Saksnummer Vår referanse Vår dato /

Transkript

1 AKERSHUS OG OSLO JORDSKIFTERETT MOTTATT 1 1 MAI FMOA 2012 Fylkesmannen i Oslo og Akershus Miljøvernavdelingen, v/christian Hillmann Postboks 8111 Dep., 0032 OSLO Hafslund Nett AS v/ seniorrådgiver Ann Hauge, Drammensveien 144, 0277 OSLO Merkn: Eier av kraftlinjer langs- og gjennom vemeområdet Eivind Sundt, Gulleråsveien 30 C, 0779 OSLO Thea Wencke Sundt, Roald Amundsens vei 115 A, 1420 SVARTSKOG Fridtjof Juul Tonga, Ingierstrandveien 76, 1420 SVARTSKOG Jan Juul Tonga, Rosenholmveien 43, 1414 TROLLÅSEN Kristin Juul Tonga, Solveien 85, 1162 OSLO Pål Juul Tonga, Rosenholmveien 31, 1414 TROLLÅSEN Eva Margrethe Sundt, Roald Amundsens vei 115 A, 1420 SVARTSKOG Oppegård Kommune v/ordføreren, Kolbotnveien 30, 1410 KOLBOTN Saksnummer Vår referanse Vår dato / Forkynning av rettsbok Sak Delingsdalen Naturreservat ved Akershus og Oslo jordskifterett ble avsluttet Rettsboka i saken er vedlagt og regnes som forkynt At dokumentet er forkynt, vil si at det er kommet fram til deg, slik at du kan gjøre deg kjent med innholdet. Forkynningsdatoen ovenfor er utgangspunkt for beregning av ankefrister m.m. Dersom du mottar dette brevet seinere enn datoen som er nevnt over og ønsker å gjøre dette gjeldende, må du straks melde fra til vårt kontor. Årsaken til forsinkelsen må da opplyses. Ankefristen er en måned regnet fra forkynningsdatoen. Spørsmål angående forkynningen kan tas opp over telefon eller ved personlig henvendelse til vårt kontor. For jo dskiftedommeren C(b- -Y14 tittik Catharina Darre Hirsch førstekonsulent Vedlegg rettsbok - mottakskvittering kopi av jordskiftekart - kopi av jordskifteloven kap. 7 - rettsmiddel - orientering om anke Postadresse Besøksadresse Telefon Bank Skedsmogata 5 Skedsrnogata 5 Telefax Bedriftsnr Lillestrøm 2000 Lillestrøm jlstpost@domstol.no

2 Akershus og Oslo jordskifterett Rettsbok Sak: Delingsdalen Naturreservat i Oppegård kommune Påbegynt: Avsluttet:

3 I Rettsmøtedag: Sted: Sak nr.: Saken gjelder: Rådhuset i Oppegård kommune Delingsdalen naturreservat Krav om grensegang etter jordskifteloven 88 andre ledd Jordskiftedommer: Sigmund B. Skard, som enedommer etter jordskifteloven 9 andre ledd. Protokollfører: Saken er krevd av: Til behandling: Jordskiftedommeren Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Miljøvernavdelingen Klarlegging av kravet Videre arbeid med saken. Parter: Staten v/ Miljøverndepartementet v/fylkesmannen i Oslo og Akershus Miljøvernavdelingen, Postboks 8111 Dep., 0032 OSLO Oslo kommune v/ ordføreren, Rådhuset, 0037 OSLO, eier av gnr. 32/48, 48/23 Eivind Sundt, Gulleråsveien 30 C, 0779 OSLO, eier av gar. 32/68, 48/1 Eva Margrethe og Thea Wencke Sundt, Roald Amundsens vei 115 A, 1420 SVARTSKOG, eier av gnr. 32/68, 48/1 Fridtjof Juul Tonga, Ingierstrandveien 76, 1420 SVARTSKOG, eier av gnr. 32/68, 48/1 Jan Juul Tonga, Rosenholmveien 43, 1414 TROLLÅSEN, eier av gnr. 32/68, 48/1 Kristin Juul Tonga, Solveien 85, 1162 OSLO, eier av gnr. 32/68, 48/1 Pål Juul Tonga, Rosenholmveien 31, 1414 TROLLÅSEN, eier av gnr. 32/68, 48/1 Oppegård Kommune v/ordføreren, Kolbotnveien 30, 1410 KOLBOTN, eier av gnr. 48/32 Til stede:pål Juul Tonga og Fridtjof Juul Tonga. For Fylkesmannen i Oslo og Akershus møtte Øystein Røsok. Fra Hafslund Nett møtte Ann Hauge. Tilstede fra Oslo kommune, Friluftsetaten, Skogavdelingen, var Ingunn Andersen. Jordskiftedommeren orienterte om jordskifteretten generelt, og nærmere om grensegang for vernegrenser etter jordskifteloven. Han viste til utsendt orientering om saksgang, vedlegg til innkallingen til møtet og forklarte om alminnelig saksgang i slike saker. På forespørsel fra jordskiftedommeren var det ingen som hadde merknader til dette opplegget. På forespørsel fra jordskiftedommeren framkom det ingen merknader til innkallingen til møtet, eller til rettens sammensetning. Jordskiftedommeren orienterte kort om domstolloven Ingen visste om forhold som kunne gjøre jordskiftedommeren inhabil. Følgende dokument ble framlagt: 1. Krav om grensegang av fra Fylkesmannen i Oslo ogakershus Vedlegg 1: Kart Delingsdalen naturreservat 1

4 Vedlegg 2: Utskrift fra Lovdata "Forskrift om verneplan skog. Vedlegg 13. Delingsdalen naturreservat..." FOR Forkynning av krav om grensegang, datert Brev av med innkalling til rettsmøte Forkynning av krav om grensegang, datert Dokumentene ble gjennomgått i nødvendig utstrekning. Fylkesmannen i Oslo og Akershus ved Øystein Røsok orienterte om bakgrunnen for kravet. De øvrige parter fikk ordet. Jordskiftedommeren viste til at det i nordenden av 32/68 er det en liten snipp av matrikkelnummeret som blir liggende utenfor verneområdet. Ingen hadde umiddelbart synspunkter på om denne burde reguleres inn i Ann Hauge viste på vegne av Hafslund Nett til at selskapet har kraftlinjer, både gjennom verneonråde og langs etter områdets nordvestre grenselinje. Vedrørende sistnevnte strekk stilte hun spørsmål om det kan være aktuelt at vernegrensen trekkes 7,5 meter til side for senter av kraftlinjen, jf. regler om trasé og hensyn til linjerydding. Jordskiftedommeren tok opp spørsmål om opplegg for befaring. Ingen av partene så behov for at Fritjof Tonga måtte være tilstede under befaringen. På forespørsel hadde han ingen merknader til forhandlingene, og han ble deretter permittert. Retten dro deretter på befaring sammen med de øvrige tilstedeværende parter. Jordskiftedommeren viste til at utgangspunktet for grensefastsettelsen generelt vil være det kart som er vedtatt sammen med verneforskriften i og med kongelig resolusjon. Dersom partene sammen tilkjennegir at de er enige om et konkret grenseforløp, vil imidlertid dette være utgangspunkt for grensefastsettelsen. Jordskiftedommeren orienterte om fremdriftsplan for saken. Jordskifterettens tekniske personell vil foreta arbeidet med stikking og midlertidig merking utover sommeren og høsten. Det legges i utgangspunktet ikke opp til særskilt varsling av grunneierne i forbindelse med dette arbeidet. Jordskiftedommeren orienterte om jordskiftekostnadene og om reglene for rettsmiddel. På forespørsel framkom ingen merknader til forhandlingene. Utskrift av rettsboka sendes til partene i vanlig brev. Saken utsettes inntil videre. Retten hevet. Oppegård, Sinudd B. Sk d 2

5 ø ' Rettsmøtedag: Sted: Jordskiftedommerens kontor, Lillestrøm Sak nr.: Delingsdalen naturreservat Saken gjelder: Krav om grensegang etter jordskifteloven 88 andre ledd Jordskiftedommer: Sigmund B. Skard, som enedommer etter jordskifteloven 9 andre ledd. Protokollfører: Jordskiftedommeren Saken er krevd av: Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Miljøvernavdelingen Til behandling: Vedtak om vernegrense. Avslutning av saken. Parter: Staten v/ Miljøverndepartementet v/fylkesmannen i Oslo og Akershus Miljøvernavdelingen, Postboks 8111 Dep., 0032 OSLO Oslo kommune v/ ordføreren, Rådhuset, 0037 OSLO, eier av gnr. 32/48, 48/23 Eivind Sundt, Gulleråsveien 30 C, 0779 OSLO, eier av gnr. 32/68, 48/1 Eva Margrethe og Thea Wencke Sundt, Roald Amundsens vei 115 A, 1420 SVARTSKOG, eier av gnr. 32/68, 48/1 Fridtjof Juul Tonga, Ingierstrandveien 76, 1420 SVARTSKOG, eier av gnr. 32/68, 48/1 Jan Juul Tonga, Rosenholmveien 43, 1414 TROLLÅSEN, eier av gnr. 32/68, 48/1 Kristin Juul Tonga, Solveien 85, 1162 OSLO, eier av gnr. 32/68, 48/1 Pål Juul Tonga, Rosenholmveien 31, 1414 TROLLÅSEN, eier av gnr. 32/68, 48/1 Oppegård Kommune v/ordføreren, Kolbotnveien 30, 1410 KOLBOTN, eier av gnr. 48/32 Til stede: Ingen av partene var innkalt. Følgende dokument ble framlagt: Brev til partene av med utskrift av rettsbok, dat Brev av fra Oslo kommune vedr. forkynning. Brev av fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Fullmakt for Ann Hauge fra Hafslund Nett AS av , oversendt ved brev av s.d. Forkynning av forslag til grensebeskrivelse og kart til partene, dat Retten fattet slikt rettsfastsettende vedtak: Dette vedtaket er et rettsfastsettende vedtak om grenser for Delingsdalen naturreservat i Oppegård kommune. Vedtaket er fattet i medhold av jordskifteloven 17a jf. 88 andreledd. Forslag til grenser ble forkynt for partene ved brev av , med frist for merknader til Det har ikke kommet merknader til forslaget. De foreslåtte grenser blir etter dette å vedta. 3

6 Det vises til grensebeskrivelse inntatt nedenfor og kartvedlegg til denne rettsboken. Der vernegrensen krysser eiendomsgrense, fastsettes også eiendomsgrensepunktet i skjæringspunktet. Jordslafiekostnadene Det er krevd inn forskudd med sideutgifter fra Direktoratet for naturforvaltning, etter reglene i jordskifteloven 74 andre ledd, i samlet sum for flere saker. Disse utgiftene avregnes ikke i ved avslutning av hver enkelt sak. Jordskiftekostnadene består for øvrig av gebyr og utgifter til grensemerker. Denne del av jordskiftekostnadene ville i denne saken i alt utgjort kr Retten finner å sette ned gebyrkostnadene, jf. 74 åttende ledd i jordskifteloven, jf. det som er sagt om sideutgifter ovenfor, slik at de samlede jordskiftekostnadene blir kr Av jordskiftekostnadene utgjør etter dette gebyr kr og kostnader til grensemerker kr Jordskiftekostnadene skal betales av vernemyndigheten, jf. 76 siste ledd i jordskifteloven. Kostnadene forfaller til betaling 15 femten dager fra forkynning. Slutning: Grenser for Delingsdalen naturreservat vedtas slik som beskrevet i grensebeskrivelsen inntatt nedenfor og vist på kartvedlegg til denne rettsboken, kartarkivnr Eiendomsgrensepunkter vedtas slik det framgår av grensebeskrivelsen nedenfor og vist på kartvedlegg til denne rettsboken, kartarkivnr Vernemyndighetene betaler jordskiftekostnadene med kr Grensebeskrivelse o kart De beskrevne grenser går i rette linjer mellom punktene. Retningene er i forhold til kartets nordretning. Sirkelen er inndelt i 400 gon. Avstanden mellom grensepunktene er horisontale mål i meter. Grensene er målt med GPS og GNSS, og Satref-Cpos, Statens kartverks sanntidsposisjoneringstjeneste. Koordinatene for grensene er bestemt i EUREF89 sone 32N og har en nøyaktighet som tilfredsstiller kravene i Statens Kartverks standard "Stedfesting av eiendoms- og råderettsgrenser" versjon , områdetype 2. Grensenummer og grensepunktnummer er påført kart med kartarkivnummer Kartet har ett blad i målestokk 1:4000. Kartet følger som vedlegg til rettsboken, og tinglyses sammen med denne. 4

7 Grense 1 Vemegrense over gnr. 48 bnr. 1, med naturreservatet på høyre side Punktnr Beskrivelse Retning Avstand X-koordinat Y-koordinat 29 Off. godkj. grensemerke i fiell , ,57 161,97 74,06 15 Off. godkj. grensemerke i stein , ,23 157,32 99,69 13 Off. godkj. grensemerke i fjell , ,17 214,55 68,73 14 Off. godkj. grensemerke i fjell , ,60 211,07 349,90 12 Off. godkj. grensemerke i fjell , ,05 214,94 152,45 11 Off. godkj. grensemerke i fjell , ,60 209,38 135,44 10 Off. godkj. gxensemerke i fjell , ,71 183,56 96,27 9 Off. godkj. gensemerke i jord , ,30 184,80 105,52 8 Off. godkj. grensemerke i stein , ,26 184,89 69,01 5 Off. godkj. grensemerke i jord , ,48 212,46 18,24 2 Off. godkj. grensemerke i jord , ,93 235,95 19,17 1 Off. godkj. grensemerke i fjell , ,68 268,04 6,75 28 Off. godkj. grensemerke i jord , ,76 Punkt nr. 29 er også punkt i eigedomsgrense mellom gnr. 48 bnr. 1 og gnr. 48 bnr. 32. Punkt nr. 28 er også punkt i eigedomsgrense mellom gnr. 48 bnr. 1 og grir. 32 bnr. 68. Grense 2: Vernegrense over gnr. 32 bnr. 68, med naturreservatet på høyre side Punktnr Beskrivelse Retning Avstand X-koordinat Y-koordinat 28 Off. godkj. grensemerke i jord 285,11 34,91 27 Off. godkj. gensemerke i fjell 376,71 80,49 26 Off. godkj. grensemerke i fjell , , , , , ,01 5

8 373,33 215,48 25 Off. godkj. grensemerke i fjell , ,37 372,69 128,76 24 Off. godkj. grensemerke i jord , ,81 372,61 171,92 23 Off. godkj. grensemerke i jord , ,09 373,01 141,33 22 Off. godkj. grensemerke i fjell , ,95 373,46 129,82 21 Off. godkj. grensemerke i fjell , ,39 374,81 199,05 20 Off. godkj. grensemerke i fjell , ,65 19,68 171,35 19 Off. godkj. grensemerke i fjell , ,80 20,16 80,19 7 Off. godkj. grensemerke i fjell , ,77 43,79 38,85 31 Off. godkj. grensemerke i jord , ,43 Punkt nr. 28 er også punkt i eigedomsgrense mellom gnr. 48 bnr. 1 og gnr. 32 bnr. 68. Punkt nr. 31 er også punkt i eigedomsgrense mellom gnr. 48 bnr. 1 og gnr. 32 bnr. 68. Grense 3: Vernegrense over gnr. 48 bnr. 1, med naturrese rvatet på høyre side Punktnr Beskrivelse Retning Avstand X-koordinat Y-koordinat 31 Off. godkj. grensemerke i jord , ,43 64,11 93,51 6 Off godkj. grensemerke i fjell , ,47 62,73 177,57 18 Off godkj. grensemerke i fjell , ,48 141,80 145,85 17 Off. godkj. grensemerke i fjell , ,01 215,32 123,44 30 Off. godkj. grensemerke i fjell , ,59 161,86 53,16 29 Off godkj. grensemerke i fjell , ,57 Punkt nr. 31 er også punkt i eigedomsgrense mellom gnr. 48 bnr. 1 oggnr. 32 bnr. 68. Punkt nr. 29 er også punkt i eigedomsgrense mellom gnr. 48 bnr. 1 og gnr. 48 bnr. 32. Forkynning Saken blir forkynt etter reglene om postforkynning. 6

9 Anke og ikrafitreden Saken kan ankes etter reglene i kap. 7 i jordskifteloven. Ankefristen er 1 en måned regnet fra forkynning. Med mindre det blir anket, trer saken i kraft (rettskraft) når ankefristen har utløpt. Tinglysning Når saken er rettskraftig, blir den tinglyst på følgende eiendommer i Oppegård kommune: Gnr. 32, bnr. 68 Gnr. 48, bnr. 1, 32. Retten hevet, saken avsluttet Lillestrøm Simund B. Skard 7

10 AKERSHUS OG OSLO JORDSKIFTERETT Jordskiftekart over DELINGSDALEN NATURRESEREVAT i Oppegård kommune / 6' 8 48/32 32/6R TEGNFORKLARING Jordmerke Bolt i fjell Bolt i stein Naturvemgense 2 Punktnummer Grensenummer L) SAK NR Kartarkivnr Teknisk saksbehandler - Overingeiør Tomas Bemtsen moo Målestokk 1:4000 Kocedini3yIttat Enrel 9 (VCSM) Soot 32 Ihkgroweskmo: FKBKarldata Kartgrolubg Sateas Kartverk.C~ 1 27/ / 28 -

11 SVARSLIPP FOR PARTENE Mottakskvittering Sak Delingsdalen Naturreservat Akershus og Oslo jordskifterett Jeg bekrefter med dette å ha mottatt - forkynning av rettsbok mottakskvittering - rettsbok kopi av jordskiftekart kopi av jordskifteloven kap. 7 - rettsmiddel - orientering om anke Rettsboka regnes som forkynt Sted, dato Underskrjft Gjenta med blokkbokstaver Eier/fester av gnr, bnr (og ev. festenr) Telefon dag/kveld/mobil E-post Det er eier(-ne)/fester(-ne) som skal skrive under. VIKTIG Denne svarslippen skal returneres snarest og seinest innen fem dager. Svarkonvolutt med betalt porto er vedlagt.

12 Orientering om anke Jordskifterettenes av 'ørelser kan over røves Jordskifterettens avgjørelser i jordskifte-, grensegangs- og rettsutgreiingssaker kan ankes. Reglene står i kapittel 7 i lov om jordskifte o.a. av 21. desember 1979 nr. 77. Ankefrist Frist for anke er 1-6n. - måned. Fristen regnes fra forkynningsdatoen. Skal det ankes til la mannsrett eller 'ordskifteoverrett? Dommer etter 17 og rettsfastsettende vedtak etter 17a skal ankes til lagmannsrett. Reglene om ankesum står i i tvisteloven. Hovedregelen er at tvisten må gjelde verdier for minst kr Videre er lagmannsrett ankeinstans for avgjørelser nevnt i jordskifteloven 61 tredje ledd. Se 61 annet ledd, annet til fjerde punktum om skjønn m.m. Alle andre avgjørelser skal ankes til jordskifteoverrett også anke over saksbehandling og rettsbruk. Ved anke til jordskifteoverrett er ingen lovbestemt ankesum. Hvor skal anken sendes? Anke stiles til lagmannsrett eller jordskifteoverrett, avhengig av hva det ankes over, se ovenfor. Anken sendes til den jordskifterett som har behandlet saken, i dette tilfelle Akershus og Oslo jordskifterett. Ved anke til lagmannsrett sendes også anketilsvaret til jordskifteretten. Saken oversendes deretter til ankedomstolen. Rettsforlik Ved søksmål til tingrett kan rettsforlik kjennes ugyldig eller endres etter de samme regler som gjelder for ugyldighet og endring av avtaler, tvisteloven Ankegebyr Sammen med anken skal det innbetales et gebyr til Staten. Utgangspunktet for gebyrfastsettelsen er rettsgebyret(r), som for tiden er på kr 860. For anke til lagmannsretter gebyret 24R for første rettsmøtedag, dvs. kr For andre til femte dag er gebyret 3R per møtedag, og deretter 4R per møtedag, jf. rettsgebyrloven av 17. desember For anke til jordskifteoverretter gebyret 5R per rettsmøtedag, dvs. kr 4300, jf. jordskifteloven 74 fjerde ledd. Gjeldende lover finner du på Nærmere opplysninger kan fås ved henvendelse hit. Husk å vise til saksnummer. Akershus og Oslo jordskifterett

13 JORDSKIFTELOVEN KAP. 7 RETTSMIDDEL 61. Mot jordskifte, og mot einskilde avgjerder tatt i samband med jordskifte, kan det bmkast rettsmiddel etter reglane i dette kapitlet. Dom etter 17 og rettsfastsettande vedtak etter 17a kan ankast til lagmannsretten. Vedtak etter 87 første punktum i saker etter 6 første til flerde ledd første punktum kan ankast til lagmannsretten når det gjeld rettsbmk og sakshandsaming. Det same gjeld for vedtak etter 62 fjerde og femte ledd i saker der jordskifteretten held skjønn etter 6 første til tredje ledd. I saker som nemnt i 6 b andre ledd første punktum, kan rettsbmken, sakshandsaminga og erstatningsutmålinga ankast til lagmannsretten. Andre avgjerder av jordskifteretten i saker som nemnt i 6 første til fjerde ledd, kan berre ankast etter tredje ledd. Desse avgjerdene kan ankast til lagmannsretten: Avgjerd i spørsmål om avvising av andre enn materielle grunnar. Avgjerd i samband med retting av dom. Avgjerd om godtgjersle til vitne og sakkunnige m.m. som etter særleg lovregel kan ankast til høgare domstol. Avgjerd om gebyr og sideutgifter etter 74. Avgjerd i spørsmål om oppfrisking mot fristforsøming Avgjerd om gjenopning etter 73 første ledd. Slike avgjerder i oreigningsskjønn etter 6 som er nemnt i 48 første ledd i lov av 1. juni 1917 nr. 1 om slønn og ekspropriasjonssaker. Andre avgjerder om saksbehandlinga eller rettsbruken som jordskifteretten i særlege høve fastset kan ankast særskilt. I alle andre høve er rettsmiddelet jordskifteoverretten. anke til Lagmannsretten skal behandle anke etter andre ledd etter tvisteloven og anke etter tredje ledd etter tvisteloven Med dei unntak som denne paragrafen nemner, er det ikkje høve til å bruke rettsmiddel før jordskiftet er slutt. Dom etter 17 og rettsfastsettande vedtak etter 17 a kan påankast straks av granne og av nokon som verken er godkjent som eigar eller som bruksrettshavar i skiftefeltet. Jordskifteretten kan ta avgjerd om at det same skal gjelde for andre som har ankerett. Slik avgjerd må takast inn i dommen eller vedtaket. Avgjerder som nemnt i 61 tredje ledd kan ankast straks. Opplysning om dette, om frist etter 63 første ledd og at avgjerda ikkje kan ankast seinare, skal takast inn i avgjerda. Når jordskifteretten fmn det tenleg, kan vedtak om fremme av jordskifte, jf. 14 første ledd andre punktum, stillast til påanking til jordskifteoverretten straks. Er det mykje om å gjere å kome i gang med eit tiltak før skiftet er slutt, kan jordskifteretten ta avgjerd om at vedtak om dette skal stillast til påanking til jordskifteoverretten straks. 63. Fristen for anke er ein månad. Fristen blir rekna frå forkynninga av jordskiftet, jf. 22 andre ledd fjerde punktum, men slik at når det etter 62 er høve til å anke straks, skal fristen reknast frå den tid vedkomande part har fått avgjerda forkynt. Fristen for rettsfastsetjande vedtak som er handsama etter 17 a femte ledd, skal reknast frå vedkomande rettsmøte. Anke skal givast inn til den jordskifteretten avgjerda som anken gjeld. Jordskiftedommaren gjere alle interesserte partar kjende med anken. som har tatt den skal snarast råd For anke til lagmannsrett gjeld elles tvisteloven kapittel 29, så langt reglane høver. Når avgjerd i ankesak til lagmannsrett har ført til endring i jordskiftet, skal jordskiftedommaren gi dei partane som endringa får verknad for, høve til å krevje ny frist for anke til jordskifteoverretten. Det same skal gjelde for dei partane som i anketida har fått endra eller skipa nye mellombels bruksreglar i medhald av 60. Kjem det slikt krav, skal jordskiftedommaren forkynne ny frist for anke til jordskifteoverretten for alle partane i jordskiftesaka, rekna frå denne forkynninga. Er det eit overiordskifte som er påanka, gir eit vedtak av jordskifteoverdommaren i medhald av 60 ingen ny ankerett tilsvarande regelen i femte ledd, men vedtaket kan vurdetast på nytt etter krav frå nokon vedtaket råkar, om jordskifteoverretten likevel må attende og gjere om skiftet. Slutting eller iverksetting av jordskiftet må utsettast dersom det i rett tid er anka etter 61 andre ledd første til fjerde punktum eller etter 61 fjerde ledd. Overiordskifte kan ikkje fremmast så lenge anke til lagmannsrett som nenmt i første punktum, ikkje er endeleg avgjort. Om anke etter 61 tredje ledd skal ha oppsetjande verknad på same måten, skal avgjerast etter tvisteloven andre og tredje ledd. Så snart råd er etter at anke til lagmannsrett er endeleg avgjort, skal jordskifteretten halde fram med eller ta opp att og gjere om skiftet i den mon det følgjer av den endelege avgjerda. Når eit jordskifte som er slutta, blir tatt opp att, skal innkallingsfristen vere minst tre veker. Er ikkje noko anna fastsett i avgjerd som går ut på stadfesting av jordskifte, skal dei fristane som er fastsette i jordskiftet reknast frå første årsdagen for slutting av jordskiftet etter at avgjerda er forkynt. Ved anke til jordskifteoverrett bør ankepostane gå fram av sjølve ankefråsegna. Er dette ikkje tilfelle, bør jordskiftedommaren syte for å få klarlagt kva anken gjeld før den blir gjort kjend for dei andre partane. Er ikkje ankepostane alt klarlagde, skal jordskifteoverretten, når saksførehavinga tar til, gi ankeparten pålegg om å seie greitt frå om kva for postar han ankar på. Jordskifteovenetten skal først berre granske dei ankepostane som er framsette. Syner det seg då at anken er grunnlaus, eller berre kan føre til endring som det etter måten ikkje kan leggjast nemnande vekt på, skal jordskiftet stadfestast. Syner det seg at anken må føre til endring i jordskiftet, skal retten gi partane melding om dette. Vil endringa valde tap for nokon part, kan han krevje ein frist på opptil ei veke for å sette fram krav om å få granskinga utvida så langt det trengst for å avgjere om ikkje jordskiftet på andre punkt bør endrast til fordel for han. I såfall skal jordskifteoverretten granske jordskiftet så langt han fmn det nødvendig. Endring ijordskiftet som dette fører med seg, kan

14 2 gjennomførast, endå om ankeparten i det heile ikkje blir så godt faren som han var etter jordskiftet. Anke til jordskifteoverrett kan kallast tilbake når det gjeld ankepost som ikkje er avgjort. Gjeld det ankepost som er avgjort, kan anken kallast tilbake om alle som saka gjeld, samtykkjer. Blir anken kalla tilbake før ankefristen er ute, får han ikkje noko å seie for dei reglane jordskiftet har for iverksetting og fristar. Blir anken kalla tilbake etter at ankefristen er ute, skal jordskifteoverretten endre fristane om det trengst. Er retten iklcje sett, fastset jordskifteoverdommaren dei nye fristane. For overjordskifte gjeld reglane for jordskifte så langt dei høver, men om loven krev at ei avgjerd i jordskifteretten skal vere samrøystes, trengst det likevel berre vanleg fleirtal i jordskifteoverretten til stadfesting av ei slik avgjerd. På overjordskifte kan det settast stuttare fristar enn fastsett i 59. Den jordskilledommaren som har styrt jordskiftet, har plikt til å møte fram til ovedordskiftet etter innkalling frå jordskifteoverretten. Han skal stå til teneste med opplysningar så lenge jordskifteoverretten finn det nødvendig. Kjem det opp tvist om grenser, eigedomsrett, bruksrett eller anna som jordskifteretten ikkje har avgjort ved dom, og som heller ikkje er endeleg avgjort på annan måte, skal jordskifteoverretten avgjere tvisten om det trengst av omsyn til jordskiftet. Når jordskifteretten har avvist eit krav om jordskifte av materielle grunnar, og jordskifteoverretten kjem til at saka skulle ha vore fremma, skal jordskifteoverretten ved orskurd (kjennelse) oppheve avvisinga. Jordskifteoverretten kan vise saka tilbake til jordskifteretten med pålegg om fremming. Har jordskifteretten gjort vedtak om fremming, og jordskifteoverretten i ankesak etter 62 femte ledd kjem til at saka ikkje bør fremmast eller bør fremmast på annan måte, kan jordskifteoverretten ved orskurd (kjennelse) anten avvise kravet om jordskifte eller gjere endringar i vedtaket. Når jordskifteoverretten kjem til at det er gjort slike feil ved saksbehandlinga eller rettsbruken at eit jordskifte heilt eller delvis bør gjerast om, kan jordskifteoverretten ved orskurd (kjennelse) oppheve jordskiftet eller deler av det og vise saka tilbake til jordskifteretten til ny behandling, i staden for sjølv å gjennomføre overjordskiftet. Det same gjeld når jordskifteoverretten i særlege høve elles kjem til at oppheving og tilbakevising vil vere meir tenleg enn å gjennomføre overjordskifte. For eit slikt tilbakevist jordskifte gjeld same reglar om bruk av rettsmiddel som for jordskifte elles, jfr. 61. Det kan ikkje bmkast rettsmiddel mot avgjerd frå jordskifteoverretten om å vise ei sak tilbake til jordskifteretten. Orskurdene som har ført til vedtak om tilbakevising, får rettskraft om dei ikkje blir anka innan fristen er ute. Anke til jordskifteoverretten som berre gjeld påståtte feil med omsyn til kart, utrekningar eller målearbeid, blir avgjort av jordskifteoverdommaren som einedommar. Viser det seg at det er gjort feil som har hatt merkande innverknad på jordskiftet, skal jordskifteoverdommaren gi jordskifteretten pålegg om å rette feilen og gjere om skiftet i den mon rettinga gjer nødvendig. Når jordskiftet er gjort om i samsvar med pålegg som nemnt i andre ledd, skal alle partar som endringa kan ha noko å seie for, få avgjerda forkynt. Dei har ankerett i den mon endringa har hatt noko å seie for jordskiftet. Er jordskiftet anka til jordskifteoverretten på anna grunnlag og, og slik anke fører til at det blir halde overjordskifte, skal jordskilleoverretten sjølv gjere dei endringane som retting av tekniske feil gjer nødvendig. Kjem jordskifteoverretten sjølv over slike feil, så skal dei rettast, om dei har noko vidare å seie. Avgjerder teke av jordskifteretten eller jordskifteoverretten kan bli gjenopna etter reglane i tvisteloven kapittel 31. Vidare kan eit jordskifte bli gjenopna dersom føresetnader som er lagde til grunn for skiftet, blir endra på ein slik måte at avgjerande tiltak i skifteplanen ikkje kan gjennomførast og det er tvillaust at vilkåret i 3 bokstav a ikkje er oppfylt for minst ein part. Det kan likevel ikkje krevjast gjenopning etter dette leddet når fristen etter 59 for gjennomføring av tiltaket er ute. Jordskifteretten utfører dei endringar som gjenopning etter første og andre ledd fører med seg. Det skal ikkje gjerast større endringar enn det som trengst for å rette opp mishøvet. Gjeld det endringar av grenser o.l. der kostnadene ikkje vil stå i rimeleg høve til det ein oppnår, kan endringar gjerast opp heilt eller delvis i pengar, skog eller andre verdiar. Eit overjordskifte kan ankast til lagmannsretten til heil eller delvis oppheving på grunn av feil ved rettsbruken eller saksbehandlinga. Dommar og rettsfastsettande vedtak etter I7 a kan ankast til lagmannsretten. For andre avgjerder i jordskifteoverretten gjeld reglane i 61 tredje ledd tilsvamnde. Om fristar, frå kva tid det er høve til anke og om saksbehandlinga gjeld same reglar som for anke i samband med jordskifte. Lagmannsretten skal behandle anke etter første ledd første og andre punktum etter tvisteloven og anke etter første ledd tredje punktum etter tvisteloven