SLUTTRAPPORT FOR PROSJEKT VENNSKAP GIR STYRKE

Transkript

1 SLUTTRAPPORT FOR PROSJEKT VENNSKAP GIR STYRKE PROSJEKTNR.: 2014/RBM5676 VIRKSOMHETSOMRÅDE: REHABILITERING SØKERORGANISASJON: KIRKENS SOSIALTJENESTE SØKER: BARM OPPFØLGINGSSENTER FORORD Prosjekt Vennskap gir styrke har vært et 3-årig prosjekt tilknyttet Barm Oppfølgingssenter på Hamar. Prosjektperiode var Målsettingen for prosjektet har vært å prøve ut i hvilken grad personer med rusbakgrunn kunne dra nytte av å delta i ordinære fritidsaktiviteter. Ansvarlig for den praktiske gjennomføringen ble ivaretatt av en prosjektmedarbeider i halv stilling, med prosjektleder (leder for Barm Oppfølgingssenter) og en prosjektgruppe som ansvarlig for veiledning og støtte. I prosjektgruppa har spesielt leder for tilrettelagte tilbud innen kultur og fritid i Hamar kommune, Wenche Haslie, vært en viktig bidragsyter. Stor takk til henne. 1

2 SAMMENDRAG Barm Oppfølgingssenter er et tilbud i Hamar sentrum for personer med rus- og kriminalitetsproblematikk. Prosjekt Vennskap gir styrke har vært en del av tilbudet til deltagerne ved senteret og har i stor grad blitt gjennomført i henhold til søknaden. Siste året (2016) har det vært ansatt nye prosjektmedarbeidere i to perioder, noe som satte et visst preg på avslutningen av prosjektet. Metodikken bygger på Fritid med Bistand, en arbeidsmetode som synliggjør hvordan en systematisk kan arbeide for å bistå enkeltmennesker i deres inkluderingsprosess på kultur- og fritidsarenaen. ( Prosjektet startet opp ved at det ble ansatt prosjektmedarbeider i 50 % stilling og at vedkommende informerte deltagere og nærmeste samarbeidspartnere. Det ble tidlig valgt å starte med ukentlig volleyballtrening for å skape et miljø med fokus på prosjektet og tilettelegging for deltagelse i aktivitetene. Ut fra dette miljøet ble det planlagt andre aktiviteter inkludert individuelle aktiviteter og fellesturer. Turene fungerte motiverende for å delta i prosjektet, og ga tid og anledning til å evaluere prosjektets ulike sider. Etter hvert valgte deltagerne ulike individuelle aktiviteter ut fra egne interesser og ønsker. Medarbeideren fulgte opp den enkelte mht oppmøte, økonomi, kontakt med forening m.m. Metodikken i Fritid med bistand ble i en viss grad tilpasset vår lokale situasjon, men var i stor grad til hjelp og inspirasjon. Totalt 19 personer har deltatt i ulike aktiviteter i regi av prosjektet. Prosjektet har vist at det er forholdsvis enkelt å motivere og rekruttere personer med bakgrunn fra rusproblematikk til ulike aktiviteter så lenge det skjer i et kjent og trygt miljø, det vil si sammen med likesinnede. Dette har vært aktiviteter som har gitt mange nye og viktige erfaringer til deltagerne. Når deltagerne derimot etter hvert skulle delta mer selvstendig i ukjente miljøer, har det vært til dels mye motstand, mange hindringer og mange som har falt fra. Kunnskapen om at det er viktig med nytt nettverk for å utvikle seg bort fra en rusmisbruker- identitet har for de fleste ikke vært viktig nok som motivasjon til å benytte seg av mulighetene som prosjektet har gitt. Selv ikke når det har vært lagt til rette med økonomisk, psykososial og praktisk støtte. Men for de som har orket å ta utfordringen har det vært mye positiv personlig utvikling som følge av, og som en bonus til, aktiviteten de har deltatt i. 2

3 KAP 1 Bakgrunn for prosjektet målsetting Barm -senteret ble startet i 1996 i regi av Kirken Sosialtjeneste og i nært samarbeid med kommune, kriminalomsorg, spesialisttjeneste, kirke og andre frivillige virksomheter. Helt fra starten har fokus hvert å hjelpe personer, gjerne etter soning eller rusbehandling, til å etablere gode liv uten rus og kriminalitet, basert på deres egne interesser, verdier og behov. Vi har erfart at for mange er ytre rehabilitering ytre endringer som f.eks. bedre bolig og økonomi, ikke nok til at livet oppleves meningsfullt og godt, selv hvor viktig dette er. Gode relasjoner og tilhørighet til et trygt miljø der en kan ha en verdsatt rolle og gjøre ordinære aktiviteter sammen med ordinære mennesker vil være viktig for selvoppfatning og livskvalitet. Utdanning og arbeidsliv er slike arenaer der mange mennesker utvikler en god opplevelse av tillit, mestring og selvoppfatning. Men de fleste av våre deltagere mangler gode erfaringer fra disse arenaene, og har ofte en opplevelse av utenforskap og eksklusjon fra samfunnet. Det tryggeste og enkleste for mange er å bli værende sammen med likesinnede, altså mennesker med samme bakgrunn og problematikk som dem selv. Selv om dette kan være et rusfritt miljø, er veien ofte kort til tilbakefall og lang til sosial inkludering i samfunnet. På bakgrunn av denne erkjennelsen så vi etter en metode som kunne bøte på dette og vi fant ut at metodikken Fritid med bistand kan ha et potensial til å hjelpe personer i denne situasjonen. Fritidsaktiviteter er noe de fleste kan delta i ut fra egne interesser og forutsetninger, og uten andre krav til resultater, kompetanse eller ferdigheter enn de en velger selv. Metodikken er en prosess der deltageren hele tiden har myndighet til å avgjøre hva som skal skje, og hvordan og med hvem det skal skje. Stadiene i prosessen består av å gi nødvendig informasjon, kartlegge den enkeltes drømmer og ønsker, gjøre research på hva som faktisk finnes ift deltagerens ønsker, gjøre et valg av aktivitet, finne tilrettelegger eller hjelper som driver med samme aktivitet - og lage en plan for deltagelsen, oppfølging og evaluering av prosessen, Vi søkte Extrastiftelsen om støtte til et prosjekt der målsettingen var: - Å inkludere personer fra målgruppa i ordinære fritidsaktiviteter, hvor de kan få gode erfaringer med ulike fritidsaktiviteter og skape nye viktige relasjoner. I tillegg til Fritid med bistand har prosjektet hentet sitt idegrunnlag fra salutogenese, det vil si at mestring og god helse henger sammen med en opplevelse av sammenheng der en har en gjennomgående realistisk opplevelse av seg selv, har tillit til sine ressurser og opplever livet som meningsfullt. Dessuten har vi forholdt oss til sosiolog Astri Skatvedts Alminnelighetens potensial, der det å innta verdsatte sosiale roller bidrar til utvikling av egen identitet som et verdig, alminnelig menneske. I motsetning til å ha en identitet som f.eks, avviker, rusmisbruker, kriminell eller lignende. 3

4 KAP 2 Prosjektgjennomføring metode Prosjektet startet med å ansette en prosjektmedarbeider i 50 % stilling. Vi var så heldige at vi hadde en meget kvalifisert og egnet frivillig på senteret som kunne begynne i stillingen umiddelbart Den første tiden gikk med til å sette seg inn i litteratur, delta på kurs og gjøre besøk hos andre som hadde erfaringer med Fritid med bistand. Samtidig ble det opprettet en prosjektgruppe med deltagere fra fritidskontoret i Hamar kommune, fra Hedemarken Turistforening og fra Hamar Idrettsråd. En av deltagerne i prosjektet var også med en periode, men selv om dette var ønskelig, var vanskelig å få til. Prosjektet var forankret i Barm senteret og prosjektmedarbeideren hadde sin base og oppsitt oppmøtested her. Dette var en fordel med tanke på rekruttering av deltagere, praktisk oppfølging og kontinuitet i relasjonene til deltagerne. I tråd med søknaden besto den tidlige fasen av å bygge opp en gruppe med deltagere som var interessert i å være med i prosjektet og å etablere et miljø for dette. Det ble derfor startet med ukentlig volleyballtrening der det også ble informert om ideen bak prosjektet og mulighetene det kunne gi den enkelte. Medarbeideren, som også var aktiv volleyballspiller, var ansvarlig for treningene og samlingene. Medarbeideren startet ganske snart også med individuelle samtaler med deltagerne som var med på volleyballtreningen. Gjennom samtalene ble det avklart hvem som var interessert i andre aktiviteter, om de ville ha noe form for støtte og hjelp og om hvem og hvordan kontakten mot lag eller forening skulle gjøres. På bakgrunn av disse samtalene ble det satt i gang prosesser med de enkelte deltagerne for å knytte dem til aktiviteter de ønsket seg. Et av ønskene som gikk igjen hos flere, var å starte med klatring. Siden et av tiltakene som var planlagt i søknaden var fellesturer for deltagerne i prosjektet, ble det våren 2014 gjennomført en helgetur til Hemsedal der klatregjengen kunne benytte utendørs klatrevegg. Vi leide inn instruktør som var med på hele turen, og som ble godt kjent med deltagerne. Etter turen var det denne instruktøren som ble tilrettelegger for de som ville fortsette med klatring. Han hjalp flere til å bli medlem og aktive i Hedmark Klatreklubb. Etter hvert ønsket vi at volleyballtreningen ikke skulle være en intern lukket aktivitet for våre deltagere, men at det i tråd med prosjektets ide skulle være en ordinær aktivitet der våre deltagere kunne delta sammen med andre mennesker. Høsten 2014 ble det derfor gjort en kollektiv innmelding av gruppa i Hamar Volleyballklubb, og på klubbens hjemmesider ble det annonsert med at det var startet et mix -seniorlag for alle som ville trene uten å måtte spille kamper. En god del nye personer ble etter hvert med, noe som innebar at det ble stopp på at rus og kriminalitet var en fellesreferanse for de som deltok. Nå var det bare en felles interesse for volleyball og fysisk aktivitet som skulle holde gruppa sammen. 4

5 Prosjektets gang videre besto i at prosjektmedarbeideren gjennom regelmessige samtaler fulgte opp alle deltagere som var inkludert i prosjektet, ved behov var han med deltagere i aktiviteter, og han inviterte til hyggekvelder for evaluering og planlegging. Dessuten tok han kontakt med alle nye deltagere på senteret og ba om en samtale. Her informerte han om tilbudet, hvilke muligheter for hjelp og støtte deltageren kunne få, og hvilke forpliktelser det medførte. I tillegg til felles forpliktelser for alle deltagere på Barm-senteret om rusfrihet og vanlig folkeskikk, var forpliktelsene knyttet til oppmøte til avtalt aktivitet eller beskjed ved fravær, og at anskaffet utstyr ble behandlet forsiktig. Turer var en viktig del av det å bygge miljø og motivasjon. I søknaden var det lagt opp til en helge- / overnattingstur pr kvartal, inkludert en 5-dagers sommertur som var åpen for alle deltagere på Barm senteret. Selv om det ikke ble gjennomført så mange turer (første året 3 turer, 2. og 3. året 2 turer pr år), var turene viktige milepæler som deltagerne så frem til og som styrket motivasjonen for å drive med fritidsaktiviteter. De aktivitetene som deltagerne for øvrig valgte utover volleyball og klatring, var pistolskyting, gitarkurs, bordtennis (i klubb) og trening i helsestudio. I forhold til alle disse aktivitetene ble det avtalt med deltagerne hvordan kontakten skulle etableres, hva som skulle informeres om mht deltagerens bakgrunn, om de ønsket en tilrettelegger, eller om det var andre forhold av betydning. Siste året, der en målsetting var å få til en form for videreføring etter prosjektets slutt, tok medarbeideren kontakt med Frisklivsentralen i Hamar kommune for å etablere et samarbeid her. Det ble arrangert informasjonsmøte på Barm -senteret med ansatt fra Frisklivsentralen, det ble foretatt kartlegging av ønsker og behov, og det ble avtalt hvordan det praktiske samarbeidet skulle foregå videre. Prosjektmedarbeideren hadde med sin 50 % stilling i perioder mye å gjøre. I andre perioder var det roligere og mindre ukurant arbeidstid. Vi organiserte stillingen slik at han hadde en fast dag i uka på senteret på dagtid. På disse dagene hadde han annen hver uke ansvar for en kunstmale-gruppe som ble startet i samarbeid med et kunstnerfellesskap som holdt til i samme bygård som oss. Gruppa drev med en form for kunstterapi der det kreative og den gode samtalen gikk hånd i hånd. Vi anså denne aktiviteten som et fint supplement i prosjektet siden så mange av de andre aktivitetene var fysiske aktiviteter. Utgifter til honorarer og materiell ble dekket av tilskudd fra Hamar kommune. I tillegg arbeidet medarbeideren en fast kveld i uka ifm volleyball-treningen, mens resten av tiden ble fordelt på individuell oppfølging og deltagelse på turer. I mer rolige perioder var det mulig å ha to dager i miljø på senteret på dagtid. Da organiserte prosjektarbeideren gjerne forksjellige aktiviteter, slik som spaser- og skiturer, 5

6 frisbeegolf, strandvolleyball, bowling m.m. Gjennom disse aktivitetene ville vi legge til rette for forholdsvis enkle aktiviteter som deltagerne kunne gjøre selv senere, Siste året ble det bytte av prosjektarbeider to ganger. En person var ansatt fra nyttår til august, en siste fra august og ut året. Dette gjorde at kontinuiteten ble noe redusert og relasjonene til deltagerne måtte bygges på nytt. Men hovedfokuset ble i varetatt og planlagte aktiviteter ble fulgt opp. KAP 3 Resultater og resultatvurdering Prosjektet har gitt deltagere, prosjektmedarbeidere og Barm senteret som helhet viktige og nyttige erfaringer både positive og mindre positive erfaringer. Positive erfaringer: For alle deltagerne gjelder at de gjennom prosjektet har deltatt i en eller flere meningsfulle aktiviteter som de ellers ikke ville hatt muligheten til. De har opplevd gleden av å mestre noe de i utgangpunktet var usikre på, de har opplevd gleden av å gjøre dette sammen med andre og for de fleste har aktiviteten bidratt til bedre fysisk og psykisk helse. Mange har truffet nye mennesker utenfor sitt gamle rusmiljø, vanlige mennesker som også har behandlet dem som vanlig mennesker. Totalt har 19 personer vært aktive i prosjektet. Av disse har 14 personer vært med på volleyballtreningen, 5 personer vært med på klatring, 2 personer på pistolskyting, 2 personer har vært aktive på treningsstudio, 2 personer på gitarkurs og 2 personer på bordtennis. I tillegg har 4 personer fulgt opp kontakten og samarbeidet med Frisklivsentralen i Hamar kommune. Som dette viser har altså noen vært med i flere aktiviteter, mens andre bare har deltatt i en. Prosjektet har gitt anledning til å støtte deltagerne økonomisk slik at dårlig økonomi ikke skulle være en hindring for å delta i aktiviteter de ønsket. Vi var selvsagt forberedt på å måtte svare nei på henvendelser om dette, men deltagerne må nok ha hatt en viss ide om hvilket nivå støtten kunne ligge på, for det var ingen spørsmål om støtte som ble avvist. Det ble gitt økonomisk støtte i form av å få betalt medlemsavgift i Hamar volleyballklubb for 14 personer, for medlemsavgift og innkjøp av en del utstyr ifm kurs og trening i Hedmark Klatreklubb for 5 personer, honorar til klatreinstruktør, kurs og treningsavgift ifm pistolskyting for 2 personer, treningsavgift i helsestudio for 2 personer, innkjøp av treningstøy for 4 personer og avgift for gitarkurs for 2 personer. I tillegg til individuell støtte dekket også prosjektet det meste av utgiftene ifm 7 turer som ble arrangert i løpet av prosjektperioden. Dette var knyttet til leie av rom eller hytter, transport, aktiviteter, mat m.m. Prosjektet dekket også utgifter knyttet til felles dagaktiviteter som medarbeideren arrangerte. 6

7 Mindre positive erfaringer. Gjennom dette prosjektet har vi sett hvor høy terskelen for mange tidligere rusavhengige er til å komme inn i ordnære fellesskap og sammenhenger. Det er lett å tenke at dette skyldes dårlig økonomi, mangel på gode venner, mangel på praktisk støtte og andre mer ytre forhold. Men det viste seg at selv om disse ofte begrensende forhold i stor grad ble eliminert, var det for de fleste deltagernes del vanskelig å komme innenfor og holde ut i ordinære fritidsaktiviteter over tid. Dette førte etter hvert til frafall og liten oppslutning om aktivitetene som ikke var organisert som interne aktiviteter. Dette så vi for eksempel ifm volleyballtreningen. Første halve året ble treningene gjennomført som interne, lukkede treninger. Mange møtte opp, det var god stemning og godt utbytte både fysisk og sosialt. Da treningen utpå høsten første året ble åpnet som et ordinært tilbud for alle volleyball-interesserte, ble det vanskelig å holde interessen oppe for mange av deltagerne i prosjektet. Veldig få uttalte at dette skyldtes endringen som var gjort, men vi mener at dette var tilfelle selv om det for enkelte også hang sammen med mer praktiske årsaker. Vi tolker denne erfaringen og lignende i prosjektet - som en bekreftelse på den negative stemplingen og selvoppfatningen mange rusavhengige drar med seg også lenge etter å ha blitt rusfrie. Dette sitter så dypt i personligheten hos mange at selv i møte med hyggelige og inkluderende andre, er den rusavhengiges opplevelse preget av skam og mindreverdighet. Stoltheten over å har blitt rusfri som de kan nyte i forhold til sitt gamle rusmiljø, forsvinner ofte som dugg for solen i møte med ordinære, verdige mennesker. I samtaler med flere deltagere var dette et tema, og de ble motivert til å holde ut i aktivitetene i håp om at det nye nettverket etter hvert skulle bidra til en ny oppfatning av en selv. Vi vet at noen i en viss grad erfarte dette, og gjorde at de også i en viss grad med støtte fra senteret holder kontakten etter at prosjektet er avsluttet. Selv om det i dag ikke er kjent for oss at noen av deltagerne i prosjektet har selvgående relasjoner med andre personer i tilknytning til fritidsaktivitetene, vet vi at relasjoner er skapt, flere av disse har vært gode mens kontakten har fungert, og danner et grunnlag for deltagerne til å tenke positivt om senere lignende kontakter. KAP 4 Oppsummering, konklusjon og videre planer. Prosjekt Vennskap gir styrke har i stor grad blitt gjennomført i henhold til søknaden. Det har gitt mange av våre deltagere muligheten til å delta i meningsfulle aktiviteter som har bedret deres fysiske og psykiske helse. Vi vet at det har gitt mersmak til fysisk aktivitet og også gitt deltagerne kunnskap om hvordan de på enkle og rimelige måter kan bruke eget nærmiljø til friluftsliv, trening og trivsel. 7

8 Prosjektet har vist at det for mange i vår målgruppe er vanskelig å holde ut i aktiviteter sammen med ikke-rusavhengige over tid på like vilkår. Vi tror det henger sammen med deres oppfatning om seg selv av å være avvikere med mye å skamme seg over, og en dyp opplevelse av å være dårligere mennesker enn andre såkalte vanlige mennesker. Denne selvoppfatningen blir aktivert i møte med andre ordinære mennesker og vil for mange kreve store mentale ressurser å holde ut i. Vi som er hjelpere kan legge mye til rette og gi mye psykososial støtte, og for noen vil dette være nok til at de holder ut. Men for mange med rusproblematikk vil denne situasjonen utløse så stor grad av sårbarhet og angst, at de velger å skjerme seg ved å reservere og isolere seg. Dette er ikke noe som deltagerne åpent har uttalt eller innrømmet, men noe vi har tolket og lest mellom linjene når vi har snakket om årsakene til frafallet fra aktivitetene. Den praktiske videreføringen etter at prosjektet nå er avsluttet, vil være at senteret skal arbeide for å holde kontakt med volleyballmiljøet og oppmuntre deltagere til å være med på trening. Dessuten vil det fortsatt være kontakt med Frisklivssentralen i Hamar kommune i håp om at noen deltagere fortsatt vil benytte tilbudene der. Vi håper også å kunne fortsette med malegruppa hver annen uke. På sikt kan det være en ide og sette et sterkere fokus på hvordan vi som et oppfølgingssenter for rusavhengige på en bedre måte kan hjelpe deltagerne til å bearbeide deres negative selvoppfatning og til dels selvforakt. Hvilke ressurser og kompetanse vil vi trenge for å nå inn i dette som er så smertefullt og sårbart hos deltagerne og å gjøre dette på en troverdig måte med respekt og kjærlighet. For til syvende og sist er det respekt og kjærlighet det handler om for oss alle. Stor takk til Extrastiftelsen som ga oss denne fantastiske muligheten! 8