Organ for Hugulia velforening. Den nye løypeleggeren. Fisk i Høgkampvann. Hans og Anne Marie. s.14. s.8. s.5

Transkript

1 Organ for Hugulia velforening ÅRGANG 30 NR Den nye løypeleggeren Fisk i Høgkampvann s.14 Hans og Anne Marie s.5 s.8

2 Redaktørens hjørne En sommer er snart over og jeg håper mange har fått anledning til å nyte den vakre sommersesongen på Hugulia. Noen har kanskje badet i Hugulitjern og andre har testet fiskestangen og fått fisk. Om noen år kan de ivrigste fiskerene gå en tur til Høgkampvann med fiskestangen og prøve fiskelykken der. Som de fleste har fått med seg ble det satt ut fisk i juni i år. Se egen artikkel. Kanskje kan man også om noen år sitte på trammen i ny hytte der oppe og nyte den fine utsikten. Vi krysser fingrene for at hytteprosjektet ved Høgkampvann blir realisert. Men det gjenstår noen runder hos de som skal godkjenne planene. Hvis det kommer en hytte der oppe vil den kunne være til glede for alle turgåere i Synnfjellområdet, enten de kommer fra Lenningen, Spåtind hotell, Slåtten seter, Hugulia eller andre steder. Håper ellers at ikke myggen, som har vært veldig aktiv i sommer, har skremt noen fra å nyte hyttelivets gleder. Men når dette leses, er det sikkert ikke mygg igjen. Da kan vi vende oss mot høsten og glede oss over klar luft og friske bær. Noen har sikkert også pusset børsa og kikerten med tanke på, for dem, årets høydepunkt - jakta. For de fleste jegere blir det tidlige morgener og mange og lange timer i fjellet i all salgs vær. Kanskje blir det dårlig utbytte, men børsa blir luftet, og bikkja og jeger får mye mosjon, og ingen vil si at turen var forgjeves. Og de som får ei rype eller to vil aldri innrømme at det er den dyreste maten de har fått det året. Men det aller viktigste er gleden ved å ferdes i fjellet på hver vår måte, enten vi går med eller uten gevær. Ellers vil jeg benytte anledningen til å takke for seks år som redaktør av Hugustubben. Jeg har satt stor pris på kontakten med alle som har engasjert seg i bladet på den ene eller andre måten. Om bladet fortsetter i sin nåværende form, eller om den blir byttet ut med en hjemmeside, vet ikke jeg. Men jeg ønsker lykke til med videreføringen av Hugustubben i en eller annen form av den som får ansvaret for dette. Jeg vil takke Einar Solvoll som har vært en trofast medarbeider i de fleste av disse årene. Det har vært mange fine artikler fra hans penn. Så vil jeg takke de som har hjulpet meg med produksjonen, Pål, Lars og Stein. Og en stor takk til de trofaste annonsørene som har bidratt til at vi har fått dekket porto og fått noen kroner til velkassen. God høst! Stoff kan sendes til: Arne R. Bjørnstad, Kløftaveien 51, 1352 Kolsås eller mailadresse: arne@moksnes.no Ulsaker & Nilsen dagligvarer AS Vi ønsker velkommen til en hyggelig handel Vi fører dagligvarer Nystekt brød, rundstykker, wienerbrød og boller. Bensin og propan i butikkens åpningstider. Hvis du vil komme til varm hytte kan vi reise opp og sette på ovnen eller fyre opp i peisen. Og vil du at vi skal ta med varene du trenger, er det bare å ringe og bestille så kan vi legge dem i kjøleskapet og fryseren. Som du forstår er det er ikke nødvendig å bryte fartsgrensene for å nå oss før vi stenger. BARE RING! Åpningstider: Mandag-Torsdag kl Fredag kl Lørdag kl Søndag, se oppslag ved butikken! Vi bringer varer etter avtale! Ulsaker & Nilsen dagligvarer AS Alf Ivar og Marit Nilsen 2880 Nord-Torpa Telefon: Telefaks: E-post: joker.ulsaker@nilsen.net 2

3 FORMANNEN HAR ORDET: Møt fram på generalforsamlingen 8. september! Det går mot høst, og det betyr at det er tid for å gjøre opp status for et nytt driftsår i velforeningen. Beretning, regnskap og budsjett følger vedlagt til medlemmene. Dette gir hver enkelt en mulighet til å si sin mening om velforeningens arbeid i året som har gått og foreslå forbedringer for året som kommer. Vi som sitter i styret, får mange positive tilbakemeldinger på arbeidet som blir gjort. Det at så mange enkeltmennesker engasjerer seg for at vi skal få det best mulig i Hugulia, gir positive utslag som kommer alle til nytte. Ny bom I løpet av sommeren har en ny, automatisk bom kommet på plass, så den stadig tilbakevendende diskusjonen om å lukke bommen bør nå være over. Nå lukkes bommen automatisk, og muligheten den gir til å ringe opp og få bommen åpnet, gir en fleksibilitet som er veldig bra, og som ikke minst gjør det lettere hvis vi får besøk eller skal slippe inn en håndverker som skal oppom å fikse noe på hytta. Har du ikke meldt deg på slik at du kan ringe opp og åpne bommen? Ta kontakt med styret det koster kr 500,- å få lagt inn inntil tre mobilnummer. Ny løypelegger Den ekstraordinære generalforsamlingen i påsken vedtok innkjøp av ny løypelegger. Dette er gjort, og en flunkende ny løypelegger står klar til innsats når vinteren kommer. Dette innebærer at vi er sikret bedre drift av løypeleggeren vår, og bedre løyper i og med at utstyret er mye bedre. Men det gir oss også større økonomiske forpliktelser som vi må ta alvorlig. Løypeleggeren drives jo av et sameie hvor velforeningen er en tung pådriver. Det arbeides for at flest mulig av brukerne skal bidra til å dele kostnadene. Så alle forslag om inntektsbringende tiltak for løypekjøringen mottas med takk!! En ekstra stor takk for innsats både når det gjelder ny bom og løypelegger, må gå til Ivar Pladsen og Ivars kone Nina som har gjort en kjempejobb når det gjelder registrering av mobilnummer og fakturering av de som har ønsket å kunne åpne bommen med mobilen til sammen 80 stykker foreløpig. Hugulitjern Arbeidet for at tjernet skal være en hyggelig møteplass fortsetter. For fjerde året på rad ble det under vårdugnaden satt ut fisk i vannet. Vi håper du som får fisk, melder fra ved å legge en lapp i postkassa ved bommen, så vi får en tilbakemelding på hva utsettingen gir av resultater. Det har kommet noen meldinger, og det er hyggelig at det er tatt ørret opp mot to kilo i vannet. Også i år er det registrert ørretyngel i bekken, så alt tyder på at det gytes der, og det er jo veldig positivt for fremtidig fiske. Som dere vel har registrert har det kommet opp flere hyggelige benker rundt vannet, og innsatsen fra Einar Solvoll på dette området er bare helt topp. Stadig trengs det innsats for å få fjernet øyene som flyter opp i tjernet, men dette er nok kontinuerlig jobb i årene fremover. Kontingent for veibrukerne Til nå har 10 av 30 veibrukere med veirett til området blitt fullverdige medlemmer fordi de mener at arbeidet velforeningen gjør i forbindelse med løypekjøring, oppgradering av Hugulitjern osv. også er til stor glede for dem. Vi synes selvfølgelig det ville være veldig positivt og hyggelig om alle veibrukere hadde markert at tilbudene i tillegg til veivedlikehold, og ikke minst nå i forbindelse med innkjøpet av ny løypelegger, er så positivt også for dem at de melder seg som fullverdige medlemmer. Endelig fisk men blir det også ny hytte ved Høgkampvann? Endelig det er satt ut fisk i Høgkampvann. Lørdag 11. juni dro vi optimistiske ned til fiskeklekkeriet og skulle hente 400 to-årige ørreter. Været var egentlig for bra, og de som hadde greie på fiskeutsetting, mente vi kunne oppleve at fisken ikke ville tåle turen på grunn av at det ville bli for varmt. Men Hans Jakob Anonsen sto klar med kløvhester etter å ha dratt hjemmefra Østfold kl om morgenen, og han mente at vi burde klare brasene med kalde omslag og kjølende snø som ennå lå innimellom på vei opp. Seks plastposer med fisk ble fylt, og kampen mot klokka og varmen kunne begynne. Raskere har ikke jeg kommet opp til Høgkampvann noen gang, men det gledeligste var at alle 400 ørreter hadde overlevd turen. Hvis vi klarer å gjennomføre en slik ekspedisjon et par år til, vil muligheten for å få fisk i Høgkampvann på fast basis være til stede. Ny jaktsesong For mange er jakten og høsten årets høydepunkt. Det er grunneier som fordeler og selger jaktkort. Men til dere som jakter HUSK at det er FORBUDT å jakte inne på selve hytteområdet! Noen ganger opplever en jegere i aksjon langs velveiene; det skal IKKE forekomme. Hvis noen opplever dette, så prøv å identifisere jegeren(e) slik at de kan bli rapportert til grunneier. Dette kan få konsekvenser for vedkommende i muligheten til å drive jakt i området i fremtiden. VEL MØT PÅ DAL GRENDEHUS LØRDAG 8. SEPTEMBER KL:

4 AKEBAKKEN Skjærtorsdag var det igjen fullt av akeog grillhungrige barn og unge i akebakken. Været var fint, så alt lå vel til rette for en vellykket akedag. Som vanlig var det mange fine akefarkoster og de som ikke hadde noe å ake på, hadde satt seg godt til rette med pølser fra grillen i en snøfonn for å nyte maten og sola. Det var mellom 150 og 200 glade Hugulianere. Det ble et par timers aking og hyggelig prat med hyttenaboer, før man gikk hver til sitt. Noen skulle på ekstraordinær generalforsamling og noen skulle hjem med slitne barn. 4

5 Ny løypelegger er klar for vinteren 2008 Som de fleste har fått med seg ble det på ekstraordinær generalforsamling i pinsen gitt fullmakt til styret for innkjøp av ny løypelegger. Det er Ivar Pladsen som hatt ansvar for å sjekke hva som var tilgjengelig i markedet, og valget falt på en demonstrasjonsmaskin til kr ,- Da følger det med dobbel sporfres med sideskift, Xenonlys, ekstra sidefinishere og innvisere. Kryptiske betegnelser for de fleste av oss, men "Top of The Line" for kjennere. Leverandøren, Antra, tar den gamle i innbytte for kr ,- uten glattebrettet. Det vil si at vi kan bruke det gamle glattebrettet. Den må bare justeres litt for å passe til den gamle løypeleggeren, for å bruke Ivar Pladsens ord. Og det betyr igjen at det blir mer arbeid for Ivar, uten at det virker som om han blir stresset av den grunn. Med de løypene vi får i vinter, skal det gode grunner til for ikke å gå på ski. Det er nesten så man ønsker at vinteren skal komme tidlig i år. Din lokale elektriker Alle typer elektrisk installasjon. Vi kommer på befaring og gir en god pris på jobben. Vi er fleksible og gir deg topp kvalitet og service. Vi jobber også i Oslo og Bærum Ring oss på tlf

6

7 Høgkamphytta - et skritt nærmere en realitet? Foto: Arne R. Bjørnstad og Else Lie I forbindelse med fiskeutsettingen fikk vi også med oss tidligere bygningssjef og arkitekt Hans Bratterud og næringssjef Odd Inge Sanden på turen for å se på tomta der vi ser for oss at det kan legges en ny Høgkamphytte. Målet er å få satt opp en hytte som er hyggelig å gå innom og ha som turmål sommer og vinter, og som kan brukes som møteplass for fjellfolk i området. Bratterud og Sanden hadde satt av en hel lørdag til befaringen og de fikk en varm tur i nærmere 30 grader. Men de synes idéen om en ny Høgkamphytte er god, og det var en både hyggelig og nyttig tur med kombinasjon av utsettelse av fisk i Høgkampvann og befaring av "hyttetomta". Det ble en konstruktiv diskusjon av hvor hytta bør plasseres for å gli mest mulig diskret inn i terrenget, og de fikk også forhåpentligvis et godt inntrykk av hvor seriøst velforeningen jobber med denne saken. Vi jobber for at det skal foreligge et utkast til hytte til møte i Hovedutvalget i kommunen i september deretter må det byggemeldes og gå gjennom vanlig saksgang i kommunen. Etter en forhåpentlig godkjenning, må det jobbes med en fornuftig finansiering. Vi i styret ser at dette kan bli et fint tilskudd til Synnfjell som rekreasjonsområde. Og for den som måtte lure: Den gamle hytta, som eies av Beitelaget i bygda, vil bli stående. Formannen 7

8 Tekst og foto: EINAR SOLVOLL ETTERLYST: Ny kasserer Drømmen vår er å kunne tilbringe flere dager her på Hugulia, både sommer og vinter, sier veteranene Anne Marie (67) og Hans Hide (69) fra Sofiemyr. De bor på hytta med det lave ansienitetsnummeret 108. Anne Marie og Hans hviler ut på Hugulia etter et langt yrkesliv i Postverket for dem begge. De gleder seg over at både barn, svigerbarn og flere av barnebarna også har valgt å jobbe i Posten. 8 Kassereren i Hugulia Velforening har bedt så tynt om avløsning på generalforsamlingen nå i september, etter åtte trofaste år i styret. Når Hans snart blir 70 år, ønsker han at nye krefter overtar pengebingen. - Det har vært åtte lærerike år! Nesten ikke en dag det ikke er kommet noe i postkassen hjemme som angår våre hytteeiere på Hugulia, sier han. - Er det mest å gjøre med medlemmer som ikke gidder å betale kontingenten? - Antall purringer pr. år kan du telle på en halv hånd! Hyttefolket støtter trofast opp om velforeningen vår, som kanskje er en av de mest veldrevne i hele Hytte- Norge. Vi har egen vaktmester, egen traktor, solide bilveier til alle hyttefelt, fine vannkilder og masse annet. Hans Hide ble varm i hjertet på den ekstraordinære generalforsamlingen i påsken i år da medlemmene skulle stemme over innkjøp av en ny, brukt løype- og prepareringsmaskin til kr. Ikke kom en eneste protest. Tvert imot ble det fremsatt et benkeforslag om å kjøpe helt ny maskin til 1,2 millioner kroner. - Tenk, det fikk styret enstemmig fullmakt til å forhandle om. Kan du tenke deg hva det betyr også av tillit til alle som jobber for medlemmenes beste hver dag, hele året, utbryter Hans Hide. - Nei, vi kan ikke ha det bedre, smiler den trauste kasserer og ex-postmann som også har delt hele livet med sin postdame, Anne Marie? Hans passer på hvert forfall slik en postmann av den gamle skolen alltid har gjort. Regningene går mest til løpende driftsutgifter som strøm til garasjen og pumpehusene fire ganger i året, innkjøp av 3000 liter diesel et par-tre ganger pr. år og dessuten løpende utgifter til veiene, badeplassen, utsetting av fisk etc. Han holder orden på medlemskartoteket, men selve innkrevingen av kontingentene er satt ut til et profesjonelt firma. Familienavnet Hide stammer fra Sunnmøre. Men det var fra Ulvik i

9 Her er bare halve familien til besteforeldrene Anne Marie og Hans Hide. Fra venstre Haakon (8), Magnus (5), Kristian (17), Elisabeth (20), Lasse (16), datteren Berit (43) og hennes mann Kjell Arne (44) ute på terrassen i påsken i år. Hardanger unge Hans utvandret som 21- åring for å begynne på Postskolen i Oslo i Her traff han sin Anne Marie fra Levanger, som også søkte etter en sikker jobb i Postverket, som da var kjent over hele landet som et trygt sted å være. - Det var en flott mulighet for landsungdom å få utdannelse og senere jobb på 1960-tallet, skyter Anne Marie inn. Selv fikk hun over 30 år til sammen i Posten. Hans kunne se tilbake på til sammen 41 års fartstid her da han ble pensjonist i år Så hadde det seg slik at Hans var på et kurs rundt årsskiftet , og fikk høre at Postfolket skulle legge ut noen hyttetomter like ved feriestedet deres på Hugulia. De meldte sin interesse. - Så fikk vi JA, og kunne selv velge ut tomt. Det ble nr. 108, med storslått utsikt utover hele Torpadalen, forteller Hans. - Vi så ikke for oss at vi hadde råd til å bygge noen hytte der på mange år. Men Postens interessekontor ga oss et lån, og vi fikk bygge sammen med fem andre noen av de første hyttene som kom på Hugulia. Svenebu, kalte arkitekten hyttetypen, og sluttsummen ble kr. med innlagt strøm og nøkkel i døren. Tror du ikke vi ble lykkelige? - Det var nesten en hel årsinntekt for de fleste i 1970, minnes Anne Marie. Hun var nettopp fylt 30 og Hans 32 år da de flyttet inn påsken 1970, med en sønn på 8 år og datter på 6 år. Det var en stor begivenhet for en barnefamilie den gang, med fremtidsutsikter til så mange flotte fridager i året i den vesle fjellbygda Hugulia. I dag er sønnen, Kjell blitt 45 år og datteren Berit 43 år. De har hver sin familie og har skjenket Anne Marie og Hans til sammen ni barnebarn. Da det første barnebarnet kom i 1988, måtte vi bygge på hytta, som først bare hadde to soverom. Innvendig økte huset fra 38 til 66 kvadratmeter. Det var en stor dag da tre generasjoner kunne boltre seg på så mye større boplass høyt til fjells. Anne Marie skrudde selv opp nytt kjøkken fra IKEA. Det ble ikke en eneste skrue til overs, sier hun stolt. Hans la nytt gulv og panel på veggene, og de delte på malerjobben. Kronen på verket kom aller først: Tilbygget ble tegnet av mor Anne Marie og datteren Berit, og kommunen godkjente hver eneste blyantstrek! - Hytta har vært til glede og velsignelse for oss i alle årene. Hugulia er blitt det eneste sted i verden for oss hvor vi vet vi ikke har noe liggende som MÅ gjøres, sier Hans. - Og nå synes du åtte år i styret kan være nok? - Ja, akkurat kassererjobben hjemme i stua på Sofiemyr kan gjerne gå litt på omgang, slik at flere kan få oppleve den glede det er å gjøre en frivillig innsats for alle i fellesskapet, sier han ettertenksomt. - Det blir noen timers arbeide i uka. Litt mindre ansvar å være kasserer enn formann, men kanskje like mye å gjøre, sier Hans Hide som gleder seg til å kunne tilbringe enda flere glade pensjonistdager sammen med sin hustru og familie på deres kjære Hugulia-hytte i hjertet av naturvakre Oppland. Anne Marie og Hans blar i hyttebøkene fra den første tiden på Hugulia for over 35 år siden. Vidt utsyn over hele Torpadalen har hans og Anne Marie fra hytteverandaen på 1-feltet. 9

10 156

11 Påskeaften kl presis, gikk starten for det årlige skirennet igjen. Det var møtt frem i overkant av 350 personer fordelt på små og store mennesker. Det er gledelig å se at tilveksten på unge velmedlemmer er god. Det var deltakere helt ned til 0 år. Det lover godt for fremtiden. Værgudene hadde også i år sittet i påskekommiteén så alt lå til rette for en vellykket dag. Men der er ingenting som kommer fra ingenting, så uten påskekommiteéns gode planlegging hadde ikke dette kunne realiseres på en så flott måte. Takk til de som hvert år legger ned så mye arbeid i å arrangere et så fint påskeskirenn. Da alle hadde fått startnummer og stilte til start var det nesten umulig å holde tilbake de ivrigste. Særlig i de minste klassene. De stormet av gårde i løypa og trakk ikke pusten før de gikk i mål og fikk sine fortjente diplomer og medaljer. Deretter vanket det varm pølse. Man blir sulten av skirenn. Det var mange deltakere i alle årsklasser,og Natursti begynner å bli klassikeren. Flere og flere stiller til start i denne klassen, og kunnskapene er det så visst ikke noe i veien med. Men mange av spørsmålene er vanskelige, så det er ingen som kan svare på alt. Men det ble en vinner i år og. Det kan du lese om i eget særtrykk. Selv om det var kald vind, skremte ikke det folk fra å sitte i solhellingene og nyte dagen. Det gikk unna med både pølser og solbærtoddy. remieutdelingen var over kl Det var nok mange fornøyde barn som sovnet med medaljen om halsen den kvelden.

12

13 Elektronisk bom mobiltelefon til et nummer som tilhører bommen. Den registrerer om man har abonnement, så åpnes bommen uten at man har belastet mobiltelefonens tellerskritt. Du kjører igjennom bommen, som automatisk går ned etter 29 sekunder. Det ble registrert stor interesse allerede på dette møtet, så det ble bestemt at hvis flere enn 50 medlemmer meldte seg på, ville bomløsningen bli en realitet. Etter tre uker var det ca 80 medlemmer som hadde meldt seg på. Og da var ikke styret, med Ivar Pladsen som prosjektleder, sen om å bestille bommen. Og da dugnadsgjengen kom pinseaften var allerede fundamentene på plass. Ivar og Odd Harald hadde vært oppe helgen før og støpt disse. Så var det Lasse sin tur å starte montering av selve bommen og montere den avanserte elektronikken. Da vi kom på Hugulia fredag 8. Juni kl var Odd Harald i full gang med å teste bommen med Ivar Pladsen som satt hjemme med mobiltelefonen. Flagg var festet på bommen for å markere at dette var en festdag. Vi ventet to minutter i spenning, så gikk bommen opp og flagget til topps. Nok en milepæl er nådd i Hugulia velforenings historie. Nå håper vi bare ingen finner noen "smarte" metoder for å la bommen stå åpen. La oss alle gjøre vårt til at den lukkes når vi har passert og at den forblir lukket til neste mann kommer for å åpne den, enten med nøkkel eller med sin mobiltelefon. Red. De fleste har vel registrert at vi har fått ny bom. Det har vært misnøye med at noen har klart å overstyre systemet med at nøkkelen har måttet stå i låsen til bommen var låst på den gamle. Dette har medført at bommen har stått oppe i lang tid av gangen. På ekstraordinær generalforsamling presenterte Ivar Pladsen en ny bom som man kan åpne med mobiltelefonen. Men i tillegg til det kan den også åpnes med vår gamle nøkkel. Det ble gitt flg. tilbud til de som ønsker "mobilversjonen". Ved å betale kr 500,- får man muligheter til å ringe opp bommen fra tre forskjellige mobiltelefoner. Og ønsker man å kunne ringe fra flere, kan man betale kr 500,- til for opptil tre ekstra mobilnummer. Det virker på den måten at når bommen skal åpnes, ringer man fra en 13

14 Foto: Arne R. Bjørnstad og Else Lie Fisk i Høgkampvann Lørdag 9. Juni var en på mange måter en historisk dag for Hugulia velforening. Endelig var godkjenningen for utsettelse av fisk i Høgkampvatn i orden, og 400 ørret skulle transporteres på kløvhester den lange, bratte veien opp i fjellet. Hans-Jacob og Bente Anonsen hadde kjørt den lange veien fra Askim med to hester og en assistent. Det var Svarten og Stjerna som var håndplukket for oppgaven. To flotte, rolige hester som var vant til tung bør. Formann Lars og hustru Else hadde vært på klekkeriet i Torpa og hentet 400 ørretyngel som bare ventet på å komme opp til sitt nye hjem, Høgkampvatn. Og det skulle bli en kamp mot klokka. Det var skyfri himmel og den varmeste junidagen på mange år. Ulempen ved en slik varme er at oksygenet blir raskere borte fra posene som fiskene transporteres i. Hans- Jacob sto klar med oppsalete hester, hvor den ene hadde store "sadlcontainere", ikke sadelposer, festet på hver side. Fiskeposene ble jevnt fordelt på hver side og pakket inn i kalde tepper. Oppstigningen til Høgkampvann kunne begynne. Det var 5-6 personer som tok sine to ben fatt, og hadde et svare strev med å holde følge med de spreke hestene og hesteierene. For å være helt sikker på at posene ikke ble for varme ble det fylt snø i posene et par ganger på veien opp. Selv om sola skinte og temperaturen var høy, var det bløtt i myra, og bekken gikk så stri at både hest og folk måtte vade over med støvlene på. Det var ikke tid til å ta 14

15 dem av. Men det var ingen som fikk neglsprett av den grunn. Redaktøren var så heldig å få ri opp de bratteste bakkene, og jeg kan forsikre om at utsikten fra hesteryggen var upåklagelig. De som måtte gå hadde en kledelig rødlilla farge i ansiktet før stien flatet ut mot Høgkampvann. Nå kunne hest og folk puste lettet ut. Den lange, bratte veien var tilbakelagt, og vannet lå og speilte seg i solen med små isflak langs bredden som blinket som slepne diamanter. Øyeblikket vi har ventet på i lang tid var kommet. Formann Lars og Hans-Jacob bar hver sin pose ned til bredden, åpnet dem og lot fisken gli ut i sitt rette element. De så først litt rådville ut og la seg helt inn til kanten som om de ikke ville ut på dypet. Men etter en liten stund var det som de hadde fått orientert seg litt og så at de ville få bedre plass enn inne i posene de hadde blitt fraktet i. Dette var kanskje et hjem å satse på? Alle 400 overlevde turen til fjells. Men det å skape liv i et vann som har vært dødt i mange år, er en lang prosess. Dette var bare første etappe. Det må settes ut like 15 mye fisk et par år til, før vi kan regne med at det blir et fiskevann det går an å fiske i. Men dette var en god start. Formann Lars feiret begivenheten med å menge seg med fisken. Han tok et par svømmetak sammen med ørreten, men syntes nok det var varmere på land. Selv om vi andre også var varme, var det ingen andre som lot seg friste til å svømme om kapp med ørreten langs isflaket. Nå kunne vi ta en velfortjent hvil på de fine benkene som står langs Høgkamphytta. Det var nok flere enn meg som sendte en vennlig tanke til Einar Solvoll som har laget dem. Neste post på programmet denne dagen var befaring av tomt til ny Høgkamphytte. Men det er en annen historie som står et annet sted i dette nummeret av Hugustubben. Red.

16

17 ANMELDELSE AV Mat Vilt helt enkelt Boka er på 96 sider i format 193 x 250 mm Den har 60 illustrasjoner som bidrar til at tennene lett løper i vann. Veil. Pris ib. varierer ISDN Den kan kjøpes i bokhandelen eller på Boksenterets nettsider: Mat Vilt helt enkelt - er en inspirerende bruksbok med oppskrifter på retter hvor rype, elg og reinsdyr er hovedingrediensene. Og det at forfatteren er daglig leder ved Restaurant Gamle Raadhus i Oslo, har tilknytning til Hugulia og er sønn av et meget sentralt styremedlem bør ikke diskvalifisere ham fra å få anmeldt boka i Hugustubben, tvert imot. Litt lokalpatriotiske må vi kunne være når det kan forsvares med høy kvalitet. Det er så mange nydelige viltretter i denne boka så det er nesten så man ønsker at høsten med viltsesongen må komme så fort som mulig. Det er bare å nevne retter som Ovnsbakt reinsdyrplomme med aspargesbønner, sopp og småløk, så får man vann i munnen. I tillegg til de smakfulle viltrettene er det anbefalinger om hvilke viner som er spesielt vellykkede i kombinasjon med de ulike rettene. Selv om vinsmaken er forskjellig hos de fleste, er det greit å få en veiledning om hva som egner seg godt til forskjellige retter. Forkjellige ingredienser i sauser og spesielle kryddersorter påvirker smaken i en slik grad at det kan være lurt å ta hensyn til hva en matekspert med lang erfaring anbefaler. En god vin som passer til retten man skal servere er ofte prikken over ien. Layouten er fin, og det er fin balanse mellom tekst og bilder. Iflg lensmannen i NL er det utvidet båndtvang i kommunen. Bestemmelsene som er fastsatt av Nordre Land kommunestyret med hjemmel i lov av 9.juli 1926 nr 4 om ansvar for skade på bufe ved hund m.v. 3 andre ledd. Stadfestet av Landbruksdepartementet lyder slik: 1 I tiden fra og med 21. august til 1. oktober, plikter eier eller innehaver av hund i Nordre Land kommune å holde hunden i bånd eller forsvarlig inngjerdet eller innestengt. 2 Bestemmelsene i 1 gjelder ikke for: a) dressert bufehund når den brukes til å vokte/gjete bufe. b) tjenestehund i aktiv tjeneste eller under trening. c) godkjent ettersøkshund i ettersøksekvipasje når ekvipasjen, på oppdrag fra viltmyndigheten eller politiet, benyttes i ettersøk etter skadet vilt. d) jakthunder under utøvelse av lovlig jakt, samt jakthundprøver og trening av jakthunder på områder hvor trening er tillatt. Bestemmelsene i første ledd unntar ikke fra bestemmelser gitt i lov om viltet eller med hjemmel i lov om viltet. 3 Brudd i denne forskriften er straffbart. 4 Denne forskriften trer i kraft straks. Kommentar: Dette innebærer at alle hunder i Hugulia som ikke brukes til lovlig jakt og ettersøk skal holdes i bånd eller være forsvarlig inngjerdet/innestengt i tiden 1.4. t.o.m 30.september. 17

18 PINSEDUGNAD Pinseaften var det vårdugnad i Hugulia. Det var mye som skulle gjøres, men det så ikke ut til å skremme medlemmene i Hugulia velforening. Det stilte nesten 50 arbeidsomme sjeler og som vanlig hadde vi værgudene på vår side. Sola tittet frem i ny og ne, og selv om det var litt sur vind, var det ingen sure ansikter å se. På grunn av nyinnkjøpt løypelegger, som er 30 cm bredere enn den gamle, må vi gjøre løypene bredere. Det var dessverre ikke mulig å rydde løyper oppover mot fjellet, men det ble gjort et fint ryddearbeid på deler av seterrunden, nedenfor Hugulia fjellstue. I tillegg ble det igangsatt arbeid med å øke bredden på carporten til løypeleggeren. Dette er et stort og vanskelig arbeid, da støttepilarene må flyttes. Det ble også igangsatt arbeid med å montere ny bom. Se egen artikkel om dette. Som vanlig ble det også ryddet unna kvist og nedfallstrær langs Hugulitjern. Og selv om det er 18 ryddet mye, har vi allikevel beholdt det naturlige særpreget på området. Det er viktig at det ikke blir parkpreg over området. Einar Solvoll har laget enda flere benker og det ble lagt ned og støpt "grunnsten" for festet av benkene. En stor takk til Einar for dette flotte arbeidet. Veiene ble også denne gang tilgodesett med noen "veiarbeidere". Veien får hard medfart etter mye trafikk i påsken, og ikke minst, snøsmeltingen, så det er alltid noen hull som skal tettes. Også i år ble det satt ut fisk i alle størrelser i Hugulitjern. Og biter den ikke på er det nok bare fordi den trives like godt som oss i og ved Hugulitjern. Og den som trodde det ikke ville bli kaffe og ferske bakervarer i år, tok grundig feil. Grete Gjertsen stilte også i år med et helt arsenal av termoser, deilig sjokoladekake, skillingsboller og vafler til et helt kompani. Alt var ferskt og varmt. Da strømmet det til folk som fluer rundt et fluepapir. Det var som om lukten av bakervarer spredte seg over hele Hugulia. På vegne av alle, takk for innsatsen, Grete. Ja, det er helt utrolig hvilken innsats det blir gjort på disse dugnadene. Det at det stort sett kommer mellom 40 og 50 mennesker til hver eneneste dugnad, er bare helt fantastisk. Jeg kan ikke skrive dette ofte nok. Takk til alle. Tror mange på Hugulia er blitt bedre kjent med sine naboer på dugnadene, så det sosiale aspektet ved å gjøre en innsats sammen må ikke undervurderes. Red.

19 Til Hugulitjern for å gjøre seg fete Badeplassen ved Hugulitjernet er ikke bare blitt en yndet samlingsplass for hyttefolket. Hugustubben traff også en flokk med sauer her, på vei videre mot Spåtind og Etnedal. Tekst og foto: EINAR SOLVOLL Lang, lang rekke Vaktmester Odd Haralds sauer stakk innom møteplassen ved Hugulitjern på vei videre over Høgkampen til Spåtind og over grensen til nabokommunen Etnedal, der de har tilbrakt hele sommeren. - Til seters for å gjøre seg fet, heter det i eventyret om De tre bukkene Bruse. Disse sauene var gul- og grønnmerket i ørene, og sjefssauene hadde grønne bjeller. Eier: Odd Harald Bergli, vår vaktmester! - Det er tredje året på rad jeg slipper ut mine egne sauer, forteller han stolt. - Til sammen 130 sauer, og av dem ca 80 lam. De ble satt ut 10. juni, og sankes inn i løpet av september. Da sendes de slaktemodne sauene straks til slakteriet på Furuset i Oslo. Odd Haralds sauer ferdes hele sommeren i områdene nord for Høgkampvatnet og over grensen til neste kommune, Etnedal. Men 8-10 sauer foretrekker å rusle rundt omkring i hytteområdet vårt. Men ser de folk, pleier de å stikke av, eller gjemme seg i skogen, forteller han. - Har det vært konflikter i forhold til hyttefolket? - Jeg har stor forståelse for hyttefolk som kommer til Hugulia for å nyte naturens ro av og til reagerer med usikkerhet når de får sauer på besøk. Stort sett går det greit. Men jeg har opplevet at en eller to av mine sauer er blitt fillerevet av bikkjer. - Hvordan vet du at det er hunder, og ikke rovdyr? - Når du hører at en hund har fått los, altså løper i vill fart og bjeffer forferdelig, og du hører bjeller som flyr like fort, da vet vi at det er hunder som er på jakt. 19 Så finner vi bare ulldotter igjen. Bikkja er over alle hauger. Meg har det skjedd bare en gang eller to, men foreldrene mine har opplevet det mange ganger i min oppvekst, forteller han. Odd Haralds sauer er merket med eierens navn og med nummer. Da vet vi at de tilhører Bergli gård. Men to andre sauebønder i bygda har også beiterett og slipper sine sauer ut i nærheten av vårt hytteområde. Det er Rune Nilsen, bror til Alf-Ivar på butikken, som har ca 300 rødmerkede sauer. Og det er Ole Nørstelien, som bor i det hvite huset like ovenfor, ved den gamle butikken som nå er nedlagt. Hans ca 115 sauer er merket gult og blått.

20 Jakt og fiske på eiendommen Hugulia Er bare tillatt iht gjeldende lover og forskrifter og reglement for jakt på Hugulia, Gnr 66/1, når grunneiers jakt- og fiskekort samt jegeravgift til staten er betalt. Jakt og våpenbruk er ikke tillatt i hytteområdet. Søknad om jaktkort med kopi av betalt jegeravgift og attest for saueren hund sendes grunneier innen 1. mai. Fiskekort for Smørbukktjern, Hugulitjern samt Øvre og Nedre Høgkampvann selges hos Ulsaker & Nielsen dagligvarer AS, 2880 Nord-Torpa. Redskap: Kun fiske med stang fra land er tillatt Minstemål: Ørret 25 cm Fredningstid: Oktober Jakt-, fiske- og miljøoppsyn på Hugulia utøves av personell med politimyndighet godkjent av Vestoppland politidistrikt, Gjøvik. Hundehold: Det er Absolutt båndtvang for alle hunder i Nordre Land kommune i tiden , unntatt hunder benyttet i offentlig tjenesteoppdrag og i forbindelse med godkjent jakt. Vi ønsker alle en hyggelig naturopplevelse på Hugulia. Ta vare på naturen! God tur! Norsk Post- og Kommunikasjonsforbund, Hugulia Eiendom, Grensen 2, 0128 OSLO. Tlf Grunneier Torpa Tre og Møbler Leverer på bestilling Heltre kjøkkeninnredning Heltre baderomsinnredning Heltre garderober og senger Alt etter mål. Lakkert, beiset eller aldringsmalt. Be om tilbud. Torpa Tre og Møbler 2884 Aust-Torpa Telefon verksted: Telefon privat: E-post: t-tomter@online.no 20