MØTEINNKALLING SAKSLISTE 109/16 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL FRA DEN

Transkript

1 MØTEINNKALLING Utvalg: KOMMUNESTYRET Møtested: Kommunestyresalen, Kommunehuset Møtedato: Tid: 19:00 Eventuelt forfall meldes til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE 109/16 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL FRA DEN /16 DETALJREGULERING GAMLESETRA PÅ NOREFJELL ANDREGANGS BEHANDLING /16 UTBYGGINGSAVTALE- GAMLESETRA /16 DETALJERGULERING NOREFRI- ANDREGANGS BEHANDLING /16 UTBYGGINGSAVTALE- NOREFRI /16 MØTEPLAN /16 HØRINGSUTTALELSE - FORSLAG TIL POLITIETS LOKALE TJENESTESTEDSSTRUKTUR /16 PLANSTRATEGI /16 EVENTUELT Kommunestyret starter med orientering om budsjett og økonomiplan for Noresund, Gustav Kalager ordfører 1

2 109/16 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL FRA DEN Saksbehandler: Merete Holen Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 16/1208 Saksnr.: Utvalg Møtedato 117/16 KOMMUNESTYRET Vedlegg: Ingen Saksopplysninger: Administrasjonen har ikke mottatt innvendinger mot utsendt protokoll. Innstilling: Ut fra ovenstående vil rådmannen anbefale kommunestyret å fatte slikt vedtak: Møteprotokollen fra godkjennes. 2

3 110/16 DETALJREGULERING GAMLESETRA PÅ NOREFJELL ANDREGANGS BEHANDLING Saksbehandler: Hans Ole Wærsted Arkiv: L10 Arkivsaksnr.: 14/899 Saksnr.: Utvalg Møtedato 143/16 FORMANNSKAPET /16 KOMMUNESTYRET Vedlegg: Plankart datert Bestemmelser datert Planbeskrivelse datert Høringssvar fra: Fylkesmannen i Buskerud Buskerud fylkeskommune Krødsherad e-verk Hytteforeningen for Alpinlandsbyen Saksopplysninger: Formannskapet vedtok i sak 23/15 den følgende: Planforslag for detaljregulering for Gamlesetra på Norefjell legges ut til offentlig ettersyn ihht. plan- og bygningslovens Det settes krav om 30% næringsandel i reguleringsplanen Gamlesetra Sandum og det forutsettes at dette er innarbeidet før planen legges ut til offentlig ettersyn. Utbyggingsavtale for Gamleseter på Norefjell legges ut til offentlig ettersyn i henhold til plan-og bygningslovens Forslagsstiller leverte et revidert planforslag, hvor det er innarbeidet et næringsareal på totalt 2,94 daa, og administrasjonen har vurdert at forslaget er i tråd med kravet som formannskapet har fattet. Planforslaget lå ute til offentlig ettersyn i perioden til med totalt tre innspill til saken. 3

4 Innkomne merknader og administrasjonens vurderinger Innkommen merknad Administrasjonens vurdering Fylkesmannen i Buskerud: Påpeker at området ansees som inngangsporten til Norefjell, og at det er viktig at området får en tiltalende form. Ber kommunen vurdere hvorvidt områdene avsatt til fritidsbebyggelse bør ha en lavere utnyttelse enn hva som er foreslått. Flytting av bekk i planområdet ansees som kurant. Administrasjonen har vurdert utnyttelsesgraden på nytt, og denne tilsvarer eksisterende bebyggelse innenfor området, utnyttelsen er lavere enn omkringliggende områder som Sandumseter og Alpinlandsbyen. Utnyttelsesgraden beholdes uendret. Buskerud fylkeskommune: Områdets verdi som kulturminne er sterkt forringet og fremstår i dag ikke som et setermiljø. Har derfor ingen kommentarer til planforslaget Krødsherad e-verk: Ingen kommentarer til saken. Eventuelle flyttinger av høyspent må bæres av utbygger Alpinlandsbyen hytteierforening Påpeker at innregulerte parkeringsplasser langs Noefjellvegen merket P1 er eneste parkeringsmulighet for biler i Alpinlandsbyen, og at dette må videreføres. Trafikksikkerheten i området er dårlig, og i påvente av ny Norefjellveg over Snekkermyra bes det om at følgende strakstiltak iverksettes: - Hastighetsbegrensninger i form av bedre skilting. - Fartsdumper. - Sikring av fotgjengerovergangen fra Mountain Lodge til skiløypene på Snekkermyra. - Anmode politiet om å gjennomføre en eller flere fartskontroller i løpet av vinteren. - Vintervedlikehold av gangsti fra Sandumseter til Mountain Lodge. Tas til etteretning Tas til etteretning Administrasjonen mener dette behovet er tatt høyde for i planforslaget, og at reguleringsformålet tillater parkering som i dag, og at disse parkeringsplassene kan oppgraderes i fremtiden. Trafikksikkerheten bedres gjennom denne reguleringsplanen, siden dagens adkomstveger fra Gamlesetra samles- og flyttes. De øvrige trafikksikkerhetstiltakene videresendes til Norefjell skisenter som har driftsansvaret for Norefjellvegen. 4

5 Samlet sett kan ikke administrasjonen se at det har kommet merknader til planen som medfører endringer i forhold til planforslaget som har ligget ute til offentlig ettersyn. Planen foreslås derfor vedtatt uten justeringer. Sett inn saksutredningen over denne linja Innstilling: I henhold til ovenstående vil rådmannen be formannskapet gi slik innstilling til kommunestyret: Reguleringsplan for Gamlesetra på Norefjell, planid 67 egengodkjennes ihht plan- og bygningslovens Behandling/vedtak i FORMANNSKAPET den sak 143/16 Behandling: Rådmannens forslag ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Formannskapet (Kalager, Løvli, Bråten, Sæta og Kristensen) innstiller: Reguleringsplan for Gamlesetra på Norefjell, planid 67 egengodkjennes ihht plan- og bygningslovens

6 111/16 UTBYGGINGSAVTALE- GAMLESETRA Saksbehandler: Hans Ole Wærsted Arkiv: L12 Arkivsaksnr.: 16/1167 Saksnr.: Utvalg Møtedato 144/16 FORMANNSKAPET /16 KOMMUNESTYRET Vedlegg: Utbyggingsavtale Gamlesetra Saksopplysninger: Formannskapet vedtok i sak 23/15 den følgende: Planforslag for detaljregulering for Gamlesetra på Norefjell legges ut til offentlig ettersyn ihht. plan- og bygningslovens Det settes krav om 30% næringsandel i reguleringsplanen Gamlesetra Sandum og det forutsettes at dette er innarbeidet før planen legges ut til offentlig ettersyn. Utbyggingsavtale for Gamleseter på Norefjell legges ut til offentlig ettersyn i henhold til plan-og bygningslovens Utbyggingsavtalen var ute til offentlig ettersyn i perioden til Administrasjonens vurderinger Det har ikke kommet inn merknader til utbyggingsavtalen gjennom ettersynet. Administrasjonen kan ikke se at det gjennom planprosessen har fremkommet momenter som gjør at utbyggingsavtalen bør endres ytterligere. Dersom formannskapet innstiller overfor kommunestyret at reguleringsplanen skal vedtas, vil utbyggingsavtalen oversendes utbygger og grunneiere for signering, slik at kommunestyret i neste omgang kan inngå en bindende utbyggingsavtale. Innstilling: I henhold til ovenstående vil rådmannen be formannskapet gi slik innstilling til kommunestyret: Utbyggingsavtale mellom grunneiere for reguleringsplan Gamlesetra og Krødsherad kommune inngås ihht plan- og bygningslovens 17-4 og i tråd med vedlagte forslag til avtale. 6

7 Behandling/vedtak i FORMANNSKAPET den sak 144/16 Behandling: Rådmannens forslag ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Formannskapet (Kalager, Løvli, Bråten, Sæta og Kristensen) innstiller: Utbyggingsavtale mellom grunneiere for reguleringsplan Gamlesetra og Krødsherad kommune inngås ihht plan- og bygningslovens 17-4 og i tråd med vedlagte forslag til avtale. 7

8 112/16 DETALJERGULERING NOREFRI- ANDREGANGS BEHANDLING Saksbehandler: Hans Ole Wærsted Arkiv: L12 Arkivsaksnr.: 16/411 Saksnr.: Utvalg Møtedato 145/16 FORMANNSKAPET /16 KOMMUNESTYRET Vedlegg: Plankart datert Bestemmelser datert Planbeskrivelse datert Høringssvar fra: Sameier og borettslag Norefri, Bygg 2-11 Mona Sagsveen og Bent Erik Haakenstuen på vegne av rettighetshavere i bygg 1 Krødsherad e-verk Fylkesmannen i Buskerud Buskerud Fylkeskommune Anne Siri Breivik Saksopplysninger: Formannskapet i Krødsherad kommune vedtok i sak 114/16 den følgende: Detaljreguleringsplan for Norefri, plan ID 92 legges ut til offentlig ettersyn i henhold til plan- og bygningslovens med følgende endringer: 1.1 «Øvre kvotehøyde for møne er satt til c= 211,0 moh.» endres til «Øvre kvotehøyde for møne er satt til 210 moh. 1.2 Ny bestemmelse: Seksjonering av boenheter tillates ikke. Ny bestemmelse: Det skal regnes to parkeringsplasser/ ny leilighet 5.2 «Før det gis ferdigattest for fritidsbebyggelse blokk i område FRB3 skal tiltakshaver ha etablert minimum 6 boenheter for utleie innenfor område F/T2.» endres til «Før det gis ferdigattest for fritidsbebyggelse blokk i område FBB3 skal tiltakshaver ha etablert minimum 12 boenheter for utleie innenfor område F/T2.» Parallelt med utlegging av reguleringsplan for Norefri legges utbyggingsavtale ut til offentlig ettersyn ihht plan- og bygningslovens

9 Planforslaget lå ute til offentlig ettersyn i perioden til , med totalt 6 innkomne merknader til planen Innkommet merknad Samlet fra alle sameier og borettslag i Norefri, bygg Tegninger avviker fra tidligere forslag, dette burde vært varslet tidligere 2. Maks mønehøyden bør settes til 208 moh. Det bør kun tillates tilsvarende bygg som dagens bebyggelse. Ved å bygge et stort- og langt bygg vil det estetiske utrykket forringes og bakenforliggende miste utsikt. 3. F/T2- ingen bygg vises, men forstår at det kan bygges for utleie/næringsformål 4. - Konsekvenser ved brudd på rekkefølgekrav må beskrives - Ferdigattest er et dårlig krav, da Norefjell fritidsbygg har en dårlig historikk m.h.t å sørge for ferdigattester 5. Innregulerte skiløype må faktisk prepareres, og Norefjell fritidsbygg må forplikte seg til at dette skjer. Traseen ligger for nærme hus 2 6. Det er behov for sanksjoner hvis ikke anleggsområdet ryddes opp innen rimelig tid. 7. Ønsker svar på en rekke spørsmål knyttet til område AB1. 8. Lurer på om gjennomsnittlig planert terreng er en fornuftig begrensing for byggehøyder. Administrasjonens vurdering 1. Det er to høringsrunder. Først et varsel om oppstart, med mulighet for uttale. Så omarbeides planene til et komplett planforslag. Dersom kommunen mener dette er hensiktsmessig legges det konkrete forslaget ut til ettersyn. Det er ikke vanlig med løpende dialog med alle parter i en reguleringsprosess. 2. Administrasjonen ønsker en høy utnyttelse i såpass sentrale områder som dette, og ønsker ikke å stille krav om at dagens byggeskikk videreføres. I forhold til byggehøyder er det forståelig at byggehøyden ønskes redusert. Administrasjonen har derfor bedt Norefjell Fritidsbygg utrede et bygg for å se hvorvidt dette lar seg gjennomføres med samme bygningsvolum. Med en slik bebyggelse kan maks takhøyde settes til 209 moh. 3. Det er korrekt at inntil 35 % av tomten kan bygges ut. Det er satt en lavere utnyttelsesgrad her, grunnet at tomta er relativt bratt. 4. Ved brudd på rekkefølgekrav har kommunen mulighet til å sanksjonere, disse kommer frem av byggesaksforskriften, SAK 10, 16-1b Ferdigattest er eneste praktiske rekkefølgekrav vi mener vi kan benytte, siden oppfylling av skiløypa i praksis vil pågå parallelt med 9

10 utgraving av byggetomten. Plan- og bygningsloven er tydelig på at søknadspliktige tiltak skal avsluttes med ferdigattest, og kommunen følger opp ulovlig bruk av bygninger jfr. pbl Skitraseen som er satt av er en intern adkomstløype, og det vil være i Heishusets/ Norefjell fritidsbyggs interesse at denne er preparert for å få flere gjester i kafeen. Hovedskiløypa/ lysløypa tråkkes av Infrastrukturfond Norefjell. 6. Dersom uteområdet ikke er tilfredsstillende opparbeides gis det ikke ferdigattest, og følgelig er det ikke tillat å bo i bygningene. 7. Område AB1 er totalt 5 daa, og ved 20 % utnyttelse kan det settes opp totalt 1000 m2 med bygninger. Hensikten med dette området er at det skal være et aktivitetsområde, og bruken av området er ikke bestemt, men det er viktig å sette bestemmelser for at man skal kunne utvikle et velegnet aktivitetsområde. Administrasjonen er enig i at en låve på 220 m2 ikke er et småhus, og foreslår å redusere maksimalt areal til 150 m2 Kommunen kan ikke tvinge frem en rasjonell driftsform, kun sette de ytre rammer. Hvorvidt lekeapparater mm blir satt opp er avhengig av både grunneier, men også andre kan sannsynligvis få lov til å vedlikeholde et slikt område. 8. Gjennomsnittlig planert terreng er en definert standard i plan- og bygningsloven. For området 10

11 heishuset er det i tillegg en bestemmelse om at maksimal takhøyde ikke skal overstige eksisterende Heishus. Mona Sagsveen og Bent Erik Haakestuen på vegne av rettighetshavere i bygg 1: Område FRB3 Her skal det bygges en stor blokk, denne får ingen estetisk utformer som harmonerer med øvrig bebyggelse i området. Bygget i FRB3 vil ødelegge utendørs parkeringsmuligheter for alle øvrige, ca. 110 leiligheter som i dag benytter tomten til parkering. Område F/T2 Er det tenkt på parkering i dette området? Hvordan vil et eventuelt bygg se ut? Område E1 Hvilke konsekvenser vil et flisfyringsanlegg ha for nærområdet med hensyn til trafikk, støy og lukt? Skal alle forsynes med varme, eller bare nybygg? Godtar ikke slik oppvarming og forutsetter at man benytter elektrisk kraft til oppvarming. Tidligere saksgang Viser til tidligere byggesøknader- og avslag på byggesøknader for nettopp leilighetsbygget i FRB3. Denne prosessen er et nytt forsøk på å få godkjent leilighetsbygget- ved å innarbeide det i et større prosjekt. FRB3 Det ligger ikke noen bestemmelser knyttet til byggeskikk for området. Det bør legges inn bestemmelser om dette, men kommunen ønsker ikke å kreve tilsvarende bygg som de som i dag er i området. Kommunen ønsker at det skal etableres en relativt omfattende bebyggelse i området, men at bebyggelsen skal legges lavest mulig ned i terrenget. Det er i reguleringsplanen stilt krav til parkering, to parkeringsplasser per ny boenhet. Dette bør endres, slik at det er to parkeringsplasser per boenhet, uavhengig av om denne er ny eller gammel. Parkering kan foregå enten i plan eller under bakken. Det er regulert inn overflateparkering P1- P3, hvor P1 er gjesteparkering. Område F/T2 er tenkt en utvidelse av Heishuset, med en konferansesal/museum som i all hovedsak er nedgravd. Parkering i området er tenkt på P4. Område E1 Flisfyringsanlegg og fjernvarmenett er en vanlig måte å fyre opp større bygg med. Det er blant annet flisfyring midt i Noresund. Det er strenge krav til avgasser og minimalt med støy. Noe støy blir det når lastebil eller traktor fyller anlegget med skogsflis. Det stilles ikke krav til at eksisterende eller ny bebyggelse skal benytte varme fra en flisfyr, men dersom dette blir ansett som fornuftig skal bebyggelsen plasseres innenfor E1. Tidligere saksgang Krødsherad kommune har flere ganger 11

12 Buskerud fylkeskommune: informasjon om meldeplikt ved funn av automatisk fredete kulturminner, er i varetatt i planbestemmelsen 4.1. ingen merknader til planforslaget Fylkesmannen i Buskerud: Synes det er positivt at lysløypa forlenges, og kan ikke se at planen har negative konsekvenser for regionale og nasjonale interesser Krødsherad e-verk: Har ingen innvendinger til planforslaget Anne Siri Breivik Område FBR3- Øvre kvotehøyde bør settes til 208 moh. Det bør bygges et bygg tilsvarende øvrige. stoppet utbygginger som beskrevet. Kommunen kunne ikke akseptere en bebyggelse uten at området først blir regulert. Da utbygger aksepterte at området må reguleres har kommunen krevd at det innreguleres en helhet i området, som er større en selve utbyggingsområdet Norefjell Fritidsbygg hadde planlagt å regulere. Uttale tas til etterretning Uttale tas til etterretning Uttale tas til etterretning Se kommentarer tidligere i administrasjonens vurderinger Samlet vurdering Administrasjonen har gått igjennom planforslaget på nytt, samt høringsinnspill. I det store og hele anbefaler administrasjonen at planen vedtas, men anbefaler at følgende endringer innarbeides i bestemmelsene: Ny bestemmelse 1.1 Estetisk utforming. Bygningene skal benyttes materialer og farger som harmonerer med bebyggelsen rundt, dvs lyse vegger som er brutt med mørke tre-detaljer med mindre annet fremkommer spesifikt av bestemmelsene. Parabolantenner tillates ikke. Inngjerding av tomter tillates ikke. Endring bestemmelse 1.2: Øvre kvotehøyde for møne er satt til 209 moh. PARKERING: Det skal regnes 2 parkeringsplasser per leilighet. Parkering kan foregå i plan, og på terreng. Parkeringsareal under bakken medregnes ikke i grad av utnytting. Vedlagte bestemmelser er justert med disse rettingene. 12

13 Innstilling: I henhold til ovenstående vil rådmannen be formannskapet gi slik innstilling til kommunestyret: Reguleringsplan for Norefri, planid 92 egengodkjennes ihht plan- og bygningslovens Planen består av følgende dokumenter: plankart datert , bestemmelser datert og beskrivelse datert Behandling/vedtak i FORMANNSKAPET den sak 145/16 Behandling: Bjørn Kristian Nim Bråten ble erklært inhabil i saken etter forvaltningslovens 6, og fratrådte før behandling av saken. Stian Dybendal tok Bråtens plass ved behandling av saken. Kommuneplanlegger Hans Ole Wærsted informerte formannskapet før behandling av saken. Gustav Kalager foreslår på vegne av Krødsherad arbeiderparti følgende forslag til vedtak: Rådmannens innstilling, men justering i endring bestemmelse 1.2: Øvre kotehøyde for møne settes til 210 moh. Forslaget til Krødsherad arbeiderparti fremmet av Kalager ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Formannskapet (Kalager, Løvli, Dybendal, Sæta og Kristensen) innstiller: Reguleringsplan for Norefri, planid 92 egengodkjennes ihht plan- og bygningslovens Planen består av følgende dokumenter: plankart datert , bestemmelser datert og beskrivelse datert Endring bestemmelse 1.2: Øvre kotehøyde for møne settes til 210 moh. 13

14 113/16 UTBYGGINGSAVTALE- NOREFRI Saksbehandler: Hans Ole Wærsted Arkiv: L12 Arkivsaksnr.: 16/1168 Saksnr.: Utvalg Møtedato 146/16 FORMANNSKAPET /16 KOMMUNESTYRET Vedlegg: Utbyggingsavtale Norefri Saksopplysninger: Formannskapet i Krødsherad kommune vedtok i sak 114/16 den følgende: Detaljreguleringsplan for Norefri, plan ID 92 legges ut til offentlig ettersyn i henhold til plan- og bygningslovens med følgende endringer: 1.1 «Øvre kvotehøyde for møne er satt til c= 211,0 moh.» endres til «Øvre kvotehøyde for møne er satt til 210 moh. 1.2 Ny bestemmelse: Seksjonering av boenheter tillates ikke. Ny bestemmelse: Det skal regnes to parkeringsplasser/ ny leilighet 5.2 «Før det gis ferdigattest for fritidsbebyggelse blokk i område FRB3 skal tiltakshaver ha etablert minimum 6 boenheter for utleie innenfor område F/T2.» endres til «Før det gis ferdigattest for fritidsbebyggelse blokk i område FBB3 skal tiltakshaver ha etablert minimum 12 boenheter for utleie innenfor område F/T2.» Parallelt med utlegging av reguleringsplan for Norefri legges utbyggingsavtale ut til offentlig ettersyn ihht plan- og bygningslovens Utbyggingsavtalen var ute til offentlig ettersyn i perioden til Administrasjonens vurderinger Det har ikke kommet inn merknader til utbyggingsavtalen gjennom ettersynet. Administrasjonen kan ikke se at det gjennom planprosessen har fremkommet momenter som gjør at utbyggingsavtalen bør endres ytterligere. Dersom formannskapet innstiller overfor kommunestyret at reguleringsplanen skal vedtas, vil utbyggingsavtalen oversendes utbygger og grunneiere for signering, slik at kommunestyret i neste omgang kan inngå en bindende utbyggingsavtale. 14

15 Innstilling: I henhold til ovenstående vil rådmannen be formannskapet gi slik innstilling til kommunestyret: Utbyggingsavtale mellom grunneiere for reguleringsplan Norefri og Krødsherad kommune inngås ihht plan- og bygningslovens 17-4 og i tråd med vedlagte forslag til avtale. Behandling/vedtak i FORMANNSKAPET den sak 146/16 Behandling: Bjørn Kristian Nim Bråten ble erklært inhabil i saken etter forvaltningslovens 6, og fratrådte før behandling av saken. Stian Dybendal tok Bråtens plass ved behandling av saken. Rådmannens forslag ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Formannskapet (Kalager, Løvli, Dybendal, Sæta og Kristensen) innstiller: Utbyggingsavtale mellom grunneiere for reguleringsplan Norefri og Krødsherad kommune inngås ihht plan- og bygningslovens 17-4 og i tråd med vedlagte forslag til avtale. 15

16 114/16 MØTEPLAN 2017 Saksbehandler: Anita Larsen Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 16/1165 Saksnr.: Utvalg Møtedato 148/16 FORMANNSKAPET /16 KOMMUNESTYRET Vedlegg: Ingen Saksopplysninger: Administrasjonen legger frem forslag til møteplan for Forslaget tar hensyn til at ingen møtedatoer skal falle sammen med skolens ferier, påske, pinse eller andre høytidsdager. For å få planen til å gå opp er enkelte møter pga møtekollisjoner med andre viktige møter, lagt til andre tidspunkt enn henholdsvis torsdag kl for formannskap og torsdag kl for kommunestyret, jfr forslag til møteplan. 16

17 Utvalg og møtedato Kommentar Annen info Formannskap Formannskap kl Kommunestyre kl Vinterferieuke Formannskap kl styringsgruppe vestregionen Kommunestyre kl Påske 10/4-17/4 Felles formannskap region ? Formannskap kl Formannskap kl Regnskap 2016 KK/KE revidert nasjonalbudsjett Kommunestyre Regnskap 2016 KK/KE Formannskap kl Ordinært møte + Budsjettmøte, kommuneøk.prop mv Kommunestyre fredag Dagsmøte inkl tur med "nye Kryllingen" Formannskap kl Formannskap kl Kommunestyre kl Formannskap kl Ordinært møte + budsjettmøte Innstilling: I henhold til ovenstående vil rådmannen be formannskapet gi slik innstilling til kommunestyret: Administrasjonens forslag til møteplan for 2017 vedtas med forbehold om at enkelte datoer kan endres dersom disse kolliderer med andre viktige møter. Likeså forbeholdes retten til å innkalle til ektraordinære møter, dersom behovet tilsier slike. Behandling/vedtak i FORMANNSKAPET den sak 148/16 Behandling: Ett omforent formannskap fremmet forslag om følgende endring i møteplanen: Kommunestyremøte fredag den foreslås endret til onsdag den Rådmannens innstilling med endringsforslag ble enstemmig vedtatt. Styringsgruppe og GF Vestregionen 15.6 Tertial Siste skoledag, fredag 16.6, Vestregionen GF første skoledag Skolehøstferie 1/10-5/10, Elgjaktstart 25/9 Forslag til statsbudsjett Ordinært møte + Budsjettmøte Formannskap kl (Tertial + Statsbudsjettinfo. mm) Kommunestyre kl Felles formannskap region 26.10? Formannskap kl Ordinært møte + budsjettmøte Formannskap kl Ordinært møte Info om rådmannens Kommunestyre kl budsjettforslag Budsjett behandles i Formannskap kl formannskap Budsjett behandles i Kommunestyre kl kommunestyret Studietur vestregionen 17

18 Vedtak: Formannskapet (Kalager, Løvli, Bråten, Sæta og Kristensen) innstiller: Administrasjonens forslag til møteplan med foreslåtte endringer vedtas med forbehold om at enkelte datoer kan endres dersom disse kolliderer med andre viktige møter. Likeså forbeholdes retten til å innkalle til ektraordinære møter, dersom behovet tilsier slike. Kommunestyremøte fredag den endres til onsdag den

19 115/16 HØRINGSUTTALELSE - FORSLAG TIL POLITIETS LOKALE TJENESTESTEDSSTRUKTUR Saksbehandler: Anita Larsen Arkiv: X31 Arkivsaksnr.: 16/918 Saksnr.: Utvalg Møtedato 150/16 FORMANNSKAPET /16 KOMMUNESTYRET Vedlegg: Vedlegg 1. Høringsbrev fra Politimesteren i Sør-Øst distrikt Vedlegg 2. Politimesterens anbefaling Sør-Øst distrikt Vedlegg 3. Vedlegg til politimesterens anbefaling Vedlegg 4. Politimesterens presentasjon for felles formannskap Vedlegg 5. Brev fra KS til Justis og beredskapsminister Vedlegg 6. Brev fra KS til landets kommuner Vedlegg 7. Politidirektoratets oppdragsbrev til politimesterne Saksopplysninger: Politimester i Sør-Øst Christine Fossen har sendt ut på høring forslag til politiets lokale struktur. I høringsbrevet står følgende: «Med dette sendes forslag til endring av politiets lokale struktur i Sør-Øst politidistrikt på høring. Justis- og beredskapsdepartementet har gitt Politidirektoratet i oppdrag å fastsette politidistriktenes lokale struktur. Endringer i tjenesteenheter og tjenestesteder skal besluttes i Politidirektoratet, etter tilrådning fra politimesteren. Geografiske driftsenheter skal besluttes lokalt, etter lokale forhandlinger i politidistriktene. De politiske målene med Nærpolitireformen, jfr. St.prp.nr. 61 ( ), er: Et nærpoliti som er operativt, synlig og tilgjengelig Et nærpoliti kapasitet til å forebygge, etterforske og påtale kriminelle handlinger, og sikre innbyggernes trygghet Det skal utvikles et kompetent og effektivt lokalt nærpoliti der befolkningen bor Samtidig skal det utvikles robuste fagmiljø som er rustet til å møte dagens og morgendagens kriminalitetsutfordringer Nærpolitireformen skal bidra til økt kvalitet i oppgaveløsningen, mer effektiv ressursbruk og en frigjøring av personell til prioriterte oppgaver. Politiressursene skal slik rettes mer mot politiets kjerneoppgaver. Det er viktig å sikre at ny organisering ikke medfører mer byråkrati 19

20 og virker kostnadsdrivende. Administrative oppgaver skal så langt som mulig ivaretas på politidistriktsnivå og ved de geografiske driftsenhetene. Sør-Øst politidistrikt skal ha en lokal struktur som best mulig støtter opp om løsningen av samfunnsoppdraget og som er tråd med politiske målsettinger og føringer. Den lokale strukturen skal bidra til: Utvikle bedre kultur og ledelse Sikre god og lik kvalitet i polititjenestene Sikre et godt grunnlag for samhandling mellom politi og samfunn Støtte til utvikling av nye arbeidsmetoder Bedre kvalitet til straffesaksbehandlingen Politimesteren i Sør-Øst sin endelige tilrådning til effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder skal sendes Politidirektoratet innen Politidirektoratet beslutter inndeling i lensmannsdistrikter og politistasjonsdistrikter og sammenslåing eller avvikling av lensmannskontorer og politistasjoner. Berørte kommuner kan påklage beslutningen til Justis og beredskapsdepartementet (Forskrift for klageadgangen FOR ). Tilrådningen som nå sendes ut på høring bygger på innspill gitt av ansatte, ledere, fagforeninger, vernetjeneste, innspill fra kommunene gjennom dialogmøter, styringsgruppemøter og en skriftlig spørreundersøkelse til ansatte og kommunene. Høring I høringen bes det spesielt om tilbakemelding på forslag om: - ny inndeling i geografiske driftsenheter - ny inndeling i lensmanns- og politistasjonsdistrikter (tjenesteenheter) - sammenslåing eller avvikling av lensmannskontorer eller politistasjoner (tjenestesteder). Andre innspill vil også bli vurdert i forbindelse med politimesterens tilrådning som skal sendes Politidirektoratet.» Høringsfrist er Kort om høringsforslaget Sør-Øst politidistrikt omfatter Telemark, Vestfold, Buskerud samt Jevnaker kommune i Oppland (til sammen 54 kommuner). Røyken og Hurum vil bli underlagt Oslo Politidistrikt når kommunene gjennom vedtatt kommunesammenslåing blir en del av Asker kommune. Politidistriktet ble etablert etter Stortingsvedtak om reduksjon i antall politidistrikt. Politidistrikt Sør-Øst består av fire tidligere distrikter Telemark, Vestfold, Søndre og Nordre Buskerud og omfatter 11 politistasjoner, 31 lensmannskontorer, 1 politipost, 1 felles forvaltningsenhet, 1 barnehus og 2 øvingssenter. Det er ansatt personer fordelt med 66 % på politiutdannet, 7 % jurister og 27 % sivilt ansatte. Sivilt ansatte ivaretar viktige roller som forvaltning, namsmannsoppgaver, straffesakskontor, administrasjon. Utrykningspolitiet er ikke underlagt politimesteren men er organisert i en egen organisasjon med egen ledelse. Distriktets budsjett er i 2016 på 1,2 milliarder hvorav 80 % går til personellkostnader. Dagens organisering av Nordre Buskerud før endring fremgår av politimesterens forslag til ny organisering, jfr. vedlegg 2 side

21 Politimestrene har fått i oppdrag å utarbeide forslag til ny struktur innenfor de nye politidistriktene, jfr. vedlagte oppdragsbrev fra politidirektoratet til politimesterne (vedlegg 7) Politimesteren har nedsatt en arbeidsgruppe og en styringsgruppe som har bistått i arbeidet. I vedlegg 2 fremgår vurderinger og alternativer som det er arbeidet med og politimesterens anbefalinger. Struktur og antall - driftsenheter I politimesterens anbefaling (vedlegg 2 side 20 og side 52) drøftes to alternativer for antall driftsenheter. Alternativ 1 med tre geografiske driftsenheter som følger fylkesgrensene og alternativ 2 men 5 geografiske driftsenheter som følger dagens organisering men der Telemark deles i to driftsenheter. Alternativ 1 er det foretrukne i politimesterens anbefaling. Struktur og antall - tjenesteenheter Det er utredet to alternativer ndg. tjenesteenheter (vedlegg 2 side 22 og side 53). Alternativ 1 med 9 tjenesteenheter (basert på inndeling i geografiske områder som gjenspeiler dagens inndeling) og alternativ 2 med 5 tjenesteenheter. Det fremgår av innstillingen at politimesteren vurderer alternativene som aktuelle uansett om man velger 3 eller fem driftsenheter. Et argument for å beholde 9 tjenesteenheter er at dette antas å ha betydning for hvor de ansatte bosetter seg; benevnt «bolyst». I analysen anbefaler man 5 tjenesteenheter utfra argumentene om at dette gir bedre samarbeid samlet i distriktet og bedre utnyttelse av ressursene. Tjenestestruktur antall lensmannskontor mv. Det vises til vedlegg 2 side 24 og utover samt punkt 5.6 på side 51. Til sammen foreslås nedleggelse av 19 lensmannskontor og en politistasjon. I forslaget foreslås følgende endringer i «nordre Buskerud». Lensmannskontorene i Ål, Nes, Flå, Sigdal, Jevnaker og Krødsherad foreslås nedlagt og oppgavene overført andre kontor. Krødsherad er foreslått overført til Modum. Kontorene i Nore-Uvdal, Hol, Gol og Modum foreslås opprettholdt. I tillegg foreslås at Hønefoss politistasjon skal bestå. Av analysen fremgår at både politianalysen og vurdering basert på geodata tilsier at Krødsherad lensmannskontor bør bestå jfr. vedlegg 2 side 51. Samlet oppsett på forslag til struktur for driftsenheter, tjenesteenheter og tjenestestruktur Figuren nedenfor viser et samlet oppsett på politimesterens forslag til struktur for driftsenheter, tjenesteenheter og tjenestestruktur: 21

22 Forebyggende arbeid Politikontakt Det foreslås at alle kommuner skal ha en politikontakt (vedlegg 2 side 48) som skal være til stede minst en dag pr uke. Det er vanskelig å få klarhet i hva denne funksjonen ville kunne bidra med i kommunen over tid. Politiråd Det vises til omtale i vedlegg 2 side Rådet kan være et samarbeid mellom flere kommuner og skal som et minimum være sammensatt av stasjonssjef eller lensmann, ordfører og rådmann. Beredskap, kontakt med lokale aktører, sikre lokalkunnskap, etterforskning I vedlegg 2 side 49 har man brukt ca. 1 side for å beskrive hvordan viktige tema som beredskap, kontakt med lokale aktører, sikre lokalkunnskap, etterforskning skal ivaretas med ny struktur. Politimesteren oppsummerer at en god polititjeneste med ny struktur forutsetter at politikontakt og politiråd får en viktig rolle. I vedlegg 2 side 55 står litt om hvordan man skal ivareta til tjenestetilbud til innbyggerne med ny struktur. Fra side 56 og utover er forslag til endringer i struktur oppsummert. 22

23 Om prosessen Politimesterne er pålagt å utarbeide forslag til ny lokal struktur etter en stram tidsplan. KS har påpekt over justis- og beredskapsministeren at det er satt av for kort tid til prosessen. Ordfører og rådmann og ble tidligere i høst invitert til et oppstartsmøte for prosessen i Sør-Øst. Ordfører i Modum har på vegne av regionen deltatt i styringsgruppa. Politimester Fossen deltok i felles formannskap i regionen og redegjorde for både bakgrunn og forslag til endringer den 20. oktober. Vedlegget til politimesterens tilråding (vedlegg 3) inneholder informasjon om Geodata, spørreundersøkelse, innspill fra dialogmøter, ROS-vurdering, interne retningslinjer politiråd, avtaleutkast til samarbeidsavtale politiråd. Vurderinger/uttalelse Politimesteren oppsummerer at en god polititjeneste med ny struktur forutsetter at politikontakt og politiråd får en viktig rolle. Dette vil avhengig av politiets prioritering og evne til å rekruttere personell til disse funksjonene. Det foreligger forslag til samarbeidsavtale politiråd. Tilsvarende savnes når det gjelder et forpliktende dokument for ordningen med politikontakt. Samarbeidet med lensmann har vært svært viktig både på tjenestenivå og politiråd i forhold til forebygging og andre saker som vurdering av skjenkebevilgninger. Hvorfor er det viktig med lokalt lensmannskontor i Krødsherad Sivile tjenester Krødsherad har mange gjestearbeidere og et nærmest ikke eksisterende kollektiv tilbud. Det er lang reiseavstand til Vikersund eller Hønefoss og dette medfører at det er vanskelig for mange å kunne møte på andre kontor. For gjestearbeidere som ikke snakker norsk og en del av kommunens innbyggere er det også vanskelig å benytte digitale tjenester. Forebygging Over tid er en bekymret for at sentraliseringen av politiet innebærer at man mister lokalkunnskap, nye tjenestemenn vil bosette seg i andre områder enn i krødsherad og større avstand vil svekke tillitsforholdet, kriminalitetsforebygging, trygghet og sikkerhet, samarbeid og dialog. Kommunen ser behovet for å arbeide på nye måter med forebygging men mener det må skje via lokalt ansatte på lensmannskontoret. Geodata-responstid politianalysen viser behov for lensmannskontor i Krødsherad Både geodataanalysen både med og uten befolkningsvektning og politianalysen (vedlegg 2 side 51) har som konklusjon at lensmannskontoret i Krødsherad bør opprettholdes av bl.a. hensyn til responstid. I analysen til politimesteren er ikke dette vektlagt og en har videre i for liten grad fått frem at det i Krødsherad og Sigdal oppholder seg et stort antall besøkende knyttet til reiselivet på Norefjell. Bare på hotellet på Bøseter er det 2000 senger. Det pågår en stor utbygging av leiligheter og hytter på fjellet og antall besøkende må derfor antas å stige ytterligere. Reduksjon i antall driftsenheter og tjenesteenheter Politimesterens forslag til reduksjon i antall driftsenheter og tjenesteenheter vil bidra til større sentralisering av ressursene noe som kan være isolert sett faglig fundert, men som vil ha som 23

24 konsekvens ytterligere svekket lokalkunnskap og fokus på tjenestene i kommuner som Krødsherad. I sum vil dette kunne gi økt kriminalitet og en dårligere polititjeneste. Utrykningspolitiet Utrykningspolitiet bør vurderes opp mot øvrig politiarbeid i distriktet med sikte på å få en best mulig utnyttelse av politiressursene. Nødetatene Det pågår en utvikling der brannvesenet i stor grad er først på skadestedet. Dette er en tjeneste kommunene i dag har ansvar for både kompetansemessig, organisatorisk og økonomisk. En svekkelse av politiberedskapen i Krødsherad og andre kommuner vil forsterke dette ytterligere og påføre kommunene økte kostnader og belastning for lokalt mannskap. Det er behov for å se nødetatenes innsats under ett og det bør utredes på nasjonalt nivå før ytterligere innsats i praksis overføres til kommunene uten at dette er politiske vedtatt og dekket opp gjennom økonomiske overføringer. Politisk behandling Rådmannen har ovenfor trukket fram momenter som er sentrale dersom man politisk vil fremme ønske om å beholde lensmannskontor i kommunen. Dersom man ønsker å tydeliggjøre dette synet kan det ytterligere forsterkes i et oppsummeringspunkt. Dersom man politisk ønsker å slutte opp om politimesterens anbefaling kan en likevel sette frem ønsker om mer konkrete avtale i forhold til politikontakt, lokalt tilbud på sivile tjenester etter behov og forventning om generell tilstedeværelse av patruljerende politi. Punktene som gjelder utrykningspolitiet og nødetatene kan være aktuelle i begge alternativene. Innstilling: I henhold til ovenstående vil rådmannen be formannskapet gi slik innstilling til kommunestyret: Saken legges frem for formannskapet uten innstilling jfr. kommentarene ovenfor. Behandling/vedtak i FORMANNSKAPET den sak 150/16 Behandling: Gustav Kalager fremmet på vegne av Krødsherad arbeiderparti følgende høringsforslag: Uttalelse fra Krødsherad kommunestyre Politimesteren oppsummerer at en god polititjeneste med ny struktur forutsetter at politikontakt og politiråd får en viktig rolle. Dette vil avhengig av politiets prioritering og evne til å rekruttere personell til disse funksjonene. Det foreligger forslag til samarbeidsavtale politiråd. Tilsvarende savnes når det gjelder et forpliktende dokument for ordningen med politikontakt. Samarbeidet med lensmann har vært svært viktig både på tjenestenivå og politiråd i forhold til forebygging og andre saker som vurdering av skjenkebevilgninger. 24

25 Hvorfor er det viktig med lokalt lensmannskontor i Krødsherad Sivile tjenester Krødsherad har mange gjestearbeidere og et nærmest ikke eksisterende kollektiv tilbud. Det er lang reiseavstand til Vikersund eller Hønefoss og dette medfører at det er vanskelig for mange å kunne møte på andre kontor. For gjestearbeidere som ikke snakker norsk og en del av kommunens innbyggere er det også vanskelig å benytte digitale tjenester. Krødsherad kommune støtter ikke forslaget om å sentralisere sivil rettspleie og forvaltningsoppgaver som i stor grad utføres av sivilt tilsatte og som utføres av en yrkesgruppe som representerer i stor grad kontinuitet og lokalkunnskap på et lensmannskontor. En sentralisering av disse funksjoner vil svekke lokal forankring i nærmiljø, noe som ikke er i tråd med nærpolitireformen. Disse oppgavene må ligge til et lokalt lensmannskontor i Krødsherad. Forebygging Over tid er en bekymret for at sentraliseringen av politiet innebærer at man mister lokalkunnskap, nye tjenestemenn vil bosette seg i andre områder enn i krødsherad og større avstand vil svekke tillitsforholdet, kriminalitetsforebygging, trygghet og sikkerhet, samarbeid og dialog. Kommunen ser behovet for å arbeide på nye måter med forebygging men mener det må skje via lokalt ansatte på lensmannskontoret. Geodata-responstid politianalysen viser behov for lensmannskontor i Krødsherad Både geodataanalysen både med og uten befolkningsvektning og politianalysen (vedlegg 2 side 51) har som konklusjon at lensmannskontoret i Krødsherad skal opprettholdes av bl.a. hensyn til responstid. I analysen til politimesteren er ikke dette vektlagt og en har videre i for liten grad fått frem at det i Krødsherad og Sigdal oppholder seg et stort antall besøkende knyttet til reiselivet på Norefjell. Bare på hotellet på Bøseter er det 2000 senger. Det pågår en stor utbygging av leiligheter og hytter på fjellet og antall besøkende må derfor antas å stige ytterligere. Det er i forslaget fra politimesteren ingen lensmannskontor/tjenestested mellom Hønefoss og Gol. Sett i forhold til responstid er dette uakseptabelt. RV 7 og FV 280 som begge er sterkt belastede vegstrekninger må ivaretas på en bedre måte enn forslaget viser. I bestillingen fra Stortinget er det sagt at det skal være minimum 210 lensmanskontorer/tjenesteenheter. Slik vi erfarer det pr. nå ligger det an til å bli 185 kontorer på landsbasis. Med bakgrunn i geodata-responstid og politianalysen må Krødsherad lensmannskontor opprettholdes. Reduksjon i antall driftsenheter og tjenesteenheter Politimesterens forslag til reduksjon i antall driftsenheter og tjenesteenheter vil bidra til større sentralisering av ressursene noe som kan være isolert sett faglig fundert, men som vil ha som konsekvens ytterligere svekket lokalkunnskap og fokus på tjenestene i kommuner som Krødsherad. I sum vil dette kunne gi økt kriminalitet og en dårligere polititjeneste. 25

26 Utrykningspolitiet Utrykningspolitiet bør vurderes opp mot øvrig politiarbeid i distriktet med sikte på å få en best mulig utnyttelse av politiressursene. Nødetatene Det pågår en utvikling der brannvesenet i stor grad er først på skadestedet. Dette er en tjeneste kommunene i dag har ansvar for både kompetansemessig, organisatorisk og økonomisk. En svekkelse av politiberedskapen i Krødsherad og andre kommuner vil forsterke dette ytterligere og påføre kommunene økte kostnader og belastning for lokalt mannskap. Det er behov for å se nødetatenes innsats under ett og det bør utredes på nasjonalt nivå før ytterligere innsats i praksis overføres til kommunene uten at dette er politiske vedtatt og dekket opp gjennom økonomiske overføringer. Forslaget fra Krødsherad arbeiderparti fremmet av Kalager ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Formannskapet (Kalager, Løvli, Bråten, Sæta og Kristensen) innstiller: Uttalelse fra Krødsherad kommunestyre Politimesteren oppsummerer at en god polititjeneste med ny struktur forutsetter at politikontakt og politiråd får en viktig rolle. Dette vil avhengig av politiets prioritering og evne til å rekruttere personell til disse funksjonene. Det foreligger forslag til samarbeidsavtale politiråd. Tilsvarende savnes når det gjelder et forpliktende dokument for ordningen med politikontakt. Samarbeidet med lensmann har vært svært viktig både på tjenestenivå og politiråd i forhold til forebygging og andre saker som vurdering av skjenkebevilgninger. Hvorfor er det viktig med lokalt lensmannskontor i Krødsherad Sivile tjenester Krødsherad har mange gjestearbeidere og et nærmest ikke eksisterende kollektiv tilbud. Det er lang reiseavstand til Vikersund eller Hønefoss og dette medfører at det er vanskelig for mange å kunne møte på andre kontor. For gjestearbeidere som ikke snakker norsk og en del av kommunens innbyggere er det også vanskelig å benytte digitale tjenester. Krødsherad kommune støtter ikke forslaget om å sentralisere sivil rettspleie og forvaltningsoppgaver som i stor grad utføres av sivilt tilsatte og som utføres av en yrkesgruppe som representerer i stor grad kontinuitet og lokalkunnskap på et lensmannskontor. En sentralisering av disse funksjoner vil svekke lokal forankring i nærmiljø, noe som ikke er i tråd med nærpolitireformen. Disse oppgavene må ligge til et lokalt lensmannskontor i Krødsherad. Forebygging Over tid er en bekymret for at sentraliseringen av politiet innebærer at man mister lokalkunnskap, nye tjenestemenn vil bosette seg i andre områder enn i krødsherad og større avstand vil svekke tillitsforholdet, kriminalitetsforebygging, trygghet og sikkerhet, samarbeid og dialog. Kommunen ser behovet for å arbeide på nye måter med forebygging men mener det må skje via lokalt ansatte på lensmannskontoret. Geodata-responstid politianalysen viser behov for lensmannskontor i Krødsherad 26

27 Både geodataanalysen både med og uten befolkningsvektning og politianalysen (vedlegg 2 side 51) har som konklusjon at lensmannskontoret i Krødsherad skal opprettholdes av bl.a. hensyn til responstid. I analysen til politimesteren er ikke dette vektlagt og en har videre i for liten grad fått frem at det i Krødsherad og Sigdal oppholder seg et stort antall besøkende knyttet til reiselivet på Norefjell. Bare på hotellet på Bøseter er det 2000 senger. Det pågår en stor utbygging av leiligheter og hytter på fjellet og antall besøkende må derfor antas å stige ytterligere. Det er i forslaget fra politimesteren ingen lensmannskontor/tjenestested mellom Hønefoss og Gol. Sett i forhold til responstid er dette uakseptabelt. RV 7 og FV 280 som begge er sterkt belastede vegstrekninger må ivaretas på en bedre måte enn forslaget viser. I bestillingen fra Stortinget er det sagt at det skal være minimum 210 lensmanskontorer/tjenesteenheter. Slik vi erfarer det pr. nå ligger det an til å bli 185 kontorer på landsbasis. Med bakgrunn i geodata-responstid og politianalysen må Krødsherad lensmannskontor opprettholdes. Reduksjon i antall driftsenheter og tjenesteenheter Politimesterens forslag til reduksjon i antall driftsenheter og tjenesteenheter vil bidra til større sentralisering av ressursene noe som kan være isolert sett faglig fundert, men som vil ha som konsekvens ytterligere svekket lokalkunnskap og fokus på tjenestene i kommuner som Krødsherad. I sum vil dette kunne gi økt kriminalitet og en dårligere polititjeneste. Utrykningspolitiet Utrykningspolitiet bør vurderes opp mot øvrig politiarbeid i distriktet med sikte på å få en best mulig utnyttelse av politiressursene. Nødetatene Det pågår en utvikling der brannvesenet i stor grad er først på skadestedet. Dette er en tjeneste kommunene i dag har ansvar for både kompetansemessig, organisatorisk og økonomisk. En svekkelse av politiberedskapen i Krødsherad og andre kommuner vil forsterke dette ytterligere og påføre kommunene økte kostnader og belastning for lokalt mannskap. Det er behov for å se nødetatenes innsats under ett og det bør utredes på nasjonalt nivå før ytterligere innsats i praksis overføres til kommunene uten at dette er politiske vedtatt og dekket opp gjennom økonomiske overføringer. 27

28 116/16 PLANSTRATEGI Saksbehandler: Guro Dæhlen Arkiv: 140 Arkivsaksnr.: 16/392 Saksnr.: Utvalg Møtedato 130/16 FORMANNSKAPET /16 KOMMUNESTYRET Vedlegg - Kommunal planstrategi for Krødsherad, datert Regional analyse for Krødsherad Folkehelseprofil for Krødsherad Saksframlegg til Formannskapets sak 130/16 til møtet Saksframlegg til Formannskapet sak 103/16 til møtet Bakgrunn I plan- og bygningsloven er det krav om at kommunestyret skal utarbeide og vedta en kommunal planstrategi minst en gang i hver valgperiode og senest innen ett år etter konstituering. Planstrategien er et hjelpemiddel for kommunen til å diskutere dagens status i kommunen, hvilke utfordringer vi står overfor i vår kommune, hvilket planbehov vi har, og hvordan vi skal prioritere. Mer om formålet med en kommunal planstrategi er videre forklart innledningsvis i planstrategien. Planstrategien skal ligge ute til offentlig ettersyn i minst 30 dager før den kan godkjennes av kommunestyret. Vurderinger Rådmannen ser at det er store planbehov i kommunen vår, og viser til vedlagte forslag til planstrategi. Av overordnede planer er det lagt inn ferdigstillelse av kommuneplanens samfunnsdel og revidering av kommunedelplan Norefjell. Videre er det lagt inn at arbeidet med sentrumsutvikling skal videreføres herunder helhetlige arealplaner for Krøderen og Noresund som ligger inne i forrige planstrategi. Disse planene er ikke påbegynt som følge av det er kommet inn nye vedtak om planprosesser i perioden som har gått. I tillegg til at flere private planforslag har krevd mye tid i administrasjonen. Planstrategien er ambisiøs i en kommune med liten administrasjon og et begrenset økonomisk handlingsrom. Den videre politiske prosessen rundt behandlingen av planstrategien må derfor ta høyde for dette. Videre har kommunestyret vedtatt flere krevende prosjekter som er omtalt i planstrategiens kapittel Disse prosessene er ikke overordnede planprosesser, men vil kreve mye av kommunens utviklingsressurser de neste fire årene. Følgende momenter er lagt til grunn ved prioriteringen av planstrategien: 28

29 1. Fordele arbeidsoppgaver gjennom hele planperioden. 2. Noe større planmengde i starten av perioden fordi uforutsette hendelser sannsynligvis vil øke utover i planperioden og skape nye planbehov. 3. Liten stab, derfor viktig å prioritere. 4. Økonomiske kostander særlig i forhold til kommunedelplaner og områdeplaner. 5. Gjøre ferdig en del oppstartede prosjekter før nye startes opp. Økonomiske forpliktelser knyttet til strategien For å kunne gjennomføre planstrategien vil det være behov for relativt mye midler til å kjøpe utredningstjenester. Særlig planprosessene knyttet til kommunedelplan Norefjell og områdereguleringer på Noresund og Krøderen er kostbar. Antydningsvis vil bare disse prosessene alene beløpe seg til i størrelsesorden 5 mill. kr. Det vil også påløpe kostnader og kreve interne ressurser på de øvrige planene som er tatt med. Det må utarbeides konkrete prosjektbeskrivelser i forkant av hver enkelt planprosess og det må bevilges midler gjennom de årlige budsjettvedtakene. Formannskapsmøtet I formannskapsmøtet ble det vedtatt at administrasjonens forslag til kommunal planstrategi for Krødsherad kommune , supplert med et avsnitt om skogbruksnæringen, legges ut til høring. Det ble også vedtatt at videre behandling av planstrategien skal gjennomføres parallelt med budsjettprosessen for Resultat av høringen med frist Planstrategien ble sendt på høring , med frist Det innkom tre høringsuttalelser til planstrategien, fra hhv. Statens vegvesen, Buskerud Fylkeskommune og Fylkesmannen i Buskerud. Statens vegvesen anbefaler at Krødsherad kommune utarbeider egne kommunedelplaner for framtidig gang- og sykkelveisystem og kollektivruter med knutepunkter etc., samt at kommunedelplan for trafikksikkerhet utarbeides, evt. oppdateres. Buskerud fylkeskommune anbefaler at Krødsherad kommune utarbeider en egen kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer slik at kulturminneinteressen blir gjort kjent i forkant av reguleringsprosesser og i planlegging av tiltak, jf. også brev av Fylkesmannen i Buskerud (FMBU) forutsetter at den nasjonale jordvernstrategien legges til grunn for videre arbeid med planstrategien og arealdisponeringen i kommunen. FMBU anbefaler at kommunen gjennom sin arealplanlegging fastsetter en langsiktig avgrensning av de enkelte tettstedenes vekstområde mot dyrket mark og at alternativer vurderes før eventuell omdisponering. FMBU viser til 5 i folkehelseloven, med krav til oversiktsarbeid over folkehelsetilstanden og påvirkningsfaktorer i kommunen. Utkast til planstrategi mangler egne vurderinger om folkehelseutfordringene i egen kommune og hvordan disse utfordringene skal løses. FMBU anbefaler at planstrategien tydeligere viser hvordan de konkrete folkehelseutfordringene utgjør grunnlaget for vurderingen av planbehovet. 29