Lier kommune. INNKALLING TIL MØTE I Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalget Kl 18:00 på Glitra. Politisk sekretariat

Transkript

1 Lier kommune Politisk sekretariat INNKALLING TIL MØTE I Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalget Kl 18:00 på Glitra Bespisning kl 16:30 på Haugestad. Vennligst gi beskjed dersom du ikke skal spise. Gruppemøter fra kl 17:00. Eventuelt forfall meldes til Servicetorget, telefon eller servicetorg@lier.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. For rådmannen møter: kommunalsjef Synnøve Tovsrud Før møtet settes gis publikum anledning til å stille spørsmål.

2 SAKSLISTE: Saksnr 39/2016 Godkjenning av protokoll fra møte /2016 Handlingsprogram /2016 Ny drift av Liunggjengen 42/2016 Utvidet tilgang til utleielokaler 43/2016 Kommunal støtte til aktivitetsfremmende arbeid ved Eiksetra turisthytte 44/2016 Valg av ny representant til samarbeidsutvalget ved Lierbyen skole 45/2016 Meldinger 52/2016 Orientering om arbeidet med kvalitetsplan for lierskolen 53/2016 Tilsyn - to skolers psykososiale miljø 54/2016 Referat fra møte i samarbeidsutvalgene (SU) 55/2016 Opprettelse av ungdomsråd

3 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2015/5555 Arkiv: Saksbehandler: Janne Eide Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 39/2016 Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalget Godkjenning av protokoll fra møte Rådmannens forslag til vedtak: Protokoll fra møte godkjennes. Rådmannens saksutredning: Vedlegg: Protokoll

4 Lier kommune Møteprotokoll Utvalg: Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalget Møtested Glitra Dato: Tidspunkt: 18:00 19:20 Følgende medlemmer møtte: Navn Funksjon Repr Vara Marianne Berg Leder V Frank Yggeseth Nestleder H Mari Espedal Medlem H Hanne Garås Medlem H Knut Røssum Medlem A Anne Marie Westlie Eidal Medlem A Per Arne Bredesen Medlem A Thomas Emil Klingen Andersen Medlem FRP Pål Svere Medlem SP Thomas Klingen Andersen (FRP) fratrådte som inhabil under behandling av sak 35. Knut Erik Marheim (FRP) tiltrådte i hans sted under behandling av saken. Følgende fra administrasjonen møtte: Navn Stilling Einar Jørstad Kommunalsjef Ingeborg Rivelsrud Kultur og fritid Kariann Reime Økonomikrådgiver Sissel Østberg PP-tjenesten Kristin Eggum Ege PP-tjenesten

5 Diverse tatt opp under møtet: Spørsmål fra publikum: Kristin Eriksrud, PIL, hadde merknader vedrørende sak 34. Bestiller sak: Utvalget sluttet seg til forslag fra Knut Røssum AP (punkt 1 og 2) og fra Frank Yggeseth H (punkt 3) om at rådmannen legger frem følgende sak: 1. Rådmannen utreder oppstartskostnader og driftskostnader ved innføring av PC / nettbrett for alle i lierskolen. 2. Rådmann søker samarbeid med andre kommuner for å få ned innkjøpskostnadene. 3. Vurdere / foreslå sentral øremerking eller fortsatt lokal kjøpsbeslutning (rektor/ skolestyrt) Utvalget sluttet seg til forslag fra Marianne Berg (V) om at rådmannen legger frem følgende sak: - Ber om en sak der rådmannen ser på muligheten for å åpne en SFO (f. eks Hegg) i skolens ferier for alle kommunens trinns elever. Ekstra foreldrebetaling vurderes. Sak 35 var unntatt offentlighet og utvalget sluttet seg til leders forslag om å behandle denne for lukkede dører etter behandling av melding nr. 51. Spørsmål til rådmann: Frank Yggeseth (H) stilte følgende spørsmål: - Til sak 36: Kan månedsrapporten for august sendes ut pr. e-post til alle utvalgsmedlemmer, ikke bare kommunestyret? - Til sak 36: Hvorfor er summen av nærværsprosenten og sykefraværsprosenten i tertialrapporten 100% Knut Røssum (AP) stilte følgende spørsmål: - Til sak 42: Hvordan gjøres IKT-anskaffelsene (elev-pc) til hver enkelt skole? Gjøres dette som enkeltanskaffelser eller gjennom rammeavtaler hos BTV? Marianne Berg (V) stilte følgende spørsmål: - Til melding nr. 43: Søkes det midler fra Udir til kompetanseheving i barnehagene?

6 Janne Eide Utvalgssekretær

7 SAKSLISTE: Saksnr 31/2016 Godkjenning av protokoll fra møte /2016 Oppstart og planprogram for kommunal plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet /2016 Revidert utkast til Ny samarbeidsavtale Lier Idrettsråd og Lier kommune 34/2016 Fastsettelse av normtall for utvikling av kvaliteten i barnehagene. 35/2016 Unntatt fra offentlighet i hht. 26 andre ledd. Saksfremlegg Kulturprisen / Tertialrapport Lier Kommune 37/2016 Valg av ny vararepresentant til samarbeidsutvalget ved Sylling skole 38/2016 Meldinger 40/2016 Resultater i lierskolen Eksamen, standpunkt og grunnskolepoeng 41/2016 Beredskapsteam mot mobbing 42/2016 Melding om pc-dekning på skolene 43/2016 Kartlegging av barnehageansattes kompetanse i matematikk 44/2016 Melding om radon i skolene i Lier kommune 45/2016 Orientering om radon ved Hegg skole 46/2016 Tilgjengelig plass i skolefritidsordningen i skolens ferier 47/2016 Status "Inn på tunet" 48/2016 Status for etablering av BUA Lier - utstyrsbank 49/2016 Folkehelse i alt vi gjør 50/2016 Referat fra møte i samarbeidsutvalgene (SU) 51/2016 Oppfølging av vedtak - Grunnskole-, barnehage og kulturutvalget 1.halvår 2016

8 31/2016 Godkjenning av protokoll fra møte Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalgets vedtak: Protokoll fra møte godkjennes. Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalgets behandling: Protokollen ble enstemmig godkjent. 32/2016 Oppstart og planprogram for kommunal plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalgets vedtak: Lier kommune starter nå arbeidet med Kommunal plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet i hht. det planprogrammet som er skissert i denne saken. Politisk representasjon i styringsgruppa: Marianne Berg (V), leder GBK-utvalget. Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalgets behandling: Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Frank Yggeseth (H) fremmet følgende fellesforslag på vegne av H, V, FRP og SP: «Politisk representasjon i styringsgruppa oppnevnt av GBK-utvalget: Marianne Berg (V), leder GBK-utvalget.» Forslaget ble enstemmig vedtatt. Uttalelse fra råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne: «Ber om at planen aktivt inkluderer tilrettelegging for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Dette gjelder både tilrettelegging av anleggsutvikling og inkludering i organiserte aktivitetstilbud. Rådet kan med fordel være en aktiv medspiller i dette arbeide.» 33/2016 Revidert utkast til Ny samarbeidsavtale Lier Idrettsråd og Lier kommune Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalgets vedtak: Vedlagte utkast til «Samarbeidsavtale mellom Lier idrettsråd og Lier kommune», datert vedtas slik den foreligger.

9 Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalgets behandling: Rådmannens forslag til vedtak ble fremmet og enstemmig vedtatt. 34/2016 Fastsettelse av normtall for utvikling av kvaliteten i barnehagene. Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalgets vedtak: GBK-utvalget mener at tidlig innsats starter i barnehagene og at det er viktig at bemanningsnormen med 6 barn/voksen innføres i Lier kommune. GBK- utvalget ber rådmannen i HP foreslå hvordan bemanningsnormen kan finansieres. Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalgets behandling: Utvalget vedtok følgende omforente forslag: «GBK-utvalget mener at tidlig innsats starter i barnehagene og at det er viktig at bemanningsnormen med 6 barn/voksen innføres i Lier kommune. GBK- utvalget ber rådmannen i HP foreslå hvordan bemanningsnormen kan finansieres.» 35/2016 Saksfremlegg Kulturprisen 2016 Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalgets vedtak: Kulturprisen 2016 deles mellom Mari Lysenstøen og Henrik Trømborg for deres engasjement innenfor henholdsvis Høvik- og Lier skolekorps og Tranby skolekorps. Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalgets behandling: Utvalget vedtok følgende omforente forslag: «Kulturprisen 2016 deles mellom Mari Lysenstøen og Henrik Trømborg for deres engasjement innenfor henholdsvis Høvik- og Lier skolekorps og Tranby skolekorps.» 36/ Tertialrapport Lier Kommune Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalgets vedtak: 2. tertialrapport 2016 ble tatt til orientering. Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalgets behandling: 2. tertialrapport 2016 ble tatt til orientering.

10 37/2016 Valg av ny vararepresentant til samarbeidsutvalget ved Sylling skole Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalgets vedtak: Ny politisk vararepresentant til samarbeidsutvalget ved Sylling skole: Knut Erik Marheim (FRP). Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalgets behandling: Thomans Klingen Andersen (FRP) fremmet følgende forslag som ble enstemmig vedtatt: «Knut Erik Mariheim (FRP).» 38/2016 Meldinger 40/2016 Resultater i lierskolen Eksamen, standpunkt og grunnskolepoeng Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalgets vedtak: Melding nr. 40: Resultater i lierskolen , tas til orientering. Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalgets behandling: Meldingen ble tatt til orientering. 41/2016 Beredskapsteam mot mobbing Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalgets vedtak: Melding nr. 41: Beredskapsteam mot mobbing, tas til orientering. Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalgets behandling: Meldingen ble tatt til orientering. 42/2016 Melding om pc-dekning på skolene Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalgets vedtak: Melding nr. 42: PC-dekning i skolene, tas til orientering. Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalgets behandling: Meldingen ble tatt til orientering. 43/2016 Kartlegging av barnehageansattes kompetanse i matematikk Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalgets vedtak: Melding nr. 43: Barnehageansattes kompetanse og videreutdanning i matematikkfaget, tas til orientering. Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalgets behandling: Meldingen ble tatt til orientering.

11 44/2016 Melding om radon i skolene i Lier kommune Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalgets vedtak: Melding nr. 44: Melding om radon i skolene og i de kommunale barnehagene, tas til orientering. Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalgets behandling: Meldingen ble tatt til orientering. 45/2016 Orientering om radon ved Hegg skole Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalgets vedtak: Melding nr. 45: Orientering om radon ved Hegg skole, tas til orientering. Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalgets behandling: Meldingen ble tatt til orientering. 46/2016 Tilgjengelig plass i skolefritidsordningen i skolens ferier Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalgets vedtak: Melding nr. 46: Tilgjengelig plass i skolefritidsordningen i skolens ferier, tas til orientering. Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalgets behandling: Meldingen ble tatt til orientering. 47/2016 Status "Inn på tunet" Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalgets vedtak: Melding nr. 47: Status "Inn på tunet", tas til orientering. Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalgets behandling: Meldingen ble tatt til orientering. 48/2016 Status for etablering av BUA Lier - utstyrsbank Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalgets vedtak: Melding nr. 48: Status for etablering av BUA Lier utstyrsbank, tas til orientering Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalgets behandling: Meldingen ble tatt til orientering. 49/2016 Folkehelse i alt vi gjør Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalgets vedtak: Melding nr. 49: Folkehelse i alt vi gjør, tas til orientering. Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalgets behandling: Meldingen ble tatt til orientering. 50/2016 Referat fra møte i samarbeidsutvalgene (SU) Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalgets vedtak: Melding nr. 50: Referat fra møte i samarbeidsutvalgene (SU), tas til orientering. Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalgets behandling: Meldingen ble tatt til orientering. 51/2016 Oppfølging av vedtak - Grunnskole-, barnehage og kulturutvalget 1.halvår 2016 Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalgets vedtak: Melding nr. 51: Oppfølging av vedtak - Grunnskole-, barnehage og kulturutvalget 1.halvår 2016, tas til orientering. Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalgets behandling: Meldingen ble tatt til orientering.

12 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2016/4235 Arkiv: Saksbehandler: Øystein Granheim Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 96/2016 Planutvalget /2016 Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalget /2016 Miljøutvalget /2016 Helse-, sosial- og omsorgsutvalget /2016 Formannskapet /2016 Formannskapet Kommunestyret Handlingsprogram Planutvalgets vedtak: Planutvalgets behandling: Rådmannens forslag til vedtak: Saken legges frem uten forslag til vedtak. Rådmannens saksutredning: Dokumentene publiseres som elektroniske dokument. Folkevalgte finner dokumentene i egen mappe «Handlingsprogram» på ipad. Dokumentene kan også lastes ned ved denne linken Sammendrag: Vedlegg: Handlingsprogram Rådmannens beslutningsgrunnlag Virksomhetskatalog

13 Utredning: Kommunestyret skal en gang i året vedta en økonomiplan som skal omfatte minst de neste fire årene. Planen skal gi en oversikt over kommunens inntekter, utgifter og prioriterte oppgaver og skal omfatte hele kommunens virksomhet. Rådmannen legger frem beslutningsgrunnlaget for formannskapet slik praksis også har vært tidligere. Følgende fremdriftsplan er lagt til grunn: Handlingsprogrammet ferdig fra administrasjonen 03.november Hovedutvalgsbehandling november Formannskapet innstiller 17. november Dokumentene i HP legges ut til offentlig gjennomsyn 18. november Kommunestyrets behandling 13. desember Det er formannskapet som legger forslag til handlingsprogram ut til offentlig ettersyn. Rådmannen fremmer derfor ikke formelt forslag til vedtak i saken

14 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2016/2058 Arkiv: C11 Saksbehandler: Katrine Smemo Granlund Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 41/2016 Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalget Ny drift av Liunggjengen Rådmannens forslag til vedtak: Det foreligger ikke økonomisk dekning for overtakelse av driftsansvaret for Liunggjengen innenfor kultur og fritids budsjettramme. Tiltaket vurderes i Handlingsprogrammet. Rådmannens saksutredning: Sammendrag: Liunggjengen har tatt kontakt med kommunen for å få hjelp til fremtidig drift av Liunggjengen. Liunggjengen har eksistert i 25 år og drives i dag med god økonomi og stabilt medlemstall. Liunggjengen er en foreldredrevet frivillig organisasjon som krever foreldreinnsats langt inn i utøvernes voksen-alder. Liunggjengen er et viktig og flott musikktilbud til målgruppa i Lier kommune. Kommunen plikter til å yte hjelp og bistand til den enkelte utøver skal kunne delta i fritid og kulturtilbud. I dag har Liunggjengen en lønnet musikalsk leder og frivillige hjelpeinstruktører. Liunggjengen ønsker å la Lier kommune ta over drift, men samtidig beholde en aktiv støtteforening. I tillegg gi Liunggjengen en kvalitets økning ved å inkludere utøverne til Lier Musikkverksted. Lier kommune vil kunne ta ansvar for rekruttering av hjelpeinstruktører og instruktører ved å øke stillingsprosentene til ansatte ved Lier Musikkverksted. I tillegg vil musikalsk leder være lønnet av Lier Musikkverksted, men støtteforeningen bidrar med økonomiske midler for å dekke deler av stillingen. Vedlegg: 1. Regnskap Liunggjengen Utkast til partnerskapsavtale

15 Utredning: 1. Bakgrunn Liunggjengen er et privat, foreldredrevet musikktilbud til mennesker med særlige tilretteleggingsbehov, tilknyttet Dissimilis Norge. Tilbudet har eksistert i 25 år, og har i dag 11 utøvere i alderen år, fordelt på to grupper; Up With Downs og Yo Yo Band. Gruppene øver hver tirsdag på LHL-huset. De har egen musikalsk leder, og fem hjelpeinstruktører som bistår den enkelte med notelesing mm. De holder minst fem store konserter hvert år. Liunggjengen mottar driftstilskudd og husleietilskudd fra kommunen på årlig kr , og får per nå ca kr fra Buskerud musikkråd. I tillegg mottas gaver og andre tilskuddsmidler etter søknader. Liunggjengen har alltid lagt vekt på å ha en sunn økonomi noe også regnskapet for 2015 viser. (se vedlegg 1). Det å drifte frivillige organisasjoner er imidlertid utfordrende økonomisk og ressurskrevende. Kommunale og fylkeskommunale tilskudd kan variere, det samme gjør gaver fra andre foreninger og legater. Liunggjengen er heldig og mottar støtte fra foreninger som fra blant andre Norske Kvinners Sanitetsforening og Kiwanis, men det er utfordrende å basere driften på frivillige gaver. Foreldre har helt siden starten utgjort frivilligkorpset som både har drevet tilbudet og vært ansvarlige for alt det praktiske. Dette er en tidkrevende jobb som for denne gruppen varer også langt inn i voksen-alder. Kapasiteten til å ta inn flere utøvere har lenge vært sprengt og begrenset av at det kreves mye foreldreoppfølging for å kunne delta. Dette er noe av bakgrunnen for at dagens foreldre og støttespillere har tatt kontakt med kommunen for å finne nye driftsløsninger. 2. Et tilrettelagt tilbud som sikrer likeverdig tilbud I 2005 kom FN-konvensjonen om rettigheter for mennesker med nedsatt funksjonsevne, som ble ratifisert av Norge i Artikkel 30 handler om retten til å være med i kulturliv, fritidsaktiviteter, fornøyelser og idrett. Stortingsmelding 45 ( ) Frihet og likeverd- om mennesker med utviklingshemming Utover de krav som stilles til idretten og kulturinstitusjonene sikres deltakelse i kultur og idrett for personer med utviklingshemming ved at lovbestemmelser pålegger kommunene en plikt til å yte hjelp og bistand for at den enkelte skal kunne delta i fritid og kultur. Opplæringsloven sier at alle kommuner, alene eller i samarbeid med andre kommuner, skal ha et musikk- og kulturskoletilbud til barn og unge, organisert i tilknytning til skoleverket og det øvrige kulturliv. Kulturskolen tar utgangspunkt i den enkelte elevs evner, forutsetninger og ønsker og tilpasser opplæring og aktivitet etter dette. Skal Liunggjengens tilbudet organiseres gjennom Kulturskolen krever det at vi ser bort fra normale aldersgrenser og prioriterer ekstraordinær tilrettelegging. Det er diskutert med Liunggjengens driftsansvarlige hvordan tilbudet bør organiseres, og sammen ser vi at det mest praktiske er å organisere tilbudet under Lier musikkverksted i stedet for Lier Kulturskole.

16 3. Utfordringer og nye muligheter Det har vært gjennomført flere møter mellom Liunggjengens driftsansvarlige og Lier kommune v/kultur og fritid. Det er en felles forståelse for at denne målgruppen må sikres likeverdige kultur- og fritidstilbud, og at behovene for tilrettelagte tilbud også krever kommunal bistand og driftsløsninger. Ansatte og støttespillere Foreldrenes rolle som støttespillere til barnas fritidstilbud er naturlig og viktig. Men i andre familiesituasjoner er foreldre aktive så lenge barnet er barn og i tenårene. Denne gruppa trenger aktiv oppfølging hele livet. Liunggjengens driftsansvarlige ser det nå som nødvendig at kommunen tar ansvar for opplæring og tilrettelegging på øvelser og konserter. Liunggjengen kan bli et tilbud under Lier musikkverksted, og utøverne må da meldes inn som medlemmer her. Instruktører og hjelpeinstruktører vil være ansatt ved Lier musikkverksted og lønnes derfra. Flere av utøverne i Liunggjengen bor i bofellesskap. Her bør ansatte i større grad kunne bidra til deltakelse i fritidsaktiviteten, bl.a. til transport til dem som trenger dette. For hjemmeboende vil transport fortsatt i stor grad måtte være foreldrenes ansvar for dem som ikke kan reise kollektivt alene. Musikalsk leder, instruktører og hjelpeinstruktører Musikalsk leder har i dag ansvar for den musikalske opplæringen av utøverne. Dette gjennom å være dirigent og velge repertoar som passer for nivå og utvikling. Denne rollen vil videreføres, og dagens musikalske leder vil fortsette, men ved nyordningen engasjert av Lier kommune. Finansieringen av denne stillingen tenkes delvis dekket ved tilskudd via støtteforeningen. På øvelsene og konsertene til Liunggjengen er hjelpeinstruktører en viktig ressurs som gjør at utøverne kan følge med på notene og det musikalske. Hjelpeinstruktørene er helt nødvendig for utøverne for å kunne delta. Utfordringene med hjelpeinstruktørene kan være å sikre nødvendig stabilitet. Erfaringen har vist at det blir hyppige skifter når disse funksjonene har vært frivillige hjelpeinstruktører, og dette er en særlig utfordring for stabilitet og trygghet for utøverne. Situasjonen i dag er at alle utøvernes foreldre/ foresatte aktivt må bidra inn. Dette er i dag en begrensing ift deltakelse i Liunggjengen. I den nye ordningen ser vi at Lier kommune kan bruke kommunale stillinger til instruksjon og tilrettelegging for å få kontinuitet og profesjonalitet. Liunggjengen har i dag ikke andre musikalske instruktører enn musikalsk leder, men ønsker flere instruktører og mer individuell opplæring på linje med andre medlemmer av Lier musikkverksted og elever ved kulturskolen. Instruktører blir viktige for å utvikle utøverne i Liunggjengen musikalsk, og vil også kunne åpne for å gi tilbud til flere. Ved å benytte instruktører fra Lier Musikkverksted får Liunggjengen en bro inn i musikkverkstedet noe som de har ønsket i lengre tid. Instruktørene på musikkverkstedet i dag har ikke ledig tid, men med økte stillinger og spesialkompetanse i fht denne målgruppen kan vi påta oss dette nye ansvaret. Da vil alle brukerne kunne få tilbud om en time instruksjon per uke. Instrumenter og lokaler Instrumentene bør stå fremme hele tiden, evt. må de stå så nær øvelsesstedet at det ikke brukes mye tid på rigg og rydding. Dagens løsning ved LHL-huset fungerer bra. Imidlertid er

17 det ønskelig med en mer sentral lokalisering, og en mulighet er å flytte til Perrongen på det gamle stasjonsområdet i Lierbyen. Alternativt vurderes de kommunale lokalene på klubbhuset på Tranby. Nye lokaler må tilpasses noe bygningsmessig for å bli best mulig egnet, og dette utredningsarbeidet er igangsatt. En flytting kan for så vidt være uavhengig av overført driftsansvar til Lier kommune. Instrumentene til Liunggjengen eies i dag av organisasjonen Liunggjengen, og tenkes fortsatt eid av støtteforeningen. Vedlikehold og nykjøp tenkes også fortsatt lagt til støtteforeningen. Støttegruppe, økonomi og tilskuddsmuligheter Det er både praktiske og økonomiske utfordringer knyttet til videre drift av Liunggjengen. Det er viktig å sikre robuste løsninger, og viktig å ikke miste muligheter til fortsatt finansiering via tilskudd og gaver. Da trengs et fortsatt godt samarbeid mellom kommunen og foreldre og andre støttespillere. Dagens foreldrekorps rundt Liunggjengen vil etablere seg som en støtteforening for Liunggjengen, og vil fortsatt bidra med tilrettelegging og gjennomføring for gruppa, være praktisk behjelpelige rundt arrangementer og ved å søke midler der foreninger må eller bør stå som søkere. Transport må besørges av den enkelte, de som bor i kommunalbolig dekkes transport på lik linje som andre deltakelse på andre fritidsaktiviteter. Økt kommunal innsats mht. opplæringsdelen og meransvaret ellers vil likevel måtte finansieres også med økte kommunale ressurser. 4. Partnerskapsavtale Hvis Lier kommune overtar et utvidet ansvar for driften av Liunggjengen, så er det naturlig og nødvendig å inngå en avtale mellom Lier kommune og støtteforeningen. Avtalen må klargjøre mål for drift og utvikling av Liunggjengen, hva som ligger av ansvar og oppgaver på de to partene og hvordan samarbeid og kontakt skal fungere. Partnerskapsavtalen inngås mellom Lier kommune ved Kultur og fritid og Liunggjengen Avtalen forplikter imidlertid Lier kommune som helhet til å tilrettelegge for dette tilbudet til denne målgruppen. I møtene mellom Liunggjengen og kommunen har vi sett på gjeldende avtale mellom korpsene og kulturskolen. Denne anses å være for detaljert på nåværende tidspunkt. Derfor er det utkast til en enklere partnerskapsavtale som vedlegg til denne saken. Avtalen skal evalueres hvert år. Kommunale ressursbehov Driftsbudsjett Økt kommunalt engasjement vil føre til økt kommunal ressursinnsats. Nedenforstående oppsett viser budsjettet for overtakelse av ansvaret i hht. ønsket fra Liunggjengen, med tillegg for økt instruksjon og anslag mht. videreutviklingsrammer, og med fratrekk for kostnader som allerede ligger inne i kommunale budsjetter. Budsjettene tar utgangspunkt i at kommunen skal ha ansettelsesforholdene og dekke lønn og lokaler samt administrasjon mm, mens

18 støtteforeningen for Liunggjengen skal ha ansvar for instrumenter, konserter, sosiale tiltak, søknader om tilskudd, medlemskap i Dissimilis mm. Forklaring på tallene: I dag lønnes kun musikalsk leder, mens alle andre oppgaver utføres av foreldre og andre frivillige. Leien ved LHL-huset utgjør en fast utgift. Liunggjengen mottar kr i kommunalt tilskudd. Lønn til oppgaver som i dag gjøres av foreldre mm, dvs. hjelpeinstruktører og nødvendig rigging tilkommer når kommunen overtar ansvaret. Det er også lagt inn ønsket instruksjon for alle bandmedlemmene, En kvalitetsøkning for Liunggjengens utøvere i samsvar med hvordan vi ellers gir tilbud på Lier Musikkverksted der vi har delvis en til en undervisning, samspillsgrupper og andre løsninger. Dette vil det kunne være aktuelt å vurdere også for Liunggjengen. Vi har kostnadsberegnet en ramme for instruksjon der dette er lagt til grunn. Lokalleie er ett anslag og vil være en del av den kommunale eiendomsdriften. Medlemsavgift for Lier Musikkverksted (LMV) forutsettes betalt fra brukerne som for andre. Deler av musikalsk leders lønn forutsettes overført fra støtteforeningen med utgangspunkt i tilskudd fra voksenopplæringsmidler via Buskerud musikkråd mm. De siste fratrekkene på ny ordning skyldes omprioriteringer innenfor dagens kommunale rammer, der vi vil kunne gi noe instruksjon. Kultur og fritid har allerede fra i høst valgt å disponere en mindre stilling på 4 t/uke til instruksjon for Liunggjengen innenfor dagens rammer utover det som dekkes av medlemsavgiftene ved LMV, samt inndra tilskuddet til Liunggjengen. Videreutvikling av tilbudet Det er ønske å ha rom for flere utøvere i Liunggjengen og også for flere tilbud innenfor det utøvende kulturfeltet. Dans og drama har vært nevnt som mulige utviklingsområder. Innenfor rammen over vil trolig mulighetene åpne seg for noen få flere utøvere. Men utvidelse utover dette vil kreve ytterligere ressurser i form av flere instruktører og hjelpinstruktører. Vi har i dag ikke kartlagt behov/ønsker eller utredet dette nærmere. Investeringsbehov knyttet til lokaler For å kunne sikre tilfredsstillende lokaler må det gjennomføres noen bygningsmessige tiltak bl.a. for å ivareta behovet for (fast) plass til instrumenter, sikre universell utforming og noen akustikk/lydmessige tiltak. Sikret ramme i handlingsprogrammet

19 For å kunne overta driftsansvaret i hht. partnerskapsavtale og kostnadsrammer foreligger det et økt ressursbehov på det kommunale driftsbudsjettet med kr årlig. Investeringsbehovene avklares med Lier eiendomsselskap. Behov for økte driftsrammer og investeringsmidler er meldt inn som innspill til handlingsprogrammet for som innspill utover den rammen kultur og fritid har i dag. Summen i det innmeldte er noe lavere siden siden de økonomiske forholdene ikke var utredet ferdig. Kultur og fritid har nå beregnet at kommunens merutgifter på driftssiden vil utgjøre kr for å kunne gi det tilbudet som Liunggjengen ønsker og som vil gi et likeverdig musikkopplæringstilbud for denne innbyggergruppen. Rådmannens kommentarer: En gjennomføring av denne aktiviteten vil enten kreve at vi reduserer annen aktivitet med tilsvarende sum eller vurderer tiltaket i HP innenfor økt handlingsrom. Litteraturhenvisning: FN konvensjon om rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne: Stortingsmelding 45 ( ) Frihet og likeverd- om mennesker med utviklingshemming

20

21

22

23

24

25

26

27 Vedlegg: Utkast til partnerskapsavtale 1. Parter: Det inngås avtale mellom Lier kommune og støtteforeningen for Liunggjengen om drift og utvikling av Liunggjengen med virkning fra xxx (må ha budsjettdekning) 2. Mål: Forutsigbar og bærekraftig økonomi Musikalsk vekst og utvikling gjennom felles øvelser og individuell øving og tilrettelegging Selvstendige utøvere om ikke er avhengig foreldrestøtte Etablere et tilbud som utvides og tilbys til nye grupper 3. Kommunens ansvar og tilrettelegging: Lier kommune v/kultur og fritid blir arbeidsgiver til musikalsk leder, instruktørene og hjelpeinstruktører, og er ansvarlig for driften og de faste aktivitetene. Lier kommune sikrer tilfredsstillende øvingslokaler. Utøverne i Liunggjengen blir medlemmer av Lier Musikkverksted og betaler ordinær medlemsavgift slik at deltakerne kan motta individuell opplæring, Relevante virksomheter i kommunen bidrar særlig med transport til og fra øving for de som bor i bolig. Hjelpeinstruktører stiller på øvingskvelder, helger og konserter men innen for den rammen som er gitt. 4. Støtteforeningens ansvar og tilrettelegging: Støtteforeningen velger selv hvordan de organiserer seg. De har medlemskap i Dissimilis Norge, og søker tilskuddsmidler som en forening. Støtteforeningen bidrar med finansiering av den musikalske ledelsen og utviklingen for utøverne. Sosiale tiltak/velferdstiltak organiseres, finansieres og gjennomføres av støtteforeningen. Støtteforeningen eier instrumentene til Liunggjengen og kjøper inn nye etter behov. Ved arrangementer og sosiale tiltak organiserer støttegruppa transport. Støtteforeningen bidrar med praktisk hjelp til og finansiering av konserter og andre spesielle arrangementer. 5. Samarbeid Det avholdes 2 faste møter årlig mellom kommune og støtteforeningen der aktivitetsplanen for året gjennomgås. Kultur og fritid innkaller. Rekruttering av nye medlemmer, utvikle tilbudet mot et variert tilbud som åpner for nye utøvere. Sikre en bærekraftig og fornuftig økonomi

28 6. Evaluering Avtalen evalueres hvert år. Utviklingsmuligheter og utviklingsmål skal være fast punkt på dagsorden når dette gjøres.

29 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2016/2209 Arkiv: Saksbehandler: Ingeborg Rivelsrud Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 42/2016 Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalget /2016 Kommunestyret Tilgang til utleielokaler og utstyr Rådmannens forslag til vedtak: Utlån og utleie av kommunale lokaler og anlegg er en viktig forutsetning for å sikre et aktivt og tilbudsrikt lokalsamfunn. Lier kommune vil vurdere om tilgangen til lokaler kan utvides og forenkles for lokalt kulturliv, og om utleiereglene bør tydeliggjøres mht. rutiner og forutsetninger for utlån/utleie. En utredning med forslag til nye rammer, regler og økonomiske konsekvenser legges fram i løpet av våren Rådmannens saksutredning: Sammendrag: Lier kommune har i dag en utleiepolitikk som sist var til behandling våren 2013 og som sikrer lokalsamfunnet i Lier tilgang til definerte utleielokaler, i hovedsak knyttet til skolene, på ettermiddags/kveldstid på ukedager og i helger i skolens ordinære driftsår, dvs. i skoleåret med unntak av ferier. Foreningslivet, og da særlig idretten, har ønsker om økt tilgjengelighet bl.a. i skolens ferier, og erfaringer med utleieordningen gjør at vi også ser behov for å gjennomgå, tydeliggjøre og drøfte flere sider ved dagens ordning. Økt tilgang til lokalene vil måtte medføre økte kostnader for kommunen forutsatt at ikke all merkostnad tenkes dekket av leietakerne. Kultur og fritid har på eget grunnlag meldt inn som et foreløpig anslag i HP-sammenheng en merkostnad på kr årlig. Dersom det er politisk vilje til å øke tilgangen, vil det kunne utredes ulike alternativer mht. en slik økt tilgang, noe denne saken legger opp til en bestilling av. Vedlegg: Utskrift av møtebok for tjenesteutvalgets sak 14/2013 Utleieprinsipper for kommunale flerbrukslokaler Utredning:

30 Lier kommune har i dag en praktisk og god ordning med gratis skolelokaler for foreningslivet med aktiviteter for barn og unge mandag til fredag i skoleåret med unntak av skolens ferier, og der lokale foreninger mm også har gratis lokaler på ukedagene for enkeltmøter. Fast voksentrening betaler en subsidiert leie på ukedagene. I helgene betaler alle. Leieprisene fastsettes av kommunestyret i handlingsprogrammet hvert år. Reglene for utleie ble sist revidert i 2013, jfr. vedlagte utskrift. Følgende problemstillinger er nå aktuelle: De seinere årene har mange idrettslag søkt å få tilgang til lokalene også i skolens ferier, særlig i høstferie og vinterferie, men også i jul- og sommerferie. Behovet har dels vært begrunnet med at det er viktig å ha et lengre treningsår, og delvis med oppkjøring eller gjennomføring av spesielle stevner eller aktivitetsuker. Dette ønsker administrasjonen å åpne for, men det vil medføre noen økte kostnader bl.a. i renhold, ventilasjon/strømutgifter og andre følgekostnader. Vi noterer oss også en økt etterspørsel etter mulighet for fast trening i helgene, og da basert på samme utleiepriser som på ukedager. Dette ønsker også administrasjonen å åpne for i de hallene som ikke blir brukt mye i helgene til kamper, cuper og andre arrangementer i dag, både for å utnytte kapasitet og som bidrag til god folkehelse. Forventninger og ønsker om å kunne bruke møbler og utstyr og få tilrettelagt for flere fasiliteter som sikker internettforbindelse mm ved leie av lokaler, er også økende. Så langt har skolene og idrettslagene i noen grad funnet lokale løsninger der skolen låner ut deler av sitt utstyr mot at idrettslagene kjøper inn og låner ut noe som skolen kan bruke. Men dette bør trolig reguleres noe, og lages en plan for mht. slitasje og utskiftninger. Det samme gjelder stoler og bord, samt evt. annet utstyr. Hva skal normal-leien omfatte, og hva og når skal det evt. betales noe ekstra for tilleggsytelser? Prispolitikken vår er også tema for diskusjon: Vi har i dag dagspriser lørdag og søndag, uavhengig av om dette dreier seg om to eller ti timer, uavhengig av om dette er tiltak for barn/unge eller voksne og uavhengig av aktivitetens omfang ellers. Dette oppleves av flere som urimelig og ønskes drøftet. Vi ser i økende grad utleieforespørsler fra private. Det kan stilles spørsmål ved om slik utleie bør begrenses mer enn i dag, bl.a. ut fra en vurdering av konkurransesituasjonen vv. private lokaler og om utleie til private selskaper er noe kommunen bør føle et ansvar for. Og i tilfelle hvilke typer private arrangementer anser vi naturlige på en skole? Dette ønskes drøftet. Hvor går grensen mellom foreninger og private; er f.eks. et borettslag en forening eller et mer privat anliggende? Hva er kriteriet for å defineres som en lokal forening; er det nok at foreningen har adresse i Lier eller må mer enn halvparten av medlemmene ha Liertilhørighet? Hvem skal betale og hvem får gratis lokaler, hvilken pristakst skal brukes? I dag brukes skjønn, men hadde klarere regler vært greit? Kommunens egen bruk på ettermiddags/kveldstid og i helgene hvordan skal denne vurderes mht. fortrinnsrett og rutiner? Her ser vi også et behov for å få tydeligere rammer. Punktene over gjelder i hovedsak idrettshaller, gymsaler og for enkelte skoler også aula, torg, auditorier og kantine. I tillegg har kommunen i dag utleie av Lier kulturscene, Engersand forsamlingslokale og utendørs idrettsanlegg på fast basis. Vi kjenner til at også andre

31 kommunale og kommunalt leide lokaler lånes og leies utenfor det ordinære utleiesystemet til kommunen selv om dette vel ikke er i samsvar med politisk vedtak om at all utleie skal skje via et felles, nettbasert utleiesystem. Og også ulike plasser, torg og friområder lånes i dag ut til ulike formål, men mer sporadisk. Bør vi i større grad ha en samlet og felles oversikt og rutine mht. utlån og utleie? Disse spørsmålene, og særlig økonomidelen av dem, vil raskt komme mer under press og trenger avklaringer og presiseringer ettersom vi nå har gjort en del organisatoriske grep som bl.a. vil føre til at internhusleieprinsippet skal innføres. Da vil hver enkelt virksomhet i utgangspunktet få et tydeligere ansvar for å dekke egne utgifter. De lokalsamfunnspolitiske prinsippene, som bl.a. tilsier gratis eller sterkt subsidierte lokaler og anlegg, må derved også finne sin mer konkrete prislapp og finansiering, enten som synlige og avklarte subsidieringer eller ved at sluttbruker betaler mer eller for flere tjenester. Saken legges fram som grunnlag for en politisk bestilling av utredning av nye rammer, regler og økonomiske konsekvenser mht. utleiepolitikken. Saken gir også anledning til å tydeliggjøre eventuelle politiske føringer eller mål for arbeidet.

32

33

34

35

36

37

38

39

40 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2016/4164 Arkiv: Saksbehandler: Kristoffer Øverland Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 43/2016 Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalget Kommunal støtte til aktivitetsfremmende arbeid ved Eiksetra turisthytte Rådmannens forslag til vedtak: Det foreligger ikke dekning for tiltaket innenfor budsjettrammen til kultur og fritid. Tiltaket vurderes i Handlingsprogrammet. Rådmannens saksutredning: Sammendrag: Eiksetra turisthytte eies av kommunen og driftes av DNT Drammen og Omegn (DNTD) gjennom avtale med kommunen. Bestyrere av Eiksetra har avtale med DNTD. Eiksetra inngår i en del av et statlig sikret område for friluftsliv, og er i tillegg til å være et aktivitets- og serveringssted et svært viktig turutfartssted hele året. Dagens bestyrere ved Eiksetra har nå sagt opp og fratrer 31.des 2016, etter fire år. På bakgrunn av de siste års erfaringer med driften av Eiksetra foreslås det å styrke aktivitetstilbudet gjennom driftsstøtte fra kommunen som suppleres med midler fra DNTD. Det er definert et behov på totalt kr for å dekke en aktivitetslederstilling. Vedlegg: Avtale mellom Lier kommune og DNTD vedr drift av Eiksetra. Utredning: Eiksetra eies av kommunen og driftes av DNTD jfr avtale med kommunen (vedlagt). Dagens bestyrere har nå sagt opp og de siste års drift er evaluert. Innspill fra DNT Drammen og Omegn «I forbindelse med vertskapsbytte på Eiksetra har det over tid utviklet seg et behov for utvidelse av denne rollen. Dagens bestyrerpar valgte å si opp stillingen etter 4 år av flere grunner, men hovedårsaken var økt belastning og endring i rollen og forventningen rundt deres tilstedeværelse på Eiksetra fra de besøkende. Evaluering av dagens situasjon viser et tydelig behov for aktivitetsleder og økt daglig tilstedeværelse av vertskapet på Eiksetra. Eiksetra er kåret til det viktigste friluftsområdet i Lier. Dette erfarer vi ved økning i både bruken av områdene rundt Eiksetra og befolkningens ønske om bruk og forventning til tilrettelegging for friluftsaktiviteter.

41 DNT s mål er å få flest mulig ut på tur. Dessverre er det slik at med dagens ordning betyr dette en økt belastning på vertskapet uten at det gir noen omsetningsvekst. Vi ønsker å snu dagens utfordring til en fremtidig mulighet. Vi ønsker å tilby Liers befolkning et langt bedre friluftstilbud på Eiksetra. For å få til det er det behov for en aktivitetsleder som kan organisere aktiviteter og arrangementer for både barn og voksne, barnehager, skoler, idrettslag, organisasjoner, bedrifter og foreninger som søker tilrettelagt aktivitet og å utøve friluftsliv i trygge rammer på Eiksetra. Når vi nå skal søke etter nytt vertskap ønsker vi å kunne tilby minimum en 50% stilling som aktivitetsleder i tillegg til den tradisjonelle driften av kafeen og vaktmester rollen vertskapet allerede har. Dette gir muligheten til å kunne utvikle tilbudet betydelig samt trygge en stabil drift og styrke posisjonen Eiksetra har som den viktigste frilufts destinasjon i Lier. For å kunne tilby en slik stilling trenger vi kr ,-. Vi ønsker at Lier Kommune støtter en slik stilling årlig med kr ,- og DNT Drammen med kr ,-. I tillegg til penger tilfører DNT Drammen et stort antall dugnadstimer i løpet av året i form av aktivitetsledere på de store arrangementene. DNT Drammen og Omegn bruker Eiksetra som base for flere store familiearrangementer i løpet av året. I 2015 hadde vi følgende arrangement som gjennomføres hvert år: - Kom deg ut dagen arrangeres første søndag i februar og september hver år o Antall deltakere februar 2015: ca. 100 o Antall deltakere september 2015: SFO dagen arrangeres hvert år to dager om vinteren og en dag i høstferien o Antall deltakere per arrangement: ca o Totalt over 2000 deltakere hvert år. - Barnas Turlag - arrangement. Ulike små arrangementer. Kan være «natt i naturen» for eksempel o Antall deltakere i 2015 ca Alle disse arrangementene er gratis å delta på, men enkelte krever påmelding. Vi hadde tilsvarende arrangementer på Eiksetra med samme antall deltakere i 2014 og Bestyrere på Eiksetra rapporterer om besøk av ca. 10 skoler og barnehager i løpet av året. Det er utvilsomt potensiale for et betydelig større aktivitetsnivå på Eiksetra ved et tettere samarbeid mellom driften av Eiksetra og DNT Drammen og Omegn. Dette samarbeidet styrkes gjennom en driftsstøtte som sikrer tilstedeværelse og tilgjengelighet fra bestyrere til å kunne gjennomføre små og store arrangementer. En aktivitetsleder og koordinator på Eiksetra vil gjøre stedet betydelig mer attraktivt for barnehager, skoler og idrettslag også ved at det er personell tilgjengelig til å ta imot og organisere besøkene. Dette gir økt trygghet og større valgfrihet for brukerne.» Administrasjonens vurdering DNTD er inneforstått med at drift av Eiksetra ikke er noen gullgruve og det er viktig at bestyrere ansettes nettopp på dette premisset. Avtalen mellom kommunen og DNTD er dessuten tydelig på at kommunen ikke har noen forpliktelser ift å skape aktivitet ved Eiksetra. Etter erfaringer fra siste års drift er administrasjonen er allikevel langt på vei enig i DNTD sine vurderinger av driftssituasjonen. Utover tilbud om matservering har det manglet et bredere aktivitetstilbud ved Eiksetra. Hvis man ser bort fra de store helgearrangementene som i arrangeres av DNTD sentralt (som nevnt i ovenstående innspill fra DNTD), er

42 aktivitetstilbudet på Eiksetra hovedsakelig basert på selvbetjening ved utlån og utleie av utstyr. Ifg DNTD har det hittil i 2016 vært ca 10 skole- og barnehagebesøk på Eiksetra. Dette er et lavt tall og noen av besøkene er grupper fra andre kommuner. Besøkene har vært av ulik størrelse, fra grupper på 5-10 personer til et helt klassetrinn. I tillegg er det barnehager (og noen få skolegrupper) som har vært på Eiksetra og Martinsløkka og drevet egenaktivitet, dvs uten å booke/benytte Eiksetras tilbud. Kommunens habiliteringsvirksomhet bruker Eiksetra fast som base for ulike helgetilbud. Planlegging, markedsføring og gjennomføring av friluftsaktiviteter for allmennheten og grupper krever ressurser, men inntjeningspotensialet er lite. Eksempelvis vil en skoleklasse som også må betale transport som oftest ikke være i stand til å betale for et tilrettelagt aktivitetsopplegg. Da bestyrerne heller ikke mottar lønn fra DNTD, men må skape sine egne inntekter, sier det seg selv at de mer ideelle tilbudene blir nedprioritert, uavhengig av hvem som er bestyrere. Kommunen betaler i dag ingen støtte til Eiksetra til aktivitetstilbud, men DNTD søker på tilskuddsordningene til kommunen på lik linje med andre organisasjoner og foreninger. På bakgrunn av det ovenstående mener administrasjonen opprettelse av en aktivitetslederstilling vil være vel anvendte midler for å fremme friluftsliv i kommunen. Dette vil være i tråd med kommunens ambisjoner som friluftskommune og ønsket om økt bruk av våre friluftsarenaer. En evnt kommunal støtte bør ha følgende forutsetninger: - Kommunens bruk av fasiliteter ved Eiksetra ved arrangementer og aktiviteter - bør få reduserte priser. Spesielt skal priser for f.eks skoleklasser, habilitering o.l. grupper revideres og holdes på et nøkternt nivå. Netto utgift for kommunen vil således kunne bli noe lavere enn kr , men støtten vil gi mer faste rammebetingelser for driften og stimulere til økt organisert bruk av området. - Midlene skal brukes til aktivitetsfremmende arbeid. Med aktivitet menes her tilrettelagte aktiviteter og arrangementer for allmennheten og f.eks skoleklasser. Midlene skal ikke brukes til utstyr, vedlikehold o.l. Midlene skal ikke brukes i den kommersielle delen av driften (bryllup, private selskaper etc). Det anbefales at Eiksetra støttes med kr i årlig i kommunal andel og at DNTD bidrar med kr I tillegg oppfordres DNTD/Eiksetra til i større grad å søke offentlige tilskuddsmidler til aktivitet, slik at man får en ytterligere styrking av tilbudet. Ordningen skal evalueres etter ett år, og DNTD skal årlig rapportere for bruken av midlene. Kommunen forbeholder seg retten til å nedjustere eller fjerne støtten dersom midlene ikke benyttes som forutsatt. Avtalen mellom DNTD og kommunen revideres slik at denne beskriver driftsstøtten. Det utarbeides et tillegg til avtalen som beskriver driftsstøtten og betingelser. DNTD har nå inngått avtale med et nytt bestyrerpar. Disse er ikke forespeilet at det skal gis støtte fra kommunen, men er ansatt ut fra dagens økonomiske situasjon. De tiltrer 1.jan slik at Eiksetra ikke blir ubemannet ifbm vertskapsbyttet. Rådmannens kommentarer:

43 Det er ikke dekning for gjennomføring av dette tiltaket innenfor budsjettrammen til kultur og fritid. En gjennomføring av tiltaket vil enten kreve en omprioritering innenfor rammen eller tilføring av nye midler som vurderes i tilknytning til kommunens handlingsprogram. Under forutsetning av økt ramme vil et vedtak kunne være: Med forbehold om dekning via øremerkede rammer i kommunens handlingsprogram, vil Lier kommune yte en støtte på kr årlig for å sikre drift og utvikling av Eiksetra turisthytte som et attraktivt og godt friluftslivssted. Tilskuddet ytes via DNT Drammen og Omegn og knyttes til avtalen om drift av Eiksetra. Det forutsettes at DNTD selv bidrar med et tilskudd på minimum kr årlig. I tillegg gjelder følgende forutsetninger: - DNT Drammen og Omegn må årlig rapportere for bruk av midlene. - Midlene skal brukes til aktivitet. Med aktivitet menes her tilrettelagte aktiviteter for allmennheten og f.eks skoleklasser. Midlene skal ikke brukes til utstyr, vedlikehold o.l. Midlene skal ikke brukes i den kommersielle delen av driften (bryllup, private selskaper etc). - Priser for kommunens aktivitet på Eiksetra skal reduseres og holdes på et nøkternt nivå. - Det avtalefestes at kommunen forbeholder seg retten til å nedjustere eller fjerne støtten dersom midlene ikke benyttes som forutsatt.

44 Lier kommune Avtale mellom Drammens og Oplands Turistforening (DOT) og Lier kommune vedrørende drift av Eiksetra Formål Eiksetra, gnr 49, bnr 15, eid av Lier kommune, skal forvaltes som friluftsområde og være tilgjengelig for allmennheten. Området skal gi muligheter for friluftsliv, utøvelse av idrett og naturopplevelser. Eiendommen skal kunne brukes til aktiviteter, arrangementer og overnatting for turfolk, skoleklasser og andre gjester, samt være arena for skirenn/trening, orienteringsløp og annen idrett. DOT skal drive Eiksetra etter Den Norske Turistforeningens formålsparagraf, det vi si -arbeide for et enkelt, aktivt, allsidig og naturvennlig friluftsliv og for sikring av friluftslivets natur- og kulturgrunnlag". I løpet av avtaleperioden blir reguleringsplan for området ferdigstilt og det skal utarbeides en utviklingsplan som avklarer og tar stilling til utviklingsønsker, anleggsbehov, miljøforhold og aktivitetstilbud, samt hvordan disse tiltakene skal følges opp og finansieres. Det skal ikke gjøres inngrep i naturen (eller legges nye aktiviteter til stedet) uten forutgående godkjennelse fra DOT og Lier kommune. Hovedprinsipper - Eier og driver Eiendommen eies av Lier kommune. Lier kommune stiller bygninger med utstyr og innbo, som følger av egen inventarliste og som skal følge denne avtalen. Videre stiller kommunen arealet rundt huset, «campen» og P-plassen, vederlagsfritt til disposisjon for DOT, men fortsatt slik at allmenheten skal ha fri og gratis tilgang til hele området. Skileikanlegg og øvrig eiendom forvaltes av Lier kommune og er fritt tilgjengelig for allmennheten. DOT kan gjøre særskilt avtale med kommunen om utvikling av arealet for fremme av økt friluftsaktivitet på Eiksetra. DOT står for daglig drift og sørger for å holde P-plass, sanitæranlegg og lokalene ellers tilgjengelig, åpent og attraktivt for allmennheten. Samtlige driftsutgifter dekkes av DOT, men med et årlig driftsbidrag fra kommunen for utgifter ved sanitæranlegget for å sikre at dette holdes åpent for allmenheten. Lier kommune har garasje for løypemaskin mm og mannskapsbu i låven som det ikke betales leie for. DOT kan ta betalt for utleie av utstyr og evt. avlåste uteanlegg, samt for bevertning og annen avtalt tilrettelegging. Eiendommens driftsiimtekter tilfaller DOT. Foreningen står fritt i hvordan de disponerer driftsinntektene i forhold til bestyrer på Eiksetra. Årlig avgis en årsrapport som dokumenterer Eiksetras bruk og drift. Lier kommune v/anlegg og eiendom og DOT gjennomfører årlige inspeksjoner av bygningene sammen, og blir da enige om nødvendige utbedringstiltak og ansvarsoppfølging. DOT står for løpende vedlikehold i samsvar med husleielovens 5-3. Øvrig vedlikehold og nødvendig utbedring tilligger det Lier kommune å sørge for. Bygningsmessige forandringer skal godkjennes av Lier kommune. Driftsopplegg Det skal bo folk fast på Eiksetra. DOT engasjerer bestyrer med ansvar for det praktiske driftsopplegget. Avtalen med bestyrer skal være godkjent av kommunen.

45 Eiksetra skal ha åpen kafeteria med enkel servering i helgene, samt etter avtale ellers åpne for arrangementer og utleie av kafeteria og dagligstue. Eiksetra skal tilby enkel stedstillaget bevertning. Det skal kunne tilbys overnatting for det antall personer som lokalene er godkjent for. Eiksetra skal i helgene på dagtid primært være åpen for allmennheten. På ukedager skal skoler og andre lokale grupper/organisasjoner ha fortrinn. For øvrig kan stedet også benyttes til lukkede selskaper/arrangementer. Utleie skjer via bestyrer. Prisene fastsettes av bestyrer og DOT i fellesskap med melding til kommunen. Prisene skal være moderate og tilpasset Turistforeningens generelle prisnivå. For lukkede selskaper utarbeides det egen prisliste. Uteanleggene skal kunne brukes fritt av allmenheten uten forutgående avtale med bestyrer, men ved organisert bruk av skoler og foreninger skal bestyrer være forespurt/varslet for å kunne forebygge aktivitetskollisjoner. Bruk av uteanlegg uten aktivitetstilrettelegging fra bestyrer, er gratis. Det kan gjøres særlig avtale med bestyrer om aktivitetstilrettelegging m.m., blant annet i forhold til skolers aktivitetsdager eller nærleirskole-opplegg. Lier kommune skal ha fortrinnsrett for leie/bruk av Eiksetra til slike opplegg på ukedager i skoleåret, forutsatt at bestilling skjer før utløpet av forutgående skoleår. Bestyrer kan gjøre avtale med Lier kommune om tynning/hogst til vedfyring og annen tilrettelegging for aktivitet på eiendommen. Tilrettelegging for aktiviteter skal også avklares med DOT. Aktivitetsområde Aktivitetsområdet i forbindelse med Eiksetra skal ha en utvikling i forhold til å tilrettelegge for flere og bedre aktiviteter. DOT s arbeid med å gjøre Garsjøkoia til en turistforeningshytte er et ledd i dette arbeidet. Iverksettelse, varighet og oppsigelse Avtalen gjelder fra dato for underskrift og avløser avtale datert 23.juni Avtalen gjelder fram til med mulighet for forlengelse i perioder på fem år av gangen. Avtalen kan endres dersom begge parter er enige om det, også før avtaleperioden utgår. Oppsigelse av avtalen eller varsel om vesentlige endringer skal gjøres skriftlig, og med ett års varslingstid med skoleåret som driftsår. Dette skal med andre ord varsles innen året før ønsket oppsigelse/endring. Vedlegg 1. Kart over uteareal, inntegnet nåværende aktiviteter og utstyr Vedlegg 2. Oppdatert inventarliste med eierskapsfortegnelse Lier, dennovember 2013 Helene Justad Ordfører i Lier kommune eni'fng f ikborg Leder i Db

46 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2016/1832 Arkiv: Saksbehandler: Janne Eide Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 44/2016 Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalget Valg av ny representant til samarbeidsutvalget ved Lierbyen skole Rådmannens forslag til vedtak: Saken legges frem uten forslag til vedtak. Rådmannens saksutredning: Vedlegg: Ingen Utredning: Anine Mindt-Soot (V) har søkt om permisjon fra sine politiske verv i tiden da hun skal gå på folkehøgskole i Seljord. Det må derfor velges ny representant til samarbeidsutvalget ved Lierbyen skole for denne perioden. Viser til reglement for Politiske organer i Lier kommune punkt 2.2.3, 2. avsnitt som sier følgende: Grunnskole,- barnehage og kulturutvalget oppnevner et utvalgsmedlem til hvert av samarbeidsutvalgene i grunnskolen. Utvalgets leder må følge opp at medlemmer møter i de respektive samarbeidsutvalg.

47 45/2016 Meldinger

48 Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2016/4162 Saksbehandler: Kari-Ann Dale 52/2016 Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalget Orientering om arbeidet med kvalitetsplan for lierskolen Kvalitetsplanen er under utarbeidelse og skal være ferdig i januar Det er satt ned en arbeidsgruppe for kvalitetsplanen bestående av ledere, lærere, administrasjonen og tillitsvalgte. I tillegg involveres alle lærerne i utarbeidelse av deler av planen. Planen blir sendt ut til skolene, de tillitsvalgte og GBK-utvalget for innspill før den ferdigstilles. Under følger deler av utkast til planen. Kvalitetsplanen er primært et arbeidsredskap for rektor og skolens ledergruppe. Kvalitetsplanen skal fungere som et grunnlagsdokument med fastsatte utviklingsområder ved utarbeidelse av skolens egen resultatavtale. Styringsdokumenter Andre grunnlagsdokumenter for elevenes opplæring er Opplæringsloven og Læreplanverket for Kunnskapsløftet. I tillegg vektlegges føringer og signaler i styringsdokumentene Motivasjon Mestring Muligheter (st.mld. 22), Fremtidens skole (NOU 2015:8) og Fag Fordypning Forståelse (st.mld. 28). Disse viser vei inn i fremtidens skole og gir tydelige signaler om veien videre fram mot ny læreplan. Kvalitetsplanen omhandler prioriterte kommunale føringer fram til I kvalitetsplanen stilles det forventninger til skoleledelsens rolle hva angår kvalitetsvurdering og skoleutvikling. Rektor og skolens øvrige ledelse har som hovedoppgave å legge forholdene best mulig til rette, slik at hver enkelt elev gis de beste muligheter for faglig og sosial utvikling. Data og resultatmål Det er Conexus som bearbeider lierskolens datamateriale. Her gjøres tallene lettere tilgjengelig for kommunens og den enkelte skoles analyse og forståelse av tallene. Vi er opptatt av fortellinger, ikke bare tellinger. Det vil si fortellinger om tall og data for å kunne undersøke og forstå hva som ligger bak. Vi er opptatt av trender over tid og ikke et resultattall til bruk i rangering. Resultatmålene i denne planen er basert på Conexus sin bearbeidelse av lierskolens data. Her benyttes fargekodene grønn som viser et meget godt resultat, gult et greit nok resultat og rødt et for dårlig resultat. Gjennom lierskolens deltakelse i Deep Learning Society (DLS) svarer alle elevene på 5. til 10. trinn på Dybdelæringsundersøkelsen som er utarbeidet av Conexus. Spørsmålene omhandler dybdelæring, mestringsforventning og folkehelse og livsmestring.

49 Kvalitet Det er blitt sagt at Norges største utfordring innenfor skoleutvikling er at vi syns godt er godt nok. Vi strever ikke etter «excelence» (Beverley Freedman, 2016). I Lier snakker vi nå om «beste kvalitet», for kun det beste er godt nok for våre elever. Kvalitetstrapp som verktøy i kvalitetsarbeidet Lærerne i lierskolen har utviklet kvalitetstrapper for fokusområdene. Vi har behov for en felles forståelse av kvalitet i opplæringen og beste praksis. Kvalitetstrappene benyttes som verktøy i kvalitetsarbeidet på den enkelte skole. Da gjennomføres en egenvurdering, en analyse av skolens opplæring sett i lys av kvalitetskjennetegnene for beste opplæring i faget. Når skolen har identifisert hvilke trinn de befinner seg på, iverksettes tiltak for å nå neste trinn. Dette følges opp årlig i resultatsamtalen. Kompetanseheving Skoleeier vil i planperioden tilby kompetanseheving innenfor de prioriterte utviklingsområdene. Utvikling I lierskolen er elevenes læring i fokus og danner utgangspunktet for alt vi holder på med i skolen. Vi er opptatt av å utvikle oss på bakgrunn av skoleforskning, profesjonelle praksiserfaringer og styringsdokumenter. Det er viktig for skoleeier å samle lierskolen, spisse fokus og tenke langsiktig. To utviklingsområder de neste fire år o Dybdelæring - fag, fordypning, forståelse o Sunne og aktive liunger - livsmestring Dybdelæring er det motsatte av overflatelæring og går ut på å ta seg tid til å gå i dybden og dermed en bedre forståelse av fagstoffet. Da må vi prioritere ved å si at noe er viktigere enn noe annet og vi må ha fokus på de overordnede målene som vi både finner i læreplanens generelle del og formålet med faget. Det er vesentlig å skape helhet og sammenheng i opplæringen og vi må da se kompetansemålene for fag i sammenheng, både innenfor og på tvers av fagene. Vi skal utdanne dagens elever til fremtidens borgere og de må tilegne seg fremtidens kompetanser. Dette handler om kritisk tenkning, problemløsning, samarbeid, kreativitet og kommunikasjon. For at elevene skal kunne tilegne seg disse kompetansene må opplæringen bære preg av åpne/rike oppgaver som stimulerer elevene til refleksjon i grupper. Samhandlingen må bære preg av åpenhet og trygghet så det dannes en samarbeidskultur hvor det er greit å feile og dele egne tanker og meninger. Elevene må utfordres på kreativitet som kan stimulere morgendagens innovative løsninger. Sunne og aktive liunger er lierskolens modell for livsmestring. Dette danner grunnmuren eller fundamentet for læring og omhandler trivsel, bevegelsesglede og sunne matvaner. Foredling og viderutvikling Lierskolen har dyktige lærere som er opptatt av den enkelte elevs faglige og sosiale utvikling. Det er ikke dermed sagt at vi er i mål. Vi trenger ikke være dårligere for å bli bedre! Vi ønsker å videreutvikle oss med utgangspunkt i det gode arbeidet som gjøres. Innholdet i skolen må endres i takt med samfunnet og vi må utruste elevene med kompetanse de har nytte av i fremtiden.

50 Læringsledelse var lierskolens utviklingsområde i forrige kvalitetsplanperiode. En god prosess med bred involvering har gitt resultater i form av en omforent praksis som er godt forankret på den enkelte skole. Det er forventet at dette arbeidet videreføres. Læringsledelse er «veggene» eller bæringen i huset og skal sørge for et læringsmiljø av beste kvalitet.

51 Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2016/3756 Saksbehandler: Liv-Astrid Egge 53/2016 Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalget Tilsyn - to skolers psykososiale miljø Våren 2016 hadde Lier kommune internt tilsyn med elevenes psykososiale miljø på to skoler; Sylling skole og Lierbyen skole. To rådgivere har gjennomført tilsynet. Rådgiver la fram sine funn fra tilsynet og skolene la fram sine opplevelser av tilsynet i møte med alle skolelederne høsten Det overordnede målet med tilsynet var å rette fokus mot og styrke arbeidet med det psykososiale miljøet ved skolene og skolenes evne til å forebygge og håndtere krenkende atferd. Et godt skolemiljø er en viktig innsatsfaktor for en god skole og for realisering av formålsparagrafen i opplæringsloven 1-1. Mangler ved skolemiljøet kan føre til mistrivsel blant elevene, og det vil kunne ha direkte betydning for læringsutbytte. Det psykososiale miljøet handler om mellommenneskelige forhold og er en positiv eller negativ følge av samhandling og kommunikasjon mellom alle de som er på skolen. Et godt psykososialt miljø er grunnleggende for at den enkelte eleven skal kunne utvikle seg positivt. Skolen er en av de mest sentrale arenaer i barn og ungdoms liv. Skolen er stedet for læring og utvikling, men uten en grunnleggende følelse av trygghet, tilhørighet og inkludering hos den enkelte elev, vil ikke læring få det riktige fokus. Alle skolene i Lier skal ha en handlingsplan mot mobbing. Oppbyggingen av handlingsplanen var noe ulik på de to skolene. Overskriftene er derfor de samme som skolene har brukt. Opplæringsloven 9a-1.Generelle krav Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. 9a-3.Det psykososiale miljøet Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremje eit godt psykososialt miljø, der den enkelte eleven kan oppleve tryggleik og sosialt tilhør. Dersom nokon som er tilsett ved skolen, får kunnskap eller mistanke om at ein elev blir utsett for krenkjande ord eller handlingar som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal vedkommande snarast undersøkje saka og varsle skoleleiinga, og dersom det er nødvendig og mogleg, sjølv gripe direkte inn. Dersom ein elev eller forelder ber om tiltak som vedkjem det psykososiale miljøet, deriblant tiltak mot krenkjande åtferd som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme,

52 skal skolen snarast mogleg behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova. Om skolen ikkje innan rimeleg tid har teke stilling til saka, vil det likevel kunne klagast etter føresegnene i forvaltningslova som om det var gjort enkeltvedtak. 9a-4. Systematisk arbeid for å fremje helsa, miljøet og tryggleiken til elevane (internkontroll) Skolen skal aktivt drive eit kontinuerleg og systematisk arbeid for å fremje helsa, miljøet og tryggleiken til elevane, slik at krava i eller i medhald av dette kapitlet blir oppfylte. Skoleleiinga har ansvaret for den daglege gjennomføringa av dette. Arbeidet skal gjelde det fysiske så vel som det psykososiale miljøet. 9a-5. Elevdeltaking i skolemiljøarbeidet Elevane skal engasjerast i planlegginga og gjennomføringa av det systematiske arbeidet for helse, miljø og tryggleik ved skolen. Skolen skal leggje oppgåver til rette for elevane etter kva som er naturleg for dei enkelte årstrinna. Elevrådet kan nemne opp skolemiljørepresentantar til å vareta elevane sine interesser overfor skolen og myndigheitene i saker som har med skolemiljøet å gjere. Skolemiljørepresentantane deltek i planlegginga og gjennomføringa av det systematiske helse-, miljø- og tryggingsarbeidet ved skolen i den grad det vedkjem skolemiljøet for elevane. Elevane kan møte med inntil to skolemiljørepresentantar i arbeidsmiljøutvalet eller anna samarbeidsorgan der eit slikt er oppretta ved skolen i samsvar med arbeidsmiljøloven kapittel 7, når dette behandlar spørsmål som vedkjem skolemiljøet for elevane. Skolemiljørepresentantane har da talerett og rett til å få meininga si protokollert. Skolemiljørepresentantane skal ikkje vere til stades når utvalet behandlar saker som er omfatta av teieplikt etter lover eller forskrifter. Skolemiljørepresentantane har rett til den informasjon som trengst for oppdraget, så langt informasjonen ikkje er omfatta av teieplikt etter lover eller forskrifter. Skolemiljørepresentantane har rett til den opplæring og det fritak frå undervisningstimar som trengst for å skjøtte oppgåvene. 9a-6.Informasjonsplikt og uttalerett Samarbeidsutvalet, skoleutvalet, skolemiljøutvalet og dessutan elevrådet og foreldrerådet skal haldast løpande underretta om alle tilhøve - deriblant hendingar, planar og vedtak - som har vesentleg betydning for skolemiljøet. Råda og utvala har på førespurnad rett til å få framlagt dokumentasjon for det systematiske helse-, miljø- og tryggleiksarbeidet ved skolen. Råda og utvala som er nemnde i første ledd, skal så tidleg som mogleg takast med i planlegginga og gjennomføringa av miljøtiltak ved den enkelte skolen, og har rett til å uttale seg og komme med framlegg i alle saker som har betydning for skolemiljøet. Dersom skolen blir klar over tilhøve ved skolemiljøet som kan ha negativ verknad for helsa til elevane, skal elevane og dei føresette snarast mogleg varslast om det.

53 Gjennomføring av tilsyn på Sylling skole Tilsynet bygger på: Lesing av innsendt dokumentasjon og planer som ligger i kommunens digitale kvalitetssystemet Intervju med rektor Intervju med 2 grupper bestående av skolekonsulent, assistent i SFO, inspektør og lærere Intervju med to foreldre fra skolemiljøutvalget Intervju med elever i elevrådet Tilbakemelding til hele skolens personale Skolens visjon: Læringsglede gjennom respekt motivasjon mestring. Skolens visjon var godt forankret i hele organisasjonen. Alle prøvde å leve opp til visjonen. Klasseregler og elevstandarder: Skolen har elevstandarder, men disse virket ikke kjent for de ansatte. Elevene i klassene er med på å lage klasseregler. De er veldig like elevstandardene. Voksenstandarder: Skolen har voksenstandarder som et godt utgangspunkt, men disse var ikke godt kjent i personalet. Standardene var veldig detaljerte og dette skal skolen arbeide videre med. Forebyggende arbeid: Skolen har vakt og tilsynsordninger. De voksne er synlige ute i friminutt og er tett på elevene. De tar tak i episoder og følger opp saker gjennom å kontakte rektor som arbeider videre med sakene. Psykososialt miljø tas opp i elevsamtaler, foreldresamtaler (utviklingssamtaler), foreldremøter og allmøter. Det arbeides aktivt med et godt klassemiljø i personalet. Skolen har klasseråd og elevråd og arbeid med psykososialt miljø tas opp i FAU, SU og skolemiljøutvalget. Skolen bruker den ikke anonyme spørreundersøkelsen Spekter. Det som kommer fram der blir det arbeidet videre med. Skolen har trivselselever og «gledespredere» som er aktive i friminutt. Skolen mener også at Aktiv 365 har en forebyggende effekt. Skolen har også klassefest to til tre ganger i året. Alle elevene deltar og det er unikt og veldig bra. Foreldrene og elevene var svært positive til skolen og mente at skolen tar tak i mobbesaker de får høre om. Trivselsregler og ordensreglement Gode regler og sanksjoner er beskrevet. Ikke alle kjenner like godt til disse reglene. Foreldrene var usikre på om ordensreglene var tatt opp årlig i skolens organer. Siden MLG ble borte og foreldresiden ikke er på plass, er det en del usikkerhet omkring hvor foreldrene skal finne informasjon. Dette rettes på når foreldreportalen blir åpnet høsten Årshjul Skolen har et godt årshjul der det er beskrevet hva som skal gjøres når. Det er svært gode rutiner for når det kommer nye elever til skolen. Disse er kjent for personalet og praktiseres. Handlingsplan mot mobbing Handlingsplan mot mobbing er noe mangelfull og dårlig kjent blant lærere og foreldre. Det virket som om prosedyren var at de går til rektor hvis de fikk henvendelser om mobbing. Rektor ordner opp. Lærernes holdninger er at alle skal være trygge. Alle skal være skolemotiverte når de går ut av 10. trinn. Personalet er enige om at alle elever er VÅRE elever og de er observante når det gjelder mobbing. Det er lav terskel for å ta kontakt med hjemmet, og lærerne mener det er viktig å ikke

54 overse ting. De tar samtaler med de det gjelder og prøver å finne ut hva som har skjedd. De prøver å løse saker på enklest mulig måte. Lærerne er tett på ute og informerer hverandre på teammøter om hva som skjer. På skolen er det stort fokus på god klasseledelse. Det er en åpen kultur med åpen dør og lett å melde fra. Rektor er tettere på enn det du kan forvente. Skolen har miljøarbeider. Det fattes enkeltvedtak i mobbesaker. Det var en del uklarhet i forhold til prosedyrer, men det sto mye bra i «hva gjør du som foresatt dersom barnet ditt blir mobbet». Dette skrivet virket ukjent for foreldrene, men både ansatte og foreldre var enige om at rektor var tett på og tok tak i problematikken. Skolen har en rutine som heter «skolen gjør..» Denne rutinen må det jobbes med. De fleste vi intervjuet var ikke klar over hva som var rutinen på Sylling skole når mobbing avdekkes. I rutinen står det: Undersøkelser. Klassestyrer kartlegger fakta. Viser mobbing/ikke mobbing. I tilbakemeldingen til skolen ble det tatt opp at det er viktig å starte med en samtale med eleven og eventuelt foresatte (kontaktlærer) Så følges planen videre. Den som mener seg mobbet tas på alvor. Underveis i undersøkelsen kan det komme fram at det egentlig er en konflikt og ikke mobbesak. Da må det håndteres som en konflikt, men den skal også håndteres. Det har vært saker der læreren har visst, men ikke ledelsen. Nå blir det i følge foreldrene tatt tak i sakene. Foreldrene føler at de blir hørt og det er rektor som tar tak i alle saker som meldes. Det har vært noen saker på Sylling skole, men nå er dette mye bedre. Foreldrene mener det er viktig å snakke pent om skolen. Foreldrene sier de ikke har fått info om rutinen. Evaluering av saker Det har i følge lærerne ikke vært evalueringer etter håndtering av mobbesaker. Det har derimot vært debriefing i etterkant av enkelthendelser. Evaluering i etterkant av en sak er viktig slik at en kan lære av hvordan saken er håndtert. Intervju med elever Mange trives godt. Sylling er en bra skole med flotte lærere og bra miljø. Glederspredere går rundt og ser at ingen går alene, mest på fredag. Gledesprederene er en del sammen med førsteklassingene ute. Elevene mente at mange funksjoner blant elevene er positivt. Fysaken (fysisk aktivitet i skoletiden) mente de gjør elevene mer sammensveiset. Ungdomstrinnet har elever fra to skoler, Oddeval og Sylling. Det var en god overgang fra Oddeval til Sylling. De gjorde ting sammen på 7. trinn og hadde noen sammenkomster på kvelden. Lærerne er flinke til å legge til rette for aktiviteter i friminuttene og noen deltar i aktiviteter sammen med elevene. Noen elever ønsket at det var flere voksne ute i friminuttene. Flere jenter enn gutter sier ifra hvis de føler seg mobbet. Elevene sier ifra til en de er trygg på, enten læreren eller helsesøster. Skolen har kampanje mot mobbing og elevene har skrevet under på mobbemanifest. På ungdomstrinnet vises en powerpoint om mobbing. Hovedinntrykk De ansatte og ledelsen er tett på elevene. Det er mye varme og omsorg i personalet og ledelsen. Det er stort fokus på god klasseledelse og visjonen er godt forankret i hele organisasjonen. Foreldrene opplever at skolen tar tak i de sakene de får vite om. Mye hviler på rektor. Dette må på plass Rutinen for håndtering av mobbesaker revideres, forankres i personalgruppa og kommuniseres til foresatte og elever

55 Årshjulet implementeres i personalet og kommuniseres til foresatte Det må sikres bedre kommunikasjonsflyt mellom ledelse, personalet og foresatte Gjennomføring av tilsyn på Lierbyen skole Tilsynet bygger på: Lesing av innsendt dokumentasjon og planer m.m. som ligger i kvalitetssystemet Intervju med rektor og inspektører Intervju med lærere Intervju med en forelder, politiker og lærere fra skolemiljøutvalget Intervju med elever fra eleverådet Tilbakemelding til hele personalet på Lierbyen skole Skolens visjon: Respekt, glede og kunnskap «På Lierbyen skole får elevene utvikle sine evner i et godt sosialt miljø der kunnskap og læring står i fokus». Skolens visjon sitter i ryggmargen på de ansatte, elever og foreldre Ordensregler og elevstandarder Ordensreglene er tydelige og med sanksjoner og blir gjennomgått i ulike fora hver høst. Elevstandarder virket kjent for de ansatte. Ordensregler henger i klasserommet og brukes. Forebyggende arbeid: Skolen følger opp elevundersøkelsen og Spekter. Hver høst er elevene ute i skog og mark der elevene blir kjent i rekreasjonsområdene til Lierbyen. Skolen veksler på tre forskjellige turområder slik at alle elever blir kjent her. På vinteren har skolen en fast vinteraktivitetsdag på Eiksetra. 8.trinn har en aktivitetsdag på Eiksetra ved skolestart. På ettermiddagen/kvelden er det sosialt samvær med foreldre, elever og lærere. På forsommeren før de nye 8. klassene skal begynne, arrangerer skolen en sommeraktivitetsdag for skolens elever sammen med de nye elevene for å bli litt kjent og ikke gjøre overgangen «skummel». Elever med spesielle behov eller som ønsker det, får omvisning på skolen før selve aktivitetsdagen. I løpet av året arrangerer hvert trinn to fellessamlinger hver, og 9.trinn lager og gjennomfører musikal. Det arrangeres juleball og diverse elev og foreldresamlinger på kveldstid i regi av skolen eller FAU. Ansvarlig er skolens ledelse og lærerne. Plan for å oppdage og håndtere mobbing. Planen er kjent og forstått og gjennomføres av personalet. Det varierer litt fra lærer til lærer. Definisjon på mobbing og krenkende atferd er forstått. Lærerne er tett på og tar tak i det de ser. Det fattes enkeltvedtak, men det er litt uklart hvor mye elev og foresatt er involvert i enkeltvedtaket. Lierbyen skole er mobilfri. Det vil si at mobiltelefoner blir samlet inn hver morgen og delt ut igjen ved skoledagens slutt. Dette er både lærere og elever fornøyd med. Elevene uttalte at det ble mindre nettmobbing etter at mobilfri skole ble innført. Det gjorde også miljøet bedre fordi elevene snakket sammen i stedet for å fikle med mobilen. Intervju med elever God trivsel og godt inkluderende miljø

56 Elevene var svært positive til skolen. Det var lite merkepress og det var lov å skille seg ut og være seg selv. Elevene var opptatt av å ta vare på hverandre og bevisste på at ingen skulle holdes utenfor. Dette var noe de hadde snakket mye om i klassen. Det kunne være noe ulik kultur på ulike trinn og i ulike klasser. Elevene var klare på at det ikke er tøft å mobbe. De sier fra til den det gjelder hvis noen gjør eller sier noe krenkende til en annen. Ved alvorlige saker snakker de med læreren sin. Elevene var bevisste på bruk av sosiale medier og hadde godt nettvett. De var positive til alt som var samlende aktiviteter. Hovedinntrykk Personalet har arbeidet mye med skolens visjon og den er godt forankret i alle ledd. Det er stort fokus på god klasseledelse. De ansatte og ledelsen er tett på elevene og bryr seg på en positiv måte. Det virket som om det var svært godt forhold mellom de ansatte og elevene. Lærerne er opptatt av å ha gode relasjoner med elevene. De er oppmerksomme på elevene og opptatt av at alle skal ha det bra. Elevene støtter hverandre sosialt og faglig. Eleven fremhevet Lierbyen framfor andre skoler. Det ledelsen la fram ble bekreftet i alle ledd. Foreldrene opplever at skolen tar tak i de sakene de får vite om Dette må på plass Enkeltvedtak fattes i samarbeid med elev og foresatte.

57 Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2015/6110 Saksbehandler: Janne Eide 54/2016 Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalget Referat fra møte i samarbeidsutvalgene (SU) Nordal skole: Gullaug skole: Tranby skole: Lierbyen skole:

58 Referat Møtested: Nordal skole Dato: Tidspunkt: Tilstede: Rolf Aasheim; foreldrerepresentant og SU-leder, Stein Yngve Warp; foreldrerepresentant, Per Arne Bredesen; politisk valgt representant, Hilde Mørkeseth; pedagogisk personale, Martin Volnes; andre ansatte, Mari Zareus Bergen, rektor og sekretær Forfall: Elevrådsrepresentantene. Elevrådet er valgt, men har ikke oppnevnt representanter til SU enda. Saksnummer Sak Ansvarlig 1-16/17 Presentasjon av utvalgsmedlemmene og orientering om utvalgets rolle og oppgaver. Rolf og Mari 2-16/17 Orientering om foreldredugnad og oppgradering av uteområdet ved skolen. Rolf og Stein Yngve orienterer. Mari følger opp overfor kommunen i forhold til formelle godkjenninger for å sette opp ballbingen vi har fått tilbud om fra Park og idrett. 3-16/17 Trafikksikring og plan for oppfølging fra vår side. Rolf orienterer. Per Arne gir råd om hvordan vi best følger opp saka overfor politikerne. Rolf følger opp. Se vedlegg. 4 16/17 Eventuelt: - Foreldreovertakelse skole og SFO to dager i oktober mens personalet arbeider med skoleutvikling? SU oppfordrer til å gå videre med planene. - SU-møtet flyttes til ( ) - Per Arne oppfordrer til å

59 Ref. Mari ZB gjøre utvalgsmøtene kjent for elever, foreldre og ansatte!

60 Sted på Kart -> Beskriv strekning eller sted: Overgang Sørsdalgata/Ringerriksveien Overgang Rødveien/Ringerriksveien ved Nordal Skole Kryssing av Ringerriksveien ved Skjønnhaug og Funnesdalsveien 3 Traffikksikkerhet: Skolevei, kryssing av hovedvei Skolevei, kryssing av hovedvei Skolevei, kryssing av hovedvei Skolevei, gå/sykle langs hovedvei 4 Hva er grunn til at det er farlig: 5 Sykling: Manglende overgang/undergang, Manglende overgang/undergang, fartsdumper, redusert fartsgrense fartsdumper, redusert fartsgrense 40 km/t Manglende overgang/undergang, fartsdumper, redusert fartsgrense Manglende overgang/undergang og gang/sykkelveg Manglende overgang/undergang Manglende overgang/undergang Strekningen Lyngåskrysset - Opsahlgata, Ringerriksveien Ringerriksveien v/nr 358 Hennumveien/Hanseringen Manglende gang/sykkelvei fra Nordal Skole og nordover, høy hastighet og uvoversiktlig, svingete, dårlig lys Farlig hovedvei, mye trailere, tung trafikk Farilg avkjøring/manglende gang/sykkelveg Manglende gang/sykkelvei fra Nordal Skole og nordover, høy hastighet og uvoversiktlig, svingete, dårlig lys Farlig hovedvei, mye trailere, tung trafikk manglende gang/sykkelveg Manglende gang/sykkelvei Farlig hovedvei, mye trailere, tung trafikk Rinerriksveien nordover fra Langgata Dårlig lys, manglende gang/sykkelveg Manglende gang/sykkelvei fra Nordal Skole og nordover, høy hastighet og uvoversiktlig, svingete, dårlig lys Farlig hovedvei, mye trailere, tung trafikk Kryssing Langgata/Ringerriksveien Ringerriksveien ved Nordal Skole mot Hennumveien Traffikk knutepunkt, buss/bil/skole/barnehage Manglende overgang/undergang, fartsdumper, redusert fartsgrense 40 km/t Farlig hovedvei, mye trailere, tung trafikk Farilg avkjøring/manglende gang/sykkelveg/opphevd gangfelt/fartdumper Manglende gang/sykkelvei fra Nordal Skole og nordover, høy hastighet og uvoversiktlig, svingete, dårlig lys Farlig hovedvei, mye trailere, tung trafikk 6 Hva er åsaken til behovet: Skolevei til fra skolen Skolevei til/fra skolen Skolevei til/fra skolen Skolevei til/fra skolen Skolevei til/fra skolen Skolevei til/fra skolen Skolevei til/fra skolen Skolevei til/fra skolen Skolevei til/fra skolen 7 Eventuelt forslag til tiltak: Redusert hastighet 40 km/t, opphevet gangfelt, fartsdumper, gang og sykkelveg etableres Gangfelt/undergang, opphevet gangfelt, redusert hastighet til 40 km/t forbi skolen Gangfelt/undergang, opphevet gangfelt, redusert hastighet til 40 km/t forbi skolen Strekningsmåling, 40 km/t, gangfelt, gang og sykkel vei der det mangler Ønske om en ny gang/sykkelveg Strekningsmåling, 40 km/t, mellom Hennumveien og gangfelt, gang og sykkel vei der det Hanseringen for å få sikrere mangler skoleveg Strekningsmåling, 40 km/t, gang og sykkel vei der det mangler, belysning Strekningsmåling, 40 km/t Strekningsmåling, 40 km/t, gangfelt, gang og sykkel vei der det mangler

61