SYKKELSTRATEGI

Transkript

1 SYKKELSTRATEGI «Livet er som å sykle. Du må bevege deg for å holde balansen» - Albert Einstein

2 SYKKELHELSING FRÅ ORDFØRAR Det finst over ein milliard syklar i verda - dobbelt så mange som det finst bilar. Sykkelen kan brukast nær sagt over alt, til arbeid, leik og fritid, av unge og gamle. Ein sykkeltur er gratis, gjev god helse, er sosialt, ureinar ikkje miljøet og er trygt for andre trafikantar. Sykkelen har vore med. Kort sagt: Sykkelen er eit Columbi egg for å skape gode lokalsamfunn. Ikkje minst på ein stad som Eid, der folk bur nokså tett, avstandane for mange er små til kvardagstilboda - og fire av fem barneskular allereie har nokså godt utbygde gang- og sykkelvegar på hovudvegane rundt seg. Likevel. Det du no les, er den første sykkelstrategien for Eid nokonsinne. Eg håpar og trur dette er starten på å gje sykkelen merksemda han fortener som eitt av framtidas viktigaste transportmiddel. Måla i sykkel-strategien er høge - og krev brei innsats på mange felt. Men det er verdt det! Meir sykling gjev eit betre liv, betre helse, betre miljø - og betre lokalsamfunn. Velkomen til det som skal bli sykkelbygda Eid - framtida rullar på to hjul! Alfred Bjørlo Ordførar i Eid Visste du at? «Stadig fleire vel å sykle» - 2 -

3 Sykkelhelsing INNHALD frå ordførar Det finst over ein Sykkelhelsing milliard syklar i frå verda ordførar... - dobbelt så mange som det finst bilar. Sykkelen kan brukast nær sagt over alt, til 2 arbeid, leik og fritid, av unge og gamle. Ein sykkeltur er gratis, gjev god Kvifor helse, sykkelstrategi?... er sosialt, ureinar ikkje miljøet og er trygt for andre 4 trafikantar. Sykkelen har Sykling vore er med. kjekt... 5 Sykling er bra for helsa... 6 Kort sagt: Sykkelen er eit Columbi Egg for å skape gode lokalsamfunn. Ikkje minst på ein stad som Eid, Sykling der er folk bra for bur miljøet... nokså tett, avstandane for mange er små til kvardags-tilboda - og Korleis fire kan av vi fem oppnå barneskular auka bruk av allereie sykkel i Eid?... har nokså godt utbygde gang- og sykkel- 8 vegar på hovudvegane rundt seg. Viktige suksesskriterium for å få fleire til å velje å sykle... 8 Likevel. Det Potensiale du no for auka les, sykkelbruk... er den første sykkelstrategien for Eid 9 nokonsinne. Å sykle i Eid i dag Eg håpar og trur Å dette sykle er i Eid starten i framtida... på å gje sykkelen merksemda han fortener som eitt av framtidas viktigaste 14 transportmiddel. Sykkelkultur Sykkelnett Måla i sykkel-strategien er høge - og krev brei innsats på mange felt. Men det er verdt det! Meir sykling gjev eit betre liv, betre helse, betre Utvikling miljø av - og eit betre enkelt lokalsamfunn. og trygt sykkelnett Velkomen til det som skal Drift bli og sykkelbygda vedlikehald av Eid eksisterande - framtida rullar sykkelnett... på to hjul! 18 Alfred Bjørlow Ordførar i Eid Utvikling av samanhengande sykkelnett Oppfølging av sykkelstrategien Sykkelrekneskap Sykkelhjulet Relevante tilskotsordningar Tiltaksliste Sykkelvegen vidare Quiz

4 KVIFOR SYKKELSTRATEGI? Ei sykkelbygd er ei god bygd. Fleire kvardagssyklistar i Eid vil vere med på å skape eit levande sentrum og eit sosialt lokalsamfunn. Meir sykling vil vere bra for folk si helse, redusere støy og utslepp av klimagassar. Denne sykkelstrategien er den første for Eid kommune, og skal legge til rette for ei systematisk satsing på auka sykkelbruk. Sykkelstrategien for Eid kommune skal vere eit arbeidsverktøy for å utvikle sykkelbygda Eid og er det første steget på vegen mot å bli ein meir sykkelvennleg kommune. I kommuneplanen sin samfunnsdel er denne satsinga forankra i følgjande strategi: «Sikre at barn og unge i størst mogleg grad kan gå eller sykle til skulen gjennom å påverke utbygging av trygge skulevegar». Satsinga er følgt opp i kommunedelplan for veg og trafikktrygging og vert gjennom sykkelstrategien utdjupa. Det er eit stort potensiale for auka sykkelbruk i Eid. I første omgang vil målgruppa for sykkelsatsinga vere kvardags- syklande barn og unge, fordi vi då når 1/4 av innbyggarane i Eid kommune. Denne aldersgruppa er også viktig å satse på fordi vi veit at etablering av gode vanar skjer i oppveksten. I tillegg er Eid kommune som organisasjon den største arbeidsgjevaren i Eid kommune, med i skrivande stund totalt rundt 850 tilsette. Tilsette i Eid kommune er difor og ei viktig målgruppe no i første omgang. Vi vil difor prioritere å starte med «oss sjølve», der vi har eit stort potensiale til å oppnå meir kvardagssykling. Andre målgrupper kan vere pensjonistar, jobbreisande, fritidssyklistar og turistar. Sykkelstrategien er meint å stimulere til auka samarbeid om haldningsskapande arbeid og utvikling av ny og utbetring av eksisterande sykkelnett. Den viktigaste avgjersla vert teken av oss sjølve kvar dag når vi vel å ta sykkelen til kvardagsaktivitetane våre. Kommunen vil samarbeide med alle aktørar som kan bidra til å utvikle Eid som sykkelbygd. Eg som syklist Sykkelkulturen Sykkelen min Å sykle i Eid Sykkelinfrastrukturen Sykling i kvardagen min Premissgjevarar for sykling i Eid - 4 -

5 Sykling er kjekt Sykling vert av mange opplevd som noko som er kjekt. Frisk luft, nærleik til området du syklar i, kjenne været på kroppen, barna som ser alt på vegen det er mange små opplevingar som gjer sykling til ein god måte å ferdast på. Ved å sykle saman med barn kan du lære dei gode vanar som dei kan ta med vidare i livet. Ved å delta i organiserte opplegg for sykling kan ein i fellesskap konkurrere med andre om premiar eller ære. For kvardagssyklisten må sykling vere både kjekt og lettvint det er det som gjer det enkelt å velje sykkelen når ein skal ein plass. Visste du at? «El-sykkel hjelper deg i oppoverbakkar og gjer sykling til ein leik» Dei viktigaste reglane du bør kjenne til som syklist (Trygg trafikk): Syklistar har alminneleg vikeplikt frå høgre, og for fotgjengarar i gangfelt Du kan sykle på fortau og i gangfelt, men må ta omsyn til fotgjengarar Du skal gi teikn før du svingar eller skifter plass i vegbana Det er berre tillate å ha barn under 10 år som passasjer på sykkel Visste du at? «Dei som går eller syklar til skulen har betre konsentrasjon og læringseffekt?» - 5 -

6 Sykling er bra for helsa Meir bruk av sykkel i kvardagen vil gje oss betre helse. For vaksne tilrår Helsedirektoratet minst 30 minutt med moderat fysisk aktivitet kvar dag. Moderat fysisk aktivitet inneber at pusten aukar og at hjertefrekvensen aukar til 60-75% av det maksimale. Blant vaksne er det om lag 2 av 10 som er fysisk aktive på dette nivået. For barn tilrår Helsedirektoratet minst 60 minutt med moderat fysisk aktivitet kvar dag. Ungdata-undersøkinga utført i 2017 har gjeve oss tal på kor mange av elevane ved Eid ungdomsskule og Eid vidaregåande skule som er fysisk aktive minst tre gongar i veka. Blant dei yngste elevane er 7 av 10 aktive på dette nivået, tilsvarande er det berre 4 av 10 blant dei eldste elevane som er aktive på dette nivået Visste du at? «Regelmessig aktivitet gjev auka velvære, betre evne til å takle stress, meir energi og betre søvn» Det låge aktivitetsnivået er ei stor utfordring for helsa vår. Sykkel som transportmiddel vil bidra til meir aktiv transport. Spesielt kvardagssykling til og frå skulen, arbeidsplassen og fritidsaktivitetar vil vere positivt for helsa vår. Sjølvsagt vil også ein kveldstur på sykkel vere bra. For barn og unge vil trygg skuleveg vere med å skape vanar for dagleg fysisk aktivitet. Dette gjev eit godt grunnlag for helsa og kvardagsvanar på lang sikt. Ei slik satsing vil difor vere viktig for å oppnå betre helse gjennom heile livet.

7 Sykling er bra for miljøet Ein fjerdedel av alle bilreiser er bilreiser på under tre kilometer. Om fleire vel sykkel framfor bil på slike korte reiser vil det vere bra for klimaet og gi mindre ureining av lufta rundt oss. Fleire som syklar og går i tettbygde strok er også med på å skape betre lokalmiljø med meir folkeliv, betre utnytting av plassen og tryggare oppvekst for born og unge. Når kan du velje sykkel eller gange i staden for bil? På veg til barnehagen På veg til skulen På veg til jobben På veg til fritidsaktiviteten På besøk På handletur På veg til avtaler og møter Visste du at? «Du syklar heile 5 kilometer på eit kvarter» Visste du at? «Dobling av tal reiser på sykkel i Noreg er berekna å gje reduserte klimagassutslepp på mellom 0,4 og 0,9 millionar tonn (Civitas, 2012)» - 7 -

8 KORLEIS KAN VI OPPNÅ AUKA BRUK AV SYKKEL I EID? I følgje Sykkelundersøkelsen 2016 for Region Vest utarbeidd av SINTEF, er det kvinner og eldre som syklar minst. Undersøkinga viser og at vi syklar minst om hausten og vinteren. Litt over ein tredjedel av dei intervjua sykla meir enn tre dagar i veka og kan difor kallas kvardagssyklistar. Det er mange av dei intervjua som brukar sykkelen i fritida og motivasjonen for dei fleste er mosjon/trening/helse. Ungdata-undersøkinga viser at det i Eid er meir enn 1 av 3 ungdomsskuleelevar som går eller syklar til og frå skulen. Blant elevane på Eid vidaregåande skule er delen som går eller syklar til og frå skulen enda høgare for dei yngste, men lågare for dei eldste. Av elevane i barneskule og ungdomsskule i Eid er det om lag 1 av 3 som har skuleskyss, enten på grunn av avstand til skulen eller trafikktryggleik på skulevegen. Dei minste elevane i grunnskulen har skuleskyss om avstanden mellom bustad og skule er over 2 km, dei eldste elevane om avstanden er over 4 km. Av dei som går eller syklar antar vi at dei fleste går. Sykkelen vert nytta mest om våren og hausten. Våren 2017 vart det utført trafikkmålingar i skuleområdet på Nordfjordeid. Både biltrafikk og sykkeltrafikk vart målt, og resultatet viser at sykkel utgjer rundt 5 % av trafikken i dette området. Visste du at? «Sykling er mest vanleg på reiser under 4 kilometer» Viktige suksesskriterium for å få fleire til å velje å sykle I rapporten Klimaeffekt av økt sykling og gåing, og suksesskriterier for økt sykling som vart utarbeidd av Civitas i 2012, vart det identifisert tre suksesskriterium for høg sykkeldel: Et sammenhengende og godt utbygget sykkelnett med høy kvalitet i detaljene, slik at sykling blir den raskeste, enkleste og mest effektive transportformen. Det må oppleves som trygt og komfortabelt, og samtidig være trafikksikkert. Høy kvalitet på vedlikehold og drift av sykkelnettet både sommer og vinter, uten uventede standardsprang. Som del av dette arbeidet bør sykkelnettet overvåkes for å finne svakheter og det bør gjennomføres forbedringer i system og detaljer. Sykkelkultur og sosial aksept er viktig for å få en høy sykkelandel. Med en «kritisk masse» syklister vil sykkelkulturen styrkes og bilistene vil ta større hensyn i trafikken. Det bør derfor utvikles en aktiv sykkelkultur som det brede lag i befolkningen kan assosiere seg med, slik at det blir vanlig og sosialt akseptert å sykle i dagliglivet. En aktiv sykkelkultur må dannes over tid og kan påvirkes gjennom kombinasjon av PR og kampanjer, samt fysiske og økonomiske virkemidler. Kontinuerlig satsing over tid er her viktig

9 Visste du at? «Barn er tilrådd å vere aktive minst 60 minutt dagleg og vaksne minst 30 minutt dagleg» Dersom vi skal oppnå auka sykkelbruk, spesielt i form av kvardagssykling vil det vere viktig med eit systematisk arbeid. Opplevd tryggleik vil ha betyding for i kva grad folk vel å sykle. Det vil og vere viktig at det er lett å komme seg fram på sykkel, at det er skilta godt og at det er mogeleg å parkere sykkelen når ein har kome fram. Sykkelnett som gjev gode opplevingar vil bidra til å fremje sykling. Potensiale for auka sykkelbruk Innan målgruppa born og unge er det potensiale for å auke sykkelbruken. Trygg trafikk legg vekt på at det som avgjer om eit barn kan gå eller sykle aleine til og frå skulen er skulevegen og kor modne barna er. Det er opp til foreldra å bestemme om barnet er modent nok og har gode nok ferdigheiter til å sykle til skulen

10 Det er viktig at foreldre, FAU (foreldreutvala), elevråda, skulane (lærarar og administrasjon), driftsavdelinga og Statens vegvesen samarbeider godt for å legge til rette for auka sykkelbruk på skulevegen. Ein god dialog kan avdekke kva sentrale barrierar som må reduserast for å få barn og unge til å sykle meir. Dette er kunnskap som vil danne eit godt grunnlag for å utforme og prioritere mellom konkrete tiltak. Dess fleire som vel å gå eller sykle framfor å bruke bil, dess tryggare vil det bli å ferdast i skuleområda. Innan målgruppa tilsette i Eid kommune er det også potensiale for å auke sykkelbruken. Sykling som transportform til og frå arbeid er eit område vi kan arbeide meir med. Vi kan og auke sykkelbruk i arbeidstida når tilsette skal velje aktivitetar, flytte seg mellom institusjonar eller utføre andre ærend. Tilsette i kommunen som til dømes lærarar har ei rolle der dei påverkar meiningar og holdningar til elevar i skulen. Tilsette ved helseinstitusjonar kan bruke sykkel som eit middel for å oppnå meir aktivitet i kvardagen til brukarane. Ei positiv innstilling til gåing og sykling som transportform blant tilsette vil komme innbyggarane i Eid til gode. Nordfjordeid sentrum har nesten 3000 innbyggarar. Det er relativt kort avstand til bygdene rundt sentrum. Det meste av servicetilbod er konsentrert i Nordfjordeid sentrum. Vi kan difor gå utifrå at mange reiser i Eid er av det korte slaget. Her er absolutt potensiale for at fleire vel å gå eller sykle framfor å køyre bil. Trygg trafikk sine råd til foreldra når dei skal vurdere om barnet kan få sykle aleine til skulen: Barnet må: Visste du at? Kunne mestre sykkelen godt Ha god balanse Kunne gi teikn Kunne sjå bakover Kunne stoppe «Sykling til og frå skule utgjer den største delen av sykkelreiser» Ha grunnleggande kunnskap om trafikkreglar Ha gjennomgått sykkelopplæring over tid Ha trena i trafikken saman med ein voksen Huske å bruke hjelm

11 - 11 -

12 Å SYKLE I EID - IDAG Eid kommune Utbygd sykkelvegnett Kjølsdalen Stårheim Nordfjordeid Lote Hennebygda Teiknforklaring Eksisterande hovudnett for sykkel Kartet viser eksisterande hovudnett for sykkel i Eid kommune. Hovudnettet er per i dag ikkje samanhengande og består i stor grad av gang- og sykkelvegar langs riksveg. Sidan dette er den første sykkelstrategien i Eid har vi lagt vekt på å skaffe ei oversikt over hovudnettet for sykkel i Eid kommune. Sidan den viktigaste målgruppa er barn og unge har vi her gjort nærare greie for status for hovudnettet i tilknyting til skulane i Eid. Dei fleste skulane kan dra nytte av eksisterande hovudnettet for sykkel som skuleveg. Stårheim er det området som har dårlegast utbygd hovudnett i tilknyting til skuleområdet. Eid kommunestyre vedtok 22. juni 2016, i KS-sak 074/16, at det er viktig å få starta opp planprosessen for gang- og sykkelveg langs Rv15 på Stårheim snarast råd, i første omgang strekninga Indre Røed- Stårheim sentrum. Det er også stort potensiale for meir sykling i tilknyting til funksjonar og aktivitetar i Nordfjordeid sentrum. Med unntak av koplinga mellom Nordfjordeid og Hjelle er hovudnettet for sykkel usamanhengande mellom bygdene. Med tanke på auka fysisk aktivitet vil fritidssykling vere eit viktig område å trekke fram. Sykkelundersøkinga viser

13 Skuleområde Kjølsdalen montessoriskule Status hovudnett for sykkel Samanhengande gang- og sykkelveg langs riksveg frå Ervik i vest til kommunalt bustadfelt i Kjølsdalen i aust. Trygg kryssing av riksveg via gang- og sykkelveg undergang som knyter saman bustadområde sør for riksvegen med skuleområdet. Stårheim skule Aust for skuleområdet er det etablert 100 meter fortau langs riksveg og litt over 100 meter gang- og sykkelveg aust for skulen. Haugen skule Nordfjordeid skule, Eid ungdomsskule, Eid vidaregåande skule og Fjordane folkehøgskule Hjelle skule Gang- og sykkelveg vest for skuleområdet langs riksveg, til bustadområde og vegtilknyting til Naustdal og Bjørhovde. Trygg kryssing av riksveg via gang- og sykkelveg undergang som knyter saman bustadområde vest langs riksvegen med skuleområdet. Gang- og sykkelveg aust for skuleområdet langs riksveg til bustadområde og vegtilknyting til Åsen og Lid. Denne gang- og sykkelvegen kryssar riksvegen med gangfelt aust for avkøyrsla til Åsen. Aust for riksvegen ved krysset til Hjelmelandsdalen er det etablert litt over 50 meter gang- og sykkelveg. Samanhengande gang- og sykkelveg langs riks-/europaveg frå Skårhaug (innanfor Skårhaugselva) i vest til Hjelle i aust. Gang- og sykkelveg langs europaveg, langs Lotevegen til Skipenes bru. Langs kommunal veg, Sjøgata, er det fortau på vest sida og gang- og sykkelveg på aust sida, frå riksvegen i nord til Almenningen i sør. Fortau langs kommunal veg, Rådhusvegen. Fortau langs delar av kommunal veg, Skulevegen og Fossevegen, frå europaveg til kommunalt bustadfelt Myklebuståsen. Fortau langs kommunal veg, Skulevegen. Trygg kryssing av europaveg via gang- og sykkelveg undergang ved Eid ungdomsskule. Kryssing av riks-/europaveg via fleire gangfelt. Samanhengande gang- og sykkelveg langs riks-/europaveg frå Nordfjordeid i vest til Nor bru i aust. at størstedelen av syklinga skjer i fritida i form av turar, trening eller ærend. Vi trur at det er potensiale for meir sykling i fritida, og vi trur at også denne typen sykling vil vere positivt for sykkelkulturen i Eid. Visste du at? «Det er mest sykling på kvardagar og minst sykling på vinterstid»

14 Å SYKLE I EID - I FRAMTIDA MÅL 2020 Fleire kvardagssyklistar i Eid: Innan 2020 skal 1/2 av elevane ved Eid ungdomsskule og Eid vidaregåande skule gå eller sykle tre eller fleire dagar i veka. Innan 2020 skal 1 av 10 reiser på vegane i skuleområdet på Nordfjordeid utførast med sykkel. Innan 2020 skal det vere etablert tilgang til utlån av sykkel til bruk i skulen. Innan 2020 skal alle kommunale institusjonar i Nordfjordeid sentrum ha tilgang på sykkel som kan nyttast i arbeidstida. STRATEGIAR/VERKEMIDDEL Bidra til å utvikle ein sykkelkultur der det er kjekt å sykle i Eid: Følgje opp nasjonale og regionale kampanjar Delta i organiserte aksjonar som bidrar til å fremje sykling Synleggjere helse- og miljøgevinst av sykkel i kvardagen Formidle reglar for trygg ferdsel på sykkel Trafikkopplæring i skulen Auke tilgjenge til syklar - Etablere system for utlån av bygdesyklar Samarbeide med andre aktørar om haldnings- og tryggingsskapande arbeid. Bidra til utvikling av sykkelnett som gjer det enkelt og trygt å sykle i Eid: Utvikle eit sykkelnett som inviterer til bruk Bidra til å utvikle eit samanhengande sykkelnett Prioritere skuleområda og tilknyting til Nordfjordeid sentrum Utvikle sykkelnettet i tilknyting til kommunale vegar Innarbeide spesifikke krav til sykkelnettet i kommunal veg og gatenorm og prioritere tiltak i handlingsdelen. Sikre trasear for utbygging av hensiktsmessig sykkelnett ved arealplanlegging og fortetting Sykkelvennleg arealbruk i kommunen si planlegging Sikre godt vedlikehald og rasjonell drift av kommunalt sykkelnett Synleggjere moglegheiter for sykling gjennom skilting og utarbeiding av informasjon om sykkelnett og turløyper Samarbeide med andre aktørar om utbygging av sykkelnettet

15 Sykkelkultur Om vi vel å sykle eller å køyre bil, spesielt på korte strekningar, handlar om kva holdningar vi har til å bruk av transportmiddel i kvardagen. For å utvikle ein sykkelkultur som bidrar til enda meir sykling i kommunen, er det avgjerdande å satse på holdningsskapande arbeid. Vi vil prioritere målgruppene barn og unge og tilsette i kommunen i første omgang. Vi trur at informasjon og kampanjar retta mot desse målgruppene vil nå ut i samfunnet og nå fleire. Kampanjar og informasjon eit allment fokus på sykling, dialog rundt sykling som transportform, auke kunnskap om trafikkreglar for syklande, om mogelege sykkeltypar og om korleis ein kan ta godt vare på sykkelen gjennom alle sesongar. Ved slike kampanjar er det viktig å vere synleg i lokale media og på internett, for å nå ut til innbyggarane i kommunen. Vi vil prioritere å legge kampanjar til Europeisk mobilitetveke som vert arrangert årleg, september. Barnetråkk auke kunnskapen om barn og unge sin bruk av nærmiljøet, inkludert i kva område dei nyttar sykkel og kva som hindrar eller fremjar sykling, gje eit grunnlag for å seie noko om utviklinga over tid. Vi vil prioritere å utføre barnetråkk, dette er alt forankra i handlingsdelen til kommunedelplan for oppvekst som eit tiltak i Barnetråkkregistreringar kan utførast årleg for å auke det holdningsskapande aspektet ved slike kartleggingar. Registreringa kan gjerne utførast i samband med den årlege mobilitetsveka. Resultata frå barnetråkk vil vere nyttige i kommunen si arealplanlegging. Trafikksikker kommune bidra til at kommunen systematisk legg til rette for at det skal vere trygt å ferdast i trafikken, også som gåande og syklande, spesielt i tilknyting til kommunale institusjonar. Eid kommune har starta arbeidet med å bli godkjent som trafikksikker kommune av Trygg trafikk

16 Sykkelopplæring i skulen auke barn og unge sin kunnskap om å ferdast i trafikken på ein trygg måte. Sykkeldag sosial utflukt på sykkel, vil vere gunstig for å fremje fritidssykling og for å bidra til kunnskap om korleis ein trygt kan ferdast i trafikken. Visste du at? «Det går mot ei utvikling av stadig meir praktiske syklar, som elektriske syklar og lastesyklar» Tilgjengelege syklar tilgang på syklar skal ikkje vere ei hindring. Vi vil difor prioritere tilgjengelege syklar på utstyrslageret ved LA-senteret. Dei ulike institusjonane i kommunen må ha tilgang på syklar for å kunne nytte syklar i arbeidsdagen og ved spesielle aktivitetar. I tillegg ynskjer vi at tilreisande skal få høve til å låne syklar til bruk i Nordfjordeid sentrum; bygdesyklar. Sykkelvennleg skule sikre god tilrettelegging for syklande ved skuleområda. Vi vil prioritere dette for å legge til rette for at det skal vere enkelt for elevar å sykle til og frå skulen. Tiltak for å oppnå ein sykkelvennleg skule bør synleggjerast i samband med den årlege mobilitetsveka. Sykkelvennleg arbeidsplass sikre god tilrettelegging for syklande ved kommunale arbeidsplassar. Vi vil prioritere dette for å legge til rette for at det skal vere enkelt for tilsette å sykle til og frå arbeidsplassen og mellom ulike institusjonar i kommunen. Tiltak for å oppnå ein sykkelvennleg arbeidsplass bør synleggjerast i samband med den årlege mobilitetsveka. Stimulere til meir sykling blant elevar i grunnskulen og tilsette til dømes delta i organiserte kampanjar som Beintøft og Dytt organiserte aktivitetskonkurransar som inkluderer alle uavhengig av eksisterande aktivitetsnivå. Vi vil prioritere dette for elevar og tilsette i Eid kommune for å auke kvardagsaktivitet, spesielt gjennom sykling. Dette bør synleggjerast i samband med den årlege mobilitetsveka. Sykkelteljingar gje eit grunnlag for å seie noko om utviklinga over tid, kan bidra til eit allment fokus på sykkelbruk. Vi har kjøpt inn trafikkteljar og vil prioritere å utføre målingar på strekningar i tilknyting til skulane og i Nordfjordeid sentrum. Sykkelbynettverket delta aktivt for å heve kompetansen om sykling og utveksle erfaringar og gode døme med andre som også prioriterer dette området. Sykkelnett Folk si oppleving av sykkelnettet påverkar i kva grad dei vel å sykle. Eit samanhengande sykkelnett som opplevast som lett å forstå, trygt og trafikksikkert, kan senke terskelen for sykling i Eid. Utvikling av sykkelnettet skal gjere det enklare å ferdast med sykkel i Eid. Utviklinga må omfatte forbetring av eksisterande strekningar, etablering av nye strekningar og betre tilgang til sykkelparkering. Det er viktig å utvikle strekningar mellom bustadområde og måla for sykkelreisene, til dømes skular, idrettsanlegg, butikkar, arbeidsplassar og friluftsområde. Vi vil prioritere utvikling av område med størst potensiale for auka sykkelbruk. Hovudnett for sykkel = Strekningar mellom bygdene i kommunen. Lokalnett for sykkel = Forbindelsar mellom hovudnett og skuleområde, barnehagar, bustad område og sentrumsområde. Fysiske tiltak tar som regel tid å få gjennomført, spesielt etablering av nye strekningar. Mindre omfattande tiltak som tilrettelagt sykkelparkering kan vere enklare å få gjennomført på kort tid. På

17 kommunale vegar og anna kommunal eigedom har kommunen høve til å gjere tiltak for å betre sykkelnettet. På fylkeskommunale eller statlege vegar må kommunen samarbeide med Statens vegvesen for å påverke prioriteringar knytt til sykkelnettet. På privat eigedom må kommunen samarbeide med private aktørar for å bidra til at tiltak som fremjar sykkel som transportmiddel vert gjennomført. Gjennom arealplanlegginga kan kommunen kan sikre trasear i både hovudnett og lokalnett for syklande. Utvikling av eit enkelt og trygt sykkelnett Eit sykkelnett som er enkelt å forstå og lett å bruke vil bidra til at fleire vel å sykle i kvardagen. Tryggleiken som syklist er viktig, spesielt for barn som ferdast i trafikken på ein annan måte enn vaksne. Lågare fartsgrenser: Gjer det tryggare å ferdast i trafikken. Einvegsregulering: Reduserer biltrafikk og frigjer areal til syklande. Tillate sykling mot køyreretninga: Gjev syklande ein fordel i motsetning til bilisten. Snarvegar: Gjev syklande ein fordel i motsetning til bilisten. Prioritet ved kryssing: Gjev syklisten forrang i trafikken. Sykkelparkering: Gjev syklisten ein trygg plass å setje frå seg sykkelen. Kommunen kan planlegge vidareutvikling av eige sykkelnett. Kven skal ha prioritet i trafikken, bilen eller syklisten? Svaret kan vere forskjellig alt etter kva slags strekning det er snakk om. For å oppnå auka bruk av sykkel må det leggast betre til rette slik at sykling vert eit raskt og enkelt alternativ til bilkøyring. Døme på tiltak kan vere å innføre einvegskøyring der syklande får sykle mot køyreretninga, setje av delar av vegbana til syklande, etablere snarvegar som berre syklande kan bruke eller å senke fartsgrensa. Val av løysingar vert ofte ei avveging mellom ideell standard for sykkelnett og ein standard som gjer at eit prosjekt får økonomisk prioritet og dermed vert gjennomført. Kommunen har ei veg og gatenorm, denne bør vidareutviklast til å omfatte normer for kommunalt sykkelnett. Gåing og sykling bør framhevast som viktige transportformer i all planlegging

18 Kommunen bør også planlegge sykkelparkering som ein del av sykkelnettet. Sykkelparkering må etablerast tett ved staden som er mål for reisa. Ei trygg sykkelparkering bør etablerast slik at den er lett å sjå; under 25 meter frå inngangen, på ein oversiktleg stad med godt lys, der folk er. Det er viktig å ha nok sykkelparkering og til ulike typar syklar. Sykkelparkering som skjermar mot vær og som er ekstra sikra mot tjuveri vil bidra positivt. Eksisterande sykkelparkering er lokalisert tilfeldig og er av varierande kvalitet. Det er behov for å gå gjennom og avdekke behov for sykkelparkering og lage ein plan for etablering som sikrar at syklisten lett kan setje frå seg sykkelen på ulike stadar i tilknyting til skulane og i Nordfjordeid sentrum. Barnehagar, skular, større arbeidsplassar og sentrumsområde bør prioriterast ved utbygging av sykkelparkering. Kommunen si veg- og gatenorm bør også omfatte ei norm for tal på sykkelparkeringsplassar i tilknyting til ulike typar bygningar. Ved prioritering av mindre tiltak i tilknyting til sykkelnettet bør følgjande leggast til grunn: Avstand til skule, eventuelt avstand til Nordfjordeid sentrum - Dess kortare avstand dess større er sannsynet for at folk vil velje å sykle. Storleiken på bustadområdet som tiltaket vil tene - Dess fleire som har nytte av tiltaket, dess større er potensialet for at fleire vil velje å sykle. I kva grad tiltaket vil tene fleire typar reiser Dess tettare konsentrasjon av funksjonar som skular, idrettsanlegg, servicetilbod og arbeidsplassar, dess større er potensialet for sykling i kvardagen. Høgdeskilnad Strekningar med liten høgdeskilnad er meir attraktive for syklistar. Fartsgrense Strekningar med høge fartsgrenser er mindre attraktive for syklistar, og har difor behov auka behov for tilrettelegging. Trafikkmengde Tiltaket bør vere tilpassa trafikkmengda på strekninga. Drift og vedlikehald av eksisterande sykkelnett For at sykkelnettet skal vere attraktivt å bruke må drift og vedlikehald av eksisterande sykkelnett prioriterast. Døme på enkle tiltak er asfaltdekke, fjerning av høge kantar, siktrydding og utviding av passasjar, skilting, oppmerking, lyssetting og gode rutinar for snørydding, strøing og børsting. Dialog med brukarar av sykkelnettet og årleg inspeksjon av sykkelnettet kan bidra til å gi ei betre oversikt over utbetringsbehov. Slik kan vedlikehald av sykkelnettet få ein plass i den økonomiske prioriteringa til dei ulike eigarane av sykkelnettet. Kommunen kan vere ein pådrivar ovanfor andre eigarar, og bør samarbeide tett med desse under årleg inspeksjon og ved behov. For den kommunale delen av sykkelnettet må kommunen sjølv ha ein plan for drift og vedlikehald som sikrar gode forhold for kvardagssyklisten

19 Utvikling av samanhengande sykkelnett Hovudnettet for sykkel omfattar gang- og sykkelvegar som knyt saman bygdene i kommunen. I dag har vi eit usamanhengande hovudnett, der ein ofte må nytte hovudvegen for sykkelreiser mellom bygdene. Vi trur at utbygging som knyter saman bygdene gjennom eit hovudnett vil føre til at fleire vel å gå eller å sykle i staden for køyre. Vi vil prioritere ei vidareutvikling av hovudnettet som knyter saman skulebygdene i kommunen. I første omgang vil vi prioritere strekningane inn mot skulane og strekningane som knyter bygdene til Nordfjordeid sentrum. Vi har ein del tunellar langs hovudvegane i kommunen. Her er potensiale for å legge betre til rette for syklistar. Ny bru mellom Lote og Anda gjev potensiale for sykling mellom tettstadane Nordfjordeid og Sandane. På sikt vil det difor vere viktig å finne ei god sykkelløysing for Lote-tunellen, slik at syklande kan kjenne seg trygge. Eid kommune Planlagd og utbygd sykkelvegnett Kjølsdalen Stårheim Nordfjordeid Lote Hennebygda Teiknforklaring Eksisterande hovudnett for sykkel Planlagd hovudnett for sykkel (I samsvar med arealdelen i kommuneplanen ) Kartet viser eksisterande og planlagt hovudnett for sykkel i Eid kommune. Planlagt hovudnett ligger inne i kommuneplanen sin arealdel

20 Prioriterte fokusområde hovudnett Grunngjeving 1. Skuleområda Skulane fungerer som eit nav for aktivitet hjå barn og unge, med både skule og fritidsaktivitetar. I desse områda bør det difor leggast til rette med infrastruktur for gåande og syklande. Område med potensiale for flest brukarar og område som har behov for auka trafikktryggleik bør prioriterast. 2. Nordfjordeid sentrum Nordfjordeid sentrum inneheld mange funksjonar som bør vere enkle å nå for samanhengande sykkelnett til bygdene gåande og syklande. Samanhengande sykkelnett frå bygdene inn til Nordfjordeid sentrum vil bidra til å auke potensiale for fleire gåande og syklande. Mellom Nordfjordeid sentrum og bygdene bør det utviklast infrastruktur som gjev eit samanhengande sykkelnett. Bygder som ligg i kort avstand til Nordfjordeid sentrum bør prioriterast. Lokalnettet for sykkel omfattar gang- og sykkelvegar som knyt hovudnettet saman med til dømes skuleområde, barnehagar, bustadområde og sentrumsområde. For at folk skal komme seg dit dei vil trur vi at det er viktig å sikre at gåande og syklande får ein tydleg plass i trafikken på slike strekningar. Her er det også potensiale for å la gåande og syklande få ta snarvegar som køyrande ikkje kan ta. Vi vil prioritere ei vidareutvikling av lokalnett som kan bidra til at fleire opplever det som trygt og enkelt å sykle, spesielt til skule. Som grunnlag for dette arbeidet er det behov for ei fullstendig kartlegging av lokalnettet og ein god dialog med dei som nyttar lokalnettet til kvardagssykling

21 Prioriterte fokusområde lokalnett Grunngjeving 1. Skuleområda Skulane fungerer som eit nav for aktivitet hjå barn og unge, med både skule og fritidsaktivitetar. I desse områda bør det difor leggast til rette med infrastruktur for gåande og syklande. 2. Nordfjordeid sentrum Område med potensiale for flest brukarar og område som har behov for auka trafikktryggleik bør prioriterast. Nordfjordeid sentrum inneheld mange funksjonar som bør vere enkle å nå for gåande og syklande. Fleire gåande og syklande i Nordfjordeid sentrum vil bidra til å nå det overordna målet i kommuneplanen sin samfunnsdel, om eit levande sentrum. Nesten halvparten av innbyggarane i Eid kommune bur på Nordfjordeid, potensiale for auka sykkelbruk i kvardagen er difor stort i dette området. I Nordfjordeid sentrum bør det utviklast infrastruktur som gjev gode koplingar for gåande og syklande. Område som har behov for auka trafikktryggleik bør prioriterast. I tillegg til desse definerte sykkelnetta, vil det vere høve til å sykle på eksisterande veg- og turnett i kommunen. Dette er spesielt aktuelt ved fritidssykling både for fastbuande og besøkande. Tursykling og andre aktive opplevingar i naturen er viktige for reiselivet i regionen. I Eid har Harpefossen skisenter utvikla sykkelstiar, både for tur- og terrengsykling, for å bli meir attraktive for heilårsturisme. Som reiselivsdestinasjon er det potensiale i å vidareutvikle og synlgjere sykkelnett som kan nyttast av turistar. Innan for fritidssykling vil vi prioritere informasjon om aktuelle ruter framfor opparbeiding av ny infrastruktur. Prioriterte fokusområde fritidssykling Grunngjeving 1. Fritidssykling Mange brukar sykkelen til trening eller rekreasjon i fritida. Også turistar er ute etter opplevingar. Her bør sykkelturar på eksisterande vegnett og turvegnett kartleggast og synleggjerast

22 OPPFØLGING AV SYKKELSTRATEGIEN Tiltak for å auke sykkelbruk i Eid vil med utgangspunkt i sykkelstrategien bli fletta inn i handlingsdelen til kommunedelplan for veg og trafikktrygging. Det er i denne prosessen sykkelstrategien skal gjerast om til konkrete tiltak. Prosessen knytt til handlingsdelen inneber medverknad rundt utforming av konkrete tiltak og prioritering av desse. Handlingsdelen skal reviderast årleg. utbetring av eksisterande sykkelnett og utbygging av nytt sykkelnett. Sykkelrekneskapet vil danne grunnlag for revisjon av sjølve sykkelstrategien. Dokumentasjon av resultat vil bidra til å synleggjere kva tiltak som har effekt. Eid og Selje skal bli nye Stad kommune frå Det er difor naturleg at sykkelstrategien vert vurdert av nytt kommunestyre i ny planstrategi. Denne sykkelstrategien er difor avgrensa til å gjelde til Sykkelrekneskap Vi ynskjer å følgje med på om satsingane for auka sykkelbruk har effekt. Vi vil difor utarbeide eit sykkelrekneskap anna kvart år, første gang i slutten av Sykkelrekneskapen vil hovudsakleg innehalde sykkelteljing og oversikt over utførte tiltak i perioden. Til dømes tiltak for å bidra til utvikling av ein betre sykkelkultur, Organisasjonar og kommunen - søke trafikktryggingsmidlar (FTUmidlar) - innan november Kommunen søke midlar til traffikktryggingstiltak i kommunane (TIK.midlar) - innan 1. desember Sykkelhjulet For å sikre systematisk oppfølging av sykkelstrategien har vi utarbeidd eit sykkel(års)hjul. Det er ingen som har eit spesifikt ansvar for å følgje opp sykkelstrategien. I Sykkelhjulet er det difor gjort greie for kva som skjer i løpet av eit år, med vekt på sykkel i skulen, høve til å søke midlar for å utbetre sykkelinfrastruktur eller gjennomførkampanjar, årlege hendingar og når handlingsdelen for kommunedelplan for veg og trafikktrygging vert rullert. Kommunen søke klimasatsmidlar innan 15. februar Organisasjonar søke sparebankstiftelsen innan 1. mars Organisasjonar søke gjensidigestiftinga - innan 15. september Kummunen - søke tilskotsordning for økt sykkelbruk - innan 1. september Europeisk mobilitetsveke - midten av september Organisasjonar - søke sparebankstiftelsen - innan 1.september Skulen Startar - Sykkel som transportmiddel til skulen -midten av august Sykkeldag i skulane - mai

23 For større tiltak i tilknyting til europavegar og riksvegar vil det vere viktig å påverke prioriteringar og tiltak i samband med Nasjonal transportplan. Tilsvarande vil det for fylkesvegar vere viktig å påverke prioriteringar og tiltak i samband med Regional transportplan. Desse planane vert utarbeidd kvart fjerde år. Handlingsdelane vert revidert årleg. Desse prosessane går ikkje fram av Sykkelhjulet. For utbetring i tilknyting til kommunale vegar vil det vere viktig å påverke prioriteringar og tiltak gjennom årleg revisjon av handlingsdelen for kommunedelplan for veg og trafikktrygging. Denne handlingsdelen vert revidert årleg i samband med Eid kommune sin handlingsdel og økonomiplan, ein prosess som strekker seg frå juni til desember kvart år. Det er kommunestyret som vedtek den endelege handlingsdelen i desember kvart år

24 Relevante tilskotsordningar Tilskotsordning Type tiltak Tilskot Kven kan søkje Søknads-frist Ansvarleg for tildelinga Midlar til trafikktrygging i kommunane (TIK-midlar) Tiltak på kommunal veg, foreslå tiltak på fylkeskommunal veg og i spesielle tilfelle på riksveg 75 % Kommune Sogn og Fjordane fylkeskommune/ Vegvesenet Tilskuddsordning for økt sykkelbruk Gang- og sykkelveganlegg inkludert sykkelparkering, oppmerking og skilting 50 % Kommune Vegvesenet Klimasatsmidlar Klimavennlig areal- og transportplanlegging 50 % Kommune Miljødirektoratet Klimasatsmidlar Klimavennlig transport - gjennomføring av tiltak % Kommune Miljødirektoratet Klimasatsmidlar Forprosjekter for klimagassreduserande tiltak 50 % Kommune Miljødirektoratet Trafikktryggingsmidlar (FTU-midlar) Haldningsskapande arbeid, opplæring, informasjon, fysiske tiltak, arrangement 100 % Kommune og organisasjonar November, vert kunngjort årleg. Sogn og Fjordane fylkeskommune/ Vegvesenet Gjensidigestiftelsen Aktivitetstilbod, aktivitetsutstyr 50 % Organisasjonar Gjensidigestiftelsen Sparebankstiftinga Aktivitetstilbod, aktivitetsutstyr 50 % Organisasjonar og Sparebankstiftinga

25 TILTAKSLISTE Tiltakslista vil fungere som eit grunnlag for vidare arbeid med handlingsdelen til kommunedelplan for veg og trafikktrygging. Overordna kategori Tiltak Kommentar Sykkelkulturen Sykkelnettet Delta i Europeisk mobilitetsveke Utføre årleg registrering av Barnetråkk Bli godkjent som trafikksikker kommune Årleg sykkelopplæring i skulen Årleg sykkeldag i skulen Etablere ordning for bygdesyklar Bli godkjent som sykkelvennleg skule Bli godkjent som sykkelvennleg arbeidsplass Delta i organiserte kampanjar for sykling Utføre jamlege sykkelteljingar Delta aktivt i sykkelbynettverket Vurdere støtteordning for innkjøp av elsykkel i Eid kommune Arbeide for å få til mekkeverkstad til våren Utføre årleg sykkelnettinspeksjon Planlegge vidareutvikling av sykkelnettet Oppdatere kommunen si veg- og gatenorm Etablere sykkelparkering Utarbeide plan for drift og vedlikehald av kommunen sitt sykkelnett Samarbeide med andre aktørar for å utvikle eit best mogeleg sykkelnett i Eid Bidra til utvikling av hovudnettet og lokalnettet i Eid Bidra til utvikling av sykkelnett for fritidssykling i Eid Omsynet til gåande og syklande må innarbeidast i arealplanlegginga. Utarbeide system for tilbakemelding på feil/manglar på sykkelnett/veg i Eid kommune Legge fleire aktivitetar til denne veka og synleggjere sykling som satsing. Bruke barnetråkk som eit verktøy i skulen og i som eit grunnlag for planlegging. Ved skulestart, med oppfrisking på våren. Auke kompetansen knytt til sykkelsatsing Først ei oversikt over behov for utbetringar og nytt sykkelnett i tilknyting til skulane Inkludert norm for tal sykkelparkeringsplassar. Inkludert ein plan for skilting- og oppmerking av sykkelnettet

26 SYKKELVEGEN VIDARE Sykkelstrategien viser oss mange farbare vegar for å få oss til å bruke sykkelen som framkomstmiddel. Den vil krevje innsats frå mange om vi skal lukkast, men først og fremst må vi ville sykle! Alle veit vi at alt går lettare om det er lystbetont. For meg er sykling først og fremst noko som gjer meg glad! Eg får vere ute, bruke kroppen og får ofte store naturopplevingar. Eg tenkjer at dersom vi kjenner at sykling er bra for oss, ja då vil vi ivre for å ta sykkelen i bruk. Og jo meir den blir brukt, jo meir må vi og ta omsyn til syklistane sitt ve og vel! Fysisk aktivitet er det enkelttiltaket som har størst effekt på den totale helsetilstanden vår. Det er ei viktig kjelde til glede og livs- kvalitet for alle menneske. Å sykle kan vere ein av mange måtar å ta vare på seg sjølv! Nelson Mandela såg det slik: «Jeg har alltid trodd at fysisk aktivitet var en nøkkel ikke bare til fysisk helse, men også til sinnsro. Mange ganger lot jeg mitt sinne og min frustrasjon gå utover en boksesekk istedenfor å ta det ut overfor en kamerat eller endatil en politimann. Fysisk aktivitet løser opp spenninger, og spenninger ødelegger sinnsro. Jeg fant ut at jeg arbeidet bedre og tenkte klarere når jeg var i god fysisk form, så fysisk aktivitet ble en av de ting i mitt liv som jeg aldri gir avkall på.» Åslaug Krogsæter, rådmann i Eid

27 SYKKELQUIZ: 1. Kva type sykkel er best å velje om du skal klare deg utan bil på handletur? 2. Når er det flest som syklar? 3. Kva er den beste sykkelen å velje om du har oppoverbakkar på ruta og vil komme deg raskt fram? 4. Kan du nemne tre fordelar med sykling? 5. På kva type reiser er sykkelen mest brukt? Du finn svara i sykkelstrategien

28 Kommunestyret 5. oktober 2017 Saks nr: KS- 137/17 Dato: Versjon: 1.01 Design: Steinart Design F oto: Eid kommune, Unsplash og Steinar Engeland