Møteinnkalling. Utval: Ungdommens fylkesting Møtestad: Scandic Parken, Ålesund Dato: Tid: 14:30

Transkript

1 Møteinnkalling Utval: Ungdommens fylkesting Møtestad: Scandic Parken, Ålesund Dato: Tid: 14:30 Forfall skal meldast til Lovise Almklov - og kontaktpersonen i kommunen du kjem frå. Varamedlem møter berre ved spesiell innkalling frå kontaktpersonen i din kommune. Kjære representant til ungdommens fylkesting 2017! Ungdomspanelet vil med dette ønske deg hjarteleg velkomen til ungdommens fylkesting (UFT) i Ålesund frå november 2017 på Scandic Parken. Ungdommens fylkesting er ungdommane sitt øvste politiske organ i fylket og her diskuterer ein viktige saker som gjeld ungdom. Vedtak fatta av UFT er rådgivande for fylkestingspolitikarane i Møre og Romsdal fylkeskommune. For alle representantar under 18 år skal foreldre/føresette ha sett sakspapira og sette seg inn i reglementet før du kjem til UFT. Dette gjeld òg samtykkeskjemaet. Før du kjem til Ålesund rår vi deg til å: lese gjennom sakspapira du får tilsendt. Sakspapira ligg også på diskutere sakene med ungdomsrådet ditt, venner, klassen, elevrådet eller andre rundt deg. førebu deg til open runde og finn ei sak du brenn for. Kvar delegat skal opp på ein talarstol å seie noko kort om denne saka. Maks eit minutt. Ønsker du å stille til val til Ungdomspanelet (UP)? Alle som stiller til val i år må levere inn eit søknadsskjema på førehand. Skjemaet ligg på Det vil bli gitt meir informasjon om dette under UFT. Frist for å stille til val til nytt ungdomspanel er kl laurdag den 11. november. HUGS! Alle delegatar må fylle ut samtykkeskjemaet og sende det i retur innan 3.november. Her må du fylle inn om du har allergiar eller andre helseopplysingar arrangøren må vite om. Du må òg krysse av for om du synest det er greitt at det vert teke bilde/film av deg som Møre og Romsdal fylkeskommune kan bruke under og etter UFT i våre publikasjonar og på nett. Ved spørsmål om samtykkeskjemaet, send ein e-post til lovise.almkov@mrfylke.no. Laurdag kveld blir det festmiddag for alle deltakarane på UFT. Alle må difor ha med seg eit pent antrekk. 1

2 Reise til og frå Ålesund Kontaktpersonen i din kommune skal hjelpe deg med å planlegge reisa til og frå Ålesund. Vi rår deg til å bruke FRAMekspress og at du nytter ungdomskortet om du har det. Reise, overnatting og måltid for ungdomsrepresentantane vert dekt av Møre og Romsdal fylkeskommune. Du betalar sjølv for reisa og får tilbakebetalt reiseutgiftene etter UFT. Fylkeskommunen dekker berre utgiftene som samsvarar med reisestrekninga. Hugs derfor å ta vare på reisekvitteringar. På UFT vil reiserekningsskjema bli gjennomgått. Merk at fylkeskommunen ikkje dekker kjøp av ungdomskortet. Under ungdommens fylkesting gjeld følgande: Bruk av alkohol eller andre rusmiddel er strengt forbode, og fører til at føresette og kontaktpersonen i din kommune blir varsla. Ein vil bli heimsendt for eiga rekning og må betale for hotell og kost sjølv. Kom presis. Følg med på programmet og den informasjonen som blir gitt. Innan kl skal alle vere på romma sine. Etter midnatt skal det vere stille. Det vil alltid vere vaksenpersonar til stades på hotellet. Desse vil bli tydeleg presenterte under møte. I tillegg vil alle namneskilta innehalde informasjon om namn og telefonnummer til vaksne. Dersom nokon må forlate hotellet/området skal ein vaksen eller nokon i ungdomspanelet godkjenne fråveret. Det er verken tid eller lov til å forlate hotellet under samlinga. Alle skal bu i fleirsengsrom, og blir plassert saman med personar av same kjønn. Det vil ikkje bli høve til å bytte rom. Korleis få ordet under ungdommens fylkesting Når du skal snakke under ungdommens fylkesting må du bruke ein talarstol med mikrofon slik at vi er sikre på at alle får med seg det du seier. Det kan verke litt skummelt i byrjinga, men ein blir fort vand med det. Under møtet må du gje teikn til møteleiarane når du ønskjer å ta ordet. Rekk opp skiltet med ditt delegatnummer slik at møteleiar kan sjå og registrere det. Når du får eit lite nikk frå møteleiar kan du ta ned skiltet og gjere deg klar til innlegget. Open runde Fredag skal det vere open runde på ungdommens fylkesting. Vi vil at alle delegatane skal opp på talarstolen og seie kven dei er, kor dei kjem frå og så nemne ei sak dei brenn for. Det skal vere eit kort innlegg på eit minutt. Spør ein politikar Ungdomspanelet utfordrar nokre ungdomspolitikarar frå fylket til å stille opp i eit panel og deltakarane på UFT får stille dei spørsmål. 2

3 Alt av informasjon om ungdommens fylkesting kan du finne på Sjå også facebook-arrangementet «Ungdommens fylkesting 2017». Har du spørsmål, ta kontakt med UNG-koordinator Lovise eller ring tlf Til slutt, vi gler oss til å møte deg i Ålesund, og er sikre på at vi kjem til å få det triveleg! Med helsing Norunn Brøste Kjersem leiar i ungdomspanelet ungdomspanelet@mrfylke.no Lovise Almklov UNG-koordinator eller mob lovise.almklov@mrfylke.no Facebooksida: Ungdomspanelet i Møre og Romsdal Instagram: ungdomspanelet_mr #uftmr 3

4 Program ungdommens fylkesting 2017 Fredag 10. november Frå kl : Oppmøte og registrering Kl : Velkommen til UFT ved leiar Norunn Brøste Kjersem Kl : Opning av UFT ved fylkesordførar Jon Aasen og Ålesund kommune sin ordførar Eva Vinje Aurdal Kl : Fylkesstatistikk ved Trygve Grydeland frå plan- og analyseavdelinga Kl : Tettstadsutvikling ved Eivind Vartdal Ryste frå regional- og næringsavdelinga Kl : Oppvarming inndeling i grupper Kl : Kva er ungdomspanelet (UP) og ungdommens fylkesting (UFT)? Kl : Praktiske opplysningar ved møteleiar, konstituering og val av redaksjonskomite og valnemnd Kl : Val av Årets ungdomskommune Kl : Open runde Kl : Middag Kl : Kurs i møte- og taleteknikk ved Monica Molvær Kl : Sosialt Kl : Stille Laurdag 11. november Kl : Frukost Kl : Orientering om økonomiplana ved ass. fylkesrådmann Willy Loftheim Kl : UFT-saker Kl : «Klimaendringane; globalt problem, lokale løysingar» ved Lasse Bjørn frå Natur og ungdom Kl : Orientering ved elev- og lærlingombod Tove Regine Stranden Kl : Lunsj Kl : Fotografering (gruppebilde av heile UFT). HUSK t-skjorte! (Frist for å stille til val er kl skjema ligg på Kl : Foredrag om psykisk helse ved Mental Helse Ålesund Kl : Paneldebatt Kl : Kulturelt innslag ved elevar frå Fagerlia vgs. Kl : UFT festmiddag Kl : Sosialt Kl : Stille Søndag 1. november: Kl : Frukost Kl : Handlingsprogram UP, UFT-saker og val av nytt ungdomspanel Kl : Lunsj Kl : Vel heim Ver merksam på at det kan bli endringar i programmet! 4

5 Saksnr Innhald UFT 1/17 Konstituering UFT 2/17 Val av redaksjonskomite UFT 3/17 Val av valnemnd UFT 4/17 Årets ungdomskommune 2017 UFT 5/17 Økonomiplan for , med budsjett for 2018 UFT 6/17 Oppfølging av ungdommens miljøkrav UFT 7/17 Tettstadsutvikling og distriktsarbeid UFT 8/17 Kommunereforma - vegen vidare for ungdomsråda UFT 9/17 Årsrapportar for ungdomspanelet og elev- og lærlingombodet UFT 10/17 Arbeid for statleg finansiering av vaksine mot smittsam hjernehinnebetennelse for elevar i vidaregåande opplæring UFT 11/17 Psykisk helse blant unge UFT 12/17 Eksamen før russetida UFT 13/17 Handlingsprogram for ungdomspanelet 2017/2018 UFT 14/17 Val av ungdomspanel 5

6 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2017 Lovise Eriksen Almklov Saksnr Utval Møtedato UFT 1/17 Ungdommens fylkesting Konstituering a. Val av møteleiarar Møteleiarane skal sjå til at sakene blir rett behandla etter vedtekter og forretningsorden. Det er viktig at alle sider av saka kjem fram i debatten, at alle blir høyrd og at alle som ønsker å uttale seg i saker får gjere det. Møteleiarane skal prøve å følge vedtatt dagsorden. b. Val av protokollførar Protokollførar har ansvaret for protokollen til ungdommens fylkesting. Ein protokoll fortel kven som var på møte, det som vart bestemt og dei som vart vald. Protokollførar skal registrere alle endringsforslag og føre alle delegatar og alle vedtak korrekt inn i protokollen. Etter møtet ferdigstiller protokollførar protokollen og sender den til protokollunderskrivarane for gjennomlesing og godkjenning. Protokollen blir deretter tilgjengeleg på c. Val av to delegatar som skal skrive under møteprotokollen d. Godkjenning av forretningsorden Forretningsorden er reglementet (spelereglane) for eit møte. Ved å vedta forretningsorden for ungdommens fylkesting vil ein prøve å unngå diskusjonar om gjennomføring, votering og val under møtet. I tillegg er forretningsorden eit godt dokument for ordstyrarane å halde seg til når dei skal styre møtet. Forretningsordenen må vere i samsvar med gjeldane vedtekter. Det er viktig med utfyllande reglar for møtet for å avklare kven som skal tale når, korleis votere og korleis gjennomføre møtet på ein god måte. Gjennom godkjenning av forretningsorden er alle delegatane med på å vedta spelereglane for møtet. Alle kan komme med endringsforslag under denne saken. Når ein vedtar endeleg forretningsorden med eventuelle endringar er det dette som gjeld for resten av møtet. Ungdommens fylkesting kan likevel endre på forretningsorden (spelereglane) under møtet, om dette skulle vere nødvendig. Ungdomspanelet foreslår at UFT vedtar at ein må ha 2/3-fleirtal for å endre forretningsordenen under møtet. Forslag til forretningsorden vil bli nøye gjennomgått og alle spørsmål vil bli svart på. 6

7 Ungdomspanelet foreslår følgande forretningsorden: Forretningsorden UFT 2017: 1. Delegatar på ungdommens fylkesting har stemme-, tale- og forslagsrett under ungdommens fylkesting, med mindre ho/han er inhabil gjeld reglane i forvaltningslova kap. II og kommunelova 40, nr. 3. Alle delegatar pliktar å stemme. Leiar og nestleiar i ungdomspanelet har også tale, forslag og stemmerett. 2. Ungdomspanelet har tale og forslagsrett. 3. Det blir valt to ordstyrarar som leiar møtet. 4. Med unntak av ordstyrarar må alle som får ordet bruke talarstolen. 5. Taletida på innlegg skal ikkje vere lengre enn fire -4- minutt. Kvar representant kan få ordet inntil to -2- gonger i same sak, da med maksimalt fire -4- og to -2- minutt. Representantar som ber om replikk på eit innlegg må gjere det før innlegget er avslutta. Ein replikk varer maksimalt førtifem -45- sekund. Svarreplikk varer maksimalt tretti -30- sekund. Møteleiar kan foreslå å sette strek og avgrense taletida. 6. Etter strek er satt, kan ikkje forslag trekkast eller nytt forslag framsettast. 7. Alle forslag som relaterer seg til saker skal leverast skriftleg. 8. Delegatene og ungdomspanelet kan krevje protokolltilførsler. Protokolltilførsler må gjerast kjent innan saka er avslutta og må leverast skriftleg innan møtet er slutt. 9. Voteringar(stemmegiving) skjer ordinært ved at ein viser delegatskiltet sitt. Ved personval skal det gjennomførast skrifteleg votering om det er meir enn ein som stiller til val /3 fleirtal kan vedta å endre eller fråvike forretningsorden under møte. f. Val av teljekorps Forslag til vedtak: a. Ungdommens fylkesting vel Marthe Emilie Hansen og Åse Kristin Ask Bakke til møteleiarar. b. Ungdommens fylkesting vel Ann Torill Vaksvik som protokollførar. c. Ungdommens fylkesting vel... og... til å underskrive møteprotokollen. 7

8 d. Forretningsorden UFT 2017: Delegatar på ungdommens fylkesting har stemme-, tale- og forslagsrett under ungdommens fylkesting, med mindre ho/han er inhabil gjeld reglane i forvaltningslova kap. II og kommunelova 40, nr. 3. Alle delegatar pliktar å stemme. Leiar og nestleiar i ungdomspanelet har også tale, forslag og stemmerett. 1. Ungdomspanelet har tale og forslagsrett. 2. Det blir valt to ordstyrarar som leiar møtet. 3. Med unntak av ordstyrarar må alle som får ordet bruke talarstolen. 4. Taletida på innlegg skal ikkje vere lengre enn fire -4- minutt. Kvar representant kan få ordet inntil to -2- gonger i same sak, da med maksimalt fire -4- og to -2- minutt. Representantar som ber om replikk på eit innlegg må gjere det før innlegget er avslutta. Ein replikk varer maksimalt førtifem sekund. Svarreplikk varer maksimalt tretti -30- sekund. Møteleiar kan foreslå å sette strek og avgrense taletida. 5. Etter strek er satt, kan ikkje forslag trekkast eller nytt forslag framsettast. 6. Alle forslag som relaterer seg til saker skal leverast skriftleg. 8. Delegatene og ungdomspanelet kan krevje protokolltilførsler. Protokolltilførsler må gjerast kjent innan saka er avslutta og må leverast skriftleg innan møtet er slutt. 7. Voteringar(stemmegiving) skjer ordinært ved at ein viser delegatskiltet sitt. Ved personval skal det gjennomførast skrifteleg votering om det er meir enn ein som stiller til val. 8. 2/3 fleirtal kan vedta å endre eller fråvike forretningsorden under møte. h. Ungdommens fylkesting vel... og... til teljekorps. Norunn Brøste Kjersem leiar ungdomspanelet 8

9 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2017 Lovise Eriksen Almklov Saksnr Utval Møtedato UFT 2/17 Ungdommens fylkesting Val av redaksjonskomite Bakgrunn I større saker der det kjem inn mange endringer og/eller tilleggsforslag til vedtak er det lurt å sette ned ein redaksjonskomité. Ein redaksjonskomité skal hjelpe ungdommens fylkesting (UFT) med å samle alle innkomne forslag til eit heilskapleg forslag som vil bli presentert for UFT, og som UFT deretter kan stemme over. Ungdomspanelet foreslår å opprette ein redaksjonskomite under årets UFT. Forslag til vedtak: Urtė Karanauskaitė, Ulv Johannes Karlsen Ottem og Marie Solgard blir valt inn som medlemer frå UP i redaksjonskomiteen. Det blir valt to delegatar frå UFT til redaksjonskomiteen: Norunn Brøste Kjersem leiar ungdomspanelet 9

10 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2017 Lovise Eriksen Almklov Saksnr Utval Møtedato UFT 3/17 Ungdommens fylkesting Val av valnemnd Bakgrunn Valnemnda på UFT er sett saman av avtroppande medlem(ar) av ungdomspanelet og representantar frå UFT som ikkje stiller til val. UP ønsker i tillegg å ha med ein person frå administrasjonen eller ein av dei politisk valde utsendingane frå fylkeskommunen. UFT skal ha minst halvparten av medlemene. Søndag vil valnemnda presentere sitt forslag til nytt UP. Etter presentasjonen vil det bli ein pause på 15 minutt. I løpet av denne pausen skal alle nye forslag til kandidatar leggast fram. Det vil seie at delegatane kan fremme andre kandidatar enn dei valnemnda har foreslått. Forslaget må grunngjevast utifrå omsyn til kjønn, geografi og eigenskaper og ein må seie kven ein ønsker ut. Etter pausen er det ikkje mogleg å fremme nye kandidatar. Forslag til vedtak: Ungdommens fylkesting vel... (UP),... (UP), Kari Rundmo (adm.),... (UFT) og... (UFT) til å sitte i valnemnda. Norunn Brøste Kjersem leiar ungdomspanelet 10

11 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2017 Lovise Eriksen Almklov Saksnr Utval Møtedato UFT 4/17 Ungdommens fylkesting Årets ungdomskommune 2017 Bakgrunn Kvart år deler ungdommens fylkesting ut pris til Årets ungdomskommune i Møre og Romsdal. Frist for å nominere var 1. oktober Til årets tildeling er det nominert 3 kommunar: Herøy kommune Halsa kommune Molde kommune Alle kommunane vil får 15 min. til å presentere sin kommune fredag 10. november. Deretter vil det bli avstemming. Retningslinjer for Årets ungdomskommune: 1. Prisen "Årets ungdomskommune i Møre og Romsdal" blir delt ut årleg av ungdomspanelet i Møre og Romsdal. 2. Prisen skal gå til kommunar som har utmerka seg ved å: Legge til rette for medverknad for ungdom Skape gode møtestader for ungdom Bidra til eitt allsidig fritidstilbod for ungdom, eller på anna vis har gjort ein særskilt innsats for ungdom i kommunen 3. Prisen delast ut innan april året etter at kåringa er gjort og gjeld inneverande år. 4. Kommunar kan nominerast av alle som har tilknyting til Møre og Romsdal fylke. 5. Nomineringa skal sendast i skriftleg form til ungdomspanelet innan den annonserte fristen. 6. Nomineringsbrevet må innehalde ei grunngjeving for nomineringa. 7. Ungdomspanelet pliktar å gjere prisen kjent for alle kommunane i fylke, samt å annonsere prisen godt. 8. Ungdomspanelet sett kvart år frist for nominering, og planlegg informasjonsstrategi for prisen. 9. Ungdomspanelet står fritt til å velje blant innkome nominasjonar før dei leggast fram for ungdommens fylkesting. 10. Medlemer i ungdomspanelet kan ikkje nominere kommunar til prisen. Heller ikkje presentere nominasjonar for ungdommens fylkesting. 11

12 11. Mottakar av prisen er offentleg når avgjerda er tatt, men møtet vert lukka under handsaminga. 12. Prisen består av eit diplom og kroner som ungdomsrådet/ungdommens kommunestyre i Årets ungdomskommune skal nytte til prosjekt/tiltak som vil gagne ungdom. 13. Ungdomspanelet tek atterhald om retten til ikkje å dele ut prisen. Forslag til vedtak: Årets ungdomskommune 2017 er: Norunn Brøste Kjersem leiar ungdomspanelet 12

13 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2017 Lovise Eriksen Almklov Saksnr Utval Møtedato UFT 5/17 Ungdommens fylkesting Økonomiplan for , med budsjett for 2018 Bakgrunn Kvar haust legg administrasjonen i Møre og Romsdal fylkeskommune fram ei økonomiplan, og i november skal økonomiplan for med budsjett for 2018 bli lagt fram. Økonomiplan og budsjett viser korleis Møre og Romsdal fylkeskommune vil bruke pengane dei neste fire åra, innan dei områda som vi har ansvaret for. Det vil seie ungdommar i vidaregåande opplæring, vegar og kollektivtilbod (buss, hurtigbåt, ferjer), den offentlege tannhelsetenesta og kulturtilbod i fylket. På desse og andre område skal vi bidra til utvikling og trivsel i Møre og Romsdal. Det at saka blir lagt fram for ungdommens fylkesting gjev deltakarane høve til å gje innspel og påverke prioriteringane. Økonomiplana vil bli presentert i ein pressekonferanse den 6. november (måndag før ungdommens fylkesting). Den skal vidare behandlast i hovudutvala 13. november, fylkesutvalet 21. november og i fylkestinget 12. desember. Hovudtrekk frå plana vil bli lagt fram for ungdommens fylkesting i november og det er så opp til tingsamlinga om ungdommens fylkesting ønsker å ta saka til vitande eller om ungdommens fylkesting har innspel til planen. Forslag til vedtak: Saka blir lagt fram utan forslag til vedtak. Norunn Brøste Kjersem leiar ungdomspanelet 13

14 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2017 Lovise Eriksen Almklov Saksnr Utval Møtedato UFT 6/17 Ungdommens fylkesting Oppfølging av ungdommens miljøkrav Bakgrunn På ungdommens fylkesting 7. november 2014 blei ungdommens miljøkrav vedteke som innspel til klimaplana: «Innan 2020 skal det vere gjennomført minst fem -5- konkrete tiltak i kvar kommune i fylket for å betre miljøet og redusere klimagassutslepp.» Dette miljøkravet blei en del av Møre og Romsdal sin regionale delplan for klima og energi Ungdomspanelet har eit ansvar for å vere pådrivarar ovanfor kommunane. I februar 2016 vedtok ungdomspanelet å sende ut eit brev til alle kommunane i fylket for å kartlegge kva tiltak kommunane arbeidar med. Ungdomspanelet spurte ungdomsråda i kvar kommune om å kartlegge status for gjennomføring av ungdommens miljøkrav i sine kommunar. Innan fristen hadde berre 5 av i alt 36 kommunar svart. Det vil seie at det mangla informasjon frå svært mange kommunar om korleis dei jobbar med ungdommens miljøkrav. På ungdommens fylkesting blei følgande vedtak gjort: «Ungdommens fylkesting vil fortsette å følgje opp Ungdommens miljøkrav til framtida og støtte ungdomsråda i Møre og Romsdal i dette arbeidet.» I september 2017 tok ungdomspanelet kontakt med ungdomsråda i ansvarskommunane sine og bad dei sende inn deira 5 miljøtiltak innan 15. oktober På ungdommens fylkesting 2017 vil det bli presentert ein statusrapport på korleis det ligg an med ungdommens miljøkrav i kommunane i Møre og Romsdal. Ungdomspanelet vil òg kome med tips til korleis ungdomsråda kan jobbe vidare med tiltaka sine. 14

15 Forslag til vedtak: Ungdommens fylkesting tek saka til orientering. Norunn Brøste Kjersem leiar i ungdomspanelet 15

16 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2017 Lovise Eriksen Almklov Saksnr Utval Møtedato UFT 7/17 Ungdommens fylkesting Tettstadsutvikling og distriktsarbeid Bakgrunn Har du nokon gong tenkt over korleis du ønsker at din kommune skal sjå ut, kva som kan bli betre og kva som allereie er bra? Målet med tettstadutvikling og distriktsarbeid er å skape byar og lokalsamfunn kor folk kan leve gode, sosiale og klimavennlege liv. By- og tettstadutvikling kan handle om alt frå utvikling av eit konkret offentleg rom til store områdeplanar. Attraktiviteten betyr stadig meir for kvar folk ønsker å busetje seg. Folk ønsker å bu på trivelege og trygge stadar med godt sosialt miljø, eit variert bustadstilbod, levande sentrum med godt handelstilbod, eit mangfaldig kultur- og fritidstilbod, gode kommunale teneste og tilgjengelegheit. Gode byar, tettstadar og grender er ein viktig føresetnad for å sikre busetjing, næringsutvikling og trivsel i lokalsamfunna. Med dette meiner vi at omgjevnadane våre skal vere miljøvennlege, trygge og vakre samtidig som næringslivet kan drive godt og utvikle seg. For å sikre trygge, sosiale tettstader kor folk ønsker å busetje seg er det viktig å skape tilbod for alle aldersgrupper, også ungdom. Korleis kan ditt ungdomsråd legge til rette for ungdommar i di kommune, og vere med på å skape eit attraktivt, sosialt og godt lokalsamfunn? Eksempel på tiltak: sentrumsopprusting, etablering av ulike møteplassar, fysisk utforming av offentlege rom, oppmerking av turstiar, festivalar og kulturelle hendingar. Forslag til vedtak: Saka blir lagt fram uten forslag til vedtak. Norunn Brøste Kjersem leiar ungdomspanelet 16

17 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2017 Lovise Eriksen Almklov Saksnr Utval Møtedato UFT 8/17 Ungdommens fylkesting Kommunereforma - vegen vidare for ungdomsråda Bakgrunn Arbeidet med kommunereforma kan få stor betyding for korleis Møre og Romsdal blir sjåande ut dei kommande åra. Mindre kommunar slår seg saman med større kommunar, kommunar med tilnærma lik storleik slår seg saman for å bli større og for å slå saman administrativt arbeid i kommunen. Det skrives mykje i avisane og på sosiale mediar. Det er allmøte og vaksensnakk, men kva med ungdommen? Vi har fortsatt eit arbeid å gjere, uansett kvar vi bur. For det er no det er viktig for ungdomsråda å vinne fram og kjempe for at vi skal få det supert i dei nye kommunane. Spørsmålet er korleis ungdomsråda skal arbeide vidare? Ungdomspanelet vil at ungdomsråda frå kommunane som har vedtatt samanslåing, skal gå saman i sine nye kommunar for å diskutere korleis ungdomsråda i framtida skal jobbe saman, for å sikre at alle blir høyrd og at ingen blir haldt utanfor. Korleis vil vi at ungdomsråda skal sjå ut i framtida? Vurdering Forslag til grupperingar: Nye Ålesund: Ålesund, Skodje, Sandøy, Ørskog og Haram Nye Molde: Molde, Nesset og Midsund Eide, Volda og Halsa Stordal og Norddal Punkter til diskusjon: Korleis skal dei nye råda fungere med tanke på: Valprosess Geografi og plassering som valvedtekter Oppsettet av et nytt ungdomsråd Ungdomsrådets funksjon i ei ny, større kommune Korleis sikre at distriktskommunane blir inkludert i dei nye ungdomsråda? Er det noko viktig de vil poengtere om dykkar nye kommune? 17

18 Forslag til vedtak: Saka blir lagt fram utan forslag til vedtak. Norunn Brøste Kjersem leiar ungdomspanelet 18

19 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2017 Lovise Eriksen Almklov Saksnr Utval Møtedato UFT 9/17 Ungdommens fylkesting Årsrapportar for ungdomspanelet og elev- og lærlingombodet Bakgrunn Ungdomspanelet sin årsrapport Vedtektene til ungdommens fylkesting (UFT) slår fast i pkt. 2.1 at ungdommens fylkesting skal ha ein årsmøtefunksjon ovanfor ungdomspanelet. Ungdomspanelet leverer årsrapport om sitt arbeid til ungdommens fylkesting. Ungdomspanelet vil her rapportere frå det siste året. Det blir høve til å stille utdjupande spørsmål til ungdomspanelet under møte. Elev- og lærlingombodet sin årsrapport Det står ikkje noko i vedtektene om at elev- og lærlingombodet skal rapportere til UFT. Ungdomspanelet ønsker likevel at dette blir gjort som ei orientering til UFT. Det blir høve til å stille utdjupande spørsmål til ombodet under møte. Forslag til vedtak: Ungdommens fylkesting 2017 tek saka til orientering. Norunn Brøste Kjersem leiar ungdomspanelet Vedlegg 1 Årsrapport for elev- og lærlingombodet 2 Årsrapport for ungdomspanelet 19

20 Elev- og lærlingombodet Årsrapport 20

21 Frå elev- og lærlingombodet Det første skoleåret som elev- og lærlingombod er no avslutta, og eg ønsker gjennom denne årsrapporteringa å gi eit innblikk i det arbeidet eg har gjort. Eg ønsker også å nytta anledninga til å seie noko om kva eg ser som er bra, og kva som er utfordrande innanfor vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal fylkeskommune. Elev- og lærlingombodet skal vere ein tydeleg medspelar for ungdommar i den vidaregåande opplæringa, og arbeider på system- og individnivå. Slik har eg gjennom det første året mitt som ombod blitt kjent med utruleg mange flotte ungdommar. Eg har også fått vere med på mykje godt samarbeid med dei som jobbar kring ungdommane. Det er mange som engasjerer seg for å skape gode opplærings- og oppfølgingssystem i det fylkeskommunale systemet og ut i bedriftene. Det er i år sida den første ombodsordninga vart oppretta, og elev- og lærlingomboda i Noreg (ELON) fekk i april gleda av å møte mannen som starta det heile i Nordland fylkeskommune, tidlegare fylkesutdanningssjef i Nordland, Jorulf Haugen er også året der vi kan seie at no har alle fylkeskommunar vedtak om eit elevog lærlingombod i sitt fylke. Det er godt nytt, og viser at elevar og lærlingar sine rettar blir tatt på alvor. Arbeidet som ombodet gjer, er viktig for å styrke den enkelte elev og lærling, synliggjere utfordringar i den vidaregåande opplæringa, og for å styrke kvaliteten på det tilbodet elevane og lærlingane får. Denne rapporten skal gi deg som lesar innsyn i ombodet si verksemd, og den skal seie litt om vegen vidare for skoleåret God lesing! Tove Regine Stranden Elev- og lærlingombod Innhald Ombodsordninga 3 Vidaregåande opplæring i fylke 4 Elev- og lærlingombodet 6 Forespurnadar 10 Skoleåret Etterord 14 Kjelder 15 Vedlegg 15 (16-19) 2 21

22 FOTO: KENNET KLOKSETH PEDERSEN Ombodsordninga I Møre og Romsdal fylkeskommune har ordninga med elev- og lærlingombod eksistert sidan 2006, og har bakgrunn i eit politisk vedtak i fylkestinget. Ombodet sitt arbeid famnar både offentlege (vedlegg 1) og private skolar (vedlegg 2), lærebedrifter og opplæringskontor. Elev- og lærlingombodet er ei sjølvstendig stilling, og er plassert i organisasjonsavdelinga i Møre og Romsdal fylkeskommune. Ombodet arbeider hovudsakeleg med: elevar og lærlingar sin medverknad når det gjeld eiga opplæring styrking av elevrådsarbeid i vidaregåande skole skole- og arbeidsmiljø Områda ombodet skal arbeide med heng nøye saman, og må sjåast i samanheng med kvarandre. Ombodet er ute på dei vidaregåande skolane i fylket, og gjev tilbod om informasjon og elevrådsskolering. Ombodet er også på besøk i bedriftene for å informere og følje opp lærlingar og lærekandidatar. Alle førespurnadar frå elevar og lærlingar i fylket blir svara på, uansett om dei er på en offentleg eller privat skole, eller om dei har ungdomsrett eller ikkje. Dei største områda ombodet arbeider med, er elevane og lærlingane si medverknad på eiga opplæring og skole- og arbeidsmiljø. Likevel er breidda i arbeidsområde tilnærma lik breidda i den vidaregåande opplæringa. Arbeidet med system og enkeltsaker krev innsikt i alle område av vidaregåande opplæring, også tilbodet som finst for dei elevane som fell ut av vidaregåande opplæring. Ombodet skal: medverke til at elevar og lærlingar sitt arbeidsmiljø blir ivaretatt gi råd og rettleiing om korleis elevar og lærlingar kan ta opp sine saker informere om elevar og lærlingar sine rettar og pliktar i vidaregåande opplæring styrke elevar og lærlingar sin medverknad i opplæringa motivere til og gje opplæring i elevrådsarbeid representere elevar og lærlingar i fylkeskommunale fora 3 22

23 FOTO: LUXE FOTO Vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal fylke I Møre og Romsdal er det 23 offentleg vidaregåande skolar og 5 private skolar. Fylkeskommunen er ansvarleg for opplæringa av omlag elevar og 2300 lærlingar. Det politiske målet er at 79 prosent av dei som startar på vidaregåande opplæring, skal fullføre. Elev- og lærlingombodet er ein del av satsinga for å nå dette målet. Møre og Romsdal har over halvparten av elevane på yrkesfaglege utdanningsprogram, og er eit fylke som er sterk på yrkesfag. Lærlingane melder gjennom lærlingundersøkinga, at dei er fornøgd med opplæringa dei får i bedrift, men at vi kan bli flinkare på medverknad i opplæringa. Lærlingundersøkinga viser at lærlingane stort sett opplever eit godt arbeidsmiljø (Kvalitetsmeldinga 2016). Elevane i dei offentlege vidaregåande skolane i fylket seier gjennom elevundersøkinga at dei trivst, og dei fleste opplever det trygt å vere på skolen. Likevel veit vi at det er enkeltelevar som gruar seg til å gå på skolen på grunn av mobbing. Merksemd på eit godt og trygt skolemiljø for alle, er med på å førebygge krenkingar i skolekvardagen. Alle skal ha det bra på skolen. Som lærlingane, melder elevane om at arbeidet med elevdemokrati og elevmedverknad på skolane kan blir betre (Kvalitetsmeldinga 2016). Dette finn vi også igjen i rapporten frå Møreforskning: Ung i Møre og Romsdal Medverknad på skolen fremjar læring og trivsel, som igjen førebyggjer eit dårleg skolemiljø og krenking av enkeltelevar. Gjennom eit følgeforskningsprosjekt av «I UNG» tiltaka, har vi som arbeider med vidaregåande opplæring fått god innsikt i kva som er viktig for utsett ungdom for å kunne gjennomføre opplæringa. Som ei slags oppsummering av opplevingane til ungdommane i prosjektet, brukar Skrove, Groven, Nerland og Backman (2016) ordet «utanforskap». Mange av dei ungdommane som fell ut av vidaregåande skole i Møre og Romsdal er ikkje inkludert i fellesskapet av ulike årsakar. Følgeforskinga viser at det sosiale samspelet er viktig for ungdommane og har tyding for fråfall. Det sosiale fellesskapet påverkar motivasjonen til å forsette på skolen, sjølv om ein slit med dei skolefaglege prestasjonane. Skrove et.al. (2016, s.100) skriv: «Et godt psykososialt klassemiljø kan være en ekstra viktig pull-faktor for potensielle frafallselever, dvs. at elever med de svakeste skolefaglige prestasjonene, blir trukket inn mot deltagelse i skolen viss den sosiale trivselen og inkluderingen på skolen er høy.» Når vi veit dette om elevar og lærlingar i Møre og Romsdal, gjer det oss ein ekstra motivasjon til å bli enda betre på medverknad og skoleog arbeidsmiljø. 4 23

24 24 5

25 Elev- og lærlingombodet Det har vore ei viktig oppgåve for ombodet også gjennom dette året å gjere ombodsordninga kjent for nye elevar, elevråd, lærlingar og tilsette. Det har også vore viktig å etablere eit godt nettverk av samarbeidspartar for dei ulike sida av den vidaregåande opplæringa. Det er blant anna løyst ved å presentere rolla og meg sjølv i ulike fora, vere synleg i media, ha samarbeidsmøte med dei vidaregåande skolane og delta på kurs og konferansar som omhandlar tema innanfor vidaregåande opplæring. Det er også lagt ned eit stort arbeid i å gjere ombodsrolla lett tilgjengeleg for dei som treng den. Elev- og lærlingombodet er aktiv i sosiale medium og har oppdatert nettside og kontaktskjema, i tillegg til å svare på førespurnadar via telefon, sms, Facebook og e-post. Slik sikrar ombodet at ungdommane kan bruke den kommunikasjonsmåten dei er vande med. Medverknad og skole- og arbeidsmiljø er dei områda ombodet arbeider mest med, både gjennom informasjonsarbeid, i ulike tverrfaglege arbeidsgrupper og i enkeltsaker. Dette er viktige område både for elevar og lærlingar for at dei skal fullføre vidaregåande opplæring, og for at dei skal få ei best mogleg gjennomføring. Elev- og lærlingombodet si rolle i arbeidet for å styrke elevmedverknaden i Møre og Romsdal Ombodet har arrangert elevrådskonferanse for leiar og nestleiar i elevråda på dei vidaregåande skolane i Møre og Romsdal hausten I skoleåret var samlinga på Vestnes Fjordhotell, og 16 av skolane takka ja til invitasjonen. Konferansen var over to dagar, og målet var å: styrke elevane i deira rolle som leiarar gi dei demokratiopplæring gi dei verktøy til å påverke gi dei eit innblikk i det arbeidet som blir gjort i både fylkeskommunen og i fylkespolitikken gi dei eit nettverk på tvers av dei vidaregåande skolane i fylke Tilbakemeldingane frå deltagarane har vært gode, og konferansen blir arrangert også neste år. På elevrådskonferansen blir det gjort val av to representantar til utdanningsutvalet blant elevrådsrepresentantane. For skoleåret vart Ulv Johannes Karlsen Ottem frå Sunndal vidaregåande skole og Stian Andre Bjørshol Smalø frå Atlanten vidaregåande skole valde. Dei har vore på nesten alle møta i utdanningsutvalet, og skal ha skryt for sitt engasjement. Dei har tatt rolla si som representantar for alle vidaregåandeelevane i Møre og Romsdal på alvor, og har vist kor viktig slike «brukarrepresentantar» er i det politiske arbeidet med å skape gode tenester. Vinteren 2017 sende elev- og lærlingombodet ut ein invitasjon til alle skolane om eit samarbeidsmøte. Målet var å gjere opp ein status for skolen sitt arbeid med medverknad og læringsmiljø, å presentere meg og rolla mi som elev- og lærlingombod og avtale rammer for vidare samarbeid med elevdemokrati og medverknad. Invitasjonen gikk til både rektor, elevrådskontakten og leiar i elevrådet. 6 25

26 FOTO: TIBE 16 skolar ønska eit slikt møte, og det kom mange tilbakemeldingar om at møtet var nyttig. Det vart lagt opp til dialog mellom skoleleiinga, elevrådskontakten og elevrådsstyret, der alle fekk høve til å seie kva som var utfordrande og bra med både skolen og arbeidet med medverknad. Mange av dei tilsette og elevane melde om trivelege og gode forhold ved skolen, med lav terskel for kontakt og ei uformell samhandlingsform. Fleire av skolane syntest det var utfordrande å skape og halde på engasjementet for aktivitetar og elevrådsarbeidet ved skolen. Tema og innspel frå desse møta er det laga avtalar om at vi skal jobbe med dei neste åra. Ombodet sitt arbeid for å styrke lærlingane sin medverknad i eiga opplæring Når ein er lærling, er dei ute av det store skolesystemet med tilgjengelege rådgivarar og andre vaksne som kan svare på spørsmål. Dei har kanskje sitt første møte med arbeidslivet. Dei fleste lærlingane blir godt mottatt, og losa gjennom den første tida i bedrifta. Likevel møter vi ungdommar som blir kasta ut i det, er usikre og sit kanskje med mange spørsmål og ingen å spørje. Elev- og lærlingombodet er med på samling for alle 1.års lærlingane på hausten i regi av fylkeskommunen si utdanningsavdeling. Her er informasjon til dei nyoppstarta lærlingane om rettar og pliktar viktig. Det kan vere ei kjelde til meistring og medverknad i opplæringa. Både utdanningsavdelinga og arbeidstakarorganisasjonane fortel om ulike sider av det å vere lærling og i eit arbeidsforhold. Det blir også gjeve informasjon om rolla til elev- og lærlingombodet og kva eg kan hjelpe med. Ungdommane blir gitt høve til å stille spørsmål både i plenum og etter samlinga, og dei får informasjon om kor dei kan gå viss dei treng hjelp når dei er ut i lære. Ombodet er også med på samlingane til nokre av opplæringskontora, spesielt når dei samlar 1.års lærlingar. Her er det opplæringskontora som inviterer elev- og lærlingombodet etter behov. På desse samlingane er informasjon om rettar og pliktar også hovudtemaet, og kva du kan gjere om du treng hjelp under læretida. 7 26

27 LO sin sommarpatrulje reiser rundt i Norge for å sjekke korleis ungdom har det på jobb og om rettane deira er ivaretatt. Denne patrulja blir gjennomført kvart år, og deltakarene gjer eit viktig arbeid gjennom å sette søkelys på gode arbeidsforhold, også for ungdommar i sommarjobb og i lære. Elev- og lærlingombodet fekk invitasjon til å vere med på årets patrulje, og nytta høvet til å besøke lærlingar i ulike bransjar både på Sunnmøre og Nordmøre. Det var stor variasjon i rammene og rutinane for dei lærlingane ombodet var i kontakt med i løpet av patruljen. Nokre av dei vi besøkte, ønska hjelp av ombodet til å ta saka si vidare. Elev- og lærlingombodet sitt arbeid for eit godt skole- og arbeidsmiljø Som skrive tidlegare, må områda medverknad og arbeid med skole- og arbeidsmiljø sjåast i samanheng. Elevane og lærlingane er ein viktig ressurs i arbeidet med skole- og arbeidsmiljø, då det er dei som sit med førstehandskunnskapen om korleis det er å vere elev eller lærling i vidaregåande opplæring. Då er gode rammer i skole og i lærebedrifta for medverknad viktig, både i form av ulike utval, vurdering og tillitsverv. Elev- og lærlingombodet har gjennom informasjon til elevar og lærlingar, tydeleggjort korleis elevar, elevråd og lærlingar kan bidra til eit betre skole- og arbeidsmiljø. Det blir også gitt informasjon om retten deira til eit godt miljø, og kor dei kan få hjelp om dei opplever krenkingar i skole- eller arbeidskvardagen. Ombodet handterer også enkeltsaker der elevar og lærlingar opplever krenkingar som for eksempel mobbing på skolen eller i lærebedrifta. Samarbeid med andre mobbeombod, beredskapsteam mot mobbing og andre kompetansemiljø som arbeider med forbygging og handtering av krenkingar, er med på å setje søkelyset på denne problematikken. Samarbeidspartar Elev- og lærlingombodet er avhengig av både eksterne og interne faglege og politiske samarbeidspartar i arbeidet med å ivareta og styrke ungdommar sine rettar i vidaregåande opplæring. Derfor er eit solid nettverk viktig. I tillegg ønsker eg at erfaringar og kunnskap eg får gjennom arbeidet mitt, kan komme andre til gode. Slik kan vi saman bygge gode rammer for ungdommane, slik at dei er godt rusta til vegen vidare. Ombodet er med på ulike prosjekt og arbeidsgrupper som ein del at dette arbeidet, og deltek på dei fleste møta i utdanningsutvalet og i yrkesopplæringsnemda. ELON Som elev- og lærlingombod i Møre og Romsdal fylkeskommune, er ein av mine viktigaste samarbeidspartar dei andre omboda i Norge. Ordninga med elev- og lærlingombod har i nokre fylke eksistert i 20 år, og samarbeidet på tvers av fylka gjennom nettverket ELON (elevog lærlingombudene i Norge) er no solid og godt organisert. 8 27

28 FOTO: LUXE FOTO ELON har eit arbeidsutval som eg er ein del av. Arbeidsutvalet har i oppgåve å koordinere og legge til rette for samarbeid og fagutvikling for omboda i Norge, i tillegg til å utarbeide felles innspel til sentrale myndigheiter. ELON er samla to gonger i året, der samlingane både legg opp til erfaringsdeling, fagleg innlegg og diskusjon, saksbehandling og sosialt samvær. November 2016 var ombudskollegiet i Stockholm på studietur. Vi besøkte Barnoch elevombudet (nasjonalt ombod). Der fekk vi ein gjennomgang av korleis det svenske skolesystemet handterer krenkingar og mobbesaker. Vidare fekk vi besøke ein vidaregåande skole som i lang tid har slitt med høge mobbetal, men som gjennom hardt arbeid har klart å skape eit godt skolemiljø. Til slutt var vi hos ein interesseorganisasjonen Friends. Friends arbeider mot mobbing i skolen. I april 2017 var kollegiet samla igjen, denne gangen i Bodø. Vertskap for samlinga var elev- og lærlingombodet i Nordland, Katrine Johansen. Dagsorden var mellom anna opplæringslova sitt nye kapitel om skolemiljø, elevdeltaking i det systematiske HMS-arbeidet og kvalitetssystem for fag- og yrkesopplæring. Utdanningsavdelinga i fylkeskommunen Utdanningsavdelinga i fylkeskommunen er også ein viktig samarbeidspart. Dei sit på spisskompetanse på alle områda innanfor vidaregåande opplæring og tilhøyrande oppfølgingssystem. I tillegg til det jamne samarbeidet med ulike rådgivarar ved utdanningsavdelinga, har vi no sett samarbeidet inn i eit fast system. Elev- og lærlingombodet og representantar frå utdanningsavdelinga skal frå nytt skoleår ha fire faste møte i året. Dessa møta blir viktige for å styrke arbeide med å forhindre fråfall og betre gjennomføringa i vidaregåande opplæring. Elevorgansiasjonen Elevorganisasjonen (EO) er elevane og lærlingane sin organisasjon, og dei jobbar for ungdom sin rett til medverknad i eigen opplæring. Dei er ein naturleg samarbeidspart i mange samanhengar. I løpet av hausten hadde elev- og lærlingombodet og EO samarbeid om skolering av nye elevråd på dei vidaregåande skolane. Elevorganisasjonen var også ein bidragsytar på samling for leiarar og nestleiarari elevråda på Vestnes i oktober. Saman med utdanningsavdelinga har ombodet halvårlege møte med representantar frå fylkesstyret i EO, for å styrke arbeidet generelt med medverknad og skole- og arbeidsmiljø. Ungdomspanelet Elev- og lærlingombodet følger ungdomspanelet sitt arbeid, og var på eit av deira møte i haust for å presentere rolla som ombod. Ungdomspanelet består av representantar som er valde på ungdommens fylkesting, og skal jobbe aktivt for å styrke ungdommar sin medverknad i samfunnet. Elev- og lærlingombodet la fram eigen årsrapport på ungdommens fylkesting november

29 Førespurnadar til elev- og lærlingombodet I skoleåret har elev- og lærlingombodet mottatt 49 førespurnadar frå elevar, lærlingar/lærekandidatar eller andre som har tatt kontakt på vegner av ein elev eller lærling. Omlag 70 prosent av dei som tok kontakt, har spørsmål eller utfordringar knytt til opplæring i bedrift. Mange søker informasjon om system eller rettane deira, medan andre ønsker hjelp til å løyse utfordringar dei har i den vidaregåande opplæringa enten på skole eller i lærebedrifta. 32 prosent av førespurnadane er registrert som sak, som då vil seie at dei krev meir oppfølging enn nokre e-postar eller ein telefonsamtale. Ved førespurnad til ombodet, får ungdommen i de fleste tilfelle informasjon og verktøy til å løyse utfordringane sine sjølv, med beskjed om at ombodet kan vere ein støtte om ønskeleg. Tema for førespurnadar Her er nokon av temaa ungdommane har spørsmål om eller treng hjelp til: Elevane og lærlingane ønsker informasjon om: læreplass fagbrev arbeids- og lønnsvilkår rettar knytt til opplæring i bedrift oppseiing av læreplass (lærlingen) studentbevis som lærling skoleplass og utdanning karakterar og vurdering eksamen Elevane og lærlingane ønsker hjelp til å løyse utfordringar* knytt til: manglande opplæring å bli brukt som vikar/ekstrahjelp mangel på tilrettelegging behov for tilrettelegging manglande oppfølging heving av lærekontrakt (fylkeskommunen) at arbeidet ikkje dekkjer måla i læreplana å bli vurdert «ikkje skikka» i yrkesopplæring feil i lønn, arbeidstid og arbeidsavtale dårlig arbeidsmiljø saksbehandlingsfeil mobbing skolen sitt fysiske miljø elevmedverknad feil ved undervisninga * nokre av sakane har fleire utfordringar og er eksempel på generelt dårlege opplæringsvilkår. Som vi kan sjå i oppsummeringa av elevane og lærlingane sine utfordringar når dei tar kontakt med ombodet, er det mange tema som ungdomane har spørsmål om. Eg har vidare lyst til å trekke frem tre tema og problemstillingar eg har møtt på som elev- og lærlingombod frå hausten 2016, som eg synes har vore spesielt vanskeleg eller som det er viktig å sette lys på

30 49 førespurnadar i skoleåret 30 % har spørsmål eller utfordringar knytt til vidaregåande skole Forespurnadar elev- og lærlingombodet i Møre og Romsdal 70 % har spørsmål eller utfordringar knytt til opplæring i bedrift 32 % av førespurnadar registrert som sak Behov for tilrettelegging og tilpassing på skole og i bedrift Opplæringslova (1998, 1-3) gir elevar og lærlingar rett til tilpassa opplæring, og ungdommane kan få utvida den retten gjennom rett til spesialundervisning 5-1. Ein del av dei ungdommane eg har vore kontakt med, har behov for tilrettelegging i ei eller anna form. I nokre av sakene eg har vært involvert i, er det eit misforhold mellom den tilrettelegginga som blir gjort, og eleven eller lærlingen sine behov. I andre tilfelle manglar tilrettelegginga heilt. Eleven eller lærlingen har i desse tilfella lagt fram saka si til dei som er ansvarleg for opplæringa, men blir ikkje høyrt. Dette gjeld ofte elevar, lærlingar og lærekandidatar som i utgangspunktet er i ein sårbar situasjon. Konsekvensane av å spørje om hjelp, utan å oppleve at ein blir tatt på alvor kan gi lågare meistringskjensle og kanskje større tapsopplevingar. Derfor vil eg presisere kor viktig det er at skolane og lærebedrifta tar desse ungdommane på alvor. Mange av desse strevar allereie med vidaregåande opplæring, og står i fare for å falle ut av opplæringa. Det er viktig at det er tid til å kartlegge utfordringane til ungdommane tilstrekkeleg, og at ein etter kort tid evaluerer eventuelle tiltak. Slik kan ein hjelpe fleire til å fullføre vidaregåande opplæring. Manglande opplæring og oppfølging i lærebedrifta Lærebedrifta pliktar å gje opplæring og oppfølging til ungdom når dei søker om å få ta inn ein lærling. Undervegsvurdering og halvårsvurdering skal sikre at lærlingen veit kor han eller ho ligg an i opplæringa, og korleis ho eller han kan utvikle kompetansen i faget ytterlegare. God opplæring sikrar eit godt grunnlag for læretida, og god oppfølging og undervegsvurdering gir betre gjennomføring. Eg har dessverre hatt fleire saker der oppfølginga av og systema rundt lærlingar og lærekandidatar i lærebedrifta viser seg å vere svært mangelfull. Lærlingane og lærekandidatane har meldt i frå om at dei blant anna manglar rettleiar, ikkje har lærekontrakt og arbeidsavtale, ikkje får opplæring og oppfølging og ikkje får utbetalt riktig løn. Utfordringa i mange av desse tilfella, har vore å få bedrifta til å rette på forholda. Desse lærlingane har funne mot til å seie ifrå 11 30

31 om manglar i deira vidaregåande opplæring. Med bakgrunn i nokre av dei historiene eg har høyrt frå lærlingane det siste året, er eg som ombod uroa for dei som er i lærebedrifter med dårlege forhold, som ikkje tør å seie ifrå. Blir slike forhold avdekt viss ikkje lærlingen sjølv seier ifrå? Konsekvensane av manglande oppfølging er i mange tilfelle at lærlingen eller lærekandidaten ikkje klarar å gjennomføre læretida, eller ikkje består den avsluttande prøven. Elev- og lærlingombodet anbefaler: at det blir laga ei rutine for å følgje opp alle lærlingane på ein systematisk måte at fylkeskommunen tar ei tydelegare rolle når bedrifta ikkje følgjer lovar og reglar for opplæring og oppfølging av lærlingane Heving av lærekontrakt Eg ser at nokon hevingssaker kan vere utfordrande både for den som skal vurdere meldinga om heving frå bedrifta eller opplæringskontoret, og for den som får heva kontrakten i av ulike årsakar. Fylkeskommunen har ei god skriftleg rutine for arbeidet som skal gjerast fram mot eit vedtak om heving. Likevel blir dette ein vanskeleg situasjon for nokre ungdommar, som føler at dei ikkje blir høyrt, trudd eller urettvis behandla. Det er viktig at lærlingen eller lærekandidaten sin stemme blir tydeleg i ein hevingssak. Rådgjevarane på utdanningsavdelinga i fylkeskommunen skal høyre lærlingen sin versjon av saka før avklaringsmøtet mellom bedrifta, lærlingen/lærekandidaten og utdanningsavdelinga. Slik sikrar utdanningsavdelinga at saka er tilstrekkeleg opplyst, og at ungdommen i trygge rammer får fram si side av saka. Som lærling i ei bedrift er ungdommen i utgangspunktet i eit asymmetrisk maktforhold, og slike forhold må vi vere klar over når det blir behandla problemstillingar knytt til enkeltpersonar. Ein siste ting eg har lyst å trekke fram når det gjeld heving av lærekontraktar, er saker der ein person blir vurdert uskikka til det yrket vedkommande utdannar seg til. Nokon lærekontraktar blir heva på dette grunnlaget. Dette er en særdeles nedverdigande situasjon for den det gjeld, og bør vere kvalitetssikra i langt større grad enn det er i dag. Høgare utdanning har ei vurdering om den enkelte studenten er skikka for yrket i enkelte utdanningar som er forankra i Universitets- og høyskolelova (2005) og forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning (2006). Slik er det ikkje for vidaregåande opplæring. Skikketheitsvurdering for høgare utdanning skal avdekke om studenten har dei naudsynte føresetnadane for å kunne utøve og fungere i yrket. Forskrifta (2006, 2) seier at «ein student som utgjer ein mogleg fare for liv, fysisk og psykisk helse, rettar og sikkerheit til dei pasientar, brukarar, barnehagebarn, elevar, eller andre studenten vil komme i kontakt med under praksisstudiane eller under framtidig yrkesutøving, er ikkje skikka for yrket». Ei slik vurdering kan i enkelte tilfelle også vere naudsynt i vidaregåande opplæring. Da er det viktig at lærlingen eller lærekandidaten er godt ivaretatt gjennom heile prosessen i form av kvalitetssikra rutinar og førehandsbestemte kriterier. Elev- og lærlingombodet anbefaler: at det blir utarbeida rutinar for forsamtalar med lærlingen i ei mogleg hevingssak at det blir laga tydelege kriterier for å vurdere ein person «ikkje skikka» i vidaregåande opplæring 12 31

32 FOTO: RUNE BORGE-OLSEN Skoleåret I skrivande stund er allereie mange av planane for skoleåret 2017/2018 lagt, og mykje av det som skal skje i løpet av hausten er allereie spikra. Det er laga ei omfattande «pakke» for å styrke elevmedverknad og elevdemokrati det kommande året. Både dei private og dei offentlege vidaregåande skolane i fylke har før sommaren motteke ein invitasjon til eit systematisk arbeid for godt elevdemokrati og elevmedverknad, der elev- og lærlingombodet tilbyr følgande: ei samling for nytt elevråd og nye tillitselevar på skolen, hausten 2017 to-dagars samling for elevrådsleiar- og nestleiar, september 2017 samling for elevrådsleiar, nestleiar og elevrådskontakt, januar/februar 2018 nettverk og oppfølging etter ønske Frå 1. august 2017 kjem det eit nytt lovverk omkring arbeid med skolemiljø. Elev- og lærlingombodet skal vere tett på arbeidet med å gje informasjon om rettar og pliktar knytt til lovendringane både til elevar, tilsette og føresette. Etter nyttår vil noko av merksemda bli flytta over på lærlingane, og korleis vi kan sikre at kommande lærlingar får ein god start på læretida. Ombodet har også eit ønske om å styrke samarbeidet med ungdomspanelet i

33 Etterord Sidan hausten 2016 har eg sett og opplevd mange eksempel på at vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal er veldig god. Det blir jobba godt på mange skolar både med skolemiljø, kvalitet i opplæringa og elevmedverknad. Dei fleste som blir lærebedrift, gjer det fordi dei ønsker å bidra til å utvikle gode fagarbeidarar. Dei sakane som elev- og lærlingombodet får, viser likevel at vi kontinuerleg må halde fram arbeidet med å kvalitetssikre den vidaregåande opplæringa. Vår jobb er å passe på at alle som får vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal trivst og får ei opplæring av god kvalitet. Slik kan vi nå målet vårt om at flest mogleg gjennomfører vidaregåande opplæring og at dei får ei best mogleg gjennomføring. Til alle som arbeider med vidaregåande opplæring: lykke til vidare med det gode arbeidet! 14 33

34 Kjelder Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning (2006) - Henta frå: lovdata. no/dokument/sf/forskrift/ ?q=forskrift om skikkethet Kvalitetsmeldinga 2016 (mangler link) Opplæringslova (1998). Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) - Henta frå: lovdata.no/dokument/nl/lov/ ?q=opplæringslova Skrove, G. K., Groven, G., Nerland, S. M. & Backmann, K. (2016). I UNG - et alternativt opplæringstiltak for ungdom som har droppet ut av videregående opplæring. Resultater fra følgeforskningen. (Møreforskning Molde rapport nr. 1612, 2016) - Henta frå: moreforsk.no/publikasjoner/ rapporter/helse--utdanning/1612-i-ung---etalternativt-opplaringstiltak-for-ungdom-somhar-droppet-ut-av-videregaende-opplaringresultater-fra-folgeforskningen/1239/3080/ Ung i Møre og Romsdal 2015 (mangler link) FOTO: LUXE FOTO Universitets- og høyskolelova. (2005). Lov om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) - Henta frå: lovdata.no/dokument/nl/lov/ ?q=høyskolelova Vedlegg Vedlegg 1: Vedtak i Fylkestinget Vedlegg 2: Vedtak i Fylkestinget Vedlegg 3: Hovudmål for elev- og lærlingombodet

35 Vedlegg 1: Vedtak i Fylkestinget 2005 Grunngjeving for oppretting av elev- og lærlingombod kjem fram i sak T-sak-69/05, utdrag frå saksframlegg: Elevane sine rettar og endringar i Opplæringslova har aktualisert saka om eit elevombod. Ein har her i fylket venta med å ta opp saka for å vurdere elevombodsordninga i samband med røynsler frå Ungdomspanelet. Saka blir no fremma etter politisk initiativ og påtrykk frå Elevorganisasjonen i Møre og Romsdal. Opplæringslova 9a om elevane sitt fysiske og psykososiale arbeidsmiljø, legg sterk vekt på elevane sine rettar og plikter. Det blir og framheva elevane sin rett til medbestemming i opplæringa. Dette gir store utfordringar for skoleeigar. Resultata frå Elevinspektørane viser at elevane i den vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal ikkje er nøgde med situasjonen i dag når det gjeld medbestemming. Elevråda fungerar svært ujamt. Mange elevråd er passive i forhold til den elevmedverknaden og det elevdemokratiet som er lov og forskrift legg opp til. Mangelen på kontinuitet i elevråda er ei stor utfordring. Auka elev og lærlingmedverknad er eit viktig tiltak med tanke på å få til betre tilpassa opplæring for alle. Eit eige elev og lærlingombod kan sjølvsagt hjelpe til med å få større vektlegging av både elevrådsarbeid og elev og lærlingmedverknad i planlegging, gjennomføring og evaluering av læringsarbeidet på skolane. Samrøystes vedtak frå fylkestinget «Det blir oppretta eige elev og lærlingombod i Møre og Romsdal frå Elev og lærlingombodet fordelast så langt som mogleg med 50% til elevombod og 50% til lærlingombod.» Vedlegg 2: Vedtak i Fylkestinget 2009 Nytt vedtak i Fylkestinget Elev og lærlingombodet skal vere ombod for alle elevar og lærlingar i vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal. Dvs. at alle elevar og lærlingar ved offentlege og private opplæringsinstitusjonar der det blir gitt vidaregåande opplæring skal ha tilgang på dei tenestene som elev- og lærlingombodet tilbyr, samt bli gitt informasjon om dette. Elev og lærlingombodet må ha nok ressursar slik at det nye tilbodet til elevar i dei private vidaregåande skolane ikkje går utover det eksisterande tilbodet til elevar og lærlingar i dei offentlege vidaregåande skolane

36 Vedlegg 3: Hovudmål for elevog lærlingombodet Forankring Måla for arbeidet til elev- og lærlingombodet er formalisert i denne oversikta. Måla er utarbeidd med grunnlag i vedtaket om elev- og lærlingombod frå 2005 (T-69/05) og det fylkeskommunale planverket. Der det står lærlingar i plan og mål, menes også lærekandidatar. Hovudmål Styrke elevar og lærlingar sine rettar og medverknad i den vidaregåande opplæringa på individog systemnivå. Delmål Hovudmålet for arbeidet til elev- og lærlingombodet er delt inn i delmål og arbeidsmål. Nivå Område Delmål Strukturnivå Informasjonsarbeid 1. Informere elevar og lærlingar om ombodet si rolle og kva ombodet kan hjelpe med. 2. Informere aktuelle samarbeidspartar om elevog lærlingombodet si rolle og ressursar. 3. Informere ungdom i vidaregåande opplæring om fylkeskommunen si politiske verksemd og legge til rette for deltaking. Strukturnivå Utviklingsarbeid 4. Bidra i det nasjonale arbeidet for elevar og lærlingar sine rettar og medverknad i den vidaregåande opplæringa. 5. Bidra til kunnskapsformidling (og utvikling) i forhold til læringsmiljø og medverknad i vidaregåande opplæring. 6. Ivareta elevane og lærlingane sine interesser i ulike politiske forum på fylkeskommunalt nivå. 7. Bidra i arbeidet med dei gjennomgåande perspektiva. Individnivå Enkeltsaker 8. Ivareta elevar og lærlingar som opplever krenkingar eller brot på deira rettar i vidaregåande opplæring. Individnivå Medverknad 9. Styrke elevrådsarbeidet på dei vidaregåande skolane. 10. Styrke elevane og lærlingane si påverknad på eigen opplæringssituasjon

37 Arbeidsmål 1. Informere elevar og lærlingar om ombodet si rolle og kva ombodet kan hjelpe med. Besøke VG2-elevar som skal søke læreplass. Tilby skolane skolebesøk. Delta på samling for 1.års lærlingar i regi av fylkeskommunen. Presentasjon av ombodsrolla på samling for 1.års lærlingar i regi av opplæringskontora. Profilere ombodsrollen på sosiale medier (Facebook). Utvikle en informativ heimeside (mrfylke. no/elo). 2. Informere aktuelle samarbeidspartar om elev- og lærlingombodet si rolle og ressursar. Delta på samling for alle opplæringskontora. Delta på samling for rettleiarar i regi av utdanningsavdelinga. Delta på andre arena utdanningsavdelinga møter lærebedriftene. Vere tilgjengeleg for foredrag omkring ulike tema som skolemiljø, krenkingar, og medverknad. Utvikle godt informasjonsmateriell for formidling av ombodet sitt arbeid. Vere synleg i media. 3. Informere ungdommar i vidaregåande opplæring om fylkeskommune si politiske verksemd og legge til rette for deltaking. Synleggjere for elevane og lærlingane mål i fylkesplan/ kvalitetsplan og tal frå relevante brukarundersøkingar (elevundersøkinga, lærlingundersøkinga og ungdata) Formidle informasjon om Utdanningsutvalet Organisere val for representantar til utdanningsutvalet og følge opp desse. 4. Bidra i det nasjonale arbeidet for elevar og lærlingar sine rettar og medverknad i den vidaregåande opplæringa. Delta på samlingar og initiativ i regi av elev- og lærlingomboda i Norge (ELON) Vere aktiv i ELON sitt arbeidsutval. 5. Bidra til kunnskapsformidling (og utvikling) i forhold til læringsmiljø og medverknad i vidaregåande opplæring. Utarbeide system for å kunne formidle erfaringar frå arbeid med einskildsaker til utdanningsavdelinga og andre aktuelle samarbeidspartar. Presentere årsrapport for Fylkestinget, UFT, Utdanningsutvalet og Yrkesopplæringsnemda

38 6. Ivareta elevane og lærlingane sine interesser i ulike politiske fora på fylkeskommunalt nivå. Delta på møta i Utdanningsutvalet Delta på møta i Yrkesopplæringsnemda Delta i andre politiske møter der elevar og lærlingar blir diskutert. Ta opp aktuelle spørsmål på vegne av elevar og lærlingar 7. Bidra i arbeidet med dei gjennomgåande perspektiva. Seksjonsinterne koordineringsmøter i UNG-gruppa. Følge ungdomspanelet sitt arbeid og UFT. Delta i arbeidsgruppe for gjennomgående perspektiv barn og unge Jobbe for å tydeleggjere det gjennomgåande perspektivet likestilling og inkludering i skolen og i lærebedrifta. 8. Ivareta elevar og lærlingar som opplever krenkingar eller brot på deira rettar i vidaregåande opplæring Vere eit kontaktledd mellom partane i einskildsaker. Tydeleggjere ansvar, saksgang, rettar og pliktar for partane. Fremme god konflikthantering på lågast mogleg nivå. Vere ei støtte for eleven eller lærlingen i vanskelege prosessar knytt til den vidaregåande opplæringa. Utarbeide rutinar som gir målretta og effektiv hjelp av god kvalitet. Dokumentere arbeidet etter gjeldande retningslinjer. 9. Styrke elevrådsarbeidet på dei vidaregåande skolane. Kurs til elevråd Seminar for elevrådsleiar og nestleiar Seminar for elevrådskontaktane Utvikle nyttig informasjonsmateriell for elevråda og tillitselevar. 10. Styrke elevane og lærlingane si påverknad på eigen opplæringssituasjon. Informere elevar og lærlingar om deira rettar og pliktar. Informere om vurdering og rettleiing i skole og i lærebedrift. Utvikle godt informasjonsmateriell om elevar og lærlingar sine rettar og pliktar i samarbeid med ELON (felles nettside?). Evaluering Denne planen blir aktiv gjennom eit årshjul. Årshjulet og måla for arbeidet til elev- og lærlingombodet blir evaluert etter avslutta skoleår og ved årsskiftet

39 Fylkeshuset, 6412 Molde Telefon mrfylke.no 39

40 Ungdomspanelet i Møre og Romsdal Side 1 40

41 Ungdomspanelet i Møre og Romsdal UNGDOMSPANELET I MØRE OG ROMSDAL 2016/ Ung medverknad Ungdomspanelet har i perioden hatt 8 møte, med totalt 18 møtedagar. Ungdomspanelet har behandla totalt 27 saker og møta har vore spreidd over heile fylket. Ungdomspanelet har delteke på møte i fleire hovudutval, særleg i utdanningsutvalet, der dei har talerett. Elles har ungdomspanelet også delteke aktivt i andre råd og utvalsmøte, til dømes i yrkesopplæringsnemnda og i rådet for likestilling og funksjonshemma. Ungdomspanelet har også gitt høyringssvar der dei har sett grunn til det, samt fremma interpellasjon til fylkestinget om nasjonalt ungdomsråd. Side 2 41

42 Ungdomspanelet i Møre og Romsdal Ungdommens fylkesting 2016 U N G M E D V E R K N A D N Æ R A R E 8 0 S A M F U N N S E N G A S J E R T E U N G D O M S A M L A Kvar haust inviterer ungdomspanelet to ungdommar frå kvar kommune i Møre og Romsdal til ei helg kor dagsaktuelle saker som opptek ungdommane blir tatt opp. Representantane er i alderen år og det er vanlegvis lik fordeling mellom gutar og jenter. Med eit tett program og 14 saker på saklista blei det ei innhaldsrik helg, med mellom anna heftige debattar og eit spennande val. Delegatane på ungdommens fylkesting i Kristiansund 2016 Side 3 42

43 Ungdomspanelet i Møre og Romsdal Ungdomspanelet Ungdomspanelet blir valt av ungdommens fylkesting, og har 9 faste medlemer og 5 varamedlemer. Frå november 2016 til november 2017, hadde ungdomspanelet ei slik samansetjing; Medlemer: Norunn Brøste Kjersem, Molde (Leiar) Håvard Bjørnerem, Midsund (Nestleiar) Ulf Karlsen Ottem, Sunndal Urtė Karanauskaitė, Sande Håkon Strand, Ålesund Ola Mæle, Aure Marie Solgard, Nesset Lasse Strand Gule, Sande Åse Kristin Bjørneraas Hopen, Smøla Varamedlemer: Lene Vadseth Larsgård, Ålesund Simon Sandnes, Midsund Eirik Wiig Lyngved, Haram Oda Dyrnes, Eide Fride Monsen, Molde Side 4 43

44 Ungdomspanelet i Møre og Romsdal Årets ungdomskommune 2016 S M Ø L A KO M M U N E Prisen Årets ungdomskommune skal gå til ein kommune som har utmerka seg ved å: Legge til rette for medverknad for ungdom Skape gode møtestadar for ungdom Bidrar til eit allsidig fritidstilbod for ungdom På anna vis har gjort særskilt innsats for ungdom i kommunen Under ungdommens fylkesting 2016 vart det fremma 3 forslag til Årets Ungdomskommune ; Smøla, Ålesund og Ulstein. Alle fikk 15 minutt til å presentere arbeidet som blir gjort for ungdom i kommunen sin, og argumentere for kvifor nettopp deira kommune skal få tittelen Årets ungdomskommune. Etter presentasjonane blei det votert fram at ungdommens fylkesting utpeika Smøla kommune til Årets ungdomskommune i Prisen til Årets ungdomskommune er på kroner , og den blei delt ut på Hopen brygge på Smøla. Side 5 44

45 Ungdomspanelet i Møre og Romsdal Ungdomsmidlane Ungdomspanelet fordeler ungdomsmidlane to gonger i året, på til saman kroner Midlane blir fordelt på ulike klubbar, lag og foreiningar som bidrar til ungdomsengasjement, aktivitet og prosjekt for unge i Møre og Romsdal. I denne perioden blei dei tildelt i desember 2016 og april Ein del av søknadane er på summar langt større enn beløpet ungdomspanelet har til fordeling. Ungdomspanelet har difor valt å gi tilskot som er mindre enn søknadssummen til fleire av søkjarane, og har måtte avslå ein del søknadar. Likevel får mange lag, foreiningar og klubbar nyttig støtte som bidrar godt til å drive gode tiltak for unge i fylket. Døme på nokon av aktivitetane som har fått tildeling denne perioden er; Utstyr til ungdomsklubbar og LAN Støtte til sommarshow, festival og danseframsyningar Støtte til kurs for ungdom om tur- og sjøvett. Deltaking på kurs, møter og konferansar Dialogmøte med Barne-, likestillings-, og inkluderingsminister Solveig Horne. Ung i Operaen-prosjekt ved Kristiansund Opera. Actis konferanse om ruspolitikk og rusmiddel Tettstadkonferanse på Åndalsnes Ungdommens fylkesting i Sør-Trøndelag Rosa kompetanse With You! : Inkludering og innenforskap- i motsetning til utenforskap. Sjustjernakonferansar Regionale ungdomskonferansar Hovudutvalsmøter, til dømes samferdselsutvalet og utdanningsutvalet. Møte med ansvarskommunar Delteke på møtet om nasjonalt ungdomsråd Side 6 45

46 Ungdomspanelet i Møre og Romsdal S Y N L E G I M E D I A Ungdomspanelet har arbeidd med å vere aktiv i media. Ungdomspanelet har hatt mange lesarinnlegg i aviser og delteke i intervju på radio, samt vore med på lokalsendingar i NRK. Tema som er tatt opp er mellom anna lærlingplassar, likestilling, lovpålagte ungdomsråd og klima og miljø. Side 7 46

47 Ungdomspanelet i Møre og Romsdal O P P S U M M E R I N G Under ungdommens fylkesting 2015 såg ungdomspanelet at det var hensiktsmessig å korte ned handlingsprogrammet. Etter det har ungdomspanelet hatt tre hovudsatsingar. I 2016/2017 var desse utdanning, samferdsel og helse. Ungdomspanelet meiner dei har følgt opp desse tre hovudpunkta på ein god måte, og de fleste sakene har blitt følgt opp. Utdanning: Deltatt på utdanningsutvalsmøte og møte i Y-nemda Besøkt skolar og ulike skolebygg for å bistå i utforminga av nye miljøvenlege skolebygg Drive lobbyverksemd Samferdsel Deltatt på samferdselutvalsmøte Drive lobbyverksemd Jobba opp mot fylkestinget og fremma interpellasjon til fylkestinget om utvikling av Fram UNG Jobba mot at Fram UNG skal gjelde elever og studentar og ikkje ha aldersgrense Helse Spurt spørsmål i ungdommens spørjetime om kva fylkeskommunen og fylkespolitikarane kan gjere for å betre skolehelsetenesta Leiar Norunn Brøste Kjersem Nestleiar Håvard Bjørnerem Ungdomspanelet i Møre og Romsdal fylkeskommune Side 8 47

48 Ungdomspanelet i Møre og Romsdal Side 9 48

49 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2017 Lovise Eriksen Almklov Saksnr Utval Møtedato UFT 10/17 Ungdommens fylkesting Arbeid for statleg finansiering av vaksine mot smittsam hjernehinnebetennelse for elevar i vidaregåande opplæring Bakgrunn Saka gjeld vaksinetilbodet mot smittsam hjernehinnebetennelse i Noreg. I den ordninga som er i dag er tilbodet ulikt avhengig av kvar i landet ein bur. Det vanlegaste er å måtte betale ein eigenandel på kroner for å få tatt vaksine. Ei statleg finansiering av vaksine vil kvalitetssikre ordninga og sikre at all ungdom i heile landet får eit likt tilbod. I følge Folkehelseinstituttet skyldes meningokokksykdom (hjernehinnebetennelse) ein infeksjon med meningokokkbakteriar. Dette kan opptre i fleire formar, kor hjernehinnebetennelse og blodforgifting er dei mest alvorlege sjukdomsformene. Dødelegheita i Noreg er på ca. 10 prosent. Meningokokkbakteriane vert overført mellom menneske gjennom spyttdråpar. Dei fleste vert smitta av friske gjennom kyssing eller ved deling av glas og flasker. Ungdom er særlig utsatt for smitte i russetida. Bekymringsfullt få ungdomar vel å ta vaksina i store delar av landet. Saka fremmer eit tiltak som kan sikre at fleire vel å vaksinere seg. I Buskerud var det i skoleåret 2015/2016 til dømes 70 prosent av elevene som tok vaksine etter at det blei kostnadsfritt for den enkelte, mot tidlegare cirka 30 prosent. Ungdomsutvalget i Nord-Trøndelag (UNT) og Ungdommens Fylkesutvalg i Sør- Trøndelag (UFU) har tatt kontakt med alle fylkeskommunale medverkingsorgan for ungdom, for å stå saman om eit vedtak om ei statleg finansiering av vaksine mot smittsam hjernehinnebetennelse. UNT og UFU trur det vil styrke saken dersom fleire, om ikkje alle, fylka stiller seg bak dette forslaget. I tillegg gir det ei moglegheit til å skape merksemd rundt denne potensielt dødelige sjukdomen. 49

50 Forslag til vedtak: Ungdommens fylkesting i Møre og Romsdal ønsker ei statleg finansiering av vaksine mot smittsam hjernehinnebetennelse for elevar i vidaregåande opplæring. Norunn Brøste Kjersem leiar i ungdomspanelet Vedlegg 1 Arbeid for statlig finansiering av vaksine mot smittsom hjernehinnebetennelse for elever i videregående opplæring 2 Saksframlegg - Arbeid for statlig finansiering av vaksine mot smittsom hjernehinnebetennelse for elever i videregående opplæring 3 Vedtak AU - Arbeid for statlig finansiering av vaksine mot smittsom hjernehinnebetennelse for elever i videregående opplæring 50

51 Fylkeskommunale medvirkningsorgan for ungdom Deres referanse Vår referanse Saksbehandler Dato 17/ Ellen Jermstad Haugan Henvendelse til fylkeskommunale medvirkningsorgan for ungdom angående vaksine mot smittsom hjernehinnebetennelse Ungdommens Fylkesutvalg i Sør-Trøndelag (UFU) og Ungdomsutvalget i Nord-Trøndelag (UNT), tar kontakt med dere på bakgrunn av en felles sak vi har jobbet med den siste tiden. Saken gjelder vaksinetilbudet mot smittsom hjernehinnebetennelse i Norge. I dagens ordning er tilbudet ulikt avhengig av hvor man bor. Det vanligste er å måtte betale en egenandel på kr for å få tatt vaksinen. En statlig finansiering av vaksinen vil kvalitetssikre ordningen og sikre at all ungdom i hele landet får et likt tilbud. Vi tror det vil styrke saken betraktelig dersom flere, om ikke alle, fylkene stiller seg bak dette forslaget. I tillegg gir det en mulighet til å skape oppmerksomhet rundt denne potensielt dødelige sykdommen. Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag er inne i en sammenslåingsprosess, og blir ett fylke I den anledning har UFU og UNT allerede startet samarbeidet på tvers av fylkesgrensene. Vaksinesaken kom som et ønske fra et kommunalt ungdomsråd i Nord- Trøndelag, og ble etter hvert løftet frem som en aktuell samarbeidssak mellom ungdomsmedvirkningsorganene i Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag. Arbeidsutvalget for Fellesnemnda (fylkestingene i Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag) vedtok enstemmig i sitt møte 6.juni 2017 at Trøndelag fylkeskommuner skal være pådrivere i arbeidet for en nasjonal satsing og statlig finansiering av vaksine mot smittsom hjernehinnebetennelse. På bakgrunn av dette ber vi om at saken tas opp i medvirkningsorganene for ungdom i samtlige fylker, og at det fattes et vedtak på om dere stiller dere bak forslaget om at vaksine mot smittsom hjernehinnebetennelse skal dekkes av staten, slik at alle får et likt tilbud. Forslag til vedtak: «XXX ønsker en statlig finansiering av vaksine mot smittsom hjernehinnebetennelse for elever i videregående opplæring.» Nord-Trøndelag fylkeskommune Orgenhet: Besøksadresse: Telefon: E-postadresse: Avdeling for kultur og regional utvikling Seilmakergata postmottak@ntfk.no Postadresse: 7735 STEINKJER Postboks 2560 Org.nr.: Bankkonto: Internet: 7735 STEINKJER

52 Videre ber vi om at saken fremmes for fylkestinget i deres fylke, for å få bredest mulig politisk støtte før vi løfter saken opp til politikerne på stortingsnivå. Saksframlegg og vedtaket som ble gjort i Trøndelag ligger vedlagt. Dersom dere har spørsmål rundt dette, kan dere kontakte en av de undertegnede eller koordinator for UNT, Ellen Jermstad Haugan ellen.haugan@ntfk.no, Vennlig hilsen Lars Myhr Sandlund Ina Marie Kvithyll Leder av Ungdomsutvalget i Leder av Ungdommens Nord-Trøndelag fylkesutvalg i Sør-Trøndelag Larsmyhr0@gmail.com ina@ufu.no Brevet er godkjent elektronisk og sendes uten underskrift. Vedlegg: Saksframlegg for Fellesnemndas AU