Samenes Venn. Organ for Norges Samemisjon nr Årgang 87. God sommer!

Transkript

1 Samenes Venn Organ for Norges Samemisjon nr Årgang 87 God sommer!

2 2 Samenes Venn 4 12 Riktig fokus Kjære venner av samemisjonen. Det kan hende at du vil synes at formannen nå igjen skriver om ting som ikke er egnet til oppbyggelse og oppmuntring. Det kan jeg være enig i, men det vil være galt av meg å la det være. Vi er jo alle interessert i hvordan det går med NSM, og føler oss usikre på hvordan fremtiden vil bli. Det er tanker om fremtiden jeg vil dele med dere. I 2006 forelå det en innstilling fra organisasjonsutvalget hvor alle sidene ved driften ble gjennomgått og vurdert. På forsiden står dette sitatet: Ikke vær redd for de store sprang. Du kan ikke krysse en kløft i to små hopp. Mange opplever at vi er i ferd med å nærme oss det punktet hvor vi må ta et stort sprang. Helt siden 1999 har vi hatt større utgifter enn inntekter, og alle med noe kjennskap til økonomi vet at dette ikke kan være en permanent situasjon, verken for familieøkonomien, en bedrift eller en kristen organisasjon. Så langt er vi vel enige. Når det imidlertid snakkes om hva som må gjøres, vil det være ulike synspunkter og følelsene kan bli sterke. Så tilbake til overskriften: Riktig fokus. Dere som følger litt med i toppidretten, kjenner uttrykket derfra: Det er viktig å ha rett fokus. Både idrettsutøveren og hele støtteapparatet må foreta sine valg ut fra det som tjener målsettingen: Idrettsutøveren skal prestere best mulig, helst vinne. En trener som holder for lenge på gammeldagse treningsopplegg, vi bli skiftet ut. Vårt fokus må være på det som har vært NSM sin målsetting helt fra starten i 1888: Drive et evangelisk og diakonalt arbeid blant samer i Norge. Nå er samfunnet på alle måter helt annerledes enn den gangen: Velferdssamfunnet omfatter alle i Norge, og de store vekkelsenes tid er forbi (i alle fall i Norge). Likevel er det behovet for kristent arbeid. Alle Sven Sunnset kristne organisasjoner har de samme utfordringene: Våre venner blir stadig eldre og færre, og inntektene øker ikke i takt med utgiftene. På landsstyremøtet i begynnelsen av mai, ble det vedtatt at tre personer skal arbeide videre med oppgaven om å finne frem til måter å drive arbeidet på med balanse i økonomien. ( Se innlegg om dette av formannen i talen på siste landsmøte og ellers artikler i Samenes Venn.) Vi vet ikke i dag hvilke forslag til endringer som blir lagt frem, men det er viktig at vi alle innstiller oss på at det kan bli forandringer som vil kreve mye av oss; både av nytenkning og respekt for ulike meninger. Hvis vi holder rett fokus: Alle endringer som må gjøres har som mål å sikre at arbeidet blir ført videre, både i Norge og på Kola, vil det kunne være til god hjelp. Ut fra en slik tanke blir både navnet på organisasjonen, våre eiendommer, og måten vi har organisert støttevirksomheten på, være underordnet målsettingen. Kjære venner av Samemisjonen. Dette er store utfordringer, men så lenge det arbeides for å finne løsninger, må vi ikke miste motet. Det er ikke tragisk med omlegginger, men det vil være tragisk om arbeidet om 10 år har stoppet opp på grunn av at ikke de nødvendige endringene ble gjort i tide. Prosessen videre vil bli gjennomført slik lovene i NSM styrer arbeidet. Vi vil komme tilbake med informasjon, og saken vil kanskje bli så omfattende at ikke landsstyret alene kan ta avgjørelsen. Da vil det enten bli innkalt til rådsmøte eller et ekstraordinært landsmøte hvis det vil bli for lenge å vente til LM om 2 år. Vær med i forbønn om at de riktige tankene må bli tenkt og at de rette avgjørelsene blir tatt slik at arbeidet kan bli ført videre til velsignelse for de som i fremtiden får høre seg frelst. Samemisjonen har fått ny snøskuter Tekst: Jon Amundal, Foto: Astrid Tellefsen Strabasiøs jomfrutur opp på Algasvarre nå i mai. Alf K Tellefsen og Leif Petter Grønmo ved skuteren. Samemisjonen gikk i mai til innkjøp av ny snøskuter for arbeidet i Finnmark. Saken har vært til vurdering i lengre tid kanskje for lenge! Den gamle har hatt flere motorstopp på fjellet de siste årene, og nå i februar under vinterstevnet i Kautokeino måtte Bøye Vigdal og Anders M Sokki sette den igjen på fjellet (og kjøre på en skuter) til besøket hos reingjeterne var unnagjort. Det ble den gamle skuterens siste tur. Nå i mai ble en ny skuter innkjøpt for noe over kr (mai er den beste tid for skuterkjøp da kan du få gode rabatter), og Alf K Tellefsen, Leif Petter Grønmo og Klemet J O Hætta har vært på Algasvarre (i nedre Tana) på prøvetur. Det var nødvendig arbeid som måtte utføres på masten som Radio DSF har på fjellet der. Skuteren fungerte veldig bra, men det ble en strabasiøs tur, kan de fortelle. De bedyrer at det var ikke den nye skuterens skyld!! - Vi brukte fire timer på 8 9 km. Jeg var utslitt før jeg var oppe på fjellet, sier Leif Petter. - Vi skulle kjørt om natta, og ikke midt på dagen, sier Alf Kristian, selv om det var nok snø så var den begynt å bli råtten i vårsola. Nå er det slutt på skuterføret for denne sesongen, men vi tror skuteren blir til velsignelse for arbeidet i Norges Samemisjon både ved arbeid på radiomastene og ved besøk hos reingjetere på fjellet. En skuter som fungerer har både med sikkerhet og gode arbeidsforhold å gjøre.

3 Samenes Venn nr I dette nr kan du LESE OM: Å ha rett fokus 2 Ny snøskuter i Samemisjonen 2 Tur til Kola 6 8 Nestformannen i Samemisjonen 9 Kretsmøte i Trøndelag krets En kjær salme 11 Kretsmøte i Oslo og Romerike krets 12 Minneord 13 Bønnesvar 13 Nytt fra Sapmi 14 Nordlys leirstedet i Stavanger krets 15 Kretsmøte i Bergen krets 16 Forsidefoto er tatt av Thor Henrik With og viser storslått natur i Lyngen (Troms). På lederplass Fagertun i Eksingedalen Etableringen av leirplassen Fagertun i Eksingedalen skjedde på en underfull måte. En mann med tilknytning til Lavikfolket hadde et syn. Han så at det vokste fram et leirsted i Eksingedalen, der barn og unge kunne samles om Guds ord og misjonens sak. Mannen reiste til kretskontoret for Norges Samemisjon i Bergen. Han fortalte om det synet han hadde sett, og akkurat på den tiden var den gamle skolen i den øvre del av Eksingedalen lagt ut for salg. Det endte med at Bergen krets kjøpte gamleskolen, og den ble benyttet som leirsted i flere år. Etter pionertiden ble det bygget et nytt leirsted, og for noen år siden ble leirstedet utvidet og oppgradert. Oppgraderingen er blitt fulgt opp inntil nå, og Fagertun framstår nå som et tjenlig og kjært leirsted. Barne- og ungdomsrådet (BUR) i Bergen krets har hatt mye arbeid tilknyttet Fagertun. De har forestått barne- og ungdomsleirer, familieleirer og andre aktiviteter. Og andre grupper har også leid leirstedet. BUR har møtt trofast opp på kretsmøtene i Bergen krets, og de har båret fram sine årlige rapporter. Slik også i år, og de unge har fortalt om arbeidet på en engasjert måte. Når vi legger sammen alle de virksomheter som har foldet seg ut på Fagertun i årenes løp, er det tale om store ting. Mange barn er blitt kjent med Jesus på Fagertun, og mange har valgt Jesus som følgesvenn for livet. Unge mennesker er blitt stanset av et sterkt ord om Jesus, og da var det bare en ting å gjøre: Å overgi seg til Jesus, vår Frelser og Herre, og velge Ham som Herre for hele livet. De barna og de unge som ble glade i Jesus under leirer på Fagertun, har i årenes løp representert en betydelig rekruttering til det kristne arbeidet i regionen. Og mange av disse utgjør nå hovedstammen i de familieleirene som blir holdt på Fagertun. På det siste Kretsmøtet i Bergen krets mai fikk vi et verdifullt innsyn i mye av det Fagertun har betydd som arbeidsredskap i Guds rike. Et ungt og engasjert BURmedlem fortalte at han hadde vokst opp sammen med aktivitetene på Fagertun, og han sa at det han hadde fått med seg på Fagertun har bidratt til at han i dag er med på troens vei. Han sa videre at det i årenes løp er svært mange som har valgt Jesus som frelser og Herre på Fagertun. Og tallet er så stort at en bare kan undre seg. I sannhet, - virksomhetene ved Fagertun har ledet mange unge inn på troens vei! Det begynte med et syn fra Herren, og det ble mottatt med bønn for tro. Og vi har stor grunn til å takke alle dem som har gjort en innsats for leirplassen i årenes løp. Representanter for Lavikfamilien har vært formenn i styret for Fagertun fra den spede begynnelse. Det begynte med han som fikk synet. Deretter ble en svigerdatter formann, og nå er en av hennes sønner formann i husstyret. Nevnte svigerdatter har også ledet barneforeningen i Eksingedalen i mange år, og nylig ble hun hedret med H.M. Kongens fortjenestemedalje. Barneforeningen har samlet verdifulle midler til Fagertun. Vi har grunn til å takke disse trofaste frivillige medarbeidere i Guds rike for den store og iherdige innsats de har gjort for Fagertun. Og for øvrig har vi grunn til å takke og hedre alle dem som i årenes løp har stilt opp for å støtte virksomheten på leirplassen øverst i Eksingedalen. Gjerningen har lyktes på en god måte, og vi kan bare takke og prise Herren for alt det fine og gode som har skjedd på Fagertun inntil nå. Må så Herren velsigne det videre arbeid! Magne Gamlemshaug

4 4 Samenes Venn 4 12 Rohkos buot boahtá buorrin.! Čálli: Odd Eivind Høyvik, Ill.: Frode Kalleland, Sámás: Rávdná Turi Henriksen Rom. 8, «Mii diehtit ahte buot boahtá buorrin sidjiide geat ráhkistit Ipmila, sidjiide geaid son lea rávkan áigumušas mielde. Dasgo sin geaid son ovdalis lea dovdan, lea son maiddái ovddalgihtii mearridan hábmet Bártnis gova mielde, vai Bárdni livččii vuosttašriegádeaddji eatnat vieljažiid gaskkas.sin geaid son ovddalgihtii lea válljen, lea son maiddái rávkan. Sin geaid son lea rávkan, lea son maiddái cealkán vanhurskkisin, ja sin geaid son lea cealkán vanhurskkisin, lea son maiddái dahkan hearvásin.». Leago mis vejolaš dadjat ahte buot mii dáhpáhuvvá min geainnus lea buorre? Eat fal, muhto nu ii daddjo ge dán biibbalteavsttas. Muhto daddjo ahte buot boahtá buorrin. Ja dat ii leat seammá ášši. Sihke buorit ja positiiva dáhpáhusat, dat maid dihte beassá illudit. Seammá dego vuoitit stuora vuoittu, árbet juoidá maid eat diehtán ge dahje vearroruđaid oažžut ruovttoluotta. Don soaittát leamaš buohcci ja leat dál dearvvaš, ja vaikko buorádallojuvvon. Dán lea álki mieđihit ahte boahtá buorrin. Naba dáhpáhusat mat čuhcet millii ja dovdduide? Du bearrašiin ja du mánáiguin manai earaládje go don ledjet dáhtton. Mánát, geaidda don hálidat buot buoremusa; eai čuovo du almmigeainnu mielde. Duođalaš buozanvuohta lagamus olbmuin, ruđalaš heahtedilli, ja olu eará lei ain sáhttit namuhit, muhto dál lea mis govva "buot" beliin. Dasgo teavsttas lea čállojuvvon; buot boahtá buorrin sidjiide geat ráhkistit Ipmila. Sáhttá go Ipmil heajos ja vuolásnjeaidi dáhpáhusaid geavahit juoga masa buorrin? Mun dahje don gii logat dán, ean galgga iežame stellet dego ipmilin, ja mahkáš ahte moai dihte ja dovde buot vástádusaid, muhto almmatge mii deattuhit ahte mis lea bassi ja vigihis Ipmil. Mis lea veagalaš Ipmil geas lea geahčemeahttun ráhkisvuohta ja ovddasmoraš suttolaččaide, dutnje ja munnje, ja dán ii máhte giige váldit mis eret: buot boahtá buorrin sidjiide geat ráhkistit Ipmila. Geat leat gohččojuvvon su dáhtu mielde? Lea čállojuvvon 2. Kor. 5:15: «Son jámii buohkaid ovddas», dát guoská buot olbmuide geat dán eatnama ala leat sahkanan dahje sahkanit. Sárdnideaddji girjjis daddjo ná: «Maiddái agálašvuođage lea son bidjan sin váibmui». Ii gávdno oktage gii ii heive dohko dahje gii ii leat rehkenaston mielde! Paulus čállá reivvestis Efesosa risttalaččaide (Ef. 1:11): «Su siste mii leat maiddái ožžon árbeoasi, mii geat ovdagihtii leimmet mearriduvvon dasa, dasgo son duddjo buot iežas áigumuša ja dáhtu mielde. Ja velá ain čállo ná Ef. 3:11 «Dát lea Ipmila agálaš dáhtu mielde, maid son ollašuhttá Kristus Jesusis, Hearrásteamet». Ipmil lea lohpidan sidjiide geat ráhkistit su, geat leat vanhurskkisin dahkkojuvvon Jesusa bokte, hearvásvuođa maid mii eat máhte ipmirdit dán eallimis. Mo sáhttá olmmoš ráhkistit Ipmila? Olbmot leat ráhkistuvvon Ipmilis. Dalle go dát almmustuvvá dutnje, de álga ovdošeapmi ja giitevašvuohta. Don gessojuvvot Jesusa lusa. Son lea dievaslaš ja deavdá Ipmila gáibádusaid du ovddas. Go Jesus lea lonistan buot mii dus gáibiduvvo, de leat don šaddan vanhurskkisin. Don hearvásmahttojuvvot ja heivet albmái ja beasat Ipmila árbbolažžan ja Jesusa mielárbbolažžan. Odd Eivind Høyvik lea Stavange bire čálli

5 Andakt alle ting verkar saman til det gode.! Ved Odd Eivind Høyvik, Ill.: Frode Kalleland Samenes Venn nr Rom. 8, «For vi veit at alle ting verkar saman til det gode for dei som elskar Gud, dei som etter hans råd er kalla. For dei som føreåt kjende, dei har han og føreåt utsett til å verta likedanna med biletet av Son hans, så han skulle vera den fyrstefødde mellom mange brør. Og dei som han føreåt etla til dette, har han og kalla. Og dei som han har kalla, dei har han og rettferdiggjort. Og dei som han har rettferdiggjort, dei har han og herliggjort». Kan me med rette sei at alt som skjer og hender i vår vei er av det gode? Nei, men det er heller ikkje det som står her. Men me las at alt verkar saman til det gode. Og det blir noko anna. Både det som inntreffar av gode og positive ting; ja det som verkeleg er til å gle seg over. Som å vinna ein flott gevinst, ta imot ein uventa arv eller få pengar igjen på skatten. Kanskje har du vore sjuk og er blitt frisk, ja endåtil helbreda.. Det er ikkje så vanskelig å vere med på at dette verkar til det gode. Men kva med dei hendingane som røyner på både tanke og følelsesliv? Det går ikkje slik du hadde tenkt med borna og familien. Borna som du ynskjer alt det beste; vil ikkje vere med deg på himmelvegen. Alvorleg sjukdom blant dine nærmaste, økonomisk uvisse, ja me kunne tatt med mykje meir, men har nå danna oss eit bilete av «alt». For det står slik at alt; verkar saman til det gode, for den som elskar Gud. Men spørsmålet er om Gud kan bruke dei vonde og negative hendingane til noko godt? Eg eller du som les skal ikkje sitje her og gjere oss til nokon Gud som har oversikt og svar på alle ting, men likevel skal det understrekast at me har med ein heilag og ulastande Gud. Ein Gud som er så uverkeleg stor og som har ein slik grenselaus omsorg og kjærleik til syndaren, til deg og meg at dette kan ingen ta frå oss: at alle ting verkar saman til det gode for den som elskar Gud. Kven er det som etter hans råd er kalla? I 2. Kor. 5:15 står det ein setning: «Og han døydde for alle», dette gjelder kvart eit menneske som har blitt eller blir unnfanga til denne jord. I Fork. 3: 11 kan me lesa: «Æva og har han lagt i hjarta deira». Det er ikkje nokon som ikkje passar inn eller som ikkje er rekna med! Paulus skriv i brevet til dei kristne i Efesos (Ef. 1:11): «I han har vi fått del i arven, etter at vi føreåt var etla til det etter hans forsett som set alt i verk etter sin viljes rådgjerd». Og vidare i Ef. 3:11 «Dette hadde Gud sett seg føre frå evige tider, og han fullførde det i Kristus Jesus, vår Herre». Så har Gud lova dei som elskar han, dei som er rettferdiggjort i Jesus, ein herlegdom me ikkje kan fatte i dette livet. Kvifor kan eit menneske elska Gud? Mennesket er elska av Gud. Når då dette er blitt openberra for deg kjem undringa og takksemda.. Det blir og slik at du drives til Jesus. Han har jo dette som skal til og som Gud krev av deg. Når Gud får det han krev deg for av Jesus, er du rettferdiggjort. Og du blir herliggjort og passar inn i himmelen og blir Guds arving og Jesu medarving. Odd Eivind Høyvik er kretssekretær i Stavanger krets

6 6 Samenes Venn 4 12 Tur til Kolahalvøya april. Tekst og foto: Åslaug Vevle 8 av turdeltakerne. Overnatting ute. Sju personar møttes med stor forventning på Gardermoen onsdag 11.april sju av deltakarane på vårens tur til Kola. Turen skulle gå med fly til Kirkenes. Her skulle vi møta Astrid og Alf Kristian Tellefsen, som kom med bil frå Karasjok - og Natasha Vetsko som kom med bil frå Murmansk. I surt og kaldt snødrev landa vi i Kirkenes. Astrid og Alf Kristian hadde med 30 baggar klede (hjelpesending) i NSM sin 6-seter. Kurt Olsen frå Flekkerøya overtok som sjåfør i denne bilden, og med Natasha som sjåfør i sin bil sette vi kursen inn mot den russiske grensa. Overgangen der går svært smidig og greitt. Dei andre som er med i bilane er Solveig Jakobsen og Sølvi Endresen, mor og dotter frå Flekkerøya, May Britt Røyrvik og Åslaug Vevle, begge frå Norheimsund, Øyvind Vevle frå Osterøy, og Børge Schmidt frå Danmark. Radio DSF arrangerte turen, med tanke på at det skulle gjerast opptak av møter, song og vitnemål til bruk her i landet og til bruk på Kola. Turen var lagt opp slik at vi skulle besøkja 4 byar: Murmansk, Kandalaksja, Lovozero og Revda. Vi skulle eigentleg ha hjelpt til med oppussing av eit husvære i Revda, som Ny Begynnelse hadde kjøpt med tanke på å laga det til ein fristad for born av alkoholiserte foreldre. Slik vart det ikkje. Natasha, leiar av NB, hadde ikkje fått nøklar til husværet. I Murmansk har Alf Kristian bibeltime om Esekiel. Frammøtet er bra. Svetlana Sedneva, den faste tolken vår, har møtt oss i kyrkja. Pastor Aleksander er vekkreist. Vi får vita om behov for forkynnarar rundt om på Kolahalvøya, om NSM kan hjelpa? Pastoren når ikkje rundt til alle stader der folk ønskjer å få høyra Ordet! Vi får også te og kake her i kyrkjelydskjøkkenet. Kom snart att til oss! seier ei ung dame, Galinka. Neste dag er vi inviterte på frukost hos Svetlana og Aleksander. Det vert ein fin start på dagen. Vi får også sjå lokala til Ny Begynnelse før vi dreg sørover. Svetlana er med oss. Natasha er også med og kjører framleis sin bil. No har vi 27 lange mil framfor oss til Kandalaksja. Men vi ser snøkledde vidder, vakre fjell og litt bjørk og gran, m.a. Vi er på tundraen, der telen sit lenge i jorda. Berre ein stad ser vi dyrka mark med høyballar. Det største av alt er å møta menneska som bur her. Antonina, som tek imot oss i Kandalaksja på møtet om kvelden er Antonia i Kandalaksje. pensjonert matematikklærar menneske har møtt opp. Kurt tala. Det er ei lydhøyr forsamling. Det er forteljinga om Josef frå GT, eit klårt bilete på Jesus. Vi song fleire songar m.a. Darom, som tyder gratis, som mest av alt gjeld frelsa i Jesus Kristus. Alle dei 5 baggane med klede vart pakka opp og fordelte etter møtet. Vi hadde også ordna med kveldsmat. Vi skulle gjerne ha stansa lenger i Kandalaksja. Vi har fått vita om store hjelpebehov i ein by nær finskegrensa. Det denne forsamlinga har til overs av klede, leverer dei ut til denne byen. Antonina bed oss inderleg om å koma tilbake med hjelp til nabobyen med stor arbeidsløyse. Elles har ho svært lyst til å visa oss Kandalaksja og områda rundt Kvitsjøbukta. Kom igjen til sommaren! bed ho oss. Neste dag er det 20 mils kjøring til Revda. Vårsola skin også no på snøkledde marker. I Revda et vi middag på suppekjøkkenet. Det er langfredag etter russisk ortodoks kalender. Men borna har ikkje skulefri, så her kjem heile tida born. Flott å møta dei, mange søkjer kontakt. Maten er rødbetsuppe, pølse, potetmos og tomatskiver. Middagen smakar godt. Denne dagen vert det selt påskekaker i same lokalet, ein russisk langfredagstradisjon. Det seiest at kakene vert velsigna i kyrkja. Då vil dei vara lenge. Det er lang kø, mest kvinner, som kjøper påskekaker. Borna ser langt etter dei, for ingen har pengar. Nokre i gruppa vår kjøper kaker og gjev borna, og såleis er det mange born som får gode,

7 Samenes Venn nr Børge Smith, Åslaug Vevle, og May Brit Rørvik sammen med noen barn på suppekjøkkenet i Revda. store muffinskaker denne dagen. 2 kr. er prisen for dei minste kakene, og dei er store! Ryktet om gratis kaker går utanfor suppekjøkkenet, så her kjem ein del born inn som og håpar på kaker. Zinaida, som er Samemisjonen sin representant på suppekjøkkenet, registrerer borna når dei kjem innanfor døra. Gledeleg gjensyn med henne. Så går turen til Lovozero! Det er 3 år sidan sist 7 av oss var der, og 1.gong for Øyvind og Kurt. Her skal vi vera resten av tida, 4 netter. På Virmahuset får vi hjartelege gjensyn med Lidia, Ludmilla (barnearbeider) og Natasha (rekneskapsførar) Utanfor huset låg mykje vatn, vi tenkte på at Rydding i Virmahuset, Kurt Olsen og Børge Scmidt. om folk skulle koma på møte, måtte vi leggja ut plankar. Dette vart så gjort. Lidia viser oss rundt i huset, både 1. og 2.etasje. Vi var og oppunder det nye, påsette taket. Huset har lenge hatt varme på, slik at mykje har tørka dei siste månadane. Inntrykket er at huset ikkje er så ille etter vannskaden, som før frykta. Noko må kunna reparerast for permanent bruk. Dei tilsette har brukt antisoppmiddel i 1.høgda, så lufta er blitt langt betre. I 2. høgda er det kaotisk i alle rom. Vi avtalar med dei tilsette å rydda. Laurdag vert det sett i gong med å flekka av tapet, golvbelegg, fjerna murpuss og anna skrot. Vi vart ganske så støvete, men effektive! Dugnad er kjekt! I løpet av 2 dagar, mandag også, var romma oppe rydda og reinska opp i. I eitt av romma sette vi bøker, senger og anna til oppbevaring. Nokre soldatar kom og fjerna alt som låg utanfor huset. Dei kom berre forbi og ba om å få ta det med seg! Kl.19 fredag var det møte på Virma. Lidia ynskte velkomen. Det var lenge sidan dei hadde hatt besøk, men same dagen som vi kom hadde dei hatt besøk frå Finland. Dei hadde hatt møte same formiddagen(!), og så kjem vi! Men dei gledde seg stort over at vi var komne. Lidia las Salme 100. Alf Kristian tala, og Kurt hadde avslutninga. Kveldsmat etter møtet - folk stoppa igjen. Ein del av hjelpesendinga vart boren inn og teken imot med takk av personar som hadde behov for klede. Litt av det vi leverte var det ikkje umiddelbart behov for. Det blir utdelt når det høver. Laurdag er det husmøte i Revda kl.15. Her hos Helena og Andrej står eit veldekka kaffibord klart kl.14, for vi er bedne på mat. Her kjem inn rikeleg av middagsmat først, reinkjøtlapskaus, og deretter te med alt det søte som er på bordet. Vertskapet vil ikkje at vi skal mangla noko. Vi kjenner stor takksemd. Katja, dottera i huset spelar eit stykke på piano. Alf Kristian talar. Det er ei lyttande forsamling. Dette er eit privilegium å få vera med på. Vi kan gleda oss saman i trua på Jesus, trass språkgrensene! Ei kvinne frå Udmurtijrepublikken syng ein song på sitt språk. Ei anna syng ein song på russisk.vi nordmenn syng Han er oppstanden. May Britt fortel om korleis ho kom til tru. Svetlana hadde det travelt med tolking heile tida! Til kveldsmøtet same kvelden i det ordinære møtelokalet i Revda kom det mange. Kurt tala og Sølvi avslutta. Vi ordna kveldsmat til alle, så vart det og tid til meir kontakt. Noko som var ekstra fint, var at Astrid og Alf Kristian hadde teke ein rullestol med frå Karasjok, for om mogleg å få levert den ein stad. Her i Revda er personen som treng

8 8 Samenes Venn 4 12 stolen. To personar tek stolen med etter møtet! (avtala dagen før) Søndag kl.14 er vi inviterte til middag hos Olga og Nikolai. Det er Nikolai som lagar maten, som er basert på reinkjøt. Dette er jo sjeldan og god kost for oss søringar, og sunnare kjøt kan ein visst ikkje finna, i følgje ekspertane. Å koma til Olga, som har drive systova for alkoholiserte kvinner, er heilt spesielt. Olga er eit kvardagsmenneske, som har auga for dei som har det vondt i Lovozero. Om nokon treng ei seng for ei natt eller to, så er det ei seng i dette huset. Ho er svært takksam til Sølvi og Solveig, som inviterte til Flekkerøya i sommar. Olga har hatt ei tung tid med dødsfall i nær familie og andre som stod ho nær. Tårene er ikkje langt vekke. Men smilet er og på lur, og ho ler godt av ei teikning som niesa har gitt henne og Nikolai, som ei oppmuntring. Teikninga skal forestilla ekteparet, med teksten: Vi er lykkelege saman. Kvar morgon har vi 9 hatt felles frokost i spisesalen på Virma, som og no er brukt som møtelokale. Vi har også kvar morgon hatt eit ord for dagen av ein i gruppa, og hatt ei lita bønestund. Det har vore ein rikdom. Vi får saman leggja dagen i Guds hender. Innkvarteringa har vore både privat og på eit lite hotell. Vi som budde privat har budd i leiligheter som folk flytta ut av, så fekk dei Olga Melentieva (som tidligere drev Olgas systue). leigeinntekter. Vi har alle vore svært nøgde med innkvarteringa. Både søndag og mandag kveld er det folk på Virma som lagar mat til oss, Ludmilla ein dag og Vasilij den neste. Han hjelper litt til på huset og kjem med nykokt torsk. Lidia kjem med påskekake. Søndag kl.16 var det møte på Virma, Kurt tala om tru ut frå 1.Mos. 22, Bra frammøte. Vi får mange gode samtalar med folk etterpå, i samband med kveldsmaten. Mandag hadde vi felles kaffipause med personalet. Det var ei verdifull stund. Lidia sa at dei hadde ikkje ord for kor glade dei var for at vi hadde besøkt dei, og at vi hadde rydda opp i overetasjen. Dei er oppmuntra, etter lang tid med stillstand. Nokre jenter, saman med Ludmila, stiller opp ein time før kveldsmøtet og viser juleevangeliet ved hjelp av dokker. Dokkene er sjølvlaga, eit flott arbeid. Engasjementet er stort hos borna, som skulle vore fleire enn desse 5. Men det er så mange som har influensa. Takk til barnearbeidaren og borna for det fine innslaget. Ludmilla har eit varmt hjarta for evangelieformidling til borna. Ludmilla overraska forresten både den danske barnearbeidaren i gruppa vår, og May Britt, som er med i yngresarbeid. Etter at kvar av desse hadde hatt ei helsing under kveldsmøtet, overrekkjer Ludmilla kvar si fine dokke til dei! Ho vil at dei skal brukast til Guds ære. Det er misjonsoppdraget som har vore ein del av teksten. 30 menneske har kome til det siste møtet. Det er godt å merka at Den Heilage Ande kallar menneske til samling om Guds ord. Vi har heile tida merka kor lydhøyrt det er for bodskapen. Må Gud heile tida gjera oss lydhøyre for sitt Ord og sin vilje! Det skal verta møte framover, kvar søndag kl 16, opplyser ein mann frå Inkerikyrkja. Det er gledeleg. Så er stunda for å ta avskil med venene våre. Kom snart att og På gjensyn! er det vi har høyrt mest, i uformelle og formelle samanhangar (Da zvidanja). 17. april starta vi frå Lovozero kl. 5. Det er ikkje heilt lyst. Men vi får ein nydeleg tur, ikkje minst etter at sola har stått opp. Morgonsola gyller heile det snøkvite landskapet. Via Murmansk tek turen ca.5 timar. Vi er i Kirkenes i god tid før flya våre skal gå. Noko av hjarta er att i Russland, det trur eg gjeld oss alle. Velsigna band som bind Guds folk i saman her. Vi som har vore saman om denne turen har kjent det, og når Guds Ande bur i hjarto våre, er dei fysiske og språklege grensene lite til hinder. Vår danske ven, Børge, som vi alle set stor pris på, seier at han likar godt å vera i lag med oss, sjølv om de ikkje forstår meg! Helsing til alle misjonsvener med Joh.14, 15-16: Elskar de meg, så held de boda mine. Då vil eg be Faderen, og han skal gje dykk ein annan talsmann, som skal vera hjå dykk alltid: Sanningsanden. Lidia Malejeva har sendt en hilsen til Samenes Venn der hun på vegne av staben i Lovozero og folket der uttrykker stor takknemlighet til de som besøkte Kolahalvøya nå i april. Forkynnelsen av Guds ord, det åndelige fellesskapet og arbeidet de utførte på Virmahuset var til stor hjelp og inspirasjon

9 Samenes Venn nr Landsstyret Under landsmøtet i Alta sommeren 2012 ble det valgt nytt landsstyre. Vi har i Samenes Venn prøvd å gjøre leserne mere kjent med det nye landsstyret. Vi avslutter serien med Lars Nessa (kretsrepresentant fra Jelsa i Ryfylke). Her er hans svar på spørsmål/stikkord som vi ga han Litt om meg sjølv, oppvekst m.m Eg er fødd i 1955 og oppvaksen på Karmøy i Rogaland som eldst i ein syskenflokk på tre. Barne- og ungdomsåra mine bar preg av eit aktivt kristenliv kor kyrkja og bedehus stod sentralt i det kristne arbeidet. Eg er takksam for den gode åndelege arven eg fekk del i frå foreldre og frå heimbygda. Eg er gift med Karin og bur på Jelsa i Ryfylke. Me har 4 born, 2 svigerdøtre og eit barnebarn. Utdanning/ yrkeserfaring Etter endt 9-årig grunnskule, gjekk vegen vidare til Bryne gymnas dei neste 3 åra. Då gymnastida var til ende, gjekk eg eit år på Fjellhaug bibelskole. Etter eit semester som studentlærar, begynte eg på sjukepleiar- og diakonutdanning ved Det norske Diakonhjem. Storparten av dei yrkesmessige åra mine har eg hatt leiarstillingar innan pleie- og omsorgssektoren. I 1983 blei eg tilsett av Norges Samemisjon som styrar ved Nesseby alders- og sykehjem. Etter at Unjarga gielda/ Nesseby kommune overtok driftsansvaret, gjekk eg i 1991 inn i ein nyoppretta diakonstilling med arbeid i Nesseby og Polmak. Åra i Finnmark gav meg så mykje som eg er glad og takksam for. Etter at familien flytta sørover i 1993, har eg det meste av tida vore tilsett i Suldal kommune. For tida arbeider eg nå som nattevakt ved avrusingsavdelinga ved Rogaland A-senter i Stavanger. Kva betyr kristentrua for meg? Kristentrua er fundamentet i livet mitt. Det er godt å ha ein stad eg kan gå med alt som møter meg på livsvegen. Det er stort å få tru at evangeliet om at Jesu Kristi frelsesverk gjeld meg. Hans soningsdød og Hans oppstode er redningen min den dagen eg skal stå til rekneskap framføre Gud. Eg får tru som Guds ord talar om, at eg er utvalgt i Kristus ( Efesarbr. 1,4) og at Han tok bort skuldbrevet mitt då Han nagla det til krossen. Kol. 2,14 Det er godt å veta at Jesus gjeld fullt og heilt i min plass. Eg er fri, rein og rettferdig, verdig til å nå himmelen, i Jesus. Desse sanningane ut frå Guds ord gjer meg trygg og eg finn kvile i at Guds ord gjeld meg. Kva er viktig(st) for Samemisjonen i dag? - Forkynninga av Guds ord til frelse og fornying av misjonsengasjementet må stå sentralt - Det er viktig at Norges Samemisjon får vera trufast mot Guds ord i ei bibeloppløysande tid - Rekruttering av ny generalsekretær - Fornying av engasjementet på Kolahalvøya - Radio DSF representerer eit stort og viktig talerøyr som må prioriterast - NSM står framføre viktige vegvalg framover med omstilling frå å vera basert på foreiningar som ryggrad i organisasjonen - Oppnå økonomisk balanse i drifta Helsing til lesarane Det er godt å få minna både meg sjølv og lesarane av Samenes Venn om ordet i Rom. 8,1 : Så er det då inga fordøming for dei som er i Kristus Jesus. Her ligg redninga for oss alle : å vera reinsa i Jesu blod. Frelsesverket er fullført for DEG til å bli tatt imot! Lars Nessa Skalldyrtreffet på Geiderøya, Flekkerøy lørdag 4. august kl Spis reker, krabber, laks pølser og salat det koster 100 kr (familier 300 kr) - Andakt v/alf K Tellefsen - Sang Flekkerøy Juniorgutter m.fl - Kjøp lodd! - Se eller bli med på utfordrende stunts i sjøen! Inntekten går til Samemisjonens suppekjøkken og diakonale arbeid i de samiske områdene på Kolahalvøya Søndag 5. august: Kl 11.00: Gudstjeneste i Flekkerøy kirke. Spr. Nils Ingvar Nilsen og Alf K Tellefsen Kl 19.00: Møte i Flekkerøy kirke Alf Ingebretsen og Flekkerøyguttene VELKOMMEN!

10 10 Samenes Venn 4 12 Positivt kretsmøte i Trøndelag Tekst og foto: Jon Amundal Kretsmøtet for Trøndelag krets som ble avviklet på Laberget leirsted, Skogn april innholdt mange positive trekk. På tross av at antall foreninger og støttespillere er noe lavere enn for noen 10-år siden, holdes inntektene oppe på et høyt nivå. I 2011 var de ordinære inntektene på noe over en million kr, og i tillegg hadde kretsen testamentariske gaver på ca kr. Dette innebærer at kretsen det siste året kunne støtte misjonens arbeid med noe over 1,4 mill kr. For å spare utgifter har kretsen nå bare to personer i deltidsstillinger (lønnet). Jon Amundal er kretssekretær i 45% stilling og Rigmor Hølmo er kasserer/kontorsekretær i 10% stilling. 3 4 personer har noen møter som frivillige. Ca 45 personer deltok på kretsmøtet Tidligere frikirkepastor på Levanger, Trygve Wold hadde bibeltime ved innledningen av kretsmøte. Hovedtaler ellers var Sven Sunnset. Liv og Tor-Odd Ulvin sang på misjonsfesten på lørdag kveld. Deltakerne på kretsmøtet gav ca kr til misjonen (offer i 2 kirker kommer i tillegg) Åpningsmøte og bibeltime Kretsmøtet ble åpnet med hilsen av sokneprest Jesper H Johnsen. Han ønsket også forsamlingen velkommen til Skogn. Kretsformann Marit Grøtte Børnes minnet oss om å løfte blikket og se hva vi har i troen på Jesus Kristus. Han er det også som har gitt oss kallet til tjeneste Tidligere frikirkepastor på Levanger, Trygve Wold, hadde bibeltime for forsamlingen, og i sin innledning fortalte han om møte med tidligere arbeidere i Samemisjonen, og deres sterke kall og trofaste innsats. Han nevnte bl.a Lars Østrem og Emil Henriksen. De tok ut på lange og strabasiøse reiser, og var ofte borte både uker og måneder. De hadde et godt budskap å gå med, derfor hadde de et ærende, uttrykte Wold. Han trakk også linjene til dagens situasjon for Samemisjonen og konkluderte: Budskapet om Jesus, Frelseren er det samme også i dag derfor har vi som misjonsfolk et ærende. Årsmøte Årsmøte i Trøndelag bruker vanligvis å foregå uten skarp debatt, slik også i år. Rigmor Hølmo la fram regnskapet (hovedpunkter i dette er nevnt i innledningen). Årsmeldingen som ble lagt fram av Jon Amundal viste det en kan kalle et jevnt godt arbeidsår. Som nevnt i innledningen har kretsen ikke mer enn 55% stilling lønnet lenger, og innsats av frivillige medarbeidere kommer godt med. Flere uttrykte takknemlighet for den innsats som er gjort, både til Jon Amundal og til Rigmor Hølmo. Trygve Wold. Mange uttrykte også både ros og takk til Aina Toven Malum for hennes innsats som diakoniarbeider i sørsamisk område. Hun sluttet i denne stillingen ved årsskiftet. Formann i Norges Samemisjon, Sven Sunnset, var hovedtaler på møtet, og En del av forsamlingen.

11 Samenes Venn nr Liv og Tor-Odd Ulvin sang. på årsmøtet tok han fram noen av de utfordringer Samemisjonen står ovenfor i tiden framover. Til kretsstyret ble Aina Toven Malum, Singsås og Edel Skaalvik, Trondheim valgt, og Solveig Lid, Trondheim ble innvalgt i barne- og ungdomsrådet. Misjonfest Etter avviklet årsmøte og en god middag, kunne så forsamlingen samle seg til misjonsfest. Noen flere kom til fra bygdene omkring slik at forsamlingen talte bortimot 60 personer. Petter Skansen hadde åpningsord og det var sang av Liv og Tor-Odd Ulvin. Sven Sunnset talte her, og hadde også info om Samemisjonens arbeid. Han tok oss også med til sine oppvekstår i Karasjok. Tre misjonskvinner fra kretsen fikk også fortelle litt om hvordan det er å være med i Samemisjonsarbeidet der de er. Det var Anna Moen fra Fjellblomsten smf i Forradal, Hegra og Anne Marie Gravås fra Sameringen smf i Trondheim. Ida Alte fra Tøtdal fortalte også, men hun har ingen forening å støtte seg til. Hun er enkeltmedlem, og har dessuten vært en pådriver for at menigheten på Statland har støttet Samemisjonens Kola-arbeid i mange år. Liten flokk var med på kretsmøtets andre dag Det var muligheter for å overnatte og være med på kretsmøtets andre dag, og stk gjorde det. Etter misjonsfesten på lørdag kveld hadde vi uformell samling hvor flere fortalte litt fra sine liv. Bl.a fortalte Sonja Danielsen fra sin oppvekst i fjellområdene i Meråker, og en noe dramatisk flukt over til Sverige under krigen. Vi fikk også andre glimt fra livet i fjellet og i reindriften. Sigmund Ofstad hadde andakt før vi en etter en gikk til ro (4 5 som ikke overnattet deltok også på denne samlingen) Deltakelse på gudstjenester i Åsen og Markabygda Vi fikk denne gang delta på to gudstjenester i forbindelse med kretmøtet. Sven Sunnset deltok i Åsen kirke sammen med prostiprest Oddvar Dahl, og Jon Amundal var med i Markabygda sammen med sokneprest Jesper H Johnsen. Kretsmøtet ble avsluttet med middag på Laberget leirsted Formann Marit Grøtte Børnes og protokollførere Edel Skaalvik og Sigmund Ofstad. Sven Sunnset på talerstolen. Min Salme Hei, jeg heter Camilla Vidjelund og sitter i styret for Troms krets. Jeg vil i dette nr. av Samenes Venn dele med dere "min salme". Jeg har ikke en spesiell yndlingssalme som har fulgt meg hele livet, men det er mange fine salmer og sanger. Den jeg vil trekke fram her har en fin og mild melodi. Budskapet er trøsterikt, samtidig alvorlig. Til alle tider et budskap som man trenger til. Innholdet i salmen er hentet fra Johannes evangelium 15. Et kapittel i Bibelen som er verdt å betrakte ekstra - les det du også med ettertanke! Å, fikk jeg kun være den minste kvist på vintreet ditt, Herre Jesus Krist! Og måtte så aldri vi skilles igjen, men elske og elskes som venn hos venn! Din saft er flytt meg i årene inn, jeg knelte og drakk av din nattverdvin. Du styrket min ånd, som var motløs og matt, med himmelens dugg fra skjærtorsdagsnatt. Vi ranker oss sammen, vi vinkvister små, som brødre og søstre om Jesus å stå. Å, la ingen visne av våre, o Gud, ei brytes av stammen og ei kastes ut. Du renser mitt hjerte med kjærligste tukt, og bløder dog grenen, den bærer dog frukt. Du mener det godt med mitt dryppende sår, du har meg så kjær, og du best det forstår! Ja, får jeg kun være den minste kvist på vintreet ditt, Herre Jesus Krist! Ditt kors rankes inn av de vinkvister små, og opp til ditt hjerte jeg gjerne vil nå.

12 12 Samenes Venn 4 12 Kretsmøtet i Oslo og Romerike krets. Tekst: Carl Johan Johnsen, Foto: Rebekka Johnsen Kretsmøtet i Oslo og Romerike krets fant sted 28. april på Bygdøy i Oslo, i Indre Sjømannsmisjons lokaler. Dette var 17. året kretsen var samlet her, og også dette ble vi velsignet med en flott vårdag hvor vi alle kjente at solen varmet. Det var 39 deltakere, og vi hadde dette året besøk av Alf Kristian Tellefsen. Han hadde bibeltime om formiddagen, med overskriften: Be om fred for Jerusalem. Ordene er hentet fra Salme 122, og Alf Kristian tok oss med på en reise gjennom Det Gamle Testamentet, og viste oss hvor sentralt stedet hvor Jerusalem ligger var, allerede fra Abrahams tid. Her var stedet hvor patriarken bygde sitt alter for Herren. Her bodde David og Salomo som konger, og dette var stedet og byen som Herren selv hadde utvalgt. (2. Krøn.6. 34) Dette føres videre i Det Nye Testamentet, hvor Jerusalem er stedet for Jesu frelsergjerning, og står som et forbilde på Det Nye Jerusalem som skal komme. På misjonsfesten om ettermiddagen fortalte Alf Kristian fra arbeidet i nord, med særlig vekt på arbeidet ved Radio DSF, Samemisjonens nærradio i Finnmark, hvor han har vært så sentral i oppbyggingen og driften. Han minte oss om hvor viktig det var i alt kristent arbeid, ikke å streve og slite i egen kraft. Vi kan ingenting gjøre hvis vi ikke gjør det sammen med Jesus. Dette var noe disiplene fikk erfare gang på gang. Og Jesus har gitt oss løfte om å gå sammen med oss i tjenesten. Han slipper oss ikke og forlater oss ikke, og ønsker å lede oss på den rette vei. Erik-Jan Billing, fra Rolvsøy og Else Marie Henriksen, fra Hurdal, ble gjenvalgt til styret for en periode av 3 år. Det kom inn kr i kollekt til Samemisjonens arbeid, og møtet ble avsluttet ca. kl Solen nytes i Sjømannskirkens flotte hage. Alf Kristian Tellefsen og kretsformann Bøye Vigdal. Is, kaffe og hyggeprat hører med. Konsentrasjon under årsmøtet.

13 Samenes Venn nr Berit Turi Mortensen til minne Kirketolk Berit Turi Mortensen i Kautokeino, døde 3.april 2012, 81 år gammel. Det var med stor smerte vi fikk budskapet om at Berit hadde lagt ned sin jordiske vandringsstav. Vi har mistet en av de mest kjære, trofaste og markante venner i menigheten. Hun var født og oppvokst i en søskenflokk på fem i Masi. I tiårs alderen mistet hun sin mor. Sammen med sin søster Inga på 15 måtte de gå inn og overta morens oppgaver. Berit og hennes søsken vokste opp i et hjem og i en bygd som bar preg av levende Kristustro og gudsfrykt. Dette preget dem senere i hele livet. Norges Samemisjon drev Den Samiske Ungdomsskole (DSF) i Karasjok. Skolen fikk stor betydning for store deler av den samiske ungdom. Berit fikk ikke bare være elev her, men gjennom mer enn 5 år hadde hun sin tjeneste ved skolen. Berit arbeidet også på Kautokeino syke - og aldersheim. Men for oss som hadde vår forkynnertjeneste i årrekker, vil vi vel mest minnes hennes gode og trofaste tolketjeneste. Trygt og godt var det å ha Berit som tolk, det være på husbesøk, småmøter eller de store vinter- og sommerstevner. Berit hadde i flere år tjeneste som fast kirketolk i Kautokeino menighet. Da uroen i DNK blomstret opp grunnet homofilisaken, led daværende sogneprest i Kautokeino samme skjebne som Børre Knudsen under abortsaken. Etter initiativ fra daværende biskop ble Olav Berg Lyngmo fradømt sin stilling. Men i likhet med Balsfjord menighet la menighetsrådet ned sine verv. De etablerte en valgmenighet og ba Olav Berg Lyngmo være deres hyrde. Berit fratrådte sin stilling som kirketolk. I valgmenigheten ble hun ikke bare den faste tolk, men en av de sterkeste bæresøyler som har holdt menigheten aktiv til denne dag. Berit fikk ikke være med på påskens gudstjenester i valgmenigheten. Men i hennes hjem fant hennes datter Anne Christine salmenummer for hele påskehøytiden. Vi vil minnes Berit som et hjertevarmt menneske. Og sin gudgitte klokskap brukte hun i omsorg og trofasthet for at Guds ord skulle lyde klart og rent så det kunne nå inn til våre samvittigheter med oppvekkelse, sann Gudsfrykt og trøst. Våre tanker går til Anne Christine og den øvrige familie. Ja, til hele Kautokeino menighet. Vi lyser fred over hennes minne. Arthur Olsen, Kårvikhamn Berit Turi Mortensen ble begravet fra valgmenighetens kirkebygg, Den lutherske kirke i Kautokeino fredag 20. april. Her deltok Olav Berg Lyngmo. Erik Okkels og Sverre Gundersen med skriftlesing, og Thor Henrik With talte ut fra 2. Tim 4, 2 8. Ordene om å stride troens gode strid, fullføre løpet og bevare troen ble løftet fram. Håpet om seierskransen for den som tar sin tilflukt til Jesus Kristus ble også understreket. Flere bar også fram hilsener både ved båren og i minnesamværet etterpå i takknemlighet til et kjært medmenneske og en god medarbeider. (Utdrag referat ifra Sagat) Neste nr av Samenes Venn kommer ut til 25. august. Vi vil ønske alle våre lesere en god sommer! Mitt Bønnesvar Det har blitt mange bønner og bønnesvar, ifra jeg som 19-åring tok imot Jesus, og til jeg i dag, i en alder av 74 år, ennå kan få leve i daglig tro og bønn. Bare det at jeg er blitt bevart i troen, er jo et bønnesvar. - Og når jeg kan knele ved alterringen og, sammen med min mann, ta del i Herrens nattverd, så er også dette et bønnesvar. Da vi giftet oss, for over 50 år siden, fikk vi denne hilsenen foran alteret: Vær ikke bekymret for noe, men la i alle ting deres begjæringer komme fram for Gud i påkallelse og bønn, med takksigelse, og Guds fred som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og tanker i Kristus Jesus. (Fil. 4,6-7) Etter hvert som årene har gått og familien har vokst, har det også blitt flere å be for, og det har nok også blitt noen bekymringer, og da er det godt å kunne minne Herren om Ordet som Han ga oss på bryllupsdagen. Så kan jeg stemme i med sangeren: Det er svar underveis, - engler kommer med bud. Om det drøyer, det fram nok skal nå. For det lovet jo løftenes trofaste Gud: "Kall på meg, og du hjelpen skal få. Elsa Pettersen

14 14 Samenes Venn 4 12 Nytt fra Sapmi Nils Jernsletten er død Forsker og professor i samisk språkvitenskap, Nils Jernsletten, døde nylig, 77 år gammel. Jernsletten la grunn for samisk som fag ved Universitetet i Tromsø. Han var den første som ble ansatt i samisk språk på midten av 70-tallet, og var også første professor i samisk språk. Han var samepolitisk engasjert siden 1960-tallet, og satt i 16 år som medlem i Samerettsutvalget. Hans engasjement i utvalget la noe av grunnlaget for sameloven og Sametinget. Jernsletten var også blant annet prosjektleder og språklig ansvarlig for prosjektet «Nordsamisk bibelomsetting», den første lederen for Samisk kirkeråd, ble utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden, og skrev både fag og skjønnlitteratur på samisk. NRK Sàpmi. Mye rein påkjørt på Nordlandsbanen Sametingsråd Ellinor Marita Jåma betegner situasjonen for reindriften langs Nordlandsbanen som katastrofal. Fra 2001 til 2011 er rein og nesten like mange elg ihjelkjørt av toget langs Nordlandsbanen, fra Snåsa til Saltfjellet. Ett reinbeitedistrikt i Nordland har mistet hele 250 dyr bare fra desember i fjor til nå, sier Jåma til NTB. Tapene er så store at flokkstrukturen står i fare. Vi mister lederrein og produksjonsdyr som det tar flere år å erstatte, sier Jåma. Reindriften i sørsamiske områder er i utgangspunktet i en sårbar situasjon. Togpåkjørslene kommer som en tilleggsbelastning. Vi forventer at gjerdebyggingen kommer i gang allerede i sommer, som strakstiltak. Den må følges opp i budsjettet for 2013, sier Jåma. ( NTB) Samisk konfirmantbok i nytt opplag Konfirmantboka Oktuvauohta har kommet i nytt opplag. Boka tar utgangspunkt i samisk kontekst og forfatterne har selv erfaring med konfirmantarbeid i nordsamiske områder. - Dette er ei bok som er laget for konfirmanter som behersker nordsamisk, forteller Stein-Erik Anti, rådgiver i samisk trosopplæring i Kirkerådet. - Det er viktig at det blir gitt ut materiell til konfirmanter på samisk og som tar utgangspunkt i samisk virkelighet og kristendomstradisjoner. Boken skal vekke gjenkjennelse hos unge lesere og vi er glade for at boka nå foreligger i nytt design fortsetter han. Det nye opplaget har gjennomgått en fornyelse når det gjelder tekster, illustrasjoner og design. Det er langt flere bilder i denne boka enn i den forrige, og det er lagt vekt på å ha med materiale både fra innlands- og kystkultur i de samiske områdene. - Ellers finnes de samme emnene som var i forrige utgave av boka, men vi håper den nye utgaven er mer tilpasset dagens språk og uttrykksform sier Anti. Det finnes flere underkapitler i denne utgivelsen og to er dedikert til sameprestene Lars Levi Læstadius og Anders Fjellner. materiell Samisk språk og demens Innvandreres særlige behov for omsorg og pleie de siste livsårene har vekket norske myndigheter til å se også samers behov, mener professor Ingrid Hanssen ved Lovisenberg Diakonale Høgskole i Oslo Hun har i en årrekke arbeidet med demensomsorg i et multikulturelt samfunn. NRK fortalte nylig om 67 år gamle Henry Ulvenes. Han bor på Ellingsrudåsen i Oslo, men er opprinnelig fra Karasjok. Samisk er hans morsmål. Skulle jeg bli dement, kan det hende at jeg bare kan samisk. Og da blir den eneste måten å forstå og bli forstått, at man har en tolk, uttrykte Ulvenes. Både erfaringer og forskning viser at når eldre blir syke, kan disse miste andrespråket. Hvis for eksempel andrespråket er norsk, kan det forsvinne først. Professor Ingrid Hanssen har i forbindelse med forskningen, intervjuet samiske pårørende og pleiere. Hun sier det har vært altfor lite fokus på demens og aldersomsorg. Hun sier videre at skal kommunene gi god omsorg og pleie for samer (og innvandrere), er en nødt til å ta hensyn til språk- og kulturforskjeller kanal/nrk_sapmi/ Minnebauta for samiske polarhelter Nylig ble minnebautaen til ære for polarheltene Samuel Balto og Ole Ravna avduket i Karasjok sentrum. De deltok som veivisere for Fridtjof Nansen da han gikk på ski over Grønland. Mange hadde møtt opp til avdukningen. Blant de fremmøtte var både politikere og slektninger til de to polarheltene. En av de fremmøtte var Ole Ravnas oldebarn Roald Vuolab. Dette er en stor dag for oss som er etterkommere. Først etter over 120 år fikk vi denne minnebautaen, sier Vuolab. Først vil jeg ønske Samuel Balto og Ole Ravna velkommen hjem etter en lang tids reise, sa Karasjoks ordfører Anne Toril Balto i talen sin. Hun er selv etterkommer til Samuel Balto. I talen sin hedret ordføreren de mange som tålmodig hadde arbeidet for at minnebautaen skulle komme på plass. nrk_sapmi/ App med samiske snø- og vinterord Samisk er et av verdens rikeste språk når det gjelder ord som beskriver snø, is og vinter. Nå kan du lære dette via mobiltelefonen. Appen heter egentlig «Spilddis bivlii», men du finner den på App Store bare ved å søke på «Sápmi». Utviklerne av den språklige plattformen er Deanu Giellagáddi - Tana samiske språksenter og selve programmet er produsert av Arc Giraff. sapmi/ardna/

15 Samenes Venn nr Nordlysdagen 2012 Tekst og foto: Lisbeth Ravna Strømsnes Lørdag 21. april: Jeg befant meg i en bil som kjørte sist i ei rekke på fem. De fire første fortsatte rett fram. Vår bil svingte av til Nordlys for å være med på Nordlysdagen Konklusjon: En av fem biler skulle til Nordlys denne dagen. Statistisk holder dette neppe, men flere enn vanlig hadde funnet veien til Nordlys. Matsal og møtesal var fyllt til trengsel. De som holdt opptelling, kom til ca 140 personer. Ekstra stoler måtte hentes fram. Noen bord ble satt opp ute på terassen da vi kom så langt som til matpausen. Det gjør godt med slike luksusproblemer! Nordlys samler små og store til leir og stevner. Det brukes av andre til ulike samlinger, f. eks. menighetsturer og foreningsturer. Så langt i år har det vært tre konfirmasjonsselskaper her. Noen leier seg inn her når de har fødselsdag, andre i forbindelse med barnedåp. Nå bygges det nytt, for å gi gjestene bedre forhold. Nordlysdagen er en årlig begivenhet, med kunngjøring av vinnere i det lotteriet som flere av oss har vært Det går fort framover med den nye hytta på Nordlys. Her er det 75 m2 møtesal, 16 m2 kjøkken og 10 rom med plass til to-tre senger på hvert. Rommene er tilrettelagt for bevegelseshemmede. Vi regner med at huset blir ferdig i løpet av året. loddselgere for, dessuten åresalg og kafeteria. Lotteriet er viktig for driften av misjonssenteret. Loddbøkene ga kr, åresalget kr, og i kafeteriaen satt de igjen med en netto på nærmere 6000 kr. Frode Hegle var møteleder, og ønsket oss velkommen med å peke på at vi har alt i Kristus. Ef. 1,3-7. Juniorgruppa sang om Jesus for oss. Alfred Salte fortalte om Noa, som ble bedt av Gud om å bygge en stor båt. Han fikk vite hvilke materialer han skulle bruke og hvor stor den skulle være. Når den var ferdig, skulle den fylles opp av dyr og storfamilien til Noa. Han måtte sørge for at han hadde bl. a. silo, høy, kraftfor og kaninfor nok til oppholdet i båten, i tillegg til anna nødvendig for. Mat til menneskene måtte han ta med, og noe å starte opp med på det nye stedet. Såkorn, stemorsblomster, jordbærplanter, påskeliljer... I båten skulle Noa og de han hadde tatt med seg berge livet mens Gud gjorde ende på alle andre, fordi de hadde fyllt jorda med lovløshet. Hele Noafortellinga kan du lese i 1. Mos I pausen kunne vi kjøpe årer, stå i kø for å kjøpe karbonadesmørbrød, pølse i brød, kaffe, te, kaker, brus. Alle fikk ikke sitte ved bord, mange satt i stolradene. Noen trakk ut på terassen. Barn som voksne fikk en mulighet til å røre på seg. Etter åretrekningen satt mange med vårplanter, en og annen termos, servietter, lys... Kreativiteten i gevinstsammensetningen hadde vært stor. I hovedtrekningen var det 60 gevinster, og disse ble fordelt på 41 vinnere. Mange meldte seg til tjeneste som gevinstbud for å få gevinstene fram til vinnere som ikke var til stede. Takk til dugnadsfolk og frammøtte! Kretsformann Asbjørn Dyngeland auksjonerte ut to hustavler og to reinsdyrsteiker. Auksjonen ga 1900 kr til nybygget på Nordlys Troms krets - Ny tid og nytt sted for kretsmøte Hvor: Menighetssalen i Vangsvik, Tranøy Når: 1. september Taler: Alf K Tellefsen Søndag 2. sept deltakelse i Vangsvik kirke. Samenes Venn Ansvarlig redaktør: Thor Henrik With Redaktør: Jon Amundal ADRESSE: Samenes Venn Norges Samemisjon Vestre Kanalkai Trondheim Tlf Fax: E-post: hovedkontoret@samemisjonen.no Internett: ABONNEMENT: 8 nr. pr. år Ordinær årspris: kr. 280,- Til utlandet: kr. 350,- For kontingent: Konto nr.: For offer og gaver til misjonsarbeidet (også skattefrie): Konto nr.: Norges Samemisjon er en uavhengig organisasjon med samme bekjennelsesgrunn som Den norske kirke. Samemisjonens mål er: På bibelsk og evangelisk-luthersk grunn å utføre indremisjonsarbeid blant den samiske befolkning. Siden 1993 har Samemisjonen også startet opp arbeid blant samer på Kolahalvøya. Samemisjonen ser det som en oppgave å støtte samisk språk og kulturarv. Støttevirksomheten omfatter 7 kretser. Landsstyrets formann: Sven Sunnset 4588 Kvås Tlf Trykk: Wennbergs Trykkeri AS