Finnmark fylkeskommune har gjennomgått søknadens innhold med vedlegg og vurderer at søknaden kan videresendes. Borvika Hammerfest 3600

Transkript

1 Vår dato: Vår ref: Arkivkode: --- Gradering: Deres ref: Saksbehandler: Majliz Berget Telefon: Hammerfest kommune Postboks HAMMERFEST Salmar Nord AS, org. nr Oversendelse av akvakultursøknad om produksjon av matfisk av laks, ørret og regnbueørret på ny lokalitet Borvika i Hammerfest kommune for kommunal behandling og offentlig ettersyn. Viser til søknad fra Salmar Nord AS datert , mottatt av Finnmark fylkeskommune Søknaden gjelder klarering av ny lokalitet i Hammerfest kommune, ved navn Borvika. Begrunnelse for søknad Salmar Nord AS har behov for flere bærekraftige lokaliteter for å oppfylle samfunnets bestilling på produksjon av mat gitt gjennom konsesjonene. Det søkes om en maksimal tillatt biomasse for lokaliteten på tonn. Lokaliteten skal benyttes til produksjon av matfisk av laks, ørret og regnbueørret. Finnmark fylkeskommune har gjennomgått søknadens innhold med vedlegg og vurderer at søknaden kan videresendes. Lok. nr. Lokalitetsnavn Kommune MTB tonn Tildeles ved eventuelt positivt vedtak Borvika Hammerfest 3600 Anlegget Midtpunkt NV hjørne NØ hjørne SØ hjørne SV hjørne N Ø N Ø N Ø N Ø N Ø Flåte Midtpunkt NV hjørne NØ hjørne 1 SØ hjørne SV hjørne N Ø N Ø N Ø N Ø N Ø Søker ønsker å knytte følgende tillatelser til lokaliteten: F-N-0007, F-LB0010,F-LB0032,F-LB0033,F-BD0002 og F-BD I vedleggsettet er koordinaten for NØ flåte skrevet feil. Dette er den korrekte posisjonen. Postadresse Besøksadresse Telefon Org.nr Postboks 701 Henry Karlsens plass 1 Telefaks Bankkonto VADSØ postmottak@ffk.no 9800 VADSØ Næringsavdelinga

2 Vurdere behovet for innhenting av supplerende opplysninger i henhold til forskrift om konsekvensutredninger I henhold til forskrift om konsekvensutredning for tiltak etter sektorlover (FOR ) skal det vurderes om det er forhold rundt den spesifikke lokaliteten som ikke blir tilfredsstillende gjort rede for i søknaden og som derfor bør belyses før søknaden behandles, jf. kriteriene i 3 i forskriften. Søknaden er vurdert opp mot kriteriene i forskriftens 3. Vi finner ikke at tiltaket får vesentlige virkninger for miljø eller samfunn, jf. Vedlegg III i forskriften. Dersom berørte parter mener tiltaket kan få vesentlige virkninger, og det ikke allerede er tilfredsstillende gjort rede for disse, må dette meldes til fylkeskommunen innen 4 uker etter at utlysningen har funnet sted. Det må konkretiseres hvilke forhold som bør belyses nærmere, og vi minner om at det er fagmyndighetene for de respektive kriteriene i vedlegg III som skal vurdere om de mener tiltaket kan få vesentlige virkninger innenfor sitt område og eventuelt melde dette inn til fylkeskommunen. Søknaden sendes nå til Hammerfest kommune for offentlig utlysning og kommunal behandling Finnmark fylkeskommune ber om en snarlig tilbakemelding fra kommunen om at denne oversendelsen er mottatt. Kommunen gjør en rask vurdering av om søknaden er i tråd med arealplanen, og skal deretter i samarbeid med søker utlyse søknaden og legge den ut til offentlig innsyn i en måned fra kunngjøringsdato. Kommunen skal gi en skriftlig tilbakemelding på om søknaden kan godkjennes på bakgrunn av allerede vedtatt kommunalplan og har anledning til å gi en uttalelse til saken. Ved denne oversendelsen skal eventuelle innkomne innspill fra den kommunale høringen vedlegges. Vi ber også om at det fremkommer i hvilke tidsrom søknaden har ligget til offentlig ettersyn. Søker må, i samarbeid med kommunen, foreta utlysning i norsk.lysningsblad.no og de 2 mest leste aviser i omsøkte område. Kunngjøring på norsk.lysningsblad.no sendes på e-post til lysningsbladet@norge.no. Utlysningsteksten må være fullstendig og godt synlig. Finnmark fylkeskommune skal ha tilsendt kopi av kunngjøringene i avisene samt utskrift av utlysningen i Lysningsbladet. Dette for å stadfeste at kunngjøringen er gjort. Kommunen gis en frist for tilbakemelding til Finnmark fylkeskommune på 12 uker etter mottak av søknaden, jf. Forskrift om samordning og tidsfrister i behandling av akvakultursøknader. Søknaden sendes samtidig også i egen oversendelse til Fylkesmannen, Mattilsynet, Kystverket og Fiskeridirektoratet region Finnmark. Etter at kommunal- og sektorbehandling foreligger sluttbehandler fylkeskommunen og fatter enkeltvedtak. Med hilsen Majliz Berget Dette dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ikke underskrift.

3 Vedlegg: 1. Søknadsskjema ny lokalitet Borvika datert Begrunnelse for søknad Borvika og Ersvikneset 3. NFKK og Sjømat Norge sitt høringssvar 4. MOM-B Borvika 5. Strømrapport Borvika 6. Hydrografi måling Skogneset og Borvika 7. Beredskapsplan matfisk 8. Prosedyre daglig registrering dødfisk, destruering, prøvetaking 9. Prosedyre Hygiene, renhold og desinfeksjon 10. Lusetelling, AGD og Individkontroll 11. Dødfiskhåndtering 12. Søknad Borvika vedleggsett Kopi til: Sametinget / Sámediggi, Ávjovárgeaidnu 50, 9730 Kárášjohka/Karasjok Tromsø museum - Universitetsmuseet, Postboks 6050 Langnes, 9037 TROMSØ SalMar Nord AS, Sjøgata 39, 9300 FINNSNES Plan- og kulturavdelinga, Postboks 701, 9815 VADSØ 2 Tallene for strømforhold er tastet inn feil i søknadsskjemaet. De korrekte tallene er i den vedlagte strømrapporten.

4 Fiskeridirektoratet Tillatelse til akvakultur i flytende eller landbasert anlegg Informasjon Søknad i henhold til lov av 17. juni 2005 nr. 79 om akvakultur (akvakulturloven). Søknadsskjemaet er felles for akvakultur, mattilsyn-, miljø-, vassdrags- og kystforvaltningen. Skjemaet gjelder alle typer akvakultur i land- og sjøbaserte anlegg, med unntak av havbeite, som har eget skjema. Opplysingene kreves med hjemmel i akvakultur-, mat-, dyrevelferds-, forurensnings-, naturmangfold-, frilufts-, vannressurs- og havne- og farvannsloven. Søker har ansvar for å påse at fullstendige opplysninger er gitt. Ufullstendige søknader vil forsinke søknadsprosessen, og kan bli returnert til søkeren. Dersom obligatoriske felt ikke er utfylt vil søknaden ikke kunne sendes inn. Ved vurderinger etter ovennevnte regelverk vil myndighetene legge prinsippene i naturmangfoldloven 8 til 12 til grunn som retningslinjer. Myndighetene vil også gjøre vurderinger etter de regionale vannforvaltningsplanene, vedtatt med hjemmel i vannforskriften. Ved vurderingen av om tillatelse kan gis etter akvakulturloven vil fylkeskommunen ta stilling til hvorvidt eventuelle vesentlige virkninger for miljø og samfunn er tilfredsstillende utredet i henhold til regelverket om konsekvensutredning. Utfyllende opplysninger fra søker allerede på søknadstidspunktet kan forenkle søknadsbehandlingen og forhindre at myndighetene må innhente supplerende opplysninger på senere tidspunkt. Opplysninger utover det som konkret etterspørres i skjemaet kan lastes opp på siden «andre vedlegg». Søker skal avklare offentligrettslige forhold i forbindelse med søknaden. Søknader som er i strid med vedtatte arealplaner etter plan- og bygningsloven eller vedtatte vernetiltak etter naturmangfold- eller kulturminneloven avvises og vil ikke være mulig å sende inn. Tillatelse etter akvakulturloven innebærer ikke at søker er unntatt fra å søke om tillatelse fra andre myndigheter, som for eksempel bygningsmyndighetene. Privatrettslige forhold må avklares mellom partene. Som hovedregel er opplysningene gitt i søknaden offentlige og åpne for innsyn, jf. offentleglova 3. Opplysninger om noens personlige forhold eller forretningshemmeligheter, som omfattes av forvaltningsloven 13, skal likevel unntas fra offentlighet, jf. offentleglova 13. Ytterligere informasjon vedrørende utfylling av skjemaet kan fås ved henvendelse til den aktuelle fylkeskommune. Spørsmål vedrørende utfylling av søknad om tillatelser til særlige formål etter laksetildelingsforskriften kan rettes til Fiskeridirektoratet, Kyst- og havbruksavdelingen. Opplysninger som gis i dette skjemaet kan i medhold av lov om Oppgaveregisteret 5 og 6, helt eller delvis bli benyttet også av andre offentlige organer som har hjemmel til å innhente de samme opplysningene. Opplysninger om eventuell samordning kan fås ved henvendelse til Oppgaveregisteret på telefon , eller hos Fiskeridirektoratet på telefon Saksgang for akvakultursøknad - tekst (pdf) Saksgang for akvakultursøknad - grafisk visning (pdf) Tillatelse til akvakultur i flytende eller landbasert anlegg (v. 119) - FD Side 1 av 12

5 Opplysninger om søker Ansvarlig for oppfølging av søknaden (kontaktperson) Fornavn Lars Ferdinand Telefon Etternavn Øvergaard mobil E-postadresse Søknad Har søker akvakulturtillatelser fra før? ja nei Hvem er søker organisasjon privatperson Organisasjon Organisasjonsnummer Organisasjonsnavn SALMAR NORD AS Adresse Postadresse: Sjøgata 39, 9300 Finnsnes Postnr./-sted 9392 STONGLANDSEIDET E-postadresse Tillatelse til akvakultur i flytende eller landbasert anlegg (v. 119) - FD Side 2 av 12

6 Hva søkes det om Art Art laks, ørret og regnbueørret annen art Type akvakulturtillatelse Formål kommersiell fiskepark forskning slaktemerd undervisning visning utvikling Produksjonsform matfisk settefisk stamfisk økologisk matfisk Type søknad Type søknad klarering av ny lokalitet endring av eksisterende lokalitet Type anlegg flytende anlegg landbasert anlegg Foreligger det tillatelsesnummer? ja nei Tillatelser 1 Tillatelsesnumre søknaden gjelder F N 0007 Tillatelser 2 Tillatelsesnumre søknaden gjelder F LB0010 Tillatelser 3 Tillatelsesnumre søknaden gjelder F LB0032 Tillatelser 4 Tillatelsesnumre søknaden gjelder F LB0033 Tillatelser 5 Tillatelsesnumre søknaden gjelder F BD0002 Tillatelser 6 Tillatelsesnumre søknaden gjelder F BD0011 Samlokalisering Søkes det samlokalisering med andre på lokaliteten? ja Tillatelse til akvakultur i flytende eller landbasert anlegg (v. 119) - FD Side 3 av 12

7 nei Omfatter søknaden andre tillatelsesnumre? ja nei Supplerende opplysninger Her kan du legge inn ytterligere opplysninger Område/lokalitet Lokalitet Fylke Finnmark Kommune Hammerfest Navn på lokalitet Borvika Fiskeridirektoratets region Finnmark Region Gjelder lokalitetsklareringen annen region enn tildelt? ja nei Klarering av ny lokalitet Omsøkt størrelse Anleggets midtpunkt Koordinater midpunkt (grader og desimalminutter) 70 Anleggets ytterpunkt 1 Koordinater (grader og desimalminutter) 70 Anleggets ytterpunkt 2 Koordinater (grader og desimalminutter) 70 Anleggets ytterpunkt 3 Koordinater (grader og desimalminutter) 70 Anleggets ytterpunkt 4 Koordinater (grader og desimalminutter) 70 tonn biomasse Vedlegg Begrunnelse for søknad Borvika og Ersvikneset.pdf Vedlegg CTD Hydrografi måling skogneset og borvika.pdf Vedlegg MOM-B Borvika.pdf Vedlegg Strømrapport Borvika.pdf Tillatelse til akvakultur i flytende eller landbasert anlegg (v. 119) - FD Side 4 av 12

8 Vedlegg kvittering for betalt saksbehandling.pdf Søknad Borvika SN Vedleggsett.pdf Prosedyre daglig registrering - dødfisk, destruering, prøvetaking.pdf Prosedyre Hygiene, renhold og desinfeksjon.pdf Lusetelling, AGD og Individkontroll.pdf Dødfiskhandtering.pdf Planstatus og arealbruk Planstatus og vernetiltak Er søknaden i strid med vedtatte arealplaner etter plan- og bygningsloven? ja nei foreligger ikke plan Eventuell merknad til spørsmålet over (du kan også bruke opplastingsboksen under) Området ligger i område for almen flerbruk som også omfatter akvakultur. Se vedleggsett. Er søknaden i strid med vedtatte vernetiltak etter naturmangfoldloven? ja nei foreligger ikke Eventuell merknad til spørsmålet over (du kan også bruke opplastingsboksen under) Er søknaden i strid med vedtatte vernetiltak etter kulturminneloven? ja nei foreligger ikke Eventuell merknad til spørsmålet over (du kan også bruke opplastingsboksen under) Vedlegg Begrunnelse for søknad Borvika og Ersvikneset.pdf Vedlegg CTD Hydrografi måling skogneset og borvika.pdf Vedlegg MOM-B Borvika.pdf Vedlegg Strømrapport Borvika.pdf Vedlegg kvittering for betalt saksbehandling.pdf Søknad Borvika SN Vedleggsett.pdf Prosedyre daglig registrering - dødfisk, destruering, prøvetaking.pdf Prosedyre Hygiene, renhold og desinfeksjon.pdf Lusetelling, AGD og Individkontroll.pdf Dødfiskhandtering.pdf Arealinteresser Behovet for søknaden (du kan i tillegg laste opp vedlegg i boksen under): se eget vedlegg med begrunnelse for søknad Hvilken annen bruk/interesser er det i området? Den sørøstlige delen av anlegget grenser mot et stort passivt fiskefelt som dekker hele Sørøysundet. Vedlegg Begrunnelse for søknad Borvika og Ersvikneset.pdf Vedlegg CTD Hydrografi måling skogneset og borvika.pdf Vedlegg MOM-B Borvika.pdf Vedlegg Strømrapport Borvika.pdf Tillatelse til akvakultur i flytende eller landbasert anlegg (v. 119) - FD Side 5 av 12

9 Vedlegg kvittering for betalt saksbehandling.pdf Søknad Borvika SN Vedleggsett.pdf Prosedyre daglig registrering - dødfisk, destruering, prøvetaking.pdf Prosedyre Hygiene, renhold og desinfeksjon.pdf Lusetelling, AGD og Individkontroll.pdf Dødfiskhandtering.pdf Helse- og velferdshensyn Hensyn til folkehelse, ekstern forurensning Avstand til utslipp fra kloakk, industri (eksisterende eller tidligere virksomhet, landbruk og lignende innenfor 5 km). Over 5km til nærmeste kloakkutslipp. Se kart hos fiskeridirektoratet for nærmere opplysninger. Driftsform Driftsform Utsett av smolt og framfôring til slaktefisk. Produksjonsenhetene skal være ringer. Ringene har en omkrets på 120 eller 157 meter (100m x 100m bur). Vedleggskrav Internkontrollsystem Beredskapsplan Spesielle vedlegg ved store lokaliteter Vedlegg Begrunnelse for søknad Borvika og Ersvikneset.pdf Vedlegg CTD Hydrografi måling skogneset og borvika.pdf Vedlegg MOM-B Borvika.pdf Vedlegg Strømrapport Borvika.pdf Vedlegg kvittering for betalt saksbehandling.pdf Søknad Borvika SN Vedleggsett.pdf Prosedyre daglig registrering - dødfisk, destruering, prøvetaking.pdf Prosedyre Hygiene, renhold og desinfeksjon.pdf Lusetelling, AGD og Individkontroll.pdf Dødfiskhandtering.pdf Vedlegg Vedlegg Beredskapsplan matfisk.pdf Begrunnelse for søknad Borvika og Ersvikneset.pdf Vedlegg CTD Hydrografi måling skogneset og borvika.pdf Vedlegg MOM-B Borvika.pdf Vedlegg Strømrapport Borvika.pdf Vedlegg kvittering for betalt saksbehandling.pdf Søknad Borvika SN Vedleggsett.pdf Prosedyre daglig registrering - dødfisk, destruering, prøvetaking.pdf Prosedyre Hygiene, renhold og desinfeksjon.pdf Lusetelling, AGD og Individkontroll.pdf Dødfiskhandtering.pdf Tillatelse til akvakultur i flytende eller landbasert anlegg (v. 119) - FD Side 6 av 12

10 Vedlegg Begrunnelse for søknad Borvika og Ersvikneset.pdf Vedlegg CTD Hydrografi måling skogneset og borvika.pdf Vedlegg MOM-B Borvika.pdf Vedlegg Strømrapport Borvika.pdf Vedlegg kvittering for betalt saksbehandling.pdf Søknad Borvika SN Vedleggsett.pdf Prosedyre daglig registrering - dødfisk, destruering, prøvetaking.pdf Prosedyre Hygiene, renhold og desinfeksjon.pdf Lusetelling, AGD og Individkontroll.pdf Dødfiskhandtering.pdf Tillatelse til akvakultur i flytende eller landbasert anlegg (v. 119) - FD Side 7 av 12

11 Miljøhensyn Informasjon Miljø Årlig planlagt produksjon i tonn Forventet fôrforbruk i tonn Miljøtilstand B-undersøkelse (iht. NS 9410) ja nei Tilstandsklasse jf. B-undersøkelse 1 C-undersøkelse (iht. NS 9410) ja nei Alternativ miljøundersøkelse ja nei Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann ja nei Undersøkelse av biologisk mangfold mm. ja nei Vedlegg Begrunnelse for søknad Borvika og Ersvikneset.pdf Vedlegg CTD Hydrografi måling skogneset og borvika.pdf Vedlegg MOM-B Borvika.pdf Vedlegg Strømrapport Borvika.pdf Vedlegg kvittering for betalt saksbehandling.pdf Søknad Borvika SN Vedleggsett.pdf Prosedyre daglig registrering - dødfisk, destruering, prøvetaking.pdf Prosedyre Hygiene, renhold og desinfeksjon.pdf Lusetelling, AGD og Individkontroll.pdf Dødfiskhandtering.pdf Strømmåling fra utslippspunktet Vannutskriftingsstrøm 11,1 Spredningsstrøm 5,3 Bunnstrøm 6,1 Vedlegg Begrunnelse for søknad Borvika og Ersvikneset.pdf Vedlegg CTD Hydrografi måling skogneset og borvika.pdf Vedlegg MOM-B Borvika.pdf Vedlegg Strømrapport Borvika.pdf Vedlegg kvittering for betalt saksbehandling.pdf Søknad Borvika SN Vedleggsett.pdf Tillatelse til akvakultur i flytende eller landbasert anlegg (v. 119) - FD Side 8 av 12

12 Prosedyre daglig registrering - dødfisk, destruering, prøvetaking.pdf Prosedyre Hygiene, renhold og desinfeksjon.pdf Lusetelling, AGD og Individkontroll.pdf Dødfiskhandtering.pdf Salinitet (ved utslipp til sjø) Maks Dybde 48 Tidspunkt 11:59 dato Min Dybde 1 Tidspunkt 11:53 dato Hensyn til ferdsel og sikkerhet til sjøs Minste avstand til trafikkert farled/areal Rutegående trafikk i området Boreal, lokalruta Sørøysund. 2km til bifarled inn til Akkarfjorden. Lokalrute passerer på utsiden av Borvika mellom Akkarfjord og Hellefjord. Anlegget vil bli merket grundig samt med AIS slik at sikkerhet ivaretas. Fyr og lykter Oppgi anleggets lokalisering i forhold til sektorer fra fyr og lykter hvit grønn rød ingen Andre opplysninger Oppgi andre relevante opplysninger Anlegget vil bli merket med synkroniserte blinkere i henhold til forskrifter og radareflektorer, det vil også bli merket med AIS. Anlegget er dimmensjonert for fartøygenererte bølger fra hurtiggående fartøyer. Se eget vedlegg med kopi av mail fra kystverket angående plassering. Borvika anlegget er også plassert mer inn i selve vika enn det som ble spilt inn til Kystverket. Tillatelse til akvakultur i flytende eller landbasert anlegg (v. 119) - FD Side 9 av 12

13 Kart og anleggsskisse Vedlegg Begrunnelse for søknad Borvika og Ersvikneset.pdf Vedlegg CTD Hydrografi måling skogneset og borvika.pdf Vedlegg MOM-B Borvika.pdf Vedlegg Strømrapport Borvika.pdf Vedlegg kvittering for betalt saksbehandling.pdf Søknad Borvika SN Vedleggsett.pdf Prosedyre daglig registrering - dødfisk, destruering, prøvetaking.pdf Prosedyre Hygiene, renhold og desinfeksjon.pdf Lusetelling, AGD og Individkontroll.pdf Dødfiskhandtering.pdf Vedlegg Begrunnelse for søknad Borvika og Ersvikneset.pdf Vedlegg CTD Hydrografi måling skogneset og borvika.pdf Vedlegg MOM-B Borvika.pdf Vedlegg Strømrapport Borvika.pdf Vedlegg kvittering for betalt saksbehandling.pdf Søknad Borvika SN Vedleggsett.pdf Prosedyre daglig registrering - dødfisk, destruering, prøvetaking.pdf Prosedyre Hygiene, renhold og desinfeksjon.pdf Lusetelling, AGD og Individkontroll.pdf Dødfiskhandtering.pdf Vedlegg Begrunnelse for søknad Borvika og Ersvikneset.pdf Vedlegg CTD Hydrografi måling skogneset og borvika.pdf Vedlegg MOM-B Borvika.pdf Vedlegg Strømrapport Borvika.pdf Vedlegg kvittering for betalt saksbehandling.pdf Søknad Borvika SN Vedleggsett.pdf Prosedyre daglig registrering - dødfisk, destruering, prøvetaking.pdf Prosedyre Hygiene, renhold og desinfeksjon.pdf Lusetelling, AGD og Individkontroll.pdf Dødfiskhandtering.pdf Vedlegg Begrunnelse for søknad Borvika og Ersvikneset.pdf Vedlegg CTD Hydrografi måling skogneset og borvika.pdf Vedlegg MOM-B Borvika.pdf Vedlegg Strømrapport Borvika.pdf Vedlegg kvittering for betalt saksbehandling.pdf Søknad Borvika SN Vedleggsett.pdf Prosedyre daglig registrering - dødfisk, destruering, prøvetaking.pdf Prosedyre Hygiene, renhold og desinfeksjon.pdf Lusetelling, AGD og Individkontroll.pdf Tillatelse til akvakultur i flytende eller landbasert anlegg (v. 119) - FD Side 10 av 12

14 Dødfiskhandtering.pdf Vedlegg Begrunnelse for søknad Borvika og Ersvikneset.pdf Vedlegg CTD Hydrografi måling skogneset og borvika.pdf Vedlegg MOM-B Borvika.pdf Vedlegg Strømrapport Borvika.pdf Vedlegg kvittering for betalt saksbehandling.pdf Søknad Borvika SN Vedleggsett.pdf Prosedyre daglig registrering - dødfisk, destruering, prøvetaking.pdf Prosedyre Hygiene, renhold og desinfeksjon.pdf Lusetelling, AGD og Individkontroll.pdf Dødfiskhandtering.pdf Andre vedlegg Vedlegg Vedlegg NFKK og Sjømat Norge sitt høringssvar på Innretning havbruksfond.pdf Vedlegg Beredskapsplan matfisk.pdf Begrunnelse for søknad Borvika og Ersvikneset.pdf Vedlegg CTD Hydrografi måling skogneset og borvika.pdf Vedlegg MOM-B Borvika.pdf Vedlegg Strømrapport Borvika.pdf Vedlegg kvittering for betalt saksbehandling.pdf Søknad Borvika SN Vedleggsett.pdf Prosedyre daglig registrering - dødfisk, destruering, prøvetaking.pdf Prosedyre Hygiene, renhold og desinfeksjon.pdf Lusetelling, AGD og Individkontroll.pdf Dødfiskhandtering.pdf Andre vedlegg Beskriv andre vedlegg Vedlegg Begrunnelse for søknad Borvika og Ersvikneset.pdf Vedlegg CTD Hydrografi måling skogneset og borvika.pdf Vedlegg MOM-B Borvika.pdf Vedlegg Strømrapport Borvika.pdf Vedlegg kvittering for betalt saksbehandling.pdf Søknad Borvika SN Vedleggsett.pdf Prosedyre daglig registrering - dødfisk, destruering, prøvetaking.pdf Prosedyre Hygiene, renhold og desinfeksjon.pdf Lusetelling, AGD og Individkontroll.pdf Dødfiskhandtering.pdf Tillatelse til akvakultur i flytende eller landbasert anlegg (v. 119) - FD Side 11 av 12

15 Merknad Merknad Her kan du legge inn eventuelle merknader Se begrunnelse for søknad for begrunnelse for søknad. Bekreftelse Jeg bekrefter at alle opplysninger i søknaden og i vedlegg til søknaden er korrekte Tillatelse til akvakultur i flytende eller landbasert anlegg (v. 119) - FD Side 12 av 12

16

17

18 Nærings- og fiskeridepartementet 6. januar 2016 Høringsuttalelse Forslag til innretning på havbruksfondet Vi viser til høringsbrev fra Nærings- og fiskeridepartementet 10. desember 2015 med forslag til innretning på havbruksfondet. Høringsforslaget er en oppfølging av Meld. St. 16 ( ) hvor Næringskomiteen i sin innstiling til meldingen gikk inn for at 80 % av vederlaget av ny kapasitet skal tilfalle kommunal sektor, mens statens andel skal være 20 %. Høringssvaret er utarbeidet i et samarbeid mellom Nettverket for Kyst- og Fjordkommuner (NFKK) og Sjømat Norge. Disse to organisasjonene representerer majoriteten av kommuner med havbruksaktivitet og selskapene som driver havbruksvirksomhet. Begge organisasjonen er positive til at Departementet nå etablerer en fast ordning for forvaltning av vederlaget for ny kapasitet og øker inntektsgrunnlaget for kystkommuner med havbruksvirksomhet. Dette er viktig for å sikre at kystsamfunn forblir attraktive bo- og arbeidsplasser, som er en forutsetning for en videreutvikling av havbruksnæringen. Organisasjonene er opptatt av den store betydningen norsk havbruk har i dag både lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Med Norges naturgitt forutsetninger for å drive med havbruk, levende kystsamfunn langs kysten og gode kunnskapsmiljøer så er det all grunn til å tro at potensialet for å styrke denne posisjonen ytterligere er stor. Den negative økonomiske utviklingen vi har sett i det siste innenfor oljesektoren, samt økende arbeidsledighetstall, understreker ytterligere hvor viktig det er å stimulere utviklingen av andre næringer hvor Norge har et internasjonalt konkurransefortrinn. I Stortingsmeldingen for Havbruk ble det vist til etableringen av en ordning som skulle gi en økt økonomisk overføring til kommuner med oppdrettsaktivitet. I Stortinget sin behandling av meldingen fattet Stortinget følgende vedtak: «Stortinget ber regjeringen, i forbindelse med statsbudsjettet for 2016, legge frem forslag om et havbruksfond som skal fordele kommunenes og fylkeskommunenes inntekter fra vederlagene fra nye konsesjoner og vekst på eksisterende, samt legge frem en vurdering av de mest tjenlige fordelingsnøklene for å sikre en rimelig fordeling av inntektene til alle kommuner og fylkeskommuner med oppdrettsvirksomhet.» NFD har kjørt en prosess med møter og skriftlige innspill i arbeidet med å utarbeide en fordelingsmodell. Både NFKK og Sjømat Norge har hver gitt sine innspill i denne prosessen, men velger likevel å komme med et omforent høringssvar til organiseringen av Havbruksfondet: Fordelingsnøkkel av midlene Prinsipielt mener vi at vederlaget uavkortet skal gå til lokale myndigheter, men for å bidra til en rask og klar avklaring så aksepterer vi at 20% av vederlaget går til staten. Hoveddelen, 60 %, bør fordeles mellom kommunene ut fra den enkelte kommunens andel av total MTB lokalitetskapasitet. Organisasjonene mener at dette vil være en rettferdig fordeling hvor de kommunene som har vært gode til å tilrettelegge for havbruksaktivitet tilgodesees med en relativ større andel av midlene enn de kommuner som i mindre grad har havbruksaktivitet i sitt område. I tillegg til at vi mener at dette gir en rettferdig fordeling, så er dette også en ordning som er en enkel å forvalte. Å legge til grunn kun lokaliteter som er i bruk er komplisert og uhensiktsmessig i og med at en lokalitet som ikke benyttes likevel vil representerer et arealbeslag.

19 En mindre del, 10 %, fordeles mellom kommunene ut fra den enkelte kommunes andel av nytildelte/utvidede lokaliteter. Denne tildelingen er ment som en kompensasjon for arbeidet med å tilrettelegge for ny havbruksaktivitet i kommunen. Dette kan også være et insitament til å klarere nye og mer egnede lokaliteter på bekostning av mindre gode lokaliteter. Det er den nå en rekke initiativ til å etablere interkommunale arealplaner. I flere av disse initiativene har fylkeskommunen spilt en viktig rolle. En bedre samordning av arealplaner og andre fellestiltak mellom kommunene vil i fremtiden bli enda viktigere. Med den rollen Fylkeskommunen har i dag med å samordne denne type aktiviteter bør 10 % av midlene gå til fylkeskommunene fordelt ut fra det enkelte fylkes andel av total lokalitetskapasitet. Det bør ligge en forutsetning i tildelingene til fylkeskommunene at midlene skal benyttes i samordning av fellestiltak relatert til havbruksaktivitet, på tvers av kommunegrensene. Tildeling av midler Tildeling av midler fra Havbruksfondet må ikke medføre en avkortning av andre tilskudd/inntektsoverføringer fra staten til kommunene. Lokalitetskapasitet per skal ligge til grunn for beregning av grunnlaget neste år. Vi mener at det vil være uhensiktsmessig med andre utbetalingsordninger enn utbetaling med en gang vederlag for økt kapasitet er innbetalt. Dette er en ordning som forvaltningsmessig er enklest. Denne ordning sikrer også at midlene kommer i bruk og overlater eventuell forvaltning til den enkelte kommune. Høringsnotat viser til at den siste tildelingsrunden, med frist for innløsning av vederlaget for vekst, ikke vil inngå i den nye ordningen. NFKK og Sjømat Norge har ingen forståelse for dette, og mener bestemt at den kapasitetsøkningen som tildeles etter innføring av denne nye ordningen må inkluderes i det nye havbruksfondet., og komme til utbetaling til kommunene senest innen utgangen av første kvartal Havbruk som distriktsnæring har en meget stor andel av arbeidsplasser i lokalsamfunn langs kysten. Det er det viktig at lokalsamfunn gjøres mer attraktive for å sikre sysselsetning og bosetning. Bidraget fra vederlaget for vekst vil således være et viktig bidrag til kommunene for at de kan videreutvikle seg med gode tilbud, og med det også legge til rette for videre vekst i havbruksnæringen og verdiskaping for storsamfunnet. Med hilsen Ole Haugen (Sign) Leder Nettverket for kyst- og fjordkommuner Jon Arne Grøttum (sign) Direktør Havbruk Sjømat Norge

20 SalMar AS B-undersøkelse, Borvika 2016 Akvaplan-niva AS Rapport:

21 Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO MVA Framsenteret 9296 Tromsø Tlf: , Fax: Rapporttittel / Report title SalMar AS B-undersøkelse, Borvika januar 2016 Forfatter(e) / Author(s) Jens Nilsen Akvaplan-niva rapport nr / report no APN Dato / Date Antall sider / No. of pages 9 Distribusjon / Distribution Gjennom Oppdragsgiver Oppdragsgiver / Client SalMar AS Oppdragsg. referanse / Client s reference Lars F. Øvergaard Sammendrag / Summary Rapporten omfatter sediment- og bunndyrsundersøkelse på oppdrettslokaliteten Borvika. Bunnen under anlegget består av grus, sand og skjellsand. Dyreliv ble registrert; børstemark, skjell og krepsdyr. Det ble ikke registrert organisk belastning på lokaliteten Borvika gis Lokalitetstilstand 1 i henhold til beregninger beskrevet under B.2 i NS 9410 med prøveskjema Tabell B.1 og B.2 (se Vedlegg). Prosjektleder / Project manager Kvalitetskontroll / Quality control Jens Nilsen Roger Velvin 2016 Akvaplan-niva AS. Rapporten kan kun kopieres i sin helhet. Kopiering av deler av rapporten (tekstutsnitt, figurer, tabeller, konklusjoner, osv.) eller gjengivelse på annen måte, er kun tillatt etter skriftlig samtykke fra Akvaplan-niva AS.

22 INNHOLDSFORTEGNELSE SALMAR AS... 1 SALMAR AS... 2 FORORD INNLEDNING FAGLIG PROGRAM OG METODIKK LOKALITETSBESKRIVELSE OG BUNNTOPOGRAFI RESULTATE R LITTERATUR VEDLEGG: SKJEMA NS SalMar AS Akvaplan-niva AS Rapport APN

23 Forord Foreliggende undersøkelse er gjennomført av Akvaplan-niva på oppdrag fra SalMar AS, på lokaliteten Borvika i Hammerfest kommune i Finnmark. Bedriften ønsket å få utført miljøundersøkelse type B på lokaliteten. Undersøkelsen er gjennomført med basis i NS 9410: 2007 «Miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg» som omfatter sedimentundersøkelser, faunavurderinger og bunntopografiske registreringer. Feltarbeid ble utført Akkreditert virksomhet: Akvaplan-niva er akkreditert gjennom ISO/IEC Følgende standarder og prosedyrebeskrivelser er benyttet: NS 9410, ISO og Akvaplannivas interne prosedyrer for prosjektgjennomføring og kvalitetssikring. Følgende deler av foreliggende rapport er utført etter akkrediterte metoder: Innsamling og behandling av bløtbunnprøver for sedimentanalyser, samt vurderinger og fortolkninger. Alta, Jens Nilsen Prosjektleder SalMar AS Akvaplan-niva AS Rapport APN

24 1 Innledning I forbindelse med SalMar Norway sin planlagte lokalitet i Borvika i Hammerfest kommune har Akvaplan-niva AS gjennomført miljøundersøkelse type B på lokaliteten. Formålet med B-undersøkelse er å dokumentere miljøtilstanden på lokaliteten i henhold til NS 9410:2007 «Miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg, B- undersøkelse» som omfatter sediment- og faunavurderinger. Undersøkelsene vurderer lokalitetenes tilstand mht. organisk belastning, samt egnethet for oppdrettsvirksomhet. Figur 1 viser et utsnitt av sørøya med plassering av den aktuelle lokaliteten. Figur 1: Utsnitt av Sørøya oppdrettslokaliteten Borvika er lagt inn. SalMar AS Akvaplan-niva AS Rapport APN

25 2 Faglig program og metodikk Innsamlinger og registreringer samt bunnkartlegging er utført av Akvaplan-niva AS ved Jens Nilsen. Undersøkelsene ble gjennomført den i henhold til beskrivelse av B- undersøkelse i NS Foreliggende rapport er basert på denne beskrivelsen. Prøvene er tatt fra 10 stasjoner. Feltarbeidet omfattet: Sedimentinnsamlinger van Veen grabb, 0,1 m 2. Sedimentbeskrivelse. Sedimentmålinger (ph, Redox) YSI Professional Plus. Bunndyrinnsamlinger van Veen grabb. Bunndyrsvurderinger. Stasjonsplasseringene ved Borvika er vist i Figur 2. Stasjonsdyp og GPS posisjoner er vist i Tabell 1. SalMar AS Akvaplan-niva AS Rapport APN

26 3 Lokalitetsbeskrivelse og bunntopografi Figur 2 viser oversiktskart der prøvetakingsstasjonene er tegnet inn. Borvika ligger i Hammerfest kommune, Dybder under anlegget ligger på ca. 40 til 80 meter. Bunnen skråner gradvis ut, og fra land gjennom anlegget mot dyp på rundt 300 meter sentralt i nærmeste dypområde mot nord-øst. Det er ingen terskel mellom anlegget og resipientens dypområde. Under anlegget består bunnen av en bunnen består av grus, sand og skjellsand. Figur 2: Dybdekart ved lokaliteten Borvika. Prøvetakingsstasjonene st.1 10 er tegnet inn. Tabell 1. Stasjonsdyp og GPS-posisjoner på lokalitet Borvika Stasjon Dyp (m) GPS N 70 45,457 N 70 45,470 N 70 45,525 N 70 45,250 N 70 45,120 N 70 44,961 Ø Ø 23 26,556 Ø 23 27,695 Ø 23 27,618 Stasjon Dyp (m) Ø 23 27,549 Ø 23 26,774 GPS N 70 45,074 N 70 45,113 N 70 45,436 N 70 45,164 Ø 23 25,906 Ø 23 26,929 Ø 23 27,324 Ø 23 26,015 SalMar AS Akvaplan-niva AS Rapport APN

27 4 Resultater Resultatene fra undersøkelsen på Borvika kan sammenholdes som følger: Bunnkartet viser at utenfor anleggslokaliseringen skråner bunnen ned til dybder på rundt 300 meter. Dybden under anlegget varierer fra 37 til 82 meter. Under anlegget består bunnen av grus, sand og skjellsand. Det ble ikke registrert organisk belastning på lokaliteten. Dyreliv ble registrert; børstemark, skjell og krepsdyr. Fra et miljømessig synspunkt er lokaliteten ikke påvirket av organisk belastning. Lokaliteten gis Lokalitetstilstand 1 i henhold til beregninger beskrevet under B.2 i NS 9410 med prøveskjema Tabell B.1 og B.2 (se Vedlegg). SalMar AS Akvaplan-niva AS Rapport APN

28 5 Litteratur ISO , tidligere Norsk Standard NS Vannundersøkelse. Retningslinjer for sedimentprøvetaking i marine områder. 1. utgave september Norsk Standard NS 9410:2007. Miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg. 23 s. SalMar AS Akvaplan-niva AS Rapport APN

29 6 Vedlegg: Skjema NS 9410 Prøveskjema B.1 Firma: Lokalitet: SalMar AS Borvika Dato: Lokalitetsnr: Prøvetakingsansvarlig: Jens Nilsen Gr Prøvenummer P arameter Poeng Index I Dyr > 1mm Ja (0) Nei (1) ,0 Tilstand gruppe I 4 II ph verdi ut ut ut 7,6 7, Eh (mv) verdi ut ut ut ref. verdi ph/eh fra figur, eller "ut" ved 0 sed. ut ut ut ut ut ut ut ut ut 0 0,0 Tilstand, prøve Sjø - Sed iment - Tilstand, gruppe II 1 t emp t emp p H sjø III Gassbobler Ja (4) Nei (0) Eh sjø R ef eranseelekt ro d e Farge Lukt Konsistens Grabbvolum (v) Tykkelse på slamlag Lys/grå (0) Brun/sort (2) Ingen (0) Noe (2) Sterk (4) Fast (o) Myk (2) Løs (4) v < 1/4 (0) /4 < v < 3/4 (1) v > 3/4 (2) t < 2 cm (0) < t < 8 cm (1) t > 8 cm (2) Sum 0,0 0,0 0,0 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 Korrigert ('*0,22) ut ut ut ut ut ut ut ut ut 0,22 0,22 Tilstand (prøve) Tilstand gruppe III 1 Middelverdi gruppe II og III ut ut ut ut ut ut ut ut ut 0,11 0, Tilstand gruppe II og III 1 ph/eh Korr.sum Indeks Tilstand Tilstand Gruppe I Gruppe II og III Middelverdi A 1,2,3,4 1,2,3,4, Lokalitetstilstand < 1, ,2,3 1,2,3 1,1 - <2, ,1 - <3,1 3 3,1 4 LOKALITETSTILSTAND: 1 SalMar AS Akvaplan-niva AS Rapport APN

30 Skjema for prøvetakingspunkt, B.2 Firma: Salmar Dato: Lokalitet: Borvika Lokalitetsnr: 0 Prøvetakingsansvarlig APN: Jens Nilsen Prøvetakingssted (nummer) Dyp (m) Antall forsøk Bobling (i prøve) Primærsediment Fjellbunn Steinbunn Pigghuder, antall Krepsdyr, antall Skjell, antall Børstemark, antall Andre dyr, antall Grus Sand x x Skjellsand x x x x x Silt x x x x Leire Mudder x x x x x x x Ophryotrocha sp., antall Capitella capitata, antall Beggiatoa Fôr Fekalier Kommentar Grabb Areal m 2 Grabb ID SalMar AS Akvaplan-niva AS Rapport APN

31 SalMar AS Strømmålinger Borvika 5 m og 15 m, spredning og bunn Akvaplan-niva AS Rapport:

32 This page is intentionally left blank

33 Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO MVA Framsenteret 9296 Tromsø Tlf: , Fax: Rapporttittel / Report title Forfatter(e) / Author(s) Jens Nilsen SalMar AS, Strømmålinger Borvika, 5 meter og 15 meter, Spredning (28) og bunn (47) Akvaplan-niva rapport nr / report no Dato / Date Antall sider / No. of pages x + Vedlegg Distribusjon / Distribution Gjennom oppdragsgiver Oppdragsgiver / Client SalMar Nord Oppdragsg. referanse / Client s reference Lars F. Øvergaard Sammendrag / Summary Akvaplan-niva AS har gjennomført strømmålinger på lokalitet Borvika i perioden Målerene var satt ut i posisjon N / Ø Det har vært mye bevegelse i riggen under måleperioden, og det er derfor knyttet store usikkerheter til målingene. Det anbefales at målingene ikke legges til grunn for fortøyningsanalyse etc., men at de kun brukes som veiledende verdier. Hovedfunn er oppsummert i tabell under: Dybde (m) Maks hastighet (cm/sek) Gjennomsnitt hastighet (cm/sek) Hovedretning vanntransport (grader) Temperatur gjennomsnitt (grader) 5 78,6 21, , ,5 19, , ,8 19, , Prosjektleder / Project manager Kvalitetssikring Jens Nilsen Per-Arne Emaus

34 2016 Akvaplan-niva AS. Rapporten kan kun kopieres i sin helhet. Kopiering av deler av rapporten (tekstutsnitt, figurer, tabeller, konklusjoner, osv.) eller gjengivelse på annen måte, er kun tillatt etter skriftlig samtykke fra Akvaplan-niva AS.

35 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING METODE Utsett og opptak av målere Plassering og dyp. N / Ø Beskrivelse av rigg Strømmålinger RESULTATER Strømmålinger Tidevannsstrøm Vindgenerert strøm Utbrudd av kyststrøm Datakvalitet INSTRUMENTBESKRIVELSE LITTERATURLISTE VEDLEGG Strømmålinger m dyp m dyp Omtrentlig spredningsdyp (16-35 m) Bunndyp (39 53 m) Salmar Akvaplan-niva AS Rapport

36 1 Innledning Akvaplan-niva har på oppdrag fra SalMar foretatt strømmålinger på lokalitet Borvika kommune i Finnmark. Strømmålingene er utført for å tilfredsstille de krav som stilles i Fiskeridirektoratets søknadsskjema Akvakultur i Flytende anlegg ( ), samt de krav som stilles i NS 9415:2009 Krav til lokalitetsundersøkelse, risikoanalyse, utforming, dimensjonering, utførelse, montering og drift. Det sto ingen installasjoner i sjøen i det aktuelle området som kunne ha påvirket målingenes hastighet eller retning. Metodikk er i henhold til NS 9425 Del 1 Strømmåling i faste punkter og NS 9425 Oseanografi Del 2. Strømmålinger vha. ADCP. Skjema for strømmålinger som skal brukes i akkreditert arbeid: Henvisning Forutsetninger Status NS 9415: Posisjon for utsett er representativt for hele lokalitet OK NS 9415: Posisjon for antatt høyest strømhastighet på lokalitet OK NS 9415: Logging av strøm min hvert 10. minutt OK NS 9415: Tid, fart og retning er registret i hele perioden OK NS 9415: Måleperioden er på minimum 28 dager (en månefase) OK NYTEK Eksterne forhold som har påvirket målingene * APN Prosedyrer Prosedyre for strømmålere og strømmålinger er fulgt * *strømmålingene har blitt vurdert som generelt unøyaktige, grunnet bevegelser i strømrigg på grunn av kraftig strøm Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 2

37 2 Metode 2.1 Utsett og opptak av målere Målerne er satt ut og tatt opp av personell fra Akvaplan-niva AS. 2.2 Plassering og dyp. N / Ø Posisjon, måledyp, totalt dyp og intervall for målingene er angitt i Tabell 1. Tabell 1. Måledyp, posisjon, totalt dyp, målerperiode og intervall for strømmålingene. Måledyp Posisjon N / Ø N / Ø N / Ø N / Ø Dyp posisjon Dato måleserie Reell måleperiode 30 døgn 30 døgn 30 døgn 30 døgn Dato start - stopp Registreringsavbrudd Nei Nei Nei Nei Målerintervall 10 min 10 min 10 min 10 min Navigasjonssystem gps gps gps gps Bestemmelse av dyp Olex Olex Olex Olex 2.3 Beskrivelse av rigg Målerne ble satt ut på en rigg med målere på 5 og 15, spredningsstrøm og bunnstrøm (vedlegg 6.2). 2.4 Strømmålinger Posisjon for strømmålinger vurderes som representativt for hele lokaliteten. Kvalitetssikring av data og framstilling av grafikk ble foretatt av Akvaplan-niva AS. Alle strømmålingene er utført samtidig i samme fortøyningsrigg. Under prosessering av strømmålingsdata, kan man se av resultatene at det generelt har vært mye bevegelse i riggen, som medfører at det foreligger store usikkerheter knyttet til resultatene fra strømmålingene. Under etterprosesseringen av måledata har mange målinger ikke gått gjennom kvalitetskontrollen. Det har blitt vurdert at strømmålingene ikke er godkjente for akkreditert bruk og som grunnlag for fortøyningsanalyser. SalMar Akvaplan-niva AS Rapport

38 Det har likevel blitt utført analyser, og ingen av disse målte data med stor grad av usikkerhet er fjernet fra dataserien (se kapittel 3.5). Denne strømrapporten er derfor kun en veiledning på strømeksponeringen ved målelokaliteten. For å skille ut tidevannskomponenten av strømmen ble det foretatt en harmonisk analyse av strømmen. Strømhastigheten ble først midlet over ½-time for å fjerne målestøy fra tidsserien før analysen ble utført. Tidevannsestimatet og variansen til tidevann sammenlignet med variansen til totalstrømmen er beregnet fra perioden Resultatene fra den harmoniske analysen ble brukt til å reprodusere tidevannsbidraget i måleserien ved hjelp av en tidevannsmodell (Codiga, 2011). Totalstrømmen er midlet over ½- time før variansellipsene estimeres, slik at variansen for de to komponentene er estimert på samme grunnlag. Variansellipsene viser ett standardavvik av variansen til a) alle målingene og b) den reproduserte tidevannskomponenten. Varians forklart kan estimeres fra korrelasjonen (r) mellom totalstrøm og tidevannsstrøm og regnes ut fra formelen: Varians forklart = [korrelasjonskoeffesient(fart_tidevann, fart_totalstrom )] 2. Dette gir et mål på hvor mye av den totale variansen som kan forklares ved estimerte tidevannskomponenten. Det er viktig å notere seg at disse ellipsene ikke er en klassisk tidevannsellipse men en variansellipse av tidevannskomponenten til strømmen, og videre at tidevannet er estimert fra en modell og ikke faktiske målinger. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 4

39 3 Resultater 3.1 Strømmålinger Resultatene fra strømmåling på 5 meters dyp viser at hovedstrømsretning og massetransport av vann er definert mot sør-vest ( grader). Gjennomsnittlig strømhastighet er 21,6 cm/s. 25,9 % av målingen er > 30 cm/s, 45,6 % av målingene er > 20 cm/s, 76,8 % av målingene er > 10 cm/s, 20,1 % av målingene er mellom 10 og 3 cm/s, 2,6% av målingene er mellom 3 og 1 cm/s og 0,5 % av målingene er < 1cm/s. Resultatene fra strømmåling på 15 meters dyp viser at hovedstrømsretning og massetransport av vann er definert mot Øst ( grader). Gjennomsnittlig strømhastighet er 19,4 cm/s. 20,5 % av målingene er > 30 cm/s, 37,6 % av målingene er > 20 cm/s, 71,1 % av målingene er > 10 cm/s, 25,5 % av målingene er mellom 10 og 3 cm/s, 2,9 % av målingene er mellom 3 og 1 cm/s og 0,4 % av målingene er < 1cm/s. Resultatene fra strømmåling på 28 meters dyp viser at hovedstrømsretning og massetransport av vann er definert mot sør-vest ( grader). Gjennomsnittlig strømhastighet er 19,9 cm/s. 20,5 % av målingene er > 30 cm/s, 40,4 % av målingene er > 20 cm/s, 74,5 % av målingene er > 10 cm/s, 22,6 % av målingene er mellom 10 og 3 cm/s, 2,5 % av målingene er mellom 3 og 1 cm/s og 0,4% av målingene er < 1cm/s. Resultatene fra strømmåling på 47 meters dyp viser at hovedstrømsretning og massetransport av vann er definert mot Øst ( grader). Gjennomsnittlig strømhastighet er 18,1 cm/s. 15,3 % av målingene er > 30 cm/s, 34,1 % av målingene er > 20 cm/s, 73,4 % av målingene er > 10 cm/s, 23,7 % av målingene er mellom 10 og 3 cm/s, 2,6% av målingene er mellom 3 og 1 cm/s og 0,3 % av målingene er < 1cm/s. Maksimal strømhastighet i den målte perioden på 5 og 15 m var henholdsvis 78,6 og 80,5 cm/s, og på 28 meter og 47 meter var den henholdsvis 81,8 og 82 cm/s 3.2 Tidevannsstrøm I hovedsak er det meste av strøm i nordnorske fjorder styrt av tidevannsstrømmen. Det varierer imidlertid sterkt hvor store de sykliske endringene er innenfor gitt tidsperiode (en tidevannsperiode eller en månefase). Tabell 1 viser resultater fra variansanalysen for 5 og 15 m dyp. Forklart varians for tidevann er et statistisk tall på hvor mye av den totale variansen i vannet som kan forklares ut fra tidevannet. Strømmålingene som er utført på lokaliteten viser at tidevannskomponenten er svært dominerende, og den forklarte variansen for tidevann representerer henholdsvis 67 % og 72 % i Ø-V-retning, og 67 % og 73 % i N-S-retning av variabiliteten i strømmen på denne lokaliteten. SalMar Akvaplan-niva AS Rapport

40 Tabell 2 Varians forklart for tidevannskomponenten av varians i totalstrømmen (tall i prosent) Dyp Retning på 5 m 15 m strømkomponent Øst-Vest 67 % 67 % Nord-Sør 72 % 73 % Resultatene i Tabell 2 gjenspeiles i Figur 3, hvor man ser at ellipsen til tidevannet er forholdsvis stor sammenlignet med variansellipsen til totalstrømmen. Dette viser at tidevannet er en dominerende faktor i strømbildet. Figur 1 Variansellipse for totalstrøm, tidevannsstrøm og reststrøm på 5 og 15 m. Variansellipsen viser størrelsen av ett standardavvik av variansen, både i retning og størrelse. Den blå kurven viser variansellipsen til totalstrømmen og den røde kurven viser variansellipsen til tidevannskomponenten av strømmen. Den sorte variansellipsen viser reststrømmen, dvs. den strømmen som ikke kan forklares av tidevannet. Resultatene er estimert fra strømdata for hele måleperioden. Den grønne pilen viser nettostrøm. 3.3 Vindgenerert strøm Vindgenerert strøm vil i hovedsak gjøre seg gjeldende for resultater fra målinger på 5 meter da vindpåvirkning i vannsøylen avtar med dyp. For at strøm på 15 meter skal påvirkes nevneverdig er det nødvendig med sterk vind fra samme retning over lengre perioder. Dette ser man sjeldent inne i fjorder og kystnære strøk hvor anlegg er lokalisert. Det er hentet ut vinddata fra for Hammerfest lufthavn (Figur 4). Vindrosen viser at høyeste og hyppigste vindhastighet er registrert mot nord-øst Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 6

41 Figur 4. Vindrose for observasjoner gjort ved målestasjon Hammerfest i hele måleperioden. Figuren viser hastighet og hvilken retning vinden går mot. Figur 5 Normalisert vind- og strømhastighet i øst/vest retning og nord/sør retning. Vind- og strømretning er satt opp slik at de leses i samme retning. Vind og strøm går mot gitt retning. SalMar Akvaplan-niva AS Rapport

42 Figur 5 viser at strøm på 5 meter tidvis har sammenfallende retning som vinden. Det er større sammenheng mellom vind i nord/sør retning enn mot øst/vest. Lokaliteten ligger noe skjermet for vind mot vest-sørvest, men mer eksponert for vind mot nord. Samlet bilde av resultatene og vurdering av stasjonens plassering i forhold til lokalitet tilser at vind kan ha hatt noe, men begrenset påvirkning på strømhastighet og retning i området i måleperioden. 3.4 Utbrudd av kyststrøm Temperaturmålinger og strømmålinger (se vedlegg) viser ingen plutselige, kraftige hopp i løpet av måleperioden. Målingen på 5 meter viser en jevn reduksjon i temperaturen fra ca 6,8 ºC til 5,5 ºC, og temperaturkurven for måling på 15 meter viser en nedgang i temperaturen fra ca. 7 ºC til 5,8 ºC. Resultatene indikerer ingen kraftig og plutselige påvirkning på vannbevegelsene som kan tenkes å være forårsaket av kyststrømmen i løpet av måleperioden. Siden tidevannssignalet og tidevannsstrømmene er såpass kraftige ved lokaliteten, så skal det mye til for at innslag fra kyststrømmen skal kunne overgå/ overtrumfe disse signalene angående strømstyrke. 3.5 Datakvalitet Resultatene fra strømmålingene analyseres i et eget strømprogram, AdFontes. Normal prosedyre til Akvaplan-niva er at det gjennom AdFontes først utføres en grovrens hvor alle datapunkter fjernes fra dataserien som enten ligger utenfor faste kriterier anbefalt av produsent, eller når trykksensoren har stått på 2 m dyp eller grunnere (instrument ikke vært i vann). Data kvalitetssjekkes visuelt via AdFontes. Logg over renset data blir lagret hos Akvaplan-niva AS. Resultatene viser at strømmåler-riggene har ikke vært hensiktsmessig konstruert i forhold til den kraftige eksponeringen overfor strøm. I målingene har dette resultert i tidvis høy tilt i instrumentene (spesielt 15 m), og generelt mye bevegelse i løpet av hvert måleintervall (spesielt 5 m og 15 m). Det er derfor stor usikkerhet angående målingene av makshastigheter. Dette gjelder spesielt for tidsserien for 15 m, fordi det da som regel har vært størst tilt ved høyest strømfart. I målingene til spredningsdyp og nær bunn har det vært betydelige bevegelser av målerne vertikalt, spesielt måleren som representerer spredningsdyp. Tidsserier fra disse to målerne for trykk er vist i vedlegg. Måleren som representerer spredningsdyp har beveget seg hyppig og har vandret mellom ca. 16 m og 35 m dyp. Måleren som representerer bunnmåling har beveget seg markant 2 ganger i løpet av måleperioden, og har stått på omtrent 41 m, 46 m og 49 m. Foruten disse vertikale bevegelsene i vannsøylen, så ser kvaliteten på selve målingene ok ut for disse to nederste tidsseriene. I Tabell 3 er det gitt en oversikt over antall unøyaktige datapunkt som er inkludert i analysen. Dersom disse datapunkt hadde vært fjernet, ville dette gått på bekostning av registrering av maksimalstrøm. Derfor er disse valgt å inkluderes i analysen, selv om målingene er unøyaktige. Spesielt målingen på 15 m har mange målinger som ikke passerer kvalitetskontrollen for gode målinger. Resultatene som presenteres er direkte overført fra rådata. Det utføres ingen reduksjon av støy eller datakompresjon. Tidevannet er filtrert med ½-timers intervall. Kalibrering av målere er gjennomført iht. leverandørs anbefaling. Historikk over kalibrering lagres internt hos Akvaplan-niva AS. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 8

43 Tabell 3 Oversikt over antall målinger fra måletidsseriene som ikke passerer kvalitetskontrollen for gode målinger. Måler Totalt antall målinger Målinger over tiltgrense (35 grader) Målinger utenfor standardavvik (Strømfart) % Prosentandel unøyaktige målinger Merknad % Høy tilt ved høy strømfart Spredning ,4 % Omfattende vertikal vandring Bunn % Vertikal vandring SalMar Akvaplan-niva AS Rapport

44 4 Instrumentbeskrivelse Strømmålingene er utført ved hjelp av Seaguard 4420 fra Aanderaa Instrumentbeskrivelse finnes i Tabell 2. Tabell 2. Instrumentbeskrivelse. Måledyp Type måler Aanderaa Aanderaa Aanderaa Aanderaa Modell Seaguard 4420 Seaguard 4420 Seaguard 4420 Seaguard 4420 Målerprinsipp Doppler Doppler Doppler Doppler Serienr Nøyaktighet ± 1 % ± 1 % ± 1 % ± 1 % Oppløsning 0,5 mm/s 0,5 mm/s 0,5 mm/s 0,5 mm/s Responsområde 0 8 m/s 0 8 m/s 0 8 m/s 0 8 m/s Varighet midlingsperiode Antall rådatamålinger pr. aggregert dataverdi 2,5 min 2,5 min 2,5 min 2,5 min Modifikasjon Ingen Ingen Ingen Ingen Kalibrering APN-logg APN-logg APN-logg APN-logg Instrumentlogg APN-logg APN-logg APN-logg APN-logg Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 10

45 5 Litteraturliste Codiga, D.L. Unified Tidal Analysis and Prediction Using the UTide Matlab Functions (2011) Fiskeridirektoratet. Veileder søknadsutfylling Veileder for utfylling av søknadsskjema for tillatelse til akvakultur i flytende eller landbasert anlegg. NS Krav til lokalitetsundersøkelse, risikoanalyse, utforming, dimensjonering, utførelse, montering og drift. NS Oseanografi Del 1. Strømmålinger i faste punkter. NS Oseanografi Del 2. Strømmåling vha ADCP. SalMar Akvaplan-niva AS Rapport

46 Tabell Ta 6 Vedlegg 6.1 Strømmålinger m dyp Oppsummering resultater Borvika 5 meter. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 12

47 Total vanntransport Maksimal hastighet SalMar Akvaplan-niva AS Rapport

48 Strømstyrke og retningsfordeling. Totallengden på sektorene indikerer andel målinger (%) i respektive retninger i løpet av måleperioden. Lengden på hvert fargesegment i hver sektor bestemmer videre den relative andelen av målinger med korresponderende strømstyrke innenfor hver enkelt sektor. Retning vs. tid Strømhastighet (tidsserieplott) Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 14

49 Retningshistogram Strømstyrkehistogram Temperatur Estimert tidevannsstrøm i nord/sør-retning på 5 m dyp. Negative verdier indikerer strøm mot sør. Rød kurve viser tidevannsstrøm og blå kurve viser reststrøm. SalMar Akvaplan-niva AS Rapport

50 Estimert tidevannsstrøm i øst/vest-retning på 5 m dyp. Negative verdier indikerer strøm mot vest. Rød kurve viser tidevannsstrøm og blå kurve viser reststrøm. Scatterplott for registreringer hastighet vs. retning Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 16

51 Tabell som viser antall målinger, maks hastighet, total vanntransport og daglig vanntransport i de ulike sektorene. SalMar Akvaplan-niva AS Rapport

52 m dyp Oppsummering resultater Borvika 15 meter Total vanntransport Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 18

53 Maksimal hastighet Strømstyrke og retningsfordeling. Totallengden på sektorene indikerer andel målinger (%) i respektive retninger i løpet av måleperioden. Lengden på hvert fargesegment i hver sektor bestemmer videre den relative andelen av målinger med korresponderende strømstyrke innenfor hver enkelt sektor. SalMar Akvaplan-niva AS Rapport

54 Retning vs. tid Strømhastighet (tidsserieplott) Retningshistogram Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 20

55 Strømstyrkehistogram Temperatur Mangler tidsserie av strøm for 15 m!!! Estimert tidevannsstrøm i nord/sør-retning på 5 m dyp. Negative verdier indikerer strøm mot sør. Rød kurve viser tidevannsstrøm og blå kurve viser reststrøm. Estimert tidevannsstrøm i øst/vest-retning på 5 m dyp. Negative verdier indikerer strøm mot vest. Rød kurve viser tidevannsstrøm og blå kurve viser reststrøm. SalMar Akvaplan-niva AS Rapport

56 Scatterplott for registreringer hastighet vs. retning Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 22

57 Tabell som viser antall målinger, maks hastighet, total vanntransport og daglig vanntransport i de ulike sektorene. SalMar Akvaplan-niva AS Rapport

58 6.1.3 Omtrentlig spredningsdyp (16-35 m) Oppsummering resultater Borvika, målinger nær spredningsdyp. Merk at denne måleren har beveget seg betydelig i løpet av måleperioden (se figur som viser tidsserie for trykk, nedenfor). [ØL1] Trykk, som viser dypet til måleren i løpet av måleperioden. Merk at det har vært stor og hyppig vertikal bevegelse til denne måleren. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 24

59 Total vanntransport Strømstyrke og retningsfordeling. Totallengden på sektorene indikerer andel målinger (%) i respektive retninger i løpet av måleperioden. Lengden på hvert fargesegment i hver sektor bestemmer videre den relative andelen av målinger med korresponderende strømstyrke innenfor hver enkelt sektor. SalMar Akvaplan-niva AS Rapport

60 Retning vs. tid Strømhastighet (tidsserieplott) Retningshistogram Strømstyrkehistogram Temperatur Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 26

61 Estimert tidevannsstrøm i nord/sør-retning på 5 m dyp. Negative verdier indikerer strøm mot sør. Rød kurve viser tidevannsstrøm og blå kurve viser reststrøm. Estimert tidevannsstrøm i øst/vest-retning på 5 m dyp. Negative verdier indikerer strøm mot vest. Rød kurve viser tidevannsstrøm og blå kurve viser reststrøm. Scatterplott for registreringer hastighet vs. retning SalMar Akvaplan-niva AS Rapport

62 Tabell som viser antall målinger, maks hastighet, total vanntransport og daglig vanntransport i de ulike sektorene. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 28

63 6.1.4 Bunndyp (39 53 m) Oppsummering resultater Borvika, målinger nær bunn. Merk at denne måleren har beveget seg betydelig i løpet av måleperioden, og har ikke stått på et fast dyp (se figur som viser tidsserie for trykk, nedenfor). [ØL2] Trykk, som viser dypet til måleren i løpet av måleperioden. Merk at det har vært rykkvis stor vertikal bevegelse til denne måleren. SalMar Akvaplan-niva AS Rapport

64 Total vanntransport Maksimal hastighet Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 30

65 Strømstyrke og retningsfordeling. Totallengden på sektorene indikerer andel målinger (%) i respektive retninger i løpet av måleperioden. Lengden på hvert fargesegment i hver sektor bestemmer videre den relative andelen av målinger med korresponderende strømstyrke innenfor hver enkelt sektor. Retning vs. tid Strømhastighet (tidsserieplott) SalMar Akvaplan-niva AS Rapport

66 Retningshistogram Strømstyrkehistogram Temperatur Estimert tidevannsstrøm i nord/sør-retning på 5 m dyp. Negative verdier indikerer strøm mot sør. Rød kurve viser tidevannsstrøm og blå kurve viser reststrøm. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 32

67 Estimert tidevannsstrøm i øst/vest-retning på 5 m dyp. Negative verdier indikerer strøm mot vest. Rød kurve viser tidevannsstrøm og blå kurve viser reststrøm. Scatterplott for registreringer hastighet vs. retning Tabell som viser antall målinger, maks hastighet, total vanntransport og daglig vanntransport i de ulike sektorene. SalMar Akvaplan-niva AS Rapport

68 Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 34

69 Riggskjema Prosjekt: 8012 Lokalitet: Borvika Posisjon: N / Ø Tidspunkt utsett: Blåse Måler nr: 1501 Dyp: 5 meter Måler nr: 1503 Lodd Dyp: 15 meter Posedyp ca 30 m Spredningsstrøm Måler nr: 1504 Dyp: 28 meter Bunnstrøm Måler nr: 1499 Dyp: 47 meter Dyp: 50 meter Dregg m/kjetting SalMar Akvaplan-niva AS Rapport

70 Hydrografi måling Lokalitet Skogneset og Borvika 1 og 2 SalMar AS Akvaplan-niva AS rapport:

71

72 Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO MVA Framsenteret 9296 Hammerfest Tlf: , Fax: Rapporttittel / Report title Hydrografimåling Lokalitet Skogneset og Borvika 1 og 2 SalMar AS Forfatter(e) / Author(s) Jens Nilsen Akvaplan-niva rapport nr / report no APN Dato / Date Antall sider / No. of pages 6 Distribusjon / Distribution Gjennom Oppdragsgiver Oppdragsgiver / Client Salmar Oppdragsg. referanse / Client s reference Lars Øvergård Sammendrag / Summary Akvaplan-niva har gjennomført hydrografimåling ved lokalitet Skogneset og Borvika 1 og 2, i februar Målingene indikerer homogene vannmasser med et temperatursjikt fra ca meter dyp. Relativt stabil vertikalprofil fra overflate og ned mot bunn Prosjektleder / Project manager Jens Nilsen 2014 Akvaplan-niva AS. Rapporten kan kun kopieres i sin helhet. Kopiering av deler av rapporten (tekstutsnitt, figurer, tabeller, konklusjoner, osv.) eller gjengivelse på annen måte, er kun tillatt etter skriftlig samtykke fra Akvaplan-niva AS.

73 INNHOLDSFORTEGNELSE HYDROGRAFIMÅLING... 1 LOKALITET SKOGNESET OG BORVIKA 1 OG HYDROGRAFIMÅLING LOKALITET SKOGNESET OG BORVIKA 1 OG FORORD STASJONSPLASSERING GJENNOMFØRING OG RESULTAT Utstyrsliste REFERANSELISTE... 8 SalMar Nord AS Akvaplan-niva AS rapport

74 Forord Foreliggende hydrografi måling er gjennomført av Akvaplan-niva AS på oppdrag fra SalMar AS, som ledd i arbeidet med å søke nye oppdrettslokaliteter i sørøysundet i Hammerfest kommune. Omsøkte lokasjoner ligger ved borvika på sørøya og på skogneset på seiland. Det sto ingen installasjoner i sjøen som kan ha påvirket resultatet Feltarbeid ble gjennomført av personell fra Akvaplan-niva AS, den 25. februar Alta den Jens Nilsen Prosjektleder Salmar Nord AS Akvaplan-niva AS rapport

75 1 Stasjonsplassering Foreliggende hydrografi måling er gjennomført av Akvaplan-niva AS på oppdrag fra SalMar AS, som ledd i arbeidet med å søke nye oppdrettslokaliteter i Sørøysundet, Hammerfest kommune. Omsøkt lokasjoner ligger på sørsiden Posisjon for målingen fremgår av tabell 1. Figur 1: Utsnitt fra Olex kart. Prøvepunkt for CTDO-måling markert med rød runding. Miljøundersøkelsen type B i egen rapport (Nilsen, 2016). Salmar Nord AS Akvaplan-niva AS rapport

76 Figur 2: Utsnitt fra Olex kart. Prøvepunkt for CTDO-målingene er markert med rød runding dette er på nord-øst siden av sørøya. Miljøundersøkelsen type B i egen rapport (Nilsen, 2016). Stasjon Skogneset Borvika 1 innerst Borvika 2 ytterst Dyp (m) GPS N Ø N Ø N Ø Tabell 1 Koordinater hydrografimåling Salmar Nord AS Akvaplan-niva AS rapport

77 2 Gjennomføring og resultat Hydrografimåling ble foretatt Akvaplan-Niva AS har gjort en vurdering i forhold til plassering av målingen. Valgte målesteder ble vurdert å gi gode og representative målinger for et oppdrettsanlegg i området. Måling ble foretatt innenfor tenkt ramme av omsøkte anlegg. Vertikalprofiler for temperatur, saltholdighet, tetthet og oksygennivåer fra overflate til bunn den er presentert i Salmar Nord AS Akvaplan-niva AS rapport

78 Figur 2: Grafisk framstilling av resultat CTDO-måling i sørøysundet Målingene viser relativt homogene vannmasser i resipienten ned til bunnen. Temperaturen er rundt 4 grader ved overflaten og avtar noe nedover mot bunnen, ved bunnen synker temperaturen med ca. 1 grader. Tettheten varierer noe fra overflate og nedover på de forskjellige målepunktene. Saltholdigheten var stabil på i overkant av 34 på alle. Oksygenmetningen var i overkant av 90 % og tenderer synke noe ned mot bunnen. Undersøkelsene ble foretatt på vinteren med relativt lav sjøtemperatur. Metningen er som forventet ift årstid. Salmar Nord AS Akvaplan-niva AS rapport

79 2.1 Utstyrsliste SAIV Ctdo-sonde, serienummer 204. Sonden gjør en registrering hvert 2. sekund. Olex kart Salmar Nord AS Akvaplan-niva AS rapport

80 3 Referanseliste Nilsen. Jens, 2016 APN B-undersøkelse ny lokalitet Borvika, SalMar AS, av Nilsen. Jens, 2016 APN B-undersøkelse ny lokalitet Ersvikneset, SalMar AS, av Nilsen. Jens, 2016 APN-8012 Strømmålinger Ersvikneset, SalMar AS, lokalitet Ersvikneset; 5 meter, 15 meter, spredning- og bunnstrøm, av Nilsen. Jens, 2016 APN-8012 Strømmålinger Borvika, SalMar AS, lokalitet Borvika; 5 meter, 15 meter, spredning- og bunnstrøm, av Fiskeridirektoratet. Veileder søknadsutfylling Veileder for utfylling av søknadsskjema for tillatelse til akvakultur i flytende eller landbasert anlegg. Salmar Nord AS Akvaplan-niva AS rapport

81 Beredskapsplan matfisk Forfatter: Thomas Bekken Versjon: 2.6 Godkjent av: Gunn-Marit Fosshaug ID: 1923 Gyldig fra: Revisjonsfrist: Beredskapsplan matfisk SalMar postulat: Vi bryr oss! Aksjonsplan: 113 Akutt personskade / sykdom/ illebefinnende 1 Få oversikt over situasjonen 2 Sikre skadestedet 3 Ring alarmsentral. Meld rolig og tydelig: a. Hvem er du b. Hvor er du SalMar, <lokaliteten>, < GPS-koordinater>, <Gnr/Bnr> c. Hva har skjedd Melding gjentas av mottaker Bekreft melding 4 Gi førstehjelp 5 Varsle driftsleder, som varsler videre. Se også prosedyre 3797 Personalskader og ulykker. 110 Brann / akutt forurensning 1 Få oversikt over situasjonen 2 Evakuere? Tell opp personer 3 Lukk dører og vinduer 4 Ring brannvesenet 110 Meld rolig og tydelig: a. Hvem er du b. Hvor er du SalMar, <lokaliteten>, < GPS-koordinater> c. Hva har skjedd Melding gjentas av mottaker Bekreft melding 5 Sikre området 6 Gi førstehjelp. Vurder å ringe Start slokking 8 Veiled brannvesenet når de kommer 9 Varsle driftsleder, som varsler videre 10 Akutt forurensning fra skip/båter skal varsles Kystverket RØMMING Oppgaver Hva skal gjøres Ansvar Strakstiltak Skaff oversikt over situasjonen. Not og ring kontrolleres Den som visuelt. oppdager 1/9

82 Varsling Sikre skadestedet slik at det ikke rømmer flere fisk: Opplining av not og tetting av hull, eller Orkastnot senkes ned og stenger igjen åpning Gjenfangst settes i gang. Følg plan for garnsetting. Nøtene sjekkes med kamera, ROV eller dykker. Varsle kollegaer på lokaliteten og driftsleder/nærmeste leder. Driftsleder varsler videre i henhold til varslingsplan og pkt i Beredskapsplanen Vurdere fortløpende tilgjengelige ressurser (mannskap, utstyr, sørvisbåt osv). Beredskapsteam iverksettes i henhold til pkt. 5-7 i Beredskapsplanen Fiskevelferd, alvorlig sykdom og massedød Oppgaver Hva skal gjøres Ansvar Varsling Varsle driftsleder. Driftsleder varsler videre i henhold til varslingsplan Mattilsynet skal varsles umiddelbart etter oppdagelse. Vurder tilgjengelige ressurser (mannskap, utstyr, sørvisbåt). Øyeblikkelige strakstiltak Overvåke fiskens helsetilstand og dødelighet Nødslakt og fjerning av uensilert fisk Akutt forurensing av olje eller andre kjemikalier Stopp fôring. Skaff oversikt over situasjonen. Begrens eller stopp skadeomfanget hvis mulig. Vannprøver tas ut. Nivået på dødeligheten overvåkes og vurderes fortløpende. Bruk gjerne dykker, ROV eller kamera. Vurderes fortløpende i samråd med tilsynsveterinær og Mattilsynet. Kontakte brannvesenet. Sjekk datablad for kjemikalier. Sørg for god kommunikasjon med kommunen. Den som oppdager/ Driftsleder Den som oppdager Driftsleder Den som oppdager Driftsleder Regionleder/daglig leder Driftsleder Maneter Vurder å bruke garn for å hindre/samle opp maneter. Den som oppdager Massedød: Behov for flytting av fisk vurderes fortløpende. Brønnbåt skal som hovedregel benyttes. Dersom sleping av merder kan være aktuelt, skal det på forhånd gjøres en risikovurdering med spesiell vekt på fiskehelse og rømmingsfare. Det skal utarbeides følgende dokumentasjon: a. Plan for innfesting av slepetrosser og hjelpesystem for slep (følg brukerhåndbøker). b. Kartlegging av dybde og ev hindringer i det aktuelle området. c. Maksimal slepehastighet og tillatte bølge- og vindlaster når slep foregår. d. Plan for bruk av hjelpemann på merd og hjelpebåt under sleping. e. Kontroll av at skade ikke er oppstått etter at slep er gjennomført I samråd med tilsynsveterinær og Mattilsynet vurderes behovet for nødslakting. Regionleder planlegger slakting sammen med slakteri og brønnbåt, og slakteplan utarbeides. Krav: Beredskapsplan matfisk skal til enhver tid ivareta myndighetskrav i forhold til krisesituasjoner og risikofylte operasjoner. Akvakulturdriftsforskriften 7 Forskrift om felling av skadegjørende vilt Forskrift om utførelse av arbeid 3-15 Oppfylle ASC-standardens krav til rapportering av sykdommer og avliving av predatorer. Instruks: Operasjon Innledning Ansvarlig Driftsleder Beredskapsplan matfisk 2/9

83 1. Alle lokaliteter/avdelinger skal sørge for å ha en Beredskapsplan som er tilpasset anleggsstørrelsen og lokale forhold: a. sendes på høringsrunde til driftsleder og kvalitetskoordinator SalMar ASA b. sendes på godkjenningsrunde til regionleder c. skal finnes lett tilgjengelig på lokalitet f.eks. tarifold Beredskapsplan matfisk 2. Vesentlige endringer i beredskapsplanen som omfatter drift, teknologi og metoder skal alltid meldes til Mattilsynet. 3. Hver lokalitet/avdeling skal henge opp lokal varslingsplan på vegg. 4. Fane Bakgrunn skal finnes lett tilgjengelig på lokalitet f.eks. tarifold. Inneholder aktuelle aksjonspunkter for: a. Personulykke/alvorlig sykdom/brann b. c. Rømming/mistanke om rømming Fiskevelferd/fiskesykdom/akutt forurensing/massedød 5. Kart over brannobjekter skal finnes lett tilgjengelig på lokalitet f.eks. tarifold 6. Plan for setting av garn skal finnes lett tilgjengelig på lokalitet f.eks. tarifold Beredskapsteam 7. Daglig leder (SalMar Nord eller SalMar Farming) skal i samråd med konserndirektør biologi avgjøre om en hendelse (personskade, rømming, akutt forurensing, massedød mm) kvalifiserer for at det sentrale beredskapsteamet skal tre sammen. Daglig leder 8. Konserndirektør biologi, daglig leder selskap og kvalitetsleder i selskapet er faste medlemmer i det sentrale beredskapsteamet. Sammensetningen av eventuelt andre medlemmer i beredskapsteamet avgjøres av konserndirektør biologi og daglig leder ut i fra type hendelse og omfang. 9. Daglig leder skal i samråd med konserndirektør biologi vurdere om det er behov for å oppnevne et lokalt beredskapsteam for å avlaste driftsleder og hans ansatte. Varslingsplikt ved illebefinnende eller arbeidsrelatert skade 10. Lokal varslingsplan henger på veggen og skal følges. 11. Arbeidsgiver skal snarest mulig varsle Arbeidstilsynet og nærmeste politimyndighet når det skjer en ulykke med alvorlig personskade (Arbeidsmiljøloven 5-2). Senere skal varslet bekreftes skriftlig. Bekreftelsen kan gjøres på skjemaet «melding av ulykke til Arbeidstilsynet», skjemaet ligger på faktasiden Varsling av skader og arbeidsulykker (følg link). Skjema skal sendes lønnsavdelingen for arkivering ihht Personalskader og ulykker. Rømming av fisk forebygging og oppdaging 12. Inspeksjon av nøter, ring og fortøyninger skal følges i henhold til fastsatt prosedyre : a. Kontroll av not (daglig, ukentlig og 6-ukers inspeksjon) b. Kontroll av not før og etter dårlig vær c. Kontroll av not før og etter håndtering (heving og senking av bunnring, nedsenking av not) d. Ring og Fortøyning. Brukerhåndbøker skal følges. Den som oppdager hendelse Driftsleder Driftsleder 3/9

84 ` ;: : 8 Z8: B9;789; C8<>H?X769C>@=<: <P96NI69<VP@;@N89 : B>H;@: O;: 898: L 8L B>HC8<: >K<;C;N :?8BB8: I696K C8<89H>B: =<8@I69K89C8@8J6N6K C8< 89I98KK8CI;: IL t I69BH>9H;NC96OO; >OO8<; <8@IVHN8: 6OOK8C;@: O8B:?6@ >7@V<89L b898c: B>O: OH>@K><I;: B 12L q>: <;@N6NH6: : ;@NL >L 3VHNO96: 8CP989I69 d 6 <>B>7: K6H<J q8789;@n>7 : H>B<8I;: B6N >@C98 98H87>@<8 O96: 8CP989L ZL e@: O;: 89@V<89; X8@X6HC<;H e@: O8B:?6@>7@V<89 1DL G8C b4<>@hvo6n : H8O>7=<: <P9: B>HC;: : 8 O96: 8CP98@8 IVHN8: L 1FL MH8O;@N>7K89CL b9v@@z4<: B>H: 6K X678C98N8HZ8@P<8: C89: 6K I;: B: B>HIHP<8: L ` 89: 6K : H8O;@N>7K89C89K8CI;: BB>@7i 98 >B<=8H<J: B>H M897;n8Z4<aq>: <;@N6N<9>@: O69<IVHN8: 1WL >@: > <8 ZV9: V9N8 I69N6C6N?87@H;NB6@<>B<6NC;>H6N K8CI;: B898 9X8<8@>7H6B>H;<8<8@L hwppqk[ LUTQI B SG[ HGKI KQK[ 1QL M<9>B: >L ] OOH;@;@N>7@6<6N<8 <;@N>7X=HJ8H89 ZL ] 9B>: <@6<: <8@N89;N?8@4O@;@NL ` 9;I<: H8C89 1YL _VC78@C;N8 8 <8: =K;CC8HZ>9<L hwppqk[ LUTQI B [ YGKTLK[ I D 1RL e: ;<=>:?6@89X769C8<89I LKKI OKRQ[ ><I;: BB>@X> HWP D THL G[ GDLKRG[ [ J: B>HN?8@I>@N: <;789B: 8 <8: L ` 9;I<: H8C89\6O89><V9 ATL q6b>h;<8<8@: B>HK;@;K=K X> IVHN8@C8 98: : =9: 89<;HN?8@N8H;NI69 N?8@I>@N: <I;: B8a >L FN>9@; 9;B<;NI;: B8: <V998H: 8 ZL b8: B9;78H: 8 >7X769@i 9K8: <8 H>N89K8C N?8@I>@N: <N>9@ nl SH>@jB>9<kI69X769N>9@: B>H: 8 <8: 78CN?8@I>@N: <I;: B8 I;@@8: H8 <<;HN?8@N8H;NO4 H6B>H;<8<L^ 769H6B>H;<8<8@: 8N@8 N>9@: B>H: 8 <8: JK>9B898: : O8: ;8H<; OH>@8@L CL m6@<>b<;@i6 <;HH6B>H8 I;: B898 6N\8H89>@C98 6OOC98 <: : 8H: B>O89: 6K B>@Z;: <4 ; N?8@I>@N: <I;@@8: ; H6B>H7>9: H;@N: OH>@j6OOX8@N<O4 78NNkL A1L M8 <;@N>7N?8@I>@N: <I;: B8a >L E>9@ZV9: 8 <8: ; H8@B89=<I9> C8@K89C8@X769C8<89 K=H;N9VKK;@N\K;: <>@B8 6K 9VKK;@NL ZL ` 8<: B>HI;: B8: ; 8@K>B: ;K>H>7: <>@CO4 FTTK8<89I9> >@H8NN8<L nl G8CI;: B8 =<6789FTTK8<89I9> >@H8NN8<J: B>HC8< ;@@X8@<8: <;H><8H: 8 I9> 3;: B89;C;98B<69><8<: 98N;6@B6@<69L CL 3;: B89;C;98B<69><8<B>@; : >K94CK8C3PHB8: K>@@8@: K;H?V789@>7C8H;@N=<7;C8 8H89;@@: B98@B8 N?8@I>@N: <OH;B<8@: 6KI>@N; <;C6N6K94C8L AAL f VB<;@N>7N?8@I>@N: <N>9@ >L q6b>h;<8<8@: B>HX> 8; OH>@I699VB<;@N>7N>9@L ZL ` 8<ZURIu98: H8 <78CN?8@I>@N: <N>9@>L` 8 <8 89: i 9H;N D\R

85 C8<899VK<I;: BI9>L nl ` 8<: B>H>H<;C7i 98 >@: ><8 <;H: <8C8 : 6K X>96OOHi 9;@N ; Z9=B8@>7N?8@I>@N: <N>9@L CL q6b>h;<8<8@8 ZV9X> 8@>7<>H8 K8CH6B>H8 I;: B898 6K 9VB<;@N>7N?8@I>@N: <N>9@8@8L 8L ` 89: 6K C8<I>@N8: I;: B; N?8@I>@N: <N>9@JZV9C8< 7=9C898: 6K C8<: B>H<>: : B?8HO9V789>7C8@@8 I694 >7BH>98 6OOX>7L hwppqk[ LUTQI B ULHI RQK[ I FRQBD A2L G>9: H;@N: OH;B<8@=<HV: >L ` 8<89B?8@@: B>O<;H><I;: B9VKK89J8H89 ZL _49K;: <>@B8 6K 9VKK;@NI698H;NN89L ` 9;I<: H8C89\6O89><V9 b898c: B>O: OH>@K><I;: B ADL G>9: H;@N: OH;B<8@N?8HC89=>7X8@N;N>76K I;: B8@X>99VK<I9> 8N@8 8H89>@C98: O96C=B:?6@: 8@X8<89\;@: <>H>:?6@89L AFL [ H8 : ;<=>:?6@89\=X8H: 6K N?V9><I;: BB>@X> B6KK8<: 8: Z898C: B>Oc6N7>9: H;@NJX89=@C89v >L ` 8<98N;: <9898: 6K 89: <V998 8@@C8@K;@: <8 I;: B8@; K89C> ZL 3;: BX>7@89; :?V8@=@C89>9Z8;C: 6O89>:?6@89 nl ] Z: 897>:?6@89>7I;: B=<8@I69K89C8@8J8H89I98KK8C I;: B;@@8 ; K89C8@8 CL ^ 6OO8@8 B6KK89=@C897>@@JK89C> ZH;9O98: : 8<=@C897>@@ 8L 3;: B898 K8HC896K I>@N: <>76OOC98 <: I;: B IL S4B?V9: 8H>7@6<JK89C8H89>@H8NN AWL G8CB?8@@: B>O<;H6N\8H89K8HC;@N6K I>@N: <>76OOC98 <: I;: B I9> I;: B898J3;: B89;C;98B<69><8<\ 3PHB8: P@8H89H;N@8@C8J: B>HC8<I698<>: ;@: O8B:?6@>7@V<89J 9;@N6NI69<VP@;@N89; X8@X6HC<;H I>: <: > <O96: 8CP98 L AQL G>9: H;@Na >L 3VHN7>9: H;@N: OH>@: 6K 896OOX8@N<O4 78NNO4 H6B>H;<8<8@L ZL 3;: B89;C;98B<69><8<: B>H7>9: H8: =K;CC8HZ>9<O4 <HI T2D1F 78C>HK;: <>@B8 6K 9VKK;@N8H899VKK;@NLw9C8< PQI DLKBGJP HWPPQK[ THL G[ GDLKRG[ [ q : B>HK8HC;@NN?V98: O4 I>: <: ><: B?8K>: 6K : 8@C8: <;H 3;: B89;C;98B<69><8<O4 8cO6: <IKnx I;: B89;C;9L@6J8H89I>B: FFA2 YAQWLM8 K896K >@: 7>9I69K8HC;@N; : B?8K> K8CO9;69;<89<8 X>@CH;@N8978CZ898C: B>O: : ;<=>:?6@ 9VKK;@NO4 b>bn9=@@: I>@8@L j LI I GMWMLUTQI BtI OBMJPqLR[ GHqPLKGDGHJI Udu AYL G8CI69VB8<CVC8H;NX8<6N\8H89K>: : 8CVC: B>HH6B>H >B:?6@: OH>@jH8 <<;HN?8@N8H;NO4 H6B>H;<8<8@kI69I;: B878HI89CJ : PBC6K 6NK>: : 8CVCIVHN8: L ` 9;I<: H8C89 ARL 3VHN7>9: H;@N: OH>@: 6K 896OOX8@N<O4 78NNO4 H6B>H;<8<8@L 2TL 3?89@;@N>7: <698 K8@NC89I;: BB98789<;H><8H: 8 I9> d > <;H: P@8<<;H <9>@: O69<J<9>@: O69<9=<8 6N: H>B<;@NLMVB@>C8@: B>H: 6K K;@;K=K ;@@8X6HC8 6KI>@NCVC8H;NX8<JK=H;NCVC: 49: >BJ: PBC6K: : <><=: 6N X;: <69;BB78C9V98@C8 CVC8H;NX8<JZ8X>@CH;@N89: >K<: ;: <8 78<89;@i 9Z8: VBL 21L [ H8 H6B>H;<8<89\>@H8NN: B>HB=@@8 Z8: B9;78 6N\8H897;: 8 <;H>7<>H89 X7;HB8 8@: ;H>:?8cJZ9V@@Z4<c6N: H>B<8B>O>: ;<8<89: 6K ;@@N49; C8@8@B8H<8 Z898C: B>O: OH>@>7<>H8@8 : B>H7i 98 ;X< F\R

86 >B7>B=H<=9C9;I<: I69: b898c: B>O: B ZGHGMI BLF UGMtPLI I GvuCDLBLUTQI BDQRI RLBDQK[ tf[ L RCI q I OBMJPqLR[ GHqPLKGDGHqLBCDTJHCHGKI QK[ JI Udu 2AL ^ 7;: Z8X678<I69>B= <=<: H>B<;@N>7I;: BO4 H6B>H;<8<8@6OO: <49J 8@<8@O4 N9=@@>7O4H8NN8H89;@<89@>7N?V98H: 8JN?V98: IVHN8@C8 jo9;69;<89<98bb8ivhn8ka >L U> =<I;: BI69: H>B<;@NL3VHNN?8HC8@C8 O96: 8CP989I69 H>: <;@N6NH6: : ;@NJZ4<>@HVOKKL ZL ` 89: 6K 7; : 89><7; ;BB8 N98;894 <>=<>HI;: B8@<;H : H>B<;@N;@@8@O4H>N<8H898N8@I9;: <O4 8N@8 : H>B<89;89\: H>B<89;89K8C: i 9>7<>H8J7=9C898: 878@<=8H8 N?8@: ;C;N8 >7<>H89K8C>@C98 : 8H: B>O6K Z8@P<8H: 8 >7 : H>B<89; ; B9;: 8: ;<=>:?6@89L nl ` 89: 6K C8<;BB8 89K=H;N4 <> =<I;: B<;H: H>B<;@N7;> 8N@8 8H898B: <89@8 >@H8NNJK4 C8: <9=89;@N>7V79;N Z;6K>: : 8 7=9C898: L` 8<K4 O4 I69X4@C: VB8: d > <;H: P@8<6K <;H><8H: 8 <;H>7H;7;@N>7: <698 K8@NC89I;: BL m6@<>b<mn>@z;6\^ 69C>Iu9L AURCI QK[ vsghgmi BLF 22L q6b>h8 Z8B?8KO8H: 8: OH>@89I69H=: ji>@8 f 8H><89<k: B>HH8NN8: <;HN9=@@I69B6@<96H6NI698ZPNN;@N>7H=: J: >K<X4@C<89;@N>7 8@>7H=: ;@N: : ;<=>:?6@L` 8 H6B>H8 Z8B?8KO8H: 8: OH>@8@8 Z8: B9;7896N: 4 X7;HB8 B>O>: ;<8<897; X>9I69Z8X>@CH;@NK6<[ E` L ` 9;I<: H8C89 ` 9;I<: H8C89 2DL ` 9;I<: H8C89O4 H6B>H;<8<89>@: 7>9H;NI B8 H=: 8@;74 ;XX< I69: B9;I<J6N;789B: 8 <8 <;H<>B: 6K >7H=: ;@N8H89=<: H>B<;@NO4 : ;@H6B>H;<8<L 2FL U;H: P@: 78<89;@i 989>@: 7>9H;NI694 I698: B9;78 Z8X>@CH;@N: K;CC8H6N7=9C898 Z8X678<I69Z;68: : >P 2WL ] O89>:?6@: B>H>7Z9P<8: X7;: C8<=@C896O89>:?6@8@6OO: <49 CVC8H;NX8<8H89<8N@<;HI69N;I<@;@NL 2QL ` 8<: B>H: <9>B: 7>9: H8: ; X8@X6HC<;H7>9: H;@N: OH>@X7;: C8< =@C896O89>:?6@8@6OO: <49CVC8H;NX8<8H89<8N@<;HI69N;I<@;@NL o OHGUGRTGHMvwbKMDGHQK[ LUFHGMLDJHGH 2YL [ H8 : 6K : B>HX4@C<898\>7H;78 O98C><6989: B>HX>@VC78@C;N6N N6CB?8@<6OOHi 9;@Nj8B: L?8N89O9V78k >L [ H>7H;7;@N>7O98C><6989: B>H: B?8 8 <89N?8HC8@C8 H67789Bj;@@X8@<8 <;H><8H: 8 ;XX<I69: B9;I<k ZL ` 8<: B>H>H<;C;@@X8@<8: <;H><8H: 8 X6: 98N;6@H8C89IV9 >7H;7;@N>7O98C><6989LU;H><8H: 8 K4 B=@@8 I6987;: 8: =@C89987;:?6@L nl [ H8 X8@C8H: 89K8CO98C><6989JX89=@C89>7H;7;@N6N I>: <: 8 <8H: 8 <k: B>HH6NNIV98: H6NNIV98: 6N7>9: H8: <;H B7>H;<8<: H8C89L3VHN8@C8 B>H6OON;: a>9<j >@<>H6N49: >B ZHLKK 2RL e@@x6hc8<; ` 8<8998I8989<<;H8@=NPHC;NC6B=K8@<cè ar DAA1s 6NZ9>@@O89K : B>HIVHN8: L ` 9;I<: H8C89\ 6O89><V9 ` 9;I<: H8C89 DTL b9>@@: B>H7>9: H8: : 6K Z8: B9878<; >B:?6@: OH>@6N 7>9: H;@N: OH>@O4 78NNL ` 9;I<: H8C89 W\R

87 ABCDTJHCHGKI KQK[ D1L G8C>B= <;H7>9: 8 OH>@kL DAL G; X>9OH;B<<;H4 7>9: H8 Z4C8 6N>@C98: =<: H;OOLG8C=<: H;OO I9>Z4<\ : B;O: B>HBP: <789B8<7>9: H8: O4 22 T2 DYTTj: 8 7>9: H;@N: OH>@kL ` 9;I<: H8C89 b898c: B>O: OH>@K><I;: B VFGI QGRGTJHXJRMUGMRJBLRQDGDGKtGuNLUMGRQK[ GKn ] O89>:?6@ 7>9H;N ^JBLRQDGDGKI FRLI I GHQK[ ` 9;I<: H8C89 xyyyyy ^JBLRQDGDGKI KLUKz AKRG[ [ GDI PQMDFCKBDtRGK[ MGvJ[ SHGMMG[ HLMun mbhmi vj[ SHCBI KCPPGHtTRbDGun m{ VvBJJHMQKLDGHn \ BI DHGPGI DHWPvJ[ U HTJHXJRM D2L G8C7>9: H8<=7i 9: B>HC8<=<IV98: : i 9: B;H<B6@<96H>7><;@: <>H>:?6@89 89I69: 7>9H;N: ;B98<Lt K;CC8HZ>9<8 <89=7i 9: B>H;@: <>H>:?6@89:?8BB8: L ` 8 <8 I694 X;@C98 =V@: B8C8 X8@C8H: 89L ` 9;I<: H8C89 DDL f ;: ;B6I69X6HCj: 7i 9<C49H;N7i 9J: <89B: <9VKJZVHN88B: O6@89;@NJ ;: I69X6HCKKk: B>HC8I;@898: I69X789H6B>H;<8<LU> =<N>@N: O=@B<; H6B>H;<8<: BH>: : ;@N8@I69H6B>H;<8<8@L[ B<=8H8 <;H<>BI69=H;B8 9;: ;B6I69X6HC X4@C<898: N?8@@6K C8 8@B8H<8 H6B>H;<8<89: \>7C8H;@N89: 9;: ;B67=9C89;@N89L 369C8 <8 >@H8NN8<89C8<: i 9H;N7;B<;N4 7i 98 6Z: 78CIVHN8@C8 I69X6HCa a HNKLDCHTGKJPGK hgdkqk[ qi DOHBGGRGHLKKGD G;@C M<9VK e: I69X6HC s UGHI QBDJUGHKWBBGRBLFLI QDGDGHFb RJBLRQDGDJ[ GUQK HRQ[ [ GKMG JPHbMGHn DFL ] 789: ;B<8@: B>HZ;C9> <;H4 N; 6789: ;B<6789X7> 8@X>9>7 8@: ;H>:?8B>O>: ;<8<O4 H6B>H;<8<8@jIH4<8@k6NI69V79;Nj>@C98 H6B>H;<8<89J IH4<89JH>@CZ>: 89KKk; : 6@8@\@i 9H;NN8@C8 6K94C8 C89: 6K C8<6OO: <49 I69XVP8<6N\8H89>B= <CVC8H;NX8<O4 H6B>H;<8<8@L elfli QDGDGH \ KXGDqDOFG elfli QDGDq CDHOBKQK[ I DQM S=KO8B>O>: ;<8< [ 7H;7;@N: K8<6C8 H6B>H;<8<\>7C8H;@N jn6cb?8@< Z8CV78H: 8: K;CC8HJ >@@8<k q>n89b>o>: ;<8< 8@: ;H>:?8 jk 2 k 3698B: 8KO8H : B9=O=KO8 3698B: 8KO8H3;@{ =8HJ : <9VKIV98@C8 9V9 U>@B z K 2 z BN\<;K8 8H89 <6@@\CVN@ z BN ` 9;I<: H8C89 Q\R

88 m>o>: ;H>:?8 O69<<;H >7: O69<<;H: H>B<89; [ : P: <8K ;H89<I;: B Mn>@Z;6\^ 69C>Iu9 G;B8@n6Je@@67>K>9J q89vp[ =969> ^ 69C>Iu9I;: B8C98O89 j: <9VKIV98@C8 9V9O4 Z4<k Mn>@Z;6aM8>: ;C8 j: <9VKIV98@C8Z4@CO4 Z4<k [ 7H;7;@N: : P: <8K Z9V@@Z4<89 ;<8< ] 9B>: <JX47J8B: <9> B>9J : <>KOJq;I<t O6N>@@8< z BN\<;K8 8H89 <6@@\CVN@ z <;K89 z <;K89 z BN\<;K8 8H89 <6@@\CVN@ z BN\<;K8 8H89 <6@@\CVN@ b898c: B>O: OH>@K><I;: B DWL M897;n8Z4<89j;@<89@8 6N8B: <89@8kL] 789: ;<8<89: 6K ZV97i 98 B?8@<I69Z9=B; C>NH;NC9;I<6N; Z898C: B>O: : ;<=>:?6@89L 3>9<VP j@>7@k ji6<k M<V998H: 8 r@>7@ s q>: <8c B>O>: ;<8< j<6@@k m9>@c B>O>: ;<8< j<6@@\kk _6BB8c B>O>: ;<8< j<6@@k m>o>: ;<8< I69<>@B K8C XPC96N8@c O896B: PC d>@@c : B>O j>@<>hk w7<l >@@8< DQL ;<8< CL b9v@@z4<b>o>: ;<8<J: 8 >7<>H89jf 6: <8;@c98C89;8<J87>@C98k 8L MH>B<89;B>O>: ;<8<J: 8 >7<>H89jG;B8@n6Je@@67>K>9J[ =969> q89vp 6: 7k IL w@: ;H>:?8B>O>: ;<8<=<67898N8@J: 8 >7<>H89jMn>@Z;6J^ 69C>Iu9 6: 7k ^ 7;: C8<89X8@: ;B<: K8: : ;<8<N?89@8 : 8 <8: 6OO; <>Z8HI694 Z8C : ;B<8@L mygktlk[ I D[ LHK DYL E>9@: 6K : <49; B>: : 89O4 X789H6B>H;<8<j8@B>: : 8 K8CX789: <V998H: 8k y <>=JZH4: 896NC98NN89a >L F: K4 N>9@j: <V998H: 8 k ZL FK8C;=K N>9@j: <V998H: 8 k nl F: <698 N>9@j: <V998H: 8 k DRL q6b>h;<8<8@: 8 <89: 8H7=<C;: : 8 6NB6@<>B<89H6B>HI;: B89I69Z;: <>@C<;H 9VB<;@N8 <89Z8X676N6KI>@NL FTL 3H898 N>9@B>@: B>II8: I9>: 8@<9>H<N>9@H>N89;XX< : 8@<9>H Z898C: B>O: >7<>H8 : 6K X>9K;@: <1TTN>9@>7X789: <V998H: 8LE>9@8@8 : B>HH87898: <;HZ>B8 X8H8 6NN98;CCJ6N; H;B8 N6C: <>@C: 6K C8 ZH8 <><=< I9> C8<: 8@<9>H8 N>9@H>N89L ` 9;I<: H8C89 ` 9;I<: H8C89\ 3;: B89 ^JBLRGLUDLRGHn ` 9;I<: H8C89 F1L q8nn;@@>h8 H6B>H8 >7<>H89: 6K 78CH8NN<;HC8@@8 OH>@8@jI698B: 8KO8H >7<>H8 K8CH6B>H8 I;: B898J: O8: ;>HI>9<VPKKkL U\ ] X[ ^ UOMU[ ] U[WQRS^ _[` MQPYXSa X[POQSSN[ bn[npczudcuvyuon[ buz[nouyn[yeurnr\ Y\R

89 h GRLDGHDGMJBCPGKDGH [ 7<>H896K Z898C: B>OMd 3Jf 8N;6@_69C b898c: B>O: >7<>H8 K8 H6K I;: B896NZ898C: B>O: N9=OO8@ b898c: B>O: >7<>H8 K8 H6K : 8H: B>O8@8 ; d ;C<_69N8 cc8o6<6n9vkk;@n: <;H<>B b898c: B>O: >7<>H8 K8 H6K : 8H: B>O89; d ;C<_69N8 cx4@c<89;@n>7: PBJ: B>C8<6NCVCI;: B S89: 6@>H: B>C896N=HPBB89 G>9: H;@N: OH>@<;H=<IPH;@N agmrg[ [ b898c: B>O: OH>@K><I;: B<;H=<IPH;@N 3>@8 Z>BN9=@@c[ B:?6@: OH>@=<IPH;@N b898c: B>O: OH>@K><I;: B R\R

90 Daglig registrering - dødfisk, destruering, prøvetaking Utgave: 1.01 Skrevetav: Arne Guttvik Endringerdenneutgave: Gjelderfra: Dok.id..: [] Sign.: Bjørn Larsen Side: 1 av 4 Formål 1. Fremskaffekunnskapom deunderliggendedødsårsaker, slik at vi kaniverksette effektive tiltak for å reduseredødelighet 2. Dokumentereall fisk somtasut av produksjonen 3. Standardiserehvordanvi registrererantalldødeog underliggendedødsårsaker 4. Bli merbevisstunderliggendedødsårsakerog skille mellomantallavlivet (prøveuttak/destruksjon) kontraselvdødfisk 5. Sikrevarslingtil fiskehelsetjenestenog Mattilsynet Omfang 6. All fisk somtaesut av produksjonenetterutsetti sjø skalregistreres. a. Antall selvdødefisk og årsaktil dødelighetskalregistreresfor hverdagdetplukkes dødfisk b. Antall fisk somavlives/destrueres(skrapes)skalregistreresog årsaktil at fiskenble destruert/avlivetskalangis. SalMar-postulat:Alt vi gjør i dag skal gjøresbedreenn i går Forat vi skalkommeviderei arbeidetmed å forebyggesykdomog dødelighethosfisken,er det nødvendigå hente inn godedata for analyse.nøyaktigheti registreringeneer avgjørendefor å lykkesi arbeidetmed godfiskehelse Fiskehelsetjenesteneog Mattilsynet er viktigesamarbeidspartnerefor SalMari dette arbeidet. Kommunikasjonog godsamarbeidsåndmå dyrkesfor å økepresisjoneni registreringen. Kategorisering - Underliggende biologiske tapsområder i SalMar Ansvar:Driftsleder(DL)i samarbeidmedfiskehelset jeneste Underliggendebiologisketapsområder- skalovervåkes,forebyggesog forbedres. Underliggendedødsårsaker(gjelderogsåkvalitet, tilvekst og fôrutnyttelse) -Definisjon;TheInternationalclassificationof disease(icd),who,10 th rev,2 nd ed. I. Densykdomellerskadesomstartet rekkenav de sykelige tilstandersomledet direktetil dødeneller II. Deytre omstendigheterveddenulykkeellervoldshandling somvar årsakentil dendødelige skade.

91 Daglig registrering - dødfisk, destruering, prøvetaking Dok.id.: Side : 2 av4 Diagnoserverifisert av helsetjenesten/ Populasjonsdiagnoser(KodeA) 7. Ved mistankeom populasjonsdiagnoser, utenverifisert diagnose,kontakteshelsetjenestenfor felles enighetom kategorisering/registreringav dødsårsak. Navni Fishtalk Utfyllende navn Listeføringsykd. A-CMS A-HSMB A-HSS (A) Populasjonsdiagnoserbekreftet av helsetjenesten CardioMyopati Syndrom Hjerte og Skjelettmuskel Betennelse Hemoragisk SmoltSyndrom A-ILA InfeksiøsLakseAnemi 2 A-IPN A-Kaldtvannsvibriose A-Parvicapsula InfeksiøsPancreas Nekrose Kaldtvannsvibriose (Hitrasyken) Parvicapsulose A-PD PancreasDisease 3 A-PGIProliferativgjellebetennelse A-Piscirickettsiose A-Pseudomonasfluorescens A-Tapersyndrom A-Tenasibaculumsp. A-Vintersårm/Moritella viscosa Proliferativ Gjellebetennelse Piscirickettsiose Pseudomonas fluorescens Tapersyndrom Tennasibaculumsp Vintersårm/ Moritella viscosa 3 Dødsårsakersomikke er relatert til populasjonsdiagnoser(kodeneo2,sårrristtapog U) 8. Her benyttesett skjønnbasertpåytre tegnpåfiskenog lokal kjennskaptil faktoreri driften/miljøetsommedstørstsannsynligheter denunderliggendedødsårsaken. 9. Bruk fiskehelsetjenesteneaktivt i kategoriseringav alle typerdødsårsaker. a. (O 2 ) - O 2 - mangel b. (S) - Sår/risttap Kategoriserespåunderliggende årsaki henholdtil listenunder. c. (U) - Andreutvalgtedødsårsaker Kvalitetssystemfor SalMarASA

92 Daglig registrering - dødfisk, destruering, prøvetaking Dok.id.: Side : 3 av4 Kortnavn Navn Listeføringsykd. (O 2), (S),(U)Dødsårsakersomikke er relatert til populasjonsdiagnosene O 2Avlusning O 2Begroing O 2Frisjøinn i not O 2Håndteringslakting O 2Sortering/flytting O 2 Utsett Sår/Risttapavlusning Sår/Risttapfinneråte/finneskade Sår/RisttapHegre Sår/RisttapLus Sår/RisttapOter Sår/RisttapSkarv Sår/Risttapslakt Sår/Risttapsortering Sår/RisttapUtsett Sår/Risttapværog strøm U-Alger U-Andre U-Finneklippet U-Forgiftningavlusning U-Kjevemisdannelse U-Kjønnsmodning U-Maneter U-Manglendesmoltifisering U-Ukjent (O 2) O 2 mangel O 2 mangel- Håndtering avlusning O 2 mangel Begroingav not O 2 fri sjøinn i not O 2 mangel Håndtering slakting O 2 mangel- Håndtering sortering/flytting O 2 mangel- Håndtering utsett (S)Sår/Risttap Sår/Risttap- mekanisk skade- avlusning Sår/Risttap Finneråte/finneskade SårpgaHegre SårpgaLus SårpgaOter SårpgaSkarv Sår/Risttap- mekanisk skade- slakting Sår/Risttap-mekanisk skade- sortering Sår/Risttap-Mekanisk skade-utsett Sår/Risttap Mekanisk skadeværog strøm (U) Andre Utvalgte dødsårsaker Alger Andre Ytremerke- finneklippet Forgiftningved avlusning Kjevemisdannelse Kjønnsmodning Maneter Manglende smoltifisering Ukjent Kvalitetssystemfor SalMarASA

93 Daglig registrering - dødfisk, destruering, prøvetaking Dok.id.: Side : 4 av4 Registrering av selvdød fisk Ansvar:Driftsleder(DL)fører i Fishtalk 10. Antallselvdødefisk og dødsårsakerskalregistreresdaglig pr merd i fanen«daglig registreringer/dødelighet»i Fishtalk. a. All dødfiskeller maks30 dødfiskvedhøydødelighetundersøkesper merd for kartleggingav dødsårsak b. Underliggendedødsårsakskalom muligfastslåsi henholdtil gjeldendeliste i Fishtalk 11. Vedregistreringav dødfiskde første 3 månedeneetter utsett, skaldet antall dødfisksom plukkesgangesmed en faktor på: a. 2,0 ved lavdødelighet(under0,05%pr dag) b. 1,5 ved høydødelighet(over 0,05%pr dag) 12. Vedregistreringav dødelighetfra 3 mnd. etter utsett og frem til slakt,registreresdet antall fisk somtellesveddødfiskplukking. Registrering av avlivet fisk (destruksjon) Ansvar:Driftsleder(DL)fører i Fishtalk 13. All fisk somer levendeveduttak, inkludert svimeresomhåvesfra merdkanten,registreresi henholdtil nestepunkt. 14. Antallfisk somavlives/destrueres(skrapes)skalregistreres og årsaktil at fiskenble destruert/avlivetskalangisi henholdtil gjeldendeliste i Fishtalkunder fanendaglige registreringer/destruering. Varsling Ansvar:Driftsleder(DL) 15. Mattilsynet og fiskehelsetjenestenskalvarslesumiddelbart ved: a. Uavklartforhøyet dødelighet b. Grunntil mistankeom sykdompå liste 1, 2 eller 3, med unntakav lakselus.selisten over sykdommer. c. Andreforhold somhar medført vesentligvelferdsmessige konsekvenserfor fisken, herunderom sykdom,skadeeller svikt. Kvalitetssystemfor SalMarASA

94 Hygiene,renhold og desinfeksjon Dok.id..: [] Utgave: 1.01 Skrevetav: Arbeidsgruppe Endringerdenneutgave: Gjelderfra: Sign.: Bjørn Larsen Side: 1 av 14 Innhold Om«Hygiene,renhold og desinfeksjon» Omrisikovurderingen Hygiene,renhold og desinfeksjon Hvaer biofilm? Valgav vaske-og desinfeksjonsmidler Personlighygieneog ryddighet mannskap,veterinærog andrebesøkende...5 Personlighygieneog ryddighet mannskap,veterinærog andrebesøkende...6 Hygiene,renholdog desinfeksjonav flåter og landbaser... 6 Hygiene,renholdog desinfeksjonavbåter... 8 Diverseanleggkomponenter og ekstrautstyr... 9 Rengjøringog desinfeksjonvedflytting avutstyr... 9 Renholdog desinfeksjonavflåter før flytting til annenlokalitet eller verft... 9 Renholdog desinfeksjonavbåterfør flytting til annenlokalitet eller verft... 9 Merder Hamsterhjul Nøter Fôringsutstyr Skjema overføringavutstyrmellomlokaliteter Skjema kontroll av rengjøringavservice-og dykkerbåt Desinfeksjonsmidler Desinfeksjonsmiddel Kontrollskjema mottakavdykkere... 14

95 Hygiene,renhold og desinfeksjon Dok.id.: Side : 2 av14 Om «Hygiene, renhold og desinfeksjon» KapitteletHygiene,renholdog desinfeksjonbaserersegpå - Tidligerestyringsdokumenteri ulike SalMar-selskap - Enrisikovurderingforetatt av følgendefaggruppe:larsandreasvavik,espenkavli,steinroar Erntsenog bjørn Hatmosø. - Forarbeidog skrivingv/larsandreasvavik, - Ogarbeidsseminarpå Frøya mars.Dissedagenebesto gruppenav LarsAndreasVavik og ThomasBekken. Om risikovurderingen Risikovurderingenble lagt oppetterprinsippenei NS 5814.Vi vurderteulike aktiviteter/hendelser, og gademscorefor sannsynlighet(s)og konsekvens(k).risiko(r) defineresslik: S x K=R. Vi brukteenfemdeltskalafor sannsynlighetog konsekvens. Risikovurderingenble foretatti to omganger.i denførstevurderingenforutsattevi at eksterne føringersomregelverk,standarderog BHB ble fulgt. De somkom ut medgrønni denne rundenvar detikke behovfor å beskrivetiltak for. De somkom ut medgult eller rødti denne vurderingen,måttevi beskrivetiltak for. Tiltak tasmedi styringsdokumentene. I andrerundeav vurderinger,gavi ny scorefor sannsynlighetog konsekvensettertiltak (forutsatteat prosedyreble fulgt). Aktiviteter somkom ut medrødtetterdette,kan vi ikke drive med.de somkom ut medgult (ALARP-sonen,sefigur), måvi begrunnehvorfor vi likevel vil holdepåmed. De aktivitetenesomkom ut medgult etterandrerunde,haddemedunntakav et tilfelle laveste gradfor sannsynlighet.totalscorenble høy,davi sattealle farerfor rømmingog personskade medhøykonsekvensgrad.unntakethaddenestlavestesannsynlighetsscore. Vi visertil regnearketmedrisikovurderingenefor ytterligereopplysningerom vurdertefarerog innførte tiltak. Kvalitetssystemfor SalMarASA

96 Hygiene,renhold og desinfeksjon Dok.id.: Side : 3 av14 Hygiene, renhold og desinfeksjon Formål Sikreat a. Minskerisikoenfor smitteoverføring. b. SikreSalMar-Standardi forhold til hygiene,renhold,ryddighetog desinfeksjon. Omfang Alle oppdrettsanleggi Salmarinklusivelandbaser,tekniskeavdelingerog service-og arbeidsbåter SalMar-postulat:Jobbenvår i dager avgjørendefor vår felles suksess. Jobbenvår i dager avgjørendefor vår fellessuksess.arbeidetmed å minskerisikoenfor smitteoverføringer en oppgavesomikkeavsluttes.dette er en kontinuerligprosessog det er jobbeni hverdagensomavgjørom vi lykkesmed oppgaven. Hva er biofilm? Mikroorganismerer såsmåat de kun kanseesi mikroskop. Bakterier,virusog sopper eksemplerpå mikroorganismer.mikroorganismerkanvoksefritt i væskeeller værefestet til en overflateog/eller til hverandreog danneet belegg(en film) eller ansamlinger (aggregater)kjent sombiofilm. Mikroorganismeri biofilm skillerut stoffer, blant annet sukkerforbindelser,sombidrar til å binde demtil hverandreog til overflaten.sammensetni ngen,tykkelsenog strukturentil biofilmen er avhengigav hvilkemikroorganismerden bestårav og miljøforhold(f eks temperatur,næringstilgang,materialer).noenbiofilmer er homogeneog flate, mensandre har ulike strukturer og kanalersomsikrertransport avnæringsstoffertil celleri de dypeste lageneav biofilmen. Vedå voksesombiofilm, beskyttermikroorganismenesegmot en rekkeytre trusler somfor eksempeldesinfeksjonsmiddelog fysiskslitasje.denne «strategien»fra mikroorganismenes side,gjørat det er en utfordring å hindre vekstog oppsamlingav virus,soppog bakterier selvom vi har glatte overflaterog for eksempelspyler ofte. Forå hindre spredningav smittestoffer,og dermedivareta helsentil folk og fisk,er det viktig at rengjøringog desinfeksjongjøresnøyeog at anvisningerfor bruk av ulike stoffer følges nøye. Valg av vaske-og desinfeksjonsmidler Ansvar:Driftsleder(DL) 1. Vedinnkjøpav vaske-og desinfeksjonsmidler,skalsubstitusjonspliktenivaretas.semer om dette underkjemikalier. 2. Det gisingenføringernår det gjeldervalgav vaskemi del, men når det gjeldervalgav desinfeksjonsmiddelgjelderfølgende; Det er viktig å bytte desinfeksjonsstoffinnimellom,for å forebyggeat bakterierog virusblir resistente(motstandsdyktige)mot bestemtekjemikalier. Virocidog Kick-Starter godemotpoler for brekkingav stoff i dennesammenhengen. 3. Man bør ogsåvurderestoffets egenskaperopp skadeligeffekt på materialer. Kvalitetssystemfor SalMarASA

97 Hygiene,renhold og desinfeksjon Dok.id.: Side : 4 av14 Grotanol3025 (tidligerekalt Buraton3025) DS_Grotanol_3025_no_2011.pdf 2 AddiAqua NORMEX Desinfecta Redoxzon sh 1 owmsds.php?viewform=htmlext&accesskey=bpfui0pto/zd b2l7kmyozuwqsulr/u2y2ve6hwhlb4f_and2wyhjpsxfrda KsSc8Q&msdsLang=1 Brukesi ozoneringsanlegg/rsw Brukesi ozoneringsanlegg Mattilsynets liste over godkjentedesinfeksjonsmidler per Følgendepreparaterer godkjenti henholdtil Forskrift 17. juni 2008nr. 821om godkjenning og bruk av desinfeksjonsmidleri akvakulturanleggog transportenheter 4 Navnpå HMS- datablad Kategori desinfeksjonsmiddel Virocid sh 2 owmsds.php?viewform=htmlext &accesskey=rhb6mxfexh VCqsV29GeS2qF9RSSvfC/Hq0I8trKaF0uSzqjeRnnAxXAE0Fru /ZkH&msdsLang=1 Kick-Start sh 1 owmsds.php?viewform=htmlext&accesskey=lxzug69clhp U6HOdio42iUnFWhEcBWo36LPNg2nBhD0Lrsmh9I_AjUkXM XJjLm3Ua&msdsLang=1 AquaDes sh 1 owmsds.php?viewform=htmlext&accesskey=gx0zh2/lacyl PeTAznHW2jzOVKmM5Zmpb1zuLf853uTGMnoV5MPMexVl TUQeyDx7&msdsLang=1 Perfectoxid sh 2 owmsds.php?viewform=htmlext&accesskey=9fpuqdhvdu wu0vansh2jyl4rx0ci6lx0_aqazirvfc7k0zzxgwpivdzzugng 21zcc&msdsLang=1 Desinfeksjoni bruk somikke er godkjent av Mattilsynet somgodkjent desinfeksjonsmiddel.middelet brukesuten at det er fisk i anlegget. Natriumhypokloritt iewform=htmlext&accesskey=nud6r4c3oe8roidtupn2rouqrqg/ 4wiycCn showmsds.php?v hplnfhaqwpjp1zuvwlqnykvl7/dqv&msdslang=1 Vaskemidleri bruk per 2013 Navnpå HMSdatablad vaskemiddel Kvalitetssystemfor SalMarASA

98 Hygiene,renhold og desinfeksjon Dok.id.: Side : 5 av14 BIOSAFE Alcalu-s Trans-d Basol963 Aquaboost showmsds.php?v iewform=htmlext&accesskey=gy06pzy2wjvqtq6rh1hs24sppu Sj1TUB0U mwjxn9kzdk99lwikr7zenpbl/rba1e&msdslang=1 showmsds.php?v iewform=htmlext&accesskey=h7kdii4dimekqp1qwk8gu LC3ot6hHgUy5p V7Z8zHPR8uzBeZgVzef0MSI6A9e0e1&msdsLang=1 %20D.pdf Ocean-963.pdf Personlig hygiene og ryddighet mannskap, veterinær og andre besøkende Ansvar:Driftsleder(DL) 1. Fottøyskaldesinfiseresfør ombordstigningi lokalitetsbåtog vedombordstigningpå flåte. a. Fottøyskalspylesog desinfiseresfør det settestilbakei garderobeetter endt arbeidsdag. 2. Fottøyog arbeidstøyskalværetilgjengeligi garderobe. a. Mannskapskalha minimum2 kjeledressertilgjengelig.kjeledressskalvaskesstraks det er nødvendig,men alltid vedslutten av skiftuke. i. Oljeklærskalalltid væretilgjengeligtil hver person ii. Hanskerskalalltid væretilgjengeligtil hver person b. Alle kjeledresserog fottøy skalmerkesmed navnog byttes mot nyekjeldresserved behov. i. Det anbefalesat nyekjeledresserog fottøy oppbevaresi låst skapog byttes ved innleveringav utslitt utstyr c. Besøkskjeledresser og utstyr skalværetilgjengeligpå landbase. i. Man skalha oversiktover hvilkebesøkskjeledresser som er brukt i inneværendeukeog disseskalogsåvaskessammenmed kjeledressenefor mannskapetvedendt skiftuke. ii. Det anbefalesat det anskaffesegetgarderobeskapfor veterinær og besøksutstyrsomkanlåsesslik at man har kontroll bådemed utstyret og om det er brukt i inneværendeuke. d. Veterinærerskalha egenkjeledress,fottøy og annetverneutstyr for sinlokalitet. i. Dersomdisseer brukt i inneværendeukeskalkjeledressenvaskessammen med kjeledressenefor mannskapetvedendt skiftuke. 3. Henderskalvaskesmed såpei temperert vann. a. Vedankomstarbeidsplass b. Førmatpause c. Etter toalettbesøk i. Etter toalettbesøkskalman ogsådesinfiserehendene 4. Oljeklærog hanskerskalalltid brukesunderhåndteringav dødfisk. 5. Vedendt skiftukeskalalt av personligverneutstyrsombriller, hjelm mm liggei personens garderobeskap.det skalikkeliggeog flyte ute på lokaliteten eller om bord i båten. Kvalitetssystemfor SalMarASA

99 Hygiene,renhold og desinfeksjon Dok.id.: Side : 6 av14 Personlig hygiene og ryddighet mannskap, veterinær og andre besøkende Ansvar:Operatør For å få bestmulig effekt av rengjøringog desinfeksjon,er detviktig å følgetrinneneunder. Grundigvaskfjernerdetmesteav urenheter/biofilmog redusererderforantallet mikroorganismerbetydelig.når detteer gjort, får desinfeksjonenstørreeffekt.dersom man baredesinfisererer detstorfarefor at desinfeksjonsmiddelet ikke hargodnok virkning og at manfår enoppblomstringav mikroorganismeretterkort tid. 1. Spylevekkløseurenheter 2. Påførerengjøringsmiddeli henholdtil vedlagtliste over «rengjøringsmidleri bruk i 2013» 3. Skrubbingmå gjennomføresnår det er myeeller særligfastsittendeskitt. 4. Spylingog skylling,helstmed varmt vann,etter at rengjøringsmiddelhar virket. 5. Påføringav desinfeksjonsmiddel 6. Avspylingav desinfeksjonsmiddel 7. Rengjøringdokumenteresi dagjournal/vedlikeholdslogg Hygiene, renhold og desinfeksjon Ansvar:Operatør av flåter og landbase r Landbaser 1. Enlandbaseskalfortrinnsvisværeoppbygdmed ren og uren sonehvor personenslusesinn i den enesidenav bygget,gjennomgarderobeog mulighet for vaskog ut denandreenden lokalitet skali utgangspunktetha 1 landbase.det skaltilstrebesat flere lokaliteter ikke deler landbase.dersomdette er nødvendigmå dette risikovurderesog det må treffes tilleggstiltaksomeksempelviset strikt skillemellom lokalitetenefor utstyr somer i kontakt med biologiskmateriale. 3. TekniskBase/Serviceavdelingbør i utgangspunktetligge adskiltfra landbasertil lokaliteter. Dette skalrisikovurderesi forhold til smitte. DersomTekniskbaseserverfartøy inn og ut av generasjonssone/region/endemisk sonemå manvurderetiltak somslipsettingog/eller utvendigdesinfeksjoni sjømed klor og presenning.dersommanfinner at kost og nytte for å gjøredet slik ikkeer innenfor akseptkriterierbør konklusjonenværeat en tekniskbasebør liggeadskilt. 4. Det skalværemulighetfor vaskog desinfeksjonfor mannskapet.det skalogsåvære mulighetfor vaskav arbeidstøy.det anbefalesen vaske-stafett mellomskiftenehvor brukte kjeledresserleggesi et kar ved endt skift og påtroppendeskift rengjørog tørker. 5. Se«Personlighygieneog renhold» Oppholdsromflåte 6. Oppholdsromrengjøresved behov,men alltid ved endt skiftuke. a. Det skaltørkesstøvav alle flater. b. Det skalstøvsuges c. Gulvskalvaskesmed vanntilsatt zaloog salmiakkeller annet egnetfettløsende vaskemiddel. 7. Oppholdsromskalvaskesned minimum2 gangeri året i forbindelsemed årsskiftet. a. Alle synligeog skjulteflater skalvaskes. b. Alt innholdi skapskalvaskes. c. Takog veggerskalvaskes. Kvalitetssystemfor SalMarASA

100 Hygiene,renhold og desinfeksjon Dok.id.: Side : 7 av14 8. Toalettskalvaskesog desinfiseresved behov,men alltid ved endt skiftuke. a. Speilvaskes b. Alle flater rengjøresmed JIFskurekrem,eller annetegnetstoff. 9. Kjøkkenskalvaskesog desinfiseresvedbehov,men alltid ved endt skiftuke. a. Alle flater rengjøresmed JIFskurekrem,eller annetegnetstoff. Underetasjeflåte 10. Alt av verktøyskalha fasteplasser a. Det skalnok reoler og disseskalværemerket b. Ingentingav utstyr skallagrespå gulv 11. Derdet er mulighetskaldet leggesgangbaneav papp. a. Byttesved behov 12. Det skalværeoppsamlingunder siloer 13. Det skalvaskesog rengjøresi underetasjeminimumen gangi måneden. a. Det skalalltid rengjøresetter en operasjoni underetasje somhar medført sølpå gulv. i. Det rengjøresmed egnetindustrirengjøringsmiddel jamførlistenover rengjøringsmiddeli bruk per Velgereog fôringsutstyr 14. Velgereinspiseresog rengjøresved behov,minimumukentlig 15. Utfôringsanleggskalinspiseresfor urenheterukentlig, og manskali sammeoperasjonkjøre svampergjennomutforingsanleggetfor å fjerne smussinnvendigi fôringslinjer. 16. Alt av fôringsutstyrskalrengjøresetter endt medisinfôring 17. Vedfunn av muggog bakterievekstinne i fôrsilo og kanoner,skaldet tas bakteriologisk prøvesomskalsendesinn til analyse 18. Utfôringsanleggskalkostesog rengjørestørt mellomhver generasjon.grunnentil at det skal utførestørt, er at vannreagerermed fôrstøvog fôrfett og dannernoe somlignerlim. Se under Sikkerhetom arbeidi lukkederom. Dødfiskområde 19. Rengjøringdagligetter hver dødfiskrunde a. Rengjøresi henholdtil framgangsmåtefor generelldesinfeksjon 20. Utstyr somhar kontakt med dødfisksomfor eksempeldødfiskvugge,skalvaskesog desinfiseresdaglig. 21. Dødfiskområdetsteamesminimumukentligog etter behov. Dekk flåte 22. Det skalværeryddig.alt av utstyr på fasteplasser.tauverk hengesopp eller leggesi kar. a. Det skalgjennomføresukentligryddingog steaming Silodekkog fôrlager flåte 23. Steamesetter behov.vurderom det er nødvendigetter endt mottak av fôr og ved endt skiftuke. 24. Fôrlagerskalholdesryddig.Rengjørestørt vedbehov. a. Ensilasjetankskaltømmes,vaskesog desinfiseresminimum mellomhver generasjon.. SeunderSikkerhetom arbeidi lukkederom. Kvalitetssystemfor SalMarASA

101 Hygiene,renhold og desinfeksjon Dok.id.: Side : 8 av14 Hygiene, renhold og desinfeksjon Ansvar:Operatør av båter Interne oppdrettsbåter 1. Alt utstyr på fasteplasser a. Alt av tauverkog stropperskalhengesopp slikat det ikke er i kontakt med båtdekk. Stropperhengesfortrinnsvistørt der hvor det er mulig b. Alt av utstyr i egnerhus,lasteromog toalett skalha fasteplasser 2. Båterskalalltid vaskesog desinfiseresfør ankomsttil land. a. Styrhus,egnerhusog toalett skalvaskesvedbehov,men alltid ved endt skift 3. Utstyr sombrukestil dødfiskeller er i kontakt med biologiskmaterialeskalvaskesog desinfiseresdaglig. a. Derdet er muligskaldet væreen dedikert båt for dødfiskhåndtering.grunnentil dette er at manønskerå minskerisikoenfor å flytte en størrelokalitetsbåttil en annenlokalitet/sone/region 4. Interneoppdrettsbåterskalrengjøresutvendigpå skrog i forbindelsemed årligslipsetting Interne servicebåter 5. Alt utstyr på fasteplasser a. Alt av tauverkog stropperskalhengesopp slikat det ikke er i kontakt med båtdekk. Stropperhengesfortrinnsvistørt der hvor det er mulig b. Båtskalalltid vaskesog desinfiseresmellom lokaliteter i. Dekksutstyr,tauverkmm skalvaskesi kar med desinfeksjonsløsningmellom lokaliteter. 6. Båtenskalbehandlesutvendigmed klor og presenningved skifte mellomgenerasjoner 7. Brukav ballasttanker forbudt 8. Mannskapetskalha rent arbeidstøyved ankomsttil ny lokalitet. Arbeidstøyleggestil vaski sekknår båtengårfra lokaliteten.nødvendighetenav dette tiltaket kanvurderesav driftslederservicebåtopp mot smittestatusi soneog hvilkenoppgaveservicebåthar hatt på lokaliteten. a. «Personlighygienefor mannskap»må tilpasseshverdagentil servicebåt Eksterneservicebåter 9. Nårbåtenhar oppdragpå lokalitet somhar fisk i sjøskalbåtenha følgendepå plass; a. Etablertrenholdsplansomfølgesmed loggføring,herunder desinfiseringi kar av alt dekksutstyr b. Dokumentasjonav vaskog desinfeksjonskalleveresvedanløptil anlegg 10. Selskapetinngåri planenfor eksternerevisjoner.under dennerevisjonenbør det tas ATPprøverved båtbesøk. 11. Væroppmerksompå bestemmelseri forskrift om renhold/desinfiseringav båter mellom ulike typer soner(sonefor å begrensepd, Sonefor å hindre PD-smittesørfor Hustadvika). 12. Mottak av leppefiskfra eksternfiskerer å regnesomen eksternservicebåt.linkesrensefisk. Dieselbåter 13. Vaskog desinfeksjonovervannsfør anløptil vårelokaliteter. Renholdsplanskalværepå plass med loggføringog dokumentasjonskalgistil lokalitet ved anløp. Ensilasjebåter 14. Vaskog desinfeksjonovervannsfør anløptil vårelokaliteter. Renholdsplanskalværepå plass med loggføringog dokumentasjonskalgistil lokalitet ved anløp. Kvalitetssystemfor SalMarASA

102 Hygiene,renhold og desinfeksjon Dok.id.: Side : 9 av14 Fôrbåter 15. Skalha en planfor renholdog reduksjonav smitterisiko. Brønnbåter 16. Egneprosedyrerfor brønnbåter. Diverse anleggkomponenter Ansvar:Operatør og ekstrautstyr Merder 1. Skrapesfor skjellog rur a. Det brukeswire der hvor man kommertil b. Utvisaktsomhetdersomdet brukeskniv Nøter 2. Rengjøresmed spylerigg/runkeller annet egnetutstyr etter behov Skjul for rensefisk 3. Rengjøresetter behov 4. Det anbefalesen syklusfor utskiftingav leppefiskskjul i forhold til groe.det anbefalesen syklushvor du kanha noenskjultil tørkingog bytter dissefortløpende. 5. Alternativt kanleppefiskskjuleggesi kar med desinfeksjonsløsning.huskat slikløsningkan væresværtgiftig for akvatiskeorganismer. Rengjøring og desinfeksjon Ansvar:Driftsleder ved flytting av utstyr Overføringav utstyrmellomlokaliteterskalloggføresi Skjema Overføringav utstyrmellom lokaliteter. Renhold og desinfeksjon av flåter før flytting til annen lokalitet eller verft 1. Ensilasjetankog kverntankskalværetømt, rengjort og desinfisert 2. Flåtenskalværetom for fôr og fôrlagerog fôrsiloerskalværerengjort 3. Alle dekkskalryddes,vaskes/steamesog desinfiseres 4. Oppholdsromog underetasjeskalværerengjort 5. Dykkereskalinnleiesfor å skrapeflåten under vannlinjen. Flåtenskalderetter desinfiseres med klor og presenning. Renhold og desinfeksjon av båter før flytting til annen lokalitet eller verft 6. Båtenskalrengjøresog desinfiseresover vannlinjenfør flytting til annenlokalitet/verft 7. Alt av dekksutstyr/stropper/tauverkskalplasseresi kar og desinfiseres. 8. Sonenlokalitetentilhører skalha presenningtilgjengelig for desinfeksjonunder vannlinjen med klor. Dette gjennomføresvedmistankeom sykdomog/eller somet ekstratiltak. Hermå skjønnutvisesog en avgjørelsetas av driftsledersammenmed regionlederi dialogmed fiskehelsetjenesteog faggruppebiologi. Kvalitetssystemfor SalMarASA

103 Hygiene,renhold og desinfeksjon Dok.id.: Side : 10 av 14 Merder 9. Følgbrukerhåndboka 10. Merder løfteseller leggesi vugge/spyleriggder det er mulig.man tar opp en del om gangen og gjennomførera) og b) før mantar nytt tak og beveger segtil nestedel av ringen. a. Høytrykksspyles b. Påføresnatriumhypokloritteller annetegnetstoff. Virketidenfor natriumhypokloritt er 15 minutter. 11. Rengjøringskalgjennomførespå lokalitetenmerdentilhører, før eventueltslep. Hamsterhjul 12. Spylesrenefor forstøvog smussi «tørr» sone. 13. Løfteseller leggesi vugge/spylereggder det er mulig. Man tar opp en del om gangenog gjennomførera) og b) før mantar nytt tak og bevegerseg til nestedel av hamsterhjulet a. Høytrykks-spyles b. Påføresnatriumhypokloritteller annetegnetstoff. Virketidenfor natriumhypokloritt er 15 minutter. 14. Rengjøringskalgjennomførespå lokalitetentilhører, før eventueltslep. Nøter 15. Not tas igjenpå båtdekk. a. Not skalværerein på dette tidspunktet.not skalværeren før leveringav slaktefisk. 16. Not kjørestil flåte. Punkt2 og 3 gjennomføresder det er mulig. 17. Not hengesopp for avrenning a. Det er viktig at det ikkerennerav nota under transportfra flåte til kai 18. Not kjørestil nøytralkai/egnetkai for transport videre i tett container. Fôringsutstyr Fôrspreder 19. Tettesmed en muff eller en fôrslangesomer blendet i enden a. Fyllesmed vannog vaskemiddel b. Ladette virke til nestedag 20. Spylesren med høytrykkkspyle 21. Desinfiseres 22. Det skaltilstrebeså ikkeflytte slikt utstyr somhar vært i kontakt med biologiskmaterialetil annenlokalitet. Det er forbud mot flytting til en annen region. Fôrkanon 23. Forkanonskalrengjørestørt a. Slangedemonteresslikat mankommertil for å koste b. Kostesinnvendig 24. Det skaltilstrebeså ikkeflytte slikt utstyr somhar vært i kontakt med biologiskmaterialetil annenlokalitet. Det er forbud mot flytting til annenregion. Orkast 25. Hverlokalitet skali utgangspunktetværeselvhjulpnemed orkast.orkastskali utgangspunktetikkeflyttes mellomlokaliteter. Det er forbud mot flytting av orkasttil annen region. a. Spylesog rengjøres b. Leggesi kar med desinfeksjonsløsning Leppefiskskjul Kvalitetssystemfor SalMarASA

104 Hygiene,renhold og desinfeksjon Dok.id.: Side : 11 av Det skaltilstrebeså ikkeflytte leppefiskskjulmellom lokaliteter. Det er forbud mot å flytte leppefiskskjulmellom regioner. 27. Leppefiskskjuletspylesog leggesi kar med natriumhypokloritt løsningeller annetegnet desinfeksjonsmiddel. Shetlandsrist 28. Shetlandsristbør væretilgjengeligi regionen.vedulike sykluseri regionenevil dennekunne flyttes ved endt utslakti en region. a. Rengjøres b. Leggesi desinfeksjonsløsning c. Tørkes Liftup/dødfiskhåv 29. Dødfiskhåverskalikkeflyttes mellom lokaliteter. 30. Liftup skalikkebenyttespå flere lokaliteter. Lokaliteten bør ha dedikertbåt vedliftupsystem somerstatningfor dødfiskhåver.båtensomhar påmontert liftup skalikke gåmellom lokaliteter. Spylerigg 31. Rengjøresog desinfiseresinnvendigog utvendigetter endt arbeidsdag,men alltid mellom lokaliteter a. Filterriggåpnes,vaskesog desinfisereseventueltpåføresdesinfeksjoni kjølevesketank. b. Lokaletilpasningerbåt for båt, men huskat ogsåvanntilførseltil spylepumpebør ivaretasi renholdsammenheng. Dykkerutstyr 32. Rengjøringav dykkerutstyrskalværebeskreveti avtalermed dykkerselskaper.dykkerutstyr skalværerengjort mellom hver lokalitet. Avlusningspresenning 33. Skalalltid rengjøresog desinfiseresmellom hver lokalitet a. Leggesi 15500lkar med desinfeksjonsløsning 34. Avlusningspresenningskalværeknyttet til hver region. Det skalikkeflyttes avlusningspresenningmellomregionene. Kvalitetssystemfor SalMarASA

105 Hygiene,renhold og desinfeksjon Dok.id.: Side : 12 av 14 Skjema overføring av utstyr mellom lokaliteter Ansvarlig:Driftsleder Dato: Fraanlegg: Ansvarlig: Til anlegg: Ansvarlig: Utstyr: Avsenderanleggskal: beskriverengjøring,desinfeksjonog tilstandpåutstyr Mottakeranleggskal: godkjennerengjøringog tilstandpåutstyr Kommentarer: Avsender: Mottaker: Sign.avsender Sign.mottaker Kvalitetssystemfor SalMarASA

106 Hygiene,renhold og desinfeksjon Dok.id.: Side : 13 av 14 Skjema kontroll av rengjøring av service- og dykkerbåt Ansvarlig:Driftsleder Båt skal kun leggetil anleggetetter godkjenning fra driftsleder. Dato Sted Anleggfor forrige oppdrag Anleggfor nytt oppdrag Ryddetdekk Spylngdekk,rekkeog utstyr Rengjøringsmiddel, type Spylingetterrengjøring Skifte kjeledress,rengjøresko Desinfeksjondekk,rekkeog utstyr Desinfeksjonsmiddel Spylingetterdesinfeksjon Underskrift Desinfeksjonsmidler Følgendemidler er godkjent; Desinfeksjonsmiddel Leverandør Styrke Virketid Virocid AgriNor 1% 30 min KickStart AgriNor 1% 30 min AquaDes ACO kjemi 1% 30 min Virkon S Europharma,VESO 2% 30 min Halamid ACO kjemi 2% 30 min Dokumenteter forfattetav AsgeirØstvik, HavbrukstjenestenAS Kvalitetssystemfor SalMarASA

107 Hygiene,renhold og desinfeksjon Dok.id.: Side : 14 av 14 Kontrollskjema mottak av dykkere Ansvarlig:Driftsleder Kontroller at deter refererttil detteskjemapådagsrapportfra dykkerselskapet. Ekstern båt skal kun leggetil anleggetetter godkjenning ifra driftsleder! Dato: Anlegg/lokalitet: Dykkerfirma: Anleggsisteoppdrag: Datosisteoppdrag: Landliggeettersisteoppdrag: Rengjøringsprosedyrebåtgj.ført, dokumentasjonfremlagt: Desinfeksjonsprosedyre båtgj.ført, dokumentasjonfremlagt: Desinfeksjonsmiddel Ansvarligfor rengjøringog desinfeksjon: Ansvarlig anlegg: Inntrykk av båten; -ryddighet -rengjøring -begroing Anleggsansvarli godkjenningav hygiene dykkerteam(ja/nei): Driftslederssignatur: Oppdrag: HAVBRUKSTJENESTENA/S telefon SISTRANDA telefax Kvalitetssystemfor SalMarASA

108 Lusetelling, AGD og Individkontroll Forfatter: Trond Baarset, Roar Harbak, Vegard Holm, Mykhaylo Ivashchenko, Knut Jacob Jakobsen Versjon: 3.3 Godkjent av: Gunn-Marit Fosshaug ID: 1293 Gyldig fra: Revisjonsfrist: SalMar postulat: Bærekraft i alt vi gjør. Beste Praksis: Lusetelling, AGD og Individkontroll Telling av lus Intervall og omfang av tellinger Telling i forbindelse med avlusing før behandling Telling i forbindelse med avlusing etter behandling Gjennomføring av telling Registrering og rapportering Grenser for lakselus og tiltak Undersøkelse av gjeller for AGD Prosedyre for gjellescoring Individkontroll Formål: Veieprøver Registrering av prøveuttak Telling av lus Ansvarlig: Driftsleder 1. Utstyr for telling og registrering av lakselus: a. Orkast (evt. Storhåv). b. Sikkerhetsnett mellom not og tellekar for å forebygge rømming. c. Bedøvelsesmiddel (reseptbelagt), se Bruk av bedøvelsesmidler. Vurder tilbakeholdelsestiden for bedøvelsesmiddelet og aktuelle tiltak i forhold til slakting. d. Verneutstyr ved bruk av bedøvelsesmiddelet. e. Lyse tellekar tilpasset fiskestørrelsen. f. Lange nok hansker/votter som ikke skader fisken. g. Håv av knuteløst lin. h. Telleskjema Intervall og omfang av tellinger Ansvarlig: Driftsleder Det skal telles lus ukentlig (hver 14. dag ved temperaturer under 4 C) på minimum 20 fisk fra halvparten av alle merder. Er det 3 merder eller mindre, skal alle merder telles hver uke. Telling i forbindelse med avlusing før behandling Samtlige merder skal telles så nært opp mot behandling som mulig, og maksimalt 3 dager før behandling. Ved temperaturer under 10 C maksimalt 7 dager. Telling i forbindelse med avlusing etter behandling 2. Intervall: a. Telling etter behandling og evaluering av effekt gjennomføres ihht instruksjoner fra veterinær b. Evaluering av behandlingseffekt rapporteres på eget skjema og sendes til reseptutsteder c. Ved mangelfull behandlingseffekt skal Mattilsynet varsles. d. Tabellen for forventet effekt av behandlingen finnes i Lakselusveilederen Gjennomføring av telling Ansvarlig: Operatør 1/4

109 Lusetelling, AGD og Individkontroll 3. Uttak av fisk for telling: a. Fisk skal fanges inn med orkastnot eller annen metode, men uansett slik at håndteringen av fisken er god og at utvalget av fisk fra merda blir representativt. Sørg for rolig gjennomføring av operasjonen, unngå å ha for mange fisk i kastet/håven, og vær skånsom med trengingen. Dette gir midre risttap og redusert tap av lus under håndtering. Se ellers orkast. b. Er det mange «tapere» i merda, må utvalget justeres etter innslaget, slik at lusetallene gjenspeiler forholdene i merda. c. Ved så lav lufttemperatur at det ikke er velferdsmessig forsvarlig å eksponere levende fisk for luft, bør fisken avlives før telling. 4. Bedøving før telling: a. Fisken skal bedøves før telling. b. Bedøvelsesvannet bør skiftes undervegs når det blir grumset/blakket. 5. Telling: a. En og en fisk tas opp fra bedøvelseskaret. Hold den «som en unge», ikke rundt sporfestet. Husk å bruke hansker/votter som ikke skader fiskens slimlag. b. Hver fisk undersøkes nøye c. Lus som faller av i bedøvelseskaret/tellekaret eller på tellebordet må også telles, kategoriseres og inngå i snittet for merda (se under). d. Lakselus skal minimum kategoriseres i følgende tre stadiegrupper: i. Fastsittende lus ii. iii. Bevegelige lus Kjønnsmodne hunnlus (med- og uten eggstrenger) Registrering og rapportering Ansvarlig: Driftsleder 6. Antallet lus i de ulike kategoriene telles og registreres i Fishtalk. 7. Ved mangelfull behandlingseffekt skal driftsleder varsle Mattilsynet. 8. Ukentlige lusetall registreres i Altinn. Ytterligere informasjon om rapportering til Mattilsynet ligger her. 9. Rapporteringen gjøres innen tirsdag i uka etter måling/telling. 10. Overskridelse av grenseverdiene gitt i luseforskriften, samt behandlingssvikt, skal avviksføres og behandles i SalMars kvalitetssystem (EQS) Grenser for lakselus og tiltak Ansvarlig: Driftsleder 11. Det skal til enhver tid være færre enn 0,5 voksen hunnlus per fisk i anlegget. Mer om dette i Lakselusforskriften. 12. Det skal gjennomføres tiltak for å sikre at mengden lakselus ikke overskrider denne grensen. Undersøkelse av gjeller for AGD Ansvarlig: Operatør 1. I forbindelse med lusetelling, skal minimum 10 fisk fra hver merd også undersøkes for tilstedeværelse av amøber på gjeller (AGD) i perioden (Gjelder ikke SalMar Nord). Se mer om hvordan her. Prosedyre for gjellescoring Ansvarlig: Driftsleder 2. Frekvens, oppfølging og opplæring i gjellescoring a. Opplæring i gjellescoring gjennomføres av den aktuelle helsetjeneste ved helsebesøk. Opplæring dokumenteres i veterinærrapport. 2/4

110 Lusetelling, AGD og Individkontroll b. Ved månedlige helsebesøk følger helsetjenesten opp resultater fra scoring siden forrige besøk og ved funn av gjellescore >1 foretas en gjennomgang med anleggets personell av et risikobasert utvalg merder. Eventuelt nytt personell gjennomgår opplæring. 3. Gjennomføring av gjellescoring a. Gjellescoring gjennomføres iht. vedlagt plansje. i. ii. Gjellelokket løftes forsiktig med en finger. Gjellevevet skal ikke berøres, gjelle er et veldig følsomt organ. Bruk glatte hansker. iii. Se etter grå-hvite flekker/slimete områder; de første funnene er gjerne langt inne på gjellen (ved gjellebuen), midt på eller i endene. Ved lite lys, vurder hodelykt eller lignende. iv. Gi hver enkelt fisk en gjellescore fra 0=ingen til 5=størstedelen av gjellevevet er dekket av lyse, slimete flekker (iht. plansje). v. vi. Alle gjellebuer på begge sider sjekkes. Resultat registreres i luseskjema og deretter i FishTalk. 4. vii. Ved funn av flere fisk med gjellescore >1 kontaktes helsetjenesten for videre oppfølging. Resultatene dokumenteres i Fishtalk 5. Gjellescore AGD Skretting Individkontroll Ansvarlig: Driftsleder Formål: Kontroll på biomassen i våre anlegg Kvalitetskontroll av fisk og fiskevelferd Sikre best mulig innmelding av fisk til slakteri og salg med tanke på vekt og lyter Veieprøver Ansvarlig: driftsleder 1. Bør gjennomføres samtidig som lusetelling Gjennomføres månedlig fra fisken settes i sjøen til ferdig utslaktet. Veierammer i merd erstatter ikke individkontroll/veieprøver. Individkontroll skal gjennomføres hver måned uavhengig om veieramme er installert. 4. Det tas ut 60 stk. fisk fra hver merd for kontroll. Dette skal gjøres månedlig, men kan deles i 30 fisk ved hver lusetelling 5. Fisken veies og måles i lengde (K-faktor). a. Lengde måles fra snute til kløft i sporden. Registrering av prøveuttak Ansvarlig: Røkter 6. Følgende skal sjekkes og registreres i skjema skjema - individkontroller : a. Snittvekt og størrelsesfordeling. b. Ytre skader som kategoriseres i: i. Katarakt ii. Sår iii. Deformiteter c. iv. kjønnsmodning Begynnende kjønnsmodning. d. Anslå andel superior og produksjonsfisk. e. Ved mer enn 5% lyter skal det registreres avvik i EQS. 7. f. Ved mistanke om sykdom kontaktes fiskehelseveterinær for nærmere utredning. Registreringene legges inn i Fishtalk. Og sammenlignes med vekstkurven og snittvektprediksjoner her. Krav: Instruks: Forebygge sykdom og skade ihht Akvakulturdriftsforskriften Redusere forekomst av lakselus ihht. Forskrift om bekjempelse av lakselus i akvakulturanlegg 3/4

111 ~dslkl[[koztwi l GZ ÒPkakPXGOKHG[[ v co_anmzs WSN] a_qrt mh l LKSXJ[ KL[[LS[dSdXLOK[kZ{_aLHm hpjzalpkl\ ulhjkdhlh l HkIKS[LPLHGZ doplh } uy \ kok\ d\ np IkSXIHJ _J[auJHKLOJaJ[[L \ LHPLHh HGuLHJKt H PLKg \ LHPLHL[[LH\ kophltsxj[ J[[L \ LHPLHKL[[LS_aLHdXLh nh ` IGHWkOPL[SL \ LP[dSLKL[[kOZTSXJ[ \ kok\ d\ mp IkSXkuLHkGPLO l HkIKS[LPLHGZ pmhp gmhmn doplhst XLSIGHwi l {i fl[plhkxxl J[] JH GHP} GuLHJKt H i fl[[lsbghlwi l XHL KkOZ i ^[PkZ gh ~JXSL[dSSXJ[ \ kok\ d\ XJKLZGHkSLHLSkIt [ZLOPL KHL l HkIKS[LPLHGZ SKJPkLZHduuLHMFJSKSkKLOPL [dstwlalzl[kzl [dstxft OOS\ GPOL GuLHJKt H _doo[ds{\ LPj GZdKLOLZZSKHLOZLH} h v XLOK[kZL [dslkj[[ HLZkSKHLHLSkFkS_NJ[XGZw[KkOO RkG[GZkSX GOKHG[[LH qh ~dslokay SXJ[ J[PHkGaLHSKkZL ZHLOSLOL ZkKk[dSLIGHSXHkIKLOh l HkIKS[LPLH z alhsxhkpl[sl JaZHLOSLaLHPkLOL ZkKk[dSLIGHSXHkIKLOTSJ\ K WL_JOP[kOZSSakXKTSXJ[ JaakXSIt HLSGZWL_JOP[LSk J[] JHS XaJ[kKLKSS^SKL\ { } r h YLP[dSLKL[[kOZL KLHJa[dSkOZSXJ[ ] J Kk[S^OLKaJHS[LSaLP l HkIKS[LPLHaJHS[LH HLPdSLHKWL_JOP[kOZSLIILXKh h l LKSXJ[ alklsgzxgokhg[[lhlsr p IkSXIHJ _alh\ s HT\ yolp[kzihj IkSXLOSL KLSkSft LOKk[ ILHPkZdKS[JXKLK noqapo_po\ Z^Mh OSPO_ RHdXJa WLPt al[sls\ kp[lhanhmi ^[PkZ i fl[[lsbghl wi l XHL KkOZ amhmi ^[PkZ z HXJSKanhmi ^[PkZ noqapo_poqos^o_ ~JXSL[dSIGHSXHkIKLO ~JXSL[dSaLk[LPLHLO ULZkSKHLHkOZ Ja dxlok[kzl [dslkj[[ t O\ QOTT ULZkSKHLHkOZSSXfL\ J [dsgzwi l RkG[GZkSX l HkIKS[LPLHGZ GuLHJKt H GOKHG[[LH

112 Dødfiskhandtering Dødfiskhandtering Forfatter: Trond Baarset, Roar Harbak, Vegard Holm, Mykhaylo Ivashchenko, Knut Jacob Jakobsen Versjon: 2.2 Godkjent av: Gunn-Marit Fosshaug ID: 1288 Gyldig fra: Revisjonsfrist: SalMar postulat: Vi bryr oss Beste Praksis: Hyppighet 1. Daglig opptak i alle merder. Opptak 2. Ved opptak håves eller pumpes fisken rett i dødfiskbeholder. 3. Dødfiskhåv dras på plass på en måte som gjør at håven blir liggende rett, og forhindrer at fisk kommer under håven. 4. Man skal påse at dødfisk-opptak gjøres på en måte som skåner rensefisken på best mulig måte. 5. Ved ukentlig kontroll av not, bruk kamera for å se at håv og Lift-Up ligger rett og om noten er hel i området under og rundt håven Dødfiskbeholdere skal være merket Dødfisk Dødfiskbeholdere, båt og område rundt ensilering skal rengjøres hver dag Det skal brukes hansker og oljeklær ved dødfiskhåndtering. Dødfiskhåv ettersees for hull. Svimere 10. Svimere skal plukkes fortløpende. 11. Svimere skal avlives. Før avliving skal fisken håves over i stamp for bedøvelse med godkjent middel. Følg anviste konsentrasjoner. 12. Alternativt kan bedøving skje ved slag i hodet. Ensilering 13. All dødfisk skal ensileres 14. All dødfisk fra alle matfisklokaliteter er kategori SalMar ASA divisjon Matfisk har avtale med Scanbio AS og Hordafôr for følgende: a. henting av ensilasje b. ekstraordinær henting av ensilasje 16. Ved massedød, se beredskapsplan. Registrering, dokumentasjon, varsling 17. All dødfisk skal registreres på riktig dødsårsak i Fishtalk. Det skal skilles mellom selvdød fisk og fisk som blir destruert. Se plansje om Dødsårsaker laks. Ved mistanke om populasjonsdiagnoser uten verifisert diagnose, kontaktes fiskehelsetjenesten for felles enighet om kategorisering/registrering av dødsårsak 18. Ved registrering av dødfisk de første 3 månedene etter utsett, skal det antall dødfisk som plukkes ganges med en faktor på: a. 2,0 ved lav dødelighet (under 0,05 % pr dag) b. 1,5 ved høy dødelighet (over 0,05 % pr dag) 19. Ved registrering av dødelighet fra 3 mnd. etter utsett og frem til slakt, registreres det antall fisk som telles ved dødfiskopptak. 20. Mattilsynet og fiskehelsetjenesten skal varsles umiddelbart ved: a. Forhøyet dødelighet b. Stor fisk: 0,5% dødelighet per uke c. Små fisk (<0,5 kg): 1% dødelighet per uke d. Grunn til mistanke om sykdom på liste 1, 2 eller 3, med unntak av lakselus. Se listen over sykdommer. e. Andre forhold som har medført vesentlig velferdsmessige konsekvenser for fisken, herunder om sykdom, skade eller svikt. Krav: Dyrevelferdsloven 1/2

113 Instruks: Dødfiskhandtering Akvakulturdriftsforskriften Forskrift om omsetning av akvakulturdyr og produkter av akvakulturdyr, forebygging og bekjempelse av smittsomme sykdommer hos akvatiske dyr GlobalGap Operasjon Ansvarlig 1. Dødfisk skal fjernes fra alle merder hver dag så lenge Operatør værforholdene tillater det 2. Ved manglende fjerning av dødfisk skal dette avviksføres. 3. Dødfiskbeholdere skal være merket Dødfisk Svimere skal plukkes fortløpende. Svimere skal avlives med godkjent metode 6. All dødfisk skal registreres på riktig dødsårsak i Fishtalk 7. All dødfisk skal ensileres til ph under 3,8 8. Settefiskrelatert forhøyet dødelighet første 90 dager etter utsett skal avviksregistreres og følges opp ihht prosedyre Ansvarlig for operasjon Settefiskrelatert dødelighet første 90 dager i sjø Gyldig : a. 1 % første uke i sjø b. c. 0,5 % ukentlig dødelighet etter 1 uke i sjø 4% totaldødelighet før 90 dager 9. Mattilsynet skal varsles umiddelbart ved forhøyet dødelighet, akutte hendelser eller ved mistanke om listeført sykdom på liste 1, 2 eller 3, med unntak av lakselus. Se listen over sykdommer. Forskrift om omsetning av akvakulturdyr. Driftsleder varsler biologisk controller som varsler mattilsynet 10. Fiskehelsetjenesten og intern fiskehelsetjeneste skal varsles Driftsleder umiddelbart ved forhøyet dødelighet, akutte hendelser eller ved mistanke om listeført sykdom på liste 1, 2 eller 3, med unntak av lakselus. Se listen over sykdommer. Forskrift om omsetning av akvakulturdyr. 11. Ved massedød skal beredskapsplan iverksettes Driftsleder Relaterte dokumenter Dødsårsaker laks v1.2 Gyldig Forøket settefiskrelatert dødelighet første 90 dager i sjøgodkjenningsrunde Gjellescore AGD Skretting v1.1 Gyldig Settefiskrelatert dødelighet første 90 dager i sjø v2.1 Gyldig Relaterte lenker Akvakulturdriftsforskriften Dyrevelferdsloven Forskrift om omsetning av akvakulturdyr GlobalGAP Følgende andre dokumenter henviser til dette dokumentet Miljø og avfallshåndtering v1.1 Gyldig 2/2

114 6. Vedlegg Innhold vedleggsettet 6.1 Til alle søknader... 2 Vedlegg Kvittering for betalt gebyr... 2 Vedlegg Strømmåling... 3 Vedlegg Sjøkart Vedlegg Anlegg med fortøyninger. Bunntopografi fra sjøkart... 5 Vedlegg Posisjoner... 7 Vedlegg Tegning flåte Vedlegg Landkonturer Vedlegg Undervannstopografi Vedlegg Beredskapsplan Vedlegg Konsekvensutredning Vedlegg Spesielt vedlegg ved store lokaliteter Vedlegg Samtykkeerklæring Vedlegg IK-system Vedlegg 6.2 Vedlegg når søknad gjelder akvakultur av fisk Vedlegg Tilsagn om akvakulturtillatelse Vedlegg 6.3 Andre vedlegg Vedlegg kommuneplan Vedlegg Anlegget tegnet inn i forhold til vedtatt kystsoneplanplan Vedlegg Lakseførende vassdrag og nasjonale laksefjorder Vedlegg Illustrasjon av rammefortøyning Vedlegg Innfesting av flytekrage Vedlegg Naturdatabase Vedlegg Verneområder Vedlegg Fiske områder HUSK å oppdater tabell når alle vedlegg er tatt med

115 6.1 Til alle søknader Vedlegg Kvittering for betalt gebyr Legges inn av kunde hvis aktuelt hvis ikke slettes punkt og innholdsfortegnelse oppdateres

116 Vedlegg Strømmåling Legges inn av kunde hvis aktuelt hvis ikke slettes punkt og innholdsfortegnelse oppdateres.

117 Vedlegg Sjøkart. Lokalisering av Borvika, annen akvakultur virksomhet (røde sirkler) og farleder i området (Rød stiplet linje er hoved farled, blå stiplet linje er bifarled). Lokaliteten merket med gult rektangel omtrent midt i kart. Kart er hentet fra Fiskeridirektoratets kartverktøy:

118 Vedlegg Anlegg med fortøyninger. Bunntopografi fra sjøkart Posisjon for utførte strømmålinger er avmerket med røde flagg. Målestokk øverst i bildet samt nummererte posisjoner for fortøyningstrekk.

119 Detaljbilde av flåtefortøyning

120 Vedlegg Posisjoner Posisjoner Firma SalMar Nord Antall Bur 2 x 8 Lokalitet Borvika Størrelse bur (m) 100x100 Kommune Hammerfest Overflate (m) 820 x 220

121 Hjørne Flåte Breddegrad Lengdegrad Nord vestlig N Ø Nord Østlig N Ø Sør Østlig N Ø Sør Vestlig N Ø Midtpunkt Flåte N Ø Ankerpunkt Breddegrad Lengdegrad Flåte F N Ø F N Ø F N Ø F N Ø F N Ø F N Ø F N Ø F N Ø Hjørne anlegg Breddegrad Lengdegrad Nord vestlig N Ø Nord Østlig N Ø Sør Østlig N Ø Sør Vestlig N Ø Midtpunkt anlegg N Ø Ankerpunkt Breddegrad Lengdegrad N Ø 2a N Ø N Ø 4a N Ø 5a N Ø 5b N Ø 6a N Ø 6b N Ø 7a N Ø 7b N Ø 8a N Ø 8b N Ø N Ø 10a N Ø 10b N Ø 11a N Ø 11b N Ø 12a N Ø 12b N Ø N Ø

122 14a N Ø 15a N Ø 15b N Ø 16a N Ø 16b N Ø 17a N Ø 17b N Ø 18a N Ø 18b N Ø 19a N Ø 19b N Ø 20a N Ø 21a N Ø 22a N Ø 22b N Ø 23a N Ø 23b N Ø 24a N Ø 24b N Ø

123 Vedlegg Tegning flåte Det kan variere hvilken flåte som ligger ved lokaliteten. Mindre flåter tidlig i produksjonen, og større lengre ut i produksjonen. Bilde nedenfor viser en «typisk» flåte som benyttes i Salmar Nord AS. Presiserer igjen at type flåte vil forandres i løpet av en produksjonssyklus. Total lengde Bredde Dybde Lastekapasitet fôr Max lastekapasitet 32 meter 9,6 meter 3,5 meter 440 tonn 506 tonn

124