Bespisning kl 16:30 på Haugestad. Vennligst gi beskjed dersom du ikke skal spise.

Transkript

1 Lier kommune Politisk sekretariat INNKALLING TIL MØTE I Miljøutvalget Kl 18:00 på Haugestad Bespisning kl 16:30 på Haugestad. Vennligst gi beskjed dersom du ikke skal spise. Gruppemøter fra kl 17:00. Eventuelt forfall meldes til Servicetorget, telefon eller servicetorg@lier.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. For rådmannen møter: kommunalsjef Einar Jørstad Før møtet settes gis publikum anledning til å stille spørsmål. Orientering: En revidert trafikksikkerhetsplan legges frem for vedtak i desember. Ett nytt hovedgrep som foreslås er at kommunen innfører ordningen Trafikksikker kommune. Anne Marit Jordheim, Distriktsleder for Trygg Trafikk i Buskerud, informerer om ordningen og hva dette innebærer for kommunen.

2 SAKSLISTE: Saksnr 46/2016 Godkjenning av protokoll fra møte /2016 Søknad om fylkeskommunal støtte til trafikksikkerhetstiltak i /2016 Energi- og klimaplan, høringsforslag 49/2016 Tilsynet for små avløpsanlegg i Drammensregionen - Gebyrregulativ og prisliste for /2016 Handlingsprogram /2016 Meldinger 36/2016 Melding om reguleringsformål i detaljregulering av Ringveien 2 på Tranby 37/2016 Avveiing av utbyggingsbehov og klima- og miljøhensyn 38/2016 Hovedplan vei - Statusmelding 52/2016 Vann, avløp, Renovasjons og feiegebyrer 2017 for Lier kommune

3 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2014/1917 Arkiv: Saksbehandler: Janne Eide Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 46/2016 Miljøutvalget Godkjenning av protokoll fra møte Rådmannens forslag til vedtak: Protokoll fra møte godkjennes. Rådmannens saksutredning: Vedlegg: Protokoll

4 Lier kommune Møteprotokoll Utvalg: Miljøutvalget Møtested Haugestad Dato: Tidspunkt: 18:00 20:50 Følgende medlemmer møtte: Navn Funksjon Repr Vara Jan O. Stolp Leder SP Per Guthorm Vemork Medlem FRP Gina Elisabeth Ekeberg Medlem H Olav Aasmundrud Medlem H Knut Olaf Haveråen Kals Varamedlem H Karl Bellen (H) Runar Gravdal Medlem A Hedda Kyrkjerud Medlem A Øivind Hammer Medlem MDG Maria K. Løkstad Grande Medlem V Følgende fra administrasjonen møtte: Navn Stilling Einar Jørstad Kommunalsjef Ingebjørg Tofte Miljørådgiver Anders Hilsen Controller Marit Fjelltun Landbrukssjef Rebecca Martinsen Jordbrukssjef Tore Johansen VIVA-IKS

5 Diverse tatt opp under møtet: Orientering: Statnett v/marte Bakken ga en orientering vedrørende sak 42/2016. Spørsmål fra publikum: Pål Svere hadde merknader til sak 42/2016. Angelica Bråthen hadde merknader til sak 42/2016. Mari Marki Nordheim hadde merknader til sak 42/2016. Per-Gustav Lyngås hadde merknader til sak 40/2016 Utvalget sluttet seg til leders forslag om å behandle sak 42 før sak 39. Bestiller sak: Utvalget sluttet seg til forslag fra Hedda Kyrkjerud (AP) om at rådmannen legger frem følgende sak: «Bestiller sak på bakgrunn av melding 33 «Folkehelse i alt vi gjør.» At rapporten operasjonaliseres med tiltak og mål for innbyggere i Lier og at disse følges opp i de politiske utvalgene.» Bestiller melding: Utvalget ba enstemmig om at trafikksikkerhetskonsekvensene for FV16 mellom Damtjern og Heiatoppen ved videre arealdisponeringer knyttet til næringsområdene på Gjellebæk blir forelagt Miljøutvalget i form av melding. Janne Eide Utvalgssekretær

6 SAKSLISTE: Saksnr 39/2016 Godkjenning av protokoll fra møte / /1 Lier - Lyngås - Søknad om fradeling - Behandling etter jordloven 41/2016 Trafikksikkerhetstiltak for Lier kommune ajourføring av tiltakslister. Prioritering av tiltak på Riks- og fylkesveier. 42/2016 Høringsuttalelse Sylling transformatorstasjon 43/2016 Plan for flomberedskap, overvannshåndtering og vassdragsforvaltning - mandat for planarbeidet 44/ Tertialrapport Lier Kommune 45/2016 Meldinger 30/2016 Status arbeid med energi- og klimaplan 31/2016 Rapportering av arbeidet med avfallsfyllinger 32/ /2, 59/5, 59/6 og 59/9 Lier - Askveien 39 - Svar fra fylkesmannen på lovelighetskontroll 33/2016 Folkehelse i alt vi gjør 34/2016 Oppfølging av vedtak - Miljøutvalget - 1.halvår /2016 Protokoll fra møte i fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisk

7 39/2016 Godkjenning av protokoll fra møte Miljøutvalgets vedtak: Protokoll fra møte godkjennes. Miljøutvalgets behandling: Protokollen ble enstemmig godkjent. 40/ /1 Lier - Lyngås - Søknad om fradeling - Behandling etter jordloven Miljøutvalgets vedtak: Med hjemmel i jordloven 1 og 12 avslås søknad om deling av landbrukseiendommen med gbnr. 127/1 i Lier. Vedtaket begrunnes med at delingen ikke verner om arealressursene og at det ikke er en driftsmessig god løsning. Det legges stor vekt på at omsøkt deling vil være til hinder for oppnå målet om å legge til rette for rasjonelle driftsenheter i landbruket som kan drives på en kostnadseffektiv måte. Miljøutvalgets behandling: Per Vemork (FRP) fremmet fagutvalget mindretallsforslag: Med hjemmel i jordloven 1 og 12 godkjennes søknad om deling av areal vest for Ringeriksveien (ca. 216 dekar) fra landbrukseiendommen med gbnr. 127/1 i Lier. - Delingen får ikke negative konsekvenser for drift- eller miljø i seg selv eller for resten av området - Det omsøkte området er regulert til spesialområde grustak og skal tilbakeføres til landbruksformål. - Fradelingen endrer ikke reguleringsbestemmelsene. - Dyrket og dyrkbar mark blir ikke omdisponert til andre formål enn jordbruk. - Fradeling vil ikke ha negativ påvirkning for økosystemet eller påvirke landskapsbilde og kulturlandskapet. Vedtaket begrunnes med at delingen ikke fører til drifts- eller miljømessige ulemper for videre drift av landbrukseiendommen, og ingen omdisponering av dyrka eller dyrkbar mark. Hensynet til vern av arealressursene og driftsmessig god løsning er tillagt mindre vekt ved avgjørelse av søknaden.

8 Øivind Hammer (MDG) fremmet fagutvalgets vedtak. Øivind Hammer sitt forsalg ble vedtatt med 5 stemmer (1MDG, 2AP, 1SP, 1V) mot 4 stemmer (1FRP, 3H) avgitt for Per Vemork sitt forslag. 41/2016 Trafikksikkerhetstiltak for Lier kommune ajourføring av tiltakslister. Prioritering av tiltak på Riks- og fylkesveier. Miljøutvalgets vedtak: Prioritering av fysiske tiltak på riks og fylkesveier som tilråding til Statens vegvesen og Buskerud fylkeskommune. Forslag til prioritering ()=prior 2015 Vei nr Veinavn Strekning Skolekrets Tiltak 1 (1) FV 285 Ringeriksveieen Nordal - Enger Nordal Sylling Sammenhengende g/s fra Nordal til Enger m/tilhørende busslommer. 2 (2) FV 21 Vestsideveien Torstad til Sjåstad Egge - Oddevall GS- forbindelse 3 (3) FV 21 Vestsideveien Lierbyen (Bilbo) Linjeveien Hegg GS-vei, evt. fortau. L=1000 m. Påbegynt juni (4) FV4 Drammensveien Drammensveien v/statoil Heia Gangfelt ved holdeplass 5 (5) FV 285 Drammensveien Drammensveien v/ulvenveien Nordal 6 (7) FV 16 Drammensveien Drammensveien forbi Kjenner Lierskogen Busslommer på begge sider, bedring av kryssingsforhold, gangfelt Redusert hastighet. Rundkjøring i kryss Østre Kjennervei. 7 (9) FV 23 Nøsteveien Nøsteveien, busstopp ved Sandakerkrysset Høvik Venteareal/busslomme. Opphøyd gangfelt og nedsatt fartsgrense. 8 (10) FV 23 Nøsteveien Nøsteveien, Sandaker Gluggen. Hegg G/S- forbindelse. L = 1250 m. 9 (6) FV 16 Drammensveien Drammensveien fra Bråtaveien til Ulvenveien (Asker grense) Heia Gang-/sykkelvei 10 (8) FV22 Kjellstadveien Kjellstadveien Høvik Sikre gående langs veien FV 23 Nøsteveien Nøsteveien, Liankrysset Lier Stadion. Høvik Gang-/sykkelforbindelse. L = 450 m RV 23 Røykenveien Gullaugkleiva holdeplass Gullaug Gangfelt FV 285 Ringeriksveien Ringeriksveien ved Heggtoppen Høvik Binde sammen G/S-veier mellom Lierbyen og Kjellstad med trygg overgang. Planlegging pågår FV 21 Vestsideveien Oddevall Delekant Oddevall GS-forbindelse FV 285 Ringeriksveien Ringeriksveien ved Enger gård Sylling Trygg overgang. Red.hast..Ekstra lys. FV 20 Gunnerudveien Gunnerudveien Sylling Redusert hastighet FV 19 Røyneveien Røyneveien, busskur ved Søndre Skustad Sylling Sette opp veilys FV 21 Vestsideveien Sjåstad Oddevall Oddevall GS-forbindelse FV 22 St. Hallvards vei Kjellstad, St Hallvards vei fra Rv. 23 mot Shell og E 18. Høvik Gang-/sykkelforbindelse. L = 400 m FV 284 Modumveien Valstad Sylling skole Sylling Bredere og tryggere fortau hele året.

9 FV 284 Modumveien Modumveien Sylling Busslommer FV 284 Modumveien Modumveien, øvre kryss m/syllingbakken Sylling Autovern for å skille gangtrafikken fra fylkesveien Tiltak nr. 4: Drammensveien v/statoil, vises det også til VIVA s, notat fra møte Miljøutvalgets behandling: Runar Gravdal (AP) fremmet rådmannens forslag til vedtak med følgende endring: «Prioriteringspunkt 1,4 og 5 slås sammen til 1. punkt som lyder sammenhengende g/s vei fra Nordal til Enger med tilhørende busslommer. Og får prioritet 1 Ledig pkt 4 brukes til uprioritert punkt Drammensveien ved Statoil. Gangfelt ved busslomme. I tiltaket tas også VIVA s Notat fra møte om rundkjøring i kryss Gamle drammensvei/fv16 (KIWI) og tiltak ved FV 16/Ved avstikkeren (Flytting av holdeplass) som begge har fått prioritet 1 Ledig pkt. 5 brukes til pkt 10 Drammensveien v/ulvenveien Busslommer, bedring av krysningsforhold, gangfelt.» Forslaget ble enstemmig vedtatt. Maria K. Løkstad Grande (V) fremmet slikt forslag: «FV22 Kjellstadveien flyttes til nummerert plass 10 i prioriteringslista.» Forslaget ble enstemmig vedtatt. 42/2016 Høringsuttalelse Sylling transformatorstasjon Miljøutvalgets vedtak: Lier kommunes utkast til høringsuttalelse tas til etterretning. Da det likevel skal bygges nytt kontrollbygg, ber vi om at dette bygges vest for bryterfeltet (sto trafostasjonen i originalen). Det vil spare beboerne på Østsiden for mange ulemper samt redusere verditapet for største grunneier. Det fremmes med dette innsigelse på planene fremlagt i søknaden om plassering av kontrollbygget samt riggplasser for dette. Vi ber om at kontrollbygget flyttes til vestsiden av bryterfeltet. Innsigelsen begrunnes i vesentlig verdiforringelse for største grunneier og vesentlig ulemper for videreføring av drift og bosted for gårdsbedriften Utlykke.

10 Miljøutvalgets behandling: Miljøutvalget vedtok enstemmig rådmannens forslag til høringsuttalelse med tillegg av følgende: Da det likevel skal bygges nytt kontrollbygg, ber vi om at dette bygges vest for bryterfeltet (sto trafostasjonen i originalen). Det vil spare beboerne på Østsiden for mange ulemper samt redusere verditapet for største grunneier. Det fremmes med dette innsigelse på planene fremlagt i søknaden om plassering av kontrollbygget samt riggplasser for dette. Vi ber om at kontrollbygget flyttes til vestsiden av bryterfeltet. Innsigelsen begrunnes i vesentlig verdiforringelse for største grunneier og vesentlig ulemper for videreføring av drift og bosted for gårdsbedriften Utlykke. 43/2016 Plan for flomberedskap, overvannshåndtering og vassdragsforvaltning - mandat for planarbeidet Miljøutvalgets vedtak: Forslag til mandat for utarbeidelse av plan for flomberedskap og overvannshåndtering for Lier vedtas. Miljøutvalgets behandling: Rådmannens forslag til vedtak ble fremmet og enstemmig vedtatt. 44/ Tertialrapport Lier Kommune Miljøutvalgets vedtak: 2.tertialrapport 2016 tas til orientering. Miljøutvalgets behandling: 2.tertialrapport 2016 tas til orientering.

11 45/2016 Meldinger 30/2016 Status arbeid med energi- og klimaplan Miljøutvalgets vedtak: Melding nr. 30: Status energi- og klimaplan, tas til orientering. Miljøutvalgets behandling: Meldingen ble tatt til orientering. 31/2016 Rapportering av arbeidet med avfallsfyllinger Miljøutvalgets vedtak: Melding nr. 31: Rapportering av arbeidet med avfallsfyllinger, tas til orientering. Miljøutvalgets behandling: Meldingen ble tatt til orientering. 32/ /2, 59/5, 59/6 og 59/9 Lier - Askveien 39 - Svar fra fylkesmannen på lovelighetskontroll Miljøutvalgets vedtak: Melding nr. 32: 59/2, 59/5, 59/6 og 59/9 Lier - Askveien 39 - Svar fra fylkesmannen på lovlighetskontroll, tas til orientering. Miljøutvalgets behandling: Meldingen ble tatt til orientering. 33/2016 Folkehelse i alt vi gjør Miljøutvalgets vedtak: Melding nr. 33: Folkehelse i alt vi gjør, tas til orientering. Miljøutvalgets behandling: Meldingen ble tatt til orientering. 34/2016 Oppfølging av vedtak - Miljøutvalget - 1.halvår 2016 Miljøutvalgets vedtak: Melding nr. 34: Oppfølging av vedtak - miljøutvalget - 1.halvår 2016, tas til orientering. Miljøutvalgets behandling: Meldingen ble tatt til orientering. 35/2016 Protokoll fra møte i fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisk Miljøutvalgets vedtak: Melding nr. 35: Protokoll fra møte i fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisk, tas til orientering. Miljøutvalgets behandling: Meldingen ble tatt til orientering.

12 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2016/1899 Arkiv: Saksbehandler: Kjartan Askim Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 47/2016 Miljøutvalget Søknad om fylkeskommunal støtte til trafikksikkerhetstiltak i 2017 Rådmannens forslag til vedtak: Kommunen søker om fylkeskommunal støtte i 2017 til fortau langs Eikseterveien på kr 1,875 mill kr inkl mva. Forutsetningen er at det i investeringsbudsjettet for Eikseterveien i 2017 blir bevilget 1,25 mill kr inkl mva som kommunens egenandel. Rådmannens saksutredning: Vedlegg: Saksutredning fra VIVA v/unni Glende Vedlegg 1 Enklere tiltak Vedlegg 2 Tiltaksliste større tiltak Vedlegg 3 Kart Eikseterveien Vedlegg 4 Kriterier for støtte Utredning: Det vises til vedlagte saksutredning fra VIVA.

13 Søknad om fylkeskommunal støtte til trafikksikkerhetstiltak i Saken avgjøres av: Miljøutvalget Rådmannens forslag til vedtak: Kommunen søker om fylkeskommunal støtte i 2017 til fortau langs Eikseterveien på kr 1,875 mill kr inkl mva. Forutsetningen er at det i investeringsbudsjettet for Eikseterveien i 2017 blir bevilget 1,25 mill kr inkl mva som kommunens egenandel. Vedlegg: 1. «Tiltaksliste, enklere trafikksikkerhetstiltak på kommunal veier». Pr «Tiltaksliste, større trafikksikkerhetstiltak på kommunal veier». 3. Kart Eikseterveien Sammendrag og konklusjon: Fylkeskommunen gir støtte til trafikksikkerhetstiltak i henhold til søknad fra kommunen. Støtten dekker maksimalt 60 % av byggekostnadene og 40 % dekkes av kommunen selv. Tiltakene skal gi trafikksikkerhet i skolenære områder, nærmiljø og skoleveier. Et kriterium for å få støtte er at kommunen har en vedtatt plan. Det er avklart med fylkeskommunen at kommunen kan søke støtte i 2017 da ny plan blir vedtatt innen årsskiftet. Tiltaket i Eikseterveien er et høyt prioritert tiltak som det er mulig å få utført en vesentlig strekning av dersom fylkeskommunen gir støtte til tiltaket. Bakgrunn og saksopplysninger Denne saken omhandler hvilke trafikksikkerhetstiltak som kommunen skal søke fylkeskommunal støtte til i Fylkeskommunal støtte. Fylkeskommunen gir støtte til fysiske trafikksikkerhetstiltak i henhold til søknad fra kommunene. Støtten dekker maksimalt 60 % av byggekostnadene og 40 % dekkes av kommunen selv. Prosjektering gis det generelt ikke støttet til. Det kan også søkes om støttet til trafikantrettede tiltak. Tiltakene skal ligge i skolenære områder, nærmiljø og på skoleveier. Frist for søknad om støtte i 2017 er Det er avklart med fylkeskommunen at søknad kan sendes innen fristen under forutsetning om senere, politisk vedtak. Tidligere har fylkeskommunen hatt ca 4,5 mill kr til disposisjon for kommunene i Buskerud fylke. Kriterier for å få fylkeskommunal støtte. Et av kriteriene er at kommunen har en gyldig trafikksikkerhetsplan. Liers forrige plan gikk ut i Kommunen fikk støtte i 2014 og 2015, men ikke i Viva Iks er i samarbeid med kommunen i gang med å utarbeide Trafikksikkerhetsplan Det er avklart med fylkeskommunen at kommunen oppfyller kriteriet om gyldig trafikksikkerhetsplan dersom den

14 strategiske delen av planen vedtas i årsskiftet , at det vedlegges et utkast til plan i søknaden og at tiltak det skal søkes fylkeskommunal støtte til blir politisk behandlet. Aktuelle tiltak å utføre i Enkle tiltak I tidligere år har Lier bevilget kr inkl mva til enkle tiltak og til situasjoner som må akutt utbedres. Dette er tiltak som kan utføres raskt uten omfattende avklaringer. Eksempler er humper, skilting, kryssutbedring, autovern osv. Tiltakene blir utført løpende i henhold til egen liste så langt bevilgningen rekker (vedlegg 1). Enkle tiltak er finansiert av investeringsprosjektet «Trafikksikkerhetstiltak». Det har ikke vært søkt om fylkeskommunale midler til enkle tiltak. Større tiltak Et av kriteriene for fylkeskommunal støtte er «at som hovedsak skal tiltaket utføres i løpet av året støtten gis». Tiltaket det skal søkes om støtte til må være byggeklart. Vedlegg 2 viser «Tiltakslisten over større tiltak» som sist ble framlagt i miljøutvalget Mange av tiltakene er utført. Det er flere tiltak som har behov for regulering og grunnerverv og av den grunn ikke har kommet til utførelse. Disse blir ikke byggeklare i Det aktuelle tiltaket fra tiltakslisten er å fortsette fortauet opp Eikseterveien. Det er i investeringsbudsjettet for 2016 bevilget midler til å fortsette å bygge fortau langs Eikseterveien. I handlingsplanen er det lagt inn 1,25 mill kr inkl mva i 2017 og Eikseterveien er atkomst til Eiksetra og til marka. Den går gjennom et boligområde og er skolevei for elever til Egge skole. Det er tidvis stor gjennomgangstrafikk på veien. Det er allerede bygd ca 250 m fortau fra Vestsideveien mot Songaveien. Vivas prosjektavdeling planlegger utførelse av fortsettelsen i 2017 og fortauet er nå under prosjektering med midler som er bevilget i Dersom det søkes om fylkeskommunal støtte vil en kunne få utført en lengre strekning av tiltaket og en ny bro. Foreslått bevilgning i handlingsplanen for 2017 på 1,25 mill kr inkl mva kan utgjøre kommunens egenandel på 40 % av byggekost. 60 % av byggekost utgjør 1,875 mill kr inkl mva (1,5 mill kr eks mva). Innspill som har kommet inn i forbindelse med ny trafikksikkerhetsplan. Det har kommet inn innspill i forbindelse med arbeidet med ny Trafikksikkerhetsplan De gjelder stort sett fysiske tiltak. Alle innspillene vil bli vurdert i egen sak vinteren Innspillene vil bli inndelt i enkle og store tiltak og prioritert, og blir utgangspunkt for nye lister for enkle og store tiltak som vedlegg til den nye planen. Listene vil være utgangspunkt for det som skal utføres fra og med Prioritering av tiltak som det skal søkes fylkeskommunale midler til i 2017

15 Tiltaket i Eikseterveien er et høyt prioritert tiltak som det er mulig å få utført en vesentlig strekning av dersom fylkeskommunen gir støtte til tiltaket. Søknadsbeløp på 1,875 mill kr inkl mva er også tilnærmet maks beløp som blir gitt av fylkeskommunen. Innspillene som har kommet i forbindelse med arbeidet med den nye trafikksikkerhetsplanen, skal vurderes i forbindelse med egen sak vinteren En ser i midlertid av mange av tiltakene trenger avklaringer og er ikke byggeklare i Dersom en i gjennomgangen vinteren 2017 ser at det er enkle tiltak som er viktige, så kan en vurdere at de utføres sammen med de enkle tiltakene, finansiert under prosjektet «Trafikksikkerhetstiltak». Trafikksikkerhetsplan Arbeidet med trafikksikkerhetsplanen er godt i gang. Det blir politisk behandling av den strategiske delen i november og desember. Der blir en egen sak vinteren 2017 om prioritering av fysiske tiltak basert på innspillene og annen informasjon. Estetiske og miljømessige konsekvenser Utførelse av tiltakene øker trafikksikkerheten for barn og unge på vei til skole og fritidsaktiviteter Økonomiske konsekvenser Sted Beskrivelse Tiltak Kostnad inkl mva 1 Eikseterveien Veien er atkomst til Eiksetra og marka og går gjennom et boligområde. Fortau langs veien så langt som mulig mot Songaveien 3,125 mill kr 60 % fylkeskommunal støtt inkl mva 40 % egenandel inkl mva 1,875 mill kr 1,25 mill kr Økonomisk konsekvens er en bevilgning i 2017 på 1,25 mill kr inkl mva som ligger i vedtatt handlingsplan. Det er trafikksikkerhetsutvalget i fylkeskommunen som behandler søknaden. Rådmannens vurdering Et at kriteriene for å søke om fylkeskommunal støtte er at kommunen har en vedtatt trafikksikkerhetshetsplan. Det er avklart med fylkeskommunen at kommunen kan søke støtte i 2017 dersom den nye trafikksikkerhetsplanen vedtas ved årsskiftet , at utkast til plan legges ved søknaden og at tiltakene det skal søkes fylkeskommunal støtte til i 2017 bli politisk behandlet.

16 Målet er at den nye trafikksikkerhetsplanen skal behandles politisk før nyttår 2016 (i november og desember). Vilkåret om vedtatt trafikksikkerhetsplan for å søke om støtte i 2017 anses som oppfylt. De aktuelle tiltakene er kommet frem ved å vurdere tiltakslisten for enkle og større tiltak som har vært benyttet for prioritering til og med I tillegg er innspillene som har kommet inn i forbindelse med den nye trafikksikkerhetsplanen grovt vurdert. Søknadssum for Eikseter veien er såpass stor og ligger i området for maksimal støtte som fylkeskommunen gir. Rådmannen vurdere det slik at det er viktig å gå utført fortauet langs Eikseterveien så langt som mulig da det er en skolevei i et boligområdet med gjennomgangstrafikk. Andre tiltak er derfor ikke vurdert. Søknadsfrist ovenfor fylkeskommunen er Det er avklart med fylkeskommunen at søknad kan sendes innen fristen under forutsetning av senere, politisk vedtak.

17

18

19

20

21

22

23

24 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2015/1284 Arkiv: K22 Saksbehandler: Ingebjørg Weselka Tofte Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 48/2016 Miljøutvalget Energi- og klimaplan, høringsutkast Rådmannens forslag til vedtak: Utkast til energi- og klimaplan for Lier kommune sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn. Høringsfristen settes til 4 uker etter at planforslaget er lagt ut. Rådmannens saksutredning: Sammendrag: Det vises til rådmannens høringsutkast til Energi- og klimaplan vedlagt. Det bes om at Miljøutvalget gir sin tilslutning til at rådmannens utkast til Energi- og klimaplan for Lier kommune ( ) sendes på offentlig høring. Vedlegg: Energi- og klimaplan ( ) - høringsutkast. Utredning: Det vises til melding 30/2016, til Miljøutvalget 28. september, med status i arbeidet med Energi- og klimaplanen. Rådmannens høringsutkast følger vedlagt, og det bes om at Miljøutvalget gir sin tilslutning til å sende utkastet på offentlig høring. Videre tidsplan er som tidligere skissert: Førstegangsbehandling Vedtak om utlegging av November 2016 planforslaget på høring Høring av planforslaget November/desember 2016 (4 uker) Sluttbehandling Siste klargjøring av planen Desember/januar 2016 Vedtak av energi- og klimaplanen Februar 2017

25 Innspill fra den politiske referansegruppen Den politiske referansegruppa oppnevnt av miljøutvalget, bestående av Per Vemork, Gina Ekeberg og Runar Gravdal, har vært involvert i prosessen og det er gjennomført totalt fem møter mellom miljørådgiver og referansegruppa. Det vises til at den politiske referansegruppa har ønsket å ta med følgende punkter som ikke er inkludert i rådmannens forslag: Overordnet mål for Liersamfunnet: Vi skal være klimanøytrale i Alle tiltak der utfasing av fossil olje er nevnt: Politisk ref. gruppe ønsker at det ikke skal brukes noen form for forbrenningsbaserte kilder til oppvarming eller transport, herunder ingen bruk av bioenergi. Rådmannens vurdering Rådmannen anser at prosessen med den politiske referansegruppa har vært god, og at man i fellesskap har kommet frem til tiltak og formuleringer. Rådmannen har følgende begrunnelse for at punktene over ikke er tatt med i høringsutkastet. Overordnet mål for Liersamfunnet: Vi skal være klimanøytrale i Det er på nasjonalt hold satt en ambisjon om at Norge skal være karbonnøytralt/klimanøytralt senest Det er bra med ambisiøse og hårete mål, men rådmannen mener at dette er for urealistisk å få til innen 2030, og ønsker ikke å ta dette punktet med i perioden som energi- og klimaplanen gjelder for. Politisk ref. gruppe ønsker at det ikke skal brukes noen form for forbrenningsbaserte kilder til oppvarming eller transport, herunder ingen bruk av bioenergi. Bioenergi fra biologisk fornybare ressurser(biomasse) er en del av det naturlige karbonkretsløpet. I følge nasjonale retningslinjer anses derfor forbrenning av biomasse som klimanøytral, og teller ikke med i det nasjonale CO 2 -regnskapet. Dette har støtte i OECD-landenes beslutning fra Samtidig viser forskning at det er en mer kortsiktig klimaeffekt knyttet til forbrenning av biomasse, avhengig av hvor lenge CO 2 -en blir i atmosfæren før karbonet på nytt er tatt opp. Dette vil variere ut ifra hva slags biomasse det er snakk om. Det mangler fortsatt mye forskning før vi har en større forståelse av prosesser og systemeffekter. Det er rådmannens vurdering at de nasjonale retningslinjene bør følges.

26 Energi- og klimaplan Lier kommune Temaplan HØRINGSFORSLAG Visjon: «Lier skal bli et lavenergi- og lavutslippssamfunn» 1

27 Forord v/ Ordfører 2

28 Innhold Sammendrag 1 Innledning Kommunens handlingsrom Hvordan energi- og klimaplanen er bygd opp Energi- og klimapolitikk Status Klimaendringer Samfunnsutviklingen i Lier Liersamfunnet klimagassutslipp og energibruk Klimafotavtrykk private husholdninger Lier kommunes drift klimagassutslipp og energibruk Klimafotavtrykk Lier kommunes drift Vurdering av opprinnelige målsetninger Målindikatorer Handlingsplaner Valg av tiltak Kriterier tiltak Handlingsplan for Lier kommunes virksomhet Energibruk i bygg Transport i kommunal tjeneste Vei, vann og avløp Innkjøp, forbruk og avfall Klimaledelse: Handlingsplan for Liersamfunnet Areal og transport Energibruk i bygg Forbruk og avfall Utdanning og kunnskap Samarbeid med næringslivet Samarbeid med landbruk Handlingsplan for klimatilpasning Handlingsark

29 Sammendrag Vi må endre fundamentalt måten vi bruker energi og arealer på. Omstillingsutfordringen det internasjonale samfunn står overfor er langt mer grunnleggende enn å gi miljøhensyn økt prioritet. Dette krever gjennomgripende endringer i alle områder av samfunnet. Vår visjon er at Lier skal bli et lavenergi- og lavutslippssamfunn. Energi- og klimaplanen er en oppfølging av Energi- og klimaplan for Lier, Røyken og Hurum Planen skal synliggjøre hvordan Lier kommune kan bruke sitt handlingsrom, for å legge til rette for denne utviklingen, både gjennom energieffektivisering og å redusere klimagassutslipp gjennom andre tiltak. Vi holder fast ved målsettingene for Lier kommunes virksomhet om at vi innen 2020 skal redusere: Lokale stasjonære klimagassutslipp med 90 % Stasjonært energiforbruk med 20 % Mobilt utslipp med 40 % Det finnes ikke tallgrunnlag for å vurdere våre målsettinger for Liersamfunnet for Vi har derfor valgt å inkludere målindikatorer, for å måle utviklingen, både for Lier kommunes drift og for Liersamfunnet. Indikatorene gir oss bedre forutsetninger for å styre klimainnsatsen. Valg av tiltak. Som kommune har vi stor påvirkning på egen drift, men liten påvirkning på indirekte utslipp fra befolkningen. Derfor knyttes de mest konkrete og målbare tiltakene til kommunens egen drift. Mer langsiktige prosjekter foreslås for å redusere direkte utslipp fra Liersamfunnet. Vi har derfor laget en handlingsplan for Lier kommunes virksomhet, en handlingsplan for Liersamfunnet, og en handlingsplan for klimatilpasning. Det er viktig at vi som kommune går foran og feier for vår egen dør, og bruker handlingsrommet vårt der vi har direkte innflytelse. Vi har hatt stort fokus på energieffektivisering av egne bygg og avfallshåndtering, men vi har fortsatt mer å hente. Innkjøp er et område med et stort potensial for klimatiltak. Innkjøp av elektrisitet og andre varer og tjenester, utgjør omtrent 80 % av klimafotavtrykket til kommunal tjenesteproduksjon. For Liersamfunnet har vi som kommune størst påvirkning gjennom vår rolle som planmyndighet. Det viktigste tiltaket for å begrense utslipp, er å planlegge plassering av bolig- og næringsområder, slik at reiseavstand med bil reduseres, det finnes gode kollektivtilbud og et godt nett av gang- og sykkelveier. En grønn hverdag er en hverdag basert på kunnskap om miljøet og de kretsløp som naturressursene inngår i. Derfor er utdanning og kunnskapsformidling om klimautfordringene, og hvordan vi kan møte dem viktig, for å sikre at innsatsen vi gjør fører oss videre. Skolene er spesielt viktige i dette arbeidet. Så mye som 80 % av klimagassutslippet nordmenn bidrar til er knyttet til forbruk av varer og tjenester. En viktig oppgave er å bidra til at også innbyggere i kommunene har kunnskap om sammenhengen mellom klimagassutslipp og forbruk. 4

30 Næringslivet er en sentral del av løsningen. Vi har god mulighet for samarbeid med næringslivet, og har alt å tjene på et robust og fremtidsrettet næringsliv i Lier som tar energi og klima på alvor. Klimaet endrer seg og vi må forberede oss på et våtere og varmere klima. Episoder med ekstremregn har vi allerede fått erfare i Lier. Klimaendringene vil også påvirke landbruk, biologisk mangfold, bygninger og infrastruktur. Vi må øke kompetanse om hva klimaendringene vil innebære i Lier og organisere av arbeidet med å tilpasse oss et klima i endring. For å følge opp tiltakene som vedtas i denne planen, vil det rapporteres årlig til politisk på måloppnåelse og fremdrift, og det legges fram finansieringsforlag i de årlige budsjettene. Planen vil ha en varighet på fire år, og det skal utarbeides en revidert plan innen utgangen av Under følger en kort oppsummering av de mest sentrale tiltakene: Tiltak Lier kommunes drift Energibruk i bygg Transport Vei, vann og avløp Innkjøp Forbruk og avfall Klimaledelse Tiltak Liersamfunnet Areal og transport Energibruk i bygg Forbruk og avfall Utdanning og kunnskap Næringsliv Landbruk Klimatilpasningstiltak Energioppfølging Vurdering av miljøkvaliteter i byggeprosjekt Nye bygg- følge energikrav i passivhusstandard Utfasing av fossil olje Mer bruk av miljøvennlig transport til og fra, og i jobb redusere transport i tjeneste Redusere energiforbruk i vann og avløpssystemet Stille klimakrav i innkjøp. Tilrettelegge for mer gjenbruk av møbler og utstyr Redusere matsvinn i helsesektoren Årlig klimagassregnskap Årlig politisk rapportering Utvikle Lierstranda til en energi- og klimanøytral fjordby Høye miljø- og klimamål ved store nye boligprosjekter Fortetting i eksisterende tettsteder. Energirådgivning Samarbeid med RfD om kampanjer mot skole og samfunn Klimainformasjon til innbyggere Undervisningsopplegg for skolen Delta i klimapartnerskap med næringslivet Samarbeidsprosjekter om å redusere klimagassutslipp fra transport Samarbeid med landbruket om forum for energi- og klimatiltak Øke kunnskap og kartlegge sårbarhet om konsekvenser. Tverrfaglig samordning i kommunens virksomheter Plan for flomberedskap og overvannshåndtering Arbeide for bevaring av biologisk mangfold i et endret klima Øke kompetanse om klimaendringer i landbruket 5

31 1 Innledning Gjennom klimaavtalen fra Paris i 2015, der landene ble enige om det såkalte togradersmålet, og det nasjonale klimaforliket er det etablert bred enighet om behovet for omstilling til lavutslippssamfunnet. Omstillingsutfordringen det internasjonale samfunn står overfor er langt mer grunnleggende enn å gi miljøhensyn økt prioritet. Vi må endre fundamentalt måten vi bruker energi og arealer på. Dette krever gjennomgripende endringer i alle områder av samfunnet. Energikildene bør brukes der de gir best effekt. For eksempel er det smartere å bruke elektrisitet til transport enn til direkte oppvarming, hvor vi har et bredt utvalg i ulike energikilder. Nye boliger må bygges med lite behov og smart bruk av energi. Lierstranda -som et enormt utviklingsområde har mulighet til å bli et område som i stor grad er selvforsynt av energi, og hvor vi kan få til gjennomtenkte fremtidsrettede og smarte løsninger. Vi må effektivisere energibruken i eksisterende boliger og i landbrukssektoren, og vi må transportere oss smartere, og velge transportmidler som gir lavere utslipp. FN s klimapanel I sin femte hovedrapport som kom i november 2014, konkluderer FNs klimapanel med at klimagassutslippene fra menneskelig aktivitet er hovedårsaken til den observerte oppvarmingen fra 1950 og fram til i dag. Om utslippene ikke kuttes kraftig, vil verden kunne oppleve alvorlige og irreversible virkninger, arter vil bli utryddet, økosystemer og regional og global matsikkerhet kan bli truet. FNs klimapanel viser til at maksimum to grader fra førindustriell tid er grensen for hva naturen kan tåle før klimaendringene blir alvorlige og ukontrollerbare. Så mye som 80 % av klimagassutslippet nordmenn bidrar til er knyttet til forbruk av varer og tjenester. En økende bevissthet hos forbrukerne om sammenhengen mellom klimagassutslipp og forbruk blir dermed viktig. Et klima i endring krever handling samtidig som vi gjør klimatiltak må vi også sørge for at samfunnet vårt er tilpasset dagens klima og de klimaendringene som vil komme. Helhetlig planlegging, som tar hensyn til dagens og framtidens klimaendringer, står helt sentralt på veien mot et klimatilpasset samfunn. Samtidig innebærer det grønne skiftet en lang rekke muligheter for oss som samfunn. Når vi tilrettelegger for et bærekraftig samfunn, basert på fornybare energikilder og med minimale utslipp av klimagasser, skaper vi også et samfunn det er godt å leve i. Det som er bra for klimaet, er ofte også bra for helsa, økonomien og miljøet ellers. Nye løsninger kan innebære høyere produktivitet med lave klimagassutslipp og liten belastning på miljøet. Slik kan den samfunnsøkonomiske gevinsten totalt sett bli stor. Et eksempel på dette er sykkeltiltak: flere som sykler gir bedre folkehelse, miljø- og klimagevinst og samtidig sparte penger, ettersom det koster mindre å bygge sykkel- enn bilveier. 6

32 1.1 Kommunens handlingsrom Kommuner har et handlingsrom for å ta sin del av ansvaret og denne planen skal synliggjøre hvordan Lier kommune kan bruke dette handlingsrommet i årene fremover, både for klimagassreduserende tiltak og for klimatilpasningstiltak. Energi- og klimaspørsmål berører alle kommunens oppgaver, og har ulike muligheter til å påvirke utviklingen. Gjennom forvaltningen av lov, forskrifter og retningslinjer kan det stilles krav til klimavennlige løsninger ved utbygging, ombygging og rehabiliteringer. Gjennom kommunale tjenester, innkjøp og eiendomsforvaltning har kommunen mulighet til å legge stor vekt på selv å etablere klimavennlige løsninger. Som samfunnsutvikler bør kommunen arbeide målbevisst for at alle berørte parter i felleskap deltar i arbeidet for å redusere klimatrusselen. Figur 1 under viser dette. Figur 1: Kommunens handlingsrom i egen virksomhet og mot samfunnet. Areal og transport Kommunen er en viktig tilrettelegger av miljøvennlige transport for innbyggerne. Arealplanlegging er et virkemiddel som gir kommunen mulighet til å lokalisere boliger, handel og arbeidsplasser på en slik måte at transportbehovet blir minst mulig. Arealutvikling er et langsiktig virkemiddel i klimasammenheng, og gevinstene blir større og lettere å oppnå om regionen som helhet er koordinert. Lier kommune er med i Buskerudbysamarbeidet 1 om en felles satsing på areal og transport. Kommunen er også ansvarlig for kommunale veier og er utbygger av gang- og sykkelveier langs kommunale veier. Parkeringspolitikk er et virkemiddel som kommunen kan benytte for å begrense privatbilismen. Kommunen utfører selv en betydelig mengde transportarbeid gjennom de ulike tjenestene vi leverer, særlig innen helse og tekniske tjenester. Avfall Kommunen har et overordnet ansvar for håndtering av husholdningsavfall. For Lier er dette organisert gjennom Renovasjonsselskapet for Drammensregionen (RfD), som håndterer husholdningsavfallet i Lier og åtte andre kommuner. Kommunen er selv en betydelig avfallsprodusent gjennom driften av egne virksomheter, og RfD håndterer også mye av avfallet fra disse. 1 Lier kommune deltar i Buskerudbysamarbeidet, sammen med kommunene Drammen, Nedre Eiker, Øvre Eiker, Kongsberg, Fylkesmannen i Buskerud, Jernbaneverket, Kystverket, Statens vegvesen og Buskerud Fylkeskommune. 7

33 Stasjonær energi Kommune har mulighet til å påvirke til redusert energibruk og -omlegging til fornybare og klimaeffektive energiressurser i bygg gjennom flere ulike roller: Som eier av rundt kvadratmeter bygg Gjennom VIVA IKS driftes et omfattende vann og avløpssystem. Som utbygger av nye bygg til offentlige formål. Som myndighet og premissleverandør i arealplan og byggesaker. Landbruk Kommunen har oppgaver knyttet til forvaltning, veiledning og næringsutvikling i landbruket, og har også ansvar for tilskudd til spesielle miljøtiltak i landbruket (SMIL). Kommunen er selv en aktør innen landbruket, og eier 5000 daa med skog, og 121 daa med dyrket mark. Kunnskapsbygging og holdningsskapende arbeid Gjennom ansvar og drift av grunnskoler og barnehager er kommunen en viktig kunnskapsleverandør. Kommunen kan også ta rollen som kunnskapsbygger overfor befolkningen, for å bygge legitimitet for en offensiv miljøpolitikk. Frivillig samarbeid Kommunen kan ta initiativ til frivillig samarbeid der vi ikke har direkte virkemidler for å spille inn relevante klima- og energiaspekter i tråd med vedtatt politikk. Kommunen som arbeidsgiver Lier kommune har rundt fast ansatte. Kommunen har som arbeidsgiver stor innflytelse når det gjelder å tilrettelegge for klimavennlig atferd blant arbeidstakerne, samt å bidra til kunnskapsbygging knyttet til energi og klima. 1.2 Hvordan energi- og klimaplanen er bygd opp Denne energi -og klimaplanen er en videreføring av energi og klimaplan for Lier, Røyken og Hurum , som ble utarbeidet i fellesskap mellom de tre kommunen. Denne planen gjelder kun for Lier kommune, men bygger fortsatt på prinsipper og fakta i den første planen. Planen er dermed ikke like omfattende i grunnlag og bakgrunn, men har tatt med ny informasjon og oppdatering av tall, for et best mulig grunnlag for handlingsplanene. Planen tar utgangspunkt i det vi har av tallgrunnlag, både selv for kommunens virksomheter, og hva som finnes av tall for Liersamfunnet for eksempel gjennom SSB. Det er utarbeidet klimagassregnskap for kommunens virksomhet for årene 2010,2012 og 2014, som omfatter både direkte og indirekte utslipp i den grad vi selv har klart å få frem tall. Klimagassregnskapet er utarbeidet etter prinsippene i GHG protokollen2 og som vist i figuren under: Område 1 (scope 1) er utslipp fra direkte kilder, som forbrenning av fyringsolje og drivstoff, Område 2 (scope 2) er utslipp knyttet til bruk av strøm og fjernvarme

34 Område 3 (scope 3) er indirekte utslipp knyttet til alle andre innkjøp av varer og tjenester. Figur 2: De tre ulike områdene (scope 1,2,3) etter prinsippene i GHG protokollen (kilde MiSA) Vi har ikke tall for utslipp knyttet til scope 3. Samtidig viser studier at 80 % av klimafotavtrykket til kommunal tjenesteproduksjon, nettopp ligger her. Vi har derfor fått gjennomført et klimafotavtrykk for kommunens virksomhet, basert på klimakostmodellen 3 gjennom MiSA, Asplan Viak, som ivaretar både scope 1, scope 2 og scope 3. Klimafotavtrykket ble utført i første halvdel av 2016, med KOSTRAtall fra 2014, ettersom det var de siste tallene som forelå på det tidspunktet. Tiltakslisten i denne planen er endret. Noen tiltak er gjennomført og krever ikke videre oppfølging. Vi har hatt et ønske om å redusere antall tiltak, og fokusere på gjennomføring av de tiltakene vi har valgt å ta med. På mange områder er de langsiktige tiltakene like viktige. Dette påvirker valg av tiltak. Energi- og klimatiltak er satt inn i to handlingsplaner, en for Lier kommunes virksomhet og en for Liersamfunnet. I tillegg er det en egen handlingsplan for klimatilpasning, med fokus på hvilke grep kommunen bør gjøre for å tilpasse oss et klima i endring. For å følge opp tiltakene som vedtas i denne planen legges det opp til årlig politisk rapportering på klimagassregnskap, status på tiltak og klimaindikatorer. Rådmannen legger fram finansieringsforlag i de årlige budsjettene. Planen vil ha en varighet på fire år, og det skal utarbeides en revidert plan innen utgangen av

35 2 Energi- og klimapolitikk Status internasjonalt Paris-avtalen, vedtatt på klimatoppmøtet i Paris i desember 2015 er den første rettslig bindende klimaavtalen med bred global deltakelse fra alle verdens land. I april 2016 signerte 175 land deriblant Norge, Paris-avtalen. Avtalen slår fast at den globale oppvarmingen bør holdes godt under 2 grader og helst begrenses til 1,5 grader i forhold til 1990-nivået. Europakommisjonen kom i 2014 frem en omfattende tiltakspakke til støtte for en sirkulær økonomi 4. Økt materialgjenvinning og ombruk skal gi økt ressurseffektivitet og redusert miljøbelastning, fremme økonomisk vekst og sysselsetting, bidra til oppnåelse av klimamål, samt redusere EUs avhengighet av å importere råvarer utenfra. Status nasjonalt 5 : Den norske klimapolitikken er innrettet mot følgende overordnede mål: Norge skal kutte 40 % av sine klimagassutslipp innen 2030 sammenlignet med 1990 (overoppfyller Kyotoforpliktelsen med 10 % poeng). Norge skal fram til 2020 kutte utslipp av klimagasser tilsvarende 30 % av Norges utslipp i Kuttene gjøres nasjonalt og internasjonalt. Norge skal være karbonnøytralt senest Norges klimamål vil bli skjerpet i lys av nye internasjonale forpliktelser. Nasjonale føringer: Nasjonal transportplan (NTP) Oppfølging av klimaforliket har vær sentralt i arbeidet med NTP. Planen slår fast at veksten i personaltrafikk skal skje gjennom vekst i kollektivtransport, sykkel og gange og at samspillet mellom transportformene skal styrkes. Klimatilpasning Siden klimaendringene vil få konsekvenser på nesten alle samfunnsområder, må alle sektorer og forvaltningsnivåer ta dette hensynet inn i sin planlegging. De aller fleste tiltakene vil imidlertid måtte gjennomføres i kommunene. Relevante føringer for dette er: NOUen Tilpasning til et klima i endring (2010), Meld. St. 33 ( ) Klimatilpasning i Norge 4 Sirkulær økonomi, økonomi som bidrar til at ressurser forblir i økonomien, også etter at et produkt ikke lenger brukes til sitt opprinnelige formål. 5 Av relevante føringer vises det til Stortingets klimaforlik (2008 og 2012), Klimakur (2010), Meld. St. 21 ( ) - Norsk klimapolitikk, Meld St. 28 ( ) Gode bygg for eit betre samfunn, og Meld. St. 26 ( ) Nasjonal transportplan. 10

36 Regionale føringer Regional areal- og transportplan (planlagt ferdig i 2017) Klimahandlingsplan 2030 for Osloregionen (2009) Samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen (2016) Areal- og transportstrategi for Vestregionen (revidert plan 2015) Buskerudbysamarbeidet regional plan for areal og transport Buskerudbysamarbeidet har vedtatt en areal- og transportplan ( ) som skal være retningsgivende for arealutvikling, og utviklingen av transportsystem i kommunene. Planen har mål om et klimavennlig transportsystem og utbyggingsmønster, transportsystemet skal være effektivt, det skal legges til rette for attraktive byer og tettsteder, og godt samarbeid med tilgrensende kommuner og regioner. Kommunale føringer Kommunal planstrategi Kommuneplan for Lier Sykkelplan for Lier, Lier kommune 2014 Strategisk plattform med masterplan for fjordbyen Lierstranda og Brakerøya

37 3 Status 3.1 Klimaendringer Forskningen viser at menneskapt påvirkning har gitt økte klimagassutslipp, varmer opp atmosfæren og havet, smelter snø og is og hever det globale havnivået. Også nedbørsmønstre er endret på grunn av dette 6. Det er heller ingenting som tyder på at endringene vil stoppe opp i tiden framover. FN s klimapanel viser i sin rapport femte hovedrapport til fire utviklingsbaner, som viser fire svært forskjellige fremtider for verden fram til år Hvis vi lykkes med kraftige reduksjoner i klimagassutslippene, kan vi få en utviklingsbane som overholder togradersmålet 7. For å nå dette målet, må utslipp per innbygger på verdensbasis reduseres til mellom 1,5 til 3,1 tonn CO 2 - ekvivalenter. I Norge vil dette bety at vi må redusere utslippene med % i forhold til 1990 nivå for Norge. Men hvis vi fortsetter som i dag og utslippene fortsetter å øke, kan vi få en utviklingsbane med svært dramatiske konsekvenser. Figur 3:Ulike utslippsscenarier - hva man kan forvente på verdensbasis i temperaturøkning, havnivåstigning, havforsuring, nedbør og snø (FN s klimapanel) 6 FN s klimapanels femte hovedrapport som kom i november FNs klimapanel viser til at maksimum to grader fra førindustriell tid er grensen for hva naturen kan tåle før klimaendringene blir alvorlige og ukontrollerbare. 12

38 Analyser utført av Miljødirektoratet (2015) 8 viser at det er mulig å redusere nasjonale utslipp til et nivå tilsvarende 1-2 tonn per innbygger i 2050, dvs. nivået som defineres som lavutslippssamfunnet. Dette vil innebære en reduksjon på % av utslippene fram mot Norsk klimaservicesenters 9 rapport Klima i Norge 2100 fra 2015, ble utarbeidet for å gi et oppdatert vitenskapelig grunnlag for klimatilpasning i Norge. Med utgangspunkt i denne rapporten er senteret i gang med å lage klimaprofiler for alle landets fylker. Det er enda ikke laget en klimaprofil for Buskerud, men det er laget en for Vestfold. Ut ifra Liers geografi kan man anta at klimaprofilen for Vestfold er relevant for oss. I følge klimaprofil for Vestfold er forventede endringer frem mot 2100, sammenlignet med normalen Årsmiddeltemperaturen er beregnet til å øke med ca 4,5 grader. Nedbøren vil øke med ca 15 %. Episoder med kraftig nedbør øker vesentlig både i intensitet og hyppighet. Det fører til mer overvann. Små endringer i total sommernedbør. Flere og større regnflommer. Snøsmelteflommene kommer tidligere på året. Økt fare for kvikkleireskred, steinsprang, steinskred og jord-, flom- og sørpeskred. Økt havnivå. Andre klimaeffekter Både på land og i vann har vi allerede sett at mange dyr og planter har måttet flytte på seg geografisk eller endre atferdsmønster. Noen av disse artene er en direkte kilde til næring for mennesker, slik som fisk. Ved temperaturøkninger på mer enn 2 C vil havforsuring utgjøre en vesentlig risiko for livet i havet. Klimaendringene vil også ha betydning for økosystemenes evne til å støtte funksjoner som er viktige for mennesker og natur, for eksempel naturlig beskyttelse mot flom eller forholdet mellom insekter som pollinerer og planter. På lengre sikt vil Norge også måtte tilpasse seg konsekvenser av klimaendringer andre steder i verden. Grunnet mer tørke i store deler av verden, vil avlinger reduseres på et globalt nivå, noe som igjen vil påvirke matsikkerheten i Norge. Norge vil derfor i større grad måtte fø sin egen befolkning, og vil kanskje også måtte eksportere mer mat i framtiden. Om man klarer å beherske et villere og våtere klima, kan man klare å produsere mer i landbruket enn i dag. Dette er det stor usikkerhet rundt. Samtidig må landbruket forberede seg på flere plantesykdommer, og skadedyr/insekter. En knappere tilgang på livsviktige ressurser mange steder i verden, som mat og vann, vil sannsynligvis føre til økende antall mennesker på flukt. 8 Miljødirektoratet, Klimatiltak og utslippsbaner mot Kunnskapsgrunnlag for lavutslippsutvikling M Norsk klimaservicesenter er et samarbeid mellom Meteorologisk institutt (MET), Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og Uni Research. Norsk klimaservicesenter (KSS) tilrettelegger og formidler klima- og hydrologiske data slik at de kan brukes til klimatilpasning og i videre forskning om effekten av klimaendringer på natur og samfunn. 13

39 3.2 Samfunnsutviklingen i Lier Befolkningen i Lier Lier kommune er i sterk vekst, noe som forventes å fortsette. Per 1. januar 2016 var det innbyggere i Lier kommune. Gjennom 2015 vokste Lier med totalt 353 innbyggere, som innebærer en vekst på 1,4 %. Dette er høyere enn veksten i 2014, men omtrent på gjennomsnittet for de 10 siste årene. Gitt forutsetningene i framskrivningen forventes det at befolkningen i 2040 vil være på omtrent innbyggere, altså flere enn i dag. Figur 4 under viser befolkningsutviklingen. Figur 4: Befolkningsutvikling i Lier i perioden Befolkningsutvikling Antall personer Folkemengde Folketilvekst i % 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 Endring i prosent Boliger I Lier kommune er det totalt ca boliger per Eneboligene står for den desidert største andelen, med over 6000 enheter. Tomannsboliger, rekkehus og boligblokk består av henholdsvis ca , og enheter. Arbeidsplasser Andelen av inn- og utpendling i kommunen i forbindelse med arbeidsreiser er i dag nær like stor. Det er i dag 60 % som pendler ut til arbeid og 60 % innpendling i/fra andre kommuner. En stor andel av de som pendler ut har imidlertid høyere utdanning, og denne andelen er stigende. Tilbudet av arbeidsplasser i Lier er således ikke godt nok tilpasset innbyggernes kompetanse. Transport Reisevaneundersøkelse for Buskerudbyen 2013/14 viser at 94 % av alle husholdninger har en bil eller flere. Av de daglige reisene blir 15 % gjennomført til fots, 1 % på sykkel, 7 % foretatt med kollektivtransport, 67 % som bilsjåfør og 8 % som bilpassasjer. Den siste prosenten er oppgitt som «annet». 14

40 Figur 5: Hva slags reisemiddel de daglige reisene blir gjennomført 10 Transportmidler Fots Sykkel Kollektiv Bilsjåfør Bilpassasjer Annet Det er relativt store avstander i Lier. En gjennomsnittlig daglig reise er på 13,9 km. Ser man på bilreiser er dette gjennomsnittlig 14,8 km som bilfører, og 24,6 km som kollektivt reisendene. Så mye som 80 % av innbyggerne har mer enn 5 km reiseavstand til arbeid eller skole Når det gjelder formålet med reisen, har 26 % av bilreisene arbeid eller skole som formål, og 26 % har service eller handel som formål. 11 % har fritid som formål og 11 % er satt med formålet besøk. Mye transport foregår derfor som del av folks fritid. Det er store forskjeller på kollektivdekning ut ifra hvor man bor. I figur 6 under er det vurdert hvor god kollektivdekning det er i Lier, ut i fra avstand til holdeplass og frekvens på avganger. Størsteparten av Liers innbyggere har enten god eller moderat god tilgang til kollektivtransport. Figur 6: Vurdering av hvor god kollektivdekning det er i Lier Vurdering tilgang til kollektivtransport 0 Svært god tilgang God tilgang Moderat god tilgang Dårlig tilgang Svært dårlig tilgang 10 Reisevaneundersøkelse for Buskerudbyen 2014/13 15

41 3.3 Liersamfunnet klimagassutslipp og energibruk Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at i perioden 1991 til 2009 har lokale (stasjonære og mobile) klimagassutslipp gått ned med 9 %, samtidig som befolkningen i Lier har økt med 8 %. Tallene fra SSB viser en 75 % nedgang i perioden 1991 til 2009 for lokale stasjonære klimagassutslipp, og en 39 % økning i utslipp fra veitrafikken i Lier fra 1991 til I 2016 kom det ny klimagass-statistikk for SSB tok der i bruk nye datakilder og nye metoder for å beregne og fordele utslipp av klimagasser i norske kommuner og tallene er ikke sammenlignbare med SSBs utslippstall fra «gammel» statistikk, som opphørte etter SSB anbefaler derfor å ikke koble disse to ulike statistikkene. Tabellen under viser klimagassutslipp fra Liersamfunnet ut ifra ny statistikk for klimagassutslipp. Utslippskilde % endring Totale lokale klimagassutslipp 104,61 108,54 108,21 3 % Lokale stasjonære klimagassutslipp 19,03 20,96 22,18 17 % Mobilt klimagassutslipp 85,58 87,58 86,03 1 % Tabell 1: Antall 1000 tonn CO 2 -ekvivalenter. Inkluderer karbondioksid (CO 2 ), metan (CH 4 ) og lystgass (N 2 O) Totalt lokalt klimagassutslipp tilsvarer ikke summen av stasjonært og mobilt klimagassutslipp, da flere kilder til utslipp ikke er tatt med i tabellen. I figuren under er de samme tallene fordelt på ulike kategorier. Figur 7 Direkte klimagassutslipp i Liersamfunnet for årene 2009, 2011 og 2013 for ulike kategorier (utenom tunge og lette kjøretøy) Ser man disse tallene relatert til antall innbyggere gir dette 4,3 og 4,4 tonn CO 2 ekvivalenter pr innbygger i direkte klimautslipp for henholdsvis årene 2009 og Det er viktig å påpeke at statistikken kun fanger opp deler av det virkelige utslippet. Når det gjelder energiforbruket har SSB kun tall fra Disse tallene viser 6 % økning i denne perioden. Nettselskapet (Glitre Energi AS) har imidlertid tall på elforbruket i Lier så langt tilbake som 16

42 1995. Elektrisitetsforbruket i Lier økte med 21 % fra 1995 til 2015 (korrigert for årsvariasjoner i temperatur). Med utgangspunkt i at 85 % av det stasjonære energiforbruket i Lier var elektrisitet i 2009, kan man anta at totalt stasjonært energiforbruk har økt også etter Figur8: Temperaturkorrigert elektrisitetsforbruk i Lier fordelt på ulike kategorier i perioden GWh Temperaturkorrigert elektrisitetsforbruk Industri Tjenesteyting Drivhus/veksthus Privat og landbruk Lier er en av ni eierkommuner i Renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS (RfD) som har ansvar for håndtering av avfallet fra husstandene i de ni kommunene. Innbyggerne i Drammensregionen sorterte i 2015, hele 70,4 % av avfallet sitt. I 2005 var sorteringsgraden bare 56 %. Men fortsatt er det mye avfall som kunne vært sortert bedre. RfD viser til at restavfallet inneholder bare 36,7 % restavfall, og det resterende er annet avfall som skulle vært kildesortert bedre. RfD arbeider for å øke bevissthet og tilrettelegging rundt kildesortering, slik at sorteringsgraden blir bedre. I 2015 ble det innført henting av glass og metall hjemme hos husstandene. Det ble også åpnet en ny gjenvinningsstasjon på Lyngås, med økt kapasitet og mer brukervennlig enn den gamle. Fra og med 2016 omdannes alt matavfallet fra Drammensregionen til biogass på Den Magiske Fabrikken i Tønsberg. Samtidig viser tall fra RfD at i vårt distrikt har avfallsmengde pr innbygger økt med 32 % de siste 12 årene fra 423 kg pr person i 2003 til 558 kg pr person i Klimafotavtrykk private husholdninger. Norges totale klimafotavtrykk av alt offentlig og privat forbruk er omtrent 85 millioner tonn CO 2 ekvivalenter, viser klimakostmodellen 11, antatt en nordisk el-miks på strøm. Kommunenes del av Norges totale klimafotavtrykk er på omtrent 6 %. Hoveddelen til Norges klimafotavtrykk ligger i de indirekte utslippene fra husholdningene, altså alt de kjøper inn av varer og tjenester inklusiv energiog utslipp fra dette innenlands og utenlands Klimakostmodellen benytter en kombinasjon av livsløpsanalyse (LCA) for fysiske innsatsfaktorer (kwh, energi, liter drivstoff, kg avfall, etc) og miljøutvidet kryssløpsanalyse (EEIOA)for økonomiske innsatsfaktorer. 17

43 Det finnes ikke tall for dette på kommunenivå, men det er store likhetstrekk fra kommune til kommune på hva en gjennomsnittlig husholdning bidrar til. I tabellen under er dette illustrert. Det er spesielt fire kategorier som dominerer: Mat (22 %), forbruksmateriell 12 (16 %), energi (16 %) og transport/reise 13 (29 %). Figur 9: Viktigste bidrag til husholdninger klimafotavtrykk 3.4 Lier kommunes drift klimagassutslipp og energibruk Kommunen har redusert klimagassutslippene med 30 % fra 2007 til Dette er hovedsakelig på grunn av at oljeforbruket er kraftig redusert (redusert med 87 %). Ingen av byggene har nå fossil olje som grunnlast til oppvarming. I tillegg bidrar større fornybarandel i fjernvarmen (etter at Lierbyen og Stoppen kom i drift) til en stor nedgang i utslipp fra fjernvarmeproduksjonen. Stasjonært og mobilt energiforbruk til sammen er redusert med 10 % fra 2007 til Stasjonært energiforbruk er redusert med 16 % i samme periode, og med 18 % fra 2007 til Når det gjelder mobile utslipp er disse redusert med 4 % fra 2007 til I 2014 ble det lagt frem en kjøretøystrategi der det blant annet er satt mål om 80 % lavutslippsbiler i bilparken, og en reduksjon av kjøregodtgjørelse med 20 % innen Klimafotavtrykk Lier kommunes drift Lier kommune har i tillegg fått utarbeidet et klimaregnskap for kommunens egen virksomhet for 2014, som er såkalt fotavtrykksbasert. Analysen er gjort av MiSA, Asplan Viak. Et klimafotavtrykk kjennetegnes med at man tar med alle klimabidrag, både direkteutslipp fra forbrenning av fyringsolje og drivstoff (scope 1), men også indirekte utslipp, gjennom innkjøp av elektrisitet (scope 2) og alle andre kjøp av varer og tjenester (scope 3). Studier viser at indirekte utslipp utgjør omtrent 80 % av 12 Forbruksmateriell er en miks av ulike bidrag, eksempelvis klær. 13 Transport/reise er relatert til indirekte utslipp fra tjenestekjøp; buss, båt og flyreiser, og ikke drivstoff til privatbilisme. 14 Som vist til i innledningen har vi ikke tall for indirekte utslipp knyttet til innkjøp av varer og tjenester (scope 3). 18

44 klimafotavtrykket til kommunal tjenesteproduksjon 15. Fokuserer vi kun på de direkte utslippene mister vi mulighet til å påvirke en stor del av vår reelle klimabelastning. Tall på energibruk og innkjøp, som er brukt til å beregne klimagassutslippet fra kommunens drift, er innhentet via KOSTRA-systemet til SSB. Begrensningene her er at man er ikke i stand til å skille mellom ulike produkter innen hver kategori. Denne analysen er derfor ment som en innledende analyse av klimafotavtrykk, for å identifisere fokusområder for klimagassreduksjon. Bygg og infrastruktur står for hele på 43 %. Deler av dette kan tillegges bygging av ny Hegg skole. Over livsløpet vil trolig de fleste nybygg betale seg tilbake klimamessig gjennom lavere energibruk. Hegg skole er bygget som passivhus og etter miljøstandarden BREEAM 16, med fokus på blant annet livsløpsanalyser av materialer og lav energibruk i drift. Man kan dermed anta lavere klimagassutslipp fra bygget over byggets levetid, sammenlignet med et standardbygg. Forbruksvarer er en kategori med en miks av bidrag, fra kontor og undervisningsmateriell, matvarer, samt inventar og utstyr. Dette utgjør til sammen 11 % av klimafotavtrykket i Bidraget fra reise og transport i kommunal virksomhet er kun 9 % av det totale klimafotavtrykket. Det viktigste elementet i denne kategorien er skoleskyss. Drivstoff til egne kjøretøy er også inkludert her. Videre ser vi at innkjøp av energi bidrar med 12 % av klimafotavtrykket gitt en nordisk miks av elektrisitet på 159 g CO 2- ekvivalenter per kwh. Bidraget er lavere enn snittet for kommunal tjenesteyting. Til slutt utgjør kjøp av tjenester 25 % av klimafotavtrykket. Dette er vist i figuren under. Figur10: Struktur av klimafotavtrykk (tonn; %) etter bidrag i de ulike kategoriene. 3.5 Vurdering av opprinnelige målsetninger I energi og klimaplan for Lier, Røyken og Hurum ble det satt mål om direkte utslippsreduksjoner innen Disse er satt både for kommunens organisasjon, der vi selv har stor påvirkning, og for Liersamfunnet der vi har varierende grad av påvirkning. 15 Larsen, Hogne Nersund (2011): Developing consumption-based greenhouse gas accounts: The carbon footprint of local public service provision in Norway 16 BREEAM (Building Research Establishment Environment Assessment Method) et verktøy for å miljøsertifisere bygninger. 19

45 SSB førte kommunefordelt klimastatistikk frem til I 2009 ble statistikken lagt ned, med begrunnelse i at metodegrunnlaget var for dårlig. Våren 2016 kom det nye tall fra SSB og det finnes nå kommunefordelt klimastatistikk for årene 2009, 2011 og Tallene er et resultat av nasjonale tall fordelt ned på kommuner (top-down), og justert for lokale tall som samles inn (bottom up). Disse tallene er ment å være et bedre vurderingsgrunnlag for kommunene, enn den opprinnelige statistikken. SSB er imidlertid veldig tydelig på at statistikkene ikke skal sammenlignes, ettersom metoder og faktorer er vurdert annerledes. Dette gjør at det ikke finnes tallgrunnlag for å vurdere våre målsettinger for Liersamfunnet mot Med en forutsetning om at SSB nå viderefører statistikken, kan vi sette 2009 som referanseår og lage oss nye målsettinger fremover. Sett ut i fra våre virkemidler og våre muligheter til å påvirke Liers innbyggere i en mer klimavennlig retning, vil ikke slike målsetninger nødvendigvis gi oss svaret. Et eksempel på dette er utslipp fra transport (mobile utslipp). Resultater av hvordan vi som kommune tilrettelegger for at flere skal gå, sykle, kjøre kollektivt eller bruke lavutslippsbiler vil ikke komme godt frem i statistikk for mobile utslipp. For eksempel belastes kommunen for utslipp knyttet til E18 som går gjennom kommunen, mens i realiteten er dette i større grad knyttet til gjennomgangstrafikk. Det er et større fokus nå på klimafotavtrykk, og at det er først og fremst hvordan vi lever og hva vi forbruker som påvirker klimagassutslippene og ikke kun direkte utslipp fra fossile brensler. Når det gjelder Lier kommunes egen drift, har vi i stor grad oversikt over direkte utslippene, men i liten grad oversikt over de indirekte utslippene våre. Med utgangspunkt i målene som ble satt for 2020, vil det være mulig å vurdere måloppnåelsen. Som vist i tabellen under vurderes det dithen at målene er mulig å nås, forutsatt at ytterligere tiltak igangsettes. Målsettinger innen 2020 (ref.2007): Kommunale virksomheter Redusere lokale klimagassutslipp med 50 % Redusere lokalt energiforbruk med 20 % Redusere lokale stasjonære klimagassutslipp med 90 % Redusere stasjonært energiforbruk med 20 % Mobile utslipp skal reduseres innen 2020 med 40 % Tabell 2: Vurdering av måloppnåelse ref. mål satt i den første energi- og klimaplanen. Gul farge indikerer at målene vurderes til å kunne oppnås. 20

46 3.6 Målindikatorer For en tett oppfølging av klimaarbeidet og mulighet til å måle utviklingen, er indikatorer viktige. Målindikatorene gir oss bedre forutsetninger for å styre klimainnsatsen fordi vi kan måle utviklingen. Slik blir vi i stand til å sette mer treffsikre mål og få en ønsket utvikling. Indikatorer Kommunale virksomheter Transport Mål 2020 Måleenhet Måles av Andel kommunale lavutslippsbiler (egne og leasede) 80 % Miljørådgiver Antall kjørte km med kommunale biler i tjeneste (ref. år 2014) -20 % Miljørådgiver Antall elsykler 40 stk Miljørådgiver Antall kjørte km med private biler i tjeneste (ref. år 2014) -20 % Økonomiavd. Antall ladepunkter ved kommunale virksomheter 100 stk Miljørådgiver Energi i bygg og anlegg Endring i total stasjonært energiforbruk (ref. år 2007) -20 % LE Energiforbruk per kvm pr type virksomhet (skole) 110 kwh LE Energiforbruk per kvm pr type virksomhet (omsorg) 150 kwh LE Fossilt oljeforbruk kommunens bygg totalt 0 liter LE Vann og avløp Fremmedvann på avløpsnettet -15 % VIVA IKS Lekkasje på vann-nettet -10 % VIVA IKS Antall lyspunkter/gatelys med LED-lys 1000 stk VIVA IKS Innkjøp Andel miljøsertifiserte lev. (ISO 14001, EMAS, Miljøfyrtårn) 195 stk Miljørådgiver Miljøsertifisering Andel kommunale virksomheter som er Miljøfyrtårn 100 % Miljørådgiver Tabell 3: Oversikt over målindikatorer for Lier kommunes drift. LE= forkortelse for Lier Eiendomsselskap Indikatorer Liersamfunnet Mål 2020 Måleenhet Måles av Areal Andel av nye boliger og arbeidsplasser innenfor de prioriterte utviklingsområdene % Plan Andel av nye boliger innenfor de eksisterende boligområder % Plan Antall tilrettelagte pendlerparkeringsplasser (bil) for overgang til buss og tog stk Plan Antall tilrettelagte pendlerparkeringsplasser (sykkel) for overgang til buss og tog stk Plan 21

47 Gang- og sykkelvei i km 40 km VIVA IKS Transport Kjørelengde personbiler per innbygger km Miljørådgiver Andel daglige reiser basert på kollektivtransport 12 % % Miljørådgiver Andel daglige reiser på sykkel 6 % % Miljørådgiver Andel daglige reiser til fots 16 % % Miljørådgiver Andel daglige reiser som bilfører 55 % % Miljørådgiver Andel daglige reiser til bilpassasjer 11 % % Miljørådgiver Energi Endring i el.forbruk per privat husholdning (ref. år 2007) -10 % Miljørådgiver Årlig energitiltak støttet av Enova 50 stk Miljørådgiver Utdanning Antall skoler som deltar på årlig kurs om energi og klima for lærere i Lierskolen. Andel ungdomsskoler som drar på årlig besøk til Lyngås gjenvinningsstasjon Tabell 3: Oversikt over målindikatorer for Liersamfunnet. 100 % Oppvekst 100 % RfD 22

48 4 Handlingsplaner 4.1 Valg av tiltak Når det gjelder hvilke tiltak kommunen bør prioritere, må en både se på hvilke potensielle utslippskutt en kan oppnå, og i hvor stor grad kommunen har kontroll over at tiltakene gjennomføres etter hensikten. Som kommune har vi stor påvirkning på egen drift, vi har forholdsvis stor mulighet til å påvirke direkte utslipp fra kommunen ellers, men vi har ganske liten påvirkning på indirekte utslipp fra befolkningen. Derfor knyttes de mest konkrete og målbare tiltakene til kommunens egen drift, mer langsiktige prosjekter foreslås for å redusere direkte utslipp fra Liersamfunnet. Når det gjelder de indirekte utslippene fra folk flest kan kommunen først og fremst påvirke gjennom å formidle kunnskap, og å vise frem de gode eksemplene. All energiproduksjon har konsekvenser for miljø og klima. Energieffektivisering er derfor også viktig fordi det reduserer miljø- og klimabelastningen direkte. Figur 11: Fremstilling av kommunens påvirkning på ulike områder når det gjelder klimatiltak 4.1 Kriterier tiltak Tiltakene i handlingsplanen er vurdert ut i fra flere kriterier. Disse kriteriene er: - I hvilken grad er tiltaket rettet mot områder med stor klimapåvirkning? - Hvilket reduksjonspotensial vurderes tiltaket å ha? - Kostnad - Tidsperspektiv. o Langsiktig tiltak er tiltak som går utover en fire års planperiode og er langsiktige. o Handlingstiltak defineres som tiltakene som kan implementeres innen en fire års planperiode. o Kortsiktige tiltak defineres som tiltak som kan implementere i det neste budsjettåret. Handlingsark med vurdering av hvert tiltak finnes i kapittel 5. 23

49 4.2 Handlingsplan for Lier kommunes virksomhet Hovedmål: Lier kommunes egen virksomhet skal være et foregangseksempel for å redusere klimagassutslipp på alle kommunens områder. Det er viktig at vi som kommune går foran og feier for vår egen dør. Der vi har mest påvirkning er kommunens egen organisasjon. I tillegg til tiltak som er knyttet til direkte utslippsreduksjoner i kommunen (fossile kilder til oppvarming og drivstoff) har vi som kommune mulighet til å påvirke gjennom våre anskaffelser både hva vi kjøper inn og hva vi krever av leverandørenes miljø- og klimafokus Energibruk i bygg Mål: Lokale stasjonære klimagassutslipp skal reduseres innen 2020 med 90 % (ref. år 2007). Stasjonært energiforbruk skal reduseres innen 2020 med 20 % (ref. år 2007). Kommunen har hatt stort fokus på energieffektivisering av egne bygg, og har blant annet gjennom energisparekontrakt (EPC kontrakt17) med Siemens, redusert totalt energiforbruk i egne bygg med ca 3 mill. kwh/år i perioden Dette er gjort gjennom energireduserende tiltak og innstallering av energiovervåking gjennom SD-anlegg. I tillegg er flere av kommunens bygg tilkoblet fjernvarme. I klimaforliket ble det bestemt at fossil oljefyring som grunnlast skal fases ut av alle statlige bygg innen 2018, og alle bygg fra Kommunen har jobbet mye for å fase ut fossil olje til oppvarming av våre bygg, og pr i dag bruker ingen av byggene fossil olje som grunnlast til oppvarming. Dette forvaltningsområde er nå lagt til Lier Eiendomsselskap KF, som ble etablert 1. januar 2016, og skal ivareta eiendomsforvaltning, utredningsarbeid, mulighetsstudier, tidligfaseplanlegging og oppfølging av investeringsprosjekter når det gjelder kommunens bygg. Selskapet har ansvar for m 2 bygningsmasse. Tiltak: Styrking av energiledelse gjennom energi- og driftsoppfølging. Utredning og gjennomføring av prosjekter for energisparing og -omlegging i kommunale bygg. Livsløpsanalyser (LCA)/(LCC) av materialer skal brukes i kommunale byggeprosesser, for å finne helhetlige løsninger med lavest miljøpåvirkning og kostnad. Både ved nybygg og total rehabiliteringsprosjekter. 17 Energy Performance Contracting, EPC er en modell for gjennomføring av lønnsomme energieffektiviseringstiltak med garanterte besparelser med finansiering, tilrettelagt for kommune og offentlig sektor. 24

50 Opparbeide kunnskap om bruk av massivtre i offentlige prosjekter. Vurdere tilleggsanbud på massivtre ved store nye byggeprosjekter. Det skal benyttes et gjennomgående system for vurdering av miljøkvaliteter for kommunale byggeprosjekter, både ved nybygg og større rehabiliteringsprosjekter eks. BREEAM. Referanse definisjon i dokument 6A (styringsdokument for kommunale byggeprosjekter) Alle nye kommunale bygg skal bygges etter energikrav i passivhusstandarden. Rehabiliteringsprosjekt etter passivhusstandarden skal vurderes. Innen 2020 skal kommunen ha faset ut all bruk av fossil olje. Ut i fra et beredskapsperspektiv bør det vurderes i det enkelte tilfelle om fossile fyringsanlegg skal opprettholdes som beredskap i anleggets gjenværende levetid.) Det skal utarbeides en helhetlig plan for energiforsyning og energiomlegging for kommunale bygg. Bruk av nye fornybare energikilder skal vurderes i alle prosjekter, og kommunens mål for reduksjon i klimagassutslipp og energiforbruk er førende Transport i kommunal tjeneste Målsetting: 40 % reduksjon i klimagassutslipp fra mobile kilder innen 2020 Innen 2020 skal 80 % av alle kommunale eide og leide biler være nullutslippsbiler Redusere kjøregodtgjørelsen med 20 % innen 2020 (ref. år 2014). Transport i kommunal tjeneste omfatter både kjøring i tjeneste med eide og leasede biler, kjøring med private biler og offentlig kommunikasjon, sykkel og gange. I tillegg kommer transport knyttet til de tjenester om person- og varetransport som vi kjøper inn. VI har en egen kjøretøystrategi med mål om 40 % reduksjon i utslipp av klimagasser fra transport i Lier kommunes organisasjon innen Herunder mål om 80 % lavutslippsbiler i kommunens tjeneste, og 20 % reduksjon i kjøregodtgjørelsen for kjøring med private biler. Denne kjøretøystrategien blir nå ivaretatt gjennom energi- og klimaplanen. Det er i dag til sammen 13 elektriske tjenestebiler i kommunens drift, i hovedsak i hjemmetjenesten. For å få på plass flere lavutslippskjøretøy, er det behov for mer ladeinfrastruktur ved våre virksomheter. For å få ned kjøregodtgjørelsen må kommunen også legge bedre til rette for bruk av kollektivtransport, sykkel og gange i tjeneste, samt mer bruk av telefon- og webmøter. Mer bruk av kollektivtransport, sykkel og gange, både i tjeneste og til og fra jobb, vil få en ekstra effekt for kommunens ansatte i form av bedre folkehelse. Tiltak: Det skal etableres elbilladestasjoner ved alle våre virksomheter som kan dokumentere et behov for det, der det er kapasitet i elsystemet. Tilrettelegge for mer bruk av web- og telefonmøter for å redusere transport i jobb. 25

51 Tilrettelegge for mer bruk av sykkel, elsykkel og kollektivt for mer klimavennlig transport i jobb. Iverksette deleordning elbil for ansatte Tilrettelegge for klimavennlig transport for kommunens ansatte til og fra jobb Bruk av velferdsteknologi i hjemmetjenesten for å optimalisere og redusere transport Vei, vann og avløp Mål: Lekkasjer på vann-nettet skal reduseres med 20 % innen 2027 Fremmedvann på avløpsnettet skal reduseres med 30 % innen 2027 Ansvaret for vei, vann og avløp i kommunen ble fra 1. januar 2015 overført fra kommunen til Vestviken interkommunale vei, vann og avløpsselskap (Viva IKS). Viva IKS eies av Røyken, Hurum og Lier kommune. I Lier har de ansvar for 142 km med kommunale veier, 36 km gang og sykkelveier, 280 km avløpsledninger, 39 kloakkpumpestasjoner, 3 avløpsrenseanlegg og ca 174 km vannledninger med tekniske installasjoner. Utslipp fra vann- og avløpsrensing stod for 0,4 % av Norges utslipp av klimagasser i Utslippene består av lystgass (N 2 O) og metan (CH 4 ) som oppstår ved naturlig nedbrytning av organisk materiale i avløpssystemet. Det dannes også CO 2 i disse prosessene. Utslipp fra kjøretøy og maskiner som brukes til transport og anleggsarbeid i denne sektoren, regnes som utslipp i transportsektoren. Energiforbruket i vann- og avløpssektoren er knyttet til pumpearbeid, drift av renseanlegg og oppvarming av bygninger. Store avstander og høydeforskjeller øker behovet for elektrisitet til pumper/rørtransport. Lekkasjer fra vannledninger må kompenseres med større kapasitet i vannforsyningen. Lekkasjer av vann inn i avløpsrør øker også belastningen på renseanleggene, som må dimensjoneres for å rense mer avløpsvann enn nødvendig. Oppsummert er viktige forhold for energibruk i VA-systemet: Utbyggingsmønster (konsentrert arealbruk gir effektive VA-systemer) Topografi Avstand til vannkilder og resipienter, og deres tilstand Røranleggenes tekniske tilstand Tiltak: Det skal gjennomføres utskiftninger og forbedringer i pumpestasjoner for å minske antall overløp av avløpsvann direkte til vassdrag og for redusere energiforbruket Det skal lages en samlet plan for oppgradering til LED-gatebelysning, og automatisere styringen av dette. VIVA-IKS skal utarbeide en klimahandlingsplan med årlige oppdatert klimagassregnskap 26

52 VIVA IKS skal ta i bruk lavutslippskjøretøy og lavutslippsanleggsmaskiner i egen kjøretøypark. De skal også, så langt det er mulig, kreve at innleide entreprenører benytter lavutslippskjøretøy, herunder kjøretøy/maskiner som bruker elektrisitet eller biodrivstoff. Utarbeide strategidokumentet Effektiv og bærekraftig avløpshåndtering som fokuserer på gjenbruk av ressurser (for eksempel mulighet for lokale kretsløpsanlegg der regnvann kan brukes til toalett og gjenbruk av gråvann og svartvann til for eksempel produksjon av kompost) Innkjøp, forbruk og avfall Mål: Lier kommune skal ha fokus på miljø- og klimavennlige innkjøp i alle innkjøpsprosesser som kommunen tar del i. Mer gjenbruk av møbler og utstyr i kommunal tjeneste. Redusere avfall fra kommunale virksomheter Offentlige virksomheter skal innrette sin anskaffelsespraksis slik at den bidrar til å redusere skadelig miljøpåvirkning, og fremme klimavennlige løsninger der dette er relevant. Dette skal blant annet skje ved at oppdragsgiveren tar hensyn til livssykluskostnader18. Lier kommune er med i BTV Innkjøp, som er et innkjøpssamarbeid for Buskerud, Telemark og Vestfold. En del rammeavtaler inngås gjennom BTV samarbeidet. Her er det et krav at alle leverandører er miljøsertifiserte, og at det skal være miljømerkede/ miljøvennlige produkter tilgjengelig i alle avtaler. Kommunen inngår egne avtaler for produkter og tjenester som ikke er med i BTV, og sørger for at relevante miljø og klimakrav blir ivaretatt her. Det er så opp til bestillerne i virksomhetene hvilke produkter de bestiller gjennom disse avtalene. Lier kommunen er i gang med å innføre elektronisk handel (e-handel). Ved bruk av e-handel kan vi styre innkjøp mot mer miljø- og klimavennlige produkter. Som vist til i avsnittet om klimafotavtrykk står innkjøp og forbruk for en svært stor del av kommunens klimafotavtrykk. Det bør derfor jobbes mer målrettet mot de ansatte i kommunen både for å senke kommunens forbruk og for gi de ansatte den kunnskapen som skal til for å gjøre klimavennlige innkjøp. Avfallsreduksjon er det viktigste tiltaket innen avfallsområdet, og samtidig det vanskeligste. Å redusere avfallet gjennom å kaste mindre henger tett sammen med forbruket vårt. Alle virksomhetene kildesorterer avfallet. Mesteparten av avfallet samles inn av RfD på samme måte som for husholdningene. Avfallet blir ikke veid, og kommunen vet dermed bare anslagsvis basert på utplasserte avfallsdunker, hvor mye de ulike virksomhetene leverer av avfallsfraksjonene. I samarbeid med RfD vil vi fokusere på hvilke tiltak vi kan gjennomføre for enda bedre kildesortering ved våre virksomheter. 18 Ref. lov om offentlige anskaffelser (anskaffelsesloven) 5 Miljø, menneskerettigheter og andre samfunnshensyn 27

53 I omsorgssektoren i kommunen lages og serveres det mat til beboere, og gjennom felleskjøkkenet i kommunen lages det mat både til omsorgsinstitusjonene og mat som kjøres ut til eldre og pleietrengende. Som et av tiltakene ønsker vi å se på hvordan vi presterer i dag, og om vi kan gjennomføre tiltak for å redusere matsvinn. Tiltak: Revidere innkjøpsstrategien til å bli effektivt verktøy for reduksjon av direkte og indirekte utslipp Øke kompetanse på bruk av livsløpsanalyser (LCA/LCC) i anskaffelser I anbudsprosesser kreve klimagassregnskap fra leverandører, som utfører transporttjenester for kommunen, der det er hensiktsmessig. Innføre elektronisk handel for kommunens innkjøp Tilrettelegge for mer gjenbruk av møbler og utstyr i kommunal virksomhet. I samarbeid med RfD finne tiltak for enda bedre kildesortering ved våre virksomheter Utrede tiltak for å redusere matsvinn i helsesektoren Klimaledelse: Mål: Kommunen har et effektivt system for klimaledelse som er godt forankret på alle nivå, og i alle deler av organisasjonen Lier kommune fortsetter å være en ledende kommune innen miljøfyrtårnsertifisering Klimaledelse for Lier kommune vil først og fremst være at vi har et godt system for oppfølging av energi og klimaplanen. Det overordnede ansvaret for oppfølging av planen vil ligge hos rådgiver for miljø og samfunn, og gjennomføring av tiltakene må sikres med en ansvarlig for oppfølging i hver av de aktuelle virksomhetene. Tiltak: Utarbeide et årlig klimagassregnskap Årlig politisk rapportering på klimagassregnskap, status på tiltak og de definerte klimaindikatorene i energi og klimaplanen. Innen utgangen av 2020 skal det foreligge ny klimahandlingsplan med perspektiv mot Vi deltar i relevante nasjonale, interkommunale og interregionale programmer og prosjekter Fortsette å være en ledende Miljøfyrtårnkommune, gjennom å sørge for at alle våre virksomheter er sertifisert. 28

54 4.3 Handlingsplan for Liersamfunnet Visjon for Liersamfunnet: Lier skal bli et lavenergi- og lavutslippssamfunn. Prinsipper for visjonen: Vi skal utnytte vårt lokale handlingsrom, og ta vår del av ansvaret for å begrense den globale oppvarmingen. Vi skal redusere vesentlig både direkte klimagassutslipp i Lier og øvrige globale utslipp, som forårsakes av forbruk og virksomhet blant innbyggere og næringsliv Areal og transport Mål: Ta i bruk arealplanleggingen som et aktivt verktøy for å bidra til redusert klimagassutslipp, økt energieffektivitet og økt lokal fornybar energiproduksjon. All økning i persontransport skjer ved økning i kollektivreiser, sykling og gange. Etablering av nye boliger og arbeidsplasser skal skje innenfor de prioriterte utviklingsområdene. Utvikle Fjordbyen Lierstranda til en klima- og energinøytral fjordby Det viktigste tiltaket for å begrense utslippene fra veitrafikk er å planlegge plassering av bolig og næringsområder, slik at reiseavstanden med bil reduseres, at det finnes gode kollektivtilbud og et godt nett av gang- og sykkelveier. En satsning på å få flere til å gå, sykle og ta kollektiv både i tjeneste, og til og fra jobb, vil gi mer bruk av «beina». Lier kommune har en bred satsing på folkehelse, og i statusrapport om folkehelse 19 vises det til at denne type tiltak er kindereggtiltak som gir: 1. bedre folkehelse 2. miljø og klimagevinster 3. økonomiske gevinster sparte penger for den enkelte og kommunen For å få til dette er det viktig med holdning og atferds endrede tiltak gjennom for eksempel kampanjer rettet mot innbyggerne eller skolen. Lier kommune har begrenset handlingsrom når det gjelder å redusere direkte utslipp fra transport, men spiller en stor rolle i framtidig utvikling gjennom sin rolle som planmyndighet. Hvor vi velger å konsentrere utbyggingsområdene blir da svært sentral for utviklingen i framtiden. 19 Folkehelse - oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Lier kommune

55 I gjeldene kommuneplan ( ) vises det til at hovedtyngden av bolig- og næringsutviklingen i Lier skal skje på Lierstranda og i Lierbyen gjennom omdisponering og fortetting av eksisterende byggeområder, og i planstrategi vedtatt sommeren 2015 at Liers viktigste utviklingsområder er Lierbyen, Lierstranda og Gullaug. Som beskrevet i felles strategisk plattform med masterplan for Fjordbyen Lierstranda og Brakerøya, er det satt mål om utviklingen av en klima- og energinøytral fjordby. Fjordbyen vil være viktig for Liers muligheter til å bli et lavutslippssamfunn. For at Fjordbyen skal bli den fremtidsbyen vi har satt mål om at den skal være, og er det avgjørende at disse målene videreføres i den videre planleggingen av Fjordbyen. Tiltak: Hovedtyngden av bolig- og næringsutviklingen i Lier skal skje på Lierstranda, Gullaug og i Lierbyen gjennom omdisponering og fortetting av eksisterende byggeområder. Utvikle Lierstranda til en energi- og klimanøytral fjordby, med gode fremtidsrettede løsninger, fokus på redusert behov for transport, bygg med lavt energibehov Ved nye store boligprosjekter skal det settes høye miljø- og klimamål, både når det gjelder transport og energibruk i bygg, i tråd med mål satt for Fjordbyen Lierstranda. Ved omreguleringer eller nyreguleringer av bolig- og næringsområder, skal et godt eksisterende eller mulighet for et godt fremtidig kollektivtilbud vektlegges i planleggingen. Utrede potensialet for fortetting av eksisterende boligområder, med mål om at veksten i persontransporten skal tas med kollektiv, sykkel og gange. Vurdere differensierte parkeringsnormer i kommuneplanbestemmelsene, med mål om at veksten i persontransporten skal tas med kollektiv, sykkel og gange. Kartlegge og gjennomføre tilretteleggingstiltak som vil gjøre det enklere og mer attraktivt å ta kollektivtransport, sykle og gå. Gjennomføre kampanjer for å få fokus på muligheter Liers innbyggere har til å gå, sykle, eller ta kollektivt. Gjennomføre gå- og sykkelaksjoner i skolen. Utarbeide informasjonsmateriell om miljøvennlig bygging, som plan og bygg kan gi ut på alle oppstartsmøter Bruke handlingsrommet i utbyggingsavtaler med mål om redusert energi og klimagassutslipp Vurdere en støtteordning for kjøp av elsykler Kartlegge aktuelle tilretteleggingstiltak for bruk av lavutslippsbiler i kommunen. 30

56 4.3.2 Energibruk i bygg Mål: All fossil energibruk i bygg er faset ut innen Øke kunnskap hos Liers innbyggere om energieffektiviseringstiltak og fornybar energiforsyning i egen bolig, og få flere til å gjennomføre tiltak i egen bolig. Høsten 2015 gjennomførte Lier kommune kampanjen Grønne uker der vi tilbød gratis energirådgivning til våre innbyggere, og informasjon om hvordan boligeiere kan kvitte seg med oljefyren og hvilke fornybare energikilder oljefyren kan erstattes med. Kommunen har en tilskuddsordning om støtte til hjemmebesøk av en energirådgiver for å se hvilke energitiltak som er aktuelt i boligen. Vi ønsker å utvikle disse to tiltakene videre, gjennom å etablere en fast ordning med energirådgivning gjennom hele året, med mulighet for hjemmebesøk. Tiltak: Engasjere en egen energirådgiver for å tilby Liers innbyggere gratis energirådgivning om aktuelle energitiltak i egen bolig. Informere næringsliv og innbyggere om klimavennlige energitiltak og støtteordninger for dette, gjennom informasjonsmateriell og sosiale medier Forbruk og avfall Mål: Øke kunnskapen til Liers innbyggere om at deres forbruk av varer og tjenester indirekte genererer klimagassutslipp og viktigheten av å senke dette Øke innsamling og sortering av avfall Så mye som 80 % av klimagassutslippet nordmenn bidrar til er knyttet til forbruk av varer og tjenester. En større bevissthet hos forbrukerne om sammenhengen mellom klimagassutslipp og forbruk blir dermed viktig. Økt fokus på sirkulær økonomi 20 nasjonalt og internasjonalt vil tilby flere miljøvennlige produkter, legge bedre til rette for gjenbruk og gjenvinning av ressurser. Selv om vi blir flinkere til å kildesortere og ta vare på avfallet som en ressurs, forbruker vi samtidig mer. Kjøper oss fler nye ting og kaster gamle. Kommunen ønsker å øke kunnskapen om god ressursutnyttelse av avfall hos sine innbyggere, både når det gjelder betydningen av kildesortering og å ta vare på de tingene man allerede har. 20 Sirkulær økonomi - en kretsløpstankegang der færrest mulig ressurser går tapt, med fokus på gjenbruk, reparasjon, oppussing/forbedring og materialgjenvinning. Se kapittel 2 om EUs satsing på sirkulær økonomi. 31

57 Tiltak: Samarbeide med RfD om kampanjer og informasjon rettet mot innbyggere for å stimulere til en enda høyere utsorteringsgrad. Gjennomføre en "ta vare på det du har" kampanje Utdanning og kunnskap Mål: Alle innbyggere i Lier skal ha den kunnskapen de trenger for å kunne gjøre klimavennlige valg, og redusere sine egne utslipp. Alle barn og unge i kommunen skal ha god kunnskap om klimautfordringene og hvordan vi kan møte dem på et lokalt, nasjonalt og globalt plan. En grønn hverdag er basert på kunnskap om miljøet og de kretsløp som naturressursene inngår i. Derfor er utdanning og kunnskapsformidling om klimautfordringen og hva vi kan gjøre, vesentlig for å sikre at innsatsen vi gjør fører oss videre. Skolen er spesielt viktige i dette arbeidet. Klima og energi er i dag en del av lærerplanen gjennom naturfag og samfunnsfag. Videre er skolen en arena hvor elevene tilegner seg vaner og verdier de har med seg inn i voksenlivet. En annen viktig oppgave er å bidra til at også øvrige innbyggere i kommunene har oppdatert kunnskap om klimautfordringene, og at flest mulig identifiserer seg med kommunens lavutslippsprofil. Tiltak Bruke kommunikasjon som et verktøy for å øke kunnskap om energibruk og klimatiltak, informere om gjeldende støtteordninger, og sørge for tett oppfølging av kommunens kommunikasjonsplan for energi og klima. Synliggjøre gode klimavalg for befolkningen, ved en forbrukerguide på relevante språk med tips til klimavennlig forbruk. Alle ungdomsskoler skal ta i bruk RfD's tilbud om undervisningsopplegg om avfall og miljø, med besøk på Lyngås gjenvinningsstasjon. Tilby årlig kurs om miljø og klima for lærere i Lierskolen. 32

58 4.3.5 Samarbeid med næringslivet Mål: Et robust og fremtidsrettet næringsliv som tar energi og klima på alvor. Klimautfordringen er vår felles utfordring, der næringslivet er en sentral del av løsningen. Kommunen har mulighet for å legge til rette for utviklende samarbeid mellom næringsliv og det offentlige. Næringslivet har mulighet til å være med å feie for egen dør, og legge til rette for klimavennlige og fremtidsrettede løsninger. Lier kommune har alt å tjene på et robust og fremtidsrettet næringsliv som tar klimautfordringen på alvor. Høsten 2016 skal strategisk næringsplan for Lier kommune behandles. Et av hovedmålene i planen er å fremme grønn og bærekraftig næringsutvikling. Tiltak: Delta i klimapartnerskap med næringslivet Oppfordre alle eiere av næringsbygg å avvikle fyring med fossilt brensel Gjennomføre prosjekter i samarbeid med næringslivet om å redusere utslipp fra transport Samarbeid med landbruk Mål: Redusere klimagassutslippene fra landbruket gjennom en økt satsing på klimagassreduserende tiltak. Jordbruket bidrar med betydelige klimagassutslipp, hovedsakelig i form av metan fra husdyr og husdyrgjødsel, lystgass fra gjødsel og jord og CO 2 fra myr og åkerdyrking 21. Utslippene er betinget av hva som produseres og hvordan produksjonen skjer. Jordbruket kan bidra til å redusere utslipp av klimagasser gjennom reduksjon av egne utslipp, binding av karbon i jord og produksjon av bioenergi for å redusere utslipp av fossilt karbon. Den kommunale landbruksforvaltningen informerer og stimulerer for en mer miljø- og klimavennlig matproduksjon. Flere ganger i året informeres alle aktive bønder om tilskudd til å utvikle en mer klimavennlig produksjon, som blant annet tiltak for å redusere avrenning og erosjon fra produksjonsareal. Ved oppfølging av lovverket føres kontroll med håndtering og spredning av husdyrgjødsel. I 2016 tok Landbrukskontoret initiativ til å starte opp et matnettverk for lokalprodusert mat i Røyken, Hurum, Drammen og Lier. Nettverket skal være produsenteid og produsentstyrt. Forretningsmodellen er under utvikling. 21 Grønlund, A. & Harstad, OM, Bioforsk Rapport 11 (9)

59 Tiltak I samarbeid med landbruket, etablere et forum for energi- og klimatiltak i landbruket. Forumet skal formidle kunnskap og forslag på konkrete tiltak. Videreføre arbeidet med å legge til rette for et matnettverk i Drammensregionen I samarbeid med landbruket, etablere et prosjekt for å kartlegge klimafotavtrykk på lokale varer. 4.4 Handlingsplan for klimatilpasning Mål: Lier kommune skal forebygge og minimere negative konsekvenser av klimaendringer Lier kommune har innen utløpet av 2017 kartlagt kommunens sårbarhet for klimaendringer med hovedfokus på «naturlig sårbarhet» som havstigning, ekstrem nedbør, flom og skred Lier kommune har fortløpende og innen utløpet av 2018 iverksatt tiltak for å møte de utfordringer som er identifisert gjennom kartleggingen. Lier kommune må også ta konsekvensene av at klimaet endrer seg og gjøre det vi kan for å tilpasse oss et klima i endring. Episoder med ekstremregn har vi allerede fått erfare i Lier, men det er imidlertid ikke kun flom som blir et problem når klimaet endrer seg. Klimaendringene vil også påvirke landbruk, biologisk mangfold, bygninger og infrastruktur. Kommunen har fortsatt en vei å gå når det gjelder å arbeide med disse temaene innen klimatilpasning, og har behov for å heve kompetansen på dette området. Tiltak: Lier kommune skal: Tilegne oss kunnskap om hvordan klimaendringene påvirker biologisk mangfold, infrastruktur og bygninger - og kartlegge sårbarhet for dette. Etablere tverrfaglig samordning i kommunens virksomheter, hva angår tilpasning til et klima i endring og overvannshåndtering (overvann, flom, havnivåstigning, ras etc) Utarbeide en plan for flomberedskap og overvannshåndtering Oppdatere alle ROS analyser m/ effekter av klimaendringer, eventuelt supplerer med tilleggsanalyser det dette anses som nødvendig Sikre klimatilpasning i all arealplanlegging Forebygge problemer knyttet til flom og ras blant annet ved lokal overvannshåndtering, fordrøyningsbasseng, fokus på flomveier, gjenåpning av lukkede bekkeløp og tilbakeføring av endrede vannveier 34

60 Informere om klimaendringer og virkninger til næringsliv, innbyggere og samfunn Arbeide for bevaring av biologisk mangfold i et endret klima gjennom tilstrekkelig med grøntareal og sammenhengende grøntstrukturer, vern av utvalgte naturtyper og fjerning av fremmede arter. Øke kompetansen om klimaendringer i landbruket Forhindre nedbygging av matjord 35

61 5 Handlingsark Tiltak Lier kommunes drift Reduksjonspotensial Kostnad Tidsperspektiv Frist Ansvaroppfølging av tiltak Energibruk i bygg Styrking av energiledelse gjennom energi- og driftsoppfølging. Utredning og gjennomføring av prosjekter for energisparing og -omlegging i kommunale bygg. Lavere energibruk gir direkte lavere klimagassutslipp. Bedre energiledelse gir et reduksjonspotensial, samt gjennom vurdering og implementering av energispareprosjekter. Interne tidskostnader, forventet et årsverk. Kostnader ved styrking av energiledelse, infrastruktur og driftskostnader vil være avhengig av prosjektet. Kortsiktig tiltak Handlingstiltak Løpende Lier kommune/ Lier Eiendomsselskap Livsløpsanalyser (LCA)/(LCC) av materialer skal brukes i kommunale byggeprosesser, for å finne helhetlige løsninger med lavest miljø- og klimapåvirkning og kostnad. Både ved nybygg og total rehabiliteringsprosjekter Opparbeide kunnskap om bruk av massivtre i offentlige prosjekter. Vurdere tilleggsanbud på massivtre ved store nye byggeprosjekter. Materialene kan utgjøre mere enn 50 % av det totale klimagassregnskapet over byggets levetid (kilde: Torhildur Kristjansdottir, SINTEF/ZEB ) Bruk av tre er miljøvennlig og lagrer i tillegg CO2. Kostnader skal fremgå for hvert enkelt prosjekt i forprosjektet. Kostnader skal fremgå for hvert enkelt prosjekt i forprosjektet. Handlingstiltak - Langsiktig tiltak Handlingstiltak - Langsiktig tiltak Løpende Løpende Lier Eiendomsselskap Lier Eiendomsselskap Det skal benyttes et gjennomgående system for vurdering av miljøkvaliteter for kommunale byggeprosjekter, både ved nybygg og større rehabiliteringsprosjekter ref. def. i dok. 6A (styringsdokument for kommunale byggeprosjekter), eks BREEAM Ved nybygging og rehabilitering av det et stort potensial for utslippsreduksjon. Rundt 1mill. I konsulent- og systemkostnader pr prosjekt. Kostnader utover dette skal fremgå for hvert enkelt prosjekt i forprosjektet. Handlingstiltak - Langsiktig tiltak Løpende Lier Eiendomsselskap Alle nye kommunale bygg skal bygges etter energikrav i passivhusstandarden. Rehabiliteringsprosjekt etter passivhusstandarden skal vurderes. Gjennom å kreve bygg med lav energibruk sikres lave klimagassutslipp i driftsfasen Interne tidskostnader. Infrastruktur og driftskostnader vil være avhengig av prosjektet. Ekstrakostnad ift gjeldende minimumskrav i PBL (TEK10) skal angis i forprosjekt Handlingstiltak Langsiktig tiltak Løpende Lier Eiendomsselskap 36

62 Innen 2020 skal kommunen ha faset ut all bruk av fossil olje til oppvarming. Ut i fra et beredskapsperspektiv bør det vurderes i det enkelte tilfelle om fossile fyringsanlegg skal opprettholdes som beredskap i anleggets gjenværende levetid.) Direkte reduserte klimagassutslipp Kostnader vil variere pr prosjekt Handlingstiltak 2020 Lier Eiendomsselskap Det skal utarbeides en helhetlig plan for energiforsyning og energiomlegging for kommunale bygg. Bruk av nye fornybare energikilder skal vurderes i alle prosjekter, og kommunens mål for reduksjon i klimagassutslipp og energiforbruk er førende. Transport Det skal etableres elbilladestasjoner ved alle våre virksomheter som kan dokumentere et behov for det, og der det er kapasitet i elsystemet. Tilrettelegge for mer bruk av web- og telefonmøter for å redusere transport i jobb. Tilrettelegge for mer bruk av sykkel, elsykkel og kollektivt for mer klimavennlig transport i jobb. Iverksette deleordning elbil for ansatte. Tilrettelegge for klimavennlig transport for kommunens ansatte til og fra jobb. Bruk av velferdsteknologi i hjemmetjenesten for å optimalisere og redusere transport. Vei, vann og avløp tiltak for å redusere lekkasjer på vann-nettet. Ingen direkte utslippsreduksjoner, men tiltak som gjennomføres vil ha direkte klimagassredusjoner om fossil bruk erstattes med fornybar. Tilrettelegge for lavutslippsbiler vil forhåpentligvis gjøre det mer attraktivt Et møte uten transport vil fjerne klimagassutslippet knyttet til den aktuelle reisen direkte, og vil i tillegg gi sparte reisekostnader, og spart tid. Bruk av andre transportmidler enn bil vil redusere klimagassutslipp knyttet til transport i jobb, og bidra til en holdningsendring av reisevaner. Reduserer klimagassutslipp knyttet til transport i jobb. Dette reduserer klimagassutslipp og bidrar til den holdningsendringen vi også ønsker ellers i samfunnet. Benytte vår anledning til å gå foran. tiltak som reduserer transport er direkte klimagasstiltak Vil direkte redusere energiforbruket og således klimagassutslipp knyttet til dette. kostnaden vil variere ut i fra plassering og sted. Bør sette av en pott til ladeinfrastruktur kr Ingen kostnader, bruke de løsningene vi allerede har i dag. Innkjøp av elsykler til deleordninger ved aktuelle virksomheter til en kostnad av ca pr sykkel (eks mva). Handlingstiltak 2017 Lier Eiendomsselskap Kortsiktig tiltak Handlingstiltak Kortsiktig tiltak Handlingstiltak Kortsiktig tiltak Handlingstiltak Løpende Løpende Løpende Miljørådgiver Miljørådgiver Miljørådgiver Rundt kr årlig pr bil. Kortsiktig tiltak 2017 Virksomhetene/ Miljørådgiver Buskerudbyens «feie for egen dør» midler kan brukes til slike tiltak. uvisst, avhenger av prosjekt Kortsiktig tiltak Handlingstiltak Handlingstiltak Langsiktig tiltak Løpende Miljørådgiver Løpende Omsorg I hovedplan vann og avløp Langsiktig tiltak 2027 VIVA IKS 37

63 Det skal gjennomføres utskiftninger og forbedringer i pumpestasjoner for å minske antall overløp av avløpsvann direkte til vassdrag og for redusere energiforbruket. Det skal lages en samlet plan for oppgradering til LEDgatebelysning, og automatisere styringen av dette. VIVA-IKS skal utarbeide en klimahandlingsplan med årlige oppdatert klimagassregnskap. Vil direkte redusere energiforbruket og således klimagassutslipp knyttet til dette. Ingen direkte reduksjon knyttet til tiltaket, men LED belysning reduserer elforbruket med 3/4. Ingen direkte reduksjon knyttet til tiltaket, men viktig for å få oversikt over hvilke tiltak man bør gjøre. I hovedplan vann og avløp Langsiktig tiltak 2027 VIVA IKS Interne tidskostnader Kortsiktig tiltak 2017 VIVA IKS Interne tidskostnader knytte til vurderingen Kortsiktig tiltak - Handlingstiltak Løpende VIVA IKS VIVA IKS skal ta i bruk lavutslippskjøretøy og lavutslippsanleggsmaskiner i egen kjøretøypark. De skal også, så langt det er mulig, kreve at innleide entreprenører benytter lavutslippskjøretøy, herunder kjøretøy/maskiner som bruker elektrisitet eller biodrivstoff. Reduserer klimagassutslipp direkte, hvor mye vil avhenge av teknologi. Usikkert Kortsiktig tiltak - Handlingstiltak Løpende VIVA IKS Utarbeide strategidokumentet Effektiv og bærekraftig avløpshåndtering som fokuserer på gjenbruk av ressurser (for eksempel mulighet for lokale kretsløpsanlegg der regnvann kan brukes til toalett og gjenbruk av gråvann og svartvann til for eksempel produksjon av kompost) Innkjøp Revidere innkjøpsstrategien til å bli effektivt verktøy for reduksjon av direkte og indirekte utslipp Ingen direkte reduksjon knyttet til tiltaket, men viktig for å få oversikt over hvilke tiltak man bør gjøre. Ingen direkte reduksjon knyttet til tiltaket, men viktig for å få oversikt over hvilke tiltak man bør gjøre. I hovedplan vann og avløp Langsiktig tiltak 2027 VIVA IKS Interne kostnader Handlingstiltak 2018 Innkjøp/ Miljørådgiver Øke kompetanse på bruk av livsløpsanalyser (LCA/LCC) i anskaffelser Ingen direkte reduksjon knyttet til tiltaket, men viktig for å få oversikt over hvilke tiltak man bør gjøre. Interne kostnader Kortsiktig tiltak Handlingstiltak 2018 Innkjøp/ Miljørådgiver Innføre elektronisk handel for kommunens innkjøp Reduksjon er knyttet til kjøp av flere klimavennlige produkter, reduserte utslipp fra transport av varer og redusert papirbruk pga elektronisk fakturering. Kostnader ivaretatt gjennom e- handel prosjektet Kortsiktig tiltak Handlingstiltak 2018 Innkjøp I anbudsprosesser kreve klimagassregnskap fra leverandører som utfører transporttjenester for kommunen. Ingen direkte reduksjon knyttet til tiltaket, men viktig for å se hvilke tiltak vi bør gjøre. Ingen kostnader for oss, kostnader for leverandører 2017 Innkjøp 38

64 Forbruk og avfall Tilrettelegge for mer gjenbruk av møbler og utstyr i kommunal virksomhet. I samarbeid med RfD finne tiltak for enda bedre kildesortering ved våre virksomheter Utrede tiltak for å redusere matsvinn i helsesektoren Klimaledelse Redusere forbruket vil redusere klimagassutslipp, reduksjonspotensial vil variere med forbrukstype. Bedre kildesortering, bedre ressursutnyttelse, reduserte klimagassutslipp Redusert matsvinn gir direkte reduserte klimagassutslipp Ingen kostnader, gevinst med redusert innkjøp Kortsiktig tiltak Handlingstiltak Interne tidskostnader Kortsiktig tiltak Handlingstiltak Reduserte kostnader Kortsiktig tiltak Handlingstiltak Løpende Miljørådgiver Løpende Miljørådgiver 2018 Omsorg Utarbeide et årlig klimagassregnskap. Årlig politisk rapportering av energi og klimaplanen. Innen utgangen av 2020 skal det foreligge en ny energi og klimaplan med perspektiv mot Vi deltar i relevante interkommunale og interregionale programmer og prosjekter Fortsette å være en ledende Miljøfyrtårnkommune, gjennom å sørge for at alle våre virksomheter er sertifisert. Ingen direkte reduksjon men vil synliggjøre trender og fremgang i klimaarbeid. Vil skaper et bedre datagrunnlag som kan brukes i videre klimaplanlegging og tiltaksprioritering. Ingen reduksjon direkte, men viktig for gjennomføring og oppfølging av energiog klimaplanen. Ingen reduksjon direkte, men viktig for gjennomføring av energi- og klimaplanen. Ingen direkte reduksjoner, men viktig for å søke og dele informasjon om viktige klimatiltak Ingen direkte reduksjon, men med å gi økt bevissthet og fokus på tiltak og redusere utslipp kr Kortsiktig tiltak Handlingstiltak Interne kostnader Interne kostnader samt evt. kostnader knyttet til bruk av eksterne ressurser Interne kostnader Interne kostnader samt evt. kostnader knyttet til bruk av eksterne ressurser Kortsiktig tiltak Handlingstiltak Handlingstiltak - Langsiktig tiltak Kortsiktig tiltak Handlingstiltak Handlingstiltak - Langsiktig tiltak Løpende Miljørådgiver 2017 Miljørådgiver 2020 Miljørådgiver Løpende Miljørådgiver 2017 Miljørådgiver 39

65 Tiltak Liersamfunnet Reduksjonspotensial Kostnad Tidsperspektiv Frist Ansvaroppfølging av tiltak Areal- og transport Hovedutviklingsområdene i Lier skal skje på Lierstranda, Gullaug og i Lierbyen gjennom omdisponering og fortetting av eksisterende byggeområder. Utvikle Lierstranda til en energi- og klimanøytral fjordby, med gode fremtidsrettede løsninger, fokus på redusert behov for transport, bygg med lavt energibehov Ved nye store boligprosjekter skal det settes høye miljøog klimamål, både når det gjelder transport og energibruk i bygg, i tråd med mål satt for Fjordbyen Lierstranda. Utrede potensialet for fortetting av eksisterende boligarealer, med mål om at veksten i persontransporten skal tas med kollektiv, sykkel og gange. Ved omreguleringer eller nyreguleringer av bolig- og næringsområder, skal et godt eksisterende eller mulighet for et godt fremtidig kollektivtilbud vektlegges i planleggingen. Vurdere differensierte parkeringsnormer i kommuneplanbestemmelsene, med mål om at veksten i persontransporten skal tas med kollektiv, sykkel og gange. Kartlegge og gjennomføre tilretteleggingstiltak som vil gjøre det enklere og mer attraktivt å ta kollektivtransport, sykle og gå. Gjennomføre kampanjer for å få fokus på muligheter Liers innbyggere har til å gå, sykle, eller ta kollektivt. Gjennomføre gå- og sykkelaksjoner i skolen. Det er et stort reduksjonspotensial ved en klimaorientert planleggingsprosess i kommunen. Lokalisering og utforming av områder kan gi store reduksjon både fra stasjonær og mobil forbrenning. Hvordan vi utvikler Lierstranda har stor betydning for energibruk og klimagassutslipp fra både stasjonær og mobil forbrenning. Dette vil ha stor betydning for energibruk og klimagassutslipp fra både stasjonær og mobil forbrenning. Ingen direkte utslippsreduksjoner. Fortettingstiltak kan gi store reduksjon både fra stasjonær og mobil forbrenning. Ingen direkte utslippsreduksjoner, men dette vil tilrettelegge for mer bruk av kollektivtransport og utslippsreduksjoner Ingen direkte utslippsreduksjoner. En lavere parkeringsnorm kan gi reduksjon både fra mobil forbrenning. Mulighet å redusere utslipp ved å øke antall tur med kollektivt, sykkel og gange med tilsvarende reduksjon i bilturer. Først og fremst et tiltak om å endre holdninger. Mulighet å redusere utslipp ved å øke antall tur med kollektiv/sykkel/gange med tilsvarende reduksjon i bilturer. Først og fremst et tiltak om å endre holdninger, mulighet å redusere utslipp ved at flere sykler og går til skolen med tilsvarende reduksjon i bilturer. Interne tidskostnader knyttet til planarbeid. Andre kostnader avhengig av hvordan tiltak implementeres. Interne tidskostnader knyttet til planarbeid. Andre kostnader avhengig av hvordan tiltak implementeres. Interne tidskostnader knyttet til planarbeid. Handlingstiltak - Langsiktig tiltak Handlingstiltak - Langsiktig tiltak Handlingstiltak - Langsiktig tiltak kr Handlingstiltak - Langsiktig tiltak Interne tidskostnader knyttet til planarbeid. Andre kostnader avhengig av hvordan tiltak implementeres. Interne tidskostnader Interne tidskostnader. Infrastrukturkostnader vil være avhengig av prosjektet. Interne tidskostnader. Kampanjen sykle til jobben dekkes i dag gjennom Buskerudbyen Interne kostnader Handlingstiltak - Langsiktig tiltak Handlingstiltak - Langsiktig tiltak Kortsiktig tiltak - Langsiktig Tiltak Kortsiktig tiltak - Langsiktig Tiltak Kortsiktig tiltak - Langsiktig Tiltak Løpende Løpende Løpende Sektor samfunn/ Planavd. Sektor samfunn/ Planavd./Fjordby -prosjektet Sektor samfunn 2018 Sektor samfunn Løpende Sektor samfunn 2018 Sektor samfunn Løpende Løpende Løpende Sektor samfunn/ kollektivoperatør er/buskerudbyen Sektor samfunn/ kollektivoperatør er/buskerudbyen Sektor samfunn/ oppvekst 40

66 Utarbeide informasjonsmateriell om miljøvennlig bygging, som plan og bygg kan gi ut på alle oppstartsmøter Bruke handlingsrommet i utbyggingsavtaler med mål om redusert energi og klimagassutslipp Vurdere en støtteordning for kjøp av elsykler Kartlegge aktuelle tilretteleggingstiltak for bruk av lavutslippsbiler i kommunen. Energibruk i bygg Engasjere en egen energirådgiver for å tilby Liers innbyggere gratis energirådgivning om aktuelle energitiltak i egen bolig. Informere næringsliv og innbyggere om klima-vennlige energitiltak og støtteordninger for dette, gjennom informasjonsmateriell og sosiale medier Ingen direkte reduksjonspotensiale men økt informasjon vil forhåpentligvis føre til flere tiltak som reduserer energibruken og klimagassutslipp. Reduksjonspotensial for løsninger med mindre klimagassutslipp, energibruk i bygg og til transport Reduksjonspotensial der bruk av elsykkel erstatter bruk av personbil. ingen direkte reduksjoner men reduksjonspotensial der lavutslipps-biler erstatter tradisjonelle biler. Mulighet for reduserte utslipp der rådgivningen fører til at tiltak blir gjennomført. Mulighet for reduserte utslipp der det fører til at klimagassreduserende tiltak blir gjennomført. Interne tidskostnader. Kortsiktig tiltak 2017 Miljørådgiver/ Planavd. Interne tidskostnader. Støtte 5000 kr pr sykkel /maks 20 % av kjøpesum. totalt kroner. Kortsiktig tiltak - Langsiktig Tiltak Løpende Sektor samfunn Kortsiktig tiltak 2017 Miljørådgiver Interne kostnader Kortsiktig tiltak 2017 Miljørådgiver kr Kortsiktig tiltak 2017 Miljørådgiver Interne kostnader, evt. kostnader knyttet til informasjonsmateriell Kortsiktig tiltak Løpende Miljørådgiver Forbruk og avfall Samarbeide med RfD om kampanjer og informasjon rettet mot innbyggere for å stimulere til en enda høyere utsorteringsgrad Ingen direkte reduksjonspotensiale men økt informasjon om hva som skjer med avfallet vårt, og informasjon om avfall som ressurs, legger til rette for bedre kildesortering. Interne kostnader Kortsiktig tiltak - Handlingstiltak Løpende Miljørådgiver Gjennomføre en "ta vare på det du har" kampanje Ingen direkte reduksjonspotensiale men økt kunnskap vil øke sannsynligheten for at flere gjør klimavennlige valg. Interne kostnader, noe kostnader knytte til infomateriell Kortsiktig tiltak - Handlingstiltak 2018 Miljørådgiver Utdanning og kunnskap Bruke kommunikasjon som et verktøy for å øke kunnskap om energibruk og klimatiltak, informere om gjeldende støtteordninger, og sørge for tett oppfølging av kommunens kommunikasjonsplan for energi og klima. Ingen direkte reduksjonspotensiale men økt kunnskap vil øke sannsynligheten for at flere gjør klimavennlige valg. Interne kostnader Kortsiktig tiltak - Handlingstiltak Løpende Miljørådgiver 41

67 Synliggjøre gode klimavalg for befolkningen, gjennom ved å lage en forbrukerguide på relevante språk med tips til klimavennlig forbruk. Ingen direkte reduksjonspotensiale men økt informasjon legger til rette for at flere gjør klimavennlige valg. Interne kostnader, noe kostnader knytte til informasjonsmateriell Kortsiktig tiltak 2018 Miljørådgiver Alle ungdomsskoler skal ta i bruk RfD's tilbud om undervisningsopplegg om avfall og miljø, med besøk på Lyngås gjenvinningsstasjon. Ingen direkte reduksjonspotensial, men økt informasjon om hva som skjer med avfallet vårt, og om avfall som ressurs, legger til rette for bedre ressursbruk og kildesortering kr.- for å dekke busstransport for de skolene som trenger det. Kortsiktig tiltak - Handlingstiltak 2017 Oppvekst Tilby årlig kurs om miljø og klima for lærere i Lierskolen. Ingen direkte reduksjonspotensiale men økt informasjon og kunnskap og formidling av dette, legger til rette for at flere gjør klimavennlige valg. Kostnad knytte til gjennomføring av arrangementet kr årlig Kortsiktig tiltak - Handlingstiltak 2017 Miljørådgiver Næringsliv Delta i klimapartnerskap med næringslivet Indirekte reduksjonspotensial gjennom mer klimavennlig drift av næring i kommunene Interne tidskostnader Kortsiktig tiltak - Handlingstiltak Løpende Miljørådgiver Oppfordre alle eiere av næringsbygg å avvikle fyring med fossilt brensel avvikling av oljefyr, vil gi direkte klimagassreduksjoner, om det erstattes av fornybare energikilder. Ingen kostnader Kortsiktig tiltak 2017 Miljørådgiver Gjennomføre prosjekter i samarbeid med næringslivet om å redusere utslipp fra transport. Reduksjonspotensial vil variere ut ifra prosjektene, og i hvilken grad man klarer å erstatte deler av bilbruken, med kollektiv, sykkel og gange. Interne tidskostnader Kortsiktig tiltak - Handlingstiltak Løpende Miljørådgiver Landbruk I samarbeid med landbruket etablere et forum for energiog klimatiltak i landbruket. Forumet skal formidle kunnskap og forslag på konkrete tiltak. Videreføre arbeidet med å legge til rette for et matnettverk i Drammensregionen I samarbeid med landbruket etablere et prosjekt for å kartlegge klimafotavtrykk på lokale varer Ingen direkte reduksjoner, men tiltak som kommer ut av dette kan bidra til klimagassutslipp Ingen direkte utslippsreduksjoner, men legger til rette for kortreiste produkter, som ofte er mer klimavennlige. Ingen direkte utslippsreduksjoner, men klimafotavtrykket vil være et utgangspunkt for å se på ytterligere klimatiltak årlig Kortsiktig tiltak 2017 Landbruk/ miljørådgiver Interne tidskostnader Handlingstiltak Løpende Landbruk kr Handlingstiltak 2018 Landbruk/ miljørådgiver 42

68 Klimatilpasningstiltak Kostnad Tidsperspektiv Frist Ansvar- oppfølging av tiltak Kommunen skal: Tilegne oss kunnskap om hvordan klimaendringene påvirker biologisk mangfold, infrastruktur og bygninger - og kartlegge sårbarhet for dette. Etablere tverrfaglig samordning i kommunens virksomheter hva angår tilpasning til et klima i endring og overvannshåndtering (overvann, flom, havnivåstigning, ras etc) Interne tidskostnader, kostnad for kartleggingsdel er usikkert Kortsiktig tiltak 2018 Lier Eiendomsselskap/ VIVA/Miljørådgiver/Planavd. Interne tidskostnader Kortsiktig tiltak 2017 Lier Eiendomsselskap/VIVA/ Planavd. Utarbeide en plan for flomberedskap og overvannshåndtering kroner Kortsiktig tiltak 2018 VIVA/ Beredskapsleder Oppdatere alle ROS analyser m/ effekter av klimaendringer eventuelt supplerer med Interne tidskostnader Alle tilleggs analyser det dette anses som nødvendig Sikre klimatilpasning i all arealplanlegging Interne tidskostnader Kortsiktig tiltak Løpende Planavd. Forebygge problemer knyttet til flom og ras blant annet ved lokal overvannshåndtering, fordrøyningsbasseng, fokus på flomveier, gjenåpning av lukkede bekkeløp og tilbakeføring av endrede vannveier Usikkert Kortsiktig tiltak Handlingstiltak Løpende VIVA/ Beredskapsleder Langsiktig tiltak Informere om klimaendringer og virkninger til næringsliv, innbyggere og samfunn Interne tidskostnader Kortsiktig tiltak Handlingstiltak Løpende VIVA/ Miljørådgiver Arbeide for bevaring av biologisk mangfold i et endret klima gjennom tilstrekkelig med grøntareal og sammenhengende grøntstrukturer, vern av utvalgte naturtyper og fjerning av fremmede arter. Interne tidskostnader Langsiktig tiltak Kortsiktig tiltak Handlingstiltak Løpende Planavd./ Miljørådgiver/Landbrukskontoret Langsiktig tiltak Øke kompetansen om klimaendringer i landbruket Interne tidskostnader Handlingstiltak Forhindre nedbygging av matjord Interne tidskostnader Kortsiktig tiltak Løpende Miljørådgiver/ Landbrukskontoret Planavd./Landbrukskontoret Handlingstiltak Langsiktig tiltak 43

69 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2011/4159 Arkiv: M41 Saksbehandler: Nina Alstad Rukke Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 49/2016 Miljøutvalget /2016 Formannskapet Kommunestyret Tilsynet for små avløpsanlegg i Drammensregionen - Gebyrregulativ og prisliste for 2017 Rådmannens forslag til vedtak: Prisliste for Tilsynet for små avløpsanlegg i Drammensregionen vedtas. Det foreslås ingen endringer i regulativet (tekstdelen). Rådmannens saksutredning: Bakgrunn De 9 kommunene Modum, Øvre Eiker, Nedre Eiker, Drammen, Lier, Røyken, Hurum, Sande og Svelvik samarbeider om tilsyn og oppfølging av små avløpsanlegg. Dette arbeidet er pålagt kommunene gjennom forurensningsforskriftens kapittel 12. Lier kommune er vertskommune for samarbeidet. Tilsynets arbeid omfatter alle avløpsanlegg med mindre enn 50 personer tilknyttet. Dette kan gjelde helårsboliger, fritidsboliger, næringsbygg og landbruksbygg med innlagt vann. Tilsynets oppgave er: Føre tilsyn med alle avløpsanlegg med mindre enn 50 personer tilknyttet og sørge for at disse anleggene ikke fører til forurensning eller helseplager. Behandle søknader om utslippstillatelse etter forurensningsforskriftens kapittel 12. Gi veiledning til anleggseiere. Administrasjon av slamtømmeordning. Kartlegge forurensning fra små avløpsanlegg. Gi bistand til deltakerkommunene i spørsmål vedrørende små avløpsanlegg. Tilsynets årsrapport er vist i vedlegg 1. Likelydende gebyrregulativ og prisliste Det er likelydende prinsippvedtak i alle 9 kommuner om selvkostfinansiering av arbeidet. Eiendommer som betaler disse gebyrene, betaler ikke kommunal kloakkavgift. Det er ønskelig med samme størrelse på gebyrene i alle samarbeidskommunene, da tjenesten som leveres er lik i alle kommunene. Dette innebærer også vesentlige effektiviseringsgevinster ved

70 fakturering, og er lett å forstå for anleggseierne. Det føres imidlertid separate selvkostregnskap for hver av kommunene. Hvis regnskapene viser at fond bygger seg opp over tid hos enkelte kommuner, vil dette godskrives kundene i den respektive kommunen. Siden gebyrene har ulike hjemler og dekker ulike selvkostregimer, kan ikke ett gebyr brukes til å kryss-subsidiere et annet selvkostregime. Tilsynskontorets personell fører timelister hvor selvkostregime (dvs. type arbeid og kommune) framkommer. Gebyrsatsen er beregnet ut fra dette, som gjennomsnittlig kostnad til personell og andre kjøpte tjenester (f.eks. septikmottak, slamtømmefirma, analyse av vannprøver). Prisendringer 2017 Forslag til endringer i gebyrsatsene er oppgitt i vedlegg 2 (prisliste). Det foreslås en generell prisregulering på 2,6 % for å justere for generell lønns- og prisvekst. Prisreguleringen på 2,6 %, tilsvarer prognosen for kommunal deflator fra KS per juni Kommunal deflator for 2017 blir først kjent når statsbudsjettet legges fram Noen av samarbeidskommunene trenger imidletrid endelige gebyrsater før , så da må Tilsynskontoret bruke de foreløpige prognosene. Slamtømming Alle gebyrsatser foreslås økt med 2,6 % for å justere for generell lønns- og prisvekst. Tilsyn Gebyrsatsen foreslås økt med 2,6 % for å justere for generell lønns- og prisvekst. I tråd med egne planer brukte Tilsynskontorets personell de første årene mye tid på å etablere en god slamtømmeordning og et godt system for behandling av søknader om utslippstillatelser. Nå brukes stadig mer av arbeidstiden på tilsynsarbeid. Innenfor selvkostregimet for tilsynsgebyret er det fortsatt fond fra oppstartsårene som skal brukes opp, i henhold til regelverket. Derfor ble det ikke fakturert tilsynsgebyr i 2015, og prisen ble i 2016 redusert fra kr 750,- til kr 500,-. Den foreslåtte gebyrsatsen dekker altså ikke fullt ut de forventede kostnadene. Det må derfor påregnes at prisen for tilsynsgebyret settes noe opp igjen om et år eller to, når fondene er redusert. Infoskriv angående tilsynsgebyret i 2016 er vist i vedlegg 3. Utslippstillatelser Gebyrsatsen foreslås økt med 5,0 %, jamfør prognoser i selvkostregnskapet. Dette gebyret ble ikke prisjustert i 2014 og 2016, mens det andre år kun har fulgt kommunal deflator. Selvkostregnskapet for behandling av søknad om utslippstillatelse gikk ca. kr i underskudd i 2015, og prognoser for 2016 tyder på et liknende resultat. Dette skyldes bl.a. enkelte mer kompliserte søknader og flere mangelfulle søknader fra firmaer med manglende kompetanse og erfaring. Samtidig fortsetter Tilsynskontoret arbeidet for å bedre faglig kvalitet på søknadene som sendes inn, og har en god og tett dialog med de aktuelle firmaene. Det oppfattes positivt at nye firmaer ønsker å bygge opp sin kompetanse, da det er behov for flere i dette markedet. Endringer i regulativet (tekstdelen) Tilsynet foreslår ingen endringer i teksten til gebyrregulativet (vedlegg 4).

71 Tilsynet for små avløpsanlegg i Drammensregionen Et vertskommunesamarbeid mellom kommunene Modum, Øvre Eiker, Nedre Eiker, Drammen, Lier, Røyken, Hurum, Svelvik og Sande Årsrapport 2015 Alle avløpsanlegg trenger jevnlig tilsyn for å fungere. Dette anlegget betjener 35 personer. 1

72 Innhold 1 Om samarbeidet Anleggene Søknad om utslippstillatelse Slamtømming Tilsyn Informasjon Økonomi Organisering og administrasjon Vedlegg 1: Status for oppryddingsplaner Vedlegg 2: Infoskriv som fulgte faktura for tilsynsgebyr Vedlegg 3: Oversikt over kommunevise regnskap og budsjett I vertskommuneavtalen som regulerer samarbeidet heter det at Vertskommunen skal avlegge årsrapport og regnskap til deltakerkommunen over virksomheten. I årsrapporten redegjøres for Tilsynets arbeid foregående år, regnskap, budsjetter og forslag til arbeid for neste år. 1 Om samarbeidet Bakgrunn for samarbeidet De 9 kommunene Modum, Øvre Eiker, Nedre Eiker, Drammen, Lier, Røyken, Hurum, Sande og Svelvik samarbeider om tilsyn og oppfølging av små avløpsanlegg. Lier kommune er vertskommune for tilsynskontoret, som reguleres av en egen vertskommuneavtale Tilsynets oppgave er å: Føre tilsyn med alle avløpsanlegg med mindre enn 50 personer tilknyttet og sørge for at disse anleggene ikke fører til forurensning eller helseplager. Behandle søknader om utslippstillatelse etter forurensningsforskriftens kapittel 12. Gi veiledning til anleggseiere. Administrasjon slamtømming. Kartlegge forurensing fra små avløpsanlegg. Bistand til deltakerkommunene i spørsmål vedrørende små avløpsanlegg. Mer informasjon finnes i tidligere årsrapporter. 2

73 Fokusområder i 2015 og 2016 Bedring av renseresultatene for minirenseanlegg Prøvetakingen av restutslippet fra minirenseanlegg fortsatte i 2015, og det ble tatt ut prøver fra 170 anlegg. Renseresultatene er fortsatt like dårlige. Vi synes imidlertid at vi har fått til et godt samarbeid med nasjonale aktører på dette området, og vi velger å tro at dette også vil føre til en bedring av renseresultatene. Arbeidet er nærmere omtalt i kapittel 5, og fortsetter også i Prøvetaking av restutslipp fra biofilter og prefabrikkerte gråvannsanlegg Alle typer renseanlegg har vedtatt de samme rensekravene i lokal forskrift. I 2016 vil vi utvide prøvetakingen fra kun å omfatte minirenseanlegg (den vanligste anleggstypen med 580 anlegg) til også å omfatte biofilter for avløp (10 anlegg) og prefabrikkerte gråvannsanlegg (25 anlegg). I lokal forskrift er det satt krav til serviceavtale på denne typen renseanlegg, på samme måte som for minirenseanlegg. Vi erfarer imidlertid at mange anleggseiere ikke har noen serviceavtale, selv om dette er en forutsetning for at anlegget skal kunne rense godt. Avklaring av hvor det kan føres fram kommunale avløpsledninger Tilsynskontoret skrev i årsrapport for 2014: Tilsynskontoret ønsker at samarbeidskommunene prioriterer oppfølging av eiendommer som skal tilknyttes kommunalt avløpsnett høyere og avsetter personellressurser til dette, gjerne som et samarbeid i GVD-regi. I 2015 har personell fra Tilsynskontoret deltatt i en arbeidsgruppe som har jobbet med retningslinjer for tilknytning til offentlig avløpsnett i GVD-regi. Dette ses på som et viktig grep for å kunne arbeide mer effektivt med problemstillingen. Ut over dette er det få av samarbeidskommunene som har startet et systematisk arbeid med å avklare hvor det kan føres fram kommunale avløpsledninger og ikke. Lier, Røyken og Hurum vil ta dette inn i VIVAs hovedplan avløp. Tilsynskontoret ønsker at det utarbeides kart som viser: nåværende rensedistrikt for de kommunale avløpsanleggene framtidig rensedistrikt for de kommunale avløpsanleggene områder som skal ha lokale avløpsanlegg 3

74 2 Anleggene Kartleggingen av avløpsanleggene (beskrevet i årsrapport 2012) er stort sett fullført i løpet av 2013 og Det er sendt spørreskjema og påminningsbrev til eiere av alle eiendommer hvor avløpsløsningen ikke har vært kjent for kommunen (figur 4), og de fleste har vært flinke til å besvare. Eiendommer hvor spørreskjema ikke er besvart, får tilsynsbesøk for å fastslå avløpsløsning Sendt brev: Kartlegging av avløpsanlegg Modum Øvre Eiker Nedre Eiker Drammen Lier Røyken Hurum Svelvik Sande Anleggstyper 2016 Biodo / utedo Slamavskiller Tett tank Minirenseanlegg Naturbasert 0 Modum Øvre Eiker Nedre Eiker Drammen Lier Røyken Hurum Svelvik Sande Figur 4: Øverst: Antall eiendommer som har fått brev vedrørende kartlegging av avløpsanlegg. Nederst: Antall og typer avløpsanlegg i drift i Tallene er hentet fra Tilsynskontorets KOSTRA-rapportering. Eiendommer med biodo / utedo er oftest hytter, og ikke alle disse har innlagt vann. Anlegg som er registrert som slamavskiller er oftest eldre anlegg hvor restutslippet enten føres rett til bekk eller landbruksdrenering, eller eventuelle spredegrøfter med utilstrekkelig dokumentasjon. Naturbaserte anlegg omfatter både infiltrasjonsanlegg og våtmarksfilter. 4

75 Antall 3 Søknad om utslippstillatelse Det ble behandlet 77 søknader om utslippstillatelser i 2015, det er litt flere enn tidligere år (figur 5). Det var særlig mange søknader for eiendommer i Modum kommune. Av de behandlede søknadene var det to som fikk avslag. I den ene søknaden greide ikke prosjekterende firma å prosjektere et anlegg som overholdt standard rensekrav, på grunn av manglende kompetanse. I dette området blir det imidlertid etablert et felles avløpsanlegg, slik at huseier likevel får en god avløpsløsning. I den andre søknaden ønsket man minirenseanlegg for en fritidsbolig, men Tilsynskontoret følger rådene fra nasjonale myndigheter om å ikke tillate dette. Minirenseanlegg kan ikke dokumentere tilstrekkelig gode renseresultater for fritidsbebyggelse med variabel tilførsel av avløpsvann. For denne eiendommen hadde Tilsynskontoret tidligere godkjent en annen og bedre renseløsning. Tilsynskontoret har i tillegg behandlet en søknad om utslippstillatelse for avløpsanlegg for 300 personer, på oppdrag fra Øvre Eiker kommune. Dette gjelder en brakkeby ved Damåsen pukkverk i forbindelse med etablering av ny Europavei gjennom Kongsberg. Dette avløpsanlegget tilhører forurensningsforskriftens kapittel 13, hvor myndigheten ikke formelt er overført til Tilsynskontoret. Øvre Eiker kommune har likevel vurdert at Tilsynskontoret har relevant kompetanse til arbeidet. Tilsynskontoret oppfatter fortsatt at dialogen er god med de fagkyndige firmaene som prosjekterer avløpsanlegg og skriver søknader om utslippstillatelse. Firmaene som er oppgitt på Tilsynskontorets nettsider leverer generelt gode søknader. Vi har imidlertid også mottatt søknader fra andre firmaer som tydeligvis ikke har tilstrekkelig kompetanse. I slike tilfeller oppfordrer vi byggesaksbehandler i den aktuelle kommunen til å underrette Direktoratet for Byggkvalitet, som forvalter ordningen med sentral godkjenning. I Forurensningsforskriftens 12-5 står det: Fullstendig søknad i overensstemmelse med krav i 12-7 til skal avgjøres av kommunen innen seks uker. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid var 16 dager i Modum Øvre Eiker Nedre Eiker Antall søknader behandlet Figur 5: Oversikt over antall søknader behandlet Drammen Lier Røyken Hurum Svelvik Sande 5

76 Antall (m3) 4 Slamtømming Totalt slamvolum tømt i de 9 samarbeidskommunene varierer en del fra år til år, fordi ikke alle tanker skal tømmes hvert år (figur 6). Tilsynskontoret følger fortløpende opp at alle tanker tømmes i tide. Det blir tømt litt over m 3 slam hvert år, og i 2015 ga dette over 5,7 millioner kroner i inntekt til septikmottakene Modum Øvre Eiker Nedre Eiker Volum tømt per kommune Figur 6: Oversikt over volum slam tømt i perioden Drammen Lier Røyken Hurum Svelvik Sande Høsten 2014 ble det gjennomført ny åpen anbudskonkurranse for slamtømming, slik at nye kontrakter vil gjaldt fra Ringerike Septikservice tømmer nå alle anlegg i Modum, Øvre Eiker, Nedre Eiker, Lier og Sande, mens Aqua Power tømmer i Drammen, Røyken, Hurum og Svelvik (figur 7). Det har vært få avvik i slamtømmeordningen i 2015, og de avvikene som er rapportert er rettet raskt. Avvikene gjelder bl.a. manglende varsling, tømming av feil tank, hjulspor i veien og ufullstendig sikring av lokk etter tømming. Figur 7: Slamtømmebil fra Ringerike Septikservice til venstre og Aqua Power til høyre. 6

77 Arbeidet med å sikre tømmefirmaene enkel tilgang til anleggene som skal tømmes må pågå kontinuerlig. I tømmeforskriften omtales den ansvarliges plikter i 6: 6.Den ansvarliges plikter B Atkomstvei skal ha kurvatur, stigningsforhold, bredde og styrke til å tåle kjøring med tømmebil. Tømmebil må kunne snu forsvarlig eller rygge inn uten problemer. Om vinteren skal veien og eventuell snuplass være brøytet og om nødvendig strødd. Slamavskillere og tette tanker skal plasseres maksimalt 25 m fra kjørevei og bunnen av slamavskiller/tett tank skal ligge maksimalt 5 m lavere enn veien. Kumlokk skal være fritt tilgjengelige til enhver tid. Det skal ikke innbygges eller tildekkes. Det skal ikke plasseres gjenstander på kumlokk. A B C D Figur 8: A) Dersom adkomstveien ikke er tilgjengelig for stor lastebil, må det påregnes ekstrakostnader ved slamtømming. Det beste vil i slike tilfeller være å ha avløpsløsning som ikke trenger tømming, f.eks. forbrenningstoalett / biodo uten vannspyling og gråvannsanlegg som ikke trenger tømming. B) Her er kloakktanken plassert i svært bratt terreng, og tømmebilen må stå på svært trafikkert vei for å få tømt. Tanken ligger 15 meter lavere enn veien, derfor har tømmebilen vansker med å få sugd / løftet slammet så høyt. C) Kloakktank er innebygget og plassert på terrassen. I tillegg til at den er vanskelig tilgjengelig for tømming skaper den sjenerende lukt på uteplassen, og mangler frostsikring. D) Denne tanken er også vanskelig tilgjengelig for tømming. 7

78 5 Tilsyn Prøvetaking av restutslipp fra minirenseanlegg Tilsynskontoret har gjennomført prøvetaking av restutslipp fra 170 minirenseanlegg i 2015, men hovedvekt på Biovac-anlegg. Resultatene er noe dårligere enn i 2014 (figur 9), og dette skyldes at det er undersøkt andre anleggstyper enn tidligere år. Resultatene er drøftet med servicefolk for alle anleggene. Det er særlig den kjemiske rensingen som ikke fungerer godt nok. 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % Kjemisk rensing (fosfor) Greier rensekrav Undersøkelse nødvendig Tiltak nødvendig 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % Biologisk rensing (organisk stoff) Greier rensekrav Undersøkelse nødvendig Tiltak nødvendig 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % Hygienisering (tarmbakterier) Greier rensekrav Undersøkelse nødvendig Tiltak nødvendig Figur 9: Andelen av de prøvetatte anleggene som greier rensekravet. 8

79 Resultater fra prøvetaking av restutslippet fra minirenseanlegg er publisert på Tilsynskontorets nettsider, hvor resultatene er vist for de ulike leverandørene 1. Oversikten vil bli holdt løpende oppdatert ettersom prøvetakingen fortsetter, og interesserte anleggseiere og fagkyndige firmaer som prosjekterer avløpsanlegg informeres om dette. Det ble avholdt en nasjonal workshop om minirenseanlegg , og etter dette er følgende tiltak for å bedre renseeffekten hos minirenseanlegg gjennomført: Nasjonal godkjenningsordning fra SINTEF er revidert, og Tilsynskontoret har gitt innspill i prosessen. Godkjenningsdokumentet er blitt mer detaljert og et bedre verktøy for kommunens saksbehandlere. Blant annet er frekvens for slamtømming og dimensjonering av anleggene definert mer nøyaktig. Slamtømmeinstruksene til minirenseanleggene er forbedret og lagt ut på Avløp Norges nettsider. Avløp Norge er en bransjeforening hvor alle leverandører er medlemmer. Tilsynskontoret har gitt innspill i prosessen. Avløp Norge har utarbeidet kursopplegg for servicepersonell. Første kurs avholdes våren Avløp Norge har også jobbet for å bedre egne instrukser, som anleggslogg, drifts- og brukerinstruks og prøvetakingsinstruks. Norsk Vann 2 har gjennomført prosjekt om VA-løsninger i fritidsbebyggelse. Tilsynskontoret har deltatt i arbeidsgruppa. Resultatene er bl.a. brosjyrer, sjekklister og brevmaler som skal publiseres på og Norsk Vann har arbeidet med standardisering av årsrapportering for minirenseanlegg, for å bedre informasjonsflyten mellom servicepersonell og kommunen som forurensningsmyndighet. Tilsynskontoret har gitt innspill i prosessen. Norsk Vann og Norsk Institutt for Bioøkonomi (NIBIO) har ferdigstilt kursopplegg for tilsyn av avløpsanlegg innen kommunens myndighetsområde. Tilsynskontoret har tidligere deltatt i styringsgruppa. Første kurs avholdes høsten Tilsynskontoret har sammen med flere andre aktører deltatt i diskusjon med Miljødirektoratet angående standardtall for innløpskonsentrasjoner, som er grunnlaget for å fastsette rensekrav. Tømmefirmaenes rapportering av feil og mangler Ved slamtømming gjør tømmefirmaet en enkel kontroll av tanken innvendig og anleggene har fortsatt en del mangler som er enkle å rette opp (figur 9 og 10). Det ser ut til at innrapporteringen av feil i noen grad er personavhengig, og tilsynskontoret fortsetter å følge opp tømmefirmaets sjåfører som gjør denne jobben Norsk Vann er en ikke-kommersiell interesseorganisasjon for vannbransjen i Norge og eies av norske kommuner, kommunalt eide selskaper, kommunenes driftsassistanser og noen private samvirkevannverk. Norsk Vann representerer 360 kommuner med ca. 95 % av landets innbyggere. 9

80 Antall brev Antall brev Antall brev Antall brev Modum Øvre Eiker Nedre Eiker Sendt brev: Mangler alarm Drammen Lier Røyken Hurum Svelvik Sande Sendt brev: Mangler utløpsdykker Modum Øvre Eiker Nedre Eiker Drammen Lier Røyken Hurum Svelvik Sande Modum Øvre Eiker Nedre Eiker Sendt brev: Søppel i tanken Drammen Lier Røyken Hurum Svelvik Sande Sendt brev: Vei må kvistes Modum Øvre Eiker Nedre Eiker Drammen Lier Røyken Hurum Svelvik Sande Figur 9: Oversikt over brev om mangler som er enkle å rette opp. 10

81 A B C D E Figur 10: Eksempler på forurensende eller uklok disponering av avløpsvann. A) Slamavskiller med utslipp til terreng. Denne renser bare ca % fosfor og har ingen rensing av smittestoffer, mens kravet er 90 % rensing for smittestoffer og badevannskvalitet for tarmbakterier. B) Her føres gråvannet (vask, dusj osv.) fra hytta rett ut under hytta, og renner videre ut i egen hage. Vår prøvetaking viser at også gråvann inneholder store mengder smittestoffer. C) Provisorisk ledningsframføring på vanskelig tomt, mangler frostsikring. D) Utløpsledning føres til samme sted som familien bader. E) Avløpet fra hyttedusjen går rett i bekken som renner under hytta, deretter gjennom hagen til de andre hyttenaboene på feltet. 11

82 Antall eiendommer Områdevis utbedring av eksisterende avløpsanlegg Kommunen og / eller Tilsynskontoret inviterer alltid til et samarbeid med hus- eller hytteeierne i et område der avløpsanleggene skal utbedres. Områdene hvor det jobbes med utbedring av anleggene, kan deles i følgende grupper: Områder hvor folk har tatt kontakt fordi de har vært eller er bekymret for å bli syke pga. kontakt med avløpsvann. Hytteområder hvor det er eller skal bli etablert felles avløpsanlegg, etter initiativ fra hytteeiere, grunneiere. Områder hvor kommunen skal legge kommunal avløpsledning. Sande kommune er særlig aktiv med å føre fram kommunalt avløp til hytteområdene, og kommunen har derfor til enhver tid relativt mange eiendommer hvor det er planlagt utbedring (Figur 11). I Lier er det framføring av kommunalt avløp til Kanada / Solberg-området som utgjør flesteparten av eiendommene hvor det er planlagt utbedring. I Røyken og Hurum er det ulike hytteområder som enten arbeider for tilknytning til kommunalt avløpsnett eller felles renseanlegg for et større hyttefelt. Detaljert oversikt over områder hvor det er igangsatt arbeid med områdevis utbedring av eksisterende avløpsanlegg er vist i vedlegg 1. Utbedringer og godkjenninger Ikke innlagt vann I Drift I Drift - planlagt utbedring I Drift - godkjent Modum Øvre Eiker Nedre Eiker Drammen Lier Røyken Hurum Svelvik Sande Figur 11: Oversikt over antall eiendommer hvor det er igangsatt arbeid eller planlegges utbedringer av avløpsanlegg (totalt 4 % av anleggene), og er anlegg som er godkjent i henhold til kravene i den lokale forskrift som fikk virkning fra 2011 (totalt 2 % av anleggene). En del anlegg etablert i årene før 2011 kan også tilfredsstille forskriftskravene uten at dette er dokumentert til Tilsynskontoret, og disse er ikke merket som godkjente på figuren. 12

83 6 Informasjon Tilsynskontoret ser det som meget viktig å informere alle berørte parter godt om sitt arbeid. Det legges vekt på å gi god informasjon når publikum henvender seg til kontoret (personlig frammøte eller telefon), og befaringer for å møte anleggseier og / eller fagkyndig firma prioriteres. Infoskriv til anleggseierne Sammen med faktura for tilsynsgebyr får alle anleggseiere hvert år et infoskriv som bl.a. omhandler riktig bruk av avløpsanlegget. I 2015 ble det ikke fakturert tilsynsgebyr. Vi valgte likevel å sende tre varianter av infoskriv, tilpasset eier av minirenseanlegg, slamavskiller / infiltrasjonsløsninger eller tett tank, se vedlegg 2. Ved behov sender Tilsynskontoret også en rekke andre informasjonsbrosjyrer, og disse ligger også på nettsidene. Brosjyrene er ofte laget av Norsk Vann eller andre kompetansesentre, og deretter tilpasset til vårt område. Kontaktutvalget I Vertskommuneavtalens punkt 6.1 står det om Kontaktutvalget: Det etableres et kontaktutvalg hvor en kontaktperson i hver kommune er representert. Kontaktutvalget har ikke beslutningskompetanse, men uttalerett i spørsmål av særlig betydning som berører alle kommuner, herunder fastsettelse av budsjett. Kontaktutvalget organiserer selv sitt arbeid. Kontaktutvalget hadde bare 1 møte i juni 2015, og det ble behandlet 4 saker. Sakslister og referater ligger tilgjengelig for samarbeidskommunenes ansatte på Tilsynskontorets nettsider og på GVD-samarbeidet sine nettsider. Politiske saker Tilsynskontoret har fått behandlet følgende politiske saker i samarbeidskommunene: Årsrapport 2014 og status for arbeidet med bedring av renseresultatene for minirenseanlegg Gebyrregulativ og prisliste for 2015 Tilsynskontoret ønsker generelt å være tilstede på politiske møter for å få høre de kommentarene som måtte komme og kunne svare på eventuelle spørsmål. Dette avtales med kommunen på forhånd. Kontakt med andre etater i samarbeidskommunene Tilsynskontoret er avhengige av god dialog med en rekke andre virksomheter i samarbeidskommunene, bl.a. VA-virksomheten, plan- og bygg, kommunelege og arkiv. Erfaringen fra tidligere år viser at informasjon gitt i Kontaktutvalget ikke alltid kommer fram til riktige personer i samarbeidskommunene. Tilsynskontoret ønsker derfor å redusere antall møter i Kontaktutvalget og heller ha faste, egne møter med enkeltkommuner og virksomheter. 13

84 Antall I 2015 har vi ikke opplevd at rutinene rundt Infoland sviktet, slik at Tilsynskontoret ikke ble bedt om å sende inn sine opplysninger (figur X). Infoland er nettportalen som brukes av eiendomsmeglere for å innhente kommunal informasjon ved eiendomssalg Figur x: Antall besvarte Infoland-skjema Drammen Hurum Lier Modum Nedre Eiker Røyken Sande Svelvik Øver Eiker Informasjonsmøter og presentasjoner Tilsynskontoret har etter invitasjon holdt innlegg ved følgende faglige møteplasser: Dato Forum Tema Midtre Telemark Vannområde, avløpsgruppa Utarbeidelse av lokal forskrift Kongsberg Videregående skole ADK-kurs for VK1: lover, regler og søknader Norsk Vann / Bioforsk workshop Minirenseanlegg: Hva fungerer og hva fungerer ikke? Røyken kommune, eierskapsmøte Informasjon om Tilsynet for små avløpsanlegg i Drammensregionen GVD fagtreff for driftsoperatører Informasjon fra GVD-prosjekt om industripåslipp NMBU kurs for studenter Orientering om arbeidsoppgaver hos Tilsynet for små avløpsanlegg i Drammensregionen Norsk Vann workshop Veiledning for VA i fritidsbebyggelse, saksbehandlers verktøy Norsk Rørsenter, Kurs i mindre avløpsanlegg - Forvaltning av Utarbeidelse av lokal forskrift myndighet VA-JUS konferansen Hvordan fungerer regelverket for minirenseanlegg i praksis? 14

85 7 Økonomi Det føres separate selvkostregnskap for: slamtømming (finansiert av slamtømmegebyret) prosjekt 0100 tilsyn (finansiert av tilsynsgebyret) prosjekt 0101 behandling av søknad om utslippstillatelser (finansiert av eget gebyr) prosjekt 0102 Oversikt over kommunevise regnskap og budsjett finnes i vedlegg 4. For å gjøre tabellene oversiktlige, er kontogruppene slått sammen: 10xx er lønn, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift, dvs. kostnader for tidsbruk hos Tilsynskontorets personell. 11xx er forbruksmateriell som f.eks. porto, telefon, reisekostnader, kontormateriell, vaksiner, bevertning og informasjonsmateriell 12xx er større utstyr og tjenestekjøp som f.eks. konsulenttjenester til utvikling av datasystemer, inventar og datautstyr. 13xx er tjenestekjøp som erstatter kommunal tjenesteproduksjon, dvs. utgifter til slamtømmefirmaene, septikmottakene og analyse av vannprøver. Tidligere år ble samarbeidskommunene fakturert for er tidsbruk på systembygging og administrasjon som ikke var naturlig å belaste noen av selvkostregimene. Dette ble finansiert via VA-budsjettet. Nå anser Tilsynskontoret at det ikke lenger er behov for denne «etablerings-støtten», den ble ikke fakturert i 2015 og vil heller ikke faktureres i fremtiden. Etablert samarbeid med kemnerkontorene for innfordring av ubetalte fakturaer Det har dessverre tatt lang tid å få etablert et samarbeid med kemnerkontorene som skal stå for innfordringen av ubetalte fakturaer, men dette er etablert i løpet av Kemneren i Drammensregionen gjør innfordring for kommunene Drammen, Røyken, Hurum, Sande og Svelvik. Kemneren i Lier gjør innfordring for Modum og Lier, og foreløpig også for Øvre Eiker og Nedre Eiker. Det er meningen at Skatteoppkreveren i Eiker skal overta innfordringen for Øvre og Nedre Eiker på sikt, men systemene for dette er ennå ikke klare. Gebyret for slamtømming har pant i eiendom (legalpant) etter panteloven 6-1, jf. forurensningsloven 34, 5. ledd. Dette er samme lovhjemmel som avfallsgebyr, jf. forurensningsloven 26, 4. ledd. Gebyr for tilsyn og behandling av søknad om utslippstillatelse er tvangsgrunnlag for utlegg, jf. lokal forskrift og forurensningsloven 52a, 2. ledd. 15

86 Slamtømming (finansiert av slamtømmegebyret) prosjekt 0100 Slamtømmeordningen er nå veletablert og over i en driftsfase, og det forventes at tidsbruken på å administrere ordningen holder seg noenlunde stabil. Utgiftene til tømmefirmaene og septikmottakene framkommer under posten tjenestekjøp. Postene 1621 Gebyrinntekter og 1770 Refusjoner fra andre i regnskapet er feilføringer. Tap på krav er fakturaer som ikke kemneren har greid å innfordre. Beløpet gjelder for hele perioden og vi forventer ikke å måtte tapsføre noe for årene framover SLAMTØMMING Regnskap 2015 Budsjett 2015 Avvik Avvik % Budsjett XX Lønn, pensjon, arbeidsgiveravgift % XX Forbruksmateriell % XX Større utstyr og tjenestekjøp % XX Tjenestekjøp % Tap på krav % Gebyrinntekter % Årsavgifter % Refusjoner fra andre % - Totalt 0100 SLAMTØMMING Bruk av bundne driftsfond Avsetning bundne driftsfond Summert Tilsyn (finansiert av tilsynsgebyret) prosjekt 0101 I 2015 er det ikke fakturert tilsynsgebyr men i stedet brukt av fond. I 2016 vil det faktureres et tilsynsgebyr på kr 500,- for alle anlegg, dette er en nedgang fra kr 750,- tidligere år. Forbruksmateriell og tjenestekjøp er befaringer og utgifter ved prøvetaking av minirenseanlegg samt konsulentutgifter TILSYN Regnskap 2015 Budsjett 2015 Avvik Avvik % Budsjett XX Lønn, pensjon, arbeidsgiveravgift % XX Forbruksmateriell % XX Større utstyr og tjenestekjøp % XX Tjenestekjøp % Tap på krav % Gebyrinntekter % Totalt 0101 TILSYN Bruk av bundne driftsfond Avsetning bundne driftsfond Summert

87 Behandling av søknad om utslippstillatelser (finansiert av eget gebyr) prosjekt 0102 Selvkostregnskapet for behandling av søknad om utslippstillatelse går ca i underskudd. Dette skyldes bl.a. enkelte mer kompliserte søknader og enkelte mangelfulle søknader fra firmaer med manglende kompetanse og erfaring. Underskuddet dekkes fra fond. Forbruksmateriell og tjenestekjøp er befaringer og utgifter ved prøvetaking ved vurdering av resipientkapasitet. Post 1770 Refusjoner fra andre i regnskapet er gebyrinntekter ved behandling av søknader på avløpsanlegg som betjener over 50 personer (Forurensningsforskriftens kapittel 13), gjort på oppdrag fra enkelte av samarbeidskommunene SØKNADER Regnskap 2015 Budsjett 2015 Avvik Avvik % Budsjett XX Lønn, pensjon, arbeidsgiveravgift % XX Forbruksmateriell % XX Større utstyr og tjenestekjøp % XX Tjenestekjøp % Gebyrinntekter % Refusjoner fra andre % - Totalt 0102 SØKNADER Bruk av bundne driftsfond Avsetning bundne driftsfond Summert Gebyrregulativ og fakturering Regulativet ligger på nettsidene. Tilsynskontoret ønsker fortsatt at gebyrregulativet og prislista skal være likelydende for alle samarbeidskommunene. Dersom en kommune opparbeider vesentlige overskudd over tid, vil dette tilbakebetales til anleggseierne som fradrag på utsendte fakturaer. Antall feilfaktureringer og kreditnotaer har fortsatt i gå ned som følge av bedre datagrunnlag i anleggsregisteret (figur 11) Antall krediterte fakturaer Modum Øvre Eiker Nedre Eiker Drammen Lier Røyken Hurum Svelvik Sande Figur 11: Antall krediterte fakturaer 17

88 Oversikt over fond Det er generelt store overskuddsfond for tilsynsregnskapene. Regnskapene for slamtømming er mer variable. Se kommentarene til regnskapet for 2015 for ytterligere forklaringer. Fondsavsetningene føres med motsatt fortegn av det man gjør i regnskapet. Avsatt/bruk Avsatt/bruk Avsatt/bruk Avsatt/bruk Avsatt/bruk Avsatt/bruk Fond fond 2010 fond 2011 fond 2012 fond 2013 fond 2014 fond 2015 Totalt 5151 MODUM KOMMUNE - TILSYN OG SØKNADER ØVRE EIKER KOMMUNE - TILSYN OG SØKNADER NEDRE EIKER KOMMUNE - TILSYN OG SØKNADER DRAMMEN KOMMUNE - TILSYN OG SØKNADER LIER KOMMUNE - TILSYN OG SØKNADER RØYKEN KOMMUNE - TILSYN OG SØKNADER HURUM KOMMUNE - TILSYN OG SØKNADER SVELVIK KOMMUNE - TILSYN OG SØKNADER SANDE KOMMUNE - TILSYN OG SØKNADER FELLESUTGIFTER / FORDELT ETTER NØKKEL MODUM KOMMUNE - SLAMTØMMING ØVRE EIKER KOMMUNE - SLAMTØMMING NEDRE EIKER KOMMUNE - SLAMTØMMING DRAMMEN KOMMUNE - SLAMTØMMING LIER KOMMUNE - SLAMTØMMING RØYEN KOMMUNE - SLAMTØMMING HURUM KOMMUNE - SLAMTØMMING SVELVIK KOMMUNE - SLAMTØMMING SANDE KOMMUNE - SLAMTØMMING Sum

89 Sykefravær (%) 8 Organisering og administrasjon Bemanning og arbeidsmiljø I 2015 har Tilsynskontoret hatt samme bemanning som tidligere. Maya Lillemoen: Konsulent, ansvar for anleggsregisteret og drift av slamtømmeordningen. Ina Rasmussen: Avdelingsingeniør, ansvar for Hurum, Røyken og Svelvik. Trygve Fossum: Avdelingsingeniør, ansvar for Modum og Øvre Eiker. Anders Surlien: Avdelingsingeniør, ansvar for Drammen, Lier, Nedre Eiker og Sande. Nina Alstad Rukke: Fagansvarlig, leder av tilsynskontoret Tilsynskontoret er representert i LMU (lokalt medbestemmelsesutvalg). De ansatte ved Tilsynet deltar også i Lier kommunes medarbeiderundersøkelse. Sykefraværet holder seg lavt. I 2015 var det 4,2 % sykefravær, hvorav 2,2 % var egenmelding og 2,0 % var sykemelding. Handlingsprogrammet vedtatt av kommunestyret i Lier har som mål at sykefraværet skal reduseres til 6 % innen Tilsynskontoret oppnår altså målet med god margin (figur 12) Sykefravær Sykmelding Egenmelding Mål for sykefravær i Handlingsprogrammet Figur 12: Oversikt over sykefravær. 19

90 Vedlegg 1: Status for oppryddingsplaner Oversikten viser områder hvor det er startet opprydding, gjort vurderinger eller trengs avklaringer om hvorvidt det skal føres fram kommunale eller private felles avløpsledninger. Dette er en statusoversikt og den er ikke fullstendig. Modum kommune Tingelstadmoen 1 bolighus Nyhusveien 4 bolighus Heggen kirke / Vikersundbakken Øvre Eiker kommune Gommerud Horgen Tollamoen Pålegg fra Tilsynskontoret, ferdig. Pålegg fra Tilsynskontoret. 3 ferdig, én har utsettelse pga. helse og økonomi. Delvis tilrettelagt for kommunal tilknytning. Tilsynskontoret har fått mange henvendelser om dårlige løsninger i området. Kommunen planlegger å etablere pumpestasjon i 2016, tilknytninger til kommunalt nett i Området som skal tilknyttes er ikke endelig definert. Nedre del av området kan tilknyttes kommunalt, men ikke øvre del. Gjennomført tilsynsbesøk, avventer avklaring fra kommunen om hvordan tilknytning til kommunalt kan skje. Planer om utvidelse av kommunalt avløpsnett i Tilsynskontoret avventer initiativ fra kommunen. Planer om utvidelse av kommunalt avløpsnett. Tilsynskontoret avventer initiativ fra kommunen. Nedre Eiker kommune Arbeidet med å pålegge utbedring av dårlige avløpsanlegg kan ikke begynne før kommunen har kunngjort lokale forskrift vedtatt i 2010 på Administrasjonen i kommunen er informert om dette gjentatte ganger. Horgen Hagatjern Planer om utvidelse av kommunalt avløpsnett. Tilsynskontoret avventer initiativ fra kommunen. Glitrevannverket planlegger å legge ny vannledning, og Tilsynskontoret anbefaler at det også føres fram avløpsledninger. Mange hytter brukes som boliger i dag, og området har en del dårlige anlegg samtidig som Hagatjern er en sårbar resipient med sterke brukerinteresser til bading og friluftsliv. Drammen kommune Andorsrud Flere naboklager. Planlegger befaringer i løpet av Skal samarbeide med kommunen om plan for hvilke områder som kan tilknyttes kommunalt avløp. Fjellsveien Skal samarbeide med kommunen om plan for hvilke områder som kan tilknyttes kommunalt avløp. Svelvikveien Politisk vedtak på at det skal føres fram kommunalt avløp langs Svelvikveien til grensa til Svelvik. Avventer ny politisk sak om temaet. Eikerdelet Glitrevannverket skal føre fram vannledningen fra Nedre Eiker til Konnerud. Tilsynskontoret ønsker avklaring om hvorvidt det er aktuelt å legge avløpsledning samtidig. 20

91 Lier kommune Rinen Enkelthus som ligger for langt unna til å kunne tilknyttes kommunalt avløp som skal føres fram langs Gunnerudveien og Vestsideveien. Vært på befaring og planlegger pålegg om utbedring av enkelthusanlegg. Kommunal saneringsplan Lierkroa Tronstad Kommunal saneringsplan. Planlagt byggestart høsten Kanada Kommunal saneringsplan. Planlagt byggestart høsten St. Hallvards vei Kommunal saneringsplan. Vestsideveien fra Glitrevannverket skal føre fram vannledning, og kommunen legger samtidig Sjåstad til Sylling ved avløpsledninger. Kommunal saneringsplan. Bøveien, Når det planlagte boligfeltet på Ekeberg etableres, skal også en del nedre del eksisterende boliger tilknyttes avløpsledningene som føres fram. Baneveien / Langgata m.fl. Røyken kommune Guttersrud Husklynge hvor Tilsynskontoret ønsker at kommunen skal bygge grendeanlegg. Et av flere lignende innspill til VIVAs Hovedplan avløp, avventer at denne ferdigstilles. Sendt varsel om pålegg om å etablere felles renseanlegg, prosjektet stoppet i påvente av samla plan som kan avklare hvor mye kommunen kan bidra med her. Avventer VIVAs Hovedplan avløp. Avholdt infomøte. Skal ha enkelthusanlegg. Skiveien Underlandsveien 1 eiendom stod igjen, ferdigstilles juli Sandsbakken / Busebakken / Bjørkeløkka / Hernestangen N. grendeanlegg. Tronstadkleiva (5 hus) Kinnartangen Hurum kommune Aasskogen Knattvollen Rødtangen Selvikskogen Røedstøa Flere private initiativ for å etablere felles avløpsnett. Avventer VIVAs Hovedplan avløp for å finne ut om det kan etableres kommunal sjøledning hit, eller om det skal være ett eller flere private eller kommunale Avholdt infomøte og sendt informasjonsskriv. 2-3 hus går nå sammen om å etablere nytt avløpsanlegg. Må etablere felles avløpsnett. Avventer VIVAs Hovedplan avløp. Privat ledningsanlegg utbygd i flere etapper. Sendt pålegg om tilknytning til dette. Planlegger befaringer sommer Sendt varsel om pålegg om å etablere felles renseanlegg, men avventer nå VIVAs Hovedplan avløp for å undersøke om området kan tilknyttes kommunalt renseanlegg via sjøledning. Flere hytteforeninger ønsker tilknytning til kommunalt avløpnett. Avventer nå VIVAs Hovedplan avløp Avholdt informasjonsmøte på hytteforeningens årsmøte. Må etablere felles avløpsnett. Avholdt informasjonsmøte på hytteforeningens årsmøte i to år. Må etablere felles avløpsnett. 21

92 Svelvik kommune Krokåsen Baskomti / Kjelleråsen Skytterveien / Seterveien Slettaveien Nesvangveien Sande kommune Gyltesø Tilrettelagt for tilknytning til kommunalt avløpsnett, men enkelte eiendommer har ikke tilknyttet seg selv om de har innlagt vann. Planlegger befaringer sommer Tilrettelagt for tilknytning til kommunalt avløpsnett, men enkelte eiendommer har ikke tilknyttet seg selv om de har innlagt vann Planlegger befaringer sommer Beboere / hytteeiere har tatt kontakt og ønsker ledningsforlengelse med tilknytning til kommunalt avløpsnett. Kommunen skulle prosjektere avløpsledning med tilknytning til kommunalt nett, og huseierne skulle deretter stå for bygging av denne. Planlegger informasjonsmøte i juni Ønsker felles privat avløpsanlegg. Hytteområde med over 120 hytter som tilknyttes kommunalt avløpsnett. Arbeidet foregår i tre etapper. Første etappe tilknyttes nå. Lyngstadveien Utvidelse av kommunalt avløpsnett. Anleggsarbeider i løpet av Apalløkka Kommunen har etablert avløpspumpestasjon og tilrettelagt for tilknytning. I følge eierne vil tilknytning skje i

93 Vedlegg 2: Infoskriv som fulgte faktura for tilsynsgebyr 23

94 24

95 25

96 26

97 27

98 28

99 Vedlegg 3: Oversikt over kommunevise regnskap og budsjett Modum kommune Prosjekt Konto Regnskap 2015 Budsjett 2015 Avvik Avvik % Budsjett Slamtømming 10XX Lønn, pensjon, arbeidsgiveravgift % XX Forbruksmateriell % XX Større utstyr og tjenestekjøp % XX Tjenestekjøp % Tap på krav % Årsavgifter % Totalt 0100 Slamtømming Tilsyn 10XX Lønn, pensjon, arbeidsgiveravgift % XX Forbruksmateriell % XX Større utstyr og tjenestekjøp % XX Tjenestekjøp % Gebyrinntekter % Totalt 0101 Tilsyn Søknader 10XX Lønn, pensjon, arbeidsgiveravgift % XX Forbruksmateriell % XX Større utstyr og tjenestekjøp % XX Tjenestekjøp % Gebyrinntekter % Refusjoner fra andre % - Totalt 0102 Søknader Totalt MODUM KOMMUNE - TILSYN OG SAKSBEHANDLING Bruk av bundne driftsfond Øvre Eiker kommune 1550 Avsetning bundne driftsfond Summert Prosjekt Konto Regnskap 2015 Budsjett 2015 Avvik Avvik % Budsjett Slamtømming 10XX Lønn, pensjon, arbeidsgiveravgift % XX Forbruksmateriell % XX Større utstyr og tjenestekjøp % XX Tjenestekjøp % Tap på krav % Årsavgifter % Totalt 0100 Slamtømming Tilsyn 10XX Lønn, pensjon, arbeidsgiveravgift % XX Forbruksmateriell % XX Større utstyr og tjenestekjøp % XX Tjenestekjøp % Gebyrinntekter % Totalt 0101 Tilsyn Søknader 10XX Lønn, pensjon, arbeidsgiveravgift % XX Forbruksmateriell % XX Større utstyr og tjenestekjøp % XX Tjenestekjøp % Gebyrinntekter % Refusjoner fra andre % - Totalt 0102 Søknader Totalt ØVRE EIKER KOMMUNE - TILSYN OG SAKSBEHANDLING Bruk av bundne driftsfond Avsetning bundne driftsfond Summert

100 Nedre Eiker kommune Prosjekt Konto Regnskap 2015 Budsjett 2015 Avvik Avvik % Budsjett Slamtømming 10XX Lønn, pensjon, arbeidsgiveravgift % XX Forbruksmateriell % XX Større utstyr og tjenestekjøp % XX Tjenestekjøp % Tap på krav % Årsavgifter % Totalt 0100 Slamtømming Tilsyn 10XX Lønn, pensjon, arbeidsgiveravgift % XX Forbruksmateriell % XX Større utstyr og tjenestekjøp % XX Tjenestekjøp % Gebyrinntekter % Totalt 0101 Tilsyn Søknader 10XX Lønn, pensjon, arbeidsgiveravgift % XX Forbruksmateriell % XX Større utstyr og tjenestekjøp % XX Tjenestekjøp % Gebyrinntekter % Refusjoner fra andre % - Totalt 0102 Søknader Totalt NEDRE EIKER KOMMUNE - TILSYN OG SAKSBEHANDLING Bruk av bundne driftsfond Avsetning bundne driftsfond Summert Drammen kommune Prosjekt Konto Regnskap 2015 Budsjett 2015 Avvik Avvik % Budsjett Slamtømming 10XX Lønn, pensjon, arbeidsgiveravgift % XX Forbruksmateriell % XX Større utstyr og tjenestekjøp % XX Tjenestekjøp % Gebyrinntekter % Årsavgifter % Refusjoner fra andre % - Totalt 0100 Slamtømming Tilsyn 10XX Lønn, pensjon, arbeidsgiveravgift % XX Forbruksmateriell % XX Større utstyr og tjenestekjøp % XX Tjenestekjøp % Gebyrinntekter % Totalt 0101 Tilsyn Søknader 10XX Lønn, pensjon, arbeidsgiveravgift % XX Forbruksmateriell % XX Større utstyr og tjenestekjøp % XX Tjenestekjøp % Gebyrinntekter % Refusjoner fra andre % - Totalt 0102 Søknader Totalt DRAMMEN KOMMUNE - TILSYN OG SAKSBEHANDLING Bruk av bundne driftsfond Avsetning bundne driftsfond Summert

101 Lier kommune Prosjekt Konto Regnskap 2015 Budsjett 2015 Avvik Avvik % Budsjett Slamtømming 10XX Lønn, pensjon, arbeidsgiveravgift % XX Forbruksmateriell % XX Større utstyr og tjenestekjøp % Tap på krav % - 13XX Tjenestekjøp % Årsavgifter % Totalt 0100 Slamtømming Tilsyn 10XX Lønn, pensjon, arbeidsgiveravgift % XX Forbruksmateriell % XX Større utstyr og tjenestekjøp % XX Tjenestekjøp % Gebyrinntekter % Totalt 0101 Tilsyn Søknader 10XX Lønn, pensjon, arbeidsgiveravgift % XX Forbruksmateriell % XX Større utstyr og tjenestekjøp % XX Tjenestekjøp % Gebyrinntekter % Refusjoner fra andre % - Totalt 0102 Søknader Totalt LIER KOMMUNE - TILSYN OG SAKSBEHANDLING Bruk av bundne driftsfond Avsetning bundne driftsfond Summert Røyken kommune Prosjekt Konto Regnskap 2015 Budsjett 2015 Avvik Avvik % Budsjett Slamtømming 10XX Lønn, pensjon, arbeidsgiveravgift % XX Forbruksmateriell % XX Større utstyr og tjenestekjøp % XX Tjenestekjøp % Tap på krav % Årsavgifter % Totalt 0100 Slamtømming Tilsyn 10XX Lønn, pensjon, arbeidsgiveravgift % XX Forbruksmateriell % XX Større utstyr og tjenestekjøp % XX Tjenestekjøp % Tap på krav % Gebyrinntekter % Totalt 0101 Tilsyn Søknader 10XX Lønn, pensjon, arbeidsgiveravgift % XX Forbruksmateriell % XX Større utstyr og tjenestekjøp % XX Tjenestekjøp % Gebyrinntekter % Refusjoner fra andre % - Totalt 0102 Søknader Totalt RØYKEN KOMMUNE - TILSYN OG SAKSBEHANDLING Bruk av bundne driftsfond Avsetning bundne driftsfond Summert

102 Hurum kommune Prosjekt Konto Regnskap 2015 Budsjett 2015 Avvik Avvik % Budsjett Slamtømming 10XX Lønn, pensjon, arbeidsgiveravgift % XX Forbruksmateriell % XX Større utstyr og tjenestekjøp % XX Tjenestekjøp % Tap på krav % Årsavgifter % Totalt 0100 Slamtømming Tilsyn 10XX Lønn, pensjon, arbeidsgiveravgift % XX Forbruksmateriell % XX Større utstyr og tjenestekjøp % XX Tjenestekjøp % Gebyrinntekter % Totalt 0101 Tilsyn Søknader 10XX Lønn, pensjon, arbeidsgiveravgift % XX Forbruksmateriell % XX Større utstyr og tjenestekjøp % XX Tjenestekjøp % Gebyrinntekter % Refusjoner fra andre % - Totalt 0102 Søknader Totalt HURUM KOMMUNE - TILSYN OG SAKSBEHANDLING Bruk av bundne driftsfond Avsetning bundne driftsfond Summert Sande kommune Prosjekt Konto Regnskap 2015 Budsjett 2015 Avvik Avvik % Budsjett Slamtømming 10XX Lønn, pensjon, arbeidsgiveravgift % XX Forbruksmateriell % XX Større utstyr og tjenestekjøp % XX Tjenestekjøp % Tap på krav % Årsavgifter % Totalt 0100 Slamtømming Tilsyn 10XX Lønn, pensjon, arbeidsgiveravgift % XX Forbruksmateriell % XX Større utstyr og tjenestekjøp % XX Tjenestekjøp % Gebyrinntekter % Totalt 0101 Tilsyn Søknader 10XX Lønn, pensjon, arbeidsgiveravgift % XX Forbruksmateriell % XX Større utstyr og tjenestekjøp % XX Tjenestekjøp % Gebyrinntekter % Refusjoner fra andre % - Totalt 0102 Søknader Totalt SANDE KOMMUNE - TILSYN OG SAKSBEHANDLING Bruk av bundne driftsfond Avsetning bundne driftsfond Summert

103 Svelvik kommune Prosjekt Konto Regnskap 2015 Budsjett 2015 Avvik Avvik % Budsjett Slamtømming 10XX Lønn, pensjon, arbeidsgiveravgift % XX Forbruksmateriell % XX Større utstyr og tjenestekjøp % XX Tjenestekjøp % Tap på krav % Årsavgifter % Totalt 0100 Slamtømming Tilsyn 10XX Lønn, pensjon, arbeidsgiveravgift % XX Forbruksmateriell % XX Større utstyr og tjenestekjøp % XX Tjenestekjøp % Gebyrinntekter % Totalt 0101 Tilsyn Søknader 10XX Lønn, pensjon, arbeidsgiveravgift % XX Forbruksmateriell % XX Større utstyr og tjenestekjøp % XX Tjenestekjøp % Gebyrinntekter % Refusjoner fra andre % - Totalt 0102 Søknader Totalt SVELVIK KOMMUNE - TILSYN OG SAKSBEHANDLING Bruk av bundne driftsfond Avsetning bundne driftsfond Summert

104 Tilsynet for små avløpsanlegg i Drammensregionen PRISLISTE 2017 KAP 1. GENERELLE BESTEMMELSER Tilsynskontorets personell, arbeid etter medgått tid, jf. gebyrregulativets punkt m.mva 2017 u. mva 2016 m.mva 2015 m.mva 1000,- 1000,- 975,- 948,- Beløpsgrense for overføring av utestående beløp, jf. gebyrregulativets punkt ,- 500,- 500,- 500,- Kap 2. GEBYR FOR SLAMTØMMING Oppgitt pris er per tømming, se gebyrregulativet for normal tømmefrekvens m.mva 2017 u. mva 2016 m.mva 2015 m.mva Tankvolum til og med 3 m ,- 1827,- 2226,- 2153,- Tankvolum større enn 3 m 3 til og med 6 m ,- 2769,- 3373,- 3212,- Tankvolum større enn 6 m 3 til og med 12 m ,- 4454,- 5426,- 5167,- Tankvolum større enn 12 m ,- 5171,- 6300,- 6129,- + behandling av volum over 12 m 3 660,- /m 3 528,- /m 3 643,- /m 3 626,- /m 3 Ekstraarbeid ved tømming, pris per time 1533,- 1226,- 1494,- 1454,- Utedo / tørrtoalett, pris per tømming 4072,- 3258,- 3969,- 3860,- Oppmøte uten å få tømt, pris per gang 717,- 574,- 699,- 680,- Tillegg for utrykning 1179,- 943,- 1149,- 1118,- Kap 3. TILSYNSGEBYR (Ble ikke fakturert i 2015, brukte av fond) Det belastes ikke mva. for gebyr på tilsyn m.mva 2017 u. mva 2016 m.mva 2015 m.mva Tilsyn av avløpsanlegg, pris per år 513,- 513,- 500,- 0,- Kap 4. GEBYR FOR UTSLIPPSTILLATELSER Det belastes ikke mva. for gebyr på utslippstillatelser m.mva 2017 u. mva 2016 m.mva 2015 m.mva Søknad om utslipptillatelse, pris per sak 7282,- 7282,- 6935,- 6935,- 1

105 Til alle eiere av små avløpsanlegg i Drammensregionen Infoskriv sendt sammen med faktura for tilsynsgebyr, september 2016 Gebyr for tilsyn av små avløpsanlegg Kommunestyret har bestemt at alle som har innlagt vann og privat septiktank eller avløpsrenseanlegg som betjener mindre enn 50 personer, skal betale et årlig gebyr for tilsyn av anlegget. Gebyret er i 2016 på kr 500,- per anlegg. Tidligere år har gebyret vært på kr 750,-, men på grunn av overskudd i selvkostregnskapet ble det ikke fakturert tilsynsgebyr i Gebyrregulativet finnes på våre nettsider. Gebyret sendes til alle eiere av anlegg som var registrert i drift per Eiendommer som tilknyttes felles renseanlegg for mer enn 50 personer, får fritak for tilsynsgebyret dersom kommunen har sendt oss kopi av søknad om ferdigattest datert før Hva brukes pengene i tilsynsgebyret til? Gebyret er uavhengig av hvilke tilsynsoppgaver som er utført inneværende år og finansierer alt kommunalt arbeid for å hindre forurensning fra små avløpsanlegg, bl.a.: kontroll av avløpsanlegget ved tømming prøvetaking og analyse av vannprøver fra minirenseanlegg og gråvannsanlegg kontroll av utslippspunkt og oppstuving i infiltrasjonsarealer via peilerør analyse av vannprøver fra lokale vannkilder og vassdrag rapportering til nasjonale myndigheter oppfølging av anlegg som ikke fungerer slik de skal innspill til kommunale eller private oppryddingsplaner med felles eller enkelthus anlegg Ønsker du autogiro på fakturaene for tilsynsgebyr og slamtømmegebyr? Ta kontakt med banken din, så ordner banken og kommunens økonomiavdeling det praktiske for deg. Planlegger du utbedringer på anlegget ditt? Vi anbefaler at du alltid tar kontakt med oss før du gjør arbeid på avløpsanlegget ditt. Mange avløpsanlegg står for tur til å få pålegg om oppgradering til dagens rensekrav. Hvis du gjør en mindre utbedring nå, kan dette være bortkastede penger dersom vi krever andre typer utbedringer i nærmeste framtid, eller dersom det planlegges felles avløpsanlegg i ditt område. Kontaktinfo til fagkyndige firmaer finnes på våre nettsider. Mer info På våre internettsider finner du ytterligere informasjon: Velg Tilsynet for små avløpsanlegg nederst i venstremeny. Rådhuset Postboks 205, 3401 Lier postmottak@lier.kommune.no / Tlf: / Fax: Org nr: / Bankgiro:

106 Resultater fra tilsyn på infiltrasjonsanlegg Den vanligste typen avløpsanlegg i vårt område er infiltrasjonsanlegg eller beslektede typer renseanlegg, for eksempel slamavskillere, spredegrøfter, eller sandfilteranlegg. De vanligste feilene ved denne typen anlegg er: Slamavskilleren er for liten, dvs. mindre enn 4 m 3 for én husstand. Inn- og utløp er ikke dykket. Dermed vil slam føres ut i infiltrasjonsgrøftene og tette igjen disse. Fordelingskum eller pumpekum mangler, noe som bidrar til at grøftene tettes raskere. I sommer har det vært mye regn, og vi har fått svært mange meldinger om infiltrasjonsgrøfter som ikke tar unna vannet. Vannstand som står høyere enn utløpet i slamavskilleren eller i peilerør er et tydelig tegn på gjentetting av grøftene. Konsekvensen kan bli at avløpsvann kommer opp av sluk inne i huset. Vannutslag nær slike grøfter må regnes som forurenset og kan være smittefarlig. Resultater fra tilsyn på minirenseanlegg og prefabrikkerte gråvannsanlegg Vi tar prøver av renset vann fra slike anlegg annet hvert år. Resultatene viser at renseeffekten på minirenseanlegg varierer, selv om anlegget er typegodkjent og sertifisert gjennom SINTEF. Årsakene til at minirenseanlegg kan rense dårlig er svært sammensatte, bl.a. overbelastning / monteringsfeil, manglende slamtømming, feil bruk av anlegget eller mangelfull service og oppfølging. Det er rensetrinnene for fosfor og smittestoffer som har størst problemer. Gråvannsanlegg renser ikke toalettavløp, kun vann fra vask, dusj osv. For disse anleggene har vi færre prøver, men renseresultatene virker bedre. Det er likevel en del anlegg som trenger utbedringer. Anlegg som ikke fungerer slik de skal får fortløpende oppfølging fra oss, og vi samarbeider tett med leverandørenes servicemenn. På våre nettsider finner du gode råd til den som skal kjøpe nytt anlegg, og renseresultater for de ulike anleggstypene. Resultater fra tilsyn på tette avløpstanker Mange tette avløpstanker mangler alarm for høyt vannivå. Dette kan føre til at de renner over, og at det i tillegg må betales utrykningstillegg til tømmefirmaet. Slamtømmers kontroll av tanken avdekker også at folk bruker lensepumpe eller monterer utløp på tanken. Dette er selvfølgelig ulovlig, og kan straffes med bøter etter forurensingsloven 79. Tilsynsgebyret brukes også til oppfølging av slike saker. Tanker med lekkasjer vil fylles ekstra fort i perioder med mye vått vær. Det samme skjer hvis man har kraner eller toalett som lekker inne i huset. Tette avløpstanker passer kun for eiendommer med svært lavt vannforbruk. Renseresultater fosfor 366 minirenseanlegg Greier rensekravet Undersøkelse nødvendig Tiltak nødvendig Renseresultater fosfor 16 gråvannsanlegg Greier rensekravet Undersøkelse nødvendig Tiltak nødvendig Med hilsen Tilsynet for små avløpsanlegg i Drammensregionen

107 Tilsynet for små avløpsanlegg i Drammensregionen TILSYNET FOR SMÅ AVLØPSANLEGG I DRAMMENSREGIONEN GEBYRREGULATIV De 9 kommunene Modum, Øvre Eiker, Nedre Eiker, Drammen, Lier, Røyken, Hurum, Sande og Svelvik samarbeider om tilsyn og oppfølging av små avløpsanlegg. Lier kommune er vertskommune for tilsynskontoret. Dette gebyrregulativet gjelder arbeid utført av Tilsynet for små avløpsanlegg i Drammensregionen. Tilsynet utøver kommunens myndighet etter forurensningsforskriftens kapittel 12. Gebyrene er vedtatt av kommunestyrene i samarbeidskommunene med hjemmel i: Lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) av 13. mars 1981, 52 a. Forurensningsforskriftens 11-4 Lokal forskrift om gebyr for saksbehandling og kontroll med avløpsanlegg, vedtatt i hver av samarbeidskommunene Regulativet gjelder fra og med og erstatter tidligere gjeldende gebyrregulativ. Politiske vedtak: Kommune Behandlet i Dato Modum Øvre Eiker Nedre Eiker Drammen Lier Røyken Hurum Sande Svelvik Hovedutvalg for teknisk sektor Kommunestyret Formannskapet Kommunestyret Utvalg for Sentraladministrasjon og Tekniske tjenester Formannskapet Kommunestyret Formannskapet (økonomiplan) Bystyret (økonomiplan) Miljøutvalget Kommunestyret Formannskapet Kommunestyret Formannskapet Kommunestyret Hovedutv. næring, miljø og kommunalteknikk Kommunestyret Service og Utviklingsutvalget Kommunestyret

108 Tilsynet for små avløpsanlegg i Drammensregionen Innhold KAP 1. GENERELLE BESTEMMELSER Betalingsplikt Gebyr beregnet etter medgått tid Hvilket regulativ skal benyttes? Betalingstidspunkt Søknad om reduksjon av åpenbart urimelig gebyr Klage Endring av gebyrregulativet eller gebyrsatsene Overføring av utestående beløp...4 Kap 2. GEBYR FOR SLAMTØMMING Tømmefrekvens Volum på tank Andre tjenester / kostnader knyttet til slamtømming Fritak fra slamtømmegebyr...5 Kap 3. GEBYR FOR TILSYN Fritak fra tilsynsgebyr...6 Kap 4. GEBYR FOR UTSLIPPSTILLATELSER...6 Kap 5. GEBYRSATSER...6 KAP 1. GENERELLE BESTEMMELSER 1.1 Betalingsplikt Den som får utført tjenester etter dette regulativet, skal betale gebyr etter satser og retningslinjer som framgår av regulativet. Eier er økonomisk ansvarlig for festers og brukers plikter overfor kommunen. Er eiendommen festet bort for 30 år eller mer, er festeren økonomisk ansvarlig om ikke annet er avtalt. Det samme gjelder når festeren har rett til å få festet forlenget, slik at samlet festetid blir mer enn 30 år. Klage på gebyrfastsettelse eller søknad om helt eller delvis fritak fra å betale gebyr, medfører ikke utsettelse av betalingsfrist. Ved salg av eiendom skal oppgjøret for kommunale gebyrer skje mellom selger og kjøper, gjerne med bistand fra eiendomsmegler. Kommunen har ikke ansvar for dette oppgjøret. 2

109 Tilsynet for små avløpsanlegg i Drammensregionen Har mangelfulle eller feil opplysninger ført til feilaktig gebyrberegning, skal beregningen rettes og differansen gjøres opp. Krav som er foreldet etter reglene om foreldelse av fordringer, dekkes ikke. 1.2 Gebyr beregnet etter medgått tid For søknader / arbeid som ikke dekkes av de vedtatte satser eller når arbeidet krever større arbeidsmengde på grunn av ekstra kontroller og lignende, skal gebyret beregnes etter medgått tid. 1.3 Hvilket regulativ skal benyttes? Gebyret for søknad om utslippstillatelse skal beregnes etter det regulativet som gjelder den dato kommunen mottar en fullstendig søknad, jf. forurensningsforskriften Gebyret for tilsyn og slamtømming skal beregnes etter det regulativet som gjelder den dato arbeidet ble gjennomført. 1.4 Betalingstidspunkt Følgende betalingstidspunkt gjelder som hovedregel: Gebyret skal være betalt inn 21 dager regnet fra fakturadato. Ved manglende betaling påløper purregebyr og renter, og kravet sendes til innfordring. Søknad om nedsettelse/bortfall av gebyr utsetter ikke betalingsfristen. 1.5 Søknad om reduksjon av åpenbart urimelig gebyr Kommunen kan frafalle påløpt gebyr helt eller delvis dersom særlige grunner tilsier det, jf. lokal forskrift 6. Hvis gebyret anses å bli åpenbart urimelig i forhold til det arbeid og de kostnader kommunen har hatt med saken, eller anses åpenbart urimelig av andre grunner, kan kommunen vurdere en annen gebyrstørrelse. En rimelighetsvurdering etter denne bestemmelsen bør ta utgangspunkt i gebyr for sammenlignbare saker eller etter gjeldende timepris. Søknad om nedsettelse av gebyr utsetter ikke betalingsfristen. 1.6 Klage Enkeltvedtak truffet i medhold av forskriften kan påklages til kommunens klagenemnd. Kommunen kan frafalle påløpt gebyr helt eller delvis dersom særlige grunner tilsier det. Kommunestyrets vedtak om gebyrsatser er en forskrift, jf. forvaltningsloven av , 1. ledd pkt. c. Dette kan ikke påklages. Gebyr er tvangsgrunnlag for utlegg, jf. forurensingsloven 52 a, 2. ledd. 3

110 Tilsynet for små avløpsanlegg i Drammensregionen 1.7 Endring av gebyrregulativet eller gebyrsatsene Endringer av gebyrregulativet vedtas av kommunestyret, normalt i forbindelse med kommunestyrets behandling av budsjettet for kommende år. 1.8 Overføring av utestående beløp Ved feil betalt beløp under beløpsgrense fastsatt i prislista, overføres summen til neste ordinære faktura. Ved beløp større enn fastsatt beløpsgrense sendes ny faktura eller beløpet tilbakebetales. Kap 2. GEBYR FOR SLAMTØMMING Gebyr for slamtømming faktureres etterskuddsvis, og faktura for rapporterte tømminger sendes månedlig. Det skal betales ett gebyr per anlegg, uavhengig av hvor mange husstander som er tilknyttet anlegget. Ved særlige tilfeller kan kommunen kreve andre betalingsavtaler. Tømmegebyret omfatter bl.a. varsling og dokumentasjon til anleggseiere, tømmefirmaets tømming av anlegget, transport til septikmottak, gebyr for viderebehandling ved septikmottaket, administrasjon av tømmeordningen og oppfølging av anlegg med vanskelig adkomst eller andre problemer som vanskeliggjør tømming. Gebyr for slamtømming har samme lovhjemmel som avfallsgebyr, jf. forurensningsloven 26, 4. ledd. Gebyret har legalpant etter panteloven 6-1, jf. forurensningsloven 34, 5. ledd. 2.1 Tømmefrekvens Type anlegg Slamavskiller bolig Slamavskiller fritidsbolig Minirenseanlegg Tett tank Gråvannstank Normal tømmefrekvens (minimum) Hvert 2. år Hvert 4. år Etter leverandørens spesifikasjon Hvert år Hvert 4. år Tilsynet har anledning til å pålegge en hyppigere tømmefrekvens, jf. lokal forskrift for tømming av tanksystem for oppsamling av avløpsslam og avløpsvann Volum på tank Gebyrsatsen for tømming av slamavskiller, minirenseanlegg og tett tank er differensiert i henhold til angitt volum på tanken i tilsynskontorets anleggsregister. Dersom anleggseier mener at angitt volum på tanken er feil, må det framlegges skriftlig dokumentasjon fra kompetent firma eller bestilles kontrollmåling fra tømmefirmaet som har oppdraget i kommunen. Kontrollmåling faktureres som ekstraarbeid (medgått tid). 4

111 Tilsynet for små avløpsanlegg i Drammensregionen 2.3 Andre tjenester / kostnader knyttet til slamtømming Ekstraarbeid (f.eks. spyling av tette rør, kontrollmåling av tankvolum) i forbindelse med tømming faktureres etter medgått tid. Dette faktureres etterskuddsvis på neste ordinære faktura. Alle typer arbeid som er beskrevet i tømmeinstruks og nødvendig for å gjennomføre tømming på riktig måte, inngår i det faste tømmegebyret og faktureres ikke ekstra. Tømming av utedo / tørrtoalett (uten vannspyling) omfattes ikke av den organiserte tømmeordningen. De som (frivillig) velger å benytte det engasjerte tømmefirmaet til å tømme utedo / tørrtoalett, vil imidlertid faktureres via tilsynskontoret. Tjenesten faktureres etterskuddsvis ved neste ordinære fakturautsending. Dersom tømmefirma på tross av tilsendt varselbrev ikke får gjennomført tømming, faktureres det for oppmøte (egen gebyrsats). Dette faktureres etterskuddsvis på neste ordinære faktura. Tillegg for utrykning kan faktureres dersom det kreves tømming helg eller helligdag. Det samme gjelder dersom det kreves tømming samme dag og bestillingen kommer til leverandørens kontor etter klokken Alle parter plikter å bidra til at flest mulige tømminger kan utføres uten utrykninger. For anlegg som jf. arbeidslister fra tilsynskontoret allerede skulle vært tømt, faktureres det ikke tillegg for utrykning. 2.4 Fritak fra slamtømmegebyr Alle eiendommer med avløpsanlegg med mindre enn 50 personer tilknyttet omfattes av tømmeordningen. For eiendommer som ikke er i bruk i ett kalenderår eller lenger, kan det søkes skriftlig fritak fra tømming. Forutsetning for å gi fritak er at tømmefirma tømmer anlegget fullstendig og gir tilsynskontoret beskjed om at dette er gjort. For eiendommer hvor det er gitt fritak, plikter eier selv å informere når avløpsanlegget igjen tas i bruk. Tilsynskontoret vil også hvert år rutinemessig undersøke hvorvidt eiendommen står ubebodd. Kap 3. GEBYR FOR TILSYN Gebyr for tilsyn faktureres i august hvert år. Alle avløpsanlegg som er registrert i drift per må betale tilsynsgebyr for dette året. For anlegg som skal nedlegges / tilknyttes kommunalt avløpsnett, må ferdigmeldingsskjema for arbeidet foreligge før hos tilsynskontoret for at anlegget skal kunne unntas tilsynsgebyr. Det må sendes separat faktura for tilsynsgebyr fordi det kun er slamtømmegebyret som har legalpant, dette har da en annen innfordringsmåte. Det skal betales ett tilsynsgebyr per avløpsanlegg, uavhengig av hvor mange husstander som er tilknyttet anlegget. For husstander som har separate avløpsanlegg for svartvann og gråvann, betales imidlertid kun ett tilsynsgebyr. Tilsynsgebyret omfatter bl.a. tømmefirmaets kontroll ved rutinemessig tømming av anlegget, prøvetaking og analyse av vannprøver fra visse typer avløpsanlegg, kontroll av eventuell 5

112 Tilsynet for små avløpsanlegg i Drammensregionen oppstuving i infiltrasjonsarealer, kontroll av utslippspunkt, administrasjon av tilsynsordningen og oppfølging av anlegg med avvik. Arbeidet er beskrevet i en egen tilsynsplan: velg Tilsynet for små avløpsanlegg nederst i venstremeny. Gebyr for tilsyn er tvangsgrunnlag for utlegg, jf. lokal forskrift og forurensningsloven 52a, 2. ledd. 3.1 Fritak fra tilsynsgebyr Alle eiendommer med avløpsanlegg med mindre enn 50 personer tilknyttet omfattes av tilsynsordningen. For eiendommer som ikke er i bruk i ett kalenderår eller lenger, kan det søkes skriftlig fritak fra tilsyn. Forutsetning for å gi fritak er at tømmefirma tømmer anlegget fullstendig og gir tilsynskontoret beskjed om at dette er gjort. For eiendommer hvor det er gitt fritak, plikter eier selv å informere når avløpsanlegget igjen tas i bruk. Tilsynskontoret vil også hvert år rutinemessig undersøke hvorvidt eiendommen fortsatt står ubebodd. Kap 4. GEBYR FOR UTSLIPPSTILLATELSER Gebyret for utslippstillatelser faktureres normalt når det er fattet vedtak i saken. Kommunen kan imidlertid sende faktura for behandling av søknad også før vedtak om avslag eller tillatelse er fattet. Saksbehandlingsgebyr skal betales også ved avslag på søknad, jf. forskrift om gebyr for saksbehandling og kontroll med avløpsanlegg 3, annet ledd. Når en søker / tiltakshaver er årsak til at kommunens arbeid må avbrytes eller avsluttes før det er fullført, herunder manglende oppfølging fra vedkommendes side, skal det betales 50 % av normalt gebyr. Gebyret for utslippstillatelser skal dekke kommunens kostnader med behandling av utslippssøknader. Timeforbruket på saksbehandling omfatter bl.a. noe veiledning av søker / tiltakshaver før søknad kommer inn, evt. forhåndskonferanser, postmottak og arkivtjenester, dialog rundt søknaden og eventuelle mangler, befaring på eiendommen, dialog med naboer eller andre parter som har merknader / protester til søknaden, evt. dialog med leverandør av anlegg samt utstedelse av utslippstillatelse. Gebyr for utslippstillatelser er tvangsgrunnlag for utlegg, jf. lokal forskrift og forurensningsloven 52a, 2. ledd. Kap 5. GEBYRSATSER Gebyrsatsene vedtas årlig av kommunestyret i hver av samarbeidskommunene. Gebyrsatsene vises i samarbeidskommunenes prisliste for andre typer tjenester og kunngjøres på Tilsynets nettsider. 6

113 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2016/4235 Arkiv: Saksbehandler: Øystein Granheim Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 96/2016 Planutvalget /2016 Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalget /2016 Miljøutvalget /2016 Helse-, sosial- og omsorgsutvalget /2016 Formannskapet /2016 Formannskapet Kommunestyret Handlingsprogram Rådmannens forslag til vedtak: Saken legges frem uten forslag til vedtak. Rådmannens saksutredning: Dokumentene publiseres som elektroniske dokument. Folkevalgte finner dokumentene i egen mappe «Handlingsprogram» på ipad. Dokumentene kan også lastes ned ved denne linken Sammendrag: Vedlegg: Handlingsprogram Rådmannens beslutningsgrunnlag Virksomhetskatalog Utredning: Kommunestyret skal en gang i året vedta en økonomiplan som skal omfatte minst de neste fire årene. Planen skal gi en oversikt over kommunens inntekter, utgifter og prioriterte oppgaver og skal omfatte hele kommunens virksomhet. Rådmannen legger frem beslutningsgrunnlaget for formannskapet slik praksis også har vært tidligere.

114 Følgende fremdriftsplan er lagt til grunn: Handlingsprogrammet ferdig fra administrasjonen 03.november Hovedutvalgsbehandling november Formannskapet innstiller 17. november Dokumentene i HP legges ut til offentlig gjennomsyn 18. november Kommunestyrets behandling 13. desember Det er formannskapet som legger forslag til handlingsprogram ut til offentlig ettersyn. Rådmannen fremmer derfor ikke formelt forslag til vedtak i saken

115 51/2016 Meldinger

116 Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2008/3640 Saksbehandler: Gunhild Løken Dragsund 35/2016 Planutvalget /2016 Miljøutvalget /2016 Kommunestyret Melding om reguleringsformål i detaljregulering av Ringveien 2 på Tranby I tilknytning til behandling av sak nr. 73 i kommunestyrets møte bestilte Janicke Karin Solheim, Miljøpartiet de grønne, følgende melding: MDG ber om en melding angående mulighetene for å tilbakeføre Ringveien 2 til LNF-område. Dette tenkt som kompensasjon til innbyggerne/naboene i nærområdene til pukkverket, asfaltverket og «Gevelt-tomten» Høgda-Tranby, som har blitt så hardt belastet, og fremdeles vil bli det i mange år framover. Ringveien 2 fungerer nå som en buffer mot støy, støv og skitt. Bakgrunn Eiendommen i Ringveien 2 er avsatt til fremtidig næringsvirksomhet i kommuneplanen og inngår med reguleringsformål industri i reguleringsplan for Lierskogen pukkverk fra 1986, endret Arkitektkompaniet har siden 2012 arbeidet med detaljregulering av Ringveien 2. Planforslag var nært ferdig utarbeidet da det ble igangsatt terrengforming og masseuttak i et annet planområde på Tranby (Høgda) som skapte sterke naboreaksjoner og avisoppslag i Som følge av dette arbeidet oppstod det et politisk ønske om for å få iverksatt midlertidig forbud mot tiltak og omregulering av industriformål, også på Ringveien 2. I kommunens formannskapsmøte den vedtok formannskapet at det skulle forsøkes å imøtekomme et ønske om at eiendommen i Ringveien 2 skulle reguleres til boligformål. Dette skapte en uavklart, uforutsigbar og uholdbar situasjon for tiltakshaver. For å kunne fullføre planarbeidet og gjennomføre tiltak på eiendommen, var det avgjørende å få reguleringsformålet (næring eller bolig) samt forholdet til kommuneplanens arealdel avklart. I planutvalgets møte den ble det i en politisk sak, Råd om regulering, følgende enstemmig vedtatt: Det anbefales, etter plan- og bygningslovens 12-8, ikke å detaljregulere for boligformål på Ringveien 2, men regulere i tråd med kommuneplanen for fremtidig næringsvirksomhet. På bakgrunn av planutvalgets vedtak kunne arbeidet med detaljregulering av næringsformål i området fortsette. Forslag til detaljregulering med formål kontor og industri legges frem til førstegangsbehandling i planutvalgets møte

117 Hjemmel for å endre gjeldende planformål Kommunestyret er øverste planmyndighet i kommunen. Myndigheten omfatter vedtakelse av kommuneplanens arealdel og ansvar for at det utarbeides reguleringsplaner der det er krav til eller behov for dette for gjennomføring av bygge- og anleggstiltak, jf. plan- og bygningsloven og 12-1 andre ledd. I det ligger at kommunestyret står fritt til å endre eller oppheve gjeldende arealplaner når man mener det er planmessig behov for det. Kommunestyrets kompetanse omfatter også innholdet i planen. I utgangspunktet står kommunestyret fritt til å bestemme innholdet, med de begrensninger som følger av statlige planbestemmelser og statlig plan. Dersom det knytter seg interessekonflikter til arealbruken, ligger avveiingen og prioriteringen mellom interessene til kommunestyrets frie skjønn. Både valg av planformål og hvilke områder som omfattes av reguleringen ligger under kommunens frie skjønn. Statlige og regionale myndigheter kan imidlertid fremme innsigelse til planer som er i strid med nasjonale og regionale interesser. I så fall flyttes avgjørelseskompetansen til departementet. På denne bakgrunn står kommunestyret fritt til å endre planformålet for Ringveien 2. Vurdering av erstatningsplikt ved endring av planformålet Kommunestyret kan endre gjeldende reguleringsplaner, og dette kan som hovedregel gjøres uten at grunneieren har krav på erstatning for tapte utbyggingsmuligheter. Det er imidlertid to unntak fra det generelle utgangspunktet. For det første har rettspraksis slått fast at det kan foreligge erstatningsplikt ut fra alminnelige rettsgrunnsetninger basert på prinsippene om rett til full erstatning ved ekspropriasjon i Grunnloven 105. For det annet inneholder plan- og bygningsloven 15-3 en bestemmelse som i visse tilfeller kan gi rett til erstatning for tap ved reguleringsplan. Erstatning ut fra alminnelig rettsgrunnsetninger: Høyesterett har i sin praksis lagt til grunn at spørsmålet om en rådighetsregulering utløser erstatningsplikt basert på prinsippene i Grunnloven 105, beror på en helhetsvurdering av de konkrete momentene som gjør seg gjeldende i den enkelte sak. Selv om det skal foretas en konkret vurdering, er det i praksis lagt til grunn som en absolutt forutsetning for erstatning at inngrepet er vesentlig for eieren. At inngrepet er vesentlig er imidlertid ikke et tilstrekkelig vilkår for erstatning. Rettspraksis viser at en rekke momenter har betydning ved helhetsvurderingen. Formålet med rådighetsreguleringen skal vektlegges (jf. Rt s. 146). Hvis hensynet bak reguleringen er å forby en utnyttelse som er uønsket eller skadelig for generelle samfunnsinteresser, står prinsippet om erstatningsfrihet særlig sterkt. Hvis formålet er å legge til rette for en annen konkurrerende virksomhet eller utnytting, vil det lettere kunne konstateres erstatningsplikt. Videre viser rettspraksis at det skal tas hensyn til om forbudet griper inn i etablert bruk eller bare forbyr framtidige endringer av bruken. I sistnevnte tilfeller vil et erstatningskrav stå svakere enn hvis det gripes inn i igangværende bruk. Tiltakshaver sin forventning om å kunne bebygge en eiendom er ikke et avgjørende moment for erstatning (jf. Rt 1993 s. 321 (Hydalen)). Det at eiendommen tidligere har vært regulert til byggeformål vil derfor ikke være utslagsgivende for erstatningsspørsmålet ved en senere omregulering til for eksempel friområde. Det vil heller ikke være avgjørende at tiltakshaver har igangsatt forberedende arbeid i tillit til reguleringsplanen, f.eks. riving av eksisterende bebyggelse (jf. Rt s (Nedre Foss)).

118 I tillegg vil en rekke andre konkrete momenter kunne være relevante ved vurderingen av om det foreligger erstatningsplikt. Når det gjelder erstatning for bortkastede prosjekteringsutgifter som følge omreguleringen, må også dette vurderes i forhold til prinsippene nevnt ovenfor. Generelt kan det legges til grunn at terskelen for å få erstatning for bortkastede prosjekteringsutgifter er noe lavere enn for tap som følge av tapt utbyggingsmulighet. Utgangspunktet er imidlertid at erstatning bare kan komme på tale i særlige unntakstilfelle. Høyesterett har i Rt s. 813(Drammensveien 88b) lagt til grunn at tre vilkår må være oppfylt for å få erstatning for prosjekteringsutgifter: 1. Utgiftene må være pådratt i tillit til en «avsluttet regulering» som avklarerer arealbruken med endelig virkning, slik at det bare er byggesaksbehandlingen som gjenstår. 2. Årsaken til de bortkastede prosjekteringsutgiftene må være at det er foretatt en formell reguleringsendring som byggherren «ikke med rimelighet kunne forutse» på det tidspunktet utgiftene ble pådratt. 3. Tapet må ikke framstå som «uvesentlig» for byggherren. Når det gjelder omregulering til LNF-område slik at eiendommen ikke kan bebygges, mener rådmannen at det ikke nødvendigvis i et slikt tilfelle vil kunne kreves erstatning for tapte utbyggingsmuligheter så framt omreguleringen er saklig begrunnet i planfaglige forhold. Men det kan ikke utelukkes at grunneieren vil kreve erstatning og få medhold for dette i domstolene. Ved vurderingen vil formålet med omreguleringen kunne få stor betydning. Omregulering som «kompensasjon» til boligeierne vil etter rådmannens mening lettere kunne medføre erstatningsansvar enn omregulering av hensyn til å beholde en buffersone mellom bolig- og næringsområdene. Erstatning etter plan- og bygningsloven 15-3 Plan- og bygningsloven 15-3 første ledd gir i visse tilfeller en grunneier rett til erstatning for tap som følge av restriksjoner i vedtatt reguleringsplan: Medfører en reguleringsplan ved bestemmelser om byggegrense innenfor veglinjen eller av andre særlige grunner at en eiendom blir ødelagt som byggetomt, og den heller ikke kan nyttes på annen regningssvarende måte, skal kommunen betale erstatning etter skjønn med mindre den erverver eiendommen i medhold av Det samme gjelder hvis reguleringsplan medfører at eiendom som bare kan nyttes til landbruksformål ikke lenger kan drives regningssvarende. Ved regulering av naturvernområder etter loven her skal kommunen betale erstatning etter skjønn i samsvar med naturmangfoldloven 50 og 51 Bestemmelsen oppstiller to vilkår som begge må være oppfylt for at erstatning skal bli aktuelt: 1. Eiendommen må som følge av reguleringsplanen være «ødelagt som byggetomt». 2. Eiendommen må heller ikke kunne utnyttes på annen regningssvarende måte. Det første vilkåret «ødelagt som byggetomt» - forutsetter at utbygging ville vært den påregnelige utnyttingen hvis man ser bort fra den aktuelle reguleringsplanen. Vilkåret er

119 åpenbart oppfylt hvis en ubebygd eiendom innenfor et byggeområde i sin helhet blir regulert til andre formål enn bebyggelse (se Plan- og bygningsloven med kommentarer, Frode A. Innjord). Hvis konklusjonen er at eiendommen blir ødelagt som byggetomt, må det i tillegg sannsynliggjøres at eiendommen heller ikke kan utnyttes på annen regningssvarende måte for å ha krav på erstatning. Det avgjørende spørsmålet er om eiendommen etter reguleringen ut fra en vurdering av hele eiendommens forhold overhodet kan utnyttes på en regningssvarende måte (jf. Rt s (Nedre Foss)). Høyesterett har videre slått fast at vurderingen ikke skal baseres på en sammenligning mellom den utnyttelse som var påregnelig før reguleringen og utnyttelsen etter reguleringen (se Rt s. 64 (Sandnes)). Vurderingen blir etter dette om det er visse utnyttelsesmuligheter som gir grunnlag for en akseptabel økonomisk utnyttelse av eiendommen. Ved vurderingen av om eiendommen kan nyttes regningssvarende må det foretas en konkret helhetsvurdering hvor en rekke momenter vil være av betydning. Det må blant annet legges vekt på eiendommens størrelse, karakter, beskaffenhet og beliggenhet Omregulering til LNF-område kan medføre erstatningsplikt etter pbl Eiendommen vil ved omregulering bli ødelagt som byggetomt, og det avgjørende spørsmålet blir om eiendommen kan utnyttes på en annen regningssvarende måte. Skogsdrift (plantefelt) kan være en alternativ bruk, og ved et eventuelt erstatningskrav fra grunneieren må det utredes nærmere om dette kan være en regningssvarende bruk av eiendommen. Rådmannens vurdering av tilbakeføring til LNF For tilbakeføring til LNF, må det skje via en reguleringsprosess. Og reguleringsprosessen bør være forankret i kommuneplan, med endring av formålet der først. Begrunnelsen for en eventuell endring av formålet må knytte seg til relevante planfaglige hensyn. I vurderingen om tilbakeføring til LNF bør kommunen være forberedt på erstatningsspørsmål. Kommunestyrerepresentanten har i mail til rådmannen spurt om mulighet for ekspropriasjon. For å gjennomføre en ekspropriasjon må det foreligge en reguleringsplan som er 10 år eller yngre. Erstatningsutmåling vil være aktuelt som resultat av omregulering uavhengig om kommunen eksproprierer grunnen. Forutsigbarhet Rådmannen vurderer det slik at selv om kommunestyret kan vedta at eiendommen i Ringveien 2 kan reguleres til LNF, er det en usikkerhet i forhold til om og eventuelt hvordan erstatning for dette utmåles. Rådmannen viser til at det er gjort politiske vedtak i løpet av siste år, som gir råd til tiltakshaver om å fortsette reguleringsprosess i tråd med kommuneplan og gjeldende reguleringsplan. Kommunen har begrenset tilgang til næringsarealer. Det er viktig for næringslivet at kommunens arealplanlegging er forutsigbar.

120 Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2016/3237 Saksbehandler: Jon Arvid Fossum 37/2016 Miljøutvalget Avveiing av utbyggingsbehov og klima- og miljøhensyn Miljøutvalget bestilte i møtet 25.august 2016 følgende melding: «Virkemidler for å regulere grensesnitt mellom utbyggingsbehov for næring/trafikk og bolig mot klima og miljøhensyn.» Kommuneplanen skal være kommunens overordnede styringsdokument. Den skal gi rammer for virksomhetenes planer og tiltak, og planer for bruk og vern av arealer i kommunen. Planen skal angi hvilke arealer som ikke skal bebygges, på hvilke arealer ny bygging er aktuelt, og samtidig hvordan bebygde områder kan utvikles, fortettes, eller oppgraderes og tas vare på. Videre forutsettes det at kommunen i denne forbindelse foretar en samlet vurdering av hvordan arealdisponeringen bør være for å oppfylle kravet til en bærekraftig utvikling og forvaltning av areal-, natur- og kulturmiljøressursene. Kommunestyret har i kommunal planstrategi vedtatt at kommuneplanen skal rulleres i inneværende kommunestyreperiode. Planprogrammet er under utarbeiding. Der det blir foreslått endringer i forhold til gjeldende kommuneplan skal konsekvensene for miljø og samfunn utredes.

121 Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2016/1899 Saksbehandler: Kjartan Askim 38/2016 Miljøutvalget Hovedplan vei - Statusmelding Viser til vedlegg fra VIVA v/ Tore Johansen om Hovedplan vei - statusmelding

122 Tore Johansen Melding til miljøutvalget I Lier kommune Møtedato: Sak: Hovedplan vei - Statusmelding I Liers vedtatte handlingsplan for 2016 er et punkt å utarbeide Hovedplan vei. Denne er snart klart for framlegging til vedtak. Strategisk del legges ut til åpen høring uke 43. Planen legges deretter fram for vedtak i Desember. Det er tatt utgangspunkt i hovedplanen til Røyken kommune innen vei, gang- /sykkelvei og veilys slik bestillingen var. Den nye hovedplanen for Lier er derimot samlet til ett dokument mot Røykens tre. Det er den Strategiske delen av hovedplanen som legges fram for vedtak i desember. Deretter vil vi fullføre arbeidet med kartlegging for utarbeidelse av tiltaksplaner fullføres. Herunder faller også arbeidet med gatebruksplan Sylling, veilysplan, støymåling og sammenhengende gang-/ sykkelveinett. Arbeidet med ny trafikksikkerhetsplan går parallelt med hovedplanarbeidet. Dette gjør at vi får gått opp grensegangen mellom planene. Dette er utfordrende og har tatt mye tid og forsinket prosessen noe for begge planene. Resultatet blir forhåpentlig vis to planer som samspiller godt og ikke går mot hverandre. En annen utfordring er å få hovedplanen til å sammenfalle med kommunens miljømål. Spesielt med hensyn til målet om økt kollektivsatsing og delvis også målet om økt gang- og sykkeltrafikk. Det ligger mye info i Buskerudbyen pakke 2 som må gjennomgåes når tiltaksplaner skal settes opp. Generelt er hovedplan vei et middel for å ivareta veienes standard og framkommelighet samt den investerte kapital som ligger der. Ved neste runde med strategidokumentet vil vi kunne se alle tre kommunene sammen og lage en plan som er mer miljøtilpasset. Videre framdrift Tidspunkt Aktivitet November 2016 Miljøutvalget behandler tiltaksplanen for 2016 November 2016 Utkast til Hovedplan høring og ferdigstilles. November 2016 Miljøutvalget behandler statusmelding Hovedplan vei Desember 2016 Politisk behandling av Hovedplan vei, strategisk del og Gatebruksplan Sylling Vår 2017 Politisk behandling av tiltaksplaner

123 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2016/4235 Arkiv: Saksbehandler: Trond Larsen Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 52/2016 Miljøutvalget /2016 Formannskapet Kommunestyret Vann, avløp, Renovasjons og feiegebyrer 2017 for Lier kommune Rådmannens forslag til vedtak: Satsene for vann, avløp, renovasjons- og feiegebyrer vedtas som en del av handlingsprogrammet for Rådmannens saksutredning: Renovasjonsgebyrer Standard renovasjonsgebyr for Lier kommune økes med 3,0 % for Øvrige renovasjonsgebyrer settes som prosentvise satser av standardgebyret. Prisene på tilleggstjenester settes til de samme som i de andre kommunene i Drammensregionen, i henhold til forslag fra RfD. Feie- og tilsynsgebyrer Gebyr for utført feiing og tilsyn øker i gjennomsnitt med 2,5 % Gebyr for behandling av fyrverkerisaker øker med 2,5 % Vedlegg: 1. Rfd IKS (Renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS; forslag til renovasjonssatser for Lier kommune for DRBV IKS (Drammensregionens brannvesen IKS); prisliste for Viva IKS (Vestviken interkommunale vei, vann og avløpsselskap IKS); selvkostberegning gebyrer vann og avløp

124 Lier kommune Forslag til renovasjonsgebyr for Lier kommune Drammen, Styret i RfD har den behandlet forslag til nye renovasjonsgebyrer for Lier kommune, som er i henhold til RfDs budsjett for Det fremmes følgende forslag til vedtak: 1. Standard renovasjonsgebyr for Lier kommune økes med 3 % for Øvrige renovasjonsgebyrer settes som prosentvise satser av standardgebyret. 3. Prisene på tilleggstjenester settes til de samme som i de andre kommunene i Drammensregionen, i henhold til forslag fra RfD. Saksopplysninger: Renovasjonsgebyrene har i 2014, 2015 og 2016 vært satt lavere enn den reelle kostnaden til renovasjon, med bakgrunn i høye selvkostfond fra tidligere år. For 2016 dekker renovasjonsgebyret bare ca. 93 % av kostnaden til renovasjon. Dette er et ledd i en plan om å redusere selvkostfondene. Selvkostfondet er nå redusert, og fra 2017 foreslås å øke renovasjonsgebyrene for å gradvis harmonisere med kostnadene. Dette må ses i sammenheng med at gebyrene ble satt ned i For perioden er den samlede gebyrutviklingene lavere enn konsumprisindeks for perioden (se figur 3). Renovasjonsgebyr: Forutsatt ovenstående vedtak, vil gebyrene for renovasjon i Lier kommune bli: Årsgebyr Årsgebyr ekskl. mva. inkl. mva. Standard renovasjonsgebyr: Standard renovasjon (100 %) Øvrige renovasjonsgebyrer: Samarbeid renovasjon (80 %) Samarbeid renovasjon nedgravd løsning (100 %) Storfamilie renovasjon (130 %) Hytterenovasjon standard sommer (65 %) Hytterenovasjon samarbeid sommer (52 %) Hytterenovasjon standard helårs (100 %) Hytterenovasjon samarbeid helårs (80 %) Gebyr for tilleggstjenester: Gangtillegg standard renovasjon (pr. 10 m.) Gangtillegg storfamilie renovasjon (pr. 10 m.) Gangtillegg samarbeid renovasjon (pr. 10 m.) Gangtillegg samarbeid renovasjon 4 hjuls beholder, (pr. 5 m.) Ekstrasekker renovasjon Fradrag for hjemmekompostering Renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS, Grønland 1, Postboks 154 Bragernes, 3045 Drammen Telefon: , post@rfd.no,

125 Std. ren. gebyr Endring i % 4,0 % 0,0 % -14,0 % 0,0 % 1,0 % 5,0 % 3,0 % Selvkostfond 3,5 mill 9,1 mill 11,6 mill 6,8 mill 6,3 mill 4,6 mill 3,2 mill Figur 1: Standard renovasjonsgebyr og utvikling i selvkostfond for Lier kommune. Selvkostfondet Over- eller underskudd på renovasjonsordningen overføres til den enkelte kommunes selvkostfond. Frem til 2013 hadde selvkostfondet positiv utvikling, og for å redusere selvkostfondene har styret i årene foreslått lavere gebyr enn kostnadene til renovasjon. Et slikt underskudd finansiert av selvkostfondet er i henhold til regler for selvkost og vedtatt økonomiplan. Etter 2017 vil en slik finansiering ikke være mulig i så stor grad som tidligere. Foreslåtte gebyrsatser vil gi følgende utvikling for Lier kommunes selvkostfond i 2017: Gebyrinntekt 2017 (budsjett) Samlet kostnad 2017 (budsjett) Endring selvkostfond (budsjett) Selvkostfond (prognose) Selvkostfond (budsjett) Kommunen har anledning til å fastsette et høyere eller lavere gebyr enn det RfD foreslår. Dersom kommunen vedtar et annet standardgebyr enn det som er foreslått i pkt. 1, vil dette gi en beregnet økning eller reduksjon i selvkostregnskapets resultat på ca. kr pr. prosentpoeng. Opsjoner: Det er det enkelte kommunestyre som vedtar standarden på renovasjonstjenesten, og deler av avtalen med RfDs leverandører er utformet som opsjoner. RfD har i likhet med tidligere år inkludert sommertømming (ca. 105 kr) og hageavfallsinnsamling (ca. 20 kr) i renovasjonsgebyret. Eventuelle endringer gir tilsvarende reduksjoner i gebyrene, forutsatt at dette meddeles RfD innen Budsjettforutsetninger: Åpningstider på gjenvinningsstasjoner og frekvens på avfallshenting er den samme som i For Lier kommune er det i gebyrene for 2017 inkludert hageavfallsinnsamling en gang per år, samt dobbel tømmefrekvens for mat og restavfall om sommeren (ref. punkt om opsjoner). Hytterenovasjon tilbys i svært begrenset grad i Lier kommune, men det arbeides med å innføre en generell ordning fra RfDs ordinære renovasjonstilbud er samordnet for hele regionen, og belastes som tidligere år etter fordelingsnøkler, basert på volum og befolkning. Budsjettet og gebyrsaken er basert på kommunevise selvkostregnskap i likhet med tidligere år. For Renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS Johan Remmen Daglig leder Sven Draugsvoll Økonomisjef Renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS, Grønland 1, Postboks 154 Bragernes, 3045 Drammen Telefon: , post@rfd.no,

126 Renovasjonsordningen i Lier kommune Gebyrinntekter Kostnader Selvkostfond Figur 2: Sammenheng mellom inntekter kostnader og selvkostfond i Lier kommune (oppgitt i 1000 kr) Standard renovasjonsgebyr Lier kommune Renovasjonsgebyr Lier kommune Konsumprisindeks (indeksår 2011) Figur 3: Standard renovasjonsgebyr i Lier kommune for perioden Renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS, Grønland 1, Postboks 154 Bragernes, 3045 Drammen Telefon: , post@rfd.no,

127 DRAMMENSREGIONENS BRANNVESEN IKS PRISER PÅ FEIETJENESTER I 2017 FOR FEIING OG TILSYN MED FYRINGSANLEGG I DRAMMEN, KRØDSHERAD, LIER, NEDRE EIKER, SANDE, SIGDAL, SVELVIK OG ØVRE EIKER KOMMUNER. Kundemottak er i Kobbervikdalen 65, Drammen. Prisene for Drammen, Krødsherad, Lier, Nedre Eiker, Sande, Sigdal, Svelvik og Øvre Eiker kommuner gjelder fra Det betales for de tjenester huseier er tilbudt. PRISER OG BETALINGSBETINGELSER FOR DRAMMEN, KRØDSHERAD, LIER, NEDRE EIKER, SANDE, SIGDAL, SVELVIK OG ØVRE EIKER KOMMUNER. PRISLISTE, FEIING: Pris 2017 Inkl. mva Vanlig skorsteinsløp (pr. stk) Kr 481,00 Kr 601,25 Redusert pris for feiing av flere skorsteinsløp på samme boligenhet (pr. Kr 244,00 Kr 305,00 stk.) Tillegg for eier av boligenhet som ikke gir melding om at feiing ikke Kr 308,00 Kr 385,00 passer eller hvis skorsteinsløpet/ene ikke har vært tilgjengelig for feiing ved første fremmøte (prisen er uavhengig av antall skorsteinsløp). Dersom feier ved 2. gangs fremmøte også møter stengt dør eller det er andre hindringer som medfører at feiing ikke lar seg gjennomføre, Minimum Kr 481,00 Minimum Kr 601,25 faktureres det fullt ut selv om feiingen ikke er gjennomført (prisen er avhengig av antall skorsteinsløp). Skorsteinsløp tilknyttet større fyringsanlegg (pr. stk) Kr 841,00 Kr 1051,25 Skorsteinsløp i fabrikkskorstein (pr. løpemeter) Kr 103,00 Kr 128,75 Røykrør/røykkanal tilknyttet vanlig skorsteinsløp Kr 95,00 Kr 118,75 (pr. stk, inntil 1 meter) Røykrør/røykkanal tilknyttet vanlig skorsteinsløp (pr. stk, over 1 meter, i tillegg pr. løpemeter) Kr 64,00 Kr 80,00 Røykrør/røykkanal fra større fyringsanlegg (pr. løpemeter) Kr 140,00 Kr 175,00 Røykrør/røykkanal tilknyttet fabrikkskorstein Kr 230,00 Kr 287,50 (pr. løpemeter) Fjerning av beksot fresing av skorsteinsløp (pr. time) Kr 529,00 Kr 661,25 PRISLISTE, TILSYN: Pris 2017 Inkl. mva Vanlige fyringsanlegg gjelder ett fyringsanlegg pr. boligenhet Kr 1235,00 Kr 1543,75 Redusert pris for tilsyn av flere fyringsanlegg på samme boligenhet (pr. Kr 617,00 Kr 771,25 stk.). Tillegg for eier av boligenhet som ikke gir melding om at tilsyn ikke passer ved første fremmøte (uavhengig av antall fyringsanlegg) Kr 419,00 Kr 523,75 Dersom feier ved 2. gangs fremmøte også møter stengt dør, faktureres det fullt ut selv om tilsynet ikke er gjennomført (prisen er avhengig av Minimum Kr 1235,00 Minimum Kr 1534,75 antall fyringsanlegg). Større fyringsanlegg (pr. stk) Kr 2642,00 Kr 3302,50 Fabrikkfyringsanlegg (pr. stk) Kr 4168,00 Kr 5210,00

128 BETALINGSBETINGELSER: Hvis eier/bruker av fyringsanlegg som er varslet om feiing/tilsyn ikke er tilstede eller det er tekniske eller andre forhold som feieren ikke kan lastes for som gjør at feiing/tilsyn ikke kan utføres, må eier betale for det utførte arbeidet som er reisetid, rapport og administrative tillegg. Hvis eier/bruker ønsker å flytte varslet tidspunkt (dag) for feiing/tilsyn, kan dette avtales med feierseksjonen som kan kontaktes enten ved personlig fremmøte, telefon, telefaks eller e-post. Beboere som har vært på feriereise, sykehusopphold og lignende kan avtale ny tid da de kommer tilbake til boligenheten. Hvis eier/bruker ønsker feiing/tilsyn utenom feierens rute betales det vanlige satser. Hvis eier/bruker ønsker feiing/tilsyn etter endt arbeidstid, på vanlige ukedager, betales et pristillegg på 50 %. Hvis eier/bruker ønsker feiing/tilsyn på lørdager betales et pristillegg på 100 %. Definisjoner: Vanlig skorsteinsløp Skorsteinsløp tilknyttet større fyringsanlegg Skorsteinsløp i fabrikkskorstein Fyringsanlegg Tilknyttet mindre fyringsanlegg med innfyrt varmeeffekt inntil 120 kw Tilknyttet større fyringsanlegg med innfyrt varmeeffekt over 120 kw Skorsteinsløp i frittstående skorstein som er tilknyttet større fyringsanlegg med innfyrt varmeeffekt over 240 kw. Et eller flere ildsteder tilknyttet et skorsteinsløp med røykkanal/røykrør mellom ildsted og skorsteinsløp, lagertank for brensel og fraktesystem for brensel mellom lagertank og ildsted. Priser for feietjenester er vedtatt i respektive by/kommunestyrer. PRISER FOR IKKE LOVPÅLAGTE TJENESTER. Feiing av ildsteder, fyrkjeler, kontroll av fyringsanlegg, m.v. (pr. time) (NB! kontroll av fyringsanlegg: i fritidsboliger, kontroll av skorstein som ikke er tilknyttet ildsted etter eiers eget ønske, rådgiving og veiledning, m. v.) Pris 2017 Inkl. mva Kr 778,00 Kr 972,50 Drammensregionens brannvesen IKS Langes gate Drammen Besøksadresse feierseksjonen: Kobbervikdalen 65, Drammen feierseksjonen@drbv.no Tlf: Faks: Tlf: (priser og fakturaer)

129 Gebyr for behandling av søknader om tillatelse til handel med fyrverkeri 2017 Gjennomsnittlig økning av gebyret er 2,5% i 2017 Eks mva 2017 Inkl mva 2017 Gebyr for behandling av søknad (inkludert administrative utgifter ved første tilsyn) Kr 1978,00 Kr 2472,50 Gebyr for 1. gangs tilsyn (reisetid, kjøring og tilsyn) Kr 440,00 Kr 550,00 Gebyr for 2. gangs tilsyn Kr 1130,00 Kr 1412,50

130