Cermaq Norway AS Gjerbakknes 8286 Nordfold 2. juli 2017

Transkript

1 Cermaq Norway AS Gjerbakknes 8286 Nordfold 2. juli 217 Nordland fylkeskommune Næringsavdelingen Lokalitet Vinkfjord - søknad om utvidelse av MTB og areal Cermaq Norway AS ( Cermaq ) søker med dette om tillatelse til økt produksjon samt økt areal ved selskapets lokalitet Vinkfjord i Steigen kommune. Søknaden reiser en del spørsmål som krever noe mer forklaring enn det er rom for i selve søknadsskjemaet, og vi vil derfor redegjøre noe nærmere for disse her. 1. Utvidet arealbruk Den foreslåtte arealutvidelsen er knyttet til 3 ulike forhold: a) Større overflateareal for merder Eksisterende anlegg har 12 bur på 8 x 8 meter for 12-meters ringer. Det nye anlegget settes opp med 16-meters ringer, som krever bur på 1 x 1 meter. I konfigurasjonen på 2 x 6 bur betyr dette at overflatearealet utvides fra 16 x 48 meter til 2 x 6 meter. b) Areal for 2 flåter Nåværende tillatelse omfatter ikke flåte. I søknaden er det lagt inn areal til 2 flåter mellom anlegget og land, en fôrflåte og en lagringsflåte. Lokaliteten vil neppe blir satt opp med begge flåtene umiddelbart, men Cermaq ønsker å ha denne muligheten åpen for framtidig drift. c) Lagringsareal for ringer Cermaq har behov for arealer for lagring av ringer i perioder hvor disse ikke er i bruk i produksjonen. Tradisjonelt har denne lagringen skjedd i tilknytning til lokaliteter, men uten at det har vært søkt om tillatelse til dette.

2 Cermaq ønsker å få også denne arealbruken inn i regulerte former, og selvfølgelig sørge for forsvarlig fortøyning, merking og innmelding i kart mv. Ved lokaliteten på Vinkfjord ligger det godt til rette for slik lagring i et område mellom selve produksjonsanlegget og land, og dette er inkludert i søknaden. 2. Forholdet til kommuneplanens arealdel Økningen av overflateareal medfører at anlegget kommer utenfor A-arealet i gjeldende arealplan, vet at den ene langsiden av anlegget kommer 4 meter inn i arealet som er avsatt til fortøyninger -25 meter i arealplanen. Cermaq har søkt Steigen kommune om nødvendig dispensasjon fra arealplanen, og har videre bedt kommunen om å akseptere parallell kommunal behandling av dispensasjonssøknaden og selve akvakultursøknaden. Kommunen har samtykket til dette, som vist i vedlagte brev fra kommunen. Vi håper fylkeskommunen kan samtykke til parallell behandling, da det ellers vil bli vanskelig å komme i mål med søknadsbehandling og utlegging av nytt innlegg før planlagt utsett i april 218 (se også punkt 4 nedenfor). 3. Forholdet til ferdsel på sjøen hvit sektor Grensen for overflateareal i gjeldende arealplan sammenfaller med grensen for hvit sektor i for en nærliggende fyrlykt. Forslaget om utvidelse kommer dermed også i konflikt med hvit sektor. Cermaq har vært i kontakt med Kystverket om denne saken. På bakgrunn av den begrensede ferdselen i området har Kystverket samtykket til å ta søknaden til behandling under forutsetning av at ingen anleggsdeler kommer høyere enn 3,7 meter, slik at lyset fra fyrlykten ikke blokkeres. Epost fra Kystverket følger som vedlegg til søknaden. 4. Miljøundersøkelser anmodning om ettersending Gjeldende standard for miljøovervåking av bunnpåvirkning (NS 941:216) slår fast at det skal gjennomføres ny forundersøkelse som spesifisert i standarden... før vesentlige utvidelser av anlegget. Vi har vært i kontakt med Maria Seivåg hos Fylkesmannen i Nordland om dette, og fått tilbakemelding om at den foreslåtte utvidelsen utløser slikt krav om ny forundersøkelse. Det ble gjennomført B-undersøkelser på lokaliteten i 215 (lokalitetstilstand 4) og 216 (tilstand 3), begge mens det var drift på lokaliteten. Cermaq er innforstått med at disse undersøkelsene ikke dokumenterer et forsvarlig grunnlag for økt produksjon på lokaliteten

3 slik det nå søkes om. Komplett B-undersøkelse vil derfor bli gjennomført sammen med den nye forundersøkelsen, for å få verifisert om lokaliteten har tilstrekkelig bæreevne for den økte produksjonen som det nå søkes om. Ny forundersøkelse inkl. B-undersøkelse er nå satt i bestilling, og feltundersøkelse vil bli gjennomført i løpet av juli. For å komme i gang med behandlingen av søknaden bes om samtykke til at rapport fra disse undersøkelsene ettersendes så fort de er ferdige, slik at de kan inngå som grunnlag i fylkesmannens behandling av søknaden. Dette vil imidlertid bety at undersøkelsene ikke vil kunne inngå i den kommunale høringen og behandlingen av saken. Siste C-undersøkelse er fra mars 215. De geokjemiske analysene viser dårlig resultat på stasjon 1 (V - meget dårlig) og gode resultater på stasjon 2 og 3 (I - meget god). Sett i forhold til at Vinkfjorden er en terskelfjord er dette etter Cermaqs vurdering gode resultater, som viser at organisk materiale fra anlegget havner i anleggets nærsone, og ikke avleires i fjordens dypområde (overgangssonen / fjernsonen). Ny B-undersøkelse vil avdekke hvordan lokalitetens nærsone restituerer seg i brakkleggingstiden. Neste utsett på lokaliteten er planlagt i april 218. Før utsett må det nye anlegget med fortøyninger legges ut på lokaliteten, og anleggsbevis må utstedes. Dersom prosessen med behandling av søknaden ikke kan starte opp med kommunal behandling før ny undersøkelse er klar, vil det bli svært krevende å få alt på plass før planlagt utsett. Vi håper derfor at fylkeskommunen kan samtykke til den foreslåtte framgangsmåten. ************************* For øvrig vises til utfylt søknadsskjema for akvakultur med vedlegg. Ved spørsmål om søknaden bes om at det tas kontakt med undertegnede på mobil eller epost knut@steigenlive.com. På vegne av Cermaq Norway AS, Knut Andersen Ekstern rådgiver

4 Tillatelse til akvakultur i flytende eller landbasert anlegg (v. 135) - FD Side 1 av 1

14 Grense for fortøyningsareal akvakultur Areal for lagring av ringer Sektorlinje Sektorlinje hvit hvit sektor sektorer Grense for overflateareal akvakultur

15 Areal for lagring av ringer Areal for / plassering av 2 flåter

16

17 Beskrivelse Ver Publ. dato HMS Informasjon Innkjøp Matfisk Administrativt Ansvar og myndighet - Matfisk Offentlige tillatelser settefisklokaliteter, matfisklokaliteter og slakteri Prosedyre for bekjempelse av lakselus med nedsatt følsomhet/resistens mot legemidler Prosedyre for drift av biler Prosedyre for drift og vedlikehold av eiendommer og bygninger i Cermaq Norway AS Prosedyre for driftsplan matfisk Prosedyre for handtering, merking og adskillelse av batcher Prosedyre for kartlegging og vurdering av miljøaspekter Prosedyre for miljøovervåkning av havbunn og omkringliggende miljø matfiskanlegg Prosedyre for prosjektorganisering og prosjektstyring Prosedyre for rapportering - Lakselus Prosedyre for rapportering av brakklegging og drift - matfisk Prosedyre for samordnet kontroll og bekjempelse av lakselus Prosedyre for utarbeidelse av overordnede og lokalspesifikke mål Stillingsbeskrivelse - NK Lokalitet Matfisk Oppbygging og vedlikehold av Kvalitetssystemet Risikovurderinger Verifikasjonsaktiviteter - Næringsmiddeltrygghet Opplæring Alarmplaner og oppslag Prosedyre for opplæring av ansatte- Matfisk Prosedyre for registrering av kompetanse Prosedyre for risikovurdering rømming Risikovurderinger Informasjon Kontaktinformasjon Finnmark - Matfisk Kontaktinformasjon Nordland - Matfisk Produksjon Hygienereglement - Matfisk Kontroll og bekjempelse av skadedyr Planverk - Fiskehelse, Renhold og Hygiene Prosedyre for avvikende produkt matfisk Prosedyre for bekjempelse av lakselus med nedsatt følsomhet/resistens mot legemidler Prosedyre for kontroll av Fôr Prosedyre for rapportering - Lakselus Prosedyre for risikoanalyse Mattrygghet og Hygiene Prosedyre for risikovurdering Fiskevelferd Prosedyre for risikovurdering rømming Prosedyre for samordnet kontroll og bekjempelse av lakselus Prosedyre for sporbarhet i hele verdikjeden Prosedyre for teknisk vedlikehold og ettersyn av utstyr i Cermaq Norway AS Retningslinjer for produksjon av Stamfiskkandidater for NST Risikoanalyse - Generell Risikoanalyse Matvaretrussel Sporbarhet - Definisjon av utsettsgrupper Matfisk Triploid fisk i Cermaq Norway Prosedyrehåndbok Instruks for arbeid i eller på tanker, rørledninger rom og lignende hvor det kan være brannfarlig vare eller helsekadelige stoffer. Instruks for bruk av verneustyr Prosedyre for avisning av not og mære Prosedyre for avlusning med lukket presenning Prosedyre for bruk av kai- og båtkrane Prosedyre for bruk av søppelpresse Prosedyre for miljøovervåkning av havbunn og omkringliggende miljø matfiskanlegg Prosedyre for risikovurdering Fiskevelferd Prosedyre for samordnet kontroll og bekjempelse av lakselus Prosedyre for samspill med dyr og fugler Prosedyre for truck og truckkjøring Triploid fisk i Cermaq Norway Anlegg Håndtering av utstyr, dagbøker og FV-tidplaner i vedlikeholdssystemet- matfisk

18 Beskrivelse Ver Publ. dato Prosedyre for alenearbeid Prosedyre for avfallsbehandling Prosedyre for avisning av not og mære Prosedyre for besøkende - Matfisk Prosedyre for bruk av vedlikeholdssystem Prosedyre for ekstern båttrafikk i anlegget Prosedyre for fortøyning, ettersyn og vedlikehold av anlegg Prosedyre for journalføring - Matfisk Prosedyre for kontroll og ettersyn av not Prosedyre for kontroll og ettersyn Econet not Prosedyre for lysstyring Prosedyre for montering av dødfiskhåv i not Prosedyre for oppbevaring og håndtering av kjemikalier og gasser Prosedyre for oppdretters håndbok Prosedyre for oversvømming Prosedyre for periodisk ettersyn av anlegg, flåte og båt- matfisk Prosedyre for utsett og skifte av nøter Våpeninstruks Beredskapsplaner Alarmplaner og oppslag Beredskapslan for værmessig påvirkninger og havari Beredskapsplan - håndtering av ekstrem/akutt massedød Beredskapsplan - smittsom sykdom Beredskapsplan for ekstrem/akutt dødelighet-alger/maneter Beredskapsplan HMS Beredskapsplan rømming matfisk og slakteri Beredskapsplan ved akutt/ekstrem dødelighet-forurensing Prosedyre for risikovurdering Fiskevelferd Prosedyre for risikovurdering rømming Prosedyre for sanitær-/nødslakt Risikoanalyse - Generell Fiskehelse Fiskehelseplan for Cermaq Norway Forebyggende helsearbeid - Vaksinestrategi Planverk - Fiskehelse, Renhold og Hygiene Prosedyre for avlusing ved bruk av Slice Prosedyre for bekjempelse av lakselus med nedsatt følsomhet/resistens mot legemidler Prosedyre for besøkende - Matfisk Prosedyre for bruk av legemidler og håndtering av legemiddelrest og -avfall - Matfisk Prosedyre for helsekontroll i Cermaq Norway Prosedyre for håndtering av dødfisk, svimere og ensilasje Prosedyre for lusetelling Prosedyre for rapportering - Lakselus Prosedyre for Real-time RT-PCR screening Prosedyre for renhold og hygiene: flåte, anlegg, båter og tilhørende utstyr Prosedyre for risikoanalyse fiskehelse Prosedyre for samordnet kontroll og bekjempelse av lakselus Prosedyre for uttak av blodprøver ved levering og mottak av smolt Triploid fisk i Cermaq Norway Fôr- Fôring- Produktkvalitet Prosedyre for fôring - Matfisk Prosedyre for fôrmottak og -lagring Prosedyre for kontroll av Fôr Prosedyre for kontroll av Produkt Prosedyre for uttak av prøver til fettsyreanalyse Prosedyre for uttak og forsendelse av kvalitetsprøve- fisk Prosedyre for Uttak og Håndtering av Fôrprøver Mottak og levering av fisk Brønnbåt og brønnbåttjenester Krav til Brønnbåt ved smoltføring Prosedyre for fasting - slaktelevering Prosedyre for kontroll av Produkt Prosedyre for levering av slaktefisk Prosedyre for mottak av smolt Prosedyre for slakteforberedelser Prosedyre for uttak av blodprøver ved levering og mottak av smolt Prosedyre for uttelling ved smoltmottak

19 Beskrivelse Ver Publ. dato Smoltinformasjon Sortering og flytting Prosedyre for sortering/splitting ved bruk av brønnbåt Teknisk utstyr- vedlikehold- bruk og rengjøring Håndtering av utstyr, dagbøker og FV-tidplaner i vedlikeholdssystemet- matfisk Kalibreringsplan for matfisk Prosedyre for bruk av arbeidsutstyr: Anleggsmaskin, hjullaster, traktor med mere Prosedyre for bruk av vedlikeholdssystem Prosedyre for drift av biler Prosedyre for drift av renseanlegg sanitæravløp Prosedyre for teknisk vedlikehold og ettersyn av utstyr i Cermaq Norway AS Prosedyre for vedlikehold av teknisk utstyr: Flåte Regnskap Salg Settefisk Skjema Slakteri

20 Beredskapslan for værmessig påvirkninger og havari Opprettet: Av: Jonny Nikolaisen Endret: Av: Evy Roymo Tittel: Kategori: Beredskapslan for værmessig påvirkninger og havari Matfisk\Prosedyrehåndbok\Beredskapsplaner Forfatter: Evy Roymo Versjon: 8 Godkjenner: Truls Hansen Publisert dato: Formål Unngå og evt redusere omfanget av dødelighet, sikre fiskevelferden og redusere risikoen for rømming, som følge av værmessige påvirkninger og havari, samt sette oss i stand til å handtere akutt dødelighet som følge av dette. Ansvar Driftsleder Gjennomføring Vær og værmelding overvåkes daglig. Sjøtemperatur og ekstremvarsel journalføres. Ved varsel om ekstremvær kreves ekstra overvåkning og kontroll. Ved skader som skylder værmessige påvirkninger og havari kontaktes nærmeste overordnet. Ved havari hvor fisk står i fare for å rømme eller har rømt nyttes: Beredskapsplan rømming matfisk og ventemære og spesifikk alarmplan for anlegget. Varsling Den første som får telefon fra driftsleder sørger for å varsle de resterende på lista. Mattilsynet varsles umiddelbart dersom hendelsen medfører vesentlige velferdsmessige konsekvenser for fisken. Fiskeridirektoratet varsles umiddelbart dersom hendelsen kan medføre rømming av fisk. Fiskehelsesjef Matfisksjef NL Drifts- og servicekoordinator NL Produksjonssjef FM Drifts- og servicekoordinator FM Fiskeridirektorat 3415 Mattilsynet 224 Matfisksjef, drifts- og servicekoordinator og driftsleder skal vurdere tiltak for å sikre anlegget, og hindre ytterligere skade på fisk og anlegg. Ved akutt/ekstrem dødelighet iverksettes: Beredskapsplan for håndtering av tilfeller av ekstrem/akutt

21 massedød Forebyggende Matfiskledelse er til en hver tid ansvarlig for å følge opp driftslederne ved ekstremvarsel. Alt unødvendig og løst utstyr fjernes Merder, nøter og fortøyninger kontrolleres. Vurdere å stoppe fôring Mulige tiltak La fisken være mest mulig i ro Ved nedising av anlegg og utstyr må all is fjernes umiddelbart og hoppenett slippes ned, jfr prosedyre for avisning av not og mære. Ved kollapset not kan brønnbåt tilkalles som assistanse for å redusere klemskader på fisk, og ytterligere skader på utstyr og innretning. Stopp fôring. Ved sjøtemperatur under +1 grad Celsius skal all fôring stoppes. Ved skade på not og flyteenhet, og fare for rømming, henvises det til beredskapsplan for rømming. Fisk berges over i nye merder. Merder og fortøyninger repareres, og eventuelt skiftes ut. Bytte skadede komponenter Borttauing Nødslakt Registrering Anleggets dagbok Fishtalk Kryssreferanser Prosedyre for oppdretters håndbok Prosedyre for journalføring- matfisk Prosedyre for daglig ettersyn anlegg Prosedyre for avisning av not og mære Beredskapsplan rømming matfisk og ventemære Beredskapsplan håndtering av ekstrem/akutt dødelighet Risikoanalyser Eksterne referanser Forskrift om drift av akvakulturanlegg - akvakulturdriftsforskriften Beredskapslan for værmessig påvirkninger og havari Dok.id: 3 /rev.: 8 2

22 Beredskapsplan - smittsom sykdom Opprettet: Av: Jonny Nikolaisen Endret: Av: Evy Roymo Tittel: Kategori: Beredskapsplan - smittsom sykdom Matfisk\Prosedyrehåndbok\Beredskapsplaner Forfatter: Evy Roymo Versjon: 6 Godkjenner: Truls Hansen Publisert dato: Formål Oppdage, begrense og håndtere tilfeller hvor det forekommer dødelighet som skyldes smittsom sykdom. Begrense smittefare/kontaminering og opprettholde dyrevelferd. Frekvens Ved mistanke og påvisning av sykdom i eget anlegg og naboanlegg. Når anlegget er omfattet av soneforskrifter gitt av Mattilsynet. Ansvar Driftsleder Gjennomføring Ved mistanke om smittsom sykdom skal fiskehelsesjef kontaktes straks. Driftsleder, i samarbeid med matfisksjef og fiskehelsesjef, skal iverksette nødvendige tiltak for å forebygge, redusere eller eliminere eventuelle skadevirkninger på fisken og omliggende miljø. Dette gjelder også stans av omsetning, ved mistanke om at slaktet fisk kan være smittet, og iverksette tilbaketrekking fra markedet. Varsling Mattilsynet skal varsles umiddelbart ved: -Uavklart forøket dødelighet, -Grunn til mistanke om sykdom på liste 1, 2 eller 3, med unntak av lakselus, eller -Andre forhold som har medført vesentlig velferdsmessige konsekvenser for fisken, herunder om sykdom, skade eller svikt. Fiskehelsesjef Matfisksjef NL Drifts- og servicekoordinator NL Produksjonssjef FM Drifts- og servicekoordinator FM Mattilsynet 224 Tiltak Isolering av lokaliteten: Det skal opprettes soner med sykdomsstatus rundt anlegget og landbasen. Det skal innføres adgangsbegrensninger for personer som kan øke smittefaren. I de tilfeller hvor Mattilsynet oppretter særskilte forskrifter om soner, skal driftsleder iverksette tiltak som oppfyller disse forskriftene. Driftsleder er også ansvarlig for å videreformidle disse kravene til eksterne leverandører. Hygiene Alle båter som har gått i et smittet anlegg skal vaskes og desinfiseres før de kommer til kai. Alt av

23 overtrekksklær skal vaskes på lokaliteten. Håvene skal trekkes flere ganger daglig, og dødfisken håndteres på en slik måte at smittefaren ikke øker. Dødfisken males opp og ensileres fortløpende. Håver og stamper skal vaskes og desinfiseres flere ganger daglig. Alt renhold skal foregå som normalt i følge Prosedyre for renhold og hygiene, men det skal utvises ekstra stor forsiktighet i forbindelse med smittefare. Medisinering Ved medisinering henvises det til å følge pakningsvedlegg og prosedyre for bruk av legemiddel. Ved medisinering skal anlegget merkes med Medisinering pågår. Sanitær-/nødslakting Brønnbåt transport av levende syk fisk til slakteriet skjer med lukkede ventiler, så fremt ikke annet er avtalt med Mattilsynet, og etter klarert seilingsled. Syk fisk slaktes i.h.t til Prosedyre for sanitær-/nødslakting. Død fisk som kommer til slakteriet fjernes, males opp og ensileres. Ensilasjen må da behandles som risikoavfall inntil eventuell annen avklaring foreligger. Om nødvendig skal lokaliteten kunne tømmes for fisk innen maksimalt 8 virkedager. Dette gjøres ved at slakteriet innfører sanitetslakt. Slakt fra andre lokaliteter reduseres slik at slakteriets kapasitet tilpasses lokalitetens behov for å slakte/destruere fisk. Slakteriet ivaretar hensyn til at smitte ikke bringes videre fra slakteri til andre lokaliteter. Registrering Anleggets dagbok Antallet dødfisk skal registreres i Fish Talk. Forøket dødelighet skal registreres som avvik i Intelex. Kryssreferanser Risikoanalyser Prosedyre for risikoanalyse fiskehelse- smittsomme sykdommer Prosedyre for sanitær-/nødslakt Beredskapsplan håndtering av ekstrem/akutt massedød Prosedyre for renhold og hygiene Eksterne referanser Lov om akvakultur (akvakulturloven) Lov om matproduksjon og mattrygghet (matloven) Forskrift om drift av akvakulturanlegg (akvakulturdriftsforskriften) ml Beredskapsplan - smittsom sykdom Dok.id: /rev.: 6 2

24 Beredskapsplan for ekstrem/akutt dødelighet-alger/manet er Opprettet: Av: Jonny Nikolaisen Endret: Av: Evy Roymo Tittel: Kategori: Beredskapsplan for ekstrem/akutt dødelighet-alger/maneter Matfisk\Prosedyrehåndbok\Beredskapsplaner Forfatter: Evy Roymo Versjon: 5 Godkjenner: Truls Hansen Publisert dato: Formål Unngå og evt redusere omfanget av dødelighet som følge av alger og eller maneter. Ansvar Driftsleder Gjennomføring Siktedypet i sjøvannet kontrolleres daglig. Hvordan dette utføres avgjøres lokalt på den enkelte lokalitet som en del av daglig rutine. Endringer i siktedypet skal journalføres i anleggets dagbok. Vår og sommer krever ekstra overvåkning. Varsling Den som mottar første telefon fra driftsleder sørger for å varsle resterende på lista. Fiskeridirektorat og Mattilsyn skal varsles umiddelbart. Fiskehelsesjef Matfisksjef NL Drifts- og servicekoordinator NL Produksjonssjef FM Drifts- og servicekoordinator FM Fiskeridirektoratet 3415 Mattilsynet 224 Tiltak Ved problemer eller man har grunn til å tro at alge- eller manet- mengden er økende gjøres følgende: Fôring stoppes og det etableres ro i anlegget. Ved dødelighet hvor årsaken er uklar eller det antas at det skyldes alger tas det vannprøver. Hvis det er maneter i vannet tas enkelteksemplar inn til artsbestemmelse. Ta bilder av det som observeres i vannet. Det bør vurderes å sette ut garn rundt nøtene for å hindre manetene å komme inntil nota. Andre tiltak, som å strø sand på manetene kan også vurderes. Vannprøver bør helst tas med 2,5 liter glassflasker, men store plastflasker (rene) kan også brukes. Glassflaskene kan hentes på hovedkontoret i Nordfold, på slakteriet i Alsvåg eller på slakteriet i Rypefjord. Før vannprøver taes kontaktes Akvaplan-niva for opprettelse av avtale omkring selve prøvetakingen, behandling av prøven og forsendelse til laboratorium.

25 Akvaplan-niva kontaktes på telefon , eller mobil (Anita Evenset). Viktige fakta som skal registreres i forbindelse med prøvetakingen er hvor og når prøven er tatt. Akvaplan-niva vil i det enkelte tilfelle være det rådgivende organ for dette. Alle fakta noteres i anleggets dagbok, og kommuniseres til Akvaplan-niva og overordnede. Ved akutt/ekstrem dødelighet iverksettes: Beredskapsplan for håndtering av tilfeller av ekstrem/akutt massedød Forebyggende Matfisksjef er til en hver tid ansvarlig for å følge opp alge- og manet situasjonen i sin region, og varsler ved fare for økt forekomst av alger og maneter. Registrering Anleggets dagbok Forøket/ekstrem dødelighet skal registreres som avvik i Intelex. Kryssreferanser Eksterne referanser Akvakulturdriftsforskriften Beredskapsplan- håndtering av ekstrem/akutt massedød Prosedyre for risikovurdering Fiskevelferd Risikoanalyser Prosedyre for håndtering av dødfisk, svimere og ensilasje Prosedyre for avviksbehandling og korrigerende tiltak Prosedyre for journalføring- Matfisk l Beredskapsplan for ekstrem/akutt dødelighet-alger/maneter Dok.id: /rev.: 5 2

26 Beredskapsplan - håndtering av ekstrem/akutt massedød Opprettet: Av: Jonny Nikolaisen Endret: Av: Evy Roymo Tittel: Kategori: Beredskapsplan - håndtering av ekstrem/akutt massedød Matfisk\Prosedyrehåndbok\Beredskapsplaner Forfatter: Evy Roymo Versjon: 8 Godkjenner: Dagfinn Eliassen Publisert dato: Formål Oppdage, begrense og håndtere tilfeller hvor det forekommer ekstrem dødelighet uavhengig av årsak. Sikre velferden for resterende fisk, redusere faren for smittespredning, sikre anlegget mot havari og rømming, fjerne død fisk forsvarlig samt sikre verdier. Ansvar Driftsleder Gjennomføring Driftsleder og fagoperatører skal til en hver tid ha oversikt over dødelighetsraten og utviklingen på denne, slik at tiltak kan iverksettes når dødeligheten overstiger det som er normalt for anlegget (registreringene i produksjonsverktøyet). Intern definisjon Ekstrem dødelighet Dersom mengden dødfisk overstiger 1,5 tonn pr lokalitet innenfor et døgn, uavhengig av årsak eller total biomasse, skal det anses som ekstrem dødelighet. Varsling Fiskehelsesjef, matfisksjef og drifts-og servicekoordinator skal varsles umiddelbart. Den som får første telefon fra driftsleder foretar videre varsling av dem som er på lista. Mattilsynet varsles umiddelbart. Fiskehelsesjef Matfisksjef NL Drifts- og servicekoordinator NL Matfisksjef FM Drifts- og servicekoordinator FM Mattilsynet 224 Følgende tiltak iverksettes All fôring stanses inntil situasjon er avklart Gjeldende merder skal straks visuelt inspiseres, enten ved hjelp av kamera eller dykker, og matfisksjef skal informeres fortløpende om resultatene fra disse inspeksjonene. Kamera og dykker rekvireres fra drifts- og servicekoordinator. Ta vannprøver for å avdekke eventuell skadelig oppblomstring av alger.

27 Årsak til dødelighet skal kartlegges etter beste evne. Driftsleder sammenfatter all relevant informasjon om hvilke faktorer som har påvirket fisken de siste 14 dager (håndteringer, levering/mottak, flytting, ekstreme vær-/temperaturforhold, maneter/alger, forurensing, appetitt, helse, osv.). Disse opplysninger oversendes matfisksjef. Matfisksjef, fiskehelsesjef, drifts- og servicekoordinator og driftsleder planlegger og koordinerer videre tiltak for å imøtegå situasjonen på en best mulig måte. Dersom det er mistanke om at dødeligheten skyldes sykdom, eller bekreftet SKAL Beredskapsplan - smittsom sykdom følges. Fiskehelsesjef igangsetter uttak av prøver av fisken for å kartlegge eventuelt sykdomsbilde. Praktiske tiltak som skal iverksettes ved dødfisk mengder utover daglig nivå 1. Overgår dødeligheten lokalitetens dødfisk-kapasitet, skal drifts- og servicekoordinator tilføre beredskapskapasistet for kverning av dødfisk og transportkar for ensilasje. 2. Ved dødelighet over dette, skal matfisksjef tilkalle ekstern kapasitet for kverning av dødfisk og transport av ensilasje. Cermaq Norway AS har avtale med Biokraft Marine AS i Nordland og Akvaren AS i Finnmark: Nordland Finnmark Matfisksjef Kjell Hansen Matfisksjef Jonny Opdahl Drifts- og Drifts- og servicekoordinator servicekoordinator Frode Holmvåg Stig Omar Hansen Biokraft Marine AS Akvaren AS Vakttelefon Vakttelefon Daglig leder Vakttelefon logistikk Fabrikksjef Kontor Dersom Biokraft Marine AS eller Akvaren AS ikke kan imøtekomme våre behov skal det vurderes å engasjere brønnbåter. Registrering Anleggets dagbok Antallet dødfisk skal registreres i Fish Talk Forøket/ekstrem dødelighet skal registreres som avvik i QMS Kryssreferanse Prosedyre for avviksbehandling og korrigerende tiltak Prosedyre for journalføring - matfisk Prosedyre for håndtering av dødfisk, svimere og ensilasje Beredskapsplan for ekstrem/akutt dødelighet- værmessig påvirkning og havari Beredskapsplan ved ekstrem/akutt dødelighet- forurensning Beredskapsplan for ekstrem/akutt dødelighet- alger og maneter Beredskapsplan - smittsom sykdom Risikoanalyser Eksterne referanser Forskrift om drift av akvakulturanlegg (akvakulturdriftsforskriften) ml Beredskapsplan - håndtering av ekstrem/akutt massedød Dok.id: /rev.: 8 2

28 Beredskapsplan - håndtering av ekstrem/akutt massedød Dok.id: /rev.: 8 3

29 Beredskapsplan rømming matfisk og slakteri Opprettet: Av: Ingvild Aaroe Endret: Av: Evy Roymo Tittel: Kategori: Beredskapsplan rømming matfisk og slakteri Matfisk\Prosedyrehåndbok\Beredskapsplaner Slakteri\Prosedyrehåndbok Forfatter: Evy Roymo Versjon: 13 Godkjenner: Truls Hansen Publisert dato: Formål Beredskapsplan rømming av fisk er generell og gjelder for alle matfiskanleggene og slakteri i Cermaq Norway AS. Planen er vårt verktøy for å begrense rømming og skadevirkningene av rømming Ansvar Matfisksjef Slakterisjef Gjennomføring Hvordan oppdage rømming? Rømming kan oppdages på flere måter. Eksempler på dette er: -Hull i nøter eller annen svikt i anlegget oppdages ved daglig ettersyn anlegg eller ved kontroll og ettersyn av not. -Det observeres laks utenfor mærene. -Det observeres fremmed fisk i not. -Fiskere eller andre melder om fangst av mulig oppdrettsfisk. -Fiskeridirektoratet/Fylkesmannen/Statens Naturoppsyn/Kommunen har fått innrapportert fangst av mulig oppdrettsfisk. Håndtering av sak: Den enkelte lokalitet har spesifikk «Alarmplan rømming», som definerer ansvar og oppgaver i tidlig fase av mistanke og/eller oppdaget rømming. Det er en forutsetning i denne beredskapsplanen at alarmplanen er fulgt. Matfisksjef/slakterisjef eller dens stedfortreder trer inn i håndtering av rømmingssak så raskt som mulig. Følgende kontrolleres i rekkefølge: 1. Er alle mulige tiltak for å hindre ytterligere rømming av fisk iverksatt? 2. Er Fiskeridirektoratet varslet og hvordan? Direktoratet SKAL ha melding innen 2 timer. 3. Er skjema del-1 sendt inn til Fiskeridirektoratet? 4. Er garn satt i sjø? 5. Er dykker/rov/kamera kontaktet? Videre oppgaver: 6.Sørge for at de nødvendige ressurser av folk og utstyr tilføres lokaliteten for å ivareta hendelsen, samt øvrig drift.

30 7.Dersom anlegget er havarert eller har forflyttet seg og kan komme i konflikt med skipstrafikk: varsle Kystverkets vaktsentral (NAVCO). 8.Vestfjord Marine kontaktes for bestilling av gjenfangstmære jfr avtale: Lars Andersen eller Kenneth Larsen Dersom fisken som antas rømt er syk, det foreligger mistanke om sykdom, eller fisken er under medisinering, varsles Mattilsynet. 1.Naboanlegg varsles. 11.Oppstart gjenfangst meldes til Fiskeridirektoratets regionkontor og Fylkesmannens miljøvernavdeling. 12.Oppfølging Fiskeridirektoratet med evt endringsmelding på skjema Vurdere fôring utenfor anlegget sammen med Fylkesmannens miljøvernavdeling. 14.Oppfølging gjenfangst, registrering og mottak på land. Viktige telefonnr/mailadresser: Fiskeridirektoratet fmc@fiskeridir.no 3415 Mattilsynet 224 Kystverkets vaktsentral 7847 eller (NAVCO) Fylkesmannen i Nordland miljøvernavdelingen Fylkesmannen i Finnmark miljøvernavdelingen 14.Avslutning gjenfangst skal meldes til Fiskeridirektoratets regionkontor og Fylkesmannens miljøvernavdeling. 15.Levere skjema 2 til Fiskeridirektoratet. 16.Oppfølging myndigheter i etterkant av hendelse 17.Loggføring av hendelse, rapport til ledelse Kommunikasjon: Kommunikasjon med Fiskeridirektorat, Fylkesmannens miljøvernavdeling og Kystverk håndteres av matfisksjef eller dens stedfortreder. Kommunikasjon med Cermaq ASA, media og øvrige myndigheter håndteres av administrerende direktør eller dens stedfortreder. Beredskapsøvelser Det skal gjennomføres øvelser på håndtering av rømming i hver region årlig der alle lokaliteter er representert. Øvelsen skal dokumenteres i sin helhet fra planlegging, gjennomføring og evaluering. Kryssreferanser Alarmplaner og oppslag Prosedyre for utsetting/skifting og fortøyning av nøter Prosedyre for ettersyn anlegg Risikoanalyser Prosedyre for samspill med dyr og fugler Prosedyre for avlusing Prosedyre for mottak av smolt Prosedyre for levering av slaktefisk Prosedyre for overlining Prosedyre for journalføring- matfisk Prosedyre for oppdretters håndbok Prosedyre ventemære Beredskapsplan rømming matfisk og slakteri Dok.id: /rev.: 13 2

31 Beredskapsplan for værmessig påvirkning og havari Eksterne referanser Forskrift om drift av akvakulturanlegg ISO 141:24 tml Beredskap og innsats Beredskapsplan rømming matfisk og slakteri Dok.id: /rev.: 13 3

32 Beredskapsplan ved akutt/ekstrem dødelighet-forurensing Opprettet: Av: Jonny Nikolaisen Endret: Av: Evy Roymo Tittel: Kategori: Beredskapsplan ved akutt/ekstrem dødelighet-forurensing Matfisk\Prosedyrehåndbok\Beredskapsplaner Forfatter: Evy Roymo Versjon: 9 Godkjenner: Truls Hansen Publisert dato: Formål Unngå og evt redusere omfanget av velferdsmessige konsekvenser og dødelighet som følge av forurensing og uønskede utslipp, samt sette oss i stand til å håndtere akutt dødelighet. Ansvar Driftsleder Gjennomføring Forurensing og utslipp i sjøen overvåkes på lokalitet. Hvordan dette utføres avgjøres lokalt på den enkelte lokalitet som en del av daglig rutine. Unormale tilstander skal journalføres og vannprøver skal tas. Ved akutte problemer med fisken som ikke lar seg forklare eller man har grunn til å tro at området er forurenset settes tiltak i gang og varsling foretas. Varsling Ved utslipp og mistanke om utslipp varsles brannvesen Ved mistanke om at hendelsen kan få velferdsmessige konsekvenser for fisken kontaktes Mattilsynet umiddelbart. Fiskehelsesjef, matfisksjef og drifts- og servicekoordinator varsles umiddelbart. Den som får første telefon fra driftsleder foretar videre varsling. Fiskehelsesjef Matfisksjef NL Drifts- og servicekoordinator NL Produksjonssjef FM Drifts- og servicekoordinator FM Brannvesen 11 Mattilsynet 224 Tiltak Fôringen stoppes og det etableres ro i anlegget. Ved dødelighet hvor årsaken er uklar eller det antas at det skyldes alger tas det vannprøver. Hvis det er kjent hva forurensningen er journalføres dette og omfanget forsøkes fastslått. Dette gjøres uavhengig om det er eget utslipp eller fra annen virksomhet.

33 Vannprøver skal tas med 2,5 liter glassflasker. Det skal alltid tas to flasker (=5 liter). Flaskene hentes på hovedkontoret i Nordfold, på slakteriet i Alsvåg eller på slakteriet i Rypefjord. Før vannprøver taes kontaktes Akvaplan-niva for opprettelse av avtale omkring selve prøvetakingen, behandling av prøven og forsendelse til laboratorium. Akvaplan-niva kontaktes på telefon , eller mobil (Anita Evenset). Viktige fakta som skal registreres i forbindelse med prøvetakingen er hvor og når prøven er tatt, og om det registreres lukt og hva en visuelt ser i havet. Akvaplan-niva vil i det enkelte tilfelle være det rådgivende organ for dette. Alle fakta noteres i anleggets dagbok, og kommuniseres til Akvaplan-niva og overordnede. Ved akutt/ekstrem dødelighet iverksettes: Beredskapsplan for håndtering av tilfeller av ekstrem/akutt massedød. Registrering Anleggets dagbok Forøket dødelighet registreres som avvik i Intelex Forurensning registreres som miljøavvik i Intelex Kryssreferanser Beredskapsplan- ekstrem/akutt massedød Beredskapsplan for ekstrem/akutt dødelighet-alger/maneter Prosedyre for avviksbehandling og korrigerende tiltak Prosedyre for journalføring Risikoanalyser Eksterne referanser Akvakulturdriftsforskriften Forskrift om varsling av akutt forurensning eller fare for akutt forurensning html html Beredskapsplan ved akutt/ekstrem dødelighet-forurensing Dok.id: /rev.: 9 2

34 Cermaq Norway AS Vinkfjorden, B-undersøkelse Januar 216 Akvaplan-niva AS Rapport: 858.1

35

36 Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO MVA Framsenteret 9296 Tromsø Tlf: , Fax: Rapporttittel / Report title Cermaq Norway AS Vinkfjorden B-undersøkelse. Januar 216. Forfatter(e) / Author(s) Kristine Steffensen Akvaplan-niva rapport nr / report no Dato / Date Antall sider / No. of pages 8 + Vedlegg Distribusjon / Distribution Gjennom oppdragsgiver Oppdragsgiver / Client Cermaq Norway AS 8286 Nordfold Oppdragsg. referanse / Client s reference Frode Holmvåg Sammendrag / Summary Rapporten omfatter sediment- og, bunndyrsundersøkelse på oppdrettslokaliteten Vinkfjorden. Ved gjennomføring av undersøkelsen var det to merder med fisk igjen på lokaliteten som tilsvarte en biomasse på 75 tonn. Bunnen på lokaliteten består av sand og leire med innslag av fjell/stienbunn. Det er registrert organisk belastning av sedimentet i form av sverting på fire stasjoner, noe lukt på fem og sterk lukt på to stasjoner. Det er registrert børstemarker på sju stasjoner. Lokaliteten gis Lokalitetstilstand 3 i henhold til beregninger beskrevet under B.2 i NS 941 med prøveskjema Tabell B.1 og B.2 (se kap. 6 Vedlegg ). Prosjektleder / Project manager Kvalitetskontroll / Quality control Kristine Steffensen Roger Velvin 216 Akvaplan-niva AS. Rapporten kan kun kopieres i sin helhet. Kopiering av deler av rapporten (tekstutsnitt, figurer, tabeller, konklusjoner, osv.) eller gjengivelse på annen måte, er kun tillatt etter skriftlig samtykke fra Akvaplan-niva AS.

37

38 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD INNLEDNING FAGLIG PROGRAM OG METODIKK RESULTATER VINFJORDEN Lokalitetsbeskrivelse og bunntopografi Drift Nåværende og tidligere undersøkelser SAMMENFATTENDE VURDERING - LOKALITET VINFJORDEN LITTERATUR VEDLEGG: SKJEMA NS Cermaq Norway AS Akvaplan-niva AS Rapport

39 Forord Foreliggende undersøkelser er gjennomført av Akvaplan-niva AS etter oppdrag fra Cermaq Norway AS. I forbindelse med bedriftens oppdrettsvirksomhet på lokalitet Vinkfjorden i Steigen kommune i Nordland ønsket bedriften å få gjennomført miljøundersøkelse type B på lokaliteten. Undersøkelsene er gjennomført i henhold til NS 941:27 Miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg som omfatter sedimentundersøkelser, faunavurderinger og bunntopografiske registreringer. Feltarbeid ble utført den Undersøkelsene er gjennomført og rapportert av Kristine Steffensen, Akvaplan-niva AS. Akvaplan-niva AS vil takke Kim Erik, Christian og Bjørn Atle ved Cermaq Norway AS for samarbeidet ved gjennomføring av undersøkelsen. Akkreditert virksomhet: Akvaplan-niva AS er akkreditert gjennom ISO/IEC Følgende standarder og prosedyrebeskrivelser er benyttet: NS 941, ISO og Akvaplan-niva AS sine interne prosedyrer for prosjektgjennomføring og kvalitetssikring. Følgende deler av foreliggende rapport er utført etter akkrediterte metoder: Innsamling og behandling av bløtbunnprøver for sedimentanalyser, samt vurderinger og fortolkninger. Tromsø den Kristine Steffensen Prosjektleder 2

40 1 Innledning I forbindelse med Cermaq Norway AS sin oppdrettsvirksomhet på lokaliteten Vinkfjorden i Vinkfjorden i Steigen kommune i Nordland har Akvaplan-niva AS gjennomført miljøundersøkelse type B på lokaliteten. Lokaliteten fikk tilstand 4 ved undersøkelse i august 215 (APN-781.1). Begrunnet i dette ble det gjennomført ny prøvetaking i januar. Formålet med B-undersøkelsene er å dokumentere miljøtilstanden på lokalitetene i henhold til NS 941 Miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg som omfatter sediment- og faunavurderinger. Undersøkelsene vurderer lokalitetenes tilstand mht. organisk belastning, samt lokalitetenes egnethet for oppdrettsvirksomhet. Figur 1 viser et utsnitt av Nordfolda og Vinkfjorden med plassering av oppdrettslokaliteten Vinkfjorden. Figur 1. Utsnitt av Vinkfjorden hvor anleggets senterpunkt er markert med rødt kryss. Posisjon for senterpunkt er vist i bildet. Cermaq Norway AS Akvaplan-niva AS Rapport

41 2 Faglig program og metodikk Innsamlinger og registreringer samt bunnkartlegging er utført av Akvaplan-niva AS ved Kristine Steffensen. Undersøkelsene ble gjennomført den i henhold til beskrivelse av B-undersøkelse i NS 941. Foreliggende rapport er basert på denne beskrivelsen. Undersøkelsen er gjennomført på 1 stasjoner ved i anlegget. Det var kun to merder med fisk. Feltarbeidet omfattet: Sedimentinnsamlinger van Veen bunngrabb, Kyst nr. 8 (,1 m 2 ). Sedimentbeskrivelse. Sedimentmålinger (ph, Redox) YSI Professional Plus. Bunndyrinnsamlinger van Veen bunngrabb, Kyst nr. 8 (,1 m 2 ). Bunndyrvurderinger. Posisjonsbestemmelse GPSmap 62s. For posisjon på stasjoner. Stasjonsplasseringene ved Vinkfjorden er vist i Figur 2. Stasjonsdyp og GPS posisjoner er vist i Tabell

42 3 Resultater Vinfjorden 3.1 Lokalitetsbeskrivelse og bunntopografi Figur 2 viser oversiktskart for lokaliteten Vinkfjorden der prøvetakingsstasjonene er tegnet inn. Lokaliteten ligger i Vinkfjorden i Steigen kommune i Nordland. Anlegget er orientert langs land. Dydene under anlegget varierer fra 44 meter på innerste legg til 83 meter på ytterste legg. Bunnen skråner relativt jevnt ut fra land ned mot 2 meter midt i fjorden. Under anlegget består bunnen av sand, leire og noe fjell. Det er ingen klar terskeldannelser mellom lokaliteten og Nordfolda, men dybden ved utgangen av Vinkfjorden er noe grunnere (13 meter) enn fjordens dypeste punkt. Figur 2. Dybdekart ved lokaliteten Vinkfjord. Prøvetakingsstasjonene 1 1 er avmerket. Tilstanden på prøven er vist med fargede kryss (grønn = tilstand 1, blå = tilstand 2, rød = tilstand 4). Omriss av anlegg er vist ved grønt skravert område. Cermaq Norway AS Akvaplan-niva AS Rapport

43 Tabell 1. Stasjonsdyp og GPS-posisjoner på lokalitet Vinfjorden Stasjon Dyp (m) GPS N 67 43,67 N 67 43,58 N 67 43,55 N 67 43,527 N 67 43,52 N 67 43,538 Ø 15 22,632 Ø 15 22,729 Ø 15 22,825 Ø 15 22,922 Ø 15 23,9 Ø 15 23,74 Stasjon Dyp (m) GPS N 67 43,562 N 67 43,575 N 67 43,597 N 67 43,641 Ø 15 23,84 Ø 15 23,19 Ø 15 22,932 Ø 15 22, Drift Lokaliteten ble første gang tatt i bruk på 9-tallet. Siste utsett ble gjort i mai 214. Ved gjennomføring av undersøkelse var lokaliteten under utslakting og den stående biomassen var på 75 tonn. Nytt utsett er ikke planlagt før i 218 (Helmersen, pers medd.). 3.3 Nåværende og tidligere undersøkelser Tabell 2 viser resultat og dato for gjennomføring av de siste B-undersøkelsene på lokaliteten Vinkfjorden. Tabell 2. Foreliggende og tidligere gjennomførte B-undersøkelser på lokalitet Vinkfjorden. Dato prøvetaking Rapportnummer Drift/biomasse (tonn) ved undersøkelse Lokalitetstilstand APN APN APN Brakk siden des APN APN-5963-B

44 4 Sammenfattende vurdering - lokalitet Vinfjorden Resultatene fra undersøkelsen på lokalitet Vinkfjorden kan sammenholdes som følger: Bunnkartet viser at utenfor anleggslokaliseringen skråner bunnen ned til dybder på rundt 2 meter. Dybden under anlegget varierer fra 44 til 83 meter. Under anlegget består bunnen i hovedsak av sand og leire med innslag av fjell/steinbunn. Det ble registrert organisk belastning på lokaliteten i form av sverting på fire stasjoner, noe lukt på fem stasjoner, sterk lukt på to stasjoner og bobling i prøve på to stasjoner. Registreringer av ph og redoks-potensialet i sedimentene viste lave verdier på alle stasjoner. Ved stasjon 7 ble det ikke målt ph/eh da det ved tre forsøk var for lite sediment i prøve til å kunne gjennomføre målinger (Vedlegg). Gravende børstemark ble registrert på sju stasjoner. Det ble registrert ett levende skjell på en stasjon. Capitella capitata ble registrert på alle stasjoner hvor det ble funnet mark. Fra et miljømessig synspunkt er lokaliteten påvirket av oppdrettsvirksomhet. Lokaliteten gis Lokalitetstilstand 3 i henhold til beregninger beskrevet under B.2 i NS 941 med prøveskjema Tabell B.1 og B.2 (se Vedlegg). Cermaq Norway AS Akvaplan-niva AS Rapport

45 5 Litteratur Bye, B.E., 214. Cermaq Norway AS. Miljøundersøkelse type B, Vinkfjord Mars 214. APN Bye, B.E Mainstream Norway AS. Miljøundersøkelse type B, Vinkfjord juni 213. APN Bye, B.E Mainstream Norway AS. Miljøundersøkelse type B, Vinkfjord mai 212. APN-5963-B1. ISO , 24. Guidance on sampling of marine sediments. Norsk Standard NS 941:27. Miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg. 23 s. Pers. medd.: Robert Helmersen, driftsleder Vinkfjord, Cermaq Norway AS. Worum, B Cermaq Norway AS, B-undersøkelse på Vinkfjorden. August

46 6 Vedlegg: Skjema NS 941 Fra NS 941 (7) Prøveskjema B.1 Firma: Lokalitet: Prøvetakingsansvarlig: Cermaq Norw ay AS Vinkfjorden K.Steffensen Dato: Lokalitetsnr: Gr Prøvenummer P arameter Poeng Index I Dyr > 1mm Ja () Nei (1) 1 1,2 Tilstand gruppe I A II ph verdi 7,1 7,6 6,9 7, 7, 7,2 6,3 6,7 7,6 Eh (mv) verdi ref. verdi ph/eh fra figur, eller "ut" ved sed ut ,8 Tilstand, prøve Sjø - Sed iment - Tilstand, gruppe II 3 t emp 6,1 t emp 6,9 ph sjø 7,9 Eh sjø 11 R ef eranseelekt ro d e III Gassbobler Ja (4) Nei () 4 4 Farge Lukt Lys/grå () Brun/sort (2) Ingen () Noe (2) Sterk (4) 4 4 Konsistens Fast (o) Myk (2) Løs (4) 4 4 Grabbvolum (v) v < 1/4 () 1/4 < v < 3/4 (1) v > 3/4 (2) Tykkelse på slamlag t < 2 cm () 2 < t < 8 cm (1) 1 1 t > 8 cm (2) 2 2 Sum 6, 4, 6, 6, 6, 9,, 18, 18, 7, Korrigert ('*,22) 1,32,88 1,32 1,32 1,32 1,98 ut 3,96 3,96 1,54 1,96 Tilstand (prøve) Tilstand gruppe III 2 Middelverdi gruppe II og III 1,16,94 2,16 2,16 2,16 1,99 ut 4,48 4,48 1,77 2, Tilstand gruppe II og III 3 ph/eh Korr.sum Indeks Tilstand Tilstand Gruppe I Gruppe II og III Middelverdi A 1,2,3,4 1,2,3,4, Lokalitetstilstand < 1, ,2,3 1,2,3 1,1 - <2, ,1 - <3,1 3 3,1 4 LOKALITETSTILSTAND: 3 Grabb ID K8 ph / pe ID 2 Signatur prøvetakningsanvsarlig: Kristine Steffensen Cermaq Norway AS Akvaplan-niva AS Rapport

47 Fra NS 941 (7) Skjema for prøvetakingspunkt, B.2 Firma: Cermaq Norw ay AS Dato: Lokalitet: Vinkfjorden Lokalitetsnr: Prøvetakingsansvarlig APN: K.Steffensen Prøvetakingssted (nummer) Dyp (m) Antall forsøk Bobling (i prøve) x x 1 Grus Sand x x x x x x x Primærsediment Skjellsand Silt Leire x x x x x x Mudder x x Fjellbunn Steinbunn Pigghuder, antall Krepsdyr, antall x x x Skjell, antall Børstemark, antall Andre dyr, antall Ophryotrocha sp., antall Capitella capitata, antall Beggiatoa Fôr Fekalier Kommentar Stasjon 1: døde skjell, mark, rester av tang. Stasjon 2: stein, døde skjell, mark. Stasjon 3: Knuste skjell, steiner, mark. Stasjon 4: Mark, døde skjell. Stasjon 5: Mark, døde skjell. Stasjon 6: Døde skjell, 1 levende skjell, mark. Stasjon 7: 3 grabbskudd hvorav nr 1 var tom, ved nr 2 og 3 satt det stein i grabbkjefen slik at evt innhold rant ut på turen opp. Stasjon 8: Gassbobler, grums, slam. Stasjon 9: Gassbobler, grums, slam. Stasjon 1: Mark. Grabb Signatur prøvetakingsansvarlig: Areal,1 m 2 Grabb ID Kristine Stefffensen K8 1

48 Cermaq Norway AS C-undersøkelse på oppdrettslokaliteten Vinkfjord, 215 Akvaplan-niva AS Rapport:

49

50 Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO MVA Framsenteret 9296 Tromsø Tlf: , Fax: Rapporttittel / Report title Cermaq Norway AS. C-undersøkelse på oppdrettslokaliteten Vinkfjord, 215. Forfatter(e) / Author(s) Roger Velvin Bård Worum Akvaplan-niva rapport nr / report no Dato / Date Antall sider / No. of pages 15 + Vedlegg Distribusjon / Distribution Gjennom oppdragsgiver Oppdragsgiver / Client Cermaq AS 8236 Nordfold Oppdragsg. referanse / Client s reference Truls Hansen Sammendrag / Summary Det er gjennomført en miljøovervåking type C på oppdrettslokaliteten Vinkfjord. Resultatene viste at bunnforholdene i nærsonen var påvirket av virksomheten. Nivåene av organisk karbon, fosfor, kobber og sink i sedimentet var forhøyet. Bunndyrsamfunnet var også noe påvirket. Det ble ikke påvist effekter i sedimenter eller bløtbunnsamfunn fra overgangssonen eller fjernsonen. Prosjektleder / Project manager Kvalitetskontroll / Quality control Bård Worum Hans-Petter Mannvik 215 Akvaplan-niva AS. Rapporten kan kun kopieres i sin helhet. Kopiering av deler av rapporten (tekstutsnitt, figurer, tabeller, konklusjoner, osv.) eller gjengivelse på annen måte, er kun tillatt etter skriftlig samtykke fra Akvaplan-niva AS.

51

52 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD INNLEDNING Bakgrunn og formål Drift Tidligere undersøkelser MATERIALE OG METODE Faglig program Resipientbeskrivelse og stasjonsplassering Hydrografi og oksygen Geokjemiske analyser Totalt organisk karbon (TOC) og kornfordeling Total fosfor (TOT-P), sink (Zn) og kobber (Cu) Redoks- og ph målinger Bunndyr Om organisk påvirkning av bunndyrssamfunn Innsamling og fiksering Kvalitative (semikvantitative) bunndyrsanalyser Kvantitative bunndyrsanalyser RESULTATER Hydrografi og oksygen Geokjemiske analyser TOC, kornfordeling og ph/eh Total fosfor, sink og kobber i sedimenter Bunndyr Kvalitativ (semikvantitativ) bunndyrsanalyse på stasjon Kvantitative bunndyrsanalyser på stasjon 2 og SAMMENFATTENDE VURDERINGER Sammendrag Konklusjoner REFERANSER VEDLEGG Vedlegg 1 Bunndyrsstatistikk og artslister Vedlegg 2. Analysebeviser C undersøkelse Vinkfjord 215 Akvaplan-niva AS Rapport nr

53 Forord Akvaplan-niva har gjennomført en miljøundersøkelse type C på oppdrettslokaliteten Vinkfjord. Oppdragsgiver har vært Cermaq AS. Undersøkelsen inngår i selskapets miljøovervåking av bunnpåvirkningen fra lokaliteten. Følgende personer har deltatt: Bård Worum Akvaplan-niva Feltarbeid, rapport, prosjektleder. Roger Velvin Akvaplan-niva Identifisering bunndyr (Varia). Bunndyranalyser. Rapport. Rune Palerud Akvaplan-niva Identifisering bunndyr (krepsdyr). Statistikk. Thomas Hansen Akvaplan-niva Identifisering bunndyr (børstemark). Jesper Hansen Akvaplan-niva Identifisering bunndyr (bløtdyr). Hans-Petter Mannvik Akvaplan-niva Identifisering bunndyr (pigghuder). KS rapport. Kristine H Sperre Akvaplan-niva Koordinering bunndyrsortering. Akvaplan-niva vil takke Frode Holmvåg og Bjørn Atle Hansen ved Cermaq Norway AS for godt samarbeid og håndverk under feltarbeidet. Akkreditert virksomhet: Analysene er utført av Akvaplan-niva AS med underleverandøren ALS Laboratory Group, Tsjekkia. Akvaplan-niva AS er akkreditert av Norsk Akkreditering for analyser av makrofauna og faglig vurderinger og fortolkninger, akkrediteringsnr. TEST 79. Akvaplan-niva AS er akkreditert av Norsk Akkreditering for analyser av kornstørrelse, akkrediteringsnr. TEST 61 Akkrediteringene er i hht. NS-EN ISO/IEC Czech Accreditation Institute (Lab nr 1163) ALS Laboratory Group er akkreditert av Czech Accreditation Institute (Lab nr 1163) for analyser av TOC, P-total, kobber og sink. Tromsø, Bård Worum Prosjektleder 2

54 1 Innledning 1.1 Bakgrunn og formål Cermaq Norway AS har bestilt miljøundersøkelser, type C, for Vinkfjorden i Steigen i forbindelse med søknad om en planlagt økning av maksimal tillatt biomass (MTB) til 54 tonn. Det ble gjennomført undersøkelser på lokaliteten Vinkfjord og Flehammer på samme tidspunkt, og denne rapport omhandler førstnevnte lokalitet. Oversikt over Vinkfjorden med lokalitetene Vinkfjord og Flehammer er vist i Figur 1. Figur 1. Oversiktskart over Vinkfjord med lokalitetene Vinkfjord (grønn) og Flehammer (rød). 1.2 Drift Det er for tiden drift på lokaliteten Vinkfjorden. Nåværende generasjon ble satt ut i tidsrommet 25. april til 6. oktober 214 og utslakting vil foregå fra juni 215 og frem til utløpet av året. Det vil da ha blitt produsert 6. tonn på lokaliteten, og det vil så bli en brakkleggingsperiode fra januar 216 til april 217. Neste utsett på lokaliteten Vinkfjorden vil bli våren 217. Det er planlagt utsett på lokaliteten Flehammer våren 216, og den totale belastningen i fjordsystemet må sees i sammenheng med denne. Figur 2 (neste side) viser den stående biomassen på lokaliteten, samt totalt utnyttet andel av MTB fra 25 og frem til i dag. C undersøkelse Vinkfjord 215 Akvaplan-niva AS Rapport

55 Figur 2. Biomasse og utnyttet MTB på lokaliteten Vinkfjorden for perioden 25 til Tidligere undersøkelser Lokaliteten har vært kontinuerlig overvåket ved hjelp av B-undersøkelser over en lengre tidsperiode. Tabell 1 viser resultatene og stående biomasse på de aktuelle prøvetakingstidspunktene. Tabell 1. Resultater fra miljøundersøkelse, type B, 211 til 214. Prosjektnummer Dato Kategori Biomasse tonn tonn tonn Utslaktet 4

56 2 Materiale og metode 2.1 Faglig program Valg av undersøkelsesparametere, stasjonsplasseringer og type innsamlingsprogram for bunnprøvetakinger og andre registreringer er gjort i henhold til NS 941 (27). En oversikt over det faglige programmet er gitt i Tabell 2. For gjennomføring og opparbeiding er følgende standarder og kvalitetssikringssystemer benyttet: ISO Guidance on sampling of marine sediments. ISO Guidelines for quantitative sampling and sample processing of marine soft bottom macrofauna. NS Miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine oppdrettsanlegg. Prosedyreark. Kvalitetshåndbok for Akvaplan-niva. SFT (nå Miljødirektoratet) veileder 97:3. Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann (Molvær m.fl., 1997) og revidert veileder TA 2229/27 (Bakke m.fl., 27). Veileder 2:213. Klassifisering av miljøtilstand i vann. Norsk klassifiseringssystem for vann i henhold til vannforskriften. Veileder fra Direktoratsgruppa. Tabell 2. Faglig program på stasjonene ved Vinkfjord, 215. TOC = total organisk karbon, TOT-P = total fosfor, Zn = sink, Cu = kobber, Korn = kornfordeling. ph/eh = surhetsgrad og redokspotensial. Stasjon / sone St.1 / nærsone Type undersøkelse Kvalitativ (semikvantitativ) bunndyrsanalyse. TOC. Korn. TOT-P. Zn. Cu. Hydrografi/O 2. ph/eh. St.2 / overgangssone Kvantitativ bunndyrsanalyse. TOC. Korn. TOT-P. Zn. Cu. Hydrografi/O 2. St.3 / Fjernsone Kvantitativ bunndyrsanalyse. TOC. Korn. TOT-P. Zn. Cu. Hydrografi/O 2. Feltarbeidet ble gjennomført Resipientbeskrivelse og stasjonsplassering Vinkfjorden er en terskelfjord. Inne i fjorden er dybden ned mot 19 meter, mens terskeldypet mot Nordfolda er om lag 1 meter. Fjorden heller svakt utover mot terskelen, og man må helt inn i bunnen av fjorden før den blir grunnere enn terskeldypet. Anlegget er plassert over jevnt skrånende bunn parallelt med land, og under dette varierer dybden fra 4 til 1 meter. Valg av stasjonsplassering er gjort med bakgrunn i anbefalinger gitt i NS 941, hvor stasjon 1 er plassert under de ytterste merdene på anlegget, mens stasjon 2 og 3 følger transektet videre ut i fjorden for overgangs- og fjernsone. En oversikt over stasjonsdyp og GPS koordinater er gitt i Tabell 3. Stasjonsplasseringene er vist i Figur 3. Tabell 3. Stasjonsdyp og -koordinater, Vinkfjord 215. Stasjon St. 1 St. 2 St. 3 Dyp (m) GPS N 67⁰ 43,582 Ø 15⁰ 23,92 N 67⁰ 43,617 Ø 15⁰ 23,659 N 67⁰ 43,486 Ø 15⁰ 24,624 C undersøkelse Vinkfjord 215 Akvaplan-niva AS Rapport

57 Figur 3. Stasjonskart, Vinkfjord Hydrografi og oksygen På samtlige stasjoner ble det gjennomført hydrografiske registreringer for vertikalprofiler med hensyn til saltholdighet, temperatur, tetthet og oksygenmetning fra overflate til bunn. Disse ble gjennomført ved hjelp av en Sensordata CTDO 22 sonde. 2.4 Geokjemiske analyser Totalt organisk karbon (TOC) og kornfordeling Andelen finstoff, dvs. fraksjonen mindre enn 63 µm, ble bestemt gravimetrisk etter våtsikting av prøvene. Resultatene er angitt som andel finstoff på tørrvektbasis. Etter tørking ble innhold av totalt organisk karbon (TOC) bestemt ved IR deteksjon (LECO IR 212) etter behandling med konsentrert saltsyre (HCl) og katalytisk forbrenning ved 48 C. For å kunne klassifisere miljøtilstanden basert på innhold av TOC, er de målte konsentrasjonene normalisert for andel finstoff (NTOC) ved bruk av ligningen: NTOC = TOC + 18(1 F), hvor TOC og F står for henholdsvis målt TOC verdi og andel finstoff (%) i prøven (Aure m.fl., 1993). Klassifisering av miljøtilstanden for sedimentene er basert på normalisert TOC, og ble gjennomført i henhold til SFT (nå Miljødirektoratet) veiledning 97:3 (Molvær m. fl., 1997). Tilstandsklassifisering for organisk innhold i marine sediment (fra SFT 97:3). NTOC, mg/g < 2 I Meget god 2-27 II God III Mindre god IV Dårlig > 41 V Meget dårlig Total fosfor (TOT-P), sink (Zn) og kobber (Cu) Prøven for metallanalyse ble frysetørket før den ble oppsluttet i mikrobølgeovn i lukket teflonbeholder med konsentrert ultraren salpetersyre og hydrogenperoksid. Konsentrasjonene av metallene kobber (Cu) og sink (Zn) ble bestemt ved hjelp av ICP-SFMS. Prøven for total fosfor ble tørket ved 15 C. Mengde tørrstoff i prøven ble bestemt gravimetrisk. Etter dekomponering av prøven bestemmes P2O5 ved hjelp av spektrofotometri. P-total beregnes fra P2O5. 6

58 Klassifisering av miljøtilstanden med hensyn til Zn og Cu ble gjennomført i henhold til revidert veiledning TA 2229/27 (Bakke m.fl., 27). Klassifisering av TOT-P inngår ikke i nevnte veileder eller i Molvær m.fl., Tilstandsklassifisering for metaller i marine sedimenter (fra Bakke m.fl., 27). Zn mg/kg Cu mg/kg < 15 Tilstandsklasse I Bakgrunn < 35 Tilstandsklasse I Bakgrunn Tilstandsklasse II God Tilstandsklasse II God Tilstandsklasse III Moderat Tilstandsklasse III Moderat Tilstandsklasse IV Dårlig Tilstandsklasse IV Dårlig > 45 Tilstandsklasse V Svært dårlig > 22 Tilstandsklasse V Svært dårlig Redoks- og ph målinger På stasjon 1 ble det utført en kvantitativ kjemisk undersøkelse av sedimentet. Surhetsgrad (ph) og redokspotensial (Eh) ble målt ved hjelp av elektroder og instrumentet YSI Professional Plus. 2.5 Bunndyr Om organisk påvirkning av bunndyrssamfunn Utslipp av organisk materiale fra oppdrettsanlegg kan bidra til forringede livsvilkår for mange av de bunnlevende organismene. Negative effekter i bunndyrsamfunnet kan best vurderes gjennom kvantitative bunndyrsanalyser. Fordi de fleste bløtbunnartene er lite mobile, vil faunasammensetningen i stor grad gjenspeile de stedsegnede miljøforholdene. Endringer i bunndyrsamfunnene er god indikasjon på uønskede belastninger. Under naturlige forhold består samfunnene av mange arter. Høyt artsmangfold (diversitet) er blant annet betinget av gunstige forhold for faunaen. Likevel kan eksempelvis moderate økninger i organisk belastning stimulere faunaen og eventuelt øke artsmangfoldet noe. Større belastning gir dårligere forhold der opportunistiske arter øker sine individtall, mens ømfintlige slås ut. Dette betyr redusert artsmangfold. Endringer i artsmangfold i nærheten av utslippspunkt kan i stor grad knyttes til endringer av organisk innhold (fôr og fekalier) i sedimentet Innsamling og fiksering Alle bunndyrprøvene ble tatt med en,1 m 2 van Veen grabb. Kun grabbskudd hvor grabben var fullstendig lukket og overflaten uforstyrret ble godkjent. Etter godkjenning ble innholdet vasket i en 1 mm sikt og gjenværende materiale fiksert med 4 % formalin tilsatt fargestoffet bengalrosa og nøytralisert med boraks. På laboratoriet ble dyrene sortert ut fra gjenværende sediment Kvalitative (semikvantitative) bunndyrsanalyser Det ble tatt bunndyrprøve på stasjon 1 i nærsonen til utslippet. Sortert materiale ble opparbeidet semikvantitativt, som vil si at bunndyrmaterialet fra stasjonen identifiseres ned til art, familie eller annet taksonomisk nivå. Artsrikdom og forekomsten av forurensningstolerante arter vurderes og gir et mål for biologiske effekter av en påvirkning. Analysen er i mange tilfeller tilstrekkelig for å kunne dokumentere utbredelsen av en påvirkning (Rutt & Pickering, 1993), men er utilstrekkelig til å inngå i statistiske analyser og klassifisering av miljøtilstand iht. Veileder 2:213. Da må det gjennomføres kvantitativ bunndyrsanalyse (se under). I følge NS 941 kan klassifisering av miljøtilstanden under/ved anlegget (nærsonen) baseres på antallet arter og artssammensetning (se kap. 6.7 i NS 941:27) Kvantitative bunndyrsanalyser På de øvrige stasjonene ble det innsamlet to prøver (replikater) iht. retningslinjene i NS 941 (27). Sortert materiale ble opparbeidet kvantitativt. Bunndyrene ble identifisert til C undersøkelse Vinkfjord 215 Akvaplan-niva AS Rapport

59 fortrinnsvis artsnivå eller annet hensiktsmessig taksonomisk nivå og kvantifisert av spesialister (taksonomer). De kvantitative artslistene inngikk i statistiske analyser. Se Vedlegg 1 for beskrivelse av analysemetoder. For å klassifisere miljøtilstanden er Direktoratgruppens veileder 2:213 benyttet. Følgende statistiske metoder ble benyttet for å beskrive samfunnenes struktur og for å vurdere likheten mellom ulike samfunn: Shannon-Wiener diversitetsindeks (H ) Hurlberts diversitetsindeks (ES1) - forventet antall arter pr. 1 individer Pielou s jevnhetsindeks (J) Ømfintlighetsindeks (ISI212), uegnet ved lavt individ/artstall Indeks for individtetthet (DI), benyttes ved lavt individ/artstall Sensitivitetsindeks (NSI) Sammensatt indeks for artsmangfold og ømfintlighet (NQI1) Ømfintlighetsindeks som inngår i NQI1 (AMBI) Normalisert EQR (neqr) Antall arter plottet mot antall individer i geometriske artsklasser Clusteranalyser De ti mest dominerende taksa pr. stasjon (topp-1) Indeksene er beregnet som snitt av to replikater. Økologisk tilstandsklassifisering basert på observert verdi av indeks (fra Veileder 2:213). Indeks I Svært god II God III Moderat IV Dårlig V Svært dårlig NQI , H ES ISI NSI DI -,3,3-,44,44-,6,6-,85,85-2,5 neqr 1,,8,8,6,6,4,4,2,2, 8

60 3 Resultater 3.1 Hydrografi og oksygen Vertikalprofilene for temperatur, salinitet, tetthet og oksygenmetning ved Vinkfjorden 3. mars 215 er vist i Figur 4. Det ble registrert et tydelig sprangsjikt i vannsøylen for temperaturen. Temperaturen steg fra 4 C i overflata til 7 C ved om lag 5 meters dyp. Deretter var denne stabil hele veien ned til bunnen. Saliniteten var svakt stigende fra 33 promille i overflaten til 34 promille ved bunnen. Det ble ikke registrert oksygenkritiske forhold i noen del av vannmassen, men oksygennivået synker fra full metning i overflaten til 8 % i bunnvannet. Figur 4. Vertikalprofiler. Temperatur, saltholdighet, tetthet og oksygen på stasjonene ved Vinkfjord, Geokjemiske analyser TOC, kornfordeling og ph/eh Nivåer av organisk karbon (TOC) og kornfordeling i sedimentene er presentert i Tabell 4. TOC-nivået var forhøyet i sediment fra stasjon 1 (tilstandsklasse V). På stasjon 2 og 3 var nivåene lave (tilstandsklasse I). Sedimentet var grovkornet på stasjon 1 med en pelittandel på 19,6 %, og mer finkornet på stasjon 2 og 3 med pelittandeler på hhv. 67,4 og 69,2 %. Det ble utført målinger av ph/eh (surhetsgrad og redokspotensiale) på stasjon 1. Resultatet viste en ph-verdi på 7,3 og tilhørende RedOx på 94. C undersøkelse Vinkfjord 215 Akvaplan-niva AS Rapport

61 Tabell 4. Sedimentbeskrivelse, TOC, kornfordeling (pelittandel = % <,63 mm) og ph/eh. Vinkfjord, 215. St. 1 Sedimentbeskrivelse Sand, silt og skjellsand. 2 cm slamlag. Litt sverting. Noe gassbobling og lukt. TOC, mg/g N-TOC Tilstandskl.* Pelitt (finstoff) ph/eh 38,2 52,7 V Meget dårlig 19,6 6,3 / 94 2 Olivengrønn kompakt leire. 12, 17,9 I Meget god 67,4 3 Olivengrønn kompakt leire. 13,5 19, I Meget god 69,2 Tilstandsklassifisering (SFT - Molvær m.fl., 1997) basert på TOC forutsetter at konsentrasjonen av TOC i sedimentet standardiseres for teoretisk 1% finstoff (pelitt <.63 mm) iht. til formelen: Normalisert TOC = målt TOC + 18 x (1-F), hvor F er andel av finstoff (Aure m.fl., 1993) Total fosfor, sink og kobber i sedimenter Nivåene av total fosfor, sink og kobber er presentert i Tabell 5. Sedimentet fra stasjon 1 var belastet med fosfor (13 mg/kg). Kobbernivået var også høyt (tilstandsklasse III) og sinknivået lett forhøyet (klasse II). Ingen av de øvrige undersøkte sedimentene var belastet med fosfor, sink eller kobber. Konsentrasjonene av de to sistnevnte parametere lå på bakgrunnsnivå (tilstandsklasse I). Tabell 5. Sedimentanalyser. Total fosfor (TOT-P), sink (Zn) og kobber (Cu), alle i mg/kg TS. Vinkfjord 215 St. TOT-P Zn Tilst.klassif. Zn Cu Tilst.klassif. Cu II God 51,7 III Moderat ,8 I Bakgrunn 18,1 I Bakgrunn ,4 I Bakgrunn 17,8 I Bakgrunn 3.3 Bunndyr Kvalitativ (semikvantitativ) bunndyrsanalyse på stasjon 1 Resultatene fra den semikvantitative bunndyrsanalysen er presentert i Tabell 6. Bløtbunnsamfunnet hadde moderat artsrikdom, men rike forekomster av forurensningstolerante børstemark. Forurensningsindikatoren Capitella capitata utgjorde nesten 5 % av individene på stasjonen. Denne noe skjeve individfordelingen og fravær av pigghuder tyder på at bløtbunnsamfunnet var moderat påvirket av organiske belastninger. Antallet arter var mer enn 2, og ingen av artene utgjorde mer enn 65 % av individmengden. Bunndyrsamfunnet klassifiseres derfor til miljøtilstand 1 (meget god) i henhold til NS 941 klassifisering. 1

62 Tabell 6. Semikvantitativ bunndyrsanalyse. Liste over taksa og forekomst av bunndyr på st. 1, Vinkfjord 215. Miljøtilstand vurdert iht. Norsk standard klassifisering (NS 941). X=Tilstede, XX=Få, XXX=Hyppig, XXXX=Svært hyppig Gruppe Taksa Forekomst Polychaeta Scoloplos sp. XXX Chaetozone sp. XXX Spionidae indet. XX Prionospio indet. XX Capitella capitata XXX Heteromastus filiformis XX Lumbrineris sp. X Goniada sp X Ophelina acuminata X Polychaeta indet. XX Crustacea Cumacea indet. X Amphipoda indet. XX Mollusca Nudibranchia indet X Bivalvia indet. XX Thyasira sarsi XXX Varia Nemertini indet. XX Nematoda indet. X Echinodermata Ant. arter Flere arter er registrert i samme taksa 23 NS 941 Klassifisering av miljøtilstand Kvantitative bunndyrsanalyser på stasjon 2 og Artsmangfold, ømfintlighet og jevnhet Resultatene fra de kvantitative bunndyrsanalysene er presentert i Tabell 7. På stasjon 2 ble det registrert 374 individer fordelt på 53 arter. Faunaindeksene viste økologisk tilstandsklasse II og I. Indeksen neqr ga klasse I. På stasjon 3 ble det registrert 312 individer fordelt på 5 arter. Faunaindeksene viste økologisk tilstandsklasse II og I. Indeksen neqr ga klasse I. J (Pielous jevnhetsindeks) er et mål på hvor likt individene er fordelt mellom artene, og vil variere mellom og 1. En stasjon med lav verdi har en skjev individfordeling mellom artene, og indikerer at bunndyrssamfunnet er forstyrret. Fordelingen var jevn på begge stasjonene med indekser på,82 og,83. Tabell 7. Antall arter og individer pr.,2 m 2, H = Shannon-Wieners diversitetsindeks. ES 1 = Hurlberts diversitetsindeks. NQI1 = sammensatt indeks (diversitet og ømfintlighet). ISI 212 = ømfintlighetsindeks. NSI = sensitivitetsindeks. J = Pielous jevnhetsindeks. AMBI = ømfintlighetsindeks (inngår i NQI1). neqr = normalisert EQR. Vinkfjord, 215. Økologisk tilstandsklassifisering basert på observert verdi av indeks (snitt av to replikater) iht. Veileder 2:213. St. Individtall Ant arter H ES 1 NQI1 ISI 212 NSI neqr AMBI J ,38 29,6,81 1, 26,15,817 1,32, ,27 28,7,81 1,67 26,86,815 1,17,83 I Svært god II God III Moderat IV Dårlig V Svært dårlig Geometriske klasser Figur 5 viser antall arter plottet mot antall individer, der antallet individer er delt inn i geometriske klasser. C undersøkelse Vinkfjord 215 Akvaplan-niva AS Rapport

63 Det vises til Vedlegg 1 for en forklaring av begrepet geometriske klasser og beskrivelse av metoden. Bakgrunnen for analysen er at et upåvirket samfunn består av mange arter med lavt individtall, slik at kurven starter høyt på y-aksen. Et forstyrret samfunn har færre arter og noen få av dem svært tallrike, slik at kurven flater ut og strekker seg mot høyere klasser. Begge kurvene hadde moderat høye startpunkter, men strakk seg ikke nevneverdig ut mot høyere klasser. De viste ingen tegn på faunaforstyrrelser Ant. arter St 2 Stasjon St Ant. ind ,3 Figur 5. Bløtbunnsfauna vist som antall arter mot antall individer pr. art i geometriske klasser for bunndyrsstasjonene ved Vinkfjord 215 (pr.,2 m 2 ) Clusteranalyser For å undersøke likheten i faunasammensetning mellom stasjonene ble den multivariate teknikken clusteranalyse benyttet (se metodebeskrivelse i Vedlegg 1). Resultatene fra denne er presentert i dendrogram i Figur 6. I dendrogrammet er graden av ulikhet mellom stasjonene uttrykt langs den horisontale aksen. To stasjoner med identisk arts- og individfordeling vil få % ulikhet, mens to stasjoner uten like arter, vil få 1 % ulikhet. Metoden gjør det dermed mulig å identifisere grupper av stasjoner med like arts- og individforhold. I tillegg gjør den det lettere å synliggjøre eventuelle avvik som for eksempel kan knyttes til antropogene påvirkninger av bunndyrssamfunnet. Faunasammensetningen er 7 % lik (3 % ulik) på de to stasjonene. Figur 6. Stasjonsvis clusterplott for bløtbunnsfaunaen ved Vinkfjord,

64 Artssammensetning Hovedtrekkene i artssammensetningen er vist i form av en topp ti artsliste fra hver stasjon i Tabell 8. I Rygg og Norling (213) inndeles artene i fem økologiske grupper (Ecological groups; EG) basert på verdien av sensitivitetsindeksene. Disse gruppene går fra sensitive arter (gruppe I) til forurensningsindikatorer (pollution indicator species; gruppe V). På begge stasjonene var muslingen Mendicula ferruginosa mest tallrik, hvor den utgjorde 12 % av individene på st. 2 og 15 % på stasjon 3. Arten er sensitiv (EG I), som de fleste andre artene på begge stasjonene. Det var også innslag av tolerante (EG III) arter og den opportunistiske børstemarken Heteromastus filiformis (EG IV) blant topp-ti på stasjonene. Tabell 8. Antall individer, kumulert prosent og økologisk gruppe* (Ecological groups = EG (NSI); fra Rygg & Norling, 213) for de ti mest dominerende artene på stasjonene. Vinkfjord 215. Stasjon 2 Ant. Kum. EG Stasjon 3 Ant. Kum. EG Mendicula ferruginosa % I Mendicula ferruginosa % I Heteromastus filiformis % IV Onchnesoma steenstrupii % I Onchnesoma steenstrupii 4 34 % I Thyasira obsoleta 3 36 % I Pterolysippe vanelli % I Heteromastus filiformis % IV Thyasira obsoleta % I Pterolysippe vanelli % I Maldanidae indet % II Paramphinome jeffreysii % III Paramphinome jeffreysii % III Maldanidae indet % II Thyasira equalis % III Axinulus croulinensis % I Axinulus croulinensis % I Chone sp % I Streblosoma intestinale % I Streblosoma intestinale 9 72 % I *Økologiske grupper: I = sensitive arter. II = nøytrale arter. III = tolerante arter. IV = opportunistiske arter. V = forurensningsindikatorer (pollution indicator species). Fra Rygg og Norling 213. C undersøkelse Vinkfjord 215 Akvaplan-niva AS Rapport

65 4 Sammenfattende vurderinger 4.1 Sammendrag Resultatene fra miljøovervåkingen (type C) ved Vinkfjord 215 kan sammenholdes som følger: Det ble ikke målt oksygenkritiske forhold i noen del av vannsøylen på stasjonene i mars 215. TOC-nivået var forhøyet i sediment fra nærsonen (tilstandsklasse V). I overgangssonen og fjernsonen var nivåene lave (tilstandsklasse I). Sedimentet fra nærsonen var belastet med fosfor (13 mg/kg). Kobbernivået var også høyt (tilstandsklasse III) og sinknivået lett forhøyet (klasse II). Ingen av de øvrige undersøkte sedimentene var belastet med fosfor, sink eller kobber. Konsentrasjonene av de to sistnevnte parametere lå på bakgrunnsnivå (tilstandsklasse I). Bløtbunnsamfunnet i nærsonen var moderat påvirket av organiske belastninger, vist ved noe skjev individfordeling, fravær av pigghuder og forekomster av forurensningsindikatoren Capitella capitata. Bunndyrsamfunnet ble likevel klassifisert til miljøtilstand 1 iht. NS 941, basert på antall arter og dominansforhold. Bløtbunnsamfunnene i overgangs- og fjernsonen var ikke påvirket av organiske belastninger. Faunaindeksene viset økologisk tilstandsklasse I og II. Indeksen neqr ga klasse I på begge stasjonene. 4.2 Konklusjoner Det er gjennomført en miljøovervåking type C på oppdrettslokaliteten Vinkfjord. Resultatene viste at bunnforholdene i nærsonen var påvirket av virksomheten. Nivåene av organisk karbon, fosfor, kobber og sink i sedimentet var forhøyet. Bunndyrsamfunnet var også noe forstyrret. Det ble ikke påvist belastningseffekter i sedimenter eller bløtbunnsamfunn fra overgangssonen eller fjernsonen. 14

66 5 Referanser Aure, J., Dahl, E., Green, N., Magnusson. J., Moy, F., Pedersen, A., Rygg, B og Walday, M., Langtidsovervåking av trofiutviklingen i kystvannet langs Sør-Norge. Årsrapport 199 og samlerapport Statlig program for forurensningsovervåking. Rapport 51/93. Bakke, T., Breedveld, G., Källqvist, T., Oen, A., Eek, E., Ruus, A., Kibsgaard, A., Helland, A., og Hylland, K., 27. Veileder for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann Revisjon av klassifisering av metaller og organiske miljøgifter i vann og sedimenter. SFT veiledning TA-2229/ s. Direktoratsgruppen, 213. Klassifisering av miljøtilstand i vann. Veileder 2: s. ISO , 24. Guidance on sampling of marine sediments. ISO 16665, 25. Water quality Guidelines for quantitative sampling and sample processing of marine softbottom macrofauna. Molvær, J., Knutzen, J., Magnusson, J., Rygg, B., Skei, J. og Sørensen, J., Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. Statens forurensningstilsyn. Veiledning 97:3. 36 sider. NS 941, 27. Norsk standard for miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg. Rutt, G.P. & T.D. Pickering, 1993 The impact of livestock farming on welsh streams: The development and testing of a rapid biological method for use in the assessment and control of organic pollution from farms. Env. Poll Rygg. B. & K. Norling 213. Norwegian Sensitive Index (NSI) for marine macroinvertebrates, and an update of Indicator Species Index (ISI). NIVA report SNO p. Tidligere B-undersøkelser: Bye, B.E., 211, Mainstream Norway AS. Miljøundersøkelse, type B, Vinkfjord mai 211. Akvaplan-niva rapport 5495.B3. Bye, B.E., 212, Mainstream Norway AS. Miljøundersøkelse, type B, Vinkfjord mai 212. Akvaplan-niva rapport 5963.B1. Bye, B.E., 213, Mainstream Norway AS. Miljøundersøkelse, type B, Vinkfjord juni 213. Akvaplan-niva rapport Bye, B.E., 211, Mainstream Norway AS. Miljøundersøkelse, type B, Vinkfjord mai 211. Akvaplan-niva rapport 5495.B3. Bye, B.E., 211, Cermaq Norway AS. Miljøundersøkelse, type B, Vinkfjord mars 214. Akvaplan-niva rapport C undersøkelse Vinkfjord 215 Akvaplan-niva AS Rapport

67 6 Vedlegg Vedlegg 1 Bunndyrsstatistikk og artslister Diversitetsmål Diversitet er et begrep som uttrykker mangfoldet i dyre- og plantesamfunnet på en lokalitet. Det finnes en rekke ulike mål for diversitet. Noen tar mest hensyn til artsrikheten (mål for artsrikheten), andre legger mer vekt på inidividfordelingen mellom artene (mål for jevnhet og dominans). Ulike mål uttrykker derved forskjellige sider ved dyresamfunnet. Diversitetsmål er klassiske i forurensningsundersøkelser fordi miljøforstyrrelser typisk påvirker samfunnets sammensetning. Svakheten ved diversitetsmålene er at de ikke alltid fanger opp endringer i samfunnsstrukturen. Dersom en art blir erstattet med like mange individer av en ny art, vil ikke det gjøre noe utslag på diversitetsindeksene. Shannon-Wieners indeks (Shannon & Weaver, 1949) er gitt ved formelen: s ni n H ' = log 2 i 1 N der i = N n i = antall individer av art i i prøven N = totalt antall individer s = antall arter Indeksen tar hensyn både til antall arter og mengdefordelingen mellom artene, men det synes som indeksen er mest følsom for individfordelingen. En lav verdi indikerer et artsfattig samfunn og/eller et samfunn som er dominert av en eller få arter. En høy verdi indikerer et artsrikt samfunn. Pielous mål for jevnhet (Pielou, 1966) har følgende formel, der symbolene er som i Shannon-Wieners indeks H' J = log 2 s Hurlberts diversitetskurver Grafisk kan diversiteten uttrykkes i form av antall arter som funksjon av antall individer. Med utgangspunkt i totalt antall arter og individer i en prøve søker man å beregne hvor mange arter man ville vente å finne i delprøver med færre individer. Diversitetsmålet blir derved uavhengig av prøvestørrelsen og gjør at lokaliteter med ulik individtetthet kan sammenlignes direkte. Hurlbert (1971) har gitt en metode for å beregne slike diversitetskurver basert på sannsynlighetsberegning. ES n er forventet antall arter i en delprøve på n tilfeldig valgte individer fra en prøve som inneholder totalt N individer og s arter og har følgende formel: ES n der = s i= 1 1 N N ( i ) n N ( ) n N = totalt antall individ i prøven N i = antall individ av art i n = antall individ i en gitt delprøve (av de N) s = totalt antall arter i prøven Plott av antall arter i forhold til antall individer Artene deles inn i grupper/klasser etter hvor mange individer som er registrert i en prøve. Det vanlige er å sette klasse I = 1 individ pr. art, klasse II = 2-3 individer, klasse III = 4-7 individer, klasse IV = 8-15 individer, osv., slik at de nedre klassegrensene danner en følge av ledd på formen 2 x, x=,1,2, En slik følge kalles en geometrisk følge, derfor kalles klassene for geometriske klasser. Hvis antall arter innenfor hver klasse plottes mot 16

68 klasseverdien på en lineær skala, vil det fremkomme en kurve som uttrykker individfordelingen mellom artene i samfunnet. Det har vist seg at i prøver fra upåvirkede samfunn vil det være mange arter med lavt individantall og få arter med høyt individantall, slik at vi får en entoppet, assymetrisk kurve med lang hale mot høye klasseverdier. Denne kurven vil være godt tilpasset en log-normal fordelingskurve. Ved moderat forurensing forsvinner en del av de individfattige artene, mens noen som blir begunstiget, øker i antall. Slik flater kurven ut, og strekker seg mot høyere klasser eller den får ekstra topper. Under slike forhold mister kurven enhver likhet med den statistiske log-normalfordelingen. Derfor kan avvik fra lognormalfordelingen tolkes som et resultat av en påvirkning/forurensing. Det har vist seg at denne metoden tidlig gir utslag ved miljøforstyrrelse. Ved sterk forurensning blir det bare noen få, men ofte svært tallrike arter tilbake. Lognormalfordelingskurven vil da ofte gjenoppstå, men med en lavere topp og spredt over flere klasser enn for uforstyrrede samfunn. Faunaens fordelingsmønster Variasjoner i faunaens fordelingsmønster over området beskrives ved å sammenligne tettheten av artene på hver stasjon. Til dette brukes multivariate klassifikasjons- og ordinasjons-analyser (Cluster og MDS). Analysene i denne undersøkelsen ble utført ved hjelp av programpakken PRIMER v5. Inngangsdata er individantall pr. art, pr. prøve. Prøvene kan være replikater eller stasjoner. Det taes ikke hensyn til hvilke arter som opptrer. Forut for klassifikasjons- og ordinasjonsanalysene ble artslistene dobbelt kvadratrot-transformert. Dette ble gjort for å redusere avviket mellom høye og lave tetthetsverdier og dermed redusere eventuelle effekter av tallmessig dominans hos noen få arter i datasettet. Clusteranalyse Analysen undersøker faunalikheten mellom prøver. For å sammenligne to prøver ble Bray-Curtis ulikhetsindeks benyttet (Bray & Curtis, 1957): d n k = 1 ij = n k = 1 X ( X ki ki X + X der n = antall arter sammenlignet X ki = kj kj ) antall individ av art k i prøve nr. i X kj = antall individ av art k i prøve nr. j Indeksen avtar med økende likhet. Vi får verdien 1 hvis prøvene er helt ulike, dvs. ikke har noen felles arter. Identiske arts- og individtall vil gi verdien. Prøver blir gruppert sammen etter graden av likhet ved å bruke group-average linkage. Forholdsvis like prøver danner en gruppe (cluster). Resultatet presenteres i et trediagram (dendrogram). Ømfintlighet (AMBI, ISI og NSI) Ømfintligheten bestemmes ved indeksene ISI og AMBI. Beregning av ISI er beskrevet av Rygg (22). Sensitivitetsindeksen AMBI (Azti Marin Biotic Index) tilordner en ømfintlighetsklasse (økologisk gruppe, EG): EG-1: sensitive arter, EG-II: indifferente arter, EG-III: tolerante arter, EG-IV: opportunistiske arter, EG-V: forurensningsindikerende arter. Sammensetningen av makroevertebratsamfunnet i form av andelen av økologiske grupper indikerer omfanget av en forurensningspåvirkning. NSI er en sensitivitetsindeks som ligner AMBI, men er utviklet med basis i norske faunadata og ved bruk av en objektiv statistisk metode. En prøves NSI verdi beregnes ved gjennomsnittet av sensitivitetsverdiene av alle individene i prøven. Sammensatte indekser (NQI1 og NQI2) Sammensatte indekser NQI1 og NQI2 bestemmes både ut fra artsmangfold og ømfintlighet. NQI1 er brukt i NEAGIG (den nordøst-atlantiske interkalibreringen). De fleste land bruker nå sammensatte indekser av samme type som NQI1 og NQI2. NQI1 indeksen er beskrevet ved hjelp av formelen: NQI1 (Norwegian quality status, version 1) = [.5* (1-AMBI/7) +.5*(SN/2.7)* (N/(N+5)] Diversitetsindeksen SN = lns/ln(lnn), hvor S er antall arter og N er antall individer i prøven C undersøkelse Vinkfjord 215 Akvaplan-niva AS Rapport

69 Referanser: Bray, R.T. & J.T. Curtis, An ordination of the upland forest communities of southern Wisconsin. Ecol. Monogr., 27: Hurlbert, S.N The non-consept of the species diversity: A critique and alternative parameteres. Ecology 52: Pielou, E. C Species-diversity and pattern-diversity in the study of ecological succession. Journal of Theoretical Biology 1, Rygg, B. 22. Indicator species index for assessing benthic ecological quality in marine water of Norway. NIVA report SNO p. Shannon, C.E. & W. Weaver, The Mathematical Theory of Communication. Univ Illinois Press, Urbana 117 s. 18

70 Statistikk resultater Vinkfjord 214: Antall arter og individer per stasjon st.nr. tot. St 2 St 3 no. ind no. spe Bunndyrindekser per replikat st.nr. tot. St 2_1 St 2_2 St 3_1 St 3_2 no. ind no. spe Shannon-Wiener: 4,4 4,4 4,4 4,2 Pielou,82,82,85,81 ES SN 2,25 2,23 2,19 2,22 ISI-212 9,6 1,41 1,92 1,43 AMBI 1,198 1,451 1,233 1,113 NQI1,82,8,81,82 NSI 26,5 25,8 26,8 26,9 DI,193,249,149,138 Bunndyrindekser, gjennomsnitt per stasjon st.nr. St 2 St 3 Shannon-Wiener: 4,38 4,27 Pielou,82,83 ES1 29,6 28,7 SN 2,24 2,2 ISI-212 1, 1,67 AMBI 1,32 1,17 NQI1,81,81 NSI 26,15 26,86 DI,22,14 Normalisert EQR St 2 St 3 Shannon-Wiener:,754,741 ES1,748,738 ISI-212,824,863 NQI1,788,791 NSI,838,862 DI,947,895 Tilstandsklasse neqr,817,815 Tilstandsklasse neqr - DI,79,799 Geometriske klasser int. St 2 St , C undersøkelse Vinkfjord 215 Akvaplan-niva AS Rapport

71 Artsliste Vinkfjord C-undersøkelse 215 Rekke Klasse Orden Art/Taxa 1 2 Sum Stasjonsnr.: St 2 FORAMINIFERA PORIFERA Foraminifera indet NEMERTINI Porifera indet SIPUNCULIDA Nemertini indet ANNELIDA Polychaeta CRUSTACEA Ostracoda Copepoda Orbiniida Spionida Onchnesoma steenstrupii Scoloplos sp. 1 1 Levinsenia gracilis 3 3 Prionospio dubia 3 3 Pseudopolydora paucibranchiata Spiophanes kroyeri 1 1 Aphelochaeta sp. 1 1 Monticellina sp. 3 3 Capitellida Capitella capitata 1 1 Heteromastus filiformis Notomastus latericeus 2 2 Rhodine loveni Praxillura longissima 1 1 Clymenura borealis 1 1 Maldanidae indet Amphinomida Paramphinome jeffreysii Eunicida Nothria hyperborea 1 1 Paradiopatra quadricuspis 2 2 Flabelligerida Brada sp. 1 1 Diplocirrus glaucus Pherusa flabellata 1 1 Terebellida Pectinaria belgica 1 1 Pterolysippe vanelli Sabellides octocirrata Zatsepinia rittichae Sosanopsis wireni 1 1 Amaeana trilobata 1 1 Lanassa venusta Pista cristata 1 1 Pista mediterranea 2 2 Streblosoma intestinale Sabellida Chone sp Euchone southerni Euchone sp Ostracoda indet

72 Rekke Klasse Orden Art/Taxa 1 2 Sum Calanoida Calanoida indet. 2 2 Malacostraca Amphipoda Oedicerotidae indet. 1 1 MOLLUSCA Caudofoveata Bivalvia ECHINODERMATA Ophiuroidea Caudofoveata indet Nuculoida Nucula tumidula 1 1 Yoldiella lenticula Yoldiella lucida Arcoida Bathyarca pectunculoides 1 1 Veneroida Adontorhina similis Mendicula ferruginosa Axinulus croulinensis Thyasira equalis Thyasira flexuosa 1 1 Thyasira obsoleta Abra nitida Kelliella miliaris Pholadomyoida Tropidomya abbreviata 1 1 Ophiurida Amphilepis norvegica 3 3 Holothuroidea Apodida Stasjonsnr.: St 3 FORAMINIFERA Ophiuroidea indet. juv. 3 3 Labidoplax buskii Maks: Antall: Sum: 376 NEMERTINI Foraminifera indet SIPUNCULIDA Nemertini indet. 1 1 ANNELIDA Polychaeta Orbiniida Spionida Capitellida Opheliida Onchnesoma steenstrupii Phascolion strombus 1 1 Levinsenia gracilis 1 1 Prionospio dubia 1 1 Aphelochaeta sp. 1 1 Heteromastus filiformis Notomastus latericeus 1 1 Rhodine loveni Clymenura borealis Maldanidae indet Asclerocheilus intermedius 3 3 C undersøkelse Vinkfjord 215 Akvaplan-niva AS Rapport

73 Rekke Klasse Orden Art/Taxa 1 2 Sum CRUSTACEA Ostracoda Phyllodocida Syllidia armata 1 1 Nephtys hystricis Amphinomida Paramphinome jeffreysii Eunicida Nothria hyperborea 1 1 Paradiopatra quadricuspis 1 1 Eunice pennata 1 1 Augeneria algida Terebellida Pterolysippe vanelli Sabellides octocirrata Amaeana trilobata 1 1 Lanassa venusta 1 1 Pista mediterranea 2 2 Proclea graffii 1 1 Streblosoma intestinale Sabellida Chone sp Euchone southerni 1 1 Euchone sp Siboglinidae indet Ostracoda indet. 2 2 Malacostraca Amphipoda Harpinia sp. 1 1 MOLLUSCA Caudofoveata Caudofoveata indet Prosobranchia Mesogastropoda Euspira montagui 1 1 Bivalvia Nuculoida Nucula tumidula 1 1 Yoldiella lucida Yoldiella nana 1 1 Veneroida Adontorhina similis 4 4 Mendicula ferruginosa Axinulus croulinensis Thyasira equalis Thyasira obsoleta Thyasira sarsi 1 1 Parvicardium minimum 1 1 Abra nitida Kelliella miliaris 2 2 ECHINODERMATA Ophiuroidea Ophiurida Ophiopholis aculeata 1 1 Amphilepis norvegica 1 1 Ophiura robusta 1 1 TUNICATA Ascidiacea Holothuroidea Apodida Ophiuroidea indet. juv. 1 1 Labidoplax buskii 5 5 Ascidiacea indet. (colony) -1-1 Rekke Klasse Orden Art/Taxa 1 2 Sum Maks: Antall: Sum: 31 TOTAL: Maks: 47 Sum:

74 Vedlegg 2. Analysebeviser C undersøkelse Vinkfjord 215 Akvaplan-niva AS Rapport

75 24

76 Mainstream Norway AS Strømmålinger Steigen 21 Akvaplan-niva AS Rapport: 4971

77 This page is intentionally left blank

78 Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO MVA Polarmiljøsenteret 9296 Tromsø Tlf: , Fax: Rapporttittel / Report title Mainstream Norway AS, Strømmålinger Steigen 21 Forfatter(e) / Author(s) Bjørn Erik Bye Akvaplan-niva rapport nr / report no 4971 Dato / Date Distribusjon / Distribution Gjennom oppdragsgiver Oppdragsgiver / Client Mainstream Norway AS Nordfold, 8286 Nordfold Oppdragsg. referanse / Client s reference Kjell Hansen Sammendrag / Summary Akvaplan-niva har gjennomført strømmålinger på Mainstream Norway sine lokaliteter i området Steigen. Strømmålingene er utført iht. NS Oseanografi Del 1. Strømmålinger i faste punkter. Prosjektleder / Project manager Bjørn Erik Bye 21 Akvaplan-niva AS. Rapporten kan kun kopieres i sin helhet. Kopiering av deler av rapporten (tekstutsnitt, figurer, tabeller, konklusjoner, osv.) eller gjengivelse på annen måte, er kun tillatt etter skriftlig samtykke fra Akvaplan-niva AS.

79

80 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING Vedlegg 3 Mainstream Norway AS, Akvaplan-niva AS Rapport 4959.A2 1

81 1 Innledning Akvaplan-niva as har på oppdrag fra Mainstream Norway utført strømmålinger på til sammen seks lokaliteter i området Steigen. Strømmålingene er utført ved hjelp av rotormålere fra Sensordata (Sensrodata SD 6) og metodikk er i henhold til NS Oseanografi Del 1. Strømmålinger i faste punkter. Strømmåleren måler strømhastighet og strømretning samt temperatur. Måleren registrerer strøm i intervallet til 8 meter per sekund, med en oppløsning på,5 meter per sekund. Resultatene er bearbeidet i Microsoft Excel 27 og filtrert for feilkilder (eksempelvis feilregistreringer i forbindelse med utsett og opptak). Strømmålingene er utført for å tilfredsstille de krav som stilles i Fiskeridirektoratets søknadsskjema Akvakultur i Flytende anlegg ( ) samt de krav som stilles til lokalitetsundersøkelse i NS 9415:29 Flytende oppdrettsanlegg. Strømmålingene er utført på 5 og 15 m, samt på spredningsdyp. Det sto ingen installasjoner i sjøen i de aktuelle områdene som kunne ha påvirket målingenes hastighet eller retning. 2

82 2 Vedlegg Mainstream Norway AS, Akvaplan-niva AS Rapport 4959.A2 3

83 Til Rapport: Flehammar (5m dyp) Hastighet (cm/s.) Temp Max Min 3.85 Gj.snitt % av målinger > 1 cm/s 15 % % av målinger < 1 > 3 cm/s 54 % % av målinger < 3 > 1 cm/s 21 % % av målinger < 1 cm/s 11 % 95-prosentil (95 % av målinger ligger mellom og ant cm/s. => 14.8 Residual strøm 2.5 Residual retning 118 Flehammar (5m dyp) Flehammar (5m dyp) vanntransport (l/(s*m^2)) Hastighet (cm/sek) Tid Flehammar (5m dyp) 315 Maks hastighet (cm/s) , 4, 35, 3, 25, 2, 15, 1, 5,, Flehammar (5m dyp) Gjennomsnitts hastighet (cm/s) , 9, 8, 7, 6, 5, 4, 3, 2, 1,,

84 Til Appendiks: Flehammar (5m dyp) Retning Tid 6 Flehammar (5m dyp) Ant. obs Retning

85 Flehammar (5m dyp) 6 5 Ant. obs Hastighet cm/sek Flehammar (5m dyp) 8 Temperatur Tid

86 Til Rapport: Flehammar (15m dyp) Hastighet (cm/s.) Temp Max Min Gj.snitt % av målinger > 1 cm/s 1 % % av målinger < 1 > 3 cm/s 31 % % av målinger < 3 > 1 cm/s 51 % % av målinger < 1 cm/s 17 % 95-prosentil (95 % av målinger ligger mellom og ant cm/s. => 6.15 Residual strøm 2.7 Residual retning 238 Flehammar (15m dyp) Flehammar (15m dyp) vanntransport (l/(s*m^2)) Hastighet (cm/sek) Tid Flehammar (15m dyp) Maks hastighet (cm/s) , , 1, 45 8, 6 6, 4, 75 2,, 9 Flehammar (15m dyp) Gjennomsnitts hastighet (cm/s) 345 3, , , , 6 1, ,, ,

87 Til Appendiks: Flehammar (15m dyp) Retning Tid Flehammar (15m dyp) Ant. obs Hastighet cm/sek

88 Ant. obs. Flehammar (15m dyp) Retning Flehammar (15m dyp) 8 Temperatur Tid

89 Til Rapport: Flehammar (spredningsdyp) Hastighet (cm/s.) Temp Max Min Gj.snitt % av målinger > 1 cm/s 1 % % av målinger < 1 > 3 cm/s 23 % % av målinger < 3 > 1 cm/s 63 % % av målinger < 1 cm/s 14 % 95-prosentil (95 % av målinger ligger mellom og ant cm/s. => 5 Residual strøm 2.5 Residual retning 228 Flehammar (spredningsdyp) Flehammar (spredningsdyp) vanntransport (l/(s*m^2)) Hastighet (cm/sek) Tid Flehammar (spredningsdyp) Maks hastighet (cm/s) , 14, 12, 1, 8, 6, 4, 2,, Flehammar (spredningsdyp) Gjennomsnitts hastighet (cm/s) 345 3, , , 3 1,5 6 1, ,5 27,

90 Til Appendiks: Retning Tid Flehammar (spredningsdyp) Ant. obs. Retning Flehammar (spredningsdyp)

91 Flehammar (spredningsdyp) Ant. obs Hastighet cm/sek Flehammar (spredningsdyp) 8 Temperatur Tid

92 Til Rapport: Hamran (spredningsdyp) Hastighet (cm/s.) Temp Max Min Gj.snitt % av målinger > 1 cm/s % % av målinger < 1 > 3 cm/s 4 % % av målinger < 3 > 1 cm/s 62 % % av målinger < 1 cm/s 34 % 95-prosentil (95 % av målinger ligger mellom og ant cm/s. => 3 Residual strøm 1.6 Residual retning 224 Hamran (spredningsdyp) Hamran (spredningsdyp) vanntransport (l/(s*m^2)) Hastighet (cm/sek) Tid Hamran (spredningsdyp) Maks hastighet (cm/s) 345 7, , 5, 45 4, 6 3, 2, 75 1,, Hamran (spredningsdyp) Gjennomsnitts hastighet (cm/s) , 1,8 1,6 1,4 1,2 1,,8,6,4,2,

93 Til Appendiks: Retning Tid Hamran (spredningsdyp) Ant. obs. Retning Hamran (spredningsdyp)

94 Hamran (spredningsdyp) Ant. obs Hastighet cm/sek Hamran (spredningsdyp) 8 Temperatur Tid

95 Til Rapport: Hjartøy (5m dyp) Hastighet (cm/s.) Temp Max 35,2 12,85 Min 1 7,85 Gj.snitt 4,6 9,6 % av målinger > 1 cm/s 5 % % av målinger < 1 > 3 cm/s 64 % % av målinger < 3 > 1 cm/s 27 % % av målinger < 1 cm/s 5 % 95-prosentil (95 % av målinger ligger mellom og ant cm/s. => 1 Residual strøm 4,4 Residual retning 218 Hjartøy (5m dyp) vanntransport (l/(s*m^2)) Hastighet (cm/sek) Hjartøy (5m dyp) Tid Hjartøy (5m dyp) Maks hastighet (cm/s) 345 4, 35, 3, 25, 2, 15, 1, 5,, Hjartøy (5m dyp) Gjennomsnitts hastighet (cm/s) vanntransport (l/(s*m^2)) 345 6, , , 3 3, 6 2, , 27,

96 Til Appendiks: Hjartøy (5m dyp) Retning Tid 25 Hjartøy (5m dyp) Ant. obs Retning

97 Ant. obs Hjartøy (5m dyp) Hastighet cm/sek Temperatur Hjartøy (5m dyp) Tid

98 Til Rapport: Hjartøy (15m dyp) Hastighet (cm/s.) Temp Max 16 11,5 Min 1 6,9 Gj.snitt 3, 8,3 % av målinger > 1 cm/s % % av målinger < 1 > 3 cm/s 36 % % av målinger < 3 > 1 cm/s 57 % % av målinger < 1 cm/s 7 % 95-prosentil (95 % av målinger ligger mellom og ant cm/s. => 6 Residual strøm 2,8 Residual retning vanntransport (l/(s*m^2)) Hjartøy (15m dyp) Hastighet (cm/sek) Hjartøy (15m dyp) Tid Hjartøy (15m dyp) Maks hastighet (cm/s) , 14, 12, 1, 8, 6, 4, 2,, Hjartøy (15m dyp) Gjennomsnitts hastighet (cm/s) vanntransport (l/(s*m^2)) 345 3, , , , 6 1, ,, ,

99 Til Appendiks: Hjartøy (15m dyp) Retning Tid Ant. obs Hjartøy (15m dyp) Retning

100 16 Hjartøy (15m dyp) Ant. obs. Hastighet cm/sek Temperatur Hjartøy (15m dyp) Tid

101 Til Rapport: Hjartøy (Spredningsdyp) Hastighet (cm/s.) Temp Max 1,2 8,55 Min 1 4,8 Gj.snitt 2,1 5,1 % av målinger > 1 cm/s % % av målinger < 1 > 3 cm/s 9 % % av målinger < 3 > 1 cm/s 77 % % av målinger < 1 cm/s 14 % 95-prosentil (95 % av målinger ligger mellom og ant cm/s. => 3,6 Residual strøm 2, Residual retning (Spredningsdyp) vanntransport (l/(s*m^2)) Hjartøy Hastighet (cm/sek) Hjartøy (Spredningsdyp) Tid Hjartøy (Spredningsdyp) Maks hastighet (cm/s) , , 45 8, 6, 4, 2,, Hjartøy (Spredningsdyp) Gjennomsnitts hastighet (cm/s) vanntransport (l/(s*m^2)) 345 2, , , , ,5 27,

102 Til Appendiks: Retning Tid Hjartøy (Spredningsdyp) Ant. obs. Retning Hjartøy (Spredningsdyp)

103 Ant. obs. Hastighet cm/sek Hjartøy (Spredningsdyp) Temperatur Tid Hjartøy (Spredningsdyp)

104 Til Rapport: Joflesa (spredningsdyp) Hastighet (cm/s.) Temp Max Min.8 4 Gj.snitt % av målinger > 1 cm/s % % av målinger < 1 > 3 cm/s 29 % % av målinger < 3 > 1 cm/s 65 % % av målinger < 1 cm/s 6 % 95-prosentil (95 % av målinger ligger mellom og ant cm/s. => 4.8 Residual strøm 2.6 Residual retning 219 Joflesa (spredningsdyp) Joflesa (spredningsdyp) vanntransport (l/(s*m^2)) Hastighet (cm/sek) Tid Joflesa (spredningsdyp) Maks hastighet (cm/s) , 18, 16, 14, 12, 1, 8, 6, 4, 2,, Joflesa (spredningsdyp) Gjennomsnitts hastighet (cm/s) 345 3, , , 3 1,5 6 1, ,5 27,

105 Til Appendiks: Retning Tid Joflesa (spredningsdyp) Ant. obs. Retning Joflesa (spredningsdyp)

106 Joflesa (spredningsdyp) Ant. obs Hastighet cm/sek Joflesa (spredningsdyp) 8 Temperatur Tid

107 Til Rapport: Martnesvik (5m dyp) Hastighet (cm/s.) Temp Max Min Gj.snitt % av målinger > 1 cm/s 1 % % av målinger < 1 > 3 cm/s 3 % % av målinger < 3 > 1 cm/s 46 % % av målinger < 1 cm/s 23 % 95-prosentil (95 % av målinger ligger mellom og ant cm/s. => 6.4 Residual strøm.7 Residual retning 143 Martnesvik (5m dyp) Martnesvik (5m dyp) vanntransport (l/(s*m^2)) Hastighet (cm/sek) Tid Martnesvik (5m dyp) Maks hastighet (cm/s) , , 45 15, 1, 5,, Martnesvik (5m dyp) Gjennomsnitts hastighet (cm/s) 345 6, , , 3 3, 6 2, , 27,

108 Til Appendiks: Martnesvik (5m dyp) Retning Tid Ant. obs Martnesvik (5m dyp) Retning

109 Martnesvik (5m dyp) 12 1 Ant. obs Hastighet cm/sek Martnesvik (5m dyp) 8 Temperatur Tid

110 Til Rapport: Martnesvik (15m dyp) Hastighet (cm/s.) Temp Max Min 4 Gj.snitt % av målinger > 1 cm/s 5 % % av målinger < 1 > 3 cm/s 38 % % av målinger < 3 > 1 cm/s 37 % % av målinger < 1 cm/s 21 % 95-prosentil (95 % av målinger ligger mellom og ant cm/s. => 9.8 Residual strøm 1.2 Residual retning 88 Martnesvik (15m dyp) Martnesvik (15m dyp) vanntransport (l/(s*m^2)) Hastighet (cm/sek) Tid Martnesvik (15m dyp) 315 Maks hastighet (cm/s) , 35, 3, 25, 2, 15, 1, 5,, Martnesvik (15m dyp) Gjennomsnitts hastighet (cm/s) 345 7, , , , 6 3, 285 2, 1, 75 27,

111 Til Appendiks: Martnesvik (15m dyp) Retning Tid Ant. obs Martnesvik (15m dyp) Retning

112 Martnesvik (15m dyp) Ant. obs Hastighet cm/sek Martnesvik (15m dyp) 8 Temperatur Tid

113 Til Rapport: Martnesvik (spredningsdyp) Hastighet (cm/s.) Temp Max Min Gj.snitt % av målinger > 1 cm/s % % av målinger < 1 > 3 cm/s 15 % % av målinger < 3 > 1 cm/s 46 % % av målinger < 1 cm/s 39 % 95-prosentil (95 % av målinger ligger mellom og ant cm/s. => 3.6 Residual strøm.5 Residual retning 81 Martnesvik (spredningsdyp) Martnesvik (spredningsdyp) vanntransport (l/(s*m^2)) Hastighet (cm/sek) Tid Martnesvik (spredningsdyp) Maks hastighet (cm/s) 345 7, , 5, 45 4, 6 3, 2, 75 1,, 9 Martnesvik (spredningsdyp) Gjennomsnitts hastighet (cm/s) 345 2, , , , ,5 27,

114 Til Appendiks: Retning Tid Martnesvik (spredningsdyp) Ant. obs. Retning Martnesvik (spredningsdyp)

115 Martnesvik (spredningsdyp) Ant. obs Hastighet cm/sek Martnesvik (spredningsdyp) 8 Temperatur Tid

116 Til Rapport: Vinkfjord (5m dyp) Hastighet (cm/s.) Temp Max Min Gj.snitt % av målinger > 1 cm/s 5 % % av målinger < 1 > 3 cm/s 45 % % av målinger < 3 > 1 cm/s 42 % % av målinger < 1 cm/s 8 % 95-prosentil (95 % av målinger ligger mellom og ant cm/s. => 1 Residual strøm 1.1 Residual retning 267 Vinkfjord (5m dyp) Vinkfjord (5m dyp) vanntransport (l/(s*m^2)) Hastighet (cm/sek) Tid Vinkfjord (5m dyp) Maks hastighet (cm/s) , , 45 15, 1, 5,, Vinkfjord (5m dyp) Gjennomsnitts hastighet (cm/s) 345 7, , , , 6 3, 285 2, 1, 75 27,

117 Til Appendiks: Vinkfjord (5m dyp) Retning Tid 6 Vinkfjord (5m dyp) Ant. obs Retning

118 Vinkfjord (5m dyp) 12 1 Ant. obs Hastighet cm/sek Vinkfjord (5m dyp) 8 Temperatur Tid

119 Til Rapport: Vinkfjord (15m dyp) Hastighet (cm/s.) Temp Max Min Gj.snitt % av målinger > 1 cm/s 1 % % av målinger < 1 > 3 cm/s 39 % % av målinger < 3 > 1 cm/s 5 % % av målinger < 1 cm/s 1 % 95-prosentil (95 % av målinger ligger mellom og ant cm/s. => 7.6 Residual strøm 1.5 Residual retning 179 Vinkfjord (15m dyp) Vinkfjord (15m dyp) vanntransport (l/(s*m^2)) Hastighet (cm/sek) Tid Vinkfjord (15m dyp) 315 Maks hastighet (cm/s) , 14, 12, 1, 8, 6, 4, 2,, Vinkfjord (15m dyp) Gjennomsnitts hastighet (cm/s) ,5 4, 3,5 3, 2,5 2, 1,5 1,,5,

120 Til Appendiks: Vinkfjord (15m dyp) Retning Tid 6 Vinkfjord (15m dyp) Ant. obs Retning

121 Vinkfjord (15m dyp) Ant. obs Hastighet cm/sek Vinkfjord (15m dyp) 8 Temperatur Tid

122 Til Rapport: Vinkfjord (spredningsdyp) Hastighet (cm/s.) Temp Max Min Gj.snitt % av målinger > 1 cm/s % % av målinger < 1 > 3 cm/s 8 % % av målinger < 3 > 1 cm/s 73 % % av målinger < 1 cm/s 19 % 95-prosentil (95 % av målinger ligger mellom og ant cm/s. => 3.2 Residual strøm 1.7 Residual retning 218 Vinkfjord (spredningsdyp) Vinkfjord (spredningsdyp) vanntransport (l/(s*m^2)) Hastighet (cm/sek) Tid Vinkfjord (spredningsdyp) Maks hastighet (cm/s) 345 6, , 45 4, 3, 6 2, 75 1,, 9 Vinkfjord (spredningsdyp) Gjennomsnitts hastighet (cm/s) 345 2, , , , ,5 27,

123 Til Appendiks: Retning Tid Vinkfjord (spredningsdyp) Ant. obs. Retning Vinkfjord (spredningsdyp)

124 Vinkfjord (spredningsdyp) Ant. obs Hastighet cm/sek Vinkfjord (spredningsdyp) 8 Temperatur Tid

125 Mainstream AS avd. Nordfold Miljøundersøkelser i Hamarøy og Steigen kommune 25 Report APN

126

127 9296 Tromsø, Norway Tel Faks Rapporttittel /Report title Mainstream AS avd. Nordfold Miljøundersøkelser i Hamarøy og Steigen kommune 25 Forfatter(e) / Author(s) Asle Guneriussen Oppdragsgiver / Client Mainstream AS avd. Nordfold 8286 Nordfold Akvaplan-niva rapport nr / report no: APN Dato / Date: Antall sider / No. of pages 129 Distribusjon / Distribution Begrenset/Restricted Oppdragsg. ref. / Client ref. Tarald Sivertsen Sammendrag / Summary Rapporten omfatter sedimentundersøkelser, bunndyrsundersøkelser, hydrografiske registreringer, bunntopografiske registreringer og strømmålinger på oppdrettslokalitetene Hjartøy, Martnesvik, Vinkfjord, Oksøy, Svartfjell, Hamar og Gjervik i Steigen kommune samt Vegglandet og Horsvågen i Hamarøy kommune. Lokalitetene er egnet for tradisjonell merdbasert oppdrettsvirksomhet med noe varierende kapasitet. Dette gir behov for varierende grad av brakklegging i forhold til planlagt drift. Lokaliteten Gjervik har relativt lav kapasitet da den ligger over et dypområde med sedimenteringsmiljø. Emneord: Steigen og Hamarøy kommune, Nordland Lakseoppdrett Miljøundersøkelse Prosjektleder / Project manager Key words: Steigen and Hamarøy Municipality, Nordland Aquaculture - salmon Enviromental monitoring Kvalitetskontroll / Quality control Asle Guneriussen Roger Velvin 217 Akvaplan-niva

128

129 Forord Foreliggende undersøkelser er gjennomført av Akvaplan-niva AS etter oppdrag fra Mainstream AS. I forbindelse med bedriftens oppdrettsvirksomhet i Hamarøy og Steigen kommune i Nordland ønsker de å få gjennomført miljøundersøkelse på sju lokaliteter i Steigen kommune og to lokaliteter i Hamarøy kommune. Undersøkelsene omfatter hydrografiregistreringer, sedimentundersøkelser, faunavurderinger, strømmålinger og bunntopografiske registreringer. Feltarbeid ble utført den 6. og 7. oktober samt 14 og 15 november 25 ved hjelp av båt og mannskap fra Mainstream AS. Følgende personer har deltatt: Asle Guneriussen, Akvaplan-niva Roger Velvin, Akvaplan-niva Rune Palerud, Akvaplan-niva Oddmund Isaksen, Akvaplan-niva Prosjektleder, feltarbeid og rapport. Faunaanalyser. Bunntopografiske kart Instrumenter, datautlesninger. Kornfordelingsanalyser og kjemiske sedimentanalyser er foretatt ved GeoGruppen AS, Tromsø. Akvaplan-niva AS vil takke Tarald Sivertsen, Truls Hansen og båtmannskap fra Mainstream AS for samarbeidet gjennom undersøkelsene. Tromsø den Asle Guneriussen Prosjektleder

130

131 Mainstream AS avd. Nordfold Miljøundersøkelser i Hamarøy og Steigen kommune 25 Innholdsfortegnelse 1 Innledning Bakgrunn og formål Oversiktskart Faglig program og metodikk Resultater Lokalitet Hjartøy Lokalitetsbeskrivelse og bunntopografi Drift Hydrografi Strømmålinger Sedimentforhold Bunndyr Sammenfattende vurdering- lokalitet Hjartøy Lokalitet Martnesvik Lokalitetsbeskrivelse og bunntopografi Drift Hydrografi Strømmålinger Sedimentforhold Bunndyr Sammenfattende vurdering- lokalitet Martnesvik Lokalitet Vinkfjord Lokalitetsbeskrivelse og bunntopografi Drift Hydrografi Strømmålinger Sedimentforhold Bunndyr Sammenfattende vurdering- lokalitet Vinkfjord Lokalitet Vegglandet Lokalitetsbeskrivelse og bunntopografi Drift Hydrografi Strømmålinger Sedimentforhold Bunndyr Sammenfattende vurdering- lokalitet Vegglandet Lokalitet Oksøy Lokalitetsbeskrivelse og bunntopografi Drift Hydrografi Strømmålinger Sedimentforhold Bunndyr Sammenfattende vurdering- lokalitet Oksøy Lokalitet Svartfjell Lokalitetsbeskrivelse og bunntopografi Drift Hydrografi Strømmålinger Sedimentforhold Bunndyr Sammenfattende vurdering- lokalitet Svartfjell Lokalitet Hamar Rapport APN

132 Mainstream AS avd. Nordfold Miljøundersøkelser i Hamarøy og Steigen kommune Lokalitetsbeskrivelse og bunntopografi Drift Hydrografi Strømmålinger Sedimentforhold Bunndyr Sammenfattende vurdering- lokalitet Hamar Lokalitet Gjervik Lokalitetsbeskrivelse og bunntopografi Drift Hydrografi Strømmålinger Sedimentforhold Bunndyr Sammenfattende vurdering- lokalitet Gjervik Lokalitet Horsvågen Lokalitetsbeskrivelse og bunntopografi Drift Hydrografi Strømmålinger Sedimentforhold Bunndyr Sammenfattende vurdering- lokalitet Horsvågen Litteratur Vedlegg Vedlegg 1: Strømmålinger Vedlegg 2: TOC og kornfordeling Rapport APN

133 Mainstream AS avd. Nordfold Miljøundersøkelser i Hamarøy og Steigen kommune 25 1 Innledning 1.1 Bakgrunn og formål Manistream AS har engasjert Akvaplan-niva AS for å gjennomføre miljøundersøkelser på den planlagte oppdrettslokaliteten Hjartøy og lokalitetene Martnesvik, Vinkfjord, Svartfjell, Hamar, Gjervik og Oksøy som alle er i bruk i Steigen kommune, samt Vegglandet og Horsvågen i Hamarøy kommune i Nordland. Formålet med undersøkelsene er å dokumentere miljøtilstanden på lokalitetene og i resipientene i henhold til SFTs definerte tilstandsklasser for organisk belastning, samt å vurdere lokalitetenes egnethet for oppdrettsvirksomhet. 1.2 Oversiktskart Figur 1 viser et utsnitt av Steigen og Hamarøy kommune med oppdrettslokalitetene i Nordfolla og Sagfjorden. Figur 1. Nordfolla med oppdrettslokalitetene Hjartøy (Hj), Vinkfjord (Vi) og Martnesvik (Ma) samt Sagfjorden med lokalitetene Vegglandet (Ve), Svartfjell (Sv), Horsvågen (Ho), Oksøy (Ok), Gjervik (Gj) og Hamar (Ha) tegnet inn. Rapport APN

134 Mainstream AS avd. Nordfold Miljøundersøkelser i Hamarøy og Steigen kommune 25 2 Faglig program og metodikk Innsamlinger og registreringer er utført av Akvaplan-niva AS ved Asle Guneriussen. Alle analyser og vurderinger er gjennomført ved Akvaplan-niva, Tromsø med GeoGruppen AS som underleverandør. Undersøkelsene er gjennomført i henhold til krav beskrevet i brev fra Fylkesmannen i Nordland av (Vedlegg 3). Dette er en modifisert C-undersøkelse der modifiseringen består i semikvantitativ bunndyrsundersøkelse i stedet for en kvantitativ undersøkelse. Undersøkelsene ble gjennomført den 6. og 7. oktober samt 14 og 15 november 25 og omfattet: Bunntopografiske registreringer Ekkolodd, dgps, dataprogrammert OLEX. Hydrografiske registreringer - CTDO sonde. Vertikalprofiler. Strømmålinger Sensordata 6 målere. Registrering av strømhastighet og retning på 1 meters dyp og 3 meter over bunn med 1 minutters intervall på 9 lokaliteter. Sedimentinnsamlinger van Veen grabb. TOC, kornstørrelse, sedimentbeskrivelse. Bunndyrsinnsamlinger van Veen grabb. Semikvantitative bunndyrsvurderinger. Stasjonsplassering på lokalitetene og type prøvetaking på stasjonene, fremgår i beskrivelsen fra den enkelte lokalitet. Rapport APN

135 Mainstream AS avd. Nordfold Miljøundersøkelser i Hamarøy og Steigen kommune 25 3 Resultater 3.1 Lokalitet Hjartøy Figur 2. Nordfolla med lokaliteten Hjartøy Rapport APN

136 Mainstream AS avd. Nordfold Miljøundersøkelser i Hamarøy og Steigen kommune Lokalitetsbeskrivelse og bunntopografi Figur 2 og 3 viser oversiktskart der prøvetakingsstasjonene er tegnet inn. Lokaliteten ligger på østsiden av Hjartøya i Follafjorden i Steigen kommune i Nordland. Lokaliteten er mest eksponert for vind og bølger fra sør/sørvest og nordøst. Bunnen skråner relativt bratt og jevnt ut fra Hjartøya gjennom lokaliteten til > 225 meters dyp sentralt i Mulfjorden. Det er ingen terskler i resipienten. Under den foreslåtte anleggslokaliseringen er det 7 17 meters dyp. Dybderegistreringene utenfor den grønne markeringslinjen er i liten grad korrekte. Figur 3. Lokaliteten Hjartøy. Bunnkart med plassering av prøvetakingstasjonene St.1 - St.5. Strømmålinger er utført på SM. Svart ramme viser foreslått plassering av anlegg Drift Det har ikke vært drift på lokaliteten. Foreliggende undersøkelse inngår i vurderingen av lokalitetens egnethet for matfiskproduksjon. Bedriften planlegger å søke om utslippstillatelse i forhold til en maksimal tillatt biomasse (MTB) på 36 tonn tilsvarende 4,6 x MTB â 78 tonn. Rapport APN

137 Mainstream AS avd. Nordfold Miljøundersøkelser i Hamarøy og Steigen kommune Hydrografi Vertikalprofiler for temperatur, saltholdighet, tetthet og oksygennivåer fra overflate til bunn den er presentert i Figur 4. Det er registrert et svakt sprangsjikt på ca. 7 meters dyp på St.5. Saltholdigheten er mellom 29 og 33 fra overflaten til bunnen. Oksygenmetningen varierer lite mellom 8% i overflaten til i underkant av 8% ved bunnen. Det er ikke registrert oksygenkritiske forhold i noen del av vannsøyla. Metningsverdiene i oktober er tilfredsstillende for oppdrettsvirksomhet. Temperaturen er i underkant av 1 o C i overflaten og i overkant av 1 o C ved bunnen. Dybde (m) Hjartøy st Tetthet ( t) Oksygen (%) Temperatur ( C) Salinitet Figur 4. Vertikalprofiler. Temperatur, saltholdighet, tetthet og oksygen på St.5 på lokaliteten Hjartøy den Strømmålinger Strømmålinger ble foretatt fra 7. oktober - 4. november 25 (ca. 28 døgn). Målerne var plassert på stasjon SM på 1 meters dyp og 3 meter over bunnen. Målerne var innstilt på registrering av strømhastighet og retning med 1 minutters intervall. Resultatene er vist i Tabell 1 og 2, Figur 5 og 6 samt Vedlegg 1. Resultatene på 1 meters dyp viser at hovedstrømsretningen og massetransport av vann er relativt klart definert mot sørvest og med noe mindre transport mot nord/nordøst. Det er i perioder sammenheng mellom retningsendringene og tidevannskiftene. Gjennomsnittlig strømhastighet er 3,5 cm/s, som må karakteriseres som tilfredsstillende i oppdrettssammenheng. 1,7% av målingene viser < 1 cm/s (nullstrøm). Laveste registrerte strømhastighet er,4 cm/s. Det er sporadiske perioder med målinger over 1 cm/s. Høyeste strømhastighet er 19,8 cm/s. 51% av målingene er < 3 cm/s og 48% av målingene mellom 1 og 3 cm/s. Temperaturen i måleperioden synker noe ujevnt fra 1,9-9 o C. Strømbildet på 65 meters dyp (3 m over bunn) ligner på strømbildet på 1 meters dyp. Resultatene viser at hovedstrømsretningen og massetransport av vann ved bunnen er relativt Rapport APN

138 Hastighet (cm/sek) Mainstream AS avd. Nordfold Miljøundersøkelser i Hamarøy og Steigen kommune 25 klart definert med hovedmengden av vanntransporten i sør/sørvestlig retning og noe mindre i nordlige retninger. Det er liten sammenheng mellom retningsendringene og tidevannskiftene. Gjennomsnittlig strømhastighet er 1,4 cm/s, som må karakteriseres som moderat bunnstrøm. 73,1 % av målingene viser < 1 cm/s (nullstrøm). Laveste registrerte strømhastighet er,8 cm/s. Det er registrert enkeltstående kortere perioder med strømtopper opp mot 1 som også er høyeste målte strømhastighet. 94% av målingene er < 3 cm/s og 6% av målingene er mellom 1 og 3 cm/s. Temperaturen i måleperioden synker jevnt fra 1,6 o C -9,6 o C. Tabell 1. Strømdata og temperatur, Hjartøy,oktober meters dyp. Hjartøy (1m dyp) Hastighet (cm/s.) Temp Max 19,8 1,9 Min,4 9 Gj.snitt 3,5 1,1 % av målinger < 1 > 3 cm/s 48 % % av målinger < 3 cm/s 51 % % av målinger < 1 cm/s 1,7 % 95-prosentil (95 % av målinger ligger mellom og ant cm/s. => 7,8 Residual strøm,7 Residual retning 284, Hjartøy (1m dyp) vanntransport (l/(s*m^2)) kl kl 8 Hjartøy (1m dyp) kl kl kl kl kl kl kl kl kl kl kl kl 8 Figur 5. Strømretninger, vanntransport og strømhastighet på lokalitet Hjartøy meters dyp. Tid Rapport APN

139 Mainstream AS avd. Nordfold Miljøundersøkelser i Hamarøy og Steigen kommune 25 Tabell 2. Strømdata og temperatur, Hjartøy, oktober meter over bunn ved 68 meters bunndyp. Hjartøy (3m over bunn) Hastighet (cm/s.) Temp Max 1 1,55 Min,8 9,55 Gj.snitt 1,4 1,2 % av målinger < 1 > 3 cm/s 6 % % av målinger < 3 cm/s 94 % % av målinger < 1 cm/s 73,1 % 95-prosentil (95 % av målinger ligger mellom og ant cm/s. => 3,4 Residual strøm,2 Residual retning 63, Hjartøy (3m over bunn) vanntransport (l/(s*m^2)) Hastighet (cm/sek) kl kl 8 Hjartøy (3m over bunn) kl kl kl kl kl kl kl kl kl kl kl kl 8 Figur 6. Strømretninger, vanntransport og strømhastighet på lokalitet Hjartøy meter over bunn ved 68 meters bunndyp. Tid Sedimentforhold Stasjonsdyp, beskrivelser av sedimentene, innhold av organisk karbon og resultatene fra kornfordelingsanalysene er vist i Tabell 3 og Vedlegg 2. Her fremgår prosentandelene for sedimentfraksjonene med kornstørrelse mindre enn.63 mm (pelitt) og større enn,63 mm (sand/grus/steinfraksjonen). Stasjon 1: Det er ikke registrert synlig organisk belastning av sedimentet. Det er ingen unormal lukt. Prøve for analyse av konsentrasjonen av organisk karbon (normalisert TOC) i overflaten kunne ikke tas da det ikke var mulig å få tilstrekkelig finkornet sediment (fjellbunn med stein). Stasjon 2: Det er ikke registrert synlig organisk belastning av sedimentet. Det er ingen unormal lukt. Konsentrasjonen av organisk karbon (normalisert TOC) i overflaten er lav. Etter Rapport APN

140 Mainstream AS avd. Nordfold Miljøundersøkelser i Hamarøy og Steigen kommune 25 SFTs klassifisering av miljøkvalitet (Molvær et al. 1997) gis sedimentet tilstandsklasse II: God. TOC-verdien ligger nært grenseverdien til tilstandsklasse I: Meget god. Stasjon 3: Det er ikke registrert synlig organisk belastning av sedimentet. Det er ingen unormal lukt. Konsentrasjonen av organisk karbon (normalisert TOC) i overflaten er lav. Etter SFTs klassifisering av miljøkvalitet (Molvær et al. 1997) gis sedimentet tilstandsklasse II: God. TOC-verdien ligger nært grenseverdien til tilstandsklasse I: Meget god. Stasjon 4: Det er ikke registrert synlig organisk belastning av sedimentet. Det er ingen unormal lukt. Konsentrasjonen av organisk karbon (normalisert TOC) i overflaten er lav. Etter SFTs klassifisering av miljøkvalitet (Molvær et al. 1997) gis sedimentet tilstandsklasse II: God. TOC-verdien ligger nært grenseverdien til tilstandsklasse I: Meget god. Stasjon 5: Det er ikke registrert synlig organisk belastning av sedimentet. Det er ingen unormal lukt. Konsentrasjonen av organisk karbon (normalisert TOC) i overflaten er lav. Etter SFTs klassifisering av miljøkvalitet (Molvær et al. 1997) gis sedimentet tilstandsklasse I: Meget god. Kornfordeling: Kornfordelingen på St.2 - St.5 viser < 2% finstoff. Dette indikerer god til moderat strømhastighet ved bunnen på disse stasjonene og generelt ned til ca 1 meters dyp. Tabell 3. Stasjons- og sedimentbeskrivelser ved lokaliteten Hjartøy, oktober 25. Innhold av organisk karbon (TOC), tilstandsklassifisering og kornfordeling i sedimentene. St. Posisjon Dyp, m Sedimentbeskrivelse TOC, mg/g N-TOC Tilstandskl. (SFT) Pelitt= % <,63 mm> sand/grus/stein St , ,41 St , ,178 St , ,16 St , ,913 St , ,428 4 Avskrap på fjell. Stein og ubetydelig sand/skjellsand. Ingen lukt 77 Grå sand m/ stein, grus og skjellsand 9 Grå sand m/ stein, grus og skjellsand 54 Grå sand m/ stein, grus. Rel. mye skjellsand 11 Grå rel. løs sand / finsand m/ stor stein. Ingen lukt. i.p. i.p. i.p. i.p. 4,3 2,31 II: God 11,5 89 3,7 2,2 II: God 9,3 9,7 3,6 2,36 II: God 6,9 93,1 4,9 19,32 I: Meget god 19,9 8,1 Miljøklassifisering (SFT - Molvær et al. 1997) basert på TOC forutsetter at konsentrasjonen av TOC i sedimentet standardiseres for teoretisk 1% finstoff (pelitt <.63mm) iht til formelen: Normalisert TOC = målt TOC + 18 x (1-F), hvor F er andel av finstoff I=Meget god, II=God, III=Mindre god, IV=Dårlig, V=Meget dårlig. N-TOC, mg/g < 2 Klasse I (Meget god) 2-27 Klasse II (god) Klasse III (mindre god) Klasse IV (Dårlig) > 41 Klasse V (meget dårlig) i.p= ikke prøve Rapport APN

141 Mainstream AS avd. Nordfold Miljøundersøkelser i Hamarøy og Steigen kommune Bunndyr Stasjon 1 (Deskriptiv-ikke semikvantitativ): Stasjonen har moderat, men naturlig artsrikdom. De fleste vanlige bunndyrsgrupper er observert. Det er ikke funnet forurensningstolerante arter eller observert andre synlige belastningseffekter i bunndyrssamfunnet. Stasjon 2: Stasjonen har noe lav men naturlig artsrikdom. Alle vanlige bunndyrsgrupper er representert. Det er ikke registrert forurensningstolerante arter eller andre belastningseffekter i bunndyrssamfunnet. Stasjon 3: Stasjonen har noe lav men naturlig artsrikdom. Alle vanlige bunndyrsgrupper unntatt krepsdyr er til stede. Det er ikke registrert belastningseffekter i bunndyrssamfunnet. Stasjon 4: Stasjonen har moderat artsrikdom. Alle vanlige bunndyrsgrupper, unntatt krepsdyr, er representert. Det er ikke funnet belastningseffekter i bunndyrssamfunnet. Stasjon 5: Stasjonen har naturlig artsrikdom og sammensetning. Alle vanlige bunndyrsgrupper unntatt krepsdyr er til stede. Tabell 4: Artslister og forekomst ved lokalitet Hjartøy, Bunntilstand iht. Norsk standard -klassifisering (NS 941). X=Tilstede, XX=Få, XXX=Hyppig, XXXX=Svært hyppig Dyregruppe Taxon Forekomst St. 2 Forekomst St. 3 Forekomst St. 4 Forekomst St. 5 Børstemark Ampharetidae indet X Goniada maculata X Glycera alba X Prionospio sp. X Nephtys sp. X Spionidae indet X Diplocirrus sp. XX Myriochele oculata XX XX XX Chaetozone setosa X XX XX Maldanidae indet-flere arter XX XX XX XXX Notomastus sp. X XX XX X Owenia fusiformis XXX XXX Terebellidae indet-flere arter X XX XXX XXX Lumbrineris sp. X X X X Paramphinome sp. X Pectinaria sp. X X X Harmothoe sp. X X Sabellidae indet XX XX X Kalkrørsorm-flere arter XX Polychaeta indet-flere arter XXX XXX XXX XXX Bløtdyr Muslinger (flere arter) X XX XXX XXX Scaphopoda indet (sjøtenner) X Pigghuder Slangestjerner XX XX XX XX Sjøpølser XX Krepsdyr Amphipoder XX Andre krepsdyr XX Diverse Nemertini X Nematoda indet X XX XX XX Foraminifera indet XX Brachiopoda indet X Annet Sand/ skjellrester/ noe stein Sand/ skjellrester/ noe stein Sand/ skjellrester/ noe stein Grus/ skjellrester/ noe stein Ant. arter Miljøtilstandbunndyr NS941-klassifisering 1 (best) 4 uakseptabel Rapport APN

142 Mainstream AS avd. Nordfold Miljøundersøkelser i Hamarøy og Steigen kommune Sammenfattende vurdering- lokalitet Hjartøy Resultatene fra undersøkelsen på lokalitet Hjartøy kan sammenholdes som følger: Lokalitetens dybdeforhold og bunntopografi kan karakteriseres som godt egnet for merdbasert oppdrett. Bunnen skråner relativt bratt og jevnt ut fra Hjartøya gjennom lokaliteten til > 225 meters dyp sentralt i Mulfjorden. Det er ingen terskler i resipienten eller større ujevnheter på lokaliteten, som kan virke som sedimentfeller. Under den foreslåtte anleggslokaliseringen er det 7 17 meters dyp. Strømforholdene er tilfredsstillende med god gjennomsnittlig strømhastighet i merdedyp uten strømstille ( cm/s) ved bunnen på 65 meters dyp. De øvrige hydrografiske forhold på lokaliteten og i resipienten er tilfredsstillende for oppdrettsvirksomhet. Hovedstrømsretningen på 1 meters dyp er klart definert med en overvekt av vanntransport mot sørvest og med noe mindre transport mot nord/nordøst. Sedimentene på lokaliteten består av stein, grus og sand ned til ca. 9 1 meters dyp. Det er ikke registrert synlig organisk belastning av sedimentet på noen av stasjonene. Konsentrasjonen av organisk karbon (TOC) er lav i overflaten på samtlige stasjoner med tilstandsklasse II: God og I: Meget god. Kornfordelingen ned til ca. 1 meters dyp indikerer god strømhastighet ved bunnen ned til ca. 9 meters dyp. Kornfordelingen på større dyp enn 1 m indikerer svakere strømhastighet ved bunnen i dypområdet i fjorden, men innholdet av organisk karbon er lavest på den dypeste stasjonen (St.5) som ligger på 11 meters dyp. Dette indikerer at det er relativt liten tilgang på organisk materiale i denne delen av resipienten, og hydrografimålingene viser tilfredsstillende vannutskifting ved bunnen på dette dypet. Det er ikke registrert forekomster av forurensningstolerante arter eller andre entydige belastningseffekter i bunndyrsamfunnet på noen av stasjonene. Lokaliteten er mest eksponert for vind og bølger fra sør/sørvest og nordøst. Strømmålingsresultatene og de hydrografiske målingene viser tilfredsstillende strømhastighet og vannutskiftning på lokaliteten ned til ca. 1 meters dyp. I utgangspunktet ble det vurdert å legge anlegget parallelt med land. Dette ut fra av mulig høy eksponeringsgrad lengre ut fra land. I ettertid viser det seg at eksponeringen på lokaliteten er moderat og at strømretningen er slik at det vil både være akseptabelt ut fra eksponeringen og ønskelig ut fra strømretningen å dreie anleggets sørende ut fra land. Et anlegg på lokaliteten bør etableres mest mulig på tvers av hovedstrømsretningen. En vil da unngå strømskygge for de bakerste merdene og bidra til bedre spredning av organisk utslipp fra anlegget. Den anbefalte orienteringen av anlegget ligger derfor noe til side for prøvetakingstasjonene på lokaliteten. Bedriften planlegger å søke om maksimal tillatt biomasse (MTB) på lokaliteten på 36 tonn (4,6 x MTB â 78 tonn). I forhold til resultatene fra undersøkelsen og i sammenligning med lignende lokaliteter vurderer vi at lokaliteten har kapasitet for den planlagte produksjon. Den nødvendige utstrekning av brakklegging mellom utsettene på lokaliteten er det ikke mulig å fastslå før en har sett hvilken belastning den planlagte produksjonen vil ha på bunnfauna og bunnsediment. I denne forbindelse er det fornuftig å etablere oppfølgende miljøundersøkelser på lokaliteten for videre vurdering av lokalitetens og resipientens bæreevne. Mainstream AS har derfor gjort avtale med Akvaplan-niva AS om fremtidige miljøundersøkelser på lokaliteten. Undersøkelsene skal gjennomføres i henhold til en hver tid gjeldende krav fra fiskeri- og miljøvernmyndighetene. Rapport APN

143 Mainstream AS avd. Nordfold Miljøundersøkelser i Hamarøy og Steigen kommune 25 4 Lokalitet Martnesvik Figur 7. Utsnitt av Mørsvikfjorden med lokaliteten Martnesvik. Grå sektor viser retning for største eksponering fra vind og bølger. 4.1 Lokalitetsbeskrivelse og bunntopografi Figur 1, 7 og 8 viser oversiktskart der prøvetakingsstasjonene er tegnet inn. Lokaliteten ligger i Martnesvik på sørsiden av Mørsvikfjorden i Steigen kommune i Nordland. Lokaliteten er mest eksponert for vind og bølger fra vest/nordvest. Anlegget ligger tilnærmet parallelt med land. Bunnen skråner relativt slakt og noe ujevnt ut fra land, brattere gjennom anleggslokaliseringen med meters dyp. Videre skråner bunnen relativt bratt ut mot dyp på over 5 m sentralt i fjorden. Under anleggets sentrale del løper en ryggformasjon ut fra land. På begge sider av ryggen løper dypere renner fra land på tvers av anlegget. Den vestlige renna løper under vestenden av anlegget. Den østlige renna går over i en ny ryggformasjon på tvers av den østlige enden av anlegget. Det er ingen større terskeldannelser i lokalitetens nærområde. Dybderegistreringene utenfor den grønne markeringslinjen er i liten grad korrekte. Rapport APN

144 Mainstream AS avd. Nordfold Miljøundersøkelser i Hamarøy og Steigen kommune 25 Figur 8. Lokaliteten Martnesvik med prøvetakingstasjonene St.1 St.5 inntegnet. Plassering av strømmålere på SM. Grå sektor viser retning for største eksponering fra vind og bølger Drift Lokaliteten ble første gang tatt i bruk i Lokaliteten var brakklagt sist fra november 24 til april 25. Etter brakkleggingen har det vært drift på lokaliteten i ca. 6 måneder fram til miljøundersøkelsen. Lokaliteten er godkjent for 312 tonn MTB. I løpet av de siste 12 månedene har det vært fôret ut ca. 35 kg. Slaktingen av nåværende fiskebeholdning starter i juni 26 og vil være slaktet ut i januar 27. Nytt utsett er planlagt i mai 27. Dette gir en total brakklegging av lokaliteten på ca. 5 måneder. De siste 3 måneder før brakkleggingen vil det være liten biomasse i anlegget. Det er søkt om konsesjonsvolum på 36 tonn (4,6 x MTB â 78 tonn) Hydrografi Vertikalprofiler for temperatur, saltholdighet, tetthet og oksygennivåer fra overflate til bunn den er presentert i Figur 9. Det er registrert et sprangsjikt på meters dyp på St.5. De hydrografiske forholdene er tilnærmet like på begge stasjoner på sammenfallende dyp. Saltholdigheten er ca. 28 i overflaten og øker til ca. 35 ved bunnen på St.5 og 34 på St.2. Oksygenmetningen varierer en del mellom 8% i overflaten til i underkant av 6% ved bunnen på St.5 ca. 1 m fra anlegget og ca. 8% på St.2 sentralt i anlegget. Det er ikke registrert oksygenkritiske forhold i noen del av vannsøyla bortsett fra ved bunnen på St.5 på ca. 175 meters dyp. Rapport APN

145 Dybde (m) Mainstream AS avd. Nordfold Miljøundersøkelser i Hamarøy og Steigen kommune 25 Metningsverdiene i oktober er tilfredsstillende for oppdrettsvirksomhet ned til ca. 15 meters dyp. Temperaturen er i underkant av 1 o C i overflaten, stiger til ca. 11 o C på 75 meters dyp og faller herfra til mellom 5 og 6 o C ved bunnen på St.5. På St.2 stiger temperaturen til ca. 11 o C ved bunnen Martnesvik st Tetthet ( t) Oksygen (%) Temperatur ( C) Salinitet Dybde (m) Martnesvik st Tetthet ( t) Oksygen (%) Temperatur ( C) Salinitet Figur 9. Vertikalprofiler. Temperatur, saltholdighet, tetthet og oksygen på St.5 på lokaliteten Martnesvik den Strømmålinger Strømmålinger ble foretatt fra 6. oktober - 3. november 25 (ca. 28 døgn). Målerne var plassert på stasjon SM på 1 meters dyp og 3 meter over bunnen. Målerne var innstilt på registrering av strømhastighet og retning med 1 minutters intervall. Resultatene er vist i Tabell 5 og 6, Figur 1 og 11 samt Vedlegg 1. Resultatene på 1 meters dyp viser at hovedstrømsretningen og massetransport av vann er klart definert mot øst/sørøst og med vesentlig mindre transport mot nord. Gjennomsnittlig strømhastighet er 3,7 cm/s, som må karakteriseres som god i oppdrettssammenheng. 17,5% av målingene viser < 1 cm/s (nullstrøm). Laveste registrerte strømhastighet er,4 cm/s. Det er jevnlige perioder med målinger over 1 cm/s. Høyeste strømhastighet er 22,4 cm/s. 58% av målingene er < 3 cm/s og 37% av målingene mellom 1 og 3 cm/s. Temperaturen i måleperioden synker svært ujevnt fra 11,25 8,5 o C. Strømbildet på 68 meters dyp (3 m over bunn) ligner på strømbildet på 1 meters dyp. Resultatene viser at hovedstrømsretningen og massetransport av vann ved bunnen er relativt klart definert med hovedmengden av vanntransporten i øst/sørøstlig retning og vesentlig mindre i vestlige og nordlige retninger. Det er liten sammenheng mellom retningsendringene og tidevannskiftene. Gjennomsnittlig strømhastighet er 1,5 cm/s, som må karakteriseres som moderat bunnstrøm. 79,9 % av målingene viser < 1 cm/s (nullstrøm). Laveste registrerte strømhastighet er,8 cm/s. Det er registrert 2-3 kortere perioder med strømtopper opp mot og over 1 cm/s. Høyeste målte strømhastighet er en enkeltstående strømtopp opp mot 19,6 cm/s. 92% av målingene er < 3 cm/s og 7% av målingene er mellom 1 og 3 cm/s. Temperaturen i måleperioden synker jevnt fra 11,4 o C -8,9 o C. Rapport APN

146 Mainstream AS avd. Nordfold Miljøundersøkelser i Hamarøy og Steigen kommune 25 Tabell 5. Strømdata og temperatur, Martnesvik, oktober meters dyp. Martnesvik (1m dyp) Hastighet (cm/s.) Temp Max 22,4 11,25 Min,4 8,5 Gj.snitt 3,7 1,1 % av målinger < 1 > 3 cm/s 37 % % av målinger < 3 cm/s 58 % % av målinger < 1 cm/s 17,5 % 95-prosentil (95 % av målinger ligger mellom og ant cm/s. => 1,4 Residual strøm 1,9 Residual retning 83,1 Martnesvik (1m dyp) vanntransport (l/(s*m^2)) Hastighet (cm/sek) kl kl 18 Martnesvik (1m dyp) kl kl kl kl kl kl kl 18 Tid kl kl kl kl kl 18 Figur 1. Strømretninger, vanntransport og strømhastighet på lokalitet Martnesvik meters dyp. Rapport APN

147 Mainstream AS avd. Nordfold Miljøundersøkelser i Hamarøy og Steigen kommune 25 Tabell 6. Strømdata og temperatur, Martnesvik, oktober meter over bunn ved 71 meters bunndyp. Martnesvik (3m over bunn) Hastighet (cm/s.) Temp Max 19,6 11,4 Min,8 8,9 Gj.snitt 1,5 9,5 % av målinger < 1 > 3 cm/s 7 % % av målinger < 3 cm/s 92 % % av målinger < 1 cm/s 79,9 % 95-prosentil (95 % av målinger ligger mellom og ant cm/s. => 4,4 Residual strøm,5 Residual retning 343, Martnesvik (3m over bunn) vanntransport (l/(s*m^2)) Hastighet (cm/sek) kl kl 18 Martnesvik (3m over bunn) kl kl kl kl kl kl kl kl kl kl kl kl 18 Figur 11. Strømretninger, vanntransport og strømhastighet på lokalitet Martnesvik meter over bunn ved 71 meters bunndyp. Tid Sedimentforhold Stasjonsdyp, beskrivelser av sedimentene, innhold av organisk karbon og resultatene fra kornfordelingsanalysene er vist i Tabell 7 og Vedlegg 2. Her fremgår prosentandelene for sedimentfraksjonene med kornstørrelse mindre enn.63 mm (pelitt) og større enn,63 mm (sand/grus/steinfraksjonen). Stasjon 1: Det er registrert synlig organisk belastning av sedimentet i form av ca. 4 cm svart dynn/fekalier. Det er ubetydelig fekalielukt. Konsentrasjonen av organisk karbon (normalisert TOC) i overflaten er høy. Etter SFTs klassifisering av miljøkvalitet (Molvær et al. 1997) gis sedimentet tilstandsklasse V: Meget dårlig. Stasjon 2: Det er registrert synlig organisk belastning av sedimentet i form av sverting av sedimentets øverste ca. 3 cm. Det er registrert fekalielukt. Konsentrasjonen av organisk karbon (normalisert TOC) i overflaten er svakt forhøyet. Etter SFTs klassifisering av miljøkvalitet (Molvær et al. 1997) gis sedimentet tilstandsklasse II: God. Rapport APN

148 Mainstream AS avd. Nordfold Miljøundersøkelser i Hamarøy og Steigen kommune 25 Stasjon 3: Det er ikke registrert synlig organisk belastning av sedimentet. Det er ingen unormal lukt. Konsentrasjonen av organisk karbon (normalisert TOC) i overflaten er lav. Etter SFTs klassifisering av miljøkvalitet (Molvær et al. 1997) gis sedimentet tilstandsklasse I: Meget god. Stasjon 4: Det er ikke registrert synlig organisk belastning av sedimentet. Sedimentet ligner mye på sedimentet på St.3. Det er ingen unormal lukt. Det er ikke tatt prøve for analyse av organisk karbon. Stasjon 5: Det er ikke registrert synlig organisk belastning av sedimentet. Det er ingen unormal lukt. Konsentrasjonen av organisk karbon (normalisert TOC) i overflaten er lav. Etter SFTs klassifisering av miljøkvalitet (Molvær et al. 1997) gis sedimentet tilstandsklasse I: Meget god. Kornfordeling: Kornfordelingen på St.3 < 3% finstoff. Dette indikerer god strømhastighet ved bunnen på denne stasjonene. På St1, 2 og 5 indikerer innholdet av finkornet materiale god til moderat bunnstrøm på disse stasjonene. Tabell 7. Stasjons- og sedimentbeskrivelser ved lokaliteten Martnesvik, oktober 25. Innhold av organisk karbon (TOC), tilstandsklassifisering og kornfordeling i sedimentene. St. Posisjon Dyp, m Sedimentbeskrivelse TOC, mg/g N-TOC Tilstandskl. (SFT) Pelitt= % <,63 mm> sand/grus/stein St , , Svart dynn/fekalier ca. 4 cm på fjell m/ubetydelig finsand 87,8 12,63 V: Meget dårlig 17,6 82,4 St , ,624 St , ,214 St , ,964 St , , Mørk grå sand/finsand. Løs øverste 3 cm m/ svart støv på overflaten. Fekalielukt 73 Lys grå sand/finsand. Ubetydelig fekalielukt 47 Lys grå fast sand m/ rel. mye terrestrisk materiale. Ingen lukt. 141 Grågrønn rel. løs finsand. Ingen lukt. 6,9 21,9 II: God 16,8 83,2 2,1 19,7 I: Meget god 2,2 97,8 i.p. i.p. i.p. i.p. 4,9 19,32 I: Meget god 19,9 8,1 Miljøklassifisering (SFT - Molvær et al. 1997) basert på TOC forutsetter at konsentrasjonen av TOC i sedimentet standardiseres for teoretisk 1% finstoff (pelitt <.63mm) iht til formelen: Normalisert TOC = målt TOC + 18 x (1-F), hvor F er andel av finstoff I=Meget god, II=God, III=Mindre god, IV=Dårlig, V=Meget dårlig. N-TOC, mg/g < 2 Klasse I (Meget god) 2-27 Klasse II (god) Klasse III (mindre god) Klasse IV (Dårlig) > 41 Klasse V (meget dårlig) i.p= ikke prøve Rapport APN

149 Mainstream AS avd. Nordfold Miljøundersøkelser i Hamarøy og Steigen kommune Bunndyr Stasjon 1: Stasjonen er artsfattig (2 arter) og dominert av den forurensningstolerante børstemarken Ophryotrocha sp.. Vanlige bunndyrsgrupper som bløtdyr, pigghuder og krepsdyr mangler. Bunndyrsamfunnet er preget av organiske belastninger. Stasjon 2: Stasjonen ligner stasjon 1. Den er artsfattig (2 arter) og dominert av den forurensningstolerante børstemarken Capitella capitata. Øvrige bunndyrsgrupper er ikke registrert. Bunndyrsamfunnet er påvirket. Stasjon 3: Stasjonen er artsfattig (4 arter) og dominert av den forurensningstolerante børstemarken C. capitata. Vanlige bunndyrsgrupper som pigghuder og krepsdyr er fraværende. Bunndyrssamfunnet er påvirket. Stasjon 4 (Deskriptiv-ikke semikvantitativ): Stasjonen er relativ artsrik. Alle vanlige bunndyrsgrupper synes å være til stede. Det er ikke observert uvanlige forekomster av forurensningstolerante arter eller andre belastningseffekter. Stasjon 5: Stasjonen har moderat men naturlig artsrikdom. Antall individer er noe lavt. Alle vanlige bunndyrsgrupper unntatt pigghuder er til stede. Det er ikke påvist forrensningstolerante arter eller andre entydige belastningseffekter i bunndyrssamfunnet. Tabell 8: Artslister og forekomst ved lokalitet Martnesvik, Bunntilstand iht. Norsk standard - klassifisering (NS 941). X=Tilstede, XX=Få, XXX=Hyppig, XXXX=Svært hyppig Dyregruppe Taxon Forekomst St. 1 Forekomst St. 2 Forekomst St. 3 Forekomst St. 5 Børstemark Spionidae indet X Capitella capitata XXX XXXX XXXX Ophryotrocha sp. XXXX XXX XXX Myriochele oculata X Malacoceros fuliginosus X Maldanidae indet-flere arter X Paramphinome sp. XX Ophelina sp. X Polychaeta indet-flere arter XXX Bløtdyr Muslinger (flere arter) X XX Caudofoveata indet XXX Krepsdyr Amphipoder X Andre krepsdyr X Diverse Nematoda indet XX Foraminifera indet XX Sipunculida indet (pølseorm) XX Pogonophora indet XXX Annet Litt sand. Lite sediment. Mye blåskjellrester. Lauv Litt sand. Noe blåskjellrester Grus. Fine skjellrester. Lauv. Tangrester En del skjellrester Ant. arter Miljøtilstandbunndyr NS941-klassifisering 1 (best) uakseptabel Rapport APN

150 Mainstream AS avd. Nordfold Miljøundersøkelser i Hamarøy og Steigen kommune Sammenfattende vurdering- lokalitet Martnesvik Resultatene fra undersøkelsen på lokalitet Martnesvik kan sammenholdes som følger: Lokalitetens dybdeforhold og bunntopografi kan karakteriseres som driftsbetinget egnet for merdbasert oppdrett. På lokaliteten er det registrert rygger og dyprenne på tvers av anlegget. Rennene kan fungere som sedimenteringsområde for partikkeltransport. Det er ingen terskelrygger mellom lokaliteten og største dyp sentralt i fjorden. Strømforholdene er tilfredsstillende med god gjennomsnittlig strømhastighet i merdedyp og ingen registrering av strømstille ( cm/s) ved bunnen på 68 meters dyp. De øvrige hydrografiske forhold på lokaliteten og i resipienten er også tilfredsstillende for oppdrettsvirksomhet. Hovedstrømsretningen på 1 meters dyp er klart definert med en overvekt av vanntransport mot øst/sørøst og med vesentlig mindre transport mot nord. Dette er i stor grad på langs av anlegget. Ved bunnen er det ikke registrert strømstille og det er registrert 2-3 kortere perioder med strømtopper opp mot og over 1 cm/s. På lokaliteten er det fjellrygger med lite sediment i form av sand. Det er registrert synlig organisk belastning av sedimentet i form av dynnaktige fekalier og sverting av sedimentene. Konsentrasjonen av organisk karbon (TOC) er høy i overflaten i skråningen ned til dyprenna under anleggets vestende med tilstandsklasse V: Meget dårlig. Belastningen avtar mot øst under anlegget. Under den østlige enden av anlegget er den organiske belastningen lav med tilstandsklasse I: Meget god. Det samme gjelder i anlegget nærmeste dypområde. Kornfordelingen på St. 3, under den østlige delen av anlegget, indikerer god strømhastighet ved bunnen i dette området. Kornfordelingen under anleggets vestre ende, sentralt under anlegget og i dypområdet utenfor anlegget indikerer god til moderat strømhastighet ved bunnen i disse områdene. Under anlegget er det registrert forekomster av forurensningstolerante arter. Dette viser markerte belastningseffekter i bunndyrsamfunnet. I dypområdet og på grunnere vann til side for anlegget er det ikke registrert entydige belastningseffekter i bunndyrsamfunnet. Lokaliteten er moderat eksponert for vind og bølger fra nordvest. Anlegget ligger gunstig på lokaliteten i forhold til eksponering. I dyprenna under anleggets vestende er den organiske konsentrasjonen i sedimentoverflaten høy. I forhold til bunntopografien vil det derfor være gunstig om produksjonen ble flyttet bort fra dyprenna under den vestlige delen av anlegget. Bunnfaunaen er markert påvirket av organisk belastning under hele anlegget. Strømmålingsresultatene viser tilfredsstillende strømhastighet på lokaliteten, men anlegget ligger ikke optimalt i forhold hovedstrømsretningen. I likhet med en forskyvning av produksjonen mot øst på lokaliteten vil en dreining av anlegget mer på tvers/diagonalt mot hovedstrømsretningen være gunstig. En vil da unngå strømskygge for de bakerste merdene. Dette vil bidra til friskt oksygenrikt vann til størsteparten av anlegget og bedre spredning av organisk utslipp fra anlegget. Det er ikke registrert omfattende akkumulert organisk materiale på sedimentoverflaten, kun ca. 4 cm mektighet på St.1. Dette indikerer generelt god bunnstrøm på lokaliteten. Forhøyet organisk innhold på St.1 skriver seg fra at det her er fjellbunn uten naturlig sediment med gravende organismer som ville bidra til en mer effektiv nedbryting av det organiske Rapport APN

151 Mainstream AS avd. Nordfold Miljøundersøkelser i Hamarøy og Steigen kommune 25 materialet. I tillegg bevirker dyprenna nedsatt strømhastighet lokalt med vertikal bakevje og dermed sedimenteringsmiljø i renna. I forhold til tidligere og planlagt produksjon synes den øvrige delen av lokaliteten å ha kapasitet for den organiske påvirkningen fra denne produksjonen. Derfor anbefaler vi en forskyvning av produksjonen mot øst på lokaliteten bort fra dyprenna i vest. Restitueringen av sedimenter og bunnfaunaen avhenger av lengden på brakkleggingen. Det er planlagt en brakklegging på ca. 5 måneder mellom fremtidige utsett. Det er ikke foretatt miljøundersøkelse på lokaliteten tidligere. Vi har derfor ingen erfaring med hvor raskt lokaliteten restitueres til normaltilstand. Det er derfor ikke mulig å angi den ideelle brakkleggingstiden for lokaliteten i forhold til tidligere og planlagt produksjon. For å kunne vurdere resipientens/lokalitetens bæreevne i forhold til driftsomfanget har derfor Mainstream AS gjort avtale med Akvaplan-niva AS om fremtidige miljøundersøkelser på lokaliteten i form av en langsiktig Miljøpartneravtale. Undersøkelsene skal gjennomføres i henhold til en hver tid gjeldende krav fra fiskeri- og miljøvernmyndighetene. Rapport APN

152 Mainstream AS avd. Nordfold Miljøundersøkelser i Hamarøy og Steigen kommune 25 5 Lokalitet Vinkfjord Figur 12. Utsnitt av Vinkfjorden med lokaliteten Vinkfjord. 5.1 Lokalitetsbeskrivelse og bunntopografi Figur 1, 12 og 13 viser oversiktskart der prøvetakingsstasjonene er tegnet inn. Lokaliteten ligger utenfor Furuneset på vestsiden av Vinkfjorden i Steigen kommune i Nordland. Lokaliteten er mest eksponert for vind og bølger fra nordlige retninger. Anlegget ligger tilnærmet parallelt med land. Bunnen skråner relativt bratt og noe ujevnt ut fra land gjennom anleggslokaliseringen med 5 9 meters dyp og videre bratt ut mot dyp på over 2 m sentralt i fjorden. Under anleggets sentrale del løper en ryggformasjon ut fra land. På begge sider av ryggen løper dypere renner fra land på tvers av anlegget. Det er ingen større terskeldannelser i lokalitetens nærområde. Dybderegistreringene utenfor den grønne markeringslinjen er i liten grad korrekte. Rapport APN

153 Mainstream AS avd. Nordfold Miljøundersøkelser i Hamarøy og Steigen kommune 25 Figur 13. Lokaliteten Vinkfjord med prøvetakingstasjonene St.1 St.5 inntegnet. Plassering av strømmålere på SM Drift Lokaliteten ble første gang tatt i bruk i Lokaliteten var brakklagt sist fra oktober 23 til april 24 (ca. 7 mnd). Etter brakkleggingen har det vært drift på lokaliteten i ca. 18 måneder fram til miljøundersøkelsen. Lokaliteten er godkjent for 234 tonn MTB. I løpet av de siste 12 månedene har det vært fôret ut ca kg med høyeste fôrintensitet i august/september 25. Slaktingen av nåværende fiskebeholdning startet i juni 25 og vil være slaktet ut i 2. november 25 ca. en måned etter undersøkelsen. Nytt utsett er planlagt i mai 26. Dette gir en total brakklegging av lokaliteten på ca. 6 måneder. De siste 3 måneder før brakkleggingen vil det være liten biomasse i anlegget. Det er søkt om konsesjonsvolum på 36 tonn MTB (4,6 x MTB â 78 tonn). Rapport APN

154 Mainstream AS avd. Nordfold Miljøundersøkelser i Hamarøy og Steigen kommune Hydrografi Vertikalprofiler for temperatur, saltholdighet, tetthet og oksygennivåer fra overflate til bunn den er presentert i Figur 14. Det er registrert et sprangsjikt på 8 9 meters dyp på St.1 og St.5. De hydrografiske forholdene er tilnærmet like på begge stasjoner på sammenfallende dyp. Saltholdigheten er ca. 3 i overflaten og øker til mellom 33 og 34 ved bunnen. Oksygenmetningen varierer lite mellom 8 og 75% fra overflaten til bunnen. Det er ikke registrert oksygenkritiske forhold i noen del av vannsøyla. Metningsverdiene i oktober er tilfredsstillende for oppdrettsvirksomhet. Temperaturen er i underkant av 1 o C i overflaten, stiger til ca. 11 o C ved sprangsjiktet og faller herfra til ca. 9,5 o C ved bunnen på St.5. På St.2 stiger temperaturen til ca. 1,5 o C ved bunnen. Vinkfjord st Vinkfjord st Dybde (m) Tetthet ( t) Oksygen (%) Temperatur ( C) Salinitet Dybde (m) Tetthet ( t) Oksygen (%) Temperatur ( C) Salinitet Figur 14. Vertikalprofiler. Temperatur, saltholdighet, tetthet og oksygen på St.1 og St.5 på lokaliteten Vinkfjord den Strømmålinger Strømmålinger ble foretatt fra 6. oktober - 3. november 25 (ca. 28 døgn). Målerne var plassert på stasjon SM på 1 meters dyp og 3 meter over bunnen med et bunndyp på 56 m. Måleren på 1 meters dyp har hatt rotorstopp fra den 11.1 til 26.1 (15 døgn). Dette gir en netto måletid av strømhastighet på i overkant av 13 døgn. Målerne var innstilt på registrering av strømhastighet og retning med 1 minutters intervall. Resultatene er vist i Tabell 9 og 1, Figur 15 og 16 samt Vedlegg 1. Resultatene på 1 meters dyp viser at hovedstrømsretningen og massetransport av vann er klart definert mot øst/sørøst og med vesentlig mindre transport mot nordvest. Gjennomsnittlig strømhastighet er 4,5 cm/s, som må karakteriseres som god i oppdrettssammenheng. 1,4% av målingene viser < 1 cm/s (nullstrøm). Laveste registrerte strømhastighet er,4 cm/s. Det er jevnlige perioder med målinger over 1 cm/s. Høyeste strømhastighet er 25,6 cm/s. 39% av målingene er < 3 cm/s og 53% av målingene mellom 1 og 3 cm/s. Temperaturen i måleperioden varierer svært ujevnt mellom 1,9 og 9,4 o C. Rapport APN

155 Hastighet (cm/sek) Mainstream AS avd. Nordfold Miljøundersøkelser i Hamarøy og Steigen kommune 25 Strømbildet på 53 meters dyp (3 m over bunn) ligner på strømbildet på 1 meters dyp. Resultatene viser at hovedstrømsretningen og massetransport av vann ved bunnen er relativt klart definert med tilnærmet lik mengden vanntransporten i sørøstlig og nord/nordvestlig retning. Det er periodevis sammenheng mellom retningsendringene og tidevannskiftene. Gjennomsnittlig strømhastighet er 2,8 cm/s, som må karakteriseres som god bunnstrøm. 53,8% av målingene viser < 1 cm/s (nullstrøm). Laveste registrerte strømhastighet er,2 cm/s. Det er registrert jevnlige kortere perioder med strømtopper opp mot og over 1 cm/s. Høyeste målte strømhastighet er 2 enkeltstående strømtopp opp mot 16 cm/s. 71% av målingene er < 3 cm/s og 26% av målingene er mellom 1 og 3 cm/s. Temperaturen i måleperioden synker jevnt fra 1,9 o C 9,4 o C. Tabell 9. Strømdata og temperatur, Vinkfjord,oktober meters dyp. Vinkfjord (1m dyp) Hastighet (cm/s.) Temp Max 25,6 11,1 Min,4 8,85 Gj.snitt 4,5 1, % av målinger < 1 > 3 cm/s 53 % % av målinger < 3 cm/s 39 % % av målinger < 1 cm/s 1,4 % 95-prosentil (95 % av målinger ligger mellom og ant cm/s. => 11,4 Residual strøm 2,4 Residual retning 333, Vinkfjord (1m dyp) vanntransport (l/(s*m^2)) kl kl 14 Vinkfjord (1m dyp) kl kl kl kl kl kl kl kl kl kl kl kl 14 Figur 15. Strømretninger, vanntransport og strømhastighet på lokalitet Vinkfjord meters dyp. Tid Rapport APN

156 Mainstream AS avd. Nordfold Miljøundersøkelser i Hamarøy og Steigen kommune 25 Tabell 1. Strømdata og temperatur, Vinkfjord, oktober meter over bunn ved 56 meters bunndyp. Vinkfjord (3m over bunn) Hastighet (cm/s.) Temp Max 16 1,9 Min,2 9,35 Gj.snitt 2,8 1,1 % av målinger < 1 > 3 cm/s 26 % % av målinger < 3 cm/s 71 % % av målinger < 1 cm/s 53,8 % 95-prosentil (95 % av målinger ligger mellom og ant cm/s. => 9,4 Residual strøm,9 Residual retning 57, Vinkfjord (3m over bunn) vanntransport (l/(s*m^2)) Hastighet (cm/sek) kl kl 14 Vinkfjord (3m over bunn) kl kl kl kl kl kl kl kl kl kl kl kl 14 Figur 16. Strømretninger, vanntransport og strømhastighet på lokalitet Vinkfjord meter over bunn ved 56 meters bunndyp. Tid Sedimentforhold Stasjonsdyp, beskrivelser av sedimentene, innhold av organisk karbon og resultatene fra kornfordelingsanalysene er vist i Tabell 11 og Vedlegg 2. Her fremgår prosentandelene for sedimentfraksjonene med kornstørrelse mindre enn.63 mm (pelitt) og større enn,63 mm (sand/grus/steinfraksjonen). Stasjon 1: Det er registrert synlig organisk belastning av sedimentet i form av ca. 3 cm svart sleipe på mørk grå/svart sand. Det er kraftig H2S-lukt. Konsentrasjonen av organisk karbon (normalisert TOC) i overflaten er høy. Etter SFTs klassifisering av miljøkvalitet (Molvær et al. 1997) gis sedimentet tilstandsklasse V: Meget dårlig. Stasjon 2: Det er registrert synlig organisk belastning av sedimentet i form av ca. 3 cm mørk grå dynn på mørk grå sand. Bakteriebelegg på overflaten. Det er tydelig H2S-lukt, men ingen gassbobling. Konsentrasjonen av organisk karbon (normalisert TOC) i overflaten er forhøyet. Etter SFTs klassifisering av miljøkvalitet (Molvær et al. 1997) gis sedimentet tilstandsklasse III: Mindre god. Rapport APN

157 Mainstream AS avd. Nordfold Miljøundersøkelser i Hamarøy og Steigen kommune 25 Stasjon 3: Det er registrert synlig organisk belastning av sedimentet i form av ca. 2 cm grå løs sand med svart støv på overflaten. Det er svak H2S/fekalie-lukt. Konsentrasjonen av organisk karbon (normalisert TOC) i overflaten er svakt forhøyet. Etter SFTs klassifisering av miljøkvalitet (Molvær et al. 1997) gis sedimentet tilstandsklasse II: God. Stasjon 4: Det er ikke registrert synlig organisk belastning av sedimentet, kun svart støv på overflaten. Det er ingen unormal lukt. Det er ikke tatt prøve for analyse av organisk karbon. Stasjon 5: Det er ikke registrert synlig organisk belastning av sedimentet. Det er ingen unormal lukt. Konsentrasjonen av organisk karbon (normalisert TOC) i overflaten er lav. Etter SFTs klassifisering av miljøkvalitet (Molvær et al. 1997) gis sedimentet tilstandsklasse I: Meget god. Kornfordeling: Kornfordelingen på St.1, 2 og 3 viser andel av finstoff (pelitt) rundt 1%. Dette indikerer god strømhastighet ved bunnen på disse stasjonene. På St.5 indikerer innholdet av finkornet materiale moderat bunnstrøm på denne stasjonen. Tabell 11. Stasjons- og sedimentbeskrivelser ved lokaliteten Vinkfjord, oktober 25. Innhold av organisk karbon (TOC), tilstandsklassifisering og kornfordeling i sedimentene. St. Posisjon Dyp, m Sedimentbeskrivelse St , , Ca. 3 cm svart/brun sleipe på mørk grå/svart sand. Kraftig H 2 S-lukt. Ingen gassbobling TOC, mg/g N-TOC Tilstandskl. (SFT) 146,6 163,2 V: Meget dårlig Pelitt= % <,63 mm> sand/grus/stein 8-92 St , , Ca. 3 cm mørk grå dynn. på mørk grå sand. Tydelig H 2 S- lukt. Ingen gassbobling. Bakteriebelegg. 14,8 3,8 III: Mindre god 11,1-89 St , ,966 St , ,71 St , ,9 69 Ca. 2 cm grå løs finsand på fast sand. Svak H2S/fekalielukt. Svart støv på overflaten 4 Lys grågrønn sand/finsand. Fast konsistens. Registrerbar svart støv på overflaten. Ingen lukt. 11 Grå rel. løs finsand. Ingen lukt. 7,5 23,8 II: God 9,4 9,6 i.p. i.p. i.p. i.p. 4,4 18,3 I: Meget god 22,7 77,4 Miljøklassifisering (SFT - Molvær et al. 1997) basert på TOC forutsetter at konsentrasjonen av TOC i sedimentet standardiseres for teoretisk 1% finstoff (pelitt <.63mm) iht til formelen: Normalisert TOC = målt TOC + 18 x (1-F), hvor F er andel av finstoff I=Meget god, II=God, III=Mindre god, IV=Dårlig, V=Meget dårlig. N-TOC, mg/g < 2 Klasse I (Meget god) 2-27 Klasse II (god) Klasse III (mindre god) Klasse IV (Dårlig) > 41 Klasse V (meget dårlig) i.p= ikke prøve Rapport APN

158 Mainstream AS avd. Nordfold Miljøundersøkelser i Hamarøy og Steigen kommune Bunndyr Stasjon 1: Det er kun funnet hyppige forekomster av den forurensningstolerante børstemarken Ophryotrocha sp. Bunndyrssamfunnet er påvirket av organiske belastninger Stasjon 2 (Deskriptiv ikke semikvantitativ): Stasjonen er utpreget artsfattig. Det er kun observert høye forekomster av den forurensningstolerante børstemarken Capitella capitata. Bunndyrsamfunnet er påvirket av organiske belastninger. Stasjon 3: Stasjonen er utpreget artsfattig (3 arter) og dominert av den forurensningstolerante børstemarken Capitella capitata. Bunndyrssamfunnet er påvirket av organiske belastninger. Stasjon 4: Stasjonen har moderat artsrikdom. Alle vanlige bunndyrsgrupper unntatt krepsdyr er representert. Det er registrert relativt rike forekomster av enkelte tolerante arter, men ingen andre entydige belastningseffekter. Bunndyrssamfunnet synes å ha god tilgang på organisk materiale. Stasjon 5: Stasjonen har naturlig artsrikdom og sammensetning. Alle vanlige bunndyrsgrupper er til stede. Det er ikke registrert forurensningstolerante arter eller andre belastningseffekter i bunndyrssamfunnet. Tabell 12: Artslister og forekomst ved lokalitet Vinkfjord, Bunntilstand iht. Norsk standard - klassifisering (NS 941). X=Tilstede, XX=Få, XXX=Hyppig, XXXX=Svært hyppig Dyregruppe Taxon Forekomst St. 1 Forekomst St. 3 Forekomst St. 4 Forekomst St. 5 Børstemark Goniada maculata X Prionospio sp. XX Spionidae indet XXX XX Maldanidae indet XXX Nicomache sp. XX Diplocirrus sp. X Capitella capitata XXX Ophryotrocha sp. XXX X Scoloplos armiger XXX XX Myriochele oculata XX XXX Chaetozone setosa XX Notomastus sp. X Owenia fusiformis XX Terebellidae indet-flere arter XX Nereimyra sp. X X Paramphinome sp. XX Anaitides sp. XX Pectinaria sp. XX X Cirratulidae indet XXX Harmothoe sp. X Laonice sp XXX Sabellidae indet XX Polychaeta indet-flere arter XX XXX Bløtdyr Muslinger (flere arter) XX Philine sp X Caudofoveata indet X Gastropoda indet X Pigghuder Slangestjerner XXX XX Kråkeboller X Sjømus (juvenile) XXX XX Krepsdyr Amphipoder X XXX Diverse Nematoda indet X Sipunculida indet (pølseorm) XX Annet Litt grus/ skjellrest. Lauv Litt grus og skjellrester. Grus /sand Lite sediment Grus/sand. Skjellrest. Ant. arter Miljøtilstandbunndyr NS941-klassifisering 1 (best) 4 uakseptabel Rapport APN

159 Mainstream AS avd. Nordfold Miljøundersøkelser i Hamarøy og Steigen kommune Sammenfattende vurdering- lokalitet Vinkfjord Resultatene fra undersøkelsen på lokalitet Vinkfjord kan sammenholdes som følger: Lokalitetens dybdeforhold og bunntopografi kan karakteriseres som driftsbetinget egnet for merdbasert oppdrett. Anlegget ligger over en fjellrygg som går på tvers av anleggets lengderetning. Begge endene av anlegget ligger ut over dyprenner på begge sider av fjellryggen. Rennene kan fungere som sedimenteringsområde for partikkeltransport. Det er ingen terskelrygger mellom lokaliteten og største dyp sentralt i fjorden. Strømforholdene er tilfredsstillende med god gjennomsnittlig strømhastighet i merdedyp og ingen registrering av strømstille ( cm/s) ved bunnen på 53 meters dyp. De øvrige hydrografiske forhold på lokaliteten og i resipienten er også tilfredsstillende for oppdrettsvirksomhet. Hovedstrømsretningen på 1 meters dyp er klart definert med overvekt av vanntransport i sørøstlig retning og med vesentlig mindre transport mot nord/nordvest. Ved bunnen er det ikke registrert strømstille og det er registrert jevnlige kortere perioder med strømtopper opp mot og over 1 cm/s. Ved denne strømhastigheten kan sedimentert materiale virvles opp og transporteres bort (resuspensjonshastighet). På lokaliteten består sedimentet sand. Under anlegget er det registrert synlig organisk belastning av sedimentet i form av 3 cm svart sleipe og dynn samt sverting av sedimentene. Konsentrasjonen av organisk karbon (TOC) er høy i overflaten i skråningen ned til dyprenna under anleggets vestende (St.1) med tilstandsklasse V: Meget dårlig. Belastningen avtar mot øst under anlegget. Sentralt under anlegget (St.2) har sedimentet tilstandsklasse III: Mindre god og under den østlige enden av anlegget (St.3) er den organiske belastningen relativt lav med tilstandsklasse II: God. På St.4 grunnere enn anleggslokaliseringen og på St.5 i anlegget nærmeste dypområde er det ikke registrert synlig organisk belastning. På St.5 har sedimentet tilstandsklasse I: Meget god. Kornfordelingen på St.1, 2 og 3 viser relativt lavt innhold av pelitt (finstoff). Dette indikerer god til moderat strømhastighet ved bunnen på disse stasjonene. Kornfordelingen i dypområdet utenfor anlegget (St.5) indikerer moderat strømhastighet ved bunnen på denne stasjonen. Under anlegget er det registrert forekomster av forurensningstolerante arter. Dette viser markerte belastningseffekter i bunndyrsamfunnet. I dypområdet og på grunnere vann til side for anlegget er det ikke registrert entydige belastningseffekter i bunndyrsamfunnet. Lokaliteten er moderat eksponert for vind og bølger fra nordlige retninger. I dyprenna under anleggets vestende er den organiske konsentrasjonen i sedimentoverflaten høy. I forhold til bunntopografien vil det derfor være gunstig om anlegget ved fremtidige utsett ble dreid bort fra dyprenna. Bunnfaunaen er markert påvirket av organisk belastning under hele anlegget, men ikke unormalt i forhold til lignende lokaliteter med tilsvarende driftsintensitet. Strømmålingsresultatene viser tilfredsstillende strømhastighet på lokaliteten, men anlegget ligger ikke optimalt i forhold hovedstrømsretningen. En dreining av anlegget mer på tvers/diagonalt mot hovedstrømsretningen bør vurderes i forbindelse med eventuell fremtidig utvidelse av anlegget. En vil da unngå strømskygge for de bakerste merdene. Dette vil bidra til friskt oksygenrikt vann til størsteparten av anlegget og bedre spredning av organisk utslipp fra anlegget. Rapport APN

160 Mainstream AS avd. Nordfold Miljøundersøkelser i Hamarøy og Steigen kommune 25 Det er ikke registrert omfattende akkumulert organisk materiale på sedimentoverflaten, kun ca. 3 cm mektighet på St.1 og St.2. Dette indikerer generelt god bunnstrøm på lokaliteten. Forhøyet organisk innhold på St.1 skriver seg fra at stasjonen ligger ned mot dyprenna under anlegget. Dyprenna har nedsatt strømhastighet lokalt med vertikal bakevje og dermed sedimenteringsmiljø. I forhold til at undersøkelsen er foretatt ved slutten av en driftsperiode er ikke lokaliteten unormalt belastet. Lokaliteten synes å ha kapasitet for den organiske påvirkningen fra den planlagt produksjonen. Som forbedringstiltak i forhold til den registrerte belastningen anbefaler vi en forskyvning av produksjonen mot øst på lokaliteten bort fra dyprenna i vest samt en fremtidig dreining av anlegget bort fra dyprenna. Restitueringen av sedimenter og bunnfaunaen avhenger av lengden på brakkleggingen. Det er planlagt en brakklegging på ca. 6 måneder mellom fremtidige utsett. Det er ikke foretatt miljøundersøkelse på lokaliteten tidligere. Vi har derfor ingen erfaring med hvor raskt lokaliteten restitueres til normaltilstand. Det er derfor ikke mulig å angi den ideelle brakkleggingstiden for lokaliteten i forhold til tidligere og planlagt produksjon. For å kunne vurdere resipientens/lokalitetens bæreevne i forhold til driftsomfanget har derfor Mainstream AS gjort avtale med Akvaplan-niva AS om fremtidige miljøundersøkelser på lokaliteten i form av en langsiktig Miljøpartneravtale. Undersøkelsene skal gjennomføres i henhold til en hver tid gjeldende krav fra fiskeri- og miljøvernmyndighetene. Rapport APN

161 Mainstream AS avd. Nordfold Miljøundersøkelser i Hamarøy og Steigen kommune 25 6 Lokalitet Vegglandet Figur 17. Utsnitt av Sagfjorden med lokaliteten Vegglandet. 6.1 Lokalitetsbeskrivelse og bunntopografi Figur 1, 17 og 18 viser oversiktskart der prøvetakingsstasjonene er tegnet inn. Lokaliteten ligger nordøst for Vegglandet i Sagfjorden i Hamarøy kommune i Nordland. Lokaliteten er mest eksponert for vind og bølger fra nord og østlige retninger. Anlegget ligger tilnærmet parallelt med land. Bunnen skråner relativt bratt og noe ujevnt ut fra land gjennom anleggslokaliseringen med 5 1 meters dyp og videre bratt ut mot dyp på over 2 m sentralt i fjorden. Under anlegget består bunnen for en stor del av en bratt fjellside med enkelte smale fjellhyller og mindre platå. Det er ingen terskeldannelser mellom lokaliteten og fjordens sentrale dypområde. Dybderegistreringene utenfor den grønne markeringslinjen er i liten grad korrekte. Rapport APN

162 Mainstream AS avd. Nordfold Miljøundersøkelser i Hamarøy og Steigen kommune 25 Figur 18. Lokaliteten Vegglandet med prøvetakingstasjonene St.1 St.5 inntegnet. Plassering av strømmålere på SM Drift Lokaliteten ble første gang tatt i bruk i 2. Lokaliteten var brakklagt sist fra juni til august 24 (ca. 3 mnd). Etter brakkleggingen har det vært drift på lokaliteten i ca. 13 måneder fram til miljøundersøkelsen. Lokaliteten er godkjent for 312 tonn MTB. I løpet av de siste 12 månedene har det vært fôret ut ca. 1 7 kg med høyeste fôrintensitet i september/oktober 25, like før undersøkelsen. Slaktingen av nåværende fiskebeholdning starter i mars 26 og vil være slaktet ut i mai 26. Nytt utsett er planlagt i juni 27. Dette gir en total brakklegging av lokaliteten på ca. 12 måneder. Utsettet i 27 vil bestå av fisk som har stått på lokaliteten Horsvågen i ca. et år. Her vil det bli fôret ut ca. 1 5 kg før fisken flyttes til Vegglandet. Dermed blir driftsperioden for hvert utsett kun måneder med brakklegging på min. 11 måneder mellom utsettene ved Vegglandet. De siste 3 måneder før brakkleggingen vil det være liten biomasse i anlegget. Det er søkt om konsesjonsvolum på 54 tonn MTB (6,9 x MTB â 78 tonn). Med det nye driftsopplegget vil denne økningen føre til et årlig fôrforbruk på mellom 2 5 og 3 kg. Dette er tilnærmet likt med årlig gjennomsnittlig fôrforbruk ved tidligere konsesjon på 312 tonn MTB. Dette skyldes at fisken allerede er tilført ca. 1 5 kg fôr på lokaliteten Horsvågen. Rapport APN

163 Mainstream AS avd. Nordfold Miljøundersøkelser i Hamarøy og Steigen kommune Hydrografi Vertikalprofiler for temperatur, saltholdighet, tetthet og oksygennivåer fra overflate til bunn den er presentert i Figur 19. Det er registrert et sprangsjikt på meters dyp på St.2 og St.5. De hydrografiske forholdene er tilnærmet like på begge stasjoner på sammenfallende dyp. Saltholdigheten er ca. 29 i overflaten og øker til mellom 33 og 34 ved bunnen. Oksygenmetningen varierer lite mellom 8 og 75% fra overflaten til bunnen på St.2. På St.5 avtar oksygenmetningen til i underkant av 75% ved bunnen. Det er ikke registrert oksygenkritiske forhold i noen del av vannsøyla. Metningsverdiene i oktober er tilfredsstillende for oppdrettsvirksomhet. Temperaturen er i underkant av 1 o C i overflaten, stiger til ca. 11 o C ved sprangsjiktet og faller herfra til ca. 7 o C ved bunnen på St.5. På St.2 stiger temperaturen til ca. 11 o C ved sprangsjiktet og faller herfra til i underkant av 1 o C ved bunnen. Vegglandet st Vegglandet st Dybde (m) Tetthet ( t) Oksygen (%) Temperatur ( C) Salinitet Dybde (m) Tetthet ( t) Oksygen (%) Temperatur ( C) Salinitet Figur 19. Vertikalprofiler. Temperatur, saltholdighet, tetthet og oksygen på St.2 og St.5 på lokaliteten Vegglandet den Strømmålinger Strømmålinger ble foretatt fra 7. oktober - 4. november 25 (ca. 28 døgn). Målerne var plassert på stasjon SM på 1 meters dyp og 3 meter over bunnen med et bunndyp på 67 m. Målerne var innstilt på registrering av strømhastighet og retning med 1 minutters intervall. Resultatene er vist i Tabell 13 og 14, Figur 2 og 21 samt Vedlegg 1. Resultatene på 1 meters dyp viser at hovedstrømsretningen og massetransport av vann er klart definert mot øst/sørøst og med vesentlig mindre transport mot nordvest. Det er periodevis sammenheng mellom retningsendringene og tidevannskiftene. Gjennomsnittlig strømhastighet er 4,4 cm/s, som må karakteriseres som god i oppdrettssammenheng. 22,4% av målingene viser < 1 cm/s (nullstrøm). Laveste registrerte strømhastighet er,2 cm/s. Det er jevnlige og tilnærmet døgnvisse perioder med målinger over 1 cm/s. Høyeste strømhastighet er 29,6 cm/s. 55% av målingene er < 3 cm/s og 34% av målingene mellom 1 og 3 cm/s. Temperaturen i måleperioden varierer svært ujevnt mellom 1,7 og 8,9 o C. Rapport APN

164 Hastighet (cm/sek) Mainstream AS avd. Nordfold Miljøundersøkelser i Hamarøy og Steigen kommune 25 Strømbildet på 64 meters dyp (3 m over bunn) ligner på strømbildet på 1 meters dyp. Resultatene viser at hovedstrømsretningen og massetransport av vann ved bunnen er relativt klart definert mot sørøst og noe mindre transport, men med høyest strømhastighet mot nord/nordvest. Det er periodevis sammenheng mellom retningsendringene og tidevannskiftene. Gjennomsnittlig strømhastighet er 2,4 cm/s, som må karakteriseres som god bunnstrøm. 68,1% av målingene viser < 1 cm/s (nullstrøm). Laveste registrerte strømhastighet er,2 cm/s. Det er registrert jevnlige kortere perioder med strømtopper opp mot og over 1 cm/s. Høyeste strømhastighet er 14,4 cm/s. 77% av målingene er < 3 cm/s og 21% av målingene er mellom 1 og 3 cm/s. Temperaturen i måleperioden varierer svært ujevnt mellom 1,3 og 7,8 o C. Tabell 13. Strømdata og temperatur, Vegglandet, oktober meters dyp. Vegglandet (1m dyp) Hastighet (cm/s.) Temp Max 29,6 1,7 Min,2 8,85 Gj.snitt 4,4 9,8 % av målinger < 1 > 3 cm/s 34 % % av målinger < 3 cm/s 55 % % av målinger < 1 cm/s 22,4 % 95-prosentil (95 % av målinger ligger mellom og ant cm/s. => 13,45 Residual strøm 1,9 Residual retning 35, Vegglandet (1m dyp) vanntransport (l/(s*m^2)) kl kl 16 Vegglandet (1m dyp) kl kl kl kl kl kl kl 16 Tid kl kl kl kl kl 16 Figur 2. Strømretninger, vanntransport og strømhastighet på lokalitet Vegglandet meters dyp. Rapport APN

165 Mainstream AS avd. Nordfold Miljøundersøkelser i Hamarøy og Steigen kommune 25 Tabell 14. Strømdata og temperatur, Vegglandet, oktober meter over bunn ved 67 meters bunndyp. Vegglandet (3m over bunn) Hastighet (cm/s.) Temp Max 14,4 1,3 Min,8 7,8 Gj.snitt 2,4 9,6 % av målinger < 1 > 3 cm/s 21 % % av målinger < 3 cm/s 77 % % av målinger < 1 cm/s 68,1 % 95-prosentil (95 % av målinger ligger mellom og ant cm/s. => 8,4 Residual strøm,7 Residual retning 79, Vegglandet (3m over bunn) vanntransport (l/(s*m^2)) Hastighet (cm/sek) kl kl 16 Vegglandet (3m over bunn) kl kl kl kl kl kl kl kl kl kl kl kl 16 Figur 21. Strømretninger, vanntransport og strømhastighet på lokalitet Vegglandet meter over bunn ved 67 meters bunndyp. Tid Sedimentforhold Stasjonsdyp, beskrivelser av sedimentene, innhold av organisk karbon og resultatene fra kornfordelingsanalysene er vist i Tabell 15 og Vedlegg 2. Her fremgår prosentandelene for sedimentfraksjonene med kornstørrelse mindre enn.63 mm (pelitt) og større enn,63 mm (sand/grus/steinfraksjonen). Stasjon 1: Det er registrert synlig organisk belastning av sedimentet i form av ca. 5 cm svart sleipe/dynn på svart sand på fjell. Det er kraftig H2S-lukt. Konsentrasjonen av organisk karbon (normalisert TOC) i overflaten er høy. Etter SFTs klassifisering av miljøkvalitet (Molvær et al. 1997) gis sedimentet tilstandsklasse V: Meget dårlig. Stasjon 2: Det er registrert synlig organisk belastning av sedimentet i form av ca. 3 cm svart sleipe på mørk grå sand med store stein. Det er kraftig H2S-lukt, men ingen gassbobling. Konsentrasjonen av organisk karbon (normalisert TOC) i overflaten er forhøyet. Etter SFTs klassifisering av miljøkvalitet (Molvær et al. 1997) gis sedimentet tilstandsklasse IV: Dårlig. Rapport APN

166 Mainstream AS avd. Nordfold Miljøundersøkelser i Hamarøy og Steigen kommune 25 Stasjon 3: Det er registrert synlig organisk belastning av sedimentet i form av sverting av sedimentoverflaten. Det er kraftig H2S-lukt. Konsentrasjonen av organisk karbon (normalisert TOC) i overflaten er forhøyet. Etter SFTs klassifisering av miljøkvalitet (Molvær et al. 1997) gis sedimentet tilstandsklasse III: Mindre god. Stasjon 4: Det er ikke registrert synlig organisk belastning av sedimentet. Sedimentet består av stein på fjell uten finkornet sediment. Derfor foreligger ikke sedimentprøve for analyse av organisk karbon (TOC). Det er ingen unormal lukt. Stasjon 5: Det er ikke registrert synlig organisk belastning av sedimentet. Det er ingen unormal lukt. Konsentrasjonen av organisk karbon (normalisert TOC) i overflaten er lav. Etter SFTs klassifisering av miljøkvalitet (Molvær et al. 1997) gis sedimentet tilstandsklasse I: Meget god. Kornfordeling: Kornfordelingen på St.1, 2 og 3 viser andel av finstoff (pelitt) under og rundt 1%. Dette indikerer god strømhastighet ved bunnen på disse stasjonene. På St.5 indikerer innholdet av finkornet materiale moderat til lav bunnstrøm på denne stasjonen. Tabell 15. Stasjons- og sedimentbeskrivelser ved lokaliteten Vegglandet, oktober 25. Innhold av organisk karbon (TOC), tilstandsklassifisering og kornfordeling i sedimentene. St. Posisjon Dyp, m Sedimentbeskrivelse St , , Ca. 5 cm svart sleipe/dynn på svart sand på fjell. Kraftig H 2 S-lukt. Gassbobling TOC, mg/g N-TOC Tilstandskl. (SFT) 47 63,1 V: Meget dårlig Pelitt= % <,63 mm> sand/grus/stein 1,7 89,3 St , , Ca. 3 cm svart sleipe på mørk grå sand m/ store steiner. Kraftig H 2 S-lukt. Ingen gassbobling. 23,1 4,4 IV: Dorlig 3,9 96,1 St , , Svart sand og grus. Kraftig H 2 S-lukt. 15,4 33,2 III: Mindre god 1, 99, St , , Stein på fjell. Ingen lukt. i.p. i.p. i.p. i.p. St , , Grågrønn rel. løs finsand/leire. Ingen lukt. 1,4 18,8 I: Meget god 53,2 46,8 Miljøklassifisering (SFT - Molvær et al. 1997) basert på TOC forutsetter at konsentrasjonen av TOC i sedimentet standardiseres for teoretisk 1% finstoff (pelitt <.63mm) iht til formelen: Normalisert TOC = målt TOC + 18 x (1-F), hvor F er andel av finstoff I=Meget god, II=God, III=Mindre god, IV=Dårlig, V=Meget dårlig. N-TOC, mg/g < 2 Klasse I (Meget god) 2-27 Klasse II (god) Klasse III (mindre god) Klasse IV (Dårlig) > 41 Klasse V (meget dårlig) i.p= ikke prøve Rapport APN

167 Mainstream AS avd. Nordfold Miljøundersøkelser i Hamarøy og Steigen kommune Bunndyr Stasjon 1: Stasjonen er artsfattig (2 arter) og dominert av den forurensningstolerante børstemarken Capitella capitata. Det er verken registrert pigghuder, bløtdyr eller krepsdyr i prøven. Bunndyrsamfunnet er påvirket av organiske belastninger. Stasjon 5: Stasjonen har naturlig artsrikdom og sammensetning. Alle vanlige bunndyrsgrupper er til stede. Fravær av typiske hardbunnsarter og mange sandrørbyggende organismer kan tyde på moderat bunnstrøm. Det er ikke registrert uvanlige forekomster av forurensningstolerante arter eller andre belastningseffekter i bunndyrssamfunnet. Tabell 16: Artslister og forekomst ved lokalitet Vegglandet, Bunntilstand iht. Norsk standard - klassifisering (NS 941). X=Tilstede, XX=Få, XXX=Hyppig, XXXX=Svært hyppig Dyregruppe Taxon Forekomst St. 1 Forekomst St. 5 Børstemark Ampharetidae indet XX Glycera alba XX Spionidae indet X Diplocirrus sp. X Capitella capitata XXXX XX Ophryotrocha sp. XXX Maldanidae indet-flere arter XX Terebellidae indet-flere arter XXX Eteone sp. X Cirratulidae indet XX Sabellidae indet X Polychaeta indet-flere arter XXX Bløtdyr Muslinger (flere arter) XXX Caudofoveata indet X Pigghuder Slangestjerner XX Kråkeboller XX Krepsdyr Amphipoder XXX Andre krepsdyr X Diverse Nemertini X Foraminifera indet XX Pogonophora indet XX Annet Fin grus. Blåskjellrester. Mye lauv. Sand/ fin grus/ noe skjellrester Ant. arter 2 28 Miljøtilstandbunndyr NS941-klassifisering 1 (best) 4 uakseptabel Rapport APN

168 Mainstream AS avd. Nordfold Miljøundersøkelser i Hamarøy og Steigen kommune Sammenfattende vurdering- lokalitet Vegglandet Resultatene fra undersøkelsen på lokalitet Vegglandet sammenholdes som følger: Lokalitetens dybdeforhold og bunntopografi kan karakteriseres som egnet for merdbasert oppdrett. Anlegget ligger parallelt med land over bratt fjellbunn med smale fjellhyller og mindre platå. Det er ingen terskelrygger mellom lokaliteten og største dyp sentralt i fjorden. Strømforholdene er tilfredsstillende med god gjennomsnittlig strømhastighet i merdedyp og ved bunnen på 64 meters dyp. De øvrige hydrografiske forhold på lokaliteten og i resipienten er også tilfredsstillende for oppdrettsvirksomhet. Hovedstrømsretningen på 1 meters dyp er klart definert med overvekt av vanntransport i sørøstlig retning og med vesentlig mindre transport mot nord/nordvest. Dette er på langs av anleggets lengderetning. Ved bunnen er det ikke registrert strømstille og det er registrert jevnlige kortere perioder med strømtopper opp mot og over 1 cm/s. Ved denne strømhastigheten kan sedimentert materiale virvles opp og transporteres bort (resuspensjonshastighet). På lokaliteten består sedimentet av varierende mengder sand og stein i forhold til helningsgraden på fjellsiden. På de fjellhyllene der det var mulig å få sedimentprøve under anlegget er det registrert synlig organisk belastning av sedimentet i form av 3 5 cm svart sleipe og dynn samt sverting av sedimentene. Konsentrasjonen av organisk karbon (TOC) er høyest i overflaten under anleggets vestende (St.1) med tilstandsklasse V: Meget dårlig. Belastningen avtar mot øst under anlegget. Sentralt under anlegget (St.2) har sedimentet tilstandsklasse IV: Dårlig og under den østlige enden av anlegget (St.3) er sedimentet klassifisert til tilstandsklasse III: Mindre god. På St.4 i største dyp under anlegget var det kun stein på fjell. Her var det ikke synlig organisk belastning eller unormal lukt. På St.5 i anlegget nærmeste dypområde ca. 8m fra anlegget er det ikke registrert synlig organisk belastning. Her har sedimentet tilstandsklasse I: Meget god. Kornfordelingen på St.1, 2 og 3 viser lavt innhold av pelitt (finstoff). Dette indikerer god strømhastighet ved bunnen på disse stasjonene. Kornfordelingen i dypområdet utenfor anlegget (St.5) indikerer moderat til lav strømhastighet ved bunnen på denne stasjonen. Under anlegget er det registrert forekomster av forurensningstolerante arter. Dette viser markerte belastningseffekter i bunndyrsamfunnet. I dypområdet til side for anlegget er det ikke registrert entydige belastningseffekter i bunndyrsamfunnet. Lokaliteten er mest eksponert for vind og bølger fra nordlige og østlige retninger. I dyprenna under anleggets vestende er den organiske konsentrasjonen i sedimentoverflaten høy. I forhold til bunntopografien vil det derfor være gunstig om anlegget ved fremtidige utsett ble dreid bort fra dyprenna. Bunnfaunaen er markert påvirket av organisk belastning under hele anlegget, men ikke unormalt i forhold til lignende lokaliteter med tilsvarende driftsintensitet. Strømmålingsresultatene viser tilfredsstillende og til dels høye strømhastigheter på lokaliteten. Anlegget ligger på langs av hovedstrømsretningen. Dette er i utgangspunktet ikke optimalt i forhold strømsretningen. Ut fra fortøyningsproblemer og driftsproblemer (fôring) i forbindelse med høye strømhastigheter vil det være uaktuelt å etablere anlegget mer på tvers av hovedstrømsretningen. For å kompensere for dette har bedriften god avstand mellom merdene. Rapport APN

169 Mainstream AS avd. Nordfold Miljøundersøkelser i Hamarøy og Steigen kommune 25 Det er registrert opptil 5 cm akkumulert organisk materiale på sedimentoverflaten på ei fjellhylle under vestenden av anlegget. Forhøyet organisk innhold under anlegget kan blant annet tilskrives at det her er fjellbunn uten naturlig sediment med gravende organismer som ville bidra til en mer effektiv nedbryting av det organiske materialet. I tillegg bevirker fjellhyllene og revner i fjellet nedsatt strømhastighet lokalt med vertikal bakevje og dermed sedimenteringsmiljø i avgrensede områder. I forhold til at undersøkelsen er foretatt like i etterkant av høyeste driftsintensitet er ikke lokaliteten unormalt belastet. Den bratte og noe ujevne fjellbunnen under anlegget gjør det vanskelig å vurdere lokalitetens bæreevne. I forhold til lignende lokaliteter med tilsvarende produksjon synes denne lokaliteten å ha kapasitet for den organiske påvirkningen fra nåværende produksjon. Dette forutsetter en brakklegging på minimum 6 måneder. Dersom den planlagte økningen av produksjonen på lokaliteten gjennomføres forutsetter dette ytterligere forlengelse av brakkleggingen for at en skal oppnå restituering av sedimenter og bunnfauna. I denne sammenheng legges det opp til en driftsplan med kun måneders driftsperioder og minimum 11 måneders brakklegging mellom utsettene. Bakgrunnen for dette er at fisken settes ut på Horsvågen og stå her i et år Vi har ikke erfaring med denne formen for driftsregime, men i forhold til den beregnede totale belastningen på lokaliteten vurderer vi at en brakklegging på over 8 måneder vil være tilfredsstillende. Denne vurderingen gjør vi med bakgrunn i beregninger som viser at det nye driftsopplegget vil gi et årlig gjennomsnittlig fôrforbruk på mellom 2 5 og 3 kg ved Vegglandet. Dette er tilnærmet likt med årlig gjennomsnittlig fôrforbruk ved tidligere konsesjon på 312 tonn MTB. Bakgrunnen for dette er at fisken allerede er tilført ca. 1 5 kg fôr på lokaliteten Horsvågen. Det er ikke foretatt miljøundersøkelse på lokaliteten tidligere. For å verifisere vår vurdering i forhold til denne lokaliteten og det noe uortodokse driftsregimet har derfor Mainstream AS gjort avtale med Akvaplan-niva AS om fremtidige miljøundersøkelser på lokaliteten i form av en langsiktig Miljøpartneravtale. Undersøkelsene skal gjennomføres i henhold til en hver tid gjeldende krav fra fiskeri- og miljøvernmyndighetene. Rapport APN

170 Mainstream AS avd. Nordfold Miljøundersøkelser i Hamarøy og Steigen kommune 25 7 Lokalitet Oksøy Figur 22. Utsnitt av Økssundet med lokaliteten Oksøy. 7.1 Lokalitetsbeskrivelse og bunntopografi Figur 1, 22 og 23 viser oversiktskart der prøvetakingsstasjonene er tegnet inn. Lokaliteten ligger i østenden av Oksøysundet mellom Oksøya og Lundøya på vestsiden av Økssundet i Steigen kommune i Nordland. Lokaliteten er mest eksponert for vind og bølger fra sørøst og nord/nordøst. Anlegget ligger delvis over skråningen og over dyprenna i sundet mellom Oksøy og Lundøy. Bunnen skråner slakt ut fra land og relativt bratt gjennom anleggslokaliseringen med 3 1 meters dyp og videre bratt ut mot dyp på over 6 m sentralt i fjorden. Under anlegget består bunnen for en stor del av en bratt fjellside med enkelte mindre områder med stein og grus uten finkornet sediment. Det er ingen terskeldannelser mellom lokaliteten og fjordens sentrale dypområde. Dybderegistreringene utenfor den grønne markeringslinjen er i liten grad korrekte. Rapport APN

171 Mainstream AS avd. Nordfold Miljøundersøkelser i Hamarøy og Steigen kommune 25 Figur 23. Lokaliteten Oksøy med prøvetakingstasjonene St.1 St.5 inntegnet. Plassering av strømmålere på SM Drift Lokaliteten ble første gang tatt i bruk i Lokaliteten var brakklagt fra 11 juni 25. Fram til undersøkelsen den 14. november 25 har dermed lokaliteten vært brakklagt i ca. 5 måneder. Lokaliteten er godkjent for 312 tonn MTB. I løpet av de siste 12 månedene har det vært fôret ut ca kg med høyeste fôrintensitet i oktober/november 24. Før bakkleggingen ble det i løpet av 12 måneders drift brukt 3 12 kg fôr. Nytt utsett er planlagt i juni 26. Dette gir en total brakklegging av lokaliteten på ca. 12 måneder. Utsettet i 26 vil bestå av fisk som har stått på lokaliteten Horsvågen i ca. et år. Her vil det bli fôret ut ca. 1 5 kg før fisken flyttes til Oksøy. Dermed blir driftsperioden for hvert utsett kun måneder med brakklegging på minimum. 11 måneder mellom utsettene De siste 3 måneder før brakkleggingen vil det være liten biomasse i anlegget. Det er søkt om konsesjonsvolum på 54 tonn MTB (6,9 x MTB â 78 tonn). Med det nye driftsopplegget vil denne økningen føre til et årlig fôrforbruk på mellom 2 5 og 3 kg ved Oksøy. Dette er tilnærmet likt med årlig gjennomsnittlig fôrforbruk ved tidligere konsesjon på 312 tonn MTB. Dette skyldes at fisken allerede er tilført ca. 1 5 kg fôr på lokaliteten Horsvågen. Rapport APN

172 Mainstream AS avd. Nordfold Miljøundersøkelser i Hamarøy og Steigen kommune Hydrografi Vertikalprofiler for temperatur, saltholdighet, tetthet og oksygennivåer fra overflate til bunn den er presentert i Figur 24. Det er registrert et sprangsjikt på meters dyp på St.2. Saltholdigheten er ca. 29 i overflaten og øker til ca. 34 ved bunnen. Oksygenmetningen varierer lite mellom 95 og 85% fra overflaten til bunnen på St.2. Det er ikke registrert oksygenkritiske forhold i noen del av vannsøyla. Metningsverdiene i november er tilfredsstillende for oppdrettsvirksomhet. Temperaturen er i underkant av 8 o C i overflaten, stiger til ca. 1 o C ved sprangsjiktet og faller herfra ubetydelig ned til bunnen. Oksøy st Dybde (m) Tetthet ( t) Oksygen (%) Temperatur ( C) Salinitet Figur 24. Vertikalprofiler. Temperatur, saltholdighet, tetthet og oksygen på St.2 på lokaliteten Oksøy den Strømmålinger Strømmålinger ble foretatt fra 7. oktober - 4. november 25 (ca. 28 døgn). Målerne var plassert på stasjon SM på 1 meters dyp og 3 meter over bunnen med et bunndyp på 59 m. Målerne var innstilt på registrering av strømhastighet og retning med 1 minutters intervall. Resultatene er vist i Tabell 17 og 18, Figur 25 og 26 samt Vedlegg 1. Resultatene på 1 meters dyp viser at hovedstrømsretningen og massetransport av vann er klart definert mot sørøst og med vesentlig mindre transport mot nordøst. Det er liten sammenheng mellom retningsendringene og tidevannskiftene. Gjennomsnittlig strømhastighet er 3,1 cm/s, som må karakteriseres som tilfredsstillende i oppdrettssammenheng. 7,8% av målingene viser < 1 cm/s (nullstrøm). Laveste registrerte strømhastighet er,2 cm/s. I måleperioden er det 7-8 perioder med målinger over 1 cm/s. Høyeste strømhastighet er 18 cm/s. 66% av målingene er < 3 cm/s og 33% av målingene mellom 1 og 3 cm/s. Temperaturen i måleperioden synker noe ujevnt fra 1,55 og 7,7 o C. Strømbildet på 56 meters dyp (3 m over bunn) ligner noe på strømbildet på 1 meters dyp. Resultatene viser at hovedstrømsretningen og massetransport av vann ved bunnen er relativt Rapport APN

173 Mainstream AS avd. Nordfold Miljøundersøkelser i Hamarøy og Steigen kommune 25 klart definert i sørlige retninger og ubetydelig vanntransport mot nordøst. Det er ingen sammenheng mellom retningsendringene og tidevannskiftene. Gjennomsnittlig strømhastighet er 1, cm/s, som må karakteriseres som lav bunnstrøm. 95,% av målingene viser < 1 cm/s (nullstrøm). Laveste registrerte strømhastighet er,4 cm/s. Det er ikke registrert strømhastighet opp mot resuspensjonshastighet (1 cm/s). Høyeste strømhastighet er 6,2 cm/s. 99% av målingene er < 3 cm/s og 1% av målingene er mellom 6,2 og 3 cm/s. Temperaturen i måleperioden synker jevnt fra 1,5 og 9,85 o C. Tabell 17. Strømdata og temperatur, Oksøy, oktober meters dyp. Oksøy (1m dyp) Hastighet (cm/s.) Temp Max 18 1,55 Min,2 7,7 Gj.snitt 3,1 9,7 % av målinger < 1 > 3 cm/s 33 % % av målinger < 3 cm/s 66 % % av målinger < 1 cm/s 7,8 % 95-prosentil (95 % av målinger ligger mellom og ant cm/s. => 7,2 Residual strøm,9 Residual retning 342, Oksøy (1m dyp) vanntransport (l/(s*m^2)) Hastighet (cm/sek) kl kl 18 Oksøy (1m dyp) kl kl kl kl kl kl kl 18 Tid kl kl kl kl kl 18 Figur 25. Strømretninger, vanntransport og strømhastighet på lokalitet Oksøy meters dyp. Rapport APN

174 Mainstream AS avd. Nordfold Miljøundersøkelser i Hamarøy og Steigen kommune 25 Tabell 18. Strømdata og temperatur, Oksøy, oktober meter over bunn ved 59 meters bunndyp. Oksøy (3m over bunn) Hastighet (cm/s.) Temp Max 6,2 1,5 Min,4 9,85 Gj.snitt 1, 1,2 % av målinger < 1 > 3 cm/s 1 % % av målinger < 3 cm/s 99 % % av målinger < 1 cm/s 95, % 95-prosentil (95 % av målinger ligger mellom og ant cm/s. => 1,2 Residual strøm,7 Residual retning, Oksøy (3m over bunn) vanntransport (l/(s*m^2)) Hastighet (cm/sek) kl kl 18 Oksøy (3m over bunn) kl kl kl kl kl kl kl kl kl kl kl kl 18 Figur 26. Strømretninger, vanntransport og strømhastighet på lokalitet Oksøy meter over bunn ved 59 meters bunndyp. Tid Sedimentforhold Stasjonsdyp, beskrivelser av sedimentene, innhold av organisk karbon og resultatene fra kornfordelingsanalysene er vist i Tabell 19 og Vedlegg 2. Her fremgår prosentandelene for sedimentfraksjonene med kornstørrelse mindre enn.63 mm (pelitt) og større enn,63 mm (sand/grus/steinfraksjonen). Stasjon 1: Det er registrert synlig organisk belastning av sedimentet i form av ca. 3 cm svart sleipe på fjell. Det er kraftig H2S-lukt. Konsentrasjonen av organisk karbon (normalisert TOC) i overflaten er høy. Etter SFTs klassifisering av miljøkvalitet (Molvær et al. 1997) gis sedimentet tilstandsklasse V: Meget dårlig. Stasjon 2: Det er ikke registrert synlig organisk belastning av sedimentet. Sedimentet består av stein på fjell uten finkornet sediment. Derfor foreligger ikke sedimentprøve for analyse av organisk karbon (TOC). Det er ingen unormal lukt. Det var tangrester blant steinene. Rapport APN

175 Mainstream AS avd. Nordfold Miljøundersøkelser i Hamarøy og Steigen kommune 25 Stasjon 3: Det er ikke registrert synlig organisk belastning av sedimentet. Sedimentet består av stein på fjell uten finkornet sediment. Derfor foreligger ikke sedimentprøve for analyse av organisk karbon (TOC). Det er ingen unormal lukt. Stasjon 4: Det er ikke registrert synlig organisk belastning av sedimentet. Sedimentet består av grå sand med skjellsand som avskrap på fjell. Det er ingen unormal lukt. Konsentrasjonen av organisk karbon (normalisert TOC) i overflaten er relativt lav. Etter SFTs klassifisering av miljøkvalitet (Molvær et al. 1997) gis sedimentet tilstandsklasse II: God. Stasjon 5: Det er ikke registrert synlig organisk belastning av sedimentet. Det er ingen unormal lukt. Konsentrasjonen av organisk karbon (normalisert TOC) i overflaten er lav. Etter SFTs klassifisering av miljøkvalitet (Molvær et al. 1997) gis sedimentet tilstandsklasse II: God på grensen mot tilstandsklasse I: Meget god. Stasjonene 6, 7 og 8: Sonderende prøvetaking mot dypområdet i fjorden viser at det er kontinuerlig fjellbunn med sporadisk stein på overflaten. Ingen synlig organisk belastning. Kornfordeling: Kornfordelingen på St.1, viser høyt innhold av finstoff. Dette indikerer lav strømhastighet på denne stasjonen. På St.2 og 3 indikerer fraværet av finstoff god strømhastighet ved bunnen på disse stasjonene. Det samme gjelder for St.4 der andelen finstoff i sedimentet er meget lav. På St.5 viser andel av finstoff i overkant av 1%. Dette indikerer god til moderat strømhastighet ved bunnen på denne stasjonene. Tabell 19. Stasjons- og sedimentbeskrivelser ved lokaliteten Oksøy, november 25. Innhold av organisk karbon (TOC), tilstandsklassifisering og kornfordeling i sedimentene. St. Posisjon Dyp, m Sedimentbeskrivelse TOC, mg/g N-TOC Tilstandskl. (SFT) Pelitt= % <,63 med mer> sand/grus/stein St , ,64 1 Ca. 3 cm svart sleipe på fjell. Kraftig H 2 S-lukt. Ingen gassbobling. Tangrester ,35 V: Meget dårlig 64,7 35,3 St , , Stein på fjell. Ubetydelig finstoff. Ingen lukt. Tangrest i.p. i.p. i.p. i.p. St , ,755 St , , Stein på fjell. Skjell. Ingen lukt 42 Grå sand med skjellsand. Ingen lukt. i.p. i.p. i.p. i.p. 6, 23,5 II: God 2,7 97,3 St , ,638 St. 6, 7 og 8 12 Grå sand. Ingen lukt. 4,9 2,8 II: God 11,7 88,3 Fjell med stein. Ingen lukt i.p. i.p. i.p. i.p. Miljøklassifisering (SFT - Molvær et al. 1997) basert på TOC forutsetter at konsentrasjonen av TOC i sedimentet standardiseres for teoretisk 1% finstoff (pelitt <.63mm) iht til formelen: Normalisert TOC = målt TOC + 18 x (1-F), hvor F er andel av finstoff I=Meget god, II=God, III=Mindre god, IV=Dårlig, V=Meget dårlig. N-TOC, mg/g < 2 Klasse I (Meget god) 2-27 Klasse II (god) Klasse III (mindre god) Klasse IV (Dårlig) > 41 Klasse V (meget dårlig) i.p= ikke prøve Rapport APN

176 Mainstream AS avd. Nordfold Miljøundersøkelser i Hamarøy og Steigen kommune Bunndyr Stasjon 1: Stasjonen er relativ artsfattig med hyppige forekomster av den forurensningstolerante børstemarken Capitella capitata. Alle vanlige bunndyrsgrupper er representert. Bunndyrssamfunnet er moderat påvirket av organiske belastninger Stasjon 5: Stasjonen har naturlig artsrikdom og bunndyrsstruktur. Alle vanlige bunndyrsgrupper er til stede. Det er ikke registrert uvanlige forekomster av forurensningstolerante arter eller andre belastningseffekter i bunndyrssamfunnet. Tabell 2: Artslister og forekomst ved lokalitet Oksøy , Bunntilstand iht. Norsk standard - klassifisering (NS 941). X=Tilstede, XX=Få, XXX=Hyppig, XXXX=Svært hyppig Dyregruppe Taxon Forekomst St. 1 Forekomst St. 5 Børstemark Ampharetidae indet XX Prionospio sp. XX Nephtys sp. X Nicomache sp. XX Diplocirrus sp. XX Capitella capitata XXX X Chaetozone setosa XX Maldanidae indet-flere arter XX Terebellidae indet-flere arter XXX Notomastus sp. X Pholoe sp. X X Scalibregmidae indet XX Ophelina sp. X Pectinaria sp. X X Polychaeta indet-flere arter XX Bløtdyr Muslinger (flere arter) XX Mytilus edulis (Blåskjell) XX Philine sp X Gastropoda indet X Pigghuder Slangestjerner XXX Sjøstjerner X Krepsdyr Amphipoder X XX Andre krepsdyr X Diverse Nematoda indet XX Foraminifera indet X Bryozoa indet (mosdyr) X Annet Lite sediment. Sand/ fin grus Litt tang Ant. arter 8 26 Miljøtilstandbunndyr NS941-klassifisering 1 (best) 4 uakseptabel Rapport APN

177 Mainstream AS avd. Nordfold Miljøundersøkelser i Hamarøy og Steigen kommune Sammenfattende vurdering- lokalitet Oksøy Resultatene fra undersøkelsen på lokalitet Oksøy sammenholdes som følger: Lokalitetens dybdeforhold og bunntopografi kan karakteriseres som driftsbetinget egnet for merdbasert oppdrett. Anlegget ligger delvis over en bratt fjellskråning og delvis over ei dyprenne. Det er ingen terskelrygger mellom lokaliteten og største dyp sentralt i Økssundet. Strømforholdene er tilfredsstillende med tilfresstillende gjennomsnittlig strømhastighet i merdedyp og lav strømhastighet ved bunnen på 56 meters dyp. De øvrige hydrografiske forhold på lokaliteten og i resipienten er også tilfredsstillende for oppdrettsvirksomhet. Hovedstrømsretningen på 1 meters dyp er klart definert med overvekt av vanntransport i sør/sørøstlig retning. Dette er på langs av anleggets lengderetning. Ved bunnen er det ikke registrert strømstille, men det er ikke registrert strømhastighet opp mot 1 cm/s. Ved denne strømhastigheten kan sedimentert materiale virvles opp og transporteres bort (resuspensjonshastighet). På lokaliteten består sedimentet i stor grad av stein på fjell eller bart fjell. På fjellhyller eller i revnene der det var mulig å få sedimentprøve under anlegget er det lokalt registrert synlig organisk belastning i form av ca. 3 cm svart sleipe uten andre former for sediment på rundt 1 meters dyp. Selv om ikke den organiske sedimenteringen er av stor mektighet blir konsentrasjonen av organisk karbon (TOC) meget høy på fjell uten naturlig sediment (tilstandsklasse V: Meget dårlig på St.1). På St.2 på tilnærmet samme dyp som St.1 er det visuelt ikke registrert organisk belastning. Belastningen synes å avta mot grunnere vann under anlegget og på dypere vann utenfor anlegget (tilstandsklasse II: God på St.4 og St.5). Dette stemmer med registreringen av relativt lav strømhastighet på større dyp enn ca. 5 m. Kornfordelingen fra stasjonene under anlegget indikerer store variasjoner i strømhastighet ved bunnen lokalt i forhold til topografien. Generelt synes det å være redusert strømhastighet på større dyp enn 5-6 m. Kornfordelingen i dypområdet øst for anlegget (St.5) indikerer tilfredsstillende strømhastighet ved bunnen på denne stasjonen. Under anlegget er det registrert forekomster av forurensningstolerante arter. Dette viser markerte belastningseffekter i bunndyrsamfunnet. I dypområdet til side for anlegget og i det grunneste området under anlegget er det ikke registrert entydige belastningseffekter i bunndyrsamfunnet. Lokaliteten er mest eksponert for vind og bølger fra sørøst og nord/nordøst. I forhold til bunntopografien og på bakgrunn av resultatene fra bunnprøvene registrerer vi store variasjoner i miljøforholdene over relativt korte avstander under anlegget. Dette gjelder både påvirkningen på bunnfaunaen og den organiske konsentrasjonen på sedimentoverflaten/fjellbunnen. Der det er finkornet bunnsediment er bunnfaunaen markert påvirket av organisk belastning. Det er registrert opptil 3 cm akkumulert organisk materiale på fjell. Forhøyet organisk innhold her kan blant annet tilskrives at det her er fjellbunn uten naturlig sediment med gravende organismer som ville bidra til en mer effektiv nedbryting av det organiske materialet. I tillegg bevirker topografiske ujevnheter til nedsatt strømhastighet lokalt med vertikal bakevje og dermed sedimenteringsmiljø i avgrensede områder. Ved en eventuell utbygging av anlegget vurderer vi at det vil være gunstig om produksjonsøkningen blir foretatt mot nord fra nåværende lokalisering. Rapport APN

178 Mainstream AS avd. Nordfold Miljøundersøkelser i Hamarøy og Steigen kommune 25 Strømmålingsresultatene viser tilfredsstillende strømhastigheter på lokaliteten i spredningsdyp. Anlegget ligger på langs av hovedstrømsretningen. Dette er ikke optimalt i forhold til strømretningen. Ut fra fortøyningsproblemer i forbindelse med store dyp i relativt kort avstand fra land vil det ikke være aktuelt å dreie anlegget ut fra land og mer på tvers av hovedstrømsretningen. For å kompensere for dette har bedriften god avstand mellom merdene. I forhold til at undersøkelsen er foretatt etter ca. 5 måneders brakklegging er storparten av lokaliteten restituert. Lokalt belastede områder ved Oksøy trenger erfaringsmessig 3 5 måneders brakklegging for restituering. Den bratte og noe ujevne fjellbunnen under anlegget gjør det vanskelig å vurdere lokalitetens bæreevne. I forhold til lignende lokaliteter med tilsvarende produksjon synes denne lokaliteten å ha kapasitet for den organiske påvirkningen fra nåværende produksjon. Dette forutsetter en brakklegging på 8-1 måneder. I forhold til det planlagte driftsopplegget med overføring av ett års fisk fra lokaliteten Horsvågen vil en økning fra 312 tonn MTB til 54 tonn MTB føre til et årlig fôrforbruk på mellom 2 5 og 3 kg ved Oksøy. Dette er tilnærmet likt med årlig gjennomsnittlig fôrforbruk ved tidligere konsesjon på 312 tonn MTB. Bakgrunnen for dette er at fisken allerede er tilført ca. 1 5 kg fôr på lokaliteten Horsvågen. Dersom den planlagte økningen av produksjonen på lokaliteten gjennomføres vil det derfor, ut fra vår vurdering, ikke være behov for brakklegging ut over de planlagte 11 måneder mellom driftsperioder på måneder. Det er ikke foretatt miljøundersøkelse på lokaliteten tidligere. For å verifisere vår vurdering i forhold til denne lokaliteten og det noe uortodokse driftsregimet har derfor Mainstream AS gjort avtale med Akvaplan-niva AS om fremtidige miljøundersøkelser på lokaliteten i form av en langsiktig Miljøpartneravtale. Undersøkelsene skal gjennomføres i henhold til en hver tid gjeldende krav fra fiskeri- og miljøvernmyndighetene. Rapport APN

179 Mainstream AS avd. Nordfold Miljøundersøkelser i Hamarøy og Steigen kommune 25 8 Lokalitet Svartfjell Figur 27. Utsnitt av Sagfjorden med lokaliteten Svartfjell. 8.1 Lokalitetsbeskrivelse og bunntopografi Figur 1, 27 og 28 viser oversiktskart der prøvetakingsstasjonene er tegnet inn. Lokaliteten ligger i Storvika utenfor Svartfjell i Sagfjorden i Steigen kommune i Nordland. Lokaliteten er mest eksponert for vind og bølger fra vest om nord til nordøst. Anlegget ligger med lengderetningen ut fra land opp mot en skråning øst for anlegget. Bunnen skråner relativt slakt ut fra land og brattere og noe ujevnt gjennom anleggslokaliseringen med 6 18 meters dyp og videre bratt ut mot dyp på over 4 m sentralt i fjorden. Under anlegget består bunnen for en stor del av sandbunn. Det er ingen terskeldannelser mellom lokaliteten og fjordens sentrale dypområde. Dybderegistreringene utenfor den grønne markeringslinjen er i liten grad korrekte. Rapport APN

180 Mainstream AS avd. Nordfold Miljøundersøkelser i Hamarøy og Steigen kommune 25 Figur 28. Lokaliteten Svartfjell med prøvetakingstasjonene St.1 St.6 inntegnet. Plassering av strømmålere på SM Drift Lokaliteten ble første gang tatt i bruk i Lokaliteten var brakklagt sist fra januar til april 25 (ca. 3 mnd). Etter brakkleggingen har det vært drift på lokaliteten i ca. 7 måneder fram til miljøundersøkelsen. Lokaliteten er godkjent for 234 tonn MTB. I løpet av de siste 12 månedene har det vært fôret ut ca. 72 kg med høyeste fôrintensitet i oktober 25, like før undersøkelsen. Slaktingen av nåværende fiskebeholdning starter i juni 26 og vil være slaktet ut i oktober 26. Nytt utsett er planlagt i mai 27. Dette gir en total brakklegging av lokaliteten på ca. 6 måneder. De siste 3 måneder før brakkleggingen vil det være liten biomasse i anlegget. Det er søkt om konsesjonsvolum på 36 tonn MTB (4,6 x MTB â 78 tonn) Hydrografi Vertikalprofiler for temperatur, saltholdighet, tetthet og oksygennivåer fra overflate til bunn den er presentert i Figur 29. Det er registrert et svakt sprangsjikt på meters dyp på St.2 og St.3. De hydrografiske forholdene er tilnærmet like på begge stasjoner på sammenfallende dyp. Saltholdigheten er ca. 31 i overflaten og øker til mellom 33 og 34 ved bunnen. Oksygenmetningen varierer mellom ca. 85% i overflaten og ca. 95% ved sprangsjiktet. Herfra avtar metningen til 85% ved Rapport APN

181 Mainstream AS avd. Nordfold Miljøundersøkelser i Hamarøy og Steigen kommune 25 bunnen på St.2 og 75% ved bunnen på St.3. Det er ikke registrert oksygenkritiske forhold i noen del av vannsøyla. Metningsverdiene i november er tilfredsstillende for oppdrettsvirksomhet. Temperaturen er i overkant av 7 o C i overflaten, stiger til ca. 1 o C ved sprangsjiktet og faller herfra til ca. 8 o C ved bunnen på St.3. På St.2 er det ingen endring i temperatur fra sprangsjiktet til bunnen. Svartfjell st Svartfjell st Tetthet ( t) Tetthet ( t) Oksygen (%) Oksygen (%) Temperatur ( C) Salinitet Temperatur ( C) Salinitet Dybde (m) Dybde (m) Figur 29. Vertikalprofiler. Temperatur, saltholdighet, tetthet og oksygen på St.2 og St.5 på lokaliteten Svartfjell den Strømmålinger Strømmålinger ble foretatt fra 15. november desember 25 (ca. 28 døgn). Målerne var plassert på stasjon SM på 1 meters dyp og 3 meter over bunnen med et bunndyp på 112 m. Målerne var innstilt på registrering av strømhastighet og retning med 1 minutters intervall. Resultatene er vist i Tabell 21 og 22, Figur 3 og 31 samt Vedlegg 1. Resultatene på 1 meters dyp viser at hovedstrømsretningen og massetransport av vann er klart definert mot øst/nordøst og med meget liten vanntransport i andre retninger. Det er liten sammenheng mellom retningsendringene og tidevannskiftene. Gjennomsnittlig strømhastighet er 3,7 cm/s, som må karakteriseres som god i oppdrettssammenheng. 13,6% av målingene viser < 1 cm/s (nullstrøm). Laveste registrerte strømhastighet er,2 cm/s. Det er 4 5 perioder med målinger over 1 cm/s. Høyeste strømhastighet er 34 cm/s. 62% av målingene er < 3 cm/s og 33% av målingene mellom 1 og 3 cm/s. Temperaturen i måleperioden varierer svært ujevnt mellom 9,5 og 5,7 o C. Strømbildet på 19 meters dyp (3 m over bunn) ligner lite på strømbildet på 1 meters dyp. Resultatene viser at hovedstrømsretningen og massetransport av vann ved bunnen er relativt klart definert mot sør/sørøst og vesentlig mindre transport, men med høyest strømhastighet mot nordvest. Det er liten sammenheng mellom retningsendringene og tidevannskiftene. Gjennomsnittlig strømhastighet er 1,4 cm/s, som må karakteriseres som lav bunnstrøm. 81,7% av målingene viser < 1 cm/s (nullstrøm). Laveste registrerte strømhastighet er,4 cm/s. Det er Rapport APN

182 Mainstream AS avd. Nordfold Miljøundersøkelser i Hamarøy og Steigen kommune 25 registrert 2 kortere perioder med strømtopper opp mot 1 cm/s (resuspensjonshastighet). Høyeste strømhastighet er 1,8 cm/s. 95% av målingene er < 3 cm/s og 5% av målingene er mellom 1 og 3 cm/s. Temperaturen i måleperioden varierer relativt jevnt mellom 1,35 og 9,15 o C. Tabell 21. Strømdata og temperatur, Svartfjell, november/desember meters dyp. Svartfjell (1m dyp) Hastighet (cm/s.) Temp Max 34 9,5 Min,2 5,7 Gj.snitt 3,7 7,3 % av målinger < 1 > 3 cm/s 33 % % av målinger < 3 cm/s 62 % % av målinger < 1 cm/s 13,6 % 95-prosentil (95 % av målinger ligger mellom og ant cm/s. => 1,8 Residual strøm 1,7 Residual retning 53, Svartfjell (1m dyp) vanntransport (l/(s*m^2)) Hastighet (cm/sek) kl kl 14 Svartfjell (1m dyp) kl kl kl kl kl kl kl 14 Tid kl kl kl kl kl kl 14 Figur 3. Strømretninger, vanntransport og strømhastighet på lokalitet Svartfjell meters dyp. Rapport APN

183 Mainstream AS avd. Nordfold Miljøundersøkelser i Hamarøy og Steigen kommune 25 Tabell 22. Strømdata og temperatur, Svartfjell, november/desember meter over bunn ved 112 meters bunndyp. Svartfjell (3m over bunn) Hastighet (cm/s.) Temp Max 1,8 1,35 Min,4 9,15 Gj.snitt 1,4 1,1 % av målinger < 1 > 3 cm/s 5 % % av målinger < 3 cm/s 95 % % av målinger < 1 cm/s 81,7 % 95-prosentil (95 % av målinger ligger mellom og ant cm/s. => 3,2 Residual strøm,4 Residual retning 348, Svartfjell (3m over bunn) vanntransport (l/(s*m^2)) Hastighet (cm/sek) kl kl 14 Svartfjell (3m over bunn) kl kl kl kl kl kl kl kl kl kl kl kl kl 14 Figur 31. Strømretninger, vanntransport og strømhastighet på lokalitet Svartfjell meter over bunn ved 112 meters bunndyp. Tid Sedimentforhold Stasjonsdyp, beskrivelser av sedimentene, innhold av organisk karbon og resultatene fra kornfordelingsanalysene er vist i Tabell 23 og Vedlegg 2. Her fremgår prosentandelene for sedimentfraksjonene med kornstørrelse mindre enn.63 mm (pelitt) og større enn,63 mm (sand/grus/steinfraksjonen). Stasjon 1: Det er registrert synlig organisk belastning av sedimentet i form av spredte fekalier på overflaten. Det er registrerbar fekalielukt. Konsentrasjonen av organisk karbon (normalisert TOC) i overflaten er lav. Etter SFTs klassifisering av miljøkvalitet (Molvær et al. 1997) gis sedimentet tilstandsklasse I: Meget god. Stasjon 2: Det er registrert synlig organisk belastning av sedimentet i form av spredte fekalier på overflaten. Det er svak fekalielukt. Konsentrasjonen av organisk karbon (normalisert TOC) i overflaten er relativt lav. Etter SFTs klassifisering av miljøkvalitet (Molvær et al. 1997) gis sedimentet tilstandsklasse II: God. Rapport APN

184 Mainstream AS avd. Nordfold Miljøundersøkelser i Hamarøy og Steigen kommune 25 Stasjon 3: Det er ikke registrert synlig organisk belastning av sedimentet. Det er svak H2Slukt. Konsentrasjonen av organisk karbon (normalisert TOC) i overflaten er forhøyet. Etter SFTs klassifisering av miljøkvalitet (Molvær et al. 1997) gis sedimentet tilstandsklasse III: Mindre god. Stasjon 4: Det er ikke registrert synlig organisk belastning av sedimentet. Sedimentet består av fast mørk grå finsand. Det er ingen unormal lukt. Konsentrasjonen av organisk karbon (normalisert TOC) i overflaten er lav. Etter SFTs klassifisering av miljøkvalitet (Molvær et al. 1997) gis sedimentet tilstandsklasse I: Meget god. Stasjon 5: Det er ikke registrert synlig organisk belastning av sedimentet. Sedimentet består av fast mørk grå finsand. Det er ingen unormal lukt. Konsentrasjonen av organisk karbon (normalisert TOC) i overflaten er lav. Etter SFTs klassifisering av miljøkvalitet (Molvær et al. 1997) gis sedimentet tilstandsklasse I: Meget god. Stasjon 6: Det er ikke registrert synlig organisk belastning av sedimentet. Sedimentet består av et tynt lag (,5 cm)finsand/ støv på fjell. Registrerbar fekalielukt. Det var for lite sediment for prøve. Kornfordeling: Andel av finstoff (pelitt) i kornfordelingen på St.3 indikerer moderat strømhastighet ved bunnen på største dyp under anlegget. På St.1, 2, og 5 indikerer kornfordelingen god til moderat strømhastighet på disse stasjonene. Andelen finstoff på St.4 indikerer god strømhastighet ved bunnen på denne stasjonen. Tabell 23. Stasjons- og sedimentbeskrivelser ved lokaliteten Svartfjell, november 25. Innhold av organisk karbon (TOC), tilstandsklassifisering og kornfordeling i sedimentene. St. Posisjon Dyp, m Sedimentbeskrivelse St , ,26 69 Sand/stein m/ spredte fekalier. Mørk grå øverste 1 cm. Fekalielukt. TOC, mg/g N-TOC Tilstandskl. (SFT) Pelitt= % <,63 mm> sand/grus/stein 3,1 18,24 I: Meget god 15,9 84,1 St , , Sand/stein m/ spredte fekalier. Mørk grå øverste 1 cm. Svak fekalielukt. 6,7 21,95 II: God 15,3 84,7 St , , Mørk grå løs sand. Svak H 2 S- lukt 17,6 3,8 III: Mindre god 26,8 73,2 St , ,438 St , ,94 St , ,342 4 Mørk grå fast sand. Ingen lukt. 122 Mørk grå løs finsand. Ingen lukt. 62 Grå finsand på fjell. Avskrap på fjell. Fekalielukt. 1,5 18,45 I: Meget god 5,8 94,2 2,8 18,8 I: Meget god 11, 89, i.p. i.p. i.p. i.p. Miljøklassifisering (SFT - Molvær et al. 1997) basert på TOC forutsetter at konsentrasjonen av TOC i sedimentet standardiseres for teoretisk 1% finstoff (pelitt <.63mm) iht til formelen: Normalisert TOC = målt TOC + 18 x (1-F), hvor F er andel av finstoff I=Meget god, II=God, III=Mindre god, IV=Dårlig, V=Meget dårlig. N-TOC, mg/g < 2 Klasse I (Meget god) 2-27 Klasse II (god) Klasse III (mindre god) Klasse IV (Dårlig) > 41 Klasse V (meget dårlig) i.p= ikke prøve Rapport APN

185 Mainstream AS avd. Nordfold Miljøundersøkelser i Hamarøy og Steigen kommune Bunndyr Stasjon 1: Stasjonen er artsfattig (4 arter) og dominert av den forurensningstolerante børstemarken Capitella capitata. Bunndyrssamfunnet er påvirket av organiske belastninger. Stasjon 2: Bunndyrstrukturen ligner tilsvarende på st. 1. Få arter (3) og dominans av C. capitata viser at bunndyrssamfunnet er påvirket av organiske belastninger. Stasjon 3: Bunndyrstrukturen har likhetstrekk med tilsvarende på de to forrige stasjonene. I tillegg til Capitella capitata, viser hyppige forekomster av børstemarken Prionospio og muslingen Thyasira sp., som begge er relativt tolerante, at bunndyrsamfunnet er preget av organiske belastninger. Stasjon 4 (Deskriptiv- ikke semikvantitativ): Stasjonen er arts- og individrik med høye forekomster av den forurensningstolerante børstemarken Capitella capitata. Det kan synes som at bunndyrssamfunnet er i en stimuleringsfase, med andre ord rikelig forsynt med organisk materiale. Stasjon 5: Stasjonen er relativ arts- og individrik. Alle vanlige bunndyrsgrupper unntatt krepsdyr er representert. Hyppige forekomster av den forurensningstolerante børstemarken Capitella capitata og generelt høye arts- og individtall kan tyde på at bunndyrssamfunnet er i en stimuleringsfase. Tabell 24: Artslister og forekomst ved lokalitet Svartfjell, Bunntilstand iht. Norsk standard - klassifisering (NS 941). X=Tilstede, XX=Få, XXX=Hyppig, XXXX=Svært hyppig Dyregruppe Taxon Forekomst St. 1 Forekomst St. 2 Forekomst St. 3 Forekomst St. 5 Børstemark Glycera alba XX Prionospio sp. XXX XX Spionidae indet X XXX Capitella capitata XXXX XXXX XXXX XXX Scoloplos armiger X Myriochele oculata XXX Terebellidae indet-flere arter X Pholoe sp. XX Ophelina sp. XX Pectinaria sp. X XXX Cirratulidae indet XX Sabellidae indet X Polychaeta indet-flere arter X X X XXX Bløtdyr Muslinger (flere arter) XXX Philine sp XX Thyasira sp. XXX XX Gastropoda indet X Pigghuder Slangestjerner X Kråkeboller XX Sjøpølser X Diverse Bryozoa indet (mosdyr) X Sipunculida indet (pølseorm) XX Annet Sand/grus. Skjellrester. Fiskebein. Haglpatron* Sand/grus. Blåskjellrestr Småstein. Skjellrester Sand. Småstein. Skjellrester Ant. arter Miljøtilstandbunndyr NS941-klassifisering 1 (best) uakseptabel * Gyttorp Trap 8 Rapport APN

186 Mainstream AS avd. Nordfold Miljøundersøkelser i Hamarøy og Steigen kommune Sammenfattende vurdering- lokalitet Svartfjell Resultatene fra undersøkelsen på lokalitet Svartfjell kan sammenholdes som følger: Lokalitetens dybdeforhold og bunntopografi kan karakteriseres som egnet for merdbasert oppdrett. Anlegget ligger tilnærmet vertikalt ut fra land opp mot en skråning øst for anlegget. Det er ingen terskelrygger mellom lokaliteten og største dyp sentralt i fjorden. Strømforholdene er tilfredsstillende med god gjennomsnittlig strømhastighet i merdedyp. De øvrige hydrografiske forhold på lokaliteten og i resipienten er også tilfredsstillende for oppdrettsvirksomhet. Hovedstrømsretningen på 1 meters dyp er klart definert med overvekt av vanntransport i øst/nordøst retning og med meget liten transport i andre retninger. Hovedstrømsretningen er på tvers av anleggets lengderetning. Ved bunnen på 19 meters dyp er strømhastigheten lav, men laveste strømhastighet er registrert til,4 cm/s. Det er kun registrert 2 kortere perioder med strømtopper opp mot 1 cm/s. Ved denne strømhastigheten kan sedimentert materiale virvles opp og transporteres bort (resuspensjonshastighet). Under anlegget er sand og steinbunn. Det er mindre stein og noe mer finkornet sediment mot større dyp. Dette indikerer god til moderat vannutskifting over bunnen. Bunnen på lokaliteten kan ikke karakteriseres som god akkumuleringsbunn for organisk anrikning med et visst forbehold i forhold til dypeste områdene under anlegget. Det er registrert synlig organisk belastning under anlegget på St.1 og2 i form av spredte fekalier, men ingen sammenhengende organisk akkumulering (tilstandsklasse henholdsvis I: Meget god og II: God). På største dyp (St.3) er det registrert H2S-lukt og ingen synlig belastning. Konsentrasjonen av organisk karbon (TOC) er forhøyet med tilstandsklasse III: Mindre god. På St.4 ca. 7 m fra anlegget og på St.5 ca. 8 m fra anlegget er det ikke registrert synlig organisk belastning. Her har sedimentet tilstandsklasse I: Meget god. Kornfordelingen på St.4 viser lavt innhold av pelitt (finstoff). Dette indikerer god strømhastighet ved bunnen opp mot gruntområdet ved anlegget. Kornfordelingen på de øvrige stasjonene under og ved siden av anlegget indikerer god til moderat strømhastighet med avtakende strømhastighet mot større dyp. Under og ved siden av anlegget er det registrert forekomster av forurensningstolerante arter. Dette viser markerte belastningseffekter i bunndyrsamfunnet. Både på grunnere område og i dypområdet til side for anlegget er det tegn til belastningseffektene i bunndyrsamfunnet, men ikke så utpreget som under anlegget. Lokaliteten er mest eksponert for vind og bølger fra vest om nord til nordøst.. Under anleggets dypeste område er den organiske konsentrasjonen i sedimentoverflaten høyest, men belastningen er ikke unormal i forhold til lignende lokaliteter med tilsvarende driftsintensitet. Her vil vi vise til at undersøkelsen ble gjennomført like etter høyeste foringsintensitet i anlegget. Det er ikke registrert sedimentert organisk materiale på sedimentoverflaten, kun spredte fekalier. Dette tyder på at det forekommer perioder med bunnstrøm opp mot og over 1 cm/s. Ved denne strømhastigheten settes eventuelt sedimentert partikkelmateriale fra oppdrettet i suspensjon og kan transporteres bort fra området under anlegget. Strømmålingsresultatene viser tilfredsstillende og til dels høye strømhastigheter på lokaliteten. Anlegget ligger på tvers av hovedstrømsretningen. Dette er optimalt i forhold Rapport APN

187 Mainstream AS avd. Nordfold Miljøundersøkelser i Hamarøy og Steigen kommune 25 strømsretningen. Denne orienteringen gir best spredningen av partikkelutslipp fra anlegget og god gjennomstrømningen i anlegget. I forhold til bunntopografien har anlegget en gunstig plassering opp mot ei skråning som vender mot hovedstrømsretningen. Denne bunnformasjonen virker strømsettende (upwelling) mot bunnen under anlegget og medvirker til spredning av partikkelutslippet fra anlegget. Bunnfaunaen er markert påvirket av organisk belastning under hele anlegget. Til side for anlegget er det også indikasjoner på at lokaliteten får god tilførsel av organisk materiale. Bedriften planlegger å søke om maksimal tillatt biomasse (MTB) på lokaliteten på 36 tonn (4,6 x MTB â 78 tonn). I forhold til resultatene fra undersøkelsen og i sammenligning med lignende lokaliteter vurderer vi at lokaliteten har kapasitet for den planlagte produksjon. Den nødvendige utstrekning av brakklegging mellom utsettene på lokaliteten er det ikke mulig å fastslå før en har sett hvilken belastning den planlagte produksjonen vil ha på bunnfauna og bunnsediment. I denne forbindelse er det fornuftig å etablere oppfølgende miljøundersøkelser på lokaliteten for videre vurdering av lokalitetens og resipientens bæreevne. Mainstream AS har derfor gjort avtale med Akvaplan-niva AS om fremtidige miljøundersøkelser på lokaliteten. Undersøkelsene skal gjennomføres i henhold til en hver tid gjeldende krav fra fiskeri- og miljøvernmyndighetene. Rapport APN

188 Mainstream AS avd. Nordfold Miljøundersøkelser i Hamarøy og Steigen kommune 25 9 Lokalitet Hamar Figur 32. Utsnitt av Sagstadsundet med lokaliteten Hamar. 9.1 Lokalitetsbeskrivelse og bunntopografi Figur 1, 32 og 33 viser oversiktskart der prøvetakingsstasjonene er tegnet inn. Lokaliteten ligger i Skagestadsundet vest for Hamar i Steigen kommune i Nordland. Lokaliteten er mest eksponert for vind og bølger fra nord og delvis fra øst. Anlegget ligger med lengderetningen ut fra land delvis over ei renne som strekker seg ut fra bukta ved Hamar og delvis opp mot en skråning vest for anlegget. Bunnen skråner relativt slakt ut fra land og noe brattere gjennom anleggslokaliseringen med 3 6 meters dyp og videre jevnt mot nord til dyp på over 1 m sentralt i sundet. Under anlegget består bunnen for en stor del av sandbunn med en del stein. Det er ingen terskeldannelser mellom lokaliteten og fjordens sentrale dypområde, men det er terskler videre mot nord i sundet og øst for lokaliteten. Dybderegistreringene utenfor den grønne markeringslinjen er i liten grad korrekte. Rapport APN

189 Mainstream AS avd. Nordfold Miljøundersøkelser i Hamarøy og Steigen kommune 25 Figur 33. Lokaliteten Hamar med prøvetakingstasjonene St.1 St.5 inntegnet. Plassering av strømmålere SM på St Drift Lokaliteten ble første gang tatt i bruk i Etter siste brakklegging har det vært drift på lokaliteten i ca. 2 måneder fram til miljøundersøkelsen. Lokaliteten er godkjent for 117 tonn MTB. I løpet av de siste 12 månedene har det vært fôret ut ca. 2 1 kg med høyeste fôrintensitet i september 25, ca. 1 2 måneder før undersøkelsen. Slaktingen av nåværende fiskebeholdning starter i august 25 og vil være slaktet ut i desember 25/januar 26. Nytt utsett er planlagt i mai 26. Dette gir en total brakklegging av lokaliteten på ca. 4 måneder. Den siste måneden før brakkleggingen vil det være liten biomasse i anlegget. Det er søkt om konsesjonsvolum på 36 tonn MTB (4,6 x MTB â 78 tonn) Hydrografi Vertikalprofiler for temperatur, saltholdighet, tetthet og oksygennivåer fra overflate til bunn den er presentert i Figur 34. Det er registrert et svakt sprangsjikt på ca. 4 meters dyp på St.2. Saltholdigheten er ca. 28 i overflaten og øker til i overkant av 33 ved bunnen. Oksygenmetningen varierer mellom ca. 95% i overflaten til i underkant av 8% ved bunnen. Det er ikke registrert oksygenkritiske forhold i noen del av vannsøyla. Metningsverdiene i november er tilfredsstillende for oppdrettsvirksomhet. Temperaturen er ca. 8 o C i overflaten og stiger til ca. 1 o C ved bunnen. Rapport APN

190 Mainstream AS avd. Nordfold Miljøundersøkelser i Hamarøy og Steigen kommune 25 Hamar st Tetthet ( t) Oksygen (%) Temperatur ( C) Salinitet Dybde (m) Figur 34. Vertikalprofiler. Temperatur, saltholdighet, tetthet og oksygen på St.2 på lokaliteten Hamar den Strømmålinger Strømmålinger ble foretatt fra 14. november desember 25 (ca. 28 døgn). Målerne var plassert på stasjon St.5 på 1 meters dyp og 3 meter over bunnen med et bunndyp på 44 m. Målerne var innstilt på registrering av strømhastighet og retning med 1 minutters intervall. Resultatene er vist i Tabell 25 og 26, Figur 35 og 36 samt Vedlegg 1. Resultatene på 1 meters dyp viser at hovedstrømsretningen og massetransport av vann er klart definert mot vest og med noe mindre vanntransport mot øst/sørøst. Det er periodevis stor sammenheng mellom retningsendringene og tidevannskiftene. Gjennomsnittlig strømhastighet er 4,9 cm/s, som må karakteriseres som god i oppdrettssammenheng. 2,4% av målingene viser < 1 cm/s (nullstrøm). Laveste registrerte strømhastighet er,2 cm/s. Det er jevnlige perioder med målinger over 1 cm/s og 5-6 strømtopper mot 2 cm/s. Høyeste strømhastighet er 27,2 cm/s. 44% av målingene er < 3 cm/s og 45% av målingene mellom 1 og 3 cm/s. Temperaturen i måleperioden varierer svært ujevnt mellom 9,1 og 5,7 o C. Strømbildet på 41 meters dyp (3 m over bunn) ligner på strømbildet på 1 meters dyp. Resultatene viser at hovedstrømsretningen og massetransport av vann ved bunnen er relativt klart definert mot vest og med liten vanntransport mot øst. Det er liten sammenheng mellom retningsendringene og tidevannskiftene. Gjennomsnittlig strømhastighet er 3,1 cm/s, som må karakteriseres som god bunnstrøm. 55,7% av målingene viser < 1 cm/s (nullstrøm). Laveste registrerte strømhastighet er,6 cm/s. Det er jevnlige perioder med målinger over 1 cm/s og 1-12 strømtopper mot 2 cm/s. Høyeste strømhastighet er 34,6 cm/s. 82% av målingene er < 3 cm/s og 1% av målingene mellom 1 og 3 cm/s. Temperaturen i måleperioden varierer svært ujevnt mellom 1 og 5,95 o C. Rapport APN

191 Mainstream AS avd. Nordfold Miljøundersøkelser i Hamarøy og Steigen kommune 25 Tabell 25. Strømdata og temperatur, Hamar, november/desember meters dyp. Hamar (1m dyp) Hastighet (cm/s.) Temp Max 27,2 9,1 Min,2 5,65 Gj.snitt 4,9 7,5 % av målinger < 1 > 3 cm/s 45 % % av målinger < 3 cm/s 44 % % av målinger < 1 cm/s 2,4 % 95-prosentil (95 % av målinger ligger mellom og ant cm/s. => 14,6 Residual strøm 1, Residual retning 89, Hamar (1m dyp) vanntransport (l/(s*m^2)) Hastighet (cm/sek) kl kl 19 Hamar (1m dyp) kl kl kl kl kl kl kl 19 Tid kl kl kl kl kl 19 Figur 35. Strømretninger, vanntransport og strømhastighet på lokalitet Hamar meters dyp. Rapport APN

192 Mainstream AS avd. Nordfold Miljøundersøkelser i Hamarøy og Steigen kommune 25 Tabell 26. Strømdata og temperatur, Hamar, november/desember meter over bunn ved 44 meters bunndyp. Hamar (3m over bunn) Hastighet (cm/s.) Temp Max 34,6 1 Min,6 5,95 Gj.snitt 3,1 8,7 % av målinger < 1 > 3 cm/s 1 % % av målinger < 3 cm/s 82 % % av målinger < 1 cm/s 55,7 % 95-prosentil (95 % av målinger ligger mellom og ant cm/s. => 14,68 Residual strøm 2,1 Residual retning 293, Hamar (3m over bunn) vanntransport (l/(s*m^2)) Hastighet (cm/sek) kl kl 19 Hamar (3m over bunn) kl kl kl kl kl kl kl kl kl kl kl kl kl 19 Figur 36. Strømretninger, vanntransport og strømhastighet på lokalitet Hamar meter over bunn ved 44 meters bunndyp. Tid Sedimentforhold Stasjonsdyp, beskrivelser av sedimentene, innhold av organisk karbon og resultatene fra kornfordelingsanalysene er vist i Tabell 27 og Vedlegg 2. Her fremgår prosentandelene for sedimentfraksjonene med kornstørrelse mindre enn.63 mm (pelitt) og større enn,63 mm (sand/grus/steinfraksjonen). Stasjon 1: Det er ikke registrert synlig organisk belastning av sedimentets på minste dyp under anlegget. Det er ingen unormal lukt. Konsentrasjonen av organisk karbon (normalisert TOC) i overflaten er relativt lav. Etter SFTs klassifisering av miljøkvalitet (Molvær et al. 1997) gis sedimentet tilstandsklasse II: God. TOC-verdien grenser mot tilstandsklasse I: Meget god. Stasjon 2: Det er ikke registrert synlig organisk belastning av sedimentet sentralt under anlegget. Det er ingen unormal lukt. Konsentrasjonen av organisk karbon (normalisert TOC) i overflaten er relativt lav. Etter SFTs klassifisering av miljøkvalitet (Molvær et al. 1997) gis sedimentet tilstandsklasse II: God. Rapport APN

193 Mainstream AS avd. Nordfold Miljøundersøkelser i Hamarøy og Steigen kommune 25 Stasjon 3: Det er ikke registrert synlig organisk belastning av sedimentet på største dyp under anlegget. Sedimentet består av stein med meget lite finstoff. Stein ble skjøvet til side for å få prøve for kjemisk analyse. Kornfordelingen er derfor ikke representativ for sedimentet. Det er ingen unormal lukt. Konsentrasjonen av organisk karbon (normalisert TOC) i overflaten er relativt lav. Etter SFTs klassifisering av miljøkvalitet (Molvær et al. 1997) gis sedimentet tilstandsklasse II: God. TOC-verdien grenser mot tilstandsklasse I: Meget god. Stasjon 4: Det er ikke registrert synlig organisk belastning av sedimentet ca. 6 m vest for anlegget. Sedimentet består av stein. Det er ingen unormal lukt. Det er ikke finkornet sediment i prøven. Derfor foreligger ikke prøve for analyse av organisk karbon (TOC) Stasjon 5: Det er ikke registrert synlig organisk belastning av sedimentet ca. 6 m øst for anlegget. Sedimentet består av mørk grå sand med stein. Det er ingen unormal lukt. Konsentrasjonen av organisk karbon (normalisert TOC) i overflaten er lav. Etter SFTs klassifisering av miljøkvalitet (Molvær et al. 1997) gis sedimentet tilstandsklasse I: Meget god. Kornfordeling: Andel av finstoff (pelitt) i kornfordelingen på St.1 og visuelt vurdert på St.3 og 4 indikerer god strømhastighet ved bunnen på disse stasjonene. Andelen finstoff på St.2 indikerer god til moderat strømhastighet ved bunnen på denne stasjonen. Tabell 27. Stasjons- og sedimentbeskrivelser ved lokaliteten Hamar, november 25. Innhold av organisk karbon (TOC), tilstandsklassifisering og kornfordeling i sedimentene. St. Posisjon Dyp, m Sedimentbeskrivelse TOC, mg/g N-TOC Tilstandskl. (SFT) Pelitt= % <,63 mm> sand/grus/stein St , ,271 St , ,255 St , ,24 St , ,18 St , , Mørk grå finsand. Skrap på fjell. Ingen lukt. 47 Mørk grå sand. Svart støv på overflaten. Svak H 2 S- lukt/fekalielukt. 62 Stein og skjellrester på fjell. Ingen lukt. 29 Hårdbunn: Stor stein m/ påvekstfauna. Ikke finstoff. Ingen lukt 44 Mørk grå sand m/ stein. Ingen lukt. 3,2 2,58 II: God 3,4 96,6 1,3 24,29 II: God 22,3 77,7 5,4 2,2 II: God 18,8 81,2 i.p. i.p. i.p. i.p. 2,7 17,28 I: Meget god Miljøklassifisering (SFT - Molvær et al. 1997) basert på TOC forutsetter at konsentrasjonen av TOC i sedimentet standardiseres for teoretisk 1% finstoff (pelitt <.63mm) iht til formelen: Normalisert TOC = målt TOC + 18 x (1-F), hvor F er andel av finstoff I=Meget god, II=God, III=Mindre god, IV=Dårlig, V=Meget dårlig. N-TOC, mg/g < 2 Klasse I (Meget god) 2-27 Klasse II (god) Klasse III (mindre god) Klasse IV (Dårlig) > 41 Klasse V (meget dårlig) i.p= ikke prøve Rapport APN

194 Mainstream AS avd. Nordfold Miljøundersøkelser i Hamarøy og Steigen kommune Bunndyr Stasjon 2: Stasjonen er artsfattig (2 arter) og dominert av den forurensningstolerante børstemarken Capitella capitata. Bunndyrssamfunnet er påvirket av organiske belastninger. Stasjon 3: Stasjonen er preget av lav artsrikdom (3 arter) og svært hyppige forekomster av den forurensningstolerante børstemarken Capitella capitata. Bunndyrssamfunnet er påvirket av organiske belastninger. Stasjon 4: Det er funnet til sammen 14 arter (moderat artstall). Alle vanlige bunndyrsgrupper unntatt krepsdyr er representert. Forekomster av hardbunnsarter tyder på god bunnstrøm. Stor stein og hardbunn har ført til problemer under innsamling og derved lave registrering av arter/individer. Det er ikke funnet forurensningstolerante arter eller andre entydige belastningseffekter i bunndyrssamfunnet. Stasjon 5: Stasjonen er artsfattig (3 arter) og dominert av den forurensningstolerante børstemarken Capitella capitata. Bunndyrssamfunnet er påvirket av organiske belastninger. Tabell 28: Artslister og forekomst ved lokalitet Hamar, Bunntilstand iht. Norsk standard - klassifisering (NS 941). X=Tilstede, XX=Få, XXX=Hyppig, XXXX=Svært hyppig Dyregruppe Taxon Forekomst St. 2 Forekomst St. 3 Forekomst St. 4 Forekomst St. 5 Børstemark Capitella capitata XXXX XXXX XXXX Ophryotrocha sp. X X X Malacoceros fuliginosus X Nothria conchylega XX Pholoe sp. XX Syllidae indet XX Eunicidae indet X Sabellidae indet X Polychaeta indet-flere arter XXX Bløtdyr Muslinger (flere arter) X Polyplacophora indet (skallus) XXX Pigghuder Kråkeboller XX Diverse Bryozoa indet (mosdyr) X Annet Sand m/fine skjellrester. Lite sediment. Grov grus. Større stein. lauv Ikke sediment. Kun stor stein Grus. Skjellrester. Litt sand Malingsflak. Grønnalger m/påvekstdyr Ant. arter Miljøtilstandbunndyr NS941-klassifisering 1 (best) 4 uakseptabel 3 3 (2) 3 Rapport APN

195 Mainstream AS avd. Nordfold Miljøundersøkelser i Hamarøy og Steigen kommune Sammenfattende vurdering- lokalitet Hamar Resultatene fra undersøkelsen på lokalitet Hamar kan sammenholdes som følger: Lokalitetens dybdeforhold og bunntopografi kan karakteriseres som egnet for merdbasert oppdrett. Anlegget ligger tilnærmet vertikalt ut fra land delvis over ei renne og ei skråning på vestsiden av renna. Øst for renna er det en markert terskel. Det er ingen terskelrygger mellom lokaliteten og største dyp sentralt i Skagestadsundet, men det er flere terskler i resipienten både øst og nordvest for lokaliteten. Strømforholdene er tilfredsstillende med god gjennomsnittlig strømhastighet i merdedyp og til dels høye maksimale strømhastigheter både i merdedyp, men særlig ved bunnen. De øvrige hydrografiske forhold på lokaliteten og i resipienten er også tilfredsstillende for oppdrettsvirksomhet. Hovedstrømsretningen på 1 meters dyp er klart definert med overvekt av vanntransport mot vest og noe mindre mot øst/sørøst. Hovedstrømsretningen er på tvers av anleggets lengderetning. Ved bunnen på 41 meters dyp er strømhastigheten god. Laveste strømhastighet er registrert til,4 cm/s. Det er jevnlige perioder med strømtopper opp mot og over 1 cm/s (resuspensjonshastighet). Høyeste strømhastighet på 1 meters dyp er 27,2 cm/s og ved bunnen på 41 meters dyp er høyeste strømhastighet 34,6 cm/s. Under anlegget er sand og steinbunn samt enkelte områder med fjell uten løsmasser. Det er jevnt med stein på sedimentoverflaten både på grunne og dypere områder. Dette indikerer god vannutskifting over bunnen på storparten av lokaliteten. Bunnen på lokaliteten kan ikke karakteriseres som god akkumuleringsbunn for organisk anrikning. Det er registrert synlig organisk belastning under anlegget på St.2 i form av svart støv på overflaten. Her er det registrert svak H2S/fekalie-lukt, men den organiske konsentrasjonen (TOC) i sedimentoverflaten er relativt lav med tilstandsklasse II:God. På de øvrige stasjonene er det ikke synlig organisk belastning eller unormal lukt. Den organiske konsentrasjonen er lavere på disse stasjonene enn på St.2 med tilstandsklakasse II: God og I: Meget god. Kornfordelingen på samtlige stasjoner viser relativt lavt innhold av pelitt (finstoff). Dette indikerer god til moderat strømhastighet ved bunnen gjennom storparten av lokaliteten. Under og ved siden av anlegget er det registrert forekomster av forurensningstolerante arter. Dette viser markerte belastningseffekter i bunndyrsamfunnet. Både på grunnere område og i dypområdet til side for anlegget er det tegn til belastningseffektene i bunndyrsamfunnet, men på St. 4 vest for anlegget er det hårdbunn uten entydige belastningseffekter i bunndyrssamfunnet. Lokaliteten er mest eksponert for vind og bølger fra nord og delvis fra øst. Under anlegget er den organiske konsentrasjonen i sedimentoverflaten relativt lav og belastningen er unormal lav i forhold til lignende lokaliteter med tilsvarende driftsintensitet. Her vil vi vise til at undersøkelsen ble gjennomført like etter høyeste foringsintensitet i anlegget etter ca. 2 måneders drift. Det er ikke registrert sedimentert organisk materiale på sedimentoverflaten, kun spredte fekalier. Det er registrerbar H2S-lukt bare på St.2 sentralt under anlegget. Strømmålingsresultatene viser tilfredsstillende og til dels høye strømhastigheter på lokaliteten. Det forekommer jevnlige perioder med bunnstrøm mellom 1 og 2 cm/s. Ved denne Rapport APN

196 Mainstream AS avd. Nordfold Miljøundersøkelser i Hamarøy og Steigen kommune 25 strømhastigheten settes eventuelt sedimentert partikkelmateriale fra oppdrettet i suspensjon og transporteres bort fra området under anlegget. Anlegget ligger på tvers av hovedstrømsretningen. Dette er optimalt i forhold strømretningen. Denne orienteringen gir best spredningen av partikkelutslipp fra anlegget og god gjennomstrømningen i anlegget. I forhold til bunntopografien har ikke hele anlegget en optimal plassering (delvis over renneformasjon), men en stor del av anlegget ligger opp mot ei skråning som vender mot hovedstrømsretningen. Denne bunnformasjonen virker strømsettende (upwelling) mot bunnen under anlegget og medvirker til god spredning av partikkelutslippet fra anlegget. Bunnfaunaen er markert påvirket av organisk belastning under hele anlegget. Ca. 6 m på østsiden av anlegget er det også tydelig at lokaliteten får god tilførsel av organisk materiale. På vestsiden av anlegget (ca. 6 m fra anlegget) er det hardbunn og ingen indikasjoner på organisk belastning verken av sedimentet eller bunndyrsamfunnet. Bedriften planlegger å søke om maksimal tillatt biomasse (MTB) på lokaliteten på 36 tonn (4,6 x MTB â 78 tonn). I forhold til resultatene fra undersøkelsen og i sammenligning med lignende lokaliteter vurderer vi at lokaliteten har kapasitet for den planlagte produksjon. Den nødvendige utstrekning av brakklegging mellom utsettene på lokaliteten er det ikke mulig å fastslå før en har sett hvilken belastning den planlagte produksjonen vil ha på bunnfauna og bunnsediment sammenholdt med den planlagte brakkleggingen. I denne forbindelse er det fornuftig å etablere oppfølgende miljøundersøkelser på lokaliteten for videre vurdering av lokalitetens og resipientens bæreevne. Mainstream AS har derfor gjort avtale med Akvaplanniva AS om fremtidige miljøundersøkelser på lokaliteten. Undersøkelsene skal gjennomføres i henhold til en hver tid gjeldende krav fra fiskeri- og miljøvernmyndighetene. Rapport APN

197 Mainstream AS avd. Nordfold Miljøundersøkelser i Hamarøy og Steigen kommune 25 1 Lokalitet Gjervik Figur 37. Utsnitt av Sagstadsundet med lokaliteten Gjervik. 1.1 Lokalitetsbeskrivelse og bunntopografi Figur 1, 37 og 38 viser oversiktskart der prøvetakingsstasjonene er tegnet inn. Lokaliteten ligger i Skagestadsundet i Gjervika øst for Hamar i Steigen kommune i Nordland. Lokaliteten er mest eksponert for vind og bølger fra øst/nordøst. Anlegget ligger med legderetningen ut fra land delvis over ei skråning mot nordøst og delvis over dypområdet ved foten av skråningen. Bunnen skråner relativt bratt ut fra land og ujevnt gjennom anleggslokaliseringen med meters dyp og videre jevnt mot nordvest til over 13 meters dyp i dypområdet øst for terskelen ved Hamar. Under anlegget består bunnen for en stor del av sandbunn med en del innslag av grus. Det er ingen terskeldannelser mellom lokaliteten og fjordens sentrale dypområde, men det er terskler videre mot nordvest i sundet og øst for lokaliteten. Dybderegistreringene utenfor den grønne markeringslinjen er i liten grad korrekte. Rapport APN

198 Mainstream AS avd. Nordfold Miljøundersøkelser i Hamarøy og Steigen kommune 25 Figur 38. Lokaliteten Gjervik med prøvetakingstasjonene St.1 St.5 inntegnet. Plassering av strømmålere SM på St Drift Lokaliteten ble første gang tatt i bruk i Lokaliteten var brakklagt sist fra januar 24 til mai 25 (ca. 18 mnd). Etter brakkleggingen har det vært drift på lokaliteten i ca. 6 måneder fram til miljøundersøkelsen. Lokaliteten er godkjent for 117 tonn MTB. I løpet av de siste 12 månedene har det vært fôret ut ca kg med høyeste fôrintensitet i september/oktober 25, ca. 1 mnd. før undersøkelsen. Slaktingen av nåværende fiskebeholdning starter i september 25 og vil være slaktet ut i slutten av januar 26. Nytt utsett er planlagt i mai 27. Dette gir en total brakklegging av lokaliteten på ca. 16 måneder. Den siste måneden før brakkleggingen vil det være liten biomasse i anlegget. Da anlegget planlegges flyttet til ny lokalisering i resipienten er det ikke klarlagt hvor stor MTB i konsesjonsvolum det skal søkes om. Rapport APN

199 Mainstream AS avd. Nordfold Miljøundersøkelser i Hamarøy og Steigen kommune 25 Dybde (m) Hydrografi Vertikalprofiler for temperatur, saltholdighet, tetthet og oksygennivåer fra overflate til bunn den er presentert i Figur 39. Det er registrert et sprangsjikt på 4 6 meters dyp på St.2 og St.5. De hydrografiske forholdene er tilnærmet like på begge stasjoner på sammenfallende dyp. Saltholdigheten er ca. 32 i overflaten og øker til ca. 34 ved bunnen. Oksygenmetningen varierer mellom 95% i overflaten, ca. 8% ved sprangsjiktet og ca. 5% ved bunnen på begge stasjoner. 6% metning regnes som kritisk oksygenmetning i oppdrettssammenheng. Det er registrert oksygenkritiske forhold i vannsøyla fra ca. 75 meters dyp og ned til bunnen på begge stasjoner i november. Temperaturen er ca. 8 o C i overflaten, stiger til ca. 1 o C ved sprangsjiktet og faller herfra til ca. 6,5 o C ved bunnen på begge stasjoner Gjervik st Tetthet ( t) Oksygen (%) Temperatur ( C) Salinitet Dybde (m) Gjervik st Tetthet ( t) Oksygen (%) Temperatur ( C) Salinitet Figur 39. Vertikalprofiler. Temperatur, saltholdighet, tetthet og oksygen på St.2 og St.5 på lokaliteten Gjervik den Strømmålinger Strømmålinger ble foretatt fra 14. november desember 25 (ca. 28 døgn). Målerne var plassert på St.2 på 1 meters dyp og 3 meter over bunnen med et bunndyp på 83 m. Måleren på 1 meters dyp har hatt rotorstopp fra den til 5.12 (2 døgn). Dette gir en netto måletid av strømhastighet på i overkant av 8 døgn. Målerne var innstilt på registrering av strømhastighet og retning med 1 minutters intervall. Resultatene er vist i Tabell 29 og 3, Figur 4 og 41 samt Vedlegg 1. Resultatene på 1 meters dyp viser at hovedstrømsretningen og massetransport av vann er klart definert mot øst/sørøst og med vesentlig mindre transport mot nordvest. Gjennomsnittlig strømhastighet er 3,4 cm/s, som må karakteriseres som god i oppdrettssammenheng. 4,5% av målingene viser < 1 cm/s (nullstrøm). Laveste registrerte strømhastighet er cm/s. Det er Rapport APN

200 Hastighet (cm/sek) Mainstream AS avd. Nordfold Miljøundersøkelser i Hamarøy og Steigen kommune 25 enkeltstående målinger over 1 cm/s. Høyeste strømhastighet er 18,2 cm/s. 6% av målingene er < 3 cm/s og 38% av målingene mellom 1 og 3 cm/s. Temperaturen i måleperioden varierer svært ujevnt mellom 8,9 og 5,8 o C. Strømbildet på 8 meters dyp (3 m over bunn) ligner lite på strømbildet på 1 meters dyp. Resultatene viser at hovedstrømsretningen og massetransport av vann ved bunnen er uklart definert med tilnærmet lik mengden vanntransporten mot øst om nord til vest. Det er sammenheng mellom retningsendringene og tidevannskiftene. Gjennomsnittlig strømhastighet er 1,1 cm/s, som må karakteriseres som svak bunnstrøm. 95,4% av målingene viser < 1 cm/s (nullstrøm). Laveste registrerte strømhastighet er,8 cm/s. Det er ikke registrert strømhastighet opp mot 1 cm/s. Høyeste målte strømhastighet er en enkeltstående strømtopp opp mot 7 cm/s. 99% av målingene er < 3 cm/s og 1% av målingene er mellom 7 og 3 cm/s. Temperaturen i måleperioden synker ujevnt fra 7,8 o C 6,4 o C. Tabell 29. Strømdata og temperatur, Gjervik, november/desember meters dyp. Gjervik (1m dyp) Hastighet (cm/s.) Temp Max 18,2 8,9 Min 5,75 Gj.snitt 3,4 7,4 % av målinger < 1 > 3 cm/s 38 % % av målinger < 3 cm/s 6 % % av målinger < 1 cm/s 4,5 % 95-prosentil (95 % av målinger ligger mellom og ant cm/s. => 7,8 Residual strøm,2 Residual retning 24, Gjervik (1m dyp) vanntransport (l/(s*m^2)) kl kl 16 Gjervik (1m dyp) kl kl kl kl kl kl kl kl kl kl kl kl kl 16 Figur 4. Strømretninger, vanntransport og strømhastighet på lokalitet Gjervik og meters dyp. Tid Rapport APN

201 Mainstream AS avd. Nordfold Miljøundersøkelser i Hamarøy og Steigen kommune 25 Tabell 3. Strømdata og temperatur, Gjervik, november/desember meter over bunn ved 83 meters bunndyp. Gjervik (3m over bunn) Hastighet (cm/s.) Temp Max 7 7,8 Min,8 6,4 Gj.snitt 1,1 6,7 % av målinger < 1 > 3 cm/s 1 % % av målinger < 3 cm/s 99 % % av målinger < 1 cm/s 95,4 % 95-prosentil (95 % av målinger ligger mellom og ant cm/s. => 1 Residual strøm,5 Residual retning, Gjervik (3m over bunn) vanntransport (l/(s*m^2)) Hastighet (cm/sek) kl kl 16 Gjervik (3m over bunn) kl kl kl kl kl kl kl kl kl kl kl kl kl 16 Figur 41. Strømretninger, vanntransport og strømhastighet på lokalitet Gjervik meter over bunn ved 83 meters bunndyp. Tid Sedimentforhold Stasjonsdyp, beskrivelser av sedimentene, innhold av organisk karbon og resultatene fra kornfordelingsanalysene er vist i Tabell 31 og Vedlegg 2. Her fremgår prosentandelene for sedimentfraksjonene med kornstørrelse mindre enn.63 mm (pelitt) og større enn,63 mm (sand/grus/steinfraksjonen). Stasjon 1: Det er ikke registrert synlig organisk belastning av sedimentet, kun svart støv på overflaten Det er registrerbar fekalielukt. Konsentrasjonen av organisk karbon (normalisert TOC) i overflaten er lav. Etter SFTs klassifisering av miljøkvalitet (Molvær et al. 1997) gis sedimentet tilstandsklasse I: Meget god. Stasjon 2: Det er registrert synlig organisk belastning av sedimentet i form av ca. 3 cm svart sleipe sentralt under anlegget. Det er kraftig H2S-lukt. Feilbehandling av prøven under analysearbeidet har ført til at prøvematerialet er gått tapt. Det foreligger derfor kun en visuell Rapport APN

202 Mainstream AS avd. Nordfold Miljøundersøkelser i Hamarøy og Steigen kommune 25 vurdering av sedimentet på denne stasjonen. Vi vurderer at den organiske belastningen på stasjonen er større enn på Stasjon 3. Stasjon 3: Det er registrert synlig organisk belastning av sedimentet i form av ca. 1 cm svart sleipe på største dyp under anlegget. Det er kraftig H2S-lukt og gassbobling fra sedimentet. Konsentrasjonen av organisk karbon (normalisert TOC) i overflaten er relativt høy. Etter SFTs klassifisering av miljøkvalitet (Molvær et al. 1997) gis sedimentet tilstandsklasse IV: Dårlig. Stasjon 4: Det er ikke registrert synlig organisk belastning av sedimentet på en fjellrygg under anlegget. Sedimentet består av små stein og meget lite mørk grå sand på fjell. Det er registrerbar fekalielukt. Konsentrasjonen av organisk karbon (normalisert TOC) i overflaten er lav. Etter SFTs klassifisering av miljøkvalitet (Molvær et al. 1997) gis sedimentet tilstandsklasse I: Meget god. Stasjon 5: Det er ikke registrert synlig organisk belastning av sedimentet ca. 7 m nord for anlegget. Sedimentet består av mørk grå sand. Det er registrert H2S-lukt. Konsentrasjonen av organisk karbon (normalisert TOC) i overflaten er noe forhøyet. Etter SFTs klassifisering av miljøkvalitet (Molvær et al. 1997) gis sedimentet tilstandsklasse II: God. Kornfordeling: Andel av finstoff (pelitt) i kornfordelingen på St.1, 2 og 4 indikerer god strømhastighet ved bunnen på disse stasjonene. Andelen finstoff på St.3 og 5 indikerer god til moderat strømhastighet ved bunnen på disse stasjonene. Tabell 31. Stasjons- og sedimentbeskrivelser ved lokaliteten Gjervik, november 25. Innhold av organisk karbon (TOC), tilstandsklassifisering og kornfordeling i sedimentene. St. Posisjon Dyp, m Sedimentbeskrivelse St , , Grå sand. Svak felakielukt. Svart støv på overflaten TOC, mg/g N-TOC Tilstandskl. (SFT) Pelitt= % <,63 mm> sand/grus/stein 2,1 19,75 I: Meget god 1,97 98,3 St , , Ca. 3 cm svart slipe på svart sand. Kraftig H 2 S-lukt i.p i.p i.p i.p St , ,857 St , ,867 1 Ca. 1 cm svart sleipe på svart sand. Kraftig H 2 S-lukt. Gassbobling. 55 Små stein og mørk grå sand. Skrap på fjell. Fekalielukt. 25,9 39,8 IV: Dårlig 22,6 77,4 1,6 19,23 I: Meget god 2,4 97,9 St , ,77 13 Mørk grå sand. H 2 S-lukt. 9,3 25,18 II: God 11,8 88,2 Miljøklassifisering (SFT - Molvær et al. 1997) basert på TOC forutsetter at konsentrasjonen av TOC i sedimentet standardiseres for teoretisk 1% finstoff (pelitt <.63mm) iht til formelen: Normalisert TOC = målt TOC + 18 x (1-F), hvor F er andel av finstoff I=Meget god, II=God, III=Mindre god, IV=Dårlig, V=Meget dårlig. N-TOC, mg/g < 2 Klasse I (Meget god) 2-27 Klasse II (god) Klasse III (mindre god) Klasse IV (Dårlig) > 41 Klasse V (meget dårlig) i.p= ikke prøve Rapport APN

203 Mainstream AS avd. Nordfold Miljøundersøkelser i Hamarøy og Steigen kommune Bunndyr Stasjon 1: Stasjonen er utpreget artsfattig (2) og dominert av den forurensningstolerante børstemarken Capitella capitata. Bunndyrssamfunnet er markert påvirket av organiske belastninger. Stasjon 2: Det er kun registrert svært hyppige forekomster av den forurensningstolerante børstemarken Ophryotrocha sp.. Bunndyrssamfunnet er markert påvirket av organiske belastninger. Stasjon 3: Det er kun registrert svært hyppige forekomster av den forurensningstolerante børstemarken Ophryotrocha sp.. Bunndyrssamfunnet er markert påvirket av organiske belastninger. Tabell 32: Artslister og forekomst ved lokalitet Gjervik, Bunntilstand iht. Norsk standard - klassifisering (NS 941). X=Tilstede, XX=Få, XXX=Hyppig, XXXX=Svært hyppig Dyregruppe Taxon Forekomst St. 1 Forekomst St. 2 Forekomst St. 3 Børstemark Capitella capitata XXXX Ophryotrocha sp. X XXXX XXXX Annet Grov grus. Små skjellrester Litt sand. Blåskjellrester. Lauv Fin grus/sand. Blåskjellrester. Fiskebein Ant. arter Miljøtilstandbunndyr NS941-klassifisering 1 (best) 4 uakseptabel Sammenfattende vurdering- lokalitet Gjervik Resultatene fra undersøkelsen på lokalitet Gjervik kan sammenholdes som følger: Lokalitetens dybdeforhold og bunntopografi kan karakteriseres som mindre egnet for merdbasert oppdrett. Resipienten består av et relativt stort terskelbasseng i Skagestadsundet. Anlegget ligger tilnærmet vertikalt ut fra land delvis over ei kupert skråning med flere fordypninger som fungerer som sedimentfeller. Østligste enden av anlegget ligger over dypområdet øst for terskelen nærmest anlegget. Det er ingen terskelrygger mellom lokaliteten og største dyp sentralt i Skagestadsundet, men det er flere terskler i resipienten både øst og nordvest for lokaliteten. Strømforholdene er tilfredsstillende med god gjennomsnittlig strømhastighet i merdedyp på tvers av anlegget. Ved bunnen er strømhastigheten lav og strømningsbildet viser relativt klart at det er bakevjestrøm ved bunnen. De hydrografiske målingene på lokaliteten viser under 6% metning på ca. 75 meters dyp. Herfra avtar metningen til ca. 5% ved bunnen på begge stasjoner (83 og 13 meters dyp). Under anlegget er sand og steinbunn samt enkelte områder med fjell uten løsmasser. Det er områder med bratt fjell der det ikke er mulig for sedimentering av løsmasser. Mangel på løsmasser i disse områdene må derfor ikke tolkes som indikasjon på god bunnstrøm. Bunnen på lokaliteten kan karakteriseres som god akkumuleringsbunn for organisk anrikning på grunn av store ujevnheter i kombinasjon med svak bunnstrøm. Det er registrert synlig organisk belastning under anlegget på St.2 og St.3 i form av svart sleipe og sverting av sedimentet. På de øvrige stasjonene både under og ved Rapport APN

204 Mainstream AS avd. Nordfold Miljøundersøkelser i Hamarøy og Steigen kommune 25 siden av anlegget er sedimentene svertet og det er registrert fekalielukt og H2S-lukt. Den organiske konsentrasjonen (TOC) i sedimentoverflaten er relativt høy med tilstandsklasse IV: Dårlig under anlegget, men det forekommer også områder med tilstandsklasse I: Meget god og II: God. Kornfordelingen på samtlige stasjoner viser relativt lavt, men varierende innhold av pelitt (finstoff). Dette indikerer god til moderat strømhastighet ved bunnen gjennom storparten av lokaliteten. Under og ved siden av anlegget er det kun registrert svært hyppige forekomster av forurensningstolerante børstemarkarter. Bunndyrssamfunnet er markert påvirket av organiske belastninger. Anleggets lengderetning er orientert tilnærmet optimalt i forhold til hovedstrømsretningene som går på tvers gjennom anlegget. Denne orienteringen bevirker i utgangspunktet god spredningen av partikkelutslipp fra anlegget og best mulig gjennomstrømningen i anlegget. Ved bunnen er strømhastigheten lav med bakevjevirkning. Her er det ikke registrert strømstyrke opp mot 1 cm/s. Dermed forekommer ikke strømhastighet høy nok for å sette eventuelle sedimenterte partikler fra anlegget i suspensjon. Organisk partikkelutslipp akkumulert på sedimentoverflaten fra anlegget vil derfor ikke bli transportert bort da strømstyrken ved bunnen er for lav. Under anlegget er den organiske konsentrasjonen i sedimentoverflaten varierende fra relativt høy i enkelte områder til lav i andre områder. Oksygenmålingene på lokaliteten i november viser en oksygenmetning under 6% fra ca 75 meters dyp og ned til bunnen. Storparten av anlegget ligger over område med oksygenmetning under 6% metning. Det vil være ugunstig for fisk i anlegget dersom det oksygenfattige vannet skulle komme opp i anlegget. Bunnfaunaen er markert påvirket av organisk belastning under hele anlegget. Ca. 6 m på nordsiden av anlegget er det også tydelig at lokaliteten får god tilførsel av organisk materiale. Med bakgrunn i den totale miljøsituasjonen på lokaliteten anbefaler vi at det ikke settes ut ny fisk på denne anleggslokaliseringen. Den relativt lave oksygenmetningen i bunnvannet under terskeldyp tilsier at anlegget bør etableres over bunndyp grunnere enn største terskeldyp. Bunnkartleggingen avdekker at et slikt område finnes øst/sørøst for dagens lokalisering. Her kommer en også bort fra bukta der dagens anlegg ligger. Strømmålingsresultatene indikerer at det er bakevje i bukta. Rapport APN

205 Mainstream AS avd. Nordfold Miljøundersøkelser i Hamarøy og Steigen kommune Lokalitet Horsvågen Figur 42. Utsnitt av Økssundet med lokaliteten Horsvågen Lokalitetsbeskrivelse og bunntopografi Figur 1, 42 og 43 viser oversiktskart der prøvetakingsstasjonene er tegnet inn. Lokaliteten ligger på østsiden av Økssundet ved Hamarøy i Hamarøy kommune i Nordland. Lokaliteten er mest eksponert for vind og bølger fra nordvest og sørvest. Anlegget ligger over skråningene fra begge sider av Horsvågen og over dypområdet sentralt i vågen. Bunnen skråner slakt ut fra land innerst i vågen og relativt bratt gjennom anleggslokaliseringen med 3 1 meters dyp og videre bratt ut mot dyp på over 6 m sentralt i sundet. Under anlegget består bunnen for en stor del av sand og noen partier med bratt fjell med lite sediment. Det er ingen terskeldannelser mellom lokaliteten og sundets sentrale dypområde. Dybderegistreringene utenfor den grønne markeringslinjen er i liten grad korrekte. Rapport APN

206 Mainstream AS avd. Nordfold Miljøundersøkelser i Hamarøy og Steigen kommune 25 Figur 43. Lokaliteten Horsvågen med prøvetakingstasjonene St.1 St.5 inntegnet. Plassering av strømmålere på SM Drift Lokaliteten ble første gang tatt i bruk i Lokaliteten var brakklagt fra 16. juni 24 til 19. september 25 (ca. 15 måneder). Fram til undersøkelsen den 15. november 25 har det dermed vært drift i ca. 2 måneder etter brakkleggingen. Lokaliteten er godkjent for 234 tonn MTB. I løpet av de siste 12 månedene har det vært fôret ut ca. 78 kg der alt er utfôret siste 2 måneder. Fisken skal flyttes til annen lokalitet i juni 26. Nytt utsett er planlagt i september 26. Dette gir en total brakklegging av lokaliteten på ca. 3 måneder. Dermed blir driftsperioden for hvert utsett kun 9-1 måneder med brakklegging på 2-3 måneder mellom utsettene. Rapport APN

207 Mainstream AS avd. Nordfold Miljøundersøkelser i Hamarøy og Steigen kommune Hydrografi Vertikalprofiler for temperatur, saltholdighet, tetthet og oksygennivåer fra overflate til bunn den er presentert i Figur 44. Det er registrert et sprangsjikt på ca. 2 meters dyp på St.2 og St.5. De hydrografiske forholdene er tilnærmet like på begge stasjoner på sammenfallende dyp. Saltholdigheten er ca. 31 i overflaten og øker til ca. 34 ved bunnen. Oksygenmetningen varierer lite mellom 97% i overflaten og ca. 83% ved bunnen på begge stasjoner. Det er ikke registrert oksygenkritiske forhold i noen del av vannsøyla. Temperaturen er ca. 7 o C i overflaten, stiger til ca. 1 o C ved sprangsjiktet og ved bunnen på St.2. Temperaturen faller herfra til ca. 9 o C ved bunnen på St.5. Dybde (m) Horsvågen st Tetthet ( t) Oksygen (%) Temperatur ( C) Salinitet Dybde (m) Horsvågen st Tetthet ( t) Oksygen (%) Temperatur ( C) Salinitet Figur 44. Vertikalprofiler. Temperatur, saltholdighet, tetthet og oksygen på St.2 og St.5 på lokaliteten Horsvågen den Strømmålinger Strømmålinger ble foretatt fra 15. november til 13. desember 25 (ca. 28 døgn). Målerne var plassert på stasjon SM på 1 meters dyp og 3 meter over bunnen med et bunndyp på 85 m. Målerne var innstilt på registrering av strømhastighet og retning med 1 minutters intervall. Resultatene er vist i Tabell 33 og 34, Figur 45 og 46 samt Vedlegg 1. Resultatene på 1 meters dyp viser at hovedstrømsretningen og massetransport av vann er klart definert mot nordvest og med vesentlig mindre transport mot sør/sørøst. Det er stor sammenheng mellom retningsendringer og tidevannskifter. Gjennomsnittlig strømhastighet er 4,5 cm/s, som må karakteriseres som god i oppdrettssammenheng. 5,1% av målingene viser < 1 cm/s (nullstrøm). Laveste registrerte strømhastighet er,4 cm/s. I måleperioden er det jevnlige perioder med målinger over 1 cm/s. Høyeste strømhastighet er 23,8 cm/s. 4% av målingene er < 3 cm/s og 53% av målingene mellom 1 og 3 cm/s. Temperaturen i måleperioden varierer svært ujevnt mellom 8,95 og 4,85 o C. Rapport APN

208 Hastighet (cm/sek) Mainstream AS avd. Nordfold Miljøundersøkelser i Hamarøy og Steigen kommune 25 Strømbildet på 82 meters dyp (3 m over bunn) ligner ikke på strømbildet på 1 meters dyp. Resultatene viser at hovedstrømsretningen og massetransport av vann ved bunnen er relativt klart definert i sørlige og sørøstlig retninger. Det er stor sammenheng mellom retningsendringer og tidevannskifter. Gjennomsnittlig strømhastighet er 1,6 cm/s, som må karakteriseres som moderat bunnstrøm. 72,3% av målingene viser < 1 cm/s (nullstrøm). Laveste registrerte strømhastighet er cm/s. Det er ikke registrert strømhastighet opp mot resuspensjonshastighet (1 cm/s). Høyeste strømhastighet er 8,8 cm/s. 89% av målingene er < 3 cm/s og 11% av målingene er mellom 8,8 og 3 cm/s. Temperaturen i måleperioden synker noe ujevnt fra 1,3 til 8,4 o C. Tabell 33. Strømdata og temperatur, Horsvågen, november meters dyp. Horsvågen (1m dyp) Hastighet (cm/s.) Temp Max 23,8 8,95 Min,4 4,85 Gj.snitt 4,5 7, % av målinger < 1 > 3 cm/s 53 % % av målinger < 3 cm/s 4 % % av målinger < 1 cm/s 5,1 % 95-prosentil (95 % av målinger ligger mellom og ant cm/s. => 11,4 Residual strøm 2, Residual retning 34, Horsvågen (1m dyp) vanntransport (l/(s*m^2)) kl kl 15 Horsvågen (1m dyp) kl kl kl kl kl kl kl 15 Tid kl kl kl kl kl kl 15 Figur 45. Strømretninger, vanntransport og strømhastighet på lokalitet Horsvågen meters dyp. Rapport APN

209 Mainstream AS avd. Nordfold Miljøundersøkelser i Hamarøy og Steigen kommune 25 Tabell 34. Strømdata og temperatur, Horsvågen, november meter over bunn ved 85 meters bunndyp. Horsvågen (3m over bunn) Hastighet (cm/s.) Temp Max 8,8 1,3 Min 8,4 Gj.snitt 1,6 9,9 % av målinger < 1 > 3 cm/s 11 % % av målinger < 3 cm/s 89 % % av målinger < 1 cm/s 72,3 % 95-prosentil (95 % av målinger ligger mellom og ant cm/s. => 5 Residual strøm 1,2 Residual retning 32, Horsvågen (3m over bunn) vanntransport (l/(s*m^2)) Hastighet (cm/sek) kl kl 16 Horsvågen (3m over bunn) kl kl kl kl kl kl kl kl kl kl kl kl kl 16 Figur 46. Strømretninger, vanntransport og strømhastighet på lokalitet Horsvågen meter over bunn ved 85 meters bunndyp. Tid Sedimentforhold Stasjonsdyp, beskrivelser av sedimentene, innhold av organisk karbon og resultatene fra kornfordelingsanalysene er vist i Tabell 35 og Vedlegg 2. Her fremgår prosentandelene for sedimentfraksjonene med kornstørrelse mindre enn.63 mm (pelitt) og større enn,63 mm (sand/grus/steinfraksjonen). Stasjon 1: Det er registrert synlig organisk belastning av sedimentet i form av en svak sverting av sedimentet. Sedimentet består av grå sand. Det er registrerbar H2S-lukt. Konsentrasjonen av organisk karbon (normalisert TOC) i overflaten er relativt lav. Etter SFTs klassifisering av miljøkvalitet (Molvær et al. 1997) gis sedimentet tilstandsklasse II: God. Stasjon 2: Det er registrert synlig organisk belastning av sedimentet i form av spredte fekalier og svart støv på overflaten samt en svak sverting av sedimentet. Sedimentet består av mørk sand. Det er registrerbar H2S-lukt. Konsentrasjonen av organisk karbon (normalisert TOC) i Rapport APN

210 Mainstream AS avd. Nordfold Miljøundersøkelser i Hamarøy og Steigen kommune 25 overflaten er forhøyet. Etter SFTs klassifisering av miljøkvalitet (Molvær et al. 1997) gis sedimentet tilstandsklasse III: Mindre god. Stasjon 3: Det er registrert synlig organisk belastning av sedimentet i form av en svak sverting av sedimentet. Sedimentet består av grå hard sand. Konsentrasjonen av organisk karbon (normalisert TOC) i overflaten er svakt forhøyet. Etter SFTs klassifisering av miljøkvalitet (Molvær et al. 1997) gis sedimentet tilstandsklasse II: God. Det er ingen unormal lukt. Stasjon 4: Det er ikke registrert synlig organisk belastning av sedimentet. Sedimentet består av gul skjellsand på leire. Det er H2S-lukt nede i sedimentet. Konsentrasjonen av organisk karbon (normalisert TOC) i overflaten er svakt forhøyet. Etter SFTs klassifisering av miljøkvalitet (Molvær et al. 1997) gis sedimentet tilstandsklasse II: God. Stasjon 5: Det er ikke registrert synlig organisk belastning av sedimentet. Det er ingen unormal lukt. Sedimentet består av skjellsandstøv på fjell. Det er ikke tilstrekkelig sediment for analyse av organisk belastning(toc). Kornfordeling: Kornfordelingen viser lavt innhold av finstoff på samtlige stasjoner. Dette indikerer god vannutskifting ved bunnen på lokaliteten. Tabell 35. Stasjons- og sedimentbeskrivelser ved lokaliteten Horsvågen, november 25. Innhold av organisk karbon (TOC), tilstandsklassifisering og kornfordeling i sedimentene. St. Posisjon Dyp, m Sedimentbeskrivelse St , ,2 54 Grå sand m/ skjellrester. Registrerbar H 2 S-lukt. TOC, mg/g N-TOC Tilstandskl. (SFT) Pelitt= % <,63 med mer> sand/grus/stein 4,3 21,93 II: God 2,1-98 St , , Mørk grå sand. Spredte fekalier og svart støv på overflaten. Registrerbar H 2 S- lukt nede i sedimentet. 12,2 29,6 III: Mindre god 3,4 96,6 St , ,53 75 Grå hard sand. Ingen lukt 7,2 24,74 II: God 2,5 97,5 St , ,26 St , ,46 15 Gul skjellsand på gråblå leire m/ skjellrester. Leirlukt/H 2 S nede i sedimentet. 16 Skjellsandstøv og små ruggelbiter på fjell. Ingen lukt. 7,4 23,43 II: God 1,9 89,1 i.p. i.p. i.p. i.p. Miljøklassifisering (SFT - Molvær et al. 1997) basert på TOC forutsetter at konsentrasjonen av TOC i sedimentet standardiseres for teoretisk 1% finstoff (pelitt <.63mm) iht til formelen: Normalisert TOC = målt TOC + 18 x (1-F), hvor F er andel av finstoff I=Meget god, II=God, III=Mindre god, IV=Dårlig, V=Meget dårlig. N-TOC, mg/g < 2 Klasse I (Meget god) 2-27 Klasse II (god) Klasse III (mindre god) Klasse IV (Dårlig) > 41 Klasse V (meget dårlig) i.p= ikke prøve Rapport APN

211 Mainstream AS avd. Nordfold Miljøundersøkelser i Hamarøy og Steigen kommune Bunndyr Stasjon 1: Stasjonen har lav artsrikdom (5 arter) og dominert av de forurensningstolerante børstemarkene Capitella capitata og Ophryotrocha sp.. Pigghuder og krepsdyr mangler i materialet. Bunndyrssamfunnet er påvirket av organiske belastninger. Stasjon 2: Bunndyrstrukturen ligner tilsvarende på st. 1, med lav artsrikdom og dominans av børstemarkene C. capitata og Ophryotrocha sp.. Bunndyrssamfunnet er påvirket av organiske belastninger Stasjon 3: Stasjonen har lav artsrikdom (5 arter). Antallet forurensningstolerante arter er noe lavere enn på de to forrige stasjonene. Det er verken registrert pigghuder eller krepsdyr. Førstnevnte forsvinner ofte ved økte forstyrrelser. Bunndyrssamfunnet er påvirket av organiske belastninger Stasjon 4: Stasjonen har relativ lav artsrikdom og hyppige forekomster av to opportunistiske/tolerante børstemarker; Scoloplos armiger og Chaetozone setosa. Pigghuder og krepsdyr mangler. Bunndyrssamfunnet er moderat påvirket av organiske belastninger. Tabell 36: Artslister og forekomst ved lokalitet Horsvågen, Bunntilstand iht. Norsk standard - klassifisering (NS 941). X=Tilstede, XX=Få, XXX=Hyppig, XXXX=Svært hyppig Dyregruppe Taxon Forekomst St. 1 Forekomst St. 2 Forekomst St. 3 Forekomst St. 4 Børstemark Prionospio sp. X XXX Nephtys sp. X Spionidae indet XX Capitella capitata XXXX XXXX XXX Ophryotrocha sp. XXX XXX XX Scoloplos armiger XXX Chaetozone setosa XXX Maldanidae indet-flere arter XX Terebellidae indet-flere arter X Pectinaria sp. XX X Polychaeta indet-flere arter XXX Bløtdyr Muslinger (flere arter) XX Thyasira sp. X XX Diverse Nematoda indet XX XX Edwardsia sp X Annet Sand og større stein. Blåskjellrester Skjellrester. En del stor stein. Litt blåskjellrester Sand. Grus. Skjellrester Skjellrester m/stein Ant. arter Miljøtilstandbunndyr NS941-klassifisering 1 (best) uakseptabel Rapport APN

212 Mainstream AS avd. Nordfold Miljøundersøkelser i Hamarøy og Steigen kommune Sammenfattende vurdering- lokalitet Horsvågen Resultatene fra undersøkelsen på lokalitet Horsvågen sammenholdes som følger: Lokalitetens dybdeforhold og bunntopografi kan karakteriseres som egnet for merdbasert oppdrett. Anlegget ligger over skråningene fra begge sider av Horsvågen og over dypområdet sentralt i vågen. Bunnen skråner slakt ut fra land innerst i vågen og relativt bratt gjennom anleggslokaliseringen med 3 1 meters dyp og videre bratt ut mot dyp på over 6 m sentralt i Økssundet. Strømforholdene er tilfredsstillende i merdedyp og moderat strømhastighet ved bunnen på 82 meters dyp. De øvrige hydrografiske forhold på lokaliteten og i resipienten er også tilfredsstillende for oppdrettsvirksomhet. Hovedstrømsretningen på 1 meters dyp er klart definert med overvekt av vanntransport i nordvestlig retning. Dette er på langs av anleggets lengderetning. Ved bunnen er det ikke registrert strømstille, men det er ikke registrert strømhastighet opp mot 1 cm/s (resuspensjonshastighet). Ved bunnen går hovedstrømsretningen ut av vågen på tvers av anlegget. På lokaliteten består sedimentet i stor grad av sand med innslag av grus og stein. Under den vestligste delen av anlegget er det bratt og relativt bart fjell. Den organiske belastningen er størst sentralt under anlegget med tilstandsklasse III: Mindre god på St.2. På de øvrige stasjonene er den organiske belastningen relativt lav med tilstandsklasse II: God. Kornfordelingen viser lavt innhold av finstoff på samtlige stasjoner. Dette indikerer god vannutskifting ved bunnen på lokaliteten. Samtlige stasjoner har lav artsrikdom og er dominert av forurensningstolerante børstemarkarter. Bunndyrssamfunnet er påvirket av organiske belastninger. Lokaliteten er mest eksponert for vind og bølger fra sørvest og nordvest. I forhold til bunntopografien og på bakgrunn av resultatene fra bunnprøvene registrerer vi relativt små variasjoner i miljøforholdene gjennom lokaliteten. Dette gjelder både påvirkningen på bunnfaunaen og den organiske konsentrasjonen på sedimentoverflaten/fjellbunnen. Det er ikke registrert fast akkumulert organisk materiale på sedimentoverflaten. Forhøyet organisk innhold sentralt i dypområdet under anlegget er som forventet i forhold til driftsintensiteten på lokaliteten. Bunnfaunaen er markert påvirket av organisk belastning. Dette står i et visst motsetningsforhold til den relativt lave organiske belastningen som er registrert på lokaliteten unntatt på St.2. Strømmålingsresultatene viser tilfredsstillende strømhastigheter på lokaliteten i spredningsdyp. Anlegget ligger på langs av hovedstrømsretningen. Dette er ikke optimalt i forhold til strømretningen. Ut fra formen på det relativt begrensede arealet på lokaliteten og stort dyp utenfor lokaliteten, er det ikke aktuelt å dreie anlegget ut fra land og mer på tvers av hovedstrømsretningen. For å kompensere for dette har bedriften lagt opp til at lokaliteten skal fungere som smoltlokalitet. Dette medfører relativt korte driftsperioder på 9 1 måneder med brakklegging på 2 3 måneder hver sommer. Det har ikke vært gjennomført miljøundersøkelse på lokaliteten tidligere. Vi har derfor ingen tidligere resultater fra miljøtilstanden på lokaliteten å sammenligne med. I forhold til det noe utradisjonelle driftsopplegget er det derfor vanskelig å vurdere lokalitetens bæreevne. Det er ingen planer om utvidelse av dagens driftsvolum på 234 tonn MTB. Rapport APN

213 Mainstream AS avd. Nordfold Miljøundersøkelser i Hamarøy og Steigen kommune 25 Ut fra resultatene fra undersøkelsen og med bakgrunn i tidligere driftsopplegg og driftsintensitet vurderer vi at lokaliteten vil ha kapasitet for det nye driftsopplegget med kortere driftsperioder uten utvidelse av driftsvolumet. Vi tar forbehold i forhold til nødvendig brakkleggingstid. For å verifisere vår vurdering i forhold til denne lokaliteten og det noe uortodokse driftsregimet har derfor Mainstream AS gjort avtale med Akvaplan-niva AS om fremtidige miljøundersøkelser på lokaliteten i form av en langsiktig Miljøpartneravtale. Undersøkelsene skal gjennomføres i henhold til en hver tid gjeldende krav fra fiskeri- og miljøvernmyndighetene. Rapport APN

214 Mainstream AS avd. Nordfold Miljøundersøkelser i Hamarøy og Steigen kommune Litteratur Molvær, J. & J. Knutzen, J. Magnusson, B. Rygg, J. Skei, J. Sørensen Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. SFT veiledning 97:3. 36 s. Norsk Standard. 2. Miljøovervåkning av marine matfiskanlegg. NS 941, 22 s. Rapport APN

215 Ant. obs. Mainstream AS avd. Nordfold Miljøundersøkelser i Hamarøy og Steigen kommune Vedlegg 13.1 Vedlegg 1: Strømmålinger Hjartøy 1 m dyp Retning Hjartøy (1m dyp) kl kl kl kl kl kl kl kl kl 8 Tid kl kl kl kl kl Hjartøy (1m dyp) Retning Rapport APN

216 Mainstream AS avd. Nordfold Miljøundersøkelser i Hamarøy og Steigen kommune Hjartøy (1m dyp) Ant. obs Hastighet cm/sek Hjartøy (1m dyp) Temperatur kl kl kl kl kl kl kl kl kl kl kl kl kl kl 8 Tid Rapport APN

217 Mainstream AS avd. Nordfold Miljøundersøkelser i Hamarøy og Steigen kommune 25 Hjartøy 3 m over bunn Retning Hjartøy (3m over bunn) kl kl kl kl kl kl kl kl kl 8 Tid kl kl kl kl kl 8 4 Hjartøy (3m over bunn) Ant. obs Retning Rapport APN

218 Mainstream AS avd. Nordfold Miljøundersøkelser i Hamarøy og Steigen kommune Hjartøy (3m over bunn) Ant. obs Hastighet cm/sek Rapport APN

219 Mainstream AS avd. Nordfold Miljøundersøkelser i Hamarøy og Steigen kommune 25 Martnesvik 1m dyp 25 Martnesvik (1m dyp) Ant. obs Retning 12 Martnesvik (1m dyp) Ant. obs Hastighet cm/sek Rapport APN

220 Mainstream AS avd. Nordfold Miljøundersøkelser i Hamarøy og Steigen kommune 25 Temperatur kl kl kl kl kl 18 Martnesvik (1m dyp) kl kl kl 18 Tid kl kl kl kl kl kl 18 Rapport APN

221 Mainstream AS avd. Nordfold Miljøundersøkelser i Hamarøy og Steigen kommune 25 Martnesvik 3 m over bunn Retning kl kl kl kl kl 18 Martnesvik (3m over bunn) kl kl kl kl 18 Tid kl kl kl kl kl 18 6 Martnesvik (3m over bunn) Ant. obs Retning Rapport APN

222 Mainstream AS avd. Nordfold Miljøundersøkelser i Hamarøy og Steigen kommune Martnesvik (3m over bunn) Ant. obs Hastighet cm/sek Temperatur kl kl kl kl kl 18 Martnesvik (3m over bunn) kl kl kl 18 Tid kl kl kl kl kl kl 18 Rapport APN

223 Mainstream AS avd. Nordfold Miljøundersøkelser i Hamarøy og Steigen kommune 25 Vinkfjord 1 m dyp Vinkfjord (1m dyp) Retning Ant. obs kl kl kl kl kl kl kl kl kl kl kl kl kl kl kl kl kl kl 14 Tid Vinkfjord (1m dyp) kl kl kl kl kl kl kl kl kl kl Retning Rapport APN

224 Mainstream AS avd. Nordfold Miljøundersøkelser i Hamarøy og Steigen kommune Vinkfjord (1m dyp) 2 Ant. obs Hastighet cm/sek Vinkfjord (1m dyp) Temperatur kl kl kl kl kl kl kl kl kl kl kl kl kl kl kl kl 14 Tid kl kl kl kl kl kl kl kl kl kl kl kl 14 Rapport APN

225 Mainstream AS avd. Nordfold Miljøundersøkelser i Hamarøy og Steigen kommune 25 Vinkfjord 3m over bunn Retning kl kl kl kl kl 14 Vinkfjord (3m over bunn) kl kl kl kl 14 Tid kl kl kl kl kl 14 7 Vinkfjord (3m over bunn) Ant. obs Retning Rapport APN

226 Mainstream AS avd. Nordfold Miljøundersøkelser i Hamarøy og Steigen kommune Vinkfjord (3m over bunn) Ant. obs Hastighet cm/sek Temperatur kl kl kl kl kl 14 Vinkfjord (3m over bunn) kl kl kl 14 Tid kl kl kl kl kl kl 14 Rapport APN

227 Mainstream AS avd. Nordfold Miljøundersøkelser i Hamarøy og Steigen kommune 25 Vegglandet 1m dyp Retning kl kl kl kl kl 16 Vegglandet (1m dyp) kl kl kl kl 16 Tid kl kl kl kl kl Vegglandet (1m dyp) Ant. obs Retning Rapport APN

228 Mainstream AS avd. Nordfold Miljøundersøkelser i Hamarøy og Steigen kommune 25 Vegglandet (1m dyp) Ant. obs Hastighet cm/sek Temperatur kl kl kl kl kl 16 Vegglandet (1m dyp) kl kl kl 16 Tid kl kl kl kl kl kl 16 Rapport APN

229 Mainstream AS avd. Nordfold Miljøundersøkelser i Hamarøy og Steigen kommune 25 Vegglandet 3m over bunn Retning kl kl kl kl kl 16 Vegglandet (3m over bunn) kl kl kl kl 16 Tid kl kl kl kl kl 16 4 Vegglandet (3m over bunn) Ant. obs Retning Rapport APN

230 Mainstream AS avd. Nordfold Miljøundersøkelser i Hamarøy og Steigen kommune 25 3 Vegglandet (3m over bunn) Ant. obs Hastighet cm/sek Temperatur kl kl kl kl kl 16 Vegglandet (3m over bunn) kl kl kl 16 Tid kl kl kl kl kl kl 16 Rapport APN

231 Mainstream AS avd. Nordfold Miljøundersøkelser i Hamarøy og Steigen kommune 25 Oksøy 1m dyp Retning kl kl kl kl kl kl 18 Oksøy (1m dyp) kl kl kl 18 Tid kl kl kl kl kl 18 4 Oksøy (1m dyp) Ant. obs Retning Rapport APN

232 Mainstream AS avd. Nordfold Miljøundersøkelser i Hamarøy og Steigen kommune Oksøy (1m dyp) Ant. obs Hastighet cm/sek Temperatur kl kl kl kl kl kl 18 Oksøy (1m dyp) kl kl 18 Tid kl kl kl kl kl kl 18 Rapport APN

233 Mainstream AS avd. Nordfold Miljøundersøkelser i Hamarøy og Steigen kommune 25 Oksøy 3m over bunn Retning kl kl kl kl kl 18 Oksøy (3m over bunn) kl kl kl kl 18 Tid kl kl kl kl kl 18 8 Oksøy (3m over bunn) Ant. obs Retning Rapport APN

234 Mainstream AS avd. Nordfold Miljøundersøkelser i Hamarøy og Steigen kommune Oksøy (3m over bunn) Ant. obs Hastighet cm/sek Temperatur kl kl kl kl kl 18 Oksøy (3m over bunn) kl kl kl 18 Tid kl kl kl kl kl kl 18 Rapport APN

235 Mainstream AS avd. Nordfold Miljøundersøkelser i Hamarøy og Steigen kommune 25 Svartfjell 1m dyp Retning kl kl kl kl kl 14 Svartfjell (1m dyp) kl kl kl kl 14 Tid kl kl kl kl kl kl 14 7 Svartfjell (1m dyp) Ant. obs Retning Rapport APN

236 Mainstream AS avd. Nordfold Miljøundersøkelser i Hamarøy og Steigen kommune Svartfjell (1m dyp) Ant. obs Hastighet cm/sek Temperatur kl kl kl kl kl kl 14 Svartfjell (1m dyp) kl kl 14 Tid kl kl kl kl kl kl kl 14 Rapport APN

237 Mainstream AS avd. Nordfold Miljøundersøkelser i Hamarøy og Steigen kommune 25 Rapport APN

238 Mainstream AS avd. Nordfold Miljøundersøkelser i Hamarøy og Steigen kommune 25 Svartfjell 3m over bunn Retning kl kl kl kl kl 14 Svartfjell (3m over bunn) kl kl kl kl 14 Tid kl kl kl kl kl kl 14 Ant. obs Svartfjell (3m over bunn) Retning Rapport APN

239 Mainstream AS avd. Nordfold Miljøundersøkelser i Hamarøy og Steigen kommune Svartfjell (3m over bunn) Ant. obs Hastighet cm/sek Temperatur kl kl kl kl kl 14 Svartfjell (3m over bunn) kl kl kl 14 Tid kl kl kl kl kl kl kl 14 Rapport APN

240 Mainstream AS avd. Nordfold Miljøundersøkelser i Hamarøy og Steigen kommune 25 Hamar 1m dyp Retning kl kl kl kl kl kl 19 Hamar (1m dyp) kl kl kl 19 Tid kl kl kl kl kl 19 7 Hamar (1m dyp) Ant. obs Retning Rapport APN

241 Mainstream AS avd. Nordfold Miljøundersøkelser i Hamarøy og Steigen kommune Hamar (1m dyp) Ant. obs Hastighet cm/sek Temperatur kl kl kl kl kl kl 19 Hamar (1m dyp) kl kl 19 Tid kl kl kl kl kl kl 19 Rapport APN

242 Mainstream AS avd. Nordfold Miljøundersøkelser i Hamarøy og Steigen kommune 25 Hamar 3m over bunn Retning kl kl kl kl kl 19 Hamar (3m over bunn) kl kl kl kl 19 Tid kl kl kl kl kl kl 19 7 Hamar (3m over bunn) Ant. obs Retning Rapport APN

243 Mainstream AS avd. Nordfold Miljøundersøkelser i Hamarøy og Steigen kommune Hamar (3m over bunn) Ant. obs Hastighet cm/sek Temperatur kl kl kl kl kl 19 Hamar (3m over bunn) kl kl kl 19 Tid kl kl kl kl kl kl kl 19 Rapport APN

244 Mainstream AS avd. Nordfold Miljøundersøkelser i Hamarøy og Steigen kommune 25 Gjervik 1m dyp Retning kl kl kl kl kl kl 16 Gjervik (1m dyp) kl kl kl 16 Tid kl kl kl kl kl kl 16 6 Gjervik (1m dyp) Ant. obs Retning Rapport APN

245 Mainstream AS avd. Nordfold Miljøundersøkelser i Hamarøy og Steigen kommune 25 Gjervik 3m over bunn Retning kl kl kl kl kl 16 Gjervik (3m over bunn) kl kl kl kl 16 Tid kl kl kl kl kl kl 16 4 Gjervik (3m over bunn) Ant. obs Retning Rapport APN

246 Mainstream AS avd. Nordfold Miljøundersøkelser i Hamarøy og Steigen kommune Gjervik (3m over bunn) Ant. obs Hastighet cm/sek Temperatur kl kl kl kl kl 16 Gjervik (3m over bunn) kl kl kl 16 Tid kl kl kl kl kl kl kl 16 Rapport APN

247 Mainstream AS avd. Nordfold Miljøundersøkelser i Hamarøy og Steigen kommune Gjervik (1m dyp) Ant. obs Hastighet cm/sek Temperatur kl kl kl kl kl kl 16 Gjervik (1m dyp) kl kl 16 Tid kl kl kl kl kl kl kl 16 Rapport APN

248 Mainstream AS avd. Nordfold Miljøundersøkelser i Hamarøy og Steigen kommune 25 Horsvågen 1m dyp Retning kl kl kl kl kl 15 Horsvågen (1m dyp) kl kl kl kl 15 Tid kl kl kl kl kl kl 15 7 Horsvågen (1m dyp) Ant. obs Retning Rapport APN

249 Ant. obs. Mainstream AS avd. Nordfold Miljøundersøkelser i Hamarøy og Steigen kommune 25 9 Horsvågen (1m dyp) Hastighet cm/sek Temperatur kl kl kl kl kl 15 Horsvågen (1m dyp) kl kl kl 15 Tid kl kl kl kl kl kl kl 15 Rapport APN

250 Mainstream AS avd. Nordfold Miljøundersøkelser i Hamarøy og Steigen kommune 25 Horsvågen 3m over bunn Retning kl kl kl kl kl 16 Horsvågen (3m over bunn) kl kl kl kl 16 Tid kl kl kl kl kl kl 16 7 Horsvågen (3m over bunn) Ant. obs Retning Rapport APN

251 Mainstream AS avd. Nordfold Miljøundersøkelser i Hamarøy og Steigen kommune Horsvågen (3m over bunn) Ant. obs Hastighet cm/sek Temperatur kl kl kl kl kl 16 Horsvågen (3m over bunn) kl kl kl 16 Tid kl kl kl kl kl kl kl 16 Rapport APN

252 Mainstream AS avd. Nordfold Miljøundersøkelser i Hamarøy og Steigen kommune Vedlegg 2: TOC og kornfordeling Resultat/Results: Marine Harvest AS KORNSTØRRELSE TOTAL ORGANISK KARBON PRØVE % <,63 mm Andel finstoff (g) % >.63 mm % TOC TOC mg/g Norm. TOC* Veg. St 1 1,74,174 89,26 4,7 47, 63,7 Veg. St 2 3,93,393 96,7 2,31 23,1 4,39 Veg. St 3 1,4,14 98,96 1,54 15,4 33,21 Veg. St 5 53,23, ,77 1,4 1,4 18,82 Vi. St 1 7,99,799 92,1 14,66 146,6 163,16 Vi. St 2 11,5,115 88,95 1,48 14,8 3,81 Vi. St 3 9,43,943 9,57,75 7,5 23,8 Vi. St 5 22,65, ,35,44 4,4 18,32 Mar. St 1 17,6,176 82,4 8,78 87,8 12,63 Mar. St 2 16,79, ,21,69 6,9 21,88 Mar. St 3 2,17,217 97,83,21 2,1 19,71 Mar. St 5 31,21, ,79,79 7,9 2,28 Hja. St 2 11,5,115 88,95,43 4,3 2,31 Hja. St 3 9,31,931 9,69,37 3,7 2,2 Hja. St 4 6,91,691 93,9,36 3,6 2,36 Hja. St 5 19,9,199 8,1,49 4,9 19,32 average value 14,69 85,31 2,44 39,76 min. value 1,4 46,77,21 18,32 max. value 53,23 98,96 14,66 163,16 st. dev 12,97 12,97 3,94 39,72 * Normalisert Total Organisk Karbon viser verdier som er korrigert for sedimentets innhold av finstoff, etter følgende formel: Norm.TOC = målt TOC + 18 X (1-F) hvor F er andel finstoff ( Aure et.al., 1993) Rapport APN

253 Mainstream AS avd. Nordfold Miljøundersøkelser i Hamarøy og Steigen kommune 25 KORNSTØRRELSE TOTAL ORGANISK KARBON PRØVE % <,63 mm Andel finstoff (g) % >.63 mm % TOC TOC mg/g Norm. TOC* Oks. St 1 64,72, ,28 19,8 198, 24,35 Oks. St 4 2,72,272 97,28,6 6, 23,51 Oks. St 5 11,68, ,32,49 4,9 2,8 Gje. St 1 1,97,197 98,3,21 2,1 19,75 Gje. St 3 22,64, ,36 2,59 25,9 39,82 Gje. St 4 2,4,24 97,96,16 1,6 19,23 Gje. St 5 11,79, ,21,93 9,3 25,18 Ham. St 1 3,43,343 96,57,32 3,2 2,58 Ham. St 2 22,26, ,74 1,3 1,3 24,29 Ham. St 3 18,8,188 81,2,54 5,4 2,2 Ham. St 5 18,98, ,2,27 2,7 17,28 Sva. St 1 15,9,159 84,1,31 3,1 18,24 Sva. St 2 15,27, ,73,67 6,7 21,95 Sva. St 3 26,79, ,21 1,76 17,6 3,78 Sva. St 4 5,83,583 94,17,15 1,5 18,45 Sva. St 5 11,,11 89,,28 2,8 18,82 Hors. St 1 2,5,25 97,95,43 4,3 21,93 Hors. St 2 3,36,336 96,64 1,22 12,2 29,6 Hors. St 3 2,53,253 97,47,72 7,2 24,74 Hors. St 4 1,93,193 89,7,74 7,4 23,43 average value 13,73 86,27 1,66 32,14 min. value 1,97 35,28,15 17,28 max. value 64,72 98,3 19,8 24,35 st. dev 14,4 14,4 4,31 4,88 * Normalisert Total Organisk Karbon viser verdier som er korrigert for sedimentets innhold av finstoff, etter følgende formel: Norm.TOC = målt TOC + 18 X (1-F) hvor F er andel finstoff ( Aure et.al., 1993) Metode for TOC Prøvene blir først tørket i tørkeskap på ca. 6 grader. Ca.22 g (ikke mer enn.24 g) blir veid opp i porøse digler. Deretter behandlet med 1% HCl, og skyllt min 3 ganger for å fjerne kalsium karbonat. Så blir prøven gjennomskyllt med destillert vann minst 6 ganger, for å fjerne alle rester av HCl. Prøven tørkes i 1 grader over natten ( eller minst 6 timer) før analysering. TOC-analysene blir utført på en Leco IR 212 karbon analyserer. Instrumentet beregner karboninnholdet ved å måle CO 2 i gassen som dannes ved en forbrenningsprosess. Prøvene blir analysert ved oppvarming til 48 C og resultatet blir gitt i vekt prosent TOC, med 2 til 3 desimaler. Instrumentets måleusikkerhet er blitt kontrollert med en standard prøve CaCO 3 (12,% TOC) og er oppgitt til å være ± 1, %. Før hver analyse serie blir instrumentet kalibrert mot standardprøven (CaCO 3 med 12,% TOC). Verdien for måleusikkerheten blir dermed kontrollert før hver analyse serie. Metode for splitting Det tørkete rest materialet blir veid, og satt i bløtt. Deretter blir materialet våtsiktet (splittet). Materialet på.63 mm sikten blir tømt over i et merket beger og tørket. Når alt er tørt blir materialet veid, og resultatet lagt inn i GeoGruppens kornfordelingsprogram. Dermed får vi ut prosent forholdet mellom det som er større enn.63 mm og det som er mindre enn.63 mm. Dette blir så satt inn i formelen for normalisert TOC. Rapport APN

254

255

256 Fra: Jensen, Thomas Magnus Emne: SV: Cermaq - utvidelse av lokalitet Vinkfjord Dato: 7. juni 217 kl Til: Knut Andersen knut@steigenlive.com Hei Knut Har diskutert denne saken med nautiker nå kjapt. Vår vurdering fra tidligere står ved lag og dere kan søke. Vi kan selvfølgelig ikke gi en garanti nå at vi kommer til å gi en tillatelse, men ser ingen hindringer på nåværende tidspunkt med bakgrunn i at området har begrenset trafikk. Hilsen Thomas M. Jensen Seniorrådgiver Kystverket Nordland KYSTVERKET Tlf: 7847 Telefon: Kystverkets visjon er å utvikle kysten og havområda til verdens sikreste og reneste Fra: Knut Andersen [mailto:knut@steigenlive.com] Sendt: 7. juni :48 Til: Jensen, Thomas Magnus <thomas.magnus.jensen@kystverket.no> Emne: Cermaq - utvidelse av lokalitet Vinkfjord Hei Thomas, I 215 hadde du kontakt med Cermaq / Lars Andersen om en utvidelse av overflateareal på lokaliteten Vinkfjord i Steigen. Den foreslåtte utvidelsen gikk ut i hvit sektor. Se vedlagte presentasjon som illustrerer saken, samt fil med koordinater. Denne saken har av forskjellige grunner blitt liggende lenge, men nå ønsker Cermaq å gå videre med planene om utvidelse, basert på samme tegninger som sist. Jeg har fått tilgang til den Lars Andersen sine eposter/notater fra 215, og forstod det slik at han hadde kontakt med både deg og Arnt Roald Olsen. Tilbakemeldingen fra dere den gangen var etter det jeg kan se at dere ikke ønsket å flytte hvit sektor slik Cermaq foreslo. Dere kunne imidlertid vurdere en løsning med høydebegrensning på merdene, med maksimalt 3,7 meter. Dette var opplyst å være 1 meter under lyktens lyshøyde på 4,7 meter. Høyde for anleggskomponentene er som følger: - Merdringer 1,4 meter - Fôringsautomat 2, meter - Fuglenettholder 3, meter Anlegget vil med dette ligge godt innenfor begrensningen på 3,7 meter som ble antydet den gangen. Det er forholdsvis lite trafikk i fjorden, men det er rutegående hurtigbåt noen dager i uken. Jeg har vært i kontakt med Saltencruise som driver ruten i dag. De ønsker selvfølgelig å ha en ren hvit-sektor, men vil ikke motsette seg en endring slik Cermaq foreslår hvis dette er nødvendig for driften. De gjorde ellers oppmerksom på at en annen aktør vil overta denne ruten fra 1. september i år.

257 Spørsmålet mitt er om vi nå kan sende inn en søknad på dette grunnlaget. Vi ønsker ikke å sette igang formell søknadsbehandling hos kommunen og alle fagmyndighetene hvis dere uansett vil si nei til det skisserte opplegget. Jeg tar kontakt med deg per telefon for å følge opp. Mvh,

258 Cermaq Norway Gjerdbakknes Nordfold Nordfold Helsestatus historikk Vinkfjorden Vinkfjorden har vært i drift siden I denne perioden har det blitt produsert laks på lokaliteten, med utsett av ny smolt annet hvert år. Nord-Salten Fiskehelsetjeneste ved Kristoffer Vale Nielsen hadde fiskehelsetilsynet på lokaliteten frem til Fra til var det Fishguard AS som hadde fiskehelsetilsynet på lokaliteten. Fishguard AS ble erstattet av Håvard Hustoft som hadde helsetilsynet frem til Fra og med til var det Labora AS som har helsetilsynet på lokaliteten. Fra og med har lokaliteten helsetilsyn utført av Tiril Slettjord. Produksjon i Vinkfjorden har vært gjennomført med meget gode driftsresultater i alle generasjonene som har vært på lokaliteten og lav dødelighet (Se vedlagt dokumentasjon på siste generasjoners resultat). Dette skyldes blant annet de meget gode fysiske forholdene på lokaliteten, slik som strømforhold og god vannutskiftning. De helseproblemene som har vært påvist på lokalitet Vinkfjord kan ikke tilskrives spesielle forhold ved lokaliteten, snarere tvert i mot. I løpet av de generasjonene med laks i Vinkfjorden har det vært enkelte utbrudd av noen få smittsomme laksesykdommer. Sykdommene det er snakk om er blant de mest utbredte i norsk akvakulturnæring, og utbruddene har ikke i vesentlig grad påvirket resultatet av produksjonen negativt. 26G: IPN Vintersår Moritella viscosa 28G: Vintersår Moritella viscosa HSMB Lakselus (Gjennomført 1 avlusninger, god lusekontroll) 21G: Vintersår Moritella viscosa HSMB Lakselus (Gjennomført 1 avlusninger, god lusekontroll)

259 212G: HSMB Lakselus (Gjennomført 4 avlusninger) 214G: HSMB Lakselus (Gjennomført 4 avlusninger) Helsesituasjonen på Vinkfjorden har alt i alt vært meget god i alle år det har vært drevet oppdrett i dette området. Det har vært få diagnoser og de diagnosene som har vært, har ikke i særlig grad påvirket produksjonsresultatet. I takt med utviklingen i næringen som helhet og som sees i sammenheng med endringer i luseforskriften, så har det i de siste par årene vært utført flere avlusninger på lokaliteten enn tidligere for ikke å overstige grensen på,5 kjønnsmodne hunnlus. Når dette er sagt så har Cermaq fra og med høst 215 satset på mer forebyggende ikke medikamentelle tiltak som bruk av rognkjeks og luseskjørt på de fleste lokaliteter. Disse forebyggende tiltakene vil bli suppleres med enkeltmerdavlusning ved bruk av ferskvann eller varmtvann der dette skulle bli nødvendig. Når det gjelder fiskehelsearbeid på hver enkelt lokalitet så har lokalitet sin egen Fiskehelseplan der det står beskrevet forebyggende og korrigerende tiltak, videre har alle lokaliteter en Samordnet luseplan i regi den sub-regionale lusekoordinatoren. Alt i alt. Miljøforholdene på lokalitet Vinkfjorden, produksjonshistorikk samt helsehistorikk i fjordsystemet Vinkfjord er av en slik art at det vil være forsvarlig å øke MTB på lokaliteten til 546 tonn. Om det er ønskelig med ytterligere informasjon eller dokumentasjon kan dette ettersendes. Med Vennlig Hilsen Karl Fredrik Ottem Fiskehelsesjef Cermaq Norway

260 Vurdering av bæreevne til Vinkfjorden i Nordland, 21 Akvaplan-niva AS Rapport:

261

262 Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO MVA Polarmiljøsenteret 9296 Tromsø Tlf: , Fax: Rapporttittel / Report title Vurdering av bæreevne til Vinkfjorden i Nordland, 21 Forfatter(e) / Author(s) Øyvind Leikvin Akvaplan-niva rapport nr / report no Dato / Date Antall sider / No. of pages Distribusjon / Distribution Gjennom oppdragsgiver Oppdragsgiver / Client Mainstream Norway AS Oppdragsg. referanse / Client s reference Truls Hansen Sammendrag / Summary Modellering med fjordmodellen FjordEnv indikerer at Vinkfjordens terskelbasseng har begrenset bæreevne angående organisk materiale. Det er forskjellen mellom største terskeldyp (ca. 135 m) og største dyp i fjorden (ca. 25 m) som svekker utskiftningen av dypvannet. Andre begrensende faktorer er at Vinkfjorden har to indre fjordarmer, som også er terskelbasseng. Det at Vinkfjordens areal og bassengvolum er forholdsvis lite, er også med på å begrense bæreevnen. Observasjoner av oksygenmetningen i de dypere lag i Vinkfjorden støtter opp om modellens resultater. Mainstreams nåværende produksjon på lokaliteten Hellarvika, der en har hatt en produksjonsmengde på omtrent 2 tonn/år og maksimal stående biomasse på 4,6 MTB, ser ut til å være innenfor tåleevnen til Vinkfjorden som fjordsystem, ifølge både modellsimuleringer (oksygenforhold i bunnvannet og siktedyp) og målinger (oksygenforhold i bunnvannet). Modellsimuleringene viser at Vinkfjorden kan ha kapasitet til noe større produksjon innenfor terskelen. Ved en eventuell økning anbefales det målinger av oksygenmetning om høsten og vinteren for å fange opp oksygenminimum og sedimentanalyser (TOC) på største dyp i Vinkfjorden for å sikre kontrollen av fjordens bæreevne. Fiskeproduksjon i Vinkfjorden bør foregå slik at deponeringen av organisk materiale i størst mulig grad foregår på dyp grunnere enn terskeldypet og i forholdsvis nær tilknytning til terskelen. Det anbefales videre å legge produksjonen på to lokaliteter, med et systematisk brakkleggingssystem hvor kun det ene anlegget er i aktiv drift. Mainstream har konsesjon på to lokaliteter i Vinkfjorden, som vil gjøre en slik produksjonsstrategi mulig. Det er ikke tatt hensyn til punktbelastninger under anleggene i disse vurderingene, kun til miljøtilstanden til Vinkfjorden som fjordsystem. Prosjektleder / Project manager Kvalitetskontroll / Quality control Asle Guneriussen Roger Velvin 211 Akvaplan-niva AS. Rapporten kan kun kopieres i sin helhet. Kopiering av deler av rapporten (tekstutsnitt, figurer, tabeller, konklusjoner, osv.) eller gjengivelse på annen måte, er kun tillatt etter skriftlig samtykke fra Akvaplan-niva AS.

263

264 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD INNLEDNING Bakgrunn og formål Vinkfjorden Drift MATERIALE OG METODER Dybdemålinger Fjordmodellen Valideringsundersøkelser, oksygenmetning Inngangsdata til fjordmodellen Topografi Drivkrefter for sirkulasjon Tilførsel av næringssalter og organisk materiale Fjordarmenes bidrag Simuleringer RESULTATER Dybdemålinger Modellberegninger Indre fjordarmer Ytre Vinkfjorden-basseng Scenario 1: Belastning uten fiskeoppdrett Scenario 2: Belastning ved 5 % fôrspill og 25 % deponering i dypområdet Scenario 3: Belastning ved 5 % fôrspill og 5 % deponering i dypområdet Scenario 4: Belastning ved 5 % fôrspill og 75 % deponering i dypområdet Scenario 5: Belastning ved 5 % fôrspill og 1 % deponering i dypområdet Scenario 6: Belastning ved 1 % fôrspill og 1 % deponering i dypområdet (worst case scenario) Oppsummering VURDERINGER AV NÆRINGSSALTER OG SIKTEDYP SAMMENFATTENDE VURDERINGER OG ANBEFALINGER REFERANSER VEDLEGG Vurdering av bæreevne til Vinkfjorden, Nordland, 21 Akvaplan-niva AS Rapport

265 Forord Foreliggende undersøkelser er gjennomført av Akvaplan-niva AS etter oppdrag fra Mainstream AS. I forbindelse med bedriftens ønske om å utvide produksjonen fra eksisterende anlegg for fiskeoppdrett i Vinkfjorden i Nordland, ønsker de å få gjennomført modellering av resipientkapasiteten til fjorden. Modelleringene skal avdekke eventuelle endringer i oksygenminimum i bassengvannet i fjorden i forhold til økt produksjon av oppdrettslaks i fjorden. Følgende personer har deltatt: Asle Guneriussen, Akvaplan-niva Øyvind Leikvin, Akvaplan-niva Ida Dahl-Hansen, Akvaplan-niva Bjørn Erik Bye, Akvaplan-niva Oddmund Isaksen, Akvaplan-niva Anders Stigebrandt, Ancylus Mainstream AS Prosjektledelse og oksygenmålinger Modellering og rapportering Inngangsdata til modellering Oksygenmålinger Grafikk av hydrografi- og oksygenmålinger Faglig kvalitetssikring og rådgivning Olex dybdemålinger Akvaplan-niva vil takke Mainstream AS for det gode samarbeidet gjennom undersøkelsene og interessante diskusjoner angående temaer i rapporten. Tromsø, 24. februar 211 Asle Guneriussen 2

266 1 Innledning 1.1 Bakgrunn og formål For å få bedre indikasjoner på bæreevnen til terskelfjorden Vinkfjorden har Mainstream AS engasjert Akvaplan-niva AS til å modellere denne ved hjelp av modellen FjordEnv (Stigebrandt, 21). Mainstream AS ønsker å få gjennomført modellering av fjordens bæreevne i forhold til dagens produksjon og eventuelt hvor stor produksjon fjorden kan tåle uten å få oksygensvikt i bunnvannet. Formålet med prosjektet er å foreta en teoretisk beregning av fjordens kapasitet for mottak av organiske tilførsler. Ved hjelp av en numerisk modell som er basert på kjent fjordfysikk og -dynamikk samt tilgjengelige lokale data på forhold i vannmassene, topografi, naturlige og antropogene tilførsler, får man et mål for konsekvensene ulike grader av organisk tilførsel vil ha på oksygenforholdene i fjorden. 1.2 Vinkfjorden Vinkfjorden ligger i Steigen kommune i Nordland (Figur 1). Den er en terskelfjord med to indre fjordarmer, som også er terskelfjorder (Figur 2). Koordinatene til Vinkfjorden er ca N og Ø. Fjorden ser ut til å ha god kontakt med kystvannet i ytre kyststrøk, da der ikke er noen grunne terskler mellom Vinkfjorden og Vestfjorden. Figur 1: Oversiktskart over området rundt Vinkfjorden sydøst for Lofoten i Nordland fylke. Vinkfjordens beliggenhet er anvist med rød pil (kartkilde: Olex). Vurdering av bæreevne til Vinkfjorden, Nordland, 21 Akvaplan-niva AS Rapport

267 T1=135m T2=99m T3=49m Figur 2: Oversiktskart over Vinkfjorden i Steigen kommune, med dens to indre fjordarmer, Stavfjorden i nord og Indre Vinkfjorden i syd (kartkilde: Olex). Tersklene til de tre delfjordene er markert med røde streker og de respektive terskeldyp T1-T3 er notert. Det røde krysset viser det eksisterende oppdrettsanlegget (Hellarvika). Den røde stjerna viser hvor Mainstream har fått konsesjon til å produsere fisk (Flehammer). 4

268 1.3 Drift I januar 21 er det kun Mainstream AS som produserer fisk inne i terskelbassenget i Vinkfjorden. Mainstream AS driver lakseoppdrett like øst for Hellarvika på lokaliteten Hellarvika (Figur 2), med en maksimal stående biomasse på 36 tonn (=4,6 MTB 1 ) per 1. februar 21. Dette anlegget ligger på ca m dyp. Produksjonstall for perioden er ifølge oppdragsgiver: 26: 1417 tonn 27: 2281 tonn 28: 2219 tonn 29: 195 tonn Mainstream AS planlegger å drive oppdrett også på et alternativt sted inne i Vinkfjorden, av omtrent samme størrelse som på Hellarvika. Mainstream har fått konsesjon på 312 tonn per år (4 MTB) ved Flehammer (se Figur 2). Da kan driften alterneres mellom det eksisterende anlegg Hellarvika og det nye anlegget på lokaliteten Flehammer. Det planlegges en produksjonsstrategi med 4-års sykluser for hvert anlegg med antatt stående biomasse på 25 tonn etter første år, og opp til 55 tonn i løpet av andre år og så 2 år med brakklegging. Dette betinger ifølge Mainstream en lokalitetsklarering på maksimal stående biomasse pålydende 7 MTB (=546 tonn). Produksjonsstrategien vil ikke gi produksjon (slakting) i år 1, 3 og 4 og en produksjon (utslakting) på ca. 7 tusen tonn i løpet av 2. år (antar da at samlet produksjon tilsvarer maksimal stående biomasse + 3 %). 1 1 MTB=78 tonn for Nordland fylke Vurdering av bæreevne til Vinkfjorden, Nordland, 21 Akvaplan-niva AS Rapport

269 2 Materiale og metoder For å finne Vinkfjordens bæreevne når det gjelder organisk belastning, ønsker vi å benytte modellen FjordEnv (Stigebrandt 21). For å bruke denne er følgende materiale og metode brukt: se kapittel Dybdemålinger Olex er et dybdemålingssystem som automatisk måler opp havbunnen ved hjelp av GPS og ekkolodd. Havbunnens topografi beregnes matematisk mellom loddskuddene, og havbunnskartene kombineres med offisielle vektorkart. Havbunnskartet forbedres kontinuerlig mens båten seiler. Olex registreringene ble foretatt langs linjer på kryss og tvers over terskelområdet nordøst for lokaliteten Hellarvika (Figur 2). Formålet med kartleggingen av terskelen er å finne største terskeldyp og for å kunne beregne tverrsnittet av vannprofilen over terskelen. Dette er data som inngår i grunnlaget for modelleringen. Videre er Olex-målinger kombinert med dybdedata stilt til rådighet av Fiskeridirektoratet ( brukt for å finne arealer av Vinkfjorden innenfor terskelen, på forskjellige dybdenivåer. Disse verktøy er også brukt på å finne arealer og terskelbredder på ulike dybdenivåer i de indre terskelfjordarmene Stavfjorden og Indre Vinkfjorden.6-29 er gitt med røde kryss. 2.2 Fjordmodellen Den numeriske modellen FjordEnv, versjon 3.3, er utviklet av Anders Stigebrandt (Stigebrandt 21) for vurdering av miljøeffekter fra tilførsel av næringssalter og organisk materiale i fjorder, som tilførsel fra fiskeoppdrettsanlegg, bebyggelse, industri og elver. FjordEnv er en såkalt boksmodell, der fjordvannet betraktes som fordelt i tre lag innenfor en terskel: Overflatelaget, intermediært lag over terskeldypet, og et bunnlag under terskeldypet. Modellen beregner gjennomsnittsforhold for hvert lag, basert på volumet i hvert lag i forhold til tverrsnittsarealet til fjordmunningen. Parametere som beregnes er oppholdstid for vann over terskeldypet, nedsynkning av partikulært organisk materiale, oksygenforbruk ved nedbrytning, og hvor lang tid det tar for dypvannet i fjordbassenget å skiftes ut. Videre beregnes minimum oksygenkonsentrasjon i bassengvannet og endring av siktedypet i overflatelaget, og disse parametrene brukes til å vurdere endring av vannkvalitet i fjorden. FjordEnv er et verktøy for å vurdere relative endringer i belastning av fjorden ved ulike tilførsler av næringssalter, for eksempel ved ulike nivåer for produksjon ved fiskeoppdrett. Modellen kan ikke brukes til å angi bestemte områder inne i fjorden med spesielt gode/dårlige forhold, og den kan ikke beregne gradienter i vannsøyla. FjordEnv er i utgangspunktet ment å være noe konservativ med hensyn på å simulere miljøforhold som oksygenminimum på dypvannet og endring i siktedyp i overflatelaget. Modellen er kalibrert for terskelfjorder på terskeldyp fra 5 m og grunnere. For fjorder med terskeldyp større enn dette vil de fysiske utskiftningsratene for vannlagene være troverdige, men verdier for synke- og deponeringsrater vil være mer usikre. 6

270 2.3 Valideringsundersøkelser, oksygenmetning Ved å undersøke vannkvaliteten i Vinkfjorden i dyplaget, kan man få en vurdering av miljøtilstanden. Enkleste måte å få et mål på vannkvaliteten er å måle oksygenmetningen i forskjellige dyp på en lokalitet før en eventuell omrøring av vannmassene inntreffer om høsten (oksygenminimum). En mer omstendelig måte å undersøke miljøtilstanden ved havbunnen er å ta sedimentprøver og/ eller foreta bunndyrsanalyser. Akvaplan-niva har i løpet av foretatt en rekke oksygenmålinger i Vinkfjorden i Nordland for Mainstream AS. Stasjonene for målingene er vist i Figur 5. Målingen fra Vinkfjorden 8. april 21 ble foretatt ved stasjon 2, ned til ca. 186 m dyp (Figur 4). Oksygenmetningen her, ganske tett på maksdypet på ca. 25 m, var nesten 8 %. Vi ser av Figur 4 at oksygenmetningen øker i det dypeste vannlaget. I det midtre vannlaget er oksygenmetningen ca. 68 %. Dette midtre laget strekker seg ned til ca. 16 m dyp. Gitt at dette tilsvarer oksygenminimum for året, tilsvarer dette tilstandsklasse I (Meget god) i henhold til SFTs veiledning for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann (Molvær m.fl., 1997). Mest sannsynlig har det vært dypvannsutskiftning sent om høsten/ tidlig om vinteren med oksygenrikt vann, og at det senere har kommet inn mindre oksygenrikt vann ovenpå dette mer oksygenrike bunnvannet, ved hjelp av horisontal sirkulasjon (adveksjon). Målingene fra 26. november 29 viser 4 stasjoner som er avmerket på kartet i Figur 5. Ytterst i fjorden ved stasjon 1 viser målingene at oksygennivået avtar fra godt over 8 % ved overflaten jevnt og trutt til omtrent 6 % ved bunnen på ca. 22 m. Dette tilsvarer omtrent maksimum dyp i Vinkfjorden. Stasjon 2 og 3 noe lenger inn i Vinkfjorden viste liknende resultater, med minimum oksygennivå på omtrent 6 % ved bunndyp på henholdsvis 19 m og 176 m. Ca. 65 % oksygenmetning ble funnet på ca. 14 m dyp. Ifølge SFTs veiledning nevnt ovenfor, tilsvarer det en tilstandsklasse Meget God for vannmassene over ca. 14 m dyp og tilstandsklasse God for vannmassene under dette, for stasjon 1-3 i ytre del av Vinkfjorden. Dette forutsatt at disse målingene tilsvarer oksygenminimum for året. Stasjon 4, som ligger innenfor terskelen til den indre fjordarmen Stavfjorden, har vesentlig lavere oksygenmetning i bunnvannet, som ble målt til 46 % på ved bunnen på ca. 149 m. Dette tilsvarer tilstandsklasse Mindre God etter SFTs veiledning, gitt at dette er oksygenminimum for året. Ved 13 m dyp var oksygenmetningen steget til ca. 5 %, (tilstandsklasse God ) og ved 11 m dyp var oksygenmetningen steget til ca. 65 % (tilstandsklasse Meget God ). Ved overflaten var den godt over 8 %, slik som ved de andre stasjonene. En omfattende miljøundersøkelse med blant annet vannkvalitets-, sediment- og bunndyrsprøver og strømmålinger ble utført ved anlegget Hellarvika i Vinkfjorden i 25 (Guneriussen, 26). Vannkvalitetsresultater herfra viser hydrografi og oksygenmålinger fra stasjoner som ligger på og like ved dette eksisterende oppdrettsanlegget i Vinkfjorden, på henholdsvis 9 og 115 m dyp. På begge disse målepunktene økte oksygenmetningen fra ca. 71 % ved bunnen til ca. 76 % ved overflaten, med anlegg i drift. Sediment- og bunndyrsanalysen viste tydelige tegn på organisk belastning like under anlegget (tilstandsklasse God Meget Dårlig, i henhold til tilstandsklassifiseringen fra SFT (Molvær m.fl., 1997), basert på konsentrasjon av TOC (totalt organisk karbon). Ca. 15 m fra anlegget på 1 m dyp, mot dypområdet i nordøst, var imidlertid tilstanden Meget God. Vurdering av bæreevne til Vinkfjorden, Nordland, 21 Akvaplan-niva AS Rapport

271 Vinkfjord st Tetthet (Σ t) Oksygen (%) Temperatur ( C) Salinitet Vinkfjord st Tetthet (Σ t) Oksygen (%) Temperatur ( C) Salinitet Vinkfjord st Tetthet (Σ t) Oksygen (%) Temperatur ( C) Salinitet Stavfjorden st Tetthet (Σ t) Oksygen (%) Temperatur ( C) Salinitet Figur 3: Hydrografiprøver tatt 26. november 29 i Vinkfjorden og Stavfjorden 8

272 Vinkfjord Dybde (m) Tetthet (Σ t) Oksygen (%) Temperatur ( C) Salinitet Figur 4: CTD-O-profil fra vannkvalitetsprøve tatt på 186 m dyp i Vinkfjorden 8. april 21. Dette tilsvarer stasjon V2 i Figur 5 nedenfor. Figur 5: Vinkfjorden med stasjon V1 V3 og Stavfjorden med stasjon V4 inntegnet. Vurdering av bæreevne til Vinkfjorden, Nordland, 21 Akvaplan-niva AS Rapport

273 2.4 Inngangsdata til fjordmodellen Topografi Modellberegningene for Vinkfjorden er gjort for området innenfor terskelen som ligger nordøst for lokaliteten Hellarvika (Figur 2). Dybdemålinger utført av oppdragsgiver viser at største terskeldyp i munningen av fjorden er omtrent 135 m (se kapittel 3.1), og tverrsnittsarealet av åpningen på munningen er beregnet til å være,2 km 2. Arealet i det ytre bassenget i Vinkfjorden er ca. 2 km 2, mens største dyp er på omtrent 25 m. Totalt volum av dette ytre hovedbassenget i Vinkfjorden er beregnet til å være 1,8 km 3. Volumet av bassengvannet er ca.,17 km 3. Vinkfjorden deler seg videre opp i 2 mindre fjordarmer mot øst, som også begge er terskelfjorder. Den ene, i syd er en fortsettelse av selve Vinkfjorden, og vi kaller den Indre Vinkfjorden. Den har et overflateareal på 1,7 km 2, en terskel på omtrent 49 m og største dyp i bassenget på ca. 86 m. Den nordlige armen heter Stavfjorden og har et areal på 6 km 2. Den har en terskel på ca. 99 m nord for Tverrfjellodden (Figur 2) og med største dyp i det indre bassenget i øst på ca. 15 m. Opplysninger om areal og volum i ulike dybdeintervall innenfor tersklene i Vinkfjorden er beregnet fra dybder fra kartapplikasjonen til Fiskeridirektoratet ( og Olexsystemet Drivkrefter for sirkulasjon Utskifting av og oppholdstid for vann både over og under terskeldypet drives primært av tidevannet, tetthetsforskjell mellom fjord- og kystvann, og ferskvannstilførsel fra land (estuarin sirkulasjon). Parametere for tetthetsdrevet vannutskiftning er hentet fra databasen som inngår i modellen FjordEnv (Stigebrandt, 21). Tidevannsamplituden brukt i beregningene er 1,1 m (forskjellen mellom flo og fjære blir da 2,2 m), og er basert på modellens database. Denne verdien er sjekket mot verdier fra nærmeste faste målestasjon for vannstand (Statens kartverk sjø, fra Narvik, og er funnet til å være en representativ verdi. Den totale ferskvannstilførselen er anslått til å være 2 m 3 /s i modellen. Effekter av vind er ikke tatt med i beregningene. Andre inngangsdata er minste siktedyp sommerstid og oksygenkonsentrasjon i nytt bassengvann før nedbrytning av organisk materiale starter. For disse parametere er verdiene hentet fra modellens database. Oksygenkonsentrasjonen er representert med 6 ml/l og siktedypet er satt til 5 m. Om vi antar at nytt bassengvann med oksygenkonsentrasjon 6 ml/l tilsvarer 9 % oksygenmetning, kan oksygenkonsentrasjonene i ml/l omregnes til %. Dette tilsvarer sjøvann med temperatur på ca. 9,5 C. Dette tilsvarer en konservativ verdi, fordi kaldere vann gir høyere løsningsevne for oksygenet. Til sammenlikning ville tilsvarende 9 % oksygenmetning for sjøvann med temperatur på 2 C være ca. 6,9 ml/l (Aure m.fl., 29). Temperaturmålinger fra Vinkfjorden viser at vannet i november og april har temperaturer mellom 4 og 1,5 C (Figur 3 og Figur 4), men vannet forventes å ha både kaldere vann midt på vinteren og varmere vann tidlig om høsten. Respektive data fra nabofjorden Mørsvikfjorden viste temperaturer mellom 2 og 11,5 C (Guneriussen & Sørflaten, 27; Guneriussen, 21; Leikvin, 21). 1

274 2.4.3 Tilførsel av næringssalter og organisk materiale Det aller meste av næringssalttilførselen til fjorden (utenom det som kommer fra oppdrett og antropogen påvirkning) skjer på grunn av innstrømmende kystvann, bakgrunnsavrenning (elvetilførsel) og nedbør på havoverflaten. Det meste av naturlig produksjon av organisk materiale i vannsøylen skjer ved hjelp av algeproduksjon i overflatelaget, gjennom forbruk av næringssalt som naturlig finnes i sjøvannet. I modelleringen er det brukt en bakgrunnsfluks på 5,5 gc/m 2 per måned som bestemmende for den naturlige primærproduksjonen. Ut fra dette beregnes en typisk mengde organisk materiale (karbon) som synker ned i dypbassenget, og gjennomsnittlig oksygenforbruk under terskeldypet. I området rundt Vinkfjorden er det ca. 3 fritidsboliger. Vi kan dermed regne med at fjorden blir tilført næringssalter tilsvarende 3 x 2,5 personenheter (pe), altså 75 pe, enten som direkte kloakkutslipp eller som tilsig fra septiktanker. Det er ingen betydelig industri eller landbruk i området. Av antropogene bidrag av næringssalter har vi i modellberegningene derfor kun tatt hensyn til de 75 pe i tillegg til bidraget fra oppdrettsanleggene. 75 pe tilsvarer en årlig tilførsel av omlag,6 tonn fosfor og,4 tonn nitrogen (omregningstall fra Mosevoll m.fl., 1999). Dette er svært lite sammenlignet med den marine tilførselen. En kontrollsimulering med tidobbel antropogen tilførsel fra land ga ikke utslag på oksygenforbruket i dypbassenget, fordi organisk materiale fra lokal biologisk produksjon i fjordens overflatelag dominerer, samtidig som vannet ovenfor terskelen skiftes ut raskere enn næringssaltene når å synke ned under terskelnivå. Som beskrevet i kapittel 1.3, har Mainstream AS pr. 21 en tillatt maksimal stående biomasse på 36 tonn ved Hellervika syd for terskelen på vestre side i Vinkfjorden, og ønsker også å ta i bruk en alternativ lokalitet inne i fjorden. Lakseproduksjonen medfører økt tilførsel av karbon, nitrogen og fosfor til fjorden fra fekalier fra fisken og fiskefôr som ikke blir spist (overskuddsfôr). Overskuddsfôret og fekalier fra fisken vil synke ned mot bunnen under anlegget. Dette organiske materialet vil påvirkes av strømforholdene mens det synker og spres over et større område før det sedimenteres. Organisk materiale som sedimenteres i grunnområder vil normalt ikke ha negativ innvirkning på oksygenforholdene i terskelbassenget. Nedbrytning av organisk materiale som sedimenteres dypere enn terskeldypet kan derimot føre til oksygenkritiske forhold, dersom tilførselen av friskt bunnvann ikke er god nok. Uten å gjennomføre en detaljert spredningsog deponeringsmodellering er det vanskelig å si nøyaktig hvor stor del av tilførslene fra oppdrettsanleggene som faktisk vil synke ned i de dype delene av fjordbassenget. Vi har derfor valgt å gjøre forskjellige modelleringer med gradvis økning av andelen av sedimentering på dypt vann, under terskeldybden (, 25, 5, 75 og 1 %). Det er antatt en fôrfaktor på 1. Vurdering av bæreevne til Vinkfjorden, Nordland, 21 Akvaplan-niva AS Rapport

275 2.4.4 Fjordarmenes bidrag Fjordarmenes bidrag kan inkluderes i Fjordenv-modellen. Fjordarmene i Vinkfjorden har definerte terskler, og deres bidrag til vannutskiftningen i hovedbassenget skal modelleres separat. Nedenfor kommer kartbilder av indre del av Stavfjorden i nord (Figur 6) og Vinkfjorden i sør (Figur 7). I Tabell 1 nedenfor presenteres de viktigste geometriske karakteristika for disse terskelfjordarmene. Tabell 1: Geometriske karakteristika til terskelfjordarmene til Vinkfjorden Terskelfjordarm Vinkfjorden til Overflateareal [km 2 ] Terskeldybde [m] Største dybde [m] Indre Vinkfjorden 1, Stavfjorden Figur 6: Stavfjorden. Terskelen ligger i nordvest, nord for Tverrfjellodden (Kartkilde: Olex). 12

276 Figur 7: Indre Vinkfjorden. Terskelen ligger oppe mot nordvest i fjorden (kartkilde: Olex). Vurdering av bæreevne til Vinkfjorden, Nordland, 21 Akvaplan-niva AS Rapport

277 2.4.5 Simuleringer Basert på datamaterialet ovenfor ble det gjort modellkjøringer for å finne belastning og tilstand i de to indre fjordarmene uten utslipp fra oppdrettsvirksomhet. På denne måten kunne vi finne ut av hvilken grad disse fjordarmene eventuelt har potensial for å påvirke det ytre bassenget i Vinkfjorden. Modellering ble altså først foretatt for kun naturlig belastning og belastning fra antropogene utslipp, ingen fiskeproduksjon i fjordarmene. Basert på datamaterialet ovenfor ble det gjort en modellkjøring for å finne belastning og tilstand i ytre del av Vinkfjorden uten utslipp fra oppdrettsvirksomhet, før modellkjøringer med forskjellige belastninger fra oppdrettsanlegg ble foretatt. Økende produksjoner ble simulert helt til bassengvannet gikk tomt for oksygen. To forskjellige prosentdeler på overskuddsfôr ble simulert for, 5 % og 1 %. Dette indikerer antall prosent av fiskefôret som synker ned på havbunnen, og er tenkt å illustrere henholdsvis en sannsynlig situasjon og en worst case scenario -situasjon. Modellering er altså foretatt for følgende scenarioer, med påvirkninger fra indre fjordarmer inkludert (ingen fiskeproduksjon her): 1) Kun naturlig belastning og belastning fra antropogene utslipp, ingen fiskeproduksjon. 2) 5 % av fiskefôr går til havbunnen. 25 % av sedimentering fra anlegget foregår på dyp under terskeldybden. Økning av fiskeproduksjon inntil oksygenminimum går i null (tomt for oksygen i dypvannet). 3) 5 % av fiskefôr går til havbunnen. 5 % av sedimentering fra anlegget foregår på dyp under terskeldybden. Økning av fiskeproduksjon inntil oksygenminimum går i null (tomt for oksygen i dypvannet). 4) 5 % av fiskefôr går til havbunnen. 75 % av sedimentering fra anlegget foregår på dyp under terskeldybden. Økning av fiskeproduksjon inntil oksygenminimum går i null (tomt for oksygen i dypvannet). 5) 5 % av fiskefôr går til havbunnen. 1 % av sedimentering fra anlegget foregår på dyp under terskeldybden. Økning av fiskeproduksjon inntil oksygenminimum går i null (tomt for oksygen i dypvannet). 6) 1 % av fiskefôr går til havbunnen. 1 % av sedimentering fra anlegget foregår på dyp under terskeldybden. ( Worst case scenario ). Økning av fiskeproduksjon inntil oksygenminimum går i null (tomt for oksygen i dypvannet). 14

278 3 Resultater 3.1 Dybdemålinger Olex dybdemålinger viste at største terskeldyp i vest i Vinkfjorden er omtrent 135 m, se Figur 8. Største dyp ble målt til 25 m. Det oppmålte terskelområdet er gjengitt i 3D i Figur 9. Figur 8: Dybdekart for terskelområdet vest i Vinkfjorden, oppmålt med Olex. Beregnede dybdekoter for hver 5. meter er vist. Den mørkeste blåfargen er vanndyp større enn 15 m. Tallene er dybder fra Statens Kartverk, Sjøkartverket. Vurdering av bæreevne til Vinkfjorden, Nordland, 21 Akvaplan-niva AS Rapport

279 Figur 9: Dybdekart i 3D for terskelområdet vest i Vinkfjorden, oppmålt med Olex. Kameraet kikker fra øst mot vest over terskeldypet. Mørk blåfarge er dypest vann. Vi ser den litt udefinerte terskelryggen som ligger like bak de tre undersjøiske fjellene, som ligger til høyre for dyprenna i midten. NB: Vertikaloppløsningen er forstørret 4 ganger, for å tydeliggjøre konturene i terskelområdet. 16

280 3.2 Modellberegninger Vi har valgt å presentere de viktigste resultatene fra de to indre fjordarmene til Vinkfjorden først. Til slutt kommer det store ytterste Vinkfjord-bassenget, hvor de indre fjordenes resultater også er implementert i simuleringene Indre fjordarmer Nedenfor er resultatene fra modelleringen med FjordEnv på de to fjordarmene til Vinkfjorden-bassenget presentert på tabellform (Tabell 2). Antropogene utslipp fra jordbruk (ubetydelige), kloakk (svært små bidrag, se kapittel 2.4.3) og fiskeoppdrett er ikke inkludert, kun naturlige utslipp. Vi ser at de to fjordarmene gir noe effekt til det ytre Vinkfjordenbassenget i form av effekten fra indre bølger som blir satt opp over tersklene. Denne er størst for Stavfjorden, og produserer krefter som virker for økt vertikal omrøring av vannmassene, og dermed bedre utskifting av bassengvannet i det ytre Vinkfjorden. Imidlertid vil terskelfjordarmene begrense det totale areal og volum til selve Vinkfjorden-bassenget, slik at bassenget får en lavere bæreevne for mottak av organisk materiale. Disse to effektene oppveier hverandre i mer eller mindre grad. Tabell 2: Resultater fra simuleringer med modellen FjordEnv på de to terskelfjordarmene i Vinkfjorden. Terskelfjordarmer til Vinkfjorden Oksygenminimum [ml/l] Oksygenminimum [%] Vannutskiftningstid [mnd] Tid for oksygenforbruk [mnd] Effekt til ytre basseng [kw] Indre Vinkfjorden 1, ,88 Stavfjorden 3, , Ytre Vinkfjorden-basseng I følge modellberegningene er den intermediære sirkulasjonen (som drives av forskjeller mellom egenvekten til vannet i og utenfor fjorden) dominerende for Vinkfjorden med 2633 m 3 /s. Til sammenligning er den ferskvannsdrevne sirkulasjonen beregnet til 177 m 3 /s (unøyaktig verdi) og den tidevannsdrevne sirkulasjonen 686 m 3 /s. Vannet over terskeldypet vil ifølge modellen bli skiftet ut i løpet av 7 døgn, mens utskifting av alt bassengvannet vil ta omtrent et halvt år (6 måneder). Vi vil nå simulere for forskjellige verdier for antatt fôrspill og for gradvis økning av belastningen av fiskeproduksjon. Første scenario har ingen fiskeoppdrett. Scenario 2-5 har gradvis større andel av det nedsynkende organiske materialet som deponerer på dypvannet, med 5 % fôrspill. Scenario 6 har 1 % fôrspill med 1 % deponering på dypvannet. Med større andel av sedimenteringen fra oppdrettsanleggene som foregår i grunne områder, vil oksygenkonsentrasjonene samsvare mer med de i scenario 1. Vurdering av bæreevne til Vinkfjorden, Nordland, 21 Akvaplan-niva AS Rapport

281 3.2.3 Scenario 1: Belastning uten fiskeoppdrett Basert på inngangsdataene for antropogen tilførsel av næringssalt fra land og elver samt naturlig biologisk produksjon i fjorden er det beregnet at en total mengde på ca. 14 tonn karbon (C), 25 tonn nitrogen (N) og 3 tonn fosfor (P) vil synke ned i de dypere delene av fjorden pr. år. Nedbrytning av dette er beregnet å kreve et oksygenforbruk,17 ml/l pr. måned, slik at tidsskalaen for å forbruke alt tilgjengelig oksygen i bassenget (under terskeldypet) er omtrent 36 måneder (3 år). Til sammenligning er tidsskalaen for utskifting av bassengvannet beregnet til ca. 6 måneder. Ved tilførsel av næringssalter fra kun naturlige og antropogene kilder vil altså bassengvannet i Vinkfjorden bli skiftet ut før oksygenet er forbrukt. Beregnet minimumsoksygenkonsentrasjon i bassengvannet er 5,7 ml/l Scenario 2: Belastning ved 5 % fôrspill og 25 % deponering i dypområdet Modellering av forskjellige belastninger med 5 % fôrspill er gitt i Tabell 3 og Figur 1. Her er vist økende belastninger helt til alt oksygenet blir brukt opp. Resultatene fra modelleringen viser for eksempel at Vinkfjorden kan romme en produksjon på omkring 14 tonn/ år før oksygenminimum i dypvannet går ned til 5 %. Det simuleres her med den antagelse at 25 % av ekskrementer og fôrspill blir deponert på havbunnen, på dybder under terskeldypet. Den naturlige tilførselen av organisk karbon, nitrogen og fosfor tilsvarer omtrentlig det som tilføres av en fiskeproduksjon på ca. 75 tonn/ år. 18

282 Tabell 3: Modelleringer med 5 % fôrspill og 25 % deponering på dybder under terskeldybden. Tallene for C (karbon), N (nitrogen) og P (fosfor) er gitt ved summen av tilførsel fra fiskeproduksjon (varierer) og naturlig tilførsel (konstant). (OBS: Samlet produksjon tilsvarer omtrent maksimal stående biomasse + 3 %). Produksjon [tonn/år] Oksygen minimum [ml/l] Oksygenminimum [%] C [tonn/år] N [tonn/år] P [tonn/år] 5, ( 25) 4, = = = 4 2 ( 5) 4, = = = 4 3 ( 75) 4, = = = 5 4 ( 1) 4, = = = 5 5 ( 125) 4, = = = 6 6 ( 15) 4, = = = 6 7 ( 175) 4, = = = 7 8 ( 2) 4, = = = 8 9 ( 225) 3, = = = 8 1 ( 25) 3, = = = 9 11 ( 275) 3, = = = 9 12 ( 3) 3, = = =1 13 ( 325) 3, = = =1 14 ( 35) 3, = = =11 15 ( 375) 3, = = =11 16 ( 4) 3, = = =12 17 ( 425) 2, = = =13 18 ( 45) 2, = = =13 19 ( 475) 2, = = =14 2 ( 5) 2, = = =14 21 ( 525) 2, = = =15 22 ( 55) 2, = = =15 23 ( 575) 2, = = =16 24 ( 6) 2, = = =17 25 ( 625) 1, = = =17 26 ( 65) 1, = = =18 27 ( 675) 1, = = =18 28 ( 7) 1, = = =19 29 ( 725) 1, = = =19 3 ( 75) 1, = = =2 31 ( 775) 1, = = =2 32 ( 8) 1, = = =21 33 ( 825), = = =22 34 ( 85), = = =22 35 ( 875), = = =23 36 ( 9), = = =23 37 ( 925), = = =24 38 ( 95), = = =24 39 ( 975), = = =25 4 (1), = = =26 47 (1175) = = =26 Vurdering av bæreevne til Vinkfjorden, Nordland, 21 Akvaplan-niva AS Rapport

283 3.2.5 Scenario 3: Belastning ved 5 % fôrspill og 5 % deponering i dypområdet Modellering av forskjellige belastninger med 5 % fôrspill er gitt i Tabell 4 og Figur 1. Her er vist økende belastninger helt til alt oksygenet blir brukt opp. Det simuleres her med den antagelse at 5 % av ekskrementer og fôrspill blir deponert på havbunnen, på dybder under terskeldypet. Resultatene fra modelleringen viser for eksempel at Vinkfjorden kan romme en produksjon på omkring 7 tonn/år før oksygenminimum i dypvannet går ned til 5 %. Den naturlige tilførselen av organisk karbon, nitrogen og fosfor tilsvarer omtrentlig det som tilføres av en fiskeproduksjon på litt under 4 tonn/ år. Tabell 4: Modelleringsresultater med 5 % fôrspill og 5 % deponering på dybder under terskeldybden. Tallene for C (karbon), N (nitrogen) og P (fosfor) er gitt ved summen av tilførsel fra fiskeproduksjon (varierer) og naturlig tilførsel (konstant). (OBS: Samlet produksjon tilsvarer omtrent maksimal stående biomasse + 3 %). Produksjon [tonn/år] Oksygen minimum [ml/l] Oksygenminimum [%] C [tonn/år] N [tonn/år] P [tonn/år] 5, ( 5) 4, = = = 4 2 ( 1) 4, = = = 5 3 ( 15) 4, = = = 6 4 ( 2) 4, = = = 8 5 ( 25) 3, = = = 9 6 ( 3) 3, = = =1 7 ( 35) 3, = = =11 8 ( 4) 3, = = =12 9 ( 45) 2, = = =13 1 ( 5) 2, = = =14 11 ( 55) 2, = = =15 12 ( 6) 2, = = =17 13 ( 65) 1, = = =18 14 ( 7) 1, = = =19 15 ( 75) 1, = = =2 16 ( 8) 1, = = =21 17 ( 85), = = =22 18 ( 9), = = =23 19 ( 95), = = =24 2 (1), = = = (1175) = = =26 2

284 3.2.6 Scenario 4: Belastning ved 5 % fôrspill og 75 % deponering i dypområdet Modellering av forskjellige belastninger med 5 % fôrspill er gitt i Tabell 5 og Figur 1. Her er vist økende belastninger helt til alt oksygenet blir brukt opp. Det simuleres her med den antagelse at 75 % av ekskrementer og fôrspill blir deponert på havbunnen, på dybder under terskeldypet. Resultatene fra modelleringen viser for eksempel at Vinkfjorden kan romme en produksjon på nesten 5 tonn/år før oksygenminimum i dypvannet går ned til 5 %. Den naturlige tilførselen av organisk karbon, nitrogen og fosfor tilsvarer omtrentlig det som tilføres av en fiskeproduksjon på 25 tonn/ år. Tabell 5: Modelleringsresultater med 5 % fôrspill og 75 % deponering på dybder under terskeldybden. Tallene for C (karbon), N (nitrogen) og P (fosfor) er gitt ved summen av tilførsel fra fiskeproduksjon (varierer) og naturlig tilførsel (konstant). (OBS: Samlet produksjon tilsvarer omtrent maksimal stående biomasse + 3 %). Produksjon [tonn/år] Oksygen minimum [ml/l] Oksygenminimum [%] C [tonn/år] N [tonn/år] P [tonn/år] 5, ( 75) 4, = = = 5 2 ( 15) 4, = = = 6 3 ( 225) 3, = = = 8 4 ( 3) 3, = = =1 5 ( 375) 3, = = =11 6 ( 45) 2, = = =13 7 ( 525) 2, = = =15 8 ( 6) 2, = = =17 9 ( 675) 1, = = =18 1 ( 75) 1, = = =2 11 ( 825) 1, = = =2 12 ( 9), = = =23 13 ( 975), = = = (1175) = = =26 Vurdering av bæreevne til Vinkfjorden, Nordland, 21 Akvaplan-niva AS Rapport

285 3.2.7 Scenario 5: Belastning ved 5 % fôrspill og 1 % deponering i dypområdet Modellering av forskjellige belastninger med 5 % fôrspill er gitt i Tabell 6 og Figur 1. Her er vist økende belastninger helt til alt oksygenet blir brukt opp. Det simuleres her med den konservative antagelse at 1 % av ekskrementer og fôrspill blir deponert på dybder under terskeldypet. Resultatene fra modelleringen viser for eksempel at Vinkfjorden kan romme en produksjon på ca. 35 tonn/år før oksygenminimum i dypvannet går ned til 5 %. Den naturlige tilførselen av organisk karbon, nitrogen og fosfor tilsvarer det som tilføres av en fiskeproduksjon på litt under 2 tonn/ år. Tabell 6: Modelleringer med 5 % fôrspill og 1 % deponering på dybder under terskeldybden. Tallene for C (karbon), N (nitrogen) og P (fosfor) er gitt ved summen av tilførsel fra fiskeproduksjon (varierer) og naturlig tilførsel (konstant). (OBS: Samlet produksjon tilsvarer omtrent maksimal stående biomasse + 3 %). Produksjon [tonn/år] Oksygen minimum [ml/l] Oksygenminimum [%] C [tonn/år] N [tonn/år] P [tonn/år] 5, , = = = 5 2 4, = = = 8 3 3, = = =1 4 3, = = =12 5 2, = = =14 6 2, = = =17 7 1, = = =19 8 1, = = =21 9, = = =23 1, = = = = = =

286 3.2.8 Scenario 6: Belastning ved 1 % fôrspill og 1 % deponering i dypområdet (worst case scenario) Ved å beregne et fôrspill på 1 %, som er en konservativ verdi når det gjelder denne parameteren og kan fungere som worst case scenario, får vi resultater som gitt i Tabell 7 og Figur 1. Det simuleres her med den konservative antagelse at 1 % av ekskrementer og fôrspill blir deponert på dybder under terskeldypet. Resultatene fra modelleringen viser for eksempel at Vinkfjorden kan romme en produksjon på nesten 3 tonn/år før oksygenminimum i dypvannet går ned til 5 %. Denne modelleringen kan da antas som en worst case scenario for hvor sterkt fiskeproduksjonen i Vinkfjorden går ut over miljøtilstanden i terskelbassenget. Den naturlige tilførselen av organisk karbon, nitrogen og fosfor tilsvarer omtrentlig det som tilføres av en fiskeproduksjon på litt i underkant av 15 tonn/ år. Tabell 7: Modelleringsresultater med 1 % fôrspill og 1 % deponering på dybder under terskeldybden. Tallene for C (karbon), N (nitrogen) og P (fosfor) er gitt ved summen av tilførsel fra fiskeproduksjon (varierer) og naturlig tilførsel (konstant). (OBS: Samlet produksjon tilsvarer omtrent maksimal stående biomasse + 3 %). Produksjon [tonn/år] Oksygen minimum [ml/l] Oksygenminimum [%] C [tonn/år] N [tonn/år] P [tonn/år] 5, , = = = 6 2 3, = = = 9 3 3, = = =12 4 2, = = =15 5 1, = = =18 6 1, = = =21 7, = = = = = =26 Vurdering av bæreevne til Vinkfjorden, Nordland, 21 Akvaplan-niva AS Rapport

287 3.2.9 Oppsummering En oppsummering av simuleringene for de ulike scenarioene er gitt i Figur 1 nedenfor. Merk at modelleringene våre gir resultater for dypvannet, under terskeldybden, mens fiskeproduksjonen foregår i overflatevannet og øverste del av mellomlaget. Figur 1: Modelleringsresultater for hvordan oksygenmetningen i laget under terskeldypet varierer med ulike scenarioer for fiskeproduksjon i overflatelaget. Scenarioene viser økende grad av andeler organisk materiale som deponeres på dyp under terskelbassenget, med 5 % fôrspill. I tillegg er en worst case scenario vist, med 1 % fôrspill og 1 % deponering i dyplaget (sort), med økende fiskeproduksjon langs x-aksen. 24

288 4 Vurderinger av næringssalter og siktedyp I forbindelse med en eventuell overbelastning av næringssalter i Vinkfjorden, kan vannkvaliteten reduseres. Som regel reduseres siktedypet, og det kan være fare for lokal overbelastning av næringssalter i strandsonen og algeoppblomstring. Mest sannsynlige periode for slike effekter er i sommerhalvåret (april-oktober), spesielt i forbindelse med vårflommen. Sommerstid vil det dessuten også være høysesong for fiskefôring fra fiskeoppdrettsanlegg. Modellen FjordEnv kan simulere en slik reduksjon av siktedypet, som følge av tilførselen av næringssalter. I kapittel 2.2 så vi at Fjordmiljømodellen ikke er kalibrert for terskler som er så dype som den i Vinkfjorden (5 m vs. 135 m). Større andeler av fôrspill og spesielt fekalier vil da ha tendens til å bli skyllet ut av Vinkfjorden eller bli oppløst og nedbrutt innen de når helt ned til dypvannet. Modellen beregner flushtiden til vannet over terskeldybden til ca. 7 dager. På grunn av den begrensede tilførselen av næringssalter fra mennesker (kloakk) og jordbruk (se kapittel 2.4.3), vurderes næringssalter fra fiskeoppdrett og næringssalter som blir flushet inn med kyststrømmen som de viktigste kildene. Synkehastigheten til mesteparten av fiskefôret og noen av fekaliene vurderes som såpass høy at de vil synke nedenfor eutrofi-laget (3 m) på få minutter, før de brytes ned og løses opp til næringssalter. Hvis sprangsjiktet er sterkt (tetthetsforskjellen pga. ferskt og varmt vann over kaldere og saltere vann) og overflatestrømmen er mot strandsonen, vil nedsynkningshastighetene reduseres og de aller letteste partiklene eller næringssaltene fra disse kan bli transportert mot strandsonen. Denne tilførselen fra fiskeproduksjonsanlegg har potensial til å være med og bidra til overbelastning av næringssalter i strandsonen og dermed også til utrydding av for eksempel sukkertare (Klif, 29). Forskning pågår på dette området. Høy vannføring i elver og gjerne i en kombinasjon med bidrag fra kyststrøm og intens fiskefôring vurderes som de største kildene til en eventuell algeoppblomstring eller overbelastning av næringssalter i Vinkfjorden. Det er ikke klart hvor stor andel av fekalier og fiskefôr som har såpass liten synkehastighet, at de kan bli transportert til strandsonen før de synker ned til havbunnen. Det er heller ikke klart hvor mye som kan nå å bli oppløst i overflatens vannmasser, innen de synker ned under vanndypet hvor fisken står i anleggene. Fjordmiljø-modellen antar verdier basert på årlige gjennomsnitt for tilførsel av næringssalter og fiskeproduksjon, men baserer seg på såkalte worst-case scenario -data. Resultater er gitt i Figur 11. Det er i simuleringene tatt hensyn til at modellversjon 3.3 har en for høy andel av protein i fôrsammensetningen, og endringene i siktedypet er derfor redusert med en faktor 2. (Stigebrandt, A., 21). Ved en produksjon på omtrent 4 tusen tonn, vil Secchi-siktedypet kunne bli redusert med drøye 3 %. Aure og Stigebrandt (199) foreslår at endringen i siktedypet ikke bør overstige 1 % som følge av tilførsel av næringssalter fra fiskeproduksjonsanlegg. I Vinkfjorden tilsvarer dette ca. 15 tusen tonn fiskeproduksjon per år. I virkeligheten vil det for eksempel være mer intens fôring i oppdrettsanleggene i sommerhalvåret (ca. 3-5 ganger mer). I tillegg er det en naturlig økning av alger om våren og om høsten. Vi kan forestille oss at de letteste partiklene fra fekalier og fiskefôr vil kunne stille næringssalter til disposisjon for alger i overflatevannet. Alger vil da kunne blomstre og hope seg opp i strandsonen, ved pålandsvind, og en regner da med at disse næringssaltene og algene blir fordelt på en mindre del av fjordarealet. Hvis vi tar slike vurderinger med, bør man være enda mer restriktiv med hensyn til vannkvaliteten og siktedyp. Hvis flere uheldige omstendigheter faller sammen i tid og sted, kan dette altså ha kritiske konsekvenser for det marine livet i strandsonen. Vurdering av bæreevne til Vinkfjorden, Nordland, 21 Akvaplan-niva AS Rapport

289 Figur 11: Relativt Secchi siktedyp når fiskeproduksjonen øker i Vinkfjorden 26

290 5 Sammenfattende vurderinger og anbefalinger Største dyp (ca. 25 m) i Vinkfjorden er omtrent 7 meter dypere enn terskeldybden (ca. 135 m) i fjorden. Dette medfører en naturlig og forventet noe begrenset vannutskiftning til dypområdet i fjorden. Fjordmodelleringen viser følgelig at Vinkfjorden har noe begrenset kapasitet til å bli belastet med fiskeproduksjon med deponering i det dype laget i fjorden. Det at fjordvolumet og bassengvolumet er relativt lite, er også en begrensende faktor for bæreevnen til terskelfjorden Vinkfjorden. Med antagelsen om at alt det organiske materiale som synker ned fra fiskeoppdrettsanleggene deponeres på dyp under terskeldypet, er det kun kapasitet til 2,5-3,5 tusen tonn fiskeproduksjon før gjennomsnittlig oksygenminimum gjennom dyplaget blir for eksempel 5 % (Figur 1). Ved et oksygenminimum på 35-5 %, vil miljøtilstanden jfr. Klifs (SFTs) veiledning for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann (Molvær m.fl., 1997) være karakterisert som Mindre God. Ved å anta at ikke alt det organiske materialet fra oppdrettsanlegget blir deponert på dybder under terskeldybden, vil miljøet i terskelbassenget belastes betraktelig mindre. Vinkfjorden vil da ha betraktelig større kapasitet for fiskeproduksjon. Hvis man for eksempel antar at omtrent 25 % deponeres i dypvannet og vurderer at modellen er gjennomgående konservativ og bruker forenklinger (se kapittel 2.2), kan det ifølge modellen produseres omtrent 14 tusen tonn før gjennomsnittlig oksygenminimum gjennom dyplaget når for eksempel 5 % (se Figur 1). 5 % er grensen Klifs (SFTs) veiledning gir for at miljøtilstanden går mot Mindre God (Molvær m.fl., 1997). Ifølge modellen, vil tommelfinger-regelen være at det er rom for fordobling av produksjon, hvis bare halvparten av det organiske materialet fra et oppdrettsanlegg deponeres på dypvannet. Dette er en grov tilnærming, og andre effekter som for eksempel algeoppblomstring og uhensiktsmessige punktbelastninger på havbunnen kan oppstå som følge av overbelastning ved produksjonsanlegget. De indre terskelfjordarmene, Stavfjorden og indre Vinkfjorden, har grunnere terskler (henholdsvis 49 og 99 m) enn selve Vinkfjorden (135 m). Flushtiden til vannet overfor terskelen i det ytre Vinkfjorden-bassenget er på ca. 7 dager. Derfor forventes vannet å bli hyppig skiftet ut over tersklene til alle de 3 delbassengene, og følgelig at de alle har god vannkvalitet over deres respektive terskeldyp. Disse betraktninger er blitt bekreftet av målinger (se kapittel 2.3). Det forventes da at bærekraftig fiskeoppdrettsvirksomhet i ytre Vinkfjorden-basseng har svært liten eller ingen negativ effekt på miljøforholdene i de indre terskelfjordarmene Stavfjorden og Indre Vinkfjorden. Det eksisterende anlegget Hellarvika ligger på m dyp. Et dypbasseng med maksimaldyp på ca. 25 m ligger nordøst for anlegget. Den horisontale avstanden fra ytre kant av anlegget til dypbassenget blir dypere enn terskeldypet (ca. 135 m) er ca. 2 m. Akvaplan-niva har målt strøm ved dette anlegget 3 ganger. Første gang var i 25 i tidsrommet 6. oktober til 3. november, da det ble målt på 1 m dyp og nær bunnen. Andre gang var i 27, mellom 17. januar og 14. februar, på 1 m dyp. Siste gang var i 21, fra 8. april til 6. mai. Denne gang ble det målt på 5 og 15 m (andre målinger fra andre dyp var av dårlig kvalitet). Vi har beregnet relativ vanntransport fra en 12 graders sektor som åpner seg ut mot dypvannet (sektoren grader) i forhold til total vanntransport, for de ulike måleseriene. Resultatene er gitt i Tabell 8. Det forventes at mesteparten av det nedsynkende materialet faller ned i umiddelbar nærhet av anlegget. Hvis det likevel fortsetter et stykke bort fra Vurdering av bæreevne til Vinkfjorden, Nordland, 21 Akvaplan-niva AS Rapport

291 anlegget, så ser vi at kun 1 2 % av det organiske materialet går i retning mot dypvannet. Dette gjelder i de øverste 15 m, men forventes å gjelde også et stykke nedover i vannsøylen. Sedimentanalyser fra 25 med anlegg i drift (Guneriussen, 25) viste organisk belastet havbunn (karbon) angående deponert organisk materiale like under anlegget, med tilstandsklassifisering fra SFT/ Klif (Molvær m.fl., 1997) mellom God og Meget dårlig. En sedimentanalyse tatt fra ca. 15 m avstand fra anlegget, mot dypområdet, viste beste tilstandsklasse. Denne ble tatt på ca. 1 m dyp, og vil derfor være tydelig preget av den gode vannutskiftningen over terskeldypet. Hvis vi velger å bruke 25 % -simuleringene for lokaliteten Hellarvika (se kapittel 3.2.4) simulerer modellen for eksempel at hvis vi opererer med 5 % oksygenminimum som en grense, at det kan være kapasitet til ca. 14 tusen tonn/år. Dette resultatet er sett i forhold til bæreevnen for hele Vinkfjorden angående organisk materiale. Det presiseres at disse tallene og betraktningene gjelder kun hvis det er produksjonen av oksygenforholdene i dyplaget til Vinkfjorden som er den begrensende faktor for bæreevnen til fjorden. Med en produksjon på 195 tonn i løpet av 29 (se kapittel 1.3), og en fullstendig utslakting i anlegget i løpet av høsten 29, ble oksygenmetningen målt til ca. 6 % nederst i dypområdet i terskelbassenget sent i november 29. Hvis vi tar gjennomsnittet over dypet under terskelnivået ( m), vil oksygenmetningen fra november 29 bli omtrent 63 %. Med en produksjon på 2 tusen tonn/ år viser imidlertid modellsimuleringene et oksygenminimum i dypvannet på drøye 7 % (Figur 1). Årsaken til avviket mellom valideringsmålinger og simuleringer kan være både usikkerheter i modellen og fysiske faktorer i Vinkfjorden og omkringliggende vannmasser som ikke er inkludert i simuleringene. Det har for eksempel tidvis vært observasjoner av store mengder overvintrende sild i nærliggende fjorder (for eksempel Tysfjorden), som vil kunne bidra til redusert oksygenmetning i vannmassene (Havforskningsinstituttet, 22). Hvis vi kalibrerer modellen med det målte oksygenminimum på 63 % for produksjon på 2 tusen tonn, vil vi fortsatt få god utskiftning av dypvannet vinterstid. Tabell 8: Oversikt over lokaliteten Hellarvika og andel av vannfluks som går mot dypvannet (12 graders sektor). Måledyp Dato % andel av vanntransport mot en 12 graders-sektor mot dypbassenget 5 m % 1 m % 1 m % 15 m % 3 m over bunn % Et anlegg ved Flehammer er planlagt etablert på omtrent 4-9 m dyp. Et dypbasseng på omtrent 184 m ligger sydvest for anlegget. Avstanden fra ytre kant av anlegget til dypbassenget blir dypere enn terskeldypet (ca. 135 m) er ca. 25 m. Akvaplan-niva har målt strøm ved dette anlegget 2 ganger. Første gang var i 27, om vinteren, der det ble foretatt to suksessive bunnmålinger på 3 og 5 m over bunnen. I tillegg ble det målt strøm på 1 m dyp. Andre gang var i 21, fra 8. april til 6. mai. Denne gang ble det målt på 5 m dyp. Vi har beregnet relativ vanntransport fra en 12 graders sektor som åpner seg ut mot dypvannet (sektoren grader) i forhold til total vanntransport, for de ulike måleseriene. Resultatene er gitt i Tabell 9. Det forventes at mesteparten av det nedsynkende materialet 28

292 faller ned i umiddelbar nærhet av anlegget. Når vi tar vanntransporten i betraktning ved merdanlegget, ser vi at omtrent 5 % av det organiske materialet går i retning mot dypvannet. Dette gjelder både ved 1 m målingen og ved bunnen. Ved overflaten (5 m) vil det være mindre transport av organisk materiale mot dypbassenget. Hvis vi velger å bruke 5 % - simuleringene (konservativt) for lokaliteten Flehammer, (se kapittel 3.2.4), gir da Figur 1 eksempelvis at en produksjon på ca. 7 tusen tonn/år gir oksygenminimum på ca. 5 % i dypvannet. Tabell 9: Oversikt over lokaliteten Flehammer og andel av vannfluks som går mot dypvannet (12 graders sektor). Måledyp Dato % andel av vanntransport mot en 12 graders-sektor mot dypbassenget 5 m % 1 m % 5 m over bunn % 3 m over bunn % Disse simuleringene/ estimatene for lokalitetene Hellarvika og Flehammer anses for å være konservative, spesielt med tanke på at mesteparten av fôrspillet vil falle til havbunnen under eller like ved anlegget. Miljøtilstanden til dypområdene vil da, med tilsiget av organisk materiale fra oppdrettsanlegget, bli ytterligere utsatt for organisk belastning og oksygenforbruk. På grunn av Vinkfjorden inkludert dens fjordarmers naturlige begrensning på vannutskiftning i dypvannet, anbefales det derfor å ta i bruk lokaliteter med hovedsakelig grunnere vann enn terskeldypet, slik som både ved Hellarvika og Flehammer. Hvis det er ønskelig med mer nøyaktige beregninger på andelen av og kartlegging av deponeringen fra matfiskanlegget, kan deponeringsmodellen Depomod (Cromey m.fl., 22) benyttes. Ved lokaliteten Hellarvika og Flehammer vil imidlertid det relativt grunne vanndypet føre til mindre potensial for spredning av det deponerte materialet. Her blir strømhastigheter og - retninger avgjørende for spredningen av organisk materiale på havbunnen Det vil da være mulighet for punktbelastninger under og i umiddelbar nærhet av anleggene. Et effektivt avbøtende tiltak kan være brakklegging og alternering mellom to lokaliteter, slik som Mainstream AS allerede har planlagt. I denne undersøkelsen er det fjorden i sin helhet som er vurdert, og det er ikke tatt hensyn til eventuelle lokale forsenkninger der organisk materiale kan samles opp og gi oksygenkritiske forhold lokalt. Det tas heller ikke hensyn til spesielle hendelser som for eksempel algeoppblomstringer eller plutselige opphopninger av sild i fjorden. Det har i visse år vært en enorm populasjon av overvintrende sild i Tysfjorden nord for Vinkfjorden. Dette har bidratt til en betydelig reduksjon i oksygennivået sent om høsten/ tidlig om vinteren og dermed forverret miljøtilstanden i fjorden (Havforskningsinstituttet, 22). Det kan ikke utelukkes at liknende scenarioer kan finne sted i Vinkfjorden. Fjordmodellen er en forenklet boksmodell, som betrakter Vinkfjorden som 3 lag, nemlig overflatelag, intermediærlag og nedre lag under terskeldypet. Modellen har mange generaliserte verdier basert på statistikk fra et stort utvalg fjorder, og tar som regel utgangspunkt i konservative verdier angående miljøtilstand. Som tidligere nevnt tar den ikke hensyn til gradienter verken vertikalt innenfor hvert av lagene eller horisontalt innover i Vurdering av bæreevne til Vinkfjorden, Nordland, 21 Akvaplan-niva AS Rapport

293 fjorden, angående miljøforhold og ulike parametere. Modellen beregner års-gjennomsnitt, og tar ikke hensyn til sesongvariasjoner i for eksempel fiskeproduksjon eller vannføring i elver. FjordEnv-modellen er testet og kalibrert for terskelfjorder med terskeldyp fra omtrent 5 m og mindre. I Vinkfjorden er terskeldypet på ca. 135 m. Derfor blir synkehastigheter for organisk materiale usikre. Det er da mer uvisst hvor mye som egentlig blir deponert på innsiden av terskelen i fjorden. Vinkfjorden har en relativt stor terskelåpning på ca. 2,5 km som ikke smalner inn før fjordarmene kommer. Utskiftningen forventes dermed å være uhindret, spesielt ved terskelåpningen. Både den eksisterende lokaliteten Hellarvika og den planlagte ved Flehammer, ligger forholdsvis nær terskelåpningen, og dette vil forventes å være gunstig for vannutskiftningen i produksjonsområdene. Et usikkerhetsmoment i inngangsdata til modellen er også oksygeninnholdet i det kystvannet som strømmer inn i Vinkfjorden, som vi har satt til 6 ml/l og at det da har en metningsgrad på 9 % (se kapittel 2.4.2). På grunn av disse mange tilnærminger i modellberegningene, er det derfor essensielt med valideringsresultater. Observasjonelle undersøkelser og analyser er viktige for å bekrefte modellens indikasjoner på miljøforhold og kapasitet. Oksygenmålinger fra disse områdene (kapittel 2.3) viser noe lavt oksygennivå i de dypere vannmasser sent om høsten og relativt høyt på senvinteren (tidlig i april), og bekrefter modellens indikasjoner på god utskiftning av bassengvannet i løpet av vinteren. Oppdrettsfisken antas å leve i de øverste 3 m av vannmassene. Vannkvaliteten ved overflaten, der fisken står, skal også tilfredsstille de krav som oppdrettsnæringen har for sin produksjon. Ifølge forskriftene til Mattilsynet, er kravet spesifikt for hver lokalitet. Anbefalte verdier for oksygenmetning i vannet hvor fisken lever, varierer fra 6-7 %, som minsteverdier. Hvis bunnlaget i fjorden har oksygenfattige forhold, og vertikal omrøring skjer, kan oksygenfattig bunnvann komme oppover i vannmassene og ha potensial til å skape ugunstige forhold for oppdrettsfisken. Slik vertikal utskiftning av terskelvann skjer imidlertid som oftest kun i vinterhalvåret, og dette vannet vil bli godt fortynnet på vei oppover i vannmassene. Ved høy fiskeproduksjon inne i Vinkfjorden, vil også siktedypet bli redusert. Modellen FjordEnv simulerer at dette først kan bli et problem ved årlig produksjon på 15 tusen tonn. Det anbefales å legge inn en sikkerhetsmargin her, på grunn av opphopning av næringssalter i strandsonen og intensivering av fôring i sommerhalvåret. Derfor rådes det til å begrense produksjonen til ca. 1 tusen tonn, tilsvarende en reduksjon av siktedypet på ca. 8 %. Det presiseres at disse tallene og betraktningene gjelder kun hvis det er produksjonen av næringssalter i Vinkfjorden som er den begrensende faktor for bæreevnen til fjorden. Ifølge målinger ser dagens produksjon i fjorden ut til å ligge på et trygt nivå angående bæreevnen til Vinkfjorden (se kapittel 2.3). Ved en eventuell økning av produksjonen anbefales det at oksygenforholdene i fjorden overvåkes med målinger sent om høsten/ tidlig vinter for å registrere oksygenminimum i fjordens dypområder. På denne måten kan vi finne ut av bunnvannets vannkvalitet. Det kan også være betryggende med en kontrollmåling av oksygenet sent om vinteren, for å få verifisert at vi har fått vertikal omrøring og utskiftning av bassengvannet, som er viktig for vannkvaliteten i dypvannet. 3

294 For å overvåke hvorvidt det organiske utslippet fra oppdrettsvirksomheten sedimenteres under terskeldyp og eventuelt i fjordens dypområder, anbefales det også å ha kontroll over den organiske konsentrasjonen i dypområdene. Dette kan utføres med miljøundersøkelse type C (NS941), der en etablerer faste prøvetakingsstasjoner i transekt fra anlegget til dypområdet, til det anlegget som til enhver tid er i drift. Prøvetakingen bør legges til tidspunkt som samsvarer med høyeste produksjon for å kunne gjøre sammenlignende vurderinger av resultatene fra undersøkelsene. Dette vil gi gode indikasjoner på om produksjonen i fjorden er innenfor et miljømessig akseptabelt nivå. En alternativ produksjonsstrategi med alternering av produksjon på to lokaliteter, der lokalitetene skiftevis er brakklagt, kan vurderes. Med henblikk på oksygenminimum i dyplaget, simulerer modellen at produksjonen kan være i underkant av 7 tusen tonn på lokaliteten Flehammer og i underkant av 14 tusen tonn på lokaliteten Hellarvika, uten at det går på nevneverdig kompromiss med oksygenforholdene i dyplaget i Vinkfjorden. Da vil fjorden i dyplaget bevare miljøtilstanden God jfr. oksygenminimum på mer enn 5 % metning i forhold til Klifs veiledning (Molvær m.fl., 1997). På bakgrunn av strømmålinger indikerer modellen større kapasitet på lokaliteten Hellarvika enn lokaliteten Flehammer når det gjelder oksygenmetning i dyplaget til Vinkfjorden (scenario 2, kapittel vs. scenario 3, kapittel 3.2.5). For betraktninger angående bæreevnen til hele fjordsystemet Vinkfjorden, viser modellsimuleringene at det er tilførselen av næringssalter som setter begrensninger på fiskeproduksjonen i fjorden. Modellen antyder en grense på omtrent 1 tusen tonn/år. Det presiseres at det ikke er tatt hensyn til punktbelastninger i denne vurderingen av bæreevnen til hele Vinkfjorden. Ved en eventuell økning av produksjon på spesifikke lokaliteter kan punktbelastninger vurderes og estimeres for eksempel ved hjelp av modellene Depomod (Cromey m.fl., 22) og MOM (Stigebrandt m. fl., 24), der sistnevnte også kan gi veiledning på utforming av anleggene. Dessuten anbefales det å legge produksjonen til en lokalitet der deponering av fôrspill og ekskrementer ikke vil ramme dyp under terskeldypet i særlig grad. Optimal plassering for oppdrett i Vinkfjorden vil altså være på dybder grunnere enn terskeldybden der det kan påvises at fremherskende strømretning ikke er i retning mot dypområdet, og helst ganske nær terskelen. Disse to faktorene vil gi lettere utskiftning med friskt og oksygenrikt vann fra områder utenfor Vinkfjorden. De eksisterende konsesjonslokalitetene Hellarvika og Flehammer ser ut til å tilfredsstille disse betingelsene. Eventuelt kan sirkulasjonsmodeller (for eksempel RMA2 (Donnel m.fl., 25)) og/ eller deponeringsmodeller (for eksempel Depomod (Cromey m.fl., 22)) benyttes for å finne andre alternative gunstige plasseringer av anlegg med liten deponering av organisk materiale i dypområdene under terskeldybden. Vurdering av bæreevne til Vinkfjorden, Nordland, 21 Akvaplan-niva AS Rapport

295 6 Referanser Aure J. & A. Stigebrandt A., 199. Quantitative estimates of eutrophication effects on fjords of fish farming. Aquaculture 9: Aure, J., J. Vigen og F. Oppedal, 29. Hva bestemmer vannutskiftning og oksygenforhold i oppdrettsmerder? Kyst og Havbruk, 29. Havforskningsinstituttet. Side Cromey, C.J., T. D. Nickell, og K. D. Black, 22. DEPOMOD - modelling the deposition and biological effects of waste solids from marine cage farms. AQUACULTURE 214 (1-4): Donnell, B., J. V. Letter, Jr, W. H. McAnally, and W. A. Thomas, 25. Users Guide to RMA2 WES Version 4.5. U.S. Army, Engineering Research and Development Center Waterways Experiments Station, 277 pp. Guneriussen, A., 26. Miljøundersøkelse i Hamarøy og Steigen kommune 25. Akvaplanniva rapport 346, 129 sider. Guneriussen, A. og A. Sørflaten, 27. Modellering utslipp inntak ved settefiskanlegg i Mørsvika. Akvaplan-niva rapport nr , 38 sider. Guneriussen, A., 21. Mørsvikfjord oksygenmålinger 28 /29. Notat til Smolten AS sider. Havforskningsinstituttet, 22. Kapittel 4: Økosystemene på kysten og i fjordene. Havets Miljø sider. Klima- og forurensningsdirektoratet, 29. Vurdering av tiltak mot bortfall av sukkertare. Rapport TA sider. Leikvin, Ø., 21. Vurdering av bæreevne til Mørsvikfjorden i Nordland, 21. Akvaplanniva rapport 4884, 2 sider. Molvær, J. & J. Knutzen, J. Magnusson, B. Rygg, J. Skei, J. Sørensen, Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. SFT veiledning 97:3. 36 sider. Mosevoll, G., S. Haraldsen, L. Enander, J. Fjellsøy, K.T. Nedland & E. Bøhleng, Veiledning for dokumentasjon av utslipp fra befolkningen. NORVAR-rapport Norsk VA-verkforening. 81 sider. Stigebrandt, A., 21. FjordEnv - A water quality model for fjords and other inshore waters. Gøteborg University, Earth sciences centre report C4. 41 sider. Stigebrandt, A., J. Aure, A. Ervik, P.K. Hansen, 24. Regulating the local environmental impact of intensive marine fish farming. III. A model for estimation of the holding capacity in the Modelling Ongrowing fish farm Monitoring system. Aquaculture 234 (24). Pp Stigebrandt, A., 21. Personlige meddelelser. 32

296 Vedlegg Vedlagt ligger en rapport fra en kjøring med FjordEnv. Simuleringen er hentet fra ytre Vinkfjorden, og det er simulert at 25 % av fôrspill og fekalier går til dyp under terskel. Produksjonen i denne simuleringen er 4 tonn/år. Reports FjordEnv 3.3 Reports for: Vinkfjorden_inkl_sidearmer Topography Fjord Area for Chosen depths Mouth width for Chosen depths Depth (m) Area (km 2 ) Depth (m) Width (m) , , , , , , Vurdering av bæreevne til Vinkfjorden, Nordland, 21 Akvaplan-niva AS Rapport

Vise mer