JURISTETIKK Etisk refleksjon og profesjonsetiske normer

Transkript

1 JURISTETIKK Etisk refleksjon og profesjonsetiske normer Vår 2019 Sverre Blandhol og Jakob Elster Læringskrav Kunnskap Studenten skal ha god kjennskap til hvilke etiske regler og retningslinjer som gjelder for de sentrale juristprofesjoner. Ferdigheter Studenten skal i aktuelle situasjoner reflektere over mulige etiske utfordringer i juristrollen og hvorfor det både er etisk riktig og i det lange løpe faglig klokt å følge yrkesetiske normer Studenten skal være på vakt overfor faktiske og mentale prosesser som kan påvirke jurister til å fravike de etiske krav Generell kompetanse Studenten skal kunne oppfylle de yrkesetiske kravene i sitt virke som jurist. For øvrig vises til omtalen av generell kompetanse i den alminnelige beskrivelsen av læringsutbytte for masterstudiet i rettsvitenskap. 1

2 Pensum Hovedlitteratur Graver, Hans Petter: Hva er rett (Universitetsforlaget 2011) s og s Luban, David: Integrity: Its causes and cures. Fordham law review, Volum 72, s Juss og etikk (Universitetsforlaget 2005) s , s og s Etiske retningslinjer for statstjenesten - med veiledning, [NB! revidert juni 2017] Tilleggslitteratur Tranøy, Knut Erik: Det åpne sinn. Moral og etikk mot et nytt årtusen, Universitetsforlaget, Wilhelmsen,Jan-Fredrik og Geir Woxholth: Juristetikk,Gyldendal, Oslo 2003 (Ny utgave 2007). Leijonhufvud,Madeleine: Etiken i juridiken, Norstedts juridik, Stockholm 2007 (Ny utgave 2010) Oversikt 1. Om etikk og etisk refleksjon 2. Jurister, juss og etikk 3. Etiske regler og retningslinjer for juristprofesjonene 4. Om profesjonsetikk og bruk av etiske retningslinjer i moralsk refleksjon 5. Etikk i praksis og faren for etisk svikt 6. Oppsummering og avslutning 2

3 OM ETIKK OG ETISK REFLEKSJON Noen grunnleggende punkter 1. Etikk og moral handler (primært) om hvordan våre valg påvirker andre mennesker en «medmenneskerorientert etikk» (Tranøy) 2. Man har alltid selv ansvaret for sine moralske beslutninger 3. Å handle moralsk riktig krever: - Evnen til å oppdage at man er i en potensielt moralsk vanskelig situasjon - Evnen til å vite hva som er det rette å gjøre (og eventuelt begrunne valget) - Motivasjonen til å faktisk handle på rett måte 3

4 Moral og etikk Moral de verdier, normer og dyder som sier noe om hvordan vi bør leve og hva det er moralsk riktig å gjøre. Etikk (mer eller mindre teoretisk) refleksjon over moralen Deskriptiv vs. normativ etikk Deskriptive påstander: sier noe om hvordan verden er. Normative påstander: sier noe om hvordan verden bør være. Deskriptiv etikk: Jeg sier noe om hvordan noen (andre) mener verden bør være. Normativ etikk: Jeg sier noe om hvordan jeg mener verden bør være. 4

5 Hvorfor trenger vi etikk? 1. For å finne ut hva som er det moralsk riktige å gjøre; dette kan være usikkert - Fordi det er uenighet - Fordi vi er i en ny type situasjon - Fordi vi er kommet i tvil om våre tidligere overbevisninger 2. Vi trenger å begrunne våre handlinger 3. Vi trenger motivasjon til å gjøre det rette (?) 4. For å gjenkjenne et moralsk dilemma (?) 5. For å skape forutberegnelighet Oppdagelse vs begrunnelse Når vi skal finne ut hva som er det rette: Følelser, tradisjon, forbilder Etisk refleksjon Når vi skal begrunne våre valg. Kan ikke bare vise til følelser, vane og tradisjon. Vi må gi grunner og kunne argumentere for vårt standpunkt Begrunnelseskravet er sentralt i etikken! 5

6 Innvending: Er ikke etikk «bare subjektivt»? JURISTER, JUSS OG ETIKK 6

7 Når trenger juristen etikk? 1. Som menneske og samfunnsborger 2. I arbeidet med å utarbeide nye lover 3. I arbeidet med å tolke og anvende lover Når trenger juristen etikk? 1. Som menneske og samfunnsborger 2. I arbeidet med å utarbeide nye lover 3. I arbeidet med å tolke og anvende lover 4. For å kunne være en (moralsk) god profesjonsutøver 7

8 Et mangfold i etiske utfordringer for jurister Et spenn fra at det «bærer usigelig galt av sted» (Syse) til reelle etiske dilemmaer der det ikke er noen åpenbar fasit - Hvor alvorlig er handlingen? - Handler det om å gi etter for fristelse eller å feilaktig gi for mye vekt til ett (i seg selv akseptabelt) hensyn over andre hensyn? - Er det åpenbart bare man tenker seg om hva det etisk rette er? Etikk som krydder? Er den gode jurist nødvendigvis etisk god? «I stedet for krydder blir etikken ingrediens. I selve definisjonen av hva det vil si å være en god utøver av yrket [...] inngår den etiske komponenten. Det går ikke an, ifølge dette synet, å være en god, effektiv og kunnskapsrik jurist og samtidig bevege seg på kanten av loven, lyve, oppfordre til lovbrudd eller være grådig.» (Henrik Syse, «Den sokratiske jurist» i Juss og etikk, s.12) 8

9 Forholdet mellom rett og moral Uavhengige Etikk og moral vil eksistere også uten lover Loven er ikke ment å være moralsk uttømmende Loven kan være moralsk feil Loven kan ikke være like finkornet som etikken Forholdet mellom rett og moral Uavhengige Etikk og moral vil eksistere også uten lover Loven kan være moralsk feil Loven er ikke ment å være moralsk uttømmende Loven kan ikke være like finkornet som etikken Forbundet Vi kan ha (moralsk) plikt til å adlyde loven Loven kan skape forventninger som gir opphav til moralske plikter Epistemisk: loven kan være en god veileder til hva som er moralsk rett 9

10 Behovet for å ha to tanker i hodet på én gang Jf. Graver om godværsdager og storm «I normaltider er samfunnet avhengig av at folk følger loven av vane, dvs. at de stort sett ikke tenker selv. I følge [Hannah Arendt] er det ikke så mye lovenes innhold som folk blir vant til, som det å følge loven, rett og slett. Dette kan være en farlig egenskap i krisetider. [ ] Det som kan redde rettsstaten er viljen til opprør mot lov og rett og motet til å hevde det rette selv mot retten. [ ] Før vi får jurister som kan være autoritetstro og gode jurister i godværsdager og selvstendige opprørere i tider hvor demokrati og humanitet er truet, kan vi ikke stole på dem som forsvarere av rettsstaten.» (Hva er rett, s )» ETISKE REGLER OG RETNINGSLINJER FOR JURISTPROFESJONENE 10

11 Profesjonsetiske normer Juristløftet (Eksamensløftet) Regler for god advokatskikk (RGA) (advokatforskriften kap.12) Retningslinjer for forsvarere Retningslinjer for bistandsadvokater Etiske retningslinjer for statstjenesten Etiske prinsipper for dommeratferd Etiske retningslinjer for medarbeidere i påtalemyndigheten + en rekke etiske normer i lov- og regelverk + en rekke internasjonale retningslinjer ADVOKATER 11

12 Advokater Domstolsloven 224: Advokatvirksomhet skal utøves i samsvar med god advokatskikk. Det hører til kravet om god advokatskikk blant annet at advokatvirksomhet skal utøves grundig, samvittighetsfullt og i overensstemmelse med hva berettigede hensyn til klientenes tarv tilsier, og at oppdrag skal utføres tilstrekkelig hurtig. Den Norske Advokatforening kan utarbeide nærmere regler for hva som skal anses som god advokatskikk. Reglene kan stadfestes av Kongen og har i så fall virkning som forskrift. Regler for god advokatskikk (RGA) Kap. 12 i advokatforskriften av 20. desember 1996 nr 1161 Suppleres av Retningslinjer for forsvarere og Retningslinjer for bistandsadvokater 12

13 Domstolenes forhold til RGA Kan reglene håndheves av domstolene? Anses som yrkesetiske regler som ikke kan håndheves av domstolene Rt s Spørsmål om domstolene skulle nekte en advokat fra et firma som tidligere hadde hatt oppdrag for en klient, å opptre for motparten i en tvist med tilknytning til samme forhold Skjønnsmessige prosessuelle avgjørelser Det som følger av RGA vektlegges men danner ikke rettslige skranker for skjønnet (Rt s. 465, Rt s. 542) Profesjonsansvar RGA gir uttrykk for bransjenormer som har relevans for aktsomhetsnormen Ved spørsmål om avtalerettslig ugyldighet regelbrudd relevant moment i avveiningen (RG s. 272) Forholdet til retten, rettens aktører og samfunnet Fremme rett og hindre urett Uavhengighet Være så vel rådgiver som talsperson for sin klient Hederlighet og integritet Nødvendig for tilliten Fair play Saklig og korrekt opptreden 13

14 Forholdet til klienten Lojalitet og partiskhet Fremme klientens interesser Fortrolighet Lovpålagt taushetsplikt og etisk fortrolighetsplikt Plikt til å unngå interessekonflikter Plikt til å følge opp og fullføre oppdraget Plikt til å opplyse om salær og sørge for at salæret står i rimelig forhold til oppdraget Plikt til å virke for minnelige løsninger når det tjener klientens interesser DOMMERE 14

15 Dommerrollen og god dommerskikk «En dommer er uavhengig i sin dømmende virksomhet. En dommer skal utføre sin dommergjerning upartisk og på en måte som inngir alminnelig tillit og respekt.» Domstolloven 55, tredje ledd «Tilsynsutvalget kan treffe vedtak om disiplinærtiltak når en dommer i Høyesterett, lagmannsretten, tingretten, jordskifteoverretten eller jordskifteretten forsettlig eller uaktsomt overtrer de plikter som stillingen medfører, eller for øvrig opptrer i strid med god dommerskikk.» Domstolloven 236, første ledd Dommerforsikringen «Jeg forsikrer at jeg samvittighetsfullt vil oppfylle mine plikter som dommer at jeg vil handle og dømme således som jeg etter loven og for min samvittighet kan forsvare, og verken av hat eller vennskap, verken for gunst eller gave eller av annen årsak vike fra rett og rettferdighet.» - Kongelig resolusjon av 10. juni

16 Yrkesetiske prinsipper for dommere NOU 1999:19 Domstolene i samfunnet Vedtatt i 2010, etter lang tilblivelsesprosess Se Etiske prinsipper for dommeradferd 1. Følge loven, rettsordenen og god dommerskikk 2. Uavhengighet 3. Upartiskhet 4. Integritet 5. Likebehandling 6. Korrekt opptreden 7. Utforming av rettslige avgjørelser 8. Diskresjon 9. Kompetanse 10. Effektivitet 11. Ytringer 12. Forholdet til media 13. Forhold utenfor tjenesten 14. Fratrådte dommere 15. Inngrepsansvar 16

17 Tilsynsutvalget for dommere Opprettet 2002, jf domstolloven Hovedoppgave: Avdekke forhold som er egent til å svekke tilliten til domstolene Kan også gi generelle uttalelser om hva som omfattes av begrepet «god dommersikk» Avgjørelser tilgjengelig på og Lovdata FORVALTNINGSJURISTER 17

18 En rekke etiske normer i lov- og regelverk Forvaltningslovens saksbehandlingsregler Grundighet, forhåndsvarsel, etc Habilitet, taushetsplikt, etc Læren om myndighetsmisbruk (utenforliggende hensyn, vilkårlighet, forskjellsbehandling og urimelighet) Offentliglovas regler om åpenhet og meroffentlighet Straffelovens bestemmelser om korrupsjon og påvirkningshandel Tjenestemannsloven 20 om gaver og andre fordeler Etiske retningslinjer for statstjenesten Gjelder ikke generelt for alle forvaltningsjurister Et etisk regelverk for alle i statstjenesten Kommunalt ansatte forholder seg til eventuelt kommunale etiske regelverk (veileder utarbeidet) Etiske retningslinjer for statstjenesten Gitt av Moderniseringsdepartementet 7. september 2005 Forarbeider i NOU 1993:15 Forvaltningsetikk 18

19 Etiske retningslinjer for statstjenesten 1. Generelle bestemmelser 1. Hensynet til innbyggerne 2. Hensynet til statens omdømme 2. Lojalitet 1. Lydighetsplikt 2. Rapporteringsplikt 3. Effektivitetsplikt 3. Åpenhet 1. Offentlighet 2. Aktiv opplysningsplikt 3. Ansattes ytringsfrihet 4. Varsling om kritikkverdige forhold Etiske retningslinjer (forts.) 4. Tillit til statsforvaltningen 1. Habilitet 2. Ekstraverv og bierverv 3. Overgang til annen virksomhet 4. Kontakt med tidligere kolleger 5. Mottak av gaver og andre fordeler 6. Tilbud om gaver og andre fordeler 5. Faglig uavhengighet og objektivitet 1. Faglig uavhengighet 2. Rapporteringsplikt 3. Effektivitetsplikt 6. Åpenhet 1. Offentlighet 2. Aktiv opplysningsplikt 3. Ansattes ytringsfrihet 19

20 PÅTALEJURISTER Yrkesetiske regler for påtalemyndigheten Etiske normer finnes i Straffeprosessloven Påtaleinstruksen Riksadvokatens rundskriv, jf. Rundskriv om meddelelse til offentligheten av 12. februar 1981 Internasjonale regler Europarådets ministerkomites anbefaling «On the role of public prosecution in the criminal system» ( FN: «Guidelines on the Role of Prosecutors» ( fprosecutors.aspx) 20

21 Etiske retningslinjer for medarbeidere i påtalemyndigheten Vedtatt av Riksadvokaten 11. desember 2015 Supplerer andre relevante etiske retningslinjer, herunder Etiske retningslinjer for statstjenesten 13 punkter med tilhørende merknader Etiske retningslinjer for påtalemyndigheten 1. Grunnleggende krav 2. Uavhengighet 3. Objektivitet 4. Upartiskhet 5. Integritet 6. Kvalitet og effektivitet 7. Faglighet og profesjonalitet 8. Respekt 9. Diskresjon 10. Ytringer 11. Informasjon til allmenheten og til media 12. Atferd utenfor tjenesten 13. Etterlevelse 21

22 Felles verdier for alle juristprofesjoner? Juristløftet Aldrig vidende at ville vige fra ret og retfærdighet, mindre raade nogen til ufornødne trætter eller i anden maade med raad eller daad befordre nogen uretvis sag eller idræt Felles verdier for alle juristprofesjoner? Hensynet til profesjonens anseelse Kompetanse Effektivitet Uavhengighet Integritet Diskresjon Ytringsfrihet 22

23 Etiske retningslinjer må bli brukt! Eksempel: Innledningen til Etiske retningslinjer for medarbeidere i påtalemyndigheten i Rundskriv fra Riksadvokaten nr.2/2017: «Videre forutsettes at retningslinjene vies oppmerksomhet på påtalemøter og i andre egnede sammenhenger, f.eks. ved at man som grunnlag for diskusjon utarbeider praktiske scenarier, eventuelt basert på erfaringer, som aktualiserer ulike etiske dilemma som påtalejurister og andre ansatte i påtalemyndigheten kan møte i det daglige arbeidet.» OM PROFESJONSETIKK OG BRUK AV ETISKE RETNINGSLINJER I MORALSK REFLEKSJON 23

24 Profesjoner og profesjonsetikk Hva er en profesjon? (typiske elementer): - En yrkesgruppe - Formelt kvalifisert gjennom en teoretisk utdanning - Har monopol på visse oppgaver - Er en organisasjon/sammenslutning som har som mandat å ivareta visse samfunnsoppgaver - Har en spesifikk profesjonsetikk (jf. Svein Aage Christoffersen (red) Profesjonsetikk) Profesjonsetikk, rollemoral og den institusjonelle unnskyldning Profesjonsetikken kan innebære: - En spesifisering av generelle etiske normer på spesifikke områder - Unntak (begrunnet i generelle etiske normer) fra generelle etiske normer (Se bl.a. A. Føllesdal: Å fremme rett og hindre urett: Om juristetikk og V. Halvorsen: Profesjonsetikk, rollemoral og allmennmoral) 24

25 Etikk vs. etiske retningslinjer 1. «Hva er det moralsk rette å gjøre?» vs. 2. «Hva sier de etiske retningslinjene?» De etiske retningslinjene gjør ikke etisk refleksjon overflødig! Hva skjer når de etiske retningslinjene forankres i loven? F. eks. RGA som del av advokatforskriften Fortsetter å være etiske retningslinjer Tolkes etter en annen metode enn juridisk metode? Kan man tale om «smutthull» i etiske retningslinjer? 25

26 Å gjøre sin plikt eller mer enn sin plikt Handlinger man har en plikt til å gjøre vs. Handlinger som er prisverdige, men som man ikke har en plikt til å gjøre Gir etisk teori noen verktøy? Grunnleggende prinsipper «midt på treet»- normer Ulike normer, verdier og dyder Konkret råd Konkret råd 26

27 Allmennmoralen «Allmennmoralen er det sett av moralske verdier, normer og dyder og de tilsvarende praksiser og institusjoner som har bred aksept og er internalisert og respektert i en gitt kultur til en viss tid.» (Tranøy s. 132) Ett eksempel: Pliktetikk og konsekvensetikk Pliktetikk Plikt til å begå/unnlate å begå visse type handlinger, uavhengig av konsekvensene Konsekvensetikk Hva fører det til om jeg velger det ene eller det andre? Handlingens konsekvenser alene avgjør hva som er det rette å gjøre 27

28 Likhetsprinsippet Like tilfeller bør behandles likt. Forskjellsbehandling krever at vi kan peke på en moralsk relevant forskjell. Prinsippet tvinger oss til å begrunne forskjellsbehandling av: Gaver og bestikkelser. Svarte og hvite løgner. Rapporteringsplikt eller klientens beste. En versjon av likhetsprinsippet er Den Gylne Regel; Gjør mot andre det du vil andre skal gjøre mot deg. HVA SÅ? ETIKK I PRAKSIS OG FAREN FOR ETISK SVIKT 28

29 Etisk svikt i forhold til juristetikkens egen standard i forhold til standarder som dere høyst sannsynlig selv aksepterer Overtredelse av velkjente etiske normer og standarder Vanlige forklaringer Skyldige enkeltpersoner Uheldige insentiver Mangelfull regulering Overser at svikt kan skyldes faktorer vi alle blir påvirket av uten at vi er fullt oppmerksomme på det 29

30 Begrenset moralsk evne Begrenset på tilsvarende måte som fornuften Oppmerksomhet Tenkning Motivasjon Vi handler i strid med våre egne verdier uten å være fullt klar over det «Let me tell you how you will start acting unethically. [ ] It starts with the time sheets [ ] with the moment when you first pad a time sheet just a little bit, intending to pay back the loan frem the client with a little unbilled time next month. Soon the loans become more frequent, and after a while you lose the desire to pay them back. Then comes the lies first, the white lie about why you missed a deadline, then the darker lie that you carefully proofread the prospectus that you didn t, then the misleading answer to a deposition that you prep your client to give, then the smoking gun document that you don t turn over in discovery. [ ] After a couple of years of this, you won t even notice that you are lying and cheating and stealing every day that you practice law.» Kilde: Patrick J. Schiltz, 1999, jf. Luban, 2003 s

31 Forklaringer på skråplanseffekten (I) Teorien om kognitiv dissonans Leon Festinger (1957) Vi søker samsvar mellom holdninger og adferd Hvis vi gjør noe som strider mot våre holdninger, skape det indre ubehag Vi kan redusere ubehaget ved å justere våre holdninger Ofte skjer dette gjennom rasjonaliseringer, det vil si grunner vi i etterkant gir for handlingen Etikkopplæringens tvetydighet Forklaringer på skråplanseffekten (II) Selv-persepsjonsteori Daryl Bem (1967) Vi slutter fra vår egen adferd til våre holdninger Hvis vi gjør det, så må det være fordi det er riktig Eskalerende forpliktelse «Foot-in-the-door» 31

32 Sjokk som ble gitt før deltaker avbrøt 30 Deltaker avbryter Deltaker avbryter Milgram, 1974 Rolleeffekter En sosial rolle er summen av forventninger og normer som er knyttet til en sosial posisjon, for eksempel en stilling Sosiale roller skapes og opprettholdes av Forventninger Sosial identitet Gjensidighet Overlegenhetseffekten Ledere og andre med makt vil ofte ha tilgang på mer informasjon og flere ressurser Likevel større vanskeligheter med å ta andres perspektiv Kritikken av Zimbardo s Stanford Prison Experiment 32

33 Person-situasjon diskusjonen Hvordan forklare variasjonen i adferd? Sosialpsykologiens dominerende funn: Situasjonens kraft Vi har lett for å undervurdere situajonens betydning når vi i det daglige forklarer andres adferd Den fundamentale attribusjonsfeil Lubans kritikk Situasjoner forklarer, men determinerer ikke adferd Noen står også imot situasjonens kraft Situasjoner som fristelser eller press Kan personlig integritet lose deg gjennom farvannet? 33

34 Hva kan gjøres til forbedring? Det som ikke virker Profesjonell integritet (uten konkrete tiltak) Mer etikk (av den gamle sorten) Det som kan virke Bevissthet om problemene Forberedelser Analytisk tenkning Intern ansvarliggjøring Offentlighetsprinsippet Forbilder Profesjonsidentitet AVSLUTNING OG OPPSUMMERING 34

35 Hovedpunkter Etikk er (mer eller mindre) teoretisk refleksjon over moralen Vi trenger etikken når noe er usikkert, nytt eller det forventes en begrunnelse Juristetikken for de enkelte profesjoner følger dels av loven, dels av egne yrkesetiske retningslinjer Etikk er alltid et personlig ansvar Etisk praksis krever også Bevissthet om at man må stoppe opp og tenke seg om Etisk oppfinnsomhet: finne nye handlingsalternativer Motivasjon til å gjøre det rette Bevissthet om, og evne til å unngå, kognitive feilkilder 35