SVALENE. Norsk forening for utviklingsarbeid

Transkript

1 SVALENE Norsk forening for utviklingsarbeid Bergen Juni 2015 Kjære medarbeidere! I slutten av april hadde Svalene sitt årsmøte. Som vanlig var det gjennomgang av årsmelding og regnskap. Til valget hadde Anne-Marie Haarr vært så vennlig å stille opp som valgkomité. Det ble litt av en kabal å legge denne gangen, så tusen takk til Anne-Marie for det! Det ble en del endringer i styret, Svalene får endelig yngre krefter på plass. Tordis Ibanez ble valgt til leder Marthe ble behørig takket av etter å ha vært leder i Svalene ca. 30 år. Hun tar Tordis plass som sekretær. Laila Frøyset (2014/16) fortsetter som nestleder. Eli Werner, som har vært Svalenes regnskapsfører siden starten i 1960, ønsket å trekke seg. Hun ble takket så hjertelig etter 55 års frivillig innsats for foreningen. For å erstatte henne som økonomiansvarlig ble Merethe Berg valgt inn. Hun er økonom, har jobbet ett år i Peru i fjor, i IT-firmaet Sysco. Gjennom firmaet kom hun i kontakt med Cristiania, og fikk i stand samarbeidsavtaler mellom Sysco og Cristiania. I tillegg fikk hun disponere mye tid på Cristiania, slik at hun ble godt kjent med personalet og elevene der. Berit Gullaksen, Vacilia Salazar og Eva Knudtzon ble alle gjenvalgt for en periode på to år, Helene Frøyset og Torbjørn Wilhelmsen ble også gjenvalgt, som vararepresentanter for ett år. Nyhetsbrevet denne gangen vil bære preg av at Cristiania har hatt sitt 50-årsjubileum. Tre personer fra Norge besøkte skolen i den anledning, to styremedlemmer og en bidragsyter. To av disse har skrevet sine reiserapporter i brevet. Hovedinntrykket som møtte de besøkende på Cristiania, var at skolens kvaliteter var hevet på flere områder. Dette skyldes ikke mint de ansattes kvalifikasjoner. Rektor har en stab som takler elevenes bekymringer og spesielle levekår på en fin måte, og kan finne gode løsninger på elevenes problemer. Der disse blir for store, kan nå skolen nyttiggjøre seg kommunale tjenester, med for eksempel behandling hos psykolog. Nytt departement Rektor fant det viktig at vi skulle bli kjent med Ministeriet for kvinner og sårbare boområder, og tok oss med på et symposium der forskjellige institusjoner var representert. Dette er noe som viser at staten Peru de senere årene har tatt ansvar for mange av de sosiale problemene i landet, som tidligere regjeringer bare lukket øynene for. De har opprettet en nødtelefon der folk kan varsle hvis det er mistanke om at barn ikke har nødvendig tilsyn, de er åpne for lovendringer slik at ungdom ikke skal møte hindringer (for eksempel ved mangel på fødselsattest) hvis de ønsker videre utdannelse, og noe som vår rektor er glad for de tilbyr solide statsstipendier til ungdom fra fattige familier, som gjør det bra på skolen, slik at de kan studere videre på universitet. Det er tre av elevene fra Cristiania som nyter godt av dette tilbudet nå. Hvem skulle trodd dette for 10 år siden!! 1

2 Mange av dere husker sikkert at vi hadde en elev som fikk et barn etter en voldtekt, for vel 2 år siden, da gikk hun i 4. (nest siste) klasse. Hun avsluttet skolen i fjor med så bra resultat at hun nå har fått stasstipend og er i full gang med studier på et universitet!! Her er hun med barnet sitt, en søster og moren til høyre. Mange gamle elever besøkte Cristiania under jubileumsfeiringen. Det var en stor glede å se godt voksne kvinner som var SÅ takknemlige for tiden de hadde hatt på Cristiania for mange, mange år siden. De fleste var yrkesaktive og hadde fått et helt annet liv ved å benytte seg av det de hadde lært på Cristiania. Disse tre damene var internatelever i 1980 for 35 år siden og kom for å uttrykke sin takknemlighet. De hadde nå et godt liv med egne barn. (Rektor på Cristiania til høyre). 2

3 Helten vår: Señora Julia lager frokost og middag til 160 personer hver dag alene! Kan noen andre gjøre noe lignende? I tillegg til all planlegging og innkjøpene på markedet! Hun fylte 70 år tidligere i år, men det skulle ingen tro. Morgenen før den store mottakelsen, da folk skulle forsyne seg med forskjellige retter, kom hun til skolen kl om morgenen, for å lage i stand. Der er det ingen som teller arbeidstimer. Alltid fornøyd og alltid et trøstende ord til elever som trenger det! Sysco I fjor introduserte Merethe Berg IT-firmaet Sysco for Cristiania, og anbefalte at det norske firmaet kunne inngå en samarbeidsavtale med Cristiania. Hittil har skolen hatt svært mye glede av det, den har fått installert flere overvåkningskameraer både ute og inne på skolen (dette er forresten blitt svært vanlig i Lima nå), de har fått flere datamaskiner, og i år har de fått god økonomisk støtte i tillegg. Et betydelig løft for Cristiania, som også er med på en kvalitetshevning, som nevnt tidligere. Lokale inntekter Svalene sliter litt med å skaffe nok midler for at Cristiania skal kunne tilby de tjenestene vi ønsker. Derfor gjør de ansatte på Cristiania det de kan for å skaffe inntekter til skolen lokalt slik at de ikke bare skal motta alt fra Norge. Det som særlig gir dem en støtte lokalt, er: 1) Frivillig foreldrebidrag. Ved skoleårets begynnelse blir elevene gjort oppmerksom på det de mottar, foruten opplæring og skolemateriell, bl.a. frokost og middag hver dag. Foreldrene blir bedt om å bidra med det de kan for å dekke utgifter til maten. Dette er frivillig; noen har anledning, andre får kravet ettergitt der skolen ser at mor ikke har mulighet til å betale, og skolen er jo fortsatt til for dem som trenger det mest. Skolen ser også en oppdragelseseffekt i dette, elevene og foreldrene blir mer bevisst på at alt har en verdi, og de lærer å ta mer vare på tingene. Litt stolthet er det også i å kunne bidra. Det foreldrene bidrar med utgjør kroner pr. elev pr. måned, i snitt. Men som sagt, beløpet er ulikt fordelt, noen kan betale mer, andre ingen ting. 3

4 2) Aktivitetsdag 29. juni: På festdagen for St. Peter (Chorrillos skytshelgen) og St. Paul er det stor tilstrømning av mennesker til denne bydelen, det er opptog og militærparader. Dette benytter Cristiania seg av: de ansatte sammen med mange av foreldrene lager grillmat som de selger på gaten. Disse pengene brukes til apparater og ting på skolen som de ikke vil be Svalene om, for eksempel videospillere til klasserommene, nye pulter, nye tavler. En liten kuriositet: rektor har helt siden hun begynte på Cristiania for 10 år siden gremmet seg over utsmykningene (noe amatørmessig!!) på trappeavsatsene inne i patioen på skolen. Av disse dugnadspengene hver 29. juni har hun lagt noe til side for å få laget en ny dekorasjon. Nå, ved 50-årsjubileet for skolen, kunne dette avdukes! 3). Til slutt: Gaver fra lokale bidragsytere: for eksempel har firmaet Sysco, i tillegg til å gi konkrete hjelpemidler til skolen, gitt økonomisk støtte de siste par årene. CRISTIANIA Det finnes ikke et større privilegium eller en viktigere oppgave enn å utdanne for livet Alltid i takknemlighet til U- landsforeningen Svalene, våre norske brødre og søstre. SVALENE Din kjærlighet og engasjement i dag gir frukter hos oss. Takk for at vi får være del av denne store familien og ha håpet om en bedre fremtid. Utdanning av ledere og foretaksomme kvinner Solidaritet disiplin læring Reisebrev: Hva møtte oss denne gangen i mai 2015? Gjennom mange år har det blitt hyppige reiser til Peru for oss begge, Marthe og jeg. Jeg har også reist alene flere ganger. Etter en lang flyreise (over 18 timer til sammen) ble vi møtt på flyplassen av skolens sekretær Ana Maria. Hun ledsaget oss inn i en taxi som skulle til Chorillos. Men etter en kort kjøretur skjedde det noe; sidevinduet ble 4

5 knust, og glassbitene haglet over oss alle tre i baksetet. Marthes veske ble dratt ut av vinduet, der lå alle hennes verdisaker (også pass). Uhyggelig var det, og det medførte store forsinkelser på politistasjonen i nærheten. Men vi kom fra til skolen til slutt, hvor personalet ventet oss etter mange timer. Det var en hyggelig velkomst med mange klemmer av både lærere og elever vi kjente fra før. Og i min koffert var det gaver, kaffe og sjokolade. Følgende dag skulle morsdagen i Peru markeres. Foreldre og andre foresatte kom i stort antall (nærmere 100). Og stor var forventningen da 5 store matkurver skulle loddes ut til en mor fra hver klasse. Dessuten var det underholdning av alle elvene med blant annet folkedans fra Peru. Alle fikk kake fra skolekjøkkenet etterpå. Når jeg reiser til Peru er min store koffert alltid full av gaver og klær som skal gis bort. Særlig internatelevene fikk mye av dette, til stor jubel og glede. Vi laget hyggekveld for dem med pizza, cola og videofilm, noe de satte stor pris på. Det var store forberedelser til fredagen av elever og ansatte, for om kvelden skulle det være stor fest for tidligere elever og foreldre. Kommunen sørget for å stenge av gaten utenfor (Malecon) til dette formålet, hvor tribune var satt opp og kommunens musikkkorps sto til disposisjon. Elevene hadde benyttet alle gym-timene i dette skoleåret (siden april) for å øve inn folkedanser fra forskjellige regioner av Peru, som ble danset. Mange taler ble holdt, det var overrekkelse av gaver og kake til alle. Deretter var det fakkeltog i omegnen, etter musikkorpset. Det hele var fantastisk! Inspirasjonen fra den spanske kulturen er også tilstede i peruansk folklore. Den store mottagelsen under 50 års-jubileet var satt til mandag 18. mai, siden den 17. falt på en søndag. Feiringen foregikk med høytidelig messe i kirken San Pedro, i nærheten. Elevene hadde øvet inn liturgi og salmer på forhånd med lærer, og de sang nydelig! Deretter gikk alle elvene og de som var spesielt invitert, tidligere lærere og bidragsytere til Cristiania, tilbake til skolen hvor det var dekket et nydelig lunsjbord i salen. Men før mat var det taler og overrekkelse av minneplaketter til oss. Og store blomsteroppsatser 5

6 var blitt sendt til skolen i anledningen. Så var det litt repetisjon av folkedansen fra fredagen. De var veldig flinke og hadde spesielle drakter som var lånt for anledningen. Dessuten hadde lærerne oppvisning av peruansk vals, samt at folklorelærer og en av elevene hadde oppvisning av marinera. Personalet hadde laget nydelig lunsjbord til alle innbudte, og elevene fikk som vanlig sin lunsj i 3. etasje. Kommunen hadde spandert og brakte en meny til hver av elevene denne dagen. Det viser at skolen blir satt pris på i nærmiljøet! Det var sannelig en fantastisk jubileumsfeiring. Følgende dag ble det mye rydding og vasking på personalet, så jeg inviterte alle de ansatte til en lunsj på en restaurant i nærheten, noe de satte stor pris på alle sammen. Dagen etter ble vi intervjuet til kirkens menighetsblad. Så gikk turen til et marked hvor jeg fikk kjøpt inn mange fine veggtepper og småting til mine mange basarer, som holdes for å få inn penger til driften av skolen. Det er min måte å skaffe penger på, og ta vare på giverne ved underholdning og foredrag. Da jeg hadde fått med meg et større beløp fra en giverfamilie til innkjøp til alle elvene, fant rektor Maria og jeg ut at de alle trengte sjampo og undertøy. Så vi kjøpte inn et stort kvantum av dette, som vi pakket inn og delte ut i klasserommene til alle de 150 elevene. Stor stas! Og takk til giveren! Laila deler ut gaver Dagene fikk fort, og snart kom dagen for avreise. Men før det ble innholdet i min koffert gitt bort og basargevinstene pakket ned i stedet. Vi kom trygt hjem begge to fra denne reisen. Hvem som drar neste gang vet vi ikke Hilsen Laila Frøyset 6

7 Reisebrev Velkommen til Colegio Cristiania-jubileet, 50 år i mai På 1970-tallet hadde jeg sammen med to andre radikale gutter blant annet den oppgaven å skrive i Svalenytt. Deretter mistet jeg kontakten. Inntil pater Hertmann for ikke mange år siden i brev fortalte at, jo da, både Colegio Cristiania og Svalene eksisterer i beste velgående. Siden da har jeg vært det som tidligere het fadder, men som riktigere betegnes som en av flere bidragsytere til hele skolen, og ytt mitt beskjedne halvårlige bidrag, selv etter at jeg med devalueringen av den norske kronen har justert beløpet litt opp. Nå, da jeg som pensjonist er blitt enda rikere enn jeg var den gang, fikk jeg oppfylt mitt brennende ønske om å besøke Peru, Lima og Cristiania, som ble grunnlagt i mai 1965, og forespeilet en stor jubileumsfest. Ambisjonen til skolen er å leve like godt i 50 år til, ble det sagt i festtalene, men i 2065 er nok ikke jeg her. Enda godt at Cristiania har gjort et scoop; vi har fått den norsk-peruanske programvarebedriften Sysco som bidragsyter, med unge mennesker som ganske sikkert vil være på plass om 50 år. Og nye generasjoner vil følge. For egen del vil jeg i det minste komme igjen de nærmeste tiårene, kan hende flere ganger. Den 13. mai dro jeg av gårde fra Gardermoen. La det være sagt med én gang; det å flakse over Atlanterhavet og tilbake er ikke det billigste man kan gjøre. Jeg grep meg i å tenke at hadde jeg holdt meg hjemme, ville jeg kunne mangedoblet mine bidrag. Men for en slik luksus har vi jo en annen pott uten at vi trenger å forandre vår livsstil av den grunn. Altså: I bydelen Miraflores ut mot Stillehavet ligger hotellene på rekke og rad; med booking.com og hotels.com er de lett å få kontakt med, med samme standard som vi er vant med i Europa, og vel så det! Cristiania ligger i nabobydelen Chorrillos, også langs kysten og sør for Lima. Om formiddagen 14. mai, Kristi Himmelfartsdag er arbeidsdag i katolske land, hadde jeg avtalt med Marthe å ringe fra hotellet. (Marthe og Laila hadde kommet noen dager før meg, og ville reise hjem en uke senere.) Som sagt så gjort, og taxi ut til skolen. Her var det full aktivitet, på alle klassetrinn drev jentene med de siste øvelsene før underholdningen som skulle skje dagen etter på strandveien som politiet ville sperre av. Rektor Maria tok imot meg full av positiv energi. Nå er spansken min mildest talt rusten, selv om latin-amerikansk er lettere å forstå enn den europeiske varianten. Jeg gleder meg til å treffe henne igjen. Det er faktisk mulig, i det minste for oss gale nordmenn, å gå mellom Chorrillos og Miraflores på et par timer, bare en husker å beskytte hodet mot solen. Jeg anbefaler det faktisk, for på turen fikk jeg inntrykk av ulikhetene i Peru, fra rålekre leilighetsbygg med havblikk til ganske slitt bebyggelse side om side. Og ved foten av en naken ås bak skolen, som mest lignet på en gigantisk slagghaug, var ren slum. Der vokser de fleste av elevene opp, sa Marthe. Om ettermiddagen fredag 15. kunne festen begynne, litt etter skjema, men det er vanlig her. Den startet med taler, etterfulgt av at et korps spilte den flotte peruanske nasjonalsangen, og jentene sang av full hals. Deretter fulgte «Ja, vi elsker». Ingen av 7

8 oss sang med, det burde vi kanskje ha gjort? Dansenumrene og fengende rytmer som jentene hadde øvd så lenge på, halvparten var kledd som gutter, gjenspeilte Perus dagligliv, både i by og på landet. Mørket kommer fort her under ekvator, og det hele ble avsluttet med et langt fakkeltog. Marthe og jeg ble hengende etter, og vi ville ikke lete etter toget, siden området er kriminelt belastet. I stedet tok vi imot det da det kom tilbake til skolen. Alle høytidelige seremonier i Peru begynner med hymne til flagget, mens de bæres frem. Så kommer den peruanske og den norske nasjonalsangen. Folkedans representerer innhøsting ved kysten 8

9 Søndag 17. mai forsvant uten markering, jeg ble ikke lei meg av den grunn. Mandag 18. var det tid for mørk dress. Formiddagen startet med messe i St. Peter-kirken bak skolen; ingen spør hvilken tro du egentlig har. Stemningen var munter. Så tilbake til skolen. Klasserommene på Christiania ligger i to etasjer rundt et atrium, og det var i atriet at alt foregikk. Notabiliteter deltok, guttene fra Sysco også. Takket være et program blir de i Peru mange år. Jentene slo til igjen med de samme dansene som på fredag, og så kom lærerne i flotte kostymer med et eget nummer. Marthe og Laila fikk avduke en plakett med det peruanske og norske flagget i skjønn forening. Det gir fremtidstro, selv om jeg personlig ikke synes at den norske innsatsen er så overveldende. Dermed var dette jubileet slutt. Men lysten til å komme tilbake også på helt vanlige dager er der i rikt monn, som nevnt. Stein John Kvale. Svalene ønsker dere alle en riktig God Sommer! Se flere bilder på: U-landsforeningen Svalene facebook. U-landsforeningen Svalene Konto Christiesgt Bergen svalene.no@hotmail.com