RESTAURERING AV LUDVIG FILIP ROMMET

Transkript

1 RESTAURERING AV LUDVIG FILIP ROMMET

2 FORORD Restaureringen av Ludvig Filip-rommet på Nordland kultursenter er det mest omfattende prosjektet innenfor bevaring av historisk interiør siden Kulturminner i Nordland (KiN) startet med konserveringsvirksomhet i Senest til Bodø bys 200 års jubileum skal denne severdigheten være tilgjengelig for publikum igjen. Interiøret fra 1754 finnes mer eller mindre skjult på Nordland kultursenter, og forvaltes av Nordland fylkeskommune ved eiendomsseksjonen. Restaureringen startet med forundersøkelser høsten 2009 og gjennomføres under faglig ledelse av kulturvernseksjonen på enheten for Kulturminner i Nordland. Ved siden av kulturvernseksjonens personale deltar studenter fra høyskolene i Erfurt og Potsdam(Tyskland) samt studenter fra Polen i arbeidet. I mai 2012 ble det etablert et samarbeid med Kopernikus-universitet i Torun i Polen for videre restaurering. I 2013 sluttet de første studentene fra Universitetet i Köln seg til prosjektet 2

3 LOREM IPSUM DOLOR SIT HVA ER EGENTLIG LUDVIG FILIP- ROMMET? Ludvig Filip-rommet fikk sitt navn etter at den franske prinsen og senere borgerkongen Louis Philippe, som i 1795 en kort tid bodde på den nå for lengst nedrevne prestegården i Bodin. Han var på flukt fra revolusjonsregjeringen i Paris. Prestegården, bygd av titulærbiskop Friis i 1747, var det nærmeste en kunne kommer et palass i Nord-Norge. Flere rom samt storsalen var blitt dekorert med landskapsmalerier en ikke hadde sett maken til i dette området. Her fantes jaktscener, poserende fint-folk samt store seilskip malt på vegger og tak. På dørene var det malt kinesiske figurer og landskap som man ellers bare kjente fra importert porselen fra Kina. Maleriene var utført av Bergens laugmaler Gottfried Ezekiel, opprinnelig fra Königsberg i Preussen (da Tyskland nå Polen). I 1896 ble prestegårdens hovedhus revet for å gi plass til den nye landbruksskolen. Nordlands første rivningsskandale var et faktum. Heldigvis sørget skolens første bestyrer for at de fineste lerretsmaleriene og deler av det dekorerte tre-inventaret ble reddet. I 1899 fikk kunstmaleren Henrik Bakker arbeidet med å skape rektorens havestue. Tilpassing til det nye rommet ble gjort gjennom å skjære ut og lime sammen deler av de opprinnelige malte lerretstapetene. Slik skapte Bakker det vi i dag kaller for Ludvig Filip-rommet. 3

4 LOREM IPSUM DOLOR SIT VERDIEN AV LUDVIG FILIPROMMET Materialet kan også knyttes til maleren Gottfried Ezekiel og hans virke i NordNorge på midten av 1700-tallet. Materialet har også høy regional verdi. Det må likevel understrekes at vi vet svært lite om Ezekiels virke og at attribusjonen er svært Ludvig Filip-rommet er Norges eldste usikker. Andre arbeider av Ezekiel utenfor bevarte interiør i rokokkostilen og derfor Nord-Norge er heller ikke kjent. av stor nasjonal betydning. Nyere Rokokkodetaljene på dørspeil, men forskning tyder på at herskapelige spesielt i det dekorative rammeverket i interiører, utført av laugsmalere ( ikke Ludvig Filip-rommet har et svært personlig hoffkunstnere), er ytterst sjelden i Norduttrykk og kan muligens fungere som Europa. utgangspunkt for attribusjon av andre At en preussisk kirkemaler, med bosted i arbeider som kunne stamme fra Gottfrid Bergen, står for utføringen, og at en Ezekiels hånd. fransk konge er sterkt knyttet til stedet Med bakgrunn i rommets høye bidrar i høyeste grad til den kunsthistoriske og kulturhistoriske verdi, kulturhistoriske verdien. Samtidig er havestuen eller Ludvig Filip-rommet Nord- må konserveringstiltak ses i forhold til denne. Å sikre Ludvig Filip-rommet på Norges eldste bevarte eksempel på best mulig måte må være en prioritert interiørrestaurering. Kvaliteten og oppgave. utføringen gjenspeiler datidens verdisetting av kulturminner. Kunsthistoriker Olaf Steen skrev i 2005: Med bakgrunn i de undersøkelser som er gjort i forbindelse med befaring av rommet, avdekking og gjennomgang av faglitteratur, kan følgende foreløpige konklusjon trekkes: Dekorasjonene hører til blant få bevarte rokokkodekorasjoner i Norge. I dekorative rammeverk og dekorerte dørspeil ligger et kunsthistorisk spennende materiale som absolutt i større grad burde innlemmes i Norges kunsthistorie. Motivenes dekorative rammer har et personlig og særegent kunstnerisk uttrykk. Dette materialet har således nasjonal verdi. 4

5 LOREM IPSUM DOLOR SIT TILSTAND Rommet var fram til oppstart av restaureringen i svært dårlig forfatning. Dette har sin årsak ikke bare i alderen til materialet, men også på grunn av svært hensynsløse restaureringer tidlig på 1900tallet. Formidlingsfaglig tilstand Rommet er ikke selvforklarende. Det krever formidlingsfaglig tilrettelegging for å presentere rommets kulturhistoriske og antikvariske kvaliteter på en god måte. Som nevnt har Ludvig Filip-rommet to viktige kulturhistoriske verdier; det viser både livsstilen til overklassen i 1700tallets Nord-Norge, samtidig som Gjenreisningen i 1899 forteller en del om kulturverntenkningen rundt

6 LOREM IPSUM DOLOR SIT HISTORIKK 1747 Titulærbiskop Friis bygde seg en stor prestegård, inspirert av fransk slottsarkitektur Kirkemaleren Gottfried Ezekiel fra Königsberg i Preussen dekorer flere rom i første etasje, blant annet med store veggmalerier som etterligner gobeliner, altså vevde veggtepper Den senere franske borgerkongen Louis Philippe ( ) tilbringer noen uker i Bodin på sin reise gjennom Skandinavia. Han reiser anonymt, men sender mange år senere et takkebrev og en medalje med hans profil til presten i Bodin. Etter dette fikk et av gjesteværelse navnet Ludvig Filip-rommet Trinnvis rives prestegården for å gi plass til den nye landbruksskolen Det nye Ludvig Filip-rommet skapes som havestue i nybygget Valkyrien av kunstmaleren Henrik Bakker Rommet blir restaurert minst n gang i denne perioden. Nye skadeområder blir grovt overmalt. Vegger og belistning blir oppfrisket med en olje-/harpiksferniss som fort gulnet igjen. Hele parkscenen på østveggen blir skåret ut langs belistningen og spikret fast på veggen enda en gang I Nordlandsmuseets årbok beskriver kunsthistoriker Trond Indahl stedet for første gang grundig og godt Fylkeskommunens kulturavdeling tar over ansvaret for bebyggelsen på Bodin gamle landbruksskole. Relativt fort blir det observert en stadig forverring av tilstanden for maleriene Deformasjonen av de malte lerretstapetene er nå såpass markert at malingen begynner å flekke av. Rommet må stenges for publikum. Kunsthistoriker Olaf Steen og konserveringstekniker Heinz Kusch ved KiN utarbeider en forundersøkelse. En første skadebeskrivelse blir utført. Fotpanelet og deler av hjørneskapet blir fjernet for å begrense skadeutviklingen. Ved denne anledningen blir det oppdaget lerretsdeler fra 1754 som ikke har blitt overmalt i For første gang kan en se de opprinnelige fargene av Norges eldste rokokkomaleri! Steen og Kusch kommer til følgende konklusjoner: Objektet behøver snarest kompetent konservering Interiøret må restaureres og tilrettelegges for formidling 6

7 LOREM IPSUM DOLOR SIT 2009 Eiendomsseksjonen i Nordland fylkeskommune får ansvar for Nordland kultursenter. Prosjektleder Tom Grønnslett tar initiativ til at restaurering av Ludvig Filip-rommet som innlemmes i kultursenterets langsiktige restaureringskonsept. Kulturvernsjef Egil Murud etablerer en kompetansegruppe som prosjektledelse for restaureringen Restaureringsprosjekt Ludvig Filiprommet starter med forundersøkelse og demontering. 2011/2012 Nedtakingen og konserveringen av lerretene gjennomføres i samarbeid med innleid teknisk konservator og studenter fra Tyskland. Malerienes omfattende overmalinger kartlegges gjennom naturvitenskapelige undersøkelser. Remonteringsmetoder utvikles i dialog med fagfolk fra Tyskland og Østerrike. Sommeren og høsten 2012 har våre konservatorer og studenter fra Nikolaus Kopernikus Universitet, Torun i Polen, restaurert skadene i malingslaget Våren 2013 skal maleriene på veggene. Ut året retusjeres de meget omfattende skadene på maleriene. Inventardeler av tre settes på plass igjen etter konserveringen. Prosessen visning/formidling igangsettes. 7

8