KOMMUNEPLANENS AREALDEL Forslag til planprogram

Transkript

1 KOMMUNEPLANENS AREALDEL Forslag til planprogram Høringsfrist Kvinesdal kommune Vakker - Vennlig - Vågal

2 INNHOLD Forord 1. Innledning 2. Formålet med planarbeidet 3. Overordnede rammer og premisser 3.1 Lovgrunnlaget 3.2 Nasjonale føringer 3.3 Regionale føringer 3.4 Innsigelsesrett til planforslag 3.5 Kommunale føringer 4. Sentrale temaer og problemstillinger i planarbeidet 4.1 Boligutvikling 4.2 Hytteutvikling 4.3 Næringsutvikling 4.4 Folkehelse 4.5 Andre temaer og problemstillinger 5. Utrednings- og kunnskapsbehov: Hva trenger vi å vite mer om? 5.1 Boligutvikling 5.2 Hytteutvikling 5.3 Næringsutvikling 5.4 Andre problemstillinger 6. Planprosessen 6.1 Organisering 6.2 Medvirkning 6.3 Innspill til kommuneplanens arealdel - Innspillskjema 6.4 Behandling av arealinnspill 6.5 Konsekvensutredning av utbyggingsforslag 6.6 Fremdriftsplan Versjon datert

3 Forord Kommuneplanen er Kvinesdal kommunens overordnede plan- og styringsdokument for en ønsket samfunnsutvikling. Revidering av kommuneplanens arealdel gjøres etter bestemmelsene i plan- og bygningsloven (PBL). Av 4-1 i loven fremgår det at det skal utarbeides et planprogram som del av arbeidet med arealplanen. Planprogrammet er rammeverket for revisjonsprosessen og vil i stor grad være førende for den nye arealplanen. Kvinesdal kommune har en rekke kommunedelplaner for ulike områder i kommunen. Disse er angitt i tabellen nedenfor: Planer Vedtatt Kommundelplan for Fjotland 2006 Kommunedelplan for Knaben 2006 Kommundelplan for Kvinlog 2006 Kommunedelplan for Liknes 2006 Kommunedelplan for Moi Sandvatn 2006 Kommunedelplan for Øye 2006 Kommunedelplan for Storekvina 2006 Kommunedelplanene inngår ikke i revisjonsarbeidet. Målsettingen med dette planprogrammet er å vise hvordan myndigheter, organisasjoner og andre skal arbeid med revisjon av arealdelen til kommuneplan. Endelig vedtatt plan vil styre arealbruken i kommunen de neste 12 årene. Det er viktig med samarbeid og et helhetlig grep for å sikre at arealbruken både gagner den enkelte, samfunnet og fremtidig generasjoner. Planprogrammet skal være et verktøy for tidlig og god medvirkningsprosess i planarbeidet. Jo tidligere innspill kommer jo større er muligheten for å kunne påvirke den planlagte bruken av arealene. Merknader og innspill til planprogrammet kan sendes Kvinesdal kommune innen Kvinesdal, desember Odd Omland Leder styringsgruppa for rullering av arealplan Versjon datert

4 1. Innledning Plan- og bygningsloven (PBL) pålegger kommunen minst en gang i hver valgperiode å vurdere om gjeldende kommuneplan (samfunnsdel og arealdel) skal revideres eller videreføres uten endringer. Vedtatt planstrategi forutsetter at kommuneplanens arealdel skal være gjenstand for rullering med oppstart i Kommuneplanens arealdel er kommunens viktigste styringsdokument for den fysiske utviklingen av kommunen. Arealplanen skal vise sammenhenger mellom samfunnsutviklingen, behov for vern og utbygging og fremtidig arealbruk. Vedtatt arealplan blir juridisk bindende for arealbruksforvaltningen i kommunen. Planprogrammet er det første formelle dokumentet i arbeidet med rulleringen av kommuneplanens arealdel og skal utarbeides etter reglene i PBL 4-1. Planprogrammet beskriver plantemaer og planprosess, omtaler behovet for utredninger, organisering og medvirkning. Planprogrammet skal synliggjøre hva som skal skje på ulike tidspunkter i planprosessen. På en slik måte vil berørte og interesserte aktører kunne følge prosessen for å komme med eventuelle innspill. Jo tidligere innspill kommer jo større er muligheten for å kunne påvirke den planlagte bruken av arealene. Et godt utarbeidet planprogram er nøkkelen til et godt sluttresultat. 2. Formålet med planarbeidet Målet med planarbeidet er å vedta ny arealplan som bidrar til helhetlig planlegging som legger grunnlaget for utvikling og vekst i samsvar med målsettingene i kommuneplanens samfunnsdel. Planen skal være et redskap for interesseavveining og samordning mellom ulike interesser. Planprosessen skal sikre at synspunkter kommer inn, blir vurdert og at konklusjoner blir utarbeidet på en helhetlig måte. Planen vil erstatte gjeldende arealplan. 3. Overordnede rammer og premisser Ulike forvaltningsnivå og ulike planverktøy skal spille sammen i en helhet. Dette gir rammer og premisser for kommune som lokal planmyndighet. 3.1 Lovgrunnlaget: Følgende lover og forskrifter er relevant for revisjon av arealdelen (listen er ikke uttømmende): Plan- og bygningsloven av nr. 71 Kommuneloven av Naturmangfoldsloven av Vannressursloven av Forurensingsloven av Friluftsloven av Kulturminneloven av Versjon datert

5 Forskrift om konsekvensutredninger Forskrift om kart og stadfestet informasjon i plan og byggesaksbehandlingen 3.2 Nasjonale føringer St.meld. nr. 26 ( ) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand er regjeringens viktigste dokument for å utvikle en mer aktiv nasjonal arealpolitikk for å oppnå en bærekraftig forvaltning av landes samlede arealressurser og skape gode fysiske omgivelser. I tillegg konkretiseres statlige forventninger til kommunal planlegging på viktige samfunnsområder gjennom statlige planretningslinjer (SPR) og gjeldende rikspolitiske retningslinjer (RPR). Følgende dokumenter og retningslinjer er relevant for planarbeidet (listen er ikke uttømmende): Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging ( ) St.meld. nr. 42 ( ). Biologisk mangfold St.meld. nr. 16 ( ). Resept for et sunnere Norge St.meld. nr. 40 ( ). Nedbygging av funksjonshemmende barriere St.meld. nr. 26 ( ). Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand EUs direktiv om vannforvaltning, 2000 Den europeiske landskapskonvensjonen, 2004 Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen Retningslinjer for planlegging og lokalisering av vindkraftanlegg Retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging NVE, retningslinje nr. 1/2008. Planlegging og utbygging i fareområder langs vassdrag RPR for samordnet areal- og transportlegging RPR for barn og unges interesser i planleggingen RPR for vernede vassdrag 3.3 Regionale føringer Aktuelle regionale føringer for planarbeidet finnes i følgende dokumenter (listen er ikke uttømmende): Regionplan Agder 2020 Listerplanen, 2006 Regional plan for Setesdal Vesthei og Ryfylkeheiene og Setesdal Austhei (Heieplanen, vedtas 2012) Fylkesdelplan for idrett og frilutsliv (erstattes av Regionalplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet ) Fylkesdelplan for senterstruktur og lokalisering av handel og tjenester i Vest-Agder Fylkesdelplan for samferdsel og transport for Vest-Agder (erstattes av Regionalplan for samferdsel, Vest-Agder ) Felles plan for folkehelse og levekår i Agder Versjon datert

6 3.4 Innsigelsesrett til planforslag Bryter den kommunale arealplanleggingen med nasjonale og regionale føringer kan berørt statlig eller regionalt organ fremme innsigelse til planforslaget. Rettsvirkningen av at det fremmes innsigelse mot et planforslag fra et organ som har kompetanse til det er at planen ikke kan vedtas med endelig virkning av kommunestyret. 3.5 Kommunale føringer Rulleringen av kommuneplanens arealdel skal basere seg på de mål og strategier som er nedfelt i kommuneplanens samfunnsdel 6722 i Planarbeidet vil bygge videre på noen av prinsippene i gjeldende arealplan Kommunedelplanene forutsettes videreført med to unntak. Kommunedelplan for Feda oppheves ved egengodkjenning av områderegulering for Feda (pågående planarbeid). I arbeidet med arealplanen vil de områder som ikke omfattes av områdereguleringen for Feda inngå. Kommunedelplan for Krågeland oppheves i forbindelse med rullering av arealplanen og der arealbruken videreføres, men med en vurdering av omkringliggende områder for styrking av Krågeland. I den kommunale planstrategien er det nedfelt retningslinjer for langsiktig arealbruk. Retningslinjene er viktige planprinsipp for overordnet arealplanlegging og er forutsatt å danne basis for det konkrete planarbeidet. Retningslinjene vil underlegges en konkret vurdering i forhold til områder/delområder. Målsettingen er å få til en best mulig balanse mellom de ulike interessene som retningslinjene dekker. Trafikksikkerhet er et satsingsområde for kommunen og Trafikksikkerhetsplanen legges til grunn. Kommunens øvrige kommunedelplaner og temaplaner inngår som et grunnlag i rulleringsarbeidet i den grad de berører aktuelle problemstillinger i planarbeidet. Gjeldende reguleringsplaner legges i utgangspunktet til grunn for revisjonsarbeidet. Dersom det i arealplanen angis annen arealbruk enn i eldre reguleringsplaner, må disse planene oppheves eller endres etter en ordinær reguleringsplanprosess. Det pågår utarbeiding med områderegulering for Knaben, Feda og Liknes. Dette omfatter utvikling av sentrale grendesentrum i kommunen. Interkommunale planer vil gi føringer for planarbeidet i den grad de er aktuelle for vurdering av arealbruken. 4. Sentrale tema og problemstillinger i planarbeidet I kommuneplanens samfunnsdel er det fastsatt mål og strategier som skal bidra til å videreutvikle Kvinesdal-samfunnet med utgangspunkt i kommunens visjon: Vakker Vennlig Vågal. Kommuneplanens arealdel skal omsette kommunens visjon til arealbruk som muliggjøre hovedmålsettingen om 6722 i Rullering av arealdelen vil ha fokus på kommunens visjon som en rød tråd gjennom hele prosessen og hovedtema i planarbeidet vil være: Boligutvikling Hytteutvikling Næringsutvikling Folkehelse Versjon datert

7 I tillegg vil det være andre problemstillinger planarbeidet må avklare. Dette gjelder blant annet: Bruk av hensynssoner i samsvar med PBL 11-8, dvs at arealplanen i nødvendig utstrekning viser hensyn og restriksjoner som har betydning for bruk av areal. Klimautfordringene Klima og energiplanlegging, betydning for arealplanleggingen (Enerig- og klimaplan for Lister) Samfunnssikkerhet, ROS-analyse Arealplanleggingen og dens premisser for gode leveog oppvekts vilkår. Noen stikkord her er: Friluftsområder, universell utforming, barn og unges interesser, kulturminner, kulturmiljø og kulturlandskap (historisk identitet) Forvaltning av LNF-områdene. Jord- og skogbruk. 4.1 Boligutvikling Det er forutsatt at planarbeidet skal integrere arbeidet med det som er omtalt som Boligmelding i økonomiplanen. Dette har betydning for omfanget av utredninger. Kommunen har i dag ca 2500 boenheter. Av disse er 2100 eneboliger. Under 50 % av befolkningen er bosatt i tettbygde strøk. Kommunens målsetting om 6722 i 2022 krever at det minst må planlegges for minimum 30 nye boenheter i året. Kvinesdal kommune har en bosettingspolitikk der det skal tilrettelegges for spredt bosetting. Det er i kommuneplanens samfunnsdel et klart uttrykt ønske om bosetting og levende bomiljøer fra Feda og helt opp til Knaben. Hvilke boligpreferanser fremtidens innbyggere vil ha er et vanskelig tema, og der det gis ulike og usikre svar. Noen konklusjoner kan imidlertid trekkes og legges til grunn (Norsk Byggforskningsinstitutt): Det er et klart livsfasemønster i forhold til boligpreferanser. Folk flytter oftere enn før både innad i kommunen og mellom steder Unge uten barn preferer å bo sentralt Barnefamilier prefererer mye bolig for pengene og godt oppvekstmiljø for barna Familier med store barn viser økt interesse for å flytte mer sentralt. Kort avstand mellom dagliglivets behov er viktig Leiemarkedet er viktig for yngre husholdninger Fleksible løsninger i dag som ikke hindrer opp muligheten framover synes å være vesentlig Attraktivitet betyr mer og mer for å utvikle kommunesamfunnet. Skal Kvinesdal realisere sine vekstambisjoner, er det nødvendig å øke nettoinnflyttingen betydelig. Dette betyr at Kvinesdal-samfunnet må ha et levende sentrum med folk og aktiviteter, arbeidsplasser, variert og mangfoldig boligmarked der hele kommunen tas i bruk, og god infrastruktur som binder kommunen sammen, herunder også med andre kommuner i Listerregionen. Versjon datert

8 NIBR og SSB gjennomført i 2008 en landsdekkende bo- og flyttemotivsundersøkelse. Undersøkelsen vist blant annet at stedsattraktivt tillegges større vekt i folks motiver for å bo og flytte. 4.2 Hytteutvikling Kvinesdal ønsker å styrke sin rolle som hyttekommune. Kommunen har flere sentrale områder som er attraktive som hytteområder og da særlig nord i kommunen. Heieplanen (regional plan) som er under behandling, åpner for en ny bruk i områdene opp mot villreinens leveområde. Kommunen ønsker å føre en politikk som legger til rette for spredt hyttebygging. 4.3 Næringsutvikling Sysselsetting etter næring viser at i Kvinesdal finner vi hovedtyngden av sysselsetting innenfor sekundær og tertiærnæringen (SSB). Dette må sees i sammenheng med utdanningsnivået i kommunen og muligheten for å kunne få jobb hvor det kreves høyere utdanning for par. I planarbeidet blir det viktig å kartlegge behovet for nye næringsområder og næringslivets trender i forhold til lokaliseringsbeslutninger. Det er også viktig å merke seg at sysselsettingstallene antyder ytterligere vekst i antall ansatte innenfor offentlig tjenesteyting som også har en arealkonsekvens (kilde SSB). 4.4 Folkehelse Folkehelse er et satsingsområde for Kvinesdal kommunen. Gjennom arealplanleggingen skal kommunen styrke de faktorer som bidrar positivt til folkehelsen og svekke de forhold som kan ha negative folkehelsevirkninger. Dette innebærer blant annet en arealplanlegging som sikrer grønne områder som er lett tilgjengelig og tilrettelagt for friluftsliv, idrett, lek og avkobling. At miljø- og helseulemper ved tilrettelegging av nye utbyggingsområder forsøkes fjernet eller redusert. 4.5 Andre temaer og problemstillinger Det må gjennomføres ROS-analyse for alle nye byggeområder. Det må også vurderes om det vil være behov for å kvalitetssikre det arbeidet som ble gjort i LNF-områdene: Bestemmelser og soneinndelinger i forhold til spredt bolig og fritidsboliger foreslås i hovedsak opprettholdt. Justeringer og ajourføring vil være aktuelt. Landbruksbygg må vurderes i forhold til 100-metesbelte, jfr. overgangsbestemmelser i PBL Kulturminner og kulturmiljø: Omfatter sikring av vår identitet og historie. Det legges til grunn at eksisterende kartlegging kan legges til grunn ved fastsetting av hensynssoner. Utforme bestemmelser i samsvar med PBL av Fokus: Detaljeringsgrad som sikrer muligheten for fleksible løsninger i reguleringsplaner. Regionplan Agder 2020: Tilrettelegge for kyststi i hele Agder. Vurdere behovet for byggegrenser mot sjø i byggeområder som ikke er regulert. Versjon datert

9 Overordnet infrastruktur: Behov for endringer her som bør sikres gjennom arealplanen? Problemstilling knyttet til sjøbuer langs Fedafjorden, jfr. utarbeidet rapport Sjøbuer i Fedafjorden av Olav Torgersen på vegne av Kvinesdal kommune. Sikre at byggeområder tar tilstrekkelig hensyn til landskapsverdier. 5. Utrednings- og kunnskapsbehov: Hva trenger vi å vite mer om? Utrednings- og kunnskapsbehovet tar utgangspunkt i temaene med tilhørende problemstillinger angitt i kapittel Boligutvikling Boligreserver i gjeldende reguleringsplaner (kommunen samlet) Boligreserver i områdene avsatt for spredt boligbygging Boligbehov for å kunne realisere kommuneplanens målsetting om 6722 i 2022 (kommunen samlet) Det søkes innspill om nye boligprosjekter med vekt på fremtidsløsninger, bofellesskap og boligformer der folk kan bo hjemme lenge (omfatter også kommunedelplan områdene) Kartlegge husholdningsstørrelser, antall personer pr. boenhet (kilde SSB) Kartlegge boligstruktur og boligfordeling (kilde SSB) 5.2 Hytteutvikling Hyttereserver i gjeldende reguleringsplaner Hyttereserver i områder avsatt til spredt hyttebygging Kartlegge oversikt over mottatte oppstartsmeldinger og enkeltsøknader knyttet til fritidsbebyggelse 5.3 Næringsutvikling Kartlegging av næringsarealer som ikke er utviklet. Her kan nevnes Opofte. Kartlegging behovet for nye næringsområder Kartlegge næringslivets trender i forhold til lokaliseringsbeslutninger Kartlegge behovet for arealer til masseuttak 5.4 Andre problemstillinger Kartlegging av naturtyper, biologisk mangfold, vassdrag m.m i nye utbyggingsområder for å avklare virkning på naturmangold, jfr. naturmangfoldsloven Friluftsliv: Hvilke områder er i bruk? ROS-analyser i forbindelse med nye utbyggingsområder Kartlegging av fareområder, jfr. ROS-analyse Ulike former for kartlegging for å kunne fastsette hensynssoner Oppdatert registrering av gang- og sykkeveier Kartlegge om del av områder avsatt til spredt bolig- og hyttebygging bør omgjøres til byggeområder Inngrepsfrie naturområder (alle områder som ligger mer enn 1 km (i luftlinje) fra tyngre tekniske inngrep: DN sitt kartgrunnlag Kartlegge muligheten for kyststi, jfr. Regionplan Agder 2020 Vurdere behovet for landskapsanalyser for delområder Vurdere behovet for utarbeiding av temakart (For eksempel jordbruksareal, friluftsliv) Versjon datert

10 6. Planprosessen Planarbeidet følger bestemmelsene i PBL kap Organisering Arbeidet med rullering av kommuneplanens arealdel organiseres som et prosjekt. Modell for organisering av rulleringsarbeidet: Politisk styringsgruppe - Formannskapet Rådmannen v/plan og miljø Prosjektgruppe (5 medlemmer oppnevnt av formannskapet) Referansegrupper / Ressurspersoner (Ad hoc) Rollefordeling: Politisk styring Administrativt arbeid Overordnet politisk styring: Formannskapet Drøftinger /avklaringer underveis i planprosessen: Prosjektgruppen Ad hoc: Referansegrupper Referansepersoner Politiske utvalg Overordnede avsvar for planarbeidet: Rådmannen (rådmannsteamet) Planlegging og koordinering: Plan og miljø Oppdatering av beslutningsgrunnlag og utarbeiding av plandokumenter Versjon datert

11 Politiske råd og utvalg vil bli trukket inn i planprosessen som for eksempel barnas talsperson og eldrerådet. Konsultasjoner, dialog og drøftinger vil skje med instanser som Statens vegvesen, Vest- Agder fylkeskommune og Fylkesmannen i Vest-Agder. Utforming av plandokumentene vil bli utført av plan og miljøenheten. Interne referansegrupper fra andre enheter vil bli benyttet. 6.2 Medvirkning Medvirkning er et grunnleggende prinsipp for all planlegging etter PBL og er regulert av 5-1, jfr Kommunen skal gjennom hele planarbeidet tilstrebe åpenhet og tilgjengelighet i forhold til å sikre muligheten for en reell og aktiv medvirkning for alle grupper. I arbeidet med revisjon av kommueplanens arealdel er det ønskelig med en bred medvirkningsprosess, der en tilstreber at interesserte parter i løpet av planprosessen vil få mulighet til å medvirke i en eller annen form. Etter som det er mange og varierte berørte aktører legges det opp til følgende medvirkningsstrategi: Informasjon og dialog på kommunens hjemmeside (forløpende) Informasjon i lokalpressen bl.a. i forbindelse med varslig og høring Informasjon på servicekontoret, bibliotek og andre brukersteder Informasjons- og arbeidsmøter med statlige og regionale myndigheter (i ulike planfaser) Folkemøter i forbindelse med oppstart og høring Stand på Bolystdagen 2012 Infofolder til husstandene som på en enkel måte forklarer hva rullering av arealplanen betyr med henvisning til hjemmesiden Temamøter Evt. møter med interesseorganisasjoner og grunneiererepresentanter Involvering av barnas talsperson, rådet for funksjonshemmede, eldrerådet og andre interessegrupper 6.3 Innspill til kommuneplanens arealdel Innspillskjema Konsekvensene som følge av endret arealbruk til utbyggingsformål skal utredes. Dette arbeidet gjøres av kommunen. For å tilrettelegge for dette arbeidet, må alle utbyggingsforslag inneholde et minimum av dokumentasjon fra forslagsstiller i form av et innspillskjema utarbeidet av kommunen. Forslag til nye utbyggingsområder og andre former for endret arealbruk til utbyggingsformål må inneholde følgende dokumentasjon: 1. Kartfesting av forslaget på situasjonskart i målestokk 1:1000 og målestokk 1:5000, gårdsog bruksnummer, adresse, stedsnavn 2. Angi type arealer som blir berørt av forslaget 3. Angi ny/ønsket arealbruk samt beskrive og begrunne forslaget 4. Gjennomføring: Angi når tiltaket påregnes gjennomført Innspillskjema for innlevering av dokumentasjon som må følge utbyggingsforslag kan lastes ned på samt fås ved henvendelse til Servicekontoret. Kartutsnitt Versjon datert

12 kan lastes ned fra Kvinesdal kommunens hjemmeside eller fås tilsendt på forespørsel til Servicekontoret. 6.4 Behandling av arealinnspill Innspill som kommunen allerede har mottatt og nye som mottas når revisjonsarbeidet stater opp vil i første omgang vurderes opp mot arealpolitikk fastsatt i: a) Nasjonale føringer, jfr. kapittel. 3.2 b) Regionale føringer, jfr. kapittel. 3.3 c) Kommunale føringer Innspill som bryter med disse føringene kan ikke uten videre forventes videreført. Dette innebærer en utvelgelse av innspill som grunnlag for videre behandling: Kommuneplanens arealdel er en overordnet plan. Dette gjør det verken mulig eller ønskelig å vurdere innspill i forhold til enkeltbygg eller svært små tiltak. 6.5 Konsekvensutredning av utbyggingsforslag Ved utarbeidelse av kommuneplanens arealdel er kommunen pålagt å utarbeide en konsekvensvurdering, jfr. PBL 4-2, 2. ledd og Forskrift om konsekvensvurdering 2, 1. ledd bok. b). Utredningen skal gjøre rede for planarbeidet og beskrive antatte virkninger av foreslåtte arealdisponeringer samt hvilke alternativer som er vurdert der det gis en beskrivelse og vurdering av planens konsekvenser for relevante miljø- og samfunnstema. Etter 6 i Forskrift om konsekvensutredning skal alternativer for utviklingen vurderes. I planarbeidet legges følgende til grunn: a) 0-alternativet: Dagens situasjon Referansesituasjon 0-alternativet, referansesituasjonen, er forventet arealmessig utvikling dersom gjeldende arealplan videreføres. b) Alternativ 1: Revidert arealplan Versjon datert

13 Arealplanen revideres med sikte på legge grunnlaget for utvikling og vekst i samsvar med målsettingene i kommuneplanens samfunnsdel. Arealmessig innebærer dette særlig vurdering av arealer knyttet til bosetting, fritidsbebyggelse og næringsområder. Konsekvensutredningen er primært knyttet til det arealet som foreslås endret, men det må også skjeles til områdene rundt. Når flere utbyggingsformål for et område kan få vesentlige virkninger, skal tiltakets kumulative karakter i forhold til andre gjennomførte og planlagte tiltaket i tiltakets influensområde vurderes. I Forskrift om konsekvensutredning vedlegg III bok. b) er det listet opp tema som det skal tas utgangspunkt i ved vurderingen (listen er ikke uttømmende). Vurdering av verdi og konsekvenser skal basere seg på kjente registreringer i kommunen, hos regionale og statlige myndigheter, faglig skjønn, befaringer i området og andre kjente opplysninger. Der hvor slik kunnskap ikke foreligger om viktige forhold skal det i nødvendig grad innhentes ny kunnskap. Arbeidet med ROS-analysen til planen vil være en del av arbeidet med konsekvensutredningen. Konsekvensutredningen skal basere seg på en sporbar prosedyre for å gjøre analyser, konklusjoner og anbefalinger mer objektive, lette å forstå og lettere å etterprøve. Konsekvensutredningens metode og beskrivelse vil følge de råd som fremgår av veileder Konsekvensutredninger, kommuneplanens arealdel (T-1493). Konsekvensutredningen skal være beslutningsrelevant i forhold til kommuneplannivået, og skal i hovedsak basere seg på den kunnskap som foreligger som et resultat av arbeidet med planen, på bakgrunn av arealdisponeringer som fremkommer i innbyggernes innspill og de politiske diskusjoner. 6.6 Fremdriftsplan A S O N D J F M A M J J A S O N D Fase 1: Forberedelser Fase 2: Oppstartsfase Fase 3: Bearbeidelse og vedtak av planprogram Fase 4: Utredninger og planløsninger Fase 5: Planforslag og planbehandling Kommunen tar sikte på å ha planen ferdig vedtatt ved utgangen av 2013, men det kan vise seg at planarbeidet vil strekke seg noe inn i Kritiske faser: Planforslag kommer for sent inni planprosessen slik at nye forslag må ut på avgrenset høring Versjon datert

14 Fremdriften kan bli forsinket dersom det kommer innsigelser til planen eller at politisk styringsgruppe ønsker endringer i det prosjektgruppen legger frem Motsetninger til planforslaget er vanskelig å løse Dialogen mellom politisk styringsgruppe og prosjektgruppe ikke er god nok under veis slik at nødvendige problemavklaringer blir tatt på feil tidspunkt Det ikke er satt av nok personalressurser til å arbeide med planforslaget De tilgrensede aktiviteten i rulleringsarbeidet tar mer tid enn regnet med Versjon datert

15 VEDLEGG INNSPILLSKJEMA Forslag til nye utbyggingsområder og andre former for endret arealbruk til utbyggingsformål ved rullering av arealplanen 2012 må angi: Navn Adresse Gnr./bnr. Sted Type areal som blir berørt av forslaget (kortfattet beskrivelse) Ny/ønsket arealbruk Begrunnelse Anslått tidspunkt for gjennomføring av tiltaket Dato Signatur Kartfesting av forslaget på situasjonskart i målestokk 1:1000 og 1:5000 skal følge vedlagt. Servicekontoret kan være behjelpelig med å fremskaffe situasjonskart Versjon datert