Utgitt 28.mai.2014, nr.19

Transkript

1 Utgitt 28.mai.2014, nr.19 God sommer! Oppstart av nabogruppe i Tromsø Hjelpekonferanse med stor deltakelse fra Troms Røde Kors. 8.mai markeringer i Troms.

2 Innhold Røde Kors Ungdom s.3 Bli med på landsleir for ungdom s.21 Verdens Blodgiverdag 14.juni s.21 Takk for meg! s.21 Nyttige lenker Aktiviteter i lokalforeningene s.4 Sandstrand Røde Kors starter opp med støttegruppe s.22 Kurs og aktivitetsplan sommer 2014 s.23 Kontakt s.5 Finnsnes og omegn Røde Kors fyller 75 år! s.5 Markering av 8.mai i Bardu s.5 Markering av 8.mai i Salangen s.6 8.mai i Tromsø s.7 Oppstart av nabogruppe i Tromsø Nytt fra Troms Røde Kors s.8 «Jeg ønsker å bry meg og gjøre en forskjell» s.10 Den ensomme har også ett ansvar s.11 Gratis svømmekurs i Tromsø s.12 Oppvekstsamling på i Troms Nytt fra Norges Røde Kors s.13 Røde Kors på Norgesturne i 2015 s.14 Hjelpekorps og beredskapskapssamling s.16 Innsamling til flomrammede på Balkan s.16 Økt innsats i Sør-Sudan s.17 Norge trenger krig og konflikt inn i skolen s.18 Legg vekk mobiltelefonen s.19 LEGO og DUPLO til oppvekstaktiviteter s.19 Aktivitetsrapporter for omsorgsaktivitetene s.20 Oppdaterte verktøykasser for omsorg

3 Røde Kors Ungdom Leve. Ikke vente I dag venter over 5500 mennesker med oppholdstillatelse på asylmottak. De venter på at norske kommuner skal bosette, slik at de kan få starte sine liv i Norge. Flere venter og de venter lengre enn noen gang. Røde Kors Ungdom gjennomfører derfor kampanjen LEVE IKKE VENTE. Denne kampanjen har to mål: 1. Gjøre ventetiden på asylmottakene bedre. Dette gjør vi ved å bidra til flere frivillige på aktivitet på asylmottak, samt starte opp nye aktiviteter på asylmottak. 2. Gjøre ventetiden på asylmottakene kortere. Dette gjør vi ved å samle inn underskrifter i kommuner som bosetter for få flyktninger og sende inn en sak til kommunestyrene der vi ber om en revurdering av vedtaket. Ved å samle inn 300 underskrifter plikter kommunen å behandle vår sak i kommunestyret. Røde Kors Ungdom ønsker drahjelp fra hele organisasjonen for å nå disse målene. Samarbeid kan foregå på mange måter og all hjelp monner. Ta kontakt med Røde Kors Ungdom der du bor. Vi kommer også gjerne på besøk. All informasjon og materiell til kampanjen finner du her: Har du spørsmål om kampanjen? Ta kontakt med Elise Kaurin (elise.kaurin@redcross.no) eller Øyvind Stedal (oyvind.stedal@redcross.no) 3

4 Aktiviteter i lokalforeningene Sandstrand Røde Kors etablerer støtteforening for Sandstrand Bo- og servicesenter I forbindelse med årets 8. mai-aksjon tok Sandstrand Røde Kors initiativ til å etablere en støtteforening for Sandstrand Bo- og servicesenter. Støtteforeninga er åpen for alle som ønsker å bidra til et levende og godt miljø på Sandstrand Bo- og servicesenter. Støtteforeninga erstatter pårørendeforeninga som har fungert til nå. Hvem kan være med? Alle som har tilknytning til SBS: som arbeidstakere, bygdefolk i og utenfor skolekretsen, tidligere pårørende mv Du trenger ikke å være pårørende til en som bor på SBS for å være med i støtteforeninga. Du trenger ikke å være medlem av Røde Kors for å være med i støtteforeninga. Formål: bidra til trivselsfremmede tiltak på og utenfor Sandstrand Bo- og servicesenter. Interrimstyre: Odd Nilssen, leder Arna Torbergsen, styremedlem Janne Lise Torbergsen, styremedlem Vi ønsker støtteforeningen lykke til med arbeidet! Finnsnes og omegn Røde Kors fyller 75 år Finnsnes og omegn Røde Kors ble stiftet den 15. november Det har foreningen tenkt å markere. Planleggingen har starta opp, men siden foreningen har tanker om å gi ut et jubileumsskrift, tar de gjerne imot historiske tips og beretninger ifra foreningens lange historie. Mye har skjedd Fra Finnsnes og omegn Røde Kors ble stifta og til i dag, har jo utrolig mye skjedd. Foreningen var den som starta den første sykestua i kommunen, den fikk man i stand i ei brakkesykestue som stod igjen etter tyskerne i Finnfjordbotn. Senere bestemte man seg for å bygge en skikkelig sykestue og den kom på Finnsnes i 1964, forteller dagens leder Stein Resvoll. Senere utvidet man den med ei fødestue. I den perioden stod Røde Kors for byggingen av en rekke sykestuer og helsesenter i Nord-Norge. Da kommunen bygget Helsesenteret, ble det en gradvis overgang dit i tiden , og så renoverte vi sykestua og bygget den om til Røde Kors eldresenter. 4

5 Presidentbesøk I mars 2000 stod det vi i dag kjenner som Røde Kors-huset ferdig. Vi overdro etter en tid eldresenteret til Lenvik kommune, mot at vi fikk det som i dag er Røde Kors-huset. Det stod ferdig i mars 2000, og da det ble innvia hadde vi selveste presidenten i Norges Røde kors, Torvald Stoltenberg på besøk, gliser Resvoll. Halvor Aasebø var en meget sentral person i mange år i foreningen, han var faktisk visepresident i Norges Røde Kors i en lengre periode også og da vi feira vårt 70 års-jubileum hadde vi han heldigvis enda blant oss, forteller dagens leder Stein Resvoll. Finnsnes og omegn Røde Kors jobber stadig mot nye mål i tillegg til å ta godt vare på de gamle. En av de nye planene er å starte en omsorgsgruppe. Av: Øystein Figenschau Markering av 8. mai i Bardu Torsdag 8.mai ble den internasjonale Røde Kors dagen markert i Bardu med stor middag og kakebord for 47 inviterte gjester. Alle beboerne i eldre- og omsorgsboligene var invitert, samt noen spesielle gjester. Leder Kjell Hanstad startet arrangementet med å tildele Bardu Røde Kors æresmedlemskap til Øystein Figenschau og Margareth M. Elverum for langt og fortjenestefullt humanitært arbeid i Bardu. Stig Harald Hanstad ble tildelt Røde Kors fortjenestediplom med når for sitt lange og omfattende arbeid og innsats i hjelpekorpset. Øystein Figenschau ble særlig takket for sin innsats i disse 30 årene, med flere flotte gaver. Besøkstjenesten sto for arrangementet og kvelden ble avsluttet med loddsalg under kaffen. Det kom inn kr 3420,- som Besøkstjenesten bestemte skulle gå til Hjelpekorpsets beredskapsgarasje. Vedlagte bilde viser fra venstre, leder Kjell Hanstad, Margareth M. Elverum, Øystein Figenschau og Stig Harald Hanstad. Av: Jon Henrik Larsen/Salangen-Nyheter.com Markering av 8. mai i Salangen Salangen Røde Kors markerte 9.mai den internasjonale Røde Kors- dagen. - Det var en veldig fin dag med mange innom våre stands både inne og utenfor Coop Prix, sier leder May Eriksen. Temaet for dagen i år var kampanjen "ivirkelighetenogså." På Røde Kors- standen inne og utenfor Coop Prix på Sjøvegan kunne man fredag formiddag få informasjon om dette. I tilegg til at man fikk seg en god kopp kaffe og et vaffelhjerte. - Det har vært en fin dag med en fin markering. Vi har solgt masse lodd og vi har pratet med mange mennesker om hva vi som organisasjon gjør til daglig i Salangen. Og kanskje vi på sikt får flere medlemmer, sier May Erikse 5

6 Av: Stian Gundersen 8.mai i Tromsø 8.mai er den nasjonale og internasjonale Røde Kors dagen, som markeres til minne om vår grunnlegger Henri Dunant. Her hjemme bruker vi årets Røde Kors-dag til å oppfordre folk til å være mer sosiale ansikt til ansikt i virkeligheten også! Ensomhet er en av de største humanitære utfordringene vi har i Norge, og vi bidrar til å skape et varmere og mer inkluderende samfunn. Røde Kors i Tromsø har markert dagen ved å holde stand på Strandtorget i byen og møtt folk i virkeligheten også. Syv stykker til sammen var ute og delte ut sjokolader og pratet med folk. Gratis klem ble også tilbudt til alle som ville ha, det var det ingen som ville. Nordlendingen har intimitetsfrykt. 6

7 Av: Stian Saur/Nordlys Oppstart av nabogrupper i Tromsø Tromsø Røde Kors og Frivilligsentralen starter opp med Seniorkraft og nabogrupper i Tromsø. Den første nabogruppa ble etablert 16. mai, og gruppa skal brukes som modell for et nasjonalt prosjekt i Norges Røde Kors. Da Haldis i fjor brakk foten, men ville prøve å bo hjemme, var beskjeden at hun ikke fikk hjemmesykepleier. Løsningen lå vegg i vegg - bokstavlig talt - for naboene hjalp til. - Jeg klarte det meste selv, men hver gang jeg dusjet satt noen vakt på stua. Om jeg falt, kunne jeg da bare rope for å få hjelp. Det var en veldig trygghet, sier Haldis Bredal. Det er et av flere eksempler på hvordan naboene stiller opp for hverandre. Haldis Bredal (til høyre) går daglig med avisene til alle naboene i blokka. Og da hun selv brakk foten satt naboer vakt i stua mens hun dusjet, så hun kunne få hjelp om hun skulle gli og falle på badet. Her sammen med Astrid Bjørvik og Signy Segelsten. Foto: Stian Saur. Går fast avisrunde Et annet eksempel er at Haldis Bredal hver morgen henter alle avisene ute i fellepostkassa og går rundt gjennom blokka med avisene til naboene. - På den måten får man hilst på hverandre, og ser samtidig til at alle har det bra, sier Bredal. Nå har Røde Kors startet et nytt prosjekt kalt Nabogruppe. - Det er et pilotprosjekt i Norge i regi av Røde Kors og Tromsø er aller første by ut! Ideen er at eldre hjelper eldre, med støtte fra Røde Kors, sier Heidi Lydersen. 7

8 Hun er leder av frivillighetssentralen til Tromsø Røde Kors og sier at naboene seniorborettslaget på Strandveien er ypperlige eksempler på hvordan gode naboer kan hjelpe hverandre med småting som gjør hverdagen enklere. I tillegg er det sosialt. Sosiale sammenkomster - Ved hjelp av nabogruppene blir man bedre kjent, får et større nettverk og blir mer aktiv. I nabogruppene kan de hjelpe hverandre med alt fra praktiske gjøremål som å skifte lyspærer, gå små handleærend, hente posten, dele erfaringer om det å møte alderdommen i eget hjem, samt lage sosiale sammenkomster, sier Lydersen. Sammenkomster er noe naboene i seniorborettslaget på Strandveien har flust av. Her er det felles julebord og mange arrangementer gjennom året. Neste torsdag blir alle beboerne hentet i maxitaxi og kjørt til Sommarøy. - Vi tar middagen der. Her spares det ikke på trygda, flirer Bredal. Naboene Signy Segelsten og Astrid Bjørsvik nikker og er enig. - Jeg flyttet inn hit i fjor, og har blitt tatt veldig godt imot. Jeg har blitt godt kjent med flere gjennom møteplassene i blokka, sier Segelsten. I fellesarealene møtes de for kaffe og kaker ofte. Bakgrunnen for at Røde kors går i gang med prosjektet er at Norge er på vei til å bli en aldrende befolkning. Antall personer i alderen 67+ vil øke dramatisk inn mot Seniorer er en ressurs - At antallet eldre øker fører til at mange omsorgsoppgaver øker. Det offentlige vil ikke klare å dekke alle omsorgsbehov i fremtiden. Allerede i dag ser vi at tusenvis av frivillige eldre stiller opp for sine jevnaldrende, og er med på å gi dem trygghet og tilhørighet, sier Lydersen. Hun sier dagens seniorer er en ressurs og ingen byrde for samfunnet, med det må legges til rette for at enda flere eldre kan bidra. - Dette ønsker vi å få til blant annet med Nabogruppene, samt en styrking av Besøkstjenesten. 16. mai var det lansering av prosjektet, samtidig med at Den kulturelle spaserstokken arrangerte konsert i borettslaget. Jan Arvid Johansen fra Boknakaran rigget opp til konsert i fellesstua i 5. etasjen. - Vi har konserter her fra tid til annen. Det er veldig flott, sier Astrid Bjørsvik. Nina Mathisen i Den kulturelle spaserstokken forteller at de ofte er ute på sykehjem for å arrangere konserter, men at de også drar rundt på steder som dette. - Det blir mye lettere tilgjengelig når konserten bare er en kort heistur unna, forklarer Mathisen. 8

9 Nytt fra Troms Røde Kors Av: Hanne Hovde Bye «Jeg ønsker å bry meg og gjøre en forskjell» Svein Ludvigsen går av som Fylkesmann i Troms etter 25 år i viktige posisjoner som stortingsrepresentant, statsråd og fylkesmann. Den nye tilværelsen som pensjonist vil han blant annet bruke som distriktsstyreleder i Troms Røde Kors. Jeg har kjempelyst til å bli styreleder i Troms Røde Kors. Noe av det er litt egoistisk, fordi jeg ønsker å fortsette det arbeidet som jeg har holdt på med som fylkesmann, og da spesielt arbeidet for barn og unge. Samtidig har jeg nå lyst til å gi noe tilbake. Som distriktsstyreleder håper jeg å bidra med spesielt synliggjøring, nettverksbygging og organisasjonsbygging. Alle mennesker har behov for å bli sett og oppleve følelse av mestring, og få ros og tilbakemeldinger på det de gjør. Jeg ønsker å være et medmenneske som bryr meg og gjør en forskjell. Det er nettopp dette Røde Kors gjør, og det er også derfor jeg ønsker å bruke min tid og mine erfaringer i organisasjonen, forteller Svein. Lokale behov og lokale løsninger - Noe av det første jeg ønsker å gjøre som distriktsstyreleder er å besøke alle lokalforeningene i Troms. Det er mye godt arbeid som gjøres og jeg ønsker selvfølgelig å bli kjent med alle de flotte tillitsvalgte der ute. Samtidig vil jeg også fortsette det viktige arbeidet mine forgjengere har gjort, forteller Svein. Svein Ludvigsen er opptatt av at lokalforeningene i Troms fokuserer på å se behovene i lokalmiljøet og se hvordan Røde Kors kan bidra. Vi må se enkeltindividene og hvordan vi kan hjelpe sårbare grupper. Hvordan kan for eksempel Skjervøy Røde Kors skape en triveligere hverdag for de som bor på sykehjem? Hvordan kan Harstad Røde Kors skape en triveligere hverdag for folk flest? - Røde Kors gjør en viktig innsats internasjonalt, men det aller viktigste for meg som distriktsstyreleder vil være de lokale behovene. Hva er behovene i de enkelte lokalsamfunnene? Hvordan kan Røde Kors bidra? Han oppfordrer lokalforeningene til å prioritere: hva er vi gode på? Hva er behovene hos oss? Skal vi skape nye aktiviteter? Vi kan ikke være god på alt, men vi kan være god på noe. - Jeg tror at den frivillige sektoren vil bli stadig mer viktig, spesielt i små lokalsamfunn. Her må vi bygge robuste lokalforeninger som kan bidra med alt fra beredskapsarbeid til besøkstjeneste. Her ønsker jeg å bidra til å synliggjøre det Røde Kors gjør og står for, i tillegg til at jeg vil benytte meg av det brede nettverket jeg allerede har, smiler Svein. Hårete mål 26.april ble Svein Ludvigsen valgt som distriktsstyreleder i Troms Røde Kors til stående jubel fra årsmøtedeltakerne. Det er store forventninger til den populære fylkesmannen og mange som gleder seg til å få besøk. - Jeg syns vi skal ha hårete mål og være ambisiøse for arbeidet i Troms Røde Kors de neste to årene. Vi må jobbe hardt for å rekruttere flere inn i organisasjonen, og ikke minst må vi følge opp vedtakene og satsningsområdene fra årsmøtet. Medlemspleie og verdsetting av de frivillige er essensielt og vi må la de frivillige få lov til å gjøre det de er gode på og det de vil jobbe med. Ikke minst må vi gjøre det vi sier vi skal gjøre. Jeg gleder meg!, smiler Svein. 9

10 Det er det ingen tvil om at resten av organisasjonen gjør også. Av: Hanne Hovde Bye Den ensomme har også ett ansvar Vijitha Hegna er student på Universitetet i Tromsø og på fritiden er hun leder for Lokalråd omsorg i Tromsø Røde Kors. Hun mener at ensomhet blant unge i Norge i hovedsak skyldes tre ting: materielle goder, sosiale medier og tidsklemma. Vijitha har selv opplevd å være ensom og hun mener at det nå er på tide at vi også begynner å fokusere på den ensommes eget ansvar i å synliggjøre ensomheten sin. Frivilligheten ble en vei ut av ensomheten Da Vijitha flyttet til Tromsø og begynte som student på Universitetet i Tromsø fikk hun selv kjenne på ensomheten. - Jeg har et stort nettverk, mange gode venner og er engasjert i mye forskjellig. I dag føler jeg meg ikke ensom, og har ikke gjort det på lang tid. Men spesielt da jeg flyttet til Tromsø følte jeg meg i en periode ensom. Jeg klarte ikke å passe inn i studiemiljøet og det var vanskelig å komme i kontakt med mennesker som hadde de samme verdiene som meg. I håp om å treffe mennesker med det samme verdigrunnlaget som meg, og med et ønske om å hjelpe andre, begynte jeg som leksehjelper i Røde Kors. For min del ga ensomheten slipp når jeg kunne være med å hjelpe andre. For Vijitha ble leksehjelpen i Tromsø Røde Kors en arena hvor hun fikk møte likesinnede og raskt ble Røde Kors et sted hvor hun i dag bruker store deler av sin fritid. Som leder for omsorgsaktivitetene i Tromsø Røde Kors føler Vijitha at disse aktivitetene er med på å forebygge sosial ekskludering. Alle omsorgsaktivitetene har et felles fokus på sosial inkludering. Røde Kors har som mandat å avdekke, hindre og lindre menneskelig nød og lidelse, i dette tilfelle er mandatet å synliggjøre ensomheten i dagens samfunn, samt gi et tilbud til de som ønsker å delta i aktiviteter. Den ensomme har også et ansvar Vijitha syns det er viktig at man selv tar et ansvar i å forebygge og motvirke ensomheten, og at det generelt er for lite fokus på hvilket ansvar den som er ensom har i denne prosessen, også i Røde Kors. - Du som ensom har også et ansvar i å ytre overfor samfunnet at du er ensom et ansvar for å synliggjøre ensomheten din. Du kan ikke fraskrive deg det ansvaret. Det er viktig at media og ensomhetskampanjer belyser dette perspektivet. Hele samfunnet kan ikke føle ansvar for det ensomme mennesket som ikke vil stå frem. - Hvis du ikke ønsker å snakke med en kollega, venn eller andre om din ensomhet, vil jeg absolutt råde deg til å være inkluderende, invitere, åpne opp for at andre kan komme inn i ditt liv, inviter deg selv, ikke vær redd eller tilbakeholden. De som ikke vet om din ensomhet vil ikke banke på din dør for å hjelpe deg. Jeg vil råde folk til å være mer på, gi mer av seg selv, gi små signaler. Du trenger ikke å si at du er ensom, men si visse ting som indikerer at du trenger å bli inkludert, oppfordrer Vijitha. Ingen vil stå frem som ensomme, men alle vil snakke om det For at Røde Kors skal kunne avdekke, hindre og lindre ensomhet, er vi også avhengig av at noen ønsker at vi gjør det. Ikke minst må noen tørre å stå fram og fortelle om ensomheten. Dessverre er det ytterst få som offentlig vil fortelle om sin ensomhet. Vijitha syns det er skremmende og trist at ensomhet har blitt så tabubelagt og noe veldig få tør å snakke om. 10

11 - Jeg kan godt stå fram i avisa å fortelle at jeg har vært ensom. Jeg skulle ønske flere følte det samme. Vijithas råd til ensomme Fortell at du er ensom og hvorfor Inviter deg med på andres aktiviteter Inviter andre med på aktiviteter/hjem til deg Gi små signaler om at du er ensom, synliggjør ensomheten Gi folk en sjanse. Bli trygg i vannet! Gratis svømmekurs i Tromsø For barn og ungdommer fra 6-18 år Tromsø Røde Kors arrangerer svømmekurs i samarbeid med Gjensidigestiftelsen, Tromsø Idrettsråd og Tromsø Svømmeklubb. Over barn har så langt deltatt i svømmeaksjonen i regi av Gjensidigestiftelsen og Norges Svømmeforbund siden starten i I år skal ytterligere nye barn lære å bli trygge i vann. Barnegruppe: 6-11 år Ungdomsgruppe: år Sted: Stakkevollan Svømmehall Sted: Stakkevollan Svømmehall Dato: man. 23. juni - fre. 27. juni 2014 Dato: man 30. juni fre. 4. juli 2014 Tid: kl Tid: Kl eller Påmelding til Tromsø Røde Kors på e-post: tromso.rk.svommekurs@gmail.com eller på mobil så snart som mulig. Siste frist for påmelding er: 10. juni 2014, men meld deg på så rakt som mulig fordi det er begrenset med plasser. Vi trenger navn og alder på barnet/ungdommen samt kontaktinfo til en av foreldrene/foresatte. Foreldre må gjerne følge barna i svømmehallen om det er mulig. Ungdommene kan komme uten foreldre. 11

12 Av: Daghild Tonning Oppvekstsamling i Troms 9-11.mai Bilde: Programmet for helga, illustrert av Kristina Rickfelt. Det var 12 personer som var samlet til oppvekstsamling på Haraldvollen 9-11.mai. Nordreisa, Finnsnes, Harstad, D- råd Omsorg, Distriktsstyre, Distriktskontoret og hovedkontoret med BARK og RØFF ansvarlige, var representert. Fokusspørsmål for helgen var; Hvordan kan vi skape oppvekstaktiviteter som engasjerer både deltakere og frivillige over tid? Det var hovedfokus på BARK og RØFF, men også Ferie For Alle ble det brukt noe tid på. Rolle generering var en av oppgavene, der deltakerne ble utfordret til å se aktiviteten med andre øyne enn sine egne. Her ble det delt inn i tre grupper der den ene var foresatte, den andre var deltakere, og den siste var frivillige i aktiviteten. Spesielt interessant å sette seg inn i gruppen som foresatte, en gruppe man ofte «glemmer» i aktiviteten. Som deltakere og frivillige i aktiviteter, er foresatte også individer som bærer med seg sine ryggsekker med ulik tyngde og innhold. En viktig faktor å tenke på når man som frivillige også må ta hensyn til foreldrenes rolle i de respektive Røde Kors aktiviteter. Vi ble lørdag formiddag, gjennom en orienteringsoppgave, presentert for det nye verktøyet; Jakten på den gode oppvekst. Dette er en kortstokk hvor hvert kort har ulike tema med veiledende diskusjonsoppgaver som kan brukes av en frivilliggruppe. Dette var et spennende verktøy som var rettet mot konkrete handlinger og tiltak. Jakten på den gode oppvekst vil bli tilgjengelig i Røde Kors Butikken fra uke 24. I løpet av helgen ble det også tid til diskusjon og erfaringsutveksling. Mulige samarbeidspartnere ble diskutert. Jeger- og fiskeforeninger, friluftsråd, grendelag, klatreklubber, seileforeninger, redningsselskap, kommune, Forsvaret, idretten, turlag, asylmottak, høyskoler, studieinstitusjoner flere kunne sikkert ha vært nevnt. Bruk av lokale krefter som har kunnskap på ulike fagfelt, vil kunne styrke 12

13 aktivitetene. Dette vil også kunne føre til økt fokus og synlighet av aktivitetene i nærmiljøet, noe vi konkluderte med som viktig både i små og større lokalsamfunn. Oppsummering av helgens fokusspørsmål Hvordan kan vi skape oppvekstaktiviteter som engasjerer både deltakere og frivillige over tid? Vanskelig spørsmål, men likevel konkluderte vi med enkelte faktorer som kan bidra til å skape engasjement over tid. For å få engasjerte deltakerne er hovednøkkelen involvering. Gi barn og unge rom for å delta i planlegging av aktiviteter og bidra aktivt i aktivitetene, mestringsfølelse er viktig og engasjerer. I BARK kan man dele gruppen inn i de yngste og eldste, la de eldste få bidra til å lære opp de yngre. Gi de en veilederrolle og la de få føle seg betydningsfulle for aktivitetens suksess. Det samme gjelder RØFF. De eldste RØFFerne kan gjerne også inviteres med på Hjelpekorpset (der det finnes) sine aktiviteter slik at overgangen blir naturlig og slik at aktiviteten sammen med de på 13 år, ikke blir for «barnslige/kjedelige» i lengden. I forhold til de frivillige i aktiviteten er engasjement og interesse fra lokalforeningen viktig for å holde motivasjonen oppe. En aktivitetsleder må bli hørt og sett i lokalforeningen, her har og bør alle som sitter i styrer føle og ta et ansvar. Troms Røde Kors takker Kristina Rickfelt og Esben Eyde for å ha tatt turen nordover og bidratt til en flott oppvekstsamling. Erfaringsutveksling og faglig påfyll er viktig og sammen skaper vi lokal magi for barn og unge i Troms. Nytt fra Norges Røde Kors Røde Kors på Norgesturné i 2015 I 2015 har Røde Kors vært til stede i Norge i 150 år, og bidratt til å skape møter mellom mennesker for et varmere samfunn. Vi feirer jubileet med en turné: En flyttbar «møteplass» skal reise landet rundt. 13

14 Vi legger opp til ca. 90 stoppesteder rundt om i landet - fra utgangen av mars til slutten av september neste år. Utover møteplassens faste innhold, står lokalforeningene fritt til å vise frem sine aktiviteter og lage egne lokale arrangementer. Det kan eksempelvis være å arrangere humanitært forum, invitere lokale artister, politikere eller skoleklasser, ha barneaktiviteter e.l. Målet med turneen er å synliggjøre det lokale Røde Kors, spesielt omsorgsaktivitetene, men også å skape engasjement og rekruttere flere frivillige. - Vi ønsker å bruke jubileet til å se inn i fremtiden med fokus på de lokale humanitære behovene. Ved å reise rundt i landet, får vi vist vår landsdekkende tilstedeværelse og vår viktige rolle i lokalsamfunnene. Samtidig skal vi skape stolthet og engasjement blant våre fantastiske frivillige, sier Marian Guddal Hansen, prosjektleder for 150-årsturneen. Møteplassens innhold Den flyttbare møteplassen består av en dekorert container hvor veggene brettes ut slik at man får flere permanente utstillingsvegger. Her blir det en 6 meter lang historisk tidslinje som avsluttes med vårt arbeid i dag, og litt om de humanitære utfordringene vi ser i fremtiden, både innenfor omsorg og beredskap. I tillegg inneholder containeren diverse elementer som plasseres ut, slik som et vaffeltelt med kaféområde, informasjonsmontre, en humanitær postkasse, et interaktivt informasjonsbord, en fotovegg for «selfies», egne aktiviteter tilpasset barn og store pappfigurer med hull til ansiktet. - Alt innhold er ikke på plass, men vi har langt på vei spikret konseptet. Vi er i ferd med å utvikle noe unikt, som sannsynligvis ingen har gjort før oss. Møteplassen vil første gang bli vist på landsmøte i oktober, sier Guddal Hansen. Planlegging lokalt Turnéplanen er under utarbeidelse, basert på innkomne ønsker fra disktrikskontorene. Målet er å ha den ferdig i juni, slik at distriktene og de aktuelle lokalforeningene har god tid til å planlegge sine events. Lokalforeningene vil også få en håndbok med beskrivelse av konsept, forarbeid, PR- og kampanjemateriell og praktisk informasjon. - Entusiasmen er stor blant distriktene og lokalforeningene. Mange vil ha turnébesøk. Det gjør arbeidet inspirerende, samtidig er det et stort puslespill å få på plass en turnéplan, sier Guddal Hansen. Turneplan Troms Troms Longyearbyen (ikke container, solfest) 8.3. Troms Harstad 9.5. Troms Bardu Troms Finnsnes Troms Tromsø (står i Tromsø 15/5 til og med 17/5) Troms Birtavarre Troms Nordreisa Hjelpekorps og beredskap er viktigere enn noen gang Med blant andre disse ordene åpnet president Sven Mollekleiv Hjelpekorpskonferansen Ei konferanse som samlet omkring 300 ledere fra hele landet til faglig oppdatering og diskusjon. Fra Troms stilte det deltakere fra Birtavarre, Balsfjord, Harstad, Finnsnes, Kvæfjord og Tromsø. 14

15 Det blir mer vær i årene som kommer - både flom og tørke - og derfor har hjelpekorpsene aldri vært viktigere enn de blir de neste ti årene, sa presidenten under åpningen fredag kveld. Nesten samtidig ble det sendt ut flomvarsel for Akershus, Oppland, Hedmark, Telemark og Buskerud. - Og de som best kan hjelpe, er de lokale som er der det skjer - hjelpekorpsene. Førstehjelp vil aldri gå av moten, uavhengig av hvor godt det offentlige utvikler seg, sa Mollekleiv. Er hjelpekorpset for alle? Oppgaveporteføljen til hjelpekorpsene er stor. Noen vil være best på sjøen, andre i fjellet. For at hjelpekorpsene skal bli i enda bedre stand til å drive på en god og effektiv måte, inneholdt årets konferanse på Gardermoen både foredrag og seminar med ei rekke ulike tema. Lørdag kunne deltakerne gå på seminar om alt i fra "Pasienttransport på og utenfor veg" til "Forebygging av interne konflikter i hjelpekorpset". Ett av temaene som ble debattert, var hvilke slags krav en skal stille til medlemmer i hjelpekorpsene. Avdelingsleder for Nasjonal beredskap og hjelpekorps Per Sverre Opedal holdt blant annet innlegget «Er hjelpekorpset for alle?» Blodig alvor I pausene var det mingling i et utstillingsområde med eksterne og interne utstillere, og konkurranse i hjerte- og lungeredning. Tom Erik Kristiansen i Oppland RKH stakk av med seieren og vant førstepremien - en ipad. Gratulerer! I et telt utenfor hotellet var det blodig alvor - og hjelpekorpsere fikk øve seg på å stoppe blødninger på griseskinker. - Akkurat slik opplæring jeg trengte, sa en fornøyd deltaker etterpå. Best på søk og redning fra fjord til fjell I Hjelpekorpsstrategien har vi en visjon om at hjelpekorpsene skal være best på søk og redning. - Samlet skal vi bidra til å skape trygghet i lokalmiljøet. For å nå dette målet, har vi behov for mange motiverte kompetente og frivillige. Hjelpekorpskonferansen er et tiltak retta mot lederne for å oppnå dette, sier landsrådsleder Ole Gladsø. Til sammen var 155 hjelpekorps representert på konferansen. 15

16 Innsamling til flomrammede på Balkan Den verste flommen på over 100 år fortsetter å skape store utfordringer i store deler av Serbia og Bosnia og Herzegovina. Røde Kors i Norge har startet innsamling og vi oppfordrer lokalforeningene i Troms til å starte innsamling. Den største flomkatastrofen på Balkan noensinne vil kreve internasjonal innsats og engasjement i lang tid fremover. - Vi har ennå ikke oversikt over omfanget av skadene etter flommen, men vi vet at vi står overfor enorme utfordringer for å hjelpe befolkningen i tiden fremover, sier utenlandssjef i Røde Kors, Tørris Jæger. Faren er ikke over - Våre eksperter i området forteller at mens noen områder venter mer vann, opplever andre at vannet har begynt å trekke seg tilbake. Med fortsatt stor fare for jordskred og noen steder miner som har flyttet seg med vannmassene, forteller Jæger. Flommen har ført til forurensede vannkilder, og flere tonn med døde dyrekropper som forurenser vannet. - En av våre største bekymringer akkurat nå er faren for sykdommer som følge av urent vann. Vi deler ut rent vann på kort sikt, men ser nå på hvordan vi kan rense vannet på lengre sikt for å prøve å unngå sykdommer som diaré, tyfus og hepatitt, forteller Jæger. - De største behovene er rent vann, sikre sanitære forhold, husly, psykososial støtte, samt å gi familiene pengestøtte slik at de kan selv begynne å livnære seg igjen, avslutter Tørris Jæger. Økt innsats i Sør-Sudan En alarmerende humanitær situasjon i Sør Sudan forverres nå med regntiden. Røde Kors leverer mat med flydropp og har mobile kirurgiske team, men det er langt fra nok. - Det er en svært alvorlig humanitær situasjon i Sør Sudan, som nå forverres ved at det er vanskelig å nå frem med hjelp. Landet mangler i stor grad infrastruktur, og nå i regntiden blir de få eksisterende veiene til gjørmebad. Vi har derfor begynt å slippe mat fra fly i mange deler av landet, forteller generalsekretær i Røde Kors, Åsne Havnelid. Sist organisasjonen måtte gjøre flydropp var i Afghanistan i Vi støtter Den internasjonale Røde Kors-komiteen (ICRC) som har vært til stede i landet i mange tiår. Nå roper de varsko om at støtten til befolkningen må økes drastisk, og de ber verdenssamfunnet hjelpe mer, fortsetter Havnelid. Dobler hjelpen 16

17 ICRC dobler nå nesten budsjettet for sin Sør Sudan-operasjonen, og ber om 327 millioner kroner mer fra verdenssamfunnet. Med et totalbudsjett på 755 millioner kroner for 2014 er dette nå organisasjonens nest største operasjon, etter Syria. - Millioner av mennesker har mistet alt de eier. De må flykte gang på gang fra konflikten som beveger seg, mange blir skadet og det er kronisk syke som ikke får medisinene sine. Vi skal gjøre alt vi kan for å hjelpe så mange som mulig i møtet med enorme behov, lover Havnelid - På giverkonferansen denne uken i Oslo håper vi at norske myndigheter og andre stater forstår alvoret og graver dypt i lommeboken for å støtte det livreddende arbeidet som Røde Kors-bevegelsen, FN og en rekke andre humanitære aktører utfører, sier Havnelid videre. Matsikkerhet Den største utfordringen fremover er at konflikten fortsetter og til og med eskalerer. Det vil ikke bare bety sikkerhetsproblemer, men enorme utfordringer i å skaffe mat, da avlingene ikke kan sås, og da heller ikke høstes fremover. - Sammen med ICRC og frivillige i Sør Sudan Røde Kors skal vi skaffe flere hundretusen mennesker mat, vann og medisinsk hjelp. Samtidig vil vi hjelpe bønder og andre med å opprettholde sine husdyr for å sikre inntekten, skaffer fiskegarn, og såfrø til de som har måttet flykte, sier Havnelid. Norge trenger krig og konflikt inn i skolen I en befolkningsundersøkelse gjennomført av Røde Kors kommer det frem at 3 av 4 mener det er akseptabelt å bryte regler i krig. Dette er et tall vi som nasjon ikke kan være bekjent av. Undersøkelsen viser at jo yngre de som svarer er, jo flere er det som mener det er greit. Det viser at vi umiddelbart trenger økt fokus på opplæring i internasjonale konvensjoner i skolen, sier generalsekretær i Røde Kors, Åsne Havnelid. - Vi savner tydeligere formuleringer om at internasjonal humanitærrett, eller krigens regler, skal formidles i skolen. For å oppnå dette målet, kreves det at internasjonal humanitærrett inngår i Opplæringsloven, læreplaner og pensum. Dette er et ansvar som ligger hos Utdanningsmyndighetene, og vi ønsker å utfordre dem til t å få dette inn på læreplanen slik den svenske regjeringen har gjort, fortsetter Havnelid. Ifølge de fire Genèvekonvensjonene av 1949, som Norge er part til, skal statene gjøre befolkningen kjent med Genèvekonvensjonenes innhold og prinsipper, i fredstid så vel som i væpnet konflikt. Dette er dermed en folkerettslig forpliktelse for Norge. Virkeligheten og folket går ikke hånd i hånd Røde Kors har gjennomført en befolkningsundersøkelse for å finne ut hva nordmenn kan om internasjonale konvensjoner personer er spurt om hva de kan og mener om ulike spørsmål knyttet til krig og konflikt, og hva som er rett og galt prosent tror fremdeles at Genèvekonvensjonene gjelder staters ansvar i krig, men det er de stridende selv som er ansvarlige for sine handlinger, uavhengig av tilhørighet. Konfliktene vi ser i dag er oftere mellom væpnede grupper innad i stater. Dette er dermed urovekkende tall, sier Havnelid. 17

18 Bare halvparten av de mellom år klarer å nevne tre væpnede konflikter som pågår i dag og det er konflikten i Syria som nevnes av flest. Bare 6 % nevner Afghanistan. Dette tyder på at det kun er de konfliktene som får mest medieomtale og som pågår her og nå som er på radaren.. Myndighetene bør ta ansvar for at unge i dag får en større forståelse for verdensbildet. -De senere årene har vi for eksempel hørt at flere nordmenn reiser for å delta i konflikten i Syria. Informasjon og teknologi, som gjør at man får innblikk i konflikter på en helt ny måte, vil trolig føre til at flere i årene fremover velger å reise ut. Det er derfor uhyre viktig at skolevesenet øker fokuset på undervisning om rettigheter i væpnet konflikt, slik at de som reiser i det minste har med seg noen grunnleggende verdier ut i verden, fortsetter hun. I undersøkelsen svarer 63 prosent at de ikke har fått opplæring i krigens regler verken på skolen eller i det militære. - I undersøkelsen svarer 2 av 5 at det kan være greit i enkelte tilfeller å angripe befolkede byer eller landsbyer, selv når du vet at dette vil føre til sivile skader. Med en holdning som normaliserer drap av sivile, er det enda viktigere å undervise i krigens regler i skolene. Norge har en stolt og lang tradisjon som internasjonal diplomat. Skal vi holde på denne, må vi sørge for at de som vokser opp her vet hva som er rett og galt, i krig og konflikt, så vel som i fred, sier Havnelid. «Legg vekk mobiltelefonen» Vår digitale hverdag gjør det lettere enn noensinne å være sosiale uten å møtes ansikt til ansikt. I en ny undersøkelse kartlegger Røde Kors og IPSOS ensomhet og sosiale medier. En av fem opplever at de møter venner og familie sjeldnere på grunn av sosiale medier. Digital kommunikasjon gir lett et inntrykk av at man har møtt noen i virkeligheten også. Men du kan ha mange venner på Face book, uten å ha en nær venn å snakke med. - Derfor ønsker vi å oppfordre folk til å bli flinkere til å møte hverandre ansikt til ansikt. Legg vekk mobiltelefonen oftere å gå på besøk til noen, sier generalsekretær i Røde Kors, Åsne Havnelid. I undersøkelsen som Røde Kors presenterer i dag oppgir et flertall at sosiale medier bidrar positivt til deres sosiale liv og at sosiale medier ikke medfører at de møtes sjeldnere enn før. Men en av fem opplever at de møter venner og familie sjeldnere på grunn av sosiale medier og en av fire synes ikke sosiale medier er et positivt bidrag til deres sosiale liv. To av tre tror de kjenner noen som er ensomme. Unge mest utsatt for ensomhet I likhet med tidligere undersøkelser fra Røde Kors og IPSOS, tyder den nye undersøkelsen på at ungdom er mest plaget av ensomhet. Blant unge mellom 18 og 29 år tror hele tre av fire at de kjenner noen som er ensomme. 18 år gamle Janne Graff Nesse er elev på Elvebakken videregående skole i Oslo. Hun tror noe av utfordringen for unge mennesker i dag er at sosiale medier bidrar til å øke presset med å fremstå som vellykket samtidig som man blir veldig bevisst på alle aktivitetene man ikke er invitert til. «Særlig når man er ung, er det veldig mange som er usikre på hvem de er. Da er det lettere å føle på at man ikke blir akseptert hvis man ikke blir invitert med på noe», sier Nesse. Både Havnelid og Nesse tror at mobiltelefonen også kan utgjøre en utfordring i hverdagen på en helt annen måte i dag enn tidligere. - Jeg tror unge mennesker er like mye sammen med hverandre som andre selv om vi bruker sosiale medier mer enn andre. Men samtidig er vi mindre sosiale når vi først er med hverandre fordi mobilen alltid er der og tar oppmerksomheten vår bort fra menneskene rundt oss, sier Nesse. 18

19 - Hvem har vel ikke opplevd at man er mer opptatt av mobiltelefonen enn hverandre når man møtes? Det er derfor viktig og i større grad å legge vekk mobilen når man møter andre mennesker, sier Havnelid. Sårbare for andres fremstillinger Nesten halvparten av respondentene i undersøkelsen oppgir at de bruker sosiale medier til å vise hvem de ønsker å være, i motsetning til hvem de faktisk er. - Man skal fremstille seg så veldig perfekt. Du skal få gode karakterer, trene hver dag, være med venner og rekke over alt. Og samtidig skal du vise det til alle, sier Nesse. - Fremstillingene på Face book kan oppleves som en vegg av vellykkethet og kan fort gjøre at man føler seg ekstra sårbar i en vanskelig fase av livet, sier Havnelid. De viktige menneskemøtene I undersøkelsen oppgir 70 % av de som tror noen er ensomme at de tar kontakt med vedkommende. - Det er veldig positivt at et flertall velger å strekke ut en hånd til personer i en sårbar situasjon. Men vi håper jo at enda flere tar kontakt med noen de tror er ensomme og avtaler et møte. Den beste måten å forebygge ensomhet på er å møtes ansikt til ansikt. På denne måten bidrar vi alle til å gjøre Norge til et varmere og rausere samfunn, sier Havnelid. LEGO og DUPLO til oppvekstaktiviteter LEGO Norge og Røde Kors tegnet i 2012 en treårig samarbeidsavtale. Som en del av samarbeidet, ønsker LEGO Norge å gi LEGO til en verdi av kr til Ferie for alle og andre omsorgsaktiviteter for barn i sårbare livssituasjoner for eksempel BARK, aktiviteter på krisesenter, aktiviteter for enslige forsørgere og aktiviteter på mottak. LEGO en kan ikke deles ut til enkeltbarn, men skal tilhøre aktiviteten/stedet der aktiviteten utføres. I fjor fikk 55 Røde Kors-aktiviteter tildelt LEGO, og nå kommer ny mulighet. Ønsker du LEGO til din oppvekstaktivitet, registrer deg i dette dokumentet innen 2. juni: tiviteter/lego% xlsx Av informasjon trenger vi: Distrikt Lokalforening Navn på aktivitet Aktivitetens hyppighet (hvor ofte treffes barna) Ca. antall barn som benytter seg av tilbudet Ønsket antall LEGO/DUPLO Fyll inn informasjonen i riktig rad OVER ditt distriktsnavn. Dersom det er fullt, legger du bare inn en ekstra linje. Oppvekstaktiviteter som ikke fikk tildelt LEGO i forrige runde, vil bli prioritert men alle oppfordres til å søke! LEGO vil bli sendt til distriktskontoret, som sender videre til rett lokalforening/aktivitet. For å lese mer om LEGO-avtalen, se våre nettsider: 19

20 Har du spørsmål, kontakt Aktivitetsrapporter for omsorgsaktivitetene Alle aktivitetsrapportene for omsorgsaktiviteter 2013 er nå ferdige. Disse rapportene er laget: Ferie for alle Barnas Røde Kors Leksehjelp Gatemegling Besøkstjenesten Nettverksarbeid Aktiviteter for sårbare migranter Integreringsarbeid Vitnestøtte Visitortjenesten I tillegg er det også laget en generell omsorgsrapport Her finner du de nye aktivitetsrapportene. Oppdaterte verktøykasser for omsorgsaktivitetene Verktøykassene for omsorgsaktivitetene er nå oppdaterte. Du finner dem på de enkelte fagsidene, og her: Besøkstjenesten Visitortjenesten Barnas Røde Kors Ferie for alle Leksehjelp Aktiviteter på asylmottak Flyktningguiden Norsktrening 20

21 Lenker for aktive Røde Korsere Er det lenker du mener burde stått her, tips oss gjerne: Ressurssystemet er stedet hvor Røde Kors samler utstyr: materiell, kompetanse og opplæring i ett felles system: Korsveien, intranettet hvor du finner dokumenter og informasjon for frivillige og ansatte: Korsveien/Om oss/troms/ På nettsidene Troms Røde Kors ligger det nyhetsartikler, kontaktinformasjon og informasjon om aktivitetene: Troms Røde Kors på Facebook (krever egen Facebookprofil): Troms Røde Kors på Diba: ner/ lokalforeforening/dibahjelpeside/sider/default.aspx I Røde Kors-butikken kan dere kjøpe profileringsmateriell, utstyr og bekledning. Man må være pålogget. Verdens blodgiverdag 14.juni Blod kan ikke lages det må gis! Røde Kors verver over 80 % av norske givere og er derfor en viktig pådriver for å avhjelpe situasjonen, men vi bør intensivere aktiviteten. Vårt håp er at mange flere Røde Kors ere verver mange flere blodgivere! Det å verve blodgivere er en god anledning til å vise Røde Kors frem i lokalmiljøet og å komme i kontakt med potensielle medlemmer og givere. Det er ofte lettere å spørre om noen vil bli blodgiver enn å spørre om de blir medlem. Og kanskje vil de høre mer om Røde Kors når de først melder som blodgiver? I forbindelse med blodgiverdagen håper vi mange stiller med stands og et engasjement for å rekruttere nye blodgivere. Takk for meg! Etter syv år som ansatt i Røde Kors takker jeg nå for meg. Det har vært noen lærerike, spennende, morsomme, inspirerende og givende år, og det er både trist og vemodig å forlate Troms, Tromsø og Troms Røde Kors. Jeg kommer til å savne alle dere fantastiske mennesker som står på for Røde Kors. Dere er noen inspirerende og gode medmennesker som jeg respekterer, beundrer og setter veldig stor pris på. Fortsett det viktige arbeidet, jeg gleder meg til å følge dere fra sidelinja. Selv om jeg nå slutter som ansatt i Røde Kors vil jeg selvfølgelig ikke forlate organisasjonen. Jeg har allerede meldt meg som flyktningguide i Trondheim Røde Kors og håper jeg etter hvert kan bidra i ressursgrupper, annet frivillig arbeid, med mer. Håper jeg møter dere på forskjellige Røde Kors samlinger de neste årene. Ønsker dere til slutt en GOD SOMMER og lykke til med Røde Kors aktivitetene der du bor! Sommerklemmer til dere alle fra Hanne Hovde Bye 21

22 Aktivitetsplan 2014 Juni-oktober Ferie for alle sommeropphold Når: juni 2014 Hvor: Haraldvollen Røde Kors senter Mer informasjon: Ta kontakt med Sommerleir for Røde Kors Ungdom Når: juli/august Hvor: Haraldvollen Røde Kors senter Mer informasjon: Ta kontakt med Verdens råeste RØFF-camp Når: 8-12.august Hvor: Haraldvollen Røde Kors senter Les mer om RØFF her: 0na.com/2080/verdens-raeste-roffcamp-ogsa-i-2014/ NB! Ny dato!! Landsmøte Når: 2-4.oktober Hvor: Trondheim Program: Torsdag 2.oktober avholdes Lokalforeningskonferanse kl til kl Torsdag 2.oktober avholdes Humanitært Forum kl til kl Fredag 3.oktober kl til søndag 5.oktober kl , Landsmøteforhandlinger Alle lokalforeninger har stemmerett (en delegat). 22

23 Info Ansvarlig utgiver: Troms Røde Kors, Havnegata 20, 9405 Harstad Ansvarlig redaktør: Hanne Hovde Bye Journalister: Stian Gundersen Kontakt Distriktsstyret Svein Ludvigsen Leder Trine-Lise W. Fossland Nestleder Ingrid Hovda Lien Medlem Inger Elvevoll Medlem Darya Kudari Medlem ungdom André Szajnfeld Medlem hjelpekorps Arne Evang Medlem omsorg Oddvar Bjørnsen Varamedlem Elisabeth Dahlberg Varamedlem Distriktskontoret Tord Eriksen Daglig leder Hans Karolius Rådgiver Trond Henningsen Økonomi/omsorg Kontor Tromsø Sissel Olsen Daglig leder Kjell-Roger Andersen Adm.leder Nina Moe-Nilssen Flerkultur Odd-Bjørn Sørnes Hjelpekorps Sandra Milena Iden Oppvekst/Leksehjelp Marit Elverland Oppvekst/Gatemegling Maria Birkely Tilrettelegger arbeidspraksis Heidi Lydersen Leder Frivilligsentralen Kontor Harstad Sabina Eliassen Flerkultur Lasse Løtveit Gatemegling Haraldvollen Røde Kors senter Kontor Tor-Eilif Emaus Lokalforeningsledere Lisa Bakkevold Balsfjord RK omsorg Anne Marit B. Hansen Balsfjord hjelpekorps Kjell Hanstad Bardu Røde Kors Bent Einarsen Berg RK hjelpekorps Liv Hestdal Birtavarre Røde Kors Stein Resvoll Finnsnes Røde Kors Lovise Iversen Gryllefjord Røde Kors Britt Bergersen Harstad Røde Kors

24 Fanny H. Pettersen Kvæfjord RK hjelpekorps Jørgen Haagensli Longyearbyen hjelpekorps Ole Bjørnar Berglund Lyngen Røde Kors Børge P. Eilertsen Målselv Røde Kors Herborg Ringstad Nordreisa Røde Kors May Eriksen Salangen Røde Kors Liv Marit Torbergsen Sandstrand Røde Kors Bernt Henriksen Skjervøy Røde Kors Kristine Vik Skånland Røde Kors Heidi Johansen Tromsø Røde Kors