SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Hovedutvalg for næring,drift og miljø har møte. den kl. 10:00

Transkript

1 SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING Hovedutvalg for næring,drift og miljø har møte den kl. 10:00 i møterom Finnmark Skogselskap sin hytte i Borraslia Eventuelle forfall meldes til tlf eller Epost: postps@alta.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Tillegg - SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 33/16 16/1454 TVERRELVDALEN GRUNNEIERLAG - SØKNAD OM GODKJENNING AV ELGVALD 34/16 16/1950 HØRING - NÆRINGSUTVIKLING I SJØSAMISKE SAMFUNN Alta, Otto Erik Aas Leder Gro Anita Parken Sekretær Alta kommune ALTA Tlf

2 Sak 33/16 TVERRELVDALEN GRUNNEIERLAG - SØKNAD OM GODKJENNING AV ELGVALD Saksbehandler: Jon-Håvar Haukland Arkiv: K40 Arkivsaksnr.: 16/1454 Saksnr.: Utvalg Møtedato 33/16 Hovedutvalg for næring,drift og miljø Administrasjonens innstilling: Alta kommune er positiv til Tverrelvdalen Grunneierlags søknad om oppretting av vald for elgjakt i Tverrelvdalen. Søker dokumenterer et tellende areal på 8009 dekar. Krav til oppretting av vald og tildeling av fellingstillatelse i Alta kommune er dekar. Kommunen har ikke anledning til å godkjenne vald som er mindre enn fastsatt minsteareal. Kommunen har heller ikke anledning til å redusere minstearealet for dette området for så å godkjenne valdet. Kommunen anmoder derfor til utvidelse av grunneierlaget og/eller søke samarbeid med FeFo for å få tilgang til tilstrekkelig areal for godkjenning av valdet. Med hjemmel i hjorteviltforskriften 11 avslås søknad om godkjenning av vald og tildeling av fellingstillatelse. Kommunens vedtak er et enkeltvedtak og kan påklages. SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: SØKNAD OM GODKJENNING AV JAKTFELT OG AREAL FOR JAKT PÅ ELG KART VEDLEGG VEDTEKTER FOR TVERRELDALEN GRUNNEIERLAG FORELØPIGSVAR - SØKNAD OM GODKJENNING AV JAKTFELT OG AREAL FOR JAKT PÅ ELG SØKNAD OM GODKJENNEING AV VALD FOR JAKT PÅ ELG VEILEDER HJORTERVILTFORSKRIFTEN FORSKRIFT OM ADGANG TIL JAKT ETTER ELG, ALTA KOMMUNE BESTANDSPLAN FOR ELG - ALTA BESANDSPLANOMRÅDE Andre saksdok.: Detaljert kart i stort format Bakgrunn Grunneiere i Tverrelvdalen har etablert Tverrelvdalen Grunneierlag og søker om offentlig godkjenning av området for jakt på elg og om fellingstillatelse. Slik godkjenning og tildeling Side 2 av 12

3 Sak 33/16 gjøres av kommunen og benevnes som godkjenning av vald og tildeling av fellingstillatelse, jamfør hjorteviltforskriften 11 og 18. Kommunes myndighet til godkjenning av vald og tildeling av fellingskvote er delegert Hovedutvalget for Næring, drift og miljø. Definisjoner og regelverk I det følgende gis en gjennomgang av begreper og regler som grunnlag for vurdering og beslutning i saken med henvisninger til viltloven, forskrift om forvaltning av hjortevilt med kommentarer og forskrift om adgang til jakt etter elg i Alta kommune. Jaktrettshaver Retten til å jakte på egen eiendom tilhører grunneier hvis ikke annet er bestemt, jf. viltloven 27. En grunneier kan avtale særskilt bortleie av jaktrett, men denne skal da være skriftlig, jf. viltloven 28 Tellende areal Tellende areal er det arealet som legges til grunn ved tildeling av fellingstillatelser. Det er størrelsen på det godkjente tellende arealet som skal legges til grunn ved beregning av antall fellingstillatelser som tildeles et vald. Kommunen skal som hovedregel regne skogareal og myr under skoggrensa som tellende areal. Med skogareal menes både produktiv og uproduktiv skog, og både lauvskog og barskog. Kommunen kan godkjenne andre arealtyper som tellende areal der disse er av stor betydning for vedkommende art. Minsteareal Begrepet har to rettsvirkninger: 1) Størrelsen på det tellende arealet som normalt skal ligge til grunn for hver fellingstillatelse som jaktrettshaverne har krav på. 2) Areal-størrelsen på det minste sammenhengende området som offentlig myndighet kan godkjenne som et vald. Det kan fastsettes ulikt minsteareal for ulike deler av en kommune. Forslag om endring av minsteareal fremmes innen 15. januar. En eventuell forskriftsendring fastsettes av kommunen innen 15. mars. Ulikt minsteareal i en kommune Hovedregelen er ett minsteareal per kommune. Det kan imidlertid fastsettes forskjellige minsteareal i ulike deler av en kommune dersom det er vesentlig forskjell på beitegrunnlag, bestandstetthet eller skadepress. I slike tilfeller bør grensene mellom områder med ulikt minsteareal følge klare skillelinjer i terrenget, eksempelvis større vassdrag, snaufjellstrekninger med videre. Tilsvarende kan kommunen unntaksvis vurdere differensiert minsteareal mellom områder med vesentlig variasjon i bonitet og produktivitet. Det er naturlig at høy-produktive arealer, som gir mye godt beite, får et lavere minsteareal enn områder med store uproduktive arealer. Endring av minsteareal Jaktrettshavere, jordbrukere, jegere og andre som har rettslige interesser i elg, hjort og rådyr kan fremme forslag overfor kommunen om endring av minsteareal. Dette må gjøres innen 15. januar. Ved endring av minsteareal fastsettes en endringsforskrift som kunngjøres og sendes Norsk Lovtidend. Fristen for å fastsette en endringsforskrift er 15. mars. Side 3 av 12

4 Sak 33/16 Datoen er tilpasset andre frister: Fristen for å trekke en eiendom ut av et vald eller melde endringer i eksisterende vald er 1. april, og fristen for å søke om godkjenning av vald for jakt på elg, hjort og rådyr er 1. mai. Før endring av minstearealet skal kommunen vurdere bestandsutvikling i forhold til kommunens mål, bestandenes størrelse og sammensetning, beitegrunnlag og artens livsvilkår ellers, herunder sesongtrekk, eventuelle konflikter i forhold til jord-, hage- og skogbruk, viltpåkjørsler og annen irregulær avgang. Minsteareal som virkemiddel Fastsetting av minstearealet er det viktigste virkemiddelet i reguleringen av bestands-størrelse. Minstearealet bør samordnes med de øvrige virkemidlene for å nå kommunens mål i hjorteviltforvaltningen. Andre virkemidler er fravik av minstearealet, jf. 7 og bestandsplanlegging, jf. 15. I særskilte tilfeller, der øvrige virkemidler er forsøkt uten hell, eller der akutte situasjoner oppstår, kan kommunen vurdere skadefelling, jf. naturmangfoldloven 18 fjerde ledd, eller uttak av eget tiltak, jf. delegering etter naturmangfoldloven 18 tredje ledd første punktum, datert 16. september Fravik av minsteareal Kommunen kan ved tildeling av fellings-tillatelser fravike minstearealet for elg, hjort og rådyr med inntil 50 prosent. Fravik kan gjøres på bakgrunn av ulikheter i artens levevilkår i kommunen, bestandens størrelse og utvikling, den skade viltet volder eller andre ekstraordinære forhold. Fravik fra minstearealet er et enkeltvedtak som gjøres for særskilte vald og for et begrenset tidsrom. Enkeltvedtak for avgrenset område Kommunen har mulighet til å fravike det fastsatte minstearealet med 50 prosent opp eller ned. Fravik fra minstearealet er et enkeltvedtak som skal gjelde et bestemt geografisk område og for en bestemt tidsperiode, fortrinnsvis kun ett år. Vilkårene for fravik framgår i bestemmelsen. Vedtaket skal begrunnes og kan påklages av partene. Fravik fra minstearealet gjelder kun for beregning av fellingskvote for det valdet eller de valdene som inngår i det bestemte geografiske området. Bestemmelsen er et tillegg til de ordinære virkemidlene for å regulere bestandsstørrelsen. Begrensninger ved bruk Det er ikke anledning til å fravike fastsatt minsteareal for å kunne godkjenne et vald som har mindre tellende areal enn det minstearealet som er fastsatt i medhold av 6. Vald Det geografiske området som er offentlig godkjent for jakt på en eller flere hjortevilt-arter, og som får tildelt fellingstillatelse fra kommunen. Valdet skal være sammenhengende og ha en avgrensning som gjør det egnet til jakt på elg, hjort og/eller rådyr. Valdet må omfatte et tellende areal som minst tilsvarer minstearealet for vedkommende hjorteviltart. Valdet kan i tillegg omfatte annet areal enn tellende areal. Krav til størrelse og form Jakt på elg, hjort og rådyr kan kun foregå i godkjent vald. Et vald skal være sammen-hengende og ha en avgrensning og en form som gjør det egnet til utøvelse av jakt. Størrelsen på det tellende arealet må minst tilsvare det fastsatte minstearealet for arten. Jaktrettshaverne kan samarbeide for å oppnå ønsket størrelse på valdet, men kan selv dele valdet opp i mindre enheter, jaktfelt, av hensyn til jaktutøvelsen. Side 4 av 12

5 Sak 33/16 Valdet kan omfatte andre arealtyper enn tellende areal. Valdets bruttoareal kan derfor være større enn størrelsen på det tellende arealet. Det er imidlertid kun det tellende arealet kommunen skal legge til grunn for godkjenning av vald og for tildeling av fellingstillatelser. Fellingstillatelsene er derimot gyldige over hele valdets areal. Eiendommer der jaktrettshaveren ikke har stilt sin jaktrett til disposisjon kan godtas innenfor valdets yttergrenser, men ikke som en del av valdets areal. Dersom en eller flere slike eiendommer deler valdet i to, kan imidlertid ikke valdet betraktes som sammenhengende og det kan dermed ikke godkjennes. Kravene til valdets sammenheng, form og avgrensning kan skape enkelte utfordringer, og kommunen må utøve faglig skjønn. For eksempel bør arealer som skilles av infrastruktur som fullstendig hindrer utveksling av dyr, ikke godkjennes som et vald da det ikke er sammenhengende. Søknad om godkjenning av vald Søknad om godkjenning av vald for jakt på elg sendes kommunen innen 1. mai. Søknaden skal inneholde: a) opplysning om hvilken art søknaden gjelder for. b) kart som tydelig viser grensene for valdet. c) oversikt over de eiendommene (gårds- og bruksnummer) valdet omfatter, og den enkelte eiendoms størrelse innenfor valdets grenser d) oversikt over tellende areal som søkes godkjent. e) underskrift fra den eller de som lovlig representerer hver enkelt eiendom. f) valdansvarlig representants navn, postadresse, telefonnummer, e-postadresse og underskrift. Hvem kan søke Jaktrettshaver kan søke kommunen om å få godkjent sin eiendom som vald. Et vald kan bestå av en eller flere eiendommer, men den samlede størrelsen på det tellende arealet må minst tilsvare størrelsen på det fastsatte minstearealet for arten. Søknadsfristrist Fristen for å søke om godkjenning av vald for jakt på elg, hjort og rådyr er 1. mai. Minstearealet for elg, hjort og rådyr skal være fastsatt av kommunen innen 15. mars. Dersom minstearealet er økt slik at valdet ikke lenger tilfredsstiller arealkravet, vil ikke valdet få tildelt fellingstillatelse det aktuelle året. Med frist for ny søknad 1. mai, skal slike vald ha mulighet til å søke samarbeid med naboeiendommer for å få etablert et vald som tilfredsstiller størrelseskravet. Godkjenning av vald Kommunen skal behandle søknad om godkjenning av nye vald innen 15. juni. Vurdering av søknad Kommunen skal vurdere om søknaden om valdgodkjenning tilfredsstiller alle formelle krav i 9 og 10. Valdet kan ikke godkjennes dersom disse kravene ikke er oppfylt. Kommunen må likevel utøve skjønn når de vurderer valdets form og avgrensning, og ta i betraktning at det som hovedregel er forvaltningsmessige fordeler med store enheter. Der hvor strukturen på valdet (avgrensing, form, størrelse) er til hinder for en rasjonell og effektiv viltforvaltning, bør kommunen i samarbeid med jaktrettshaverne arbeide for bedre ordninger. At et vald er godkjent må ikke være til hinder for at det arbeides for bedre løsninger. Areal som ligger i nærheten av tettbebygd strøk eller lignende, må vurderes særskilt. Det er likevel jeger og jaktleder som skal påse at selve jaktutøvelsen foregår sikkerhetsmessig Side 5 av 12

6 Sak 33/16 forsvarlig, jf. forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst med kommentarer. Kommunen bør også vurdere om godkjenning av vald kan bidra til å begrense ekstraordinære uttak av skadegjørende individer. Godkjenning eller avslag er enkeltvedtak Kommunens godkjenning av vald eller avslag på søknad om godkjenning av vald er et enkeltvedtak og skal begrunnes. Vedtaket kan påklages av partene, og som parter regnes først og fremst søker og tilstøtende naboer. I særlige tilfeller kan også andre betraktes som part, noe som avgjøres i hvert enkelt tilfelle. Tilbaketrekking og krav om ny søknad eller dokumentasjon Kommunen kan be om at opplysninger som er gitt i søknaden bekreftes eller dokumenteres på nytt, eller be om ny søknad om vald-godkjenning. Kommunen bør be om slik dokumentasjon eller søknad så snart de oppdager at dette kreves, og senest innen 1. april for allerede godkjente vald. Dette skal skje skriftlig. Samtidig skal kommunen opplyse om gjeldende valdgodkjenning trekkes tilbake eller ei. Areal og elgforvaltning i Alta kommune. Minstearealet for hver fellingstillatelse og for godkjenning av vald i hele Alta kommune er dekar, fastsatt i forskrift I Alta kommune er det ett godkjent bestandsplanområde på ca dekar. Bestandsplanområdet forvaltes etter en 4-årig bestandsplan. Bestandsplanområdet omfatter FeFo s eiendommer i hele kommunen og samtlige fellingstillatelser på elg. For gjeldene bestandsplan er det tildelt fellingstillatelse på 140 valgfrie dyr. Dette tilsvarer ca dekar pr fellingstillatelse. Da det er kun en grunneier i Alta kommune med fellingstillatelse på elg, har stadig endring av minsteareal aldri vært benyttet som virkemiddel for regulering av elgbestanden i kommunen. Vurdering. Søknaden er fremmet i tide og inneholder nødvendig informasjon for kommunens behandling av søknaden, jamfør Hjorteviltforskriften 9 og 10. Kommunen skal som hovedregel regne skogareal og myr under skoggrensa som tellende areal. Med skogareal menes både produktiv og uproduktiv skog, og både lauvskog og barskog. Kommunen kan godkjenne andre arealtyper som tellende areal, der disse er av stor betydning for elgen. I Tverrelvdalen er dyrket mark av stor betydning for elgen. Dyrket mark utgjør en vesentlig del av søknadens tellende areal på 8009 dekar. For godkjenning av vald og tildeling av fellingstillatelse i Alta kommune må arealet omfatte et tellende areal som minst tilsvarer minstearealet på dekar. Tverrelvdalen Grunneierlag tilfredsstiller ikke fastsatt minstearealet og valdet kan derfor ikke godkjennes. I denne sammenheng nevnes at fravik av minsteareal i forskrift 7 kun kan benyttes ved tildeling av fellingstillatelser og ikke ved godkjenning av vald. Det er ikke anledning til å fravike fastsatt minsteareal for å kunne godkjenne et vald som har mindre tellende areal enn det minstearealet som er fastsatt. I Tverrelvdalen har det i perioder vært mye elg, og det har da vært et mål å redusere antall elg i området. Dette er gjort ved at FeFo har lagt forholdsvis mange fellingstillatelser i dette jaktfeltet, ut fra valdeiers rett til selv å bestemme hvor dyrene skal felles i valdet. I Tverrelvdalen er hele dalbunnen i privat eie og omfattes ikke av FeFo s tellende areal men inngår i valdet. Forutsatt skriftlig avtale mellom private grunneiere og FeFo kan det felles elg Side 6 av 12

7 Sak 33/16 på privat eiendom. Dette er en utfordring for god elgforvaltning i området. Det er derfor sterkt ønskelig å kunne åpne for ordinær elgjakt på privat grunn i Tverrelvdalen. For lite tellende areal og bestemmelsene i nasjonal forskrift om forvaltning av hjortevilt er til hinder for oppretting av omsøkte vald. Hjorteviltforskriften henviser da til samarbeid mellom grunneiere for etablering av vald og større enheter, eller skadefelling om nødvendig, jfr naturmangfoldlovens 18. Side 7 av 12

8 Sak 34/16 HØRING - NÆRINGSUTVIKLING I SJØSAMISKE SAMFUNN Saksbehandler: Ernst Mortensen Arkiv: U01 Arkivsaksnr.: 16/1950 Saksnr.: Utvalg Møtedato 34/16 Hovedutvalg for næring,drift og miljø Administrasjonens innstilling: Alta kommune støtter Sametinget i arbeid med å skape et sterkt og allsidig næringsliv, som bygger på og tar hensyn til samisk kultur, natur og miljø og som danner grunnlag for livskraftige lokal- og kyst samfunn der mennesker ønsker å bo. Etablering av en egen samisk innovasjonsstrategi med tilhørende entreprenørskap støttes. Skal sysselsetting og bosetting styrkes til beste for sjøsamiske og nord-norske kystsamfunn må lokalsamfunn og lokale institusjoner gis en betydelig større innflytelse over kvotefordelingen, samt tildeling av nye arealer til havbruksnæringen. SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: HØRINGSBREV NÆRINGSUTVIKLING HØRINGSNOTAT NÆRINGSUTVIKLING UTSATT FRIST Bakgrunn: Sametinget ønsker å belyse muligheter og trusler i de sjøsamiske områdene. Hva kan gjøres og hvilke virkemidler skal benyttes for fortsatt utvikling av sjøsamiske områder. Høringsdokumentet prøver å beskrive en status pr. dags dato. Bakgrunnen for høringen er ønsket om sjøsamisk revitalisering. En utvikling som norske myndigheter har understreket viktigheten av gjennom opprettelsen av sametinget og anerkjennelsen av samene som urfolk. Høringen drøfter ikke språkutvikling, miljøaspektet, utdanning og duodji. Videre vil Alta kommunes høringssvar i hovedsak knytte seg til sentrale dokumenter slik som Kystutvalgets innstilling (NOU 2008:5 Smith utvalget), Opprettelse av fjordfiskenemd Prop. 70 L ( ) Sjømatindustriens rapport (NOU 2014:16 Tveteråsutvalget) Sjølaksefiske, St. meld. 17 Side 8 av 12

9 Sak 34/16 ( ) Evaluering av forvaltningen av kongekrabbe. Regjeringens stortingsmelding ( )om sjømatindustrien og Havbruksnæringen St. meld 16 ( ) Øvrige momenter i høringen blir kort oppsummert i et eget avsnitt på slutten av høringssvaret. Høring/Merknader Saken har ikke vært på lokal høring. Dette er Alta kommunes vurdering av saken, og kommunes innspill. Økonomiske konsekvenser. Dette er en høringssak som ikke har økonomiske konsekvenser for kommunen. Vurdering. Alta kommune har i kommuneplanens samfunnsdel Alta Vil fire satsningsområder hvor «Næringsutvikling og nyskapning» er et av fire områder. I tillegg er samisk kultur, næring og samfunnsliv behandlet som et gjennomgående tema i hele samfunnsplanen. Det er derfor naturlig at Alta kommune gir en høringsuttalelse til «Næringsutvikling i sjøsamiske samfunn» Avdeling for samfunnsutvikling har som et av mange tiltak for næringsutvikling nedfelt et ønske om å ta en rolle i forhold til samisk språk og kultur. Det være seg språksenter, barnehager, festivaler, Bossekopmarkedet, samisk opplevelsessenter samt generell næringsutvikling i samiske områder. Historisk består Alta kommune av mange sjøsamiske samfunn - man antar at den opprinnelige samiske befolkningen av nordområdet har funnet sted på kysten noe som igjen har utformet den sjøsamiske tilpasning som en veidekultur basert på fiske, fangst og sjølberging. Gjennom de siste hundre år har den sjøsamiske kulturen opplevd en mekanisering av fiskeflåten og innlemming av småbrukene i en nasjonal markedsøkonomi. Et skifte fra husholdningsøkonomi til markedsøkonomi så å si. Dette skiftet har medført store omstillinger og omfattende endringer langs kysten og også i sjøsamiske områder. Høringen nevner at Sametingsrådet har som mål å igangsette en undersøkelseskommisjon for fornorskingspolitikken i sjøsamiske områder med de konsekvenser fornorskningen hadde for den sjøsamiske befolkningen. I forbindelse med Stortingets behandling av Finnmarksloven i 2005, ble regjeringen anmodet om å utrede samers og andres rettigheter til fiske i havet utenfor Finnmark. Utvalget ble utnevnt i statsråd 30. juni Høringen problematiserer Kystutvalgets innstilling (NOU 2008:5 Smith utvalget) der Stortinget og regjering mente at sjøsamisk fiske ikke kommer inn under urbefolkningens rettigheter. Sametinget mener at denne tolkningen er krenking av menneskerettighetene og Side 9 av 12

10 Sak 34/16 krever at det gjennomføres en ny rettighetsutredning ang. Sjøsamisk fiske og urfolksrettigheter. Daværende fiskeriminister utalte at regjeringen ikke vil lage en egen finnmarksfiskelov som lovfester særskilte rettigheter til fylkets befolkning. Fiskeriministeren mente at finnmarkinger har de samme rettigheter til fiske som resten av fiskerinæringen i Norge. Carsten Smith som ledet Kystfiskeutvalget hevder i ettertid at regjeringen ikke oppfylte sine folkerettslige forpliktelser ved at sjøsamisk fiske ikke kommer inn under urbefolkningens rettigheter. I etterkant av kystfiskeutvalgets innstilling i Prop. 70 L ( ) ble det foreslått å opprette en rådgivende fjordfiske nemd for Finnmark, Troms og Nordland. Nemnda skal være en viktig rådgiver for nasjonale myndigheter. Sametingets høring berører også Fjordfiskenemda som skal vurdere situasjonen og utviklingen for det lokale kystfisket, med særlig vekt på samisk bruk, og fremme forslag om målrettede lokalt tilpassede tiltak som kan bidra til å styrke kystsamfunn og samiske lokalsamfunn. Fjordfiskenemda skal også innhente vitenskapelig og lokal og tradisjonell kunnskap om viktige gyte- og oppvekstområder for bestander som høstes kystnært og i fjordene, og vurdere hvilke reguleringstiltak, herunder redskapsbruk, som sikrer en bærekraftig høsting og tilrettelegger for lokal utnyttelse av ressursene. Ofte utarbeides det høringsuttalelser fra bygdelag og sjøsamiske foreninger som peker på de praktiske/erfaringsbaserte kunnskapen som ikke i hensyntas på en god måte i dag. Fjordfiskenemnda skal bl.a. angi hvor det er forbudt å fiske for fartøy over 15 meter, Fiskeridirektoratets regionskontor i Finnmark har sekretariatsfunksjon. Fjordfiskenemda kan delta på fiskeridirektoratets reguleringsmøter. Fjordfiskenemnda skal være sammensatt av seks medlemmer med personlige varamedlemmer. Sametinget oppnevner tre medlemmer og Finnmark, Troms og Nordland fylkeskommuner oppnevner ett medlem hver. Et annen sentral rapport som omtales i høringen er Sjømatindustriens rapport (NOU 2014:16 Tveteråsutvalget) Et bærende element i mandatet til Tveteråsutvalget er å bidra til økt lønnsomhet og verdiskapning, basert på «bærekraftig» produksjon. Alle forhold som utvalget drøfter skal ta utgangspunkt i markedsmessige forhold. Utvalget slår fast at norsk sjømatnæringa er lønnsledende globalt. Prisene endrer seg fort i markedet noe som krever hurtig omstillingsevne i bedrifter og verdikjeder. Utvalget understreker også viktigheten av å initiere og gjennomføre FoU sammen med leverandører og forskningsinstitutter gjennom dedikerte programmer hvor alle aktørene er med på felles arenaer. Imidlertid er det mest kontroversielle i Tveteråsutvalgets konklusjoner bortfall av leveringsplikt, bearbeidingsplikt og sist men ikke minst aktivitetsplikten. Side 10 av 12

11 Sak 34/16 Leveringsplikten regionaliseres d.v.s. at Finnmark blir en region, istedenfor flere regioner, og bearbeidingsplikten referer seg til krav om fiskebrukets bearbeiding av råstoffet. Aktivitetsplikten forholder seg til ervervstillatelse bare kan gis til den som har drevet ervervsmessig fiske eller fangst på eller med norsk fartøy i minst tre av de siste fem årene og fortsatt er knyttet til fiske- og fangstyrket, og gjennom økt lønnsomhet og verdiskapning trygge bosetning og arbeidsplasser i kystdistriktene, samt å legge til rette for at høstingen av de marine ressurser skal komme kystbefolkningen til gode. Høringen berører også sjølaksefiske. Sjølaksefiske har vært av avgjørende betydning for hele det sjøsamiske samfunn opp gjennom tidene. Sjølaksefiske er naturkunnskap med stor betydning for sjøsamiske områder. Særlig økonomisk er sjølaksefiske som «balansefaktor» hva gjelder utnyttelse av andre naturressurser som gir mindre avkastning. Sjølaksefisket har som tidligere nevnt vært et viktig bidrag i husholdningsnæringen og næringskombinasjonene i sjøsamiske samfunn. Det er fortsatt slik at sjølaksefisket har en stor økonomisk betydning i kombinasjon med andre næringer. Regjeringen la frem St. meld. 17 ( ) Evaluering av forvaltningen av kongekrabbe. Høringen nevner også kongekrabben som en økonomisk faktor - da som en del av en sjøsamisksamisk kombinasjonsnæring. Høringen understreker at krabbefisket må inngå som en del av sjøsamisk næringsutøvelse. I dagens ordning skal de som er «plaget» av kongekrabben som blir tildelt kvoter.. Også båter under 15 fot må få tilgang til krabbefiske. Sametinget er i mot nedre fartøysgrenser og står fest ved at fartøy under 15 meter må være egnet og utrustet for å få tilgang til Krabbefiske. Også inntektsgrensen for full kvote er satt for høy. Kombinasjon med reindrift, jordbruk, sjølaksefiske og krabbefiske vil kunne gi et inntektsgrunnlag i dagens sjøsamiske områder. Høringen belyser også havbruksnæringen og beskriver utviklingen innen havbruk som foruroligende. St. meld 16 ( ) Veksten i havbruksnæringen truer villaksen, miljøet og andre fiskerier i sjøsamiske områder. Havbruksnæringen tar i liten grad hensyn til lokale interesser. Sametingsrådet vil arbeide for at havbruksnæringen utvikles innenfor økologiske bærekraftige prinsipper samtidig som næringen kan bidra til økt samlet verdiskapning i kyst og fjordområder. Levendelagring av torsk nevnes som et eksempel. Øvrige punkter i høringen: Andre viktige områder som kan styrke og revitalisere sjøsamiske områder er bl.a. nye arter som kan gi nye muligheter slik som makrell og snekrabbe. Videre virkemiddelordninger som kan bedre rekruteringen til marine næringer økonomisk støtte til førstegangsinvesteringer i fiskefartøy, redskaper og utstyr. Det kan gis støtte på inntil 35% av godkjente kostnader oppad begrenset til et maksimalt tilskudd for de investeringer som foretas. Høringen belyser også utviklingstrekk i sjøsamiske samfunn. Utviklingen viser vekst i byene og befolkningsnedgang i distriktene. Aller størst reduksjon er det i gruppen år. Innen den Side 11 av 12

12 Sak 34/16 marine næringn som fiske og fiskeindustri samt havbruksnæring som er en relativ stor sektor i Norge er sysselsettingen redusert med 11 %. Det er et marginalt næringsliv i samiske områder og bedriftene er små og kapitalsvake, men er viktig for sysselsettingen i sjøsamiske områder. Det er interessant og merke seg at båter under 11 meter utgjør 87 % av flåten, men samme flåte er redusert kraftig med tilhørende strukturendringer. Imidlertid er det positive trekk i utviklingen fjordfiske i Øst Finnmark fremstår som attraktivt og en livskraftig næring men det betinger at forholdene legges til rette. Også havbruksnæringen bidrar til sysselsetting 19 % av de som jobber innenfor STN området (STN sametingets tingets tilskudd til næringsutvikling.) er sysselsatt i Havbruk. Kystfiske kvoten på 3000 tonn torsk ble avsatt av stortinget til samer og andre i STN området for at disse skulle ha muligheter og rettigheter til å oppnå et økonomisk grunnlag for drift på lik linje med de som i dag deltar i lukket gruppe. (fiskere på blad A og B) Kystfiskekvoten har i liten grad blitt oppfisket, og vil bli gjenstand for debatt i kystsoneutvalget. Kvinnenes rolle i fiskeriene blir også berørt i høringen særlig som ivaretakere av det sosiale livet og nettverkene i kyst og fjordsamfunnene. Statistisk har kvinneandelen som har fiske som hovedyrke fra 1993 til 2015 steget fra 26 til 48 i Finnmark og for Troms er tallene for samme periode fra 18 til 27 mens tallet i Nordland er stabilt på 68 kvinnelige fiskere. Det er en sterk sammenheng mellom fiskerettigheter, antall aktive yrkesfiskere og den sjøsamiske kystbosettingen i Nord Norge. Det er derfor et paradoks når de sentrale fiskerilovene har klare formuleringer hva gjelder deltagelse i fisket og økt sysselsetting, samtidig som fiskerettighetene sentraliseres. Dette misforholdet skyldes nok i hovedsak at den geografiske fordelingen av fiskeressursene kan knyttes til den institusjonelle organiseringen og maktfordelingen i fiskens verdikjeder. I dag står lokalsamfunnene ofte på sidelinjen når fiskeri og havbrukspolitikk som berører deres fremtid besluttes. Oppsummert. Alta kommune støtter Sametinget i bestrebelsen med å skape et sterkt og allsidig næringsliv, som bygger på og hensyntar samisk kultur, natur og miljø og som danner grunnlag for livskraftige lokal- og kyst samfunn der mennesker ønsker å bo. Etablering av en egen samisk innovasjonsstrategi med tilhørende entreprenørskap vurderes om hensiktsmessig. Skal sysselsetting og bosetting styrkes til beste for sjøsamiske og nord-norske kystsamfunn må kommunene, fylkeskommunen og sametinget gis en betydelig større innflytelse over kvotefordelingen, samt tildeling av nye fjordarealer til havbruksnæringen. Side 12 av 12