Ofoten og Sør-Troms jordskifterett. Rettsbok. Sak: Fuglevasslia NR. Gnr. 100 i Ballangen kommune. Påbegynt:

Transkript

1 Ofoten og Sør-Troms jordskifterett Rettsbok Sak: Fuglevasslia NR Gnr. 100 i Ballangen kommune Påbegynt: Avsluttet:

2 Møtedag: Sted: Kommunehuset i Ballangen Sak nr.: Fuglevasslia naturreservat sammen med sak Melkevatn-Hjertvatn-Børsvatn NR og sak Norddalen NR. Saken gjelder: Krav om grensegang etter jordskifteloven 88 Jordskiftedommer: Arnulf 0. Prestbakmo, som enedommer etter jordskifteloven 9 annet ledd. Protokollfører: Rettens leder Saken er krevd av: Fylkesmannen i Nordland, Mijøvernavdelinga Til behandling: Fremming av sakene Parter: Eier av gnr. 101/1, Sf Statskog, Søren Thornæs Vei 10, 7800 NAMSOS Naboer: Eier av gnr. 28/1, Rayner Pedersen, 8540 Eier av gnr. 28/2, Arnhild Merete Pedersen, Melkedal, 8540 Eier av gnr. 29/1, Elling Sivert Ellingsen, Skæresjøn Sandared, Sverige Eier av gnr. 30/1, Annhild Kristin Vars, 8540 Eier av gnr. 47/1, Levi Haugen, 8540 Eier av gnr. 49/4, 49/8, Edna Knudsen Eier av gnr. 49/4, 49/8, Astri Britt Aronsen, Sveene 13, 3731 SKIEN Eier av gnr. 49/4, 49/8, Evald Uno Sjåfjell, 8540 Eier av gnr. 49/4, 49/8, Harry Martin Rikard Sjåfjell, Fosseveien 5, 8515 NARVIK Eier av gnr. 49/4, 49/8, Svein-Kristian Sjåfjell, Galnåsen 84, 8022 BODØ Eier av gnr. 49/4, 49/8, Kirsten Elisabeth Sjåfjell, Sørsida 277, 9357 TENNEVOLL Eier av gnr. 49/4, 49/8, Hjerold Andreas Sjåfjell, Ekomveien 33, 8515 NARVIK Eier av gnr. 49/4, 49/8, Rolle Bemt Sjåfjell, Steiraveien 6, 8540 Eier av gnr. 49/4, 49/8, Yvonne Johanne Sommerset, 8540 Eier av gnr. 49/4, 49/8, Yngvar Sjåfjell, Søramøy, 8135 SØRARNØY Eier av gnr. 49/4, 49/8, Viktor Gullik Sjåfjell, Fosseveien 5, 8515 NARVIK Eier av gnr. 49/4, 49/8, Laila Fjellstrøm Eier av gnr. 72/1, Gerd-sissel Kvanmo, Bjørkåsveien 112, Fuglevasslia NR Ofoten og Sør-Troms jordskifterett i

3 Eier av gnr. 72/1, 72/2, Kåre Andreas Kvanmo, Bjørkåsveien 63, 8540 Eier av gnr. 72/1, Ann Jorunn Amundsen, Bøstrand, 8540 Eier av gnr. 72/1, Edith Helene Kvanmo, Bjørkåsen, 8540 Eier av gnr. 72/1, Leiv Harder Pettersen, Mjølkvegen Umeå, Sverige Eier av gnr. 72/1, Else Barbro Olsen, Stor-ballangen, 8540 Eier av gnr. 72/1, Lilly Hansine Kvanmo, Håreksgate 59, 8514 NARVIK Eier av gnr. 94/1, Arthur Normann Johansen, Skoleveien 30, 8540 Eiendommene ligger i Ballangen kommune Til stede: Berit Karlstad og Herbjørg Arntsen fra Statskog, Edvin Pedersen etter fullmakt fra Rayner Pedersen, Torleif Myklebost etter fullmakt fra Arnhild Merete Pedersen, Johan Vars etter fullmakt fra Annhild Kristin Vars, Evald Sjåfjell, Viktor Sjåfjell, Gerd-Sissel Kvanmo, hermod Amundsen etter fullmakt fra Ann Jorunn Amundsen, Else Olsen, Lilly Kvanmo og Arthur Johansen. Oppsynet Trond Båtstø møtte på vegen av fylkesmannen uten fullmakt. De andre partene var lovlig innkalt, men møtte ikke På forespørsel fra jordskiftedommeren framkom det ingen merknader til innkallingen til møtet eller til rettens sammensetning. Ingen kjente til forhold som tilsa at jordskiftedommeren var inhabil. Partslista ble gjennomgått. Følgende dokument ble framlagt i sak Melkevatn - Børsvatn: 1. Krav om sak for jordskifteretten datert Bilagt: Forskrift om fredning av Melkevatn-Hjertvatn-Børsvatn naturreservat Vernekart 2. Melding om krav om sak til partene datert Skriv til Fylkesmannen i Nordland, kostnadsoverslag for grensemerking av vernesaker i Ballangen og Narvik kommune datert Skriv til Fylkesmannen i Nordland vedrørende innkreving av sideutgifter datert Innkalling til rettsmøte, datert Dokumentene ble gjennomgått i nødvendig utstrekning. Kåre Kvanmo ankom kl Hermod Amundsen fremsatte krav om utvidelse av saken til også å omfatte grensegang for Fuglevasslia NR Ofoten og Sør-Troms jordskifterett 2

4 grensen mellom Staten ved Statskog og de private. De ble fremhold at vernet kun skal gjelde statens grunn. Siden grensen mellom staten og de private er uavklart må dette gjøres i saken. Berit Karlstad sa seg enig med Amundsen. Kravet om utvidelse omfatter i første omgang mellom knekkpunkt 16-26, på Rognstad samt 1-3 og videre over Røvasshamma. Partene var av den oppfatning at Fylkesmannen ved sitt krav om vern også måtte dekke kostnadene med grenseoppgangen mellom Staten og de private. Årsaken var at grensen for vernet var lagt i eiendomsgrensen. Rettens leder påtok seg å kontakte Fylkesmannen ang. utvidelse av saken og kostnadsfordelingen. De private grunneierne ble permittert kl Retten tok en pause. Jordskifteretten fortsatt med sak Norddalen naturreservat. Følgende dokumentble framlagt: 1. Krav om sak for jordskifteretten datert Bilagt: Forskrift om fredning av Norddalen naturreservat Vernekart 2. Skriv til Fylkesmannen i Nordland, kostnadsoverslag for grensemerking av vernesaker i Ballangen og Narvik kommune datert Skriv til Fylkesmannen i Nordland vedrørende innkreving av sideutgifter datert Knekkpunktene i vernegrensen ble gjennomgått. Veien opp Norddalen skal holdes utenfor verneområdet. Det samme gjelder kraftlinja. Festenr. 19 skal ikke inngå i vernet. Statskog sjekker opp evt. festekontrakt som sendes jordskifteretten. Merkingen vil bli gjennomført de to første ukene i juli. Retten ikk over til å behandle sak Fu levasslia. Følgende dokumentble framlagt: 1. Krav om sak for jordskifteretten datert Bilagt: Forskrift om fredning av Fuglevasslia naturreservat Vernekart 2. Skriv til Fylkesmannen i Nordland, kostnadsoverslag for grensemerking av vernesaker i Ballangen og Narvik kommune datert Skriv til Fylkesmannen i Nordland vedrørende innkreving av sideutgifter datert Knekkpunktene ble gjennomgått Fuglevasslia NR Ofoten og Sør-Troms jordskifterett 3

5 Festenr. 160 skal holdes utenfor verneområdet. Statskog sjekker dette opp og oversender relevante papirer til jordskifteretten. For deler av strekket skal vernegrensen følge sti eller løype, men stien eller løypa skal være utenfor reservatet. Elva som går i den østre delen av vemeområdet skal trolig være vernet. Fylkesmannen må kontaktes for nærmere avklaring. Merkingen vil bli gjort de to første ukene i juli. Sakene utsettes inntil videre. Retten hevet, kl Ballangen, Arnulf 0. Prestbakmo (sign) Fuglevasslia NR Ofoten og Sør-Troms jordskifterett 4

6 Møtedag: Sted: Sak nr.: Saken gjelder: Jordskiftedommer: Protokollfører: Saken er krevd av: Til behandling: Parter: Dommerens kontor i Harstad Fuglevasslia NR - utsatt fra Krav om grensegang etter jordskifteloven 88 Arnulf 0. Prestbakmo, som enedommer etter jordskifteloven 9 annet ledd. Rettens leder Fylkesmannen i Nordland Avslutning av saken Fordeling av kostnader Parter: Statskog SF, Søren Thornæs Vei, 10 Postboks 63 Sentrum, 7801 NAMSOS, eier av gnr. 100/1 Fylkesmannen i Nordland, Miljøvernavd v/ Gunnar Rofstad Moloveien 10, 8002 BODØ Eiendommen ligger i Ballangen kommune Til stede: In en av arten var innkalt eller tilstede. Følgende dokument ble framlagt: Innkalling til rettsmøte avholdt , datert Grensekart i A3-format og målestokk 5 000, med JSR kartarkivnr.: På bakgrunn av kongelig resolusjon i medhold av lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold 34, jf. 37 og 62, samt krav om grensegang for offentlig regulering av eierrådigheten ledd, avmerking og innmåling av grenser under ledelse av overingeniør Jan S. Jacobsen er det utarbeidet slik beskrivelse for Grensen Grenseforklaring og målegrunnlag Grensene går i rette linjer mellom de grensepunktene det er oppgitt retning for. Retningen mellom punktene er beregnet ut fra punktenes koordinater og er angitt i forhold til kartets nordretning. Sirkelen er inndelt i 400 grader. Avstanden mellom grensepunktene er horisontale mål i meter Fuglevasslia NR Ofoten og Sør-Troms jordskifterett 5

7 Grensemerkene er bolter/rør av aluminium forsynt med hode. Hodet har påskriften "GRENSE" og "JORDSKIFTERETTEN". Grensepunktene er koordinatbestemt med fasemålende tofrekvent satellittmåleutstyr. Basereferanse er Statens kartverks CPOS, koordinatsystem EUREF89, sone 33N. Koordinatpunktene har en forventet nøyaktighet bedre enn 10 cm. Grensene er vist på jordskiftekart med kartarkivnummer Kartet består av 1 blad i målestokk 1: Grensebeskrivelse Verneområdegrense 1 Eiendom til venstre: Staten v/statskog SF Eiendom til høyre: Staten v/statskog SF Punktnr Beskrivelse Retning Avstand X-koordinat Y-koordinat 1 JSRgrensemerke i jord like ovenfor "hovedstien" , ,83 23,45 332,20 JSRgrensemerke i fjell 2 på flat omr. ovenfor skoglia , ,43 74,50 220,76 3 JSRgrensemerke i fjell , ,72 155,54 397,24 JSRgrensemerke i fjell 4 grensas høyeste merkepkt , ,15 124,62 738,49 5 JSRgrensemerke i stein , ,09 101,39 683,54 6 JSRgrensemerke i stein , ,46 149,54 199,89 JSRgrensemerke i stein 7 like nordvest for bekk , ,83 259,34 64,41 8 JSRgrensemerke i fjell sørøst for samme bekk , ,12 288,20 114,97 9 JSRgrensemerke i fjell , ,12 254,93 298,04 10 JSRgrensemerke i fjell , ,69 282,76 173,59 11 JSRgrensemerke i fjell , ,42 266,30 299, Fuglevasslia NR Ofoten og Sør-Troms jordskifterett 6

8 JSRgrensemerke i stein 12 mellom de to bekkene ned til Fuglevassbotn JSRgrensemerke i f.jell ca. 30 m nord for hytte/bu JSRgrensemerke i stein ca. 10 øst for bekk 15 JSRgrensemerke i stein 16 JSRgrensemerke i stein ovenfor "hovedsteien" JSRgrensemerke i f.jell 17 i vertikal bergnabbe, ca. 32 m ovenfor hytte 18 JSRgrensemerke i jord ovenfor en "hovedstien" 330,30 330,54 278,52 306,70 382,45 359,26 389,09 JSRgrensemerke i jord 19 i skogkanten 50 m ovenfor flat mark/myr med "hovedstien" 1 JSRgrensemerke i jord like ovenfor "hovedstien" 348,81 370,29 230,71 152,33 272,13 89,41 140,96 162,37 259, , , , , , , , , , , , , , , , , , ,83 Diverse bestemmelser Jordskiftekostnader Jordskiftekostnadene og gebyrer skal dekkes av partene etter bestemmelsene i jordskifteloven 74. Ett rettsgebyr (R) utgjorde i 2011 kr. 860,-. Retten har totalt behandlet én vernegrense på 5,2 km som er merket i terrenget. På denne bakgrunn utgjør kostnadene følgende: Registreringsgebyr, 5R kr 4 300,- Partsgebyr, 1,8R per part kr 3 096,- Grenselengdegebyr, 1720 kr/0,5km, 5,2km kr ,- Grensemerker, 60 kr/stk o 19 merker kr 1 140,- Sum kr , Fuglevasslia NR Ofoten og Sør-Troms jordskifterett 7

9 Jordskifteretten reduserer grenselengdegebyret med 1/3 til kr ,-, jf. jordskifteloven ledd. Det totale beløp som innkreves er på kr , -. Etter rettens skjønn, jf. jordskifteloven 74 og 76, skal kostnadene i sin helhet dekkes av Fylkesmannen i Nordland. Retten kan ikke se at Statskog SF har nevneverdig nytte av saken. De pålagte beløpene forfaller til betaling 15 dager fra forkynningsdatoen. Avslutning av saken Saken avsluttes i dette møtet. Forkynning og mulighet for anke Forkynning skjer etter reglene for postforkynning. Fristen for anke er én måned fra forkynning. Reglene om anke er vedlagt forkynningen. Ikrafttreden Saken trer i kraft når den er rettskraftig. Saken er rettskraftig når ankefristen er ute. Dersom saken ankes, blir saken rettskraftig når ankesaken ikke lenger kan ankes. Matrikkelføring Jordskifteretten vil framsette krav om matrikkelføring av saken når den er rettskraftig. Tinglysing Saken vil bli tinglyst på følgende eiendommer i Ballangen kommune: gnr. 101 bnr. 1. Retten hevet. Harstad, Arnulf 0. Prestbakmo (sign) Fuglevasslia NR Ofoten og Sør-Troms jordskifterett 8

10 Orientering om anke Jordskifterettenes av *ørelser kan over røves Jordskifterettens avgjørelser i jordskifte-, grensegangs- og rettsutgreiingssaker kan ankes. Reglene står i kapittel 7 i lov om jordskifte o.a. av 21. desember 1979 nr. 77. Ankefrist Frist for anke er 1 - en - måned. Fristen regnes fra forkynningsdatoen. Skal det ankes til la mannsrett eller 'ordskifteoverrett? Dommer etter 17 og rettsfastsettende vedtak etter 17a skal ankes til lagmannsrett. Reglene om ankesum står i i tvisteloven. Hovedregelen er at tvisten må gjelde verdier for minst kr Videre er lagmannsrett ankeinstans for avgjørelser nevnt i jordskifteloven 61 tredje ledd. Se 61 annet ledd, annet til fjerde punktum om skjønn m.m. Alle andre avgjørelser skal ankes til jordskifteoverrett også anke over saksbehandling og rettsbruk. Ved anke til jordskifteoverrett er ingen lovbestemt ankesum. Hvor skal anken sendes? Anke stiles til lagmannsrett eller jordskifteoverrett, avhengig av hva det ankes over, se ovenfor. Anken sendes til den jordskifterett som har behandlet saken, i dette tilfelle Ofoten og Sør-Troms jordskifterett. Ved anke til lagmannsrett sendes også anketilsvaret til jordskifteretten. Saken oversendes deretter til ankedomstolen. Rettsforlik Ved søksmål til tingrett kan rettsforlik kjennes ugyldig eller endres etter de samme regler som gjelder for ugyldighet og endring av avtaler, tvisteloven Ankegebyr Sammen med anken skal det innbetales et gebyr til Staten. Utgangspunktet gebyrfastsettelsen er rettsgebyret (R), som for tiden er på kr 860. For anke til lagmannsrett er gebyret 24R for første rettsmøtedag, dvs. kr For andre til femte dag er gebyret 3R per møtedag, og deretter 4R per møtedag, jf. rettsgebyrloven av 17. desember For anke til jordskifteoverrett er gebyret 5R per rettsmøtedag, dvs. kr 4300, jf. jordskifteloven 74 fierde ledd. for Gjeldende lover finner du på Nærmere opplysninger kan fås ved henvendelse hit. Husk å vise til saksnummer. Ofoten og Sør-Troms jordskifterett

11 JORDSKIFTELOVEN KAP. 7 RETTSMIDDEL 61. Mot jordskifte, og mot einskilde avgjerder tatt i samband med jordskifte, kan det brukast rettsmiddel etter reglane i dette kapitlet. Dom etter 17 og rettsfastsettande vedtak etter 17a kan ankast til lagmannsretten. Vedtak etter 87 første punktum i saker etter 6 første til fjerde ledd første punktum kan ankast til lagmannsretten når det gjeld rettsbruk og sakshandsaming. Det same gjeld for vedtak etter 62 fjerde og femte ledd i saker der jordskifteretten held skjønn etter 6 første til tredje ledd, I saker som nemnt i 6 b andre ledd første punktum, kan rettsbruken, sakshandsaminga og erstatningsutmålinga ankast til lagmannsretten. Andre avgjerder av jordskifteretten i saker som nemnt i 6 første til fierde ledd, kan berre ankast etter tredje ledd. Desse avgjerdene kan ankast til lagmannsretten: Avgjerd i spørsmål om avvising av andre enn materielle grunnar. Avgjerd i samband med retting av dom. Avgjerd om godtgjersle til vitne og sakkunnige m.m som etter særleg lovregel kan ankast til høgare domstol. Avgjerd om gebyr og sideutgifter etter 74. Avgjerd i spørsmål om oppfrisking mot fristforsøming. Avgjerd om gjenopning etter 73 første ledd. Slike avgjerder i oreigningsskjønn etter 6 som er nemnt i 48 første ledd i lov av 1.juni 1917 nr. 1 om skjønn og ekspropriasjonssaker. Andre avgjerder om saksbehandlinga eller rettsbruken som jordskifteretten i særlege høve fastset kan ankast særskilt. I alle andre høve er rettsmiddelet anke til jordskifteoverretten. Lagmannsretten skal behandle anke etter andre ledd etter tvisteloven og anke etter tredje ledd etter tvisteloven Med dei unntak som denne paragrafen nemner, er det ikkje høve til å bruke rettsmiddel førjordskiftet er slutt. Dom etter 17 og rettsfastsettande vedtak etter I 7 a kan påankast straks av granne og av nokon som verken er godkjent som eigar eller som bruksrettshavar i skiftefeltet. Jordskifteretten kan ta avgjerd om at det same skal gjelde for andre som har ankerett. Slik avgjerd må takast inn i dommen eller vedtaket. Avgjerder som nemnt i 61 tredje ledd kan ankast straks. Opplysning om dette, om frist etter 63 første ledd og at avgjerda ikkje kan ankast seinare, skal takast inn i avgjerda. Når jordskifteretten finn det tenleg, kan vedtak om fremme avjordskifte, jf. 14 første ledd andre punktum, stillast til paanking til jordskifteoverretten straks. Er det mykje om å gjere å kome i gang med eit tiltak før skiftet er slutt, kan jordskifteretten ta avgjerd om at vedtak om dette skal stillast til påanking til jordskifteoverretten straks. 63. Fristen for anke er ein månad. Fristen blir rekna frå forkynninga av jordskiftet, jf. 22 andre ledd fjerde punktum, men slik at når det etter 62 er høve til å anke straks, skal fristen reknast frå den tid vedkomande part har fått avgjerda forkynt. Fristen for rettsfastsetjande vedtak som er handsama etter 17 a femte ledd, skal reknast frå vedkomande rettsmøte. Anke skal givast inn til den jordskifteretten som har tatt den avgjerda som anken gjeld. Jordskiftedommaren skal snarast råd gjere alle interesserte partar kjende med anken. For anke til lagmannsrett gjeld elles tvisteloven kapittel 29, så langt reglane høver. Når avgjerd i ankesak til lagmannsrett har ført til endring i jordskiftet, skal jordskiftedommaren gi dei partane som endringa får verknad for, høve til å krevje ny frist for anke til jordskifteoverretten. Det same skal gjelde for dei partane som i anketida har fått endra eller skipa nye mellombels bruksreglar i medhald av 60. Kjem det slikt krav, skal jordskiftedommaren forkynne ny frist for anke til jordskifteoverretten for alle partane ijordskiftesaka, rekna frå denne forkynninga. Er det eit overjordskifte som er påanka, gir eit vedtak av jordskifteoverdommaren i medhald av 60 ingen ny ankerett tilsvarande regelen i femte ledd, men vedtaket kan vurderast på nytt etter krav frå nokon vedtaket råkar, om jordskifteoverretten likevel må attende og gjere om skiftet. Slutting eller iverksetting av jordskiftet må utsettast dersom det i rett tid er anka etter 61 andre ledd første til fierde punktum eller etter 61 fjerde ledd. Overjordskifte kan ikkje fremmast så lenge anke til lagmannsrett som nemnt i første punktum, ikkje er endeleg avgjort. Om anke etter 61 tredje ledd skal ha oppsetjande verknad på same måten, skal avgjerast etter tvisteloven andre og tredje ledd. Så snart råd er etter at anke til lagmannsrett er endeleg avgjort, skal jordskifteretten halde fram med eller ta opp att og gjere om skiftet i den mon det følgjer av den endelege avgjerda. Når eit jordskifte som er slutta, blir tatt opp att, skal innkallingsfristen vere minst tre veker. Er ikkje noko anna fastsett i avgjerd som går ut på stadfesting av jordskifte, skal dei fristane som er fastsette i jordskiftet reknast frå første årsdagen for slutting avjordskiftet etter at avgjerda er forkynt. Ved anke til jordskifteoverrett bør ankepostane gå fram av sjølve ankefråsegna. Er dette ikkje tilfelle, bør jordskiftedommaren syte for å få klarlagt kva anken gjeld før den blir gjort kjend for dei andre partane. Er ikkje ankepostane alt klarlagde, skal jordskifteoverretten, når saksførehavinga tar til, gi ankeparten pålegg om å seie greitt frå om kva for postar han ankar på. Jordskifteoverretten skal først berre granske dei ankepostane som er framsette. Syner det seg då at anken er grunnlaus, eller berre kan føre til endring som det etter måten ikkje kan leggjast nemnande vekt på, skal jordskiftet stadfestast. Syner det seg at anken må føre til endring ijordskiftet, skal retten gi partane melding om dette. Vil endringa valde tap for nokon part, kan han krevje ein frist på opptil ei veke for å sette fram krav om å få granskinga utvida så langt det trengst for å avgjere om ikkje jordskiftet på andre punkt bør endrast til fordel for han. I såfall skal jordskifteoverretten granske jordskiftet så langt han finn det nødvendig. Endring ijordskiftet som dette fører med seg, kan

12 2 gjennomførast, endå om ankeparten i det heile ikkje blir så godt faren som han var etter jordskiftet. Anke til jordskifteoverrett kan kallast tilbake når det gjeld ankepost som ikkje er avgjort. Gjeld det ankepost som er avgjort, kan anken kallast tilbake om alle som saka gjeld. samtykkjer. Blir anken kalla tilbake før ankefristen er ute, rar han ikkje noko å seie for dei reglanejordskiftet har for iverksetting og fristar. Blir anken kalla tilbake etter at ankefristen er ute, skal jordskifteoverretten endre fristane om det trengst. Er retten ikkje sett, fastsetjordskifteoverdommaren dei nye fristane. For overjordskitte gjeld reglane forjordskifte så langt dei høver, men om loven krev at ei avgjerd ijordskifteretten skal vere samrøystes, trengst det likevel berre vanleg fleirtal i jordskifteoverretten til stadfesting av ei slik avgjerd. På overjordskifte kan det settast stuttare fristar enn fastsett i 59. Denjordskiftedommaren som har styrtjordskiftet, har plikt til å møte fram til overjordskiftet etter innkalling frå jordskifteoverretten. Han skal stå til teneste med opplysningar så lengejordskifteoverretten finn det nødvendig. Kjem det opp tvist om grenser, eigedomsrett, bruksrett eller anna som jordskifteretten ikkje har avgjort ved dom, og som heller ikkje er endeleg avgjort på annan måte, skal jordskifteoverretten avgjere tvisten om det trengst av omsyn til jordskiftet. Nårjordskifteretten har avvist eit krav om jordskifte av materielle grunnar, og jordskifteoverretten kjem til at saka skulle ha vore fremma, skal jordskifteoverretten ved orskurd (kjennelse) oppheve avvisinga. Jordskifteoverretten kan vise saka tilbake til jordskifteretten med pålegg om fremming. Har jordskifteretten gjort vedtak om fremming, og jordskifteoverretten i ankesak etter 62 femte ledd kjem til at saka ikkje bør fremmast eller bør fremmast på annan måte, kan jordskifteoverretten ved orskurd (kjennelse) anten avvise kravet om jordskifte eller gjere endringar i vedtaket. Nårjordskifteoverretten kjem til at det er gjort slike feil ved saksbehandlinga eller rettsbruken at eit jordskifte heilt eller delvis bør gjerast om, kanjordskifteoverretten ved orskurd (kjennelse) oppheve jordskiftet eller deler av det og vise saka tilbake til jordskifteretten til ny behandling, i staden for sjølv å gjennomføre overjordskiftet. Det same gjeld når jordskifteoverretten i særlege høve elles kjem til at oppheving og tilbakevising vil vere meir tenleg enn å gjennomføre overjordskifte. For eit slikt tilbakevist jordskifte gjeld same reglar om bruk av rettsmiddel som forjordskitte elles, jfr. 61 Det kan ikkje brukast rettsmiddel mot avgjerd frå jordskifteoverretten om å vise ei sak tilbake til jordskifteretten. Orskurdene som har ført til vedtak om tilbakevising, får rettskraft om dei ikkje blir anka innan fristen er ute. Anke til jordskifteoverretten som berre gjeld påståtte feil med omsyn til kart, utrekningar eller målearbeid, blir avgjort av jordskifteoverdommaren som einedommar. Viser det seg at det er gjort feil som har hatt merkande innverknad på jordskiftet, skaljordskifteoverdommaren gi jordskifteretten pålegg om å rette feilen og gjere om skiftet i den mon rettinga gjer nødvendig. Nårjordskiftet er gjort om i samsvar med pålegg som nemnt i andre ledd, skal alle partar som endringa kan ha noko å seie for, få avgjerda forkynt. Dei har ankerett i den mon endringa har hatt noko å seie forjordskiftet. Erjordskiftet anka til jordskifteoverretten på anna grunnlag og, og slik anke fører til at det blir halde overjordskifte, skal jordskifteoverretten sjølv gjere dei endringane som retting av tekniske feil gjer nødvendig. Kjemjordskifteoverretten sjølv over slike feil, så skal dei rettast, om dei har noko vidare å seie. Avgjerder teke av jordskifteretten ellerjordskifteoverretten kan bli gjenopna etter reglane i tvisteloven kapittel 31. Vidare kan eit jordskifte bli gjenopna dersom føresetnader som er lagde til grunn for skiftet, blir endra på ein slik måte at avgjerande tiltak i skifteplanen ikkje kan gjennomførast og det er tvillaust at vilkåret i 3 bokstav a ikkje er oppfylt for minst ein part. Det kan likevel ikkje krevjast gjenopning etter dette leddet når fristen etter 59 for gjennomføring av tiltaket er ute. Jordskifteretten utfører dei endringar som gjenopning etter første og andre ledd fører med seg. Det skal ikkje gjerast større endringar enn det som trengst for å rette opp mishøvet. Gjeld det endringar av grenser o.l. der kostnadene ikkje vil stå i rimeleg høve til det ein oppnår, kan endringar gjerast opp heilt eller delvis i pengar, skog eller andre verdiar. Eit overjordskitte kan ankast til lagmannsretten til heil eller delvis oppheving på grunn av feil ved rettsbruken eller saksbehandlinga. Dommar og rettsfastsettande vedtak etter 17 a kan ankast til lagmannsretten. For andre avgjerder i jordskifteoverretten gjeld reglane i 61 tredje ledd tilsvarande. Om fristar, frå kva tid det er høve til anke og om saksbehandlinga gjeld same reglar som for anke i samband med jordskifte. Lagmannsretten skal behandle anke etter første ledd første og andre punktum etter tvisteloven og anke etter første ledd tredje punktum etter tvisteloven

13 Ofoten og Sør Troms jordskifterett, saksregisteret i Admin Sak: Fuglevasslia NR kommune Partsliste sortert på stigende gnr/bnr Dommer: AOP 14 November :06 Parter: Eier av gnr. 100'1. Statskog sf, Søren Thornæs Vei 10 Postboks 63, Sentrum NAMSOS Andre: Fylkesmannen i Nordland. Miljøvernavd v/ Gunnar Rofstad Moloveien 10, 8002 BODØ