Møteinnkalling for Formannskap

Transkript

1 Vågsøy kommune Møteinnkalling for Formannskap Møtedato: Møtested: Møtetid: Formannskapssalen, 3 etg. Rådhus Kl. 14:00-18:00 Innkallingen sendes medlemmene og de første varamedlemmer i hver gruppe. Varamedlemmer skal ikke møte uten nærmere varsel. Forfall må meldes til tlf eller e-post til post@vagsoy.kommune.no snarest. Forfallsgrunn må oppgis. Saksliste Sak nr. Sakstittel 077/14 Godkjenning av møteprotokoll 078/14 Referatsaker 079/14 Dispensasjon frå reguleringsplanen Planendring Kapellneset ved Båtbygg AS 080/14 Detaljreguleringsplan for Furutoppen gnr. 138 bnr. 196, 205 til 210 og 218 til 227, offentleg ettersyn 081/14 Administrativt delegasjonsreglement Synfaring kl : Møtet starter kl med synfaring ved Kapellneset ved Båtbygg AS, jfr. F-sak 079/14. Orientering: Økonomiplan , Budsjett 2015 Økonomimelding II 2014 Måløy 26. september 2014 Linda A. Myhre Larsen tjenesteleder Service

2 Vågsøy kommune Sakspapir SAKSGANG Styre, råd, utvalg m.m. Formannskap Endelig vedtak i: Formannskap Møtedato Arkivsaknr.: 14/1177 Saksnummer 077/14 Saksansvarlig: Linda Alice Myhre Larsen Godkjenning av møteprotokoll Rådmannens innstilling Møteboken godkjennes som den foreligger. Møteprotokoll fra møte og ekstraordinært møte finner en i Politikerportalen og på kommunens hjemmeside.

3 Vågsøy kommune Sakspapir SAKSGANG Styre, råd, utval m.m. Formannskap Formannskap Endeleg vedtak i: Formannskapet Møtedato Arkivsaknr.: 14/80 Saksnummer 068/14 079/14 Saksansvarleg: Finnur Smari Kristinsson Dispensasjon frå reguleringsplanen Planendring Kapellneset ved Båtbygg AS Rådmannen si innstilling Søknad frå Båtbygg AS datert , om dispensasjon etter 19-2 i pbl., vert avslått Formannskap Møtebehandling: Formannskapet diskuterte. Formannskapet ønsker synfaring og at saken tas opp igjen til behandling i neste formannskapsmøte den Høyre v/rep. Rolf Domstein fremmet utsettingsforslag. Votering Formannskapet voterte over utsettingsforslaget fra Høyre v/repr. Rolf Domstein. F-068/14 Vedtak: Saken utsettes. Aktuelle lover, forskrifter og plandokument Plan og bygningslov Planendring Kapellneset Bakgrunn for saka Bygningsmynde er blitt kjent med ulovleg sprengingsarbeid og oppføring av mur i område regulert til kulturminne. Arbeidet er utført i sikringssona til gravplassen på Kapellneset. Tiltaket vart sett i

4 gang utan byggjemelding og dispensasjon. Formannskapet skal i tråd med 19-2 i plan og bygningslova (pbl) ta stilling til søknad om dispensasjon frå reguleringsplanen Planendring Kapellneset. Saksopplysningar / fakta Fylkeskommunen informerte Plan og bygningsmyndighetene om at det på eigedomen til Båtbygg var i gang eit ulovleg sprengingsarbeid i nær tilknyting til ein gammal gravplass. I møte med adm. Dir. Kjell Inge Sjåstad frå Båtbygg den stadfestar han dette, og hevdar at han ikkje var klar over at arbeidet var søknadspliktig. I følgje Plan- og bygningslova 32-1 har kommunen plikt til å forfølgje moglege ulovlegheiter. Det vart i brev datert bedt om at det vart sendt inn komplett søknad etter 20-1 i Planog bygningslova med alle nødvendige vedlegg innan måndag Det vart i same brev varsla om at dersom det utførte arbeidet ikkje kan godkjennast kan kommunen i medhald av pbl 32-3 gje naudsynt pålegg om retting. Ved vedtak om pålegg kan kommunen fastsette ei tvangsmulkt. Kommunen kan og ilegge den som forsettleg eller uaktsamt utfører eller lar utføre tiltak utan at det er gitt naudsynt løyve etter 32-8 i pbl eit overtredelsesgebyr. Tiltaket er ikkje i tråd med gjeldande reguleringsplan, som er Planendring Kapellneset, vedteken Ved synfaring var det sprengt ut, støypt plate og starta på ein mur langs den nye sprengkanten. Utført arbeid vart innmålt og viser på skissa under.

5 Grøn linje syner kanten til den gamle muren rundt kapellet. Den brune lina under viser øvre grense for inngrep, den raude lina viser ny terrengbotn og den blå linja viser betongplattingen. Innmåling i februar Mørk grøn linje syner kanten til den gamle muren rundt kapellet. Den lys grøne lina under viser øvre grense for inngrep, den magenta lina viser ny terrengbotn, lys bå linje viser start påt ny mur og den blå linja viser betongplattingen. Innmåling i februar Kort oppsummering av saksgangen Vågsøy kommune sender brev den , om mogleg ulovleg arbeid, med oppmoding om søknad samt varsel om pålegg om retting, tvangsmulkt og overtredelsesgebyr. Søknad om byggjeløyve vart motteken Mail med oppmoding om å sende inn søknad om dispensasjon vert sendt frå kommunen Uttale til nabovarsel frå Vågsøy sokneråd datert Søknad om dispensasjon vert motteken Søknad om dispensasjon vart sendt på høring til fylkeskommunen, kulturavdeling Uttale frå Sogn og fjordane fylkeskommune, kulturavdelinga vart motteken Søknad, datert , om dispensasjon etter 19.2 i pbl frå Båtvik AS. Båtvik as har kjøpt gbnr.119/81 for å sikre areal til framtidig ekspansjon og utbygging. For å få tilkomst til dette området er verksemda avhengig av å få løyve til å utvide tilkomsten på nordsida av slippen. For å kunne opparbeide ein god og sikker tilkomst er det naudsynt å sprenge inn i sikringssona til kulturminnet. For å utbetre tiltaket vert det foreslått å sette opp ein gråsteinsmur minimum 5 meter frå det freda kulturminnet. Ytterkanten av muren vil ligge utanfor sikringssona. Ei forlenging av den eksisterande gråsteinsmuren vil og ta seg betre ut estetisk. Det er ikkje snakk

6 om å gjere inngrep i det freda kulturminnet, men eit lite inngrep i sikringssona. Båtvik as søkjer om utsprenging av fjellknaus samt oppsetting/forlenging av eksisterande gråsteinsmur. Uttale til nabovarsel frå Vågsøy sokneråd datert Soknerådet kan ikkje sjå at dei kan "godkjenne" dette arbeidet, då det ligg til kulturavdelinga i Fylkeskommunen. Uttale frå Sogn og fjordane fylkeskommune, kulturavdelinga vart motteken Arealet regulert til bevaring omfattar mellomalderkyrkjegarden på Kapellneset med kyrkjegardsmur og omliggande sikringssone på 5 meter frå synleg ytterkant av kulturminneområdet. Sikringssona er å oppfatte som del av kulturminneområdet, jf. Lov om kulturminne 6. Over ei lengre strekning er den øvre grensa for inngrep, dvs. sprenging tett ved kyrkjegardsmuren. Det er og lagt opp mur mot industriområdet. Søknaden frå Båtvik omfattar å gå inn i den smale attståande sona kring kulturminnet. Synfaring viser at tiltakshavar har byrja og gjennomført noko av arbeidet. Det er ikkje kjent at tiltakshavar har teke kontakt med fylkeskommunen for å diskutere løysingar. Det har ikkje vert intensjonen frå kulturminnevernet at det skulle sprengast i sikringssona for å leggje opp ein omkring-liggande gråsteinsmur som avslutning av kulturminneområdet. Ein søknad om inngrep i sikringssona, jf. lov om kulturminne 6, vil vere ein søknad etter 8.1. Det er Riksantikvaren som gjer vedtak i slike saker. Fylkeskommunen skal gje ei vurdering og tilråding til riksantikvaren. Fylkeskommunen vil ikkje tilrå å gje løyve til ein slik søknad. Fylkeskommunen vil på det sterkaste rå kommunen i frå å gje dispensasjon frå pbl for å gjere tiltak i det regulerte området. Tiltakshavar har gjort uoppretteleg skade ved det ulovlege sprengings- og muringsarbeidet. Fylkeskommunen tilrår kommunen å gjere naudsynte vedtak når det gjeld det ulovlege arbeidet som er sett i gang og til dels gjennomført. Synfaring Biletene under syner at muren no er fullført. Vurdering / konsekvensar Omsøkt tiltak er i strid med gjeldande reguleringsplan og omfattar tiltak i eit freda område. I samsvar med 19-2 kan ikkje kommunen gje dispensasjon dersom omsyna bak bestemminga det vert dispensert frå vert vesentleg tilsidesett. I dette tilfellet er omsynet bak regulering til kulturminne vern av eit freda område. Vernet vert ikkje ivareteke ved inngrep som spenging og oppføring av gråsteinsmur og omsynet bak bestemminga vert dermed vesentleg tilsidesett. Tiltak i området vil vere ein søknad etter 8.1 i kulturminnelova som skal handsamast av riksantikvaren. Kommunen kan ikkje gje løyve til inngrep i kulturminnet. Bygg, anlegg m.m. som er oppført eller påbegynt i strid med kulturminnelova 8.1 kan departementet krevje fjerna eller retta innan ein nærmare fastsett frist. Førehandsvarsel er sendt om pålegg om retting, tvangsmulkt og overtredelsesgebyr. Bygningsmynde vil måtte fatte vedtak om pålegg om retting og ilegging av tvangsmulkt med sikte på å få brakt forholda i samsvar med plan- og bygningslovgivinga.

7 Vedlegg: Dok.nr Tittel på vedlegg Mulig ulovlig byggearbeid gbnr 119/106,321 og 358 Søknad om tillatelse til tiltak gbnr 119/106 Båtbygg AS - spregning gbnr 119/106, 321 og 358. Anmodning om søknad om dispensasjon Nabovarsel img pdf 0567_001.pdf Ulovlig byggearbeid - gbnr 119/106, 321 og 358 Båtbygg AS. Anmodning om uttalelse foto.pdf inngrep kulturminne.pdf Vågsøy - Kapellneset, ulovlig byggearbeid gbnr 119/106, 321 og 358, Båtbygg AS.DOC Journalposter i arkivsaken uprenta vedlegg Nr T Dok.dato Avsender/Mottaker 1 U Båtbygg AS 3 2 I I Halsør Maskin AS Halsør Maskin AS 5 U Halsør Maskin AS 10 I I I I U U I Vågsøy kommune v/ Tommy Aasebø Vågsøy kommune v/ Tommy Aasebø Vågsøy sokneråd Båtvik AS Sogn og Fjordane fylkeskommune Kulturavdelinga Fjordenes Tidende Sogn og Fjordane fylkeskommune Kulturavdelinga Tittel Mulig ulovlig byggearbeid gbnr 119/106,321 og 358 Søknad om ansvarsrett Søknad om tillatelse til tiltak gbnr 119/106 Båtbygg AS - spregning gbnr 119/106, 321 og 358. Anmodning om søknad om dispensasjon kulturminne med ortofoto - innmålte inngrep Kulturminne kapellneset - innmålte inngrep Nabovarsel Søknad om dispensasjon Ulovlig byggearbeid - gbnr 119/106, 321 og 358 Båtbygg AS. Anmodning om uttalelse Utskrift av sak Vågsøy - Kapellneset, ulovlig byggearbeid gbnr 119/106, 321 og 358, Båtbygg AS

8 1/1 Vågsøy kommune Plan- og utvikling Vår saksbehandler: Deres ref.: Deres dato: Per Christian Nielsen Tlf: Vår ref.: Vår dato: 14/ Båtbygg AS Kapellneset 6710 RAUDEBERG Mulig ulovlig byggearbeid gbnr 119/106,321 og 358 Ved henvendelse vennligst oppgi referanse : 14 / 80 Plan- og bygningsmyndighetene er gjort kjent med av Fylkeskommunen at det på eiendommen deres har foregått ulovlig sprengningsarbeid i nær tilknytning til en gammel gravplass. I den forbindelse viser vi til dagens møte kl her på Rådhuset med Administrerende direktør Kjell Inge Sjåstad der han bekrefter de faktiske forhold, men hevder han ikke var klar over at arbeidet var søknadspliktig. I følge Plan- og bygningsloven 32-1 har kommunen plikt til å forfølge ulovligheter. Til orientering er det ikke tatt stilling til om gjeldende forhold er en ulovlighet, og vi ber i den sammenheng om at det sendes inn en komplett søknad etter 20-1 i Plan- og bygningsloven med alle nødvendige vedlegg innen mandag Dersom det utførte arbeid ikke kan godkjennes etter at kommunen har innhentet sine nødvendige uttalelser, kan kommunen i medhold av 32-3 gi nødvendige pålegg om retting. Ved vedtak om pålegg har kommunen mulighet for å fastsette en tvangsmulkt. Hvis kommunen gir et pålegg vil det samtidig bli gitt opplysninger om at pålegget kan følges opp med forelegg som kan få virkning som en rettskraftig dom. Kommunen har og mulighet for å ilegge den som forsettlig eller uaktsomt utfører eller lar utføre tiltak uten at det foreligger nødvendig tillatelse etter 32-8 i Pbl ett overtredelsesgebyr. Dersom du har noen spørsmål, ta kontakt med undertegnede. Med hilsen Per Christian Nielsen avdelingsingeniør Postadresse Vågsøy kommune Postboks MÅLØY Fakturaadresse Vågsøy kommune Postboks MÅLØY Besøksadresse Plan- og utvikling E-postadresse post@vagsoy.kommune.no Internettadresse Telefon: Telefaks: Bankkonto Org.nr

9

10 Fra: Per-Christian Nielsen Sendt: Til: 'Even Halsør' Kopi: Emne: SV: Båtbygg AS - spregning Hei igjen og vel overstått helg! Tommy har vært på Båtbygg AS og foretatt oppmåling. Resultatet er som vedlagte kartutsnitt viser. Inngrepet er godt innenfor avgrenset vernet område. I tilknytning til innsendt søknad om tiltak må det derfor søkes dispensasjon etter Kapittel 19 i Plan- og bygningsloven. Spesielt henvises til 19-2 som skal drøftes og besvares og konkluderes. Når vi mottar dispensasjonssøknad vil vi behandle og sende saken over på høring hos Fylkesmannen / Fylkeskommunen. Med hilsen Per Chr Nielsen Avdelingsingeniør Byggesak Telefon direkte : Epost : per.nielsen@vagsoy.kommune.no <mailto:per.nielsen@vagsoy.kommune.no> <

11 Fra: Even Halsør Sendt: 6. februar :50 Til: Per-Christian Nielsen Emne: RE: Båtbygg AS - spregning Hei. Ok takk for info! Med vennlig hilsen Even Halsør Tlf < From: Per-Christian.Nielsen@vagsoy.kommune.no To: evenhalsor@hotmail.com Subject: Båtbygg AS - spregning Date: Thu, 6 Feb :20: Viser til befaringen i går. Bildene som ble tatt er lagt inn på saken ( Sak 14/80 ) og Tjenesteleder Plan- og utvikling ble anmodet om å se nærmere på disse og komme med en kommentar. Hun har nå meldt tilbake at kommunen må foreta en nøyaktig oppmåling og at måleresultater og bilder sendes over til Kulturavdelingen i Fylket for vurdering og uttalelse. Det vil så være Kulturavdelingen som tar avgjørelse om en eventuell videre saksgang. Jeg har bedt Kart- og oppmåling om å foreta målingen som vil skje i løpet av dagen eller mrogendagen. Med hilsen Per Chr Nielsen Avdelingsingeniør Byggesak

12 Telefon direkte : Epost : per.nielsen@vagsoy.kommune.no <mailto:per.nielsen@vagsoy.kommune.no> <

13 Fra: Ellen Sølvberg Sendt: Til: Per-Christian Nielsen Kopi: Emne: VS: Nabovarsel Kopi Med hilsen Ellen Fra: Ellen Sølvberg Sendt: 17. februar To: Cc: Dag Almenning; Emne: Nabovarsel Båtvik AS Båtbygg AS 6710 RAUDEBERG Vi kan bekrefte å ha mottatt nabovarsel fra Båtvik AS/ Båtbygg AS den 11. februar 2014, se scannet vedlegg. Vi viser til samtaler med Bjørn Eide fra Historielaget som også sitter i Soknerådet og er derfor kjent med at det har foregått arbeid på fredet grunn. Så vidt vi kjenner til stiller kulturavdelingen hos Fylkeskommunen krav om dispensasjonssøknad for dette. Vi kan ikke se at vi kan "godkjenne" dette arbeidet, da dette ligger under kulturavdelingen i Fylkeskommunen. Med hilsen for Vågsøy Sokneråd Ellen Sølvberg

14

15

16

17

18 1/1 Vågsøy kommune Plan- og utvikling Vår saksbehandler: Deres ref.: Deres dato: Per Christian Nielsen Tlf: Vår ref.: Vår dato: 14/ Sogn og Fjordane fylkeskommune Kulturavdelinga Postboks FØRDE Ulovlig byggearbeid - gbnr 119/106, 321 og 358 Båtbygg AS. Anmodning om uttalelse Vi viser til tidligere henvendelse fra Kulturavdelingen vedrørende igangsatt arbeid i nær tilknytning til Kulturminneplass / gammel gravplass på Kapellneset i Vågsøy kommune. Kommunen har tilskrevet Båtbygg AS og anmodet om full søknad med søknad om dispensasjon etter varsel om registrert ulovlig igangsatt tiltak. Vi har selv vært på stedet og tatt noen bilder, samt at vår kartavdelingen har målt inn de forskjellige forhold som gråsteinsmur rundt gravplassen samt øvre og nedre skjæringskant. Før vi behandler søknad m/ dispensasjon ønsker vi Kulturavdelingens uttalelse til saken generelt og dispensasjonssøknaden med forslag til løsning generelt. Øvrige dokumenter i saken har vi ikke lagt ved, det gjelder vårt første brev om mulig ulovlig arbeid der vi ber om en forklaring samt anmodning om søknad, selve søknaden osv. Vi måtte ettersende krav om egen dispensasjonssøknad, den har vi selvfølgelig sendt med. Skulle det være noe som er uklart eller spørsmål i saken så tar dere kontakt. Denne henvendelsen sendes kun elektronisk. Med hilsen Per Christian Nielsen avdelingsingeniør Vedlegg: image001.png kulturminne med ortofoto - innmålte inngrep foto.pdf Kulturminne kapellneset - innmålte inngrep inngrep kulturminne.pdf image001.png Søknad om dispensasjon 0567_001.pdf Nabovarsel img pdf Postadresse Vågsøy kommune Postboks MÅLØY Fakturaadresse Vågsøy kommune Postboks MÅLØY Besøksadresse Plan- og utvikling E-postadresse post@vagsoy.kommune.no Internettadresse Telefon: Telefaks: Bankkonto Org.nr

19 Målestokk 1:250 Vågsøy kommune

20 Målestokk 1:250 Vågsøy kommune

21 Side 1 av 2 Kulturavdelinga Sakshandsamar: Berit Gjerland E-post: berit.gjerland@sfj.no Tlf.: Vågsøy kommune Vår ref. Sak nr.: 14/ Gje alltid opp vår ref. ved kontakt Internt l.nr /14 Postboks MÅLØY Dykkar ref. Dato FØRDE, Vågsøy Kapellneset, ulovlig byggearbeid gbnr. 119/106, 321 og 358, Båtbygg AS Vi viser til dykkar brev av 3.4. Saka gjeld søknad om dispensasjon frå pbl. for å gå inn i areal regulert til bevaring. Arealet til bevaring omfattar mellomalderkyrkjegarden på Kapellneset med kyrkjegardsmur og omliggande sikringssone. Sikringssona omfattar 5 m frå synleg ytterkant av kulturminneområdet, her frå utsida av kyrkjegardsmuren, og er å oppfatte som del av kulturminnet, jf. lov om kulturminne 6. På Kapellneset vart det etablert kyrkje og kyrkjegard etter at kyrkja på Silda blei lagt ned på 1500talet og dei var i funksjon inntil Nord Vågsøy kyrkje vart bygd. Det er eit viktig kulturminneområde for kommunen og fylket. Det regulerte området er å oppfatte som eit minimumsområde for å ta vare på den gamle kyrkjegarden på Kapellneset og late publikum oppleve det. Kyrkjegardsområdet har Askeladden id.nr I dag er det svært lite att av det opphavleg terrenget vidare rundt kyrkjegarden, grunna massive utsprengingar til industri på tre sider. Det har resultert i bratte sprengingskantar. Båtbygg sin søknad omfattar å gå inn i den smale attståande sona på ca. 5 m rundt ytterkanten av kyrkjegardsmuren. Synfaring og oppmåling viser at tiltakshavar alt har påbyrja og gjennomført noko av arbeidet. Det er sprengt inn i den smale sona rundt kyrkjegarden regulert til bevaring. Over lengre strekning er den øvre grensa for inngrep, dvs. sprenging, tett ved kyrkjegardsmuren. Det er vidare lagt opp gråsteinsmur i sprengningsskråninga som dannar grensa til omliggande industriområde. Det har ikkje vore intensjonen frå kulturminnevernet at det skulle sprengast i sikringssona for å legge opp ein omliggande gråsteinsmur som avslutning av kulturminneområdet. Det er heller ikkje kjent noko henvending frå tiltakshavar for å diskutere eventuelle løysingar. Dersom arealføremåla var eit problem for bedrifta, var det å forvente at det blei teke kontakt i god tid på førehand for å sjå på eventuelle løysingar. Ein kan ikkje sjå at det har blitt gjort. Det regulerte området med kyrkjegarden er å vurdere som eit absolutt minimumsområde når det gjeld å ta vare på kyrkjegarden med tilhøyrande omgjevnader. Det er difor ikkje rom for å gå inn i området for å gje større areal til industriområdet. Kyrkjegarden og det avgrensa området rundt er svært markert og velkjent så det er vanskeleg å kunne hevde at ein ikkje kjente til det. I brevet frå tiltakshavar blir det nemnt å gjere tiltak i sikringssona rundt kyrkjegarden. Ein søknad om inngrep i sikringssona, jf. lov om kulturminne 6, vil vere ein søknad etter 8.1. Det er Riksantikvaren som fattar vedtak i slike saker. Fylkeskommunen skal gje ei vurdering og tilråding overfor Riksantikvaren, og vi må opplyse at fylkeskommunen ikkje vil ha tilrådd innvilging av ein slik søknad. Storehagen 1B Pb FØRDE Tlf.: Bankgiro: postmottak.sentraladm@sfj.no Org.nr.: NO MVA

22 Side 2 av 2 Tilråding Ut frå det som står ovanfor, vil vi på det sterkast rå kommunen i frå å gje dispensasjon frå pbl. for å gjere tiltak i det regulerte området. Tiltakshavar har vidare gjort uoppretteleg skade ved det ulovlege sprengings- og murarbeidet sitt. Vi vil tilrå kommunen å gjere naudsynte vedtak når det gjeld det ulovlege arbeidet som har blitt sett i gang og dels gjennomført. Vi ber om å bli orientert i saka. Med helsing Ingebjørg Erikstad fylkesdirektør Brevet er elektronisk godkjent og er utan underskrift Kopi: Riksantikvaren, postmottak@ra.no Berit Gjerland seniorrådgjevar

23 Vågsøy kommune Sakspapir SAKSGANG Styre, råd, utval m.m. Formannskap Endeleg vedtak i: Formannskapet Møtedato Arkivsaknr.: 08/2193 Saksnummer 080/14 Saksansvarleg: Janne Midtbø Detaljreguleringsplan for Furutoppen gnr. 138 bnr. 196, 205 til 210 og 218 til 227, offentleg ettersyn Rådmannen si innstilling I samsvar med plan- og bygningslova vedtek Vågsøy kommune å leggje Detaljreguleringsplan for Furutoppen gnr. 138 bnr.196, 205 til 210 og 218 til 227, datert ut til offentleg ettersyn Aktuelle lover, forskrifter og plandokument Plan- og bygningslova (pbl) med tilhøyrande retningsliner og rettleiarar Arealdelen til kommuneplanen for Vågsøy Naturmangfaldlova Bakgrunn for saka Aaland Arkitektkontor har utarbeidd planframlegget på oppdrag for Holvika Invest v/svein Hansen. Planområdet ligg i Holvika og er ein detaljreguleringsplan for 16 bustadtomter. Hovudtrekket i planen er endring frå tett utbygging til frittliggande bustadbygg. Det er og lagt inn faresone for ras og krav til tiltak for å oppnå tilfredstillande tryggleik for bustadutbygging. Plankart med tilhøyrande føresegner og planhefte, frå tiltakshaver Holvik Invest v/svein Hansen ved utførande plankonsulent Aaland Arkitektkontor, vert i samsvar med pbl lagt fram for planutvalet for vedtak om utlegging til offentleg ettersyn. Saksopplysningar / fakta Kort historikk: Reguleringsplan for Furutoppen, vedteken i 1989 regulerte området til frittliggande bustader. Ved ei planendring i 2000 vart området omgjort til konsentrert bustadbygging Varsel om oppstart av ny reguleringsendring attende til frittliggande bustader vart sendt i 2011, med frist for merknader sett til Sogn og Fjordane fylkeskommune (sff) kom i brev datert med følgjande innspel til planarbeidet: Sff kjem med innspel om å ha ei meir offensiv haldning til grøntareal. Dette er til ein viss grad ivareteke i planframlegget ved at ein har ein sentralt plassert leikeplass med gangtilkomst inne i feltet. Fylkesmannen i Sogn og Fjordane (fm) kom i brev datert med følgjande innspel til planarbeidet: fm kjem med innspel til kva planomtalen skal innehalde og viser til gjeldande

24 lover og retningsliner. Fm oppmodar om at det vert lagt vekt på god terreng- og landskapstilpassing. Innspela er ivaretekne i planframlegget. Noregs vassdrags- og energidirektorat (nve) kom i brev datert med følgjande innspel til planarbeidet: NVE påpeikar at tryggleik mot skred er ei særs aktuell problemstilling, og gjer oppmerksom på at det er krav om nærare vurdering av skredfaren. Eventuelle fareområde må innarbeidast i planen og synast som omsynssone, med tilhøyrande føresegner som sikrar akseptabel tryggleik før utbygging kan finne stad. Det vert også tilråda t eventuell sikringstiltak vert tekne inn i planen. I ROS-analysen bør skadepotensialet knytt til bekken som renn nord og vest for planområdet også vurderast. Skredfare er vurdert i NGI-rapport frå 2012, i denne er også den aktuelle bekken vurdert. Det vert innhenta skredfarevurdering frå NGI. Rapport datert viser reelt fareområde og framlegg til sikringstiltak. I kommunestyremøte vert det i sak K-018/13 gjort følgjande vedtak: Kommunestyret stiller seg bak skissert modell for kostnadsfordeling, som grunneigar og administrasjonen er blitt samde om, og ber rådmannen legge rassikringsarbeidet ut på anbod for å få inn konkrete pristilbod. Kommunestyret ønskjer då saka tilbake til endeleg handsaming. Anbodsutlysing og kontrahering av sikringstiltak fanggjerde Arbeidet med å etablere fanggjerdet vart ferdigstilt i juni Varsel om planoppstart i 2011 var sendt ut til få grunneigarar. I ettertid har og eigedomar skifta eigar. Planarbeidet vart på nytt varsla oppstarta til grunneigarar og naboar, med frist for merknader sett til Det er ikkje kome inn merknader til planframlegget. Det er no utarbeidd eit framlegg til detaljreguleringsplan som viser ei god utnytting av området til frittliggande bustader, med god intern kommunikasjon med gangvegar og ein sentralt plassert leikeplass. Området ligg i kort avstand frå skulen der det er større eigna areal for balleik, sykkelløype og eit elles godt tilrettelagt uteområde. Det er gjennomført sikringstiltak for eksisterande og framtidige bustadtomter. Det vert elles vist til vedlagt plankart, føresegner og planomtale for vidare detaljar om innhaldet i planen. Vurdering / konsekvensar Planframlegget er ein godt gjennomarbeidd plan for utvikling av eit bustadfelt for frittliggande bustader i eit trygt utbyggingsområde og med gode gangveg/gangstiløysingar og leikeareal. Det er til dels store attraktive tomter som det er grunn til å tru kan vere etterspurnad etter. Ut frå ei samla vurdering rår rådmannen formannskapet til å gjere vedtak om å leggje Detaljreguleringsplan for Furutoppen gnr. 138 bnr.196, 205 til 210 og 218 til 227, datert ut til offentleg ettersyn.

25

26 Furutoppen nord, Vågsøy kommune Skredfarevurdering Steinsprangfare og sikringstiltak R 20. september 2012 Rev. nr.: 0

27

28 Prosjekt Prosjekt: Dokumenttittel: Dokumentnr.: Dato: Rev. nr./rev. dato: Furutoppen nord, Vågsøy kommune Skredfarevurdering Steinsprangfare og sikringstiltak R 20. september Oppdragsgiver Oppdragsgiver: Kontaktperson: Kontraktreferanse: Vågsøy kommune Arne Åsebø Oppdragsbekreftelse For NGI Prosjektleder: Utarbeidet av: Kontrollert av: Vidar Kveldsvik Vidar Kveldsvik og Ulrik Domaas Vidar Kveldsvik og Hedda Breien Sammendrag Skredfaren i form av steinsprang er utført for Furutoppen nord. Arbeidet er en videreføring av arbeidet beskrevet i NGI-rapport R med noe utvidelse av det undersøkte området mot sør. Den nominelle årlige sannsynligheten for at steinsprang kan nå reguleringsområdet er vurdert til å være større enn 1/1000. Plan- og bygningslovens krav til sikkerhet mot skred er at skredfaren skal være mindre enn 1/1000 for de aktuelle bygningene (bolighus), følgelig anbefaler vi sikringstiltak. Et 3 m høyt fanggjerde i energiklasse 1000 kj langs hele det undersøkte området med samlet lengde ca 255 m er funnet å gi en god nok løsning. Kostnaden estimeres grovt til 3 3,5 millioner kroner inklusive mva. p:\2012\05\ \leveransedokumenter\rapport\pdf\ r-steinsprangfare og sikringstiltak-rev0.docx

29 Dokumentnr.: R Dato: Rev. nr.: 0 Side: 4 Innhold 1 Innledning Oppsummering av tidligere utført skredvurdering Observasjoner under befaring Faresone Overordnet vurdering av sikringsmetoder Anbefalt sikring med fanggjerde Kostnadsestimat for anbefalt sikring Konklusjon Referanser Kontroll- og referanseside p:\2012\05\ \leveransedokumenter\rapport\pdf\ r-steinsprangfare og sikringstiltak-rev0.docx

30 Dokumentnr.: R Dato: Rev. nr.: 0 Side: 5 1 Innledning På oppdrag for Vågsøy kommune har NGI vurdert skredfare og sikringstiltak for nordre del av Furutoppen i Vågsøy kommune (Figur 1). ). NGI har tidligere vurdert skredfaren og laget faresonekart for området (NGI-rapport R og 003-R). Faresonekartet viser at deler av reguleringsområdet ligger utsatt for skred med sannsynlighet større enn 1/1000 per år. Noen av tomtene er allerede bebygd. Denne rapporten er en videreføring av NGI-rapport R, med et noe utvidet område mot sør. Befaring ble utført av Vidar Kveldsvik i perioden Figur 1. Planområdet er markert med røt punkt øverst og rød pil nederst. p:\2012\05\ \leveransedokumenter\rapport\pdf\ r-steinsprangfare og sikringstiltak-rev0.docx

31 Dokumentnr.: R Dato: Rev. nr.: 0 Side: 6 2 Oppsummering av tidligere utført skredvurdering Utført/planlagt bebyggelse ligger mellom 40 og 55 moh. Fra ca 60 moh til toppen av det bratte terrenget (ca 175 moh) er terrenget brattere enn 30 (Figur 2 og Figur 3). Særlig i øvre del finnes det bratte skrenter. Berggrunnen består av båndgneiss (diorittisk til granittisk). Steinsprang er den dimensjonerende skredtypen, og det er generelt mye løs stein som ligger fritt i den bratte skråningen (skredblokker). En del av skredblokkene er funnet helt inn mot de oppført/planlagt bebyggelse. Skredblokker kan også ha blitt fjernet under bygging i området, dvs. veibygging og opparbeiding av tomter. Av den grunn er det vanskelig å sette en grense for hvor skredblokkene med lengst utløp har ligget. Det ble funnet skredblokker på ca 2 m3 ned til rundt 44 moh. Et sted ser det også ut til å ligge en tunge av skredavsetninger inn mot husene. Figur 2. Terrengprofil fra Furutoppen nord. På dette profilet ligger reguleringsområdet ca mellom kote 40 og 5. Beta-punktet markerer hvor skråningen flater ut til 10o. Fra NGI-rapport R. p:\2012\05\ \leveransedokumenter\rapport\pdf\ r-steinsprangfare og sikringstiltak-rev0.docx

32 Dokumentnr.: R Dato: Rev. nr.: 0 Side: 7 Figur 3. Kart som viser bratte områder (gult: 27-30o, rødt: o, brunt over 45 o) og spesielle kildeområder. NGIs befaringsrute fra 2011 er vist med lilla strek. Fra NGI-rapport R. I NGI-rapport R er også simulering av steinsprangutløp med regnemodellen Rocfall beskrevet. Disse beregningene indikerer a enkelte steinsprang kan nå ned mot kote 40, men de fleste stopper høyere opp i skråningen, rundt 50 moh og høyere. Videre det beskrevet utløp av steinsprang basert på en topografisk/statistisk modell. Basert på utløpsberegningene og observasjoner under befaringen konkluderte NGI (2012a) med at den nominelle årlige sannsynligheten for at steinsprang kan nå reguleringsområdet er større enn 1/1000 (0,001) for største delen av området. Dvs. at største delen av området ikke tilfredsstiller Plan- og bygningslovens krav til sikkerhet mot skred som i dette tilfelle skal være mindre enn 1/1000. Faresonen med nominell årlig sannsynlighet større eller lik 1/1000 er vist på Kart 1. I NGI-rapport R ble det konkludert med at det er nødvendig med relativt omfattende tiltak for at reguleringsområdet skal tilfredsstille kravene i Planog bygningsloven. Aktuelle tiltak er montering av fanggjerde, fjerning av potensielle steinsprangblokker (rensk) og bolting av potensielle steinsprangblokker. Videre er det påpekt at skogen i skråningen ikke må fjernes da den reduserer sannsynlighetene for at steinsprang skal nå helt ned til reguleringsområdet. p:\2012\05\ \leveransedokumenter\rapport\pdf\ r-steinsprangfare og sikringstiltak-rev0.docx

33 Dokumentnr.: R Dato: Rev. nr.: 0 Side: 8 3 Observasjoner under befaring Observasjonspunktene er vist på Kart 1, og refererer til punktet hvor posisjon ble målt med GPS eller, i noen tilfeller der det ikke var GPS-dekning, estimert ved avstand fra andre observasjonspunkter. GPS-dekningen var av varierende kvalitet også der det var dekning. Følgelig er posisjonen til observasjonspunktene på Kart 1 av varierende nøyaktighet. Observasjonspunktene er nummerert i den rekkefølgen de ble befart. Foto fra de ulike observasjonspunktene er de fleste tilfeller ved eller nær punktet vist på kartet, i noen tilfeller langt unna, hvilket fremgår av fotoene. En oppsummering av observasjoner er vist i tilknytning til de ulike fotoene i det etterfølgende. Observasjonspunkt 1. Fotoretning N092. De bratteste kildeområdene for steinsprang, som delvis består av overheng, ses øverst i fotoet. p:\2012\05\ \leveransedokumenter\rapport\pdf\ r-steinsprangfare og sikringstiltak-rev0.docx

34 Dokumentnr.: R Dato: Rev. nr.: 0 Side: 9 Observasjonspunkt 2. Fotoretning N058. De bratteste kildeområdene for steinsprang, som delvis består av overheng, ses øverst i fotoet. Observasjonspunkt 3. Fotoretning N058. De bratteste kildeområdene for steinsprang, som delvis består av overheng, ses øverst i fotoet. Det ses at det bratte kildeområdet for steinsprang fortsetter sør for skrenten vist i fotoene fra observasjonspunktene 1 og 2. p:\2012\05\ \leveransedokumenter\rapport\pdf\ r-steinsprangfare og sikringstiltak-rev0.docx

35 Dokumentnr.: R Dato: Rev. nr.: 0 Side: 10 Observasjonspunkt 19. Fotoretning VNV. Tett på det bratteste og øverste kildeområdet for steinsprang. Tre sprekkesett opptrer systematisk. I tillegg opptrer sporadiske sprekker som ikke inngår i et system. De tre sprekkesettene (S1 S3) har følgende orienteringer (målt ved foten av skrenten) vist som fallvinkel i forhold til horisontalplanet / fallretning i forhold til nord : S1 83 /N325, S2 48 /032 og S3 70 /256. I forhold til bergskrenten blir sprekkeorienteringene som følger: S1; steilt på tvers av skrenten, S2; 48 fall med noe avvik fra vinkelrett på inn i skrenten og S3; 70 fall ut av skrenten. De tre sprekkesettene fører til følgende mest aktuelle bruddmekanisme: plan utglidning langs S3 hvor S1 avløser blokken sideveis (langs skrenten) og S2 avløser blokken i høyderetningen og vil danne overheng etter utglidning. Et eksempel på denne bruddmekanismen er markert med rød firkant (potensielt steinsprang). Skjult bak en gren over den røde firkanten har et steinsprang allerede skjedd. Fra allerede eksisterende overheng er rotasjon/utvelting mulig. Avstandsobservasjoner andre steder i det øverste kildeområdet for steinsprang indikerer at det kan være noe variasjon i sprekkeretningene, men hovedproblemstillingen forblir den samme: plane utglidninger som beskrevet over og rotasjon/utvelting fra overheng. p:\2012\05\ \leveransedokumenter\rapport\pdf\ r-steinsprangfare og sikringstiltak-rev0.docx

36 Dokumentnr.: R Dato: Rev. nr.: 0 Side: 11 Observasjonspunkt 18. Fotoretning N. Tett på det bratteste og øverste kildeområdet for steinsprang. Flere overheng ses etter utglidninger som beskrevet for observasjonspunkt 19. Observasjonspunkt 4. Fotoretning N051. Skråningen ovenfor det sørligste huset. Bratte skrenter skimtes øverst i foto. Under befaringen ble det ikke funnet noen rute for å komme tett på disse skrentene for mer detaljerte observasjoner da det var for bratt lengre ned i skråningen. p:\2012\05\ \leveransedokumenter\rapport\pdf\ r-steinsprangfare og sikringstiltak-rev0.docx

37 Dokumentnr.: R Dato: Rev. nr.: 0 Side: 12 Observasjonspunkt 7. Øverst: oversikt, nederst detaljer. Skrenten er i størrelsesorden 50 m lang og mindre enn 10 m høy, og består dels av sva som ser massivt ut og dels av områder hvor plane utglidninger kan forekomme. Potensielle utglidninger vil skje langs sprekker med fall 45 ut av skrenten, avløst sideveis av steile sprekker på tvers av skrenten og avløst i høyden av sprekker med slakt fall (30 ) inn i skrenten. Orienteringene til de tre sprekkesettene er noe annerledes enn for observasjonspunkt 19, men den mest aktuelle bruddmekanismen er den samme (plan utglidning). p:\2012\05\ \leveransedokumenter\rapport\pdf\ r-steinsprangfare og sikringstiltak-rev0.docx

38 Dokumentnr.: R Dato: Rev. nr.: 0 Side: 13 Observasjonspunkt 9. Steinsprangfare fra 7 8 m høy skrent som er m lang. Observasjonspunkt 10. Steinsprangfare ved potensielle plane utglidninger fra 2-3 m høy og ca 20 m lang skrent. p:\2012\05\ \leveransedokumenter\rapport\pdf\ r-steinsprangfare og sikringstiltak-rev0.docx

39 Dokumentnr.: R Dato: Rev. nr.: 0 Side: 14 Observasjonspunkt 13. Fotoretning N. Uoversiktlige forhold. Noen få bruddflater med friskt/ferskt utseende ble observert. p:\2012\05\ \leveransedokumenter\rapport\pdf\ r-steinsprangfare og sikringstiltak-rev0.docx

40 Dokumentnr.: R Dato: Rev. nr.: 0 Side: 15 p:\2012\05\ \leveransedokumenter\rapport\pdf\ r-steinsprangfare og sikringstiltak-rev0.docx

41 Dokumentnr.: R Dato: Rev. nr.: 0 Side: 16 Observasjonspunkt 16. Fotoretning VNV øverst (s. 15) og N nederst. Potensielt steinsprang med volum ca 6 m3. I samme skrent ble det også observert flere potensielle steinsprang med blokkvolum mindre enn ca 1 m3. p:\2012\05\ \leveransedokumenter\rapport\pdf\ r-steinsprangfare og sikringstiltak-rev0.docx

42 Dokumentnr.: R Dato: Rev. nr.: 0 Side: 17 Observasjonspunkt 23. Nokså massiv skrent. Steinsprang kan likevel ikke utelukkes fra denne. Observasjonspunkt 8. Skrent med høyde 5 6 m og tilsvarende bredde. Steinsprang kan forekomme. p:\2012\05\ \leveransedokumenter\rapport\pdf\ r-steinsprangfare og sikringstiltak-rev0.docx

43 Dokumentnr.: R Dato: Rev. nr.: 0 Side: 18 Observasjonspunkt 12. Blokk med volum 7 8 m3 som ligger på et underlag med helning 40. Rotsprengning anses sannsynlig pga. furuen i bakkant av blokken. Det betyr at blokken kan komme til å løsne. Under den potensielle ferden ned skråningen vil den sannsynligvis deles i flere mindre blokker fordi den er oppsprukket på tvers. Observasjonspunkt m høyt parti med blokker som er på vei til å løsne som steinsprang. p:\2012\05\ \leveransedokumenter\rapport\pdf\ r-steinsprangfare og sikringstiltak-rev0.docx

44 Dokumentnr.: R Dato: Rev. nr.: 0 Side: 19 Observasjonspunkt 15. Fra denne skrenten kan både plane utglidninger og rotasjon/utvelting skje. Typisk blokkstørrelse er mindre enn 0,5 m3. Observasjonspunkt 17. Ca 5 m3 stor blokk med åpen sprekk i bakkant (ikke synlig på fotoet). Blokken utgjør et potensielt steinsprang. p:\2012\05\ \leveransedokumenter\rapport\pdf\ r-steinsprangfare og sikringstiltak-rev0.docx

45 Dokumentnr.: R Dato: Rev. nr.: 0 Side: 20 Observasjonspunkt 20. Liten skrent med steinspranfare. Observasjonspunkt 11/21. Liten blokk som er i ferd med å løsne som steinsprang. p:\2012\05\ \leveransedokumenter\rapport\pdf\ r-steinsprangfare og sikringstiltak-rev0.docx

46 Dokumentnr.: R Dato: Rev. nr.: 0 Side: 21 Observasjonspunkt 22. Blokk med volum ca 1,5 m3 som er i ferd med å løsne som steinsprang. Observasjonspunkt 24. Steinsprangfare i form av plane utglidninger i denne skrenten. p:\2012\05\ \leveransedokumenter\rapport\pdf\ r-steinsprangfare og sikringstiltak-rev0.docx

47 Dokumentnr.: R Dato: Rev. nr.: 0 Side: 22 Observasjonspunkt 25. Steinsprangfare eksisterer i denne skrenten. Observasjonspunkt ovenfor det sørligste oppførte huset. Skredblokker ses. Også lengre opp i skråningen ovenfor dette huset, ligger det skredblokker. p:\2012\05\ \leveransedokumenter\rapport\pdf\ r-steinsprangfare og sikringstiltak-rev0.docx

48 Dokumentnr.: R Dato: Rev. nr.: 0 Side: 23 4 Faresone Faresonen med nominell årlig sannsynlighet større eller lik 1/1000 er vist på Kart 1. Sammenlignet med NGI-rapport R er faresonen forlenget mot sør basert på observasjonene beskrevet i Kapittel 3 og faresonen som er vist i NGIrapport R. 5 Overordnet vurdering av sikringsmetoder Sikring mot steinsprang kan deles i to hovedmetoder: 1. Punktsikring: fjerning av potensielle steinsprangblokker (rensk) og innfesting/støttekonstruksjoner som skal holde steinblokker på plass. 2. Sikring med barriere (voll eller gjerde/nett) i skredbanen mellom løsneområdet og området som skal beskyttes som stopper stein, eventuelt leder stein til ufarlig område (mindre vanlig enn barrierer som skal stoppe steinen). En del av de mindre skrentene nedenfor det viktigste kildeområdet for steinsprang langs toppen av skråningen, kan trolig sikres tilfredsstillende ved bruk av punktsikring. Vi ser det imidlertid som uaktuelt å gjennomføre punktsikring i de øverste kildeområdene pga. vanskelig tilgjengelighet, uoversiktlige forhold og stort omfang av arbeidet. Dessuten vil det sannsynligvis hefte usikkerhet ved om man får sikret alt som kan løsne ved denne metoden. Et annet argument mot punktsikring er at rensk kun kan benyttes der det ikke allerede er oppført hus innenfor potensiell utløpssektor til objektet som renskes ned. At punktsikring ikke anses aktuelt for de øverste kildeområdene for steinsprang tilsier at barriereløsning anbefales som løsning. Når man likevel må lage en barriere har det ingen hensikt å utføre punktsikring for mindre skrenter lengre ned i skråningen hvor en slik løsning isolert sett kunne vært tilfredsstillende. Observasjonene utført fra foten av skrenten tilsier at hele det øverste området i skråningen kan gi steinsprang fra observasjonspunkt 13 og nordover. Sør for observasjonspunkt 13 ble det ikke befart langs den øvre delen av skråningen pga. vanskelig tilgjengelighet. Basert på at det finnes bratte skrenter også ved toppen av skråningen ovenfor de sørligste to husene som er oppført, at det er funnet skredblokker helt ned mot det sørligste huset og at det ligger skredblokker også i skråningen ovenfor de sørligste husene, er også disse to husene plassert innenfor faresonen med nominell årlig sannsynlighet større eller lik 1/1000 (Kart 1). Følgelig anbefaler vi også at disse husene beskyttes mot steinsprang ved en barriere. Oppsummert betyr det at vi anbefaler barriere for å stoppe steinsprang langs hele det undersøkte området. 6 Anbefalt sikring med fanggjerde Av Kapittel 5 fremgår det at vi anbefaler barriere for å stoppe steinsprang langs hele det undersøkte området. Samlet lengde av barrieren blir ca 255 m. Vi anbefaler bruk av fanggjerde (fangnett) langs hele strekningen. p:\2012\05\ \leveransedokumenter\rapport\pdf\ r-steinsprangfare og sikringstiltak-rev0.docx

49 Dokumentnr.: R Dato: Rev. nr.: 0 Side: 24 En løsning med fanggjerde baseres på en betraktning av energi og spranghøyder. Ved en plassering like ovenfor boligfeltet vil bevegelsen til steinblokkene være dominert av rulling og lave sprang. Dermed vil et minst 3 m høyt fanggjerde være tilstrekkelig for å fange opp de blokkene vi forventer. Kinetisk energi (treffenergi) er beregnet til under 1000 kj. Dette er basert på tre metoder: etteregninger av hastigheter på steinsprang fra observerte steinsprang (NGIrapport ) teoretisk beregning av energien til en kubisk blokk som ruller etterregning med Rocfallmodellen innstilt til forventet rekkevidde i hht PBLs krav til sikkerhet for ny bebyggelse Beregningene arkiveres på NGI og kan hentes fram om ønskelig. Hastighetene ligger beregningsmessig rundt m/s rundt kote 50. Blokker på et par kubikk kan da få en kinetisk energi på rundt 600 kj. En sikring som dimensjoneres til 1000 kj vil da kunne stanse steinblokker av den størrelsen som er observert i terrenget. Forslag til plassering av fanggjerder med høyde 3 m og med energiklasse 1000 kj er vist på Kart 1. Fanggjerdet er plassert omtrent langs kote 65 med avstand ca 20 m fra tomtegrensene. Lokale tilpasninger pga. topografi og løsmassetykkelser (fundamenteringsforhold) kan gjøres. Et spørsmål er om ca 255 m sammenhengende fanggjerde er ønskelig. Av hensyn til ferdsel i skråningen kan det være ønskelig med åpninger i fanggjerdet, dvs. et antall åpninger i gjerdet som gjør passering mulig. NGI har ingen oppfatning om hvor mange passeringspunkter som er ønskelig, men det må avgjøres før tilbudsspesifikasjonen (anbudsdokumenter) utarbeides. Åpninger i fanggjerdet utføres ved at det ved et antall punkter forskyves noen meter vinkelrett på lengderetningen. Om nødvendig etableres en liten overlapp langs fanggjerdets lengderetning for å sikre at steinsprang ikke kan passere fanggjerdet. Endelig plassering av gjerdet med oppmerking gjøres før oppstart av anleggsarbeidene, gjerne sammen med utførende entreprenør. 7 Kostnadsestimat for anbefalt sikring Kostnaden for 255 m med fanggjerde med høyde 3 m og energiklasse 1000 kj estimeres grovt til 3 3,5 millioner kroner inklusive mva. 8 Konklusjon Vi anbefaler sikring for å tilfredsstille Plan- og bygningslovens krav til sikkerhet mot skred (steinsprang i dette tilfelle) skal tilfredsstilles. Vi vurderer et 3 m høyt i energiklasse 1000 kj langs hele det undersøkte området (lengde ca 255 m) til å være en god nok løsning. Kostnaden estimeres grovt til 3 3,5 millioner kroner inklusive mva. p:\2012\05\ \leveransedokumenter\rapport\pdf\ r-steinsprangfare og sikringstiltak-rev0.docx

50 Dokumentnr.: R Dato: Rev. nr.: 0 Side: 25 9 Referanser NGI-rapport R. Furutoppen, Vågsøy kommune. Vurdering av skredfare på reguleringsplanivå. Skredfarevurdering, Furutoppen Nord. Dokumentnr R datert Rapporten ble laget på oppdrag for Svein Hansen Eiendom AS. NGI-rapport R. Furutoppen, Vågsøy kommune. Vurdering av skredfare på reguleringsplanivå. Skredfarevurdering, Furutoppen Sør. Dokumentnr R datert Rapporten ble laget på oppdrag for Svein Hansen Eiendom AS. NGI-rapport Natural rockfalls. Descriptions and calculations. NGIrapport datert p:\2012\05\ \leveransedokumenter\rapport\pdf\ r-steinsprangfare og sikringstiltak-rev0.docx

51

52

53

54

55 Vågsøy kommune Sakspapir SAKSGANG Styre, råd, utval m.m. Formannskap Kommunestyre Endeleg vedtak i: Kommunestyret Møtedato Arkivsaknr.: 13/565 Saksnummer 081/14 Saksansvarleg: Knut Ove Leite Administrativt delegasjonsreglement Rådmannen si innstilling Rådmannen sitt Administrative delegasjonsreglement vert teke til orientering. Aktuelle lover, forskrifter og plandokument Kommunelova Reglement for politisk styring og delegasjon i Vågsøy kommune Bakgrunn for saka I vedteke reglement for politisk styring og delegasjon i Vågsøy kommune, er rådmannen pålagt om å utarbeide reglement for den administrative vidaredelegasjonen av rådmannen sitt mynde i organisasjonen. Saksopplysningar / fakta Utarbeida reglement ligg ved. Det er lagt vekt på i hovedsak å avgrense delegasjonen til tenesteleiarnivået. Med unntak av i tilfelle med stedfortredarteneste, skal som hovudsak delegert mynde ikkje delegerast vidare frå tenesteleiarane. Dette for å unngå forvitring av ansvar. Mynde til tenesteleiarar oa er elles i eit ikkje uvesentleg omfang definert i særlovgivning av type Barnevernslova. Det har tradisjonelt vore vanleg i denne type reglement å ha ei opplisting av slike lover. Det har vore arbeidd med dette, men rådmannen har valgt foreløpig å legge dette til sides. Det skjer stadige endringar i lovverket og det er ein svært omfattande jobb å halde dette oppdatert til ei kvar tid. Ein må elles uavhengig av lokale reglement, halde seg til det som vert fastslått i lov og forskrift.

56 Vurdering / konsekvensar Vågsøy kommune er ikkje større enn at eit system der mynde i hovudsak er delegert til tenesteleiarar, vil fungere. I større kommunar, er det meir naturleg at mynde til for eksempel tilsetting, blir delegert til avdelingsleiarar. Det er rådmannen sitt ansvar å utarbeide reglementet, men det er naturleg at det politisk blir gitt tilbakemelding på om dette er rett nivå på vidaredelegasjon. Vedlegg: Dok.nr Tittel på vedlegg Administrativt delegasjonsreglement 2.doc Journalposter i arkivsaken uprenta vedlegg Nr T 5 I 10 U Dok.dato Avsender/Mottaker Vågsøy SV v/herdis Holvik Åsta Hamre Tittel Diskusjonsnotat - Delegasjonsreglementet Kommunale fullmakter som Leiar Nav Vågsøy.

57 Vågsøy ADMINISTRATIVT DELEGASJONSREGLEMENT DEL I (SPESIELL DEL SUPPLERES SENERE). Gjelder fra , I. UTGANGSPUNKT FOR DELEGERING AV MYNDIGHET... 2 II. ORGANISERING... 2 III. DELEGERING SOM GJELDER RÅDMANNENS LEDERTEAM... 3 IV. DELEGERING SOM GJELDER TJENESTELEDERNE... 3 IV.I PLANLEGGING 5 IV.II BUDSJETTANSVAR 5 IV.III LEDELSE OG PERSONALANSVAR 7 IV.IV SAKSBEHANDLING 9 [Skriv inn tekst] Side 1

58 Vågsøy I. UTGANGSPUNKT FOR DELEGERING AV MYNDIGHET Kommunestyret har i delegasjonsreglementet vedtatt delegering av myndighet til rådmannen. Delegasjonsreglementet er sist endret i K-sak 16/14. Etter kommuneloven skjer delegering fra politisk nivå til administrativt nivå til rådmannen. I prinsippet har rådmannen fått den myndighet som det er anledning til å delegere til administrasjonen, ettersom alle saker som ikke er prinsipielle er delegert til rådmannen. Dette innebærer at spørsmål knyttet til delegering til administrasjonen i stor grad vil gjelde avklaring av hva som er prinsipielle/ikke-prinsipielle saker. I den grad det er gjort vedtak om delegering av myndighet fra politisk organ direkte til andre enn rådmann er det å forstå slik at delegeringen formelt er gjort til rådmannen. Evt. slike delegeringer direkte til andre skal rettes opp om det skjer 1. Rådmannen har det øverste ansvar. Rådmannen kan delegere myndighet videre. Rådmannen kan trekke tilbake delegert myndighet. II. ORGANISERING Rådmannen har myndighet til å vedta organisering2. Ved større organisasjonsendringer orienteres kommunestyret. Gjeldende organisering framgår av organisasjonskart. Administrasjonen har to ledernivå, som til sammen utgjør kommunens ledelse; Rådmann og kommunalsjefer (til sammen rådmannens lederteam) og tjenestelederne. Noen virksomheter har i tillegg stillinger med delvis personalansvar under tjenestelederen. Administrativt delegasjonsreglement gir tjenesteledere utstrakt delegert myndighet og et stort handlingsrom for utvikling og drift av sine virksomheter. Den delegerte myndighet medfører ansvar. Rammene for delegert myndighet innebærer en frihet som 1 2 Unntak for faglig myndighet i lovbestemte tilfeller, og for brannsjef. Administrativt delegasjonsreglement Generell del Side 2