Torsken kommune Møteinnkalling

Transkript

1 Torsken kommune Møteinnkalling Kommunestyret i Torsken Utvalg: Møtested: Kommunestyresalen, Kommunehuset i Gryllefjord Dato: Tidspunkt: 10:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. 4. stk. saker vedr. søknad om skjenkebevilling ettersendes Besøk kl av Løkta v/ Linda Lien tema: Midt-Troms inn i samhandlingsreformen Presentasjon av kommunens ungdomsråd Presentasjon av Omstillingsprosjektleder Louis S Edvardsen

2 Saksliste Utvalgssaksnr PS 39/12 Innhold Lukket Arkivsaksnr Valg av lagrettemedlemmer, medlemmer og skjønnsmenn for perioden /268 PS 40/12 Informasjonsplan for Torsken kommune 2012/419 PS 41/12 Godkjenning av avtaler mellom UNN og Torsken kommune 2012/5 PS 42/12 Kommunale satser PLO 2008/71 PS 43/12 Tilrettelegging - Boligtiltak/boligetablering 2012/538 PS 44/12 Nedsetting av arbeidsutvalg for kommunens planstrategi. 2012/363 PS 45/12 Omstillingsprosjekt - utvidelse av omstillingsstyre 2012/29 PS 46/12 Midt-Troms Golfklubb - Søknad om tilskudd 2012/100 PS 47/12 Vegpakke Midt-Troms 2012/581 PS 48/12 Vaktberedskap brann/tekniske anlegg 2012/237 PS 49/12 Vedtekter TorskenMusikk og Kulturskole 2012/536 PS 50/12 Økonomirapport 2. kvartal /359 PS 51/12 PS 52/12 PS 53/12 PS 54/12 PS 55/12 Ny friluftdkartlegging for Torsken - bruk i arealforvaltningen Vedtak om serverings og skjenkebevilling - Senja Havfiskeselskap, Draugen v/ Bengt Andreassen, Medby 9395 Kaldfarnes. Vedtak om serverings og skjenkebevilling for ny periode - Ginas bistro v/ Ginabe Motol Luistro, 9380 Gryllefjord. Vedtak om serverings og skjenkebevilling - Ginas kafe, Pub og kiosk, v/ Ginabe Motol Luistro, 9380 Gryllefjord Vedtak om ny serverings og skjenkebevilling for ny periode på 4 år - Torskenkrogen AS v/ Mette Skogstrøm, 9381 Torsken. 2012/ / / /395 X 2012/334

3 Torsken kommune Arkiv: 033 Arkivsaksnr: 2011/ Saksbehandler: Lena Hansson Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret i Torsken 39/ Valg av lagrettemedlemmer, medlemmer og skjønnsmenn for perioden Rådmannens innstilling Ordfører foreslår følgende personer som lagrettemedlemmer, meddommere og skjønnsmenn for Torsken kommune i perioden meddommere til Senja Tingrett: Kvinner: Almestad, Monica Andersen, Eldrid Elstad, Mona Fallsen, Anne Britt Flakstad, Elin C Flakstad, Reidun Flakstad, Solveig Frantzen, Nina Fredriksen, Ann Karin Fredriksen, Judith Grande, Hege Rudi Hansen, Gunn Hansen, Harriet Hansson, Lena Hansson, Linda Hole, Asbjørg Jensen, Ellen A. Jensen, Petra Jørgensen, Monica Karlsen, Tine Kvernevik, Janne Larsen, Bente

4 Ludviksen, Kirsti Lundvang, Linda Mikalsen, Siv Iren Nygård, Karen Nygård, Siv Anita Pedersen, Veronika Richardsen, Agnes Tobiassen, Jorun Menn: Andersen, Arnulf Andreassen, Jens Erlandsen, Per Arne Erntsen, Knut Inge Fallsen, Aksel Fredriksen, Frank Fredriksen, Roger Fredriksen, Marius Hansen, Alf Arne Hansen, Odd Ivan Hansen, Håvard E Johansen, Arne Magnor Johansen, Jan Gunner Johansen, Åge Johansen, Ketil Helge Jørgensen, Lars Karlsen, Johnny Leikvik, Helge Ludviksen, Arild Myrvang, Ståle Nygård, Ove Nyman, Steve Olsen, Kåre Pedersen, Jørgen Pedersen, Gisle Pettersen, Halvard Thomassen, Leif Einar Torbergsen, Torodd Viken, Krister Wilsgård, Vidkun 4 meddommere lagmannsretten: Kvinner: Flakstad, Oddveig Myrvang, Herdis Menn: Flakstad, Fred Ove Leikvik, Helge

5 3 Skjønnsmenn: Alver, Arne Olsen, Bjørg Helene Olsen, Idar Saksopplysninger Vurdering

6 Torsken kommune Arkiv: 060 Arkivsaksnr: 2012/419-2 Saksbehandler: Lena Hansson Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret i Torsken 40/ Informasjonsplan for Torsken kommune Rådmannens innstilling Framlagte informasjonsplan for , for Torsken kommune vedtas. Saksopplysninger Rådmann har i samarbeid med ledergruppa utarbeidet forslag på informasjonsplan for Torsken kommune. Planen har vært ute til høring med frist for innspill satt til den Informasjon og kommunikasjon har en sentral rolle i dagens samfunn, kommunen er et demokratisk og politisk styrt organ derfor også særlig i fokus for mediene. Dette forutsetter åpenhet, samtidig som det er viktig å ha et aktivt og gjennomtenkt forhold til hvordan man løser informasjonsoppgaven overfor media. Intern informasjon er også viktig som bidrag til økt trivsel, fellesfølelse og motivasjon for ansatte. Sosiale medier blir mer og mer vanlig og det har derfor meldt seg et behov for å lage etiske retningslinjer for bruk av sosiale medier i Torsken kommune. Vurdering

7 Torsken kommune Arkiv: G00 Arkivsaksnr: 2012/5-28 Saksbehandler: Lena Hansson Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret i Torsken 41/ Godkjenning av avtaler mellom UNN og Torsken kommune Rådmannens innstilling Torsken kommunestyre godkjenner framlagte avtaleutkast som grunnlag for følgende avtaler mellom Torsken kommune og Universitetssykehuset i Nord-Norge: Tjenesteavtale 2: Tjenesteavtale 4: Tjenesteavtale 6: Tjenesteavtale 7: Tjenesteavtale 8: Tjenesteavtale 9: Tjenesteavtale 10: Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskriving, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige og sammenhengende helse- og omsorgstjenester til pasienter med behov for koordinerte tjenester. Samarbeid om og beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 3-5 tredje ledd. Retningslinjer for gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling og for falige nettverk og hospitering Samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid Samarbeid om jordmortjenester Samarbeid om IKT-løsninger lokalt Samarbeid om forebygging. Saksopplysninger UNN og kommunene har siden 2008 hatt en overordnet samarbeidsavtale med tilhørende underavtaler og retningslinjer Avtalene ble i perioden 2008 til 2010 behandlet og vedtatt i styret ved UNN og i 29 av de 31 kommunene. Avtalene har vært retningsgivende for det overordnede og kliniske samarbeidet mellom partene, men har fram til 1. januar 2012 ikke vært lovpålagt.

8 Et hovedelement i samhandlingsreformen er som kjent ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester som ble vedtatt i Stortinget Etter lovens 6-1 har hvert kommunestyre fra 2012 plikt til å inngå samarbeidsavtaler med det regionale helseforetaket. Helse Nord har bestemt at kommunene i Troms/Ofoten skal inngå avtalene med UNN. Helse og omsorgstjenesteloven 6-2, 1. ledd stiller minimumskrav til hva en avtale mellom partene skal inneholde, sitat; 1. enighet om hvilke helse- og omsorgsoppgaver forvatningsnivåene er pålagt ansvaret for og en felles oppfatning av hvilke tiltak partene til enhver tid skal utføre. 2. Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskriving, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlig 3. retningslinjer for innleggelse i sykehus 4. beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikk hjelp etter 3-5 tredje ledd, 5. retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester etter utskriving fra institusjon, 6. retningslinjer for gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling og for faglige netteverk og hospitering, 7. samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid, 8. samarbeid om jordmortjenester, 9. samarbeid om IKT-løsninger lokalt, 10. samarbeid om forebygging og 11. omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden. Partene er enig om at overnevnte punkter skal fastsettes i egne tjenesteavtaler/retningslinjer, som etter hvert som de utarbeides, inntas som vedlegg til en overordnet samarbeidsavtale. I samsvar med Helse- og omsorgsdepartementets fastsatte frist 31. januar 2012, ble overordnet samarbeidsavtale og tjenesteavtaler som dekker pkt 1, 3, 5 og 11 behandlet og godkjent av kommunestyre i Torsken. Resterende tjenesteavtaler som skal dekke sitert lovs 6.2, 1. ledd. Pkt 2, 4, 6, 7, 8, 9, og 10 skal inngår innen På dette grunnlag legges fram for behandling følgende avtaleutkast: Tjenesteavtale 2: Tjenesteavtale 4: Tjenesteavtale 6: Tjenesteavtale 7: Tjenesteavtale 8: Tjenesteavtale 9: Tjenesteavtale 10: Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskriving, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige og sammenhengende helse- og omsorgstjenester til pasienter med behov for koordinerte tjenester. Samarbeid om og beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 3-5 tredje ledd. Retningslinjer for gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling og for falige nettverk og hospitering Samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid Samarbeid om jordmortjenester Samarbeid om IKT-løsninger lokalt Samarbeid om forebygging.

9 Vedlagte avtaleutkast er utarbeidet av klinisk samarbeidsutvalg (KSU) og vurdert i flere omganger i overordnet samarbeidsorgan mellom UNN og kommunene (OSO). Det er også gjennomført en høringskonferanse arrangert av KS hvor de fleste kommuner deltok. Vedlagte avtaleutkast ble behandlet i OSO i møte saj 31/12, og OSO gjorde vedtak med anbefaling til kommunene og styret ved UNN HF om innen inngå avtaler på grunnlag av de vedlagte avtaleutkast for tjenesteavtalene 2, 4, 6, 8, 9 og 10. Vedtaket inneholder også vurderinger om det videre arbeidet. Vurdering Avtaleutkastene er gjennomgått av rådmann, det har ikke vært tid til å drøfte dette med virksomhetslederne i pleie og omsorg. Som for den delen av avtaleverket som ble vedtatt fra januar, er det en del usikkerheter om virkninger i praksis. Behov for justering av avtalene vil kunne vise seg, og avtalene inneholder regler for evaluering og nærmere presiseringer. Flere av avtalene har dessuten karakter av å være intensjonsavtaler som antas å måtte konkretiseres etter hvert. Avtaleutkastene er gjennomgått av LØKTA (Midt-Troms regionenes utviklingsenhet for helseog sosialtjenesten) som etter sin gjennomgang oppsummerer slik: ved en nærmere gjennomgang fra LØKTA`s side, er det ingen avgjørende punkter eller kontroversielle formuleringer i avtalene som skulle tilsi at Midt-Troms kommunene ikke skulle gi sin tilslutning til dette avtalesettet, eller rettere sagt: gi sin tilslutning til å prøve ut dette avtalesettet. Selv om avtalene har ett års oppsigelsesfrist, er det slik at partene er enige om å gjennomgå alle avtalene årlig, sørge for jevnlig rapportering og evaluering, jfr Overordnet samarbeidsavtale pkt 13. Hver av partene kan kreve avtalen revidert dersom vesentlige forutsetninger endres eller erfaringer tilsier behov for revidering. I disse første opptrappingsårene til reformen vil det være helt nødvendig at erfaringer med virkemiddelbruken evalueres og justeres underveis. Dette gjelder i høyeste grad også samarbeidsavtalene mellom kommuner og foretak. Rådmann antar at de fleste kommunene vil følge anbefalingen fra OSO, og at det i liten grad vil være mulig å oppnå vesentlige endringer for enkeltkommuner. Avtaleutkastene må naturligvis skreddersys og tilføyes opplysninger spesielt for vår kommune før signering. Rådmann går inn for at Torsken kommune godkjenner framlagte avtaleforslag.

10 Torsken kommune Arkiv: Arkivsaksnr: 2008/71-33 Saksbehandler: Anne Kaja Knutsen Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret i Torsken 42/ Kommunale satser PLO Rådmannens innstilling 1. Torsken kommune øker minstesatsen for hjemmehjelp til kr 170 pr måned. Øvrige egenandeler økes etter følgende oppsett 0-2 G 2-3 G 3-4 G 4-5 G Over 5 G kr 170 kr 600 kr 900 kr 1500 kr 1800 kr 2. Egenandelen for korttidsopphold på sykehjem økes med fire kroner til kr 133 pr døgn. 3. Prisene for kjøp av måltider på sykehjemmene økes tilsvarende til kr 33 for frokost og kr 33 for kveldsmat, samt kr 67 for middag. Dette gjelder brukere av tjenesten. Pårørende, ansatte og gjester kan fortsatt kjøpe middag til kr Månedlig leie av trygghetsalarm økes til kr Prisøkningene gjelder fra Kommunestyret i Torsken vedtar at de nye minstesatsene i Forskift om egenbetaling for kommunale helse- og omsorgstjenester fra HOD tas i bruk fra hvert år. Saksopplysninger Kommunens delegasjonsreglement fastslår at kommunestyret selv skal behandle saker etter forskrift til særlover, slik som Sosialtjenesteloven var. Denne loven et imidlertid utgått. Ny lov

11 med tilhørende forskrifter om kommunale helse og omsorgstjenester trådte i kraft Her omtales gjeldende satser for egenbetaling for tjenester i og utenfor institusjon. Hjemmehjelp Kommunen kan selv fastsette regler for betaling av egenandel og betalingssatser for praktisk bistand og opplæring etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 første ledd nr. 6 bokstav b, herunder for brukerstyrt personlig assistanse, som ikke er til personlig stell og egenomsorg. Mange personer med nedsatt funksjonsevne er avhengige av praktisk hjelp for å kunne leve et selvstendig liv. Hjelp til personlig stell, toalettbesøk, til å kle av og på seg, hjelp til å spise og nødvendig tilsyn utføres som hjemmesykepleie og er gratis. Det er imidlertid store variasjoner mellom kommunene med hensyn til hvilke øvrige hjemmetjenester som tilbys, om det er egenandeler på tjenestene og størrelsen på egenandelen. Maksimalsatsene på hjemmehjelp for personer med inntekt mellom 2 G og 3 G varierer fra kr 150 til kr 2100 per måned. Hjemmehjelpssatsene for brukere i Torsken kommune finner vi på hjemmesiden vår: 0-2 G 2-3 G 3-4 G 4-5 G Over 5 G kr 165 kr 495 kr 770 kr 1100 kr 1340 kr Folketrygdens grunnbeløp (G) er i dag kr I følge Forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester skal kommunen minst årlig oppdatere egenandelsvedtaket ut fra nye opplysninger i likning og ny G. Helse og omsorgsdepartementet (HOD) kunngjør hvert år før jul nye satser i egen forskrift. Den siste er gjeldende fra Kommunene har mulighet til å øke egne inntekter ved å ta i bruk de nye satsene. Selv om det bare er tre måneder igjen av dette året, er det etter saksbehandlers synspunkt av prinsipp viktig å øke satsene. Egenandelen kan ikke settes høyere enn at vedkommende beholder tilstrekkelig til å dekke personlige behov og bære sitt ansvar som forsørger. Det kan ikke kreves dekning i vedkommendes formue. Korttidsopphold på institusjon. Dagens satser i Torsken kommune er som følger: Frokost kr 32, middag kr 65 og kveldsmat kr 32. Totalt for korttidsopphold kr 129. Avlastningsopphold er gratis. I følge forskrift gjeldende fra kan kommunen kan ta betaling med inntil kroner 133 pr. døgn for korttidsopphold og med inntil kroner 70 for det enkelte dag- eller nattopphold. Økningen fra 2011 til 2012 er kun fire kroner pr døgn. Kjøp av frokost, middag og kveldsmat utgjør samme sum som korttidsopphold. Det foreslås å fordele de fire kronene i økning med kr 1 til frokost, kr 2 til middag og kr 1 til kveldsmaten. Trygghetsalarm Det er ikke en lovpålagt oppgave å tilby trygghetsalarm. Dette er en kommunal serviceytelse. Torsken kommune har siden 1994 gitt våre innbyggere dette tilbudet. Det er inngått avtale med Hjelp 24 om drift og service av 11 trygghetsalarmer. Pr august 2012 er 9 av disse alarmene i bruk.

12 Kommunens kostnader til utskifting av gamle alarmer, samt avtalen om drift og servicen fra Hjelp 24 øker hvert år. Brukerbetalingen har imidlertid vært den samme siden Inneværende periode betaler vi kr 149 til Hjelp 24 for hver alarm hver måned. Det er foreslått å legge utgifter til innkjøp av nye alarmer, samt dekning av kommunens faktiske utgifter til drift inn i utleiesummen. Økningen blir da på kr 75 pr måned. Til sammenligning koster leie av trygghetsalarm i Lenvik kommune kr 300 pr måned. Vurdering

13 Torsken kommune Arkiv: L70 Arkivsaksnr: 2012/538-1 Saksbehandler: Fred O. Flakstad Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet i Torsken 79/ Kommunestyret i Torsken 43/ Tilrettelegging - Boligtiltak/boligetablering Saksprotokoll i Formannskapet i Torsken Behandlingsinformasjon Det ble satt fram følgende forslag til vedtak: Saka legges fram i førstkommende kommunestyremøte uten formannskapets innstilling. Dette ble enstemmig vedtatt. Vedtak Saka legges fram i førstkommende kommunestyremøte uten formannskapets innstilling Ordførers innstilling 1. Torsken kommune utarbeider egen oversikt over byggeklare og regulerte tomter i Torsken kommune, både privat- og kommunalt eide tomter. 2. Det skal også etableres en boligoversikt over boliger som til enhver tid er til salgs og til leie i kommunen. Denne skal være tilgjengelig på kommunens hjemmeside. 3. Torsken kommune bør til enhver tid disponere byggeklare tomter i kommunens bygder, (Gryllefjord, Torsken, Grunnfarnes, Medby, Sifjord og Flakstadvåg). Forslag til evt. erverv av tomter utarbeides av teknisk etat som fremlegges til politisk behandling. 4. Kommunens stimuleringstiltak vedr. tilskudd til veg, vann og avløp videreføres. 5. Det avsettes kr ,- i budsjett for 2013 til nevnte boligtiltak

14 Saksopplysninger Torsken kommune har de senere år registrert at det både i søndre og nordre Torsken er en viss etterspørsel etter boliger for unge etablerere og tilflyttere. I nordre Torsken har kommunen 14 boenheter til utleie, som til enhver tid er utleid. Her er det private aktører som også har planer om å etablere flere leiligheter for utleie. I søndre Torsken er situasjonen noe annerledes hvor kommunen har solgt sine kommunale boliger, og hvor det er etterspørsel etter bomuligheter for både unge og tilflyttere. Det er imidlertid etablert et lokalt boligselskap som har til formål å etablere boliger for utleie og evt. salg. Torsken senterparti har bedt om utredning vedr. tilrettelegging og stimulererings tiltak for leie, kjøp og bygging av boliger i Torsken kommune. Følgende tiltak som er foreslått er følgende: - Skredgrensene oppdateres over hele kommunen. Tiltak for skjerming av bebyggelse og ledig tomteareal utarbeides. - Reguleringsplaner revideres og nye utarbeides der det er behov. - Det utarbeides en boligbyggeplan på de stedene hvor behovet vurderes størst. - Kommunen kjøper opp tomter som kan tilbys interesserte. - Stimuleringstiltak for nybyggere evalueres. Torsken kommune har reguleringsplaner i Gryllefjord, Torsken, Grunnfarnes, Medby og Sifjord, samt en eldre bebyggelseplan på Flakstadvåg. Planene i Gryllefjord og i Torsken er av noe eldre dato og det er supplert med flere nye lokale planer. Reguleringsplaner kan legges fram på møtet. Vurdering Mange av de foreslåtte tiltakene som er foreslått er svært omfattende både tidsmessig og kostnadsmessig. Kommunen har i dag reguleringsplaner og regulerte skredgrenser i alle våre bygder. Det vil ikke være nødvendig å oppdatere disse, men heller få skredvurderinger på ønskede tomter fortløpende. Tiltak for generell skjerming vil være svært kostnadskrevende for Torsken kommune. Det må heller frigjøres tomter som er attraktive innenfor regulert område og skredgrense. Nye reguleringsplaner er også kostnadskrevende og tar lang tid å få etablert. Foreslår at man ved behov i første omgang gjennomfører reguleringsendringer i eksisterende plan om nødvendig. Det bør imidlertid vurderes oppstart av reguleringsplaner i Gryllefjord og Torsken. Reguleringsplan og boligbyggeplan skal si noe om kommunens boligpolitikk og hvor man ønsker boligetablering. Ordfører anser imidlertid dette ivaretatt av reg.plan.

15 Kjøp av allerede regulerte private tomter vil være fornuftig og kanskje gjøre en boligetablering enklere for utbygger. En gjennomgang av regulerte boligtomter og kjøp av noen av disse er effektivt og kostnadsmessig overkommelig. I dag har kommunen stimuleringstiltak for nye boligetablerere utenfor regulerte områder med tilskudd til veg, vann og avløp. Hvis tomta ikke har adkomstveg, vann eller avløp i umiddelbar nærhet, kan det innvilges kr ,- i tilskudd fra kommunen. (15.000,- til veg, ,- til vann og til avløp) I tillegg har kommunen ført en politikk på at der kommunen er tomteeier, har man gitt gratis tomter til boligetablerere. Dette er gode stimuleringstiltak som vi ikke har budsjettert med, men må finne midler til ved effektuering. Torsken kommune er ikke i posisjon til å forestå utbygging i kommunal regi, men skal være en god tilrettelegger for de som ønsker å etablere seg i kommunen, enten ved kjøp av bolig, eller for de som ønsker å bygge.

16 Torsken kommune Arkiv: 140 Arkivsaksnr: 2012/363-6 Saksbehandler: Arne Alver Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret i Torsken 44/ Nedsetting av arbeidsutvalg for kommunens planstrategi. Rådmannens innstilling Kommunestyret nedsetter et arbeidsutvalg bestående av:.. Saksopplysninger I henhold til Plan- og bygningslovens 10-1, skal alle kommunene ha en kommunal planstrategi. Formålet med planstrategien er å sette fokus på de planoppgaver som kommunen bør starte opp eller videreføre. Planstrategien med kommuneplan og samfunnsdel vil involvere flere fagfelt. Arbeidet med den bør involvere politikere. Vurdering Planstrategien er behovstyrt og den skal være retningsgivende for kommunens planlegging uten at den har noen form for juridisk binding. Den bør ivareta visjoner og planer og innen de fleste samfunnsområder i kommunen uten at den blir for omfattende. Stikkord med utdrag fra planstrategi i andre kommuner er; Kommuneplan, utviklingstrekk, barn og unge, folkehelse, næring, miljø og samfunnssikkerhet, energi og klima, veier og trafikksikkerhet, kommunikasjon og infrastruktur, interkommunal planlegging (utdrag fra Sørreisa kommune) Det bør settes ned et arbeidsutvalg bestående av personer som samlet gir utvalget bred kompetanse innenfor samfunnsutvikling.

17 Ref: Plan- og bygningsloven Kommunal planstrategi Kommunestyret skal minst én gang i hver valgperiode, og senest innen ett år etter konstituering, utarbeide og vedta en kommunal planstrategi. Planstrategien bør omfatte en drøfting av kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling, herunder langsiktig arealbruk, miljøutfordringer, sektorenes virksomhet og en vurdering av kommunens planbehov i valgperioden. Kommunen skal i arbeidet med kommunal planstrategi innhente synspunkter fra statlige og regionale organer og nabokommuner. Kommunen bør også legge opp til bred medvirkning og allmenn debatt som grunnlag for behandlingen. Forslag til vedtak i kommunestyret skal gjøres offentlig minst 30 dager før kommunestyrets behandling. Ved behandlingen skal kommunestyret ta stilling til om gjeldende kommuneplan eller deler av denne skal revideres, eller om planen skal videreføres uten endringer. Kommunestyret kan herunder ta stilling til om det er behov for å igangsette arbeid med nye arealplaner i valgperioden, eller om gjeldende planer bør revideres eller oppheves. Utarbeiding og behandling av kommunal planstrategi kan slås sammen med og være del av oppstart av arbeidet med kommuneplanen, jf. kapittel 11.

18 Torsken kommune Arkiv: U01 Arkivsaksnr: 2012/29-9 Saksbehandler: Fred O. Flakstad Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret i Torsken 45/ Omstillingsprosjekt - utvidelse av omstillingsstyre Ordførers innstilling 1. Omstillingsprosjektets styre utvides fra 5 til 7 faste representanter. 2. Følgende representanter skal tiltre omstillingsprosjektets styre:. og Saksopplysninger Torsken kommune har fått innvilget tilskudd fra Troms fylkeskommune til gjennomføring av kommunalt omstillingsprosjekt som bidrag til etablering av nye virksomheter, nye arbeidsplasser, samt videreutvikling og styrking av eksisterende virksomheter i Torsken kommune. Omstillingsprosjektets hensikt er å bidra til å redusere og på sikt snu fraflyttingsandelen i kommunen ved å bidra til nye arbeidsplasser gjennom næringsutvikling. Prosjektet er planlagt å vare i 5 år. Det skal etableres eget prosjektstyre med representanter fra lokalt næringsliv, kommunale repr. og observatør fra Troms fylkeskommune. Kvinneandelen i styret skal være på min 40 %. Torsken kommunes omstillingsprosjekt har eget styre med 5 representanter, valgte styrerepresentanter er: - Fredd Wilsgård - Anne Britt Fallsen - Harald Pettersen - Lena Hansson - Fred Ove Flakstad

19 Prosjektet har to ansatte prosjektarbeidere, Oskar Høgstad og Louis Edvardsen. Det er fra politisk hold kommet ønske om utvidelse av styret med flere representanter, slik at at man lokalt får en bredere sammensetning. Vurdering Prosjektet er kommet godt i gang og man har nå ansatte i prosjektet tilsvarende 1,2 % stilling. Det er videre etablert kontor og kontordager både på Medby og i Gryllefjord. Det er viktig med et bredt engasjement i prosjektet og det vil være fornuftig å utvide styret med 2 representanter fra lokalt næringsliv i Søndre-Torsken.

20 Torsken kommune Arkiv: 223 Arkivsaksnr: 2012/ Saksbehandler: Fred O. Flakstad Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret i Torsken 46/ Midt-Troms Golfklubb - Søknad om tilskudd Ordførers innstilling 1. Torsken kommune inngår en 3-årig samarbeidsavtale med Midt-Troms Golfklubb og innvilger kr ,- i tilskudd pr. år over 3 år. Samarbeidsavtalen gjelder alternativ på drivingrangen med nevnte profilering. 2. Tilkudd bevilges over kommunens kulturbudsjett konto nr. Saksopplysninger I forbindelse med etableringen av Finnkroken Golfpark i Nedre Bardu, har Midt-Troms golfklubb som står bak etableringen søkt/invitert alle Midt-Troms kommune til å bidra til tiltaket med ulike alternative samarbeidsavtaler. Et av alternativene som er tiltenkt kommuner er på selve drivingrangen hvor kommunene vil bli profilert i utslagsområdet, samt at man vil få profilering på parkeringsplass, klubbens hjemmeside, storskjerm på anleggsområde og kurs/arrangementtilbud. Anlegget skal bygges i samarbeid med Bardu kommune og ved hjelp av tippemidler, tilskudd fra næringsliv og kommuner i region, egne midler og dugnad. Banen skal ferdigstilles høsten 2012 med offisiell åpning våren Øvrig info om prosjektet vedlegges i eget skriv.

21 Vurdering Finnkroken Golfpark vil bli regionens første og foreløpig eneste golfbane, og prosjektet er et næringsfyrtårn i Bardu kommune. Det er viktig at regionen støtter tilttaket og bidrar positivt slik at etableringen kan finne sted. Mener det er viktig med kommunal støtte til denne type tiltak som tilrettelegges for hele Midttroms region. Kommunen vil også bli profilert på baneområdet og på nettet. Det er selvfølgelig en økonomisk sak som Torsken kommune må ta stilling til om man vil bruke midler på. Etableringen vil også gi våre innbyggere mulighet til å spille golf i region. Ved inngåelse av samarbeidsavtale må man sette av avtalt beløp over en 3 års periode. Positiv og spenstig satsing og et godt regionalt tilbud.

22 Torsken kommune Arkiv: Q10 Arkivsaksnr: 2012/581-1 Saksbehandler: Lena Hansson Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret i Torsken 47/ Vegpakke Midt-Troms Ordførers innstilling 1. Torsken kommunestyre er kjent med vedtak om Veipakke Midt-Troms fra møte i Midt- Troms regionråd 22. august 2012 og med forutsetninger og planer knyttet til vedtaket. 2. Torsken kommunestyre gir tilslutning til at Midt-Troms regionråd bidrar til at samarbeidspartene (Troms fylkeskommune, Statens vegvesen, Profilgruppen og Midt- Troms regionråd) gjennomfører en mulighetsstudie som første ledd i prosjektet Veipakke Midt-Troms. 3. Torsken kommunestyre ser fram til å få denne mulighetsstudien til videre behandling og ber om at det i den forbindelse lages en tidsplan for det videre arbeid. Saksopplysninger Veipakke Midt-Troms oppstod som et konkret prosjekt under arbeidet med Vekstregionen Midt- Troms, innspill til Nasjonal transportplan (NTP). Den utredningen viste klart behov for en solid satsing på veiutbygging i vekstregionen. Det er formidable mengder gods som fraktes inn og ut av regionen og veistandarden har ikke blitt tilpasset den økningen som har skjedd. Den trafikksikkerhetsmessige siden har over år ikke blitt tilpasset den betydelige økning som har skjedd i veitrafikken.

23 Bo og arbeidsmarkedsregioner, nå mer kalt vekstregioner, er helt avhengig av gode interne strukturer og også gode strukturer mot omverdenen. Alle de forhold som her er nevnt tilsier en sterk satsing på veiutvikling i Midt-Troms. Dette innebærer også gang- og sykkelveier og ivaretaking av trafikksikkerhet. En Veipakke Midt-Troms vil kunne ta inn i seg konkrete utbyggingsprosjekter, og vil i tillegg gi et sterkt og kontinuerlig fokus på regionens behov på veisektoren. Det videre arbeidet med denne saken har synliggjort de forskjellige faser i et slikt prosjekt. Det er en klar forutsetning i et samarbeid med Fylkeskommunen og Statens vegvesen at det er et lokalt politisk initiativ som ligger til grunn. Etter et slikt lokalt og regionalt prinsippvedtak kan et felles arbeid med en mulighetsstudie igangsettes. Dette er grunnlaget for behandlingen av denne saken. Etter at regionrådet gjorde vedtak 21. august d.å. må derfor saken forankres i de enkelte kommunestyrene. Prosjektets forskjellige faser For regionrådet og kommunestyrene er det viktig å holde fast i den politiske prosessen. I prinsipp kan arbeidet fram til en Veipakke Midt-Troms inndeles i følgende faser; 1. Lokalt initiativ, med politiske vedtak i regionråd og kommunestyrer. Dette er en politisk klargjøring av at regionen ønsker å gjennomføre mulighetsstudien, som er neste trinn i prosessen. Det politiske vedtak skal i denne fasen ikke innebære prioriteringer, avgrensninger mv. 2. Mulighetsstudie. Dette er en analyse som samarbeidspartene gjør i fellesskap for å avklare hvilke muligheter som kan ligge i prosjektet. Denne studien vil føre fram til prinsippvedtak i kommunestyrer og regionråd om å gå videre med konkrete utredninger av veipakken. 3. Prinsippvedtak i kommuner og regionråd på bakgrunn av konklusjonene i mulighetsstudien. 4. Utredningsfasen vil føre prosjektet over i en mer konkret plan for gjennomføring, og vil være grunnlag for det endelige vedtak om iverksetting av Veipakke Midt-Troms. Dette er en stor og tung del av arbeidet med veipakken, og som følgelig må sikres tilstrekkelig finansiering. 5. Endelige vedtak gjøres så i kommunestyrer og regionråd og gir startsignal for gjennomføring av prosjektet. 6. Oppstart av Veipakke Midt-Troms Denne prinsippskissen for arbeidet med prosjektet kan bli revidert etter hvert som prosjektet går framover. Hovedprinsippet er den lokale forankring underveis i prosjektet. Det er også viktig å ikke starte prosjektet med omfattende konsekvensutredninger ( KVU mv). Dette er en del av den tyngre og faglige utredningsdelen. Styring av prosjektet Styringen av prosjektet kan være forskjellig i de forskjellige faser. Det er i denne omgang viktig å holde fokus på den politiske forankringen og den politiske prosessen. Det bør derfor i starten være ei styringsgruppe med tung politisk deltakelse. Regionrådet kan være det politiske organet som er denne styringsgruppen. Det bør da oppnevnes en arbeidsgruppe bestående av for eksempel tre personer fra regionrådet. Det har vært en avgjørende faktor i andre slike veiprosjektpakker at det sikres bred forankring fra befolkningen generelt og fra næringslivet spesielt. Folkemøter har vært en vellykket arbeidsform. Næringslivets medvirkning som initiativtakere og samarbeidsparter må sikres i en formell struktur, f eks. med en referansegruppe.

24 Utredninger og kostnader ved prosjektet Det antas ikke å være behov for ekstern utredningskapasitet i prosjektets første fase. Samarbeidet med Fylkeskommunen og Statens vegvesen innledes så snart som mulig, i tråd med signaler gitt i tidligere møter. Kostnadene ved prosjektet utredes etter hvert og søkes finansiert ved tilskuddsmidler så snart grunnlaget for slike søknader er avklart. Regionrådets vedtak ( ): 1. Midt-Troms regionråd viser til de utfordringer som veisektoren har i Midt-Troms, synliggjort gjennom prosjektet Vekstregionen Midt-Troms. Regionrådet vil styrke fokuset på dette og bidra til omfattende utbygginger i regionen i årene framover. På dette grunnlaget vil regionrådet starte arbeidet med en Veipakke Midt-Troms. 2. Regionrådet forutsetter at kommunestyrene i regionen slutter samstemmig opp om denne veisatsingen. Saken oversendes derfor kommunestyrene i regionen med anbefaling om at de i et prinsippvedtak gir sin tilslutning til regionrådets oppstart av en mulighetsstudie som første ledd i prosjektet Veipakke Midt-Troms. Kommunene tilbys et felles saksframlegg på grunnlag av denne saken og dens behandling i regionrådet. Kommunene anmodes om å gjøre sin beslutning snarest mulig, helst innen utgangen av september måned. 3. Regionrådet er inntil videre styringsgruppe for prosjektet. Som arbeidsgruppe for regionrådet oppnevnes følgende tre ordførere; Paul Dahlø (leder), Geir-Inge Sivertsen og Guttorm Nergård. Daglig leder er sekretariat for arbeidsgruppen. 4. Regionrådet vil påpeke samarbeidet med næringslivet som svært viktig. Styringsgruppen bes derfor i samarbeid med Profilgruppen avklare hvordan dette samarbeidet kan gjennomføres best mulig. 5. Midt-Troms regionråd ser fram til et godt og positivt samarbeid med Fylkeskommunen og Statens vegvesen. Arbeidsgruppen avklarer til regionrådets neste møte hvordan dette samarbeidet kan gjennomføres best mulig.

25 Torsken kommune Arkiv: M74 Arkivsaksnr: 2012/237-1 Saksbehandler: Bengt Richardsen Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet i Torsken 31/ Kommunestyret i Torsken 20/ Kommunestyret i Torsken 48/ Vaktberedskap brann/tekniske anlegg Saksprotokoll i Kommunestyret i Torsken Behandlingsinformasjon Fred Flakstad stilte spørsmål vedr. sin habilitet, Flakstad ble vedtatt enstemmig innhabil. Hege Heitmann og Per Arne Erlandsen stilte spørsmål vedr. sin habilitet, disse ble enstemmig vedtatt habil. Ove Nygård ble valgt som setteordfører. SP/AP/KP foreslo å utsette saka. Forslaget ble enstemmig vedtatt. Vedtak Saka utsettes til neste møte den Saksprotokoll i Formannskapet i Torsken Behandlingsinformasjon Ordfører stilte spørsmål vedr. sin habilitet, Flakstad ble enstemmig vedtatt innhabil. Saka sendes direkte til kommunestyret når administrasjon har utredet flere alternative ordninger, og sett ordningen opp mot nabokommunene sine ordninger. Dette ble enstemmig vedtatt. Vedtak Saka sendes direkte til kommunestyret når administrasjon har utredet flere alternative ordninger, og sett ordningen opp mot nabokommunene sine ordninger.

26 Rådmannens innstilling Formannskapet vedtar at det innføres en turnusordning for godtgjøring av hjemmevakt for brann, kommunaltekniske anlegg, kommunale bygg, akutt forurensing m.m. Godtgjørelsen skal følge særavtale for brann- og redningstjenesten SFS 2404, for tiden kr.200,- pr. døgn ordinært. Saksopplysninger Gjeldende brannordning for Torsken kommune ble vedtatt den i kommunestyresak 83/97, og gjort gjeldende fra I pkt.c3 Overordnet vakt står det: Følgende 3 stillinger er tillagt overordnet vakt: Brannsjef, varabrannsjef I og varabrannsjef II. Stillingene skal også ha tillagt beredskap og oppgaver på kommunaltekniske anlegg, veimeldingstjeneste og uværsberedskap slik som angitt under pkt.b1. I pkt.b1 Oppgaver står det: Brann- og feiervesenets primæroppgaver fremgår av brannlovens 8 og 9. I tillegg til disse oppgavene er brann- og feiervesenet i Torsken tillagt: - Brannteknisk byggesaksbehandling for bygningsvesenet - Beredskap for særskilt krevende oppgaver til havs - Beredskap mot akutt forurensing - Beredskap ved kommunens vann- og avløpsanlegg - Beredskap/meldingstjeneste til publikum/næringsliv om stengte veger, uværsberedskap, rasfare og strømbrudd. I innstillingen til kommunestyret fra teknisk hovedutvalg vedr. brannordningens pkt.5 står det: For å imøtekomme DBE`s tidligere krav om rullerende overordnet vakt, risikokartleggingens avdekning samt oppgaver i brannordningsdokumentets pkt.b1, etableres helkontinuerlig overordnet vakt på uketurnus slik kommunestyret tidligere har vedtatt, og iverksettes fra Merkostnader på ca kr ,- dekkes over kap.1.62, 1.63 og evnt og reguleres inn i 1998-budsjettet. Kommunestyret vedtok enstemmig å stryke pkt.5. Fra 1998 gjennomførte teknisk etat en hjemmevaktordning for brann, kommunaltekniske anlegg, bygg, akutt forurensing, ras- og uværsberedskap m.m. Den i sak 070/04 vedtok kommunestyret å oppheve vaktordningen. I 2007 ble det gjennomført revisjon på Torsken vannverk fra Mattilsynet. Vedtakets punkt 2:Vaktordning, sier følgende: Vannverkseier skal etablere rutiner for beredskap og kontroll med vannanlegg utover vanlig arbeidstid. Hjemmel: 5 og 11 i Forskrift av om vannforsyning og drikkevann. Torsken kommune ga da tilbakemelding på at dette skulle tas opp til politisk behandling. Dette er foreløpig ikke gjort.

27 Ved ny revisjon av Mattilsynet i 2010 ble det ikke stilt spørsmål om kommunen hadde innført noen vaktordning. Til orientering kan det nevnes at både Berg og Tranøy har vaktordninger. Berg har for kommunaltekniske anlegg, og Tranøy både for brann og kommunaltekniske anlegg. Vurdering Undertegnede er av den klare oppfatning at det minimum bør være en vaktordning for brann og kommunalteknisk anlegg. Og en kan gjerne inkludere andre oppgaver, for eksempel ras- og uværsberedskap, akutt forurensing, assistanse i kystnære sjøområder, flaggheising m.m. Ansvaret for beredskapen ligger hos brannsjef/teknisk sjef, som til enhver tid plikter å ha en utrykningsleder til stede, enten ved å være til stede sjøl eller evnt. pålegge en annen. Dersom utrykningsleder må pålegges tilstedeværelse, utløser dette aktiv vaktgodtgjøring. Det samme gjelder for mannskaper, når det er situasjoner som gjør at disse også må pålegges vakt for å ha en minimumsstyrke i beredskap. Manglende rekruttering gjør også at dette kan bli et økende problem. Det er en uakseptabel stor risiko ikke å ha en vaktordning, dersom en mot formodning ikke regner med at vaktoppgavene skal utføres på frivillig basis. Dette begrunnes med det faktum at det er mange oppgaver på brann og kommunaltekniske anlegg som det ofte er helt nødvendig å ha beredskap på, d.v.s. med hurtig innsats, herunder utrykningssjåfør, lekkasjer vannverk, tette avløpsanlegg, pumpestasjoner avløp, brannalarmanlegg, ventilasjonsanlegg, heisalarmer, strømaggregat, vannlekkasjer bygg, akutt forurensing etc. Andre oppgaver (ikke akutt) kan også vurderes tatt inn som del av vaktberedskapen. For øvrig vil vaktberedskap være i tråd med den godkjente brannordningens risikokartlegging. Kostnadene ved en ren hjemmevaktsordning beregnes til ca kr ,-, der grunnlaget er en godtgjørelse for overordnet hjemmevakt på kr.200,- pr. døgn ordinær (i h.h.t. særavtale for brann- og redningstjenesten - SF 2404). Beløpet bør fordeles på ansvar som følger: - Brann kr ,- (ca 16%) - Vann kr ,- (ca 25%) - Avløp kr ,- (ca 25%) - Veier kr ,- (ca 11%) - Bygg kr ,- (ca 23%)

28 Torsken kommune Arkiv: A30 Arkivsaksnr: 2012/536-1 Saksbehandler: Kristian Kaurin Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet i Torsken 80/ Kommunestyret i Torsken 49/ Saksprotokoll i Formannskapet i Torsken Behandlingsinformasjon Enstemmig som innstilling. Vedtak K-styret vedtar framlagte utkast til vedtekter for Torsken kommunale musikk og kulturskole. Vedtektene gjelder fra og med 1.september Vedtekter Torsken Musikk og Kulturskole Rådmannens innstilling K-styret vedtar framlagte utkast til vedtekter for Torsken kommunale musikk og kulturskole. Vedtektene gjelder fra og med 1.september Saksopplysninger I Skapende læring - strategi for kunst og kultur i opplæringen har Kunnskapsdepartementet lagt vekt på utviklingen av kulturskolen som lokalt ressurssenter, og hvilke muligheter som ligger i dette. Kulturløft II styrker kulturskolens plass i opplæringen: Kulturskole for alle barn som ønsker det. Det skal gjennomføres et kulturskoleløft slik at alle barn som ønsker det får et kulturskoletilbud av god kvalitet til en rimelig pris. Dette skal sikres ved statlige stimuleringsmidler og en solid kommuneøkonomi. Utviklingen av et mer omfattende kulturskoletilbud i tilknytning til SFO/skole, skal utredes. Det skal være rom for ulik organisering av kulturskolen. Det skal legges til rette for synliggjøring av kulturskolen og for talentutvikling.

29 Kulturskolen er et godt verktøy i skole- og kommuneutviklingen. Mange norske kommuner er kommet langt i dette arbeidet. I dag står kulturskolen flere steder fram som lokalt ressurssenter for barn, unge og eldre, for skole og kulturliv, for integrasjon og helse. (Kristin Halvorsen). «Alle kommuner skal, alene eller i samarbeid med andre kommuner, ha et musikk/- kulturskoletilbud til barn og unge, organisert i tilknytning til skoleverket og det øvrige kulturliv.» ( 13) Vurdering Kulturskoletilbudet i Torsken kommune har de senere år vært av varierende kvalitet. Det har vært liten og til tider ingen organisert aktivitet. Kulturskolen har således ikke vært et godt verktøy i skole - og kommuneutviklingen. Politiske signaler til administrasjonen er at Torsken kommune skal bygge opp et forsvarlig kulturskoletilbud til innbyggerne. Dette gjelder først og fremst barn i grunnskolen, men også de som er over grunnskolealderen. Å satse på å bygge opp kulturskolen vil også være med å gjøre Torsken kommune mer attraktiv i forhold til bosetting i årene fremover. Kulturskolen bør fungere som et lokalt ressurssenter i kommunen. Samarbeidstiltak med andre aktører og kommuner bør vurderes.

30 Torsken kommune Arkiv: 212 Arkivsaksnr: 2012/359-3 Saksbehandler: Helga Alver Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret i Torsken 50/ Økonomirapport 2. kvartal 2012 Rådmannens innstilling Kommunestyret tar økonomirapport til orientering Saksopplysninger Vedlagte rapport viser et positivt avvik pr på 4,1 mill kroner. Bak avviket ligger i hovedsak forskuddsbetalt rammetilskudd. Totalt sett ser det ut til at kommunen skal holde seg innenfor budsjettet.

31

32 Torsken kommune Arkiv: 140 Arkivsaksnr: 2012/363-7 Saksbehandler: Fred O. Flakstad Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret i Torsken 51/ Ny friluftdkartlegging for Torsken - bruk i arealforvaltningen Ordførers innstilling Det anbefales at friluftskartleggingen tas i bruk aktivt i den kommunale saksbehandlingen gjennom følgende tiltak: - Kartleggingen gjøres tilgjenglig via kommunens digitale kartløsning - Det etableres saksbehandlingsrutiner som sikrer at kartleggingen på et tidlig stadium tas inn som del av beslutningsgrunnlaget, og at det i alle saker som berører friluftsinteresser skal redegjøres for hvordan interessene blir berørt og hvilke prioriteringer som er foretatt mht. friluftsinteressene ved valg av løsninger. - Kartleggingen bør ligge tilgrunn ved kommende revisjon av kommunedelplanens arealdel og utformingen av denne. Herunder bør det vurderes mulig bruk av hensynssoner og bestemmelser, hvilke områder som prioriteres avsatt til friluftsformål, evt. behov for justering av markagrensa mm. Saksopplysninger Bakgrunn Troms har unike friluftslivsområder som er kommunens største ressurs for aktivitet og rekreasjon. For å sikre friluftslivsmulighetene, er det avgjørende å ha kartfestet og verdisatt arealene. Med bakgrunn i dette har Troms Fylkeskommune bedt kommunene i Troms med på et kartleggingsprosjekt. Samtlige kommuner har meldt sin interesse.

33 Kartlegging og verdisetting av friluftslivsområder er en faglig basert kartlegging og verdisetting av friluftslivets arealer basert på Direktoratet for Naturforvaltning sin veileder Kartlegging og verdisetting av friluftsområder. Målet med kartleggingen er å få kartlagt, verdisatt og prioritert arealer for friluftsliv i kommunen, og sikre god tilgang på relevant friluftslivsinformasjon både for kommunens eget arbeide og for eksterne parter. Innholdet i kartleggingen Områdene er avgrenset i kart og kategorisert etter type bruk. Deretter er arealene verdisatt, og det gitt en egen beskrivelse for hvert av områdene i form av et faktaark som klargjør kvaliteter og hvordan det brukes. Verdisetting av friluftslivsområder aldri være helt objektiv, men metodikken gjør kartleggingen etterprøvbar og vurderingene er synlige for de som skal bruke kartleggingen. Bruk av en enhetlig metodikk sikrer at resultatet blir mest mulig representativt for dagens friluftslivsbruk. Eksempel Områdene er verdisatt fra D til A, hvor C er det laveste og A er indrefileten av områder. Vurdering Anvendelse i kommunal saksbehandling Friluftslivskartleggingen gir kommunen et godt verktøy for å vurdere friluftslivsinteressene i areal- og dispensasjonssaker og i andre relevante sammenhenger. Sammen med andre temakartlegginger gir dette god oversikt over viktige ressurser i kommunen. Dette er en rent faglig kartlegging, hvor det ikke er tatt hensyn til andre interesser, administrative forhold eller planer. Avveiningen mot andre interesser må gjøres i kommunens planarbeid, enkeltsaksbehandling, og andre politiske prosesser. I forbindelse med revidering av kommuneplanens arealdel etter ny plan og bygningslov vil friluftskartleggingen bil vurdert i forhold til andre interesser med tanke på behov for eventuelt planmessig prioritering og sikring av verdifulle friluftsområder. Det kan også være aktuelt å synliggjøre verdifulle friluftsområder som hensynssone i plankartet. Det vil si områder hvor friluftsinteressene skal hensyntas i detaljplanlegging og enkeltsaksbehandling.

34 Inntil kommuneplanens arealdel skal revideres, vil kartleggingen i utgangspunktet være likestilt andre interesser og må avveies i den enkelte sak. Friluftkartleggingens funksjon vil dermed være et rent faktagrunnlag som grunnlag for beslutninger om arealdisponering. Gjeldende kommunedelplan angir likevel en rekke områder hvor friluftslivet skal gis prioritet, bl.a. ved spørsmål om utbygging i strandsonen, grøntområder i byutviklingsområdet, lokalisering av fritidsbebyggelse og tilhørende sjøanlegg som naust og flytebrygger, samt ved lokalisering av spredt boligbygging i ytterdistriktene. For disse områdene vil friluftskartleggingen virke særlig førende på lokalisering og utforming av tiltak. For at kartleggingen skal kunne bli et aktivt verktøy i arealforvaltningen, forutsettes det at den gjøres tilgjengelig internt og eksternt som del av kommunes digitale webkartløsning. Videre bør utsjekk av friluftskartleggingen inngå som del av de ordinære rutine ved oppstart av plan og byggesaksarbeid, og ved behandling av dispensasjonssøknader, planprogram og konsekvensutredninger. Høyt score på kartleggingen vil ikke nødvendigvis tilsi at utbygging ikke kan finne sted, men at hensynet til friluftslivet og evt. avbøtende tiltak i denne forbindelse skal være vurdert og begrunnet i saken mht. prioritering og valg av løsninger. En nøyaktig avgrensning i de utbygde områdene er vært svært viktig for at kartleggingen skal ha en framtidig funksjon, og har vært vektlagt i kartleggingsarbeidet. For at kartleggingen skal opprettholde høy presisjon og kvalitet, bør det legges opp til en løpende revisjon av denne. Ansvaret for dette bør primært tilligge OK-avdelingen i samarbeid med geaodatakontoret. I tillegg bør det foretas en mer grundig gjennomgang av kartleggingen i forbindelse med revisjon av kommuneplanens arealdel.

35 Torsken kommune Kommunestyret Arkiv: U63 Arkivsaksnr: 2012/553-2 Saksbehandler: Ingrid Solberg Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret i Torsken 52/ Vedtak om serverings og skjenkebevilling - Senja Havfiskeselskap, Draugen v/ Bengt Andreassen, Medby 9395 Kaldfarnes. Sammendrag: Serverings og skjenkebevilling til Senja havfiskeselskap v/ Bengt J. Andreassen, 9395 Kaldfarnes for en ny periode på 4 år fra til Rådmannens innstilling 1. I henhold til Serveringslovens 3 gies Senja Havfiskesenter v/ Bengt J. Andreassen, 9395 Kaldfarnes serveringsbevilling, med Draugen Kro & Bar som serveringslokale. 2. Draugen Kro & Bar som skal drives av Senja Havfiskeselskap v/ Bengt J. Andreassen, gis alminnelig skjenkebevilling for skjenking av alkoholholdig drikk øl, vin og brennevin med skjenketid og åpningstid i tråd med den til enhver tid Alkoholpolitisk handlingsplan. 3. Draugen Kro og Bar kan ha åpent for servering av mat og drikke fra kl til kl mandag til og med torsdag og søndag og fra kl til kl fredag og lørdag, som er innenfor Torsken kommunes forskrift om lukketider etter Serveringsloven. 4. Draugen Kro og Bar kan skjenke alkoholholdig drikk øl, vin og brennevin fra kl til kl 2400 fra mandag til og med torsdag og søndag og fra kl 1300 til kl fredag og lørdag i tråd med gjeldende alkoholpolitisk handlingsplan. 5. Draugen Kro & Bar, inkludert veranda i flukt med og med utgang fra skjenkelokale, godkjennes som serverings og skjenkelokale etter punkt 1 og Forutsetningen for godkjenning som serverings og skjenkelokale er at veranda er innredet i tråd med Røykeloven. 7. Det gjøres unntak fra kravet om stedfortreder etter Serveringslovens 4 og Alkohollovens 1-7c, på grunn av skjenkestedets størrelse.

36 8. Bevillingsgebyr skal til enhver tid være i tråd med Forskrift av 8. juni 2005 nr. 538 om omsetning av alkoholholdig drikk og senest innbetales innen 31. desember i driftsåret. 9. Bevillingshaver skal hvert år sende inn oppgave over faktisk omsatt mengde alkohol før 1. mars det påfølgende driftsåret, dette i tråd med forskriften 7-1 som ovenfor. 10. Det skal innarbeides internkontroll for virksomheten i tråd med forskriftens 8-2. Frist for å innarbeide internkontroll er 15. januar Skjenkebevilling skal i det øvrige utøves i tråd med den til enhver tid gjeldende alkoholpolitiske handlingsplan i Torsken kommune. Bakgrunn for saken: Søknad om serverings og skjenkebevilling fra Senja Havfiskesenter AS v/ Bengt J. Andreassen er registrert mottatt i Torsken kommune Søknaden var vedlagt dokumentasjon på betalte skatter og avgifter av Torsken kommune har ikke bedt om ny uttalelse til saken fra Lensmannen i Berg og Torsken og NAV Torsken, da det er under et år siden slike uttalelser ble etterspurt. Saksopplysninger: Søknaden gjelder serveringsbevilling etter Serveringsloven og skjenkebevilling etter Alkoholloven ved Senja havfiskesenter v/ Bengt Andreassen som bevillingsinnehaver og skjenkestyrer, til skjenking av øl, vin og brennevin. Skjenkelokale og eierforhold. Virksomheten skal drives i tidligere lokalene til Draugen Kro & camp, på stedet Medby. Lokalene ble sist drevet som skjenkestedet Nothuset AD som avsluttet virksomheten i Stedet skal nå drives av Senja Havfiskesenter som Draugen Kro & Bar i byggets 1. etasje inkludert terrasse som er skravert på tegning vedlagt sak: 11/280: Senja havfiskesenter AS er oppgitt i Brønnøysundregistrene med organisasjonsnummer med forretningsadresse Medby, 9395 Kaldfarnes, v/ Bengt J. Andreassen, Medby og Arne Frostad, Drøbakk. Det opplyses i søknaden at Senja Havfiskesenter AS innen utgangen av 2011, vil bli fusjonert med Senja Net AS med organisasjonsnummer Siden fusjonen foreløpig ikke er gjennomført har søkerne benyttet nåværende organisasjonsnummer i søknaden og oppgitt nytt organisasjonsnummer ved gjennomføring av fusjon. Vedlagt sak: 11/280: Eierne av serverings og skjenkestedet er som tidligere nevnt Senja Havfiskesenter med Bengt Jarle Andreassen som daglig leder og styrets nestleder. Arne Frostad er styreleder i selskapet. Ved fusjon med Senja Net, vil Bengt J. Andreassen og Arne Frostad fortsatt være henholdsvis daglig leder og styreleder i Senja Havfiskesenter AS. Søkerne har oppgitt oversikt over eierskap og andre roller de innehar i alle sine selskaper. Vedlagt sak: 11/280: