

11 Om innholdet i taushets- og fortrolighetsplikten Overholde lovbestemt taushetsplikt (i straffeloven 211 og andre lovbestemmelser) Straffeloven 211 viser til «hemmeligheter som er betrodd dem eller deres foresatte i anledning av stillingen eller oppdraget» En fortrolighetsplikt som dekker opplysninger advokaten blir kjent med i sitt virke som advokat, selv om disse ikke omfattes av den lovbestemte taushetsplikten.

12 Interessekonflikter «3.2.1 (Hovedregel) En advokat skal ikke påta seg oppdrag hvis det som følge av oppdraget oppstår risiko for brudd på advokatens lojalitet og fortrolighet overfor klientene eller brudd på advokatens plikt til uavhengighet.»... «3.2.4 (Oppdrag mot tidligere klient) En advokat skal være varsom med å ta oppdrag mot en tidligere klient. Advokaten skal avstå fra å påta seg oppdrag mot en tidligere klient dersom advokatens kjennskap til den tidligere klients forhold vil kunne brukes til urettmessig fordel for den nye klient eller medføre skade for den tidligere klient.»

13 Interessekonflikter- kommentar til (Advokatforeningen, RGA med kommentarer) «Det vil særlig være plikten til fortrolighet som kan hindre advokaten i å ta oppdrag mot den tidligere klienten. Det anlegges her en streng vurderingsnorm. Er det noen som helst fare for bruk av fortrolige opplysninger eller omstendighetene er slik at den tidligere klienten kan ha mistanke om dette, kan advokaten ikke påta seg oppdraget.»

14 Er Rasch og Rentes handlinger og råd etisk akseptable? Svaret de ga Peder At Rasch valgte å motta opplysninger fra Peder Tenkemåten i svarene fra Rasch og fra Rente: «kanskje ikke helt passende» men «ikke i strid med reglene»

15 Uttalelse fra Advokatforeningens Etikkutvalg: Jusstudenter som arbeider for flere ulike advokatfirma ( ) «Etikkutvalget påpekte for det første at Regler for god advokatskikk ikke gjelder direkte for jusstudenter som jobber for advokatfirmaer. Dermed vil reglene om interessekonflikt og taushetsplikt i Regler for god advokatskikk ikke være bindende. Det forhold at en jusstudent først har arbeidet for Advokatfirma A og deretter jobber for Advokatfirma B, medfører således ikke at Advokatfirma B er forhindret fra å ta saker mot Advokatfirma As klienter.»

16 Uttalelse fra Advokatforeningens Etikkutvalg (2) «Hensynet bak disse reglene ivaretas imidlertid gjennom Regler for god advokatskikk punkt [ ] Denne bestemmelsen er det naturlig å forstå som et krav om at jusstudenter som arbeider for et advokatfirma eller en advokat, signerer en skriftlig erklæring om taushetsplikt. Det vil samtidig være naturlig å presisere overfor jusstudenten at vedkommende ikke må involvere seg i saker som vedkommende har fått innsyn i forbindelse med arbeid for andre advokatfirmaer. På samme måte bør det presiseres at vedkommende ikke i nye arbeidsforhold kan involvere seg i saker som han eller hun får innsyn i hos advokatfirmaet eller advokaten.»

17 Retningslinjer for studenter/trainees som arbeider i advokatfirma ( ) «Disse retningslinjer gjelder i forbindelse med at advokatfirmaet engasjerer studenter/trainees for midlertidig å arbeide i advokatfirmaet. De gjelder videre så langt de passer for studenter som av andre grunner gis anledning til å oppholde seg i advokatfirmaet.» «Hensikten med retningslinjene er å sikre at reglene om advokaters taushetsplikt samt reglene om interessekonflikter ivaretas på en betryggende måte ved disse midlertidige engasjementene.»

18 Retningslinjer for studenter/trainees som arbeider i advokatfirma (2) «Advokatfirmaet må sørge for at studentene, før de begynner å arbeide i firmaet, blir gjort behørig kjent med reglene for advokaters taushetsplikt.» «Advokatfirmaet har en plikt til å sørge for at studentene som engasjeres i forbindelse med advokatvirksomhet skal signere en taushets- og fortrolighetserklæring [ ] Advokatfirmaet må også sørge for at studentene får en opplæring med hensyn til hva taushetsplikten mer konkret innebærer.»

19 Retningslinjer for studenter/trainees som arbeider i advokatfirma (3) «Advokatfirmaet må muntlig gjøre studenten kjent med reglene om interessekonflikt i RGA. Dette gjelder særlig forbudet mot å opptre på flere sider i samme sak hvor studenten tidligere har arbeidet i andre advokatfirmaer. Studenten må i denne forbindelse få opplyst at det er brudd på taushetsplikten om man røper noe om saker/klienter man tidligere har arbeidet med i andre firmaer. Dersom en slik problemstilling skulle oppstå, må man få opplyst at det eneste man kan si, er at man ikke kan arbeide med saken.»

20 Retningslinjer for studenter/trainees som arbeider i advokatfirma (4) «4. Engasjementets opphør Advokatfirmaet må muntlig før studentene avslutter sitt engasjement i firmaet, gjennomgå firmaets generelle avslutningsrutiner for advokater så langt de passer. Overfor studenter er det to forhold som særskilt bør påpekes: Taushetsplikten gjelder tidsubegrenset. Den gjelder saker man har arbeidet med og for øvrig alt man har hørt og sett, mens man har vært i advokatfirmaet. Angi om det er saker og i så fall hvilke konkrete saker studenten ikke kan arbeide med i andre advokatfirmaer og minne om at studenten i fall han/hun blir forespurt om det i et annet advokatfirma kun kan si at han/hun ikke kan arbeide på saken.

21 Peder Ås i barneverntjenesten Peder hadde tidligere jobbet med saker der Marte var involvert Peder fikk saken om Martes barn «på bordet» som saksbehandler Peder «hadde hjertens vondt av Marte» Peder oppsøkte Marte og ga henne ulike råd: «å rydde opp» Gå tilbake til Bære og Trøsthe for en revisjon av skifteavtale Kontakte barnevernet og be om hjelpetiltak Peder fortalte Marte om Walters salg av aksjene med god fortjeneste Peder uttrykte sin mening om at skifteavtalen var grovt urimelig

22 Spørsmål om Peder Ås i barneverntjenesten 1. Hvilke etiske regelverk er relevante? 2. Forholdet til habilitet: burde Peder ha sagt fra seg saken eller tatt dette opp med overordnede? 3. Forholdet til kravene om rolleforståelse, faglig kunnskap og faglig skjønn 4. Brøt Peder sin taushets- og fortrolighetsplikt? 5. Brøt Peder med et lojalitetsprinsipp?

23 Relevant etisk regelverk RGA (fortrolighet (jf og 2.3.3) og lojalitet) Etiske retningslinjer for Lillevik kommune Jf. Etiske retningslinjer 3: «Folkevalgte og ansatte plikter å sette seg inn i og følge gjeldende rettsregler, etiske retningslinjer og reglementer som gjelder for kommunens virksomhet.»

24 Habilitet: burde Peder ha sagt fra seg oppgaven eller tatt opp dette med overordnede? Etiske retningslinjer for Lillevik Kommune: [Formålsparagrafen] «Dette stiller store krav til rolleforståelse og etisk bevissthet.» «4. Habilitet Folkevalgte og ansatte skal opptre upartisk og unngå å komme i situasjoner som kan medføre interessekonflikt mellom kommunens interesser og personlige interesser. Folkevalgte og ansatte må ikke ta del i saker der en selv eller nærstående har personlige eller økonomiske interesser. Dersom personlige interesser kan være egnet til å påvirke beslutninger eller tilretteleggelse av beslutninger i en sak, skal dette tas opp med overordnede.»

25 Rolleforståelse, upartiskhet, faglig kunnskap og faglig skjønn [Formålsparagrafen] «Dette stiller store krav til rolleforståelse og etisk bevissthet.» Fra 2): «Faglig kunnskap og faglig skjønn skal ligge til grunn i rådgivning, myndighetsutøvelse og tjenesteyting.» Fra 3) «Ansatte har også et ansvar for å legge et forsvarlig faglig skjønn til grunn i utøvelse av sitt arbeid.»

26 Brøt Peder sin taushets- og fortrolighetsplikt? Brøt Peder med et lojalitetsprinsipp? Peder er på dette tidspunkt bundet av taushets- og fortrolighetsplikt ovenfor både Marte og Walter Peder ga Marte informasjon som var omfattet av taushets- og fortrolighetsplikten Man kan videre argumentere for at Peder var bundet av lojalitetsplikt ovenfor Walter

27 Avslutningsvis: Etisk bevissthet og diskusjon med overordnede «10. Ansattes ansvar Ansatte plikter å gjøre seg kjent med de bestemmelser som gjelder for stillingen og virksomheten. Ansatte har et personlig ansvar for å følge de etiske retningslinjene på beste måte. Dersom det er tvil om en sak, bør denne drøftes i forkant med nærmeste overordnede. Ledere har et særlig ansvar som kulturbærere og rollemodeller. Ledere på alle nivåer skal systematisk arbeide for at etiske retningslinjer til enhver tid er godt kjent av de ansatte. Ledere har også et ansvar for å bidra til at ledere samhandler på tvers av virksomhetene. I tillegg skal ledere påse at retningslinjene blir fulgt, og ved brudd, reagere på disse.»

28 Noen kilder for gjennomgangen Det etiske regelverket nevnt i oppgaven Sensorveiledningen til oppgaven Advokatforeningens kommentarer til RGA og andre uttalelser/retningslinjer fra Advokatforeningen Juristetikk (Wilhelmsen & Woxholt) Innføring og oppgavesamling i advokatetikk(advokatforeningen og Haakon I. Haraldsen) Etikkportalen til KS Studentenes innleverte oppgaver