Forkynning av rettsbok

Transkript

1 NEDRE TELEMARK JORDSKIFTERETT Fylkesmannen i Telemark Miljøvernavdelinga v/johan Aas Pb SKIEN Saksnummer Vår referanse Vår dato /12-sul Forkynning av rettsbok Sak ASGJERDSTIGFJELL naturreservat ved Nedre Telemark jordskifterett ble avsluttet Rettsboka i saken er vedlagt og regnes som forkynt At dokumentet er forkynt, vil si at det er kommet fram til deg, slik at du kan gjøre deg kjent med innholdet. Forkynningsdatoen ovenfor er utgangspunkt for beregning av ankefrister m.m. Dersom du mottar dette brevet seinere enn datoen som er nevnt over og ønsker å gjøre dette gjeldende, må du straks melde fra til vårt kontor. Årsaken til forsinkelsen må da opplyses. Ankefristen er en måned regnet fra forkynningsdatoen. Spørsmål angående forkynningen kan tas opp over telefon eller ved personlig henvendelse til vårt kontor. Vennligst bekreft at brevet er mottatt ved å undertegne og returnere svarslippen i vedlagte frankerte konvolutt snarest. Blankett for innbetaling av sakskostnader er vedlagt til Fylkesmannen iielemark. Med hilsen Saule Uleviciene førstekonsulent Tlf direlue innvalg: Vedlegg - mottakskvittering Postadresse Besoksadresse Telefon Bank Postboks 2845 Fylkesbakken 10 Telefax Bedriftsnr Skien 3715 Skien jskipost@domstol no

2 2 NEDRE TELEMARK JORDSKIFTERETT - rettsbok - grensekart kopi av jordskifteloven kap. 7 - rettsrniddel innbetalingsblankett til Fylkesmannen i Telemark orientering om anke Brevet er sendt til følgende adressater: Einar I lenneseid Henneseid 3750 DRANGEDAL Sf Statskog Pb. 63 Sentrum 7801 NAMSOS Fylkesmannen i Telemark Pb SKIEN Miljøvernavdelinga v/johan Aas

3 SVARSLIPP FOR PARTENE Mottakskvittering Sak ASGJERDSTIGFJELL Nedre Telemark jordskifterett naturreservat Jeg bekrefter med dette å ha mottatt - forkynning av rettsbok mottakskvittering rettsbok grensekart kopi av jordskifteloven kap. 7 - rettsmiddel - innbetalingsblankett til Fylkesmannen i Telemark - orientering om anke Rettsboka regnes som forkynt Sted, dato Underskrift Fylkesmannen i Telemark Miljøvernavdelinga v/johan Aas Det er eier(-ne)/fester(-ne) som skal skrive under. VIKTIG Denne svarslippen skal returneres helst innen fem dager. Svarkonvolutt med betalt porto er vedlagt.

4 Nedre Telemark jordskifterett Rettsbok Sak: ASGJERDSTIGFJELL naturreservat Gnr. 13 og 15 i Drangedal kommune Påbegynt: Avsluttet:

5 Rettsmøtedag: Sted: Sak nr.: Saken gjelder: Jordskiftedommer: Teknisk saksbehandler: Protokollfører: Saken er krevd av: Til behandling: Parter: Grendehuset på Henneseid ASGJERDSTIGFJELL naturreservat Krav om grensegang etter jordskifteloven 88 Lars Inge Rønholt, som enedommer etter jordskifteloven 9 annet ledd Adv. ingeniør. Harald Skarboe Jordski ftedommeren Fylkesmannen i Telemark Kravet om grensegang 1 Eier av gnr. 13 bnr. 27 og gnr. 15 bnr. 3 mfl, Einar I Ienneseid, Henneseid, 3750 DRANGEDAL 2 Eier av gnr. 15 bnr. 19, Sf Statskog, Pb. 63 SENTRUM, 7801 NAMSOS 3 Fylkesmannen i Telemark, Miljøvernavdelinga, Pb. 2603, 3702 SKIEN, vernemyndighet for Asgjerdstigfiell naturreservat Eiendommene ligger i Drangedal kommune. Til stede: Einar Henneseid, for Statskog møtte Nils Olav Sunde og for F Ikesmannen i Telemark møtte Johann Aas. På forespørsel fra jordskiftedonuneren framkom det ingen merknader til innkallingen til møtet eller til rettens sammensetning. Ingen kjente til forhold som tilsa at jordskiftedommeren eller teknisk saksbehandler var inhabile. Partslista ble gjennomgått. Følgende dokument ble framlagt: Krav om grensegang fra Fylkesmannen i Telemark datert Brev fra Det kongelige miljøvemdepartementet til Fylkesmannsembetene datert Krav om sak fra Fylkesmarmen i Telemark ved Miljøvernavdelinga datert Fargekart over Asgjerdstigfjell naturreservat i målestokk 1: utarbeidet av Miljøvemdepartementet i desember Utskrift fra Lovdata over forskriftene om vernet av naturreservatet, fastsatt ved kongelig resolusjon Dokumentene ble gjennomgått i nodvendig utstrekning I ASGJERDSTIGR1ELL naturreservat Nedre Telernark jordskifterett

6 Jordskiftedommeren forklarte innledningsvis litt om saksgangen i en jordskiftesak. Kart over området ble vist og gjennomgått. Partene likk ordet i den grad de ønsket det. Det fremkom ikke innvendinger mot fremming av saken. Partene ble informert om den videre saksgangen. Nils Olav Sunde la i rettsmotet frem folgende dokumenter: 2 Fullmakt, datert , fra Statkog Sør-Norge v/ Carl Libach til Nils Olav Sunde. 3 Riss over grene mellom gnr. 15 bnr. 19 og gnr. 15 bnr. 49 i Drangedal 4 Grenseoverenskomst datert mellom gnr. 15 bnr. 19 og gnr. 15 bnr. 49, tinglyst Frihåndsskisse over Henseid statsskog, Drangedal Etter dette ble det gjennomført befaring. Deler av vernegrensa for Asgjerdstigfjell naturreservat er trukket langs to ciendomsgrenser. Den ene er grensa mellom part I og 2, den andre langs en eiendomsgrense mellom to eiendommer part nr. 1 eier. For grensa mellom part 1 og 2 ble det opplyst at den på det aktuelle strekket går etter skogsbilvegen. Det ble i denne sammenheng vist til fremlagt dokument 3-5. Av praktiske årsaker ble vernegrensa foreslått trukket ut på siden av vegen, slik at hele vegen og dens grøfter mv. blir liggende utenfor selve reservatet. Partene var enige om justeringen. Justeringen av vernegrensa påvirker ikke eiendomsgrensa. Likeledes ble det foretatt en justering for vernegrensa i sør. Denne grensa starter i "Plankedalen" og går inn mot "Grotjenn". Vemegrensa er i utgangspunktet foreslått lagt til eiendomsgrensa mellom gnr. 15 bnr. 3 mll, og gnr. 15 bnr. 49. Begge eiendommer er i dag eid av part 1. Også her går det en veg. Denne traktorvegen ligger i all hovedsak på innsiden av reservatet. Partene fant det imidlertid mest praktisk å justere også denne vernegrensa, slik at vernet ikke omfattet traktorvegen eller dens nødvendige vedlikeholdsareal mot reservatet. Partene var enige om justeringen. Justeringen av vernegrensa påvirker ikke eiendomsgrensa. Etter de beskrevne justeringene vil ikke noen del av reservatgrensa sammenfalle med eiendomsgrensene i området. Under befaringen av den sørlige grensa, ble det også påvist en traktorveg som ikke er vist på kartet. Denne vegen tar av fra ovenfor omtale traktorveg og går inn i reservatet i nordlig retning. Jordskifteretten ble bedt om å registrere denne slik at kartet kunne oppdateres. Nils Olav Sunde ble permittert fra rettsmøtet etter at grense mot Statskog var befart. lle øvrige partene ble permittert fra rettsmøtet etter endt befaring. Utskrift av rettsboka blir sendt til partene i vanlig brev ASWERDSTIGElliti naturreservat Nedre Telemark jordskifterett

7 Etter en pause fortsatte rettsmøtet på rettens kontor i Skien. Jordskifteretten tok fremmingsspørsmålet til behandling og fattet følgende fremmingsvedtak: Området saken gjelder er et skogområde vernet av vedtak i statsråd Saken gjelder således det som kan defineres som "offentlig regulering av eigarradvelde". Jordskifteloven åpner i 88 første ledd for grensegangssak for områder omfattet av slik regulering. Saken er krevd av fylkesmannen i Telemark som har hjemmel i egenskap av "offentlig styresmakt", jf. jordskifteloven 88 andre ledd. Jordskifteretten mener at vilkårene for å fremme saken er til stede, og er etter dette kommet frem til slik slutning: 1. Saken fremmes. Utskrift av rettsboka sendes til partene i vanlig brev Saken ble så utsatt inntil jordskiftekart og grensebeskrivelse har vært på høring til partene. Retten hevet. D ira gedal/skien, aik2 Lars Ing Rønholt ASGJERDST1GFJELL naturreservat Nedre Telemark jordskifterett 3

8 Rettsmotedag: Sted: Sak nr.: Saken gjelder: Jordskiftedommer: Teknisk saksbehandler: Protokollferer: Saken er krevd av: Til behandling: Parter: Jordskifterettens lokaler i Skien ASGJERDSTIGFJELL naturreservat Krav om grensegang etter jordskifteloven 88 Lars Inge Rønholt, som enedommer etter jordskifteloven 9 annet ledd Overingeniør I larald Skarboe Teknisk saksbehandler Fylkesmannen i Telemark Vedtak av grenser Fordeling av kostnader Avslutning av saken 1 Eier av gnr. 13 bnr. 27 og gnr. 15 bnr. 3 mfl, Einar Henneseid, Ilenneseid, 3750 DRANGEDAL 2 Eicr av gnr. 15 bnr. 19, Sf Statskog, Pb. 63 SENTRUM, 7801 NAMSOS 3 Fylkesmannen i Telemark, Miljøvernavdelinga, Pb. 2603, 3702 SKIEN, ventemyndighet for Asgjerdstigfjell naturreservat Eiendommene ligger i Drangedal kommune. Til stede: Ingen av partene var innkalt til dette møtet, jf. 22, annet ledd i 'ordskifteloven. Følgende dokument ble framlagt: 6 Forkynning av utkast til rettsfastsettende vedtak, datert Utkast til vedtak/grensebeskrivelse for Asgjerdstigfjell naturreservat 6.2 Utkast til grensekart for Asgjerdstigljell naturreservat Siden forrige rettsmøte er vernegrensene merket i marka og innmålt. I dette møtet vedtas vernegrensene, jordskiftekostnader fordeles og saken avsluttes ASGJERDS'FIGFJELL na urreservat Nedre Telemark jordskifterett 4

9 Jordskifteretten fattet så følgende rettsfastsettende vedtak: Saken er krevd som grensegang for offentlig regulering av eigarrådvelde med hjemmel i jordskifieloven 88. Utkast til vedtak vedlagt kart og grensebeskrivelse har vært sendt partene til uttalelse i samsvar med jordskifteloven 17 a. (dok. nr ). Det har ikke innkommet merknader. slutning Grensene for Asgjerdstigfjell naturreservat går i samsvar med grensebeskrivelsen nedenfor. Grensebeskrivelse Vernegrense for Asgjerdstigfjell naturreservat Etterstående beskrivelse gjelder vernegrenser. Ved like gnr. og bnr. på hver side går vernegrensa gjennom samme eiendom. Det verna området, naturreservatet, ligger på venstre side i grensebeskrivelsen. Grensene går i rette linjer mellom de grensepunktene det er oppgitt retning for. Retningen mellom punktene er beregnet ut fra punktenes koordinater og er angitt i forhold til kartets nordretning. Sirkelen er inndelt i 400 grader. Avstanden mellom grensepunktene er horisontale mål i meter. Grensemerkene er bolter/rør av aluminium forsynt med hode. Hodet har påskriften "GRENSE" på den ene siden og "MILJØVERNDEP. VERNEOMRÅDE" på den andre. Grensepunktene er koordinatbestemt med fasemålende tofrekvent satellittmåleutstyr. Statens kartverks C-pos system har levert korreksjonsdata via GSM. Grensene er målt i et europeisk koordinatsystem, Euref-89 akse 32. Grensepunktenes koordinater har en forventet nøyaktighet bedre enn 0,1 meter. Vernearealet er på 745,5 dekar. Grensene er vist på kart med kartarkivnummer , som er vedlegg til saken. Kartet består av 1 blad i målestokk 1: I ASGJERDSTIGFJELL naturreservat Nedre Telemark jordskifterett

10 Vernegrense 1 Eiendom til venstre: Asgjerdstigfjell naturreservat, del av gnr. 13 bnr. 27 og gnr. 15 bnr. 3, eier Einar Henneseid Eiendom til høyre: gnr. 13 bnr. 27 og gnr. 15 bnr. 3, eier Einar Henneseid Punktnr Beskrivelse Retning Avstand X-koordinat Y-koordinat Md bolt i fjell på vestre 377,16 17,22 Md jordmerke på vestre 383,45 14,53 Md bolt i stein på vestre 373,72 25,63 Md bolt i fjell på vestre 374,15 21,28 Md bolt i fjell på vestre 382,36 18,13 Md bolt i stein på vestre 367,45 32,81 Md bolt i fjell på vestre 376,57 36,03 Md bolt i fjell på vestre 390,81 63,32 Md bolt i stein på vestre 387,19 61,79 Md bolt i stein på vestre ,01 90,43 38 Md bolt i stein 367,41 182,78 39 Md bolt i stein 40 Md jordmerke 392,50 102,86 306,07 56, , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ASGJERDSTIGHELL naturreservat Nedre Telemark jordskitlerett 6

11 Punktnr Beskrivelse Retning Avstand X-koordinat Y-koordinat 41 Md bolt i fjell 390,77 42 Md bolt i stein 83,40 43 Md bolt i stein 370,10 44 Md bolt i stein 35,58 Md jordmerke på vestre 45 87,23 47,46 211,61 137, , , , , , , , , , , ,56 Md bolt i stein på vestre 25, , ,32 5,01 Md bolt i fjell på vestre 47 3,26 Md bolt i fjell på vestre ,88 Md bolt i fjell på vestre ,45 Md bolt i fjell på vestre 70 21,33 41,46 18,36 11, , , , , , , , , Md jordmerke Md bolt i fjell Md bolt i stein Md bolt i fjell Md jordmerke Md bolt i fjell 329,79 274,27 240,53 212,82 202,85 184,57 220,53 50,35 320,28 106,19 199,86 214,90 242,81 172, , , , , , , , , , , , , ASGJERDSTIGFJELL naturreservat Nedre Telemark jordskifterett 7

12 Punktnr Beskrivelse Retning Avstand X-koordinat Y-koordinat 65 Md bolt i fjell 66 Md bolt i fjell 67 Md bolt i fjell 68 Md bolt i fjell 69 Md bolt i fjell på nordre 140,86 332,54 222,77 47,09 293,93 319,51 192,68 194, , , , , , , , , , ,75 Md bolt i fjell på nordre 1. stde av en traktorveg 2 Md bolt i fjell på nordre 121,76 24,27 100,86 19, , , , ,10 3. stde av en traktorveg 4 113,87 23,49 94,91 35, , , , ,69 Md bolt i fjell på nordre 5 101,81 31, , ,55 6 Md bolt i fjell på nordre 120,42 22, , ,66 7. sule av en traktorveg 8 Md jordmerke på nordre 9 79,96 35,72 101,99 26,84 77,48 50, , , , , , ,44 126,92 55, ASGJERDSTIGFJEIJ. naturreservat Nedre Telemark tordskifterett 8

13 Punktnr Beskrivelse Retning Avstand X-koordinat Y-koordinat 10 Md bolt i fjell på nordre. sule av en traktorveg ,62 29, , , , ,55 12 Md bolt i fjell på nordre 106,99 28, , ,39 13 Md bolt i tjell på nordre 69,99 66, , ,62 14 Md bolt i fjell på nordre 48,55 55, , , stde av en traktorveg Md bolt i fjell på nordre stde av en traktorveg Md bolt i fjell på nordre 64,45 51,87 82,32 30,51 23,15 23, , , , , , , ,12 47, , , stde av en traktorveg 78,82 52,22 28,93 17, , , , , ,75 23, , , sule av en traktorveg 64,32 69,58 18,72 16, , , ASGJERDSTIGFJELL naturreservat Nedre Telemark jordskifterett 9

14 Punktnr Beskrivelse Retning Avstand X-koordinat Y-koord inat , ,04 80,12 24 Md jordmerke på nordre. 19, , , , stde av en traktorveg 12,44 29 Md bolt i fjell på vestre. 44,07 23,41 19,39 35,00 39,73 71, , , , , , , , , , , , ,26 DIVERSE BESTEMMELSER Sakskostnader Påløpte kostnader skal dekkes etter bestemmelser i jordskifteloven kap. 8. Saksgebyrene i denne saken består av registreringsgebyr, partsgebyr og grenselengdegebyr. Saksgebyrer kr tillegg dekker rekvirenten sideutgifter i samsvar med jordskifteloven 74 andre ledd. Saken gjelder grenser for offentlig regulering av eigarrådvelde. Etter rettens vurdering er det derfor riktig at Staten dekker kostnadene. Staten v/fylkesmannen "l'elemark pålegges å betale kr De pålagte kostnader forfaller til betaling 15 fcmten dager fra forkynning, jfr. 80 og 91 i jordskifteloven ASGJERDSTIGFJ I-IL naturreservat Nedre Telemark jordskifterett I 0

15 Forkynning Forkynning skjer etter reglene for postforkynning. Avslutning av saken Saken avsluttes i dette møtet. Fristen for anke er 6n måned regnet fra forkynningsdatoen. Reglene om anke følger forkynningen. Tinglysing Saken skal tinglyses på følgende eiendommer i Drangedal kommune: Gnr. 13 bnr. 27 Gnr. 15 bnr.3 Retten hevet. Skien, dab Lars Inge Rønholt ASGJERDST1GFJELL naturreservat Nedre Telemark jordskifterett

16 _ ' / ----;------_ \ --- s-. - 1,..., :±:'_-- ---_ ;----_<- se. -' J, _ - / T \ ---. _ <,,-..:\, \ -----, n g / -- 1:54 <.. _ \ : T_Iii7 - / i _ / A / / -- / /-- --C1-----'-'-----,\, N N /7 / \k..// stjenn Stote.)I ---_----, _-": " , '-\_ -/.451t9 1, o-- /,. ' ,,, _ ' n I / \ ' 1 -t -1 I --- t ` \ ' I ) (/,.., N --- i ,--- -_- piplemyr C. 6Ta,- /,.. s..., II--- Brt4ynten 62 i / "..-- ' ; -./.-, ,_,..7, ,--, \ \ /fl us ". _ Åsge ea/ tig 8 " , INT ---' : " % , A1/2, _-, _ ,_,., /27 Bisheringsnra N,, 1 C= 9 '44-2.5» 24 Hestelkag J.gs,>- s s Åt20 - tr.<41ke ty T Bjønnmyra 139 ~r- T jk4 T Tr2fir ~ // \ N. Grotjenn --, _J NEDRE TELEMARK JORDSKIFTERETT Grensekart over ASGJERDSTIGFJELL TEGNFORKLARING Jordmerke Bolt Bolt Naturreservat i Drangedal kommune stein Naturverngrense 2 Punktaummer Grensenummer Verneskilt Vemeområde La SAK NR.: Avsluttet: Kartarkivur.: Blad 1 av 1 Bererte gar.: 13,15 Teknisk saksbehandler: overingenier Harald Skarboe meter Målestokk 1:5000 Earef 1111 (WG5434) Sae 32 Bakgranbart Ffl Karnists Sateas lesseck. Gewelest

17 JORDSKIFTELOVEN KAP. 7 REITSMIDDEL 61. Mot jordskifte, og mot einskilde avgjerder tatt i samband mcd jordskifte, kan dct bmkast rettsmiddel etter reglane i dette kapitlet. Dom ettcr I7 og rettsfastsettande vedtak ener I 7a kan ankast til lagmannsretten. Vedtak etter 87 første punktum i saker etter 6 første til Oerde ledd første puninum kan ankast til lagmannsretten når det gjeld rettsbruk og sakshandsaming. Det samc gjcld for vedtak etter 62 Oerde og femte ledd i saker der jordskifteretten held skjønn etter 6 første til tredje ledd. I saker som nemnt i 6 b andre ledd første punktum, kan rettsbruken, sakshandsaminga og erstatningsutmålingankast til lagmannsretten. Andre avgjerder av jordskifteretten i saker som nemnt i 6 første til fjerde ledd, kan bene ankast etter tredje ledd. Desse avgjerdene kan ankast til lagmannsretten: Avgjerd i spørsmål om avvising av andre enn materielle grunnar. Avgjerd i samband med retting av dom. Avgjerd om godtgjersle til vitne og sakkunnige m.m. som etter særleg lovregel kan ankast til høgare domstol. Avgjerd om gebyr og sideutgifter etter 74. Avgjerd i spørsmål om oppfrisking mot fristforsoming. Avgjerd om gjenopning etter 73 første ledd. Slike avgjerder i orcigningsskjønn etter 6 som er nemnt i 48 første ledd i lov av 1. juni 1917 nr. 1 om skjønn og ekspropriasjonssaker. Andre avgjerder om saksbehandlinga eller rettsbruken som jordskifteretten i særlege høve fastset kan ankast særskilt. alle andre høve er rettsmiddelet anke til jordskifteoverretten. Lagmannsretten skal behandle anke etter andre ledd etter tvisteloven og anke etter tredje ledd etter tvisteloven 4 29-I Med dei unntak som denne paragrafen nemner, er det ikkje høve til å bruke rettsmiddel før jordskiftet er slutt. Dom etter I7 og rettsfastsettande vedtak etter I7 a kan påankast straks av granne og av nokon som verken cr godkjent som eigar eller som bruksrettshavar i skiftefeltet lordskifteretten kan ta avgjerd om at det same skal gjelde for andre som har ankerett. Slik avgjerd må takast inn i dommen eller vedtaket. Avgjerder som nemnt i 6I tredje ledd kan ankast straks. Opplysning om dette, om frist etter 63 første ledd og at avgjcrda ikkje kan ankast seinare skal takan inn i avgjerda. Når jordskifteretten ftnn det tenleg, kan vedtak om fremme av jordskifte jf. 14 første lcdd andre punktum, stillast til phrtking til jordskifteoverretten straks. Er dct mykje om å gjere å kome i gang med eit tillak før skiftet er slutt, kan jordskifteretten ta avgjerd om at vedtak om dette skal stillast til pianking til jordskifteoverretten straks. 63. Fristen for anke er ein månad. Fristen blir rekna frå forkynninga av jordskiftet, jf. 22 andre ledd fjerde punktum, men slik at når det etter 62 er høve til å anke straks, skal fristen reknast frå den tid vedkomande part har fått avgjerda forkynt. Fristen for rensfastsetjande vedtak som er handsama etter I 7 a femte ledd, skal reknast frå vedkomande rettsmøte. Anke skal givast inn til den jordskifteretten som har tatt den avgjerda som anken gjeld. lordskiftedommaren skal snarast råd gjere alle interesserte partar kjende med anken. For anke til lagmannsrett gjeld ella tvisteloven kapiuel 29, så langt reglane høver. Når avgjerd i ankesak til lagmannsrett har ført til endring i jordskiftet skal jordskiftedommaren gi dei partane som endringa fk verknad for, høve til å krevje ny frist for anke til jordskifteoverretten. Det same skal gjelde for dei partane som i anketida har fått endra eller skipa nye mellombels bruksreglar i medhald av 60. Kjem det slikt krav, skal jordskiftedommaren forkynne ny frist for anke til jordskifteoverretten for alle partane jordskiftesaka, rekna frå denne forkynninga Er det eit overjordskifte som er påanka, gir eit vedtak av jordskifteoverdommaren i medhald av 60 ingen ny ankerett tilsvarande regelen i femte ledd, mcn vedtaket kan vurderast på nytt ener krav frå nokon vedtaket råkar, om jordskifteoverretten likevel må attende og gjere om skiftet Slutting eller iverksetting av jordskiftet må utsettast dersom det i rett tid cr anka etter 61 andre ledd første til tjerde punktum eller etter 61 fjerde ledd. Overjordskifte kan ikkje fremmast så lenge anke til lagmannsrett som nemnt i fmste punktum, ikkje er endeleg avgjort. Om anke etter 61 tredje ledd skal ha oppsetjande verknad på same måten, skal avgjerast etter tvisteloven andre og tredje ledd. Så snart råd er etter at anke til lagmannsren er endeleg avgjort, skal jordskifteretten halde fram med eller ta opp aft og gjere om skiftet i den mon det følgjer av den endelege avgjerda Når eit jordskilte som er slutta, blir tatt opp att, skal innkallingsfristen vere minst tre veker. Er ikkje noko anna fastsett i avgjerd som går ut på stadfesting av jordskifle, skal dei fristane som er fastsette i jordskiftet reknast frå førne årsdagen for slutting av jordskiftet etter at avgjerda cr foricynt. Ved anke til jordskifteoverrett bør ankepostane gå fram av sjølve ankefråsegna. Er dette ikkje tilfelle, ber jordskiftedommaren syte for å få klarlagt kva anken gjeld fer den blir gjort kjend for dei andre partane. Er ikkje ankepostane alt klarlagde, skal jordskifteoverretten, når saksførehavinga taz til, gi ankeparten patlegg om å seie greitt frå om kva for postar han ankar på. fordskifteoverretten skal først berre granske dei ankeponane som er framsette. Syner det seg då at anken er punnlaus, eller bene kan føre til endring som det etter måten ikkje kan leggjast nemnande vekt på, skal jordskiftet stadfestast Syner det seg at anken må føre til endring i jordskiftet, skal retten gi partane melding om dette. Vil endringa valde tap for nokon part, kan han krevje cin frist på opptil ei veke for å sette fram krav om å få granskinga utvida så langt det trengst for å avgjere om ikkje jordskiftet på andre punkt bør endrast til fordel for han. I såfall skal jordskifteovenetten granske jordskiftet så langt han finn det nødvendig. Endring i jordskiftet som dette fører med seg, kan

18 2 gjennomførast, endå om ankeparten i det heile ikkje blir så godt faren som han var etter jordskiftet. Anke til jordskifteoverrett kan kallast tilbake når det gjeld ankepost som ikkje er avgjort. Gjeld det ankepost som er avgjort, kan anken kallast tilbake om alle som saka gjeld, samtykkjer. Blir anken kalla tribake før ankefristen er ute, får han ikkje noko å seie for dei reglane jordskiftet har for iverksetting og fristar. Blir anken kalla tilbake etter at ankefristen er utc, skal jordskifteoverretten endre fristane om det trengst Er retten ikkje sett, fastset jordskifteoverdommaren dei nye fristane. For overjordskifte gjeld regjane for jordskifie så langt dci hever, men om loven krev at ei avgjerd ijordskifteretten skal vere samrøystes, trengst det likevel bent vanleg fleirtal i jordskifteoverretten nl stadftsting av ei slik avgjerd. På overjordskifte kan del settast stuttare fi-istar enn fastsett i 59. Den jordskiftedommaren som har styrt jordskiftet har plikt til å møte fram til overjordskiftet etter innkalling fra jordskifteoverretten. Han skal stå til teneste med opplysningar så lenge jordskitteoverretten tinn det nødvendig. Kjem det opp Ivist om grenser, eigedomsrett, bruksrett eller anna som jordskifieretten ikkje har avgjort ved dom, og som heller ikkje er endeleg avgjort på annan måte, skal jordskifteoverretten avgjere tvisten om det trengst av omsyn til jordskiftct. Når jordskifteretten har avvist eit krav om jordskiftc av materielle gnumar, og jordskifteoverretten kjem til at saka skulle ha vore fremma, skal jordskifteoverretten ved orskurd (kjennelse) oppheve avvisinga. Jordskifteoverretten kan vise saka tilbake til jordskifteretten med pålegg om fremming. Har jordskifteretten gjort vedtak om fremming, og jordskifteoverretten i ankesak etter 62 femte ledd kjem til at saka ikkje bør fremmast eller bør fremmast på annan måte, kan jordskifteoverretten ved orskurd (kjennelse) anten avvise kravet om jordskifle eller gjere endringar i vedtaket. Anke til jordskifteoverretten som bent gjeld på.ståtte feil med omsyn til kart, utrekningar eller målearbeid, blir avgjort av jordskitteoverdommaren som einedommar. Viser det seg at det er gjort feil som har hatt merkande innverknad på jordskiftet, skal jordskifteoverdommaren gi jordskifteretten pålegg om å rette feilen og gjere om skiftet i den mon rettinga gjer nødvendig. Når jordskiftet er gjort om i samsvar med pålegg som nemnt i andre ledd, skal alle partar som endringa km ha noko å seie for, få avgjerda forkynt Dei har ankerett i den mon endringa har hatt noko å seie for jordskiftet Er jordskiftet anka til joniskifteoverretten på anna grunnlag og, og slik anke fører til at det blir halde overjordskilte, skal jordskifteoverretten sjølv gjere dci endringane som retting av tekniske feil gjer nødvendig. Kjem jordskifteoverretten sjølv over slike feil, så skal dei rettast, om dei har noko vidare å scie. AvMerder teke av jordskilteretten eller jordskifteovaretten kan bli gjenopna etter reglane i tvistcloven kapittel 31. Vidare kan eit jordskitte bli gjenopna dersom føresetnader som er lagde til grunn for skiftet, blir endra på cin slik måtc at avgjerande tiltak i skifteplanen ikkje kan gjennomførast og dct er tvillaust at vilkåret i 3 bokstav a ikkje er oppfylt for minst ein part. Det kan likevel ikkje krevjast gjenopning etter dette leddet når fristen etter 59 for gjennomforing av tiltaket cr ute. Jordskifteretten utfører dei endringar som gjenopning etter første og andre ledd fører med seg. Det skal ikkje gjerast større endringar enn det som trengst for å rette opp mishøvet. Gjeld det endringar av grenser o.l. der kostnadene ikkje vil stå i rimeleg høve til det ein oppnår, kan endringar gjerast opp heilt eller delvis i pengar, skog eller andre verdiar. Når jordskifteoverretten kjem til at det er gjort slike feil vcd saksbehandlinga eller rettsbmken at eit jordskifte heilt eller delvis ber gjerast om, kan jordskifteoverretten ved orskurd (kjennelse) oppheve jordskiftet eller deler av det og vise saka tilbake til jordskifteretten til ny behandling, i staden for sjølv å gjennomføre overjordskiftet Det same gjeld når jordskilleoverretten i nerlege høve elles kjem tft at oppheving og tilbakevising vil vere meir tenleg enn å gjennomføre overjordskifte. For eit slikt tilbakevist jordskifte gjeld same reglar om bruk av rettsmiddel som for jordskifte elles, jft. 6 I Det kan ikkje brukast rettsmiddel mot avgjerd frå jordskificoverretten om å vise ei sak tilbake til jordskifteretten. Orskurdene som har fert til vedtak om tilbakevising, rettskraft om dei ikkje blir anka innan fristen er ute. Eit overjordskille kan ankast til lagmannsmnen til heil eller delvis oppheving på grunn av feil ved rettsbmken eller saksbehandlinga Dornmar og rettsfastsettande vedtak ettcr 17 a kan ankast til lagmannsretten. For andre avgjerder i jordskifteoverretten gjeld regjane i 6I tredje ledd tilsvarande. Om fristar, frå kva tid det er høve til anke og om saksbehandlinga gjeld same reglar som for anke i samband med jordskrfte. Ingrnannsretten skal behandle anke etter første ledd første og andre punktum ener tvisteloven 29-I6 og anke etter første ledd tredje punktum etter tvisteloven 29-I5.

19 Nedre Telemark jordskifterett Postboks SKIFN Betalingsinformasjon: Sakskostnader, se side 10 i rettsboka. Sak Asgjerdstigfjell naturreservat Betalt av: Fylkesmannen i Telemark Potsboks SKIEN Kvittering Innbetalt til konto Beløp Betalerens kontonummer Blankettnurnmer Nedre Telemark jordskifterett Betalingsinformasjon Sakskostnader, se side 10 i rettsboka. Sak Asgjerdstigfjell naturreservat GIRO fl Underskrift ved girering Betalings- n fl frist L _J Betalt av Betalt til fl Fylkesmannen i Telemark Nedre Telemark jordskifterett Potsboks 2603 Fylkeshuset, Fylkesbakken SKIEN Postboks 2845 L3702 SKIEN Belast KvitterIng konto tilbake Kundeidentifikasjon (K10) Kroner Ore Til konto Blankettnummer < > < >

20 Orientering om anke Jordskifterettenes av 'ørelser kan over røves Jordskifterettens avgjørelser i jordskifte-, grensegangs- og rettsutgreiingssaker kan ankes. Reglene står i kapittel 7 i lov om jordskifte o.a. av 21. desember 1979 nr. 77. Ankefrist Frist for anke er 1 - én - måned. Fristen regnes fra forkynningsdatoen. Skal det ankes til la mannsrett eller "ordskifteoverrett? Dommer etter 17 og rettsfastsettende vedtak etter 17a skal ankes til lagmannsrett. Reglene om ankesum står i i tvisteloven. Hovedregelen er at tvisten må gjelde verdier for minst kr Videre er lagmannsrett ankeinstans for avgjørelser nevnt i jordskifteloven 61 tredje ledd. Se 61 annet ledd, annet til fierde punktum om skjønn m.m. Alle andre avgjørelser skal ankes til jordskifteoverrett også anke over saksbehandling og rettsbruk. Ved anke til jordskifteoverrett er ingen lovbestemt ankesum. Hvor skal anken sendes? Anke stiles til lagmannsrett eller jordskifteoverrett, avhengig av hva det ankes over, se ovenfor. Anken sendes til den jordskifterett som har behandlet saken, i dette tilfelle Nedre Telemark jordskifterett. Ved anke til lagmannsrett sendes også anketilsvaret til jordskifteretten. Saken oversendes deretter til ankedomstolen. Rettsforlik Ved søksmål til tingrett kan rettsforlik kjennes ugyldig eller endres etter de samme regler som gjelder for ugyldighet og endring av avtaler, tvisteloven Ankegebyr Sammen med anken skal det innbetales et gebyr til Staten. Utgangspunktet for gebyrfastsettelsen er rettsgebyret (R), som for tiden er på kr 860. For anke til lagmannsrett er gebyret 24R for første rettsmøtedag, dvs. kr For andre til femte dag er gebyret 3R per møtedag, og deretter 4R per møtedag, jf. rettsgebyrloven av 17. desember For anke til jordskifteoverrett er gebyret 5R per rettsmøtedag, dvs. kr 4300, jf. jordskifteloven 74 fierde ledd. Gjeldende lover ftnner du på Nærmere opplysninger kan fas ved henvendelse hit. Husk å vise til saksnummer. Nedre Telemark jordskifterett