Noregs vassdragsog energidirektorat

Transkript

1 Noregs vassdragsog energidirektorat

2 Klimaedringar og handtering av flaum- og skredfare i arealplanlegginga Toralf Otnes NVE Region Vest

3 Disposisjon Om NVE og vår rolle i arealplanarbeidet NVE sitt arbeid og rolle i klimatilpassingsarbeidet Korleis ventar ein at klima vil endre seg Klimaprofil Hordaland Praktiske konsekvensar for arealplanlegginga Case frå Utvik Verktøy for å kartlegge potensiell naturfare

4 Om NVE NVE er eit direktorat under Olje- og energidepartementet med ansvar for å forvalte vass- og energiressursane i landet NVE skal sikre ei heilskapleg og miljøvennleg forvaltning av vassdraga, fremje effektiv kraftomsetnad, syte for kostnadseffektive energisystem og bidra til effektiv energibruk. NVE leiar den nasjonale kraftforsyningsberedskapen NVE har ei sentral rolle i beredskap mot flaum og vassdragsulukker og har eit nasjonalt ansvar for førebygging mot skredulukker.

5 Regiontenesta 5 regionkontor Driv registrering og kartlegging Planlegg og utfører sikringstiltak mot flaum, erosjon og skred Gir råd og rettleiing i vassdragstekniske og geofaglege spørsmål Innspel til, og ettersyn av, kommunale arealplanar Utfører oppgåver innan vassdragsforvaltning, hydrologi og vassdragssikkerheit og oppfølgjing av konsesjonsvilkår Beredskaps- og krisehandtering i høve naturfare Driv eiga anleggsverksemd på forretningsmessig grunnlag

6 NVE er høyringspart for arealplanar som omfattar eller berører: Flaum- og erosjonsutsette område Skredutsette område (alle typar skred) Vassdragas fleirbruksverdi/ allmenne interesser Verna vassdrag Energianlegg/kraftleidningar

7 Arealplan saker etter PBL Kommunale planar Kommune(del)planar Reguleringsplanar Dispensasjonar Tematiske planar Regionale planar 2 medarbeidarar

8 Naturfare og NVE - avgrensing Skred i bratt terreng Flaum i vassdrag Erosjon Kvikkleire Skredgenererte flodbølgjer 8

9 Klimaprofil Hordaland

10

11 Globale utslippsscenarioer, CO 2 HØYT MIDDELS LAVT

12 Avvik frå (oc) Hordaland: Temperatur Gjennomsnittlig årstemperatur: + 4,0 C Størst om høsten og vinteren Minst om sommeren Årstemperatur

13 Avvik frå (%) Hordaland : Nedbør Årsnedbør: + 15 % Vinter: + 15 % Vår: + 10 % Sommer + 10 % Høst: + 15 % Årsnedbør

14 Hordaland: Vannføring Årsmiddel: liten økning a) Vinter: + b) Vår: fjellet + lavlandet - c) Sommer d) Høst: +

15 Fleire og meir intense nedbørepisodar Nedbørsmengda for døgn med kraftig nedbør er venta å auke med ca 12%. I små, bratte nedbørfelt som reagerer raskt på kraftig regn, og i tettbygde strok vil meir intens lokal nedbør skape særlege problem. I mindre bekkar og elver må ein og forvente minst 20 % auke i flaumvassføringa. Ein må vere særleg merksam på at mindre elvar kan finne nye flaumvegar Intensiteten i kortvarige regnskyll er venta å auke meir enn for 1 døgn. Inntil vidare tilrår ein eit klimapåslag på 40% på regnskyll med tidslengd under 3 timar 17

16 Hordaland: Større flommer Snøsmelteflommene blir mindre. Regnflommene blir større.

17 Klimatilpasning, flom og klimapåslag For klimatilpasning bruker NVE en tredeling: 0% Store nedbørfelt dominert av snøsmelteflommer 20% Nedbørfelt hvor regnflommer vil dominerer i fremtiden Alle små nedbørfelt som reagerer raskt på regn 40% I noen områder er forventede endringer enda større. Der anbefaler vi at en 40% økning vurderes i tillegg.

18 Flomsonekart Klimapåslag eks. Anbefalt klimapåslag er: 20 % for Etne, Nestun, Øystese Eio, Bergsdal, Os 40% for Voss. Andre?

19 Hordaland: Økt skredfare Været er en av de viktigste utløsningsfaktorene for skred. Endringer i klima og hydrologi vil påvirke skredfaren, eksempler: Mer ekstremnedbør i bratt terreng økt fare for flom-, jord-, og steinskred Høyere temperatur redusere faren for tørrsnøskred, øke faren for våtsnøskred og sørpeskred Økt aktsomhet Flomskred, Nesje juli 2011, Foto: O. A. Jensen, NVE

20 Klimatilpasning, skred og klimapåslag Klimautviklingen gir ikke grunn til å legge til en ekstra sikkerhetsmargin i forhold til kravene og prosedyrene beskrevet i NVEs retningslinjer 2:2011 og sikkerhetskravene i TEK17 Kartlegging viktig 22

21 Ved høye utslipp Havnivåstigning Havnivåendring Havnivåstigning: cm (avhengig av kommune) Klimapåslag på stormflohøyder: cm (avhengig av kommune m/100 år

22 Klimatilpasning i NVE flom og skred

23 Klimaarbeid i NVEs strategi NVE skal dokumentere klimaendringer gjennom datainnsamling, forskning og analyse. NVE skal vise de forvaltningsmessige konsekvensene av klimaendringer for vannressurs- og energiforvaltningen. NVE skal gjennomføre klimatilpasning på alle sine forvaltningsområder. Dette innebærer blant annet endringer i krav og forskrifter for damsikkerhet, sikkerhet og beredskap i kraftforsyningen, flom- og skredsikring samt sikker arealbruk. NVE skal aktivt bidra til å øke kunnskapen i samfunnet om klimaendringer.. Egen strategi for

24 Flaumførebygging +20% flaumstorleikar kartlegge flaumsoner i % flaumstorleikar klimaframskrivne data til grunn i arealplanar +20% flaumstorleikar dimensjonere sikringstiltak for endra klima 27

25

26 Oppsummering praktiske konsekvensar for arealplanlegginga Riktig klimapåslag til utrekna flaumstorleikar Auka fokus på naturfare i planlegginga viktigare enn nokon gong Grei ut og ta omsyn til naturfare i samsvar med dagens regelverk 29

27 Flaum Utvik 24 juli 17

28 Nedbørsfelt Brulandselva / Storelva

29

30 Torden.

31

32

33

34

35 Oversiktskart

36 Utvik sentrum

37

38 Deler av ballbingen står igjen. Idrettsbane er ødelagt, kun grunnmur av klubbhus står igjen. Kraftstasjonen Utvik I er ødelagt.

39 Kraftverket før flom s&source=images&cd=&cad=rja&uact=8&ved= 0ahUKEwiv38_rjbvVAhXGXBQKHTAKD0sQjR wibw&url=https%3a%2f%2fno.wikipedia.org% 2Fwiki%2FUtvik_kraftverk&psig=AFQjCNE0zK WCCizjOeloKwVNgGqwZ9ThEQ&ust= Kraftverket Utvik I. Brua over til idrettsplassen, ballbingen og klubbhuset er fylt med masser.

40 Brua ved Utvik I over til idrettsplassen

41 Storelva. Bildet er tatt bak trelasten i Utvik. Vannet lagde et nytt flomløp langs rørgaten til kraftverket. Lokalbefolkningen forteller om at rørene ble dyttet vertikalt opp i lufta. Vassdragsteknisk planlegger Amir Saracevic (RV) fungerer som skala.

42

43 Elvas nye flomløp langs kraftselskapets rørgate. Kraftig erosjon ned til berggrunn

44 Det vanlige elveløpet, på andre siden av låven på forrige bilde

45 Nedre bru i svingen over FV 60 er totalskadd. Flommen har fulgt veien fra brua nedover. Her tar vannet ny vei langs rørgaten.

46

47 Kraftverket Utvik III (ca. 280 moh). Dammen er ca 6 m dyp, og f Vannet har funnet veien gjennom hytta, har erodert kraftig og ta skog og masser nedstrøms.

48 Tidligere NVEer Magne Geir Verlo fra Utvik undersøker det nye flomløpet oppstrøms for dammen Utvik III. Flommen har gravd ut og erodert i stort omfang ved Storelva oppstrøms Utvik III.

49 «Oppsummering» Utvik Ekstrem hending, intens nedbør Lite bratt vassdrag som reagerer fort på slik nedbør Kraftig erosjon og massetransport Endra elvelaup Fare for liv og helse slike vassdrag kan være farlige Flaum, erosjon eller skred? Ikkje fanga opp i aktsemdkart eller faresonekart Arealplanlegging identifisere farar ikkje ytterlegare bygge seg inn i problem. 52

50 Her har det no aldri gått skred før Foto: Odd Are Jensen/NVE Selsvegen på Otta. Juni Store nedbørsmengder førte til flom og mange jord- og flomskred

51 Tydelige tegn til at det faktisk har gått skred før Topografien viser tydelig at det har gått skred før. Pilene viser tydelige skredløp. Skredet på forrige bilde er markert med stor pil. Og det har gått skred i den banen før! Her kommer det til å gå skred igjen!!

52 FLYTSKJEMA VURDERING OG KARTLEGGING AV NATURFARE, AREALPLAN Hjelpemiddel kartlegging av potensiell fare Aktør Trinn Kommune/plankonsulent 1. Kan naturfare utelukkast? JA Naturfare er avklart. NEI Fagkyndig 2. Er naturfaren reell? NEI Naturfare er avklart. JA Fagkyndig 3. Faresonekartlegging IKKJE TILRÅDD BYGGE UT I FARESONE STYRE UTBYGGING TIL SIKRE AREAL TILRÅDD Naturfare er avklart. Fagkyndig 4. Forprosjekt sikringstiltak Fareområde etter sikring 55

53 Kvar trykkar skoen? Ofte lite konkret vurdering av potensiell fare Utsett vurdering av reell fare til byggesak Varierande kvalitet på fareutgreiingar Konklusjonar frå ROS analyse og fareutgreiingar ikkje følgd opp i plan 56

54 Viktige verkty og nyttig info NVE retningsline 2/2011 «Flaum og skredfare i arealplanar» NVE rettleiar 8/2014 «Sikkerhet mot skred i bratt terreng» NVE rettleiar 7/2014 «Sikkerhet mot kvikkleireskred» NVE rettleiar 3/2014 «Flaumfare langs bekker» Sjekkliste for reguleringsplan, NVE tema. «Skogsveger og skredfare veileder» Faktaark: «Identifisering av skredvifter» 57

55 58

56 Trekke fram følgjande hjelpemiddel NVE rettleiar 3/2014 «Flaumfare langs bekker» Faktaark: «Identifisering av skredvifter» Prosedyre for kartlegging av skredfare i bratt terreng. Rapportmal 1 Alle handlar om kartlegging av potensiell fare. 59

57 NVE rettleiar 3/2014 «Flaumfare langs bekker» Føremål Arealplanlegging Skadereduserande tiltak Beredskap 60

58 NVE rettleiar 3/2014 «Flaumfare langs bekker» Flaumfare i bekkar vert kartlagt ved å: Kartlegge kvar opne og lukka bekker går i terrenget Kartlegge kritiske punkt Kartlekke areal som kan bli overfløymd Kartlegge erosjonsutsette strekningar og der lausmassar vert avsett Kartlegge flaumvegar 61

59 NVE rettleiar 3/2014 «Flaumfare langs bekker» Kritiske punkt: Tekniske inngrep som bruer, kulvertar, stikkrenner eller lukka bekker som kan gå tett. Andre inngrep som snevrar inn bekkelaupet slik at bekken ikkje har tilstrekkeleg kapasitet Naturgjevne tilhøve som naturlege innsnevringar, erosjonsutsette punkt og strekningar, grunne bekkelaup på grunn av masseavlagring, bekkelaup som ligg høgare enn terrenget på sidene (t.d. bekkevifter), og vegetasjon i og nær bekkelaupet. Område med isproblem. 62

60 63

61 64

62 65

63 Faktaark: Identifisering av skredvifter 66

64 67

65 Prosedyreskildring - rapportmalar 68

66 Erosjon 69

67 Særskilt om utbygging langs vassdrag Gi vassdraget plass Erosjonssikring og vrl 11 Oppfylling og flaumførebygging kan gi konsekvensar Unngå bekkelukking Inngrep i vassdrag må vurderast etter vassressurslova 70

68