Forvaltningsrevisjon Fjell kommune Rusomsorg og butilbod

Transkript

1 Forvaltningsrevisjon Fjell kommune Rusomsorg og butilbod Januar 2014

2 Samandrag På oppdrag frå kontrollutvalet i Fjell kommune har Deloitte gjennomført ein forvaltningsrevisjon av rusomsorg og butilbod. Revisjonskriteria som er lagt til grunn for revisjonen sine vurderingar går fram av kapittel 3, medan faktagrunnlaget blir presentert i kapittel 4. For ein meir utfyllande versjon av revisjonen sine vurderingar blir det vist til kapittel 5 i rapporten. Høyringsuttale frå rådmann i Fjell kommune er vedlagt. Undersøkinga er gjennomført i perioden august desember Gjennomføring av forvaltningsrevisjonen I denne forvaltningsrevisjonen har revisjonen undersøkt og vurdert om kommunen har ei føremålstenleg organisering, tildeling og utføring av tenester til rusavhengige. Det har også vore sentralt å undersøkje om dei rusavhengige i kommunen får eit tilfredsstillande butilbod. Revisjonen har gjennomgått dokumentasjon frå NAV Fjell og gjennomført intervju med til saman fem personar, og eit kortare telefonintervju med rådmann. Dette inkluderer representantar frå NAV Fjell sitt rus- og buoppfølgingsteam, koordinerande eining og prosjektet «bustadsosialt velferdsprogram». Gjennomgang av revisjonen sine vurderingar Tenestetilbodet til rusavhengige i Fjell kommune blir i hovudsak gjeve av rus- og buoppfølgingsteamet i NAV Fjell. Kommunen har ikkje eigne kommunale bustader, men Fjell Bustadstifting tilbyr bustader til vanskeligstilte. Fjell kommune deltar i prosjektet «Bustadsosialt velferdsprogram» i samarbeid med Husbanken og fleire kommunar. Prosjektet, pågåande kartleggingar og kommunale planar for bustadutvikling vil medføre ein del endringar i både bu- og tenestetilbod til rusavhengige i kommunen. Hovudproblemstilling 1: Er tenester til rusavhengige i kommunen organisert på ein tilfredsstillande måte? Problemstilling 1a: Har kommunen tilfredsstillande koordinering av arbeidet med tenester til rusavhengige? Revisjonen si vurdering: Organiseringa av rus- og buoppfølgingsteamet sikrar etter revisjonen si vurdering at denne brukargruppa får oppfølging og tilbod om aktuelle tenester innanfor det tenestetilbodet NAV Fjell tilbyr. Etter revisjonen si vurdering er det også utarbeidd gode system og rutinar for det praktiske arbeidet i teamet. 2

3 I undersøkinga kjem det fram at det er behov for å styrke samarbeidet med Distriktspsykiatriske senter (Helse Bergen HF) og med helse- og omsorgstenester internt i kommunen. Revisjonen meiner det er viktig at det blir sett i verk tiltak for å etablere eit systematisk og forpliktande samarbeid med dei ulike helsetenestene i samsvar med 3-4 i helse- og omsorgstenestelova og retningsliner i ROP-rettleiaren frå Fjell kommune har ikkje hatt ein tiltaksplan mot rus sidan 2005, men har planar om at utforming av ny kommunedelplan på området skal starte opp i Revisjonen meiner det er uheldig at Fjell kommune ikkje har hatt ein overordna strategiplan for arbeidet med rus sidan 2005, og meiner det er viktig at dette arbeidet blir prioritert. Revisjonen vil vise til at det i ROP-rettleiaren frå 2012 er gjeve viktige føringar om at kommunen sine rus- og psykiatriplanar bør omtale kartlegging og oppfølging av pasientar med samtidig rus- og psykiatrilidingar. Problemstilling 1b: Har rusomsorga i kommunen tilstrekkeleg kapasitet til dei oppgåvene som dei skal utføre? Revisjonen si vurdering: NAV Fjell har i løpet av dei siste tre åra bygd opp eit rus- og buoppfølgingsteam beståande av ti tilsette, og det går fram av undersøkinga at NAV Fjell har tilstrekkeleg kapasitet til å utføre sine oppgåver. Det kjem likevel fram at det er eit aukande behov for buoppfølging. I tillegg er det brukarar som har behov for meir omfattande buoppfølging utover kontortid, gjerne i kombinasjon med pleie- og omsorgstenester. Revisjonen meiner kommunen bør vurdere om dette i framtida vil føre til behov for auka kapasitet. Problemstilling 1c: Er roller, ansvar og oppgåver som gjeld tenester retta mot rusavhengige tydelege og fordelt på ein føremålstenleg måte? Revisjonen si vurdering: Det er etter revisjonen si vurdering etablert klare rolle- og ansvarsfordelingar internt i NAV Fjell når det gjeld oppfølging av rusavhengige brukarar. På bakgrunn av manglande samarbeidsavtalar (med unnatak av samarbeidsavtale med psykiatrisk team) og manglande samarbeidsforum mellom NAV Fjell og einingar innanfor helse- og omsorg er det etter revisjonen si vurdering behov for i større grad å avklare andre kommunale einingar sine roller ovanfor denne brukargruppa. Revisjonen meiner ei slik avklaring vil vere sentral i samband med det planlagde arbeidet med kommunedelplan for rus og psykiatri. Hovudproblemstilling 2: Er tenestetilbodet til rusavhengige i Fjell kommune tilfredsstillande? Problemstilling 2a: Har kommunen rutinar for å sikre samordning av tenestetilbodet til dei rusavhengige, mellom anna ved bruk av individuell plan? Revisjonen si vurdering: Det i liten grad utarbeidd skriftlege rutinar for samhandling mellom ulike einingar i kommunen knytt til tenestetilbod til rusavhengige. Revisjonen meiner skriftlege rutinar som sikrar forpliktande samarbeid kan redusere risikoen for manglande samordning mellom einingane. Revisjonen meiner Fjell kommune har tilstrekkelege rutinar som sikrar at brukarar med rett til individuell plan får tilbod om det. Undersøkinga viser at brukarane som får oppfølging av rus- og 3

4 buoppfølgingsteamet i liten grad ønskjer individuelle planar, og at systemet kommunen har er lite eigna for denne brukargruppa. NAV Fjell nytta i tillegg aktivitetsplanar og ansvarsgrupper for å strukturere samordning av tenestene til sine brukarar. Problemstilling 2b: I kva grad blir det innvilga og sett i verk tenester til rusavhengige? Revisjonen si vurdering: NAV Fjell har eit godt system når det gjeld å rettleie og tilby rusavhengige tenester innanfor det tenestetilbodet NAV Fjell per i dag har tilgjengeleg. Samstundes er det avdekka at det er behov for ytterlegare tenestetilbod til brukargruppa med rusavhengigheit. Fjell kommune har per i dag ikkje eit aktivitetstilbod, lågterskel helsetilbod eller ettervernstilbod til rusavhengige eller personar på vei ut av rusavhengigheit. Revisjonen meiner intensjonen med å opprette eit LAR-senter, kan bidra til å gje eit meir heilskapleg og individuelt tilpassa tilbod til denne brukargruppa. Revisjonen vil samstundes peike på at det er viktig at kommunen evaluerer tiltaket dersom det blir realisert, og vurderer om det fungerer etter føremålet. Kommunen har ikkje eit tilstrekkeleg tilbod om bustad og buoppfølging for rusavhengige. Dette gjeld særleg den gruppa rusavhengige som også har behov for heildøgnsbemanna tenester, og som har samtidig rus- og psykiatrilidingar. Problemstilling 2b: Har kommunen tilfredsstillande system for sakshandsaming av tildeling av tenester som bidrar til å sikre at rusavhengige sine rettar blir ivaretatt? Revisjonen si vurdering: NAV Fjell har gjennom kvalitetshandbok, malar og fordeling av oppgåver etablert naudsynte rutinar for sakshandsaming og tiltak, som bidrar til at lovkrav blir etterlevd ved vurdering av den enkelte sine rettar. Hovudproblemstilling 3: Har kommunen tilfredsstillande system for å sikre at rusavhengige i kommunen har tilbod om husvære av tilstrekkeleg kvalitet? Problemstilling 3a: Har kommunen tilfredsstillande rutinar for å sikre at midlertidig bustad blir tildelt rusavhengige som har behov for det? Revisjonen si vurdering: NAV Fjell har utarbeidd tilfredsstillande rutinar for å sikre at midlertidig bustad blir tildelt rusavhengige som har behov for det. Fylkesmannen gjennomførte i november 2013 tilsyn med NAV Fjell si plikt til å finne midlertidig bustad, og det blei ikkje avdekka avvik under tilsynet. Samtidig vil revisjonen peike på at det er viktig at kommunen har tilstrekkeleg med kommunale utleigebustader tilgjengeleg for vanskeligstilte, for å unngå situasjonar der brukararar gjentekne gangar må nytte midlertidig bustad. 4

5 Problemstilling 3b: Blir bustad tildelt og fordelt i samsvar med krava i lov om sosialtjenester i NAV? Revisjonen si vurdering: Alle utleigebustader meint for vanskeligstilte i kommunen er eigd og blir tildelt av Fjell Bustadstifting. Stiftinga er ei uavhengig eining, der Fjell kommune ikkje har formell styringsrett. Kommunen kan ikkje påverke tildelinga av bustad, eller sikre at brukarar som får oppfølging av NAV Fjell og som er utan bustad får tilbod om bustad hjå Stiftinga. Fjell kommune har både ein generell mangel på kommunale bustader i tillegg til mangel på bustader tilpassa brukargruppa som får oppfølging av rus- og buoppfølgingsteamet. Det er omkring 30 personar med samansette problem (rus/psykiatri) i kommunen som ikkje har ein fast stad å bu, og omkring ti av desse har behov for eit heildøgnstilbod. Kommunen har ikkje klart å følgje opp tidlegare planar om å etablere fem husvære for personar med rusvanskar (jf. Helse, sosial og omsorgsplan /16 og «Tiltaksplan mot rus»), eller å nå målsettinga om ikkje å ha bustadlause i kommunen. Etter revisjonen si vurdering er det sentralt at kommunen følgjer opp eiga kartlegging med konkrete tiltak som sikrar at dei som har eit identifisert behov for bustad og heildøgns oppfølging og/eller andre helse- og omsorgstenester, får eit tilfredsstillande og heilskapleg tilbod, også fram til nye bustader er realisert. Når det gjeld tildelingspraksisen er det revisjonen si vurdering at Fjell kommunen per i dag verken har tilfredsstillande rutinar eller ei tilstrekkeleg avklart rolle- og ansvarsfordeling når det gjeld tildeling av utleigebustader til vanskeligstilte. Fjell bustadstifting som har ansvaret for tildeling følgjer ikkje forvaltningslova ved handsaming av søknader om utleigebustad. Søkjarar kan derfor stå på venteliste i fleire år, og det blir ikkje gitt avslag som utløyser klagerett. Stiftinga utfører etter revisjonen si meining oppgåver som svarar til kommunen sine plikter etter lov om sosiale tenester i NAV 15 (jf. helse- og omsorgstenestelova 3-7) når dei tildeler bustad til vanskeligstilte. Revisjonen meiner praksisen kan tolkast slik at stiftinga utøver offentleg mynde og dermed vil vere underlagt krav til sakshandsaming i forvaltningslova. Etter revisjonen si meining er det Fjell kommune som må sikre at søknader om kommunal utleigebustad blir handsama i samsvar med krava i forvaltningslova. Det er etter revisjonen si vurdering uheldig dersom det blir etablert ulike tildelingsprakisar basert på kva utleigebustad som til ei kvar tid blir ledig (bustader bygd før eller etter nye krav frå Husbanken blei innført). Det kan etter revisjonen sitt syn medføre risiko for manglande likebehandling og forutsigbarheit i tildelingane, både for kommunale tenesteytarar og søkjarar som er vanskeligstilte. Revisjonen meiner kommunen bør få på plass naudsynte avklaringar med bustadstiftinga om tildelingsansvar og -praksis, og etablere felles rutinar for tildeling av alle utleigebustader i kommunen. Det pågår også eit arbeid med å avklare tildelingspraksisen for utleigebustader i samarbeid mellom kommunen og Fjell Bustadstifting. Problemstilling 3c: Har kommunen rutinar for å sikre tilstrekkeleg buoppfølging til dei rusavhengige som har behov for det? Revisjonen si vurdering: Revisjonen vurderer at NAV Fjell har utarbeidd gode system og rutinar som bidrar til å sikre at brukarar med avgrensa behov for buoppfølging får tilbod om det. Det kjem likevel fram at fleire 5

6 rusavhengige i kommunen har større behov for buoppfølging enn det dei får tilbod om per i dag. Det er særleg identifisert behov for oppfølging utover normalarbeidstid for ein del brukarar. Dette har kommunen ikkje tilbod om per i dag, men det er i kommunedelplan for bustadsutvikling forslag om å etablere ti omsorgsbustader med heildøgns bemanning til rusavhengige. Revisjonen meiner dette vil vere ei styrking av butilbodet til denne brukargruppa. Samstundes meiner revisjonen det er viktig at Fjell kommune sikrar at brukarar med identifiserte oppfølgingsbehov får eit tilstrekkeleg tenestetilbod fram til føreslåtte tiltak eventuelt blir etablert, jf. helse og omsorgstenestelova ledd. Revisjonen tilrår at Fjell kommune: 1. Vidareutviklar samarbeidet og utarbeider samarbeidsavtalar/rutinar for samhandling mellom rus- og buoppfølgingsteamet og helse- og omsorgstenestene i kommunen, slik at ein sikrar eit heilskapleg tenestetilbod til brukargruppa med rusavhengigheit. 2. Set i verk tiltak som kan bidra til meir systematisk og tettare samarbeid på systemnivå mellom NAV Fjell og psykiatrisk team knytt til brukargruppa med rusavhengigheit og psykiske lidingar (jf. ROP-rettleiaren). 3. Tar initiativ til å styrke samarbeidet mellom NAV Fjell og Distriktspsykiatrisk senter (DPS i Helse Bergen HF) om brukarar som har behov for oppfølging på grunn av samtidig rus og psykiatrilidingar. 4. Sikrar avklaringar med Fjell bustadstifting om tildelingsansvar og praksis for vanskelegstilte på bustadmarknaden. 5. Sikrar at søknader om kommunal utleigebustad blir handsama i samsvar med krava i forvaltningslova. 6. Sikrar at brukarar ved rus- og buoppfølgingsteamet får tilstrekkeleg butilbod og tilbod om buoppfølging, i samsvar med det behovet dei blir vurdert å ha. 6

7 Innhald Samandrag Innleiing Metode Revisjonskriterium Tenester til rusavhengige Plikt til førebyggjande arbeid, opplysning og rettleiing Plikt til samarbeid Plikt til å utarbeide individuell plan Bustader til vanskelegstilte Om sakshandsaming ved søknad om tenester/bustad Forskrift om tilskot til utleigebustader frå Husbanken Kommunale vedtak og planar Vedtekter for Fjell bustadstifting Datagrunnlag Organisering av tenester til rusavhengige Rus- og buoppfølgingsteam i NAV Fjell Kapasitet i tenesta Tenestetilbodet til rusavhengige i Fjell kommune Kartlegging av behov System og rutinar for oppfølging av rusavhengige Koordinerande eining og individuell plan Bruk av individuell plan for rusavhengige Buoppfølging Behov for ytterlegare tenestetilbod Samordning av tenestetilbodet til rusavhengige Samarbeid med andre einingar i kommunen Samarbeid med spesialisthelsetenesta Tilbod om bustad til rusavhengige Mål og planar for butilbodet Om Fjell bustadstifting Tildeling av bustader for rusavhengige Søknad og sakshandsaming Tildelingskriterium for utleigebustad Endringar knytt til nybygde utleigebustader Midlertidig bustad til rusavhengige Bustadsosialt velferdsprogram i Fjell kommune Vurderingar Er tenester til rusavhengige i kommunen organisert på ein tilfredsstillande måte? Har kommunen tilfredsstillande koordinering av arbeidet med tenester til rusavhengige? Har rusomsorga i kommunen tilstrekkeleg kapasitet til dei oppgåvene som dei skal utføre?

8 5.1.3 Er roller, ansvar og oppgåver som gjeld tenester retta mot rusavhengige tydelege og fordelt på ein føremålstenleg måte? Er tenestetilbodet til rusavhengige i Fjell kommune tilfredsstillande? Har kommunen rutinar for å sikre samordning av tenestetilbodet til dei rusavhengige, mellom anna ved bruk av individuell plan? I kva grad blir det innvilga og sett i verk tenester til rusavhengige? Har kommunen tilfredsstillande system for sakshandsaming av tildeling av tenester som bidrar til å sikre at rusavhengige sine rettar blir ivaretatt? Har kommunen tilfredsstillande system for å sikre at rusavhengige i kommunen har tilbod om husvære av tilstrekkeleg kvalitet? Har kommunen tilfredsstillande rutinar for å sikre at midlertidig bustad blir tildelt rusavhengige som har behov for det? Blir bustad tildelt og fordelt i samsvar med krava i lov om sosialtjenester i NAV? Har kommunen rutinar for å sikre tilstrekkeleg buoppfølging til dei rusavhengige som har behov for det? Tilrådingar Vedlegg 1: Høyringsuttale frå rådmann i Fjell kommune Referansar

9 1. Innleiing Deloitte har gjennomført ein forvaltningsrevisjon av rusomsorg og butilbod i Fjell kommune. Prosjektet vart bestilt av kontrollutvalet i Fjell kommune og undersøkingane er gjennomført i tidsrommet september til og med desember Føremål og problemstillingar Føremålet med prosjektet har vore å undersøke om kommunen har ei føremålstenleg organisering, tildeling og utføring av tenester til rusavhengige. Spesielt har det vore sentralt å undersøkje om dei rusavhengige i kommunen får eit tilfredsstillande butilbod. Med bakgrunn i føremålet er følgjande problemstillingar undersøkt: 1. Er tenester til rusavhengige i kommunen organisert på ein tilfredsstillande måte? a) Har kommunen tilfredsstillande koordinering av arbeidet med tenester til rusavhengige? b) Har rusomsorga i kommunen tilstrekkeleg kapasitet til dei oppgåvene som dei skal utføre? c) Er roller, ansvar og oppgåver som gjeld tenester retta mot rusavhengige tydelege og fordelt på ein føremålstenleg måte? 2. Er tenestetilbodet til rusavhengige i Fjell kommune tilfredsstillande? a) Har kommunen rutinar for å sikre samordning av tenestetilbodet til dei rusavhengige, mellom anna ved bruk av individuell plan? b) I kva grad blir det innvilga og sett i verk tenester til rusavhengige? c) Har kommunen tilfredsstillande system for sakshandsaming i samband med tildeling av tenester, som bidrar til å sikre at rusavhengige sine rettar blir ivaretatt? 3. Har kommunen tilfredsstillande system for å sikre at rusavhengige i kommunen har tilbod om husvære av tilstrekkeleg kvalitet? a) Har kommunen tilfredsstillande rutinar for å sikre at midlertidig bustad blir tildelt rusavhengige som har behov for det? b) Blir bustad tildelt og fordelt i samsvar med krava i lov om sosiale tjenester i NAV? c) Har kommunen rutinar for å sikre tilstrekkeleg buoppfølging til dei rusavhengige som har behov for det? 9

10 1.3 Avgrensingar og presiseringar Det er mange ulike grupper som kan ha krav på kommunal bustad, men dette prosjektet rettar seg særleg mot dei rusavhengige og dei som blir følgt opp av rusomsorga i kommunen (ved NAV Fjell). Revisjonen er gjort kjent med at Fjell kommune har sett i verk prosessar som kan føre til endringar i korleis butilbodet til rusavhengige blir organisert. Prosjektet «Boligsosialt velferdsprogram» starta våren 2013 og skal gå over ein periode på fem år. Prosjektet er eit samarbeid med andre kommunar og Husbanken. 10

11 2. Metode Oppdraget er utført i samsvar med gjeldande standard for forvaltningsrevisjon (RSK 001). 3.1 Dokumentanalyse Rettsreglar og kommunale vedtak er gjennomgått og nytta som revisjonskriterium. Vidare er dokumentasjon frå Fjell kommune, inkludert rutinar frå NAV Fjell, gjennomgått og vurdert opp mot revisjonskriteria. I prosjektet var det panlagt å gjennomføre 10 stikkprøvar av saker for å kontrollere om det var utarbeidd individuelle planar, og om desse var oppdaterte. Dette blei ikkje gjort etter dei opplysningane som kom fram i intervju om at planane i liten grad var eigna for brukargruppa det er fokus på i denne undersøkinga. Revisjonen fekk i staden ei innføring i systemet for oppretting av aktivitetsplan, og har blitt vist korleis dette blir nytta i nokre saker. 3.2 Intervju Revisjonen har gjennomført intervju med avdelingsleiar og konstituert fagleiar for rus- og buoppfølgingsteamet i NAV Fjell. Revisjonen har også gjennomført intervju med programleiar for Bustadsosialt velferdsprogram i Fjell kommune, leiar for koordinerande eining og dagleg leiar i Fjell bustadstifting, i tillegg til telefonintervju med rådmannen i Fjell kommune. 3.4 Verifiseringsprosessar Intervjureferat er verifisert av intervjupersonane. Det er informasjon frå dei verifiserte referata som er nytta rapporten. Rapportutkast blei sendt til rådmannen for verifisering og uttale. Rådmannen sin uttale er vedlagt rapporten. 11

12 3. Revisjonskriterium Innsamla data er vurdert opp mot revisjonskriterium i form av lovar, andre sentrale føresegn på området, samt relevante fylkeskommunale vedtak og retningsliner. 3.1 Tenester til rusavhengige Dei sosiale tenestene i kommunane er underlagt lov om kommunale helse- og omsorgstenester 1 og lov om sosiale tenester i NAV 2. Føremålet i helse- og omsorgstenestelova ( 1-1) er mellom anna å betre levevilkår for vanskelegstilte, førebygge sosiale problem, sikre tenestetilbodet sin kvalitet og eit likeverdig tenestetilbod, sikre at tilbodet er tilgjengeleg og tilpassa den enkelte sine behov. Loven gjeld for helse og omsorgstenester som blir tilbydd eller ytt av kommunen eller private som har avtale med kommunen ( 2). Lov om sosiale tenester i NAV blei innført i 2009 og omfattar dei obligatoriske tenestene som skal vere lagt til NAV. Føremålet med lov om sosiale tenester i NAV ( 1) er å betre levekåra for vanskelegstilte, bidra til sosial og økonomisk tryggleik, under dette at den enkelte får moglegheit til å leve og bu sjølvstendig, og fremje overgang til arbeid, sosial inkludering og aktiv deltaking i samfunnet. I tillegg skal lova bidra til at utsette barn og unge og deira familiar får eit heilskapleg og samordna tenestetilbod ( 1, 2. ledd) samt bidra til likeverd, likestilling og til å førebyggje sosiale problem ( 1, 3. ledd). Kommunen sitt overordna ansvar for helse og omsorgstenester, inkludert ansvar for brukargruppa med rusmiddelproblem, går fram av helse- og omsorgstenestelova 3-1 i (1. og 2. ledd): «Kommunen skal sørge for at personer som oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester. Kommunens ansvar omfatter alle pasient- og brukergrupper, herunder personer med somatisk eller psykisk sykdom, skade eller lidelse, rusmiddelproblem, sosiale problemer eller nedsatt funksjonsevne.» Av 3-2 i same lov går det fram at kommunen har plikt å tilby mellom anna følgjande tenester: helsefremjande og førebyggjande tenester, utredning, diagnostisering og behandling, herunder fastlegeordning, sosial, psykososial og medisinsk habilitering og rehabilitering, helsetenester i heimen, 1 Helse- og omsorgsdepartementet: Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven). LOV Arbeidsdepartementet: Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen (Lov om sosiale tjenester i NAV). LOV

13 personlig assistanse, herunder praktisk bistand og opplæring og støttekontakt. Det går også fram av lova at helse- og omsorgstenestene som blir tilbydd skal vere forsvarlege ( 4-1 og Lov om sosiale tenester i NAV 4). Dette inneber mellom anna at den enkelte pasient eller brukar skal bli gitt eit heilskapleg, koordinert og verdig helse- og omsorgstenestetilbod. Kommunen blir vurdert som ein viktig arena for kontaktetablering, kartlegging, behandling og oppfølging av personar med psykiske lidingar og rusmiddelproblem eller samtidige rus- og psykiatrilidingar (ROP-lidingar). 3 Forsking har vist at blant personar med ruslidingar er det høg forekomst av psykiske lidingar (og omvendt). Forsking har også avdekka at sosialtenestene meiner deira største utfordring er å hjelpe personar med ROP-lidingar. Vidare har kartlegging også avdekka at blant personar med ROP-lidingar er mangel på bustad eit vanleg problem. Pasientar med ROP-lidingar er også sårbare for mangel på kontinuitet og samhandling i tenestene. I ROP-rettleiaren frå blir det gitt føringar for kommunane si rolle ovanfor denne brukargruppa. Mellom anna blir det i rettleiaren vist til at kartlegging og oppfølging av denne pasientgruppa bør inngå i kommunen sine planar: «Kommunenes rus og psykiatriplaner bør omtale hvordan kartlegging og oppfølging av pasienter med ROP lidelser skal gjennomføres, samt rutiner for samhandling». Det går også klart fram av rettleiaren at det alltid skal etablerast forpliktande samarbeid i samband med oppfølging av denne brukargruppa, og at kommunen har ei sentral rolle i etableringa av slikt samarbeid Plikt til førebyggjande arbeid, opplysning og rettleiing Både helse- og omsorgstenestelova og lov om sosiale tenester i NAV sett krav om at kommunen skal drive førebyggjande arbeid. Av helse- og omsorgstenestelova går det også fram at kommunen ved yting av helse- og omsorgstenester skal fremje helse og søke å førebyggje sjukdom, skade og sosiale problem, mellom anna gjennom opplysning, råd og rettleiing ( 3-3). I lov om sosiale tenester i NAV går det også fram av kommunen skal gjere seg kjent med innbyggjarane sine levekår og søke å finne tiltak som kan førebyggje sosiale problem ( 12, 1. ledd). Kommunen skal også råd og rettleiing som kan bidra til å løyse eller førebyggje sosiale problem ( 17) Plikt til samarbeid Kommunen har plikt til å leggje til rette for samhandling mellom ulike deltenester i kommunen, og med andre tenesteytarar der dette er naudsynt for å tilby tenester omfatta av lova (jf. helse- og omsorgstenestelova 3-4). Det går også fram at kommunen skal samarbeide med fylkeskommune, regionalt helseføretak og stat. Kommunestyret har plikt til å inngå samarbeidsavtale med det regionale helseføretaket i helseregionen ( 6-1, første ledd), og samarbeidet skal ha som målsetting å bidra til at pasientar og brukarar får eit heilskapleg tilbod om helse- og omsorgstenester ( 6-1, andre ledd). Også i lov om sosiale tenester i NAV går det fram at kommunen skal samarbeide med andre deler av forvaltninga når dette kan bidra til å løyse oppgåver etter lova ( 13): 3 Helsedirektoratet, 3/2012 «Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig rus og psykisk lidelse ROP lidelser») 4 Helsedirektoratet, 3/2012 «Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig rus og psykisk lidelse ROP lidelser») 13

14 «Kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen skal medvirke til at sosiale hensyn blir ivaretatt av andre offentlige organer som har betydning for at formålet med loven blir oppnådd. Kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen skal samarbeide med andre sektorer og forvaltningsnivåer når dette kan bidra til å løse oppgavene som den er pålagt etter denne loven. Som ledd i disse oppgavene skal kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen gi uttalelser og råd og delta i den kommunale og fylkeskommunale planleggingsvirksomheten og i de samarbeidsorganene som blir opprettet. [ ]» Plikt til å utarbeide individuell plan Personar med behov for langvarige og koordinerte tenester har rett til å få utarbeidd individuell plan (IP) (jf. 7-1 i helse- og omsorgstenestelova og 28 i lov om sosiale tenester i NAV): «28. Rett til individuell plan Den som har behov for langvarige og koordinerte tjenester, har rett til å få utarbeidet individuell plan. Planen skal utformes i samarbeid med tjenestemottakeren, jf. 42. Kommunen skal samarbeide med andre tjenesteytere om planen for å bidra til et helhetlig tilbud for den det gjelder.» Kommunen skal også syte for at det blir utarbeidd individuell plan for brukarar som i tillegg til oppfølging etter det kommunale regelverket, også har behov for tilbod innanfor spesialisthelsetenesta eller psykisk helsevern (helse- og omsorgstenestelova 7-1, andre ledd). Føremålet med individuell plan er mellom anna å bidra til at tenestemottakarar får eit koordinert og individuelt tilpassa tenestetilbod, at behovet til den enkelte blir kartlagt og samhandlinga mellom tenesteytarar blir styrka. Føremålet går fram av 2 i forskrift om individuell plan: «Formålet med utarbeidelsen av en individuell plan er: a. «å bidra til at tjenestemottakeren får et helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset tjenestetilbud, herunder å sikre at det til en hver tid er en tjenesteyter som har hovedansvaret for oppfølgingen av tjenestemottakeren, b. å kartlegge tjenestemottakerens mål, ressurser og behov for tjenester på ulike områder, samt å vurdere og koordinere tiltak som kan bidra til å dekke tjenestemottakerens bistandsbehov, c. å styrke samhandlingen mellom tjenesteyter og tjenestemottaker og eventuelt pårørende, og mellom tjenesteytere og etater innen et forvaltningsnivå eller på tvers av forvaltningsnivåene.» 5 Forskrifta spesifiserer også krav til innhaldet i individuelle planar. Her går det mellom anna fram at brukarar med behov for langvarige og koordinerte tenester skal få tilbod om ein koordinator. I tillegg skal kommunen ha ei koordinerande eining som sikrar samordning av tenestetilbodet og arbeid med individuell plan: «7-2. Koordinator For pasienter og brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester etter loven her, skal kommunen tilby koordinator. Koordinatoren skal sørge for nødvendig oppfølging av den enkelte pasient eller bruker, samt sikre samordning av tjenestetilbudet og fremdrift i arbeidet med individuell plan. 5 Helse- og omsorgsdepartementet: Forskrift om individuell plan etter helselovgivningen og sosialtjenesteloven. FOR

15 7-3. Koordinerende enhet Kommunen skal ha en koordinerende enhet for habiliterings- og rehabiliteringsvirksomhet. Denne enheten skal ha overordnet ansvar for arbeidet med individuell plan, og for oppnevning, opplæring og veiledning av koordinator etter 7-1 og 7-2.» Desse krava går i tillegg fram av helse- og omsorgstenestelova Rusavhengige under LAR-behandling (Legemiddel Assistert Rehabilitering) 6 har rett til å så raskt som mogleg få utarbeidd individuell plan på initiativ frå spesialisthelsetenesta, i tett samarbeid med dei kommunale tenestene ( 6 i LAR-forskrifta 7 ). 3.2 Bustader til vanskelegstilte Av Lov om sosiale tenester i NAV går det fram at kommunen skal medverke til å skaffe bustad for vanskelegstilte personar som ikkje kan ivareta sine interesser på bustadmarknaden ( 15). Kommunen sitt ansvar for å medverke til å skaffe bustader til vanskelegstilte går fram av 3-7 i helse- og omsorgstenestelova. I tillegg er kommunen forplikta til å skaffe midlertidig bustad til dei som ikkje klarar dette sjølv (Lov om sosiale tenester i NAV 27). Det finst ingen etablert definisjon av kven som er vanskelegstilt på bustadmarknaden. I NOUen «Rom for alle» frå 2011 blir det vist til at vanskelegstilte på bustadmarknaden kan delast inn i tre ulike grupper: «1. Personer eller hushold som ikke selv greier å skaffe og/eller opprettholde en tilfredsstillende bosituasjon, og som heller ikke har fått noen form for hjelp. Disse har uløste boligsosiale problemer. 2. Personer eller hushold som ikke selv greier å skaffe og/eller opprettholde en tilfredsstillende bosituasjon, som har fått hjelp og likevel ikke har kommet seg ut av den vanskelige situasjonen. Disse har delvis løste boligsosiale problemer. 3. Personer eller hushold som ikke selv greier å skaffe og/eller opprettholde en tilfredsstillende bosituasjon, som har fått tilstrekkelig hjelp og som dermed har fått løst sitt boligsosiale problem.» 8 I denne forvaltningsrevisjonsrapporten er det først og fremst fokus på dei som mottar tenester frå Fjell kommune sitt rus- og buoppfølgingsteam. I denne gruppa kan det vere fleire personar som har vanskar med å oppretthalde ein tilfredsstillande busituasjon og som har vanskar med å skaffe bustad. Blant rusavhengige som mottar tenester frå kommunen kan det også vere personar som er heilt utan husvære. Å vere bustadslaus blir av Husbanken definert på følgjande måte: «Som bostedsløs regnes personer som ikke disponerer eid eller leid bolig, men er henvist til tilfeldige eller midlertidige boalternativer, samt personer som ikke har ordnet oppholdssted for kommende natt. 6 Legemiddel Assister Rehabilitering (LAR) er omgrepet som i Noreg blir nytta om behandling med opioidhaldege legemidlar (metadon, subutex etc.) for pasientar som er avhengige av heroin. Behandlinga inngår i eit heilskapeleg rehabiliteringsløp der både fastlege og sosialtenesta i kommunen er involvert. (ref. Helse Vest HR sine nettsider) 7 Helse- og omsorgsdepartementet: Forskrift om legemiddelassistert rehabilitering (LAR-forskriften). FOR NOU 2011: 15, «Rom for alle» side 39 15

16 Bostedsløs i Norge i liten grad synonymt med uteligger. Husstandene er under tak, men har et utilfredsstillende liv med midlertidige og ofte dårlige oppholdssteder.» 9 Av eit rundskriv frå Arbeidsdepartementet 10 går det fram at midlertidig husvære 11 berre skal nyttast i akutte situasjonar. I rundskrivet står det mellom anna følgjande om kvalitetskrav til slike butilbod: «Overnattingsstedet skal være tilstrekkelig innredet etter formålet. Beboerne skal ha mulighet for matlaging i husværet. Det må være god adgang til bad og toalett, slik at personlig hygiene kan ivaretas. Beboerne må gis anledning til vask av tøy. Utleier har ansvaret for å rengjøre rom og utstyre det med rent sengetøy og håndklær for hver ny beboer som flytter inn. Dersom lengre opphold forekommer, skal det legges frem rent sengetøy og håndklær en gang i uken. Renhold av rommene skal foretas av beboeren selv, eller i samarbeid med personalet, så ofte det er nødvendig for å ivareta en god hygiene. Forsvarlig renhold av sanitærrom og fellesrom skal foretas av personalet så ofte det er nødvendig for å ivareta god hygiene. Beboere har rett til privatliv. ( )» Om sakshandsaming ved søknad om tenester/bustad Avgjerd om tildeling av sosiale tenester og helse- og omsorgstenester skal reknast som enkeltvedtak, jf. lov om sosiale tenester i NAV 41 og 2-2 i helse- og omsorgstenestelova. Forvaltningslova gjeld for den verksemda som blir drive av forvaltningsorgan når ikkje anna er bestemt i eller i medhald av lov. Som forvaltningsorgan reknast eit kvar organ for stat eller kommune. Private rettssubjekt blir rekna som forvaltningsorgan i saker der det treff enkeltvedtak ( 1). Forvaltningslova stiller krav om at forvaltningsorganet skal førebu og avgjere saka utan ugrunna opphald ( 11 a 1. ledd). I saker som gjeld enkeltvedtak skal det gjevast førebels svar dersom ein førespurnad ikkje kan bli besvart innan ein månad etter den er mottatt ( 11 a, 3.ledd). Her skal det, om mogleg, gjevast eit anslag om når svar kan ventast ( 11 a, 2.ledd). Vidare skal eit enkeltvedtak vere skriftleg ( 23), og grunngjevast ( 24). Forvaltningsorganet som har fatta vedtaket, skal også syte for at partane blir underretta om vedtaket så snart som mogleg, og at det skal bli gjeve opplysning om klageåtgang, klagefrist, klageinstans og den nærare framgangsmåte ved klage ( 27). Retten til å klage på eit enkeltvedtak går fram av Forskrift om tilskot til utleigebustader frå Husbanken Kommunal- og regionaldepartementet fastsette 23. februar 2011 forskrift om tilskot til utleigebustader frå Husbanken. Føremålet med forskrifta ( 1) er at tilskot frå Husbanken skal bidra til fleire eigna utleigebustader for ungdom og vanskelegstilte på bustadmarknaden. 9 Veileder i arbeid med bostedsløshet, Husbanken, Prosjekt bostedsløse Arbeidsdepartementet: Veileder for kvalitetskrav til midlertidig husvære etter lov om sosiale tjenester 4-5. Rundskriv U- 5/ Tidligere betegnelse på midlertidig botilbud i sosialtjenesteloven. 12 Arbeidsdepartementet: Veileder for kvalitetskrav til midlertidig husvære etter lov om sosiale tjenester 4-5. Rundskriv U- 5/

17 Av 2 går det fram at kommunen skal ha tildelingsrett i minst 20 år for utleigebustader eigd av andre enn kommunen, som er bygd med tilskot frå Husbanken: «Husbanken kan gi tilskudd til kommuner, stiftelser og andre aktører som etablerer og utbedrer utleieboliger. For utleieboliger som er eid av andre enn kommuner skal det tinglyses en klausul om bruk av boligene og at kommunen har tildelingsrett i minst 20 år.» Kommunale vedtak og planar Av Helse, sosial og omsorgsplan /16 går det fram at Fjell bustadstifting er kommunen sin fremste bustadsosiale utbyggar, og at bustadsosial handlingsplan er eit sentralt styringsverktøy for stiftinga. 14 Av planen går det fram at fleire kommunale tenester har registrert aukande tal yngre rusmisbrukarar, og at 4-6 personar har behov for eit bustadtilbod med heildøgnsomsorg. Dette behovet er vurdert i «Tiltaksplan mot rus» som konkluderte med å byggje 4-6 slike bustadar innan Helse, sosial og omsorgsplan /16 stadfester at det skal etablerast fem husvære for personar med rusvanskar tidleg i planperioden. 15 Hovudmålsettinga i Helse, sosial og omsorgsplan /16 er følgjande: «Fjell kommune skal gje samordna, effektive og brukartilpassa helse-, sosial- og omsorgstenester» Vedtekter for Fjell bustadstifting Fjell bustadstifting sine vedtekter blei godkjent i styremøte 21. mars 2006, sak Stiftinga har som føremål å skaffe bustader og servicebygg for utleige eller overdraging, utan eige økonomisk føremål. Føremålet til stiftinga går fram av 3 i vedtektene: «Stiftinga har som føremål å skaffa bustader og servicebygg for utleige eller overdraging, utan eige økonomiske føremål. Omgrepet servicebygg dekkjer barnehagar, studentbustader, omsorgs- og servicebustader, servicesenter for eldre, prestebustader og andre bustader med eit klart sosialt føremål. Bustadene og servicebygga vert skaffa ved oppføring eller erverv, og skal leigast ut eller overdragast etter gjeldande retningslinjer til dei målgrupper som er omfatta av offentlege låneog tilskottsordningar m.m. Det til einkvar tid sitjande styre fastset retningslinjene. Retningslinjene skal vere basert på Fjell kommune sitt behov for bustader og servicebygg. Retningslinjene fastsett dei nærare føresetnadene for å skaffe slike bustader samt vilkåra for tildeling, utleige og overdraging. Endring av retningslinjene krev samstemd avgjersle i styret. Kostnadene ved stiftinga sitt arbeid skal dekkjast av leigeinntekter, driftsinntekter, inntekter ved overdraging og eventuelt tilskot frå styresmakter. 13 Kommunal- og regionaldepartementet: Forskrift om tilskot til utleigebustader frå Husbanken. FOR Helse-, sosial og omsorgsplan /2016. Fjell kommune, s Helse-, sosial og omsorgsplan /2016. Fjell kommune, s Helse-, sosial og omsorgsplan /2016. Fjell kommune, s

18 Dersom behovet for bustader og servicebygg er tilfredsstillande dekka, kan styret vedta å dela ut opparbeida midlar til sosiale føremål innenfor den målgruppe som er definert i denne paragrafen.» 17 Stiftinga skal ha eit styre på fem medlemmar valt av Fjell kommunestyre anna kvart år. Representantar frå Fjell kommunestyre kan ikkje utgjere fleirtalet i styret til stiftinga ( 6). Styret skal forvalte stiftinga og det som vedkjem den i samsvar med føremål og vedtekter, lov om stiftingar og andre lover eller forskrifter som gjeld for verksemda ( 8). 17 Vedtekter for Fjell Bustadstifting. Godkjent styremøte 21. mars 2006, sak 03/06. 18

19 4. Datagrunnlag 4.1 Organisering av tenester til rusavhengige NAV Fjell har ansvar for dei tenester som kommunen ifølgje lov om sosiale tenester i NAV skal yte til innbyggjarane. Av samarbeidsavtale mellom Fjell kommune og Arbeids- og velferdsetaten i Hordaland går det fram at mellom anna følgjande kommunale tenester skal inngå i NAV Fjell: Å treffe vedtak og ta avgjerd i saker etter Lov om sosiale tenester i arbeids- og velferdsforvaltningen av , i høve til dei rammer som er politisk fastsett. Dette vil gjelde m.a: i. økonomisk stønad etter Lov om sosiale tenester, råd og veiledning og arbeidet med individuelle planar ii. disponere inntekt for personar iii. midlertidig husvære iv. tiltak ovanfor rusmisbrukarar Å tildele husvære med kommunal tildelingsrett, eigd av Fjell kommune eller Fjell bustadstifting, i samsvar med bustadpolitiske retningslinjer, samt tildele bustader knytt til statlege tilskotsordningar t.d. omsorgsbustader. Unntak gjeld for tildelingar som etter Fjell kommune si organisering av oppgåver ligg til helsesjef eller omsorgssjef. 18 Det går fram av avtalen at den skal evaluerast årleg på partnarskapsmøte. Leiaren for NAV Fjell rapporterer både til rådmannen i Fjell kommune (når det gjeld dei kommunale oppgåvene) og NAV Hordaland ved fylkesdirektøren (når det gjeld dei statlege oppgåvene) Rus- og buoppfølgingsteam i NAV Fjell Rusomsorga i Fjell kommune har frå hausten 2011 vore organisert som eit eige team under NAV Fjell. Rus- og buoppfølgingsteamet har per april 2013 ti tilsette. Kompetansen til dei tilsette omfattar sjukepleiar, vernepleiar, sosionom, pedagog, flyktningarbeidar. 19 Ansvarsområde for rusog buoppfølgingsteamet er forvaltning, oppfølging knytt til rus og rusprosjekt, busetting av flyktningar og buoppfølging. Frå hausten 2013 innførte ein eit klarare skilje mellom ruskonsulentane og buoppfølgjarane sine oppgåver, slik at dei som driv buoppfølging berre gjer dette. I tillegg er det ein eigen sakshandsamar som handterer søknader om ulike stønader som brukaren søkjer om hjå NAV. Det blir i intervju opplyst at å skilje sakshandsaming av søknader og oppfølging av den enkelte brukaren er nødvendig for å sikre at ruskonsulentane ikkje skal oppleve press i høve til sine vurderingar og vere for tett på brukaren til å gjere nøytrale vurderingar av t.d. behovet for økonomisk støtte. Skiljet mellom praktisk buoppfølging i heimane hjå brukarane og ruskonsulenten sitt arbeid blir også grunngjeve med at dette i større grad sikrar at begge oppgåvene blir prioriterte, enn når dei same personane skal utføre begge oppgåvene. 18 Samarbeidsavtale mellom Fjell kommune og Arbeids- og velferdsetaten i Hordaland. Gjeldene frå 01. januar Kvalitetshandbok Rusteamet, NAV Fjell (juni 2013). 19

20 Grensesnittet mellom ruskonsulentane og buoppfølgjarane blei diskutert på ei teamsamling i september Av referat frå samlinga går det fram at ruskonsulentane skal ha mellom anna følgjande arbeidsoppgåver: koordinatoransvar for individuell plan (IP)/ansvarsgrupper. skrive innsøkingar til behandling følgje opp i forhold til avdeling for rusmedisin, behandlingsklinikkar, fastlegar etc. skrive aktivitetsplanar søke inn til arbeidstiltak ha oppfølgingssamtalar 20 Buoppfølgarane skal ha mellom anna følgjande arbeidsoppgåver: å skaffe vanskelegstilte midertidig butilbod, samt bidra i arbeidet med å skaffe fast bustad utarbeide system for buoppfølging og kvalitetssikre dette arbeidet ha koordinatoransvar for dei personar som berre mottar buoppfølgingstenester arbeid med busetting av flyktningar 21 Av intervju går det fram at rus- og buoppfølgingsteamet følgjer opp om lag 75 rusavhengige i kommunen. Det er i stor grad buoppfølgjarane som har den daglege kontakten med kvar einskild brukar som mottar buoppfølging, medan ruskonsulentane som oftast har kontakt med dei rusavhengige kvar veke (ofte meir). I Intervju blir det opplyst at det er eit tett samarbeid mellom ruskonsulentane og buoppfølgjarane. Det blir også gjeve uttrykk for at det er ei avklart rolle- og ansvarsdeling mellom rus- og buoppfølgingsteamet og dei andre teama i NAV Fjell; helseteamet og tiltaksteamet. For brukarar med lettare rusproblematikk kan det vere noko meir flytande grenser mellom rusteamet og tiltaksteamet, men det er tett samarbeid i heile NAV Fjell. Fjell kommune har dei siste to åra gjennomført eit prosjekt, Anker-prosjektet, med arbeidsmetoden ABS (Ambulant Brukarstyrt Samarbeid). 22 Hovudprinsippa for denne arbeidsmetoden handlar om korleis ruskonsulentane skal gå fram i arbeidet med oppgfølging av rusavhengige. Prinsipp frå modellen handlar om å sikre brukarstyring, tett oppfølging og samarbeid med brukaren, samtidig som ein skal underbygge ansvarleggjering av brukaren sjølv: Av intervju går det fram at 18 rusavhengige i Fjell kommune har deltatt i Anker-prosjektet. Målgruppa for prosjektet var rusavhengige som var eller stod i fare for å bli langtidsmottakarar av økonomisk sosialhjelp. I dag har alle deltakarane som har deltatt i prosjektet andre ytingar enn økonomisk sosialhjelp som hovudinntekt. Rus- og buoppfølgingsteamet har gradvis implementert arbeidsmetoden frå prosjektet i sitt arbeid. For å vere tilgjengelege og tett på nyttar ruskonsulentane ein mobiltelefon som bidrar til at dei er lett tilgjengeleg for brukarane innanfor normal arbeidstid, og ein kan avtale møte heime hjå brukaren og ikkje nødvendigvis berre på NAV kontoret Kapasitet i tenesta Av intervju går det fram at NAV Fjell for tre år sidan ikkje hadde eit eige rusteam, og at ein derfor har bygd opp både kapasitet og kompetanse på dette feltet dei siste tre åra. NAV Fjell fekk sju årsverk øyremerka til rusoppfølging gjennom midlar frå Helsedirektoratet og to årsverk til 20 Oppsummering etter rus- og booppfølgingsteamets samling på Panorama september. 21 Oppsummering etter rus- og booppfølgingsteamets samling på Panorama september. 22 Prosjektet starta 1.januar 2011 og går fram til jul

21 buoppfølging gjennom Arbeid- og velferdsdirektoratet. Åtte av desse årsverka har blitt vidareført som faste kommunale stillingar i NAV Fjell. Av intervju går det fram at ruskonsulentane følgjer opp mellom 12 og 15 brukarar kvar, og det blir opplevd at det er tilstrekkeleg kapasitet i teamet. Det er omkring 16 brukarar i Fjell kommune som får buoppfølging, men dette inkluderer også andre brukarar enn rusavhengige. Buoppfølginga er fordelt på 3,6 årsverk. Det blir kontinuerleg vurdert om fleire brukarar har behov for tilbodet. Det blir i intervju gjeve uttrykk for at teamet også har god nok kapasitet på buoppfølging per i dag. Det blir kommentert at buoppfølging ikkje er ein døgnbasert teneste, men ei teneste innanfor normal arbeidstid. I intervju med tilsette i NAV Fjell blir det gjeve uttrykk for at rus- og buoppfølgingsteamet har ei tett oppfølging av dei rusavhengige i kommunen. 4.2 Tenestetilbodet til rusavhengige i Fjell kommune Førre tiltaksplan mot rus som blei utarbeidd i kommunen gjaldt for perioden Det har ikkje blitt utarbeidd ein ny plan etter dette. Av kommunedelplanen sitt handlingsprogram for går det fram at det i løpet av perioden skal utarbeidast kommunedelplan for rus og psykiatri, der oppstarten er angjeve til Revisjonen får opplyst av rådmannen at Fjell kommune vil avvente arbeidet med ruspolitisk handlingsplan inntil nye statlege føringar som er varsla føreligg, og at planen dermed kan kome på plass seinare enn først planlagt. NAV Fjell gjer vedtak om følgjande tenester som er aktuelle for rusavhengige i kommunen: Økonomiske ytingar - sakshandsamar i rus- og buoppfølgingsteamet fattar vedtak om dette Buoppfølging (definert som vedtak om praktisk bistand) sakshandsamar i rus- og buoppfølgingsteamet fattar vedtak om dette Vedtak om midlertidig bustad - sakshandsamar i rus- og buoppfølgingsteamet fattar vedtak om dette I tillegg kan NAV Fjell inngå avtale om såkalla forvaltningskonto for brukarar som ønskjer ein slik avtale. Forvaltningskonto er ei utanomrettsleg ordning, som inneber at NAV Fjell styrer økonomien og betalar rekningar mv. for den som har avtale. Ein merkantil tilsett i NAV organiserer denne ordninga, og kontoane blir administrert av både merkantilt tilsette og sakshandsamarar. Avtale om forvaltningskonto er ein avtale mellom brukar og NAV, som kan seiast opp av begge partar. I intervju blir det gjeve uttrykk for at gruppa rusmiddelavhengige har store utfordringar i høve til helse, og at fokuset i arbeidet med desse brukarane ofte er helserelatert, i tillegg til økonomisk relatert. Ruskonsulentane arbeider endringsfokusert, der målet er at den enkelte brukar skal få motivasjon til å betre eigen livssituasjon og eiga helse. Det blir kommentert at NAV Fjell med bakgrunn i dette både utøver helsetenester og omsorgstenester til dei rusavhengige. Det er også andre einingar i kommunen som tilbyr tenester som er aktuelle for dei rusavhengige. Dette vil spesielt gjelde heimetenester og bistand frå psykiatrisk team. Vedtak om heimetenester (til dømes praktisk bistand eller heimesjukepleie) blir fatta av heimetenesta i Fjell kommune.samordninga av tenester til rusavhengige vil bli nærare omtalt under punkt Kommunedelplanen sin handlingsdel. Handlingsprogram Fjell kommune, s

22 Av figur 1 under går Fjell kommune sine netto driftsutgifter til tilbod til personar med rusproblem (per innbyggjar år) fram. Figuren viser at Fjell kommune har nytta vesentleg mindre midlar til dette enn det som er gjennomsnittet for andre kommunar. Figur 1: Netto driftsutgifter til tilbod til personar med rusproblem per innbyggjar år i kroner (KOSTRA) Hordaland Landet utan Oslo Kommunegruppe 13 Fjell kommune Det finst per i dag ikkje noko privat aktivitets- /behandlingstilbod eller butilbod til rusavhengige i Fjell kommune (t.d. tilbod frå frivillige organisasjonar). Rus- og buoppfølgingteamet har kontakt med frivillige organisasjonar i kommunen og kvar jul mottar NAV Fjell mellom anna matkartongar frå ein frivillig organisasjon som blir delt ut til trengande i kommunen. Det blir opplyst at frivillige organisasjonar i kommunen er interessert i å gjere meir for dei rusavhengige, og at NAV Fjell ønskjer ein møtearena for brukarane, der frivillige organisasjonar kunne tilbydd aktivitetar Kartlegging av behov Ved første gongs oppmøte møter brukaren i mottaket til NAV der det blir gjennomført ein kartleggingssamtale. Etter dette blir det avklart kva tiltak og stønader som er aktuelle, og kven i NAV som skal koplast inn i saka. Dersom det blir avdekka at ein person er rusavhengig, blir personen meldt inn til rus- og buoppfølgingsteamet. Ruskonsulentane har møte kvar veke der dei tar opp eventuelle nye saker. Nye saker blir fordelt på ruskonsulentane ut i frå kapasitet og ut i frå kompetanse på aktuelle tenester til den spesifikke brukaren. Alle brukarane får tildelt ein ruskonsulent som fungerer som koordinator for den enkelte. Ruskonsulenten tar kontakt med brukar og kallar inn til førstegangssamtale. I denne samtalen nyttar ruskonsulentane eit kartleggingsskjema som blir fylt ut saman med brukaren. I tillegg blir brukaren bedt om å signere ei samtykkeerklæring, der det blir gitt oversikt over aktuelle kontaktpersonar rusteamet kan ta kontakt med for ytterlegare informasjon (som t.d. pårørande, fastlege mv.). Det blir også fylt ut eit skjema som gjer greie for korleis ruskonsulentane skal gå fram dersom det oppstår risikosituasjonar, t.d. kva ruskonsulenten skal gjere dersom dei ikkje får kontakt med brukaren over ein viss tidsperiode eller brukaren blir innlagt på sjukehus m.m System og rutinar for oppfølging av rusavhengige I intervju blir det opplyst at det dei siste åra har blitt etablert gode system og rutinar for arbeidet i rus- og buoppfølgingsteamet, og at ein har rutinar for det arbeidet som skal utførast, inkludert sakshandsaming. Det er utarbeidd ei kvalitetshandbok for rusteamet i NAV Fjell der to hovudmål for rusteamet sitt arbeid er definert: «Hovudmål 1: Rusteamet arbeider for å ha oversikt over kor mange som har ein rusmiddelavhengighet i Fjell kommune og som mottek tenester. Hovudmål 2: Rusteamet skal arbeide for at brukarane får oppleve å få økt livskvalitet gjennom at flest mogleg blir rusfrie, inntektssikra, få avklart fysisk og psykisk helse, vurdert 22