RESTAURERING AV LUDVIG FILIP - ROMMET VED NORDLAND KULTURSENTER

Transkript

1 RESTAURERING AV LUDVIG FILIP - ROMMET VED NORDLAND KULTURSENTER

2 FORORD Restaureringen av Ludvig Filip-rommet på Nordland kultursenter er det mest omfattende prosjektet innenfor bevaring av historisk interiør siden Kulturminner i Nordland (KiN) startet med konserveringsvirksomhet i Senest til Bodø bys 200 års jubileum skal dette unike kulturminnet være tilgjengelig for publikum igjen. Interiøret fra 1754 finnes mer eller mindre skjult på Nordland kultursenter, og forvaltes av Nordland fylkeskommune ved eiendomsseksjonen. Restaureringen startet med forundersøkelser høsten 2009 og gjennomføres under faglig ledelse av fagseksjonen for Kulturminner i Nordland. Ved siden av kulturvernseksjonens personale deltar studenter fra høyskolene i Erfurt, Køln og Potsdam(Tyskland) samt studenter fra Polen i arbeidet. I mai 2012 ble det etablert et samarbeid med Kopernikus-universitet i Torun i Polen for videre restaurering. I 2013 sluttet de første studentene fra Universitetet i Köln seg til prosjektet. 2

3 HVA ER EGENTLIG LUDVIG FILIP- ROMMET? Ludvig Filip-rommet fikk sitt navn etter at den franske prinsen og senere borgerkongen Louis Philippe, som i 1795 bodde en kort tid på prestegården i Bodin. Han var på flukt fra revolusjonsregjeringen i Paris og i eksil. Prestegården, bygd av titulærbiskop Friis i 1747, var det nærmeste en kunne kommer et palass i Nord-Norge. Flere rom samt storsalen var blitt dekorert med landskapsmalerier man ikke hadde sett maken til. Her fantes jaktscener, poserende fint-folk samt store seilskip malt på vegger og tak. På dørene var det malt kinesiske figurer og landskap som man ellers bare kjente fra importert porselen fra Kina. Maleriene var utført av laugmaler Gottfried Ezekiel fra Bergen, opprinnelig fra Königsberg i Preussen. I 1896 ble prestegårdens hovedhus revet for å gi plass til den nye landbruksskolen. I dag ville vi betegnet dette som en skandale. Heldigvis sørget skolens første bestyrer for at de fineste lerretsmaleriene og deler av det dekorerte tre-inventaret ble reddet. I 1899 fikk kunstmaleren Henrik Backer arbeidet med å skape rektorens havestue, bl.a med bruk av noen av de gamle lerretsbildene fra Tilpassing til det nye rommet ble gjort gjennom å skjære ut og lime sammen deler av de opprinnelige malte lerretstapetene. Slik skapte Backer det vi i dag kaller for Ludvig Filip-rommet. 3

4 VERDIEN AV LUDVIG FILIP-ROMMET Ludvig Filip-rommet er Norges eldste bevarte interiør i rokokkostilen og derfor av stor nasjonal betydning. Nyere forskning tyder på at herskapelige interiører, utført av laugsmalere ( ikke hoffkunstnere), er ytterst sjeldne i NordEuropa. At en preussisk kirkemaler, med bosted i Bergen, står for utføringen, og at en senere fransk konge er sterkt knyttet til stedet bidrar i høyeste grad til den kulturhistoriske verdien. Samtidig er havestuen eller Ludvig Filiprommet Nord-Norges eldste bevarte eksempel på interiørrestaurering. Kvaliteten og utføringen gjenspeiler datidens verdisetting av kulturminner. Materialet kan også knyttes til maleren Gottfried Ezekiel og hans virke i NordNorge på midten av 1700-tallet. Materialet har også høy regional verdi. Det må likevel understrekes at vi vet svært lite om Ezekiels virke og at attribusjonen er svært usikker. Andre arbeider av Ezekiel utenfor Nord-Norge er Kunsthistoriker Olaf Steen skrev i 2005: heller ikke kjent. Med bakgrunn i de undersøkelser som Rokokkodetaljene på dørspeil, men spesielt i det dekorative rammeverket i er gjort i forbindelse med befaring av Ludvig Filip-rommet har et svært personlig rommet, avdekking og gjennomgang av faglitteratur, kan følgende foreløpige uttrykk og kan muligens fungere som utgangspunkt for attribusjon av andre konklusjon trekkes: arbeider som kunne stamme fra Gottfrid Ezekiels hånd. Dekorasjonene hører til blant få bevarte rokokkodekorasjoner i Norge. Med bakgrunn i rommets høye kunsthistoriske og kulturhistoriske verdi, I dekorative rammeverk og dekorerte må konserveringstiltak ses i forhold til dørspeil ligger et kunsthistorisk dette. Å sikre Ludvig Filip-rommet på best spennende materiale som absolutt i mulig måte må være en prioritert større grad burde innlemmes i Norges oppgave. kunsthistorie. Motivenes dekorative rammer har et personlig og særegent kunstnerisk uttrykk. Dette materialet har således nasjonal verdi. 4

5 I DÅRLIG TILSTAND Rommet var før restaureringen i svært dårlig forfatning. Årsaken er ikke materialets alderen, men også på grunn av svært hensynsløse restaureringer tidlig på 1900-tallet. Rommet er ikke selvforklarende. Det må legges til rette for at de kulturhistoriske og antikvariske kvaliteter formidles på en god måte. Ludvig Filip-rommet har to viktige kulturhistoriske verdier; det viser både livsstilen til overklassen i 1700-tallets Nord -Norge, samtidig som gjenskapningen fra 1899 forteller en del om kulturverntenkningen rundt fra den tiden. 5

6 HISTORIKK 1747 Titulærbiskop Friis fikk bygd seg en stor prestegård, inspirert av fransk slottsarkitektur Kirkemaleren Gottfried Ezekiel fra Königsberg i Preussen dekorerte flere rom i første etasje, blant annet med store veggmalerier som etterligner gobeliner, altså vevde veggtepper Den senere franske borgerkongen Louis Philippe ( ) tilbringer noen uker i Bodin på sin reise gjennom Skandinavia. Han reiser anonymt, men sender mange år senere et takkebrev og en medalje med hans profil til presten i Bodin. Etter dette fikk et av gjesteværelse navnet Ludvig Filip-rommet Nordland amt (forløperen til Nordland fylkeskommune) kjøpte gården for å etablere en landbruskole for de 3 nordligste amtene Trinnvis rives prestegården for å gi plass til den nye landbruksskolen Det nye Ludvig Filip-rommet skapes som havestue i nybygget Valkyrien av kunstmaleren Henrik Backer Rommet blir restaurert minst en gang i denne perioden. Nye skadeområder blir grovt overmalt. Vegger og belistning blir oppfrisket med en olje-/harpiksferniss som fort gulnet igjen. Hele parkscenen på østveggen blir skåret ut langs belistningen og spikret fast på veggen enda en gang I Nordlandsmuseets årbok beskriver kunsthistoriker Trond Indahl stedet for første gang Fylkeskommunens kulturavdeling tar over ansvaret for bebyggelsen på Bodin gamle landbruksskole. Relativt fort blir det observert en stadig forverring av tilstanden for maleriene Deformasjonen av de malte lerretstapetene er nå såpass markert at malingen begynner å flasse av. Rommet må stenges for publikum. Kunsthistoriker Olaf Steen og konserveringstekniker Heinz Kusch ved kulturminner i nordland utarbeider en forundersøkelse. En første skadebeskrivelse blir utført. Fotpanelet og deler av hjørneskapet blir fjernet for å begrense skadeutviklingen. Ved denne anledningen blir det oppdaget lerretsdeler fra 1754 som ikke ble overmalt i For første gang kan man se de opprinnelige fargene av Norges eldste rokokkomaleri! 6

7 Steen og Kusch har følgende konklusjoner: Objektet behøver snarest kompetent konservering Interiøret må restaureres og tilrettelegges for formidling 2009 Eiendomsseksjonen i Nordland fylkeskommune får ansvar for Nordland kultursenter. Prosjektleder Tom Grønnslett tar initiativ til at restaurering av Ludvig Filip-rommet, som innlemmes i kultursenterets langsiktige restaureringskonsept. Kulturvernsjef Egil Murud etablerer en kompetansegruppe som prosjektledelse for restaureringen. Høsten 2013 monteres maleriene på veggene. Resterende skader retusjeres. Inventardeler av tre er konservert og settes på plass. Prosessen visning/formidling igangsettes Restaureringsprosjekt Ludvig Filiprommet starter med forundersøkelse og demontering Nedtakingen og konserveringen av lerretene gjennomføres i samarbeid med innleid teknisk konservator og studenter fra Tyskland. Malerienes omfattende overmalinger kartlegges gjennom vitenskapelige undersøkelser. Remonteringsmetoder utvikles i dialog med fagfolk fra Tyskland og Østerrike. Sommeren og høsten 2012 har våre konservatorer og studenter, restaurert skadene i malingslaget. Utarbeidet av Tom Grønnslett og Heinz Kush 7

8