Finnmark fylkeskommune har gjennomgått søknadens innhold med vedlegg og vurderer at søknaden kan videresendes. Borvika Hammerfest 3600

Transkript

1 Vår dato: Vår ref: Arkivkode: --- Gradering: Deres ref: Saksbehandler: Majliz Berget Telefon: Kystverket Troms og Finnmark Postboks ÅLESUND Salmar Nord AS, org. nr Søknad om klarering av ny lokalitet Borvika i Hammerfest kommune for produksjon av matfisk av laks, ørret og regnbueørret - Oversendelse av søknad og vurdering av supplerende opplysninger i henhold til forskrift om konsekvensutredning for tiltak etter sektorlover. Viser til søknad fra Salmar Nord AS datert , mottatt av Finnmark fylkeskommune Søknaden gjelder klarering av ny lokalitet i Hammerfest kommune, ved navn Borvika. Begrunnelse for søknad Salmar Nord AS har behov for flere bærekraftige lokaliteter for å oppfylle samfunnets bestilling på produksjon av mat gitt gjennom konsesjonene. Det søkes om en maksimal tillatt biomasse for lokaliteten på tonn. Lokaliteten skal benyttes til produksjon av matfisk av laks, ørret og regnbueørret. Finnmark fylkeskommune har gjennomgått søknadens innhold med vedlegg og vurderer at søknaden kan videresendes. Lok. nr. Lokalitetsnavn Kommune MTB tonn Tildeles ved eventuelt positivt vedtak Borvika Hammerfest 3600 Anlegget Midtpunkt NV hjørne NØ hjørne SØ hjørne SV hjørne N Ø N Ø N Ø N Ø N Ø Flåte Midtpunkt NV hjørne NØ hjørne 1 SØ hjørne SV hjørne N Ø N Ø N Ø N Ø N Ø Søker ønsker å knytte følgende tillatelser til lokaliteten: F-N-0007, F-LB0010,F-LB0032,F-LB0033,F-BD0002 og F-BD I vedleggsett er det tastet feil NØ koordinat for flåte. Dette er den korrekte posisjonen. Postadresse Besøksadresse Telefon Org.nr Postboks 701 Henry Karlsens plass 1 Telefaks Bankkonto VADSØ postmottak@ffk.no 9800 VADSØ Næringsavdelinga

2 Vurdere behovet for innhenting av supplerende opplysninger i henhold til forskrift om konsekvensutredninger I henhold til forskrift om konsekvensutredning for tiltak etter sektorlover (FOR ) skal det vurderes om det er forhold rundt den spesifikke lokaliteten som ikke blir tilfredsstillende gjort rede for i søknaden og som derfor bør belyses før søknaden behandles, jf. kriteriene i 3 i forskriften. Søknaden er vurdert opp mot kriteriene i forskriftens 3. Vi finner ikke at tiltaket får vesentlige virkninger for miljø eller samfunn, jf. Vedlegg III i forskriften. Dersom berørte parter mener tiltaket kan få vesentlige virkninger, og det ikke allerede er tilfredsstillende gjort rede for disse, må dette meldes til fylkeskommunen innen 4 uker etter at utlysningen har funnet sted. Det må konkretiseres hvilke forhold som bør belyses nærmere, og vi minner om at det er fagmyndighetene for de respektive kriteriene i vedlegg III som skal vurdere om de mener tiltaket kan få vesentlige virkninger innenfor sitt område og eventuelt melde dette inn til fylkeskommunen. Søknaden er nå sendt til Hammerfest kommune for offentlig innsyn og kommunal behandling, med kopi til søker. Når kommunens uttalelse foreligger vil denne ettersendes sektoretater sammen med eventuelle merknader, og dere blir bedt om å starte behandlingen. Det anmodes at søknaden kontrolleres av sektoretater slik at eventuelle manglende dokumentasjon kan ettersendes snarest. Med hilsen Majliz Berget Dette dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ikke underskrift. Vedlegg: 1. Søknadsskjema ny lokalitet Borvika datert Begrunnelse for søknad Borvika og Ersvikneset 3. NFKK og Sjømat Norge sitt høringssvar 4. MOM-B Borvika 5. Strømrapport Borvika 6. Hydrografi måling Skogneset og Borvika 7. Beredskapsplan matfisk 8. Prosedyre daglig registrering dødfisk, destruering, prøvetaking 9. Prosedyre Hygiene, renhold og desinfeksjon 10. Lusetelling, AGD og Individkontroll 11. Dødfiskhåndtering 12. Søknad Borvika vedleggsett 2 Tallene vedrørende strømforhold (vannutskiftingsstrøm, spredningsstrøm og bunnstrøm) er tastet feil inn i søknadsskjemaet. De korrekte tallene finnes i strømrapporten.

3 Likelydende brev sendt til: Kystverket Troms og Finnmark, Postboks 1502, 6025 ÅLESUND Fylkesmannen i Finnmark, Statens hus, 9815 VADSØ Fiskeridirektoratet region Finnmark, Ørtangen 12, 9800 VADSØ Mattilsynet - Region Nord, Postboks 383, 2381 BRUMUNDDAL Kopi til: SalMar Nord AS, Sjøgata 39, 9300 FINNSNES

4 Tillatelse til akvakultur i flytende eller landbasert anlegg (v. 119) - FD Side 1 av 12

6 ja Tillatelse til akvakultur i flytende eller landbasert anlegg (v. 119) - FD Side 3 av 12

16

17

18 Nærings- og fiskeridepartementet 6. januar 2016 Høringsuttalelse Forslag til innretning på havbruksfondet Vi viser til høringsbrev fra Nærings- og fiskeridepartementet 10. desember 2015 med forslag til innretning på havbruksfondet. Høringsforslaget er en oppfølging av Meld. St. 16 ( ) hvor Næringskomiteen i sin innstiling til meldingen gikk inn for at 80 % av vederlaget av ny kapasitet skal tilfalle kommunal sektor, mens statens andel skal være 20 %. Høringssvaret er utarbeidet i et samarbeid mellom Nettverket for Kyst- og Fjordkommuner (NFKK) og Sjømat Norge. Disse to organisasjonene representerer majoriteten av kommuner med havbruksaktivitet og selskapene som driver havbruksvirksomhet. Begge organisasjonen er positive til at Departementet nå etablerer en fast ordning for forvaltning av vederlaget for ny kapasitet og øker inntektsgrunnlaget for kystkommuner med havbruksvirksomhet. Dette er viktig for å sikre at kystsamfunn forblir attraktive bo- og arbeidsplasser, som er en forutsetning for en videreutvikling av havbruksnæringen. Organisasjonene er opptatt av den store betydningen norsk havbruk har i dag både lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Med Norges naturgitt forutsetninger for å drive med havbruk, levende kystsamfunn langs kysten og gode kunnskapsmiljøer så er det all grunn til å tro at potensialet for å styrke denne posisjonen ytterligere er stor. Den negative økonomiske utviklingen vi har sett i det siste innenfor oljesektoren, samt økende arbeidsledighetstall, understreker ytterligere hvor viktig det er å stimulere utviklingen av andre næringer hvor Norge har et internasjonalt konkurransefortrinn. I Stortingsmeldingen for Havbruk ble det vist til etableringen av en ordning som skulle gi en økt økonomisk overføring til kommuner med oppdrettsaktivitet. I Stortinget sin behandling av meldingen fattet Stortinget følgende vedtak: «Stortinget ber regjeringen, i forbindelse med statsbudsjettet for 2016, legge frem forslag om et havbruksfond som skal fordele kommunenes og fylkeskommunenes inntekter fra vederlagene fra nye konsesjoner og vekst på eksisterende, samt legge frem en vurdering av de mest tjenlige fordelingsnøklene for å sikre en rimelig fordeling av inntektene til alle kommuner og fylkeskommuner med oppdrettsvirksomhet.» NFD har kjørt en prosess med møter og skriftlige innspill i arbeidet med å utarbeide en fordelingsmodell. Både NFKK og Sjømat Norge har hver gitt sine innspill i denne prosessen, men velger likevel å komme med et omforent høringssvar til organiseringen av Havbruksfondet: Fordelingsnøkkel av midlene Prinsipielt mener vi at vederlaget uavkortet skal gå til lokale myndigheter, men for å bidra til en rask og klar avklaring så aksepterer vi at 20% av vederlaget går til staten. Hoveddelen, 60 %, bør fordeles mellom kommunene ut fra den enkelte kommunens andel av total MTB lokalitetskapasitet. Organisasjonene mener at dette vil være en rettferdig fordeling hvor de kommunene som har vært gode til å tilrettelegge for havbruksaktivitet tilgodesees med en relativ større andel av midlene enn de kommuner som i mindre grad har havbruksaktivitet i sitt område. I tillegg til at vi mener at dette gir en rettferdig fordeling, så er dette også en ordning som er en enkel å forvalte. Å legge til grunn kun lokaliteter som er i bruk er komplisert og uhensiktsmessig i og med at en lokalitet som ikke benyttes likevel vil representerer et arealbeslag.

19 En mindre del, 10 %, fordeles mellom kommunene ut fra den enkelte kommunes andel av nytildelte/utvidede lokaliteter. Denne tildelingen er ment som en kompensasjon for arbeidet med å tilrettelegge for ny havbruksaktivitet i kommunen. Dette kan også være et insitament til å klarere nye og mer egnede lokaliteter på bekostning av mindre gode lokaliteter. Det er den nå en rekke initiativ til å etablere interkommunale arealplaner. I flere av disse initiativene har fylkeskommunen spilt en viktig rolle. En bedre samordning av arealplaner og andre fellestiltak mellom kommunene vil i fremtiden bli enda viktigere. Med den rollen Fylkeskommunen har i dag med å samordne denne type aktiviteter bør 10 % av midlene gå til fylkeskommunene fordelt ut fra det enkelte fylkes andel av total lokalitetskapasitet. Det bør ligge en forutsetning i tildelingene til fylkeskommunene at midlene skal benyttes i samordning av fellestiltak relatert til havbruksaktivitet, på tvers av kommunegrensene. Tildeling av midler Tildeling av midler fra Havbruksfondet må ikke medføre en avkortning av andre tilskudd/inntektsoverføringer fra staten til kommunene. Lokalitetskapasitet per skal ligge til grunn for beregning av grunnlaget neste år. Vi mener at det vil være uhensiktsmessig med andre utbetalingsordninger enn utbetaling med en gang vederlag for økt kapasitet er innbetalt. Dette er en ordning som forvaltningsmessig er enklest. Denne ordning sikrer også at midlene kommer i bruk og overlater eventuell forvaltning til den enkelte kommune. Høringsnotat viser til at den siste tildelingsrunden, med frist for innløsning av vederlaget for vekst, ikke vil inngå i den nye ordningen. NFKK og Sjømat Norge har ingen forståelse for dette, og mener bestemt at den kapasitetsøkningen som tildeles etter innføring av denne nye ordningen må inkluderes i det nye havbruksfondet., og komme til utbetaling til kommunene senest innen utgangen av første kvartal Havbruk som distriktsnæring har en meget stor andel av arbeidsplasser i lokalsamfunn langs kysten. Det er det viktig at lokalsamfunn gjøres mer attraktive for å sikre sysselsetning og bosetning. Bidraget fra vederlaget for vekst vil således være et viktig bidrag til kommunene for at de kan videreutvikle seg med gode tilbud, og med det også legge til rette for videre vekst i havbruksnæringen og verdiskaping for storsamfunnet. Med hilsen Ole Haugen (Sign) Leder Nettverket for kyst- og fjordkommuner Jon Arne Grøttum (sign) Direktør Havbruk Sjømat Norge

20 SalMar AS B - undersøkelse, Borvika 2016 Akvaplan - niva AS Rapport :

21 Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO MVA Framsenteret 9296 Tromsø Tlf: , Fax: Rapporttittel / Report title SalMar AS B-undersøkelse, Borvika januar 2016 Forfatter(e) / Author(s) Jens Nilsen Akvaplan-niva rapport nr / report no APN Dato / Date Antall sider / No. of pages 9 Distribusjon / Distribution Gjennom Oppdragsgiver Oppdragsgiver / Client SalMar AS Oppdragsg. referanse / Client s reference Lars F. Øvergaard Sammendrag / Summary Rapporten omfatter sediment- og bunndyrsundersøkelse på oppdrettslokaliteten Borvika. Bunnen under anlegget består av grus, sand og skjellsand. Dyreliv ble registrert; børstemark, skjell og krepsdyr. Det ble ikke registrert organisk belastning på lokaliteten Borvika gis Lokalitetstilstand 1 i henhold til beregninger beskrevet under B.2 i NS 9410 med prøveskjema Tabell B.1 og B.2 (se Vedlegg). Prosjektleder / Project manager Kvalitetskontroll / Quality control Jens Nilsen Roger Velvin 2016 Akvaplan-niva AS. Rapporten kan kun kopieres i sin helhet. Kopiering av deler av rapporten (tekstutsnitt, figurer, tabeller, konklusjoner, osv.) eller gjengivelse på annen måte, er kun tillatt etter skriftlig samtykke fra Akvaplan-niva AS.

22 INNHOLDSFORTEGNELSE SALMAR AS... 1 SALMAR AS... 2 FORORD INNLEDNING FAGLIG PROGRAM OG METODIKK LOKALITETSBESKRIVELSE OG BUNNTOPOGRAFI RESULTATE R LITTERATUR VEDLEGG: SKJEMA NS SalMar AS Akvaplan-niva AS Rapport APN

23 Forord Foreliggende undersøkelse er gjennomført av Akvaplan-niva på oppdrag fra SalMar AS, på lokaliteten Borvika i Hammerfest kommune i Finnmark. Bedriften ønsket å få utført miljøundersøkelse type B på lokaliteten. Undersøkelsen er gjennomført med basis i NS 9410: 2007 «Miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg» som omfatter sedimentundersøkelser, faunavurderinger og bunntopografiske registreringer. Feltarbeid ble utført Akkreditert virksomhet: Akvaplan-niva er akkreditert gjennom ISO/IEC Følgende standarder og prosedyrebeskrivelser er benyttet: NS 9410, ISO og Akvaplannivas interne prosedyrer for prosjektgjennomføring og kvalitetssikring. Følgende deler av foreliggende rapport er utført etter akkrediterte metoder: Innsamling og behandling av bløtbunnprøver for sedimentanalyser, samt vurderinger og fortolkninger. Alta, Jens Nilsen Prosjektleder SalMar AS Akvaplan-niva AS Rapport APN

24 1 Innledning I forbindelse med SalMar Norway sin planlagte lokalitet i Borvika i Hammerfest kommune har Akvaplan-niva AS gjennomført miljøundersøkelse type B på lokaliteten. Formålet med B-undersøkelse er å dokumentere miljøtilstanden på lokaliteten i henhold til NS 9410:2007 «Miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg, B- undersøkelse» som omfatter sediment- og faunavurderinger. Undersøkelsene vurderer lokalitetenes tilstand mht. organisk belastning, samt egnethet for oppdrettsvirksomhet. Figur 1 viser et utsnitt av sørøya med plassering av den aktuelle lokaliteten. Figur 1: Utsnitt av Sørøya oppdrettslokaliteten Borvika er lagt inn. SalMar AS Akvaplan-niva AS Rapport APN

25 2 Faglig program og metodikk Innsamlinger og registreringer samt bunnkartlegging er utført av Akvaplan-niva AS ved Jens Nilsen. Undersøkelsene ble gjennomført den i henhold til beskrivelse av B- undersøkelse i NS Foreliggende rapport er basert på denne beskrivelsen. Prøvene er tatt fra 10 stasjoner. Feltarbeidet omfattet: Sedimentinnsamlinger van Veen grabb, 0,1 m 2. Sedimentbeskrivelse. Sedimentmålinger (ph, Redox) YSI Professional Plus. Bunndyrinnsamlinger van Veen grabb. Bunndyrsvurderinger. Stasjonsplasseringene ved Borvika er vist i Figur 2. Stasjonsdyp og GPS posisjoner er vist i Tabell 1. SalMar AS Akvaplan-niva AS Rapport APN

26 3 Lokalitetsbeskrivelse og bunntopografi Figur 2 viser oversiktskart der prøvetakingsstasjonene er tegnet inn. Borvika ligger i Hammerfest kommune, Dybder under anlegget ligger på ca. 40 til 80 meter. Bunnen skråner gradvis ut, og fra land gjennom anlegget mot dyp på rundt 300 meter sentralt i nærmeste dypområde mot nord-øst. Det er ingen terskel mellom anlegget og resipientens dypområde. Under anlegget består bunnen av en bunnen består av grus, sand og skjellsand. Figur 2: Dybdekart ved lokaliteten Borvika. Prøvetakingsstasjonene st.1 10 er tegnet inn. Tabell 1. Stasjonsdyp og GPS-posisjoner på lokalitet Borvika Stasjon Dyp (m) GPS N 70 45,457 N 70 45,470 N 70 45,525 N 70 45,250 N 70 45,120 N 70 44,961 Ø Ø 23 26,556 Ø 23 27,695 Ø 23 27,618 Stasjon Dyp (m) Ø 23 27,549 Ø 23 26,774 GPS N 70 45,074 N 70 45,113 N 70 45,436 N 70 45,164 Ø 23 25,906 Ø 23 26,929 Ø 23 27,324 Ø 23 26,015 SalMar AS Akvaplan-niva AS Rapport APN

27 4 Resultater Resultatene fra undersøkelsen på Borvika kan sammenholdes som følger: Bunnkartet viser at utenfor anleggslokaliseringen skråner bunnen ned til dybder på rundt 300 meter. Dybden under anlegget varierer fra 37 til 82 meter. Under anlegget består bunnen av grus, sand og skjellsand. Det ble ikke registrert organisk belastning på lokaliteten. Dyreliv ble registrert; børstemark, skjell og krepsdyr. Fra et miljømessig synspunkt er lokaliteten ikke påvirket av organisk belastning. Lokaliteten gis Lokalitetstilstand 1 i henhold til beregninger beskrevet under B.2 i NS 9410 med prøveskjema Tabell B.1 og B.2 (se Vedlegg). SalMar AS Akvaplan-niva AS Rapport APN

28 5 Litteratur ISO , tidligere Norsk Standard NS Vannundersøkelse. Retningslinjer for sedimentprøvetaking i marine områder. 1. utgave september Norsk Standard NS 9410:2007. Miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg. 23 s. SalMar AS Akvaplan-niva AS Rapport APN

29 6 Vedlegg: Skjema NS 9410 Prøveskjema B.1 Firma: Lokalitet: SalMar AS Borvika Dato: Lokalitetsnr: Prøvetakingsansvarlig: Jens Nilsen Gr Prøvenummer P arameter Poeng Index I Dyr > 1mm Ja (0) Nei (1) ,0 Tilstand gruppe I 4 II ph verdi ut ut ut 7,6 7, Eh (mv) verdi ut ut ut ref. verdi ph/eh fra figur, eller "ut" ved 0 sed. ut ut ut ut ut ut ut ut ut 0 0,0 Tilstand, prøve Sjø - Sed iment - Tilstand, gruppe II 1 t emp t emp p H sjø III Gassbobler Ja (4) Nei (0) Eh sjø R ef eranseelekt ro d e Farge Lukt Konsistens Grabbvolum (v) Tykkelse på slamlag Lys/grå (0) Brun/sort (2) Ingen (0) Noe (2) Sterk (4) Fast (o) Myk (2) Løs (4) v < 1/4 (0) /4 < v < 3/4 (1) v > 3/4 (2) t < 2 cm (0) < t < 8 cm (1) t > 8 cm (2) Sum 0,0 0,0 0,0 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 Korrigert ('*0,22) ut ut ut ut ut ut ut ut ut 0,22 0,22 Tilstand (prøve) Tilstand gruppe III 1 Middelverdi gruppe II og III ut ut ut ut ut ut ut ut ut 0,11 0, Tilstand gruppe II og III 1 ph/eh Korr.sum Indeks Tilstand Tilstand Gruppe I Gruppe II og III Middelverdi A 1,2,3,4 1,2,3,4, Lokalitetstilstand < 1, ,2,3 1,2,3 1,1 - <2, ,1 - <3,1 3 3,1 4 LOKALITETSTILSTAND: 1 SalMar AS Akvaplan-niva AS Rapport APN

30 Skjema for prøvetakingspunkt, B.2 Firma: Salmar Dato: Lokalitet: Borvika Lokalitetsnr: 0 Prøvetakingsansvarlig APN: Jens Nilsen Prøvetakingssted (nummer) Dyp (m) Antall forsøk Bobling (i prøve) Primærsediment Fjellbunn Steinbunn Pigghuder, antall Krepsdyr, antall Skjell, antall Børstemark, antall Andre dyr, antall Grus Sand x x Skjellsand x x x x x Silt x x x x Leire Mudder x x x x x x x Ophryotrocha sp., antall Capitella capitata, antall Beggiatoa Fôr Fekalier Kommentar Grabb Areal m 2 Grabb ID SalMar AS Akvaplan-niva AS Rapport APN

31 SalMar AS Strømmålinger Borvika 5 m og 15 m, spredning og bunn Akvaplan - niva AS Rapport :

32 This page is intentionally left blank

33 Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO MVA Framsenteret 9296 Tromsø Tlf: , Fax: Rapporttittel / Report title Forfatter(e) / Author(s) Jens Nilsen SalMar AS, Strømmålinger Borvika, 5 meter og 15 meter, Spredning (28) og bunn (47) Akvaplan-niva rapport nr / report no Dato / Date Antall sider / No. of pages x + Vedlegg Distribusjon / Distribution Gjennom oppdragsgiver Oppdragsgiver / Client SalMar Nord Oppdragsg. referanse / Client s reference Lars F. Øvergaard Sammendrag / Summary Akvaplan-niva AS har gjennomført strømmålinger på lokalitet Borvika i perioden Målerene var satt ut i posisjon N / Ø Det har vært mye bevegelse i riggen under måleperioden, og det er derfor knyttet store usikkerheter til målingene. Det anbefales at målingene ikke legges til grunn for fortøyningsanalyse etc., men at de kun brukes som veiledende verdier. Hovedfunn er oppsummert i tabell under: Dybde (m) Maks hastighet (cm/sek) Gjennomsnitt hastighet (cm/sek) Hovedretning vanntransport (grader) Temperatur gjennomsnitt (grader) 5 78,6 21, , ,5 19, , ,8 19, , Prosjektleder / Project manager Kvalitetssikring Jens Nilsen Per-Arne Emaus

34 2016 Akvaplan-niva AS. Rapporten kan kun kopieres i sin helhet. Kopiering av deler av rapporten (tekstutsnitt, figurer, tabeller, konklusjoner, osv.) eller gjengivelse på annen måte, er kun tillatt etter skriftlig samtykke fra Akvaplan-niva AS.

35 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING METODE Utsett og opptak av målere Plassering og dyp. N / Ø Beskrivelse av rigg Strømmålinger RESULTATER Strømmålinger Tidevannsstrøm Vindgenerert strøm Utbrudd av kyststrøm Datakvalitet INSTRUMENTBESKRIVELSE LITTERATURLISTE VEDLEGG Strømmålinger m dyp m dyp Omtrentlig spredningsdyp (16-35 m) Bunndyp (39 53 m) Salmar Akvaplan-niva AS Rapport

36 1 Innledning Akvaplan-niva har på oppdrag fra SalMar foretatt strømmålinger på lokalitet Borvika kommune i Finnmark. Strømmålingene er utført for å tilfredsstille de krav som stilles i Fiskeridirektoratets søknadsskjema Akvakultur i Flytende anlegg ( ), samt de krav som stilles i NS 9415:2009 Krav til lokalitetsundersøkelse, risikoanalyse, utforming, dimensjonering, utførelse, montering og drift. Det sto ingen installasjoner i sjøen i det aktuelle området som kunne ha påvirket målingenes hastighet eller retning. Metodikk er i henhold til NS 9425 Del 1 Strømmåling i faste punkter og NS 9425 Oseanografi Del 2. Strømmålinger vha. ADCP. Skjema for strømmålinger som skal brukes i akkreditert arbeid: Henvisning Forutsetninger Status NS 9415: Posisjon for utsett er representativt for hele lokalitet OK NS 9415: Posisjon for antatt høyest strømhastighet på lokalitet OK NS 9415: Logging av strøm min hvert 10. minutt OK NS 9415: Tid, fart og retning er registret i hele perioden OK NS 9415: Måleperioden er på minimum 28 dager (en månefase) OK NYTEK Eksterne forhold som har påvirket målingene * APN Prosedyrer Prosedyre for strømmålere og strømmålinger er fulgt * *strømmålingene har blitt vurdert som generelt unøyaktige, grunnet bevegelser i strømrigg på grunn av kraftig strøm Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 2

37 2 Metode 2.1 Utsett og opptak av målere Målerne er satt ut og tatt opp av personell fra Akvaplan-niva AS. 2.2 Plassering og dyp. N / Ø Posisjon, måledyp, totalt dyp og intervall for målingene er angitt i Tabell 1. Tabell 1. Måledyp, posisjon, totalt dyp, målerperiode og intervall for strømmålingene. Måledyp Posisjon N / Ø N / Ø N / Ø N / Ø Dyp posisjon Dato måleserie Reell måleperiode 30 døgn 30 døgn 30 døgn 30 døgn Dato start - stopp Registreringsavbrudd Nei Nei Nei Nei Målerintervall 10 min 10 min 10 min 10 min Navigasjonssystem gps gps gps gps Bestemmelse av dyp Olex Olex Olex Olex 2.3 Beskrivelse av rigg Målerne ble satt ut på en rigg med målere på 5 og 15, spredningsstrøm og bunnstrøm (vedlegg 6.2). 2.4 Strømmålinger Posisjon for strømmålinger vurderes som representativt for hele lokaliteten. Kvalitetssikring av data og framstilling av grafikk ble foretatt av Akvaplan-niva AS. Alle strømmålingene er utført samtidig i samme fortøyningsrigg. Under prosessering av strømmålingsdata, kan man se av resultatene at det generelt har vært mye bevegelse i riggen, som medfører at det foreligger store usikkerheter knyttet til resultatene fra strømmålingene. Under etterprosesseringen av måledata har mange målinger ikke gått gjennom kvalitetskontrollen. Det har blitt vurdert at strømmålingene ikke er godkjente for akkreditert bruk og som grunnlag for fortøyningsanalyser. SalMar Akvaplan-niva AS Rapport

38 Det har likevel blitt utført analyser, og ingen av disse målte data med stor grad av usikkerhet er fjernet fra dataserien (se kapittel 3.5). Denne strømrapporten er derfor kun en veiledning på strømeksponeringen ved målelokaliteten. For å skille ut tidevannskomponenten av strømmen ble det foretatt en harmonisk analyse av strømmen. Strømhastigheten ble først midlet over ½-time for å fjerne målestøy fra tidsserien før analysen ble utført. Tidevannsestimatet og variansen til tidevann sammenlignet med variansen til totalstrømmen er beregnet fra perioden Resultatene fra den harmoniske analysen ble brukt til å reprodusere tidevannsbidraget i måleserien ved hjelp av en tidevannsmodell (Codiga, 2011). Totalstrømmen er midlet over ½- time før variansellipsene estimeres, slik at variansen for de to komponentene er estimert på samme grunnlag. Variansellipsene viser ett standardavvik av variansen til a) alle målingene og b) den reproduserte tidevannskomponenten. Varians forklart kan estimeres fra korrelasjonen (r) mellom totalstrøm og tidevannsstrøm og regnes ut fra formelen: Varians forklart = [korrelasjonskoeffesient(fart_tidevann, fart_totalstrom )] 2. Dette gir et mål på hvor mye av den totale variansen som kan forklares ved estimerte tidevannskomponenten. Det er viktig å notere seg at disse ellipsene ikke er en klassisk tidevannsellipse men en variansellipse av tidevannskomponenten til strømmen, og videre at tidevannet er estimert fra en modell og ikke faktiske målinger. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 4

39 3 Resultater 3.1 Strømmålinger Resultatene fra strømmåling på 5 meters dyp viser at hovedstrømsretning og massetransport av vann er definert mot sør-vest ( grader). Gjennomsnittlig strømhastighet er 21,6 cm/s. 25,9 % av målingen er > 30 cm/s, 45,6 % av målingene er > 20 cm/s, 76,8 % av målingene er > 10 cm/s, 20,1 % av målingene er mellom 10 og 3 cm/s, 2,6% av målingene er mellom 3 og 1 cm/s og 0,5 % av målingene er < 1cm/s. Resultatene fra strømmåling på 15 meters dyp viser at hovedstrømsretning og massetransport av vann er definert mot Øst ( grader). Gjennomsnittlig strømhastighet er 19,4 cm/s. 20,5 % av målingene er > 30 cm/s, 37,6 % av målingene er > 20 cm/s, 71,1 % av målingene er > 10 cm/s, 25,5 % av målingene er mellom 10 og 3 cm/s, 2,9 % av målingene er mellom 3 og 1 cm/s og 0,4 % av målingene er < 1cm/s. Resultatene fra strømmåling på 28 meters dyp viser at hovedstrømsretning og massetransport av vann er definert mot sør-vest ( grader). Gjennomsnittlig strømhastighet er 19,9 cm/s. 20,5 % av målingene er > 30 cm/s, 40,4 % av målingene er > 20 cm/s, 74,5 % av målingene er > 10 cm/s, 22,6 % av målingene er mellom 10 og 3 cm/s, 2,5 % av målingene er mellom 3 og 1 cm/s og 0,4% av målingene er < 1cm/s. Resultatene fra strømmåling på 47 meters dyp viser at hovedstrømsretning og massetransport av vann er definert mot Øst ( grader). Gjennomsnittlig strømhastighet er 18,1 cm/s. 15,3 % av målingene er > 30 cm/s, 34,1 % av målingene er > 20 cm/s, 73,4 % av målingene er > 10 cm/s, 23,7 % av målingene er mellom 10 og 3 cm/s, 2,6% av målingene er mellom 3 og 1 cm/s og 0,3 % av målingene er < 1cm/s. Maksimal strømhastighet i den målte perioden på 5 og 15 m var henholdsvis 78,6 og 80,5 cm/s, og på 28 meter og 47 meter var den henholdsvis 81,8 og 82 cm/s 3.2 Tidevannsstrøm I hovedsak er det meste av strøm i nordnorske fjorder styrt av tidevannsstrømmen. Det varierer imidlertid sterkt hvor store de sykliske endringene er innenfor gitt tidsperiode (en tidevannsperiode eller en månefase). Tabell 1 viser resultater fra variansanalysen for 5 og 15 m dyp. Forklart varians for tidevann er et statistisk tall på hvor mye av den totale variansen i vannet som kan forklares ut fra tidevannet. Strømmålingene som er utført på lokaliteten viser at tidevannskomponenten er svært dominerende, og den forklarte variansen for tidevann representerer henholdsvis 67 % og 72 % i Ø-V-retning, og 67 % og 73 % i N-S-retning av variabiliteten i strømmen på denne lokaliteten. SalMar Akvaplan-niva AS Rapport

40 Tabell 2 Varians forklart for tidevannskomponenten av varians i totalstrømmen (tall i prosent) Dyp Retning på 5 m 15 m strømkomponent Øst-Vest 67 % 67 % Nord-Sør 72 % 73 % Resultatene i Tabell 2 gjenspeiles i Figur 3, hvor man ser at ellipsen til tidevannet er forholdsvis stor sammenlignet med variansellipsen til totalstrømmen. Dette viser at tidevannet er en dominerende faktor i strømbildet. Figur 1 Variansellipse for totalstrøm, tidevannsstrøm og reststrøm på 5 og 15 m. Variansellipsen viser størrelsen av ett standardavvik av variansen, både i retning og størrelse. Den blå kurven viser variansellipsen til totalstrømmen og den røde kurven viser variansellipsen til tidevannskomponenten av strømmen. Den sorte variansellipsen viser reststrømmen, dvs. den strømmen som ikke kan forklares av tidevannet. Resultatene er estimert fra strømdata for hele måleperioden. Den grønne pilen viser nettostrøm. 3.3 Vindgenerert strøm Vindgenerert strøm vil i hovedsak gjøre seg gjeldende for resultater fra målinger på 5 meter da vindpåvirkning i vannsøylen avtar med dyp. For at strøm på 15 meter skal påvirkes nevneverdig er det nødvendig med sterk vind fra samme retning over lengre perioder. Dette ser man sjeldent inne i fjorder og kystnære strøk hvor anlegg er lokalisert. Det er hentet ut vinddata fra for Hammerfest lufthavn (Figur 4). Vindrosen viser at høyeste og hyppigste vindhastighet er registrert mot nord-øst Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 6

41 Figur 4. Vindrose for observasjoner gjort ved målestasjon Hammerfest i hele måleperioden. Figuren viser hastighet og hvilken retning vinden går mot. Figur 5 Normalisert vind- og strømhastighet i øst/vest retning og nord/sør retning. Vind- og strømretning er satt opp slik at de leses i samme retning. Vind og strøm går mot gitt retning. SalMar Akvaplan-niva AS Rapport

42 Figur 5 viser at strøm på 5 meter tidvis har sammenfallende retning som vinden. Det er større sammenheng mellom vind i nord/sør retning enn mot øst/vest. Lokaliteten ligger noe skjermet for vind mot vest-sørvest, men mer eksponert for vind mot nord. Samlet bilde av resultatene og vurdering av stasjonens plassering i forhold til lokalitet tilser at vind kan ha hatt noe, men begrenset påvirkning på strømhastighet og retning i området i måleperioden. 3.4 Utbrudd av kyststrøm Temperaturmålinger og strømmålinger (se vedlegg) viser ingen plutselige, kraftige hopp i løpet av måleperioden. Målingen på 5 meter viser en jevn reduksjon i temperaturen fra ca 6,8 ºC til 5,5 ºC, og temperaturkurven for måling på 15 meter viser en nedgang i temperaturen fra ca. 7 ºC til 5,8 ºC. Resultatene indikerer ingen kraftig og plutselige påvirkning på vannbevegelsene som kan tenkes å være forårsaket av kyststrømmen i løpet av måleperioden. Siden tidevannssignalet og tidevannsstrømmene er såpass kraftige ved lokaliteten, så skal det mye til for at innslag fra kyststrømmen skal kunne overgå/ overtrumfe disse signalene angående strømstyrke. 3.5 Datakvalitet Resultatene fra strømmålingene analyseres i et eget strømprogram, AdFontes. Normal prosedyre til Akvaplan-niva er at det gjennom AdFontes først utføres en grovrens hvor alle datapunkter fjernes fra dataserien som enten ligger utenfor faste kriterier anbefalt av produsent, eller når trykksensoren har stått på 2 m dyp eller grunnere (instrument ikke vært i vann). Data kvalitetssjekkes visuelt via AdFontes. Logg over renset data blir lagret hos Akvaplan-niva AS. Resultatene viser at strømmåler-riggene har ikke vært hensiktsmessig konstruert i forhold til den kraftige eksponeringen overfor strøm. I målingene har dette resultert i tidvis høy tilt i instrumentene (spesielt 15 m), og generelt mye bevegelse i løpet av hvert måleintervall (spesielt 5 m og 15 m). Det er derfor stor usikkerhet angående målingene av makshastigheter. Dette gjelder spesielt for tidsserien for 15 m, fordi det da som regel har vært størst tilt ved høyest strømfart. I målingene til spredningsdyp og nær bunn har det vært betydelige bevegelser av målerne vertikalt, spesielt måleren som representerer spredningsdyp. Tidsserier fra disse to målerne for trykk er vist i vedlegg. Måleren som representerer spredningsdyp har beveget seg hyppig og har vandret mellom ca. 16 m og 35 m dyp. Måleren som representerer bunnmåling har beveget seg markant 2 ganger i løpet av måleperioden, og har stått på omtrent 41 m, 46 m og 49 m. Foruten disse vertikale bevegelsene i vannsøylen, så ser kvaliteten på selve målingene ok ut for disse to nederste tidsseriene. I Tabell 3 er det gitt en oversikt over antall unøyaktige datapunkt som er inkludert i analysen. Dersom disse datapunkt hadde vært fjernet, ville dette gått på bekostning av registrering av maksimalstrøm. Derfor er disse valgt å inkluderes i analysen, selv om målingene er unøyaktige. Spesielt målingen på 15 m har mange målinger som ikke passerer kvalitetskontrollen for gode målinger. Resultatene som presenteres er direkte overført fra rådata. Det utføres ingen reduksjon av støy eller datakompresjon. Tidevannet er filtrert med ½-timers intervall. Kalibrering av målere er gjennomført iht. leverandørs anbefaling. Historikk over kalibrering lagres internt hos Akvaplan-niva AS. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 8

43 Tabell 3 Oversikt over antall målinger fra måletidsseriene som ikke passerer kvalitetskontrollen for gode målinger. Måler Totalt antall målinger Målinger over tiltgrense (35 grader) Målinger utenfor standardavvik (Strømfart) % Prosentandel unøyaktige målinger Merknad % Høy tilt ved høy strømfart Spredning ,4 % Omfattende vertikal vandring Bunn % Vertikal vandring SalMar Akvaplan-niva AS Rapport

44 4 Instrumentbeskrivelse Strømmålingene er utført ved hjelp av Seaguard 4420 fra Aanderaa Instrumentbeskrivelse finnes i Tabell 2. Tabell 2. Instrumentbeskrivelse. Måledyp Type måler Aanderaa Aanderaa Aanderaa Aanderaa Modell Seaguard 4420 Seaguard 4420 Seaguard 4420 Seaguard 4420 Målerprinsipp Doppler Doppler Doppler Doppler Serienr Nøyaktighet ± 1 % ± 1 % ± 1 % ± 1 % Oppløsning 0,5 mm/s 0,5 mm/s 0,5 mm/s 0,5 mm/s Responsområde 0 8 m/s 0 8 m/s 0 8 m/s 0 8 m/s Varighet midlingsperiode Antall rådatamålinger pr. aggregert dataverdi 2,5 min 2,5 min 2,5 min 2,5 min Modifikasjon Ingen Ingen Ingen Ingen Kalibrering APN-logg APN-logg APN-logg APN-logg Instrumentlogg APN-logg APN-logg APN-logg APN-logg Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 10

45 5 Litteraturliste Codiga, D.L. Unified Tidal Analysis and Prediction Using the UTide Matlab Functions (2011) Fiskeridirektoratet. Veileder søknadsutfylling Veileder for utfylling av søknadsskjema for tillatelse til akvakultur i flytende eller landbasert anlegg. NS Krav til lokalitetsundersøkelse, risikoanalyse, utforming, dimensjonering, utførelse, montering og drift. NS Oseanografi Del 1. Strømmålinger i faste punkter. NS Oseanografi Del 2. Strømmåling vha ADCP. SalMar Akvaplan-niva AS Rapport

46 Tabell Ta 6 Vedlegg 6.1 Strømmålinger m dyp Oppsummering resultater Borvika 5 meter. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 12

47 Total vanntransport Maksimal hastighet SalMar Akvaplan-niva AS Rapport

48 Strømstyrke og retningsfordeling. Totallengden på sektorene indikerer andel målinger (%) i respektive retninger i løpet av måleperioden. Lengden på hvert fargesegment i hver sektor bestemmer videre den relative andelen av målinger med korresponderende strømstyrke innenfor hver enkelt sektor. Retning vs. tid Strømhastighet (tidsserieplott) Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 14

49 Retningshistogram Strømstyrkehistogram Temperatur Estimert tidevannsstrøm i nord/sør-retning på 5 m dyp. Negative verdier indikerer strøm mot sør. Rød kurve viser tidevannsstrøm og blå kurve viser reststrøm. SalMar Akvaplan-niva AS Rapport

50 Estimert tidevannsstrøm i øst/vest-retning på 5 m dyp. Negative verdier indikerer strøm mot vest. Rød kurve viser tidevannsstrøm og blå kurve viser reststrøm. Scatterplott for registreringer hastighet vs. retning Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 16

51 Tabell som viser antall målinger, maks hastighet, total vanntransport og daglig vanntransport i de ulike sektorene. SalMar Akvaplan-niva AS Rapport

52 m dyp Oppsummering resultater Borvika 15 meter Total vanntransport Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 18

53 Maksimal hastighet Strømstyrke og retningsfordeling. Totallengden på sektorene indikerer andel målinger (%) i respektive retninger i løpet av måleperioden. Lengden på hvert fargesegment i hver sektor bestemmer videre den relative andelen av målinger med korresponderende strømstyrke innenfor hver enkelt sektor. SalMar Akvaplan-niva AS Rapport

54 Retning vs. tid Strømhastighet (tidsserieplott) Retningshistogram Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 20

55 Strømstyrkehistogram Temperatur Mangler tidsserie av strøm for 15 m!!! Estimert tidevannsstrøm i nord/sør-retning på 5 m dyp. Negative verdier indikerer strøm mot sør. Rød kurve viser tidevannsstrøm og blå kurve viser reststrøm. Estimert tidevannsstrøm i øst/vest-retning på 5 m dyp. Negative verdier indikerer strøm mot vest. Rød kurve viser tidevannsstrøm og blå kurve viser reststrøm. SalMar Akvaplan-niva AS Rapport

56 Scatterplott for registreringer hastighet vs. retning Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 22

57 Tabell som viser antall målinger, maks hastighet, total vanntransport og daglig vanntransport i de ulike sektorene. SalMar Akvaplan-niva AS Rapport

58 6.1.3 Omtrentlig spredningsdyp (16-35 m) Oppsummering resultater Borvika, målinger nær spredningsdyp. Merk at denne måleren har beveget seg betydelig i løpet av måleperioden (se figur som viser tidsserie for trykk, nedenfor). [ØL1] Trykk, som viser dypet til måleren i løpet av måleperioden. Merk at det har vært stor og hyppig vertikal bevegelse til denne måleren. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 24

59 Total vanntransport Strømstyrke og retningsfordeling. Totallengden på sektorene indikerer andel målinger (%) i respektive retninger i løpet av måleperioden. Lengden på hvert fargesegment i hver sektor bestemmer videre den relative andelen av målinger med korresponderende strømstyrke innenfor hver enkelt sektor. SalMar Akvaplan-niva AS Rapport

60 Retning vs. tid Strømhastighet (tidsserieplott) Retningshistogram Strømstyrkehistogram Temperatur Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 26

61 Estimert tidevannsstrøm i nord/sør-retning på 5 m dyp. Negative verdier indikerer strøm mot sør. Rød kurve viser tidevannsstrøm og blå kurve viser reststrøm. Estimert tidevannsstrøm i øst/vest-retning på 5 m dyp. Negative verdier indikerer strøm mot vest. Rød kurve viser tidevannsstrøm og blå kurve viser reststrøm. Scatterplott for registreringer hastighet vs. retning SalMar Akvaplan-niva AS Rapport

62 Tabell som viser antall målinger, maks hastighet, total vanntransport og daglig vanntransport i de ulike sektorene. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 28

63 6.1.4 Bunndyp (39 53 m) Oppsummering resultater Borvika, målinger nær bunn. Merk at denne måleren har beveget seg betydelig i løpet av måleperioden, og har ikke stått på et fast dyp (se figur som viser tidsserie for trykk, nedenfor). [ØL2] Trykk, som viser dypet til måleren i løpet av måleperioden. Merk at det har vært rykkvis stor vertikal bevegelse til denne måleren. SalMar Akvaplan-niva AS Rapport

64 Total vanntransport Maksimal hastighet Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 30

65 Strømstyrke og retningsfordeling. Totallengden på sektorene indikerer andel målinger (%) i respektive retninger i løpet av måleperioden. Lengden på hvert fargesegment i hver sektor bestemmer videre den relative andelen av målinger med korresponderende strømstyrke innenfor hver enkelt sektor. Retning vs. tid Strømhastighet (tidsserieplott) SalMar Akvaplan-niva AS Rapport

66 Retningshistogram Strømstyrkehistogram Temperatur Estimert tidevannsstrøm i nord/sør-retning på 5 m dyp. Negative verdier indikerer strøm mot sør. Rød kurve viser tidevannsstrøm og blå kurve viser reststrøm. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 32

67 Estimert tidevannsstrøm i øst/vest-retning på 5 m dyp. Negative verdier indikerer strøm mot vest. Rød kurve viser tidevannsstrøm og blå kurve viser reststrøm. Scatterplott for registreringer hastighet vs. retning Tabell som viser antall målinger, maks hastighet, total vanntransport og daglig vanntransport i de ulike sektorene. SalMar Akvaplan-niva AS Rapport

68 Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 34

69 Riggskjema Prosjekt: 8012 Lokalitet: Borvika Posisjon: N / Ø Tidspunkt utsett: Blåse Måler nr: 1501 Dyp: 5 meter Måler nr: 1503 Lodd Dyp: 15 Posedyp ca 30 m Spredningsstrøm Måler nr: 1504 Dyp: 28 meter Bunnstrøm Måler nr: 1499 Dyp: 47 meter Dyp: 50 meter Dregg m/kjetting SalMar Akvaplan-niva AS Rapport

70 Hydrografi måling Lokalitet Skogneset og Borvika 1 og 2 SalMar AS Akvaplan - niva AS r apport :

71

72 Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO MVA Framsenteret 9296 Hammerfest Tlf: , Fax: Rapporttittel / Report title Hydrografimåling Lokalitet Skogneset og Borvika 1 og 2 SalMar AS Forfatter(e) / Author(s) Jens Nilsen Akvaplan-niva rapport nr / report no APN Dato / Date Antall sider / No. of pages 6 Distribusjon / Distribution Gjennom Oppdragsgiver Oppdragsgiver / Client Salmar Oppdragsg. referanse / Client s reference Lars Øvergård Sammendrag / Summary Akvaplan-niva har gjennomført hydrografimåling ved lokalitet Skogneset og Borvika 1 og 2, i februar Målingene indikerer homogene vannmasser med et temperatursjikt fra ca meter dyp. Relativt stabil vertikalprofil fra overflate og ned mot bunn Prosjektleder / Project manager Jens Nilsen 2014 Akvaplan-niva AS. Rapporten kan kun kopieres i sin helhet. Kopiering av deler av rapporten (tekstutsnitt, figurer, tabeller, konklusjoner, osv.) eller gjengivelse på annen måte, er kun tillatt etter skriftlig samtykke fra Akvaplan-niva AS.

73 INNHOLDSFORTEGNELSE HYDROGRAFIMÅLING... 1 LOKALITET SKOGNESET OG BORVIKA 1 OG HYDROGRAFIMÅLING LOKALITET SKOGNESET OG BORVIKA 1 OG FORORD STASJONSPLASSERING GJENNOMFØRING OG RESULTAT Utstyrsliste REFERANSELISTE... 8 SalMar Nord AS Akvaplan-niva AS rapport

74 Forord Foreliggende hydrografi måling er gjennomført av Akvaplan-niva AS på oppdrag fra SalMar AS, som ledd i arbeidet med å søke nye oppdrettslokaliteter i sørøysundet i Hammerfest kommune. Omsøkte lokasjoner ligger ved borvika på sørøya og på skogneset på seiland. Det sto ingen installasjoner i sjøen som kan ha påvirket resultatet Feltarbeid ble gjennomført av personell fra Akvaplan-niva AS, den 25. februar Alta den Jens Nilsen Prosjektleder Salmar Nord AS Akvaplan-niva AS rapport

75 1 Stasjonsplassering Foreliggende hydrografi måling er gjennomført av Akvaplan-niva AS på oppdrag fra SalMar AS, som ledd i arbeidet med å søke nye oppdrettslokaliteter i Sørøysundet, Hammerfest kommune. Omsøkt lokasjoner ligger på sørsiden Posisjon for målingen fremgår av tabell 1. Figur 1: Utsnitt fra Olex kart. Prøvepunkt for CTDO-måling markert med rød runding. Miljøundersøkelsen type B i egen rapport (Nilsen, 2016). Salmar Nord AS Akvaplan-niva AS rapport

76 Figur 2: Utsnitt fra Olex kart. Prøvepunkt for CTDO-målingene er markert med rød runding dette er på nord-øst siden av sørøya. Miljøundersøkelsen type B i egen rapport (Nilsen, 2016). Stasjon Skogneset Borvika 1 innerst Borvika 2 ytterst Dyp (m) GPS N Ø N Ø N Ø Tabell 1 Koordinater hydrografimåling Salmar Nord AS Akvaplan-niva AS rapport

77 2 Gjennomføring og resultat Hydrografimåling ble foretatt Akvaplan-Niva AS har gjort en vurdering i forhold til plassering av målingen. Valgte målesteder ble vurdert å gi gode og representative målinger for et oppdrettsanlegg i området. Måling ble foretatt innenfor tenkt ramme av omsøkte anlegg. Vertikalprofiler for temperatur, saltholdighet, tetthet og oksygennivåer fra overflate til bunn den er presentert i Salmar Nord AS Akvaplan-niva AS rapport

78 Figur 2: Grafisk framstilling av resultat CTDO-måling i sørøysundet Målingene viser relativt homogene vannmasser i resipienten ned til bunnen. Temperaturen er rundt 4 grader ved overflaten og avtar noe nedover mot bunnen, ved bunnen synker temperaturen med ca. 1 grader. Tettheten varierer noe fra overflate og nedover på de forskjellige målepunktene. Saltholdigheten var stabil på i overkant av 34 på alle. Oksygenmetningen var i overkant av 90 % og tenderer synke noe ned mot bunnen. Undersøkelsene ble foretatt på vinteren med relativt lav sjøtemperatur. Metningen er som forventet ift årstid. Salmar Nord AS Akvaplan-niva AS rapport

79 2.1 Utstyrsliste SAIV Ctdo-sonde, serienummer 204. Sonden gjør en registrering hvert 2. sekund. Olex kart Salmar Nord AS Akvaplan-niva AS rapport

80 3 Referanseliste Nilsen. Jens, 2016 APN B-undersøkelse ny lokalitet Borvika, SalMar AS, av Nilsen. Jens, 2016 APN B-undersøkelse ny lokalitet Ersvikneset, SalMar AS, av Nilsen. Jens, 2016 APN-8012 Strømmålinger Ersvikneset, SalMar AS, lokalitet Ersvikneset; 5 meter, 15 meter, spredning- og bunnstrøm, av Nilsen. Jens, 2016 APN-8012 Strømmålinger Borvika, SalMar AS, lokalitet Borvika; 5 meter, 15 meter, spredning- og bunnstrøm, av Fiskeridirektoratet. Veileder søknadsutfylling Veileder for utfylling av søknadsskjema for tillatelse til akvakultur i flytende eller landbasert anlegg. Salmar Nord AS Akvaplan-niva AS rapport

81 Beredskapsplan matfisk Forfatter: Thomas Bekken Versjon: 2.6 Godkjent av: Gunn-Marit Fosshaug ID: 1923 Gyldig fra: Revisjonsfrist: Beredskapsplan matfisk SalMar postulat: Vi bryr oss! Aksjonsplan: 113 Akutt personskade / sykdom/ illebefinnende 1 Få oversikt over situasjonen 2 Sikre skadestedet 3 Ring alarmsentral. Meld rolig og tydelig: a. Hvem er du b. Hvor er du SalMar, <lokaliteten>, < GPS-koordinater>, <Gnr/Bnr> c. Hva har skjedd Melding gjentas av mottaker Bekreft melding 4 Gi førstehjelp 5 Varsle driftsleder, som varsler videre. Se også prosedyre 3797 Personalskader og ulykker. 110 Brann / akutt forurensning 1 Få oversikt over situasjonen 2 Evakuere? Tell opp personer 3 Lukk dører og vinduer 4 Ring brannvesenet 110 Meld rolig og tydelig: a. Hvem er du b. Hvor er du SalMar, <lokaliteten>, < GPS-koordinater> c. Hva har skjedd Melding gjentas av mottaker Bekreft melding 5 Sikre området 6 Gi førstehjelp. Vurder å ringe Start slokking 8 Veiled brannvesenet når de kommer 9 Varsle driftsleder, som varsler videre 10 Akutt forurensning fra skip/båter skal varsles Kystverket RØMMING Oppgaver Hva skal gjøres Ansvar Strakstiltak Skaff oversikt over situasjonen. Not og ring kontrolleres Den som visuelt. oppdager 1/9

82 Varsling Sikre skadestedet slik at det ikke rømmer flere fisk: Opplining av not og tetting av hull, eller Orkastnot senkes ned og stenger igjen åpning Gjenfangst settes i gang. Følg plan for garnsetting. Nøtene sjekkes med kamera, ROV eller dykker. Varsle kollegaer på lokaliteten og driftsleder/nærmeste leder. Driftsleder varsler videre i henhold til varslingsplan og pkt i Beredskapsplanen Vurdere fortløpende tilgjengelige ressurser (mannskap, utstyr, sørvisbåt osv). Beredskapsteam iverksettes i henhold til pkt. 5-7 i Beredskapsplanen Fiskevelferd, alvorlig sykdom og massedød Oppgaver Hva skal gjøres Ansvar Varsling Varsle driftsleder. Driftsleder varsler videre i henhold til varslingsplan Mattilsynet skal varsles umiddelbart etter oppdagelse. Vurder tilgjengelige ressurser (mannskap, utstyr, sørvisbåt). Øyeblikkelige strakstiltak Overvåke fiskens helsetilstand og dødelighet Nødslakt og fjerning av uensilert fisk Akutt forurensing av olje eller andre kjemikalier Stopp fôring. Skaff oversikt over situasjonen. Begrens eller stopp skadeomfanget hvis mulig. Vannprøver tas ut. Nivået på dødeligheten overvåkes og vurderes fortløpende. Bruk gjerne dykker, ROV eller kamera. Vurderes fortløpende i samråd med tilsynsveterinær og Mattilsynet. Kontakte brannvesenet. Sjekk datablad for kjemikalier. Sørg for god kommunikasjon med kommunen. Den som oppdager/ Driftsleder Den som oppdager Driftsleder Den som oppdager Driftsleder Regionleder/daglig leder Driftsleder Maneter Vurder å bruke garn for å hindre/samle opp maneter. Den som oppdager Massedød: Behov for flytting av fisk vurderes fortløpende. Brønnbåt skal som hovedregel benyttes. Dersom sleping av merder kan være aktuelt, skal det på forhånd gjøres en risikovurdering med spesiell vekt på fiskehelse og rømmingsfare. Det skal utarbeides følgende dokumentasjon: a. Plan for innfesting av slepetrosser og hjelpesystem for slep (følg brukerhåndbøker). b. Kartlegging av dybde og ev hindringer i det aktuelle området. c. Maksimal slepehastighet og tillatte bølge- og vindlaster når slep foregår. d. Plan for bruk av hjelpemann på merd og hjelpebåt under sleping. e. Kontroll av at skade ikke er oppstått etter at slep er gjennomført I samråd med tilsynsveterinær og Mattilsynet vurderes behovet for nødslakting. Regionleder planlegger slakting sammen med slakteri og brønnbåt, og slakteplan utarbeides. Krav: Beredskapsplan matfisk skal til enhver tid ivareta myndighetskrav i forhold til krisesituasjoner og risikofylte operasjoner. Akvakulturdriftsforskriften 7 Forskrift om felling av skadegjørende vilt Forskrift om utførelse av arbeid 3-15 Oppfylle ASC-standardens krav til rapportering av sykdommer og avliving av predatorer. Instruks: Operasjon Innledning Ansvarlig Driftsleder Beredskapsplan matfisk 2/9

83 1. Alle lokaliteter/avdelinger skal sørge for å ha en Beredskapsplan som er tilpasset anleggsstørrelsen og lokale forhold: a. sendes på høringsrunde til driftsleder og kvalitetskoordinator SalMar ASA b. sendes på godkjenningsrunde til regionleder c. skal finnes lett tilgjengelig på lokalitet f.eks. tarifold Beredskapsplan matfisk 2. Vesentlige endringer i beredskapsplanen som omfatter drift, teknologi og metoder skal alltid meldes til Mattilsynet. 3. Hver lokalitet/avdeling skal henge opp lokal varslingsplan på vegg. 4. Fane Bakgrunn skal finnes lett tilgjengelig på lokalitet f.eks. tarifold. Inneholder aktuelle aksjonspunkter for: a. Personulykke/alvorlig sykdom/brann b. c. Rømming/mistanke om rømming Fiskevelferd/fiskesykdom/akutt forurensing/massedød 5. Kart over brannobjekter skal finnes lett tilgjengelig på lokalitet f.eks. tarifold 6. Plan for setting av garn skal finnes lett tilgjengelig på lokalitet f.eks. tarifold Beredskapsteam 7. Daglig leder (SalMar Nord eller SalMar Farming) skal i samråd med konserndirektør biologi avgjøre om en hendelse (personskade, rømming, akutt forurensing, massedød mm) kvalifiserer for at det sentrale beredskapsteamet skal tre sammen. Daglig leder 8. Konserndirektør biologi, daglig leder selskap og kvalitetsleder i selskapet er faste medlemmer i det sentrale beredskapsteamet. Sammensetningen av eventuelt andre medlemmer i beredskapsteamet avgjøres av konserndirektør biologi og daglig leder ut i fra type hendelse og omfang. 9. Daglig leder skal i samråd med konserndirektør biologi vurdere om det er behov for å oppnevne et lokalt beredskapsteam for å avlaste driftsleder og hans ansatte. Varslingsplikt ved illebefinnende eller arbeidsrelatert skade 10. Lokal varslingsplan henger på veggen og skal følges. 11. Arbeidsgiver skal snarest mulig varsle Arbeidstilsynet og nærmeste politimyndighet når det skjer en ulykke med alvorlig personskade (Arbeidsmiljøloven 5-2). Senere skal varslet bekreftes skriftlig. Bekreftelsen kan gjøres på skjemaet «melding av ulykke til Arbeidstilsynet», skjemaet ligger på faktasiden Varsling av skader og arbeidsulykker (følg link). Skjema skal sendes lønnsavdelingen for arkivering ihht Personalskader og ulykker. Rømming av fisk forebygging og oppdaging 12. Inspeksjon av nøter, ring og fortøyninger skal følges i henhold til fastsatt prosedyre : a. Kontroll av not (daglig, ukentlig og 6-ukers inspeksjon) b. Kontroll av not før og etter dårlig vær c. Kontroll av not før og etter håndtering (heving og senking av bunnring, nedsenking av not) d. Ring og Fortøyning. Brukerhåndbøker skal følges. Den som oppdager hendelse Driftsleder Driftsleder 3/9

84 ` ;: : 8 Z 8 : B 9 ; 78 9 ; C 8 < > H? X 76 9 C = < : H ;@: O ;: 898 : L 8 L C 89 C > N H ; N B < 96 H > 7 H 8 N 8 < : B > H C 8 < : > K < ; C ; N :? 8 B 8 : I 696 K C 8 < 89 H > B : = 9 H ; N C 96 O ; > O 8 < ; V < 89 L b 898 C : B > O : O H K > : < ;@ N 6 N H 6 : : ;@ N L > L 3 V H N O 96 : 8 C P 98 9 I 69 d 6 < > B > 7 : K 6 H < J q ;@ N > 7 : H > B < 8 I ;: B 6 N C H 87 < 8 O 96 : 8 C P 98 9 L Z L O ;: V < 89 ; X X 6 H C < ; H O 8 B :? > V < 89 1 D L G 8 C b 4 < H V O 6 N : H 8 O > 7 = < : H C ;: : 8 O 96 : 8 C P 8 I V H N 8 : L 1 F L M H 8 O ;@ N > 7 K 89 C L b 9 Z 4 < : B > H : 6 K X 678 C 98 N 8 H Z P < 8 : C 89 : 6 K I ;: B : B > H I H P < 8 : L ` 89 : 6 K : H 8 O ;@ N > 7 K 89 C 89 K 8 C I ;: B B 7 i 98 > B < = 8 H < J : B > H M 897 ; n 8 Z 4 < a q > : < ;@ N 6 N < 9 O 69 < 8 Z V 9 : V 9 N 8 I 69 N 6 C 6 N? H ; N B < > B < 6 N C ; > H 6 N K 8 C I ;: B 898 i 9 X 8 < > 7 H 6 B > H ; < 8 < L h W P P Q K [ L U T Q I B S G [ H G K I K Q K [ 1 Q L M < 9 > B : < ; H < > B 78 C X = H 6 < a > L ] O H ; ;@ N > 6 < 6 N < 8 < ;@ N > 7 X = H J 8 H 89 Z L ] 9 B > : 6 < : B 8 8 C 6 N : < N 89 ; N? 4 O ;@ N L ` 9 ; I < : H 8 C 89 1 Y L _ V C C ; N 8 = < Z 8 C 9 ;@ N 89 O 6 < 6 N H 8 N ; 78 9 B : 8 < 8 : = K ; C 8 H Z > 9 < L h W P P Q K [ L U T Q I B [ Y G K T L K [ I D 1 R L e : ; < = > :? 89 X 76 9 C 8 < 89I L K K I O K R Q [ > H W P D T H L G [ G D L K R G [ [ J: B > H N? I N : < ; 78 9 B : 8 < 8 : L ` 9 ; I < : H 8 C 89 \ 6 O 89 > < V 9 A T L q 6 B > H ; < 8 H K ;@; K = K X > I V H N C 8 98 : : = 9 : 89 < ; H N? N 8 H ; N I 69 N? I N : L F N > 9 ; B < ; N I ;: B 8 : < V 9 8 H : 8 Z L b 8 : B 9 ; 78 H : 8 > 7 X 76 i 9 K 8 : < 8 H > N 89 K 8 C N? I N : < N > n L S H j B > 9 < k I 69 X 76 9 N > B > H : 8 < 8 : 78 C N? I N : H ; < 8 < L ^ 76 9 H 6 B > H ; < 8 < 8 8 N > B > H : 8 < 8 : J K > 9 B 898 : : O 8 : ; 8 H < ; O H L C L m < > B < ;@ I 6 < ; H 6 B > H 8 I ;: B N \ 8 H 89 C 98 6 O C 98 < : : 8 H : B > O 89 : 6 K B Z ;: < 4 ; N? I N : H 7 > 9 : H ;@ N : O H j 6 O X N < O 4 78 N k L A 1 L M 8 < ;@ N > 7 N? I N : L E > Z V 9 : 8 < 8 : ; H B 89 = C K 89 C X 76 9 C 8 < 89 K = H ; N 9 V K K ;@ N \ K ;: H I ;: B 8 : ; K > B : ; K > H > 7 : < C O 4 F T K 8 < 89 I 9 > H 8 N 8 < L n L G 8 C I ;: B 8 = < F T K 8 < 89 I 9 > H 8 N 8 < J : B > H C 8 < X < 8 : < ; H > < 8 H : 8 I 9 > 3 ;: B 89 ; C ; 98 B < 69 > < 8 < : 98 N ; B < 69 L C L 3 ;: B 89 ; C ; 98 B < 69 > < 8 K 94 C K 8 C 3 P H B 8 : K K ; H? V 78 > 7 C 8 H ;@ N = < 7 ; C 8 8 H 89 B B 8 N? I N : < O H ; B < 6 K I N ; < ; C 6 N 6 K 94 C 8 L A L f V B < ;@ N > 7 N? I N : < N > > L q 6 B > H ; < 8 H X > 8 ; O H I 699 V B < ;@ N > 7 N > L Z L ` 8 < Z U R I u 98 : H 8 < 78 C N? I N : < N > > L ` 8 < 8 89 : i 9 H ; N D \ R

85 > B < = 8 H < 78 C N > i 9 C 6 < > C 8 < 899 V K L n L ` 8 < : B > H > H < ; C 7 i 98 > < 8 < ; H : < 8 C 8 : 6 K X > 96 O H i 9 ;@ N ; Z 9 = B > 7 N? I N : < N > L C L q 6 B > H ; < 8 < 8 Z V 9 X > > 7 < > H 8 K 8 C H 6 B > H 8 I ;: B K 9 V B < ;@ N > 7 N? I N : < N > 8 L 8 L ` 89 : 6 K C 8 J Z V 9 C 8 < 7 = 9 C 898 : 6 K C 8 < : B > H < > : : B? 8 H O 9 V 78 9 > 7 C 8 I 694 > 7 B H > 98 6 O X > 7 L h W P P Q K [ L U T Q I B U L H I R Q K [ I F R Q B D A 2 L G > 9 : H ;@ N : O H ; B < = < H V : 8 49 > L ` 8 < 89 B? B > O < ; H > < V 9 b 898 C : B > O : O H K > 9 : H ;@ N : O H ; B < N? 8 H C 89 = > 7 X N ; N > 76 K I ;: B X > 99 V K H 89 C 98 : O 96 C = B :? X 8 < 89 \;@ : < > H > :? 89 L A F L [ H 8 : ; < = > :? 89 \ = X 8 H : 6 K N? V 9 > B 6 K K 8 < : 8 N = < > 6 < \ K 89 C \ H 8 N = < H V : 8 : Z 898 C : B > O c 6 N 7 > 9 : H ;@ N J X 89 C 89 v > L ` 8 < 98 N ;: < : X = H 6 < : 6 K 89 : < V 9 8 C K ;@: < 8 I ;: B K 89 C > Z L 3 ;: B X > 89 ; :? V C 89 > 9 Z 8 ; C : 6 O 89 > :? 89 n L ] Z : 897 > :? 89 > 7 I ;: B = Z H ; 9 O 98 : : 8 < C L 3 ;: B 898 K 8 H C 896 K I N : < > 76 O C 98 < : I ;: B I L S 4 B? V 9 : 8 H > 6 < J K 89 C 8 H 89 H 8 N A W L G 8 C B? B > O < ; H 6 N \ 8 H 89 K 8 H C ;@ N 6 K I N : < > 76 O C 98 < : I ;: B I 9 > I ;: B 898 J 3 ;: B 89 ; C ; 98 B < 69 > < 8 < \ 3 P H B 8 : K M < > > < = 96 O : 8 H 89 H ; C 8 J : B > H C 8 : ;@: O 8 B :? > V < 89 J 9 ;@ N 6 N I 69 < V P ;@ N 89 ; X X 6 H C < ; H I > : < : > < O 96 : 8 C P 98 L A Q L G > 9 : H ;@ N a > L 3 V H N 7 > 9 : H ;@ N : O H 6 K 896 O X N < O 4 78 N O 4 H 6 B > H ; < 8 < L Z L 3 ;: B 89 ; C ; 98 B < 69 > < 8 < : B > H 7 > 9 : H 8 : = K ; C 8 H Z > 9 < O 4 < H I T 2 D 1 F 78 C > H K ;: H K 8 H C ;@ N N? V 98 : O 4 I > : < : > < : B? 8 K > : 6 K : C 8 : < ; H 3 ;: B 89 ; C ; 98 B < 69 > < 8 < O 4 8 c O 6 : B : F A 2 Y A Q W L M 8 K 896 K 7 > 9 I 69 K 8 H C ;@ N ; : B? 8 K > K 8 C O 9 ; 69 ; < 89 < 8 X C H ;@ N 8978 C Z 898 C : B > O : : ; < = > :? 9 V K K ;@ N O 4 b > B N 9 I L j L I I G M W M L U T Q I B t I O B M J P q L R [ G H q P L K G D G H J I U d u A Y L G 8 C I 69 V B 8 < C V C 8 H ; N X 8 < 6 N \ 8 H 89 K > : : 8 C V C : B > H 6 B > H > B :? O H j H 8 < ; H N? N 8 H ; N O 4 H 6 B > H ; < 8 < k I 69 I ;: B 878 H I 89 C J : P B C 6 K 6 N K > : : 8 C V C I V H N 8 : L ` 9 ; I < : H 8 C 89 A R L 3 V H N 7 > 9 : H ;@ N : O H 6 K 896 O X N < O 4 78 N O 4 H 6 B > H ; < 8 < L 2 T L 3? 89 ;@ N > 7 : < 698 K N C 89 I ;: B B < ; H > < 8 H : 8 I 9 > d > < ; H : 8 < ; H < 9 O 69 < J < 9 O 69 < 9 = < 8 6 N : H > B < ;@ N L M V > C B > H : 6 K K ;@; K = K 8 X 6 H C 8 6 O H P : ;@ N 896 K H 6 B > H ; < 8 < > = K K 89 k J 6 K I N C V C 8 H ; N X 8 < J K = H ; N C V C : 49 : > B J : P B C 6 K : : < > < = : 6 N X ;: < 69 ; B 78 C 9 V C 8 C V C 8 H ; N X 8 < J Z 8 X C H ;@ N 89 : > K < : ;: < 8 78 < 89 ;@ i 9 Z 8 : V B L 21 L [ H 8 H 6 B > H ; < 8 < 89 \ H 8 N : B > H B 8 Z 8 : B 9 ; 78 6 N \ 8 H 897 ;: 8 < ; H > 7 < > H 89 X 7 ; H B 8 ; H > :? 8 c J Z 9 Z 4 < c 6 N : H > B < 8 B > O > : ; < 8 < 89 : 6 K N 49 ; C B 8 H < 8 Z 898 C : B > O : O H > 7 < > H 8 : B > H 7 i 98 ; X < F \ R

86 > B 7 > B = H < = 9 C 9 ; I < : I 69 : B 9 ; I < L b 898 C : B > O : O H K > < I ;: B Z G H G M I B L F U G M t P L I I G v u C D L B L U T Q I B D Q R I R L B D Q K [ t F [ L R C I q I O B M J P q L R [ G H q P L K G D G H q L B C D T J H C H G K I Q K [ J I U d u 2 A L ^ 7 ;: Z 8 X 678 B = < = < : H > B < ;@ N > 7 I ;: B O 4 H 6 B > H ; < 8 < 6 O : < 49 J < O 4 N 9 > 7 O 4 H 8 N 8 H 89 ;@ < > 7 N? V 98 H : 8 J N? V 98 : I V H N C 8 j O 9 ; 69 ; < 89 < 98 B 8 I V H N 8 k a > L U > = B < ;@ N L 3 V H N N? 8 H C C 8 O 96 : 8 C P 98 9 I 69 H > : < ;@ N 6 N H 6 : : ;@ N J Z 4 < H V O K K L Z L ` 89 : 6 K 7 ; : 89 > < 7 ; ; B 8 N 98 ; 894 < > = < > H I ;: B < ; H : H > B < ;@ N O 4 H > N < 8 H 898 N I 9 ;: < O : H > B < 89 ; 89 \: H > B < 89 ; 89 K 8 C : i 9 > 7 < > H 8 J 7 = 9 C 898 : < = 8 H 8 N? ; C ; N 8 > 7 < > H 89 K 8 C C 98 : 8 H : B > O 6 K Z P < 8 H : 8 > 7 : H > B < 89 ; ; B 9 ;: 8 : ; < = > :? 89 L n L ` 89 : 6 K C 8 < ; B 8 89 K = H ; N 4 < > = B < ;@ N 7 ; > H 898 B : < 8 H 8 N J K 4 C 8 : < 9 = 89 ;@ N > 7 V 79 ; N Z ; 6 K > : : 8 7 = 9 C 898 : L ` 8 < K 4 O 4 I 69 X C : V B 8 : d > < ; H : 8 < 6 K < ; H > < 8 H : 8 < ; H > 7 H ; 7 ;@ N > 7 : < 698 K N C 89 I ;: B L m < > B < M n Z ; 6 \ ^ 69 C > I u 9 L A U R C I Q K [ v S G H G M I B L F 22 L q 6 B > H 8 Z 8 B? 8 K O 8 H : 8 : O H 89 I 69 H = : j I 8 f 8 H > < 89 < k : B > H 8 N 8 : < ; H N 9 I 69 B < 96 H 6 N I 698 Z P N ;@ N > 7 H = : J : > K < X C < 89 ;@ N > 7 > 7 H = : ;@ N : : ; < = > :? L ` 8 H 6 B > H 8 Z 8 B? 8 K O 8 H : 8 : O H 8 Z 8 : B 9 ; N : 4 X 7 ; H B 8 B > O > : ; < 8 < 897 ; X > 9 I 69 Z 8 X C H ;@ N K 6 < [ E ` L ` 9 ; I < : H 8 C 89 ` 9 ; I < : H 8 C 89 2 D L ` 9 ; I < : H 8 C 89 O 4 H 6 B > H ; < 8 < 89 7 > 9 H ; N I B 8 H = : 74 ; X B : 6 K > 7 H = : ;@ N 8 H 89 = < : H > B < ;@ N O 4 : ;@ H 6 B > H ; < 8 < L 2 F L U ; H : 78 < 89 ;@ i > 9 H ; N I 694 I 698 : B 9 ; 78 Z 8 X C H ;@ N : K ; C 8 H 6 N 7 = 9 C 898 Z 8 X 678 P 2 W L ] O 89 > :? B > H > 7 Z 9 P < 8 : X 7 ;: C 8 < C 896 O 89 > :? 6 O : < 49 C V C 8 H ; N X 8 < 8 H 89 < 8 < ; H I 69 N ; I < ;@ N L 2 Q L ` 8 < : B > H : < 9 > B : 7 > 9 : H 8 : ; X X 6 H C < ; H 7 > 9 : H ;@ N : O H X 7 ;: C 8 < C 896 O 89 > :? 6 O : < 49 C V C 8 H ; N X 8 < 8 H 89 < 8 < ; H I 69 N ; I < ;@ N L o O H G U G R T G H M v w b K M D G H Q K [ L U F H G M L D J H G H 2 Y L [ H 8 : 6 K : B > H X C < 898 \ > 7 H ; 78 O 98 C > < : B > H X V C C ; N 6 N N 6 C B? < 6 O H i 9 ;@ N j 8 B : L? 8 N 89 O 9 V 78 k > L [ H > 7 H ; 7 ;@ N > 7 O 98 C > < : B > H : B? 8 8 < 89 N? 8 H C C 8 H B j X < 8 < ; H > < 8 H : 8 ; X H > H < ; C X < 8 : < ; H > < 8 H : 8 X 6 : 98 N ; H 8 C 89 I V 9 > 7 H ; 7 ;@ N > 7 O 98 C > < L U ; H > < 8 H : 8 K 4 B 8 I ;: 8 : C ;:? L n L [ H 8 X C 8 H : 89 K 8 C O 98 C > < J X 89 C 89 > 7 H ; 7 ;@ N 6 N I > : < : 8 < 8 H : 8 8 < k : B > H 6 N I V 98 : H 6 N I V 98 : 6 N 7 > 9 : H 8 : < ; H B 7 > H ; < 8 < : H 8 C 89 L 3 V H N C 8 6 O H P : ;@ N 89 : B > H 6 O N ;: a > 9 < J < > H 6 N 49 : > B Z H L K 2 R L X 6 H C 8 < ; ` 8 < 8998 I < ; H = N P H C ; N C 6 B = K < c e ` a r D A 1 s 6 N Z 9 O 89 K : B > H I V H N 8 : L ` 9 ; I < : H 8 C 89 \ 6 O 89 > < V 9 ` 9 ; I < : H 8 C 89 D T L b 9 B > H 7 > 9 : H 8 : : 6 K Z 8 : B < ; > B :? O H 6 N 7 > 9 : H ;@ N : O H O 4 78 N L ` 9 ; I < : H 8 C 89 W \ R

87 A B C D T J H C H G K I K Q K [ D 1 L G 8 C > B = H Z 9 78 : 8 < V = K K 891 c 1 c T Z P < 8 : < ; H 7 > 9 : H ;@ N j : 8 > B :? O H k L D A L G ; X > 9 O H ; B < ; H 4 7 > 9 : H 8 Z 4 C N C 98 : = < : H ; O L G 8 C = < : H ; O I 9 > Z 4 < \ : B ; O : B > H B P : < 78 9 B 8 < 7 > 9 : H 8 : O 4 22 T 2 D Y T j : 8 7 > 9 : H ;@ N : O H k L ` 9 ; I < : H 8 C 89 b 898 C : B > O : O H K > :? 7 > 9 H ; N ^ J B L R Q D G D G K I F R L I I G H Q K [ ` 9 ; I < : H 8 C 89 x y y y y y ^ J B L R Q D G D G K I K L U K z A K R G [ [ G D I P Q M D F C K B D t R G K [ M G v J [ S H G M G [ H L M u n m b H M I v J [ S H C B I K C P P G H t T R b D G u n m { V v B J J H M Q K L D G H n \ B I D H G P G I D H W P v J [ U H T J H X J R M D 2 L G 8 C 7 > 9 : H 8 < = 7 i 9 : B > H C 8 < = 7 > < ;@: < > H > :? I 69 : 7 > 9 H ; N : ; B 98 < L t K ; C 8 H Z > 9 < 8 < 89 = 7 i 9 : B > H ;@: < > H > :? 89 :? 8 B 8 : L ` 8 < 8 I 694 X ;@ C 98 = B 8 C 8 X C 8 H : 89 L ` 9 ; I < : H 8 C 89 D L f ;: ; B 6 I 69 X 6 H C j : 7 i 9 < C 49 H ; N 7 i 9 J : < 89 B : < 9 V K J Z V H N 88 B : O 89 ;@ N J ;: I 69 X 6 H C K K k : B > H C 8 I ;@ 898 : I 69 X 78 9 H 6 B > H ; < 8 < L U > = < N N : O B < ; H 6 B > H ; < 8 < : B H > : : ;@ N I 69 H 6 B > H ; < 8 < L [ B < = 8 H 8 < ; H < > B I 69 = H ; B 8 9 ;: ; B 6 I 69 X 6 H C X C < 898 : N? 6 K C 8 B 8 H < 8 H 6 B > H ; < 8 < 89 : \ > 7 C 8 H ;@ N 89 : 9 ;: ; B 67 = 9 C 89 ;@ N 89 L 369 C 8 < 8 H 8 N 8 < 89 C 8 < : i 9 H ; N 7 ; B < ; N 4 7 i 98 6 Z : 78 C I V H N C 8 I 69 X 6 H C a a H N K L D C H T G K J P G K h G D K Q K [ q I D O H B G G R G H L K G D G ;@ C M < 9 V K e : I 69 X 6 H C 8 < s U G H I Q B D J U G H K W B G R B L F L I Q D G D G H F b R J B L R Q D G D J [ G U Q K H R Q [ [ G K M G J P H b M G H n D F L ] 78 9 : ; B H Z ; C 9 > < ; H 4 N ; : ; B < X 7 > X > 9 > 7 ; H > :? 8 B > O > : ; < 8 < O 4 H 6 B > H ; < 8 < j I H 4 < k 6 N I 69 V 79 ; N j C 98 H 6 B > H ; < 8 < 89 J I H 4 < 89 J H C Z > : 89 K K k ; : 8 \@ i 9 H ; N C 8 6 K 94 C 8 C 89 : 6 K C 8 < 6 O : < 49 I 69 X V P 8 < 6 N \ 8 H 89 > B = < C V C 8 H ; N X 8 < O 4 H 6 B > H ; < 8 < L e L F L I Q D G D G H \ K X G D q D O F G e L F L I Q D G D q C D H O B K Q K [ I D Q M S = K O 8 B > O > : ; < 8 < 3698 B : 8 K O 8 H : B 9 = O = K O 8 [ 7 H ; 7 ;@ N : K 8 < 6 C B : 8 K O 8 H 3 ;@{ = 8 H J H 6 B > H ; < 8 < \ > 7 C 8 H ;@ N : < 9 V K I V C 8 9 V 9 j N 6 C B? < Z 8 C V 78 H : 8 : K ; C 8 H J 8 < k q > N 89 B > O > : ; < 8 < ; H > :? 8 j K 2 k U B z K 2 z B N \ < ; K 8 8 H 89 < C V z B N ` 9 ; I < : H 8 C 89 Q \ R

88 m > O > : ; < 8 ; H > :? 8 U 9 O 69 < ; H ; H > :? 8 H 8 N j K > B : > 7 : < C k U 9 O 69 < ; H : H > B < 89 ; I 69 G ; B n 6 J 67 > K > 9 V C : H > B < ;@ N q 89 V P [ = 96 9 > [ 7 H ; 7 ;@ N : : P : < 8 K ^ 69 C > I u 9 I ;: B 8 C 98 O 89 = ; H 89 I u 9 Z 4 < k M n Z ; 6 a M 8 > : ; C 8 j : < 9 V K I V C 8 Z C O 4 Z 4 < k [ 7 H ; 7 ;@ N : : P : < 8 K Z 9 Z 4 < 89 B > O > : ; < 8 < ] 9 B > : < J X 47 J 8 B : < 9 > B > 9 J : < > K O J q ; I < t O 6 N 8 < z B N \ < ; K 8 8 H 89 < C V z < ; K 89 z < ; K 89 z B N \ < ; K 8 8 H 89 < C V z B N \ < ; K 8 8 H 89 < C V b 898 C : B > O : O H K > 9 < V P 8 V B 8 H B > O > : ; < 8 < 89 : 6 K Z V 97 i 98 B? N H ; N C 9 ; I < 6 N ; Z 898 C : B > O : : ; < = > :? 89 L 3 > 9 < V P > k > s j M I 6 < V < k 98 H : 8 q > : < 8 c B > O > : ; < 8 < j < k m 9 c B > O > : ; < 8 < j < K k _ 6 B 8 c B > O > : ; < 8 < j < k m > O > : ; < 8 O j < > H k w 7 < L 8 < D Q L V B 8 H B > O > : ; < 8 < C L b 9 Z 4 O > : ; < 8 < J : 8 > 7 < > H 89 j f 6 : < 8 ;@ c 98 C 89 ; 8 < J 87 C 98 k 8 L M H > B < 89 ; B > O > : ; < 8 < J : 8 > 7 < > H 89 j G ; B n 6 J 67 > K > 9 J [ = 96 9 > q 89 V P 6 : 7 k I L ; H > :? 8 B > O > : ; < 8 < = < N J : 8 > 7 < > H 89 j M n Z ; 6 J ^ 69 C > I u 9 6 : 7 k ^ 7 ;: C 8 < 89 X ; B < : K 8 : : ; N I 69 H 6 B > H ; < 8 < > 7 C 8 H ;@ N J B I 69 < V B 8 H B > O > : ; < 8 < N? 8 : 8 < 8 : 6 O ; < > Z 8 H I 694 Z 8 C : ; B < L m Y G K T L K [ I D [ L H K D Y L E > 6 K : < 49 ; B > : : 89 O 4 X 78 9 H 6 B > H ; < 8 < j B > : : 8 K 8 C X 78 9 : < V 9 8 H : 8 k y < > = J Z H 4 : 896 N C 98 N 89 a > L F : K 4 N > j : < V 9 8 H : 8 k Z L F K 8 C ; = K N > j : < V 9 8 H : 8 k n L F : < 698 N > j : < V 9 8 H : 8 k D R L q 6 B > H ; < 8 < 8 < 89 : 8 H 7 = < C ;: : 8 6 N B < > B < 89 H 6 B > H I ;: B 89 I 69 Z ;: < C < ; H 9 V B < ;@ N 8 < 89 Z 8 X 67 6 N 6 K I N L F T L 3 H 898 N > B B > I I 8 : I 9 > : < 9 > H < N > H > N 89 ; X < : < 9 > H Z 898 C : B > O : > 7 < > H 8 : 6 K X > 9 K ;@: < 1 T N > > 7 X 78 9 : < V 9 8 H : 8 L E > 8 : B > H : < ; H Z > B 8 X 8 H 8 6 N N 98 ; C J 6 N ; H ; B 8 N 6 C : < C : 6 K C 8 Z H 8 < > < = C 8 < : < 9 > H 8 N > H > N 89 L ^ J B L R G L U D L R G H n F 1 L q 8 N > H 8 H 6 B > H 8 > 7 < > H 89 : 6 K 78 C H 8 N < ; H C 8 O H j I 698 B : 8 K O 8 H > 7 < > H 8 K 8 C H 6 B > H 8 I ;: B 898 J : O 8 : ; > H I > 9 < V P K K k L U \ ] X [ ^ U O M U [ ] U [ W Q R S ^ _[ ` M Q P Y X S a X [ P O Q S N [ b N [ N P c Z U d c U V Y U O N [ b U Z [ N O U Y N [ Y e U R N R \ ` 9 ; I < : H 8 C 89 ` 9 ; I < : H 8 C 89 \ 3 ;: B 89 ` 9 ; I < : H 8 C 89 Y \ R

89 h G R L D G H D G M J B C P G K D G H [ 7 < > H 896 K Z 898 C : B > O M d 3 J f 8 N ; 69 C b 898 C : B > O : > 7 < > H 8 K 8 H 6 K I ;: B 896 N Z 898 C : B > O : N 9 = O b 898 C : B > O : > 7 < > H 8 K 8 H 6 K : 8 H : B > O 8 ; d ; C < _ 69 N 8 c C 8 O 6 < 6 N 9 V K K ;@ N : < ; H < > B b 898 C : B > O : > 7 < > H 8 K 8 H 6 K : 8 H : B > O 89 ; d ; C < _ 69 N 8 c X C < 89 ;@ N > 7 : P B J : B > C 8 < 6 N C V C I ;: B S 89 : > H : B > C 896 N = H P B 89 G > 9 : H ;@ N : O H < ; H = O : O H K > B N 9 c [ B :? O H = O : O H K > < I ;: B R \ R

90 Daglig registrering - dødfisk, destruering, prøvetaking Utgave: 1.01 Skrevet av: Arne Guttvik Endringer denne utgave: Gjelder fra: Dok.id..: [] Sign.: Bjørn Larsen Side : 1 av 4 Formål 1. Fremskaffe kunnskap om de underliggende dødsårsaker, slik at vi kan iverksett e effektive tiltak for å redusere dødelighet 2. Dokumentere all fisk som tas ut av produksjonen 3. Standardisere hvordan vi registrerer antall døde og underliggende dødsårsaker 4. Bli mer bevisst underliggende dødsårsaker og skille mellom antall avli vet (prøveuttak/destruksjon) kontra selvdød fisk 5. Sikre varsling til fiskehelsetjenesten og Mattilsynet Omfang 6. All fisk som taes ut av produksjonen etter utsett i sjø skal registreres. a. Antall selvdøde fisk og årsak til dødelighet skal registreres for hver dag det plukkes dødfisk b. Antall fisk som avlives/destrueres (skrapes) skal registrer es og årsak til at fisken ble destruert/avlivet skal angis. SalMar-postulat: Alt vi gjør i dag skal gjøres bedre enn i går For at vi skal komme videre i arbeidet med å forebygge sykdom og dødelighet hos fisken, er det nødvendig å hente inn gode data for analyse. Nøyaktighet i registreringene er avgjørende for å lykkes i arbeidet med god fiskehelse Fiskehelsetjenestene og Mattilsynet er viktige samarbei dspartnere for SalMar i dette arbeidet. Kommunikasjon og god samarbeidsånd må dyrkes for å øke pr esisjonen i registreringen. Kategorisering - Underliggende biologiske tapsområder i SalMar Ansvar: Driftsleder (DL) i samarbeid med fiskehelset jeneste Underliggende biologiske tapsområder - skal overvåkes, forebygges og forbedres. Underliggende dødsårsaker (gjelder også kvalitet, tilvekst og fôrutnyttelse) - Definisjon; The International classification of disease ( ICD), WHO, 10 th rev, 2 nd ed. I. Den sykdom eller skade som startet rekken av de sykelig e tilstander som ledet direkte til døden eller II. De ytre omstendigheter ved den ulykke eller voldshand ling som var årsaken til den dødelige skade.

91 Daglig registrering - dødfisk, destruering, prøvetaking Dok.id.: Side : 2 av 4 Diagnoser verifisert av helsetjenesten / Populasjon sdiagnoser (Kode A) 7. Ved mistanke om populasjonsdiagnoser, uten verifisert diagnose, kontaktes hel setjenesten for felles enighet om kategorisering/registrering av dødsårsak. Navn i Fish t alk Utfyllende navn Listeføring sykd. A-CMS A-HSMB A-HSS (A) Populasjonsdiagnoser bekreftet av helsetjenesten Cardio Myopati Syndrom Hjerte og Skjelettmuskel Betennelse Hemoragisk SmoltSyndrom A-ILA Infeksiøs Lakse Anemi 2 A-IPN A-Kaldtvannsvibriose A-Parvicapsula Infeksiøs Pancreas Nekrose Kaldtvannsvibriose (Hitrasyken) Parvicapsulose A-PD Pancreas Disease 3 A-PGI Proliferativ gjellebetennelse A-Piscirickettsiose A-Pseudomonas fluorescens A-Tapersyndrom A-Tenasibaculum sp. A-Vintersår m/moritella viscosa Proliferativ Gjellebetennelse Piscirickettsiose Pseudomonas fluorescens Tapersyndrom Tennasibaculum sp Vintersår m/ Moritella viscosa 3 Dødsårsaker som ikke er relatert til populasjonsdiagnoser (Kodene O2, SårRristtap og U) 8. Her benyttes ett skjønn basert på ytre tegn på fisken og lokal kjenns kap til faktorer i driften/miljøet som med størst sannsynlighet er den underliggende dødsårsaken. 9. Bruk fiskehelsetjenestene aktivt i kategorisering av alle typer døds årsaker. a. (O 2 ) - O 2 - mangel b. (S) - Sår/risttap Kategoriseres på underliggende årsak i henhold til listen under. c. (U) - Andre utvalgte dødsårsaker Kvalitetssystem for SalMar ASA

92 Daglig registrering - dødfisk, destruering, prøvetaking Dok.id.: Side : 3 av 4 Kortnavn Navn Listeføring sykd. (O 2), (S),(U) Dødsårsaker som ikke er relatert til popu lasjonsdiagnosene O 2Avlusning O 2Begroing O 2Fri sjø inn i not O 2Håndtering slakting O 2Sortering/flytting O 2 Utsett Sår/Risttap avlusning (O 2) O 2 mangel O 2 mangel - Håndtering avlusning O 2 mangel Begroing av not O 2 fri sjø inn i not O 2 mangel Håndtering slakting O 2 mangel - Håndtering sortering/flytting O 2 mangel - Håndtering utsett (S) Sår/Risttap Sår/Risttap - mekanisk skade - avlusning Sår/Risttap finneråte/finneskade Sår/Risttap Finneråte/finneskade Sår/Risttap Hegre Sår/Risttap Lus Sår/Risttap Oter Sår/Risttap Skarv Sår/Risttap slakt Sår/Risttap sortering Sår/Risttap Utsett Sår/Risttap vær og strøm U-Alger U-Andre U-Finneklippet U-Forgiftning avlusning U-Kjevemisdannelse U-Kjønnsmodning U-Maneter U-Manglende smoltifisering U-Ukjent Sår pga Hegre Sår pga Lus Sår pga Oter Sår pgaskarv Sår/Risttap - mekanisk skade - slakting Sår/Risttap- mekanisk skade - sortering Sår/Risttap-Mekanisk skade-utsett Sår/Risttap Mekanisk skade vær og strøm (U) Andre Utvalgte dødsårsaker Alger Andre Ytre merke - finneklippet Forgiftning ved avlusning Kjevemisdannelse Kjønnsmodning Maneter Manglende smoltifisering Ukjent Kvalitetssystem for SalMar ASA

93 Daglig registrering - dødfisk, destruering, prøvetaking Dok.id.: Side : 4 av 4 Registrering av selvdød fisk Ansvar: Driftsleder (DL) fører i Fishtalk 10. Antall selvdøde fisk og dødsårsaker skal registreres dag lig pr merd i fanen «daglig registreringer/dødelighet» i Fishtalk. a. All dødfisk eller maks 30 dødfisk ved høy dødelighet undersøkes per merd for kartlegging av dødsårsak b. Underliggende dødsårsak skal om mulig fastslås i henhold til gjeldende liste i Fishtalk 11. Ved registrering av dødfisk de første 3 månedene ette r utsett, skal det antall dødfisk som plukkes ganges med en faktor på: a. 2,0 ved lav dødelighet (under 0,05 % pr dag) b. 1,5 ved høy dødelighet (over 0,05 % pr dag) 12. Ved registrering av dødelighet fra 3 mnd. etter utset t og frem til slakt, registreres det antall fisk som telles ved dødfiskplukking. Registrering av avlivet fisk (destruksjon) Ansvar: Driftsleder (DL) fører i Fishtalk 13. All fisk som er levende ved uttak, inkludert svimere som håves fra merdkanten, registreres i henhold til neste punkt. 14. Antall fisk som avlives/destrueres (skrapes) skal regis treres og årsak til at fisken ble destruert/avlivet skal angis i henhold til gjeldende l iste i Fishtalk under fanen daglige registreringer/destruering. Varsling Ansvar: Driftsleder (DL) 15. Mattilsynet og fiskehelsetjenesten skal varsles umidde lbart ved: a. Uavklart forhøyet dødelighet b. Grunn til mistanke om sykdom på liste 1, 2 eller 3, me d unntak av lakselus. Se listen over sykdommer. c. Andre forhold som har medført vesentlig velferdsmess ige konsekvenser for fisken, herunder om sykdom, skade eller svikt. Kvalitetssystem for SalMar ASA

94 Hygiene, renhold og desinfeksjon Dok.id..: [] Utgave: 1.01 Skrevet av: Arbeidsgruppe Endringer denne utgave: Gjelder fra: Sign.: Bjørn Larsen Side : 1 av 14 Innhold Om «Hygiene, renhold og desinfeksjon»... 2 Om risikovurderingen... 2 Hygiene, renhold og desinfeksjon... 3 Hva er biofilm? Valg av vaske- og desinfeksjonsmidler Personlig hygiene og ryddighet mannskap, veterinær og andre besøkende... 5 Personlig hygiene og ryddighet mannskap, veterinær og andre besøkende... 6 Hygiene, renhold og desinfeksjon av flåter og landbaser... 6 Hygiene, renhold og desinfeksjon av båter... 8 Diverse anleggkomponenter og ekstrautstyr... 9 Rengjøring og desinfeksjon ved flytting av utstyr... 9 Renhold og desinfeksjon av flåter før flytting til annen lokalitet eller verft... 9 Renhold og desinfeksjon av båter før flytting til annen lokalitet eller verft... 9 Merder Hamsterhjul Nøter Fôringsutstyr Skjema overføring av utstyr mellom lokaliteter Skjema kontroll av rengjøring av service- og dykkerbåt Desinfeksjonsmidler Desinfeksjonsmiddel Kontrollskjema mottak av dykkere... 14

95 Hygiene, renhold og desinfeksjon Dok.id.: Side : 2 av 14 Om «Hygiene, renhold og desinfeksjon» Kapittelet Hygiene, renhold og desinfeksjon baserer seg på - Tidligere styringsdokumenter i ulike SalMar-selskap - En risikovurdering foretatt av følgende faggruppe: Lars Andreas Vavik, Espen Kavli, Stein Roar Erntsen og bjørn Hatmosø. - Forarbeid og skriving v/lars Andreas Vavik, - Og arbeidsseminar på Frøya mars. Disse dagene be sto gruppen av Lars Andreas Vavik og Thomas Bekken. Om risikovurderingen Risikovurderingen ble lagt opp etter prinsippene i NS Vi vurderte ulike aktiviteter/hendelser, og ga dem score for sannsynlighet(s) og konsekvens(k). Risiko(R) defineres slik: S x K=R. Vi brukte en femdelt skala for sannsynlighet og konsekvens. Risikovurderingen ble foretatt i to omganger. I den første vurderingen forutsatte vi at ekst erne føringer som regelverk, standarder og BHB ble fulgt. De som kom ut med grønn i denne runden var det ikke behov for å beskrive tiltak for. De som kom ut med gult eller rødt i denne vurderingen, måtte vi beskrive tiltak for. Tiltak tas med i styringsdokumentene. I andre runde av vurderinger, ga vi ny score for sannsynlighet og konsekvens etter tiltak (forutsatte at prosedyre ble fulgt). Aktiviteter som kom ut med rødt etter dette, ka n vi ikke drive med. De som kom ut med gult (ALARP-sonen, se figur), må vi begrunne hvorfor vi likevel vil holde på med. De aktivitetene som kom ut med gult etter andre runde, hadde med unntak av et tilfelle laveste grad for sannsynlighet. Totalscoren ble høy, da vi satte alle farer for rømming og pe rsonskade med høy konsekvensgrad. Unntaket hadde nest laveste sannsynlighetsscore. Vi viser til regnearket med risikovurderingene for ytterligere opplysninger om vurderte farer og innførte tiltak. Kvalitetssystem for SalMar ASA

96 Hygiene, renhold og desinfeksjon Dok.id.: Side : 3 av 14 Hygiene, renhold og desinfeksjon Formål Sikre at a. Minske risikoen for smitteoverføring. b. Sikre SalMar-Standard i forhold til hygiene, renhold, ryd dighet og desinfeksjon. Omfang Alle oppdrettsanlegg i Salmar inklusive landbaser, tekni ske avdelinger og service- og arbeidsbåter SalMar-postulat: Jobben vår i dag er avgjørende for vår felles suksess. Jobben vår i dag er avgjørende for vår felles suksess. Arbeidet med å minske risikoen for smitteoverføring er en oppgave som ikke avsluttes. De tte er en kontinuerlig prosess og det er jobben i hverdagen som avgjør om vi lykkes med opp gaven. Hva er biofilm? Mikroorganismer er så små at de kun kan sees i mikroskop. Bakterier, virus og sopp er eksempler på mikroorganismer. Mikroorganismer kan vokse fritt i væske eller være festet til en overflate og/eller til hverandre og danne et belegg (en film) eller ansamlinger (aggregater) kjent som biofilm. Mikroorganismer i biofilm skiller ut stoffer, blant an net sukkerforbindelser, som bidrar til å binde dem til hverandre og til overflaten. Sammensetni ngen, tykkelsen og strukturen til biofilmen er avhengig av hvilke mikroorganismer den b estår av og miljøforhold (f eks temperatur, næringstilgang, materialer). Noen biofilm er er homogene og flate, mens andre har ulike strukturer og kanaler som sikrer transport av næringsstoffer til celler i de dypeste lagene av biofilmen. Ved å vokse som biofilm, beskytter mikroorganismene s eg mot en rekke ytre trusler som for eksempel desinfeksjonsmiddel og fysisk slitasje. Den ne «strategien» fra mikroorganismenes side, gjør at det er en utfordring å hindre vekst og oppsamling av virus, sopp og bakterier selv om vi har glatte overflater og for eksempel spyle r ofte. For å hindre spredning av smittestoffer, og dermed iv areta helsen til folk og fisk, er det viktig at rengjøring og desinfeksjon gjøres nøye og at anvisn inger for bruk av ulike stoffer følges nøye. Valg av vaske- og desinfeksjonsmidler Ansvar: Driftsleder (DL) 1. Ved innkjøp av vaske- og desinfeksjonsmidler, skal sub stitusjonsplikten ivaretas. Se mer om dette under Kjemikalier. 2. Det gis ingen føringer når det gjelder valg av vaskemi del, men når det gjelder valg av desinfeksjonsmiddel gjelder følgende; Det er viktig å bytte desinfeksjonsstoff innimellom, for å forebygge at bakterier og virus blir resistente (motstandsdyktige) mot bestemte kjemikalier. Virocid og Kick-Start er gode motpoler for brekking av stoff i denne sammenhengen. 3. Man bør også vurdere stoffets egenskaper opp skadelig e ffekt på materialer. Kvalitetssystem for SalMar ASA

97 Hygiene, renhold og desinfeksjon Dok.id.: Side : 4 av 14 Addi Aqua NORMEX Desinfecta Redoxzon sh 1 owmsds.php?viewform=htmlext&accesskey=bpfui0pto/zd b2l7kmyozuwqsulr/u2y2ve6hwhlb4f_and2wyhjpsxfrda KsSc8Q&msdsLang=1 Brukes i ozoneringsanlegg/rsw Brukes i ozoneringsanlegg Mattilsynets liste over godkjente desinfeksjonsmidle r per Følgende preparater er godkjent i henhold til Forskri ft 17. juni 2008 nr. 821 om godkjenning og bruk av desinfeksjonsmidler i akvakulturanlegg og tr ansportenheter 4 Navn på HMS - datablad Kategori desinfeksjonsmiddel Virocid sh 2 owmsds.php?viewform=htmlext &accesskey=rhb6mxfexh VCqsV29GeS2qF9RSSvfC/Hq0I8trKaF0uSzqjeRnnAxXAE0Fru /ZkH&msdsLang=1 Kick-Start sh 1 owmsds.php?viewform=htmlext&accesskey=lxzug69clhp U6HOdio42iUnFWhEcBWo36LPNg2nBhD0Lrsmh9I_AjUkXM XJjLm3Ua&msdsLang=1 Aqua Des sh 1 owmsds.php?viewform=htmlext&accesskey=gx0zh2/lacyl PeTAznHW2jzOVKmM5Zmpb1zuLf853uTGMnoV5MPMexVl TUQeyDx7&msdsLang=1 Perfectoxid sh 2 owmsds.php?viewform=htmlext&accesskey=9fpuqdhvdu wu0vansh2jyl4rx0ci6lx0_aqazirvfc7k0zzxgwpivdzzugng 21zcc&msdsLang=1 Grotanol 3025 (tidligere kalt DS_Grotanol_3025_no_2011.pdf Buraton 3025) Desinfeksjon i bruk som ikke er godkjent av Mattilsynet som godkjent desinfeksjonsmiddel. Middelet brukes uten at det er f isk i anlegget. Natriumhypokloritt iewform=htmlext&accesskey=nud6r4c3oe8roidtupn2rouqrqg/ 4wiycCn showmsds.php?v hplnfhaqwpjp1zuvwlqnykvl7/dqv&msdslang=1 Vaskemidler i bruk per 2013 Navn på HMS datablad vaskemiddel Kvalitetssystem for SalMar ASA

98 Hygiene, renhold og desinfeksjon Dok.id.: Side : 5 av 14 BI OSAFE Alcalu-s Trans-d Basol 963 Aquaboost showmsds.php?v iewform=htmlext&accesskey=gy06pzy2wjvqtq6rh1hs24sppu Sj1TU B0U mwjxn9kzdk99lwikr7zenpbl/rba1e&msdslang=1 showmsds.php?v iewform=htmlext&accesskey=h7kdii4dimekqp1qwk8gu LC3ot 6hHgUy5p V7Z8zH PR8uzBeZgVzef0M SI6A9e0e1&msdsLang=1 M Sdatablader/H M S%2 0TRAN S %20D.pdf rhetsdatablad- Ocean-963.pdf Personlig hygiene og ryddighet mannskap, veterinær og andre besøkende Ansvar: Driftsleder (DL) 1. Fottøy skal desinfiseres før ombordstigning i lokalit etsbåt og ved ombordstigning på flåte. a. Fottøy skal spyles og desinfiseres før det settes til bake i garderobe etter endt arbeidsdag. 2. Fottøy og arbeidstøy skal være tilgjengelig i garderob e. a. Mannskap skal ha minimum 2 kjeledresser tilgjengelig. K jeledress skal vaskes straks det er nødvendig, men alltid ved slutten av skiftuke. i. Oljeklær skal alltid være tilgjengelig til hver perso n ii. Hansker skal alltid være tilgjengelig til hver person b. Alle kjeledresser og fottøy skal merkes med navn og b yttes mot nye kjeldresser ved behov. i. Det anbefales at nye kjeledresser og fottøy oppbevares i låst skap og byttes ved innlevering av utslitt utstyr c. Besøkskjeledresser og utstyr skal være tilgjengelig på landbase. i. Man skal ha oversikt over hvilke besøkskjeledresser so m er brukt i inneværende uke og disse skal også vaskes sammen med kj eledressene for mannskapet ved endt skiftuke. ii. Det anbefales at det anskaffes eget garderobeskap for veter inær og besøksutstyr som kan låses slik at man har kontroll både me d utstyret og om det er brukt i inneværende uke. d. Veterinærer skal ha egen kjeledress, fottøy og annet ve rneutstyr for sin lokalitet. i. Dersom disse er brukt i inneværende uke skal kjeledr essen vaskes sammen med kjeledressene for mannskapet ved endt skiftuke. 3. Hender skal vaskes med såpe i temperert vann. a. Ved ankomst arbeidsplass b. Før matpause c. Etter toalettbesøk i. Etter toalettbesøk skal man også desinfisere hendene 4. Oljeklær og hansker skal alltid brukes under håndtering av dødfisk. 5. Ved endt skiftuke skal alt av personlig verneutstyr som briller, hjelm mm ligge i personens garderobeskap. Det skal ikke ligge og flyte ute på lokali teten eller om bord i båten. Kvalitetssystem for SalMar ASA

99 Hygiene, renhold og desinfeksjon Dok.id.: Side : 6 av 14 Personlig hygiene og ryddighet mannskap, veterinær og andre besøkende Ansvar: Operatør For å få best mulig effekt av rengjøring og desinfeksjon, er det viktig å følge trinnene unde r. Grundig vask fjerner det meste av urenheter/biofilm og reduserer derfor antallet mikroorganismer betydelig. Når dette er gjort, får desinfeksjonen større effekt. Ders om man bare desinfiserer er det stor fare for at desinfeksjonsmiddelet ikke har god nok virkning og at man får en oppblomstring av mikroorganismer etter kort tid. 1. Spyle vekk løse urenheter 2. Påføre rengjøringsmiddel i henhold til vedlagt liste o ver «rengjøringsmidler i bruk i 2013» 3. Skrubbing må gjennomføres når det er mye eller særlig fastsittende skitt. 4. Spyling og skylling, helst med varmt vann, etter at ren gjøringsmiddel har virket. 5. Påføring av desinfeksjonsmiddel 6. Avspyling av desinfeksjonsmiddel 7. Rengjøring dokumenteres i dagjournal/vedlikeholdslogg Hygiene, renhold og desinfeksjon av flåter og landbase r Ansvar: Operatør Landbaser 1. En landbase skal fortrinnsvis være oppbygd med ren og ur en sone hvor personen sluses inn i den ene siden av bygget, gjennom garderobe og mulighe t for vask og ut den andre enden lokalitet skal i utgangspunktet ha 1 landbase. Det skal t ilstrebes at flere lokaliteter ikke deler landbase. Dersom dette er nødvendig må dette risi kovurderes og det må treffes tilleggstiltak som eksempelvis et strikt skille mell om lokalitetene for utstyr som er i kontakt med biologisk materiale. 3. Teknisk Base/Serviceavdeling bør i utgangspunktet ligg e adskilt fra landbaser til lokaliteter. Dette skal risikovurderes i forhold til smitte. Dersom Teknisk base server fartøy inn og ut av generasjonssone/region/endemisk sone må man vurdere ti ltak som slipsetting og/eller utvendig desinfeksjon i sjø med klor og presenning. Dersom man finner at kost og nytte for å gjøre det slik ikke er innenfor akseptkriterier bør ko nklusjonen være at en teknisk base bør ligge adskilt. 4. Det skal være mulighet for vask og desinfeksjon for m annskapet. Det skal også være mulighet for vask av arbeidstøy. Det anbefales en vaske-s tafett mellom skiftene hvor brukte kjeledresser legges i et kar ved endt skift og påtrop pende skift rengjør og tørker. 5. Se «Personlig hygiene og renhold» Oppholdsrom flåte 6. Oppholdsrom rengjøres ved behov, men alltid ved endt s kiftuke. a. Det skal tørkes støv av alle flater. b. Det skal støvsuges c. Gulv skal vaskes med vann tilsatt zalo og salmiakk eller anne t egnet fettløsende vaskemiddel. 7. Oppholdsrom skal vaskes ned minimum 2 ganger i året i fo rbindelse med årsskiftet. a. Alle synlige og skjulte flater skal vaskes. b. Alt innhold i skap skal vaskes. c. Tak og vegger skal vaskes. Kvalitetssystem for SalMar ASA

100 Hygiene, renhold og desinfeksjon Dok.id.: Side : 7 av Toalett skal vaskes og desinfiseres ved behov, men allti d ved endt skiftuke. a. Speil vaskes b. Alle flater rengjøres med JIF skurekrem, eller annet egnet stoff. 9. Kjøkken skal vaskes og desinfiseres ved behov, men all tid ved endt skiftuke. a. Alle flater rengjøres med JIF skurekrem, eller annet egnet stoff. Underetasje flåte 10. Alt av verktøy skal ha faste plasser a. Det skal nok reoler og disse skal være merket b. Ingenting av utstyr skal lagres på gulv 11. Der det er mulighet skal det legges gangbane av papp. a. Byttes ved behov 12. Det skal være oppsamling under siloer 13. Det skal vaskes og rengjøres i underetasje minimum en gang i måneden. a. Det skal alltid rengjøres etter en operasjon i underetasj e som har medført søl på gulv. i. Det rengjøres med egnet industrirengjøringsmiddel j amfør listen over rengjøringsmiddel i bruk per Velgere og fôringsutstyr 14. Velgere inspiseres og rengjøres ved behov, minimum ukentlig 15. Utfôringsanlegg skal inspiseres for urenheter ukentli g, og man skal i samme operasjon kjøre svamper gjennom utforingsanlegget for å fjerne smuss i nnvendig i fôringslinjer. 16. Alt av fôringsutstyr skal rengjøres etter endt medisin fôring 17. Ved funn av mugg og bakterievekst inne i fôrsilo og kanoner, skal det tas bakteriologisk prøve som skal sendes inn til analyse 18. Utfôringsanlegg skal kostes og rengjøres tørt mellom h ver generasjon. Grunnen til at det skal utføres tørt, er at vann reagerer med fôrstøv og fôrfet t og danner noe som ligner lim. Se under Sikkerhet om arbeid i lukkede rom. Dødfiskområde 19. Rengjøring daglig etter hver dødfiskrunde a. Rengjøres i henhold til framgangsmåte for generell desin feksjon 20. Utstyr som har kontakt med dødfisk som for eksempel d ødfiskvugge, skal vaskes og desinfiseres daglig. 21. Dødfiskområdet steames minimum ukentlig og etter beho v. Dekk flåte 22. Det skal være ryddig. Alt av utstyr på faste plasser. Tauv erk henges opp eller legges i kar. a. Det skal gjennomføres ukentlig rydding og steaming Silodekk og fôrlager flåte 23. Steames etter behov. Vurder om det er nødvendig etter endt mottak av fôr og ved endt skiftuke. 24. Fôrlager skal holdes ryddig. Rengjøres tørt ved behov. a. Ensilasjetank skal tømmes, vaskes og desinfiseres minimu m mellom hver generasjon.. Se under Sikkerhet om arbeid i lukkede rom. Kvalitetssystem for SalMar ASA

101 Hygiene, renhold og desinfeksjon Dok.id.: Side : 8 av 14 Hygiene, renhold og desinfeksjon av båter Ansvar: Operatør Interne oppdrettsbåter 1. Alt utstyr på faste plasser a. Alt av tauverk og stropper skal henges opp slik at det ik ke er i kontakt med båtdekk. Stropper henges fortrinnsvis tørt der hvor det er mu lig b. Alt av utstyr i egnerhus, lasterom og toalett skal ha faste plasser 2. Båter skal alltid vaskes og desinfiseres før ankomst til l and. a. Styrhus, egnerhus og toalett skal vaskes ved behov, men alltid ved endt skift 3. Utstyr som brukes til dødfisk eller er i kontakt med biologisk materiale skal vaskes og desinfiseres daglig. a. Der det er mulig skal det være en dedikert båt for død fiskhåndtering. Grunnen til dette er at man ønsker å minske risikoen for å flytte e n større lokalitetsbåt til en annen lokalitet/sone/region 4. Interne oppdrettsbåter skal rengjøres utvendig på skro g i forbindelse med årlig slipsetting Interne servicebåter 5. Alt utstyr på faste plasser a. Alt av tauverk og stropper skal henges opp slik at det ik ke er i kontakt med båtdekk. Stropper henges fortrinnsvis tørt der hvor det er mu lig b. Båt skal alltid vaskes og desinfiseres mellom lokaliteter i. Dekksutstyr, tauverk mm skal vaskes i kar med desinfeksj onsløsning mellom lokaliteter. 6. Båten skal behandles utvendig med klor og presenning v ed skifte mellom generasjoner 7. Bruk av ballasttank er forbudt 8. Mannskapet skal ha rent arbeidstøy ved ankomst til ny lokalit et. Arbeidstøy legges til vask i sekk når båten går fra lokaliteten. Nødvendigheten av dett e tiltaket kan vurderes av driftsleder servicebåt opp mot smittestatus i sone og h vilken oppgave servicebåt har hatt på lokaliteten. a. «Personlig hygiene for mannskap» må tilpasses hverdagen til servicebåt Eksterne servicebåter 9. Når båten har oppdrag på lokalitet som har fisk i sjø skal båten ha følgende på plass; a. Etablert renholdsplan som følges med loggføring, herun der desinfisering i kar av alt dekksutstyr b. Dokumentasjon av vask og desinfeksjon skal leveres ved anløp til anlegg 10. Selskapet inngår i planen for eksterne revisjoner. U nder denne revisjonen bør det tas ATP - prøver ved båtbesøk. 11. Vær oppmerksom på bestemmelser i forskrift om renhol d/desinfisering av båter mellom ulike typer soner ( Sone for å begrense PD, Sone for å hindre PD-smitte sør for Hustadvika ). 12. Mottak av leppefisk fra ekstern fisker er å regne som e n ekstern servicebåt. Linkes rensefisk. Dieselbåter 13. Vask og desinfeksjon overvanns før anløp til våre lokali teter. Renholdsplan skal være på plass med loggføring og dokumentasjon skal gis til lokalitet v ed anløp. Ensilasjebåter 14. Vask og desinfeksjon overvanns før anløp til våre lokali teter. Renholdsplan skal være på plass med loggføring og dokumentasjon skal gis til lokalitet v ed anløp. Kvalitetssystem for SalMar ASA

102 Hygiene, renhold og desinfeksjon Dok.id.: Side : 9 av 14 Fôrbåter 15. Skal ha en plan for renhold og reduksjon av smitterisiko. Brønnbåter 16. Egne prosedyrer for brønnbåter. Diverse anleggkomponenter og ekstrautstyr Ansvar: Operatør Merder 1. Skrapes for skjell og rur a. Det brukes wire der hvor man kommer til b. Utvis aktsomhet dersom det brukes kniv Nøter 2. Rengjøres med spylerigg/runk eller annet egnet utstyr etter behov Skjul for rensefisk 3. Rengjøres etter behov 4. Det anbefales en syklus for utskifting av leppefiskskj ul i forhold til groe. Det anbefales en syklus hvor du kan ha noen skjul til tørking og bytter disse fortløpende. 5. Alternativt kan leppefiskskjulegges i kar med desinfe ksjonsløsning. Husk at slik løsning kan være svært giftig for akvatiske organismer. Rengjøring og desinfeksjon ved flytting av utstyr Ansvar: Driftsleder Overføring av utstyr mellom lokaliteter skal loggføres i Skjema Overføring av utstyr mellom lokaliteter. Renhold og desinfeksjon av flåter før flytting til annen l okalitet eller verft 1. Ensilasjetank og kverntank skal være tømt, rengjort og d esinfisert 2. Flåten skal være tom for fôr og fôrlager og fôrsiloer skal være rengjort 3. Alle dekk skal ryddes, vaskes/steames og desinfiseres 4. Oppholdsrom og underetasje skal være rengjort 5. Dykkere skal innleies for å skrape flåten under vannlin jen. Flåten skal deretter desinfiseres med klor og presenning. Renhold og desinfeksjon av båter før flytting til annen l okalitet eller verft 6. Båten skal rengjøres og desinfiseres over vannlinjen f ør flytting til annen lokalitet/verft 7. Alt av dekksutstyr/stropper/tauverk skal plasseres i kar og desinfiseres. 8. Sonen lokaliteten tilhører skal ha presenning tilgjenge lig for desinfeksjon under vannlinjen med klor. Dette gjennomføres ved mistanke om sykdom og/eller som et ekstra tiltak. Her må skjønn utvises og en avgjørelse tas av driftsleder sammen med regionleder i dialog med fiskehelsetjeneste og faggruppe biologi. Kvalitetssystem for SalMar ASA

103 Hygiene, renhold og desinfeksjon Dok.id.: Side : 10 av 14 Merder 9. Følg brukerhåndboka 10. Merder løftes eller legges i vugge/spylerigg der de t er mulig. Man tar opp en del om gangen og gjennomfører a) og b) før man tar nytt tak og bevege r seg til neste del av ringen. a. Høytrykksspyles b. Påføres natriumhypokloritt eller annet egnet stoff. Vir ketiden for natriumhypokloritt er 15 minutter. 11. Rengjøring skal gjennomføres på lokaliteten merden tilh ører, før eventuelt slep. Hamsterhjul 12. Spyles rene for forstøv og smuss i «tørr» sone. 13. Løftes eller legges i vugge/spyleregg der det er mu lig. Man tar opp en del om gangen og gjennomfører a) og b) før man tar nytt tak og beveger se g til neste del av hamsterhjulet a. Høytrykks-spyles b. Påføres natriumhypokloritt eller annet egnet stoff. Vir ketiden for natriumhypokloritt er 15 minutter. 14. Rengjøring skal gjennomføres på lokaliteten tilhører, f ør eventuelt slep. Nøter 15. Not tas igjen på båtdekk. a. Not skal være rein på dette tidspunktet. Not skal være r en før levering av slaktefisk. 16. Not kjøres til flåte. Punkt 2 og 3 gjennomføres der d et er mulig. 17. Not henges opp for avrenning a. Det er viktig at det ikke renner av nota under transport fra flåte til kai 18. Not kjøres til nøytral kai/egnet kai for transport vider e i tett container. Fôringsutstyr Fôrspreder 19. Tettes med en muff eller en fôrslange som er blende t i enden a. Fylles med vann og vaskemiddel b. La dette virke til neste dag 20. Spyles ren med høytrykkkspyle 21. Desinfiseres 22. Det skal tilstrebes å ikke flytte slikt utstyr som har v ært i kontakt med biologisk materiale til annen lokalitet. Det er forbud mot flytting til en anne n region. Fôrkanon 23. Forkanon skal rengjøres tørt a. Slange demonteres slik at man kommer til for å koste b. Kostes innvendig 24. Det skal tilstrebes å ikke flytte slikt utstyr som har v ært i kontakt med biologisk materiale til annen lokalitet. Det er forbud mot flytting til annen r egion. Orkast 25. Hver lokalitet skal i utgangspunktet være selvhjulpne m ed orkast. Orkast skal i utgangspunktet ikke flyttes mellom lokaliteter. Det er forbud mot flytting av orkast til annen region. a. Spyles og rengjøres b. Legges i kar med desinfeksjonsløsning Leppefiskskjul Kvalitetssystem for SalMar ASA

104 Hygiene, renhold og desinfeksjon Dok.id.: Side : 11 av Det skal tilstrebes å ikke flytte leppefiskskjul mello m lokaliteter. Det er forbud mot å flytte leppefiskskjul mellom regioner. 27. Leppefiskskjulet spyles og legges i kar med natriumh ypokloritt løsning eller annet egnet desinfeksjonsmiddel. Shetlandsrist 28. Shetlandsrist bør være tilgjengelig i regionen. Ved u like sykluser i regionene vil denne kunne flyttes ved endt utslakt i en region. a. Rengjøres b. Legges i desinfeksjonsløsning c. Tørkes Liftup/dødfiskhåv 29. Dødfiskhåver skal ikke flyttes mellom lokaliteter. 30. Liftup skal ikke benyttes på flere lokaliteter. Lokalitet en bør ha dedikert båt ved liftupsystem som erstatning for dødfiskhåver. Båten som har påmontert li ftup skal ikke gå mellom lokaliteter. Spylerigg 31. Rengjøres og desinfiseres innvendig og utvendig etter endt arbeidsdag, men alltid mellom lokaliteter a. Filterrigg åpnes, vaskes og desinfiseres eventuelt påfø res desinfeksjon i kjølevesketank. b. Lokale tilpasninger båt for båt, men husk at også vanntilf ørsel til spylepumpe bør ivaretas i renholdsammenheng. Dykkerutstyr 32. Rengjøring av dykkerutstyr skal være beskrevet i avtaler med dykkerselskaper. Dykkerutstyr skal være rengjort mellom hver lokalitet. Avlusningspresenning 33. Skal alltid rengjøres og desinfiseres mellom hver lokal itet a. Legges i 15500l kar med desinfeksjonsløsning 34. Avlusningspresenning skal være knyttet til hver regi on. Det skal ikke flyttes avlusningspresenning mellom regionene. Kvalitetssystem for SalMar ASA

105 Hygiene, renhold og desinfeksjon Dok.id.: Side : 12 av 14 Skjema overføring av utstyr mellom lokaliteter Ansvarlig: Driftsleder Dato: Fra anlegg: Ansvarlig: Til anlegg: Ansvarlig: Utstyr: Avsenderanlegg skal: beskrive rengjøring, desinfeksjon og tilstand på utstyr Mottakeranlegg skal: godkjenne rengjøring og tilstand på utstyr Kommentarer: Avsender: Mottaker: Sign. avsender Sign. mottaker Kvalitetssystem for SalMar ASA

106 Hygiene, renhold og desinfeksjon Dok.id.: Side : 13 av 14 Skjema kontroll av rengjøring av service- og dykkerbåt Ansvarlig: Driftsleder Båt skal kun legge til anlegget etter godkjenning fra driftsleder. Dato Sted Anlegg for forrige oppdrag Anlegg for nytt oppdrag Ryddet dekk Spylng dekk, rekke og utstyr Rengjøringsmiddel, type Spyling etter rengjøring Skifte kjeledress, rengjøre sko Desinfeksjon dekk, rekke og utstyr Desinfeksjonsmiddel Spyling etter desinfeksjon Underskrift Desinfeksjonsmidler Følgende midler er godkjent; Desinfeksjonsmiddel Leverandør Styrke Virketid Virocid AgriNor 1% 30 min KickStart AgriNor 1% 30 min AquaDes ACO kjemi 1% 30 min Virkon S Europharma, VESO 2% 30 min Halamid ACO kjemi 2% 30 min Dokumentet er forfattet av Asgeir Østvik, Havbrukst jenesten AS Kvalitetssystem for SalMar ASA

107 Hygiene, renhold og desinfeksjon Dok.id.: Side : 14 av 14 Kontrollskjema mottak av dykkere Ansvarlig: Driftsleder Kontroller at det er referert til dette skjema på dagsrapport fra dykkerselskapet. Ekstern båt skal kun legge til anlegget etter godkjenning ifra driftslede r! Dato: Anlegg/lokalitet: Dykkerfirma: Anlegg siste oppdrag: Dato siste oppdrag: Landligge etter siste oppdrag: Rengjøringsprosedyre båt gj.ført, dokumentasjon fremlagt: Desinfeksjonsprosedyre båt gj.ført, dokumentasjon fremlagt: Desinfeksjonsmiddel Ansvarlig for rengjøring og desinfeksjon: Ansvarlig anlegg: Inntrykk av båten; -ryddighet -rengjøring -begroing Anleggsansvarli godkjenning av hygiene dykkerteam (ja/nei): Driftsleders signatur: Oppdrag: HAVBRUKSTJENESTEN A/S telefon SISTRANDA telefax Kvalitetssystem for SalMar ASA

108 Lusetelling, AGD og Individkontroll Forfatter: Trond Baarset, Roar Harbak, Vegard Holm, Mykhaylo Ivashchenko, Knut Jacob Jakobsen Versjon: 3.3 Godkjent av: Gunn-Marit Fosshaug ID: 1293 Gyldig fra: Revisjonsfrist: SalMar postulat: Bærekraft i alt vi gjør. Beste Praksis: Lusetelling, AGD og Individkontroll Telling av lus Intervall og omfang av tellinger Telling i forbindelse med avlusing før behandling Telling i forbindelse med avlusing etter behandling Gjennomføring av telling Registrering og rapportering Grenser for lakselus og tiltak Undersøkelse av gjeller for AGD Prosedyre for gjellescoring Individkontroll Formål: Veieprøver Registrering av prøveuttak Telling av lus Ansvarlig: Driftsleder 1. Utstyr for telling og registrering av lakselus: a. Orkast (evt. Storhåv). b. Sikkerhetsnett mellom not og tellekar for å forebygge rømming. c. Bedøvelsesmiddel (reseptbelagt), se Bruk av bedøvelsesmidler. Vurder tilbakeholdelsestiden for bedøvelsesmiddelet og aktuelle tiltak i forhold til slakting. d. Verneutstyr ved bruk av bedøvelsesmiddelet. e. Lyse tellekar tilpasset fiskestørrelsen. f. Lange nok hansker/votter som ikke skader fisken. g. Håv av knuteløst lin. h. Telleskjema Intervall og omfang av tellinger Ansvarlig: Driftsleder Det skal telles lus ukentlig (hver 14. dag ved temperaturer under 4 C) på minimum 20 fisk fra halvparten av alle merder. Er det 3 merder eller mindre, skal alle merder telles hver uke. Telling i forbindelse med avlusing før behandling Samtlige merder skal telles så nært opp mot behandling som mulig, og maksimalt 3 dager før behandling. Ved temperaturer under 10 C maksimalt 7 dager. Telling i forbindelse med avlusing etter behandling 2. Intervall: a. Telling etter behandling og evaluering av effekt gjennomføres ihht instruksjoner fra veterinær b. Evaluering av behandlingseffekt rapporteres på eget skjema og sendes til reseptutsteder c. Ved mangelfull behandlingseffekt skal Mattilsynet varsles. d. Tabellen for forventet effekt av behandlingen finnes i Lakselusveilederen Gjennomføring av telling Ansvarlig: Operatør 1/4

109 Lusetelling, AGD og Individkontroll 3. Uttak av fisk for telling: a. Fisk skal fanges inn med orkastnot eller annen metode, men uansett slik at håndteringen av fisken er god og at utvalget av fisk fra merda blir representativt. Sørg for rolig gjennomføring av operasjonen, unngå å ha for mange fisk i kastet/håven, og vær skånsom med trengingen. Dette gir midre risttap og redusert tap av lus under håndtering. Se ellers orkast. b. Er det mange «tapere» i merda, må utvalget justeres etter innslaget, slik at lusetallene gjenspeiler forholdene i merda. c. Ved så lav lufttemperatur at det ikke er velferdsmessig forsvarlig å eksponere levende fisk for luft, bør fisken avlives før telling. 4. Bedøving før telling: a. Fisken skal bedøves før telling. b. Bedøvelsesvannet bør skiftes undervegs når det blir grumset/blakket. 5. Telling: a. En og en fisk tas opp fra bedøvelseskaret. Hold den «som en unge», ikke rundt sporfestet. Husk å bruke hansker/votter som ikke skader fiskens slimlag. b. Hver fisk undersøkes nøye c. Lus som faller av i bedøvelseskaret/tellekaret eller på tellebordet må også telles, kategoriseres og inngå i snittet for merda (se under). d. Lakselus skal minimum kategoriseres i følgende tre stadiegrupper: i. Fastsittende lus ii. iii. Bevegelige lus Kjønnsmodne hunnlus (med- og uten eggstrenger) Registrering og rapportering Ansvarlig: Driftsleder 6. Antallet lus i de ulike kategoriene telles og registreres i Fishtalk. 7. Ved mangelfull behandlingseffekt skal driftsleder varsle Mattilsynet. 8. Ukentlige lusetall registreres i Altinn. Ytterligere informasjon om rapportering til Mattilsynet ligger her. 9. Rapporteringen gjøres innen tirsdag i uka etter måling/telling. 10. Overskridelse av grenseverdiene gitt i luseforskriften, samt behandlingssvikt, skal avviksføres og behandles i SalMars kvalitetssystem (EQS) Grenser for lakselus og tiltak Ansvarlig: Driftsleder 11. Det skal til enhver tid være færre enn 0,5 voksen hunnlus per fisk i anlegget. Mer om dette i Lakselusforskriften. 12. Det skal gjennomføres tiltak for å sikre at mengden lakselus ikke overskrider denne grensen. Undersøkelse av gjeller for AGD Ansvarlig: Operatør 1. I forbindelse med lusetelling, skal minimum 10 fisk fra hver merd også undersøkes for tilstedeværelse av amøber på gjeller (AGD) i perioden (Gjelder ikke SalMar Nord). Se mer om hvordan her. Prosedyre for gjellescoring Ansvarlig: Driftsleder 2. Frekvens, oppfølging og opplæring i gjellescoring a. Opplæring i gjellescoring gjennomføres av den aktuelle helsetjeneste ved helsebesøk. Opplæring dokumenteres i veterinærrapport. 2/4

110 Lusetelling, AGD og Individkontroll b. Ved månedlige helsebesøk følger helsetjenesten opp resultater fra scoring siden forrige besøk og ved funn av gjellescore >1 foretas en gjennomgang med anleggets personell av et risikobasert utvalg merder. Eventuelt nytt personell gjennomgår opplæring. 3. Gjennomføring av gjellescoring a. Gjellescoring gjennomføres iht. vedlagt plansje. i. ii. Gjellelokket løftes forsiktig med en finger. Gjellevevet skal ikke berøres, gjelle er et veldig følsomt organ. Bruk glatte hansker. iii. Se etter grå-hvite flekker/slimete områder; de første funnene er gjerne langt inne på gjellen (ved gjellebuen), midt på eller i endene. Ved lite lys, vurder hodelykt eller lignende. iv. Gi hver enkelt fisk en gjellescore fra 0=ingen til 5=størstedelen av gjellevevet er dekket av lyse, slimete flekker (iht. plansje). v. vi. Alle gjellebuer på begge sider sjekkes. Resultat registreres i luseskjema og deretter i FishTalk. 4. vii. Ved funn av flere fisk med gjellescore >1 kontaktes helsetjenesten for videre oppfølging. Resultatene dokumenteres i Fishtalk 5. Gjellescore AGD Skretting Individkontroll Ansvarlig: Driftsleder Formål: Kontroll på biomassen i våre anlegg Kvalitetskontroll av fisk og fiskevelferd Sikre best mulig innmelding av fisk til slakteri og salg med tanke på vekt og lyter Veieprøver Ansvarlig: driftsleder 1. Bør gjennomføres samtidig som lusetelling Gjennomføres månedlig fra fisken settes i sjøen til ferdig utslaktet. Veierammer i merd erstatter ikke individkontroll/veieprøver. Individkontroll skal gjennomføres hver måned uavhengig om veieramme er installert. 4. Det tas ut 60 stk. fisk fra hver merd for kontroll. Dette skal gjøres månedlig, men kan deles i 30 fisk ved hver lusetelling 5. Fisken veies og måles i lengde (K-faktor). a. Lengde måles fra snute til kløft i sporden. Registrering av prøveuttak Ansvarlig: Røkter 6. Følgende skal sjekkes og registreres i skjema skjema - individkontroller : a. Snittvekt og størrelsesfordeling. b. Ytre skader som kategoriseres i: i. Katarakt ii. Sår iii. Deformiteter c. iv. kjønnsmodning Begynnende kjønnsmodning. d. Anslå andel superior og produksjonsfisk. e. Ved mer enn 5% lyter skal det registreres avvik i EQS. 7. f. Ved mistanke om sykdom kontaktes fiskehelseveterinær for nærmere utredning. Registreringene legges inn i Fishtalk. Og sammenlignes med vekstkurven og snittvektprediksjoner her. Krav: Instruks: Forebygge sykdom og skade ihht Akvakulturdriftsforskriften Redusere forekomst av lakselus ihht. Forskrift om bekjempelse av lakselus i akvakulturanlegg 3/4

111 v c O _ a N m Z S m h l L K S X J [ K L [ L S [ d S d X L O K [ k Z {_ a L H m h P J Z a L P K L \ u L H J K d H L H d O P L H } u y \ k O k \ d \ n p I k S X I H J _ J [ a u J H K L O J a J [ L \ L H P L H h H P L K g \ L H P L H L [ L H \ k O P H L T S X J [ J [ L \ L H P L H K L [ L S _ a L H d X L h n h ` I G H W k O P L [ S L \ L P [ d S L K L [ k O Z T S X J [ \ k O k \ d \ m p I k S X k u L H k G P L O p m h p g m h m n d O P L H S t X L S I G H w i l { i f L [ P L H k X L J [] J H G H P } i f L [ L S b G H L w i l X H L K k O Z i ^ [ P k Z g h ~ J X S L [ d S S X J [ \ k O k \ d \ X J K L Z G H k S L H L S k I t [ Z L O P L K H L S K J P k L Z H d u u L H M F J S K S k K L O P L [ d S T W L a L Z L [ k Z L [ d S T X f t O S \ G P O L _ d O [ d S {\ L P j G Z d K L O L Z S K H L O Z L H } h v X L O K [ k Z L [ d S L K J [ H L Z k S K H L H L S k F k S _ N J [ X G Z w [ K k O q h ~ d S L O k a y S X J [ J [ P H k G a L H S K k Z L Z H L O S L O L Z k K k [ d S L I G H S X H k I K L O h z a L H S X H k P L [ S L J a Z H L O S L a L H P k L O L Z k K k [ d S L I G H S X H k I K L O T S J \ K W L _ J O P [ k O Z S a k X K T S X J [ J a k X S I t H L S G Z W L _ J O P [ L S k J [] J H S X a J [ k K L K S ^ S K L \ { } r h Y L P [ d S L K L [ k O Z L K L H J a [ d S k O Z S X J [ ] J K k [ S ^ O L K a J H S [ L S a L P H L P d S L H K W L _ J O P [ k O Z S L I I L X K h h l L K S X J [ a L k L S G Z X G O K H G [ L H L S r p I k S X I H J _ a L H \ s H T \ y O L P [ k Z I H J I k S X L O S L K L S k S f t L O K k [ I L H P k Z d K S [ J X K L K ~ d S L K L [ k O Z T w i l G Z ` O P k a k P X G O K H G [ W S N ] a _ Q R T l H k I K S [ L P L H G Z G u L H J K t H l H k I K S [ L P L H G Z G u L H J K t H l H k I K S [ L P L H G Z G u L H J K t H R k G [ G Z k S X G O K H G [ L H l H k I K S [ L P L H l H k I K S [ L P L H a J H S [ L H R k G [ G Z k S X G O K H G [ L H l H k I K S [ L P L H G Z G u L H J K t H n O Q a P O _ P O \ Z ^ M h O S P O _ R H d X J a W L P t a L [ S L S \ k P [ L H a n h m i ^ [ P k Z i f L [ L S b G H L w i l X H L K k O Z a m h m i ^ [ P k Z z H X J S K a n h m i ^ [ P k Z n O Q a P O _ P O Q O S ^ O _ ~ J X S L [ d S I G H S X H k I K L O ~ J X S L [ d S a L k [ L P L H L O U L Z k S K H L H k O Z J a d X L O K [ k Z L [ d S L K J [ t O \ Q O T T U L Z k S K H L H k O Z S X f L \ J [ d S G Z w i l

112 Dødfiskhandtering Dødfiskhandtering Forfatter: Trond Baarset, Roar Harbak, Vegard Holm, Mykhaylo Ivashchenko, Knut Jacob Jakobsen Versjon: 2.2 Godkjent av: Gunn-Marit Fosshaug ID: 1288 Gyldig fra: Revisjonsfrist: SalMar postulat: Vi bryr oss Beste Praksis: Hyppighet 1. Daglig opptak i alle merder. Opptak 2. Ved opptak håves eller pumpes fisken rett i dødfiskbeholder. 3. Dødfiskhåv dras på plass på en måte som gjør at håven blir liggende rett, og forhindrer at fisk kommer under håven. 4. Man skal påse at dødfisk-opptak gjøres på en måte som skåner rensefisken på best mulig måte. 5. Ved ukentlig kontroll av not, bruk kamera for å se at håv og Lift-Up ligger rett og om noten er hel i området under og rundt håven Dødfiskbeholdere skal være merket Dødfisk Dødfiskbeholdere, båt og område rundt ensilering skal rengjøres hver dag Det skal brukes hansker og oljeklær ved dødfiskhåndtering. Dødfiskhåv ettersees for hull. Svimere 10. Svimere skal plukkes fortløpende. 11. Svimere skal avlives. Før avliving skal fisken håves over i stamp for bedøvelse med godkjent middel. Følg anviste konsentrasjoner. 12. Alternativt kan bedøving skje ved slag i hodet. Ensilering 13. All dødfisk skal ensileres 14. All dødfisk fra alle matfisklokaliteter er kategori SalMar ASA divisjon Matfisk har avtale med Scanbio AS og Hordafôr for følgende: a. henting av ensilasje b. ekstraordinær henting av ensilasje 16. Ved massedød, se beredskapsplan. Registrering, dokumentasjon, varsling 17. All dødfisk skal registreres på riktig dødsårsak i Fishtalk. Det skal skilles mellom selvdød fisk og fisk som blir destruert. Se plansje om Dødsårsaker laks. Ved mistanke om populasjonsdiagnoser uten verifisert diagnose, kontaktes fiskehelsetjenesten for felles enighet om kategorisering/registrering av dødsårsak 18. Ved registrering av dødfisk de første 3 månedene etter utsett, skal det antall dødfisk som plukkes ganges med en faktor på: a. 2,0 ved lav dødelighet (under 0,05 % pr dag) b. 1,5 ved høy dødelighet (over 0,05 % pr dag) 19. Ved registrering av dødelighet fra 3 mnd. etter utsett og frem til slakt, registreres det antall fisk som telles ved dødfiskopptak. 20. Mattilsynet og fiskehelsetjenesten skal varsles umiddelbart ved: a. Forhøyet dødelighet b. Stor fisk: 0,5% dødelighet per uke c. Små fisk (<0,5 kg): 1% dødelighet per uke d. Grunn til mistanke om sykdom på liste 1, 2 eller 3, med unntak av lakselus. Se listen over sykdommer. e. Andre forhold som har medført vesentlig velferdsmessige konsekvenser for fisken, herunder om sykdom, skade eller svikt. Krav: Dyrevelferdsloven 1/2

113 Instruks: Dødfiskhandtering Akvakulturdriftsforskriften Forskrift om omsetning av akvakulturdyr og produkter av akvakulturdyr, forebygging og bekjempelse av smittsomme sykdommer hos akvatiske dyr GlobalGap Operasjon Ansvarlig 1. Dødfisk skal fjernes fra alle merder hver dag så lenge Operatør værforholdene tillater det 2. Ved manglende fjerning av dødfisk skal dette avviksføres. 3. Dødfiskbeholdere skal være merket Dødfisk Svimere skal plukkes fortløpende. Svimere skal avlives med godkjent metode 6. All dødfisk skal registreres på riktig dødsårsak i Fishtalk 7. All dødfisk skal ensileres til ph under 3,8 8. Settefiskrelatert forhøyet dødelighet første 90 dager etter utsett skal avviksregistreres og følges opp ihht prosedyre Settefiskrelatert dødelighet første 90 dager i sjø Gyldig : Ansvarlig for operasjon a. 1 % første uke i sjø b. c. 0,5 % ukentlig dødelighet etter 1 uke i sjø 4% totaldødelighet før 90 dager 9. Mattilsynet skal varsles umiddelbart ved forhøyet dødelighet, akutte hendelser eller ved mistanke om listeført sykdom på liste 1, 2 eller 3, med unntak av lakselus. Se listen over sykdommer. Forskrift om omsetning av akvakulturdyr. Driftsleder varsler biologisk controller som varsler mattilsynet 10. Fiskehelsetjenesten og intern fiskehelsetjeneste skal varsles Driftsleder umiddelbart ved forhøyet dødelighet, akutte hendelser eller ved mistanke om listeført sykdom på liste 1, 2 eller 3, med unntak av lakselus. Se listen over sykdommer. Forskrift om omsetning av akvakulturdyr. 11. Ved massedød skal beredskapsplan iverksettes Driftsleder Relaterte dokumenter Dødsårsaker laks v1.2 Gyldig Forøket settefiskrelatert dødelighet første 90 dager i sjøgodkjenningsrunde Gjellescore AGD Skretting v1.1 Gyldig Settefiskrelatert dødelighet første 90 dager i sjø v2.1 Gyldig Relaterte lenker Akvakulturdriftsforskriften Dyrevelferdsloven Forskrift om omsetning av akvakulturdyr GlobalGAP Følgende andre dokumenter henviser til dette dokumentet Miljø og avfallshåndtering v1.1 Gyldig 2/2

114 6. Vedlegg Innhold vedleggsettet 6.1 Til alle søknader... 2 Vedlegg Kvittering for betalt gebyr... 2 Vedlegg Strømmåling... 3 Vedlegg Sjøkart Vedlegg Anlegg med fortøyninger. Bunntopografi fra sjøkart... 5 Vedlegg Posisjoner... 7 Vedlegg Tegning flåte Vedlegg Landkonturer Vedlegg Undervannstopografi Vedlegg Beredskapsplan Vedlegg Konsekvensutredning Vedlegg Spesielt vedlegg ved store lokaliteter Vedlegg Samtykkeerklæring Vedlegg IK-system Vedlegg 6.2 Vedlegg når søknad gjelder akvakultur av fisk Vedlegg Tilsagn om akvakulturtillatelse Vedlegg 6.3 Andre vedlegg Vedlegg kommuneplan Vedlegg Anlegget tegnet inn i forhold til vedtatt kystsoneplanplan Vedlegg Lakseførende vassdrag og nasjonale laksefjorder Vedlegg Illustrasjon av rammefortøyning Vedlegg Innfesting av flytekrage Vedlegg Naturdatabase Vedlegg Verneområder Vedlegg Fiske områder HUSK å oppdater tabell når alle vedlegg er tatt med

115 6.1 Til alle søknader Vedlegg Kvittering for betalt gebyr Legges inn av kunde hvis aktuelt hvis ikke slettes punkt og innholdsfortegnelse oppdateres

116 Vedlegg Strømmåling Legges inn av kunde hvis aktuelt hvis ikke slettes punkt og innholdsfortegnelse oppdateres.

117 Vedlegg Sjøkart. Lokalisering av Borvika, annen akvakultur virksomhet (røde sirkler) og farleder i området (Rød stiplet linje er hoved farled, blå stiplet linje er bifarled). Lokaliteten merket med gult rektangel omtrent midt i kart. Kart er hentet fra Fiskeridirektoratets kartverktøy:

118 Vedlegg Anlegg med fortøyninger. Bunntopografi fra sjøkart Posisjon for utførte strømmålinger er avmerket med røde flagg. Målestokk øverst i bildet samt nummererte posisjoner for fortøyningstrekk.

119 Detaljbilde av flåtefortøyning

120 Vedlegg Posisjoner Posisjoner Firma SalMar Nord Antall Bur 2 x 8 Lokalitet Borvika Størrelse bur (m) 100x100 Kommune Hammerfest Overflate (m) 820 x 220

121 Hjørne Flåte Breddegrad Lengdegrad Nord vestlig N Ø Nord Østlig N Ø Sør Østlig N Ø Sør Vestlig N Ø Midtpunkt Flåte N Ø Ankerpunkt Flåte Breddegrad Lengdegrad F N Ø F N Ø F N Ø F N Ø F N Ø F N Ø F N Ø F N Ø Hjørne anlegg Breddegrad Lengdegrad Nord vestlig N Ø Nord Østlig N Ø Sør Østlig N Ø Sør Vestlig N Ø Midtpunkt anlegg N Ø Ankerpunkt Breddegrad Lengdegrad N Ø 2a N Ø N Ø 4a N Ø 5a N Ø 5b N Ø 6a N Ø 6b N Ø 7a N Ø 7b N Ø 8a N Ø 8b N Ø N Ø 10a N Ø 10b N Ø 11a N Ø 11b N Ø 12a N Ø 12b N Ø N Ø

122 14a N Ø 15a N Ø 15b N Ø 16a N Ø 16b N Ø 17a N Ø 17b N Ø 18a N Ø 18b N Ø 19a N Ø 19b N Ø 20a N Ø 21a N Ø 22a N Ø 22b N Ø 23a N Ø 23b N Ø 24a N Ø 24b N Ø

123 Vedlegg Tegning flåte Det kan variere hvilken flåte som ligger ved lokaliteten. Mindre flåter tidlig i produksjonen, og større lengre ut i produksjonen. Bilde nedenfor viser en «typisk» flåte som benyttes i Salmar Nord AS. Presiserer igjen at type flåte vil forandres i løpet av en produksjonssyklus. Total lengde Bredde Dybde Lastekapasitet fôr Max lastekapasitet 32 meter 9,6 meter 3,5 meter 440 tonn 506 tonn

124

125 Vedlegg Landkonturer Kart som viser land konturer rundt lokaliteten, anlegget er merket som gult rektangel. Kartet er hentet på fiskeridirektoratets kartsider;

126 Vedlegg Undervannstopografi Kart hentet fra sjøkart, olex. Fra 43 m til 55 m under rammefortøyningen. Målestokk er oppgitt øverst på bildet.

127 Viser bunntopografi under anlegg, sett fra sørlig retning.

128 Viser bunntopografi under anlegget, sett fra vestlig retning

129 Vedlegg Beredskapsplan Legges inn av kunde hvis aktuelt hvis ikke slettes punkt og innholdsfortegnelse oppdateres

130 Vedlegg Konsekvensutredning Legges inn av kunde hvis aktuelt hvis ikke slettes punkt og innholdsfortegnelse oppdatere

131 Vedlegg Spesielt vedlegg ved store lokaliteter Legges inn av kunde hvis aktuelt hvis ikke slettes punkt og innholdsfortegnelse oppdateres.

132 Vedlegg Samtykkeerklæring Legges inn av kunde hvis aktuelt hvis ikke slettes punkt og innholdsfortegnelse oppdateres.

133 Vedlegg IK-system Legges inn av kunde hvis aktuelt hvis ikke slettes punkt og innholdsfortegnelse oppdateres.

134 Vedlegg 6.2 Vedlegg når søknad gjelder akvakultur av fisk Vedlegg Tilsagn om akvakulturtillatelse Legges inn av kunde hvis aktuelt hvis ikke slettes punkt og innholdsfortegnelse oppdateres.

135 Vedlegg 6.3 Andre vedlegg Vedlegg kommuneplan Kartutsnitt fra del av kommunens arealplan rundt lokaliteten. Hentet fra kommunens egen nettside. Se nettside til kommune for fullstendig plan. Omtrentlig plassering av foreslått lokalitet er skissert inn i kartutsnittet i gult. Lokalitet er plassert innenfor avsatt område til allmenn flerbruk i sjø.

136 Vedlegg Anlegget tegnet inn i forhold til gjeldende arealdel av kommuneplanen for Hammerfest kommune.

137 Vedlegg Lakseførende vassdrag og nasjonale laksefjorder. Kart over lakseførende vassdrag og nasjonale laksefjorder i nærheten av lokaliteten. Hentet fra Lakseregisteret til Direktoratet for Naturforvaltning nettside; Ingen lakseførende vassdrag i umiddelbar nærheten av lokaliteten.

138 Vedlegg Illustrasjon av rammefortøyning Illustrasjon av anlegg. Fra bøyene er det normalt 6-10 meter ned til ramma. Haneføttene skrår oppover fra ramma til flytekragene. Ramma er nedsenket blant annet for ikke å hindre båttrafikk rundt anlegget.

139 Vedlegg Innfesting av flytekrage Illustrasjon, innfesting av flytekrage i ramma. Hentet fra brukerhåndboka til Aqualine AS I rammefortøyningen skal det benyttes flytekrage fra produsenten Aqualine eller Polarcirkel

140 Vedlegg Naturdatabase Kart over artsdata i nærhet til lokaliteten. Omtrentlig plassering av lokaliteten er skissert med gult. Kart fra Artskart.no, viser eventuelle registreringer som er gjort i artsdatabanken av plante og dyreliv i området. Det ble ikke funnet noen rødlistede arter i området rundt lokaliteten.

141 Vedlegg Verneområder Hentet fra Miljødirektoratets Naturdatabases nettside: Kart fra Naturdatabase, viser eventuelle arter av nasjonal interesse, verneområder, viktige naturtyper, korallrev, friluftsområder. Det er ikke etablert verneområde på lokalitetens plassering. For detaljert informasjon om de ulike lagene anbefales det å benytte naturdatabasen.

142 Vedlegg Fiske områder Kart hentet fra Fiskeridirektoratet sin nettside. Lokalitet avmerket med gult rektangel omtrent midt på bilde. Skravert grønt område er avmerket for oppvekst/beiteområde. Skravert lys rosa område er avmerket for fiske med aktive redskap. Skravert grått område er avmerket for fiske med passivt fiskeredskap Stiplet linjer er gytefelt, men det er ingen angitte gytefelt i området

Vise mer