Ås kommune. Rullering av kommuneplan ( ) Oppsummering av folkemøtene

Transkript

1 Ås kommune Rullering av kommuneplan ( ) Oppsummering av folkemøtene Januar-februar

2 Innhold 1 Metode Rådmannens innledning på folkemøtene Folkemøte på Solberg Fra elevenes ståsted Fra velforeningens ståsted Oppsummering av gruppearbeid Rådmannens oppsummering Folkemøte på Nordby Fra elevenes ståsted Fra velforeningens ståsted Oppsummering av gruppearbeid Kommentarer fra salen Rådmannens oppsummering Folkemøte på Sjøskogen Elevenes presentasjon Fra velforeningene ståsted Oppsummering av gruppearbeid Kommentarer fra salen Rådmannens oppsummering Folkemøte på Brønnerud Elevenes presentasjon Fra velforeningens ståsted Oppsummering av gruppearbeid Folkemøte på Åsgård Fra elevenes ståsted Fra velforeningens ståsted Oppsummering av gruppearbeid Kommentar Rådmannens oppsummering Folkemøte på Rustad Fra elevenes ståsted Fra velforeningens ståsted Oppsummering av gruppearbeid Kommentarer fra salen Rådmannens oppsummering Folkemøte på Kroer Fra elevenes ståsted Fra vellets ståsted Oppsummering av gruppearbeid Kommentarer fra salen Rådmannens oppsummering Folkemøte på Holstad Fra velforeningens ståsted Oppsummering av gruppearbeid Kommentarer fra salen Rådmannens oppsummering Vedlegg Vedlegg 1: Program for folkemøtene Vedlegg 2: Gruppeoppgavene Vedlegg 3: Oppsummering av gruppearbeid 2

3 Innledning Kommuneplanen er kommunens framtidsplan og kommunestyrets sentrale styringsdokument. For å sikre relevans og aktualitet i forhold til innbyggernes opplevelser og behov er det viktig å invitere til en åpen og inkluderende planprosess. I januar-mars 2006 ble det derfor invitert til folkemøter i skolekretsene Åsgård, Rustad, Brønnerud, Kroer, Solberg, Nordby og Sjøskogen, samt Holstad hvor administrasjonen, politikerne og innbyggerne møttes. Kommunen samarbeidet med velforeningene og skolene om disse folkemøtene, hvor de bidro med å peke på lokale utfordringer. Til sammen deltok det ca. 500 innbyggere på disse folkemøtene. Tema for møtene tok utgangspunkt i målsettingene i gjeldende kommuneplan samt de utfordringene kommunen står over for. Det ble det lagt opp til gruppediskusjon rundt følgende temaer: Kvaliteter Ås har i dag og i framtiden Folkehelse Barn og unge Omsorg Drift, tilsyn, vedlikehold Dette er en oppsummering av det som kom fram på folkemøtene, og det er et viktig grunnlag for det videre arbeidet med kommuneplanen. En del av oppsummeringen har en stikkordsmessig form, da mye ble skrevet fra de muntlige presentasjonene på møtene. En stor takk til velforeningene og elevene samt til alle de frammøte som kom med viktige innspill på folkemøtene! 3

4 1 Metode I januar-mars 2006 ble det invitert til folkemøter i skolekretsene Åsgård, Rustad, Brønnerud, Kroer, Solberg, Nordby og Sjøskogen, samt Holstad hvor administrasjonen, politikerne og innbyggerne møttes. En 4 siders informasjonsavis i Ås nytt ble sendt ut som invitasjon. Kommunen samarbeidet med velforeningene og skolene om disse folkemøtene, hvor de bidro med å peke på lokale utfordringer. Det ble sendt ut en egen invitasjon til skolene og velforeningene. Til sammen deltok det ca. 500 på disse folkemøtene. Tema for møtene tok utgangspunkt i målsettingene i gjeldende kommuneplan samt de utfordringene kommunen står over for. Det ble det lagt opp til diskusjon rundt følgende tema: Kvaliteter Ås har i dag og i framtiden Folkehelse Barn og unge Omsorg Drift, tilsyn, vedlikehold Innhold i møtene (vedlegg 1): Innledning til gruppearbeidet: - Skoleelever presenterte resultatet av prosjektarbeidet - En velforening fortalte om de lokale utfordringene sett fra foreningens ståsted - Rådmannen orienterer om utfordringene i Ås og i skolekretsen, sett fra administrasjonens side Gruppearbeid (vedlegg 2) Presentasjon av gruppearbeidene (vedlegg 3) Diskusjon Avslutning For å få medvirkning fra alle, ble spørsmålene diskutert i grupper hvor representanter fra politiske partier var referent på gruppene og presentere resultatene etterpå. Møtene hadde en tidsramme på 3 timer. Det som kom fram på folkemøtene er et viktig grunnlag i det videre arbeidet med kommuneplanen. 4

5 2 Rådmannens innledning på folkemøtene Ås kommune har en visjon: Ås kommune - mulighetenes kommune der livskvalitet i hverdagen skal stå i sentrum. Er dette en overskrift som folk kjenner seg igjen? Kommuneplanen er en plan for mer enn arealene. Det er en plan for det gode liv. Kommuneplanen skal avdekke de utfordringene vi har for å komme videre. Hva må være på plass for at Ås skal være et godt sted å leve, bo, jobbe, være barn, bli gammel i? Viktige stikkord er engasjere, fokusere og prioritere. Vi er nå i en utadvendt fase hvor vi samler inn innspill på hva som skal til for å bygge et godt samfunn i framtiden. Hensikten med folkemøtene er å engasjere dere som bor her. Det er dere som vet hva som fungerer og hva som kan bli bedre. Dette hjelper oss å fokusere. Det gir politikerne et grunnlag for å prioritere. Kommunen skal levere tjenestene som skal bidra til det gode liv så som barnehager, omsorg for syke og gamle. I hvilken grad lykkes kommunen med dette? Her løfter jeg fram noen tema som vi ser som viktig å få tilbakemelding på fra dere: God folkehelse: - Aktiv mennesker gir gode lokalsamfunn. Innbyggere som bryr seg, engasjerer seg, tar stilling til saker, er med på å forme samfunnet vårt. Da blir Ås et enda bedre sted å bo. - Vi bruker mange kroner på helsetjenester. Hva om vi satses mer på forebyggende arbeid? Hva er det som holder oss friske? Hvor fristende er det å ta beina fatt bruke sykkelen? Hvor lett er det å få tilgang til grønne områder, natur? Hva og hvordan kan vi legge til rette for at disse tingene blir bedre? Dette er en utfordring når vi bor i den del av Norge som vokser mest i antall innbyggere. - Ås har et stort antall frivillig som utgjør en sentral del av kulturlivet vårt. Frivillig innsats er en kjemperessurs som vi ikke skal ta som en selvfølge. Stimulerer vi og legger vi godt nok til rette for denne innsatsen? Barn og unge: Barn og unge er hele grunnlaget for at vi holder på med planlegging. Det er de som skal overta dette framtidssamfunnet. Hvilke samfunn ønsker vi at de skal få? Dette er grunnen for de statlige føringer som sier at barn og unge skal stå på dagsorden når vi lager kommunens framtidsplan. Vi ønsker å få fram i hvilken grad barn og unge er fornøyd med de tilbudene kommunen gir. Omsorg: Eldrebølgen er en mulighet og en utfordring. Andel unge pensjonister blir større og vi får stadig flere ressurssterke 62 åringer. Denne aldersgruppa er en kjemperessurs for lokalsamfunnet hvis vi evner å legge til rette for å ta vare på dem. Men hvordan kan vi tilrettelegge for at de kan gjøre en innsats? Jo flere eldre, dess flere har behov for pleie og omsorg. Det vil stille større krav til mer individuell tilrettelegging og flere hender. Her må vi tenke nytt og kreativt. Det er en utfordring som Ås har til felles med de fleste kommuner. Tekniske tjenester Det gjelder tjenester knyttet til for eksempel vei, vann og kloakk hvor det nå bl.a. gjennomføres tiltak for å få orden på avløpsløsninger som ikke er tilknyttet kommunale anlegg. Renovasjon er et annet eksempel. Ås har valgt sin løsning. Har dere ideer om andre løsninger? Arealer Det er vanskelig å ta tilbake arealer når det er tatt i bruk til utbygging. Derfor er det viktig å diskutere hva vi skal ta vare på - 5

6 hva det er vi vil skal være her om 50 år. Samtidig har kommunen behov for arealer til utbygging; boliger, næring og offentlige formål. Vi må også bygge gode bolig -og sentrumsmiljøer som kan danne grunnlag for god kollektivdekning som gir gode lokalsamfunn. For å støtte opp under eksisterende sentra, må vi ha flere togavganger og bedre veier. Dette stiller krav til vegvesen og jernbaneverket. Ved å samordne dette arbeidet regionalt, iht Follokommunenes felles areal og samferdselstrategi kan vi få kanalisert samferdselskroner til Follo. Videre arbeid Alle innspillene fra folkemøtene skal sammenfattes. Det blir sendt til vellene og lagt ut på nettet og på Servicetorget. Innspillene vil bli tatt med som grunnlag i arbeidet med forslag til kommuneplan. Forslag til kommuneplan skal vedtas av kommunestyret, og sendes ut på høring i november Endelig kommuneplan skal vedtas i juni Folkemøte på Solberg Dato: 26.januar 2006 Antall frammøtte: 65 Sted: Solberg skole, gymsalen Ordførere ønsket velkommen til møtet og rektor Kirsten Gustavsen ønsket velkommen til skolen og introduserte elevenes innspill til møtet. 3.1 Fra elevenes ståsted Flotte modeller i cernitt laget av 2. og 3. trinn møtte oss da vi kom. Slik vil vi ha det var overskriften. De tre modellene hadde titlene «Barn trenger steder å leke», «Grønne områder er viktige for alle», «Alle trenger å røre på seg». Veggen var dekket med veggaviser med ønsker for framtiden. 2 elever fra 7.klasse la fram en powerpoint-presentasjon om hvilke kvaliteter som er viktige i Solberg krets. Så kom elever marsjerende inn med fakler og plakater som bl.a. sa «Skap liv i bygda vår», «Park=trivsel» og «Sosiale møteplasser». Det hele ble avsluttet med en flott og fasinerende aktivitetsdans! 3.2 Fra velforeningens ståsted v/erling Røsten, Øvre Nordby velforening. Arealbruk Vedtatt plan må respekteres Sikring av store og små friluftsområder - Friområder - Nøstvetmarka - Holstadmarka Etablering av klart skille mellom bolig og næring. Planmessig fortetting og utvikling av boligområder - Samling av inngrep - Vurdering av omfang ift skolekapasitet Begrense omfanget av nye næringsområder for arealkrevende 6

7 virksomhet - Unngå nedbygging av gode boligområder til næringsformål. Landskapsrom legges til grunn for arealforvaltningen Trafikksikkerhet Nordbyvegen - Kryssing ved Bamsebu - Utkjøring til Nordbyvegen Boligvegene - Ingen gjennomkjøring - Fartsdempende tiltak - Ingen åpning av g-/s veger for biltrafikk Skole- og barnehage Størrelsen er OK bør ikke bli større - Er fremtidig boligbygging tilpasset skolens størrelse Viktig med gode og funksjonelle lekeog uteoppholdsområder for flere formål - Dette kan bli bedre Solberg krets en del av Ski? En rekke tjenester utføres i Ski Hvilke fordeler betyr det å være en del av Ås kommune? 3.3 Oppsummering av gruppearbeid Se vedlegg Rådmannens oppsummering Innspillene vi har fått i kveld tar vi med oss videre i planprosessen, og forvalter det på en god måte. For Solberg krets har jeg registrert følgende viktige elementer: - Solberg er en bra skolekrets. Det er mye godt å ta vare på her: nærmiljø, skole, kulturlandskapet - Det er ikke ønske om å bli inkludert i Ski. - Det er skepsis knyttet til utvidelse av næringsarealet på Vinterbro. - UMB er viktig for Ås, selv for dem som bor på Solberg. 4 Folkemøte på Nordby Dato: 31.januar 2006 Antall frammøtte: 75 Sted: Nordby skole, mediateket utfordringen. Ordførere ønsket velkommen til møtet og inspektør Mette Skaarnes ønsket velkommen til skolen og introduserte elevenes innspill til møtet. 4.1 Fra elevenes ståsted Det hele startet med en hilsen fra elevene fra 2.trinn med musikkvideo Musikk midt i magen Hva tenker vi om framtiden her på Nordby? Elevene fra 7.trinn tok Vi har fin natur her på Nordby. Skolene og barnehagen er avhengig av å være ute i skogene med klatretrær. Det gir bevissthet om naturen. Mye skog er borte pga bebyggelse. I skogen er bålplassene. 7

8 Klubbhuset brukes av barnskolen noen ganger i uka. Rudolf blir brukt lite av ungdomsskolen. Busstider er viktig for alle på Nordby. Nå er det vanskelig å komme dit vi vil når de vil. Skoleveien er trygg. Det er en fin skolevei gjennom skolen. Med mer bebyggelse her kan den bli usikker. Gang og sykkelvei holdes fint ved like. Foredraget ble avsluttet med 2.trinn og musikkvideoen Det kommer en dag i morgen 4.2 Fra velforeningens ståsted v/sissel Samuelsen, Kjærnes vel Uten vann og næring blomstrer ikke blomster. Slik er det med oss også. I Nordby er vi etter hvert blitt mange mennesker med ulike behov. Det er viktig for oss at Ås kommune er en kommune for oss og med oss. Derfor er det viktig med disse folkemøtene. Breivoll som kulturhus (Kjærnes vel) Dette er et område og et hus som kan disponeres av mange grupper. Barn og unge mangler et formelt samlingssted. Ved å benytte Breivoll er det kanskje mulig at man slipper å bygge nytt kulturhus. Forslag til aktiviteter: - Riding terapi-riding - Selskapslokaler vinter og sommer, konfirmasjon og bryllup - Drift av sommerleirskole - seiling og fiske - SFO kan bruke Breivoll i temauker/ferieuker. - Svømme og livredningskurs - Dagseminar og konferanselokaler - Lokaler for frivillige lag og foreninger; kopimaskin, oppbevaringsplass, rimelig å kunne leie. - Biljard - Temakvelder for alle aldre - Dele opp ansvar for bruk og vedlikehold Nordbys kulturhus (Tiursvingen vel) Hvordan kan man få ansette en person for å ha daglig kafedrift på Nordbytun ungdomsskole? Da kan det være daglig kafedrift som er åpen på daglig. Kundegruppen er foreldre på helsestasjon, foreldre som kjører til hallaktiviteter, eldre på tur, mat til SFO. Dette er i hjerte av Nordby. Kirkerudåsen, Askehaug (Bølstad vel) Vi ønsker ikke utbygging her, bl.a. fordi skolen ikke har plass, det er ikke nok barnehageplasser, nærområdet er rekreasjonsområde for mindre barn, skolen bruker uteområde og eksisterende boligfelt vil bli brukt som gjennomkjøringstrase fra Sjøskogen. Bygg heller ut eksisterende områder som for eksempel Askehaugåsen. Vi ønsker utbedring av veien fra Bølstad til Nordby skole. Den må ha sykkelsti og belysning. Det er behov for å regulere forholdene på Askehaugåsen. Dette fordi at det bor folk ulovlig her, det bygges stadig større hytter som gjør det vanskeligere å rydde opp. Det er ikke tilfredsstillende avløps og kloakkforhold. Reguler hele området, men start opprydding der det trengs mest, i nord. Verne om strandsonen (Kjærnes vel) Bogen er i dårlig forfatning. Sørg for at båtplasser til store båter ikke hindrer allmennhetens tilgang til strandsonen. Båtplassene må være forankret i lokalt eierskap, og de må begrenses ift størrelse og antall. Det må ryddes i området. Bogen må gjøres tilgjengelig for alle innbyggerne. Fred Breivoll mot utbygging og sikre allmennhetens tilgang. Lag en reguleringsplan for området, utbedre toalettene og lag en bedre rampe for handicapede. Ny hall (Nordre Togrenda vel) Med stadig flere innbyggere, er det behov for ny hall. Hallen er opptatt hele tiden og det er lite rom for aktiviteter som ikke er knyttet til idrettslaget. Det er en mulighet å 8

9 bygge inn kunstgressbanen. Den kan brukes til fotball og innebandy på vinteren. Det er behov for parkeringsplasser ved ungdomsskolen og gressbanen. Infrastruktur (Kjærnes vel) Det er behov for flere bussruter t/r Vinterbro, Kjærnes, Melby, Egget, Ås sentrum, Kroer. For eksempel vha matebusser. Disse må korrespondere med Oslo/Drøbak bussforbindelse og tog. Hvordan bruke kulturskolen med dagens bussforbindelse? Gode pendlerparkeringer, men de kan bli bedre, eks. i krysset Kjærnesveien/RV156, ved Hydro og Tusenfryd. Ønsker økt satsing på gatebelysning og vedlikehold. Konklusjon Nordby har blitt et boligområde med stadig nye beboere uten at det blir lagt til rette for aktiviteter som normalt foregår i et boligområde. Vi ønsker ikke flere boligfelt, men at det ryddes opp i eksisterende bebyggelse. Det må legges til rette slik at det minsker biltrafikk, øker lokalt samhold, skaper gode oppvekst- og bomiljø, som igjen er bra for fysisk og psykisk helse. 4.3 Oppsummering av gruppearbeid Se vedlegg Kommentarer fra salen - Da det ble regulert til Lidlbygget, var det en lang diskusjon om hvilke næring vi ønsket til Ås. Vi ønsket kapital, mange arbeidsplasser, stille. Vi har fått det som vi ønsket. Hva med ny stadion ala Follo fotball? Det har vi ikke bruk for i denne lille rare kommunen. Vi trenger det ikke som en ny konkurrent til de to sentrum vi har. - Det er fint med ordførerbenken, særlig ifb med kommuneplanen. Skriv om det på nettsiden. - Viktig å se evt. etablering av idrettsstadion med nye øyne. - Rydd opp i allerede bygde næringsområder før nye angripes - Raet fra Nøstvedt til UMB er unikt. Det er en stor ressurs som må bevares med den karakteren det har. - Området ved Nesset er i ferd med å utvikle seg i en retning en ønsker. - Obs. Gamle ferdselsveier er i ferd med å bli stengt i dette området. - Follo fotball: pukkverket et alternativ - Vinterbrosenteret må kunne utvides mot sør. - UMB-relatert virksomhet må kommunen ta vare på. - Utvikle eksisterende næringsarealet på Solberg og Nordby framfor nye. - Konsentrere utvikling innenfor de områdene som allerede er etablert. - Beholde tyngdepunkt rundt Vinterbro. - Boligbygging langs åsen fra Vinterbro mot Nesset. - Nordby fjordby? - Askehaugåsen vanskelig å jobbe med det, men det er etablert noe der allerede. - Viktig å beholde grøntarealet mellom skolen og Nordbysenteret. - Nøstvedt varig vern - Bruke Breivoll samt de områdene nord for Breivoll mer. - Allmennheten er utilpass ved å gå i Breivollområdet nå. - Viktig å bygge ut Askehaugåsen: rydde opp, får orden på vann og kloakk - Sykkelvei ut mot Kjærnes - Pukkverk, alternativ bruk: Stor stadion, næringsvirksomhet, bråkete virksomhet - Stiller seg tvilende til å bruke matjord til næring. Grense bør gå ved kraftstasjonen. 9

10 - Veterinærhøgskolen bør ligge mest mulig nær Ås sentrum legger igjen kroner og aktivitet. - Avslutt næringomsråde ved N3 - Matjorda They dont make more of this - Skikkelig billige boliger til ungdom.. - Bærekraftige Follo: Felles plan for marka - Beboerne engasjerer seg i nærmiljøet på grunn av mye glede av det grønne området i Togrenda/Kirkerudåsen. De har satt i gang en egen underskriftskampanje for å bevare Norbymarka. 300 underskrifter er samlet inn. - Det er nok med den næringa vi har nå. - Pukkverket: Hvor langt skal det gå inn i marka? - Eliteanleggene som Follo fotball planlegger er for spesialisert. Gir ikke samme tilgang til lokalbefolkningen. Viktig å ha det med seg i vurdering av Follo idrettsarena. Legg det i nærheten av en jernbanestasjon. Hvordan mate inn tilskuere? - Follo i stort perspektiv: Det bygges ut her og der overalt. Men hva med jordene i nærheten av jernbanen? Det gjelder å tilpasse samfunnet til morgendagen. Politikerne må klare å se 20 år fram i tid. Framtidens generasjon stiller helt andre krav. - Nødvendig å skravere områder som ikke skal bygges ut. Skraver Nøstvedmarka. Grunneierne er interessert i å ta en diskusjon om bevaring på lang sikt. 4.5 Rådmannens oppsummering Innspillene vi har fått i kveld tar vi med oss videre i planprosessen. For Nordby krets har jeg registrert følgende viktige elementer: - Nordby er et område i Ås kommune hvor det er veldig mye bra å ta vare på. - Det er betenkninger ift mulig etablering av nye næringsarealer og etablering av nye, store boligområder. - Det er et ønske å ta vare på eksisterende områder og sentrumsdannelser. - Breivoll er viktig område som må forvaltes riktig. - Det bør satses mer på boliger til spesielle grupper: eldre, unge. - Aksehaugåsen mer offensiv konvertering fra hytte til bolig enn det som er foreslått - Dere ønsker bedre kollektivdekning som vi prøver å være pådrivere på som del av Follosamarbeidet. - Dere støtter UMB som en type arbeidsplass vi ønsker. - Næringslivsanalyse etterspørres. - Dere ønsker et treffpunkt for hele bygda. 10

11 5 Folkemøte på Sjøskogen Dato: 2.februar 2006 Antall frammøtte: 40 Sted: Sjøskogen skole Ordførere ønsket velkommen til møtet og rektor Per Øvergaard ønsket velkommen til skolen og introduserte elevenes innspill til møtet. 5.1 Elevenes presentasjon 2.elever fra 7.trinn, Sjøskogen skole ga en presentasjon av hva de opplever som bra i dag og hva kan de tenke seg i framtiden Derfor har vi det bra Skolen: Vi er veldig fornøyd med kantina, gymsalen og ballbingen. Senteret: Vi er fornøyd med alle de forskjellige butikkene. Barnehage: Det er bra at vi har flere valgmuligheter til barnehage, slik at vi ikke trenger å slåss om plassen. Miljø: Vi er glad for å ha et trygt, lite miljø. Tusenfryd: Vi er veldig glade for å ha det så nærme. Her på Sjøskogen har vi et fint naturområde som vi ikke vil ødelegge. Det er fint at vi har bibliotek og svømmehall i nærheten. Det er fine fartsgrenser her. Slik vil vi ha det Skateboardrampe, tarzanløype, fotballbane, sandvolleyball-bane, flere fritidsklubber, treningsstudio for folk som ønsker trening, fleksitid på skolen og større utvalg av bøker på biblioteket. Voksne burde bry seg hvis de ser noe galt som skjer uansett hvor det er. Ball og juletrefest hadde vært fint i nærheten. Ikke minst vil vi ha ungdomsskole slik at vi kan få vårt eget miljø. mediaverkstedet i Ås ble presentert: Sommerforelskelse, Musehull, Crazy love, Frosken i glasset, Dinokino, Bonderomantikk. Nordbytun ungdomsskole, 8.kl. Vi har sett på dette med kommuneplanen som del av samfunnsfaget. Her er noen av tankene våre: Stuene er et slags hyttetun i nærmiljøet som vi er så heldig å kunne bruke til aktivitetsdager og overnattingsturer. Etter en vannlekkasje for et år siden har den vært stengt og det er beklagelig. Er det en mulighet til å få hjelp fra kommunen til å åpne det igjen? Vi har lyst å bruke vår egen hytte i vårt nærmiljø. Vi har hørt mye om Stuene fra vi var små. Her kunne vi hatt kafeteria. Det er en peis der, så vi kan inn der å varme oss i midttimen. Vi er misfornøyd med bussrutene til Kjærnes. Det går kun skolebuss to ganger om dagen. Vi ønsker å ha mulighet til å komme oss til senteret, venner osv. Bussrutene er ikke justert ift nytt Nygårdskryss. Vi har et veldig bra idrettstilbud med idrettshall og svømmehall, jorder som en får bruke, gangavstand til kunstgressbanen. Det er viktig at vi får beholde det i framtiden. Pollevannet og området rundt er viktig for oss som bor her og for skolen som undervisningssted. En rekke animasjonsvideoer som 7.trinn har laget i samarbeid med Kulturskolen og 11

12 5.2 Fra velforeningene ståsted v/jutta Fedder, Sjøskogen vel Vi opplever at miljøet er bra her med fargerik sammensetning med mange barn som begynner å bli større. Vi må ta vare på ungdommen. Vi har ungdomsklubben her på skolen hver 14.dag. Det er bra. Ungdommen har også et tilbud på Rudolf, men det oppleves som langt unna. Vi ønsker en ungdomsklubb her. Det er planer for byggetrinn 3 på skolen, men hva gjør vi i mellomtiden? Når det gjelder teknisk vedlikehold, er vi fornøyd med måten teknisk etat møter henvendelser på. Det som ikke er så bra er veivedlikehold. Områder som er regulert er fortsatt ikke asfaltert. Det er behov for reasfaltering. Ved asfaltering er humper som er fjernet og ikke satt på plass igjen. Vi trenger en trafikksikkerhetsløsning ved vegkryss ved skolen. Her er det problem med vikepliktene. En midlertidig løsning kan være å skilte som farlig vegkryss. Totalt sett er vi stolte av området her og vi får til mer og mer for hvert år som går. Hva skjer med renseanlegget og luktutslippet hvordan selge og bygge når det lukter sånn der? Det er mest intens på denne årstiden. Ås kommune eier kun 9 % av renseanlegget, men har 100 % av lukta. Det er et problem for de som ferdes der; for Tusenfryd, for de som bor der/skal bo der. Vellet har fått medhold fra fylkesmannen om at dette må rettes på. Skal man ha renseanlegget der det ligger? Renseanlegg kan bli luktfrie. Det er muligheter. Jfr. Bekkelaget renselaget. 5.3 Oppsummering av gruppearbeid Se vedlegg Kommentarer fra salen - Viktig å ha kommunikasjon mellom Sjøskogen og Nordby og de tilbudene som ligger på disse stedene. Det er størst behov på kveldstid. - Ungdomsklubben: det er mulig å drifte et slikt tilbud på skolen i dag i påvente av permanent løsning i forbindelse med byggetrinn 3. - Det er grunnlag for å bygge trinn 3 med grendehus og fritidsklubb. Det er mulig å leie ut pav.3 inntil behovet for skolen er der. - Hyppigere buss Sjøskogen Ås sentrum vil også gavne Ås sentrum - Næringsarealer er velegnet i et regionalt perspektiv. - Gjeldende regulering har føringer mht støy m.m. - For langt å trekke arealet opp til Leonardo-brua - Dyrka mark hvor skal vi bygge hvis vi ikke bruker dyrka marka her i Ås? - Legge til rette for boligbygging til unge så de kan bo i nærheten av foreldrene og kan hende kan de ta vare på foreldrene når de blir eldre. - Lidlbygget er ikke hyggelig å kikke ned på. Videre utbygging her vil bli som å se ned på en liten by. Viktig å se på utforming av næringsanleggene. - Hver kommune sitt senter, men hva bør man ha i de ulike kommunene i et regionalt perspektiv? Viktig å ha en overordna strategi for sentrumsutvikling/ næring. 12

13 5.5 Rådmannens oppsummering Innspillene vi har fått i kveld tar vi med oss videre i planprosessen. For Sjøskogen krets har jeg registrert følgende viktige elementer: - Sjøskogen krets er en ung krets. Dere representerer nybyggerånden og er opptatt av barn og unge. - Det er et stort fokus på det å ta vare på skog, friområder, Breivoll. - Ungdommen holdt ut lenge, og de fokuserte på det gode, nære miljøet. - Vi må styrke tilgjengligheten for friområdene. Dette blir viktigere jo flere innbyggere vi blir. - Ønske om treffsted for unge, voksne, eldre; grendehus, ungdomsklubb - Perspektiv: dette området er fragmentert. Det er slike tilbud på Nordby. Problemet er at avstandene er for store. - God kommunikasjon til Oslo, noe bedre til Ski, helt håpløst til Ås - Denne delen av Ås føler ikke tilhørighet til Ås. Utfordring å dyrke det fram på en god måte. - Betenkning i forhold til næringsarealer etterlysning av næringsstrategi 6 Folkemøte på Brønnerud Dato: 7.februar 2006 Antall frammøtte: 70 Sted: Brønnerud skole Ordførere ønsket velkommen til møtet og rektor Torbjørg Refnes Jørgensen ønsket velkommen til skolen og introduserte elevenes innspill til møtet. 6.1 Elevenes presentasjon Elevene på 5.trinn presenterte barnetråkkregistreringer. Barnetråkkregistrering er en kartlegging av barn og unges bruk av utearealene som barna gjør selv. Grønt markerer leking om sommeren og blått markerer lekeområde om vinteren. Blanding er lekeområde hele året. Elevene har en drøm for Årungen: Slik den stygge andungen ble den vakreste svane, slik venter vi på at Årungen skal bli sommerens vakreste eventyr, for oss som bor så når, og for hele Ås! En rekke kart over Årungen ble presentert og viser ønsker for bruk av Årungen og området rundt; Tursti, kafeer, åpen gård, badestrand, fiskebrygge, volleyballbane med kiosk, galleri ved Berg gård, stupebrett, vannsklie, toalett, leie av fiskeutstyr. 13

14 6.2 Fra velforeningens ståsted v/bjørn Heggetvedt, Vestbygda vel Hva kjennetegner Vestbygda i dag - Kulturlandskap med mye innmark og mindre skogteiger - Mange flotte og velstelte gårder - Spredt bosetting - Lite planlagt nyetablering av boliger - Lite næringsaktivitet utover landbruk - Barneskole - Underskudd/ingen barnehagedekning - Store kommunikasjonsårer går gjennom området - I ferd med å bli en utkant av Ås? Folkehelse - Identitet og tilhørighet: Brønnerud et naturlig sentrum for Vestbygda - Fine muligheter for tur, ski, sykkel i kulturlandskapet - Årungen naturperlen i Vestbygda - Hvordan skal vi sikre og videreutvikle kvalitetene i området - En indikator på tilstanden i Ås og spesielt Vestbygda - Endring i bomønster. Færre innbyggere på hver gård. Mindre aktivitet på dagtid - Kan oppleves dødt nyetablering - Trygge veier - Støy fra vei og luftrom Barn og unge - Barnehage, skole, idrettsanlegg etc. er viktig for livskvaliteten - Vi trenger å slå ring om Brønnerud som et sentrum for Vestbygda - Nyoppusset og moderne - Ikke flytte mellomtrinnet ut av Vestbygda - Heller etablering av barnehage - Grendehus - Fritidsaktiviteter - Et sentrum for Vestbygda med barn og unge i sentrum - Engasjerte voksne - Sikre skoleveier slik at barn kan gå til skolen Folkehelse Omsorg - Viktig blir at hjemmehjelptjenesten fungerer - Differensiert befolkning nyetablering - Folk ønsker å bo hjemme så lenge som mulig - Ensomhet må forebygges - Naboen en viktig ressurs - Bygge opp det sosiale nettverk - Samlingssted ikke for lang unna Brønnerud? Tekniske tjenester - Trafikksikkerhet - Skjedd mye bra med tanke på gangveier, fartsdumper og fartsgrense - Fremdeles områder med vesentlige mangler fartsdumper, belysning. - Veivedlikehold - Områder med vesentlige mangler - Skjerming mot støy - Pga. veinettet i området er og blir dett viktig arbeid - Eks. er hull i støyvern mot E6 langs Gamle Mossevei som lekker støy inn i et stort område Areal - Underskudd på næringstomter - Kritisk til hvilke type næring vi ønsker i Ås - Kunnskapsbedrifter høy arbeidsintensitet og lite transport - Næring som understøtter Ås sin identitet - Balansert plan for boligbygging - I dag er det stor aktivitet nord i kommunen - Dersom Veterinærhøyskolen kommer til Ås vil den ligge i Vestbygda - Jobb og bomiljø (skole/barnehage) mindre transport, bedre miljø - Vestbygda har store kommunikasjonsårer med kollektiv trafikk - Mindre nyetableringer i forbindelse med eksisterende bebyggelse - Naturlig utvikling for Vestbygda (mindre aktuelt med store nyetableringer) 14

15 - Plan bak hybelbygging - Press i dag som kan øke i omfang med Veterinærhøyskolen - Ikke uplanlagte ombygginger av eneboliger i villastrøk. - Innmark visa skogsområder ved nyetablering - Skogområder et minimumsgode i Vestbygda Ås i dag og i framtiden - Fremtid med stagnasjon eller vekst? - Inntekter - Balansert plan for boligbygging - Hvordan balanserer vi natur (innmark/utmark) med vekst? Næring som understøtter Ås sin identitet. NB! Viktig utsagn. Veterinærhøgskolens sin konsekvens for boligbehov mhp hybel. 6.3 Oppsummering av gruppearbeid Se vedlegg 4 7 Folkemøte på Åsgård Dato: 9.februar 2006 Antall frammøtte: 100 Sted: Ås rådhus Ordførere ønsket velkommen til møtet og rektor Laila Bakken ønsket velkommen til skolen og introduserte elevenes innspill til møtet. 7.1 Fra elevenes ståsted 2.trinn hadde laget en eskeinstallasjon utformet som egne rom, uten TV og med gode senger, puter mm. Ute er det badeland, internasjonale flagg, lekeområder. De har også dokumentert tilstanden i den gamle skolepaviljongen, og de har et klart ønske om at de ønsker en ny skolebygning. 4.trinn hadde laget veggaviser med titlene: - Dette er bra med nærmiljøet vårt: Fin natur, fint bibliotek, bra skoler og barnehager, Erik Johansen, fine kirker, jobber, venner. - Dette synes jeg kan gjøres for at det skal bli bedre: Flere svømmehaller, større bibliotek, større skole, plukke søppel, flere gamlehjem, bygg ishall, senter med is, butikk, park, bowlinghall, flere parker, mindre trafikk, ta vekk gangfelt og bruk gangbru, minigolfbane, kino, større lekebutikk, flere ridesenter, flere hestebutikker, større Åshall, vannsklie i svømmehallen, jorde som vi kan gå på ski på, folk bør slutte å kjøre bil, flere fotgjengerfelt, omsorg for gamle, eksosfjerner, nei til narkomane. - Slik vil jeg at det skal være når jeg blir voksen: Flere jobber og flere hus, ingen røyk, mindre eksos, trygg trafikk, ikke fattigdom, parker, ikke bygge ting på naturen fordi naturen er bra, flere sykehus, flere kafeer, flere barnehager og skoler, flere butikker med klær, flere museum, mer dyr i skogen, bolig med kjøkkenhage. 15

16 6.trinn hadde laget en modell av området rundt Åsgård skole, som viste hvordan elevene vi vil ha: Jordet: Vi vil beholde jordet. Vi vil beholde skiløypene våre. Det hadde vært spennende med et lite skiskytteranlegg. Ås må ikke se ut som Ski sentrum. Vi må beholde matjorda vår. Hvis vi skal bruke noe av jordet så kan vi bruke litt til skolehage. Det hadde vært lærerikt for oss elever å få vite litt mer om naturen. Vi kunne for eksempel hatt epletrær, plommetrær, kirsebærtrær og pæretrær. Vi kunne også dyrke poteter og grønnsaker. Skolen: Vi vil ikke bygge skole på jordet. Hvis vi trenger større skole så kan vi rive pav. 2 og sette opp et bedre tre-etasjes hus. Når vi bygger kan 2.og 3.trinn være på rødskolen. Vi ønsker oss større skolegård. Vi kunne tenke oss at det bygges skolegård på parkeringsplassen ved rødskolen. Det er ikke så smart å la barn gå der hvor det kjører biler. De som jobber på teknisk etat og lærerne på Åsgård kan parkere på Ås stasjon og ta seg en joggetur bort til jobben. Ekornskogen: Vi er veldig glad i skogen vår, og vil gjerne beholde den. Vi vil at det ryddes opp der. Det hadde vært kult med taubane og hinderløype. 7.klasse vil starte partiet ESP, Elevenes sosiale parti. De lover: 1. Kino: Da slipper vi å dra til Ski, vi sparer penger, drar oftere på kino og det blir mer lettvint. 2. Bowlinghall: Det er gøy for alle, det er veldig sosialt, vi slipper å dra til Ski (igjen), og det gir Ås inntekter. 3. Ungdomskafe: Det er VELDIG sosialt. Den må være billig slik at ungdommen bruker den. Det blir et annet tidsfordriv som forhindrer hærverk og lignende. Eldre har gamlehjem, barn har barnehager, og hva har ungdommene? Ungdomskafe! 4. Butikker: Med flere butikker her, slipper vi å dra til Ski, det blir lettvint, mer butikktilbud til barn og unge, mer for ALLE. 5. Stemning: Vi vil ha mer stemning i Ås sentrum. Vi vil ha flere skulpturer og museumer. 6. Fremtidens planer: kino, bowlinghall, er dyrebutikk!=d 7.2 Fra velforeningens ståsted v/ Ellen Helø, Ås vel 1. Ås i dag i framtida Hvilke gode kvaliteter finnes i Ås og som bør videreutvikles: - Passe stort og oversiktlig - Folk kjenner hverandre - Trygt - Grønt og frodig, nærhet til skog og mark, for friluftsliv - Kulturlandskap - Nærhet til hovedstaden gode kommunikasjoner - UMB (kultur og smeltedigel, ressurspersoner) - Flerkulturelt samfunn - Mange fritidstilbud (idrettslag, foreningsliv) 2. Folkehelse og trivsel - Legge til rette for å at folk skal komme seg ut i frisk luft, mosjon, rekreasjon - Videreutvikle og legge til rette for aktiviteter på grøntarealer og friområder 16

17 - Tilrettelegging for mer uteaktivitet: skøytebaner, balløkker, lekeplasser - Snøkanon og skiløypetrase på Kjerringjordet - Svømmehall i samarbeid med UMB - Kan Ås Ungdom utnytte tilbud i GGhallen - Møteplasser i sentrum (motvirke ensomhet) - Gangavstand til skole/barnehage/jobb helsebot, tryggere skoleveier mindre privatbilisme 3. Barn og ungdom - Flere møteplasser - Kino og ungdomskafe i Rådhuset få tilbud til de under 18, la ungdommen bygge denne opp sjøl m/ voksne tilretteleggere, drives av frivillige lag og foreninger - Opprettholde og videreutvikle det fantastiske bibliotektilbudet som er Alf og co er topp! - Frokost/kaffe/avis i togstasjonen lunsj med mer også til Ås vgs? - Ås ungdom studentene på UMB Alle gode krefter må jobbe sammen. Lær av Rinkeby skole i Stockholm. Det er muligheter for det her på Åsgård 4. Omsorg - Barnehagetilbud til alle i nærmiljøet - Mer aktiv samhandling over generasjoner (barnehage besteforeldregenerasjon bestefar Ola modellen også i skole, kan pensjonister bli ressurspersoner i skolesystemet?) - Et aktivt sentrum (de tilbud en trenger i nærmiljø) minsker utfarten, la folk legge pengene igjen i Ås 5. Tekniske tjenester - Biogassproduksjon (fjernvarmeanlegg) basert på våtorganisk avfall, hageavfall, halm og husdyrgjødsel i samarbeid med UMB - Varmegjenvinning fra kloakk 6. Areal Boligbygging: - Leiligheter i sentrum ikke for høyt og for tett - Moerjordet - Dyster-Eldor sør - Spredt boligbygging Brønnerud/Vestbygda bevaring av Brønnerud Skolekrets - Kroer plass på Kroer skole - Holstad/Aschjemskogen langs rv 152 Bevaring: - Friområdene i sentrumsområdet (Søråsteigen, Sagalund) - Årungen tursti, kart, info om området - Vardåsen tursti, kultursti historisk et spennende sted som kan profileres høyere - Åsmåsan UMB s arealbehov: - Utnytte arealet sør for kirka ned mot Åkebakke/ved kirka sanering og oppgradering mye bygningsmasse og areal som står dårlig utnytta - Boliger på Brønnerudjordet ved Matforsk 7. Næringsutvikling - Småbutikker - Spisesteder i samarbeid m/ UMB, Matforsk - Hotell i samarbeid m/umb - Utvikle UMB området som turistmagnet Bedre skilting, restaurant, kart, utnytte Landbruksmuseet bredere, parkområdet/instituttene undervisningsmuligheter for skolene, dyrene på UMB er trekkplaster for lokale og langveisfarende - Utnytte kompetansen på UMB mht arealbruk, landskapsarkitektur osv (hovedoppgaver kan gjøres på prosjekter som kommunen trenger felles nytte prosjekter) - Næringsutvikling basert på natur og miljø (jf UMB) 17

18 8. Hvordan samarbeide bedre med kommunen? - Bidrag (praktisk/økonomisk) til drift av friområdene - Lån av utstyr, møtelokaler - Høringsinstans - Opprettholde det unike kulturlandskap som Ås er kjent for - Felles nyttårsfeiring (fakkeltog, fyrverkeri) 9. Viktig i utviklingen av tjenestene knyttet til drift, tilsyn og vedlikehold - Web møtepunkt for velforeningene - Videreutvikle frivillighetssentralen - Ta frivillige organisasjoners engasjement og inntas på alvor (verdsette ikke motarbeide) - Tilrettelegge for enklere kildesortering av søppel (våtorg avfall til biogass) 10. Hvordan kan innbyggernes engasjement bidra til bedre tjenester? - Tilrettelegging og drift av friområder - Aktivitetsledere for barn og unge (idrett, foreningsliv - Kildesortering av søppel - Frivillige org (eks natteravner/idrettslag istedenfor bingo vakt i Ski) drifte ungdomskafeen i Rådhuset 11. Hva skal til for at det skal bli bedre å bo i Ås: - Skape møteplasser: ta i bruk de passive plener få opp aktiviteten, flere utebord - Hyggelige spisesteder 12. Hvordan samarbeide bedre m/umb? - Trekke veksler på studentene som ressurser inn i undervisning jf Rustad skole, Forskningsfabrikken - Trekke veksler også på studentene mht fritidsaktiviteter jf klatreklubben (jf SFO Åsgård), o-gruppa, friidrett osv. 7.3 Oppsummering av gruppearbeid Se vedlegg Kommentar - Vi fikk en presentasjon av Follo fotball på formannskapet i går. Med en slik utvikling er jeg redd for at Ås sentrum kommer i bakevja. Dimensjonen på fotballarenaen er i størrelse 250 daa fra Skoleveien/Ås vgsk/e-verksbygningen/ Rådhusveien. Dette vil knekke muligheten for å utvikle Ås sentrum slik det fortjener. - Hvilke behov har Ås kommune for denne type næring Follo fotball har spilt inn? Et slikt innspill krever regionalt samarbeid da lokalisering av en idrettsarena av denne dimensjonen er en regional utfordring. Her bør kommunene slå seg sammen. Ta det opp som tema i Follorådet som del av diskusjon om regional næringsstruktur/ næringsutvikling i et Folloperspektiv. - Se på Ås som et varemerke. Ikke kopiere nabokommunene. Skap anderledeskommunen. Kommunen er i ferd med å bli et nytt veikryss. Unngå å etablere virksomhet som underbygger dette. - Hvordan regulere Follo fotballs innspill? Hvor regulere til næring? I dag stilles det krav til at næring ikke skal være støyende, forurensende eller type detaljhandel. Dette reguleres gjennom bestemmelser. Men vi ønsker næring, og hvor egner det seg? Det er naturlig å tenke arealer inntil Europa-vegnettet. 7.5 Rådmannens oppsummering Innspillene vi har fått i kveld tar vi med oss videre i planprosessen. For Åsgård krets har jeg registrert følgende viktige elementer: - Mest karakteristisk: mye å ta vare på og at Ås er et bra sted å være innbygger. - Det pekes på landskapsverdier, tilgang på friluftsarealer, vi er mange nok, det er et overskuelig lokalsamfunn, trygghet, nærhet, mangfold og grønne kvaliteter. - Mer liv i sentrum. - Arenaer for unge og eldre. 18

19 - Det etterlyses bedre samarbeidsevne fra kommunen: gratis lokaler til alle det er våre hus. - Et varmt forsvar for kulturhustanken, som skal inneholde mer enn kinoen. Forvalte kulturhuset som en arena for lokalsamfunnsbygging. - Sentrumsparken og skulpturpark - Ås og UMB er sant. Mange har prøvd det. Det er ikke så enkelt som man tror. UMB har problem med å se oss for de ser ut i verden. Ås er stolt av UMB og Oppegård er stolt av det og Nordby er stolt av det. - Få er negative til at vi skal videre. Dilemma: ta vare på det som er kvalitet i dag, samtidig som vi ønsker en utvikling. 8 Folkemøte på Rustad Dato: 14.februar 2006 Antall frammøtte: 40 Sted: Ås arbeidskirke Ordførere ønsket velkommen til møtet og rektor Gro Lundgård ønsket velkommen til skolen og introduserte elevenes innspill til møtet. 8.1 Fra elevenes ståsted Antimobbeensemblet ved 30 elever framførte tre sanger fra musikalen Alene Elever på 6.trinn hadde følgende presentasjon: På vegne av 6.klasse på Rustad skole har vi noen ting å si som vi synes er bra med Ås og noen ting som vi ønsker oss i et framtidig Ås. Vi vil først fortelle litt om det vi er fornøyd med. Vi synes det er fint med så mange idrettstilbud som finns i Ås. Da slipper man å dra så langt for å trene som mange andre som bor på små steder, må gjøre. Vi er også veldig gled for at Ås kommune har brukt tid og penger på å pusse på stadion. Vi er veldig fornøyd med skolen vår, blant annet fordi vi har tilgang til skolekjøkken, ulike verksteder som musikk, sløyd, tekstil, data og tegneforming. Vi får også dra gratis på leirskole, noe vi setter stor pris på, særlig siden vi vet at det er mange andre skoler som ikke får mulighet til det. Vi synes at det er mange andre skoler som ikke får mulighet til det. Vi synes også det er bra at vi har skøytebane på skolen, for da kan vi være mer i aktivitet i friminuttene. Det er mange utenom skolen som også bruker skøytebanen om kvelden og i helgene. Vi e veldig glad for at Ås har så fin natur, for da er det flere om har lyst til å være ute og ikke bare være inne og se på TV og spille dataspill. Biblioteker er det mange som er glade for, for det utvikler vår leseglede, og det vet vi er viktig. Vi håper at det fortsatt vil være gratis å låne bøker og andre ting på biblioteket. Det vi ønsker oss i det framtidig Ås Veldig mange i 6.klasse ønsker seg en ny og større svømmehall i nærmiljøet, fordi den som er på Ås ungdomsskole er liten, og den som er på Nordby er alltid full. Og man må stå i kø for å komme inn, og når man først kommer inn, må man svømme i kø. Vi ser jo da at veldig mange bruker tilbudet og at en ny svømmehall vil bli tatt i mot med stor glede. 19

20 Noe annet vi ønsker oss, er en ballbinge på skolen vår. Mange elever liker å holde på med forskjellige ballspill, og en slik ballbinge vil helt sikkert bli veldig mye brukt. Nesten alle i 6.klasse ønsker at kinoen kan bli åpnet igjen, fordi da trenger vi ikke å bli kjørt dersom vi ønsker å se en film. Vi synes at det bør være en kino på et sted som Ås for vi vet det er mange som drar til Ski for å se en film. Kinoen kan også brukes til mye annet, for eksempel kulturskolens musikk- og teaterforestillinger. Vi ønsker oss også en del forandringer i Ås sentrum. Det er for få spisesteder og kafeer, og vi tror at dersom sentrum kunne blitt en hyggelig gågate med spisesteder, butikker og parker med trær og blomster, ville de som bor her, sluppet å dra til Ski eller Drøbak. Og kanskje ville også flere fra andre steder komme og besøke Ås. Vi synes at det er kjempebra at vi som er elever, får fortelle hva vi synes er viktig i Ås. Takk for oss! Håper dere vil tenke over det vi har sagt. Elever fra 5.trinn hadde følgende presentasjon: Vi i 5.klasse har tenkt oss at det burde være et aktivitetssenter i Ås. Vi ønsker oss et aktivitetssenter i Ås fordi at folk skal ha noe å holde på med i fritiden. Det kan være et sted å møtes. Ensomme kan finne på ting sammen med andre. Vi tror det er viktig å være sammen med folk i forskjellig aldre. Der er fint at store lærer små, og at små lærer store. Folk kan lære nye ting om hverandre. Vi tror det er bra for folk å møtes. Vi vil at dette skal være et sted hvor alle trives. Vi har snakket om hva vi vil ha på aktivitetssenteret, og vi har tegnet forslag til hvordan det skal se ut. Det kan dere se på denne veggavisen vi har laget. Vi har også skrevet noen dikt, Et aktivitetssenter For gutter og jenter Med idrett, lek, dyr og mat Vi roper høyt hurra Ja dette blir bra hurra Nå venter vi bare på At det skal stå Med Kafè Bolle Og folk som kan trolle Det blir musikk og sang dagen lang Kanskje folk kan lære å skrue en pære Noen vil nok se på TV Andre vil kanskje lære å leve Hva vet jeg Men nå venter vi bare på at det skal stå. 8.2 Fra velforeningens ståsted v/ivar Brynildsen, Dysterlia vel Jeg tar utgangspunkt i hva som opptar vellet: - Trafikk: Vi har fått på plass humper som har redusert hastigheten. Men vi ønsker oss flere humper. Vi har slåss lenge for sikring av Kroerveien da det er små unger som må krysse Kroerveien til og fra skolen. Det er vanskelig å forstå hvorfor det er så vanskelig å få sikra veien med en hump for å få redusert hastigheten. Trafikksikkerheten har blitt bedre opp gjennom årene, men situasjonen knyttet til RV152 må bli bedre. Det mener vi kan 20

21 gjøres med forholdsvis små kostnader. - Sikre friarealer: Det er viktig å sikre friarealene for boligområdene og for skolen. For oss er det spesielt viktig å ta vare på Den store lekeplassen og Lille lekeplassen. - Det er fantastisk oppvekstvilkår i skolekretsen med bl.a. den gode skolen med positive lærerkrefter og flott bygningsmasse. Ungdomsskolen har også blitt bra nå. Vi er heldige som har tripp trapp tresko-skolene barneskole, ungdomsskole og videregående skole. - Boligarealer: Noe av det beste ved å bo her vi bor, er friheten med å spenne på seg skia og gå rett ut. Vær obs på at vegen til skogen blir lengre og skogen blir mindre. Det bør kan hende bli viktigere å beholde skogen framfor jordene og satse på boligutvikling i sentrum. - Industrien må legges til de områdene som er etablert som industrifelt. Vi ønsker ikke etablert småindustri i boligområdene her som vil generere mer trafikk. - Fritid: Treningsforholdene er gode, men vi kan legge forholdene til rette for å bruke treningsmuligheter i GG-hallen. - Imaginaria, en uorganisert rollespillklubb drevet av ungdommen selv har hatt lokaler i kjelleren i Kulturskolen. Disse er de nå i ferd med å miste. Det er viktig å opprettholde tilbudet av denne typen ved at de får låne lokaler av kommunen. - Vi burde hatt kino i Ås, men jeg tror at den kampen er tapt. Håper ikke kampen om tilgang til Breivoll er tapt. For det er viktig med offentlighetens tilgang til et slikt fantastisk tilbud. - Og det må fokuseres mer på Årungen et unikt kjernested. 8.3 Oppsummering av gruppearbeid Se vedlegg Kommentarer fra salen - Få fotballen til å forstå hvilke ansvar de har når ungdommen ikke ønsker å spille fotball lengre når det blir år. Ved tilrettelegging for idrettsanlegg må kommunen ha en bevisst holdning til at vi skal ha fotball, men at det også legges til rette for annen idrett. Volleyballen klarer å ivareta bredden for åringene på en annen måte enn fotballen. - Sikre RV 152. Dette er særlig viktig for innbyggere i Hellinga. - Trafikkforholdene i Langbakken må også bedres. Det er endring av alderssammensetning i boligområdet nå. Barnefamilier ønsker ikke å bosette seg her pga farlig skolevei. Det er ikke god folkehelse å sende ungene våre på trafikkfarlige skoleveier; Prix-krysset, Sentralkrysset, Kroerveien. Mye av trafikken til skolen hadde ikke vært nødvendig, hvis skoleveien hadde vært bedre. Det skaper trafikk-kaos ved skolen. - Omsorg: Lytt mer til pårørende og dem de gjelder - Flere arbeidsplasser i Ås men det er en konflikt ift press på utbygging til bolig m.m. - Samarbeid frivillige og kommunen. Eks. utvikling av sykkeveinett. Få inn lokale representanter ved utarbeidelse av gode sykkeveinett - Skal de frivillige bare kreve, eller kan vi tenke oss at velforeningene kan gjør noe. En betingelse er at en får respons fra kommunen. Frivillige må få feedback på at det lønner seg på en eller annen måte. 8.5 Rådmannens oppsummering Innspillene vi har fått i kveld tar vi med oss videre i planprosessen. For Rustad krets har jeg registrert følgende viktige elementer: - Det er mye å ta vare på: skogen for friluftslivet er viktig, jordene. - Ingen storslagne ideer om nye utbygningsområder. Det er en viktig melding. - Det er behov for at kommunen må bli bedre på dialog, å lytte. Det gjelder særlig ift. pårørende. - Tilrettelegge for frivillig aktivitet og 21

22 ansvar. - Nettdialog, en viktig kanal i framtiden. - Biblioteket som en digital hjelper. - Møteplasser i ulike former: aktivitetshus, på tvers av generasjoner. Det er noe å tenke på i en situasjon der vi har et kulturhus der det er rom for mer aktivitet. - Idrett er et tema. Fotballen er flink og mange kan lære av dem. Men det er viktig å få til et tilbud til dem som ikke er aktive. - Trafikk er et viktig tema: en livsnerve og en barriere. Et problem her når vi ikke har planfrie overganger. Vi må bli bedre i dialogen med Statens vegvesen. - Det er lett å være innflytter Ås er et inkluderende samfunn. - Det er viktig å finne en arena for å få forløse aktiviteten vår. - Basseng varmtvannbasseng ønskes. - Dere savner storstua her. 9 Folkemøte på Kroer Dato: 16.februar 2006 Antall frammøtte: 65 Sted: Kroer samfunnshus Ordførere ønsket velkommen til møtet og rektor Anne Karin Bjerke ønsket velkommen til skolen og introduserte elevenes innspill til møtet. 9.1 Fra elevenes ståsted Mange elever utgjorde et stort kor som sang egenkomponert sang om Kroer og skolen. Så presenterte flere elever Kroer og skolen med ord og bilder. Skolegården Vi har en skolegård som er helt unik. Den ligger midt i et naturlandskap som ikke mange har maken til. Her er det grønt og frodig om sommeren, gule kornåkre om høsten og flotte skiløyper som vi kan bruke når snøen er her om vinteren. Historiske bygninger Gamlestua og grisehuset er de eldste bygningene på skolen vår. Vi er stolte av at de bygningene er tatt vare på! Låven, Stallen og Huset til SFO er av nyere dato. Ballbingen I 2003 fikk vi ballbingen vår her på Kroer, til stor glede for alle elever. Etter et fantastisk arbeid av dugnadsgjengen, ble ballbingen offisielt åpnet til Kroer kafé. Bingen benyttes flittig av både store og små nesten hver dag hele skoleåret. Kulturkjelleren Kulturkjelleren var egentlig bare en kjeller. Men vi hadde så dårlige rom til formingsaktiviteter. Derfor fikk vi kulturkjelleren. Der kan vi male, tegne, ha sløyd og tekstil. Der har vi utstillinger av det vi lager. Der har vi også forestillinger. Og vi har dataøya, fire datamaskiner der vi kan jobbe med forskjellige oppgaver. Gang og sykkelvei Etter mange lange år med venting og hard kamp fra mange i kroersamfunnet kunne endelig ordfører Johan Alnes og varaordfører Ellen Syrstad åpne den nye gang og sykkelveien til skolen vår ved skolestart høsten 05. Faddersamarbeid På slutten av skoleåret på femtetrinn er det mange som er veldig spent og som gleder 22