Nettpublisering ved Forvaltningsorgan for AKPs partihistorie ( TJEN JANUAR/FEBRUAR FOLKET

Transkript

1 TJEN JANUAR/FEBRUAR 1987 FOLKET

2 .Å," GOD TUR!

3 ORGANISER OPPRORERE - BRUK 8.MARS: Verveåret er igang! Det året vi skal snu en langvarig medlemsnedgang for partiet. Det året borgera, med såkalt arbeiderregjering i spissen, skal få arbeidsfolk til å godta dårligere materielle kår og kapitalismens "nye" betingelser for samfunnsutviklinga. Det kan godt være både partiet og borgera når hovedmåla sine. For, dessverre, kan vi ikke vente å være med på å slå borgerskapet på full retrett nå. Sjøl om noen "beinkroker" er mulige - og vi skal jobbe gyrdt i motstandskampen! _årt hovedmål er knytta til at dette er en kamp som vil foregå over lang tid, at det for kommunistpartiet er en spesiell oppgave å organisere og radikalisere opposisjonskref tene. Vi stiller i aller første rekke målet om å styrke partiet. Men, som materialet rundt "verveåret" la stor vekt på, må dette gjøres sammen med å knytte band til, og styrke de viktigste opposisjonsbevegelsene. Både med politikk og organisering. 3 Uansett hvilke grupper vi skal knytte band til og styrke, hva slags kampsaker eller viktige "datoer" vi jobber i forhold til, har vi erfart og slått fast at hvordan Klassekampen blir brukt er en avgjørende faktor. Vi har satt oss som mål å holde dette friskt, også etter "KK-året". Vi får i fullt monn høve til å prøve dette ut nok en gang, nå i ukene framover. Når vi nå starter opp en ny KK-kampanje den 14. feb., midt oppe i innspurten på 8.marsbevegelsen. A gripe "dagen og timen" vil nå si at partiet med full styrke kaster seg inn i 8.marsbeveclelsen. Utvikler den politisk og organiserer. Rekrutterer direkte til partiet - og skaffer folk til partiets kvinnesirkel. Får flere med i Kvinnefronten. A ikke bruke Klassekampen oppe i dette vil være å misbruke mulighetene våre, et feilskjær i det løpet vi nå kjører.

4 En 8.mars med mange på gatene, flere nye KF-medlemmer, deltakere til kvinnesirkler, endel nye partimedlemmer - og storsalg av Klassekampen - vil være en glimrende opptakt til "verveåret". SKAU FOLKEKRIG - TILLEGG TIL MATERIALE SOM STO I DESEMBER-TF. I desember-tf sto bakgrunnsmaterialet til diskusjonen om folkekrig i avdelingene. Etter diskusjonen i noen avdelinger mener vi det er behov for å utdype dette materialet på noen punkter og presisere et par andre. Vi understreker at desember- TF og dette nummeret bør leses i sammenheng. 1. KVINNEPERSPEKTIVET En okkupasjon vil øke undertrykkinga av kvinnene. Av kjønna vil kvinnene bli hardest ramma. Omsorgsoppgavene vil øke sterkt, arbeidsløsheten vil råke kvinneyrkene spesielt, en fascistisk okkuoasjon betyr økt ideologisk undertrykking 4 og seksuell trakassering. Samtidig forutsetter seier i en folkekrig at kvinnene trekkes inn 5 motstandskampen i fullt monn. Når det gjelder den militære kampen, har kvinnene ingen erfaring og opplæring å bygge på. Det er likevel ikke mulig å vinne en militær seier uten at mange kvinner deltar i den militære kampen. Det nødvendige politiske arbeidet krever tid, og kvinnene vil bli mest pressa på tid. Samtidig er det ikke mulig å bygge opp en tilstrekkelig sterk politisk motstand uten at kvinner er like aktive som menn. Mange av "dagskrava" vil reises rundt livsnødvendigheteer som mat, opp-

5 varming og klær som kvinnene tradisjonelt har ansvar for. For en utdyping av dette henviser vi til partiskolens militærkurs som selges fra februar, hvor dette er behandla i eget kapittel. Hvordan kan vi jobbe for å løse denne motsigelsen? På den ene sida vil kvinnene bli hardere undertrykt, pressa enda hardere på tida, komme under sterkere ideologisk press. På den andre sida forutseter seier i folkekrigen at kvinnene deltar med full kraft i motstandskampen. Vi vil peke på tre forhold. - Den kampen mot kvinneundertrykking som foregår i dag er viktig for hvilket utgangspunkt vi har for å løse denne motsigelsen under en okkupasjon. Det gjelder både bevisstheten hos kvinner og menn, og det gjelder erfaringene vi kan trekke veksler på i neste omgang. For eksempel egen kvinneorganise- - Under en okkupasjon blir ikke kvinnekampen mindre viktig enn i dag. A løse den motsigelsen vi skisserte, betyr at kvinneperspektivet i folkekrigen må ha prioritet. Egen kvinneorganisering i folkehæren, i den politiske motstandskampen, stor innsats for militær opplæring av kvinner i folkehæren, kvinner i ledelsen i parti, folkehær og folkefronten, prioritet til kvinnekrav for hele bevegelsen, for å skaffe kvinnene tid må menn blant annet ta omsorgsoppgaver. - Den ideologiske undertrykkinga vil bli forsterka av dårlige levekår for de som kvinnene tradisjonelt har aansvar for. Svart samvittighet for sultne unger, bruke tid til å skaffe mat eller drive motstandsarbeid? Private, individuelle løsninger eller kamp for å bli kvitt okkupanten for godt? Dette er viktige politiske spørsmål som står svært skarpt under en folkekrig. A finne en riktig løsning må balansere flere hensyn mot hverandre. 2. EKSTREMT BYPARTI ring. - kvirmer'? 5 I materialet i desember-tf beskrives AKP(m-l) i dag som et ekstremt byparti. Dette kan misforstås til at partiet er på helt ville veier i utbygginga. Det er ikke vår mening. I hovedsak er partiet organisert der folk bor i dette landet. Partiet mangler feste i viktige strøk i større byer, i viktige byer/tettsteder og i grisgrendte strøk utafor disse byene/tettstedene. I en folkekrig vil alle disse svakhetene bli svært synlige. Det spesielle problemet vi vil sette fingeren på, er at vi idag har politisk tyngde først og fremst i områder der fienden vil befeste seg militært, i byer og tettsteder.

6 Folkehæren må først og fremst bygges opp der fienden ikke er konsentrert militært, det vil si der vi idag ikke har politisk feste som parti. Med andre ord må vi, om vi skal bygge opp en militær motstand, i hovedsak gjøre det i andre områder enn vi jobber idag. Hvis vi vurdere de aktuelle områdene for fronter utafor byer og tettsteder, er det svært få steder partiet har feste nå. 3. OKKUPASJONSFASEN Materialet til diskusjonen om folkekrig er rettet inn på det vi kaller okkupasjonsfasen. Før det kommer en invasjonsfase når fienden trenger inn i landet og møter større eller mindre motstand fra dagens forsvar. Etter vår vurdering av styrkeforholdet, vil dagens forsvar mest sannsynlig bli nedkjempet, og okkupanten vil etablere tilnærma full kontroll. I denne diskusjonen om folkekrig konsentrerer vi oss om okkupasjonsfasen, hva oppgavene vil være i en sånn situasjon. De umiddelbare oppgavene ved et angrep vil ha et annet preg. For mange partimedlemmer vil oppgaven være å kjempe i det norske forsvaret, andre som ikke er mobilisert vil spre propaganda, drive former for sivil motstand og lignende. Det spørsmålet vi konsentrerer oss om nå, er hva partiets oppgaver vil være under den "normale" okkupasjons-situasjonen. Det sier seg sjøl at den politiske og militære situasjonen som er vårt utgangspunkt i okkupasjonsfasen, avhenger av mange forhold vi ikke har innsyn i i dag. Vi vet at det vil være kapitulasjonisme i det norske borgerskapet, men vilken organisert form og vilke politiske uttrykk dnne kapitulasjonismen vil få, er usikkert. Likedan med den spontane motstanden og motstandsviljen blant folk. Vi kan sjølsagt heller ikke forutsi hvor store og vilke styrker okkupanten vil sette inn, heller ikke i vilken grad partiet er intakt. Alt dette vil spille inn på hvordan vi griper oppgavene an under okkupasjonsfasen. Likevel vil vi hevde at det viktigste i denne omgangen er å få grep om vilke hovedoppgaver partiet vil ha i en sånn situasjon. Om Norge blir okkupert, vil partimedlemmene, avdelinger og distrikter kanskje måtte jobbe isolert - situasjonen vil mer enn vanlig kreve sjølstendighet. For at vi skal trekke i samme retning, må vi være enige om hovedlinjene i en folkekrig i Norge. Denne avdelingsdiskusjonen er et skritt i retning av å utvikle ei hovedlinje og enheten rundt den. 6

7 Forberedelsesmaterialet til lagsdiskusjonen om klasseanalyse vil komme i form av et eksternt hefte. Heftet skal inneholde nødvendig bakgrunnsstoff og innlegg som dekker opp de viktigste motsigelsene. Meninga er at det skal være et oppslagshefte med nytt og gammelt stoff. Når dette skrives, er heftet ikke ferdig, det vil komme i løpet av februar. Det som følger, er den lesten vi har tenkt å bruka. 7

8 Heftet starter med noen klassikersitater. Vi skal ha med avsnitt fra "En stor begynnelse" av Lenin, der de klassekriteriene vi pleier å bruke, oppsummeres. Vi skal ha med et Marx-sitat fra det kommunistiske manifest", der Marx skriver om hvordan arbeiderklassen hele tida bygges opp og brytes ned - at det i samfunnet er både samlende og splittende krefter. Viktig for å kunne se begge sider ved det som skjer med arbeiderklassen nå. Skal vi behandle klassekriteriene våre som noe selvfølgelig, udiskutabelt? For å få en diskusjon om ulike måter å definere klasser på, er det meninga å trykke opo igjen artikkelen til Jon I, J. Den har stått i materialisten og polimiserer mot Hernes og cos måte å definere klasser på. Det vil også b3i tr ykket utdrag av en artikkel um har skrevet om klassebegrep og klasseanalyse i DNA fra 1930 til Utdrag fra vårt nåværende prinsipp-program, som inneholder den klasseanalyse som ligger til grunn for programmet. En oversiktsartikkel om utviklinga av klassene i Norge, basert på ei innledning av Pål S. Materiale til problemstillinga: Hvem er i spissen i arbeiderklassen nå? Dette bør være en av de viktigste problem stillingene laga diskuterer. Dette materialet vil bl.a. være: Siris synspunkter, kanskje i form av KK-kronikkene om de to spissene i arbeiderklassen. Utdraget fra Oslos forløpige klasseanalyse. Utdraget fra Harald M 3 artikkel i Materialisten om merverdiproduksjon. 8 Siri, Oslo og M n står for tre forskjellige syn på hvordan spissen(e) i arbeiderklassen skal defineres. Må klassekriteriene til vår mann revideres? Materiale til å diskutere de klassene/laga som ligge nær arbeiderklassen, og der grensene er uklare. Denne diskusjonen bør ikke først og fremst tjene til å trekke en sylskarp grense, men til å si noe om særegenhetene ved disse gruppene, styrker, svakheter. Debatten om sjukepleiere og lærere må inn her. Her bør det også inn noe om "den nye arbeiderklassen", som endringene i produksjonen skaper - deklasserte småborgere, oppkursa fagarbeidere. Hvordan skal de klasseplasseres, hvilken rolle spiller de? Peder ME LS innledning fra arbeiderkonferansen i Trondheim, om klassene i Trondheim. Et godt eksempel på klasseanalyse av en by, som kan gi inspirasjon til andre. 7. Materiale om utviklinga i Nord- Norge, f.eks. seminarinnledninga til Frode [ 3. Det som skjer med Nord-Norge er dramatisk, må diskuteres som en særegen del av dette med distriktene.

9 8. Noe om distriktene forøvrig. problemstillinger der bør jobbes Materiale fra landbruksutvalget? videre med. 9. Vi burde hatt eksempel på ei lokal klasseanalyse av et ensidig industristed med en nedleggingstrua hjørnesteinsbedrift. Det trur jeg ikke vi har nå. Ellers er det noen saker vi har lite på: Borgerskapet. Egentlig burde vi jo også diskutere fienden, åssen bor- -Ierskapet i Norge har utvikla seg. Jerien "Makt og rikdom" i KK sa noe. Men den var lite innretta, og den sa ikke noe om den sosialdemokratiske delen av borgerskapet. Her trenger vi å sette i gang jobbing. Kanskje materialet burde inneholde noen korte konklusjoner, og noen Samene. Innvandrerne. Her har vi lite å melde foreløpig. Vi jobber for å få noen kamerater til å stte ned noen punkter som kan danne utgangspunkt for videre jobbing. Forslaget innebærer altså at vi legger mest vekt på diskusjonen om arbeiderklassen, og spørsmålet om hvem som er spissen(e) i arbeiderklassen. Videre at vi bruker en del av det materialet som er utvikla lokalt som utgangspunkt for diskusjoner om hva som skjer med Norge. Der vi er kommet kort, konstaterer vi det, og oppfordrer laga til å komme med momenter, problemstillinger som kan hjelpe oss videre på vei. T&S 0 Margaret Bourke-White ( ). «The Conversation Club. Indiana.» in 9

10 Vi ønsker å verve mange kvinner til partiet i løpet av dette året. mange er interessert i kvinnepolitikken vår, og kommer nærmere partiet gjennom den. Vi lager derfor et studieopplegg for kvinnesirkler, som tar opp sentrale spørsmål som må behandles i en grunnsirkel med utgangspunkt i kvinnepolitiske temaer. Opplegget er på 6 møter. Vi bygger på kvinneboka og heftet "AKP og kvinnekamp en" (resolusjon fra siste landsmøtet). Til hvert møte blir det i tillegg til forberedelser og spørsmål laget notater til hjelp for sirkellederne. Disse kan brukes som innledninger eller som hjelp til å legge opp møtet. hensikten er å gjøre det lett for mange å lede slike sirkler. Temaene er: - Familiens rolle under kapitalismen. tar bl.a. opp noen grunnbegreper i pol.øk. for å forklare arbeidskraftas verdi og hvordan familien virker inn på verdien av kvinners og menns arbeidskraft. Situasjonen for kvinnene i arbeiderklassen, og hvordan de blir drivkraft i arbeiderklassens kamp. Klassekriterier. Internasjonal kvinnesolidaritet - kvinnenes stilling og betydning i den 3.verden og kampen mot imperialismen. Likestilling under kapitalismen eller kvinnekamp, revolusjon og frigjøring? Tar opp statens rolle. Et samfunn på kvinners premisser. Hvordan vil vi ha et sosialistisk samfunn? Tar opp produksjonsforhold og produktivkrefter. AKPs rolle og kvinnekampen i AKP. Studieopplegget blir gjort ferdig møte for møte etter hvert som våre egne sirkler skrider fram. Interesserte kan få opplegget for de første møtene ved å henvende seg til kvinneutvalget eller til vervesenteret, via partikontoret. Siri GJØR DU? TAR DU 6-T1MERSDAGEN 6.MARS?? Tenker du at det ikke gjelder deg, fordi det ikke er aktuelt for 10

11 din arbeidsplass å streike? Men du kan likevel ta 6-timersdagen. Du kan be deg fri, flekse. Kanskje får du med deg en eller to andre på jobben? Eller venner på andre arbeidsplasser? Kvinnefronten oppfordrer alle medlemmer og alle som er for 6- timersdagen til å ta dagen, og jobber for punkmarkeringer flest mulig steder. AKP støtter denne oppfordringa. Er det noen vits i dersom det bare er deg på jobben? Det er ikke bare deg. En eller to eller tre fra mange arbeidsplasser blir mange. Kvinnebevegelsens styrke idag ligger ikke i å være konsentrert på store arbeidsplasser som kan streike, men i å være noen nesten overalt, med kontakt på tvers. Vi må utvikle Ta 6 timersdagenaksjonen utfra denne styrken. Forutsetninga for en slik aksjon er at den syns. Aksjonen i Oslo lager store merker med tekst (ikke helt avklart): Jeg tar 6 timersdagen - hva med deg? Disse skal kunne brukes over hele landet fram til 6.mars. Slik skaper diskusjon, og aksjonen kan bre seg, og den blir SYNLIG! Hva skal vi gå til? Noen steder vil det bli ulike former for punktmarkeringer rundt '2 3 den 6.mars. Uansett få eller mange, må de avtale å møtes. Enten de så vil gå rundt i byen og dele ut løpesedler oh være synlige, eller/og gå på kafe og feire seg sjøl. Det er to poeng: Være mest mulig synlig og markere at dette er noe å feire. Protester mot fleksibilitetskjøret - krev 6 timersdagen! Det er heller ikke for seint å reise forslag om aksjon i klubber og foreninger. Arbeidstidsforkortelsen nå har gitt en masse eksempler på hvordan NAF får gjennomslag for sin fleksibilitet. Rett etter nyttår var Ted Hanisch i arbeidstidsutvalget ute med klare signaler: økt produksjon døgnet rundt, vi må "være villige til" å jobbe på andre tider. Kanskje kommer innstillinga fra utvalget før 8.mars. Uansett er det grunnlag for å vedta protester mot undergraving av normalarbeidsdagen og kreve 6 timers normalarbeidsdag med maks. daglig ramme Og markere dette 6.mars. Med politisk streik. Eller med ulike former for støtte til aksjonen, f.eks. støtte til lokal punktmarkering, der klubben/foreninga stiller opp med fane og endel folk. Ifjor ble forslag om streik nesten ikke reist. Det ble bare nedstemt ett steed, som i steden oppfordra medlemmene sine til å ta 6-timersdagen. I år må forslag om streik og andre former for markering reises mange flere steder. Siri 6 11

12 KVINNEFRONTEN - NYE UTFORDRINGER! Vellykka vervekampamje ville bli medlem i Kvinnefronten! I løpet av kampanja 1.oktober til 1.desember sa 907 kvinner ja til å bli medlem i KF. 245 ville vite mer. Målsettinga var å øke medlemstallet med 800, fra 1200 til Med 907 ja-svar var kampanja en suksess. Samtidig ble målsettinga ikke nådd. Pr. 1.januar hadde KF 1600 medlemmer, dvs 400 nye hadde betalt. Dette henger bl.a. sammen med metoden i kampanja: KF får fortsatt nye medlemmer hver dag, så det er for tidlig å slå fast det endelige resultatet. Uansett har kampanja hatt stor betydning: Nå vet vi at det er mulig å verve mange nye medlemmer. Vi klipper fra "Vi er mange": "Et utgangspunkt for rekrutteringskampanja var at vi hadde sett kvinneopprøret i pornokampan, abortkampen, arbeidsrettsaker, tariffoppgjøret osv. Som enslig mor, som lesbisk, som dobbeltarbeidende, som utsatt for sexpress på jobben osv. - var vi ganske opprørte sjøl også - selv om vi også kunne føle oss ganske lei, sær, aleine som KF-er. Fra 1.10 gikk vi ut med blanke ark og spurte alle kvinner om å bli medlem. Fram til kampanjeslutt 1.12 hadde vi faktisk spurt ! En god del unge visste ikke om oss (av 107 som ønsket mer informasjon var 79 under 25 år). Andre sa: "Endelig fant jeg dere!" Noen var "lei av å stange hue i veggen til mannssamfunnet" og ville bli med. Noen sa nei, men tok spørsmålet så alvorlig at de begrunnet avslaget grundig. Noen trodde ikke de hadde noe å bidra med, men det gikk ikke lenge før det var motbevist - alle kvinneliv er viktig - alle kvinner kan si noe om både undertrykking og opprør. De aller fleste sa de er opptatt av kvinnesak. Kampanja har snudd opp ned på en god del i hodet på både gamle KF-ere og andre - bl.a. om hva Kvinnefronten er for noe og hvem den er for. Den har gitt oss innsikt i manges liv og erfaringer - uansett om de vi spurte ble medlem eller ikke. Vi har fått mange unge medlemmer (av 435 med oppgitt alder, var 197 under 25 år). Vi har fått medlemmer på helt nye steder, og noen steder der det var ett medlem, er det nå nok til en gruppe. Oslo fikk ja fra over 300, og i andre byer lages nye grupper. Vi har fått medlemmer uten organisasjonserfaringer og medlemmer som har ledet fagforeninger og lokalaksjoner. Vi har fått medlemmer som har oppfattet Kvinnefronten som et byfenomen, men som nå starter diskusjonen om bygdekvinner og kvinnebønder; det gir bl.a. nye perspektiver på 6 timersdag-debatten. Vi makter også å ta opp nye områder av kvinneundertrykkinga, f.eks. slik enslige mødre, lesbiske og innvandrerkvinner opplever den. 12

13 Med andre ord: Rekrutteringskampanja har gjort Kvinnefronten til en enda bredere, morsommere, mer slagkraftig organisasjon!" KVINNEFRONTEN - NYE UTFORDRINGER De viktigste oppgavene for KF i året som kommer, er å få fram i dagen og utnytte alle de ressursene som nå fins i KF. Både fordi det er viktig i seg sjøl, men sjølsagt også fordi det er en forutsetning for å utvikle kvinnekampen. Hvilke mål KF skal sette seg for 87, og hvordan KF skal jobbe, blir PASSIV* LEI- B4 medlem i KvirfriEFrOPITEN 1-t,sttocs 53 eg" owl osleb hoveddiskusjon på fylkeskonferansen som skal holdes over hele landet i vinter/vår. Disse vil være åpne for alle medlemmer og bør prioriteres høyt fra vår side. KF får nye medlemmer hver dag nå. En viktig oppgave nå, er å oroaniere de nye. Det betyr både i og rundt nye og eksisterende grupper. Og det betyr å finne andre metoder for å få fram de erfaringene, ideene og meningene medlemmene har. For AKPmedlemmer i KF og AKPere der det ikke er grupper, må det være en viktig oppgave å være med å styrke og befeste denne framgangen. Det betyr å være med å bygge opp grupper, og aktivt være med å finne metoder for å få ressursene til alle de kvinnene som er med, fram i lyset - selv om de ikke vil være med i gruppe. Kanskje det er noen av de nye som ikke tror at de har noe å tilføre KF, selv om de altså er blitt medlemmer. Ja, det er mange av dem som har vært med lenge, som også undervurderer seg sjøl og egen erfaring og hva den kan bety for KF. ALLE medlemmer i KF har noe å tilføre fronten. ALLE har vi erfaringer, meninger, ideer. Og det er viktig å få dette fram. I alle organisasjoner - men særlig i Kvinnenrganisasjoner - er det viktig å jobbe med forhold mellom medlemmer og ledelse, i den enkelte gruppe, mellom grupper og medlemmer og distriktsstyrer/landsstyre. For oss - for en organisasjon som KF - er det sjølsagt viktig at alle ressurser tas i bruk fordi vi har mange og store oppgaver vi står overfor, men det er også et mål i seq sjøl. Ett av måla med en kvinneorganisasjon som KF må være at kvinners erfaringer blir SYNLIGE - at ressurser kommer fram og kan brukes. Og det er all grunn til å huske på at vi jenter er oftere i samme båt enn vi tror. Hvem vi er og hva vi tør og kan, syns ikke utapå oss! Den nye jenta i gruppa kan være den som vet mest om et viktig spørsmål. Den som prater mest kan grue seg grønn til å holde en innledning andre trodde hun tok på sparket. Den som sier minst kan være minst redd for å stå på en stand og samle underskrifter. En som doserer i vei kan sitte hele tiden og lure på hva de andre syns om henne, og aldri få svar på det. Så altså: Si hva dere mener, ta opp erfaringene, si til dere sjøl at alles erfaringer og meninger er 13

14 viktig for KF og kvinnekampen. Og si det til hverandre. Ta for eksempel 8.mars. Det sitter sikkert endel "aktivister" rundt omkring, som kanskje er leder i KF-gruppa, er med i B.marskomite osv osv, og tenker: Er det da ingen andre enn meg/vi få som kan eller vil gjøre noe? I stedet er det kanskje en ide å tenke ut: Hvem andre enn meg/vi få mener noe om krav til B.mars? Hvordan finne ut det? Kanskje er det en ide å kontakte og snakke med alle som bor i nærheten som har skrevet på at de er interessert i informasjon om KF og høre hva de mener om parolene som ble vedtatt i fjor f.eks.? Om de mener det er noen sak som er viktigere enn andre i år? Er det noen krav/paroler de kunne tenke seg å diskutere med noen? Er det noe felt de har jobba på, som de vet noe spesielt om? (Husk: Alle vet noe spesielt om noe, men mange tror ikke det de veit er så spesielt eller interessant!) De aller fleste kjenner i sin tur andre igjen som de snakker med hvis de sjøl blir interessert. Nye folk kan føre til at "gamle sannheter" settes under debatt, slik at det blir mulig å lære mer, og utvikle ny politikk. Vi må delta. bli medlem KVI NNEFRONTENI ftrit(4c-, 5 3 PL-71,1, cf., 14 AFTER. NAIROBI : Gettins On With The Work iwtc PROGRAIIME HIGHILIGHTS SEPTEMBER 19.6 Kvinneopprøret og kvinnebevisstheten som finnes må organiseres. Det er helt nødvendig for at opprøret og kvinners erfaringer skal få slagkraft og innflytelse. Og det er nødvendig for at kvinneperspektivet skal gjennomsyre alle oppgaver vi står overfor. På de fleste kampområder vil vi bli stående på stedet hvil, om ikke kvinneperspektivet er med. Om det ikke også tas utgangspunkt i våre erfaringer, vår situasjon. KF er i dag den kvinneorganisasjonen som har den ledende rollen i kvinnekampen. Kvinnekampen og KF trenger å utvikle videre aksjonsformer, organisasjonsformer, metoder for ledelse - som kan utnytte det sto' potensialet av erfaringer, kunnskap, kampkraft som fins i fronten. Dette må det være en stor utfordring for oss AKP-medlemmer å delta i. Og vi trengs. Vår politiske erkjennelse og erfaringer og kunnskap trengs. Om vi mener noe med at kvinnekampen er avgjørende for retninga på de fleste kampsaker, så må vi være med nå. Om AKPs medlemmer ikke deltar aktivt i kvinnekampen, vil ikke AKP

15 kunne fortsette å utvikle seg som kvinners parti. Det er ittno som kjem tå seg sjøl! Kvinneopprøret i samfunnet vil vokse. Men omfanget, og slagkrafta og retninga er ikke gitt en gang for alle. Kvinnekampen og kvinneorganiseringa her i landet er ganske unik om vi sammenlikner med svært mange andre land i vår del av verden. Det gir ass en mulighet for utvikling av kvinnekampen som vi ikke kan skusle bort! &mars er en av de første oppgavene vi står overfor. Rekrutteringskampanja til KF har gjort mulighetene større tor stor framgang også 8.mars. Men det krever bl.a. at vi klarer å organisere nye medlemmer, få ressursene fram, ta i bruk nye krefter som er kommet med. Kvinneutvalget. BØNDER PARTIET Ansvarlig i Landbruksutvalget Prinsipprogrammet sier at allianse med bøndene er nødvendig for revolusjon, folkekrig og bygging av sosialismen. andbruksutvalget jobber for at Jette ikke bare skal bli tomme ord. Vi prøver å jobbe systematisk for at AKP skal bli et parti for kampvillige bønder. Derfor har vi lagd ei bondeundersøkelse blant alle bønder i partiet. Undersøkelsen ble sendt ut i oktrutina 85. Først ett år etter kom de første svara inn, og da var det bare 6 andre enn meg som har svart. Jeg er ikke så pessimistisk at jeg tror vi ikke er flere bønder. Men hvordan fungerer demokratiet og org.apparatet for bønder i spredte bygder når så få har svart? Undersøkelsen er viktig fordi 87 skal ble et verve- og partbyggeår. Vi trenger å få inn svar på hvordan partiet fungerer for deg som er bonde, hvordan bygge partiet i bygder som der du bor med ferger og lange avstander og uten partiavdeling? Dessuten få inn synspunkter om kvinnelige bønders situasjon i partiet, hva bønder syns om KK og Landbruksbladet sin prioritering av stoff. Du som er bonde, krev av din partiorganisasjon at du får spørreskjema og mas på at det leveres Landbruksutvalget snarest. Ellers blir arbeidet med arbeider-bondealliansen like mye i blinde som før. Men da har du kanskje fortjent det? 15

16 DS-VEDTAK OM ARBEIDSPROGRAMMET - BUSKERUD Vi mener at denne måten å lage politikk på er udemokratisk. Det er uråd for alle medlemmer å sette seg inn i enkeltpåstandene om enkeltkrava. Det må bli veldig tilfeldig hvor detaljert hvert fagområde blir behandlet. F.eks. :0 detaljkrav om kriminalpolitikk og få krav om helse- og sosialpolitikk. DS går mot å gi ut et arbeidsprogram i en sånn form som det her er lagt opp til. For eksempel mener at det om helse og sosialpolitikk er tilstrekkelig å si den første setningen, og så si at AKP støtter alle kamper som føres for å oppnå dette målet. Vi mener hele partiets arbeid med dette programmet representerer stor sløsing med tid, penger og medlemmenes ressurser. Dette utgjør et stort unødig byråkrati i forhold til nytten. Vi tror at funksjonen av dette programmet vil være at svært få medlemmer og andre interesserte vil lese og bruke det. Informasjonen om vår daglige politikk må dekkes av avisa Klassekampen og for eksempel en komprimert folder til gratisutdeling. Partiet har utformet og utformer politikk på en annen måte enn gjennom et sånt program. Vi har hatt særdiskusjoner der resultatet av diskusjonen er utgitt i hefter. Dette er den eneste måten å utvikle og spre politikk på. Vedtatt 27/

17 KLASSEKAMPEN mnbmi PRESSEDØD? PARTILAGET PA DUPLO Av partilag i Hedmark. Klassekampen har en uvurderlig rolle i dagens Norge. Avisas klare standpunkter er normgivende for folk langt utafor AKPs rekker. I tilleg g er avisa en uhyre viktig samlende oppgave for partiet. Ethvert angrep på avisas eksistens må derfor stoppes. Klassekampen er en særegen revolusjonær institusjon som krever særegne tiltak. Vi støtter på dette grunnlaget partikameratene ved Duplo sin rett til personlig subsidiering av avisa. Partilaget ved Duplo må derfor få all mulig hjelp og støtte til å klargjøre KKs særegne stilling som revolusjonær arbeideravis overfor klubben og Oslo grafiske forening. Vi ber likevel partiledelsen vurdere nøye de taktiske følger ei slik anti-syndikalistisk linje kan få for avisa, f.eks. mediaoppslag og ulike aksjoner fra OGF. Imidlertid har konflikten ved Duplo avslørt at KKs eksistens trues fra flere hold. Arbeidet med å opprettholde og styrke KK som revolusjonær dagsavis må ha topp prioritering i alle sjikt av partiet i tida som kommer. Bare ved kontinuerlig abonnentverving og gatesalg kan avisa gjøre seg økonomisk uavhengig, slik at to-lønnssystemet ved Duplo kan avskaffes. Bare slik kan grunnlaget for splittelse i OGF avskaffes. bare slik kan denne trusselen mot KKs eksistens avskaffes. HELE GJENGEN ER NER, SERJEGI JA...LA OSS KOMME AVSTED/ HVOR HEM i DAG LA OSS IKKE SLØSE BORT TIDEN! HER. MÅ HAND- LING TIL I I II 4P,,

18 TO SKRIV OM DEN NØDVENDIGE o<40s" 1. STORT POTENSIALE FOR ØKTE INNTEKTER TIL PARTIET Organisert sympatisør-støtte til lokalt og partiskatt av forskudd på arv og arv, samt partiskatt på arbeidsfri inntekt til sentralt, mener jeg er en inntektskilde som kan gi partiet like mye som dagens inntekter i løpet av et par år. Dersom den vedtatte partiplanen, verveåret og hele strategien vår skal bli noe mer enn å "holde det gående", så må satsinga- finansieres. Etter min mening er det sånn nå at de små reservene partiet 18 har bare er nok til å holde def gående? Verken lokalt eller sentralt er det mulig å tyne noe særlig mer ut av Ds-ledelser og det sentrale apparatet. Uten finansiering av et profesjonelt opplegg i fylkene hele året, har ikke denne planen eller vår målsetting om langt større oppslutning noen særlig sjanse. I hvert fall kommer det sentrale apparatet til å knele under mangel på heltidspersonell i fylkene.

19 Det nåværende partiapparatet er et brukbart redskap i klassekampen i Norge og til internasjonalt solidaritetsarbeid - MEN: Vi er langt fra i stand til verken sentralt og aller minst lokalt (fylkesvis) hele året å ligge i forkant av borgerskapets tenking, samle tråder fra all opposisjon og åpne kamper, reise rundt og besøke arbeidsplasser, foreninger og klubber (og partilag sjølsagt) og være pådriver hele året i den fylkespolitiske kampen, fokusere på at angan, u-hjelp og "valutareserver" i utlandet egentlig er et spørsmål om å solidarisere seg med frigjøring for massene i den 3.verden og å styrte kapitalismen hos oss sjøl. 3 faktorer mangler for å få dette i sving: Det økonomiske grunnlaget. A finne de rette folka. A ville satse på det. Om styrkinga av det sentrale apparatet viser jeg til avsnittet om arv og gaver. SYMPATISØRSTØTTE TIL FYLKESPOLITISK SATSING! villig til å satse på oss. De fleste av disse gjør det antakelig på egen hånd. OK. Sympatisørstøtte til finansiering av en lokalpolitisk satsing i AKP-regi KAN få oppslutning fra symp-skiktet dersom det blir helt klart at midlene tilfaller lokalt. Eks.: KK har ca abonnenter og AKP har kanskje sympere. Dersom 10% av disse (2000) ga 50.- pr. mnd. til drift av en sånn satsing, så ville det si opp mot pr. måned til slikt arbeid Jeg trur det er mulig - men det må antakelig bevises (ikke minst overfor våre egne) ved noen eksempler først. Et par prøvefylker bør finansieres i en prøveperiode av en del av eksisterende midler. Jeg trur også at en slik NY MATE å tenke på og jobbe på er helt nødvendig for å oppnå de resultater som kan føre til økt oppslutning i rekkene våre og gjøre at mange NYE folk ser vitsen i å organisere seg i partiet. Vi må komme oss ut av den snevre økonomijobbinga vår. A tømme egne lommer for å løse ALLE problemer knytta til vår ledelse av klasekampen i Norge. Vi er forferdelig beskjedne med å be om penger (fra egentlig hvem som helst) til ei rettferdig sak.. Pol-streiken i høst og H st-saka viste i hvert fall at jævli mange tusen folk gir når det skjerper seg. Støtteringen til KK og innsamlinga til AKP i -86 viser at det er mange utafor egne rekker som er ORGANISERINGA AV SYMPATIS8RSTØTTA. SK og SKØKU, sammen med DSa, må 19

20 diskutere med og skolere lagledere og økonomiansvarlige i laga og motivere dem for DIREKTE verving av deltakere på symp-støtteordninga. I tillegg til sentrale utspill gjennom KK. Sentral inndriving a la Støtteringen og utbetaling til fylkene, oo regnskap etter bestemte regler. SPØRSMALET OM ARVESKATT TIL PARTIET SENTLALT har mistet noen av sine nærmeste og begynner å mase om arven". Begge disse innvendingene må tas alvorlig. I åra som kommer vil vi oppleve en stor økning i antall partimedlemmer som arver. Dette er et statistisk faktum. Dersom medlemmene gir en del av arven til partiet, kan dette fort bli inntekter til partiet som nærmer seg kontingenten i størrelse. Vi må derfor få igang diskusjonen om dette. Jeg tror det beste er om diskusjo nen reises på et ganske fritt grunnlag rundt om i partiet. Jeg syns det ville være ugunstig om partiledelsen eller andre organer kommer med vedtak om hvordan dette bør gjøres nå. I dette innlegget vil jeg prøve å konkretisere litt rundt muligheter og problemer. Innvendinger mot å reise dette i det hele tatt. Jeg mener at partiet sentralt godt kan basere driften på ar' dersom et lavt og forsiktig ansla,, legges til grunn. Antallet medlemmer er så stort at det er mulig å anslå bortimot med sikkerhet hvor mange som vil arve hvert år, og hvor mye. Det vi ikke kan vite uten erfaring er sjølsagt hva partiet kan vente å få av de midlene. Den andre innvendingen kan jeg godt forstå. Det er svært viktig at spørsmålet om arv diskuteres i partiet, og vi kommer fram til en linje på spørsmålet, slik at det ikke blir et spørsmål som dukker opp først når det blir aktuelt for noen, men at det blir "den naturligste ting av verden" at en del av en arv gis til partiet. Hvor mye bør folk gi? Vi reiste diskusjonen på distriktsmøte i distriktet mitt nylig. Fra noen kamerater kom det innvendinger mot i det hele tatt å ta opp dette spørsmålet. Jeg tror det viktigste er følgende: For det første, litt firkanta formulert: "Dersom partiets drift skal baseres (delvis) på arv, må vi nærmest gå rundt og ønske livet av foreldrene våre for å sikre partiet de nødvendige inntektene." For det andre: "Det kan virke sårende om partiet kommer til kamerater som nettopp 20 Mitt utgangspunkt er: Mest mulig. Men jeg er overbevist om at det er helt urealistisk å få til noe i nærheten av det de har i Belgia: Alt utenom et beløp i størrelsesorden en årsinntekt skal gå til partiet. På en vanlig arv kan jeg tenke meg at vi kan bli enige om at minimum 10-20% bør gis vekk. På store arver mener jeg vi bør slåss for å få en større andel.

21 Jeg tror ikke det vil være mulig litt annen sak. Prinsippielt ser å lage svært bastante regler, vi må jeg på det omtrent slik: komme fram til en rimelig norm for Bedrifter, eller virkelig store hva man minst bør gi, og så må den formuer, er stort sett merverdi som praktiseres svært smidig. Ofte vil er ranet fra arbeiderklassen, og du komme bort i tilfeller der det som bør føres tilbake til arbeiderklassens parti. Så her bør vi slåss er vanskelig å realisere arven i penger - f.eks. søskenflokk hvor et for store gaver. partimedlem arver hytte på Sørlandet i fellesskap. De vil beholde Hvor i partiet bør midlene gå, den som feriested. Da vil det være hvordan få dem inn? svært vanskelig å hente noe, sjøl om partimedlemmet sjøl kunne ønske det. k.t blir spørsmålet om forskudd på.irv et stort poeng. Og hvordan stiller vi oss når partimedlemmet arver et hus som de sjøl vil bo i? Riktignok betyr det at de slipper å ta opp lån for å få et sted å bo, slik andre må.- Når det gjelder arv av kapital, mener jeg vi bør se på det som en Utgangspunktet mitt er at arv bør gå til partisentralen, sympstøtte til DSa, men med tanke på at DSa helst bør være motivert for å gjøre den jobben det er å få inn disse midlene, så kan det tenkes at det bør være en slags deling. Kanskje en slags progressiv beskatning til sentralt, slik at av store beløp går det meste til sentralt, og av mindre beløp går en større del til DS? jan/87, Arve S 2. INFORMASJON OM PARTIØKONOMIEN Utarbeide av SKs økonomiutvalg jan/87 AKP(m-1) er sjølberga. Drifta av partilag, underdistrikt, distriktstyrer, det yrkesrevolusjonære apparatet (p-ledelsen og utvalga) og partikontoret i Oslo - finansieres i sin helhet av kontingenten, gaver, studietilskudd via Ny Verden (foreløpig lite), partiskatt av arbeidsfri inntekt (f.eks. betaling for faglige verv), inntekt av dugnadsjobbing, bidrag når kamerater arver. 21 Av dette har kontingentdelen de to siste åra vært ca.90%. Ca. annet hvert år er det innsamling til partiet. Disse midlene er reserver som det tæres på gjennom forskjellige ekstra framstøt i klassekampen i Norge og i internsjonal solidaritet. I snitt de to siste åra har innsamlinger, bidrag fra arv og dugnadsinntekt til partiet representert en ressurs på ca.15% i tillegg til det

22 ordinære driftsbudsjettet. RV er finansiert av fylkes- og kommunale midler (ikke stat), "bein"penger fra verv og innsamlinger i valgår. (RV har liten grad av sjølberging - et dårlig valg nå og stemmestøtta synker tilsvarende). Røde Fane er finansiert av egne inntekter. Ny Verden er sjølstendig. Partiskolen er sjølfinansierende. Radioene er finansiert av lokale midler, lisenspenger og gaver. Arrangementer av typen landsmøte, arbeidsprogramkonferanse o.l. finansieres i utgangspunktet av egen avgift pr. medlem. Sommerleire, større eksterne konferanser som 3.verden og Kvinnekonf. går totalt sett omtrent i balanse, men målsettinga er å tjene penger på dem innsamlinga til AKP er pr oppe i Av dette tilfaller ca sentral reserve. I denne forbindelse kan det være greit å minne om at budsjetteringa av partidrifta bare kan gjøres utfra at et forventa antall medlemmer betaler. De to siste åra har ikkebetalende medlemmer, stryking av gjeld osv. utgjort en svikt på 5-10%, mens etterslep (sein innbetaling) stort sett utgjør en likviditetssvikt på ca.20%. Av det du betaler (til økonomiansvarlig i laget) går en 8-9% til drift av laget ditt, 26-27% til DE drift og ca 65% til sentral drift ga et driftsunderskudd på ca. 5% og 1986 et overskudd på ca. 2% på den sentrale drifta. Dvs: Forskjell mellom inntekter og utgifter. Driftsmidlas fordeling i snitt de to siste åra: (ca.%) SK og SKAU 24 Andre utvalg 31 Sentralt arrangerte konf. for DS-ledelser på ulike områder...5 Partikontoret 16 Internmateriale og org.apparat 18 Investeringer Diverse 2 økonomiutvalget oppfordrer alle distrikt til å avholde konferanser for økonomiansvarlige i alle lag. Vi ønsker å bli invitert på disse. da, 22

23 Målsettinga for oss på 1.mai er å mobilisere mange på et kampgrunnlag. 1.mai-mobiliseringa er en del av kampen mot borgerskapets omstillingspolitikk. I 1987, valgår og jubileumsår for DNA, må vår 1.mai-markering ha en klar klassekampprofil og en klar retning mot DNA-regjeringa. Det gjelder uansett om det går ett eller to tog. Forventninger i klemme Den politiske situasjonen er på mange måter gunstig, med DNA i -egjeringsposisjon, hvor de har,tått for en politikk som har styrka opposisjonen i egne rekker. DNA med regjeringsmakta har betydd hardere omstillingspolitikk. De siste eksemplene er heving av bankrenta og en boligpolitikk som, bl.a. av AUF, blir kalt katastrofal. Syd- Varanger er uten framtid, jernverket i Mo blir kanskje stående igjen med mange færre arbeidsplasser. Det har skjedd enorme overføringer fra fattige til rike. Etter lock-outen i vår var stemninga blant deler av DNA-grunnplanet, at nå har vi vunnet. Det ble 23 skapt et press for at DNA skulle overta regjeringsmakta, og det var forventning til at den nye regjeringa skulle snu utviklinga i norsk politikk til det bedre for folk flest: Det motsatte skjedde. den nye regjeringa fortsatte omstillingspolitikken, og angrepene på folks økonomi og på fagbevegelsen ble hardere. Det som skjer nå, er at vi for første gang i moderne tid ser kimer til en organisert opposisjon i DNA. Opposisjonen er størst i fagbevegelsen, hvor angrepene er hardest. Torbjørn Berntsen har kalt Groregjeringas økonomiske politikk for markedsliberalisme. Men sjøl om opposisjonen mot ledelsen er stor, er også parti-lojaliteten blant mange stor, og den vil slå igjennom i forhold til 1.mai-markeringen. Ett tog? Spørsmålet om vi skal satse på eget arrangement eller få Samorg med på et akseptabelt grunnlag, må naturligvis vurderes i forhold til

24 Vi ønsker å slå kiler inn i sosialdemokratiet og vinne deler av DNA-opposisjonen for vår linje. Dette er ei politisk viktig mål- Nettpublisering ved Forvaltningsorgan for AKPs partihistorie ( om vi oppnår våre målsettinger, og gruppe for oss. Men vi må gå lenger. Vi må knytte allianser til i forhold til hva som er DNAs målsettinger for 1.mai. I følge Lille- kvinnebevegelsen, til miljøbevegelsen og til internasjonal solidari- Mæhlum i Oslo Samorg, er sosialdemokratenes mål å styrke DNA foran tet. Vi må satse på linja med å kommune-og fylkestingvalget i høst. mobilisere flest mulig aktivister Dette er den generelle linja fra på et kampgrunnlag. DNA foran 1.mai. Sjansen for å Parolegrunnlaget som vi stiller lykkes blir styrka av parti-jubileet, 100-års markeringa vil dempe kriseforlik, f.eks. "VI HAR IKKE med må inneholde markeringer mot opposisjonen og gi styrke til lojaliteten. BORGERSKAPET!" Det må ha med for- BRUKT FOR MYE PENGER - TA DEM FRA Ett av våre mål med 1.mai-arbeidet er å vinne deler av opposisjo- gjerne "HAKON HI TILBAKE PA POsvar av tillitsvalgtes retter, nen over på et klassekampgrunnlag. LET!". Vi bør ha med støtte til fri Men vi må være obs på faren for å og uavhengig fagbevegelse. Krave, bli en del av, i cerste fall et om 6 timers dag og forsvar av normalarbeidsdagen må med. Bolig- og haleheng til opposisjonen i DNA. Det er nødvendig å være på vakt mot rentepolitikk er brennaktuelle politiske spørsmål, hvor vi bør stil- det i evt. arbeid med å få til enhetsarrangement. Det som i utgangspunktet ser ut som en seier griper inn overfor bankene. Sørle paroler som krever at regjeringa for vår linje, kan den 2.mai bli Afrika peker seg ut som aktuell på oppsummer som samling på sosialdemokratisk grunn, og ikke på et være i retning "REGJERINGA Må internasjonalt, hvor parola bør kampgrunnlag. IVERKSETTE FULL BOIKOTT NA!" vi må For å unngå å bli spist av opposisjonen i DNA, må vi ha en politisk begge supermakter. også ha paroler som retter seg mot plattform med klar adresse til regjeringa. Politisk profil Vår profil må inneholde markering mot partiseksjoner i togene. Dette har alltid vært vår linje, og det er grunn til å understreke viktigheten av den i lys av høstens valgkamp og DNAs 100 års-markering. Det samme gjelder for talerspørsmålet. 1. mai - ansvarlig 11 24

25 I NRK 4 år etter Bjartmar- VALGET TIL HØSTEN KAN GI FRAMGANG "AKSJON SPOR " LEGGER GRUNNLAGET. Rv får alltid flere stemmer ved lokalvalg enn ved stortingsvalg. Vi har tillit som enkeltpersoner lokalt, folk veit at RVere gjør mye bra og har markert seg. Og ikke minst så har RV en mulighet til å få inn representanter i kommunestyrer og fylkesting. Det betyr mere enn de fleste av oss trur. Vi vurderer valg ut i fra en analyse av det kapitalistiske systemet, og vilken klasse som har makta. Vanlige folk uten en så grunnleggende analyse legger større vekt på resultatene ved valga. Vi kan få mye syemmer. Arbeiderpartiet i regjeringsposisjon gir oss ammunisjon som vi må benytte. mange mister tilliten. Folk ser løftebruddene. Men samtidig har mange forståelse for DNAs innstramningstiltak. "Det er jo vanskelige tider, og det må strammes inn. Arbeiderpartiet gjør en nødvendig og vanskelig jobb. Vi må alle ofre litt for å få landet på rett kjøl." Mange tenker sånn. Derfor må vi gå inn i diskusjoner med folk, og ikke tru at Arbeiderpartiet mister støtte automatisk. RVs Aksjon spør er en viktig kampanje for partiet. Gjennom denne aksjonen skal vi gå breitt ut og spørre om folk vil stå på RVs lister og delta i valgarbeid. Det er en nødvendig aksjon for å klare å stille lister i mange kommuner. Men den er også en viktig politisk kampanje for å nå breitt med diskusjoner om hva RV står for, om politikken til de andre partiene osv. Og den kan bety mye for hele 25

26 partiets arbeid. Det er ikke ofte vi går breitt ut og diskuterer helheten i politikken. En vellykka aksjon vil legge grunnlaget for et godt valg. Og den vil bety positive ting for vervekampanja. Nå må det diskuteres og settes i gang. RV-aktivist MELDING OM ANNONSERT HEFTE Heftet til "verveår"-møtet - om kapitalismeanalysea vår - er nt~artikkelenn til Tellef i siste RØDE FANE. Det ble gjort oppmerksom på dette på slutten av 1987-plan, bilaget. Men, siden noen har etterlyst heftet, gjentar vi det på nytt her. 26

27 RVS FRAMTID Som allerde varsla gjennom KK har SK gått inn for noen endringer i RVvedtektene, og legger dette fram for RU-landsmøtet i mars. Denne endringa i overensstemmelse med vedtaket på partilandsmøtet i 1984, den går ikke utover de rammene som ble satt der. Nedenfor følger forslaget til nye vedtekter i sin helhet. (For sammenlikning med de gamle, så henviser vi til hefte som er sendt ut av RU i forbindelse med RU-landsmøtet - for de som ikke har vedtektene fra før). * * * Forslag til nye VEDTEKTER FOR RØD VAGALLIANSE til RVs 5. landsmøte mars 1987 Paragraf 1. Rød Valgallianse (Raud Valallianse) er en allianse mellom AKP(m-1) og uavhengige sosialister. RU stiller lister, fører valgkamp og driver politisk arbeid i tilknytning til parlamentariske organer på grunnlag av RVs program. Paragraf 2. Det kan opprettes lokalgrupper i RU. Gruppene kan være permanente eller organiseres som midlertidige valgkampgrupper. RU-gruppene er åpne for alle som godtar programmet og vedtektene, og som vil arbeide for RVs målsettinger. Lokalgruppene skal arbeide etter vedtektene, RVs program, og på bakgrunn av vedtak fra Landsmøtet eller Landsstyret. Alle RU-grupper skal ha økonomiansvarlig. 27

28 Det skal holdes årsmøte i de permanente lokalgruppene. Arsmøtet skal innkalles seinest 14 dager i forveien, og kan innkalles av medlemsmøte, styret i gruppa eller Landsstyret. Arsmøtet kan avholdes når alle medlemmene er innkalt. Årsmøtet skal velge styre og behandle regnskap, og vedtar selv hva som skal behandles utover dette. Styret skal lede arbeidet mellom årsmøtene. Lokalgruppene skal arbeide etter retningslinjer fra Landsstyret eller organer Landsstyret bestemmer. Paragraf 3. Det kan opprettes egen fylkes- eller distriktsledelse. Det kan avholdes årsmøte for fylket eller distriktet. Årsmøtet kan innkalles av styret eller Landsstyret. Det skal innkalles seinest 14 dager før møtet, og kan avholdes når alle grupper er innkalt. Arsmøtet velger ledelse og behandler regnskap, og bestemmer selv hva som skal behandles ut over dette. Fylkes- eller distriktsledelsen kan bestå av valgte representanter for gruppene i fylket eller distriktet. Alle fylkes- eller distriktsledelser skal ha økonomiansvarlig. Fylkes- eller distriktsledelsene skal arbeide etter retningslinjer fra/ av Landsstyret eller organer Landsstyret bestemmer. Paragraf 4. Landsstyret godkjenner opprettelse av grupper og fylkes- eller distriktsledelser. Landsstyret kan trekke slik godkjenning tilbake. Dersom Landsstyret trekker tilbake sin godkjenning, må gruppa, fylkes- eller distriktsledelsen legge ned sitt arbeid. Paragraf 5. Landsmøtet er det høyeste organet i RV. Det avholdes normalt landsmøte annen hvert år - i valgåret. Landsmøtet innkalles av Landsstyret. Delegatnøkkel og regler for valg til landsmøtet vedtas av Landsstyret. Landsmøtet skal innkalles seinest 6 uker før møtet. Landsmøtet skal vedta/revidere RVs program, behandle revidert regnskap og velge Landsstyre med leder og nestleder. Landsmøtet vedtar selv dagsorden ut over dette. 28

29 Paragraf 6. Landsstyret leder arbeidet mellom landsmøtene innenfor de rammene som vedtektene, programmet og Landsmøtet trekker opp. Landsstyret forbereder og leder valgkamper, har ansvaret for RVs økonomi og forbereder og innkaller landsmøter. Landsstyret velger Arbeidsutvalget, som leder arbeidet mellom landsstyremøtene. Landsstyremøtet avholder minst to møter i året, og ellers når Landsstyret, Arbeidsutvalget, lederen eller 1/3 av landsstyremedlemmene krever det. Lederen leder Arbeidsutvalget og Landsstyret. Paragraf 7. Ved kommunevalg skal det innkalles til nominasjonsmøte i kommunen. Nominasjonsmøtet skal innkalles seinest 14 dager før møtet. Nominasjonsmøtet kan være allmannamøte eller delegater fra RV-gruppene. Ved fylkestings- og stortingsvalg skal det innkalles til nominasjonsmøte i fylket. Nominasjonsmøtet skal innkalles seinest 14 dager før møtet. Nominasjonsmøtet kan være allmannamøte eller delegater fra RV-gruppene. Alle valglister som bruker navnet Rød Valgallianse (Raud Valallianse) skal godkjennes av Landsstyret i RV. Paragraf 8. Alle vedtak i organene til RV gjøres med simpelt flertall der vedtektene ikke sier noe annet. Paragraf 9. Ved valg til RVs organer og nominasjon til RVs valglister skal kjønnskvotering gjennomføres, slik at kvinner blir representert med minst 40%. Unntak fra denne paragraf vedtas av Landsstyret eller de organ Landsstyret bestemmer. Paragraf 10. Ethvert medlem eller tillitsvalgt kan ekskluderes fra RV, dersom vedkommende skader eller motarbeider RV eller bryter vedtektene. Vedtak om eksklusjon skal grunngis skriftlig. 29

30 Eksklusjon kan vedtas av lokalgruppe eller Landsstyret, og krever kvalifisert flertall. Eksklusjon vedtatt av Landsstyret kan ankes for Landsmøtet. Eksklusjon vedtatt av lokalgruppe kan ankes til Landsstyret og/eller Landsmøtet. Paragraf 11. Dersom ei lokalgruppe eller en fylkes- eller distriktsledelse blir oppløst, tilfaller eiendommen deres uavkortet Landsstyret. Paragraf 12. Disse vedtektene begrenses av følgende: / AKP(m-1) har eiendomsretten over og alle rettigheter knyttet til navnet Rød Valgallianse (Raud Valallianse). / AKP(m-1) kan bruke sin råderett til å oppløse RV i sin næværende organisasjonsform. C) Endringer av vedtektene må skje i samråd med AKP(m-1). * * * SK har også vedtatt at hele partiet skal diskutere hvordan vi skal drive det parlamentariske arbeidet vårt videre framover. Det er nedsatt et utvalg som skal komme med forslag om hvordan dette skal gjøres. Det skal lages et grundig materiale om dette, som skal ut i partiet høsten Partibehandlinga skal legges inn i landsmøteforberedelsene, og partilandsmøtet i 1988 skal fatte nødvendige vedtak. SKAU 30

31 DERE SKJONNER... JEG HAR ROTA BORT TEEFFE MITT... NB! NB! NB! NB! M?NB! NB! NB! NB! NB! NB! NB! NB! NB! NB! p.g.a påska må stoff til neste TF våre oss i hende innen 23. feb. NB! M? NB! NB! NB! NB! NB! NB! NB! NB! NB! NB! NB! NB! NR!

32 FÅ UT FINGERS! INNHOLD: Leder:»Organiser opprørere - bruk 8 mars! s 3 Tillegg om Folkekrig av P.G.G s 4 Partidiskusjonen»Klasser i Norge»...av T&S s 7 Studiesirkel for Kvinner av Siri s 9»Tar du 6 t dagen 6.mars3> s.10 Kvinnefronten - nye utfordringer!» s 12 Bønder i partiet av ansv. i LU s.15 DS-vedtak om Arbeidsprogrammet - Buskerud s.16 Klassekampen og Duplo-konflikten - fra Kongsvinger AKP s.17 To skriv om den ni3dvendige økonomien - fra Arve 5 I og OKU s18 1.mai av 1.mai-ansv. s.23»valget til høsten kan gi framgang» - fra RV-aktivist s 25 Melding s 26 RVs framtid - vedtekter s.27