Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks Besfaksadresse: E. C. Dahls g. 10

Transkript

1 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks Besfaksadresse: E. C. Dahls g Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt ved svar) 3an Erik Andersen / Miljøvernavdelingen Deres dato Deres ref. Adresseliste Høring på forslag om vern av fem skogområder i Sør - Trøndelag Fylkesmannen meldte i brev av 14. februar 2017 oppstart av planarbeid med tanke på å fremme forslag om fredning av skog i følgende fem områder: Område Kommune Areal (dekar) Storvika Selbu 631 Droydalen Holtålen 1172 Rabbolen Orkdal 2527 Almlia Orkdal 259 Utvidelse av Murudalen naturreservat Bjugn 991 Det kom inn 4 uttalelser til denne kunngjøringen, kommentert i vedlegg til verneplanen. og disse er oppsummert og Bakgrunnen for vernearbeidet er at grunneierne tilbyr frivillig vern av områdene, og det er inngått avtale mellom grunneierne og miljøvernmyndighetene om mulig avgrensning, forskriftsutforming og økonomisk oppgjør. ALLSKOG BA har bistått grunneierne og vært deres forhandlingspartner. Fylkesmannen har nå i oppdrag å forestå både den lokale og sentrale høring av konkrete verneforslag etter naturmangfoldloven 43, og verneplanen for de fem områdene følger vedlagt. Storvika (631 dekar) ligger i den bratte lia på nordsida av Selbusjøen i Selbu kommune. Granskog dominerer, men det er også noe furu, osp, selje, gråor, hassel og alm (VU-sårbar). Området har gunstig lokalklima og en variert og rik karplanteflora. Rike vegetasjonstyper har ganske høy dekning. Området er relativt lavtliggende i sørboreal vegetasjonssone. Drøydalen (1172 dekar) er en bekkedal på nordsida av Gaula like øst for Haltdalen i Holtålen kommune. Området er en ganske stor, intakt, variert og artsrik gammelskog av gran i bekkekløftmiljøer langs Drøya og sidedaler. Rike vegetasjonstyper finnes, herunder kalkskog. Rabbolen (2527 dekar) ligger nord, sør og vest for fjellet Rabbolen nordvest i Orkdal kommune. I nord og i sør dominerer granskog i de nedre deler og furuskog i de høyereliggende deler. Vest og sørvest for Rabbolen er det ei bratt li med edelløvskog med alm (VU-sårbar) og hassel, stedvis i rasmark. I denne edelløvskogen finnes en rekke kravfulle og varmekjære planter. E-post: fmstpostmottak@fvlkesmannen.no Internett: Organisasjonsnummer:

2 2 Almlia (259 dekar) ligger på nordsida av Orkdalsfjorden ca. 4 km nordøst for Orkdal. Området er frodig og med mange varmekjære planter. Gran er det dominerende treslaget, men alm (VU-sarbar) og hassel er vanlige trær og deler av området kan klassifiseres som rik edelløvskog. I øvre del av lia ligger det ei kalkåre som påvirker vegetasjonen nedover i lia og gir rike skogtyper også i granskogen. Murudalen naturreservat ligger 4 km rett øst for Botngård i Bjugn kommune. Utvidelsen som nå foreslås er på 991 dekar og ligger både nord, vest og sør for det eksisterende naturreservatet. Deler av utvidelsesområdet har preg av kystgranskog (EN-sterkt truet) og skogen har i stor grad samme preg som i det eksisterende naturreservatet og vil supplere dette. Arbeidet med skogvern er politisk forankret gjennom Stortingets behandling av flere stortingsmeldinger på 2000-tallet, særlig meldingene om regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand fra og , samt stortingsmelding nr. 14 ( ) Natur for livet - Norsk handlingsplan for naturmangfold. Sentralt her står målet om et utvidet skogvern og de to hovedstrategiene om frivillig vern av skog på privat grunn og vern av skog på offentlig eid grunn. Dette er gjentatt i de årlige budsjettproposisjonene, senest Prp. nr. 1 for budsjettåret Samlet sett gir områdene følgende mangelinndekning når det gjelder mangler ved skogvernet i Norge: Storvika: Forholdsvis intakt område av lavereliggende skog i boreonemoral og sørboreal vegetasjonssoner Forholdsvis intakt forekomst av rike skogtyper som lågurtskog. Lågurtgranskog er også en regional mangel i Trøndelag. Drøydalen: Gjenværende forholdsvis intakte forekomster av rike skogtyper som høgstaudeskog. Bekkekløfter er en regional mangel i mellomboreal vegetasjonssone i Trøndelag. Rabbolen: Gjenværende forholdsvis intakte forekomster av rike skogtyper som edelløvskog. Almlia: Gjenværende, forholdsvis intakte områder av lavereliggende skog i sørboreal vegetasjonssone. Gjenværende, forholdsvis intakte forekomster av rike skogtyper som edelløvskog, kalkskog, lågurtskog og høgstaudeskog. Regional mangel i Trøndelag: Rikt hasselkratt i sørboreal vegetasjonssone.

3 3 Utvidelse av Murudalen naturreservat: Gjenværende, forholdsvis intakte områder av lavereliggende skog i sørboreal vegetasjonssone. Mulig kystgranskog (EN - sterkt truet) - eller kan evt. restaurere seg til kystgranskog. Alle berørte kommuner unntatt Orkdal kommune omfattes av konsultasjonsordningen mellom Staten og Sametinget i verneprosesser. Lokaliteten Drøydalen i Holtålen kommune ligger i Riast/Hylling reinbeitedistrikt. Storvika og utvidelsen av Murudalen naturreservat ligger utenfor reinbeitedistrikter, men innenfor kommuner som omfattes av konsultasjonsordningen, idet konsultasjonsordningen gjelder for kommunene som helhet. Samiske interessenter og reindrift er derfor involvert i verneprosessen når det gjelder disse lokalitetene. Det settes en frist til den 11. juni 2017 for å komme med uttalelse til verneforslaget. Uttalelser sendes til Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Statens Hus, 7468 Trondhelm, eller pr. e-post til fmstpostmottak@fylkesmannen.no. Ytterligere opplysninger i saken kan gis av saksbehandler Jan Erik Andersen hos Fylkesmannen, tlf , e-post: fmstjea@fylkesmannen.no. Med hilsen Marit Lorvik (e.f.) Jan Erik Andersen Ass. miljøverndirektør seniorrådgiver Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur. Vedlegg: verneplan for fem skogområder i Sør-Trøndelag Kopi: Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0032 OSLO Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 TRONDHEIM

4 4 Adresseliste - lag og organisasjoner på fylkesnivå: Navn Adresse Postnummer Allskog Ingv. Ystgaardsv. 13A 7047 Trondheim Forsvarsbygg Postboks 405 Sentrum 0103 OSLO Forum for natur og friluftsliv Sandgt Trondheim KS Sør-Trøndelag Postboks Trondheim Sør-Trøndelag Statens Hus 7468 Trondheim Jordskifterett Natur og Ungdom e-post: sortrondelag@nu.no Naturvernforbundet i Sør- Sandgt Trondheim Trøndelag Naturvernforbundet i Volaveien Røros Rørosregionen v/geir Tønnesen Norges JFF, Sør- Fossegrenda Trondheim Trøndelag NHO Trøndelag Olav Tryggvasonsgt Trondheim Norsk Botanisk Forening Vitenskapsmuseet, 7013 Trondheim Trøndelagsavd. Erling Skakkesgt. 47 B Norsk Ornitologisk Boks Trondheim Forening, avd. Sør-Trøndelag NTNU, Fakultet for Realfagbygget 7491 Trondheim naturvitenskap og teknologi NTNU, Vitenskapsmuseet 7491 Trondheim NVE Vestre Rosten Tiller Vassdragsdirektoratet Region Midt-Norge Sør-Trøndelag bonde- og Trollahaugen 2B 7018 Trondheim småbrukarlag Sør-Trøndelag Bondelag Kongensgt Trondheim Sør-Trøndelag Postboks 2350 Sluppen 7004 Trondheim fylkeskommune Sør-Trøndelag v/erik Jørum 7025 Trondheim Orienteringskrets Uglaveien 57a Sør-Trøndelag Røde Kors Nardoveien 4 B 7032 Trondheim Skogselskapet i Trøndelag Postboks Steinkjer Telenor ASA Otto Nielsens veg Trondheim Statkraft Postboks 200 Lilleaker 0216 Oslo Trondheimsregionens Tempev Trondheim friluftsråd TrønderEnergi Nett AS Postboks 9480 Sluppen 7496 Trondheim Statens vegvesen Region Fylkeshuset 6404 Molde midt WWF-Midt-Norge v/ Husbyvollen Spongdal Camilla Høvik

5 5 138 Luftving Postboks 800 Postmottak 2617 Lillehammer Syklistenes landsforening Lagmann Dreyers gt Trondheim i Trondheim v/richard Liodden Sanders Norsk organisasjon for Postboks 2913 Solli 0230 Oslo terrengsykling v/endre Storløkken Adresseliste Droydalen Hottålen kommune Bakkavegen Ålen Holtålen skogeierlag Heksemvegen Haltdalen v/jon M. Heksem Haltdalen Bondelag Haltdalsvegen Haltdalen v/anders Bollingmo Haltdalen Bonde- og Rundingen Haltdalen småbrukerlag v/ole Gundersen Holtålen Naturvern Haltdalsvegen Haltdalen v/roald Evensen Stian Greni Aunevegen Haltdalen Inge Morten Kulbotten Alf Godagersvei 8 D 7081 Sjetnemarka Torild Grøt Knuten Haltdalen Kai Joar Lillemo Knuten Haltdalen Per øyvind Haukdal og Drøyvollvegen Haltdalen Eva Halsen Haukdal Oddmund Tamlag Haugavegen Haltdalen Roar Drøyvold Udbyes gate 11 C 7030 Trondheim Asbjørn Baustad Drøivold Drøyvollvegen Haltdalen Maren Ødegård Moavegen Haltdalen Riast/Hylling reinbeitedistrikt Postboks Røros Gauldal Nett AS Kjørkvollveien Støren Adresseliste - Storvika Selbu kommune Gjelbakken Selbu Thomas Angell stiftelser Bispegata Trondheim Morten Wiggen Varmdalstrøen, Dragsten 7039 Trondheim Selbusjøen Grunneierlag Granby gård, Granby 7580 Seibu v/inger Granby Selbu skogeierlag Finnmyrvegen 11 C 7540 Klæbu v/hermann Bjugan Selbu Bondelag v/grim 7580 Selbu Sandvik Selbu utmarkslag v/lars Rolset østre 7580 Selbu Olav Mogård Selbu Jeger og Fisk Starrmyra Tiller v/rune Garberg Neanett AS Gjelbakken Selbu

6 6 Adresseliste - Murudalen Bjugn kommune Alf Nebbs gate Bjugn Bjugn/ørland fellesvald Hellandsveien Bjugn v/tore Uthaug Bjugn Bondelag v/laila Ryskogveien Oksvoll Iren Veie Ytre Fosen skogeierlag Rømmesveien Åfjord v/brage Gilde Bjugn Idrettslag v/geir Spoveveien Bjugn Aune Tore Uthaug Hellandsveien Bjugn Trond Arild Røen Fremstad og Sissel Eide Fremstad Hellandsveien Bjugn Leif Slette Gjøljaveien Bjugn Fosen Nett Emil Schanches gate Bjugn Adresseliste - Rabbolen og AIrnlia Orkdal kommune Orkdalsveien Orkanger Naturvernforbundet i Emmavegen Orkanger Orklaregionen v/mads Løkeland Almenningsstyret i Husdalsvegen Orkanger Husdal statsallmenning v/ Steinar Husdal Orkdal fjellstyre v/anders Peter Deinbolls vei 8 C 7300 Orkanger Husdal Orkla Jeger- og Fiskerforening Postboks Orkanger Orkdal skogeierlag v/arnt Hostovegen Fannrem Tronvoll Statskog SF Postboks 63 Sentrum 7801 Namsos Sverre Haugnes Geitastrandvegen Orkanger Leif Terje Haugnes Husdaisvegen Orkanger Ola Halsen Geitastrandvegen Orkanger Øystein Solbakken Geitastrand 7300 Orkanger Adresseliste - sentral høring Arbeidsdepartementet Boks 8019 Dep Oslo AVINOR AS (2 eks) Postboks Gardermoen Biologisk institutt, Universitetet Postboks 1066 Blindern 0316 Oslo i Oslo Direktoratet for Boks 3021 Lade 7441 Trondheim mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard Forsvarsbygg (5 eks) Postboks 405 Sentrum 0103 Oslo Friluftslivets fellesorganisasjon Nedre Slottsgate Oslo

7 7 Kjemisk Forbund Youngsgt Oslo Kommunal- og Postboks 8112 Dep Oslo regionaldepartementet Kommunenes sentralforbund Postboks 1378 Vika 0114 Oslo Kommunesektorens interesseog Postboks 1378 Vika 0114 Oslo arbeidsgiverorganisasjon Luftfartstilsynet Postboks Bodø Natur og Ungdom Postboks 4783 Sofienberg 0506 Oslo NHO Reiseliv Postboks 5465 Majorstuen 0305 Oslo Norges Bondelag Postboks 9354 Grønland 0135 Oslo Norges Jeger- og Fiskerforbund Postboks Nesbru Norges Fjelistyresamband Stortingsgt Oslo Norges Geologiske Leiv Eirikssons v Trondheim Undersøkelser (2 eks) Norges handikapforbund Postboks 9217 Grønland 0134 Oslo Norges idrettsforbund og 0840 Oslo olympiske og paralympiske komit Norges Luftsportforbund Postboks 383 Sentrum 0102 Osio Norges Miljøvernforbund Postboks Bergen Norges Naturvernforbund Mariboes gate Oslo Norges Orienteringsforbund 0840 Oslo Norges Skogeierforbund Postboks 1438 Vika 0115 Oslo Norges vassdrags- og Boks 5091 Majorstuen 0301 Oslo energidirektorat Norske Reindriftsamers Boks Tromsø landsforbund Norsk Biologforening Postboks 1066 Blindern 0316 Oslo Norsk Bergindustri Postboks 7072 Majorstuen 0306 Oslo Norsk Bonde- og Småbrukarlag Akersgata Oslo Norsk Botanisk Foreining, Postboks 1172 Blindern 0318 Oslo Naturhistorisk museum Norsk Industri Pb 7072 Majorstuen 0306 Oslo Norsk institutt for Postboks 5685 Sluppen 7485 Trondheim naturforskning Norsk institutt for skog og Postboks Ås landskap Norsk Organisasjon for Postboks 1665 Solli 0120 Oslo Terrengsykling v/sigurd Vestrheim Norsk Orkideforening, Enebakkveien Siggerud v/steinar Samsing Myhre Norsk Ornitologisk Forening Sandgata 30 B 7012 Trondheim Norsk Sau og Geit Postboks Ås Norskog Postboks 123 Lilleaker 0216 Oslo Norsk Zoologisk Forening Boks 102 Blindern 0314 Oslo NTNU, Fakultetet for Realfagbygget, NTNU 7491 Trondheim naturvitenskap og teknologi NTNU, Vitenskapsmuseet Erling Skakkes gt. 47 B 7013 Trondheim Oljedirektoratet (2 eks) Postboks Stavanger

8 8 Norske Samers Riksforbund Boks Kautokeino Reindriftsforvaltningen i Alta Postboks Alta Riksantikvaren (2 eks) Boks 8196 Dep Oslo SABIMA Postboks 6784 St. Olavsplass 0130 Oslo Samenes landsforbund Kirkemo 9826 Sirma Sametinget/Såmediggi Åvjovårgeaidnu Karasjok Statens landbruksforvaltning Postboks 8140 Dep Oslo Statens Kartverk (5 eks.) 3507 Hønefoss Statkraft SF Postboks 200 Lilleaker 0216 Oslo Statnett SF Postboks 4904 Nydalen 0423 Oslo Stedsnavntjenesten for Midt- Institutt for nordistikk og 7491 Trondheim Norge v/ Janne Olden Skarbø litteraturvitenskap NTNU Universitetet for miljø- og 1432 Ås biovitenskap Universitetet i Bergen Postboks 7800, 5020 Bergen Universitetet i Tromsø Postboks 1172, Blindern, 9037 Tromsø Universitetets naturhistoriske Postboks 1172, Blindern 0318 Oslo museer og botanisk hage Vegdirektoratet (2 eks) Boks 8142 Dep Oslo WWF - Norge Boks 6784 St. Olavs plass 0130 Oslo

9 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Verneplanforfem skogområderi Sør-Trøndelag Storvika, Selbu kommune Drøydalen, Holtålen kormnune Rabbolen, Orkdal kommune Almlia, Orkdal kommune Utvidelse av Murudalen naturreservat, Bjugn kommune Høringsutgave april 2017

10 INNLEDNING Disse forslagene til vem av fem skogområder i Sør-Trøndelag er resultater av frivillige verneprosesser. Det har vært forhandlinger mellom eierne og Staten om grense, forskrift og erstatning. Det er nå oppnådd enighet, og planen sendes ut på en kombinert lokal og sentral høring i tråd med reglene for saksbehandling etter naturmangfoldloven. KUNNGJØRING AV OPPSTART AV PLANARBEIDE I medhold av 42 i naturmangfoldloven, kunngjorde Fylkesmannen i brev av at planarbeid med sikte på fredning av skog i følgende fem områder skulle igangsettes: Område Kommune Areal (dek.ar) Storvika Selbu 631 Drøydalen Holtålen 1172 RabboIen Orkdal 2527 Almlia Orkdal 259 Utvidelse av Murudalen naturreservat Bjugn 991 Kunngjøringen skjedde ved brev til berørte grunneiere, kommuner, Sør-Trøndelag fylkeskommune, relevante lag og organisasjoner - samt ved annonser i Adresseavisen, Fosnafolket, Trønderbladet, Avisa Sør-Trøndelag og Selbyggen. Fylkesmannen mottok på bakgrunn av kunngjøringen 4 merknader til planarbeidet. Oppsummering av merknadene med Fylkesmannens kommentarer følger som vedlegg. POLITISKE FØRINGER Arbeidet med skogvern er politisk forankret gjennom Stortingets behandling av flere stortingsmeldinger på 2000-tallet, særlig meldingene om regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand fra og , samt stortingsmelding nr. 14 ( ) Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold. Sentralt her står målet om et utvidet skogvern og de to hovedstrategiene om frivillig vern av skog på privat grunn og vern av skog på offentlig eid grunn. Dette er gjentatt i de årlige budsjettproposisjonene, senest Prp. nr. 1 for budsjettåret Til grunn for de politiske føringer ligger NINA fagrapport 54 Evaluering av skogvernet i Norge (Framstad m.fl. 2002) og NINA Rapport 535 Natwfaglig evaluering av norske verneområder (Framstad m.fl. 2010). I behandlingen av innstilling fra energi- og miljøkomiteen om stortingsmelding nr. 14 ( ) Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold ber Stortinget regjeringen sette et mål om vem av både offentlig eid skog og frivillig vern av privateid skog til 10 prosent av skogarealet. Områdene dekker inn mangler ved skogvernet på følgende måter: Storvika: - Forholdsvis intakt område av lavereliggende skog i boreonemoral og sørboreal vegetasjonssoner - Forholdsvis intakt forekomst av rike skogtyper som lågurtskog. Lågurtgranskog er også en regional mangel i Trøndelag. 2

11 Drøydalen: - Gjenværende forholdsvis intakte forekomster av rike skogtyper som høgstaudeskog. - Bekkekløfter er en regional mangel i mellomboreal vegetasjonssone i Trøndelag. Rabbolen: - Gjenværende forholdsvis intakte forekomster av rike skogtyper som edelløvskog. Almlia: - Gjenværende, forholdsvis intakte områder av lavereliggende skog i sørboreal vegetasjonssone. Gjenværende, forholdsvis intakte forekomster av rike skogtyper som edelløvskog, kalkskog, lågurtskog og høgstaudeskog. - Regional mangel i Trøndelag: Rikt hasselkratt i sørboreal vegetasjonssone. Utvidelseav Murudalennaturreservat: - Gjenværende, forholdsvis intakte områder av lavereliggende skog i sørboreal vegetasjonssone. - Mulig kystgranskog (EN sterkt truet) eller kan evt. restaurere seg til kystgranskog. Arbeidet med frivillig vern gjennomføres i samarbeid mellom Norges skogeierforbund og miljøvernmyndighetene. VERNEPROSESSEN I en verneprosess med frivillig vern, kartlegger Norges skogeierforbund/den lokale skogeierforening interessen for å tilby aktuelle områder for vern blant sine medlemmer, slik også for områdene i denne planen, hvor Allskog BA har vært aktivt involvert i arbeidet med å framskaffe tilbud om vern. Tilbudene er oversendt fylkesmannen med kopi til Miljødirektoratet. Grunneierne og Allskog BA har hatt befaringer/møter i området og drøftet grenser og forskrifter, og det har vært en dialog med Fylkesmannen i hele prosessen. Også i frivillig vern prosesser skal saksbehandlingen følge reglene for planer etter naturmangfoldloven. Fylkesmannen som statens regionale representant har fått i oppdrag å utarbeide konkrete fredningsforslag og å gjennomføre høring av forslagene. Miljødirektoratet har bestemt at det skal foretas en felles lokal og sentral høring. Planen sendes nå på formell høring til lokale og sentrale høringsinstanser. Fylkesmannen skal gå gjennom de innkomne merknadene og vurdere endringer i grenser og forskrifter ut fra høringsuttalelsene. Dette skal eventuelt drøftes med grunneierne. Deretter sender Fylkesmannen sin tilrådning til Miljødirektoratet, som behandler planen og sender sin tilrådning til Klima- og miljødepartementet. Endelig vedtak skjer ved kongelig resolusjon i statsråd. NATURFAGLIGE REGISTRERINGER Storvika:Klepsland, J. T Naturverdier for lokalitet Vanndal-Amdal, registrert i forbindelse med prosjekt Kalkskog Sør-Trøndelag NaRIN faktaark. Biofokus, NINA, Miljøfaglig Utredning. 3

12 Drøydalen: Abel, K. og Bendiksen, E Naturverdier for lokalitetet Drøydalen, registrert i forbindelse med prosjekt Bekkekløfter 2007, Sør-Trøndelag. NaRIN faktaark. Biofokus, NINA, Miljøfaglig Utredning. Holtan, D Kartlegging av naturtyper i Holtålen kommune, Sør-Trøndelag. Miljøfaglig Utredning, rapport 2011:9. Rabbolen: Blindheim, T Naturverdier for lokalitet Vasslivatnet, registrert i forbindelse med prosjekt Frivillig vem NaRIN faktaark. Biofokus, NINA, Miljøfaglig Utredning. Fremstad, E vegetasjon og flora i rike edelløvskogslier i Orkladalen, Sør-Trøndelag. Hovedfagsoppgave i spesiell botanikk. Univ. I Bergen. Botanisk institutt. Fremstad, E Phytososiological and ecological investigations of rich decidious forests in Orkladalen, Central Norway. Norw. J. Bot. Vol. 26: Holten, J.I Verneverdige edelløvskoger i Trøndelag. K. norske Vidensk. Selsk. Mus. Rapp. Bot. Ser Almlia: : Fremstad, E vegetasjon og flora i rike edelløvskogslier i Orkladalen, Sør- Trøndelag. Hovedfagsoppgave i spesiell botanikk. Univ. I Bergen. Botanisk institutt. Fremstad, E Phytososiological and ecological investigations of rich decidious forests in Orkladalen, Central Norway. Norw. J. Bot. Vol. 26: Andersen, Jan Erik Notat fra befaring i Almlia 29. mars Utvidelse av Murudalen naturreservat: Blindheim, T Naturverdier for lokalitet Murudalen utvidelse, registrert i forbindelse med prosjekt Frivillig vern NaRIN faktaark. Biofokus, NINA, Miljøfaglig Utredning. Det foreligger også andre registreringer og funn, men den systematiske registreringen med tanke på vern av skog som naturreservater er i hovedsak som vist over. VERNEFORM Skogområder som inngår i ordningen med frivillig fredning skal vemes som naturreservat, jf. naturmangfoldloven 37. HVA MEDFØRER VERNET? Det er mellom grunneierne og staten ved Miljødirektoratet forhandlet frem et omforent forslag til verneforskrift. I henhold til dette skal det innenfor lokalitetene ikke være tillatt med tiltak eller inngrep som kan endre naturen og naturmiljøet. Mange bruksaktiviteter vil i hovedsak kunne fortsette som før, bl.a. beiting, jakt, fiske, friluftsliv, bær- og sopplukking, mm. I områdene vil uttransport av felt storvilt med lett motorisert beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget være tillatt, likeså oppsetting av midlertidige mobile jakttårn for storviltjakt. Etter søknad kan det gis tillatelse til bruk av reservatene til miljøtilpasset reiselivsvirksomhet. Alle berørte kommuner unntatt Orkdal kommune omfattes av konsultasjonsordningen mellom Staten og Sametinget i verneprosesser. Lokaliteten Drøydalen i Holtålen kommune ligger i Riast/Hylling reinbeitedistrikt. Storvika i Selbu kommune og utvidelsen av Murudalen naturreservat i Bjugn kommune ligger utenfor reinbeitedistrikter, men innenfor kommuner 4

13 som omfattes av konsultasjonsordningen, idet konsultasjonsordningen gjelder for kommunene som helhet. Samiske interessenter og reindrift er derfor involvert i vemeprosessen når det gjelder disse lokalitetene. Flere og mer detaljerte opplysninger om foreslåtte begrensninger og unntak fremgår av vedlagte forslag til verneforskrifter. 5

14 8. BESKRIVELSE AV STORVIKA LOKALITET: Storvika KOMMUNE: Selbu FYLKE: Sør-Trøndelag VERNEKATEGORI: A svært viktig VEGETASJONSSONE: Sørboreal VEGETASJONSSEKSJON: 01 svak oseanisk seksjon HØYDE OVER HAVET: AREAL: 631 daa BERØRTE EIENDOMMER: 2/1 og 2/5 i Selbu kommune. OMRÅDEBESKRIVELSE Området ligger i den bratte lia på nordsida av Selbusjøen og utgjør den vestre del av lokaliteten Varmdal-Almdal i Naturbase (BN ). Granskog dominerer, men det er også noe furu, samt stedvis noe osp, litt selje, og gråor i fuktige søkk. Hassel og alm (VU-sårbar) finnes sparsomt. Lågurtskog hvor tresjiktet er dominert av gran eller boreale løvtrær er utbredt. De rike vegetasjonstyper flnnes stort sett i lavereliggende del av området. Karplantefloraen er variert og stedvis rik, med regionalt sjeldne og varmekjære arter. SKOGSTRUKTUR/PÅVIRKNING Området er preget av både eldre og moderne skogbruk, tross ganske krevende og bratt terreng. Likevel framstår området som et viktig restfragment av noenlunde intakt, variert og lavtliggende gammelskog med relativt høy naturverdi. VERNEVERDIER Området har gunstig lokalklima (sørvendt og lavtliggende), ganske høy dekning av rike vegetasjonstyper og relativt høy dekning av gammelskog, forekomst av kontinuitetselement av furu (over år), og samlet sett relativt stor variasjon i både topografi, vegetasjon og treslagsammensetning. Av rødlistede planter og trær er alm (VU-sårbar) og snau vaniljerot (NT-nær truet) registert. Av rødlistede lavarter er granbendellav (VU-sårbar) og gubbeskjegg (NT-nær truet) registrert. Området bidrar til å dekke uttalte prioriterte nasjonale mangler i skogvernet (Framstad m.fl. 2003) når det gjelder: Forholdsvis intakt område av lavereliggende skog i sørboreal vegetasjonssone. Forholdsvis intakt forekomst av rike skogtyper som lågurtskog. Lågurtgranskog er også en regional mangel i Trøndelag. I et regionalt perspektiv (sørboreal vegetasjonssone i Trøndelag) bidrar området til økt vern av skog i en region med stor underdekning av vernet skog. 6

15 VERNEFORMÅL I forhold til naturmangfoldloven 37 om naturreservater, er følgende kriterier mest relevant for lokaliteten Storvika: Inneholder truet, sjelden eller sårbar natur: Rødlistearter av planter og lav. Representerer en bestemt type natur: Lågurtskog. På annen måte har særlig betydning for biologisk mangfold: Variert naturskog i sørboreal vegetasjonssone med rike vegetasjonstyper. Ut fra dette foreslås følgende verneformål: Formålet med naturreservatet er å verne ei li med varmekjær gammel gran-, furu- og lauvskog med store forekomster av lågurtskog med en variert og rik karplanteflora, herunder edelløvtrærne alm og hassel. Det er en målsetting å beholde vemeverdiene i mest mulig urørt tilstand, og eventuelt videreutvikle dem. ANDRE INTERESSER Elgjakt er en interesse i området. Tursti går opp til en av toppene nord i området. Skogressursen i området Det er 530 dekar produktiv skog i området, fordelt med 237 dekar på lav bonitet, 261 dekar på middels bonitet og 32 dekar på høy bonitet. 92 % av skogen er i hogstklasse 4 og 5. Treslagsfordelingen i % av volum er 57 % gran, 40 % furu og 3 % lauv. Skogbilde fra brattlia på nordsida av Selbusjøen. Foto: J. T. Klepsland. 7

16 FORSLAG TIL FORSKRIFT Forskrift om vern av Storvika naturreservat, Selbu kommune, Sør-Trøndelag Fastsatt ved kongelig resolusjon 20. med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 34, jf. 37 og 62. Fremmet av Klima- og miljødepartementet. 1. (formål) Formålet med naturreservatet er å verne ei li med varmekjær gammel gran-, furu- og lauvskog med store forekomster av lågurtskog med en variertog rik karplanteflora, herunder edelløvtrærne alm og hassel. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand, og eventuelt videreutvilde dem. 2. (geografisk avgrensing) Naturreservatet berører følgende gnr/bnr: 2/1 og 2/5 kommune: Selbu. Naturreservatet dekker et totalareal på ca. 631 dekar. Grensene for naturreservatet går fram av kart datert Klima- og miljødepartementet De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. Verneforskriften med kart oppbevares i Selbu kommune, hos Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, i Miljødirektoratet og i Klima- og miljødepartementet. 3. (vernebestemmelser) I naturreservatet må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet. I naturreservatet gjelder følgende vernebestemmelser: Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fierne planter og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra naturreservatet. Planting eller såing av trær og annen vegetasjon er forbudt. Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Utsetting av dyr er forbudt. Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, som f. eks. oppføring av bygninger, anlegg, gjerder, andre varige eller midlertidige innretninger, parkering av campingvogner, brakker e.1., framføring av luftledninger, jordkabler, kloakkledninger, bygging av veier, drenering eller annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling eller lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling, kalking eller bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen av tiltak er ikke uttømmende. Bruk av naturreservatet til idrettsarrangementer eller andre større arrangementer er forbudt. 4. (generelle unntak fra vernebestemmelsene) Vernebestemmelsene i 3 annet ledd er ikke til hinder for: Sanking av bær og matsopp. Jakt, fangst og fiske i samsvar med gjeldende lovverk. Felling av store rovdyr i samsvar med gjeldende lovverk. Beiting. Vedlikehold av eksisterende bygninger, veier og andre anlegg og innretninger i henhold til tilstand på vernetidspunktet. Oppsetting av midlertidige, mobile jakttårn for storviltjakt. Skånsomt uttak av småvirke for enkelt friluftsliv og bålbrenning på stedet. Tørr gran og tørr furu (gadd) skal ikke felles. Fjerning av mindre mengder kvist i forbindelse med storviltjakt. Rydding av eksisterende stier, dvs. fierning av greiner og kvist over stien. Utsetting av saltstein. 8

17 5. (regulering av ferdsel) All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser om ferdsel: Motorferdsel til lands og til vanns er forbudt, herunder landing og start med lufifartøy. Utenom eksisterende veger og stier er bruk av sykkel og hest og kjerre samt ridning forbudt. 6. (generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene) Ferdselsbestemmelsene i 5 er ikke til hinder for gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i forbindelse med ambulanse-, politi-, bramwern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingsvirksomhet. Ferdselsbestemmelsene i 5 annet ledd er ikke til hinder for: Nødvendig motorferdsel i forbindelse med uttransport av syke og skadde bufe. Kjøretøy som benyttes skal være skånsomt mot markoverflaten. Det skal gis melding til ansvarlig oppsyn for verneområdet i forkant av kjøring. Nødvendig uttransport av felt elg og hjort med lett beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget. d) Landing og start med Forsvarets luftfartøy. 7. (spesifiserte dispensasjonsbestemmelser) Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til: Avgrenset bruk av naturreservatet for aktiviteter nevnt i 3 d. Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner. Tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt og fisk, og nødvendig motorferdsel for å utføre slike tiltak. Nødvendig uttransport av felt elg og hjort med annet kjøretøy enn lett beltekjøretøy som nevnt i 6 annet ledd b. Merking, rydding og vedlikehold av eksisterende stier, løyper og gamle ferdselsveier. Oppsetting av gjerder i forbindelse med beiting. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med aktiviteter etter 4 e og j og 7 b og f. 8. (generelle dispensasjonsbestemmelser) Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldloven (skjøtsel) Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å opprettholde eller oppnå den natur- eller kulturtilstand som er formålet med vernet, jf. naturmangfoldloven (forvahningsplan) Det kan utarbeides forvaltningsplan med nænnere retningslinjer for forvaltning av naturreservatet. Forvaltningsplanen kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel. 11. (forvaltningsmyndighet) Miljødirektoratet fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet etter denne forskriften. 12. (ikrafttredelse) Denne forskriften trer i kraft straks. 9

18 KART Kart som viser forslag til avgrensning av Storvika naturreservat: SI Varmdalstjenna dal Heringsforslag Storvika naturreseryat Selbu kommune. Sør-Trøndelag fylke Vemeforslag I A Meter Maiestokk: 1:8 000 Rutenett ETRS 1989 UTI.1Zone 33N Kartgrunnlag.FKB og N50. Kartverket,Geovekst og Norge Digitaltparinere Kartproduksjon.Fylkesmannen i Ser-Trandelag Fylkosmannin I Sør.Trendelag, mars

19 9. BESKRIVELSE AV DRØYDALEN LOKALITET: Drøydalen KOMMUNE: Holtålen FYLKE: Sør-Trøndelag VERNEKATEGORI: A Svært viktig VEGETASJONS SONE: Mellomboreal i nedre del, nordboreal i høyereliggende del VEGETASJONSSEKSJON: 01 svak oseanisk HØYDE OVER HAVET: AREAL: 1172 daa BERØRTE EIENDOMMER: 208/1, 208/4, 209/2, 209/9, 212/20, 213/3, 214/2, 216/1, 216/3, 216/6 og 217/1 i Holtålen kommune. OM_RÅDEBESKRIVELSE Området er en bekkedal på nordsida av Gaula like øst for Haltdalen i Holtålen kommune. Området er en ganske stor, intakt, variert og artsrik gammelskog av gran. Totalt sett er det stor variasjon i lokaliteten, med kompakt, gammel granskog i bekkekløftmiljøer langs Drøya og sideelver. Deler av lokaliteten er kalkskog og sumpskog. Både lågurt-, småbregne- og høgstaude-storbregnevegetasjon fmnes Gran er dominerende treslag med innslag av bjørk, gråor, osp, rogn og selje. SKOGSTRUKTUR/PÅVIRKNING Dagens tilstand er en intakt og variert naturskog, med i hovedsak gammel skog. Det har vært noe plukkhogst i de mer tilgjengelige delene av området. Kontinuiteten i død ved er dårlig, men flekkvis er det en del læger, mer spredt gadd og høgstubber. Det er nylig ryddet en veitrase som går gjennom den nordvestlige «armen» av verneområdet oppover i lia og enden/endesnuplassen for denne veien er huket ut i den østlige «armen» av vemeområdet. VERNEVERDIER Følgende rødlistede naturtyper flnnes innenfor området (Lindgaard og Henriksen 2011): - Høgstaudegranskog (NT nær truet). Av rødlistede lavarter er gubbeskjegg (NT-nær truet) registrert. Av rødlistede sopparter er brungul storpigg (NT-nær truet). Området bidrar til å dekke uttalte prioriterte nasjonale mangler i skogvernet (Framstad m.fl. 2003) når det gjelder: - Gjenværende forholdsvis intakte forekomster av rike skogtyper som høgstaudeskog. - Bekkekløfter er en regional mangel i mellomboreal vegetasjonssone i Trøndelag. I et regionalt perspektiv (mellomboreal vegetasjonssone i Trøndelag) bidrar området til økt vern av skog i en region med underdekning av vernet skog. 11

20 VERNEFORMÅL I forhold til naturmangfoldloven 37 om naturreservater, er følgende kriterier mest relevant for lokaliteten Drøydalen: Inneholder truet, sjelden eller sårbar natur: Rødlistearter og rødlistet naturtype. Representerer en bestemt type natur: Bekkekløft/elvekløft. Ut fra dette foreslås følgendeverneformål: Formålet med naturreservatet er å verne ei bekkekleft med naturskog av gran med skogtyper som høgstaudeskog og forekomst av grankalkskog. Det er en målsetting å beholde vemeverdiene i mest mulig unørttilstand, og eventuelt videreutvikle dem. ANDRE INTERESSER Det går en skogsbilvei gjennom den nordvestre «arma» på verneområdet. Det er behov for transport med snøscooter til hytter/setre nord for området i trase som berører området. Elgjakt er en interesse i området. Området ligger i Riast/Hylling reinbeitedistrikt. Skogressurseni området Det er 807 dekar produktiv skog i området, fordelt med 321dekar på lav bonitet, 420 dekar på middels bonitet og 66 dekar på høy bonitet. 94 % av skogen er i hogstklasse 4 og 5. Treslagsfordelingen i volum er 95,5 % gran, 1,5 % furu og 3 % lauv. Skog langs Drøya. Foto Kim Abel. 12

21 FORSLAG TIL FORSKRIFT Forskrift om vern av Drøydalen naturreservat, Holtålen kommune, Sør-Trøndelag Fastsatt ved kongelig resolusjon 20 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 34, jf. 37 og 62. Fremmet av Klima- og miljerdepartementet. 1. (formål) Formålet med naturreservatet er å verne ei bekkekløft med naturskog av gran med skogtyper som høgstaudeskog og forekomst av grankalkskog. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand, og eventuelt videreutvikle dem. Formålet med vernet er også bevaring av det samiske naturgrunnlaget. 2. (geografisk avgrensing) Naturreservatet berører følgende gnr/bnr: 208/1, 208/4, 209/2, 209/9, 212/20, 213/3, 214/2, 216/1, 216/3, 216/6 og 217/1 kommune: Holtålen. Naturreservatet dekker et totalareal på ca dekar. Grensene for naturreservatet går fram av kart datert Klima- og miljødepartementet De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. Verneforskriften med kart oppbevares i Holtålen kommune, hos Fylkesmannen i Sør- Trøndelag, i Miljødirektoratet og i Klima- og miljødepartementet. 3. (vernebestemmelser) I naturreservatet må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet. I naturreservatet gjelder følgende vernebestemmelser: Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å flerne planter og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra naturreservatet. Planting eller såing av trær og annen vegetasjon er forbudt. Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Utsetting av dyr er forbudt. Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, som f. eks. oppføring av bygninger, anlegg, gjerder, andre varige eller midlertidige innretninger, parkering av campingvogner, brakker e.1., framføring av luftledninger, jordkabler, kloakkledninger, bygging av veier, drenering eller annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling eller lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling, kalking eller bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen av tiltak er ikke uttømmende. Bruk av naturreservatet til idrettsarrangementer eller andre større arrangementer er forbudt. 4. (generelle unntak fra vernebestemmelsene) Vernebestemmelsene i 3 annet ledd er ikke til hinder for: Sanking av bær og matsopp. Jakt, fangst og fiske i samsvar med gjeldende lovverk. Felling av store rovdyr i samsvar med gjeldende lovverk. Beiting. Vedlikehold av eksisterende bygninger, veier og andre anlegg og innretninger i henhold til tilstand på vernetidspunktet. Oppsetting av midlertidige, mobile jakttårn for storviltjakt. Skånsomt uttak av småvirke for enkelt friluftsliv og bålbrenning på stedet. Tørr gran og tørr furu (gadd) skal ikke felles. Fjerning av mindre mengder kvist i forbindelse med storviltjakt. Rydding av eksisterende stier, dvs. fierning av greiner og kvist over stien. Utsetting av saltstein. 13

22 Skjæring av skohøy, uttak av ris til gammer og uttak av materialer til duodji (tradisjonell samisk husflid) og tradisjonelle samiske bruksgjenstander, herunder uttak av rikuler på bjørk. Bestemmelsene gjelder ikke skjæring eller uttak av plantearter som står på den til enhver tid gjeldende norske rødliste eller uttak av særegne vekstformer som rikuler på andre trær enn bjørk. 5. (regulering avferdsel) All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner. I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser om ferdsel: Motorferdsel til lands og til vanns er forbudt, herunder landing og start med luftfartøy. Utenom eksisterende veger og stier er bruk av sykkel og hest og kjerre samt ridning forbudt. 6. (generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene) Ferdselsbestemmelsene i 5 er ikke til hinder for gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingsvirksomhet. Ferdselsbestemmelsene i 5 annet ledd er ikke til hinder for: Nødvendig motorferdsel i forbindelse med uttransport av syke og skadde bufe. Kjøretøy som benyttes skal være skånsomt mot markoverflaten. Det skal gis melding til ansvarlig oppsyn for verneområdet i forkant av kjøring. Motorferdsel langs skogsbilveien i området. Nødvendig uttransport av felt elg og hjort med lett beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget. Nødvendig motorferdsel på snødekt mark i forbindelse med reindrift. Leiekjørere for reineiere eller reindriftsansvarlig må medbringe skriftlig dokumentasjon for avtalen med oppdragsgiver. Landing og start med Forsvarets luftfartøy. 7. (spesiliserte dispensasjonsbestemmelser) Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til: Avgrenset bruk av naturreservatet for aktiviteter nevnt i 3 d. Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner. Tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt og fisk, og nødvendig motorferdsel for å utføre slike tiltak. Nødvendig uttransport av felt elg og hjort med annet kjøretøy enn lett beltekjøretøy som nevnt i 6 annet ledd c. Merking, rydding og vedlikehold av eksisterende stier, løyper og gamle ferdselsveier. Nødvendig motorferdsel for transport av ved, materialer og utstyr til eksisterende hytter og setre nord for naturreservatet. Nødvendig bruk av lett terrengkjøretøy på barmark og helikopter ved utøvelse av reindrift. Reindriftas nødvendige uttak av bjørk til brensel og for vedlikehold av lovlige oppsatte reingjerder og annet reindriftsutstyr. Oppsetting av gjerder i forbindelse med beiting. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med aktiviteter etter 4 e og j og 7 b og i. For reindriften kan det gis flerårige tillatelser som koordineres med og tas inn i distriktsplan i henhold til reindriftsloven. 14

23 (generelle dispensasjonsbestemmelser) Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldloven 48. (skjøtsel) Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å opprettholde eller oppnå den natur- eller kulturtilstand som er formålet med vernet, jf. naturmangfoldloven 47. (forvaltningsplan) Det kan utarbeides forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning av naturreservatet. Forvaltningsplanen kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel. (forvaltningsmyndighet) Miljødirektoratet fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet etter denne forskriften. Samiske interesser skal ivaretas i den forvaltningsordning som etableres. (ikrafttredelse) Denne forskriften trer i kraft straks. 15

24 Kart som viser forslag NN Hogstret rer llen Drøyvollssetra til avgrensning 0- Q Drøy1i).)2\7Drøy-a ørdre T røya\ o er, av Drøydalen c?'s Høringsforslag Drøydalen naturreservat Håltålen kommune, Sør-Trøndelag fylke Syndre Tverrdrøya 0 er naturreservat:./ Vemeforslag TRC,11[!4E161 0.". Veg 300 Meter Malestokk: RutenettETRS1989UTMZone33N Kartgrunnlag: FKBcg N50. KartverketGeovekstog NorgeDigitertpartnere Kartproduksjon: Fylkesmanneni Ser-Trendelag Fylkesmannen I Sor-Trendelag, mans 2017 Klokkarvollen

25 10. BESKRIVELSE AV RABBOLEN LOKALITET: Rabbolen KOMMUNE: Orkdal FYLKE: Sør-Trøndelag VERNEKATEGORI: B Viktig VEGETASJONSSONE: Mellomboreal. VEGETASJONSSEKSJON: 02 klart oseanisk seksjon HØYDE OVER HAVET: AREAL: 2527 daa BERØRTE E1ENDOMMER: 284/1, 285/1, 287/1 og 301/1 i Orkdal kommune. OMRÅDEBESKRIVELSE Området ligger nord, vest og sør for fjellet Rabbolen på vestsida av Orkdalsfjorden helt nordvest i Orkdal kommune. Området består av en sentral edelløvskoglokalitet i brattlia på Rabbolens vestside og sørvestside. Her er rasmark dominert av lauvskog i brattlia og nedenforliggende granskog i slakere partier. I rasmarkalfjellet fmnes en rekke fjellarter. I rasmarka finnes også blandingslauvskog med alm (VU-sårbar), bjørk, selje, gråor, hegg og hassel. Alm danner stedvis sluttede bestand. Bunnvegetasjonen i denne skogen omfatter en rekke kravfulle og varmekjære planter. Under brattlia er det ei rikmyr, Rabbolmyra, som også inngår i verneforslaget. I nord og i sør dominerer gran, med noe furu i høyereliggende del. Nordre del av området består av gammel granskog i nedre del av lia og gammel furuskog i den øvre delen, samt med innslag av bjørk, selje og rogn. Blåbærskog er dominerende grunntype. SKOGSTRUKTUR/PÅVIRKNING Området har skog i overveiende naturlig dynamikk. Dødvedmengde og kontinuitet i død ved er begrenset, men fmnes spredt. Spredt finnes granskog på drøyt 150 år som ikke er hogd ut tidligere. VERNEVERDIER Forekomst av alm (VU-sårbar). Av andre rødlistearter er svartsonekjuke, tyrikjuke, almekullsopp, gubbeskjegg, rustdoggnål og huldrelav (alle NT-nær truet) registrert. Området har stor variasjon i topografi og vegetasjon. Tre MiS-figurer med spesielle livsmiljø i skog ligger i den sørlige delen av området. Området bidrar til å dekke uttalte prioriterte nasjonale mangler i skogvernet (Framstad m.fl. 2003) når det gjelder: - Gjenværende forholdsvis intakte forekomster av rike skogtyper som edelløvskog. I et regionalt perspektiv (mellomboreal sone i Trøndelag) bidrar området til økt vem av skog i en region med underdekning av vernet skog. VERNEFORMÅL I forhold til naturmangfoldloven 37 om naturreservater, er følgende kriterier mest relevant for lokaliteten Rabbolen: a) Inneholder truet, sjelden eller sårbar natur: Forekomst av alm (VU-sårbar) og flere arter av 17

26 lav og kjuker som er nær truet og knyttet til gammel skog. b) Representerer en bestemt type natur: Edelløvskog og barskog under overveiende naturlig dynamikk. Ut fra dette foreslås følgende verneformål: Formålet med naturreservatet er å bevare et område med grandominert skog under overveiende naturlig dynamikk og et mindre areal med rik edelløvskog med alm og hassel. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand, og eventuelt videreutvikle dem. ANDRE INTERESSER Storviltjakt er en interesse i området. Rabbolen er et turmål i Orkdal kommune og flere turstier går gjennom området og opp til toppen. Det er ei hytte øst for Rabbolen, som har behov for transport gjennom en del av reservatet med snøscooter på vinterføre. Skogressursen i området Det er 1721 dekar produktiv skog i området, fordelt med 726 dekar på lav bonitet, 789 dekar på middels bonitet og 206 dekar på høy bonitet. 94 % av skogen er i hogstklasse 4 og 5. Treslagsfordeling i % av volum er 79 % gran, 17 % furu og 4 % lauv. Rabbolen mot sør. Foto Terje Blindheim. 18

27 FORSLAG TIL FORSKRIFT Forskrift om vern av Rabbolen naturreservat, Orkdal kommune, Sør-Trøndelag Fastsatt ved kongelig resolusjon. 20. med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 34, jf. 37 og 62. Fremmet av Klima- og miljødepartementet. 1. (formål) Formåletmed naturreservateter å bevare et område med grandominert skog under overveiende naturlig dynamikk og et mindre areal med rik edelløvskog med alm og hassel. Det er en målsetting å beholde vemeverdiene i mest mulig urørt tilstand, og eventuelt videreutvilde dem. 2. (geografisk avgrensing) Naturreservatet berører følgende gnr/bnr: 284/1, 285/1, 287/1 og 301/1 kommune: Orkdal. Naturreservatet dekker et totalareal på ca dekar. Grensene for naturreservatet går fram av kart datert Klima- og miljødepartementet De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. Verneforskriften med kart oppbevares i Orkdal kommune, hos Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, i Miljødirektoratet og i Klima- og miljødepartementet. 3. (vernebestemmelser) I naturreservatet må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet. I naturreservatet gjelder følgende vernebestemmelser: Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra naturreservatet. Planting eller såing av trær og annen vegetasjon er forbudt. Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Utsetting av dyr er forbudt. Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, som f. eks. oppføring av bygninger, anlegg, gjerder, andre varige eller midlertidige innretninger, parkering av campingvogner, brakker e.1., framføring av luftledninger, jordkabler, kloakkledninger, bygging av veier, drenering eller annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling eller lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling, kalking eller bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen av tiltak er ikke uttømmende. Bruk av naturreservatet til idrettsarrangementer eller andre større arrangementer er forbudt. 4. (generelle unntak fra vernebestemmelsene) Vernebestemmelsene i 3 annet ledd er ikke til hinder for: Sanking av bær og matsopp. Jakt, fangst og fiske i samsvar med gjeldende lovverk. Felling av store rovdyr i samsvar med gjeldende lovverk. Beiting. Vedlikehold av eksisterende bygninger, veier og andre anlegg og innretninger i henhold til tilstand på vernetidspunktet. Oppsetting av midlertidige, mobile jakttårn for storviltjakt. Skånsomt uttak av småvirke for enkelt friluftsliv og bålbrenning på stedet. Tørr gran og tørr furu (gadd) skal ikke felles. Fjerning av mindre mengder kvist i forbindelse med storviltjakt. Rydding av eksisterende stier, dvs. fierning av greiner og kvist over stien. Utsetting av saltstein. 5. (regulering av ferdsel) All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner. 19

28 I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser om ferdsel: Motorferdsel til lands og til vanns er forbudt, herunder landing og start med luftfartøy. Utenom eksisterende veger og stier er bruk av sykkel og hest og kjerre samt ridning forbudt. 6. (generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene) Ferdselsbestemmelsene i 5 er ikke til hinder for gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingsvirksomhet. Ferdselsbestemmelsene i 5 annet ledd er ikke til hinder for: Nødvendig motorferdsel i forbindelse med uttransport av syke og skadde bufe. Kjøretøy som benyttes skal være skånsomt mot markoverflaten. Det skal gis melding til ansvarlig oppsyn for verneområdet i forkant av kjøring. Nødvendig uttransport av felt elg og hjort med lett beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget. d) Landing og start med Forsvarets luftfartøy. 7. (spesifiserte dispensasjonsbestemmelser) Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til: Avgrenset bruk av naturreservatet for aktiviteter nevnt i 3 d. Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner. Tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt og fisk, og nødvendig motorferdsel for å utføre slike tiltak. Nødvendig uttransport av felt elg og hjort med annet kjøretøy enn lett beltekjøretøy som nevnt i 6 annet ledd b. Merking, rydding og vedlikehold av eksisterende stier, løyper og gamle ferdselsveier. Oppsetting av gjerder i forbindelse med beiting. Nødvendig motorferdsel for transport av ved, materialer og utstyr til eksisterende hytte øst for naturreservatet. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med aktiviteter etter 4 e og j og 7 b og f. 8. (generelle dispensasjonsbestemmelser) Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldloven (skjøtsel) Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å opprettholde eller oppnå den natur- eller kulturtilstand som er formålet med vernet, jf. naturmangfoldloven (forvaltningsplan) Det kan utarbeides forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning av naturreservatet. Forvaltningsplanen kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel. 11. (forvaltningsmyndighet) Miljødirektoratet fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet etter denne forskriften. 12. (ikrafttredelse) Denne forskriften trer i kraft straks. 20

29 KART Kart som viser forslag til avgrensning av Rabbolen naturreservat: ,0 Svartholfjellet Kneppen asslivatna 0 fl 0 fl Innerbekktjønna 0 0 fl 0 Rabbolen Kaldheia RabbO'ltjønnin 0 0% r Aundalshamra Lomstjønna Høringsforslag Rabbolen naturreservat Orkdal kommune, Sør-Trøndelag fylke zgfossen 1:4 0 /N/ Verneforslag ormyran Meter I A Lol. 1,1*.111ge. Mélestokk: 1: Rtnenett: ETRS 1989 UTM Zone 33N Kartgrunnlag: FKB cg N50. Karlverket, Geovekst og Norge Digitalt partnere Kartprodukston: Fylkesmannen i Star-Trandelag Fylkesmannen I Ber-Trenclelag, mars 2017 F

30 11. BESKRIVELSE AV ALMLIA LOKALITET: Almlia KOMMUNER: Orkdal FYLKE: Sør-Trøndelag VERNEKATEGORI: B Viktig VEGETASJONSSONE: Sørboreal. VEGETASJONSSEKSJON: 02 Klart oseanisk seksjon HØYDE OVER HAVET: AREAL: 259 daa BERØRTE EIENDOMMER: 278/10 i Orkdal kommune OMRÅDEBESKRIVELSE Området er ei sørvendt almeli på nordsida av Orkdalsfjorden ca. 4 km nordøst for Orkdal. Området er frodig og med mange varmekjære plantearter. Alm (VU-sårbar) og hassel er vanlige trær. I toppen av lia går det et flere hundre meter langt belte med kalk i berget, som påvirker vegetasjonen og plantelivet nedover i lia. Granskog dominerer i området, men med innslag av lauvtrær som hassel, selje, alm, hegg, bjørk og gråor. SKOGSTRUKTUR/PÅVIRKNING Området bærer preg av kulturpåvirkninger. Det går noen enkle traktorveier/ferdselsveier i området. Et gammelt, gjengrodd grustak flnnes sør i området. Det er en del gammel granskog i området med i hovedsak død ved av gran i tidlige nedbrytingsstadier. I øvre del er det mye vindfall av gran etter en eller flere stormer i de siste år. Kontinuiteten av død ved av gran synes å være mangelfull. Det er en del gammel hassel, selje og hegg i området, samt noen store osper og noen store almetrær. Det er en del dødved av lauvtreslag i ulike nedbrytingsstadier. VERNEVERDIER Området er karakterisert som en rik edelløvskog, en naturtype som har begrenset utbredelse i Sør-Trøndelag. Alm (VU-sårbar) er vanlig i området. Områdets kvaliteter er i første rekke knyttet til den rike edelløvskogen. Storparten av granskogen er også gammelskog, men med dårlig kontinuitet i død ved. Den største verdien i granskogen er knyttet til at det er granskog på rik mark, med sannsynlig forekomst av de rødlistede naturtypene høgstaudegranskog (NTnær truet) og lågurt-grankalkskog (VU-sårbar). Området inngår i et svært viktig viltområde med et rikt spurvefuglsamfunn i almeskogen. Området er også viktig beiteområde/tilholdsted for hjort og rådyr. Området bldrar til å dekke uttalte prioriterte nasjonale mangler i skogvemet (Framstad m.fl. 2003) når det gjelder: - Gjenværende, forholdsvis intakte områder av lavereliggende skog i sørboreal vegetasjonssone. - Gjenværende, forholdsvis intakte forekomster av rike skogtyper som edelløvskog, kalkskog, lågurtskog og høgstaudeskog. - Regional mangel i Trøndelag: Rikt hasselkratt i sørboreal vegetasjonssone. 22

31 I et regionalt perspektiv (sørboreal vegetasjonssone i Trøndelag) bidrar området til økt vem av skog i en region med stor underdekning av vernet skog. VERNEFORMÅL I forhold til naturmangfoldloven 37 om naturreservater, er følgende kriterier mest relevant for lokaliteten Almlia: a) Representerer en bestemt type natur: Rik edelløvskog, kalkskog, lågurtskog og høgstaudeskog. Ut fradetteforeslåsfølgendeverneformål: Formålet med naturreservatet er å verne en rik edelkwskog med alm og hassel og rike skogtyper i granskog, med en rik flora av høyere planter. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand, og eventuelt videreutvikle dem. ANDRE INTERESSER Noen gamle ferdselsveier berører området, og disse ønskes opprettholdt. Skogressurseni området Hele området på 259 dekar er produktiv skog, fordelt med 19 dekar på middels bonitet og 240 dekar på høy bonitet. Treslagsfordelingen i % av volum er 76 % gran og 24 % lauv. 92 % av skogarealet er i hogstklasse 4 og 5 og 8 % i hogstklasse 3. 23

32 Fra granskogdominertdel av Almlia,med relativt mye ferske vindfall av gran. Foto: Jan Erik Andersen Skogsinteriørmed alm sentralti områdetved en av ferdselsveienei Almlia Foto: Jan Erik Andersen 24

33 FORSLAG TIL FORSKRIFT Forskrift om vern av Almlia naturreservat, Orkdal kommune, Sør-Trøndelag Fastsatt ved kongelig resolusjon. 20 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 34, jf. 37 og 62. Fremmet av Klima- og miljødepartementet. 1. (formål) Formålet med naturreservatet er å verne en rik edelløvskog med alm og hassel og rike skogtyper i granskog, med en rik flora av høyere planter. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i mest mulig urert tilstand, og eventuelt videreutvikle dem. 2. (geografisk avgrensing) Naturreservatet berører følgende gnr/bnr: 278/10 kommune:orkdal. Naturreservatet dekker et totalareal på ca. 259 dekar. Grensene for naturreservatet går fram av kart datert Klima- og miljødepartementet De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. Verneforskriften med kart oppbevares i Orkdal kommune, hos Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, i Miljødirektoratet og i Klima- og miljødepartementet. 3. (vernebestemmelser) I naturreservatet må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet. I naturreservatet gjelder følgende vernebestemmelser: Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter og sopp (inldudert lav) eller deler av disse fra naturreservatet. Planting eller såing av trær og annen vegetasjon er forbudt. Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Utsetting av dyr er forbudt. Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, som f. eks. oppføring av bygninger, anlegg, gjerder, andre varige eller midlertidige innretninger, parkering av campingvogner, brakker e.1., framføring av luftledninger, jordkabler, kloakidedninger, bygging av veier, drenering eller annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling eller lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling, kalking eller bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen av tiltak er ikke uttømmende. Bruk av naturreservatet til idrettsarrangementer eller andre større arrangementer er forbudt. 4. (generelle unntak fra vernebestemmelsene) Vernebestemmelsene i 3 annet ledd er ikke til hinder for: Sanking av bær og matsopp. Jakt, fangst og fiske i samsvar med gjeldende lovverk. Felling av store rovdyr i samsvar med gjeldende lovverk. Beiting. Vedlikehold av eksisterende bygninger, veier og andre anlegg og innretninger i henhold til tilstand på vernetidspunktet. Oppsetting av midlertidige, mobile jakttårn for storviltjakt. Skånsomt uttak av småvirke for enkelt friluftsliv og bålbrenning på stedet. Tørr gran og tørr furu (gadd) skal ikke felles. Fjerning av mindre mengder kvist i forbindelse med storviltjakt. Rydding av eksisterende stier, dvs. fierning av greiner og kvist over stien. Utsetting av saltstein. 5. (regulering av ferdsel) All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner. 25

34 I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser om ferdsel: Motorferdsel til lands og til vanns er forbudt, herunder landing og start med luftfartøy. Utenom eksisterende veger og stier er bruk av sykkel og hest og kjerre samt ridning forbudt. 6. (generelle anntak fra ferdselsbestemmelsene) Ferdselsbestemmelsene i 5 er ikke til hinder for gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingsvirksomhet. Ferdselsbestemmelsene i 5 annet ledd er ikke til hinder for: Nødvendig motorferdsel i forbindelse med uttransport av syke og skadde bufe. Kjøretøy som benyttes skal være skånsomt mot markoverflaten. Det skal gis melding til ansvarlig oppsyn for verneområdet i forkant av kjøring. Nødvendig uttransport av felt elg og hjort med lett beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget, samt med lett terrengkjøretøy langs gammel ferdselsvei. Landing og start med Forsvarets luftfartøy. 7. (spesifiserte dispensasjonsbestemmelser) Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til: Avgrenset bruk av naturreservatet for aktiviteter nevnt i 3 d. Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner. Tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt og fisk, og nødvendig motorferdsel for å utføre slike tiltak. Nødvendig uttransport av felt elg og hjort med annet kjøretøy enn lett beltekjøretøy som nevnt i 6 annet ledd b. Merking, rydding og vedlikehold av eksisterende stier, løyper og gamle ferdselsveier. Oppsetting av gjerder i forbindelse med beiting. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med aktiviteter etter 4 e og j og 7 b, e og f. 8. (generelle dispensasjonsbestemmelser) Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldloven (skjotsel) Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å opprettholde eller oppnå den natur- eller kulturtilstand som er fonnålet med vernet, jf. naturmangfoldloven 47. (forvaltningsplan) Det kan utarbeides forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning av naturreservatet. Forvaltningsplanen kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel. (forvahningsmyndighet) Miljødirektoratet fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet etter denne forskriften. 12. (ikrafttredelse) Denne forskriften trer i kraft straks. 26

35 KART Kart som viser forslag til avgrensning av Almlia naturreservat: Hogåsen Høringsforslag Almia naturreservat Orkdal kommune, Sør-Trøndelag fy ke /\/ Vemeforslag ' Traktorvei N 300 A, i I Meter Ork -.nner Målestolck: 1:8 000 Rutenett: ETRS 1989 UTM Zone 33N Kartgrunnlag: FKB og N50. Kartverket, Geovekst og Norge Digitalt partnere Kartproduksion: Fylkesmannen I Sør-Trøndelag FL11.1 Fylkesmannen I Ser-Trandelag, mars

36 12. BESKRIVELSE AV UTVIDELSE AV MURUDALEN NATURRESERVAT LOKALITET: Utvidelse av Murudalen naturreservat KOMMUNER: Bjugn FYLKE: Sør-Trøndelag VERNEKATEGORI: 3 kjerneområder med verdi C-lokalt viktig til B-viktig. VEGETASJONS SONE: Sørboreal-mellomboreal. VEGETASJONSSEKSJON: 02 klart oseanisk seksjon HØYDE OVER HAVET: AREAL: 991 daa (utvidelsen) BERØRTE EIENDOMMER: 24/1 og 24/3 i Bjugn kommune (utvidelsen). OMRÅDEBESKRIVELSE Murudalen naturreservat ligger 4 km rett øst for Botngård i Bjugn kommune. Verneforslaget er en utvidelse av det eksisterende naturreservatet nordover, vestover.og sørover og inkluderer tre registrerte kjerneområder og skog omkring disse. Området har gammel granskog, gammel ospeskog og lauvblandingsskog med bjørk og rogn. Skog av blåbærtype dominerer, men skog av lågurtpreg finnes også. Noen lavarter knyttet til kystgranskog fmnes, men ingen av de mest karakteristiske og rødlistede. Skogen har i stor grad samme preg som i det eksisterende naturreservatet og vil supplere dette. SKOGSTRUKTUR/PÅVIRKNING Gammel naturskog dominerer, men med hogstpåvirkninger tilbake i tid. En del dødved flnnes. VERNEVERDIER Deler av skogen har preg av kystgranskog (EN-strekt truet), og kan på sikt utvikle seg til det ved spredning av arter fra det eksisterende naturreservatet. Ingen rødlistede naturtyper er registrert innenfor området (Lindgaard og Henriksen 2011). Av rødlistede arter er gubbeskjegg (NT-nær truet) registrert. Områdets kvalitet er først og fremst som et supplement til det eksisterende naturreservatet. Området bidrar til å dekke uttalte prioriterte nasjonale mangler i skogvernet (Framstad m.fl. 2003) når det gjelder: - Gjenværende, forholdsvis intakte områder av lavereliggende skog i sørboreal vegetasjonssone. - Mulig kystgranskog (EN sterkt truet) eller kan evt. restaurere seg til kystgranskog. I et regionalt perspektiv (Sørboreal-mellomboreal sone i Trøndelag) bidrar området til økt vern av skog i regioner med underdekning av vernet skog, underdekningen er særlig stor i sørboreal vegetasjonssone. VERNEFORMÅL I dette tilfellet må verneforslagets formål ses i sammenheng med verneformålet i det eksisterende Murudalen naturreservat, som er: «Formålet med naturreservatet er å bevare et spesielt område med barskog med sitt biologiske mangfold iform av naturtyper, økosystemer, 28

37 arter og naturlige økologiske prosesser. Området karakteriseres som kystgranskog. Fredningen tar sikte på å bevare en skogdal med kystgranskog med rik lavflora, forekomster av lågurtgranskog på kalkrik mark, rik skogsmark med bl.a. hassel og hvor vindfelling er en viktig dynamisk faktor.» I forhold til naturmangfoldloven 37 om naturreservater, er følgende kriterier mest relevant for lokaliteten Murudalen (samlet for det eksisterende naturreservatet og utvidelsen): Inneholder truet, sjelden eller sårbar natur: Forekomst av de rødlistede naturtypene kystgranskog (EN-sterkt truet) og lågurtgrankalkskog (VU-sårbar), samt rødlisteartene meldråpelav (VU-sårbar), gubbeskjegg (NT-nær truet), huldrelav (NT-nær truet), trønderflekklav (VU-sårbar) og skorpeffitlav (NT-nær truet). Representerer en bestemt type natur: Kystgranskog. Ut fradetteforeslåsfølgendeverneformål: Formålet med naturreservatet er å verne en lokalitet med truet natur i form av naturtypene kystgranskog og lågurtkalkgranskog, og med truet, sjelden og sårbar natur i form av en rik og verdifull lavflora. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand, og eventuelt videreutvikle dem. ANDRE INTERESSER Elgjakt er en interesse i området. Ei skiløype kommer innenfor området i øst, og som i den eksisterende forskriften for Murudalen naturreservat det er tatt inn en egen bestemmelse om at skiløypa etter søknad kan kjøres opp, merkes og vedlikeholdes. Murudalen naturreservat ligger like utenfor Fosen reinbeitedistrikt og det hender at rein kommer utenfor reinbeitedistriktet og inn i naturreservatet. Det er, som i det eksisterende naturreservatet, tatt inn en bestemmelse om at slik rein etter søknad kan drives ut med snøscooter. Skogressurseni området Det er 526 dekar produktiv skog i utvidelsesområdet, fordelt med 309 dekar på lav bonitet og 217 dekar på middels bonitet. Treslagsfordelingen i % av volum er 72 % gran, 26 % furu og 2 % lauv. 88,3 % av skogen er i hogstklasse 4 og 5. 29

38 FORSLAG TIL FORSKRIFT Forskriftom vern av Murudalen naturreservat, Bjugn kommune, Sør-Trøndelag Fastsatt ved kongelig resolusjon 20. med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 34, jf. 37 og 62. Fremmet av Klima- og miljødepartementet. 1. (formål) Formålet med naturreservatet er å verne en lokalitet med truet natur i form av naturtypene kystgranskog og lågurtkalkgranskog, og med truet, sjelden og sårbar natur i form av en rik og verdifull lavflora. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand, og eventuelt videreutvikle dem. 2. (geografisk avgrensing) Naturreservatet berører følgende gnr/bnr: 24/1, 24/3 og 37/6 kommune: Bjugn. Naturreservatet dekker et totalareal på ca dekar. Grensene for naturreservatet går fram av kart datert Klima- og miljødepartementet De nrayaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. Verneforskriften med kart oppbevares i Bjugn kommune, hos Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, i Miljødirektoratet og i Klima- og miljødepartementet. 3. (vernebestemmelser) I naturreservatet må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet. I naturreservatet gjelder følgende vernebestemmelser: Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra naturreservatet. Planting eller såing av trær og annen vegetasjon er forbudt. Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Utsetting av dyr er forbudt. Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, som f. eks. oppføring av bygninger, anlegg, gjerder, andre varige eller midlertidige innretninger, parkering av campingvogner, brakker e.1., framføring av luftledninger, jordkabler, kloakkledninger, bygging av veier, drenering eller annen form for tørfiegging, uttak, oppfylling eller lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling, kalking eller bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen av tiltak er ikke uttømmende. Bruk av naturreservatet til idrettsarrangementer eller andre større arrangementer er forbudt. 4. (generelle unntak fra vernebestemmelsene) Vernebestemmelsene i 3 annet ledd er ikke til hinder for: Sanking av bær og matsopp. Jakt, fangst og fiske i samsvar med gjeldende lovverk. Felling av store rovdyr i samsvar med gjeldende lovverk. Beiting. Vedlikehold av eksisterende bygninger, veier og andre anlegg og innretninger i henhold til tilstand på vernetidspunktet. Oppsetting av midlertidige, mobile jakttårn for storviltjakt. Skånsomt uttak av småvirke for enkelt friluftsliv og bålbrenning på stedet. Tørr gran og tørr furu (gadd) skal ikke felles. Fjerning av mindre mengder kvist i forbindelse med storviltjakt. Rydding av eksisterende stier, dvs. fierning av greiner og kvist over stien. Utsetting av saltstein. 30

39 5. (regulering av ferdsel) All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner. I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser om ferdsel: Motorferdsel til lands og til vanns er forbudt, herunder landing og start med luftfartøy. Utenom eksisterende veger og stier er bruk av sykkel og hest og kjerre samt ridning forbudt. 6. (generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene) Ferdselsbestemmelsene i 5 er ikke til hinder for gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingsvirksomhet. Ferdselsbesternmelsene i 5 annet ledd er ikke til hinder for: Nødvendig motorferdsel i forbindelse med uttransport av syke og skadde bufe. Kjøretøy som benyttes skal være skånsomt mot markoverflaten. Det skal gis melding til ansvarlig oppsyn for verneområdet i forkant av kjøring. Nødvendig uttransport av felt elg og hjort med lett beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget. Landing og start med Forsvarets luftfartøy. 7. (spesiftserte dispensasjonsbestemmelser) Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til: Avgrenset bruk av naturreservatet for aktiviteter nevnt i 3 d. Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner. Tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt og fisk, og nødvendig motorferdsel for å utføre slike tiltak. Nødvendig uttransport av felt elg og hjort med annet kjøretøy enn lett beltekjøretøy som nevnt i 6 annet ledd b. Merking, rydding og vedlikehold av eksisterende stier, løyper og gamle ferdselsveier. Oppsetting av gjerder i forbindelse med beiting. Vegetasjonsrydding, merking og oppkjøring av eksisterende skiløype nord og øst i området med beltekjøretøy, samt andre tilretteleggingstiltak for kanalisering av allmenn ferdsel. Bruk av snøscooter i forbindelse med henting av rein som er kommet utenfor reinbeitedistriktets grenser. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med aktiviteter etter 4 e og j og 7 b og f. 8. (generelle dispensasjonsbestemmelser) Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets fonnål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldloven (skjøtsel) Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å opprettholde eller oppnå den natur- eller kulturtilstand som er formålet med vernet, jf. naturmangfoldloven (forvaltningsplan) Det kan utarbeides forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning av naturreservatet. Forvaltningsplanen kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel. 11. (forvaltningsmyndighet) Miljødirektoratet fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet etter denne forskriften. 31

40 12. (ikrafttredelse) Denne forskriftentrer i kraft straks. Samtidigoppheves forskrift21. desember 2007 nr om fredning av Murudalennaturreservat,Bjugn kommune, Sør-Trøndelag. k.--, : 4 '.4,,ø> eic."'' -,, v - ef'å Skogparti nord i utvidelsesområdet. Foto Terje Blindheim. 32

41 KART Kart som viser forslag til avgrensning av Murudalen naturreservat: SvartvasskollenKollen Kleiva Tvillingtjønna 0 o Henngsforslag Murudalen naturreservat Bjugnkommune, Sør-Trøndelag fylke Vemeforslag Eksisterende vern N I 1 I A Meter,..311,1.1111,1 L, undm Botrørd rzet 13tba Aunet Målestokk: 1: B1rktAxl Rotenett: ETRS 1989 UTM Zone 33N Kertgrunnleg: FKB N50. Kertverket, Geovekst og Norge Digitelt partnere g _ Kertproduksjon: Fylkesmennen i Ser-Trøndeleg Fylkesmannen I Sar-Trandilag, mars 2017 s