Roald Kvamme styreleiar

Transkript

1 Møteinnkalling Utval: Møtestad: Hordaland fagskulestyre Fylkesutvalsalen, 3. etasje, Fylkesbygget Dato: Tid: 09:00 Det blir med dette kalla inn til styremøte i Hordaland Fagskulestyre Dato: Fredag 5. mai kl Stad: Fylkesbygget, fylkesutvalsalen, 3. etg. Program: Kl. 09:00: Kl. 11:30: Informasjon om MARFAG/MARKOM 2020 v/anne Sjøvold (tidsramme 20 min.) Handsaming styresaker Lunsj Til dette møte har Rosalind Fosse meldt forfall. Vara vert kalla inn. Innkallinga gjeld valde medlemer i Hordaland fagskulestyre. Ved eventuelle forfall frå faste medlemer vil varamedlemer bli kalla inn særskilt. Rektorane ved fagskulane kan møta på møta i Hordaland fagskulestyre. Rektorane må også melde forfall dersom dei ikkje møter. Dersom nokon av styret sine medlemmer/rektor fagskule ikkje kan møta og må melda forfall, vert dei bedne om å gjere dette snarast ved å fylle ut skjemaet på Roald Kvamme styreleiar 1

2 Sakliste Utvals- saknr PS 17/17 PS 18/17 PS 19/17 Innhald Godkjenning av møteinnkalling og saksliste Godkjenning møtebok forrige møte Referatsaker (meldingar) Arkiv- saknr RS 7/17 Kunngjøring om søknad på utviklingsmidlar for fagskular 2015/11453 RS 8/17 RS 9/17 RS 10/17 PS 20/17 PS 21/17 Forslag til sakkunnige for fagskuleutdanningar det vert søkt NOKUT-godkjenning for Oppretting av tilbod som ikkje var endeleg godkjent av NOKUT Utkast til rapport etter nasjonalt tilsyn med nettbaserte tekniske fagskuleutdanningar Samanslåing av Hordaland helsefagskole og Fagskolen i Hordaland Tilbodsstruktur for Fagskolane i Hordaland skuleåret 2017/ / / / / /11453 PS 22/17 Fastsetjing av forskrift for Fagskolane i Hordaland 2015/11453 PS 23/17 PS 24/17 Endring av instruks for lokal klagenemnd for Fagskolane i Hordaland Ymse 2015/11453 U.Off. 2

3 PS 17/17 Godkjenning av møteinnkalling og saksliste PS 18/17 Godkjenning møtebok forrige møte PS 19/17 Referatsaker (meldingar) 3

4 OPPLÆRINGSAVDELINGA Skule - OPPL AVD Notat Dato: Arkivsak: 2015/ Saksbehandlar: adelan Til: Hordaland fagskulestyre Frå: Fylkesdirektør opplæring Kunngjering om søknad på utviklingsmidlar for fagskular 15. mars 2017 kunngjorde Kunnskapsdepartementet tilskotsordninga om utviklingsmidlar for fagskular (sjå vedlegg). Utviklingsmidlane i 2017 vil verte tildelt prosjekt og tiltak som bidreg til bruk av teknologi for læring i utdanninga og eingongsinvesteringar i utstyr, infrastruktur, simulatorar ol. Søknadsfrist er 12. mai 2017, og det er skuleeigar som skal vere ansvarleg for søknad. Opplæringsavdelinga arbeider med to søknader i samarbeid med Fagskolen i Hordaland. Den eine søknaden omhandlar utstyr til nettundervisning og kompetanseheving i samband med nytt utstyr. Dette er i tråd med tilsyn av nettbaserte tekniske fagskuleutdanningar som peikar på at fagskulane må investere i nytt utstyr til nettundervisning og kompetanseheving blant tilsette. Den andre søknaden er knytt til sak om investeringsmidlar i 2017 som skal handsamast i fylkesutvalet 03./.04. mai, der innstillinga er å tildele Fagskolen i Hordaland midlar til å dekkje 50 % av kjøpssummen til ein test- og simulatorbenk på 6 mill. (sjå protokoll: ll&registryentryid= ). Dersom fylkesutvalet vedtek denne investeringa, vil det verte sendt søknad til Kunnskapsdepartementet om 50 % finansiering av denne simulatoren. 4

5 Adressater i henhold til liste Deres ref Vår ref Dato 17/ mars 2017 Utlysning tilskuddsordning utviklingsmidler fagskoleutdanning Det er i 2017 bevilget midler "for å styrke arbeidet til fagskolane med kvalitetsutvikling og omstilling av utdanningstilbodet" (Prop. 1 S ( ) og Innst. 12 S ( )). Kunnskapsdepartementet lyser med dette ut midler for kvalitetsutvikling av fagskoleutdanningen. Utviklingsmidlene vil i 2017 tildeles prosjekter og tiltak som bidrar til bruk av teknologi for læring i utdanningen. I tillegg kan de tildeles for engangsinvesteringer i utstyr, infrastruktur, simulatorer, laboratorieutstyr og lignende som bidrar til å heve kvaliteten i utdanningen. Prosjekter og tiltak som innvilges midler, vil få utbetalt tilskuddsmidler medio Midlene skal benyttes til aktiviteter og investeringer som gjennomføres i Den samlede rammen for denne utlysningen er 35 millioner kroner og gjelder både privat og offentlig fagskoleutdanning. Kunnskapsdepartementet vil gjøre oppmerksom på at den foreliggende utlysningen er en særordning for Departementet vil komme tilbake med en mer varig ordning for bruk av utviklingsmidler til fagskoleutdanning fra 2018, på grunnlag av Stortingets behandling av Meld. St. 9 ( ) Fagfolk for fremtiden. Fagskoleutdanning. Postadresse Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Kontoradresse Kirkeg * postmottak@kd.dep.no Org no Universitets- og høyskoleavdelingen Telefon* * Telefaks Saksbehandler Gro Beate Vige postmottak@kd.dep.no

6 1. Tildelingskriterier Prosjektmidlene skal gå til tiltak som bidrar til kvalitet i utdanningen. Tiltaket kan omfatte tilrettelegging for bruk av teknologi for læring, samt engangsinvesteringer i utstyr, infrastruktur, simulatorer, laboratorieutstyr og lignende som bidrar til å heve kvaliteten i utdanningen. Søker skal beskrive og begrunne hvorfor de har valgt den teknologien eller det utstyret de søker om støtte til, og hvordan den/det vil bidra til økt kvalitet i læringsog/eller vurderingsaktivitetene. Søker skal beskrive hvordan tiltaket vil gi bedre læring for studentene, og hvordan det vil bidra til å styrke den yrkesfaglige relevansen i utdanningen. Søker skal beskrive hvordan prosjektet skal gjennomføres (hvilke aktiviteter det omfatter). Særskilt for søknader om tilskudd til investeringer i utstyr, infrastruktur, simulatorer, laboratorieutstyr og lignende: For slike søknader vil det ved tildeling av tilskudd tillegges vekt om eier bidrar med inntil 50 prosent egenfinansiering, enten gjennom egne midler eller annen ekstern finansiering. 2. Hva skal søknaden inneholde a. Størrelsen på tilskuddet det søkes om b. Budsjett for prosjektet/-ene c. Hvordan prosjektet tilfredsstiller kriteriet/-ene for måloppnåelse, og hvilken virkning det vil ha på måloppnåelsen d. Hvilke målgrupper som blir berørt, i hvilket omfang og på hvilken måte e. Fagskolens forutsetninger og planer for gjennomføring av prosjektet/-ene f. En beskrivelse av om prosjektet inngår i fagskolens strategiske arbeid med utdanningskvalitet og av hvordan det skal bidra til økt utdanningskvalitet. g. Hvordan prosjektets resultater eller gjennomføring videreføres etter prosjektperioden. Søknader som er ufullstendige i henhold til kravene ovenfor, kan avslås uten videre vurdering. 3. Søknadsprosess Det skal fylles ut ett søknadskjema per prosjekt det søkes om midler til. a. Hvem sender søknad Det kan søkes om midler for både privat og offentlig fagskoleutdanning. Søknaden må sendes fra fagskolens eier. Side 2 6

7 Den enkelte eier kan sende inn søknad knyttet til flere prosjekter. Disse skal sendes samlet til Kunnskapsdepartementet. Dersom en eier søker om midler til flere prosjekter, må prosjektene nummereres i prioritert rekkefølge. Flere fagskoler kan samarbeide om en felles søknad. De kan eventuelt også samarbeide med faglige råd hvor slike finnes, eller med andre relevante aktører, for eksempel fylkeskommuner som ikke har egne utdanninger på området det søkes om midler til. b. Hvor sendes søknaden Søknaden sendes til Kunnskapsdepartementet, på e-post til postmottak@kd.dep.no. Merk søknaden Utviklingsmidler fagskoleutdanning. c. Søknadsfrist Søknadsfristen er fredag 12. mai Søknadsveiledning a. Webinar Webinaret vil finne sted tirsdag 4. april kl i Adobe Connect. Lenken til webinarrommet er Søkere som ønsker å delta på webinaret, bør på forhånd teste at de får logget seg inn. Ved eventuelle påloggingsproblemer kan Sofie Axelsen Osland ved Norgesuniversitetet kontaktes, se kontaktinformasjon nedenfor. Webinaret vil også bli tatt opp, slik at søkere som ikke kan delta 4. april, kan se det i ettertid. b. Kontakt for spørsmål i. Norgesuniversitetet Hilde Signe Gaard (hilde.gaard@norgesuniversitetet.no) tlf / Sofie Axelsen Osland (sofie.osland@norgesuniversitetet.no) tlf / ii. Kunnskapsdepartementet: André Kristiansen (andre.kristiansen@kd.dep.no) tlf Gro Beate Vige (gro-beate.vige@kd.dep.no) tlf / Søknadsbehandling Kunnskapsdepartementet i samarbeid med Norgesuniversitetet Side 3 7

8 6. Utbetaling av tilskudd og rapportering til Kunnskapsdepartementet Tilskuddet utbetales i én termin, etter vedtak om fordeling av midler på posten. Fagskoler som mottar tilskudd til utviklingsprosjekter, må sende inn rapport og eventuelt andre dokumenter som gir en beskrivelse av prosjektgjennomføringen. Tilskuddsmottakere skal sende inn revisorattestert årsregnskap. Årsregnskap med tilhørende årsrapport skal foreligge senest 1. juli året etter prosjektgjennomføring, dvs. 1. juli Fagskoler som allerede mottar tilskudd til drift fra Kunnskapsdepartementet, rapporterer på bruk av ev. mottatte midler gjennom den ordinære rapporteringen. I rapporteringen må tilskuddsmottaker beskrive hvordan organisasjonens arbeid gjennom prosjektet har bidratt til oppfyllelse av sektormålene for fagskolesektoren, jf. Prop. 1 S ( ). Det innsendte årsregnskapet skal bestå av resultatregnskap, balanse og noteopplysninger. Forvaltningen av tilskuddet skal fremgå som en egen resultatenhet, der tilskuddet fremgår som en egen linje i resultatregnskapet eller i note. Med hilsen Toril Johansson (e.f.) ekspedisjonssjef Gro Beate Vige seniorrådgiver Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer Kopi: Fagskolerådet NOKUT Norgesuniversitetet Fylkeskommunene Vedlegg 3 Side 4 8

9 OPPLÆRINGSAVDELINGA Skule - OPPL AVD Notat Dato: Arkivsak: 2015/ Saksbehandlar: adelan Til: Hordaland fagskulestyre Frå: Fylkesdirektør opplæring Forslag til sakkunnige for fagskuleutdanningar det vert søkt NOKUT-godkjenning for Fagskolen i Hordaland sende søknad til NOKUT om fagskuleutdanningane CNC og robotteknologi og Lokal matkultur innan fristen 1. mars Av brev mottatt 5. april og 7. april kjem det fram at NOKUT har oppnemnt forslag til sakkunnig komité (sjå vedlegga). Vidare skriv NOKUT at det er nokre tilhøve ved dei styrande dokumenta som må rettast opp før NOKUT kan godkjenne utdanningane. Likevel vert søknadene sendt vidare til sakkunnig komité og Fagskolen i Hordaland har høve til å rette opp tilhøva ved dei styrande dokumenta. Det som må rettast opp, er feil i forskrifta som har vore på høyring og endringar i instruks for den lokale klagenemnda. NOKUT sine kommentarar i høve til forskrifta for Fagskolane i Hordaland er tekne med i sakshandsaminga av forskrifta etter høyringa. Endring av instruks for lokal klagenemnd kjem i eiga sak. 9

10 Fagskolane i Hordaland Strandgaten BERGEN Saksbehandler: Ine Merete Andersen Vår ref: 17/ Vår dato: Deres ref: Deres dato: Forslag om sakkyndige - godkjenning av CNC og robotteknologi, 120 fagskolepoeng, ved Fagskolane i Hordaland Vi viser til søknaden om godkjenning av fagskoleutdanningen CNC og robotteknologi. Vi har vurdert om dere har rettet dere etter endringene i fagskoleloven som trådte i kraft i 1. juli 2016, se den vedlagte vurderingen. Vi finner noen forhold ved de styrende dokumentene for utdanningen som dere må endre. Vi sender den likevel videre til sakkyndig vurdering. Se vårt brev av 7. februar i år for mer informasjon om endringene i fagskoleloven og behandling av søknader til fristen 1. mars NOKUT vil ikke fatte vedtak om godkjenning før dere tilfredsstiller alle grunnleggende forutsetninger. For at vi skal kunne fatte vedtak om godkjenning, må dere derfor rette opp forholdene vi påpeker i den den vedlagte vurderingen. Vi ber om at dere sender inn oppdatert dokumentasjon sammen med tilsvaret på utkastet til sakkyndig rapport. Vi vil informere om frist for dette samtidig med oversendelse av utkast til rapport fra de sakkyndige. Forslag til sakkyndig komité Fagleder Ole Kristian Thoresen, Fagskolen i Østfold Thoresen er utdannet sivilingeniør ved NTNU innen fagfeltet produktutvikling og produksjon, og har i tillegg PPU. Han jobbet i perioden med teknisk salg. Fra 2009 har han vært ansatt ved fagskolen i Østfold som lærer ved TIP linjen, og fra 2014 også som fagleder for TIP og Bygg. Han underviser blant annet i temaet tilvirkningsteknikk, hvor CNC har en vesentlig plass. Thoresen har i denne perioden vært med på å utarbeide nye nasjonale planer for fagskoleutdanninger innen kjemi og TIP-maskinteknikk. I rollen som fagleder har han jobbet med å implementere læringsutbytter i studieplaner og vært med på å utarbeide søknader om nye studier. Chief technology officer Knut Berg Kaldestad Kaldestad har mastergrad i maskinteknikk og en PhD i mekatronikk. Han jobber ved Senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI Offshore Mechatronics) ved Universitetet i Agder. Han har jobbet med programmering av roboter, deriblant freseoppgaver med offline-algoritmer for posisjonskompensasjon. Han har erfaring med Robot Operating System (ROS), ROS Industrial og Programmerbar Logisk Styring (PLS). Han har tidligere jobbet som mekaniker ved Brekkestø Nautic AS, Railcon AS og Baneservice AS. Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen Postboks 578, 1327 Lysaker Drammensveien 288 postmottak@nokut.no tlf: faks:

11 Stipendiat Kristine Ludvigsen Kristine Ludvigsen er utdannet lærer og har en mastergrad i pedagogikk. Hun er nå medlem av forskergruppen DLC (Digital Learning Communities) og er stipendiat i pedagogikk ved Universitetet i Bergen. Hennes forskningsinteresser er ikt-støttet formativ vurdering (e-vurdering) og tilbakemelding, der ulike digitale verktøy er tatt i bruk for å synliggjøre studenters læring. Hun underviser på lærerutdanningen ved Universitetet i Bergen og har vært med å skrive kapitler i lærebøker om ikt-støttet læring, hovedsakelig for lærerstudenter og lærerutdannere. Hun har også vært knyttet til prosjektet L3D (læring, kommunikasjon og brobygging i virtuelle verdener) om bruk av 3D-verdener i læring, kommunikasjon, simulering og samhandling i nettstøttet utdanning. Tidligere har Ludvigsen vært knyttet til forskningsprosjekter om formativ vurdering, klasseledelse og IKT og om fengselsundervisning. NOKUT har i fagskoletilsynsforskriften kapittel 2 fastsatt krav til de sakkyndiges kompetanse og til oppnevningen. De sakkyndige har bekreftet at de verken har oppgaver ved institusjonen eller studiet de skal vurdere eller andre tilknytninger til institusjonen som gjør dem inhabile. Dersom dere har kommentarer til vårt forslag om sakkyndige, sender dere disse til postmottak@nokut.no, med kopi til fagskole@nokut.no, senest 10. april Dersom vi ikke har mottatt kommentarer innen fristen, går vi ut i fra at dere har akseptert forslaget. Vi gjør oppmerksom på at dersom dere sender en skriftlig aksept før fristen, vil vi kunne komme raskere i gang med den videre saksbehandlingen. Dere skal ikke ha kontakt med den sakkyndige komiteen før NOKUT har fattet vedtak i saken. Videre fremdrift i saksbehandlingen Vi tar sikte på å sende dere et utkast til tilsynsrapport med de sakkyndiges vurdering i begynnelsen av juni Dersom de sakkyndige mener at utdanningen ikke bør godkjennes, vil dere få en frist på seks uker til å kommentere utkastet til tilsynsrapporten. Dere vil i denne perioden kunne påpeke mangler og misforståelser i rapporten og gjøre mindre endringer i den planlagte utdanningen. NOKUT vil vurdere tilbakemeldingen deres før vi fatter vedtak om å innvilge eller avslå søknaden. Hvis det er nødvendig, vil de sakkyndige også vurdere tilbakemeldingen før NOKUT fatter vedtak. Med hilsen Helén Sophie Haugen fung. seksjonssjef Ine Merete Andersen seniorrådgiver Dokumentet er elektronisk signert. Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen Postboks 578, 1327 Lysaker Drammensveien 288 postmottak@nokut.no tlf: faks:

12 Begrenset innledende vurdering Utdanningens navn: CNC og robotteknologi Tilbyder: Fagskolane i Hordaland Saksnummer: 17/

13 Innholdsfortegnelse 1 Informasjon om søkeren Informasjon om tilbyder og utdanningen Innledende vurdering Oppsummering Grunnleggende forutsetninger for å tilby fagskoleutdanning ( 3-1)

14 1 Informasjon om søkeren 1.1 Informasjon om tilbyder og utdanningen Fagskolane i Hordaland søkte NOKUT 21. februar 2017 om godkjenning av CNC og robotteknologi som fagskoleutdanning. Utdanningen er på 120 fagskolepoeng som gis på heltid over to år og deltid over 3 år. Undervisningen vil være nettbasert med samlinger på Nordnes (Bergen). Det er søkt godkjenning for inntil 30 studenter. Søker har allerede godkjente fagskoleutdanninger. 2 Innledende vurdering Teksten i dette kapittelet er NOKUTs administrative vurdering av utvalgte grunnleggende forutsetninger som må være oppfylt for kunne tilby fagskoleutdanning. Der det forekommer «dere» er det en henvendelse til søkerinstitusjonen. Vi har i dette dokumentet kun sett på elementer som har blitt endret som følge av endringen av fagskolelov som trådte i kraft 1. juli Paragrafene i parentes i overskriftene henviser til tilsvarende paragrafer i fagskoletilsynsforskriften. Teksten i boksene er fra fagskoletilsynsforskriften. Vi gjør oppmerksom på at vurderingen vil være begrenset. NOKUT kan derfor senere påpeke feil og mangler dersom vi ved et fremtidig gjennomsyn avdekker det, selv om vi i denne søknadsrunden skulle finne at tilbyder oppfyller kravene. 2.1 Oppsummering Vi finner noen forhold ved søknaden som må korrigeres, men konkluderer med at tilbyder i tilstrekkelig grad oppfyller kravene i fagskoleloven til å sendes til sakkyndig vurdering. For å få vedtak om godkjenning må forholdene påpekt i punkt rettes opp i tilsvarsrunden. 2.2 Grunnleggende forutsetninger for å tilby fagskoleutdanning ( 3-1) Krav i fagskoleloven med forskrifter (1) Krav i fagskoleloven med forskrifter skal være oppfylt. NOKUT vurderer følgende krav: a) Grunnlag for opptak. Grunnlaget for opptak skal være relevante kvalifikasjoner på nivå 4 i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring. Søkere har krav på å få vurdert om de er kvalifisert for opptak til en utdanning på grunnlag av realkompetanse. b) System for kvalitetssikring c) Organisasjon og ledelse. Det er tilbyders styre som er ansvarlig for utdanningen. d) Studentenes læringsmiljø og rettigheter. e) Vitnemål. f) Reglement. Reglementet skal fastsette studentenes rettigheter og plikter, og være utformet slik at det sikrer lik og upartisk behandling. 3 14

15 g) Klageinstans. Styret selv fastsetter regler for klagebehandling. Minst én student skal være medlem i klageinstansen. Vurdering Forskrift (tidligere reglement) Det fremgår av søknadens vedlegg at tilbyder har utkast til forskrift og at denne er sendt på høring med frist 3. april Etter planen vil forskriften endelig vedtas i fagskolestyret 5. mai 2017 og kunngjøres i Norsk Lovtidend. I forskriften 2-3 finner vi at det åpnes for to «spesielle opptakskrav». Fagskoleloven og tilhørende forskrifter tillater ikke at det stilles krav utover videregående opplæring for opptak til fagskoleutdanning. 2-3 (1) viser til fag som gis i videregående opplæring, mens 2-3 (2) omhandler sikkerhetskurs. Det fremgår ikke om dette sikkerhetskurset inngår i videregående opplæring. Vi mener dere må ta bestemmelsene i 2-3 ut av forskriften, og heller beskrive kravet i 2-3 (1) i studieplanen. Dersom sikkerhetskurset, nevnt i 2-3 (2), ikke gis i videregående opplæring, og er nødvendig for at studentene skal få jobb etter endt utdanning, må det inngå som en del av utdanningen. Bestemmelsen i fagskoleloven 11 om at fagskolene skal vurdere skikkethet vil ikke gjelde før departementet vedtar en forskrift om skikkethet. Vi antar at dette vil bli noe tilsvarende forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning. Denne forskriften skal si noe om hvilke type utdanninger som skal foreta disse vurderingene. Det er ikke opp til fagskolene selv å velge om de skal vurdere skikkethet. Fagskolene har ikke hjemmel til å foreta en skikkethetsvurdering før ny forskrift er på plass. Vi anbefaler derfor at det kommer tydelig frem at bestemmelsen ikke trer i kraft før kunnskapsdepartementet har vedtatt en forskrift om skikkethet. I 2-5 (2) står det at «Søkjarar utanfor Norden kan jf. opplæringslova 3-4a søkje NOKUT om godkjenning av utanlandsk fag- og yrkesopplæring.» Vi gjør oppmerksom på at vurderingen av utenlandsk fag- og yrkesopplæring foreløpig er begrenset til betongfagarbeider, frisør, kjøttskjærer, rørlegger og tømrer fra Tyskland og Polen. Det vil ta tid før ordningen omfatter alle fag- og svennebrev. I 2-7 henvises det til «NOKUT-forskrifta». Denne forskriften har nå fått en ny kortform: «Studiekvalitetsforskriften». Vi anbefaler dere imidlertid å benytte forskriftens fulle navn, slik at søkere lett kan finne denne i Norsk Lovtidend. I 3-5 står at det styret gir forskrift om avlegging av og gjennomføring av eksamen m.m. Den forskriften styret fastsetter er jo den som denne paragrafen står i. Vi anbefaler at dere fjerner de to første setningene i denne paragrafen og beholder den siste. Det kan virke misvisende slik det står nå, da studenter kan forstå det som at det foreligger en annen forskrift om eksamen enn denne. I 4-1 Utestenging og bortvising brukes formuleringen «styret ved klagenemnda». Vi forstår det slik at det er klagenemnda som har fått delegert myndighet fra styret. Vi foreslår imidlertid å fjerne «styret ved» for å tydeliggjøre at det er klagenemnda som fatter vedtak. Se for eksempel følgende setning som kan oppfattes noe uklart: «Eit vedtak om bortvising eller utestenging av ein student kan berre fattast med minst to tredels fleirtal i styret ved klagenemnda.» Denne ville være tydeligere om det sto «... to tredels fleirtal i klagenemnda.» Dere kan og vurderes å legge til at det er en lokal nemnd, for å sette den i kontrast til den nasjonale, se for eksempel 5-1 (2): «Ved klage på bortvising, utestenging eller 4 15

16 annullering av eksamen er det Nasjonal klagenemnd for fagskoleutdanning som er klageinstans. Ved alle andre klager er det styret ved klagenemnda som er ansvarleg for klagehandsaming.» I 5-2 er fremgangsmåten ved klager på enkeltvedtak og sensur beskrevet. Det første punktet beskriver at rektor på den enkelte skole skal motta klagen og at hun/han skal sende klagen til enten nye sensorer eller klagenemnda. Rektor skal som den som har fattet vedtaket i første instans vurdere om det er grunn til å oppheve vedtaket før klagen sendes til klageinstansen. Dette kan med fordel fremgå av paragrafen. Følgende står under 6-1 Mindre endringar i forskrifta: (1) Administrasjonen ved Opplæringsavdelinga i Hordaland fylkeskommune har rett til å gjere mindre endringar i denne forskrifta slik at den er i tråd med gjeldande lover og tilhøyrande forskrifter og krav som er sett fram av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT). Det er ikke anledning til å gjøre dette. Når forskriften er kunngjort på Norsk Lovtidend må eventuelle endringer godkjennes av styret, sendes på høring og så kunngjøres igjen. 6-1 må fjernes. Klagebehandling Klagenemndas sammensetning Det fremgår av tilbyders forskrift, men ikke Instruks for klagenemnd for Fagskolane i Hordaland at nemndas leder og vara ikke kan være ansatt ved institusjonen. Dette må tydeliggjøres i instruksen. Instruks for klagebehandling Tilbyder har utformet Instruks for klagenemnd for Fagskolane i Hordaland og den detaljerer klagenemndas myndighet og sammensetning. Vi finner at nemndas sammensetning er tilfredsstillende. Det fremgår av vedlegg til søknaden hvem som vil sitte i tilbyders klagenemnd. Dokumentet er et forslag til styret og altså ikke bekreftet. Vi forutsetter at det ikke ble gjort endringer og anser med det dette som tilstrekkelig dokumentasjon. Rutinen for selve klagebehandlingen inngår ikke i vedlagte instruks, men fremgår tydelig av tilbyders forskrift. Konklusjon Søknaden går videre til sakkyndig vurdering, men for å få vedtak om godkjenning må tilbyder Fjerne 2-3 Spesielle opptakskrav Fjerne 6-1 Mindre endringar i forskrifta La det fremgå av Instruks for klagenemnd for Fagskolane i Hordaland at nemndas leder og vara ikke kan være ansatt ved institusjonen Tilbyder bør Endre 3-3 Skikkavurdering slik at det kommer frem at dette ikke er trådt i kraft enda Tydeliggjøre at det er den lokale klagenemnda som fatter vedtak i 4-1 Utestenging og bortvising Beskrive at rektor vurderer klagen før den eventuelt sendes videre til klageinstansen i

17 Fagskolane i Hordaland Strandgaten BERGEN Saksbehandler: Anna Collard Vår ref: 17/ Vår dato: Deres ref: Deres dato: Forslag om sakkyndige - godkjenning av lokal matkultur, 120 fagskolepoeng, ved Fagskolane i Hordaland Vi viser til søknaden om godkjenning av fagskoleutdanningen lokal matkultur. Vi har vurdert om dere har rettet dere etter endringene i fagskoleloven som trådte i kraft 1. juli 2016, se vurderingen dere har fått tilsendt 5. april 2017, i forbindelse med søknad om godkjenning av CNC og robotteknologi, (sak 17/01104). I vurderingen viser vi til noen forhold ved de styrende dokumentene for utdanningen som dere må endre. Vi sender den likevel videre til sakkyndig vurdering. Se vårt brev av 7. februar i år for mer informasjon om endringene i fagskoleloven og behandling av søknader til fristen 1. mars NOKUT vil ikke fatte vedtak om godkjenning før dere tilfredsstiller alle grunnleggende forutsetninger. For at vi skal kunne fatte vedtak om godkjenning, må dere derfor rette opp forholdene vi påpeker i den nevnte vurderingen. Vi ber om at dere sender inn oppdatert dokumentasjon sammen med tilsvaret på utkastet til sakkyndig rapport. Vi vil informere om frist for dette samtidig med oversendelse av utkastet til rapport fra de sakkyndige. Forslag til sakkyndig komité Førsteamanuensis Eldbjørg Fossgard, Høgskulen på Vestlandet, avd. Bergen Fossgard har siden 2010 vært ansatt som førsteamanuensis ved Høgskulen på Vestlandet, avd. Bergen, (tidligere «Høgskolen i Bergen»). Her har hun hovedsakelig forsket på mat og måltider i skole og barnehage. Fossgard har sammen med kollegaer gjennomført forskningsprosjekter om mat og måltider i barnehagen, implementering av sjømat i skolen, og kartlegging av mat og måltid i SFO og videregående skole. I et tverrfaglig skolematprosjekt (ProMeal) har de undersøkt skolematordningene i Norden, med bl.a. vektlegging på skolematens betydning for barns kosthold, og på barns oppfatninger og erfaringer fra ulike måltidsordninger. Fossgard sin formelle utdannelse er magistergrad i etnologi (kulturvitenskap) fra Universitetet i Bergen og treårig lærerutdanning fra Oslo. Videre har hun en doktorgrad fra Universitetet i Bergen om kvinner, arbeid og sosial posisjon, (Arbeid, posisjon og holdningar. Kvinner på vestnorske gardsbruk ). Fossgard har yrkesmessig erfaring fra konservatorarbeid, undervisning på universitet og høgskolen og forskning i ulike matkulturelle tema. Hun har dessuten skrevet boken Vossamat (2007), sammen med Henry Notaker. Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen Postboks 578, 1327 Lysaker Drammensveien 288 postmottak@nokut.no tlf: faks:

18 Høyskolelektor Anne Breen, HiOA Breen har fagbrev som institusjonskokk, og etter dette har hun tatt veiledningspedagogikk, treårig yrkesfaglærerutdanning innen restaurant- og matfag og mastergrad i yrkespedagogikk fra HiOA. Breen har dessuten en etterutdanning i kosthold, ernæring og helse for ulike befolkningsgrupper og en årsenhet i personalutvikling og ledelse. Breen har blant annet arbeidet som kokk ved Holtekilen folkehøgskole, som assisterende kjøkkensjef ved Gardermoen Flystasjon, og som kjøkkensjef ved Nes Sykehjem. Inntil nylig jobbet Breen som yrkesfaglærer ved Sentrum videregående skole og lærlingkoordinator i Hedmark Fylkesommune. Fra 2015 har hun vært ansatt som høgskolelektor ved yrkesfaglærerutdanningen for restaurant- og matfag, Høgskolen i Oslo og Akershus. Her underviser hun blant annet i hygiene og mikrobiologi, entreprenørskap, ungdomskultur og utdanning, entreprenørielle prosesser og bransjekunnskap. Breen har også vært gjesteforeleser ved Dublin Institute of Technology, Food & Culinary Arts, med tema «traditional Norwegian food». Leder for læringsteknologi Anders Nome, Høyskolen Kristiania Anders Nome har jobbet med nettbasert utdanning i nesten 15 år i NKS Nettstudier, både som undervisningsansvarlig, pedagogisk leder, og utviklingssjef. Her har han hatt ansvar for alt fra administrasjon av kursportefølje, utvikling av pedagogisk strategi og pedagogisk kvalitetssikring ved utvikling og drift av nettkurs, til pedagogisk og teknisk ansvar for utvikling og drift av NKS nettkurs og læringsplattform. Nå er NKS en del av Høyskolen Kristiania, og han er nå leder for læringsteknologi der. Anders Nome har en Master i pedagogikk fra NTNU. Hovedoppgaven ved NTNU omhandlet opplæring og kommunikasjon via nye medier. Nome har også jobbet som pedagogisk konsulent i Telenor og som rådgiver IKT/fjernundervisning i fleksibel lærerutdanning (PPU) ved NKH (NMBU). Han har de siste 10 årene hatt ulike verv i Fleksibel Utdanning Norge, og sitter i dag i styret. Han er også varamedlem i styret til Norgesuniversitetet. NOKUT har i fagskoletilsynsforskriften kapittel 2 fastsatt krav til de sakkyndiges kompetanse og til oppnevningen. De sakkyndige har bekreftet at de verken har oppgaver ved institusjonen eller studiet de skal vurdere eller andre tilknytninger til institusjonen som gjør dem inhabile. Dersom dere har kommentarer til vårt forslag om sakkyndige, sender dere disse til postmottak@nokut.no, med kopi til fagskole@nokut.no, senest 19. april Dersom vi ikke har mottatt kommentarer innen fristen, går vi ut i fra at dere har akseptert forslaget. Vi gjør oppmerksom på at dersom dere sender en skriftlig aksept før fristen, vil vi kunne komme raskere i gang med den videre saksbehandlingen. Dere skal ikke ha kontakt med den sakkyndige komiteen før NOKUT har fattet vedtak i saken. Videre fremdrift i saksbehandlingen Vi tar sikte på å sende dere et utkast til tilsynsrapport med de sakkyndiges vurdering i slutten av juni Dersom de sakkyndige mener at utdanningen ikke bør godkjennes, vil dere få en frist på seks uker til å kommentere utkastet til tilsynsrapporten. Dere vil i denne perioden kunne påpeke mangler og misforståelser i rapporten og gjøre mindre endringer i den planlagte utdanningen. NOKUT vil vurdere tilbakemeldingen deres Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen Postboks 578, 1327 Lysaker Drammensveien 288 postmottak@nokut.no tlf: faks:

19 før vi fatter vedtak om å innvilge eller avslå søknaden. Hvis det er nødvendig, vil de sakkyndige også vurdere tilbakemeldingen før NOKUT fatter vedtak. Med hilsen Helén Sophie Haugen fung. seksjonssjef Anna Collard rådgiver Dokumentet er elektronisk signert. Kopi til: Fagskolane i Hordaland v/torbjørn Tvedt ANDERS NOME Eldbjørg Fossgard Anne Breen Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen Postboks 578, 1327 Lysaker Drammensveien 288 postmottak@nokut.no tlf: faks:

20 OPPLÆRINGSAVDELINGA Skule - OPPL AVD Notat Dato: Arkivsak: 2015/ Saksbehandlar: adelan Til: Hordaland fagskulestyre Frå: Fylkesdirektør opplæring Oppretting av tilbod som ikkje var endeleg godkjent av NOKUT NOKUT sende 15. september 2016 tilsegn om godkjenning av tilbodet Psykisk helsearbeid og rusarbeid med atterhald om at NOKUT ikkje kunne fatte endeleg vedtak om godkjenning før Hordaland helsefagskole hadde sendt inn minimum éin forpliktande samarbeidsavtale med relevant arbeidsgjevar. På grunn av ei misforståing har skulen og administrasjonen trudd at tilbodet var godkjent, og det vart difor starta opp ein klasse innan Psykisk helsearbeid og rusarbeid etter 15. september Tilbodet vart lyst ut som Psykisk helsearbeid, og studentane vart orientert om at tilbodet ville verte endra til Psykisk helsearbeid og rusarbeid dersom det vart godkjent av NOKUT. For å rette opp denne feilen er studentane tilbakeført til tilbodet Psykisk helsearbeid i påvente av endeleg godkjenning frå NOKUT. Første del av dei to studia er likt, og det vil derfor ikkje vere noko problem å innpasse studentane til Psykisk helsearbeid og rusarbeid når det er endeleg godkjent. I vedlagde brev skriv NOKUT at Hordaland helsefagskole ikkje har sendt inn ein samarbeidsavtale til NOKUT, men dette er ei misforståing hjå NOKUT. Helsefagskulen sende inn ein samarbeidsavtale då tilhøva vart oppdaga i mars

21 Se mottakertabell Saksbehandler: Mari Barwin Vår ref: 16/ Vår dato: Deres ref: Deres dato: Sikring av studentenes rettigheter og rapportering til DBH-F - Psykisk helsearbeid - Opptak av studenter på ikke-godkjent fagskoleutdanning ved Hordaland helsefagskole Vi viser til tidligere kontakt i saken (brev av 14 mars 2016 og svar per e-post fra dere samme dag, NOKUTs saksnumre 16/ og 16/447-18) og sender med dette et forslag til hvordan Hordaland helsefagskole skal rapportere til DBH-F. Sakens bakgrunn Hordaland helsefagskole har tatt opp studenter på et utdanningsprogram som ikke er godkjent av NOKUT. NOKUT ble gjort oppmerksom på dette av Maren Saxe ved DBH-F da skolen forsøkte å rapportere på utdanningen. Det aktuelle ikke-godkjente utdanningsprogrammet er psykisk helsearbeid og rusarbeid. Dere har på det nåværende tidspunkt godkjenning for programmet som heter psykisk helsearbeid (godkjent i vedtak av 11. september 2008, jf. NOKUTs sak 07/255). Dere har søkt om en endring fra psykisk helsearbeid til psykisk helsearbeid og rusarbeid. 15. september 2016 fikk dere tilsagn om godkjenning av endringen, jf. NOKUTs sak 16/ NOKUT skrev da at vi ikke kunne fatte vedtak om godkjenning før dere la frem en forpliktende samarbeidsavtale. Dere har ikke lagt frem en forpliktende formell samarbeidsavtale for NOKUT, men orienterer i e-post av 14. mars om at dere vil gjøre dette snarest. Dere gjør også rede for at dere ikke har tatt opp studenter på det tilbudet dere per i dag ikke har godkjent, psykisk helsearbeid og rusarbeid, men at dere har planlagt å fase studentene inn i det nye programmet som inkluderer rusarbeid nå i vår. NOKUT forstår det som at dere trodde at dere hadde anledning til dette, og at dere ikke hadde registrert at endringen ikke er godkjent hos oss. Dere har redegjort for hvordan denne kvalitetssvikten har oppstått, og NOKUT forventer at ingen flere studenter tas opp til utdanningen før endringssøknaden er ferdig behandlet. Dere har som vanlig anledning til å markedsføre utdanningen mot fremtidige studenter så lenge dere tar forbehold om NOKUTs godkjenning. Vi forventer at saken følges opp internt hos dere med en gjennomgang av rutinene for kvalitetssikring av fagskoletilbudene. NOKUT ser alvorlig på dette forholdet, og sender kopi av brevet til Kunnskapsdepartementet, Lånekassen, Statistisk sentralbyrå og Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste. Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen Postboks 578, 1327 Lysaker Drammensveien 288 postmottak@nokut.no tlf: faks:

22 NOKUTs forslag til løsning Som nevnt er den nye studieplanen ennå ikke godkjent. NOKUT gir heller ikke godkjenninger med tilbakevirkende kraft. NOKUT ønsker likevel å foreslå en løsning som vil ivareta korrekt rapportering til DBH- F og studentenes krav på dokumentasjon av gjennomført utdanning. Når NOKUT mottar forpliktende og tilfredsstillende samarbeidsavtaler, vil vi kunne godkjenne endringen til psykisk helsearbeid og rusarbeid. Da kan kandidatene som i dag studerer ved psykisk helsearbeid søke om inntak til denne utdanningen for emner de allerede måtte ha gjennomført etter ny, ikke-godkjent plan. Fagskolen har mulighet til å ta opp studentene og gi fritak for emnene studentene allerede har gjennomført. Hvis skolen velger å gi fritak, gjøres dette etter en vurdering av studentenes realkompetanse, jf. Forskrift om fagskoleutdanning 1. Slik kan kandidatene motta vitnemål for utdanningen de faktisk har gjennomført. De må da regnes som frafalt fra den utdanningen de opprinnelig ble tatt inn på (psykisk helsearbeid). Dette må ikke forstås som en godkjenning av utdanningen med tilbakevirkende kraft. NOKUT mener at det er mulig å anbefale denne løsningen ettersom det bare gjensto dokumentasjon av en mindre endring før vi kunne fatte vedtak om godkjenning. Vår vurdering er at denne løsningen både ivaretar den faglige kvaliteten og studentenes vilkår på en best mulig måte. Vi ber om svar snarest Vi ber om en tilbakemelding på løsningsforslaget snarest mulig, og senest innen utgangen av 21. april. Med hilsen Helén Sophie Haugen fung. seksjonssjef Mari Barwin rådgiver Dokumentet er elektronisk signert. Kopi til: DBH Fagskolestatistikk DBH Fagskolestatistikk v/maren Saxe Det kongelige kunnskapsdepartement Statens lånekasse for utdanning Statistisk sentralbyrå Seksjon for utdanningsstatistikk Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen Postboks 578, 1327 Lysaker Drammensveien 288 postmottak@nokut.no tlf: faks:

23 Mottaker Kontaktperson E-post Adresse Post Fagskolane i hfk@hfk.no Strandgaten BERGEN Hordaland Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen Postboks 578, 1327 Lysaker Drammensveien 288 postmottak@nokut.no tlf: faks:

24 OPPLÆRINGSAVDELINGA Skule - OPPL AVD Notat Dato: Arkivsak: 2015/ Saksbehandlar: adelan Til: Hordaland fagskulestyre Frå: Fylkesdirektør opplæring Utkast til rapport etter nasjonalt tilsyn med nettbaserte tekniske fagskuleutdanningar NOKUT oppretta i april 2016 eit nasjonalt tilsyn med nettbaserte tekniske fagskuleutdanningar der alle tekniske fagskular med nettbaserte studium måtte sende inn ein eigenrapport. 21. mars 2017 sende NOKUT ut utkast til rapport etter vurdering frå dei sakkunnige i tilsynet. Fagskulane må gje tilsvar på rapporten innan 15. mai Rapporten syner til fleire forbetringstiltak ved dei nettbaserte tilboda, både må- og bør-punkt, spesielt i høve til kompetanseutvikling innan nettpedagogikk og teknisk utstyr/programvare som vert nytta i undervisninga (sjå vedlegg). 24

25 Fagskolane i Hordaland Strandgaten BERGEN Saksbehandler: Christin Drangsland Vår ref: 16/ Vår dato: Deres ref: Deres dato: Oversendelse av utkast til rapport fra tilsyn med nettbaserte tekniske fagskoleutdanninger Vi viser til brev om tilsyn med nettbaserte tekniske fagskoleutdanninger datert 28. april 2016 og egenrapporter mottatt fra institusjonene 14. juni Egenrapportene har blitt vurdert av sakkyndige og utkast til tilsynsrapport er lagt ved. Dere får med dette anledning til å komme med et tilsvar innen 15. mai Utkastet til rapport Rapporten er delt opp i to deler/ to dokumenter. Første delen inneholder en kort innledning skrevet av NOKUT og et kapittel med de sakkyndiges oppsummeringer og vurderinger av tilstanden for alle de nettbaserte utdanningene som inngår i dette tilsynet. Den andre delen er de sakkyndiges vurdering av den utvalgte nettbaserte utdanningen og den overordnede organiseringen av alle nettbaserte utdanninger ved deres institusjon. Etter tilsvarsrunden vil det bli utformet en samlet rapport med innledning, oppsummeringer fra sakkyndige og vurderingene av alle utdanningene som omfattes av dette tilsynet. Her vil også de sakkyndiges vurderinger av tilsvarene inngå. De sakkyndiges anbefalinger og deres svar på rapportene De sakkyndige har konkludert med at utdanningene ikke oppfyller alle kravene i fagskoletilsynsforskriften. Rapportene inneholder pålegg (må-punkter) og anbefalinger (bør-punkter) for videre utvikling av studiene. I tilsvaret kan dere kommentere feil, mangler eller misforståelser i de sakkyndiges vurdering, og dere kan legge ved dokumentasjon på endringer som er gjort for å oppfylle må-punktene i vurderingen. Dersom dere endrer planen for utdanningen, skal dere legge ved den oppdaterte studieplanen i tilsvaret. Om kravene som ikke er vurdert som oppfylt For noen utdanninger vil det være må-punkter som krever endringer som vil ta tid å utbedre. Dette gjelder eksempelvis heving av ansattes kompetanse i nettpedagogikk og større endringer i det pedagogiske opplegget. I slike tilfeller må dere legge frem dokumentasjon på igangsatte tiltak og en fremdriftsplan for utbedring av manglene. Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen Postboks 578, 1327 Lysaker Drammensveien 288 postmottak@nokut.no tlf: faks:

26 Levering av tilsvar Tilsvarene sendes til innen 15. mai Dere må merke e-posten med saksnummer 16/ Med hilsen Hege Brodahl seksjonssjef Christin Drangsland seniorrådgiver Dokumentet er elektronisk signert. Kopi til: Fagskolane i Hordaland v/torbjørn Tvedt Vedlegg: Utkast til tilsynsrapport- Fagskolane i Hordaland, avd Bergen.docx Utkast til innledning og sakkyndig kapittel.docx Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen Postboks 578, 1327 Lysaker Drammensveien 288 postmottak@nokut.no tlf: faks:

27 1 Fagskolane i Hordaland, avd. Bergen, elkraft 1.1 Fagskolens helhetlige organisering av nettbaserte utdanninger Fagmiljøet tilknyttet utdanningen ( 3-5) (1) Undervisningspersonalets sammensetning og samlede kompetanse skal være tilpasset utdanningen slik den er beskrevet i studieplanen. Undervisningspersonalet må samlet ha følgende kompetanse: a) Formell utdanning minst på samme nivå som det undervises i, innen det aktuelle fagområdet eller nærliggende fagområder. For nye fagområder der det ennå ikke tilbys tertiær utdanning, kan langvarig yrkespraksis erstatte formell utdanning. b) Pedagogisk kompetanse relevant for utdanningen. Minst én person skal ha formell pedagogisk utdanning og erfaring, og et særlig ansvar for utdanningens pedagogiske opplegg. c) Digital kompetanse relevant for utdanningen. d) Relevant og oppdatert yrkeserfaring. Beskriv undervisningspersonalets kunnskaper om og erfaring med nettpedagogikk, og ferdigheter i bruk av aktuelle digitale verktøy. Hvordan sikrer dere at undervisningspersonalet har tilstrekkelig kompetanse i pedagogisk bruk av digitale verktøy? Beskriv også eventuelle tiltak fagskolen har for denne typen kompetanseheving av undervisningspersonalet. Beskriv den pedagogisk ansvarliges oppgaver og ansvar for den nettbaserte utdanningen. Beskrivelse Bergen tekniske fagskole opplyser at undervisningspersonalet består av 65 tilsatte med erfaring fra nettpedagogikk på fagskolenivå som varierer fra 1 år til 15 år. De skriver at alle lærere har krav om pedagogisk utdanning (PPU eller pedagogisk seminar) som gir en kompetanse innen pedagogiske metoder, herunder også nettpedagogikk. Tilbyder opplyser at alle lærere underviser både i nettbaserte utdanninger og stedbaserte utdanninger slik at alle lærere burde ha forutsetninger for god grunnleggende kompetanse innen nettpedagogikk. Fagskolen velger de grunnleggende digitale verktøy som brukes i utdanningen og gir kontinuerlig opplæring i disse. Avdelingsleder / pedagogisk ansvarlig følger opp undervisningspersonalet fra de er nytilsatt med kurspakker innen fagskolens og den enkelte avdelingens digitale verktøy og med kurspakker innen digitale verktøy for erfarne lærere. Fagskolen har tilsatt en e-koordinator som er tilgjengelig både for studenter og lærere med praktisk brukerstøtte på fagskolen innen digitale verktøy og e-pedagogikk. Fagskolen har hvert år kurs både for begynnere, viderekomne og eksperter innen plattformen og tilhørende digitale verktøy. Fagskolen bruker også hele kurspakker fra LMS leverandøren itslearning. Hordaland fylkeskommune har tilbud om intern opplæring både innen nettpedagogikk og bruk av digitale verktøy. Denne internopplæringen deltar fagskolens undervisningspersonale på. Bergen tekniske fagskole opplyser at den pedagogisk ansvarlige har samme ansvar for den nettbaserte utdanningen som for den stedbaserte utdanningen. I henhold til fagskolens beskrivelse innebærer dette at pedagogisk ansvarlig: Deltar i utforming av studieplanen 27

28 Deltar i utforming av gjennomføringsmodell for utdanningen Deltar i valg av pedagogiske metoder og valg av digitale verktøy for utdanningen Deltar i oppbygging av laboratorier tilknyttet utdanningen, herunder også digitale laboratorieverktøy for bruk av studenter mellom samlinger. Det fremgår av egenrapporten der tilbyder skriver om kvalitetssikring at den pedagogisk ansvarlige mottar de skriftlige tilbakemeldingene som innhentes gjennom kvalitetssikringssystemet, og følger opp tilbakemeldingene med den enkelte lærer på utdanningen. Det fremgår derfor også at den pedagogisk ansvarlige har ansvar for kvalitetssikringen av utdanningen. Den formelle kompetansen til pedagogisk ansvarlig er videre beskrevet i tabell brukt i forbindelse med NOKUT-godkjenningen av fagskoleutdanningen. Det fremgår ikke av denne oversikten at den pedagogisk ansvarlige har formell pedagogisk utdanning. Det antas likevel at dette er oppfylt, siden det beskrives at det er krav om PPU for hele undervisningspersonalet. Vurdering Undervisningspersonalets kompetanse og erfaring med nettpedagogikk Vi viser til komiteens drøfting av begrepet nettpedagogikk / nettpedagogisk kompetanse i hovedrapporten. Tilbyder beskriver at undervisningspersonalet er pålagt å gjennomføre pedagogisk utdanning, PPU. I tillegg gis det internopplæring på digitale verktøy, og undervisningspersonalet har mulighet for å delta på kurs i nettpedagogikk i regi av fylkeskommunen. Det er positivt at det finnes en egen e-koordinator med ansvar for nettpedagogikk. Det er imidlertid ikke anført at e-koordinator har formell kompetanse i nettpedagogikk. Vi anser at PPU i seg selv ikke er nok til å gi en god og bred nok nettpedagogisk kompetanse for et nettbasert studium. Det er derfor viktig at det finnes supplerende tilbud for å høyne kompetansen. Vi anbefaler at flere i undervisningspersonalet, og særlig pedagogisk ansvarlig, har formell nettpedagogisk kompetanse. Tilbyders tiltak for nettpedagogisk kompetanseheving av undervisningspersonalet Initiativene som er tatt (egen e-pedagog) og mulighetene som gis undervisningspersonalet er bra. NOKUT beskriver i sin veiledning til fagskoletilsynsforskriften at «Digital kompetanse er særlig viktig [ ] dersom dere tilbyr utdanningen nettbasert». På denne bakgrunnen ville en enda mer forpliktende holdning til kompetanseheving være bra, og at undervisningspersonalet skal delta på kurs i nettpedagogikk i stedet for at de kan. Pedagogisk ansvarliges oppgaver og ansvar 3-5 i fagskoletilsynsforskriften beskriver at både pedagogisk og digital kompetanse skal være relevant for utdanningen. Pedagogisk ansvarlig har da et særlig ansvar for at kompetansen og mulighet for oppgradering av fagpersonalet er til stede. Beskrivelsen av pedagogisk ansvarliges oppgaver omfatter blant annet «valg av pedagogiske metoder og valg av digitale verktøy for utdanningen». Veileder til fagskoletilsynsforskriften beskriver at «I tillegg til å ha ansvaret for utviklingen av det pedagogiske opplegget, har vedkommende (pedagogisk ansvarlig) også ansvaret for gjennomføringen og kvalitetssikringen av det pedagogiske opplegget.». Her ser vi blant annet for oss utviklingsarbeid knyttet til studiets lærings- og undervisningsformer og utvikling av fagskolens pedagogiske bruk av IKT. Etter komiteens mening er formuleringen «deltar» om pedagogisk ansvarlig sin involvering med pedagogisk utviklingsarbeid ikke sterk nok. NOKUT stiller krav om én pedagogisk ansvarlig: «Foregår utviklingen av det pedagogiske i samarbeid, må dere beskrive hvordan, og det må fremgå at 28

29 én person likevel har det overordnede ansvaret» (fra NOKUTs veiledning til fagskoletilsynsforskriften). Kompetanse og mulighet for kompetanseoppbygging er tilfredsstillende beskrevet. Vi savner imidlertid et aspekt i beskrivelsen av pedagogisk ansvarliges oppgaver og ansvar. Vi kunne også ønske en mer forpliktende holdning til kompetanseheving. Det er nevnt at den pedagogisk ansvarlige følger opp de ansatte med kurs i digitale verktøy. Vi anbefaler at fagskolen også bør stille krav om formell kompetanse i nettpedagogikk, og at det tilrettelegges for dette. Konklusjon Kravet er ikke oppfylt på en tilfredsstillende måte. Tilbyder må Tilbyder bør beskrive og sikre at den/de pedagogisk ansvarlige er delaktige i vurderingen av de resultatene som kommer frem gjennom kvalitetssikringssystemet og i oppfølgingen av det digitale og nettpedagogiske utviklingsarbeidet kreve at undervisningspersonalet skal delta på kurs i nettpedagogikk i stedet for at de kan stille krav om og tilrettelegge for formell kompetanse i nettpedagogikk, særlig hos pedagogisk ansvarlig Infrastruktur ( 3-7) Tilbyder skal ha lokaler, utstyr, informasjonstjenester, administrative og tekniske tjenester, IKTressurser og arbeidsforhold som er tilpasset utdanningen, og som utgjør et forsvarlig lærings- og arbeidsmiljø for studenter og ansatte. Beskriv fagskolens rutiner og organisering av brukerstøtte og IT-support for studenter og ansatte. Beskrivelse Bergen tekniske fagskole bruker læringsplattformen itslearning. Fagskolen opplyser at de er en del av Hordaland fylkeskommune og har tilgang til alle hjelpe- og støttefunksjoner innen fylkeskommunen, og angir i beskrivelsen: Klassekoordinator og faglærere gir fortløpende brukerstøtte til studentene som en naturlig del av undervisning og veiledning E-koordinator som gir brukerstøtte både til studenter og lærere. Denne funksjonen har en lærer med utdanning og lang erfaring innen nettbasert utdanning IKT-koordinator som gir teknisk brukerstøtte og brukerstøtte på digitale verktøy både for studenter og lærere Avdelingsledelse organiserer brukergrupper innen hver utdanning for erfaringsutveksling internopplæring. Vurdering Tilbyders læringsplattform itslearning er en velprøvd læringsplattform hvor informasjon og innhold kan struktureres godt og med et potensiale for samarbeid, undervisning, veiledning og utstrakt kommunikasjon lærere og studenter 29

30 imellom. Verktøyet er velegnet som basis for et nettbasert tilbud. Læringsplattformen, bruken av den og brukerstøtte, ser ut til å være godt ivaretatt i forhold til forskriften. Bruken av læringsplattformen Komiteen fikk tilgang til læringsplattformen i slutten av august, og mange emner var ikke tilgjengelig før i september. Inntrykket av fagskolens bruk av læringsplattformen er derfor noe begrenset. Vi kunne ønsket oss en større gjenkjennelsesfaktor i intern struktur fra emne til emne. Slik det fremstår nå, ser det ut til at det mye er opp til den enkelte lærer hva som skal være tilgjengelig på læringsplattformen. Det er mange pdf-dokumenter og lysark som legges ut, og lite videoforelesninger (dog med noen unntak). Læringsplattformen gir mange muligheter, for eksempel organiserte diskusjoner, testverktøy med mere der studentene selv må være den aktive part. Det er potensiale for å utnytte læringsplattformen i denne retning. Brukerstøtte og IT-support Brukerstøtte gis i kombinasjon fra fagskolen (klassekoordinator, e-koordinator og IKT koordinator) og fylkeskommunen, og synes å dekke de behov studentene og de ansatte har for teknisk støtte. Responstid på henvendelser er ikke angitt. Konklusjon Kravet er oppfylt på en tilfredsstillende måte. Tilbyder bør bearbeide læringsplattformen slik at den får en mer helhetlig struktur benytte læringsplattformen mer variert til læringsaktiviteter, samhandling og veiledningsformål oppgi responstid for svar på henvendelser om brukerstøtte og IT-support i studieplanen System for kvalitetssikring ( 5-1) (1) Tilbyder skal ha en systembeskrivelse som består av de ulike elementene i kvalitetssikringssystemet og viser sammenhengen mellom disse. Beskrivelsen skal omfatte ansvarsforhold og rapporteringslinjer, og det skal fremgå hvordan informasjonen systemet fremskaffer blir brukt til å utvikle og forbedre utdanningene. Hvordan sikrer dere kontinuerlig tilbakemelding og utvikling av fagskolens pedagogiske bruk av digitale verktøy i utdanningen? Beskrivelse Tilbyder beskriver at klassekoordinator (den lærer som har oppfølgingsansvar for klassen) har en evaluering etter hver samling. Både praktisk og pedagogisk gjennomføring av samlingen er tema. Videre beskriver fagskolen at alle utdanninger og klasser har kvartalsvis skriftlig evaluering hvor pedagogikk og praktisk bruk av digitale verktøy er en fast del av evalueringen. Avdelingsleder/pedagogisk ansvarlig mottar den skriftlige tilbakemeldingen og følger opp i forhold til den enkelte lærer på utdanningen. Oppfølgingen gjelder både bruk av digitale verktøy og pedagogikk. E-koordinator sammen med pedagogisk ansvarlig vurderer og sørger for at alle tilsatte har tilgang til de nødvendige digitale verktøy for utdanningen og tilgang til nødvendig kompetanseheving i e- pedagogikk og verktøy. 30

31 Vurdering Kvalitetssikring av nettpedagogisk opplegg og digitale verktøy Evalueringen og behandlingen av denne virker grundig og systematisk. Både samlinger og perioden hvor studentene er rene nettstudenter er gjenstand for evalueringer. Systemet som fagskolen har etablert ser bra ut i forhold til å evaluere, bedømme og korrigere det nettpedagogiske opplegget. Vi har ikke hatt tilgang til kvalitetssikringssystemet, og det var heller ikke et krav i forbindelse med egenrapporten. Ut ifra de opplysninger som er gitt, ser det ut til at Bergen tekniske fagskole har et system for tilbakemeldinger som gir mulighet for å kunne utvikle og forbedre utdanningen. Konklusjon Kravet er oppfylt på en tilfredsstillende måte. 1.2 Fagskolens organisering av en spesifikk nettbasert utdanning - elkraft Grunnleggende forutsetninger for å tilby fagskoleutdanning ( 3-1) Fagskolepoeng og arbeidsmengde (5) Utdanningen skal ha et omfang av 30, 60, 90 eller 120 fagskolepoeng. (6) Det totale antall arbeidstimer for studentene skal normalt være mellom timer per år. Fyll inn fordelingen av arbeidstimer for utdanningen i tabell 1. Beskrivelse Utdanningen består av 120 fagskolepoeng og arbeidstimer for studenten. Utdanningen går over tre år, og det er seks samlinger pr år, hver på fem dager. De timene fordeler seg slik: Aktivitet Timer % Samlinger Egenstudier Lærerstyrte aktiviteter Veiledning Andre aktiviteter Sum

32 Vurdering Fordeling av arbeidstimer mellom samlinger og nettbaserte læringsaktiviteter Bergen tekniske fagskole angir at det på samlingene (6 uker pr studieår) gis minst 40 timer lærerstyrte aktiviteter/veiledning, i tillegg er det tilrettelagt for kollokvier/prosjektarbeid på kveldstid. I den dokumentasjonen vi har fått er timeoversikten for samlinger brutt ned på hvert enkelt emne, med omlag 75 timer per 10 fagskolepoengs emne. De lærerstyrte aktivitetene på nett er beskrevet som «organisert og med kommunikasjon mellom lærer og studenter», og hvor kommunikasjonen er både skriftlig og muntlig. Se for øvrig vår drøfting i hovedrapporten av hva komiteen mener faller inn under lærerstyrte aktiviteter. Fordeling av læringsaktiviteter som foregår på nett Ut fra andre beskrivelser i egenrapporten kan det synes som om de oppgitte tallene for veiledning er et høyt anslag. Vi har imidlertid ikke tilgang til den dialogen som foregår mellom lærer og student, hverken skriftlig eller muntlig, og det er derfor umulig å etterprøve. Den utstrakte bruken av mappevurdering burde tilsi et høyt tall for veiledning, men det oppgitte timetallet kan synes å være noe høyt, selv med omfattende gruppe-/fellesveiledning. Fagskolen nevner at en del av veiledningen (naturlig nok) foregår i samlingsukene, veiledningskomponenten kan derfor være enda høyere enn det som er oppgitt. Vi savner også mer bruk av videoforelesninger enten som opptak eller som strømmes, og læringsaktiviteter som utfordrer studenten på en noe høyere nivå der studenten presenterer sine faglige tanker og arbeider for sine medstudenter på nettet, og hvor lærer aktivt leder denne prosessen. Aktivitetene på nett synes i for stor grad å være distribusjon av informasjon og læremateriell, og i for liten grad kommunikasjon og samhandling. Konklusjon Kravet er ikke oppfylt på en tilfredsstillende måte. Tilbyder må redegjøre for hva som ligger bak tallene som presenteres gjennom å mere detaljert beskrive hva de ulike studentgruppene blir tilbudt av undervisning, veiledning og læringsaktiviteter på nettet i tilsvaret beskrive og begrunne hvordan studentene får tilstrekkelig undervisning og veiledning til at de kan oppnå læringsutbyttet Utdanningens innhold og oppbygning ( 3-3) Studieplanen (4) Studieplanen skal tydelig vise utdanningens innhold og oppbygning. Hvordan er den nettbaserte utdanningen organisert? Hvilke eventuelle forskjeller er det i utdanningens innhold for studentene som tar utdanningen stedbasert i forhold til studentene som tar utdanningen nettbasert? (For eksempel i arbeidskrav og vurderingsformer) 32

33 Beskrivelse Tilbyder beskriver at fagskoleutdanningen innen elkraft har et omfang på 120 fagskolepoeng. Utdanningen gjennomføres over tre år som nettbasert studium med faste samlinger. Hvert studieår har et omfang på 40 fagskolepoeng. Hvert studieår har seks samlinger hver på en uke (fem dager). Til sammen 18 samlinger. Hver samling har minimum 40 timer lærerstyrte aktiviteter/veiledning. Det er tilrettelagt for kollokviegrupper/prosjektarbeid på ettermiddagstid på fagskolen. Komiteen antar at kveldsaktiviteten står for differansen mellom 720 timer (18 samlinger à 40 timer) og 900 timer (tabellen over). Mellom samlingene er det organiserte læringsaktiviteter med kommunikasjon mellom faglærer og studenter og mellom studenter i prosjektgrupper. I denne nettbaserte undervisningsperioden blir læringsplattformen og ulike digitale verktøy benyttet. Kontakten mellom faglærer og student er både skriftlig og muntlig. Studenten har også arbeidskrav som må fullføres mellom samlingene. Tilbyder beskriver at læringsutbyttebeskrivelsene for nettbasert utdanning og stedbasert utdanning er like. Samlet lærerressurs er lik for nettbasert og stedbasert utdanning. Læringsplattformen itslearning brukes for begge gjennomføringsmodellene. Videre forteller fagskolen at undervisningsformer og metoder er forskjellig og tilpasset nettbaserte og stedbaserte utdanninger. Det er samme omfang og antall arbeidskrav for nettbasert og stedbasert utdanning, men nettbasert utdanning har flere obligatoriske innleveringer / prøver / tester i hjemmeperioden (ved hjelp av læringsplattformen). På samlinger er det mer fokus på veiledning av tema som er vanskelig å få oversikt over, forelesninger og praktiske øvinger på lab. Vurdering Organisering av den nettbaserte utdanningen Utdanningen er basert på 6 samlinger pr. år, det vil si totalt 18 gjennom hele studiet. Tilbyder beskriver i egenrapporten at det forekommer «organiserte læringsaktiviteter med kommunikasjon mellom faglærer og studenter og mellom studenter i prosjektgrupper» mellom samlingene. Det står imidlertid lite om hva disse læringsaktivitetene består i. Forskjeller mellom nettbasert og stedbasert utdanning Tilbyder beskriver i egenrapporten at både læringsutbytte og samlet lærerressurs er den samme, mens «undervisningsformer og metoder» er forskjellige for stedbaserte og nettbaserte studier. I egenrapporten og studieplanen gis det ingen eksempler på slike forskjeller. I læringsplattformen registrerer vi liten bruk av opptak av forelesninger, men mye statiske dokumenter av typen pdf og lysark. Informasjon i studieplanen om utdanningens organisering Studieplanen inneholder ingen informasjon om hvordan den nettbaserte varianten skiller seg fra den stedbaserte. Det må foreligge informasjon til studentene om hvordan den nettbaserte utdanningen er organisert, hva som skjer utenom samlinger, hvordan veiledning og vurdering foregår etc. Komiteen har tilgang til studieplanen, men i denne finnes ingen beskrivelse av forskjeller på stedbasert og nettbasert. For øvrig er studieplanen nokså «standard», med en ryddig oversikt over de enkelte emnene og hvordan fagskolepoengene fordeler seg over de fire årene. Skillet mellom hva som er arbeidskrav og hva som skal vurderes er ikke tydelig. Konklusjon Kravet er ikke oppfylt på en tilfredsstillende måte. 33

34 Tilbyder må forbedre studieplanen og tydeliggjøre hva som er forskjellen mellom den stedbaserte og den nettbaserte varianten, eventuelt utforme en egen studieplan for den nettbaserte varianten i studieplanen på en oversiktlig måte gjøre rede for og sikre organiseringen av studiet slik at det blir klart hvilken undervisning, veiledning og læringsaktiviteter de ulike studentgruppene får og hvor (på samling eller på nett). sørge for at det kommer klart fram i studieplanen hva som er arbeidskrav, vurderingsform, og hva som skal inngå i vurderingen Undervisningsformer og læringsaktiviteter ( 3-4) Veiledning og oppfølging (1) Utdanningen skal ha et pedagogisk opplegg som sikrer god veiledning og oppfølging av studentene både som gruppe og individ. Hva slags ordninger har dere for å registrere og følge opp studenter som ikke er inne på læringsplattformen over et visst tidsrom? Hvordan følger dere opp og veileder nettstudentene, både som gruppe og individuelt? Beskrivelsene må omfatte hvor store ressurser som er satt av til faglig veiledning og oppfølging, hvordan kommunikasjonen mellom student og lærer foregår, samt responstiden for lærers tilbakemelding på en forespørsel. Hvordan veiledes studentene i bruk av de digitale verktøyene? Beskrivelse Tilbyder beskriver at læringsplattformen registrer studentenes aktivitet. Studenter som ikke er aktiv følges først opp av faglærer i det enkelte emnet. Dersom studenten ikke er aktiv i flere emner, følger klassekoordinator opp studenten. Alle emner har faste tider for innlevering, slik at faglærerne har god oversikt over studentenes progresjon. Videre beskriver tilbyder at faglærer følger opp studentenes aktivitet med samtaler på samlingene. Ved særskilt behov tar fagskolens rådgiver kontakt med studenter som ikke er aktive for å kartlegge om det er behov for særskilt tilrettelegging. Faglærer og klassekoordinator følger opp studentene både i hjemmeperiodene og på samlingsukene. Faglærer er på læringsplattformens fagområde hver virkedag for oppfølging av henvendelser fra studenter. Kommunikasjonen mellom lærer og student skjer i itslearning og på Facebook, Twitter, e- post. Fagskolen beskriver at en lærer har samme ressurs for en stedbasert utdanning som for en nettbasert utdanning. Responstidene er to virkedager for alle henvendelser fra studenter og to uker for tilbakemelding / retting etter innleveringer / prøver / prosjekt. Vedrørende veiledning beskriver tilbyder at studentene får formell eller uformell vurdering på alle arbeider som er en del av arbeidskravene. Disse underveisvurderingene blir gitt både på samlinger og i hjemmeperiodene. Alle underveisvurderinger samles i en mappe. Det gjennomføres samlede vurderinger etter hver samling. Hver student har en studentsamtale med lærer hvor muntlig underveisvurdering er en viktig del av samtalen. 34

35 Vedrørende opplæring i de digitale verktøyene beskrives at første samling starter med kurs i bruk av digitale verktøy. Disse brukes fra studiets start. Hver faglærer starter samlingene sine med kurs i digitale verktøy etterhvert som nye verktøy tas i bruk. Mellom samlingene veileder faglærer den enkelte student både i fagstoffet og de digitale verktøyene som nyttes. Vurdering Oppfølging av nettstudenter Oppfølgingen av studentene ser ut til å være tilstrekkelig. Automatiske systemer som registrerer aktiviteten på læringsplattformen er et godt verktøy for å kunne identifisere og følge opp de studentene som har behov for det. Fagskolen bør legge til rette for underveissamtaler med studentene for å forhindre frafall. Dette kan systematiseres gjennom for eksempel synkrone medier i den nettbaserte delen av studiet. Veiledning av nettstudenter «Nasjonal plan for teknisk fagskoleutdanning generell del», som studieplanen for utdanningen ved Bergen tekniske fagskole bygger på, fastslår betydningen av mapper og underveisvurdering på arbeidsmappe og innleveringsmappe. Tilbyder angir at tilbakemelding gis både på samlinger og mellom samlingene. Tilbyder har de nødvendige digitale redskapene til å kommunisere med studenter og grupper av studenter via Big Blue Button. Slike samtaler har vi ikke tilgang til, og vi må anta at de brukes (gitt det relativt høye tallet på veiledningstimer gitt i tabell i annet kapittel), eventuelt sammen med læringsplattformens kommunikasjonsmuligheter. Bruk av Camtasia Studio i en veiledningssituasjon vil vi anta er for å lage en asynkron videotilbakemelding. Selv om veiledning skjer på individuelt nivå i slike fora vil det i mange sammenhenger være positivt for læringen og læringsmiljøet at problemstillinger som er av felles interesse diskuteres og veiledes i åpne forum der alle studentene har innsyn. Som vi har påpekt under et annet punkt vedrørende studieplanen: Studieplanen inneholder ingen beskrivelse av forskjellen mellom stedbasert og nettbasert variant, herunder beskrivelse av veiledning for nettstudenter. Egenrapporten gir for øvrig få eksempler på hvordan veiledning foregår, annet enn beskrivelsen over. Komiteen er av den oppfatning at veiledningsbiten er viktig for et nettbasert studieløp, spesielt når mappevurdering brukes. Her kreves det etter komiteens mening bruk av toveis lyd/bilde verktøy, og dette må systematiseres og beskrives. Veiledning i bruk av digitale verktøy Veiledning i bruk av digitale verktøy i utdanningen virker tilstrekkelig ut fra tilbyders beskrivelse. Det er hensiktsmessig at første samling brukes til opplæring i bruk av digitale verktøy. Bruk av fagspesifikke verktøy omtales ikke her. Konklusjon Kravet er ikke oppfylt på en tilfredsstillende måte. Tilbyder må Tilbyder bør på en mer systematisk måte sikre og beskrive den veiledningen som blir gitt og omfanget på denne legge til rette for underveissamtaler med studentene for å forhindre frafall 35

36 systematisere og beskrive bruk av toveis lyd og bilde til bruk i deler av veiledningen, spesielt i forbindelse med mappevurdering Undervisningsformer og læringsaktiviteter (2) Undervisningsformer og læringsaktiviteter, herunder eventuell praksis, skal være tilpasset læringsutbyttet som skal oppnås. Hvilke digitale verktøy bruker dere i den nettbaserte utdanningen? Beskriv hvordan dere bruker disse verktøyene i undervisningen og læringen til studentene. Hvordan legger dere til rette for samhandling mellom studentene? Beskrivelse Tilbyder angir at de bruker følgende verktøy: itslearning SMART Board Camtasia Studio Big Blue Button (opptak forelesninger, konferanse) YouTube Medierom LABView AutoCad med elektrobibliotek Tilbyder beskriver at «Smartboard og itslearning brukes til å gi studentene tilgang til forelesninger og forelesningsnotater fra egne og andre studenter sine forelesninger i studentenes hjemmeperioder.» Big Blue Button og Camtasia Studio brukes i kommunikasjon mellom lærer og student(er) i hjemmeperiodene. Disse verktøyene brukes ofte for å belyse tema som studentene finner vanskelig. LABView brukes til å utføre laboratorieøvinger og simuleringer både på fagskolen under samlinger og av studenten selv i hjemmeperiodene. Vedrørende samhandling mellom studenter skriver tilbyder at: «itslearning har egne program for samhandling som skolen legger til rette for at studentene bruker. Studentene og lærer bruker også facebook, twitter og e-post i samhandling (alle de vanlige sosiale medier)». Vurdering Digitale verktøy Tilbyder angir at Big Blue Button er hovedverktøyet for kommunikasjon/veiledning mot nettstudentene. Komiteen stiller seg noe undrende når SMART Board og itslearning trekkes fram av tilbyder som redskap for å gi studentene tilgang til forelesningsnotater. Det naturlige i denne sammenheng, slik komiteen vurderer det, ville være å gjøre opptak av forelesninger hvor SMART Board er den digitale tavla, og hvor opptaket gjøres tilgjengelig via læringsplattformen. Bruk av digitale verktøy Komiteen fikk som nevnt tilgang til plattformen svært sent, og emnene dukket opp mot slutten av tilsynsperioden. Av det vi kan se brukes opptak av digital tavle en del, og at forelesningsopptak er generelt lite brukt. Læringsplattformen er det bærende element, med pdf -dokumenter og lysark som 36

37 innholdselementer. Gjennom egenrapporten nevnes i begrenset grad aktiv bruk av nettmøteverktøy. Vårt inntrykk er at tilbyder kunne utvidet bruken av digitale verktøy, både møteverktøy og verktøy for opptak/produksjon av forelesninger. Samhandling mellom studenter Tilbyder angir kun itslearning, e-post og sosiale media som samhandlingsarenaer. Big Blue Button er imidlertid nevnt som samhandlingsprogramvare under et annet spørsmål. Vi kan ikke se gjennom beskrivelser i egenrapporten at fagskolen er «proaktiv» i forhold til at studentene oppfordres til å samarbeide via digitale verktøy som nettmøter. Det kan dermed etterspørres mer bruk av læringsaktiviteter på nett mellom samlingene hvor studentene må utvikle kunnskap i et felles læringsmiljø ved å være den aktive part, for eksempel ved at de må presentere løsning på faglige utfordringer for sine medstudenter. Konklusjon Kravet er oppfylt på en tilfredsstillende måte. Tilbyder bør anvende eksempelvis både forelesningsopptak- og nettmøteprogramvare i større grad utvide anvendelsen av læringsplattform og verktøy som kan fremme bruken av de lærerstyrte aktivitetene på nett og sørge for en bedre organisert og mer systematisk samhandling studenter imellom og sammen med lærer på nett og mellom samlingene Eksamen og sensur ( 3-6) Eksamens- og vurderingsordningene (1) Eksamens- og vurderingsordningene skal være egnet til å vurdere om læringsutbyttet er oppnådd. Hvordan foretar dere underveisvurdering av studentene i den nettbaserte utdanningen? Hvordan foregår avsluttende eksamen? Beskrivelse Tilbyder forteller at studentene får en formell eller en uformell vurdering på alle arbeider som er en del av arbeidskravene. Disse underveisvurderingene blir gitt både på samlinger og i hjemmeperiodene. Alle underveisvurderinger samles i en mappe. Det gjennomføres samlede vurderinger etter hver samling. Hver student har en studentsamtale med lærer hvor muntlig underveisvurdering er en viktig del av samtalen. Tilbyder angir videre at hver student må ha fire avsluttende eksamener, og at: LØM som eksamen over tre dager med skriftlig produksjonsdel hjemme og skriftlig eksamen på skolen. Hovedprosjekt med et fem siders oppsummeringsnotat som leveres før eksamen og muntlig eksamen. Minimum to emner trekkes ut til skriftlig eksamen blant de resterende emner på utdanningen. Alle eksamener vurderes av faglærer og ekstern sensor. 37

38 Vurdering Underveisvurdering Underveisvurderingens betydning er utførlig beskrevet i «Nasjonal plan for teknisk fagskoleutdanning Generell del» som studieplanen til Bergen tekniske fagskole bygger på. Emnebeskrivelsene i studieplanen beskriver i liten grad hvordan oppfølgingen skal skje for det gitte emnet. Den faktiske oppfølgingen er ikke mulig for oss å se, dette er toveis kommunikasjon på oppgavenivå i læringsplattform eller samhandlingsverktøy, telefon, e-post eller annet som er «privat» mellom lærer og student eller mellom lærer og en gruppe studenter. I veilederen for fagskoletilsynsforskriften heter det blant annet; «Alle arbeidskrav, eksamens- og vurderingsformer i utdanningen skal komme tydelig frem av studieplanen. Eksamens- og vurderingsordninger omfatter blant annet skriftlig eksamen, praktiske oppgaver, presentasjoner, mappeinnleveringer. Alle vurderinger som har betydning for fremdriften i utdanningen, eller for retten til å få avsluttende vurdering / eksamen, skal beskrives. Disse vurderingene er å anse som «avsluttende vurdering», jf. fagskoleloven 7, annet ledd.» Beskrivelsen i egenrapporten kunne vært mer spesifikk på hvilken lokal variant av underveisvurdering som praktiseres, blant annet fordi fagskoletilsynsforskriften understreker betydningen av veiledning og oppfølging i et nettbasert studium: «Dersom dere gir utdanningen ( ) nettbasert, må dere sikre at den veiledningen og oppfølgingen som gis bidrar til at studentene får utdanning av tilsvarende kvalitet. Nettbasert utdanning skal inneholde toveiskommunikasjon mellom lærer og student, og studenter imellom.». Det er under et annet punkt i egenrapporten formulert «Mellom samlingene er det organiserte læringsaktiviteter med kommunikasjon mellom faglærer og studenter og mellom studenter i prosjektgrupper. I denne nettbaserte undervisningsperioden blir læringsplattformen og ulike digitale verktøy benyttet. Kontakten mellom faglærer og student er både skriftlig og muntlig.» Det beskrives også at BigBlueButton (nettmøteverktøy) brukes mot studenten i hjemmeperiodene. Komiteen har under et tidligere punkt (utdanningens innhold og oppbygging) kommentert mangler i studieplanen vedrørende hva som skal vurderes og hvordan, og det følger av dette at vi ikke kan være sikker på at underveisvurderingen er god og tilstrekkelig. Avsluttende eksamen Det som beskrives ser ut til å samsvare med retningslinjer gitt av «Nasjonal plan for teknisk fagskoleutdanning Generell del», dette vurderes som hensiktsmessig. Konklusjon Kravet er ikke oppfylt på en tilfredsstillende måte. Tilbyder må sikre systematikk og forutsigbarhet i veiledningssituasjonene til studentene, særlig med tanke på betydningen underveisvurderingen har i studiet. Dette må beskrives på en oversiktlig måte for komiteen i tilsvaret og for studentene i studieplanen 38

39 Utkast til innledning til samlerapport Tittel Tilbydere: Utdanninger: Tilsyn med nettbaserte tekniske fagskoleutdanninger Christian Thams fagskole Fagskolen i Hordaland Fagskolen i Rogaland v/sots Fagskolen i Troms, avd. Tromsø skolested Breivika Fagskolen i Troms, avd. Harstad Fagskolen i Østfold Fagskolen Innlandet Fagskolen Tinius Olsen Hadsel fagskole Steinkjer fagskole Stjørdal fagskole Nettbaserte tekniske fagskoleutdanninger Sakkyndige: Fred Johansen, Eva Gjerdrum, Frode Næsje og Jens Andreas Yttervik Saksnummer: 16/00625 Dato: 21. mars

40 Innholdsfortegnelse 1 Innledning Bakgrunn for tilsynet Gjennomføring av tilsynet Sammenstilling av vurderingene nettbaserte tekniske fagskoleutdanninger Oppsummering / generelle betraktninger Fagskolens helhetlige organisering av nettbaserte utdanninger Fagskolens organisering av spesifikke nettbaserte utdanninger

41 1 Innledning Tilsynet med nettbaserte tekniske fagskoleutdanninger inngår i et tematisk tilsyn med tekniske fagskoler, vedtatt av NOKUT 11. juni Denne rapporten er bygget opp slik at dette innledende kapittelet gir en oversikt over bakgrunnen for tilsynet, hvordan tilsynet ble gjennomført og hvilke krav som ble vurdert. Kapittel 2 synliggjør de sakkyndiges overordnede syn på nettbasert utdanning som sådan og synet på generelle kvalitetsutfordringer i nettbaserte tekniske fagskoleutdanninger. De påfølgende kapitlene gir en beskrivelse av de sakkyndiges vurderinger ved hver enkelt fagskoleutdanning som omfattes av dette tilsynet. 1.1 Bakgrunn for tilsynet Tilsynet med tekniske fagskoler ble igangsatt på bakgrunn av at revideringer av enkelte fagskoleutdanninger hadde vist at de tekniske fagskolene i varierende grad hadde tilpasset utdanningene i takt med lov- og forskriftsendringene som kom i En stor del av de tekniske fagskoleutdanningene tilbys som nettbaserte utdanninger med samlinger. I nettbaserte utdanninger med samlinger foregår undervisning og samhandling vekselvis både på Internett og på fysisk lokasjon. Dette tilsynet tar for seg disse. Fagskoletilsynsforskriften stiller de samme kvalitetskravene til alle typer utdanninger, uavhengig av om de er nettbaserte, nettbaserte med samlinger eller stedbaserte. Gjennom vårt tilsyn har NOKUT sett at det er noen utfordringer som spesielt gjør seg gjeldende for nettbaserte utdanninger. Dette gjelder spesielt utfordringer knyttet til ledelse, plan for studiet, veiledning og oppfølgning av studenter samt faglærernes nettpedagogiske kompetanse. Under det innledende tilsynet med de tekniske fagskoleutdanningene, ble det funnet en stor grad av variasjon i hvordan de ulike nettbaserte utdanningene organiseres og gjennomføres. Det ble også avdekket varierende kvalitet på informasjonen ulike tilbydere gir om den nettbaserte utdanningen i sine studieplaner og på sine nettsider. Dette dannet grunnlaget for å åpne et tilsyn spesifikt med nettbaserte tekniske fagskoleutdanninger. Tilsynet retter seg mot alle tilbydere av nettbasert teknisk fagskoleutdanning og ikke kun mot tilbydere hvor indikasjoner på manglende kvalitet har blitt funnet Overordnede tall NOKUT har sett på andelen studenter som fullfører utdanningen sin ved tekniske fagskoleutdanninger som er stedbaserte og nettbaserte med samlinger (tabell 1). Det er tatt utgangspunkt i studentene som startet høsten 2011, og hvor stor andel av disse studentene som våren 2016 hadde fullført på normert tid + tre år. I følge de innrapporterte tallene hadde 70 % av studentene som startet på stedbasert utdanninger fullført etter normert tid + tre år. Tilsvarende tall for studenter i nettbaserte utdanninger med samlinger var 44 %. Tabellen er basert på de tallene fagskolene selv har rapportert inn til DBH-F. Tallene i tabellen er overordnede. Det vil si at de gjelder alle studenter som startet med tekniske fagskoleutdanning høsten 2011, ikke kun de som er omfattet i denne rapporten. 3 41

42 Tabell 1. Fullføringsgrad normert tid + 3 år for tekniske fagskolestudenter med oppstart høsten 2011, stedbasert og nettbasert med samlinger Antall Fullført på normert tid +3 år studenter Antall % Stedbasert Nettbasert m/ samlinger Totalt Kilde: NSD Det kan være feilkilder i disse tallene. Høsten 2011 var første gang fagskolene rapporterte til DBH-F, og feilrapporteringen vil alltid være større i en startfase enn når et rapporteringsregime har vart i noen år. Tallene er imidlertid basert på individdata. Det vil si at det er de samme studentene som telles på starttidspunktet som på sluttidspunktet. Tallene er derfor, med noen forbehold, sammenlignbare. Nettbasert utdanning er et alternativ for de som er i en livssituasjon, med jobb og familie, som er til hinder for å ta stedbasert utdanning. Den samme livssituasjonen vil kunne føre til økt frafall underveis i en utdanning. I utgangspunktet kan man derfor forvente en noe lavere fullføringsgrad hos nettbaserte studenter enn hos stedbaserte. Forskjellen i fullføringsgraden mellom stedbaserte og nettbaserte utdanninger er likevel så stor, at det er vanskelig å se at forklaringen på forskjellen kun ligger i studentenes ulike livssituasjoner. Startkompetansen til studentene skal være den samme, uavhengig av om en student starter på en stedbasert utdanning eller en nettbasert utdanning med samlinger. NOKUT stiller de samme kvalitetskravene til en fagskoleutdanning, uavhengig av om den er stedbasert eller nettbasert. Med så stor forskjell i fullføringsgraden, er det grunn til å stille spørsmål ved om kvaliteten på nettbaserte tekniske fagskoleutdanninger er like høy som ved de stedbaserte utdanningene Formålet med tilsynet Når NOKUT fører tilsyn er et av formålene at tilsynet skal bidra til at samfunnet og studentene skal kunne ha tillit til at institusjonene til enhver tid ivaretar utdanningskvaliteten på en tilfredsstillende måte. Gjennom tilsyn ønsker NOKUT også å stimulere til at institusjonene har løpende oppmerksomhet på utdanningskvaliteten og at forhold som ikke er tilfredsstillende, raskt og effektivt rettes opp. Hovedformålet med dette tilsynet er både å kontrollere at kvaliteten ved utdanningen tilfredsstiller kravene i forskrift og å bidra til erfaringsdeling i sektoren om hva som gir kvalitet i nettbasert fagskoleutdanning. Ved indikasjoner på at de nettbaserte utdanningene ikke oppfyller kravene i fagskoletilsynsforskriften videreføres tilsynet. Tilsynet omfatter nettbaserte tekniske fagskoleutdanninger ved elleve tilbydere. Tilbyder Christian Thams fagskole Fagskolen i Hordaland Fagskolen i Troms, avd. Harstad Fagskolen i Troms, avd. Tromsø skolested Breivika Fagskolen i Østfold Utdanning Elkraft Elkraft Sveiseteknikk Elkraft Kjemi prosessteknikk 4 42

43 Fagskolen Innlandet Fagskolen Rogaland v/sots Fagskolen Tinius Olsen Hadsel videregående skole og fagskole Steinkjer fagskole Stjørdal fagskole Elkraft Petroleumsfag boring Mekatronikk Elkraft Elkraft Bygg 1.2 Gjennomføring av tilsynet Institusjonene ble informert om tilsynet i et brev datert 28. april Institusjonene ble bedt om å fylle ut en egenrapport, med svarfrist 14. juni Tilbyderne ble også bedt om å legge til rette for at det sakkyndige panelet fikk tilgang til læringsplattformene fagskolen benytter. NOKUT opprettet et sakkyndig panel for å vurdere hvordan tilbyderne legger til rette for god kvalitet i sine nettbaserte utdanningstilbud. Panelet bestod av fagpersoner som til sammen har kompetanse innenfor nettpedagogikk og kvalitet i nettbasert utdanning samt fra tekniske fag. Medlemmene i panelet var: Førstelektor Fred Johansen, NTNU, campus Gjøvik Direktør Eva Gjerdrum, Norgesuniversitetet Universitetslektor Frode Næsje, Universitetet i Tromsø, campus Narvik Prosjektleder Jens Andreas Yttervik, NCC Roads (studentrepresentant) De sakkyndige har utarbeidet én rapport for hver fagskole. Rapportene er basert på egenrapporter med vedlegg, observasjoner av tilbydernes læringsplattformer, samt tilleggsvurderinger etter en tilsvarsrunde. Krav i fagskoletilsynsforskriften som er vurdert av de sakkyndige Egenrapportmalen var todelt. Den første delen rettet seg mot fagskolenes helhetlige organisering av alle nettbaserte utdanninger. Den andre delen rettet seg mot én spesifikk utdanning, hvor fagskolene ble bedt om å svare med utgangspunkt i den nettbaserte utdanningen som har flest studenter. I de sakkyndiges vurderinger er kriteriene beskrevet i gule bokser. Vi gjør oppmerksom på at nummeringen i boksene ikke tilsvarer kriteriets paragrafnummer i fagskoletilsynsforskriften. Spørsmålene fra egenrapporten står i kursiv under hvert av kravene. Det som ble vurdert i de enkelte utdanningene var: Grunnleggende forutsetninger for å tilby fagskoleutdanning Utdanningens innhold og oppbygning, med særlig vekt på studieplanen Undervisningsformer og læringsaktiviteter Fagmiljøet tilknyttet utdanningen, med særlig vekt på nettpedagogikk Eksamen og sensur Infrastruktur Kvalitetssikring Egenrapporteringsskjemaet er lagt ved i vedlegg

44 Videre oppfølging Tilbyderne fikk frist til 15. mai 2017 for å komme med kommentarer til de sakkyndiges vurderinger. På bakgrunn av dette har de sakkyndige utarbeidet sine endelige konklusjoner. Alle forhold som er påpekt som utilfredsstillende må rettes opp. NOKUT vil ta kontakt med den enkelte tilbyder om videre oppfølging. 6 44

45 2 Sammenstilling av vurderingene nettbaserte tekniske fagskoleutdanninger 2.1 Oppsummering / generelle betraktninger Fagskolene benytter begrepet nettbasert læring om deler av sitt studieopplegg som inngår i den nettbaserte utdanningen, samtidig som flere i tillegg anvender begrepet nettstøttet læring. Videre benytter samtlige fagskoler fysiske samlinger i større eller mindre grad i organiseringen av studiet. En tilnærming til forståelse av de pedagogiske modellene som omtales kan være gjennom å studere det vi oppfatter som ytterpunkter i studiemodellene. På den ene siden har vi tradisjonelle campusstudier der all kontakt mellom student og lærer skjer ved fysisk tilstedeværelse gjennom hele studiet. I denne modellen er det ingen hindring for å bruke læringsteknologi for å fremme læring, for eksempel ved bruk av læringsplattform og andre læringsaktiviteter på nett. Rammene er imidlertid at dette gjennomføres med lærer og studenter til stede samtidig og på samme sted. Interaksjonen mellom lærer og studenter skjer dermed i sann tid og på samme geografiske sted. «Moderne» studentaktive læringsformer som for eksempel «flipped classroom» kan anvendes, fordi studentene er fysisk til stede. På den andre siden har vi rene nettbaserte læringsløp der student og lærer gjennom hele studiet er geografisk adskilt. All kontakt og læringsaktiviteter skjer ved bruk av internett. Studiets totale læringsmål oppnås da gjennom design av ulike nettaktiviteter som møter det enkelte læringsutbyttes taksonomiske nivå 1. En mellomting er hybride læringsløp (samlinger kombinert med nettbasert læring) der studentene møtes fysisk i deler av studiet. Slike samlinger går gjerne over noen dager, opp til ei uke. Mellom samlingene benyttes nettet til ulike former for læringsaktiviteter. Ved design av slike studier vil det være avgjørende å fastsette hvilke læringsutbytter som må oppnås ved samlinger og hvilke som kan oppnås ved bruk av internett. Laboratoriearbeid og ekskursjoner vil naturlig være del av samlinger, samt bygging av et felles læringsmiljø mellom studentene ved studiets oppstart. I figuren til venstre viser Fossland 2 hvordan man kan kategorisere de ulike studiemodellene. Det vi ser er at fagskolene i stor grad befinner seg i området «Kombinerte studiemodeller» med vekt på fysiske samlinger. Dette innebærer at hovedtyngden av kommunikasjon og forelesninger skjer på samlingene, og at i perioden mellom samlingene arbeider studentene stort sett på egen hånd, men med 1 Se for eksempel «Veiledning til fagskoletilsynsforskriften» s «Digitale læringsformer i høyere utdanning» 7 45

46 mulighet for veiledning dersom man har behov for dette. Undervisningsmateriellet som gjøres tilgjengelig for studentene på nett består i vesentlig grad av tekstdokumenter og lysark. Noen fagskoler tilbyr synkrone møteplasser på nettet mellom samlingene, uten at det virker som dette er spesielt mye utbredt, men med noen unntak. Dersom vi legger til grunn at veilederstøtte, toveiskommunikasjon og interaksjon mellom lærer og student, samt samarbeid og kommunikasjon er sentrale kvalitetsfaktorer innen nettbasert utdanning, ser vi at kun et fåtall av fagskolene bruker dette utstrakt i sine undervisningsopplegg på nett. Vi ønsker også å påpeke sammenhengen mellom læringsutbyttet og de læringsaktivitetene som er planlagt inn i studiene. Fagplanene har læringsutbytter som omhandler å bygge relasjoner, refleksjon og utveksling av faglige synspunkter samt å instruere og veilede andre, holde presentasjoner i ulike fora, kommunisere tydelig, for å nevne noen. Slike læringsutbytter kan vanskelig nås uten en aktiv deltakelse fra studentenes side, og med en relativ liten andel undervisning på samlingene er det grunnlag for å tro at mye av dette også må innøves på nettet. Slike aktiviteter ser vi relativt få av. Det er dermed vanskelig å se hvordan de nettbaserte tilbudene kvalitetsmessig kan måle seg med de stedbundne og at samme læringsutbytte oppnås ved så begrenset lærerstyrt aktivitet på nettet mellom samlingene. Et annet gjennomgående trekk er mangelen på informasjon i studiemateriellet fra fagskolene om gjennomføringen av studiene, og særlig gjennomføringen av den delen av studiene som foregår på nett. Stort sett informeres det kun om samlingene og innleveringsfrister, mens perioden mellom samlingen og arbeidet på nettet i liten grad omtales. Et begrep som brukes er at «studentene må ta ansvar for egen læring» i disse periodene. Videre merker vi oss at det i veiledningen til fagskoletilsynsforskriften 3 heter at «Dersom dere gir utdanningen både stedbasert og nettbasert, må dere sikre at den veiledningen og oppfølgingen som gis bidrar til at studentene får utdanning av tilsvarende kvalitet. Nettbasert utdanning skal inneholde toveiskommunikasjon mellom lærer og student, og studenter imellom.» Her er det tydelig presisert at det skal være toveiskommunikasjon også i en nettbasert utdanning, noe vi ser relativt lite av i utdanningene. 2.2 Fagskolens helhetlige organisering av nettbaserte utdanninger Fagmiljøets digitale og nettpedagogiske kompetanse Innledning I NOKUTs veiledning til fagskoletilsynsforskriften 4 er digital kompetanse definert som: Kompetanse og erfaring med nettpedagogikk Kompetanse og erfaring med bruk av verktøy for gjennomføring av nettutdanning Den digitale kompetansen defineres dermed gjennom to elementer, verktøykunnskapen og kunnskap/erfaring med nettpedagogikk. 3 NOKUTs veiledninger: «Veiledning til fagskoletilsynsforskriften. Med retningslinjer for utforming av søknader om godkjenning av fagskoleutdanning.» Versjon 2.1 februar NOKUTs veiledninger: «Veiledning til fagskoletilsynsforskriften. Med retningslinjer for utforming av søknader om godkjenning av fagskoleutdanning.» Versjon 2.1 februar

47 NOKUT krever at undervisningspersonalet samlet sett skal ha pedagogisk kompetanse relevant for utdanningen. Minst én person skal ha formell pedagogisk utdanning og erfaring, og et særlig ansvar for utdanningens pedagogiske opplegg (pedagogisk ansvarlig). For fagskoler som tilbyr nettbaserte utdanninger er det rimelig å forvente at den formelle pedagogiske kompetansen hos pedagogisk ansvarlig også omfatter nettpedagogikk. Pedagogisk ansvarlig skal ha ansvaret for det pedagogiske opplegget ved en utdanning og videreutviklingen av denne, samt kunne støtte og utvikle hver ansatt i sitt pedagogiske arbeid. Vi forventer også at pedagogisk ansvarlig skal ha som oppgave å delta i kvalitetsutviklingsarbeidet gjennom å sikre det nettpedagogiske utviklingsarbeidet som et ledd i dette. Utdanning i digital kompetanse og nettpedagogikk tilbys ved en rekke høgskoler/universiteter som for eksempel ved NTNU, Høgskolen i Oslo og Akershus samt Høgskolen i Østfold, for å nevne noen. Disse tilbyderne beskriver innholdet i studietilbudene sine slik: Pedagogiske metoder som bidrar til å utvikle god nettundervisning Bruk av læringsteknologier med vekt på pedagogiske metoder og nye didaktiske arbeidsformer Digital kompetanse som setter lærerne i stand til å gjennomføre digitale læreprosesser Kunnskap om de pedagogiske mulighetene som finnes ved bruk av IKT Om den digitale kompetansen står det i NOKUTs veiledning til fagskoletilsynsforskriften at: «Digital kompetanse er særlig viktig dersom utdanningen er nettbasert. I så fall må tilbyderen vise at undervisningspersonalet har kompetanse og erfaring med nettpedagogikk og bruk av verktøy for gjennomføring av utdanningen. Det er tilbyders ansvar å sikre at de i undervisningspersonalet som ikke har den nødvendige kompetansen, får tilstrekkelig kompetanse til at utdanningen kan gjennomføres som planlagt». Tilbyder har ansvaret for å utarbeide kravspesifikasjoner for hvilke kvalifikasjoner pedagogisk ansvarlig og undervisningspersonalet skal ha. Tilbyder må her være klar på hvilken digital kompetanse som forventes. I tillegg til pedagogisk ansvarliges kompetanse mener vi at tilbyder må sikre at de blant undervisningspersonalet som underviser studenter på nett også har dokumentert digital kompetanse. Med dette mener vi enten i form av at de har gjennomført relevante kurs, eller at de kan dokumentere tidligere erfaring med undervisning på nett og erfaring med anvendelse av sentrale læringsteknologiske verktøy. Tilbyder skal videre vise at de tar et ansvar for å sørge for at de lærerne som ikke har tilstrekkelig kompetanse får tilbud om å tilegne seg denne, og muligheter for systematisk videreutvikling. Dette mener komiteen det er viktig at tilbyder dokumenterer. Vurderingen av skolenes fagmiljø, og deres digitale og nettpedagogiske kompetanse Komiteen gjør følgende vurderinger av skolenes fagmiljø, og deres digitale og nettpedagogiske kompetanse: Mange fagskoler er utydelig i beskrivelsen av deres digitale og nettpedagogiske kompetanse. Der denne kompetansen beskrives, omfatter den i stor grad kun egen erfaring. Kompetansen beskrives oftest i form av verktøykompetanse, og i mindre grad nettpedagogisk kompetanse, noe som forventes i nettbaserte utdanninger. PPU angis av flere, men komiteen er spørrende til om dette i tilstrekkelig grad dekker den kompetanse som kreves i nettbaserte utdanninger. Fagskolen Innlandet og Fagskolen i Østfold angir mer detaljert hva deres kompetanse bygger på. 9 47

48 Fagskolene oppgir jevnt over at undervisningspersonalet og pedagogisk ansvarlig har lang erfaring med nettbasert undervisning. Den reelle kompetansen dokumenteres eller beskrives i mindre grad og er vanskelig å få oversikt over. I mange av tilfellene er vi derfor usikre på om noen i personalet og den pedagogisk ansvarlige har den tilstrekkelige digitale kompetansen som kreves, og om undervisningspersonalets erfaring er tilstrekkelig til også å kunne videreutvikle undervisningsformene og læringsaktivitetene som benyttes i utdanningene. Komiteen kunne ønske at fagskolene dokumenterte dette med en mer detaljert beskrivelse av de ansattes kompetanse. Vi finner allikevel noen gode eksempler blant fagskolene her. To fagskoler beskriver at alle ansatte i undervisningsstillinger har krav om gjennomført PPU-utdanning. Dette er bra, men komiteen etterlyser i tillegg et sterkere fokus på kompetanse innen nettpedagogikk. Ved en fagskole har flere lærere formell utdanning innen pedagogisk bruk av IKT og andre lærere deltar i et Nordplusprosjekt om kvalitet i web-basert læring. En fagskole oppgir at den nyest ansatte i sin formelle pedagogiske utdanning har et spesielt fokus på pedagogisk bruk av IKT som tema i sin hovedoppgave i mastergraden. Komiteen mener det er behov for en bedre oversikt over fagmiljøenes og pedagogisk ansvarliges pedagogiske og digitale kompetanse. Siden denne er såpass lite beskrevet av mange av fagskolene, kan det tyde på at den er noe mangelfull. Vi finner også at flesteparten av fagskolene benytter et begrenset omfang av lærerstyrte undervisningsaktiviteter på nett, noe som kan tyde på at faglærerne muligens mangler kompetanse på området. Vurdering av arbeidet med kompetanseheving Komiteen gjør følgende vurderinger av skolenes arbeid med kompetansehevning: Kompetansehevingstiltak omfatter for de fleste tilbyderne interne kurs i bruk av digitale verktøy, og mangler pedagogisk bruk av disse. Tiltakene er mangelfullt beskrevet og fremstår som tilfeldige. Fagskolen Innlandet har en klar strategisk plan for kompetanseheving av sine ansatte. Siden undervisningspersonalets pedagogiske og digitale kompetanse er mangelfullt beskrevet i mange av fagskolenes egenrapporter, har det vært viktig å vurdere fagskolenes tiltak for nettpedagogisk kompetanseheving av personalet. Alle fagskolene opplyser at de har interne kurs og/eller rutiner for opplæring av undervisningspersonalet i bruk av fagskolens digitale verktøy og i bruk av læringsplattformen. I de tilfellene der skolene beskriver innholdet i deler av denne opplæringen, får vi inntrykk av at denne kompetansehevingen i stor grad dreier seg om innføring i bruk av verktøyene, og om hvordan man skal legge ut informasjon og læremateriell i læringsplattformen. Den interne opplæringen beskrives i mange tilfeller som tilfeldig. Vi ser ikke at fagskolene har en systematisk opplæring eller kompetanseheving av lærerne i nettpedagogikk, og i utvikling av de mulighetene som finnes for undervisning og læring på nett. Vi vurderer det slik at et utviklingsarbeid på dette feltet ofte er fraværende. Fagskolen Innlandet har imidlertid beskrevet en bevisst pedagogisk strategi for planlegging og gjennomføring av nettstudier, og har systematiske kompetansehevingstiltak innen nettpedagogikk gjennom egne kurs og prosjekter. Fagskolen har i så måte en forbilledlig praksis, og fungerer som et 10 48

49 godt eksempel blant fagskolene. Komiteen mener at det er en nødvendighet at alle fagskoler med ambisjoner om å levere nettbaserte utdanninger har nettopp slike beviste pedagogiske strategier, koplet med kompetansehevingstiltak som skal sikre tilstrekkelig pedagogisk og digital kompetanse hos faglærerne. Vurdering av pedagogisk ansvarliges ansvar Komiteen gjør følgende vurderinger av pedagogisk ansvarliges ansvar: Det er behov for et sterkere fokus på pedagogisk ansvarliges kompetanse og ansvar. Pedagogisk utviklingsarbeid må inngå som del av pedagogisk ansvarliges ansvar. Ikke alle fagskolene beskriver pedagogisk ansvarlige sine arbeidsoppgaver, og det er få fagskoler hvor det i beskrivelsene fremgår at pedagogisk ansvarlig har formell pedagogisk og nettpedagogisk kompetanse. Fagskolene beskriver oppgaver det er naturlig å legge til pedagogisk ansvarlig, som for eksempel: Sørge for at digitale verktøy er tilgjengelige Velge ut egnet programvare Sørge for at lærerne har tilstrekkelig teoretisk og pedagogisk kompetanse i bruk av digitale verktøy Ansette personer med rett kompetanse Følge opp kvalitetssystemet Komiteen ser at det er behov for et sterkere fokus på pedagogisk ansvarliges kompetanse og ansvar. En oppgave som ikke er beskrevet klart nok hos mange fagskoler, og som komiteen mener er svært sentral i ansvaret til pedagogisk ansvarlig, er det pedagogiske utviklingsarbeidet som må komme som en naturlig følge av resultater og vurderinger fra evalueringene i kvalitetssikringsarbeidet. Med dette mener vi utviklingsarbeid knyttet til studiets lærings- og undervisningsformer og videreutvikling av fagskolens pedagogiske bruk av digitale verktøy. Dette innebærer et pågående arbeid med å finne gode og pedagogiske digitale løsninger og verktøy samt refleksjoner knyttet til bruken av disse slik at studentene lærer det de skal på gode måter. Arbeidet er viktig for den stedsbaserte undervisningen, men den er like viktig for undervisningen som foregår på nett. Dette arbeidet må pedagogisk ansvarlig ha ansvaret for, og undervisningspersonalet må delta i det. Komiteen vurderer at manglende fokus på det pedagogiske utviklingsarbeidet spesielt knyttet til anvendelse av digitale læringsressurser og undervisning på nett, for mange av fagskolene henger sammen med en manglende forståelse for, og erfaring med, det pedagogiske potensialet som ligger i anvendelse av digitale verktøy. Når undervisningspersonalet mangler kompetanse innen disse feltene, ser vi at det resulterer i svært tradisjonell bruk av teknologien og dermed i lite utviklingsarbeid. Fagskolen Tinius Olsen gjennomfører utstrakt og organisert undervisning på nett i sann tid, der lærere og studenter systematisk møtes ved bruk av videokonferanseverktøy og der læringsformene på nett er lærerstyrt slik komiteen definerer den. En lærerstyrt undervisning på nett behøver nødvendigvis ikke være i sann tid, men den bør være variert og følges opp av samhandling mellom lærer, student og mellom studenter. Slike typer aktiviteter er avgjørende for at en skal kunne kalle en utdanning nettbasert, og for at studentene skal kunne oppnå læringsutbyttet for utdanningen

50 2.2.2 Infrastruktur Innledning Kravet til infrastruktur er gitt fagskoletilsynsforskriften 3-7 der det heter at «Tilbyder skal ha lokaler, utstyr, informasjonstjenester og tekniske tjenester, IKT-ressurser og arbeidsforhold som er tilpasset utdanningen, og som utgjør et forsvarlig lærings- og arbeidsmiljø for studenter og ansatte». I Veileder til fagskoletilsynsforskriften heter det at «Infrastruktur, støttefunksjoner og annet relevant utstyr skal gjøre det mulig for studentene å oppnå læringsutbyttet, og sikre studentene et godt læringsmiljø.» Infrastruktur knyttet til nettbaserte utdanninger vil som en basis ha de samme krav som til en campusbasert. I tillegg kommer eventuelt utstyr for opptak av forelesninger, kontorbasert utstyr for nettmøte, egne rom for nettbaserte møteaktiviteter, programvare for streaming og opptak, etc. De samlede tekniske og administrative ressurser som tilbyderne har skal sikre at studentene har et forsvarlig lærings- og arbeidsmiljø når læringen foregår nettbasert. Vurdering av infrastrukturen Komiteen gjør følgende vurderinger av infrastrukturen: Infrastrukturen for bruk av læringsplattformer er god. De fleste tilbyderne synes å ha god infrastruktur for å kunne gjennomføre veiledning på nett. Det synes å være noe mangelfull infrastruktur for lagring av læringsobjekter (eksempelvis videoforelesninger) samt infrastruktur for synkron undervisning (produksjon, strømming, opptak) med bruk av lyd og bilde. Fagskolen Innlandet har etablert eget studio for produksjon av videoforelesninger, men vi etterlyser mer synlig bruk av dette. Den tekniske infrastrukturen for de fleste tilbyderne omfatter egen IKT-avdeling og læringsplattform. Noen tilbydere deler IKT-ressurser med fylkeskommunen eller videregående skoler. De to mest benyttede læringsplattformene er Fronter og itslearning som begge inneholder mye av den samme funksjonaliteten, og er velkjente og vel innarbeidet i det norske utdanningssystemet. Begge gir muligheter for asynkron kommunikasjon, men komiteen ser ikke at noen av plattformene i sin grunnfunksjonalitet tilbyr synkron kommunikasjon med lyd og bilde. Fronter gir en mulighet for å integrere Blackboards ClassLive 5 som verktøy for synkron lyd-/bildekommunikasjon, men komiteen har ingen informasjon om tilsvarende muligheter i itslearning i den foreliggende versjon. Noen tilbydere angir at Skype benyttes for dette. En tilbyder gjennomfører ukentlig systematisk kveldsundervisning i sann tid, og benytter MeetCon 6 til dette. Komiteen registrerer, bortsett fra sistnevnte tilfelle, gjennomgående lite systematisert organisert synkron lyd-/bildekontakt mellom studenter og lærer i form av undervisning og veiledning i perioden mellom samlingene. Eksempelvis er det påfallende lite spor etter videoforelesninger, både i sann tid og som opptak. Et par fagskoler har innslag av synkron forelesning/veiledning ved bruk av ClassLive, 5 Se 6 Se

51 men dette synes ikke å gjennomføres systematisk. Flere fagskoler oppgir ikke at de benytter teknisk infrastruktur som gjør det mulig med synkron lyd-/bildekontakt mellom studenter og lærer. Flere tilbyderne angir at Skype og Facebook benyttes i studiet. Komiteen anser ikke Skype som spesielt godt egnet til å gjennomføre forelesninger, men kan imidlertid være et svært godt verktøy for kommunikasjon/veiledning i mindre grupper. Facebook og andre sosiale medier ansees også som nyttige verktøy både i lærerstyrte aktiviteter og mer studentinitierte aktiviteter, men komiteen mangler informasjon fra tilbyderne om den pedagogiske bruken av disse verktøyene. Den tekniske infrastrukturen for lærerne til å planlegge, utvikle og distribuere læringsobjekter synes noe varierende. Én tilbyder, Fagskolen Innlandet, informerer om eget produksjonsstudio for undervisningsvideoer, og flere benytter Camtasia Studio 7 til ulike typer instruksjonsvideoer. Flere tilbydere beskriver ulike løsninger med elektroniske tavler. De fleste tilbyderne angir ulike former for opplæring av ansatte og studenter i bruk av den tekniske infrastrukturen. Komiteen opplever at dette i stor grad dreier seg om teknisk bruk, og i mindre grad om de pedagogiske muligheter verktøyene gir. Generelt ser komiteen lite informasjon fra tilbyderne vedrørende nettbaserte bibliotektjenester eller muligheter for søk i kunnskapsbaser. Flere tilbydere beskriver klare rutiner for teknisk support til studentene, med krav til responstid. Slik support tilbys gjerne gjennom felles IKT-tjenester for flere institusjoner innen fylket Kvalitetssikring av nettbaserte utdanninger Innledning I fagskoletilsynsforskriften formuleres følgende krav: «Tilbyder skal ha en systembeskrivelse som består av de ulike elementene i kvalitetssikringssystemet og vise sammenhengen mellom disse. Beskrivelsen skal omfatte ansvarsforhold og rapporteringslinjer, og det skal fremgå hvordan informasjonen systemet fremskaffer blir brukt til å utvikle og forbedre utdanningene.» Siden fagskolene ikke har blitt bedt om å sende inn kvalitetssikringssystemet i forbindelse med egenrapporten for tilsynet med nettbaserte tekniske utdanninger, er det noe vanskelig for komiteen å vurdere realitetene i fagskolenes arbeid med kvalitetssikringen. De fleste fagskolene beskriver likevel til en viss grad et system for innhenting av kunnskap og evaluering av studiene. I mal for egenrapportering formuleres det i tillegg følgende spørsmål til tilbyderne: «Hvordan sikrer dere kontinuerlig tilbakemelding og utvikling av fagskolens pedagogiske bruk av digitale verktøy i utdanningen?» Fagskolene beskriver dette i mindre grad. 7 Se

52 Vurdering av kvalitetssikringen Komiteen gjør følgende vurderinger av kvalitetssikringen: De fleste gjennomfører en tilstrekkelig systematisk evaluering av studiene. Mange fagskoler har gode systemer for oppfølging av resultatene fra evalueringene. Satsing på og definering av ansvar for det digitale pedagogiske utviklingsarbeidet er for mange fagskoler fraværende. De fleste fagskolene sørger jevnt over for en systematisk evaluering av studiene gjennom å skaffe tilbakemeldinger fra ansatte og studenter, enten gjennom aktiviteter i læringsplattformene eller gjennom bruk av Questback eller andre typer student- og ansatteundersøkelser. Flere av fagskolene beskriver også noen systemer for oppfølging på bakgrunn av de resultatene man får fra evalueringene. Jevnt over er dette oppfølging som trer i kraft når det er identifisert forhold som ikke er spesielt tilfredsstillende. Det er positivt at fagskolene har et system for oppfølging av spesielt de dårlige resultatene. Enkelte fagskoler legger denne oppfølgingen og ansvaret for den til pedagogisk ansvarlig, noe komiteen oppfatter positivt i og med at pedagogisk ansvarlige bør ha ansvar for det pedagogiske utviklingsarbeidet. Andre fagskoler beskriver få systemer for oppfølging av den kunnskapen de samler inn fra evalueringene, og for noen få fagskolers vedkommende fremkommer det ikke av egenrapporten hvorvidt de driver denne type evaluering. NOKUT krever at evaluering og innhenting av studenter og ansattes erfaringer skal gjøres som en del av kvalitetssikringen av et studium. Resultatene skal også følges opp på en systematisk måte med oversiktlige rapporteringslinjer og klare ansvarsforhold. Resultatene må følges opp i et system der kunnskap om både gode og dårlige erfaringer gjøres kjent i systemet og danner grunnlag for videreutviklingen av studiet. NOKUT har til fagskolene i ovenfor nevnte spørsmål lagt spesiell vekt på kontinuerlig tilbakemelding og dennes betydning for utvikling av fagskolens pedagogiske bruk av digitale verktøy i utdanningene. Fagskolen Innlandet beskriver en slik type oppfølging av det pedagogiske utviklingsarbeidet som et ledd i kvalitetssikringen av studiene, og beskriver at oppfølgingen av den enkelte lærer etter evalueringene fokuserer både på bruk av digitale verktøy og på utvikling av pedagogikken. Komiteen har tidligere slått fast at mange av fagskolene har et manglende system for kompetanseheving og utvikling av faglærernes digital kompetanse og pedagogiske kunnskaper. Vi slår videre fast at satsing på, og definering av, ansvar for det digitale pedagogiske utviklingsarbeidet i mange tilfeller er fraværende. Dette er et ansvar som klart må legges til den pedagogiske ansvarlige. Komiteen mener at det kan være en sammenheng mellom manglende digital og nettpedagogisk kompetanse hos personalet og den pedagogiske ansvarlige, og manglende fokus på det digitale pedagogiske utviklingsarbeidet ved fagskolene

53 2.3 Fagskolens organisering av spesifikke nettbaserte utdanninger Omfang og arbeidsmengde for studentene Innledning Tabellen under gir oversikt over det totale planlagte timeantallet i studiene: Fagskole Antall arbeidstimer Chr. Thams Fagskole (CTF) Fagskolen i Hordaland (FIH) Fagskolen i Rogaland (FIR) Fagskolen i Troms, Breivika (FITB) Fagskolen i Troms, Harstad (FTH) Fagskolen i Østfold (FIØ) Fagskolen Innlandet (FI) Fagskolen Tinius Olsen (TOF) Hadsel fagskole (HF) (3 220) Steinkjer fagskolen (FISt) (3 220) Stjørdal fagskole (FIS) (4 111) Tallene i parentes angir antall timer som summeres ved enkeltaktiviteter, og avviker dermed fra det totale timeantallet som fagskolen selv har oppgitt. Samtlige fagskoler tilbyr fagskoleutdanninger på 120 fagskolepoeng som er normert til arbeidstimer for studentene, bortsett fra Tinius Olsen og Fagskolen i Stjørdal som ligger noe i overkant av det antall arbeidstimer som er normert for 120 fagskolepoeng. Tallene i parentes angir forskjell mellom det fagskolene oppgir som totalt timeantall og det vi ser ved summering av timeforbruk på enkeltaktivitetene. Tabellene videre angir hvordan fagskolene har rapportert timeforbruket på de forskjellige områdene. Aktivitet Samlinger Egenstudier Lærerstyrte aktiviteter Veiledning Andre aktiviteter Timer % Timer % Timer % Timer % Timer % CTF FIH FIR FITB FTH FiØ FI TOF HF FISt FIS Basert på den informasjonen vi har fått gjennom fagskolenes egenrapporter ønsker komiteen å diskutere begrepene «læringsaktiviteter» og «lærerstyrte aktiviteter». I NOKUTs dokument «Om å skrive sakkyndig rapport» heter det på s. 19 om læringsaktiviteter: «Læringsaktiviteter er et samlebegrep for ulike metoder og arbeidsmåter, og omfatter slike ting som selvstendig arbeid med oppgaver, gruppearbeid, kollokvier, praksis, bloggerdiskusjonsforum på nett med mer.» 15 53

54 Professor Gilly Salmon 8 har beskrevet et rammeverk for gjennomføring av aktiv læring på nettet hvor hun beskriver en «E-tivity» på følgende måte: «En læringsaktivitet på nett inkluderer studenter som samhandler med andre studenter og med lærer i den hensikt å gjennomføre en konkret oppgave.» (fritt oversatt) Det kan dermed forstås slik at Salmon har en noe mer begrenset definisjon av læringsaktivitet enn det vi ser hos NOKUT. Vi ønsker imidlertid ikke å gå nærmere inn i denne diskusjonen, men fastslår at hovedintensjonen med læringsaktivitet er aktiviteter som fremmer læring. Det kan dermed mer generelt sies at nettbasert læring omfatter alle læringsaktiviteter på nett som skal bidra til at studentene oppnår sitt læringsutbytte. Nettpedagogikk omhandler ut fra dette både teori og praksis i hvordan man lærer på nett. Om lærerstyrt aktivitet finner vi hos NIFU/STEP som har i en rapport fra 2010 «De gamle er eldst» 9 (s. 44) identifisert tre undervisningsformer som de mener tilhører «Lærerstyrt undervisning»: Bruk av tavle, individuell øvelse i klassen og faglig diskusjon/samtale med lærer. Dersom vi flytter denne aktiviteten til nett, kan det være interessant å skille mellom synkron og asynkron aktivitet. Med «synkron» aktivitet mener vi aktivitet som foregår i nåtid: lærer og student ser/snakker med hverandre i sanntid. Dette kan være «live» forelesning med mulighet for kommunikasjon begge veier, nettmøter, eller chat aktivitet mellom lærer og enkelt / gruppe av studenter. «Asynkron» aktivitet er eksempelvis at studenter ser opptak av en forelesning, utveksler e-post med lærer eller medstudenter, svarer på elektroniske tester og undersøkelser, poster innlegg i tråder hvor man ikke forventer at andre deltakere er tilstede, men er til og fra. Selv om NIFU/STEP har brukt begrepet «Lærerstyrt undervisning», mener vi at de tre områdene som identifiseres: Undervisning (tavle), øvelse i klassen ledet av lærer, samt diskusjon/samtale med lærer (underforstått utenfor klasserommet) også stemmer med vår oppfatning av «Lærerstyrte aktiviteter». Komiteen har lagt til grunn følgende elementer som kan kategoriseres som «Lærerstyrte aktiviteter» som kan være nettbasert: 1. Synkron forelesning med eller uten kommunikasjon med studentene 2. Synkron veiledning av enkeltstudenter eller grupper (typisk nettmøter) 3. Asynkron kommunikasjon som gjelder konkret veiledning i forbindelse med oppgaver av varierende omfang Dette betyr at vi ikke anser studenters selvstendige jobbing med oppgaver, selv om de er laget/initiert av lærer, som en lærerstyrt aktivitet. Institusjon/lærere har regien for hele undervisningsopplegget, og er således ansvarlig for all aktivitet. Studentens egeninnsats kommer på grunn av (blant annet) oppgaver som er gitt, men denne aktiviteten er ikke lærerstyrt

55 I vår vurdering av fagskolenes utdanninger legger vi disse refleksjoner til grunn, og vurderer fagskolenes tilnærming til dette gjennom presentasjonen av studieprogrammet både i studieplanen og konkret ved oppbygging av læringsplattformen. Vurdering av omfang og arbeidsmengde for studentene Komiteen gjør følgende vurderinger av omfang og arbeidsmengde for studentene: Ut fra de rapporterte tallene synes det å være stor usikkerhet blant fagskolene om hva som omfattes av de ulike kategoriene. Komiteen mener dermed at det ikke ville være riktig å vurdere tallene slik de nå foreligger. Sammenhengen mellom egenstudier, lærerstyrte aktiviteter og veiledning fremkommer som mer uklar, og med til dels store avvik mellom den enkelte fagskole. Det er ikke grunnlag i materialet til å anta at forskjellen fremkommer på grunn av ulike pedagogiske modeller. Vi vil heller anta forskjellen kommer av ulik forståelse av innholdet i begrepene. Bruken av lærerstyrte aktiviteter på læringsplattformen (og andre steder) ser ut til å være relativt beskjeden og samsvarer dårlig med timetallet oppgitt til lærerstyrte aktiviteter i tabellen over. Et generelt bilde som vises er at andelen av egenstudier er stort. I snitt angir fagskolene at mellom og timer av studiet settes av til egenstudier. Dette utgjør mellom 50 og 60 % av studietiden. Tilsvarende utgjør samlingene mellom 15 og 20 %, noe som medfører at de resterende % er nettbaserte aktiviteter, inkludert egenstudier. Et sentralt spørsmål er dermed hvordan fagskolene tilrettelegger for læring i perioder mellom samlingene, det vil si den nettbaserte delen av studiet. Mye av forventet læringsutbytte må oppnås i den nettbaserte delen av studiene, og dette krever et godt planlagt læringsløp med læringsaktiviteter som aktiviserer studentene Utdanningens innhold og oppbygning Innledning Alle utdanningene vi vurderer er toårige fagskoleutdanninger som gjennomføres på deltid over tre til fire år. De beskrives som nettbaserte utdanninger med samlinger. NOKUT definerer i veiledning til fagskoletilsynsforskriften nettbasert utdanning med samlinger som en «Undervisningsform der undervisning og samhandling foregår vekselvis både på internett og på fysisk lokasjon. Utrykket benyttes uavhengig av hvorvidt undervisning og samhandling primært er «stedbasert» eller primært «nettbasert». Komiteen har videre i denne rapporten noen egne betraktninger og beskrivelser av hva nettbasert utdanning er forventet å være. Vurdering av hvordan den nettbaserte utdanningen er organisert Komiteen gjør følgende vurderinger av hvordan den nettbaserte utdanningen er organisert: Den nettbaserte delen av utdanningen består i hovedsak av formidling av informasjon til studentene og formidling av tekstbasert fagstoff til egenstudier mellom samlingene, og her må fagskolene arbeide mer med å etablere organiserte toveis kommunikasjonsarenaer på nett. Det er få aktiviteter som kan beskrive som undervisning eller samhandling

56 En for stor andel av studiet benyttes til egenstudier. De fleste fagskolene vi vurderer har organisert den nettbaserte delen av utdanningen sin slik at den aktiviteten som foregår på fagskolenes læringsplattform i hovedsak er formidling av informasjon til studentene, og formidling av tekstbasert fagstoff til egenstudier mellom samlingene. Altså i liten grad aktiviteter vi kan beskrive som undervisning eller samhandling. I noen tilfeller formidles også opptak av forelesninger og videoinstruksjoner til studentene. I ett tilfelle formidles det systematisk opptak av forelesinger og sesjoner på samlingene som strømming og opptak, men dette er ved en fagskole der enkelte studenter ikke har samlinger i det hele tatt. Ved denne fagskolen er en hel dag satt av til samlinger hver uke. De har delt studentene sine inn i nær- og fjernstudenter, der fjernstudentene ikke møter i samlinger. Dette burde etter komiteens mening fordre betydelige undervisnings- og samhandlingsaktiviteter på nett, noe vi ikke finner. Studentene oppfordres til å etablere fysiske grupper, og mye oppfølging og veiledning av studentene foregår på Skype, e-post og telefon. Dette er aktiviteter det har vært vanskelig for komiteen å få oversikt over. Mer om veiledning følger senere. En fagskole har undervisning på nett som er organisert som sanntidsundervisning inntil to kvelder i uken fra til 21. Dette er etter komiteens oppfatning et eksempel på en god måte å følge opp nettstudenter som gir mulighet for læringsaktiviteter på nett. På tross av den omfattende praksisen med informasjon og formidling av tekstbasert fagstoff på nettet, oppgir de fleste fagskolene at de bruker et betydelig antall timer til lærerstyrte aktiviteter på nett. Som tidligere kommentert har vi problemer med å identifisere disse aktivitetene, og undrer oss på om de fleste fagskolestudentene i de vurderte utdanningene har et større antall timer til rådighet for egenstudier enn det som er oppsatt. Vi har bedt om en klargjøring av tallene for de ulike undervisningsformene fra alle fagskolene. Utdanningene rapporteres med et betydelig antall timer til egenstudier. Det går derfor an å stille spørsmål ved hvor mye egenstudier det er tilrådelig at studentene i et toårig fagskolestudium har. Komiteen er tilbøyelig til å mene at det i de fleste av tilfellene for de vurderte fagskolene i realiteten eksisterer et for høyt antall timer til egenstudier. Vurdering av forskjeller mellom nettbaserte og stedsbasert utdanning Komiteen gjør følgende vurderinger av forskjeller mellom nettbaserte og stedsbaserte utdanninger Læringsutbyttebeskrivelser, arbeidskrav og vurderingsformer er de samme for de ulike modellene, noe som sidestiller utdanningene. Komiteen stiller seg imidlertid tvilende til at disse modellene kan oppnå samme læringsutbytte slik de er nå er organisert. For at nettstudentene skal oppnå det samme læringsutbytte på de nettbaserte utdanningene som de stedsbaserte, trengs flere læringsaktiviteter og mer aktivisering av studentene utenom samlingene og på nett. Fire av de elleve fagskolene som komiteen vurderer tilbyr utdanningen både helt stedsbasert og i en blandingsmodell med samlinger og nettbasert. Læringsutbyttebeskrivelser, arbeidskrav og vurderingsformer er de samme for de ulike modellene. For de studentene som er mindre fysisk til stede betyr dette mer komprimerte undervisnings- og forelesningsseanser, og flere timer brukt til egenstudier. Komiteen finner at dette ikke er en akseptabel praksis, og mener at det for at nettstudentene skal oppnå det samme læringsutbytte trengs flere læringsaktiviteter og mer aktivisering av studentene utenom samlingene og på nett. Dette er nødvendig for at nettstudentene skal ha et tilbud med samme kvalitet som de studentene som går stedbasert

57 Vurdering av informasjonen i studieplanen om utdanningens innhold Komiteen gjør følgende vurderinger av informasjonen i studieplanen om utdanningens innhold: Det faglige innholdet er relativt godt beskrevet i studieplanene, men få fagskoler gir en god oversikt over organiseringen av hele studiet der det framgår hvilken undervisning og faglig aktivitet som skal foregå på samlinger og på nett i de ulike emnene. Sentrale punkter som arbeidskrav og vurderingsform har et for dårlig presisjonsnivå i mange av studieplanene. Det er flere steder uklart hva som er arbeidskrav (krav for å kunne bli vurdert) og hva som skal vurderes. Vekting av det som skal vurderes må framkomme av emnebeskrivelsen, likeledes krav til kontinuering. Studieplanene informerer relativt bra om selve det faglige innholdet i studiene, og hva de ulike emnene i studiene består av. Her er også læringsutbytte godt beskrevet både for helheten og for de ulike emnene. Noen studieplaner beskriver også de arbeids- og undervisningsformer som anvendes i studiet, om enn på generelt vis, men ikke alle. Svært få av studieplanene gir imidlertid en god oversikt over organiseringen av hele studiet der det framgår hvilken undervisning og faglig aktivitet som skal foregå på samlinger og på nett i de ulike emnene. Unntaket her er Tinius Olsen som har organiserte læringsaktiviteter på nett beskrevet tidligere. Studieplanen er et viktig dokument for studentene. Den beskriver det studenten kan forvente av sitt studium, og forbereder dem på det de skal lære og hvordan de skal lære det. I NOKUTs veiledning til fagskoletilsynsforskriften understrekes det at studieplanen skal inneholde informasjon om studiets oppbygning og organisering. Undervisningsformer og læringsaktiviteter knyttet til henholdsvis samlinger og nettbasert del skal fremgå av studieplanen. Komiteen mener at dette mangler for de fleste fagskolene som er vurdert, og at alle faglige aktiviteter, både de som foregår på nettet og de som foregår på samlingene, skal fremgå av studieplanen og knyttes til de ulike emnene Oppfølging og veiledning av studentene Innledning I veiledning til fagskoletilsynsforskriften finner vi blant annet følgende formuleringer om veiledning og oppfølging av studentene som gruppe og individ: «Veiledning henviser til faglig veiledning, og omfatter for eksempel tilbakemelding på oppgaver, veiledning i praksis osv. Mye av den veiledningen studentene får skjer kanskje i forbindelse med vurdering. ( ) Mappevurdering er for eksempel mye brukt som vurderingsform i fagskoleutdanninger, og dette påvirker hvilket pedagogisk opplegg for veiledning fagskolene legger opp til. ( ) Det vil for eksempel være relevant å benytte prinsipper for «Vurdering for læring», som blant annet omfatter å gi studentene tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen, og gi råd om hvordan de kan forbedre seg. Sluttvurdering (eller «Vurdering av læring») er relevant når hensikten er å gi informasjon om studentens kompetanse på et gitt tidspunkt, se 3-6 (1).» 19 57

58 Som det beskrives er veiledning ofte knyttet til vurdering, for eksempel underveisvurdering på en mappe. Som NOKUT påpeker, henger dette igjen sammen med paragraf 3-6 Eksamen og sensur, første ledd i fagskoletilsynsforskriften. Dersom vi ser på en oppsummering av «Tabell 1 Fordeling av arbeidstimer» som fagskolene har besvart sammen med egenrapporten, finner vi følgende for veiledning: Fagskole Timer % Chr. Thams Fagskole (CTF) Fagskolen i Hordaland (FIH) Fagskolen i Rogaland (FIR) Fagskolen i Troms, Breivika (FITB) 66 2 Fagskolen i Troms, Harstad (FTH) Fagskolen i Østfold (FIØ) Ikke oppgitt Fagskolen Innlandet (FI) Fagskolen Tinius Olsen (TOF) Hadsel fagskole (HF) Steinkjer fagskolen (FISt) Stjørdal fagskole (FIS) Snitt % ex Troms Harstad 11 Vi ser at det er stor variasjon i timer oppgitt til veiledning. Merk også at dette skal være timer sett fra studentens side. Dersom faglærer veileder hver student i en time individuelt, vil dette bli en belastning på en time pr student, og 30 timer på faglærer dersom 30 studenter og lik veiledningstid. Det er derfor sannsynlig at flere av disse tallene er for høye. Selv om en del av veiledningen skjer i grupper, stille komiteen seg tvilende til om at veiledning kan skje i det omfanget som noen fagskoler oppgir. Vurdering av veiledning av nettstudenter Komiteen gjør følgende vurderinger av veiledningen av nettstudenter: Mellom samlingene er det få fagskoler som har beskrevet et tilstrekkelig strukturert opplegg for veiledning der fagskolen tar initiativ til møter med studenter. Det er et mulig misforhold mellom ambisjonen av å drive utstrakt mappevurdering, sett i forhold til de veiledningstimer som er mulig å gi i praksis. Komiteen legger til grunn at begrepet veiledning dekker både uformell, generell veiledning, samt det som faller under begrepet underveisvurdering knyttet til mappevurdering, se for øvrig utdrag fra veiledning til fagskoletilsynsforskriften som er gjengitt over. Dette kan både være gruppeveiledning og personlig veiledning. Veiledningen sier også at «Dersom dere gir utdanningen både stedbasert og nettbasert, må dere sikre at den veiledningen og oppfølgingen som gis bidrar til at studentene får utdanning av tilsvarende kvalitet. Nettbasert utdanning skal inneholde toveiskommunikasjon mellom lærer og student, og studenter imellom.» Mange av fagskolene viser til at mye av veiledningen foregår på samlinger, både som gruppevis veiledning og individuell veiledning. Mellom samlingene er det få fagskoler som har beskrevet et strukturert opplegg for veiledning der fagskolen tar initiativ til møter med studenter. Stort sett er det 20 58

59 opp til studenten å ta initiativ til veiledning, og da er hovedkanalene læringsplattformen, telefon, e- post og møteprogramvare. Komiteen har vanskelig for å se, for mange fagskoler, at antall timer veiledning rettet mot hver enkelt student (enten dette gjelder student som medlem i en gruppe, eller som enkeltstudent) kan nå det timetallet som er oppgitt i «Tabell 1 Fordeling av arbeidstimer». Komiteen mener at vi ser et mulig misforhold mellom ambisjonen av å drive utstrakt mappevurdering, sett i forhold til de veiledningstimer som er mulig å gi i praksis, innenfor en undervisningsansatt sin arbeidstid. Denne vurderingen gjelder uavhengig av om studenten tar en stedbasert eller nettbasert utdanning. Problemet synliggjøres gjennom det som fagskolene rapporterer som veiledningstall for nettstudentene, som ser ut til å være et høyt anslag sett i relasjon til faglærers disponible arbeidstid. Merk også at ingen av fagskolene, bortsett fra Tinius Olsen, har lagt opp til veiledning på kveldstid. Som det er nevnt flere steder, er kommunikasjonen mellom lærer og student / gruppe av studenter historie i det eventuell kommunikasjonen er avsluttet (med unntak der det er gjort opptak av fellessesjoner). Vi har dermed ikke tilgang til slik kommunikasjon, og omfanget av veiledning er ikke mulig å etterprøve. Flere av fagskolene benytter seg av karaktergivende «prøver» gitt på samlinger kombinert med obligatoriske arbeid vurdert til bestått / ikke bestått. Dette er et regime som skalerer bra når studenttallet øker. Mappevurdering, med arbeidsmappe og vurderingsmappe, er en krevende vurderingsform som er rettet mot hver enkelt student, og som ideelt sett har en større og mer forpliktende «mengde» dialog mellom lærer og student. Spesielt for lærer er mappevurdering krevende, og spesielt når studenttallet øker. Komiteen ser at det kan være behov for en gjennomgang av fagporteføljen hvor en gjør en vurdering av omfanget av fag som skal mappevurderes. Eventuelt bør en også se på om veiledningsressurser skal styrkes i de fagene hvor en gjennomfører mappevurdering. Vurdering av oppføling av nettstudenter Komiteen gjør følgende vurderinger av oppfølging av nettstudenter: Det er flere eksempler fra fagskoler på at tiden fra en student ikke viser aktivitet på læringsplattformen til tiltak iverksettes er to uker, noe som oppfattes positivt. Komiteen etterlyser et noe mer «mykt» alternativ der man inviterer til oppfølgingssamtaler ved mistanke om redusert progresjon. Med oppfølging av studenter legger komiteen til grunn oppfølging som følge av manglende aktivitet fra studentens side. Oppfølging av studenter foregår i de fleste fagskolene ved at faglærer registrerer om enkelte studenter ikke viser aktivitet på læringsplattformen. Dette skjer enten ved at studenten ikke leverer inn obligatoriske arbeidskrav eller ved innloggingsstatistikker. I noen tilfeller har fagskolene også tillagt dette til andre roller. Ved inaktivitet fra en student iverksettes gjerne en mer eller mindre standard prosedyre med varsling som i ledd kan ende med at studenten mister sin studieplass. Vi ser flere eksempler på at tiden fra en student ikke viser aktivitet på læringsplattformen til tiltak iverksettes er to uker

60 Stort sett har fagskolene tydelig opplegg for denne type oppfølging, men komiteen etterlyser et noe mer «mykt» alternativ der man inviterer til oppfølgingssamtaler ved mistanke om redusert progresjon. Her ser vi at enkelte fagskoler har systematiske ordninger der de inviterer studenter til underveissamtaler og følger opp individuelt, både på nett og på samlinger. Vurdering av veiledning i bruk av digitale verktøy Dette ser gjennomgående ut til å være ivaretatt på en akseptabel måte, sett ut ifra det utvalg av digitale verktøy som fagskolene benytter Undervisningsformer og læringsaktiviteter Innledning, bruk av digitale verktøy Bruk av digitale verktøy må knyttes opp mot formidling av faglig innhold i studiet, forelesninger og læringsaktiviteter. Digitale verktøy blir dermed middel for å oppnå forventet læringsutbytte. Vi ser i litteraturen at man for eksempel kan skille digitale verktøy for pedagogisk bruk i følgende grupper: Verktøy for instruksjon (kursutviklingsverktøy, tester, læringsplattformer, TeamViewer etc.) Verktøy for produksjon av innhold (Office-pakke, videoproduksjon, animasjon, fotobehandling etc.) Sosiale verktøy (Facebook, Twitter, samskriving i grupper, e-post etc.) Personlige verktøy (søkeverktøy, notatskriving etc.) Verktøy for kommunikasjon (forum, video og webkonferanseløsninger etc.) Hovedtyngden av verktøy som brukes av fagskolene faller inn under de tre første kategoriene, med sannsynlig hovedvekt på de to første. Vi er usikre på den faktiske bruken av sosiale verktøy (og personlige verktøy og verktøy for kommunikasjon) fordi komiteen ikke har innsyn i denne, men vi registrerer at de fleste fagskoler angir at slike verktøy benyttes for eksempel i veiledning av studenter. Videre registrer vi utstrakt bruk av læringsplattformen til instruksjon (innleveringer etc.) og informasjon. Testverktøyet brukes i relativt begrenset grad, noe som er overraskende da bruk av digitale og selvrettende tester er mye diskutert innen nettpedagogikken. Her må det også bemerkes at slike tester ikke nødvendigvis må være brukt til sluttvurdering, men også kan brukes til underveisvurderinger av ulike typer. Forum i læringsplattformene benyttes også mye som informasjonskanal til studentene, og de fleste fagskolene inviterer studentene til å bruke denne kanalen også for spørsmål til læreren. Vi ser imidlertid i liten grad at studentene benytter forum for dialog. Størstedelen av innholdsproduksjonen skjer ved bruk av velkjente verktøy innen tekstbehandling og lysark. Resultatet blir da tekstbaserte dokumenter som distribueres gjennom læringsplattformen. En fagskole utmerker seg med eget produksjonsstudio for opptak av videoforelesninger mens en annen fagskole benytter simuleringsprogrammer for laboratoriearbeid

61 Fagskolene oppfordrer studentene til å etablere grupper for samhandling, og bruker gjerne samlingene på campus til å initiere dette arbeidet. Mange av de obligatoriske oppgavene skal gjennomføres i grupper. Vurdering av bruk av digitale verktøy Komiteen gjør følgende vurderinger av bruk av digitalt verktøy: Utvalget av bruk av digitale verktøy er for lite. Det er for få forelesninger som tilbys studentene på nett, enten egenproduserte eller som allerede finnes på internett fritt tilgjengelig. For få fagskoler benytter verktøy for toveis synkron kommunikasjon på nett. Det bør vurderes mer planlagt bruk av sosiale medier. Det er påfallende hvor lite forelesninger som tilbys studentene på nett, enten egenproduserte eller som allerede finnes på internett fritt tilgjengelig. Samtidig må det sies at et par fagskoler aktivt bruker både egne og andre forelesningsvideoer, og både synkront og asynkront. Generelt benyttes kun forelesningsnotater i form av tekstbaserte lysark uten lydstøtte av de fleste fagskolene, noe som neppe kan sies å erstatte en god forelesning. Her etterlyser komiteen en mer aktiv bruk av verktøy for toveis synkron kommunikasjon, slik vi ser det blant annet hos Fagskolen i Østfold, hvor man legger opp til ukentlige synkrone møteplasser på nettet. Noen andre fagskoler tilbyr mer eller mindre sporadiske forelesninger ved bruk av web- eller videokonferanseløsninger. Det er uklart for komiteen hvor mye sosiale medier brukes for kommunikasjon i studiene. De fleste fagskolene oppfordrer til aktiv bruk, men vi har ikke tilgang til informasjon for å vurdere omfanget, og ingen av fagskolene har heller kommentert dette i sine rapporter. Vi ser at fagskolene uttrykker store forventninger om samarbeid i grupper, men spørsmålet er i hvor stor grad studentene er i stand til å gjøre dette over nettet på en effektiv måte. I denne sammenheng er det interessant å trekke fram verktøy for samskrivning, noe vi ikke kan se fagskolene rapporterer at de benytter seg av Underveisvurdering og avsluttende eksamen Innledning Fagskoletilsynsforskriften 3-6 regulerer gjennomføring av eksamen. I NOKUTs Veiledning til fagskoletilsynsforskriften finner vi blant annet følgende formuleringer om eksamens- og vurderingsordningene: «Eksamens- og vurderingsordningene skal være egnet til å vurdere om læringsutbyttet er oppnådd.» (første ledd) «Alle arbeidskrav, eksamens- og vurderingsformer i utdanningen skal komme tydelig frem av studieplanen.» (merknad til kapittel 3, 3-6, første ledd) Dette legger komiteen til grunn for videre vurdering av fagskolenes rapportering

62 Et annet dokument som er relevant for komiteens vurderinger er Nasjonal plan for teknisk fagskoleutdanning generell del 10, senere referert til som Nasjonal plan. Nasjonal plan er utarbeidet av NUTF, Nasjonalt utvalg for teknisk fagskoleutdanning, en organisasjon som representerer tekniske fagskoler. NUTF er igjen representert i RFF, Rådet for offentlige fagskoler. Merk: NOKUT har ikke vurdert eller godkjent de nasjonale planene, men vi ser at denne refereres til, og antar at den har stor betydning i forhold til innretting av studietilbudene. Fra Nasjonal plan: «De fagspesifikke, nasjonale planene gir rammene for innhold i utdanningen. Tilbyderne utarbeider selv mer detaljerte studieplaner (tidl. Utdanningsplaner) for utdanningen i samsvar med gjeldende læringsutbyttebeskrivelser. Dette skal sikre et nasjonalt faglig nivå slik at utdanningene framstår som enhetlige og gjenkjennelige, uavhengig av tilbyder. Nasjonalt planverk skal også sikre at utdanningene nivåmessig er i overensstemmelse med tilsvarende utdanninger internasjonalt (jfr. Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk 11 (NKR) / European Qualification Framework (EQF)).» De fleste fagskolene henviser til at de følger Nasjonal plan: Skole Henviser til Kommentar Nasjonal plan i studieplan Chr. Thams Fagskole (CTF) Ja Fagskolen i Hordaland (FIH) Nei Antas å følge basert på innhold i studieplan Fagskolen i Rogaland (FIR) Ja Fagskolen i Troms, Breivika (FITB) Ja Fagskolen i Troms, Harstad (FTH) Ja Fagskolen i Østfold (FIØ) Ja Fagskolen Innlandet (FI) Ja Fagskolen Tinius Olsen (TOF) Nei Hadsel fagskole (HF) Ja Steinkjer fagskolen (FISt) Ja Stjørdal fagskole (FIS) Ja Følger egen plan for Bygg, som igjen henviser til Nasjonal plan generell del Komiteen legger til grunn at fagskolene (med unntak av Tinius Olsen) bruker Nasjonal plan som basis. Vurdering vedrørende underveisvurdering Komiteen gjør følgende vurderinger av underveisvurderingen: Studieplaner har gjennomgående en for dårlig beskrivelse av hvordan underveisvurdering skal foregå. Det er begreper i studieplaner som burde vært definert bedre (emneprøve / prøve / innlevering), og betydningen av disse bør forklares. Noen studieplaner mangler helt en beskrivelse av vurderingsformer. Selv om mappe er oppgitt som vurderingsform, er det påfallende lite beskrivelse av den faktiske gjennomføringen. Begrepene «arbeidsmappe» og «vurderingsmappe» brukes lite i beskrivelsen av vurderingsformer i studieplanen, men er løftet fram som vesentlige elementer i Nasjonal plan. 10 Se 11 Se

63 Et fåtall av skolene beskriver konkret hvordan underveisvurdering skal foregå, selv om det er beskrevet i generelle termer, i form av hvilke verktøy (e-post / nettmøte / tlf. / samlinger) som brukes. Vi ser for eksempel få formuleringer som går på at det skal være minst et gitt antall (nett)møter mellom lærer og student, selv om vi tar forbehold om at dette kan være beskrevet på faget i læringsplattformen. Gjennomføringen av underveisvurderingen og bruken av mappa fremstår overveiende som lite proaktiv i forhold til å bruke digitale samhandlingsverktøy. Det beskrives fra flere fagskoler at det er studenten som må ta initiativ til veiledning. Fagskolene beskriver gjennomgående at de bruker mappevurdering på de fleste emner. Dette er i tråd med Nasjonal plan. I kapittel 4.2 i denne er blant annet underveisvurdering forklart som følger: «Det skal foretas både underveis- og sluttvurdering. Den kan være både muntlig og skriftlig og skal være dokumentert. ( ) Underveisvurdering har til hensikt å gi lærerne og studentene informasjon om studentens kompetanse slik at veiledningen kan tilpasses studentenes behov. Presise og relevante tilbakemeldinger skal motivere studentene til videre innsats og være til hjelp i læringsarbeidet. Studentene må selv medvirke aktivt i underveisvurderingen.» Videre omtales mappevurdering i kapittel 4.3: «Når sluttkarakter i emnet fastsettes, blir det gjort på grunnlag av en helhetlig vurdering av studentens innsats. I tillegg til vurderingsmappen vil andre momenter knyttet til studentens kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse, bli vurdert. Slike momenter må konkretiseres i skolens godkjenningssøknad. Alle arbeidene i arbeidsmappen er blitt vurdert, men vil igjen bli gjenstand for vurdering når disse legges i vurderingsmappen for å sikre god utvikling i læreprosessen.» Som nevnt flere steder: Det er vanskelig for komiteen å trekke bastante konklusjoner om den reelle gjennomføringen, fordi kommunikasjon lærer/student eller lærer/gruppe er lukket for utenforstående i læringsplattformen eller ved bruk av nettmøteverktøy. For nettstudenter er det enda viktigere enn for campusstudenter at tilbudet framstår som ryddig og forutsigbart. Herunder inngår beskrivelse av arbeidskrav, vurderingsgrunnlag i mappe, samt selve underveisvurderingen. Tiden der studenten er nettstudent er mye lengre enn tiden på samlinger. I løpet av denne tiden er det vår oppfatning at student og lærer burde brukt nettmøteverktøy eller andre verktøy for samhandling i større grad enn det vi får inntrykk av, for å få en mer studentaktiv læring. Vi tror også at en slik kontakt vil bedre faglærers mulighet til å veilede på en mer hensiktsmessig måte: gjennomgang av en og samme oppgave mot mange studenter «kalibrerer» både lærer og student på oppgaven og ferdighetspunkter. Lærer vil erfare hvor problemene i oppgaven ligger, og vil også kunne avsløre plagiatarbeid/juks i skriftlige innleveringsoppgaver. Studenten må blant annet forberede seg til slike møter på en helt annen måte enn ved en ordinær innlevering via læringsplattformen, noe som vil føre til refleksjoner som gir større forståelse av problemet og løsningen. Vi henviser også til kapittel Oppfølging og veiledning av studentene for betraktninger vedrørende underveisvurdering

64 Vurdering vedrørende eksamen Komiteen gjør følgende vurderinger av eksamen: Det er en del uklarheter som kunne vært unngått ved at studieplanen var tydeligere på arbeidskrav, undervisningsformer, veiledningsformer og vurderingsformer. Nasjonal plan beskriver en minimumsordning, de enkelte fagskoler følger minimumsordningen med noen variasjoner. En annen sak er at mye av det som er kategorisert som mappevurdering kanskje i realiteten er en ren summativ/eksamensvurdering, og flere fagskoler beskriver at studentene har karaktergivende prøver på samlinger og obligatoriske oppgaver vurdert til bestått / ikke bestått. Her er det uklarheter som kunne vært unngått ved at studieplanen var tydeligere på arbeidskrav, undervisningsformer, veiledningsformer og vurderingsformer

65 Vedlegg 1 Egenrapport for nettbasert utdanning Spørsmål 1 til 3 retter seg mot fagskolens helhetlige organisering av alle nettbaserte utdanninger ved skolen. Spørsmål 4 til 7 retter seg mot en spesifikk utdanning, hvor vi ber om at dere svarer med utgangspunkt i den av deres nettbaserte utdanninger som har flest studenter. Med «digitale verktøy» viser vi til fagskolens bruk av digitale verktøy og medier til undervisning og læring. Eksempler på dette kan være læringsplattformer og andre digitale læringsressurser, publiseringsløsninger, opptak og streaming av forelesninger og webmøteverktøy. 1. Spørsmål om fagskolens helhetlige organisering av nettbaserte utdanninger 2. Fagmiljøet tilknyttet utdanningen ( 3-5) a) Beskriv undervisningspersonalets kunnskaper om og erfaring med nettpedagogikk, og ferdigheter i bruk av aktuelle digitale verktøy. b) Hvordan sikrer dere at undervisningspersonalet har tilstrekkelig kompetanse i pedagogisk bruk av digitale verktøy? Beskriv også eventuelle tiltak fagskolen har for denne typen kompetanseheving av undervisningspersonalet. c) Beskriv den pedagogisk ansvarliges oppgaver og ansvar for den nettbaserte utdanningen. Svar 3. Infrastruktur ( 3-7) a) Beskriv fagskolens rutiner og organisering av brukerstøtte og IT-support for studenter og ansatte. Svar 27 65

66 4. System for kvalitetssikring ( 5-5) a) Hvordan sikrer dere kontinuerlig tilbakemelding og utvikling av fagskolens pedagogiske bruk av digitale verktøy i utdanningen? Svar 2. Spørsmål om fagskolens organisering av en spesifikk nettbasert utdanning Fyll inn nedenfor hvilken utdanning svarene gjelder. Utdanning: Fagskolepoeng: 5. Grunnleggende forutsetninger for å tilby fagskoleutdanning ( 3-1) a) Fyll inn fordelingen av arbeidstimer for utdanningen i tabell 1. Svar 6. Utdanningens innhold og oppbygning ( 3-3) a) Hvordan er den nettbaserte utdanningen organisert? b) Hvilke eventuelle forskjeller er det i utdanningens innhold for studentene som tar utdanningen stedbasert i forhold til studentene som tar utdanningen nettbasert? (For eksempel i arbeidskrav og vurderingsformer) c) Hva slags ordninger har dere for å registrere og følge opp studenter som ikke er inne på læringsplattformen over et visst tidsrom? 7. Undervisningsformer og læringsaktiviteter ( 3-4) 28 66

67 a) Hvilke digitale verktøy bruker dere i den nettbaserte utdanningen? b) Beskriv hvordan dere bruker disse verktøyene i undervisningen og læringen til studentene. c) Hvordan legger dere til rette for samhandling mellom studentene? d) Hvordan følger dere opp og veileder nettstudentene, både som gruppe og individuelt? Beskrivelsene må omfatte hvor store ressurser som er satt av til faglig veiledning og oppfølging, hvordan kommunikasjonen mellom student og lærer foregår, samt responstiden for lærers tilbakemelding på en forespørsel. e) Hvordan veiledes studentene i bruk av de digitale verktøyene? Svar 8. Eksamen og sensur ( 3-6) 29 67

68 Svar a) Hvordan foretar dere underveisvurdering av studentene i den nettbaserte utdanningen? b) Hvordan foregår avsluttende eksamen? 30 68

69 Tabell 1. Fordeling av arbeidstimer for utdanningen i tabell 1. Utdanningens navn: Utdanningens antall arbeidstimer totalt: I kolonnen «Emnenavn og emnets omfang i fagskolepoeng» ber vi dere for hvert emne som inngår i tabellen om å erstatte «Emne» med emnets navn, og «x fp» med emnets omfang i fagskolepoeng. Fyll inn en rad per emne som inngår i utdanningen. Emnenavn og emnets omfang i fagskolepoeng Emne Aktivitet Aktiviteter som foregår stedbasert / på samlinger Antall arbeidstimer x fp Aktiviteter som foregår på nett Egenstudier Lærerstyrte aktiviteter Veiledning Andre aktiviteter (presiser) Emne Aktiviteter som foregår stedbasert / på samlinger x fp Aktiviteter som foregår på nett Egenstudier Lærerstyrte aktiviteter Veiledning Andre aktiviteter (presiser) Emne Aktiviteter som foregår stedbasert / på samlinger x fp Aktiviteter som foregår på nett Egenstudier Lærerstyrte aktiviteter Veiledning 31 69

70 Andre aktiviteter (presiser) Emne Aktiviteter som foregår stedbasert / på samlinger x fp Aktiviteter som foregår på nett Egenstudier Lærerstyrte aktiviteter Veiledning Andre aktiviteter (presiser) Emne Aktiviteter som foregår stedbasert / på samlinger x fp Aktiviteter som foregår på nett Egenstudier Lærerstyrte aktiviteter Veiledning Andre aktiviteter (presiser) 32 70

71 Vedlegg 2 Sakkyndig komité Sakkyndige komité har bestått av følgende medlemmer: Førstelektor Fred Johansen, NTNU, campus Gjøvik Fred Johansen er utdannet sivilingeniør bygg ved NTNU i Han ble ansatt på Gjøvik Tekniske skole i 1986, og har vært der siden. Her har han undervist i tradisjonelle byggfag, vært avdelingsleder bygg, rektor ved sammenslåingen til Høgskolen i Gjøvik (HiG) og nå sitter han som seksjonsleder for bygg, geomatikk og realfag. Johansen var med å innføre Fronter ved HiG som en av de første høgskolene i januar 2000, og da i et videreutdanningsopplegg. Han har vært med å utvikle, og gjennomfører flere nettbaserte kurs/ emner hvert år, både mot campus og EVU-studenter. Han er medlem av NooAs kvalitetsråd (Nettskole på vgo-nivå). Direktør Eva Gjerdrum, Norgesuniversitetet Eva Gjerdrum er direktør ved Norgesuniversitetet (NUV). NUVs oppgaver er å fremme IKT-støttet og fleksibel høyere utdanning. Gjerdrum har erfaring med NUVs søknadsbehandling og prosjektoppfølging med direkte relevans for kvalitetsarbeidet i slike utdanninger, og har sittet i en nasjonal ekspertgruppe med representanter fra UH-sektoren og NOKUT, som bl.a. har utarbeidet kvalitetskriterier for teknologistøttede og nettbaserte studier. Hun har vært leder og ansvarlig for e- læringsaktivitetene ved Nasjonalt senter for telemedisin ved Universitetssykehuset i Nord-Norge. Hun har også vært engasjert av Det medisinske fakultet ved Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet, der hun har ledet arbeid med å utrede og utvikle et nytt studium i telemedisin. Før dette var hun også studieleder ved Det medisinske fakultet og prosjektleder i sentraladministrasjonen ved UiT. Gjerdrum har vært sakkyndig for NOKUT ved vurdering av fagskoleutdanning tidligere. Universitetslektor Frode Næsje, Universitetet i Tromsø, campus Narvik Frode Næsje er utdannet sivilingeniør fra NTNU (tidligere NTH) i Datateknikk. Han jobbet først i konsulentbransjen, men begynte ved Høgskolen i Narvik i Her har han vært studiekoordinator, instituttleder og prosjektleder for ulike prosjekter knyttet til nettbasert utdanning, blant annet for valg av LMS, og for innfasing og drift av nettstøttet, fleksibel ingeniørutdanning, som han for tiden er studieleder for. Som instituttleder i perioden fikk han innsikt i andre fagområder både på bachelor- og masternivå: elkraft, satellitteknologi, elektronikk, datateknikk. Y-veien og et traineetilbud til personer med fagskolebakgrunn ble også innfaset i hans periode som instituttleder. Næsje var medlem av det departementsnedsatte Rammeplanutvalg for ingeniørutdanning (utarbeiding av ny forskrift). Han har også deltatt i to prosjekter for NOKUT, hvorav et av prosjektene omhandlet kartlegging av «best practice» i forbindelse med nettstøttet undervisning. Prosjektleder Jens Andreas Yttervik, NCC Roads (studentrepresentant) Yttervik ble uteksaminert som fagskoleingeniør med fordypning i anlegg ved Fagskolen Innlandet våren Han har jobbet som operatør ved NCC Roads i perioden juni 2010 til august 2013, og som formann/driftsleder fra september 2013 til juni Fra juni 2015 har Yttervik vært ansatt som prosjektleder samme sted. Tidligere har Yttervik jobbet som lastebilsjåfør, depotleder og montør. Sakkyndige skal ikke ha oppgaver ved fagskolen eller ha andre tilknytninger til tilbydere som kan medføre inhabilitet. De sakkyndige har erklært at de ikke er inhabile i saken

72 OPPLÆRINGSAVDELINGA Arkivnr: 2015/ Saksbehandlar: Adeline Berntsen Landro Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Hordaland fagskulestyre 20/ Samanslåing av Hordaland helsefagskole og Fagskolen i Hordaland Samandrag Styret for Fagskolane i Hordaland har i samband med melding «RS 1/2017 Stortingsmelding 9 ( ) Fagfolk for fremtiden Fagskoleutdanning» bedt om ei sak som viser om det kan vere mogleg å slå saman Hordaland helsefagskole og Fagskolen i Hordaland. Administrasjonen ved opplæringsavdelinga har på bakgrunn av dette skissert tre alternativ: Alternativ 0 Inga endring, dagens organisering med to fagskular vert vidareført. Alternativ 1 Hordaland helsefagskole vert slått saman med Fagskolen i Hordaland 01. januar 2018, og det vert oppretta ei eiga avdeling for helsefag ved Fagskolen i Hordaland. Dei tilsette ved Hordaland helsefagskole får tilbod om overføring til Fagskolen i Hordaland innan august Alternativ 2 Samanslåing vert gjennomført i samband med lokalisering av Fagskolen i Hordaland til Laksevåg i 2023, elles likt som i alternativ 1. Forslag til vedtak Styret for Fagskolane i Hordaland ber administrasjonen om å førebu ei sak til fylkestinget basert på alternativ 1: Hordaland helsefagskole vert slått saman med Fagskolen i Hordaland 01. januar 2018, og det vert oppretta ei eiga avdeling for helsefag ved Fagskolen i Hordaland. Dei tilsette ved Hordaland helsefagskole får tilbod om overføring til Fagskolen i Hordaland innan august Svein Heggheim fylkesdirektør opplæring ansvarleg for saksførebuing til fagskulestyret Linda Farestveit seksjonsleiar skule Saksframlegget er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift. Hordaland fylkeskommune OPPLÆRINGSAVDELINGA Agnes Mowinckels gate 5 PB Bergen Tlf: e-post: hfk@hfk.no Org.nr. NO mva. Kontonr

73 Side 2/4 Fylkesrådmannen, Styret for Fagskolane i Hordaland har i samband med melding «RS 1/2017 Stortingsmelding 9 ( ) Fagfolk for fremtiden Fagskoleutdanning» bedt om ei sak som viser om det kan vere mogleg å slå saman Hordaland helsefagskole og Fagskolen i Hordaland. Bakgrunnen for dette er vedtak i fylkestinget i sak 5/13 om Fagskolane i Hordaland i samband med skulebruksplanen der følgjande vedtak vart gjort: «Fylkestinget vedtek ei administrativ samanslåing av fagskolane i Hordaland, til ein administrasjon for helsefagskolen og ein felles administrasjon for dei tekniske og maritime fagskolane. Fagskoletilboda vil framleis vere desentraliserte. Vert finansieringsordninga på helsefag endra, vil fylkestinget vurdere å leggje alle fagskolane under ein administrasjon.» I stortingsmelding 9 om fagskuleutdanning vert det føreslått ei endring i finansieringa av fagskuletilboda innanfor helse- og sosialfag. I dag er finansieringa til helsefaga i ei eiga ordning under Helsedirektoratet, men slik meldinga føreslår, vil dei ulike tilskotsordningane verte slått saman, og fylkeskommunane får i oppgåve å fordele midlar i eige fylket. I fylkestinget vart det handsama sak om utfordringar og moglegheiter for Fagskolane i Hordaland (PS 21/2017), og i samband med denne vart det mellom anna gjort eit vedtak om at fagskulestyret må klargjere mogleg flytting av helsefagskulen til Laksevåg i samband med flyttinga av Fagskolen i Hordaland. På bakgrunn av dette må ein også sjå på tidsaspektet ved ei eventuell samanslåing. Vidare vert det gjort greie for dagens situasjon ved Hordaland helsefagskole, og deretter vert det skissert tre alternativ i høve til framtidig organisering av helsefagskulen. Situasjonen i dag Hordaland helsefagskole er administrativt lokalisert i Fusa ved Fusa vidaregåande skule, medan undervisninga føregår på Nordnes. Hordaland helsefagskole har til saman 8 NOKUT-godkjende fagskuletilbod innan helse- og sosialfag, og kan gje tilbod fleire stader i Hordaland. Som nemnt er det berre oppretta tilbod på Nordnes på noverande tidspunkt. Tilboda ved helsefagskulen er eitt år i omfang men vert gjeve på deltid over to år. Utdanningstilbod Haust Haust Vår Vår 1. kl 2. kl 1. kl 2.kl Psykisk helsearbeid Rehabilitering Spesialreinhald og sterilforsyning (stad) Spesialreinhald og sterilforsyning (nett) Sum Tabell 1. Tilbod og tal på studentar ved Hordaland helsefagskole, studiestad Nordnes, skuleåret 2016/17, fordelt på semester og klassetrinn. Tabell 1 over syner at det hausten 2016 var totalt 71 studentar ved Hordaland helsefagskole, og våren 2017 var det 58 studentar. Vidare syner tabellen at det er totalt 13 studentar som har slutta mellom haust- og vår- 73

74 Side 3/4 semesteret. Det er innan Psykisk helsearbeid og Rehabilitering det har vore fråfall, medan tilbodet Spesialreinhald har helde seg stabilt. Det er totalt 5 årsverk ved Hordaland helsefagskole, og av desse vert 20 % kjøpt eksternt. Dei tilsette er knytt til Fusa vidaregåande skule, men nokre av dei tilsette har heimekontor når det ikkje er felles møtedag eller undervisning på grunn av lang reiseveg. Bakgrunnen for dette er at nokon tilsette ved Hordaland helsefagskole tidlegare var tilsett ved Fitjar fagskule som i 2013 vart slått saman med Fusa fagskule (Hordaland helsefagskole). Økonomi årsresultat 2016 og prognose 2017 Hordaland helsefagskole har samdrift med Fusa vgs og skulen gjekk totalt sett med om lag 1,1 mill. i mindreforbruk i 2016 medan rekneskapet for helsefagskulen hadde eit meirforbruk på 1,2 mill. Årsaka til meirforbruk ved Hordaland helsefagskole er knytt til låge studenttal ved to tilbod i Det eine tilbodet vart fullført våren 2016, medan det andre tilbodet vert fullført våren Hausten 2016 gjorde fagskulestyret fleire grep for å oppnå betre balanse ved helsefagskulen. Det vart gjeve ei styrking på 2 mill. i skuleåret 2016/17, og det vart berre starta opp 2 nye tilbod hausten 2016 som hadde høge nok søkjartal. Styrkinga var som nemnt for skuleåret 2016/17 og vert såleis fordelt over to budsjettår. Det vil sei at Hordaland helsefagskole fekk om lag ,- for haustverknaden i 2016, og at dei resterande 1,2 mill. vert gjeve i budsjettåret Hordaland helsefagskole forventar ei betring i økonomien i 2017 med bakgrunn i større klassar og styrking av budsjettet. Skulen og har gjort ein prognose basert på inntekter og utgifter og ser føre seg at det vil verte eit meirforbruk på om lag ,- i Konsekvensar ved ein samanslåing Personale ved Hordaland helsefagskole har eit tilsetjingsforhold ved Fusa vidaregåande skule. Ved ei samanslåing av Hordaland helsefagskole og Fagskolen i Hordaland vil dei tilsette ved helsefagskulen få tilbod om overføring til Fagskolen i Hordaland. Dersom éin eller fleire tilsette blir verande igjen ved Fusa vgs etter samanslåinga, kan det verte ein overtalssituasjon ved Fusa vgs. Ved ei samanslåing vert dei tilsette ivaretatt av omstillingsreglane i Hordaland fylkeskommune og vil få god informasjon om rettar og prosessen knytt til omstillinga. Ved ei samanslåing av Hordaland helsefagskole og Fagskolen i Hordaland vil helsefagskuletilboda dra nytte av stordriftsfordelane ved Fagskolen i Hordaland. Dette gjeld både i høve til administrasjon, vidare utvikling av tilboda og ein meir føreseieleg økonomisituasjon. Ein oppnår også eit tydeleg skilje mellom fagskule og vidaregåande skule i høve til budsjett og rekneskap, noko som mellom anna gjer det meir ryddig i høve til fordeling av eit eventuelt meir- eller mindreforbruk. Hordaland helsefagskole har arbeidd mykje med marknadsføring og informasjonsarbeid for å auka rekrutteringa til skulen, og dette har gjeve noko resultat. Ein del av tilboda rekrutterer godt, medan andre tilbod får lite kvalifiserte søkjarar. Då distriktsfagskulane i Austevoll og på Voss vart lokalisert til dei større einingane i Bergen fekk dei ein auke i søkjartala, og ein ser føre seg at dette er fordi tilboda vart meir synleg ved ein større skule. Det er usikkert om ein samanslåing av Hordaland helsefagskole og Fagskolen i Hordaland vil gje same effekt. Søkjarane og studentane skil seg ein del frå studentane ved dei maritime og tekniske faga fordi dei ofte i større grad er avhengig av god tilrettelegging frå arbeidsgjevar. Likevel vil det vere meir tilgjengelege ressursar til marknadsføring ved ein stor skule som har stordriftsfordelar, og dette kan gje auka rekruttering på sikt. Sidan fylkeskommunane tok over forvaltingsansvaret for fagskulane i 2010, har krav til dokumentasjon, rapportering og kvalitet i utdanninga berre auka, og dette set større krav til administrasjon i høve til meir og meir spesialisert kompetansebehov. «NOU 2014: 14 Fagskole et attraktivt utdanningsvalg» og Stortingsmelding 9 (2016/17) peikar begge på at det er naudsynt å etablera større einingar som kan tilby desentralisert utdanning med studiestader etter kompetansebehovet som er i regionen. Hordaland helsefagskole fungerer fagleg godt og leverer kvalitet, studentar og arbeidsgjevarar gjev gode tilbakemeldingar i høve til tilbodet ved fagskulen, og ved ei eventuell samanslåing vil det vere viktig å vidareføra denne kvaliteten og det faglege miljøet. Ei samanslåing vil ikkje gje store faglege synergiar i 74

75 Side 4/4 høve til helsefaga fordi Fagskolen i Hordaland ikkje har helsetilbod på noverande tidspunkt. Dei pedagogisk tilsette ved helsefagskulen er i dag knytt til Helse- og oppvekstmiljøet ved Fusa vgs, og dette gjev dei tilgang til eit større fagmiljø. Likevel kan ei samanslåing gje andre faglege gevinstar med tanke på nye tilbod innan til dømes velferdsteknologi, eller innan framtidige helsefagutdanningar som er to år i omfang med felles allmenne fag og leiarfag. Ei samanslåing kan gje større økonomisk belastning på Fagskolen i Hordaland dersom ikkje rekrutterings og fullføringsgraden vert forbetra ved helsefagskuletilboda. Fagskolen i Hordaland har stordriftsfordelar og kan drifta nokre små klassar som ikkje er fullfinansierte, men det er ei grense for kor mange små klassar ein kan starta opp kvart år om ein skal oppnå eit balansert årsresultat. Samtidig kan det sjå ut som at det er færre små klassar ved Fagskolen i Hordaland no enn tidlegare fordi dei små tilboda rekrutterer betre enn før, og dette vil i så fall gje rom for å prioritera helsefagtilboda i fortsettinga sjølv om rekrutterings og fullføringsgraden ikkje vert betra på kort sikt. Alternativ 0 Ingen endring, dagens organisering med to fagskular vert vidareført. Alternativ 1 Hordaland helsefagskole vert slått saman med Fagskolen i Hordaland 01. januar 2018, og det vert oppretta ei eiga avdeling for helsefag ved Fagskolen i Hordaland. Dei tilsette ved Hordaland helsefagskole får tilbod om overføring til Fagskolen i Hordaland innan august Frå januar til august 2018 vil Fagskolen i Hordaland kjøpe ressurs frå Fusa vidaregåande skule for å drifta helsefagskuletilboda fram til overføring av personale er gjennomført. Dette gjev Fusa vgs og Fagskolen i Hordaland eit halvt år til å planleggja ressursfordelinga for skuleåret 2017/18 i samband med klassesak / tilbodsstruktur, samtidig som dei tilsette vert ivaretatt i omstillingsprosessen. Det er ønskjeleg å ivareta dei tilsette ved helsefaga, og Fagskolen i Hordaland vil leggje til rette for dei som har lang reiseveg slik at dei ikkje må reise til Nordnes kvar dag. Dei tilsette ved helsefagskulen kan få moglegheit til å ha heimekontor når det ikkje er undervisning; oppfølging i praksis eller felles samlingsdag. Det er også moglegheit for å leggje til rette med lån av møteplass og eventuelt videorom ved ein nær-skule der lærarane bur. Fordelen med samanslåing i samband med årsskifte er at det vert enklare å reindyrka og skilja rekneskap og økonomi. Fagskolen i Hordaland har gode erfaringar med å slå saman ved årsskifte framfor ved nytt skuleår. Ei samanslåing ved årsskifte vil også sørgje for at det ikkje vert endringar for studentane som allereie er i utdanning på Nordnes, fordi dei vil behalda same lokale og personale. Ei samanslåing av Hordaland helsefagskole og Fagskolen i Hordaland må handsamast i fylkestinget, og dette kan tidlegast skje i oktober På bakgrunn av dette vil det vere svært kort tid frå eit eventuelt vedtak i fylkestinget om samanslåing til 1. januar Det vil derfor vere naudsynt å førebu delar av prosessane ved ei samanslåing før sjølve vedtaket ligg føre, slik at ein får ein god prosess dersom fylkestinget vedtek samanslåing. Politisk handsaming vil verte gjort etter følgjande plan: - OPHE 05. / 06. sept FUV 20. / 21. sept Fylkestinget 3. / 4. okt Alternativ 2 Samanslåing vert gjennomført i samband med lokalisering av Fagskolen i Hordaland til Laksevåg i 2023, elles likt som alternativ 1. 75

76 OPPLÆRINGSAVDELINGA Arkivnr: 2015/ Saksbehandlar: Adeline Berntsen Landro Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Hordaland fagskulestyre 21/ Tilbodsstruktur for Fagskolane i Hordaland skuleåret 2017/18 Samandrag I november 2016 handsama fagskulestyret sak om mellombels tilbodsstruktur for skuleåret 2017/18 som la føringar for kva tilbod skulane kunne lysa ut. Søknadsfrist for hausten 2017 gjekk ut 15. april, og basert på søkjartala vert det med dette lagt fram forslag til endeleg tilbodsstruktur for 2017/18. Forslag til vedtak 1. Tilbodsstruktur for Fagskolen i Hordaland 2017/18 vert vedteken slik det kjem fram av saka. 2. Hordaland helsefagskole kan starta opp tilbod innan «Psykisk helsearbeid og rusarbeid» og «Spesialreinhald og sterilforsyning» hausten Svein Heggheim fylkesdirektør opplæring ansvarleg for saksførebuing til fagskulestyret Linda Farestveit seksjonsleiar skule Saksframlegget er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift. Hordaland fylkeskommune OPPLÆRINGSAVDELINGA Agnes Mowinckels gate 5 PB Bergen Tlf: e-post: hfk@hfk.no Org.nr. NO mva. Kontonr

77 Side 2/3 Fylkesrådmannen, I november 2016 handsama fagskulestyret sak om mellombels tilbodsstruktur for skuleåret 2017/18 som la føringar for kva tilbod skulane kunne lysa ut. Søknadsfrist for hausten 2017 gjekk ut 15. april, og basert på søkjartala vert det med dette lagt fram forslag til endeleg tilbodsstruktur for 2017/18. Søkjartala er ikkje endelege av di det fortsatt vert arbeidd med poengberekning og av di det fortsatt kan koma søkjarar til restplassane. Hordaland fylkeskommune har fastsett ei ramme på 92,9 mill. til fagskule i budsjettet for Av denne ramma er det trekt ut 1,2 mill. til Hordaland helsefagskole i 2017 jfr tidlegare vedtak i fagskulestyret. Vidare er det sett av om lag 2,4 mill. til fagskuleadministrasjon og fellesutgifter, og det er trekt ut 2 mill. til husleige på Nedre Nygård (Bergen maritime). Basert på dette er ramma til fordeling på tilbodsstruktur på om lag 87,3 mill. og studentsatsen er sett til ,-. Hordaland fylkeskommune fekk om lag 78,3 mill. i rammeoverføringar frå staten i Dette er 2 mill. mindre enn i 2016, og årsaka til det er ein nedgang i studenttalet i På bakgrunn av dette gjev Hordaland fylkeskommune om lag 14,5 mill. meir til ramma i 2017 enn det som vert gjeve i rammeoverføring frå staten. Utval for opplæring og helse (OPHE) handsama sak om fordeling av tilskot til fagskuleutdanning innan helsefag 19. april. Hordaland helsefagskole vart gjeve tilskot til to nye klassar med totalt 38 studentar hausten Det vil seie tilskot til inntil 19 studentar per klasse med ein sats på kr ,-. Tilskotet er gjeve til tilboda «Psykisk helsearbeid og rusarbeid» og «Spesialreinhald og sterilforsyning», men styret har høve til å endra kva tilbod som vert starta opp basert på søkjartala (sjå vedlagt protokoll). Tilbodsstruktur for Fagskolen i Hordaland 2017/ Fagskolen i Hordaland vekting Studenttal 1. år Heilårsekviv alentar 1 år 2. år heiltid 2. år nett 3. år nett Sum Total søkjarar 1. år avslag (-) / restplassar (+) Merknad Budsjett Nordnes Klima, energi og miljø i bygg FTB03N 0,67 35,00 23,33-20,67 16,00 60,00 40, ,00 KEM /Tak og fasade FTB03N 0, ,00 0 Ikkje oppretta - Bygg FTB01H 1,00 35,00 35,00 24, ,00 44, ,00 Bygg FTB01N 0,67 40,00 26,67-21,33 16,00 64,00 56, ,00 Automatisering FTE01H 1,00 30,00 30,00 28, ,00 49, ,00 Automatisering FTE01N 0,67 30,00 20,10-10,72 12,06 42,88 34, ,00 Elkraft FTE03H 1,00 60,00 60,00 28, ,00 91, ,00 Elkraft FTE03N 0,67 30,00 20,10-26,80 22,78 69,68 102, ,00 Maskinteknikk FTT04H 1,00 30,00 30,00 31, ,00 79, ,00 Maskinteknikk FTT04N 0,67 32,00 21,44-18,09-39,53 35, ,00 Maskinteknikk med ISO FTT11N 0, ,73 12,73 0,00 0 Ikkje oppretta ,00 Prosessteknikk FTK01H 1, ,00 0 Ikkje oppretta - Prosessteknikk FTK01N 0,67 35,00 23,45-15,41 12,06 50,92 43, ,00 Stord Maskinteknikk FTT04H 1,00 20,00 20, ,00 0, ,00 Nygård Maskinoffiser FTM02H 1,00 30,00 30,00 31, ,00 45,00-15, ,00 Dekksoffiser FTM01H 1,00 30,00 30,00 26, ,00 71,00-41, ,00 Boring FTP01H 1,00 30,00 30,00 27, ,00 23,00 7,00 Éin klasse ,00 Havbunnsinstallasjoner FTP04H 1,00 15,00 15,00 10, ,00 9,00 6, ,00 Austevoll Dekksoffiser FTM01H 1,00 30,00 30,00 26, ,00 24,00 6, ,00 Hjeltnes Arborist FPS01D 0, ,00-9,00 0,00 0 Lagt inn m ,00 Voss Anlegg FTB02H 1, , ,00 0,00 0 Ikkje oppretta ,00 Anlegg FTB02N 0,67 30,00 20, ,73 32,83 33, ,00 Fus/Aust. Akvakultur FPH01N 0, ,00 0 Ikkje oppretta - Totalt 542,00 465,19 252,00 122,02 104,36 943,57 778,00-256, ,00 Tabellen overs syner at det var nesten 780 søkjarar til Fagskolen i Hordaland denne våren, og dette er om lag 100 fleire søkjarar enn i Likevel er det nokre tilbod som har fått lågare søkjartal enn før, slik som petroleumsutdanningane. Det er ikkje føreslått store endringar i høve til mellombels tilbodsstruktur som vart vedtatt av styret i november Alle tilboda som vart vedteke lyst ut, er føreslått starta opp hausten 2017, men det er gjort forslag til justering av studenttalet ved nokre tilbod som har mange eller få søkjarar. Boring og Havbunnsinstallasjoner Tabellen over syner at det er 23 kvalifiserte søkjarar til Boring og 9 søkjarar til Havbunnsinstallasjoner. På bakgrunn av dette vert det føreslått å opprette ein full klasse innan Boring og ein klasse med tilskot til 15 studentar ved havbunnslina. Desse tilboda er like det fyrste studieåret, og kan derfor vere éin klasse på om 77

78 Side 3/3 lag 45 studentar fyrste året, og kan så delast i to klassar andre året når dei ulike fordjupingane startar. Opphaveleg var det vedtatt å starta ein klasse på 40 studentar innan Boring og 30 ved havbunnslina, men dette er det ikkje grunnlag for. Dekksoffiser Tabellen syner at det er vel 70 søkjarar til Dekksoffiser i Bergen, medan det er berre 24 søkjarar til Austevoll. Likevel er det føreslått å starta opp ein full klasse på 30 studentar i Austevoll, fordi 26 av søkjarane i Bergen har søkt studiestad Austevoll som andre prioritet. Andre justeringar Fordi talet på studentar ved petroleumstilboda er reduserte, og fordi det har vore noko fråfall mellom haustog vårsemesteret i skuleåret 2016/17, er det føreslått auka klassetal ved tilboda Bygg, Anlegg, Prosessteknikk og KEM. Desse tilboda har gode søkjartal, og det er derfor rom for å auke talet på studentar som vert tekne inn hausten Tilbodsstruktur for Hordaland helsefagskole 2017/18 Ved Hordaland helsefagskole var det følgjande søkjartal våren 2017: UTD.KODE UTDANNING TOT 1.PRIO 2.-3.PRIO SØKN KVALI U KVALI FHH04D REHABILITERING FHH12D HELSE-ALDRING FHH14D PSYKISK /RUS FHH10D STERIL STAD FHH10N STERIL NETT Sum Totalt er det gode søkjartal ved skulen, men det er dessverre ein del ukvalifiserte søkjarar. Det er også mogleg at det kjem fleire søkjarar fram mot skulestart til hausten. Basert på oversikta over kvalifiserte søkjarar med Hordaland helsefagskole som første prioritet ser det ut til at det kan verte starta opp ein klasse innan «Psykisk helsearbeid og rusarbeid» og «Spesialreinhald og sterilforsyning». Av dei som har søkt sistnemnde, er det nokre av søkjarane til nett-tilbodet som bur i Bergen, og som kan overførast til stadtilbodet. Som nemnt tidlegare, er det vedteke i OPHE å gje tilskot til to klassar med inntil 19 studentar i kvar hausten 2017, og basert på tilskotsfordelinga og søkjartala vert følgjande tilbodsstruktur føreslått for Hordaland helsefagskole i 2017/18: Namn på utdanningstilbod 2017/18 1. års 2. års studentar studentar Psykisk helsearbeid 22 Psykisk helsearbeid og rusarbeid 25 Rehabilitering 12 Spesialreinhald og sterilforsyning 25 Sum Sjølv om det ikkje vert gjeve tilskot til meir enn 19 studentar per klasse, vil administrasjonen tilrå å ta inn fleire studentar for å sikra seg mot fråfall. 78

79 OPPLÆRINGSAVDELINGA Arkivnr: 2015/ Saksbehandlar: Adeline Berntsen Landro Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Hordaland fagskulestyre 22/ Fastsetjing av forskrift for Fagskolane i Hordaland Samandrag Det følgjer av fagskulelova 4 og 6 at fagskulane skal ha ei opptaks- og eksamensforskrift. Forskrifta skal sendast på høyring og deretter kunngjerast i Norsk Lovtidend ( Styret for Fagskolane i Hordaland sende utkast til forskrift om opptak, eksamen, disiplinære sanksjonar og klagehandsaming for Fagskolane i Hordaland (forskrift for Fagskolane i Hordaland) på open høyring med frist 3. april Av høyringsinstansane var det fire som gav uttale. Studentrådet ved Fagskolen i Hordaland støttar forslaget utan merknader. ONF har gjeve høyringsuttale med generelle merknader, medan Fagskolen i Hordaland og Tekna har gjeve uttale med merknader. I tillegg til dei nemnde høyringsuttalane har Fagskolen i Hordaland fått kommentarar frå NOKUT i samband med søknad om godkjenning av CNC og robotteknologi, og desse merknadene vert også handsama i denne saksutgreiinga. Forslag til vedtak Forskrift om opptak, eksamen, disiplinære sanksjonar og klagehandsaming for Fagskolane i Hordaland (forskrift for Fagskolane i Hordaland) vert vedteken slik det går fram av saka. Svein Heggheim fylkesdirektør opplæring ansvarleg for saksførebuing til fagskulestyret Linda Farestveit seksjonsleiar skule Saksframlegget er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift. Vedlegg 1 Forskrift på høyring - opphavleg versjon 2 Høyringsuttale frå ONF Hordaland fylkeskommune OPPLÆRINGSAVDELINGA Agnes Mowinckels gate 5 PB Bergen Tlf: e-post: hfk@hfk.no Org.nr. NO mva. Kontonr

80 Side 2/26 3 Høyringsuttale frå Tekna 4 Høyringsuttale - Forskrift for Fagskolane i Hordaland 5 Høyringsuttale frå Fagskolen i Hordaland 6 Forslag om sakkyndige - godkjenning av CNC og robotteknologi 7 Forslag til forskrift for Fagskolane i Hordaland etter høyring 80

81 Side 3/26 Fylkesrådmannen, Bakgrunn for fastsetjing av forskrifta Det følgjer av fagskulelova 4 og 6 at fagskulane skal ha ei opptaks- og eksamensforskrift. Forskrifta skal sendast på høyring og deretter kunngjerast i Norsk Lovtidend ( Etter endringa i fagskulelova 1. juli 2016 inneheld lova føresegner som regulerer studentane og tilbydarar sine rettar og plikter. NOKUT tilrår at fagskulane har éi forskrift som samlar føresegner om opptak, gjennomføring av studia, eksamen og klagereglar i tillegg til andre føresegner som til dømes disiplinære sanksjonar. På denne måten vert det enklare for studentane å få oversikt over sine rettar og plikter. Viktige prinsipp for utforming av forskrifta er: Søkjarane og studentane skal kunne sjå om dei er rett behandla eller ikkje ved å lese føresegnene. Studentane skal enkelt finne den informasjon dei har behov for. Om høyringa Styret for Fagskolane i Hordaland sende utkast til forskrift om opptak, eksamen, disiplinære sanksjonar og klagehandsaming for Fagskolane i Hordaland (forskrift for Fagskolane i Hordaland) på open høyring med frist 3. april Forskrifta vart send til følgjande spesifiserte høyringsinstansar: Fagskolen i Hordaland Hordaland helsefagskole Studentrådet ved Fagskolen i Hordaland Studentrådet ved Hordaland helsefagskole Organisasjon for norske fagskolestudenter (ONF) Fagskular Råd for offentlige fagskoler (RFF) Arbeidsgjevarorganisasjonane ved Fagskolane i Hordaland Av høyringsinstansane var det fire som gav uttale. Studentrådet ved Fagskolen i Hordaland støttar forslaget utan merknader. ONF har gjeve høyringsuttale med generelle merknader, medan Fagskolen i Hordaland og Tekna har gjeve uttale med merknader. I tillegg til dei nemnde høyringsuttalane har Fagskolen i Hordaland fått kommentarar frå NOKUT i samband med søknad om godkjenning av CNC og robotteknologi, og desse merknadene vert også handsama i denne saksutgreiinga. Høyringsuttalen og tilbakemeldinga frå NOKUT ligg som vedlegg til saka. Vidare vert dei kapitla og paragrafane i forskrifta som det er gjort merknader ved, gjort greie for saman med administrasjonen si vurdering. Kapittel 2. Opptak Kapittelet om opptak skal regulere alle tilhøve ved opptaksprosessen som til dømes opptakskrav, realkompetansevurdering, poengberekning og klage på opptak m.m. Fagskolen i Hordaland og Tekna har gjeve merknader til kapittel om opptak, og i tillegg har NOKUT gjeve kommentarar i samband med handsaming av søknaden om CNC og robotteknologi. 2-2 Opptakskrav Fagskolen i Hordaland føreslår å kutte dei tre siste orda i første setning i 2-2 a) fordi dei er overflødige. Forslaget er slik: a) Fullført og greidd vidaregåande opplæring med fagbrev/sveinebrev/vitnemål frå relevant yrkesutdanning frå vidaregåande skule. Informasjon om kva som er relevant yrkesutdanning som gjev grunnlag for opptak, er nedfelt i studieplanane. 81

82 Side 4/26 Administrasjonen er einig med Fagskolen i Hordaland om at siste del av fyrste setning i 2-2 a) er overflødig og ny tekst vert slik: a) Fullført og greidd vidaregåande opplæring med fagbrev/sveinebrev/vitnemål frå relevant yrkesutdanning. Informasjon om kva som er relevant yrkesutdanning som gjev grunnlag for opptak, er nedfelt i studieplanane. 2-3 Spesielle opptakskrav Fagskolen i Hordaland føreslår å endre 2-3 Spesielle opptakskrav 2.ledd i høve til maritim utdanning for å gjere teksten meir utfyllande. NOKUT peikar på at det jf. fagskulelova og tilhøyrande forskrifter ikkje er tillate å stille krav utover vidaregåande opplæring ved opptak til ei fagskuleutdanning. 2-3 (1) syner til fag som vert gjeve i vidaregåande opplæring, medan 3-2 (2) omhandlar tryggleikskurs (IMO 60 eller 50), og det går ikkje fram av forskrifta om dette kurset inngår i vidaregåande opplæring. Basert på dette meiner NOKUT at 2-3 må takast ut av forskrifta, og at ein heller beskriv kravet i 2-3 (1) i studieplanen. Vidare må tryggleikskurset omtalt i 2-3 (2) verte gjeve som ein del av utdanninga dersom dette ikkje inngår i den vidaregåande utdanninga som dannar grunnlag for opptak. Administrasjonen tek NOKUT sin kommentar til etterretning, og 2-3 om spesielle opptakskrav vert føreslått tatt ut av forskrifta. Krav om Vg2 Brønnteknikk må omtalast i studieplanen til Fagskolane i Hordaland. Dei fleste søkjarar med fagbrev innan matros eller motormann har tryggleikskursa IMO 60 eller IMO 50, med mindre kurset ikkje er oppdatert. Søkjarar med realkompetansevurdering kan også vere utan desse tryggleikskursa. Administrasjonen føreslår at studentar som er tatt opp og manglar IMO 50 eller IMO 60 får dette gjennom dei maritime fagskuleutdanningane ved Fagskolen i Hordaland. 2-5 Søkjarar med utanlandsk utdanning NOKUT syner til 2-5 (2) i høve til søkjarar utanfor Norden som kan søkje NOKUT om godkjenning av utanlandsk fag- og yrkesopplæring og gjer fagskulen merksam på at godkjenningsordninga foreløpig er avgrensa til betongfagarbeidar, frisør, kjøttskjærer, røyrlegger og tømrer frå Tyskland og Polen. Det vil ta tid før ordninga omfattar alle fag- og sveinebrev. Administrasjonen vurderer i høve til NOKUT sin merknad om 2-5 (2) at det kjem fram av paragrafen at søkjaren alternativt må dokumentere opplæring eller praksis ved autorisert translatør og ha bestått eller ha likeverdig realkompetanse i dei felles allmenne faga tilsvarande Vg1 og Vg2 i yrkesfaglege studieretningar, og at dette er tilstrekkeleg. 2-7 Realkompetansevurdering Fagskolen i Hordaland peikar på at det i 2-7 Realkompetansevurdering er ein feil lovreferanse, og NOKUT kommenterer det same. Referansen er NOKUT-forskrifta 5 som har fått ei ny kortform «studiekvalitetsforskrifta». NOKUT tilrår å nytte forskrifta sitt fulle namn slik at søkjarar lett kan finne denne i Norsk Lovtidend. Fagskolen i Hordaland syner også til at paragraf-referansen er feil etter endring i fagskuletilsynsforskrifta, og riktig referanse vil såleis vere forskrift om tilsyn med kvaliteten i fagskoleutdanning 3-1. Administrasjonen føreslår å endre forskrifts-referansen i 2-7 om realkompetanse jf. Fagskolen i Hordaland og NOKUT sin kommentar. Referansen vert endra frå «NOKUT-forskrifta 5» til «forskrift om tilsyn med kvaliteten i fagskoleutdanning 3-1». Tekna peikar på at det i 2-8, 2-10 og 2-12 m.fl. vert nytta ulike omgrep for klageinstansen som t.d. «styret ved klagenemnda» og «klagenemnda til fagskulestyret» og meiner at det jf. fagskulelova 13 bør 82

83 Side 5/26 nyttast omgrepet «lokal klagenemnd» gjennom heile forskrifta for å tydeleggjere om det er styret eller klagenemnda ein refererer til. Administrasjonen er einig med Tekna i at ein bør nytte omgrepet «lokal klagenemnd» gjennomgåande i forskrifta. Kapittel 3. Vurdering og eksamen Kapittel om vurdering og eksamen gjev føresegner om vurdering, grunngjeving for karakterfastsetjing, skikkavurdering, karakterskala, eksamensordning, rett til å gå opp til eksamen m.m. Både Fagskolen i Hordaland og Tekna har gjeve merknader til fleire i kapittel 3. ONF har gjeve generelle kommentarar i høve til å sikre god informasjon til studentane, og NOKUT har gjeve kommentarar i samband med søknad om godkjenning av fagskuleutdanning. 3-2 Grunngjeving for karakterfastsetting Fagskolen i Hordaland syner til 3-2 (1) i høve til grunngjeving for karakterfastsetting som blandar saman omgrepet vurdering og kunngjering i siste setning. Ny siste setning vert føreslått endra slik: Ved anna vurdering type kunngjering må krav om grunngjeving framsetjast innan tre veker frå karakteren vart kunngjort, eller det var rimeleg at kandidaten fekk kjennskap til karakteren. Vidare meiner Fagskolen i Hordaland at 3-2 (3) bør strykast: Grunngjeving vert gjeve munnleg eller skriftleg etter sensor sitt val. Vert det sett fram klage basert på grunngjevinga, må sensor levere skriftleg grunngjeving til klagehandsamar. Fagskulen meiner at for å kvalitetssikre informasjonsflyten i klageprosessen bør all kommunikasjon skje skriftleg, i tillegg til at teksten vert meir lesarvenleg om ein fjernar dette leddet. Administrasjonen er einig i Fagskolen i Hordaland sine kommentarar i høve til 3-2 (1) og forslaget til å stryke 3-2 (3). Ny tekst i 3-2 første ledd vert som følgjer: Ein student har rett til grunngjeving ved karakterfastsetting ved mappevurdering, prøvar, innleveringar og andre arbeidskrav som dannar grunnlag for mappevurdering/emnekarakter og eksamen. Ved munnleg eksamen eller vurdering av praktiske ferdigheiter må krav om grunngjeving setjast fram straks etter at karakteren er kunngjort. Dersom karakteren vert kunngjort elektronisk, må krav om grunngjeving setjast fram innan 1 veke. Ved anna kunngjering må krav om grunngjeving framsetjast innan 3 veker frå karakteren vart kunngjort, eller det var rimeleg at kandidaten fekk kjennskap til karakteren. 3-3 Skikkavurdering NOKUT kommenterer i høve til 3-3 om skikkavurdering at føresegna i fagskulelova 11 ikkje vil gjelde før departementet vedtar ei forskrift om skikkavurdering, og at denne forskrifta skal seie noko om kva type utdanningar som skal ha føresegner om skikkavurdering. Det er ikkje opp til fagskulane sjølv å velje om ein skal gjere ei skikkavurdering. Fagskulane har soleis ikkje heimel til å gjere ei skikkavurdering før ny forskrift er på plass, og NOKUT tilrår derfor at det kjem tydeleg fram at denne føresegna ikkje trer i kraft før Kunnskapsdepartementet har vedtatt forskrift om skikkavurdering. Administrasjonen føreslår på bakgrunn av NOKUT sin kommentar eit nytt tredje ledd i 3-3 som følgjer: Denne paragraf trer ikkje i kraft før kunnskapsdepartementet har fastsett forskrift om skikkavurdering. 83

84 Side 6/ Karakterskala Fagskolen i Hordaland ber om at karakterskala i 3-4 vert skifta ut med ein karakterskala som har tre kolonner fordi det er denne som vert nytta i nasjonal plan og malen for vitnemål for offentlege fagskular. Ny karakterskala vert føreslått slik: Symbol Nemning Generell, ikkje fagspesifikk omtale av vurderingskriterium A B C D E F Framifrå Mykje god God Nokså god Tilstrekkeleg Ikkje bestått Framifrå prestasjon som skil seg klårt ut. Studenten har svært gode kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse. Mykje god prestasjon. Studenten har mykje gode kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse. Jamt god prestasjon som er tilfredsstillande på dei fleste områda. Studenten har gode kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse. Akseptabel prestasjon med nokre vesentlege manglar. Studenten har nokså gode kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse. Prestasjonen tilfredsstiller minimumskrava, men heller ikkje meir. Studenten har oppfylt minimumskrava som blir stilt til kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse. Prestasjon som ikkje tilfredsstiller dei faglege minimumskrava. Studenten har ikkje bestått på grunn av vesentlege manglar når det gjeld kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse. Administrasjonen er einig med Fagskolen i Hordaland om å bruke same variant av karakterskala som vert nytta i vitnemålsmalen. I tillegg ser ein at ved dei maritime utdanningane er det eitt emne som nyttar vurderingsuttrykket «bestått ikkje bestått», og administrasjonen føreslår difor eit nytt ledd i 3-4 som omtalar dette som følgjer: Ved einskilde emne kan det verte nytta vurderingsuttrykket «bestått ikkje bestått». Kva emne dette gjeld kjem fram av studieplanen. Tekna meiner at karakterskalaen bør endrast i høve til vurderinga F Ikkje bestått. Grunngjevinga for dette er som følgjer: «Karakterskalaen benyttes til faglig vurdering av prøver, emnekarakter og eksamenskarakter. De to siste kommer på vitnemålet. Karakterskalaen er tilstrekkelig når det gjelder vurdering av prøver og eksamener. For emnekarakter er det annerledes. Tidligere ble karakterskalaen benyttet kun for faglig vurdering. I de tilfeller at studenten ikke hadde oppfylt arbeidskravene i et emne, eller at tilstedeværelse i et emne var for lavt, ble det ikke foretatt faglig vurdering. I de tilfellene ble det i stedet gitt opplysningen «Ikke vurdert» (forkortet : i.v.). Fra et tidspunkt ble de ansatte ved Bergen tekniske fagskole instruert til ikke å bruke «Ikke vurdert», men i stedet gi den faglige vurderingen «F» til studentene som ikke var blitt faglig vurdert. Denne bruken av vurderingen «F» er problematisk siden "F" får en dobbeltrolle. Man vet ikke om «F» betyr at studenten ikke har bestått på grunn av manglende oppfyllelse av arbeidskrav eller tilstedeværelse, eller om det betyr at studenten har fått en faglig vurdering som er for svak til å bestå emnet. Fagskolestyret må finne ut hvilken praksis som skal benyttes videre. 84

85 Side 7/26 Dersom «F» i fortsettelsen skal ha denne dobbeltrollen mener vi at omtalen av vurderingskriterium for «F» må endres slik at begge betydningene er beskrevet.» Administrasjonen vurderer det slik at karakteren IV ikkje er ein gyldig karakter jf. forskrift om fagskoleutdanning 1-4: «1-4. Felles vurderingsuttrykk (1) Vurderingsuttrykket ved avsluttende vurdering, eksamen, prøve, bedømmelse av oppgave eller annen vurdering skal være bestått-ikke bestått eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og med F for ikke bestått. I den graderte karakterskalaen fra A til F skal karakteren C gi uttrykk for en jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder, og karakteren A for en fremragende prestasjon som klart utmerker seg.» På bakgrunn av dette føreslår administrasjonen å ikkje gje Tekna medhald i å innføra IV. Administrasjonen meiner vidare at det ikkje er grunnlag for å endre omtalen av karakteren F, og at omtalen av denne er tilstrekkeleg for å beskrive at ein student ikkje har fullført alle arbeidskrava eller ikkje har hatt stort nok frammøte i emnet. Omtalen av karakteren F er som følgjer: «Prestasjon som ikkje tilfredsstiller dei faglege minimumskrava. Studenten har ikkje bestått på grunn av vesentlege manglar når det gjeld kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse.» Vidare meiner administrasjonen at karakteren IV er ein karakter som høyrer til vurderingar gitt i vidaregåande opplæring og ikkje i tertiærutdanningane. Høgskular og universitet nyttar ikkje karakteren IV. 3-5 Eksamensordning NOKUT kommenterer at det i 3-5 står at styret gir forskrift om avlegging og gjennomføring av eksamen m.m. og at den forskrifta styret fastset er den som denne paragrafen står i. NOKUT meiner dette kan vere misvisande og føreslår å fjerne dei to første setningane i paragrafen. Tekna peikar på same mistyding av denne paragraf. Fagskolen i Hordaland kommenterer også at det er ein feil lov-referanse; fagskulelova 6 fjerde ledd skal vere fagskulelova 6 femte ledd. Administrasjonen føreslår med bakgrunn i kommentarane over å endre 3-5 slik: 3-5 Eksamensordning Styret sjølv gir forskrift om avlegging av og gjennomføring av eksamenar, prøver og anna arbeid, jf. lov om fagskoleutdanning 6, fjerde ledd. Dette omfattar vilkår for å gå opp til eksamen eller prøve på nytt og vilkår for tilgang til ny praksisperiode. Styret kan gi forskrift om forhold som er spesielle for den einskilde eksamen Dokumentasjon Fagskolen i Hordaland gjev merknad til 3-11 (3) om dokumentasjon i høve til å fjerne siste del av setning i tredje ledd slik: Ein student som ikkje har fullført heile utdanninga, kan be om ei karakterutskrift som syner fullført og bestått emne og eksamenar. og eventuelle andre vurderingar. Årsaka til det er at studentane ikkje får karakterutskrift med andre vurderingar enn fullførte emne og eksamenar. Administrasjonen støttar forslaget til Fagskolen i Hordaland om å fjerne siste del av setninga i 3-11 (3) som vist over. 85

86 Side 8/ Avsluttande vurdering, eksamen og sensur Tekna gjev følgjande merknad til 3-12 (1): «Styret delegerer til rektor på den einskilde skule å nemne opp sensor ved eksamen, prøve, vurdering av oppgåver eller anna arbeid når resultatet er del av vitnemålet eller vert rekna inn i karakter for utdanninga, jf. Fagskulelova 6.» Vi savner faglige kvalifikasjonskriterier for sensor for de forskjellige typer vurderinger. Noen vurderinger utføres av faglærer, andre vurderinger må gjøres av sensor som hentes inn til Fagskolen. Tekna mener at eksamen må vurderes av to sensorer (i samsvar med denne forskriftens 5-4 (1)), en intern og en ekstern (som i Fagskoleloven 6 om Avsluttende vurdering, eksamen og sensur. : «Det skal være ekstern evaluering av vurderingen»). Det må undersøkes og presiseres hva som etter Fagskoleloven 6 menes med ekstern evaluering. Er det sensor hentet fra utenfor Fagskolen i Hordaland, eller er det sensor hentet fra utenfor skoleeier Hordaland fylkeskommune? Administrasjonen vurderer at det er tilstrekkeleg å delegere til rektor å nemne opp sensorar ved eksamen, prøve og vurdering av oppgåver. Det er variasjon på tvers av utdanningane i høve til om det vert nytta både ekstern sensor eller berre intern sensor av di det er ulike avtalar på tvers av utdanningane. Ved dei tekniske faga vert det nytta om lag 50 % eksterne sensorar, medan ved dei maritime faga vert det nytta eksterne sensorar på alle eksamenar på grunn av eksamenssamarbeidet som er etablert ved dei maritime fagskulane i landet (krav frå Sjøfartsdirektoratet). Ved ny sensur etter klage vert det oppretta to eksterne sensorar for å gje ny vurdering. I høve til fagskulelova 6 første ledd om at det skal vere ekstern evaluering av vurderinga eller vurderingsordningane, er det etablert nokre rutinar for dette i dag i samband med kvalitetssystemet, men det må utarbeidast fleire metodar for å gjere denne evalueringa. Administrasjonen vurderer det slik at dette ikkje må vere omtalt i forskrifta då det i praksis ikkje har mykje å seie for studentane. ONF gjev følgjande merknad om vurdering av eksamen og anna arbeid: «Upartisk og faglig betryggende vurdering av eksamen og annet arbeid Studenter på fagskoler har rett på at deres læringsutbytte blir prøvet på en upartisk og faglig betryggende måte jf. 6 fagskol første ledd. For å ivareta dette bør skriftlige eksamener og andre avsluttende oppgaver anonymiseres i størst mulig grad slik at kandidatens identitet så langt dette er praktisk mulig ikke gjøres kjent for sensor. Eksempelvis ved at studentene får tilgang på kandidatnummer som de markerer besvarelsen med. I tilfeller hvor studenter kan levere med sitt eget navn på besvarelsen oppleves det ikke upartisk og er mindre betryggende for studentene. Høyskoler og universitet har ordning med kandidatnummer gjennom Felles studentsystem FSAT og deres tjeneste StudentWeb. Fagskoler har i dag ikke tilsvarende system og ONF ber derfor fagskolen selv vurdere hvordan de kan sikre en upartisk eksamensordning.» Administrasjonen vurderer det slik at studentane ved Fagskolane i Hordaland vert tilstrekkeleg anonymisert ved bruk av kandidatnummer som vert oppretta sentralt i fylkeskommunen Rett til å gå opp til eksamen Tekna kommenterer at det i denne paragraf første ledd bør presiserast om tap av rett til å gå opp til eksamen dersom ein ikkje oppfyller eller består arbeidskrava som er fastsett i studieplanen, gjeld eksamen i eit bestemt emne eller om det gjeld alle eksamenar. Administrasjonen er einig med Tekna i at dette kan presiserast og føreslår slik endring: 86

87 Side 9/26 Gjeldande tekst; (1) Studentar som er tekne inn til eit emne eller eit studium ved fagskulen, har rett til å gå opp til dei eksamenar og prøver som høyrer til studiet eller emnet. Det er ikkje høve til å gå opp som privatist ved fagskulane. I kvart emne er det fastsett særskilde arbeidskrav som prøver, innleveringar eller krav om obligatorisk frammøte og/eller praksis som må vere fullført før eksamen kan gjennomførast. Nærare opplysningar om dette vert gitt i studieplanen. Studentar som ikkje oppfyller eller består arbeidskrava som er fastsett i studieplanen, har ikkje rett til å gå opp til eksamen. Ny tekst; (1) Studentar som er tekne inn til eit emne eller eit studium ved fagskulen, har rett til å gå opp til dei eksamenar og prøver som høyrer til studiet eller emnet. Det er ikkje høve til å gå opp som privatist ved fagskulane. I kvart emne er det fastsett særskilde arbeidskrav som prøver, innleveringar eller krav om obligatorisk frammøte og/eller praksis som må vere fullført før eksamen kan gjennomførast. Nærare opplysningar om dette vert gitt i studieplanen. Studentar som ikkje oppfyller eller består arbeidskrava som er fastsett i studieplanen, har ikkje rett til å gå opp til eksamen i det aktuelle emne Eksamen under særskilte vilkår Fagskolen i Hordaland ønskjer at overskrifta i denne paragraf vert endra og at det vert lagt til eit ekstra ledd i starten av paragrafen om permisjonar. Forslag til ny overskrift: «Permisjon og tilrettelegging», og forslag til nytt første ledd: «Permisjon kan bli innvilga dersom tungtvegande grunnar gjer det naudsynt, til dømes ved sjukdom eller innkalling til førstegongsteneste. Permisjon blir som hovudregel innvilga for ein periode på inntil eitt år. I ekstraordinære tilfelle kan ytterlegare permisjon bli innvilga i inntil eitt år.». I tillegg føreslår Fagskolen i Hordaland å endre gjeldande første ledd slik: Studentar som av medisinske eller andre grunnar har behov for spesiell tilrettelegging ved den praktiske gjennomføringa av eksamen, må sende søknad til rektor ved den einskilde skule om dette seinast tre veker før eksamen. Om det oppstår akutt behov for tilrettelegging, kan det gjerast unntak frå søknadsfristen. Søknaden må innehalde dokumentasjon frå sakkunnig instans (til dømes lege, logoped, psykolog) med omtale av behovet for særleg tilrettelegging. i eksamenssituasjonen. Bakgrunnen for dette er at tilrettelegging også kan gjelde ved andre tilhøve enn i eksamenssituasjonen som ved prøve o.l. Vidare føreslår Fagskolen i Hordaland å endre gjeldande fjerde ledd med same årsak slik: Særordningar skal likevel vere slik at eksamensprestasjonen vert vurdert etter vanlege faglege kriterium. Administrasjonen vurderer at paragrafen bør endrast slik som Fagskolen i Hordaland føreslår, slik at forskrifta har føresegner om permisjon, og at tilrettelegging ikkje berre er knytt til eksamenssituasjonen, men med noko justering av forslaget til nytt første ledd. Ny 3-18 blir da slik: 3-18 Permisjon og tilrettelegging (1) Ein student kan søkje om og få permisjon dersom tungtvegande grunnar gjer det naudsynt, t.d. ved sjukdom eller innkalling til førstegongsteneste. Permisjon blir som hovudregel gitt for ein periode på inntil eitt år. I ekstraordinære tilfelle kan permisjon bli gitt i ytterlegare eitt år. (2) Studentar som av medisinske eller andre grunnar har behov for spesiell tilrettelegging ved den praktiske gjennomføringa av eksamen, må sende søknad om dette til rektor ved den einskilde skule seinast tre veker før eksamen. Om det oppstår akutt behov for tilrettelegging kan det gjerast unntak frå søknadsfristen. Søknaden må innehalde dokumentasjon frå sakkunnig instans (til dømes lege, logoped, psykolog) med omtale av behovet for særleg tilrettelegging. 87

88 Side 10/26 (3) Særordningar kan vere spesiell fysisk tilrettelegging, bruk av særskilde hjelpemiddel og/eller utvida tid til eksamen, eller i spesielle tilfelle alternativ eksamensform. Døme på særordningar: Eige eksamenslokale, bruk av PC, skrivehjelp, munnleg eksamen i staden for skriftleg, høgtlesing av oppgåva, høgtlesing av svara for korrektur, ekstra pausar med høve til å kvile, ammepausar og liknande. (4) Ved skriftleg eksamen med tilsyn kan det verte gjeve utvida tid med inntil 25 % av normal eksamenstid; maksimalt éin time. (5) Særordningar skal likevel vere slik at prestasjonen vert vurdert etter vanlege faglege kriterium. (6) Eventuelt avslag på søknad om tilrettelagt eksamen er eit enkeltvedtak, og studenten har klagerett. Sjå kap. 5. for korleis gå fram ved klage Fusk og forsøk på fusk Tekna kommenterer at første setning i denne paragraf, første ledd: «... handlar i strid med eksamensreglementet eller reglar om kjeldebruk bestemt av fagskulen.», må ha ein referanse til kor ein finn eksamensreglementet for fagskulen og reglar om kjeldebruk. Administrasjonen er einig med Tekna i at det bør kome fram av forskrifta kor ein finn eksamensreglement og reglar om kjeldebruk. Den einskilde fagskule må ha eksamensreglement som også omtalar kjeldebruk på heimesida til Fagskolane i Hordaland. Med bakgrunn i dette føreslår administrasjonen å ta inn ein ny setning til slutt i 3-19 (1) som følgjer: «Eksamensreglement og reglar for kjeldebruk finn ein på heimesida til fagskulen.» 3-20, 4-1, 5-1 i høve til lokal klagenemnd Tekna og NOKUT kommenterer at omgrepet «lokal klagenemnd» bør verte nytta framfor «styret ved klagenemnda». Administrasjonen er einig med Tekna og NOKUT i at det er meir tydeleg å nytte omgrepet «lokal klagenemnd» i forskrifta framfor «styret ved klagenemnda», og dette vert soleis føreslått endra. Kapittel 5. Klage og klagehandsaming 5-1 Klageinstans Tekna kommenterer at det i første ledd i denne paragraf står «Ved klage på karakterfastsetting vert det gjeve ny sensur eller ny vurdering», og spør om «ny vurdering» er tilstrekkeleg for prøve og emnekarakter. Tekna syner vidare til fagskulelova 8 fjerde ledd som omtalar dette. Administrasjonen meiner det er tilstrekkeleg med ny vurdering i høve til klage på prøve og innleveringar, og at desse tilhøva er godt belyst i 5-3 og 5-4 som omhandlar klage på mappevurdering, prøvar, innleveringar og eksamenar. Tekna peikar også på at det i andre ledd, første setning står: «Ved klage på bortvisning, utestenging eller annullering av eksamen er det Nasjonal klagenemnd for fagskoleutdanning som er klageinstans.», og at det med fordel kan verte lista opp den nasjonale klagenemnda sitt verkeområde slik det kjem fram av forskrift om fagskoleutdanning

89 Side 11/26 Administrasjonen ser at det i høve til 2-1 i forskrift om fagskoleutdanning er nemnt utestenging etter skikkavurdering og om politiattest i tillegg til det som er nemnt i 5-1 (2) i forskrift for Fagskolane i Hordaland. I forskrift for fagskoleutdanning står det som følgjer: 2-1.Virkeområde (1) Kapittelet gjelder opprettelse av nasjonal klagenemnd for fagskoleutdanning etter fagskoleloven 13 femte ledd. Klagenemndas oppgave er å behandle klager over enkeltvedtak truffet med hjemmel i lov om fagskoleutdanning a) 9 om annullering av eksamen m.m. b) 10 om utestenging og bortvisning c) 11 om utestenging etter vurdering av skikkethet d) 12 om politiattest. Administrasjonen er einig med Tekna i at alle tilhøva bør vere lista opp og føreslår å endre 5-1 (2) slik: Gjeldande tekst: Ved klage på bortvising, utestenging eller annullering av eksamen er det Nasjonal klagenemnd for fagskoleutdanning som er klageinstans. Ved alle andre klager er det styret ved klagenemnda som er ansvarleg for klagehandsaming. Klagenemnda består av minimum fem medlemmar etter følgjande kvalifikasjonar; leiar og vara for leiar fyller dei lovfesta krava til lagdommarar og er ikkje tilsett ved fagskulen, to medlemmar frå Fagskolane i Hordaland og to studentar. Alle medlemmane har personleg vara, og mandatet til klagenemnda vert innretta i høve til forvaltningslova. Ny tekst: Ved klage på bortvising, utestenging, annullering av eksamen, utestenging etter skikkavurdering eller politiattest er det Nasjonal klagenemnd for fagskoleutdanning som er klageinstans. Ved alle andre klager er det den lokale klagenemnda som er ansvarleg for klagehandsaming. Klagenemnda består av minimum fem medlemmar etter følgjande kvalifikasjonar; leiar og vara for leiar fyller dei lovfesta krava til lagdommarar og er ikkje tilsett ved fagskulen, to medlemmar frå Fagskolane i Hordaland og to studentar. Alle medlemmane har personleg vara, og mandatet til klagenemnda vert innretta i høve til forvaltningslova. Tekna kommenterer vidare som følgjer i høve til denne paragraf: «5-1 (2) linje 3-6. «Klagenemnda består av minimum fem medlemmer.» Fagskoleloven sier at den lokale klagenemnda skal ha fem medlemmer. Vi mener teksten frå Fagskolelovens 13, avsnitt, med fordel kan benyttes : Den lokale klagenemnda skal ha fem medlemmer med personlige varamedlemmer. Lederen og varamedlemmet for lederen skal fylle de lovbestemte kravene for lagdommere. Lederen og varamedlemmet for lederen skal ikkje være ansatt ved Fagskolen i Hordaland. To av medlemmene skal være studenter. Klagenemnda er vedtaksfør når lederen eller varamedlemmet for lederen og to andre medlemmer er tilstede. Den lokale klagenemndas vedtak i saker om fagskolens enkeltvedtak kan ikkje påklages. Administrasjonen vil her trekkje fram at det ikkje er anledning til å kopiere inn ein lovtekst i ei forskrift, men må referere til paragrafen i gjeldande lov dersom ein ønskjer å gjengi ein lovtekst. Vidare ser administrasjonen at det i 5-1 (2) med fordel kan stå at klagenemnda er vedtaksfør når leiar eller vara for leiar og to andre medlemmer er til stades, og at vedtak fatta av den lokale klagenemnda i saker om fagskulen sine enkeltvedtak ikkje kan påklagast. På bakgrunn av dette føreslår administrasjonen følgjande endring i 5-1 (2): Gjeldande tekst: Ved klage på bortvising, utestenging eller annullering av eksamen er det Nasjonal klagenemnd for fagskoleutdanning som er klageinstans. Ved alle andre klager er det styret ved klagenemnda som 89

90 Side 12/26 er ansvarleg for klagehandsaming. Klagenemnda består av minimum fem medlemmar etter følgjande kvalifikasjonar; leiar og vara for leiar fyller dei lovfesta krava til lagdommarar og er ikkje tilsett ved fagskulen, to medlemmar frå Fagskolane i Hordaland og to studentar. Alle medlemmane har personleg vara, og mandatet til klagenemnda vert innretta i høve til forvaltningslova. Ny tekst: Ved klage på bortvising, utestenging, annullering av eksamen, utestenging etter skikkavurdering eller politiattest er det Nasjonal klagenemnd for fagskoleutdanning som er klageinstans. Ved alle andre klager er det den lokale klagenemnda som er ansvarleg for klagehandsaming. Klagenemnda består av minimum fem medlemmar etter følgjande kvalifikasjonar; leiar og vara for leiar fyller dei lovfesta krava til lagdommarar og er ikkje tilsett ved fagskulen, to medlemmar frå Fagskolane i Hordaland og to studentar. Alle medlemmane har personleg vara, og mandatet til klagenemnda vert innretta i høve til forvaltningslova. Den lokale klagenemnda er vedtaksfør når leiar eller vara for leiar og to andre medlemmer er til stades. Vedtak fatta av den lokale klagenemnda i saker om fagskulane sine enkeltvedtak kan ikkje påklagast. Tekna gjev vidare følgjande merknad til denne paragraf: Tekna har ytterligere kommentarer til sammensetningen av Lokal klagenemnd : Når en rektor gjør vedtak gjør han det på vegne av skoleeier Hordaland fylkeskommune. Når en lærer vurderer og setter karakter gjør han det også på vegne av skoleeier Hordaland fylkeskommune. I begge tilfeller er det gjort enkeltvedtak etter Forvaltningsloven. Det kan komme klage på disse vedtakene. Forvaltningsloven sier at enkeltvedtak skal påklages til det forvaltningsorgan som er nærmest overordnet det forvaltningsorgan som har truffet vedtaket. Forvaltningsorganet overordna Hordaland fylkeskommune er fylkestinget eller særskilt klagenemnd oppnevnt av fylkestinget. Fagskolelova 13 sier at fagskoler skal opprette en lokal klagenemnd som skal behandle klager over enkeltvedtak. Med bakgrunn i prinsippene for klagebehandling i Forvaltningsloven mener Tekna at medlemmene av Lokal klagenemnd ikke kan være arbeidstakere i Hordaland fylkeskommune, og at de som skal utføre ny vurdering etter klage på karakter ved prøve, emnevurdering eller eksamen heller ikke kan være arbeidstakere i Hordaland fylkeskommune. Klagebehandling er i utgangspunktet lagt til fylkestinget. Når Fagskoleloven sier at det skal opprettes Lokal klagenemnd mener vi at deltakerne i denne ikke må ha nærmere relasjon til fagskolen enn medlemmer av fylkestinget. Vi mener at medlemmer av Lokal klagenemnd kan være medlemmer av Fylkestinget i Hordaland. I den grad man må knytte til seg faglig og skolemessig kompetanse må det hentes fra andre fylkeskommuner.» Administrasjonen har vurdert samansetninga av den lokale klagenemnda slik den er vedteken i styret for Fagskolane i Hordaland til å vere riktig etter gjeldande lover og forskrifter. I «Prop. 95 L ( ) Endringar i fagskolelova (om studentrettigheiter m.m.)» står følgjande på side 22 om samansetning og tilknyting til eigar og utdanningsinstitusjonen: «Departementet støtter innspillet om at det i noen tilfeller kan bli vanskelig å få kvalifiserte personer i den lokale klagenemnda. Departementet foreslår derfor å ta bort forslaget i tredje ledd om at representanter for eier eller medlem av institusjonens styre ikke kan være medlem av klagenemnda. Departementet mener imidlertid at det ikke er hensiktsmessig med en klageordning tilsvarende ordningen innenfor videregående opplæring, hvor Fylkestinget er klageinstans, ettersom dette ikke vil omfatte de private fagskolene. Kravet om studentrepresentasjonen i den lokale klagenemnda opprettholdes fordi det, etter departementets syn, er med på å ivareta studentenes rettsikkerhet.» 90

91 Side 13/26 På bakgrunn av dette føreslår administrasjonen å ikkje gje Tekna medhald i endring av samansetning av den lokale klagenemnda. Administrasjonen vil også påpeike at rektor fattar enkeltvedtak på vegner av styret som er øvste styringsorgan for fagskulen. 5-2 Framgangsmåte og fristar Tekna peikar til første ledd i denne paragraf: «Alle klager skal sendast til den einskilde fagskule ved rektor, som anten sender klaga til handsaming for ny sensur eller til handsaming i styret si klagenemnd.» Tekna meiner at klage på vurdering er klage på enkeltvedtak og må sendast via lokal klagenemnd, og at klagesaker som skal til nasjonal klagenemnd også vert sendt via lokal klagenemnd slik at alle klagesaker som skulen får vert sendt til lokal klagenemnd. NOKUT kommenterer i høve til same setning som Tekna har gjeve merknad til at rektor som den som har fatta vedtak i første instans, skal vurdera om det er grunn til å oppheve vedtaket før klagen vert sendt til klageinstansen, og at dette med fordel kan kome fram av denne paragrafen. Fagskolen i Hordaland ønskjer å stryke ordet «studentnummer» i femte ledd fordi studentane ikkje har faste studentnummer. Forslaget er som følgjer: Den skriftlege klaga skal innehalde: a) kven som klagar (namn, adresse og studentnummer) b) vedtak det vert klaga over c) kva klaga gjeld og grunngjeving for denne d) dato og underskrift/er Administrasjonen føreslår å ikkje ta Tekna sin merknad til følgje fordi det vil vere for ressurskrevjande og tungvint om den lokale klagenemnda skal kallast inn til alle klager som omhandlar sensur. I høve til klager som skal sendast til Nasjonal klagenemnd er dette berre klager som den lokale klagenemnda har handsama i første instans, og det er derfor ikkje naturleg at det er rektor som sender denne vidare til nasjonal klagenemnd via lokal klagenemnd. Nasjonal klagenemnd for fagskoler er på noverande tidspunkt ikkje oppretta, og saksgang er derfor ikkje klargjort. Dersom den lokale klagenemnda fattar enkeltvedtak i høve til annullering av eksamen, bortvisning og utestenging m.m., vil det i samband med vedtaket som vert sendt til studenten verte opplyst om klagetilgang, framgangsmåte og fristar. Administrasjonen føreslår vidare å ta kommentarane frå NOKUT (1) og Fagskolen i Hordaland (5) til følgje. Gjeldande tekst første ledd: Alle klager skal sendast til den einskilde fagskule ved rektor, som anten sender klaga til handsaming for ny sensur eller til handsaming i styret si klagenemnd. Ny tekst første ledd: Alle klager skal sendast til den einskilde fagskule ved rektor. Rektor skal som den som har fatta vedtak i første instans vurdere om det er grunn til å oppheve vedtaket. Dersom rektor ikkje finn grunn til å oppheve vedtaket sender rektor klaga til handsaming for ny sensur eller til handsaming i den lokale klagenemnda. Gjeldande tekst femte ledd: Den skriftlege klaga skal innehalde: e) kven som klagar (namn, adresse og studentnummer) 91

92 Side 14/26 f) vedtak det vert klaga over g) kva klaga gjeld og grunngjeving for denne h) dato og underskrift/er Ny tekst femte ledd: Den skriftlege klagen skal innehalde: i) kven som klagar (namn og adresse) j) vedtak det vert klaga over k) kva klaga gjeld og grunngjeving for denne l) dato og underskrift/er 5-3 Klage på mappevurdering/emnekarakter og 5-4 Klage på eksamen ONF peikar på at studentar som klagar på karakterar ved eksamen har rett på ny sensur. I desse tilfella vil ONF tilrå å tydeleggjere at klagesensor ikkje vert opplyst om kandidaten sin opphavelege karakter. Tekna gjev merknad til 5-3 (2): «Om studenten set fram klage på karakter ved prøve, innlevering og andre arbeidskrav som har konsekvens for avsluttande vurdering, skal det verte gjort ei ny fagleg vurdering av ein annan part. Studenten vert oppmoda til å be om grunngjeving før det vert sett fram klage.». Tekna meiner at «anna part» må vere ein part utanfor skuleeigar ved Hordaland fylkeskommune. Vidare gjev Tekna merknad til 5-3 (3): «Ved klage på avsluttande vurdering i høve til mappevurdering/emnekarakter kan studenten berre klage på summen av karakterfastsettinga; det vil seie den totale vurderinga av dei karakterane som er del av mappevurderinga/emnekarakteren. Studenten har rett på grunngjeving for karakterfastsetting. Ved klage på mappevurdering/emnekarakter skal det gjerast ny vurdering av ein annan fagskule. Karakterfastsetting ved klagehandsaming etter denne paragraf kan ikkje påklagast.». Tekna meiner også her at «ein annan fagskule» bør vere ein fagskule som Hordaland fylkeskommune ikkje er skuleeigar for. Tekna gjev tilsvarande kommentar til 5-4 (1): «Ved klage over karakterfastsetting ved ein eksamen skal to nye sensorar nyttast. Ny sensur skal liggje føre innan same fristar som gjeld for ordinær eksamen. Endring kan gjerast både til gunst og ugunst for klagar. Karakterfastsetting ved ny sensur etter denne paragraf kan ikkje klagast på.». Tekna meiner at «to nye sensorar» ikkje må vere tilsett i Hordaland fylkeskommune. Administrasjonen er einig med ONF i at det bør presiserast i forskrifta at nye sensorar ikkje skal få oppgitt karakteren det vert klaga på. Administrasjonen føreslår eit nytt ledd (5) i 5-3 og eit nytt ledd (4) i 5-4 som følgjer: Ved ny sensur skal nye sensorar ikkje få oppgitt karakteren det vert klaga på. I høve til Tekna sine merknader til desse paragrafane er det slik at ved klager på innleveringar eller prøvar vert det gjort ny vurdering av ein annan faglærar ved same skule. Ved klager på mappevurdering/emnekarakter vert to nye sensorar oppnemnt ved ein annan fagskule under styret for Fagskolane i Hordaland. Ved klager på mappevurdering/emnekarakter er det summen av karakterar ved innleveringar og prøvar som skal vurderast av nye sensorar og ikkje det faglege innhaldet. Som nemnt over skal desse sensorane ikkje få tilgang til opphaveleg karakter og har derfor moglegheit til å gjere ei ny vurdering på eige grunnlag. Ved klage på eksamenar samarbeider Fagskolane i Hordaland med fagskular i andre fylke om ny sensur. Administrasjonen meiner at denne praksisen er i tråd med aktuelle lover og forskrifter og vil ikkje tilrå å ta merknadene til Tekna til følgje. 92

93 Side 15/26 Kapittel 6. Avsluttande føresegner 6-1 Mindre endringar i forskrifta NOKUT kommenterer at det ikkje er anledning for administrasjonen ved opplæringsavdelinga til å gjere mindre endringar i forskrifta utan at den vert sendt på ny høyring og vert kunngjort på Norsk Lovtidend. NOKUT meiner at denne paragraf må strykast. Administrasjonen tek NOKUT sin kommentar til følgje og føreslår å fjerne 6-1. Oppsummering av forslag til endring i forskrift for Fagskolane i Hordaland Gjeldande tekst Ny tekst Merknad 2-1 Generelt om opptak (3) Ved opptak vert søkjarar rangert jf. 2-6 i denne forskrifta. 2-1 Generelt om opptak (3) Ved opptak vert søkjarar rangert jf. 2-5 i denne forskrifta. Endring av paragrafreferanse på grunn av forskyving av paragrafane jf. 2-3 under. 2-2 Opptakskrav Grunnlag for opptak til studietilbod ved Fagskolane i Hordaland er a) eller b) under jf. Lov om fagskoleutdanning 1: a) Fullført og greidd vidaregåande opplæring med fagbrev/sveinebrev/vitnemål frå relevant yrkesutdanning frå vidaregåande skule. Informasjon om kva som er relevant yrkesutdanning som gjev grunnlag for opptak, er nedfelt i studieplanane. Søkjarar som kan dokumentere at dei skal gjennomføre fagprøve etter opptaksfristen, kan tildelast plass. Studenten misser plassen om han/ho ikkje består eller ikkje fullfører fagprøven. Fagprøven må vere gjennomført innan 31. desember i opptaksåret. b) Minst 5 års relevant praksis og realkompetanse i felles allmenne fag som svarar til Vg1 og Vg2 i yrkesfagleg utdanningsprogram. Søkjar må ha fylt 23 år innan søkjeåret. Realkompetansen vert vurdert jf. 2-7 i denne forskrifta. 2-2 Opptakskrav Grunnlag for opptak til studietilbod ved Fagskolane i Hordaland er a) eller b) under jf. Lov om fagskoleutdanning 1: a) Fullført og greidd vidaregåande opplæring med fagbrev/sveinebrev/vitnemål frå relevant yrkesutdanning. Informasjon om kva som er relevant yrkesutdanning som gjev grunnlag for opptak, er nedfelt i studieplanane. Søkjarar som kan dokumentere at dei skal gjennomføre fagprøve etter opptaksfristen, kan tildelast plass. Studenten misser plassen om han/ho ikkje består eller ikkje fullfører fagprøven. Fagprøven må vere gjennomført innan 31. desember i opptaksåret. b) Minst 5 års relevant praksis og realkompetanse i felles allmenne fag som svarar til Vg1 og Vg2 i yrkesfagleg utdanningsprogram. Søkjar må ha fylt 23 år innan søkjeåret. Realkompetansen vert vurdert jf. 2-6 i denne forskrifta. 93

94 Side 16/ Spesielle opptakskrav (1) Søkjarar til Petroleumsteknologi som fyller krava over, men som ikkje har fullført Vg2 Brønnteknikk, må ha avlagt tverrfagleg offentleg privatisteksamen i Vg2 Brønnteknikk (024 OLF/NR - Retningslinjer for opplæring av bore- og brønnpersonell). Offentleg godkjent tverrfagleg eksamen i Vg2 Brønnteknikk kan erstattast av kursbevis frå bestått 420 timars grunnleggjande kurs i bore- og brønnteknikk avlagt før 1. august vert fjerna. Paragrafane som følgjer etter denne vert oppdatert med nye paragrafnummer. (2) Maritim fagskuleutdanning: STCW Sikkerhetskurs for sjøfolk (IMO60 eller IMO50). 2-7 Realkompetansevurdering (1) Fagskolane i Hordaland gjennomfører realkompetansevurderinga i tråd med NOKUT-forskrifta 5 og rettleiar frå Kompetanse Norge. Kompetansen til søkjaren vert vurdert opp mot læreplanmål i vidaregåande opplæring innan relevante programområde. Informasjon om kva som er relevant yrkesutdanning, er nedfelt i studieplanane. Opptak gjort på bakgrunn av realkompetanse vil berre gjelde for den utdanninga det vert realkompetansevurdert til. (4) Det er rektor som fattar vedtak om opptak på bakgrunn av realkompetanse etter innstilling frå opptakskomiteen jf. 2-9 i denne forskrifta. 2-8 Annullering av vedtak om realkompetansevurdering (1) Styret ved klagenemnda kan annullere vedtak om godkjent realkompetanse til ei 2-6 Realkompetansevurdering (1) Fagskolane i Hordaland gjennomfører realkompetansevurderinga i tråd med forskrift om tilsyn med kvaliteten i fagskoleutdanning 3-1 og rettleiar frå Kompetanse Norge. Kompetansen til søkjaren vert vurdert opp mot læreplanmål i vidaregåande opplæring innan relevante programområde. Informasjon om kva som er relevant yrkesutdanning er nedfelt i studieplanane. Opptak gjort på bakgrunn av realkompetanse vil berre gjelde for den utdanninga det vert realkompetansevurdert til. (4) Det er rektor som fattar vedtak om opptak på bakgrunn av realkompetanse etter innstilling frå opptakskomiteen jf. 2-8 i denne forskrifta. 2-7 Annullering av vedtak om realkompetansevurdering (1) Den lokale klagenemnda kan annullere vedtak om godkjent realkompetanse til ei 94

95 Side 17/26 fagskuleutdanning ved Fagskolane i Hordaland dersom ein student er blitt tatt opp til utdanninga ved hjelp av falskt vitnemål eller anna form for utilbørleg oppførsel jf. lov om fagskoleutdanning Klage på vedtak om opptak Opptak til fagskulen er eit enkeltvedtak etter forvaltningslova 2b og kan klagast på etter denne lova ( 28 og 29). Det er den einskilde fagskule det vert søkt til som fattar vedtak om opptak, og eventuell klage vert handsama av klagenemnda til fagskulestyret. Klage skal sendast til den fagskulen som har fatta vedtak. Nærare føresegner om klagehandsaming er gitt i kap. 5 i denne forskrifta Innpassing og fritak (5) Om ein student får godkjent søknad om fritak av eit emne, skal dette kome fram på vitnemålet med referanse til bestått emne ved same eller annan institusjon. Vitnemålet er berre gyldig saman med dokumentasjonen som det vert referert til. Ved innpassing av eitt eller fleire emne er det siste utdanningsinstitusjon som skriv ut vitnemål jf tredje ledd Annullering av vedtak om innpassing og fritak (1) Styret ved klagenemnda kan annullere vedtak om innpassing eller fritak av eitt eller fleire emne ved ei fagskuleutdanning ved Fagskolane i Hordaland dersom ein student har fått innpassing eller fritak ved hjelp av falskt vitnemål eller anna form for utilbørleg oppførsel jf. lov om fagskoleutdanning Grunngjeving for karakterfastsetting (1) Ein student har rett til grunngjeving ved fagskuleutdanning ved Fagskolane i Hordaland dersom ein student er blitt tatt opp til utdanninga ved hjelp av falskt vitnemål eller anna form for utilbørleg oppførsel jf. lov om fagskoleutdanning Klage på vedtak om opptak Opptak til fagskulen er eit enkeltvedtak etter forvaltningslova 2b og kan klagast på etter denne lova ( 28 og 29). Det er den einskilde fagskule det vert søkt til som fattar vedtak om opptak, og eventuell klage vert handsama av den lokale klagenemnda. Klage skal sendast til den fagskulen som har fatta vedtak. Nærare føresegner om klagehandsaming er gitt i kap. 5 i denne forskrifta Innpassing og fritak (5) Om ein student får godkjent søknad om fritak av eit emne, skal dette kome fram på vitnemålet med referanse til bestått emne ved same eller annan institusjon. Vitnemålet er berre gyldig saman med dokumentasjonen som det vert referert til. Ved innpassing av eitt eller fleire emne er det siste utdanningsinstitusjon som skriv ut vitnemål jf tredje ledd Annullering av vedtak om innpassing og fritak (1) Den lokale klagenemnda kan annullere vedtak om innpassing eller fritak av eitt eller fleire emne ved ei fagskuleutdanning ved Fagskolane i Hordaland dersom ein student har fått innpassing eller fritak ved hjelp av falskt vitnemål eller anna form for utilbørleg oppførsel jf. lov om fagskoleutdanning Grunngjeving for karakterfastsetting (1) Ein student har rett til grunngjeving ved Berre endring av paragrafreferanse på grunn av forskyving i siste setning. 95

96 Side 18/26 karakterfastsetting ved mappevurdering, prøvar, innleveringar og andre arbeidskrav som dannar grunnlag for mappevurdering/emnekarakter og eksamen. Ved munnleg eksamen eller vurdering av praktiske ferdigheiter må krav om grunngjeving setjast fram straks etter at karakteren er kunngjort. Dersom karakteren vert kunngjort elektronisk, må krav om grunngjeving setjast fram innan 1 veke. Ved anna vurdering må krav om grunngjeving framsetjast innan 3 veker frå karakteren vart kunngjort, eller det var rimeleg at kandidaten fekk kjennskap til karakteren. (3) Grunngjeving vert gjeve munnleg eller skriftleg etter sensor sitt val. Vert det sett fram klage basert på grunngjevinga, må sensor levere skriftleg grunngjeving til klagehandsamar. karakterfastsetting ved mappevurdering, prøvar, innleveringar og andre arbeidskrav som dannar grunnlag for mappevurdering/emnekarakter og eksamen. Ved munnleg eksamen eller vurdering av praktiske ferdigheiter må krav om grunngjeving setjast fram straks etter at karakteren er kunngjort. Dersom karakteren vert kunngjort elektronisk, må krav om grunngjeving setjast fram innan 1 veke. Ved anna kunngjering må krav om grunngjeving framsetjast innan 3 veker frå karakteren vart kunngjort, eller det var rimeleg at kandidaten fekk kjennskap til karakteren. 3-2 (3) vert fjerna. 96

97 Side 19/ Skikkavurdering (1) Ved einskilde utdanningar skal fagskulen vurdere om studenten er skikka for yrket. Krav til skikkavurdering skal gå fram av studieplanen. Ei skikkavurdering vert gjennomført gjennom heile studiet og er ein føresetnad for at studenten skal få vitnemål for fullført utdanning, jf. fagskulelova 11. (2) Det er styret ved klagenemnda som fattar vedtak om at ein student ikkje er skikka for yrket. Studenten har rett til å uttale seg før det vert gjort vedtak. Vert det fatta slikt vedtak, kan studenten verte utestengt frå utdanninga. Studenten kan klage på vedtaket til Nasjonal klagenemnd for fagskoleutdanning. Sjå kap. 4. om disiplinære sanksjonar og kap. 5. om klage og klagehandsaming. 3-3 Skikkavurdering (1) Ved einskilde utdanningar skal fagskulen vurdere om studenten er skikka for yrket. Krav til skikkavurdering skal gå fram av studieplanen. Ei skikkavurdering vert gjennomført gjennom heile studiet og er ein føresetnad for at studenten skal få vitnemål for fullført utdanning, jf. fagskulelova 11. (2) Det er den lokale klagenemnda som fattar vedtak om at ein student ikkje er skikka for yrket. Studenten har rett til å uttale seg før det vert gjort vedtak. Vert det fatta slikt vedtak, kan studenten verte utestengt frå utdanninga. Studenten kan klage på vedtaket til Nasjonal klagenemnd for fagskoleutdanning. Sjå kap. 4. om disiplinære sanksjonar og kap. 5. om klage og klagehandsaming. (3) Denne paragraf trer ikkje i kraft før Kunnskapsdepartementet har fastsett forskrift om skikkavurdering. 3-4 Karakterskala 3-4 Karakterskala (1)* 3-4 Karakterskala 3-4 Karakterskala (2) Ved einskilde emne kan det verte nytta vurderingsuttrykket «bestått ikkje bestått». Kva emne dette gjeld kjem fram av studieplanen. *Sjå endring i høve til karakterskala under denne tabellen. Nytt andre ledd. 3-5 Eksamensordning Styret sjølv gir forskrift om avlegging av og gjennomføring av eksamenar, prøver og anna arbeid, jf. lov om fagskoleutdanning 6, fjerde ledd. Dette omfattar vilkår for å gå opp til eksamen eller prøve på nytt og vilkår for tilgang til ny praksisperiode. Styret kan gi forskrift om forhold som er spesielle for den einskilde eksamen. 3-5 Eksamensordning Styret kan gi forskrift om forhold som er spesielle for den einskilde eksamen. 97

98 Side 20/ Dokumentasjon (3) Ein student som ikkje har fullført heile utdanninga, kan be om ei karakterutskrift som syner fullført og bestått emne, eksamenar og eventuelle andre vurderingar Rett til å gå opp til eksamen (1) Studentar som er tekne inn til eit emne eller eit studium ved fagskulen, har rett til å gå opp til dei eksamenar og prøver som høyrer til studiet eller emnet. Det er ikkje høve til å gå opp som privatist ved fagskulane. I kvart emne er det fastsett særskilde arbeidskrav som prøver, innleveringar eller krav om obligatorisk frammøte og/eller praksis som må vere fullført før eksamen kan gjennomførast. Nærare opplysningar om dette vert gitt i studieplanen. Studentar som ikkje oppfyller eller består arbeidskrava som er fastsett i studieplanen, har ikkje rett til å gå opp til eksamen Eksamen under særskilde vilkår (1) Studentar som av medisinske eller andre grunnar har behov for spesiell tilrettelegging ved den praktiske gjennomføringa av eksamen, må sende søknad til rektor ved den einskilde skule om dette seinast tre veker før eksamen. Om det oppstår akutt behov for tilrettelegging, kan det gjerast unntak frå søknadsfristen. Søknaden må innehalde dokumentasjon frå sakkunnig instans (til dømes lege, logoped, psykolog) med omtale av behovet for særleg tilrettelegging i eksamenssituasjonen. (2) Særordningar kan vere spesiell fysisk tilrettelegging, bruk av særskilde hjelpemiddel og/eller 3-11 Dokumentasjon (3) Ein student som ikkje har fullført heile utdanninga, kan be om ei karakterutskrift som syner fullførte og beståtte emne og eksamenar Rett til å gå opp til eksamen (1) Studentar som er tekne inn til eit emne eller eit studium ved fagskulen har rett til å gå opp til dei eksamenar og prøver som høyrer til studiet eller emnet. Det er ikkje høve til å gå opp som privatist ved fagskulane. I kvart emne er det fastsett særskilde arbeidskrav som prøver, innleveringar eller krav om obligatorisk frammøte og/eller praksis som må vere fullført før eksamen kan gjennomførast. Nærare opplysningar om dette vert gitt i studieplanen. Studentar som ikkje oppfyller eller består arbeidskrava som er fastsette i studieplanen har ikkje rett til å gå opp til eksamen i det aktuelle emne Permisjon og tilrettelegging (1) Ein student kan søkje om og få permisjon dersom tungtvegande grunnar gjer det naudsynt, til dømes ved sjukdom eller innkalling til førstegongsteneste. Permisjon blir som hovudregel gitt for ein periode på inntil eitt år. I ekstraordinære tilfelle kan permisjon bli gitt i ytterlegare eitt år. (2) Studentar som av medisinske eller andre grunnar har behov for spesiell tilrettelegging ved den praktiske gjennomføringa av eksamen, må sende søknad om dette til rektor ved den einskilde skule seinast tre veker før eksamen. Om det oppstår akutt behov for tilrettelegging, kan det gjerast unntak frå søknadsfristen. Søknaden må 98

99 Side 21/26 utvida tid til eksamen, eller i spesielle tilfelle alternativ eksamensform. Døme på særordningar er: Eige eksamenslokale, bruk av PC, skrivehjelp, munnleg eksamen i staden for skriftleg, høgtlesing av oppgåva, høgtlesing av svara for korrektur, ekstra pausar med høve til å kvile, ammepausar og liknande. innehalde dokumentasjon frå sakkunnig instans (til dømes lege, logoped, psykolog) med omtale av behovet for særleg tilrettelegging. (5) Særordningar skal likevel vere slik at prestasjonen vert vurdert etter vanlege faglege kriterium. (5) Særordningar skal likevel vere slik at eksamensprestasjonen vert vurdert etter vanlege faglege kriterium Fusk og forsøk på fusk (1) Det vert vurdert som fusk om ein student nyttar ulovlege hjelpemiddel under eksamen eller prøve eller på andre måtar handlar i strid med eksamensreglement eller reglar om kjeldebruk bestemt av fagskulen. Om det under eksamenar eller prøver med tilsyn oppstår situasjonar som gjer at ein student kan mistenkast for fusk, skal studenten straks gjerast merksam på at forholda vil bli rapportert til administrasjonen ved fagskulen for vidare handsaming. (2) Studenten skal ha høve til å velje om han/ho ønskjer å avbryte eller fortsette eksamen. Det same gjeld for studentar som har hjelpt andre til fusk. Studentar som har fuska eller forsøkt å fuske, vil få eksamen eller prøve annullert. Det er styret ved klagenemnda som fattar vedtak om annullering (jf. 3-20) på grunn av fusk eller forsøk på fusk, og eventuelle disiplinære sanksjonar ( 4-1 tredje ledd) Fusk og forsøk på fusk (1) Det vert vurdert som fusk om ein student nyttar ulovlege hjelpemiddel under eksamen eller prøve eller på andre måtar handlar i strid med eksamensreglement eller reglar om kjeldebruk bestemt av fagskulen. Om det under eksamenar eller prøver med tilsyn oppstår situasjonar som gjer at ein student kan mistenkast for fusk, skal studenten straks gjerast merksam på at forholda vil bli rapportert til administrasjonen ved fagskulen for vidare handsaming. Eksamensreglement og reglar for kjeldebruk finn ein på heimesida til fagskulen. (2) Studenten skal ha høve til å velje om han/ho ønskjer å avbryte eller fortsette eksamen. Det same gjeld for studentar som har hjelpt andre til fusk. Studentar som har fuska eller forsøkt å fuske, vil få eksamen eller prøve annullert. Det er den lokale klagenemnda som fattar vedtak om annullering (jf. 3-20) på grunn av fusk eller forsøk på 99

100 Side 22/26 fusk, og eventuelle disiplinære sanksjonar ( 4-1 tredje ledd) Annullering av eksamen (1) Styret ved klagenemnda kan annullere eksamen/emnekarakter om studenten har fuska eller er blitt tatt opp til utdanninga ved hjelp av falskt vitnemål eller anna form for utilbørleg oppførsel, jf. lov om fagskoleutdanning 9. Høve til annullering vert ikkje forelda. Sjå 4-1 tredje ledd i høve til disiplinære sanksjonar i samband med annullering på dette grunnlag. 4-1 Utestenging og bortvising (1) Ein student som trass skriftleg varsel frå fagskulen gjentekne gonger opptrer på ein måte som verkar grovt forstyrrande for medstudentar sitt arbeid eller for verksemda ved fagskulen elles, kan etter vedtak av styret ved klagenemnda verte bortvist frå fagskulen i inntil eitt år. Med bortvising meiner ein at studenten ikkje får delta i undervisning eller opphalde seg på skulen sitt område i bortvisningsperioden. Dersom ein student på trass av skriftleg varsel frå fagskulen ikkje etterkjem eit vedtak om bortvising, kan styret vedta å stenge ute studenten frå utdanninga i inntil eitt år. Med utestenging meiner ein her å miste retten til å fullføre studiet. (2) Styret ved klagenemnda, kan vedta at ein student som har skapt fare for liv eller helse - eller har oppført seg grovt usømmeleg - overfor nokon studentane har møtt i samband med undervisning eller praksisopplæring, vert utestengt frå fagskuleutdanning med klinisk undervisning og 3-20 Annullering av eksamen (1) Den lokale klagenemnda kan annullere eksamen/emnekarakter om studenten har fuska eller er blitt tatt opp til utdanninga ved hjelp av falskt vitnemål eller anna form for utilbørleg oppførsel, jf. lov om fagskoleutdanning 9. Høve til annullering vert ikkje forelda. Sjå 4-1 tredje ledd i høve til disiplinære sanksjonar i samband med annullering på dette grunnlag. 4-1 Utestenging og bortvising (1) Ein student som trass skriftleg varsel frå fagskulen gjentekne gonger opptrer på ein måte som verkar grovt forstyrrande for medstudentar sitt arbeid eller for verksemda ved fagskulen elles, kan etter vedtak av den lokale klagenemnda verte bortvist frå fagskulen i inntil eitt år. Med bortvising meiner ein at studenten ikkje får delta i undervisning eller opphalde seg på skulen sitt område i bortvisningsperioden. Dersom ein student trass i skriftleg varsel frå fagskulen ikkje etterkjem eit vedtak om bortvising, kan den lokale klagenemnda vedta å stenge ute studenten frå utdanninga i inntil eitt år. Med utestenging meiner ein her å miste retten til å fullføre studiet. (2) Den lokale klagenemnda kan vedta at ein student som har skapt fare for liv eller helse eller har oppført seg grovt usømmeleg overfor nokon studenten har møtt i samband med undervisning eller praksisopplæring, vert utestengt frå fagskuleutdanning med klinisk undervisning og Omgrepet «styret ved klagenemnda» eller «styret» er endra til «den lokale klagenemnda» i denne paragraf. 100

101 Side 23/26 praksisstudium, og vert fråteken retten til å gå opp til eksamen i slik utdanning ved fagskulen i inntil tre år. Det same gjeld dersom ein student har brote lovfesta teieplikt. (3) Styret ved klagenemnda kan vedta at ein student som har nytta falskt vitnemål, andre falske dokument eller anna form for uheiderleg åtferd, eller som har fuska eller forsøkt å fuske, vert utestengt frå all utdanning ved fagskule og vert fråtatt retten til eksamen ved fagskulen i inntil eitt år. Tilsvarande gjeld for ein student som forsetteleg har medverka til fusk. (4) Eit vedtak om bortvising eller utestenging av ein student kan berre fattast med minst to tredels fleirtal i styret ved klagenemnda. Studenten skal ha høve til å forklara seg før kvart vedtakspunkt. Vedtaket er eit enkeltvedtak, og studentane kan klage til Nasjonal klagenemnd for fagskoleutdanning. Sjå kap. 5. for korleis gå fram ved klage. 5-1 Klageinstans (1) Ved klage på karakterfastsetjing vert det gjeve ny sensur eller ny vurdering. Les om grunngjeving for karakter under 3-2, klage på mappeevaluering/emnevurdering under 5-3 og eksamen under 5-4. (2) Ved klage på bortvising, utestenging eller annullering av eksamen er det Nasjonal klagenemnd for fagskoleutdanning som er klageinstans. Ved alle andre klager er det styret ved klagenemnda som er ansvarleg for klagehandsaming. Klagenemnda består av praksisstudium, og fråteken retten til å gå opp til eksamen i slik utdanning ved fagskulen i inntil tre år. Det same gjeld dersom ein student har brote lovfesta teieplikt. (3) Den lokale klagenemnda kan vedta at ein student som har nytta falskt vitnemål, andre falske dokument eller anna form for uheiderleg åtferd, eller som har fuska eller forsøkt å fuske, vert utestengt frå all utdanning ved fagskule og vert fråtatt retten til eksamen ved fagskulen i inntil eitt år. Tilsvarande gjeld for ein student som forsetteleg har medverka til fusk. (4) Eit vedtak om bortvising eller utestenging av ein student kan berre fattast med minst to tredels fleirtal i den lokale klagenemnda. Studenten skal ha høve til å forklara seg før kvart vedtakspunkt. Vedtaket er eit enkeltvedtak, og studentane kan klage til Nasjonal klagenemnd for fagskoleutdanning. Sjå kap. 5. for korleis gå fram ved klage. 5-1 Klageinstans (1) Ved klage på karakterfastsetjing vert det gjeve ny sensur eller ny vurdering. Les om grunngjeving for karakter under 3-2, klage på mappeevaluering/emnevurdering under 5-3 og eksamen under 5-4. (2) Ved klage på bortvising, utestenging, annullering av eksamen, utestenging etter skikkavurdering eller politiattest er det Nasjonal klagenemnd for fagskoleutdanning som er klageinstans. Ved alle andre klager er det den lokale klagenemnda som er ansvarleg for klagehandsaming. 101

102 Side 24/26 minimum fem medlemmar etter følgjande kvalifikasjonar; leiar og vara for leiar fyller dei lovfesta krava til lagdommarar og er ikkje tilsett ved fagskulen, to medlemmar frå Fagskolane i Hordaland og to studentar. Alle medlemmane har personleg vara, og mandatet til klagenemnda vert innretta i høve til forvaltningslova. (3) Klager som vert handsama av styret si klagenemnd, er som følgjer: a) formelle feil ved eksamen (t.d. feil ved oppgåveteksten, eksamensavvikling eller ved gjennomføring av sensur) b) eksamen under særskilde vilkår c) opptak d) fritak eller innpassing av emne e) tap av rettar 5-2 Framgangsmåte og fristar (1) Alle klager skal sendast til den einskilde fagskule ved rektor, som anten sender klaga til handsaming for ny sensur eller til handsaming i styret si klagenemnd. (4) Finn klagenemnda at det er gjort formelle feil, og det er rimeleg å tru at dette kan ha vore viktig for prestasjon eller vurdering for ein eller fleire studentar, skal det gjennomførast ny sensur, eller haldast ny eksamen så snart som mogleg. (5) Den skriftlege klaga skal innehalde: a) kven som klagar (namn, adresse og studentnummer) Klagenemnda består av minimum fem medlemmar etter følgjande kvalifikasjonar; leiar og vara for leiar fyller dei lovfesta krava til lagdommarar og er ikkje tilsett ved fagskulen, to medlemmar frå Fagskolane i Hordaland og to studentar. Alle medlemmane har personleg vara, og mandatet til klagenemnda vert innretta i høve til forvaltningslova. Den lokale klagenemnda er vedtaksfør når leiar eller vara for leiar og to andre medlemmer er til stades. Vedtak fatta av den lokale klagenemnda i saker om fagskulane sine enkeltvedtak kan ikkje påklagast. (3) Klager som vert handsama av den lokale klagenemnda er som følgjer: a) formelle feil ved eksamen (t.d. feil ved oppgåveteksten, eksamensavvikling eller ved gjennomføring av sensur) b) eksamen under særskilde vilkår c) opptak d) fritak eller innpassing av emne e) tap av rettar 5-2 Framgangsmåte og fristar (1) Alle klager skal sendast til den einskilde fagskule ved rektor. Rektor skal som den som har fatta vedtak i første instans vurdere om det er grunn til å oppheve vedtaket. Dersom rektor ikkje finn grunn til å oppheve vedtaket sender rektor klaga til handsaming for ny sensur eller til handsaming i den lokale klagenemnda. (4) Finn den lokale klagenemnda at det er gjort formelle feil, og det er rimeleg å tru at dette kan ha vore viktig for prestasjon eller vurdering for ein eller fleire studentar, skal det gjennomførast ny sensur, eller 102

103 Side 25/26 b) vedtak det vert klaga over c) kva klaga gjeld og grunngjeving for denne d) dato og underskrift/er 5-3 Klage på mappevurdering/emnekarakter haldast ny eksamen så snart som mogleg. (5) Den skriftlege klaga skal innehalde: a) kven som klagar (namn og adresse) b) vedtak det vert klaga over c) kva klaga gjeld og grunngjeving for denne d) dato og underskrift/er 5-3 Klage på mappevurdering/emnekarakter (5) Ved ny sensur skal nye sensorar ikkje få oppgitt karakteren det vert klaga på. Nytt femte ledd. 5-4 Klage på eksamen 5-4 Klage på eksamen (4) Ved ny sensur skal nye sensorar ikkje få oppgitt karakteren det vert klaga på. Nytt fjerde ledd. 6-1 Mindre endringar i forskrifta (1) Administrasjonen ved Opplæringsavdelinga i Hordaland fylkeskommune har rett til å gjere mindre endringar i denne forskrifta slik at den er i tråd med gjeldande lover og tilhøyrande forskrifter og krav som er sett fram av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT). 6-1 vert fjerna. 6-2 vert ny 6-1 Gjeldande karakterskala: 103

104 Side 26/ Karakterskala Symbol A B C D E F Generell, ikkje fagspesifikk omtale av vurderingskriterium Framifrå prestasjon som skil seg klårt ut. Studenten har svært gode kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse. Mykje god prestasjon. Studenten har mykje gode kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse. Jamt god prestasjon som er tilfredsstillande på dei fleste områda. Studenten har gode kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse. Akseptabel prestasjon med nokre vesentlege manglar. Studenten har nokså gode kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse. Prestasjonen tilfredsstiller minimumskrava, men heller ikkje meir. Studenten har oppfylt minimumskrava som blir stilt til kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse. Prestasjon som ikkje tilfredsstiller dei faglege minimumskrava. Studenten har ikkje greidd på grunn av vesentlege manglar når det gjeld kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse. Ny karakterskala: 3-4 Karakterskala (1) Symbol Nemning Generell, ikkje fagspesifikk omtale av vurderingskriterium A B C D E F Framifrå Mykje god God Nokså god Tilstrekkeleg Ikkje bestått Framifrå prestasjon som skil seg klårt ut. Studenten har svært gode kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse. Mykje god prestasjon. Studenten har mykje gode kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse. Jamt god prestasjon som er tilfredsstillande på dei fleste områda. Studenten har gode kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse. Akseptabel prestasjon med nokre vesentlege manglar. Studenten har nokså gode kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse. Prestasjonen tilfredsstiller minimumskrava, men heller ikkje meir. Studenten har oppfylt minimumskrava som blir stilt til kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse. Prestasjon som ikkje tilfredsstiller dei faglege minimumskrava. Studenten har ikkje bestått på grunn av vesentlege manglar når det gjeld kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse. 104

105 Fagskolane i Hordaland Strandgaten BERGEN Saksbehandler: Ine Merete Andersen Vår ref: 17/ Vår dato: Deres ref: Deres dato: Forslag om sakkyndige - godkjenning av CNC og robotteknologi, 120 fagskolepoeng, ved Fagskolane i Hordaland Vi viser til søknaden om godkjenning av fagskoleutdanningen CNC og robotteknologi. Vi har vurdert om dere har rettet dere etter endringene i fagskoleloven som trådte i kraft i 1. juli 2016, se den vedlagte vurderingen. Vi finner noen forhold ved de styrende dokumentene for utdanningen som dere må endre. Vi sender den likevel videre til sakkyndig vurdering. Se vårt brev av 7. februar i år for mer informasjon om endringene i fagskoleloven og behandling av søknader til fristen 1. mars NOKUT vil ikke fatte vedtak om godkjenning før dere tilfredsstiller alle grunnleggende forutsetninger. For at vi skal kunne fatte vedtak om godkjenning, må dere derfor rette opp forholdene vi påpeker i den den vedlagte vurderingen. Vi ber om at dere sender inn oppdatert dokumentasjon sammen med tilsvaret på utkastet til sakkyndig rapport. Vi vil informere om frist for dette samtidig med oversendelse av utkast til rapport fra de sakkyndige. Forslag til sakkyndig komité Fagleder Ole Kristian Thoresen, Fagskolen i Østfold Thoresen er utdannet sivilingeniør ved NTNU innen fagfeltet produktutvikling og produksjon, og har i tillegg PPU. Han jobbet i perioden med teknisk salg. Fra 2009 har han vært ansatt ved fagskolen i Østfold som lærer ved TIP linjen, og fra 2014 også som fagleder for TIP og Bygg. Han underviser blant annet i temaet tilvirkningsteknikk, hvor CNC har en vesentlig plass. Thoresen har i denne perioden vært med på å utarbeide nye nasjonale planer for fagskoleutdanninger innen kjemi og TIP-maskinteknikk. I rollen som fagleder har han jobbet med å implementere læringsutbytter i studieplaner og vært med på å utarbeide søknader om nye studier. Chief technology officer Knut Berg Kaldestad Kaldestad har mastergrad i maskinteknikk og en PhD i mekatronikk. Han jobber ved Senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI Offshore Mechatronics) ved Universitetet i Agder. Han har jobbet med programmering av roboter, deriblant freseoppgaver med offline-algoritmer for posisjonskompensasjon. Han har erfaring med Robot Operating System (ROS), ROS Industrial og Programmerbar Logisk Styring (PLS). Han har tidligere jobbet som mekaniker ved Brekkestø Nautic AS, Railcon AS og Baneservice AS. Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen Postboks 578, 1327 Lysaker Drammensveien 288 postmottak@nokut.no tlf: faks:

106 Stipendiat Kristine Ludvigsen Kristine Ludvigsen er utdannet lærer og har en mastergrad i pedagogikk. Hun er nå medlem av forskergruppen DLC (Digital Learning Communities) og er stipendiat i pedagogikk ved Universitetet i Bergen. Hennes forskningsinteresser er ikt-støttet formativ vurdering (e-vurdering) og tilbakemelding, der ulike digitale verktøy er tatt i bruk for å synliggjøre studenters læring. Hun underviser på lærerutdanningen ved Universitetet i Bergen og har vært med å skrive kapitler i lærebøker om ikt-støttet læring, hovedsakelig for lærerstudenter og lærerutdannere. Hun har også vært knyttet til prosjektet L3D (læring, kommunikasjon og brobygging i virtuelle verdener) om bruk av 3D-verdener i læring, kommunikasjon, simulering og samhandling i nettstøttet utdanning. Tidligere har Ludvigsen vært knyttet til forskningsprosjekter om formativ vurdering, klasseledelse og IKT og om fengselsundervisning. NOKUT har i fagskoletilsynsforskriften kapittel 2 fastsatt krav til de sakkyndiges kompetanse og til oppnevningen. De sakkyndige har bekreftet at de verken har oppgaver ved institusjonen eller studiet de skal vurdere eller andre tilknytninger til institusjonen som gjør dem inhabile. Dersom dere har kommentarer til vårt forslag om sakkyndige, sender dere disse til postmottak@nokut.no, med kopi til fagskole@nokut.no, senest 10. april Dersom vi ikke har mottatt kommentarer innen fristen, går vi ut i fra at dere har akseptert forslaget. Vi gjør oppmerksom på at dersom dere sender en skriftlig aksept før fristen, vil vi kunne komme raskere i gang med den videre saksbehandlingen. Dere skal ikke ha kontakt med den sakkyndige komiteen før NOKUT har fattet vedtak i saken. Videre fremdrift i saksbehandlingen Vi tar sikte på å sende dere et utkast til tilsynsrapport med de sakkyndiges vurdering i begynnelsen av juni Dersom de sakkyndige mener at utdanningen ikke bør godkjennes, vil dere få en frist på seks uker til å kommentere utkastet til tilsynsrapporten. Dere vil i denne perioden kunne påpeke mangler og misforståelser i rapporten og gjøre mindre endringer i den planlagte utdanningen. NOKUT vil vurdere tilbakemeldingen deres før vi fatter vedtak om å innvilge eller avslå søknaden. Hvis det er nødvendig, vil de sakkyndige også vurdere tilbakemeldingen før NOKUT fatter vedtak. Med hilsen Helén Sophie Haugen fung. seksjonssjef Ine Merete Andersen seniorrådgiver Dokumentet er elektronisk signert. Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen Postboks 578, 1327 Lysaker Drammensveien 288 postmottak@nokut.no tlf: faks:

107 Begrenset innledende vurdering Utdanningens navn: CNC og robotteknologi Tilbyder: Fagskolane i Hordaland Saksnummer: 17/

108 Innholdsfortegnelse 1 Informasjon om søkeren Informasjon om tilbyder og utdanningen Innledende vurdering Oppsummering Grunnleggende forutsetninger for å tilby fagskoleutdanning ( 3-1)

109 1 Informasjon om søkeren 1.1 Informasjon om tilbyder og utdanningen Fagskolane i Hordaland søkte NOKUT 21. februar 2017 om godkjenning av CNC og robotteknologi som fagskoleutdanning. Utdanningen er på 120 fagskolepoeng som gis på heltid over to år og deltid over 3 år. Undervisningen vil være nettbasert med samlinger på Nordnes (Bergen). Det er søkt godkjenning for inntil 30 studenter. Søker har allerede godkjente fagskoleutdanninger. 2 Innledende vurdering Teksten i dette kapittelet er NOKUTs administrative vurdering av utvalgte grunnleggende forutsetninger som må være oppfylt for kunne tilby fagskoleutdanning. Der det forekommer «dere» er det en henvendelse til søkerinstitusjonen. Vi har i dette dokumentet kun sett på elementer som har blitt endret som følge av endringen av fagskolelov som trådte i kraft 1. juli Paragrafene i parentes i overskriftene henviser til tilsvarende paragrafer i fagskoletilsynsforskriften. Teksten i boksene er fra fagskoletilsynsforskriften. Vi gjør oppmerksom på at vurderingen vil være begrenset. NOKUT kan derfor senere påpeke feil og mangler dersom vi ved et fremtidig gjennomsyn avdekker det, selv om vi i denne søknadsrunden skulle finne at tilbyder oppfyller kravene. 2.1 Oppsummering Vi finner noen forhold ved søknaden som må korrigeres, men konkluderer med at tilbyder i tilstrekkelig grad oppfyller kravene i fagskoleloven til å sendes til sakkyndig vurdering. For å få vedtak om godkjenning må forholdene påpekt i punkt rettes opp i tilsvarsrunden. 2.2 Grunnleggende forutsetninger for å tilby fagskoleutdanning ( 3-1) Krav i fagskoleloven med forskrifter (1) Krav i fagskoleloven med forskrifter skal være oppfylt. NOKUT vurderer følgende krav: a) Grunnlag for opptak. Grunnlaget for opptak skal være relevante kvalifikasjoner på nivå 4 i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring. Søkere har krav på å få vurdert om de er kvalifisert for opptak til en utdanning på grunnlag av realkompetanse. b) System for kvalitetssikring c) Organisasjon og ledelse. Det er tilbyders styre som er ansvarlig for utdanningen. d) Studentenes læringsmiljø og rettigheter. e) Vitnemål. f) Reglement. Reglementet skal fastsette studentenes rettigheter og plikter, og være utformet slik at det sikrer lik og upartisk behandling

110 g) Klageinstans. Styret selv fastsetter regler for klagebehandling. Minst én student skal være medlem i klageinstansen. Vurdering Forskrift (tidligere reglement) Det fremgår av søknadens vedlegg at tilbyder har utkast til forskrift og at denne er sendt på høring med frist 3. april Etter planen vil forskriften endelig vedtas i fagskolestyret 5. mai 2017 og kunngjøres i Norsk Lovtidend. I forskriften 2-3 finner vi at det åpnes for to «spesielle opptakskrav». Fagskoleloven og tilhørende forskrifter tillater ikke at det stilles krav utover videregående opplæring for opptak til fagskoleutdanning. 2-3 (1) viser til fag som gis i videregående opplæring, mens 2-3 (2) omhandler sikkerhetskurs. Det fremgår ikke om dette sikkerhetskurset inngår i videregående opplæring. Vi mener dere må ta bestemmelsene i 2-3 ut av forskriften, og heller beskrive kravet i 2-3 (1) i studieplanen. Dersom sikkerhetskurset, nevnt i 2-3 (2), ikke gis i videregående opplæring, og er nødvendig for at studentene skal få jobb etter endt utdanning, må det inngå som en del av utdanningen. Bestemmelsen i fagskoleloven 11 om at fagskolene skal vurdere skikkethet vil ikke gjelde før departementet vedtar en forskrift om skikkethet. Vi antar at dette vil bli noe tilsvarende forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning. Denne forskriften skal si noe om hvilke type utdanninger som skal foreta disse vurderingene. Det er ikke opp til fagskolene selv å velge om de skal vurdere skikkethet. Fagskolene har ikke hjemmel til å foreta en skikkethetsvurdering før ny forskrift er på plass. Vi anbefaler derfor at det kommer tydelig frem at bestemmelsen ikke trer i kraft før kunnskapsdepartementet har vedtatt en forskrift om skikkethet. I 2-5 (2) står det at «Søkjarar utanfor Norden kan jf. opplæringslova 3-4a søkje NOKUT om godkjenning av utanlandsk fag- og yrkesopplæring.» Vi gjør oppmerksom på at vurderingen av utenlandsk fag- og yrkesopplæring foreløpig er begrenset til betongfagarbeider, frisør, kjøttskjærer, rørlegger og tømrer fra Tyskland og Polen. Det vil ta tid før ordningen omfatter alle fag- og svennebrev. I 2-7 henvises det til «NOKUT-forskrifta». Denne forskriften har nå fått en ny kortform: «Studiekvalitetsforskriften». Vi anbefaler dere imidlertid å benytte forskriftens fulle navn, slik at søkere lett kan finne denne i Norsk Lovtidend. I 3-5 står at det styret gir forskrift om avlegging av og gjennomføring av eksamen m.m. Den forskriften styret fastsetter er jo den som denne paragrafen står i. Vi anbefaler at dere fjerner de to første setningene i denne paragrafen og beholder den siste. Det kan virke misvisende slik det står nå, da studenter kan forstå det som at det foreligger en annen forskrift om eksamen enn denne. I 4-1 Utestenging og bortvising brukes formuleringen «styret ved klagenemnda». Vi forstår det slik at det er klagenemnda som har fått delegert myndighet fra styret. Vi foreslår imidlertid å fjerne «styret ved» for å tydeliggjøre at det er klagenemnda som fatter vedtak. Se for eksempel følgende setning som kan oppfattes noe uklart: «Eit vedtak om bortvising eller utestenging av ein student kan berre fattast med minst to tredels fleirtal i styret ved klagenemnda.» Denne ville være tydeligere om det sto «... to tredels fleirtal i klagenemnda.» Dere kan og vurderes å legge til at det er en lokal nemnd, for å sette den i kontrast til den nasjonale, se for eksempel 5-1 (2): «Ved klage på bortvising, utestenging eller 4 110

111 annullering av eksamen er det Nasjonal klagenemnd for fagskoleutdanning som er klageinstans. Ved alle andre klager er det styret ved klagenemnda som er ansvarleg for klagehandsaming.» I 5-2 er fremgangsmåten ved klager på enkeltvedtak og sensur beskrevet. Det første punktet beskriver at rektor på den enkelte skole skal motta klagen og at hun/han skal sende klagen til enten nye sensorer eller klagenemnda. Rektor skal som den som har fattet vedtaket i første instans vurdere om det er grunn til å oppheve vedtaket før klagen sendes til klageinstansen. Dette kan med fordel fremgå av paragrafen. Følgende står under 6-1 Mindre endringar i forskrifta: (1) Administrasjonen ved Opplæringsavdelinga i Hordaland fylkeskommune har rett til å gjere mindre endringar i denne forskrifta slik at den er i tråd med gjeldande lover og tilhøyrande forskrifter og krav som er sett fram av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT). Det er ikke anledning til å gjøre dette. Når forskriften er kunngjort på Norsk Lovtidend må eventuelle endringer godkjennes av styret, sendes på høring og så kunngjøres igjen. 6-1 må fjernes. Klagebehandling Klagenemndas sammensetning Det fremgår av tilbyders forskrift, men ikke Instruks for klagenemnd for Fagskolane i Hordaland at nemndas leder og vara ikke kan være ansatt ved institusjonen. Dette må tydeliggjøres i instruksen. Instruks for klagebehandling Tilbyder har utformet Instruks for klagenemnd for Fagskolane i Hordaland og den detaljerer klagenemndas myndighet og sammensetning. Vi finner at nemndas sammensetning er tilfredsstillende. Det fremgår av vedlegg til søknaden hvem som vil sitte i tilbyders klagenemnd. Dokumentet er et forslag til styret og altså ikke bekreftet. Vi forutsetter at det ikke ble gjort endringer og anser med det dette som tilstrekkelig dokumentasjon. Rutinen for selve klagebehandlingen inngår ikke i vedlagte instruks, men fremgår tydelig av tilbyders forskrift. Konklusjon Søknaden går videre til sakkyndig vurdering, men for å få vedtak om godkjenning må tilbyder Fjerne 2-3 Spesielle opptakskrav Fjerne 6-1 Mindre endringar i forskrifta La det fremgå av Instruks for klagenemnd for Fagskolane i Hordaland at nemndas leder og vara ikke kan være ansatt ved institusjonen Tilbyder bør Endre 3-3 Skikkavurdering slik at det kommer frem at dette ikke er trådt i kraft enda Tydeliggjøre at det er den lokale klagenemnda som fatter vedtak i 4-1 Utestenging og bortvising Beskrive at rektor vurderer klagen før den eventuelt sendes videre til klageinstansen i

112 Forskrift om opptak, eksamen, disiplinære sanksjonar og klagehandsaming for Fagskolane i Hordaland Kapittel 1. Generelle føresegner 1-1 Heimel og verkeområde Styret ved Fagskolane i Hordaland har med heimel i 4 og 6 i lov om fagskoleutdanning vedtatt forskrift som regulerer tilhøve knytt til opptak, skikkavurdering og politiattest, eksamen og vurdering, disiplinære sanksjonar, annullering, klagerettar og klagebehandling. Forskrifta har kortnamnet forskrift for Fagskolane i Hordaland. 1-2 Forholdet til anna lovverk Er føresegner i denne forskrifta i strid med lov og/eller forskrifter gitt av lovgjevar eller NOKUT, gjeld føresegner i lova med forskrifter. Kapittel 2. Opptak 2-1 Generelt om opptak (1) Opptak av studentar til Fagskolane i Hordaland skjer gjennom Nasjonalt opptakskontor for fagskolen. Dette gjev felles kvalifikasjonskrav og reglar for poengutrekning for søkjarar i heile landet. Opptak av studentar skjer berre på grunnlag av poengutrekning og rangering (realkompetanse vert rekna om til poeng). Dette gjev høve til å sjå både tal og poengnivå for søkjarar ved opptak til kvar fagskuleutdanning. (2) Ordinær søknadsfrist til fagskuleutdanning ved Fagskolane i Hordaland er 15. april, og retningsliner for å søkje er å finne på heimesida. Ved avvikande søknadsfrist vert dette kunngjort på heimesida (3) Ved opptak vert søkjarar rangert jf. 2-6 i denne forskrifta. 2-2 Opptakskrav Grunnlag for opptak til studietilbod ved Fagskolane i Hordaland er a) eller b) under jf. Lov om fagskoleutdanning 1: a) Fullført og greidd vidaregåande opplæring med fagbrev/sveinebrev/vitnemål frå relevant yrkesutdanning frå vidaregåande skule. Informasjon om kva som er relevant yrkesutdanning som gjev grunnlag for opptak, er nedfelt i studieplanane. Søkjarar som kan dokumentere at dei skal gjennomføre fagprøve etter opptaksfristen, kan tildelast plass. Studenten misser plassen om han/ho ikkje består eller ikkje fullfører fagprøven. Fagprøven må vere gjennomført innan 31. desember i opptaksåret. b) Minst 5 års relevant praksis og realkompetanse i felles allmenne fag som svarar til Vg1 og Vg2 i yrkesfagleg utdanningsprogram. Søkjar må ha fylt 23 år innan søkjeåret. Realkompetansen vert vurdert jf. 2-7 i denne forskrifta. 2-3 Spesielle opptakskrav (1) Søkjarar til Petroleumsteknologi som fyller krava over, men som ikkje har fullført Vg2 Brønnteknikk, må ha avlagt tverrfagleg offentleg privatisteksamen i Vg2 Brønnteknikk (024 OLF/NR - Retningslinjer for opplæring av bore- og brønnpersonell). Offentleg godkjent tverrfagleg eksamen i Vg2 Brønnteknikk kan 112

113 erstattast av kursbevis frå bestått 420 timars grunnleggjande kurs i bore- og brønnteknikk avlagt før 1. august (2) Maritim fagskuleutdanning: STCW Sikkerhetskurs for sjøfolk (IMO60 eller IMO50). 2-4 Krav til politiattest (1) Ved utdanningar der studentar kan kome i kontakt med mindreårige eller andre sårbare grupper som del av praksis eller klinisk undervisning, er det krav om at studenten legg fram politiattest ved opptak eller i løpet av utdanninga, jf. fagskulelova 12 og politiregisterlova 39. Politiattesten skal vere slik som det går fram av barnevernlova 6-10 andre ledd. Krav om politiattest skal gjerast kjent for studenten ved opptak til studium som er omfatta av desse føresegnene. (2) Det er styret ved klagenemnda som fattar vedtak om at ein student skal misse retten til å delta i praksis eller klinisk undervisning basert på politiattest og innstilling frå rektor ved fagskulen. Studenten kan klage på vedtaket til Nasjonal klagenemnd for fagskoleutdanning. Sjå kap. 5. om klage og klagehandsaming. 2-5 Søkjarar med utanlandsk utdanning (1) Søkjarar med fullført vidaregåande opplæring frå dei andre nordiske landa er kvalifisert for opptak ved Fagskolane i Hordaland når den vidaregåande opplæringa i dei respektive landa gjev generelt opptaksgrunnlag til tertiærutdanning tilsvarande norsk fagskuleutdanning. (2) Søkjarar utanfor Norden kan jf. opplæringslova 3-4a søkje NOKUT om godkjenning av utanlandsk fag- og yrkesopplæring. Alternativt må ein dokumentere opplæring og praksis ved autorisert translatør og ha bestått eller ha likeverdig realkompetanse i dei felles allmenne faga tilsvarande Vg1 og Vg2 i yrkesfaglege studieretningar. Sjå 2-7 om realkompetansevurdering i denne forskrifta. Søkjarane må i tillegg dokumentere kunnskapar på nivå med B2 i «Test i Norsk høyere nivå» (Bergenstesten). 2-6 Poengutrekning og rangering Omtale Det generelle grunnlaget for opptak (a) eller b) 2.2) Relevant praksis/fartstid om bord utover det generelle grunnlaget for opptak, jf. gjeldande studieplan Fagprøve med «greidd mykje godt» Fagprøve i anna fag utover det generelle opptakskravet inkl. praksistid Gjennomsnittleg karakterpoeng av karakterane i alle fag på Vg2/VK1 og tverrfagleg eksamen Poeng 100 poeng 1 poeng per mnd. 25 poeng 50 poeng Multipliserast med 10 Den med høgast poengsum vert rangert først. Ved lik poengsum skal det kjønn som er underrepresentert i det yrket eller den profesjonen opplæringa skal føre fram til, kvoterast. 2-7 Realkompetansevurdering (1) Fagskolane i Hordaland gjennomfører realkompetansevurderinga i tråd med NOKUT-forskrifta 5 og rettleiar frå Kompetanse Norge. Kompetansen til søkjaren vert vurdert opp mot læreplanmål i vidaregåande opplæring innan relevante programområde. Informasjon om kva som er relevant 113

114 yrkesutdanning, er nedfelt i studieplanane. Opptak gjort på bakgrunn av realkompetanse vil berre gjelde for den utdanninga det vert realkompetansevurdert til. (2) Søkjarar som søkjer studieplass på bakgrunn av realkompetanse kan vere: a) Søkjarar som har fullført vidaregåande opplæring, men i eit anna utdanningsprogram enn det som er det formelle opptakskravet b) Søkjarar som ikkje har fullført vidaregåande opplæring c) Søkjarar med utanlandsk utdanning (3) Søkjarar må dokumentere kompetanse i felles allmenne fag som svarar til nivå 4 i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR), ha fylt 23 år i søkjeåret og må ha minst 5 års relevant arbeidserfaring i høve til utdanninga. (4) Det er rektor som fattar vedtak om opptak på bakgrunn av realkompetanse etter innstilling frå opptakskomiteen jf. 2-9 i denne forskrifta. 2-8 Annullering av vedtak om realkompetansevurdering (1) Styret ved klagenemnda kan annullere vedtak om godkjent realkompetanse til ei fagskuleutdanning ved Fagskolane i Hordaland dersom ein student er blitt tatt opp til utdanninga ved hjelp av falskt vitnemål eller anna form for utilbørleg oppførsel jf. lov om fagskoleutdanning 9. (2) Høve til annullering vert ikkje forelda. Studenten kan klage på vedtak om annullering til Nasjonal klagenemnd for fagskoleutdanning jf. kap. 5. i denne forskrifta. 2-9 Ansvar for opptak Rektor ved den einskilde skule er ansvarleg for opptak og skal på vegner av styret sørgje for at opptaka til fagskuleutdanningane blir gjennomført korrekt. Rektor nemner opp medlemmer til opptakskomiteen. Komiteen skal gjennomføre det praktiske opptaket og vurdere realkompetanse. Komiteen er sett saman av administrativt og pedagogisk tilsette. Det er rektor som fattar endeleg vedtak om opptak Klage på vedtak om opptak Opptak til fagskulen er eit enkeltvedtak etter forvaltningslova 2b og kan klagast på etter denne lova ( 28 og 29). Det er den einskilde fagskule det vert søkt til som fattar vedtak om opptak, og eventuell klage vert handsama av klagenemnda til fagskulestyret. Klage skal sendast til den fagskulen som har fatta vedtak. Nærare føresegner om klagehandsaming er gitt i kap. 5 i denne forskrifta Innpassing og fritak (1) Jf. 1 i forskrift om fagskoleutdanning kan studentar som kan dokumentere å ha bestått likeverdig eller tilsvarande emne ved same eller ein annan institusjon, søkje om innpassing av delar av tidlegare utdanning. Læringsutbytteomtalen eller studieplan vert nytta for å vurdere om studenten har rett på innpassing av eit emne. (2) Dersom studenten kan dokumentere å ha bestått anna type utdanning eller har fått realkompetanse for delar av ei fagskuleutdanning, kan studenten søkje om fritak frå eitt eller fleire emne. Fritaket skal byggje på ei fagleg vurdering av om den heilskaplege kompetansen til søkjaren samla kan gje grunnlag for fritak for ein del av fagskuleutdanninga. Slik kompetanse kan vere opparbeidd gjennom arbeidsliv, frivillig sektor og anna utdanning. Den kan også vere av anna formell, ikkje-formell eller uformell art. 114

115 (3) For å få skrive ut vitnemål eller anna dokumentasjon for fullført utdanning ved fagskulen, må minst 30 fagskulepoeng som skal inngå i utrekningsgrunnlaget, vere avlagt ved Fagskolane i Hordaland som siste del av utdanninga, jf. 2 i forskrift om fagskoleutdanning. (4) Søknad om innpassing eller fritak må leverast til skulen innan 30. september for emna i haustsemesteret og 1. februar for emna i vårsemesteret. Søknaden må innehalde dokumentasjon av omfang og innhald i emnet/kompetansen som studenten ønskjer å søkje innpassing eller fritak for; nærare bestemt: a) Vitnemål / karakterutskrift / realkompetansevurdering b) Oversikt over kva delemne som inngår i emnet c) Oversikt over læringsutbytteomtalen av emnet eller studieplan (5) Om ein student får godkjent søknad om fritak av eit emne, skal dette kome fram på vitnemålet med referanse til bestått emne ved same eller annan institusjon. Vitnemålet er berre gyldig saman med dokumentasjonen som det vert referert til. Ved innpassing av eitt eller fleire emne er det siste utdanningsinstitusjon som skriv ut vitnemål jf tredje ledd. (6) Vedtak om innpassing og fritak av eit emne vert fatta av rektor etter innstilling frå opptakskomiteen ved fagskulen. Vedtak om innpassing eller fritak ved Fagskolane i Hordaland er eit enkeltvedtak etter forvaltningslova 2b og kan klagast på etter denne lova ( 28 og 29). Klage skal sendast til den fagskulen som har fatta vedtak. Nærare føresegner om klagehandsaming er gitt i kap. 5. i forskrift for opptak, eksamen, disiplinære sanksjonar og klagehandsaming for Fagskolane i Hordaland Annullering av vedtak om innpassing og fritak (1) Styret ved klagenemnda kan annullere vedtak om innpassing eller fritak av eitt eller fleire emne ved ei fagskuleutdanning ved Fagskolane i Hordaland dersom ein student har fått innpassing eller fritak ved hjelp av falskt vitnemål eller anna form for utilbørleg oppførsel jf. lov om fagskoleutdanning 9. (2) Høve til annullering vert ikkje forelda. Studenten kan klage på vedtak om annullering til Nasjonal klagenemnd for fagskoleutdanning jf. kap. 5. i denne forskrifta. Kapittel 3. Vurdering og eksamen 3-1 Vurdering Vurdering vert gjennomført på ein slik måte at skulen på eit mest mogleg sikkert grunnlag kan vurdere i kva grad studenten har nådd læringsutbyttet som er skildra i studieplanen for utdanninga, jf. fagskulelova 6. Bokstavkarakterskalaen A F, der A er beste karakter og F er ikkje greidd, vert nytta i vurderinga. 3-2 Grunngjeving for karakterfastsetting (1) Ein student har rett til grunngjeving ved karakterfastsetting ved mappevurdering, prøver, innleveringar og andre arbeidskrav som dannar grunnlag for mappevurdering/emnekarakter og eksamen. Ved munnleg eksamen eller vurdering av praktiske ferdigheiter må krav om grunngjeving setjast fram straks etter at karakteren er kunngjort. Dersom karakteren vert kunngjort elektronisk, må krav om grunngjeving framsetjast innan éi veke. Ved anna vurdering må krav om grunngjeving framsetjast innan tre veker frå karakteren vart kunngjort, eller det var rimeleg at kandidaten fekk kjennskap til karakteren. (2) Grunngjeving skal normalt vere gitt innan to veker etter at studenten har sett fram krav om det. I grunngjevinga skal det gjerast greie for dei generelle prinsippa som ligg til grunn for vurderinga og for vurderinga av studenten sin prestasjon. Dersom det er gitt skriftlege retningsliner for vurderinga, skal desse vere tilgjengelege for studentane etter at karakteren er fastsett. 115

116 (3) Grunngjeving vert gjeve munnleg eller skriftleg etter sensor sitt val. Vert det sett fram klage basert på grunngjevinga, må sensor levere skriftleg grunngjeving til klagehandsamar. (4) Om studenten har bede om grunngjeving innan fristen, vil studenten kunne setje fram klage innan tre veker etter å ha motteke grunngjeving for karakterfastsettinga. Studenten vert oppmoda om å be om grunngjeving før klage vert sett fram, men det er ikkje eit krav. Sjå kap. 5 om klage og klagehandsaming. 3-3 Skikkavurdering (1) Ved einskilde utdanningar skal fagskulen vurdere om studenten er skikka for yrket. Krav til skikkavurdering skal gå fram av studieplanen. Ei skikkavurdering vert gjennomført gjennom heile studiet og er ein føresetnad for at studenten skal få vitnemål for fullført utdanning, jf. fagskulelova 11. (2) Det er styret ved klagenemnda som fattar vedtak om at ein student ikkje er skikka for yrket. Studenten har rett til å uttale seg før det vert gjort vedtak. Vert det fatta slikt vedtak, kan studenten verte utestengt frå utdanninga. Studenten kan klage på vedtaket til Nasjonal klagenemnd for fagskoleutdanning. Sjå kap. 4. om disiplinære sanksjonar og kap. 5. om klage og klagehandsaming. 3-4 Karakterskala Symbol A B C D E F Generell, ikkje fagspesifikk omtale av vurderingskriterium Framifrå prestasjon som skil seg klårt ut. Studenten har svært gode kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse. Mykje god prestasjon. Studenten har mykje gode kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse. Jamt god prestasjon som er tilfredsstillande på dei fleste områda. Studenten har gode kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse. Akseptabel prestasjon med nokre vesentlege manglar. Studenten har nokså gode kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse. Prestasjonen tilfredsstiller minimumskrava, men heller ikkje meir. Studenten har oppfylt minimumskrava som blir stilt til kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse. Prestasjon som ikkje tilfredsstiller dei faglege minimumskrava. Studenten har ikkje greidd på grunn av vesentlege manglar når det gjeld kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse. 3-5 Eksamensordning Styret sjølv gir forskrift om avlegging av og gjennomføring av eksamenar, prøver og anna arbeid, jf. lov om fagskoleutdanning 6, fjerde ledd. Dette omfattar vilkår for å gå opp til eksamen eller prøve på nytt og vilkår for tilgang til ny praksisperiode. Styret kan gi forskrift om forhold som er spesielle for den einskilde eksamen. 3-6 Tekniske fag Eksamen vert gjennomført etter følgjande minimumsplan: a) Hovudprosjekt. Hovudprosjektet vert avslutta med ein tverrfagleg prosjekteksamen som inneheld eit individuelt oppsummeringsnotat og ein munnleg eksaminasjon. Det vert gjeve ein samla karakter. b) LØM-eksamen. Emnet som omfattar dei tre LØM-faga (organisasjon og leiing, økonomistyring og marknadsføringsleiing) vert avslutta med ein tverrfagleg eksamen. c) Andre emne. Studenten skal ha eksamen i minimum to av dei andre emna. 116

117 3-7 Helsefag Eksamen vert gjennomført etter følgjande plan: a) I dei teoretiske emna blir emnekarakter gjeve på bakgrunn av innfridde arbeidskrav, skriftleg eksamen og annan aktivitet, med grunnlag i 3-1 om vurderingsformer i denne forskrifta. b) Avsluttande eksamen er ei skriftleg fordjupingsoppgåve med munnleg eksaminasjon. Det vert gjeve ein samla karakter. For å kunne gå opp til avsluttande eksamen, må studentane ha utført obligatoriske arbeidskrav, gjennomført praksisstudiar med greidd resultat, samt greidd dei føregåande emna. Fråvær kan ikkje overstige 10 % i praksisperioden. 3-8 Maritime fag Det er eksamen i alle emne som er del av studiet kvart skuleår utanom i emna fysikk, matematikk og norsk kommunikasjon, der studenten vert trekt ut til eksamen i eitt av emna kvart skuleår, jf. «Nasjonal Standard for vurdering for ettårige og toårige maritime fagskoleutdanninger». 3-9 Grøne fag (1) Det vert halde to tverrfaglege eksamenar: a) Ein tverrfagleg praktisk / munnleg eksamen. b) Ein tverrfagleg skriftleg eksamen. (2) Praksisperioden må vere bestått for å kunne framstille seg til eksamen, og fråvær kan ikkje overstige 10 % i praksisperioden Gjennomføring av eksamen etter avbrot av studium Ein student som har brote ordinær studieprogresjon og kjem attende ved eit seinare høve for å fullføre utdanninga, må inngå skriftleg avtale med fagskulen om kva eksamenar som skal gjennomførast Dokumentasjon (1) Studentar som fullfører og består ei utdanning, vil få utdelt vitnemål jf. 5 i lov om fagskoleutdanning. Vitnemålet skal innehalde: a) Emna som inngår i utdanninga. b) Omfang av emna og oppnådd karakter skal førast på vitnemålet. c) Overordna læringsutbytte. d) Omtale av eventuell praksis. e) Nivå i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR) og kvalifikasjonen som vert oppnådd. f) Karaktersystemet som vert nytta. (2) På vitnemål for teknisk fagskule skal fagretning, fordjuping og tittel på hovudprosjektet gå fram. (3) Ein student som ikkje har fullført heile utdanninga, kan be om ei karakterutskrift som syner fullført og bestått emne, eksamenar og eventuelle andre vurderingar Avsluttande vurdering, eksamen og sensur (1) Styret delegerer til rektor på den einskilde skule å nemne opp sensor ved eksamen, prøve, vurdering av oppgåver eller anna arbeid når resultatet er del av vitnemålet eller vert rekna inn i karakter for utdanninga, jf. fagskulelova 6. (2) Eksamensplanen for fagskulen skal vere tilgjengeleg tre månader før eksamen vert gjennomført. Skulen skal ha rutinar for å gjere studenten kjent med eksamensplanen som seier når og kvar det ligg føre sensur. Jf. fagskulelova 6, tredje ledd, skal sensur liggje føre innan tre veker dersom ikkje 117

118 særlege årsaker gjer det naudsynt å bruke meir tid. Styret sjølv kan gjere unntak for enkelteksamenar og fastsetje lengre frist om det ikkje er mogleg å skaffe tilstrekkeleg med kvalifiserte sensorar som er naudsynt for å avvikle sensuren på tre veker Rett til å gå opp til eksamen (1) Studentar som er tekne inn til eit emne eller eit studium ved fagskulen, har rett til å gå opp til dei eksamenar og prøver som høyrer til studiet eller emnet. Det er ikkje høve til å gå opp som privatist ved fagskulane. I kvart emne er det fastsett særskilde arbeidskrav som prøver, innleveringar eller krav om obligatorisk frammøte og/eller praksis som må vere fullført før eksamen kan gjennomførast. Nærare opplysningar om dette vert gitt i studieplanen. Studentar som ikkje oppfyller eller består arbeidskrava som er fastsett i studieplanen, har ikkje rett til å gå opp til eksamen. (2) Studentar som følgjer normalt skuleår, vert automatisk meldt opp til eksamen. Frist for å melde seg av eksamen er tre veker før eksamensdato. Dette gjeld også studentar som har meldt seg opp til ny eller utsett eksamen. (3) Ein student har rett til å ta eksamen ved fagskulen i same emne tre gonger. Ein student er å rekne som møtt til eksamen om han eller ho: a) trekkjer seg etter frist for å melde seg av b) ikkje møter på eksamen c) ikkje leverer svar d) møter på eksamen og trekkjer seg under eksamen (4) Fagskulen ved rektor kan gje dispensasjon for eit fjerde forsøk i spesielle tilfelle etter søknad frå studenten. Når ein student har teke eksamen på nytt, gjeld den beste karakteren. Gyldig fråværsårsak er sjukdom eller sterke velferdsgrunnar, og desse skal dokumenterast. Dokumentasjonen skal leverast/vere poststempla så raskt som mogleg og seinast innan tre vekedagar etter eksamen. (5) Det er mogleg å ta eventuell praksisperiode ein gong til om ein ikkje har greidd denne, med mindre anna er bestemt i studieplanen. Vedtak om ikkje bestått praksisperiode er eit enkeltvedtak, og studenten har klagerett. Sjå kap. 5. for korleis gå fram ved klage. (6) Når ein student ikkje fullfører studiet/emnet innan normert studietid og det i mellomtida er gjort vesentlege endringar i fag- eller studieplan, gjeld retten til å fullføre etter den opphavlege fag- eller studieplan i eitt år etter at endringa vart gjort gjeldande Studieprogresjon ved dei maritime fagskuleutdanningane Ved dei maritime fagskuleutdanningane må studenten ha bestått alle emna det første året for å ha rett til å gå vidare til emna på andre året. Studenten vil ikkje tape retten til å gå vidare til andre året før fristen for kontinuasjonseksamen har gått ut. Om studenten består kontinuasjonseksamen, vert ikkje retten til å gå vidare tapt. Ved tap av rettar har studenten klagerett. Sjå kap. 5. for korleis gå fram ved klage Studieprogresjon ved dei tekniske fagskuleutdanningane (1) Ved dei tekniske fagskuleutdanningane kan studenten berre ha stroke i eitt emne for å kunne gå vidare med utdanninga. (2) Det er ikkje mogleg å utsetje eit emne fullt ut til året etter med mindre det ligg føre særskilde tilhøve. Det vil seie at dersom studenten ikkje har levert nokon av arbeidskrava i eit emne, vil studenten tape retten til å fullføre utdanninga. Rektor kan gje dispensasjon til å utsetje, eller ta opp att eit emne, ved særskilde høve etter søknad. Ved tap av rettar har studenten klagerett. Sjå kap. 5. for korleis gå fram ved klage. 118

119 3-16 Studieprogresjon ved dei helsefaglege fagskuleutdanningane Dei helsefaglege utdanningane er emnestrukturerte, og dei ulike emna byggjer på kvarandre. Ein student må ha bestått eit emne for å kunne fortsette i studiet på det neste. Alle emna og praksis skal vere bestått før studenten kan ta avsluttande eksamen. Rektor kan gje dispensasjon til å utsetje, eller ta opp att eit emne, ved særskilde høve etter søknad. Ved tap av rettar har studenten klagerett. Sjå kap. 5. for korleis gå fram ved klage Krav om frammøte Det er krav om 80 % frammøte til undervisninga ved Fagskolane i Hordaland. Studentar som ikkje fyller dette kravet, kan miste retten til å fortsette studiet. Ved tap av rettar har studenten klagerett; sjå kap. 5. om klage og klagehandsaming Eksamen under særskilde vilkår (1) Studentar som av medisinske eller andre grunnar har behov for spesiell tilrettelegging ved den praktiske gjennomføringa av eksamen, må sende søknad til rektor ved den einskilde skule om dette seinast tre veker før eksamen. Om det oppstår akutt behov for tilrettelegging, kan det gjerast unntak frå søknadsfristen. Søknaden må innehalde dokumentasjon frå sakkunnig instans (til dømes lege, logoped, psykolog) med omtale av behovet for særleg tilrettelegging i eksamenssituasjonen. (2) Særordningar kan vere spesiell fysisk tilrettelegging, bruk av særskilde hjelpemiddel og/eller utvida tid til eksamen, eller i spesielle tilfelle alternativ eksamensform. Døme på særordningar er: Eige eksamenslokale, bruk av PC, skrivehjelp, munnleg eksamen i staden for skriftleg, høgtlesing av oppgåva, høgtlesing av svara for korrektur, ekstra pausar med høve til å kvile, ammepausar og liknande. (3) Ved skriftleg eksamen med tilsyn kan det verte gjeve utvida tid med inntil 25 % av normal eksamenstid; maksimalt éin time. (4) Særordningar skal likevel vere slik at eksamensprestasjonen vert vurdert etter vanlege faglege kriterium. (5) Eventuelt avslag på søknad om tilrettelagt eksamen er eit enkeltvedtak, og studenten har klagerett. Sjå kap. 5. for korleis gå fram ved klage Fusk og forsøk på fusk (1) Det vert vurdert som fusk om ein student nyttar ulovlege hjelpemiddel under eksamen eller prøve eller på andre måtar handlar i strid med eksamensreglement eller reglar om kjeldebruk bestemt av fagskulen. Om det under eksamenar eller prøver med tilsyn oppstår situasjonar som gjer at ein student kan mistenkast for fusk, skal studenten straks gjerast merksam på at forholda vil bli rapportert til administrasjonen ved fagskulen for vidare handsaming. (2) Studenten skal ha høve til å velje om han/ho ønskjer å avbryte eller fortsette eksamen. Det same gjeld for studentar som har hjelpt andre til fusk. Studentar som har fuska eller forsøkt å fuske, vil få eksamen eller prøve annullert. Det er styret ved klagenemnda som fattar vedtak om annullering (jf. 3-20) på grunn av fusk eller forsøk på fusk, og eventuelle disiplinære sanksjonar ( 4-1 tredje ledd). 119

120 3-20 Annullering av eksamen (1) Styret ved klagenemnda kan annullere eksamen/emnekarakter om studenten har fuska eller er blitt tatt opp til utdanninga ved hjelp av falskt vitnemål eller anna form for utilbørleg oppførsel, jf. lov om fagskoleutdanning 9. Høve til annullering vert ikkje forelda. Sjå 4-1 tredje ledd i høve til disiplinære sanksjonar i samband med annullering på dette grunnlag. (2) Etter avgjersle om annullering skal eventuelt vitnemål eller karakterutskrift leverast tilbake til fagskulen. Om vitnemål eller karakterutskrift ikkje vert levert tilbake til skulen i rett tid, kan skulen krevje hjelp frå namsmannen i samsvar med reglane i tvangsfullbyrdingslova kap.13. Dannar vitnemålet grunnlag for autorisasjon for yrkesutøving skal fagskulen gje melding om annullering til vedkommande mynde. (3) Annullering av eksamen er eit enkeltvedtak, og studenten kan klage på vedtaket til Nasjonal klagenemnd for fagskoleutdanning. Sjå kap. 5. for korleis ein går fram ved klage og kva rettar studenten har ved disiplinære sanksjonar. Kapittel 4. Disiplinære sanksjonar 4-1 Utestenging og bortvising (1) Ein student som trass skriftleg varsel frå fagskulen gjentekne gonger opptrer på ein måte som verkar grovt forstyrrande for medstudentar sitt arbeid eller for verksemda ved fagskulen elles, kan etter vedtak av styret ved klagenemnda verte bortvist frå fagskulen i inntil eitt år. Med bortvising meiner ein at studenten ikkje får delta i undervisning eller opphalde seg på skulen sitt område i bortvisningsperioden. Dersom ein student på trass av skriftleg varsel frå fagskulen ikkje etterkjem eit vedtak om bortvising, kan styret vedta å stenge ute studenten frå utdanninga i inntil eitt år. Med utestenging meiner ein her å miste retten til å fullføre studiet. (2) Styret ved klagenemnda, kan vedta at ein student som har skapt fare for liv eller helse - eller har oppført seg grovt usømmeleg - overfor nokon studentane har møtt i samband med undervisning eller praksisopplæring, vert utestengt frå fagskuleutdanning med klinisk undervisning og praksisstudium, og vert fråteken retten til å gå opp til eksamen i slik utdanning ved fagskulen i inntil tre år. Det same gjeld dersom ein student har brote lovfesta teieplikt. (3) Styret ved klagenemnda kan vedta at ein student som har nytta falskt vitnemål, andre falske dokument eller anna form for uheiderleg åtferd, eller som har fuska eller forsøkt å fuske, vert utestengt frå all utdanning ved fagskule og vert fråtatt retten til eksamen ved fagskulen i inntil eitt år. Tilsvarande gjeld for ein student som forsetteleg har medverka til fusk. (4) Eit vedtak om bortvising eller utestenging av ein student kan berre fattast med minst to tredels fleirtal i styret ved klagenemnda. Studenten skal ha høve til å forklara seg før kvart vedtakspunkt. Vedtaket er eit enkeltvedtak, og studentane kan klage til Nasjonal klagenemnd for fagskoleutdanning. Sjå kap. 5. for korleis gå fram ved klage. Kapittel 5. Klage og klagehandsaming 5-1 Klageinstans (1) Ved klage på karakterfastsetjing vert det gjeve ny sensur eller ny vurdering. Les om grunngjeving for karakter under 3-2, klage på mappeevaluering/emnevurdering under 5-3 og eksamen under 5-4. (2) Ved klage på bortvising, utestenging eller annullering av eksamen er det Nasjonal klagenemnd for fagskoleutdanning som er klageinstans. Ved alle andre klager er det styret ved klagenemnda som er ansvarleg for klagehandsaming. Klagenemnda består av minimum fem medlemmar etter følgjande 120

121 kvalifikasjonar; leiar og vara for leiar fyller dei lovfesta krava til lagdommarar og er ikkje tilsett ved fagskulen, to medlemmar frå Fagskolane i Hordaland og to studentar. Alle medlemmane har personleg vara, og mandatet til klagenemnda vert innretta i høve til forvaltningslova. (3) Klager som vert handsama av styret si klagenemnd, er som følgjer: a) formelle feil ved eksamen (t.d. feil ved oppgåveteksten, eksamensavvikling eller ved gjennomføring av sensur) b) eksamen under særskilde vilkår c) opptak d) fritak eller innpassing av emne e) tap av rettar 5-2 Framgangsmåte og fristar (1) Alle klager skal sendast til den einskilde fagskule ved rektor, som anten sender klaga til handsaming for ny sensur eller til handsaming i styret si klagenemnd. (2) Studenten må sende klaga seinast tre veker etter at vedtaket er gjort kjent, eller han eller ho har hatt rimeleg høve til å gjere seg kjent med vedtaket. Studenten skal få svar på klaga seinast innan ein månad. Dersom klagehandsaminga tek lengre tid, skal klagar underrettast om dette skriftleg. Klaga skal vere skriftleg og sendast til fagskulen sitt post-mottak (e-post eller brev). (3) Klage over formelle feil ved eksamen må varslast innan tre veker etter at studenten er eller burde vore kjent med det forhold som gir grunnlag for klage. (4) Finn klagenemnda at det er gjort formelle feil, og det er rimeleg å tru at dette kan ha vore viktig for prestasjon eller vurdering for ein eller fleire studentar, skal det gjennomførast ny sensur, eller haldast ny eksamen så snart som mogleg. (5) Den skriftlege klaga skal innehalde: a) kven som klagar (namn, adresse og studentnummer) b) vedtak det vert klaga over c) kva klaga gjeld og grunngjeving for denne d) dato og underskrift/er 5-3 Klage på mappevurdering/emnekarakter (1) Studenten har rett til å klage på karakterfastsetting ved alle prøver og innleveringar som har konsekvens for avsluttande vurdering i eit emne. Ved klage på karakter ved prøver eller innleveringar må studenten setje fram klage innan tre veker frå karakteren var gjort kjent, eller tre veker etter at studenten har fått grunngjeving. Ved klage på endeleg karakter ved mappevurdering/emnekarakter er det berre mogleg å klage på sluttvurderinga og ikkje på enkeltståande prøver og innleveringar tilbake i tid. (2) Om studenten set fram klage på karakter ved prøve, innlevering og andre arbeidskrav som har konsekvens for avsluttande vurdering, skal det verte gjort ei ny fagleg vurdering av ein annan part. Studenten vert oppmoda til å be om grunngjeving før det vert sett fram klage. (3) Ved klage på avsluttande vurdering i høve til mappevurdering/emnekarakter kan studenten berre klage på summen av karakterfastsettinga; det vil seie den totale vurderinga av dei karakterane som er del av mappevurderinga/emnekarakteren. Studenten har rett på grunngjeving for karakterfastsetting. Ved klage på mappevurdering/emnekarakter skal det gjerast ny vurdering av ein annan fagskule. Karakterfastsetting ved klagehandsaming etter denne paragraf kan ikkje påklagast. 121

122 (4) Ved klage over karakterfastsettinga på gruppeeksamen (der ein får gruppekarakter) må alle gruppemedlemmene samla samtykke i og skrive under på klaga. 5-4 Klage på eksamen (1) Ved klage over karakterfastsetting ved ein eksamen skal to nye sensorar nyttast. Ny sensur skal liggje føre innan same fristar som gjeld for ordinær eksamen. Endring kan gjerast både til gunst og ugunst for klagar. Karakterfastsetting ved ny sensur etter denne paragraf kan ikkje klagast på. (2) Om den endelege karakteren blir fastsett på grunnlag av ei munnleg prøve/justering i samanheng med ein skriftleg deleksamen, og klagar får medhald i klage på sensuren av den skriftlege delen av eksamen, skal det haldast ny munnleg eksamen før ny endeleg karakter kan setjast. (3) Vurdering av munnleg prestasjon eller anna vurdering som på grunn av type prøve ikkje let seg etterprøve, kan ikkje klagast på med mindre det gjeld formelle feil ved eksamen. Kapittel 6. Avsluttande føresegner 6-1 Mindre endringar i forskrifta (1) Administrasjonen ved Opplæringsavdelinga i Hordaland fylkeskommune har rett til å gjere mindre endringar i denne forskrifta slik at den er i tråd med gjeldande lover og tilhøyrande forskrifter og krav som er sett fram av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT). 6-2 Ikraftsetjing og oppheving a) Denne forskrifta trer i kraft b) Samtidig vert reglement for Fagskolane i Hordaland gjeldande frå oppheva. 122

123 Deres ref.: Vår ref.:08/2017 Dato: Høringssvar Forskrift om opptak, eksamen, disiplinære sanksjonar og klagehandsaming for Fagskolane i Hordaland ONF Organisasjon for Norske Fagskolestudenter viser til brev av og takker for muligheten til å avgi høringssvar på ovennevnte høring. ONF står som høringsinstans for flere av fagskolene som nå fastsetter sine forskrifter for opptak, eksamen, studier og klagebehandling. Vi har derfor valgt å svare med generelle merknader til høringene for å gjøre oppmerksom på punkter ONF har erfart kan være en utfordring og som det er viktig at tas hensyn til. Studentbetaling til formål som kommer studentene til gode ONF erfarer at det varierer om, til hvilke formål og hvor mye fagskoler krever inn i studentbetaling fra studentene. Med studentbetaling mener vi her skolepenger eller andre avgifter knyttet til studiet. Både private fagskoler og offentlige fagskoler kan fastsette en form for studentbetaling så fremt det ikke ved tildeling av offentlige tilskudd er forutsatt av utdanningen skal være gratis jf. 16 i fagskoleloven, at egenbetalingen kommer studentene til gode og er i tråd med fagskolelovens formål jf. 1. ONF er gjort oppmerksomme på at enkelte offentlige og private fagskoler ikke har anledning til å kreve noen form for studentbetaling selv til formål som kommer studentene til gode. Det skaper en unødvendig hindring for å tilknytte fagskolen en studentsamskipnad eller annen velferdsorganisasjon i framtiden og for studentdemokratiet dersom de ønsker å melde fagskolen inn i interesseorganisasjon for studenter som ONF Organisasjon for Norske Fagskolestudenter. ONF ber derfor fagskoler vurdere om å forskriftsfeste at fagskolen kan ta studentbetaling til formål som kommer studentene til gode, herunder studentvelferd og studentdemokratiet. Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Postboks 6738 St. Olavs Plass Mariboes gate Oslo 0183 Oslo Org no. post@fagskolestudent.no

124 Rett til adgang til eksamen I forskriften framgår det hvilke krav som må oppfylles for at studenten får rett til å gå opp til eksamen. ONF mener det er fordelaktig at fagskoler vurderer krav som bør tilknyttes retten til å gå opp til eksamen utover å være tatt opp som student. Der det stilles flere krav vil det bidra til en tydeligere forpliktelse fra studentenes side ovenfor fagskolen og gi økt forutberegnelighet for institusjonene. Slike krav kan variere etter eierskapsform og lokale retningslinjer fagskolen er underlagt. Eksempler fra fagskolers forskrifter og forskriftene til høyskoler og universitet er følgende: - Er semesterregistrert som student ved fagskolen - Har betalt avgifter knytter til studiet (studieavgift, eksamensavgift, skolepenger, semesteravgift eller lignende) - Har signert studiekontrakt - Har bestått arbeidskravene fastsatt i studieplanen. De fagskolene som er tilknyttet en studentsamskipnad kan legge til krav i forskriften om at studenter må betale semesteravgift til samskipnaden for adgang til eksamen ved utdanningsinstitusjonen 1, på samme måte som samskipnadsloven og forskriften pålegger dette for høyskoler og universitet. Upartisk og faglig betryggende vurdering av eksamen og annet arbeid Studenter på fagskoler har rett på at deres læringsutbytte blir prøvet på en upartisk og faglig betryggende måte jf. 6 fgskol første ledd. For å ivareta dette bør skriftlige eksamener og andre avsluttende oppgaver anonymiseres i størst mulig grad slik at kandidatens identitet så langt dette er praktisk mulig ikke gjøres kjent for sensor. Eksempelvis ved at studentene får tilgang på kandidatnummer som de markerer besvarelsen med. I tilfeller hvor studenter kan levere med sitt eget navn på besvarelsen oppleves det ikke upartisk og er mindre betryggende for studentene. Høyskoler og universitet har ordning med kandidatnummer gjennom Felles studentsystem FSAT og deres tjeneste StudentWeb. Fagskoler har i dag ikke tilsvarende system og ONF ber derfor fagskolen selv vurdere hvordan de kan sikre en upartisk eksamensordning studentsamskipnadsloven Den som ikke betaler semesteravgiften, får ikke adgang til eksamen ved utdanningsinstitusjonen. Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Postboks 6738 St. Olavs Plass Mariboes gate Oslo 0183 Oslo Org no. post@fagskolestudent.no

125 Klaging på karakter ved eksamen Studenter som klager på karakterer ved eksamen har rett til ny sensur. I disse tilfellene er anbefaler ONF og tydeliggjøre at klagesensorer ikke opplyses om kandidatens karakter. Med vennlig hilsen, Organisasjon for Norske Fagskolestudenter Silje Kjørholt Leder Christoffer Blaalid Nestleder Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Postboks 6738 St. Olavs Plass Mariboes gate Oslo 0183 Oslo Org no. post@fagskolestudent.no

126 Til : Styret for Fagskolane i Hordaland Fra : Tekna, ved hovedtillitsvalgt Geir-Magne Haugland Dato : 3. april 2017 Høringsuttalelse Forslag til Forskrift om opptak, eksamen, disiplinære sanksjonar og klagehandsaming for Fagskolane i Hordaland Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening, har i Hordaland fylkeskommune pedagogisk ansatte innen fagskole og videregående skole. Vi ønsker å gi uttalelse til høringen om forslag til Forskrift om opptak, eksamen, disiplinære sanksjonar og klagehandsaming for Fagskolane i Hordaland. Tekna sine medlemmer arbeider innen tekniske fag og realfag. Vår uttalelse er derfor i hovedsak relatert til disse delene av fagskoleutdanningen. Den nye forskriften skal erstatte Studentreglement for Fagskolane i Hordaland. TEKNA har følgende kommentarer : 2-8 (1). «Styret ved klagenemnda» Det er gjennom utkastet til forskrift benyttet forskjellige benevninger for klageinstans. Forutsatt at man her mener «Lokal klagenemnd» etter Lov om fagskoleutdanning 13 mener vi at dette er en bedre benevning som bør brukes gjennom hele forskriften. Er det ment Styret eller Lokal klagenemnd i denne paragrafen? 2-10 linje 3. «klagenemnda til fagskulestyret.» Vi mener det bør stå Lokal klagenemnd (1). «Styret ved klagenemnda.» Er det ment Styret eller Lokal klagenemnd? 3-2 (3). «klagehandsamar.» Det må presiserer hvem som er klagehandsamar. Er det ment Lokal klagenemnd? 3-3 (2). «styret ved klagenemnda.» Er det ment Styret eller Lokal klagenemnd? 3-4. Karakterskala Karakterskalaen benyttes til faglig vurdering av prøver, emnekarakter og eksamenskarakter. De to siste kommer på vitnemålet. Karakterskalaen er tilstrekkelig når det gjelder vurdering av prøver og eksamener. 126

127 For emnekarakter er det annerledes. Tidligere ble karakterskalaen benyttet kun for faglig vurdering. I de tilfeller at studenten ikke hadde oppfylt arbeidskravene i et emne, eller at tilstedeværelse i et emne var for lavt, ble det ikke foretatt faglig vurdering. I de tilfellene ble det i stedet gitt opplysningen «Ikke vurdert» (forkortet : i.v.). Fra et tidspunkt ble de ansatte ved Bergen tekniske fagskole instruert til ikke å bruke «Ikke vurdert», men i stedet gi den faglige vurderingen «F» til studentene som ikke var blitt faglig vurdert. Denne bruken av vurderingen «F» er problematisk siden "F" får en dobbeltrolle. Man vet ikke om «F» betyr at studenten ikke har bestått på grunn av manglende oppfyllelse av arbeidskrav eller tilstedeværelse, eller om det betyr at studenten har fått en faglig vurdering som er for svak til å bestå emnet. Fagskolestyret må finne ut hvilken praksis som skal benyttes videre. Dersom «F» i fortsettelsen skal ha denne dobbeltrollen mener vi at omtalen av vurderingskriterium for «F» må endres slik at begge betydningene er beskrevet «Styret sjølv gir forskrift om avlegging av og gjennomføring av eksamenar, prøvar og anna arbeid, jf. Lov om fagskoleutdanning 6, fjerde ledd.» Vi mener at setningen må skrives om slik at den sier at styret har gitt slik forskrift, og med referanse til hvor man finner denne forskriften (1). «Styret delegerer til rektor på den einskilde skule å nemne opp sensor ved eksamen, prøve, vurdering av oppgåver eller anna arbeid når resultatet er del av vitnemålet eller vert rekna inn i karakter for utdanninga, jf. Fagskulelova 6.» Vi savner faglige kvalifikasjonskriterier for sensor for de forskjellige typer vurderinger. Noen vurderinger utføres av faglærer, andre vurderinger må gjøres av sensor som hentes inn til Fagskolen. Tekna mener at eksamen må vurderes av to sensorer (i samsvar med denne forskriftens 5-4 (1)), en intern og en ekstern (som i Fagskoleloven 6 om Avsluttende vurdering, eksamen og sensur. : «Det skal være ekstern evaluering av vurderingen»). Det må undersøkes og presiseres hva som etter Fagskoleloven 6 menes med ekstern evaluering. Er det sensor hentet fra utenfor Fagskolen i Hordaland, eller er det sensor hentet fra utenfor skoleeier Hordaland fylkeskommune? 3-13 (1) siste setning. «Studentar som ikkje oppfyller eller består arbeidskrava som er fastsatt i studieplanen, har ikkje rett til å gå opp til eksamen.» Vi mener at det må presiseres om dette gjelder eksamen i et bestemt emne eller om det gjelder enhver eksamen i studentens utdanning (1) slutten av siste setning. «handlar i strid med eksamensreglement eller reglar om kjeldebruk bestemt av fagskulen.» Vi mener at setningen må inneholde referanse til hvor man finner Eksamensreglement for fagskolen i Hordaland og Reglar om kjeldebruk bestemt av fagskulen. 127

128 3-20 (1). «Styret ved klagenemnda.» Er det ment Styret eller Lokal klagenemnd? 4-1 (1) tredje linje. «styret ved klagenemnda.» Er det ment Styret eller Lokal klagenemnd? 4-1 (1) sjette linje. «styret.» Er det ment Styret eller Lokal klagenemnd? 4-1 (2). «Styret ved klagenemnda.» Er det ment Styret eller Lokal klagenemnd? 4-1 (3). «Styret ved klagenemnda.» Er det ment Styret eller Lokal klagenemnd? 4-1 (4) andre linje. «styret ved klagenemnda.» Er det ment Styret eller Lokal klagenemnd? 5-1 (1). «Ved klage på karakterfastsetjing vert det gjeve ny sensur eller ny vurdering.» For eksamen står dette spesifisert i Fagskoleloven 8 fjerde avsnitt. Er ny vurdering tilstrekkelig klagebehandling for prøve og emnekarakter? 5-1 (2) Første setning. «Ved klage på bortvising, utestenging eller annullering av eksamen er det Nasjonal klagenemnd for fagskoleutdanning som er klageinstans.» Vi mener teksten med fordel kan liste opp virkeområdet for Nasjonal klagenemnd på samme måte som i Forskrift om fagskoleutdanning (2) linje 2. «styret ved klagenemnda.» Er det ment Styret eller Lokal klagenemnd? 5-1 (2) linje 3-6. «Klagenemnda består av minimum fem medlemmer.» Fagskoleloven sier at den lokale klagenemnda skal ha fem medlemmer. Vi mener teksten frå Fagskolelovens 13, avsnitt, med fordel kan benyttes : Den lokale klagenemnda skal ha fem medlemmer med personlige varamedlemmer. Lederen og varamedlemmet for lederen skal fylle de lovbestemte kravene for lagdommere. Lederen og varamedlemmet for lederen skal ikkje være ansatt ved Fagskolen i Hordaland. To av medlemmene skal være studenter. Klagenemnda er vedtaksfør når lederen eller varamedlemmet for lederen og to andre medlemmer er tilstede. Den lokale klagenemndas vedtak i saker om fagskolens enkeltvedtak kan ikkje påklages. Tekna har ytterligere kommentarer til sammensetningen av Lokal klagenemnd : Når en rektor gjør vedtak gjør han det på vegne av skoleeier Hordaland fylkeskommune. Når en lærer vurderer og setter karakter gjør han det også på vegne av skoleeier Hordaland fylkeskommune. I begge tilfeller er det gjort enkeltvedtak etter Forvaltningsloven. Det kan komme klage på disse vedtakene. Forvaltningsloven sier at enkeltvedtak skal påklages til det forvaltningsorgan som er nærmest overordnet det forvaltningsorgan som har truffet vedtaket. 128

129 Forvaltningsorganet overordnet Hordaland fylkeskommune er fylkestinget, eller særskilt klagenemnd oppnevnt av fylkestinget. Fagskoleloven 13 sier at fagskoler skal opprette en lokal klagenemnd som skal behandle klager over enkeltvedtak. Med bakgrunn i prinsippene for klagebehandling i Forvaltningsloven mener Tekna at medlemmene av Lokal klagenemnd ikke kan være arbeidstakere i Hordaland fylkeskommune, og at de som skal utføre ny vurdering etter klage på karakter ved prøve, emnevurdering eller eksamen heller ikke kan være arbeidstakere i Hordaland fylkeskommune. Klagebehandling er i utgangspunktet lagt til fylkestinget. Når Fagskoleloven sier at det skal opprettes Lokal klagenemnd mener vi at deltakerne i denne ikke må ha nærmere relasjon til fagskolen enn medlemmer av fylkestinget. Vi mener at medlemmer av Lokal klagenemnd kan være medlemmer av Fylkestinget i Hordaland. I den grad man må knytte til seg faglig og skolemessig kompetanse må det hentes fra andre fylkeskommuner. 5-1 (3). «styret si klagenemnd.» Vi mener det bør stå Lokal klagenemnd. 5-2 (1). «, som anten sender klaga til handsaming for ny sensur eller til handsaming i styret si klagenemnd.» Tekna mener at klage på vurdering er klage på enkeltvedtak og må sendes via Lokal klagenemnd. Klagesaker som skal til Nasjonal klagenemnd bør gjerne også sendes via Lokal klagenemnd. Da vil alle klagesaker mottatt av fagskolen bli å sende til Lokal klagenemnd. «, som sender klaga til vidare handsaming i Lokal klagenemnd.» 5-2 (4). «klagenemnda.» Vi mener det bør stå "... den lokale klagenemnda...". 5-3 (2) andre linje. «, skal det verta gjort ei ny fagleg vurdering av annan part.» Vi mener at «Annan part» må være en part utenfor skoleeier Hordaland fylkeskommune. Se begrunnelse ovenfor til 5-1 (2) linje (3) andre linje. «skal det gjerast ny vurdering av ein annan fagskule.» Vi mener at «Annan fagskule» må være en fagskole der Hordaland fylkeskommune ikke er skoleeier. Se begrunnelse ovenfor til 5-1 (2) linje (1). «skal to nye sensorar nyttast.» Vi mener at «To nye sensorar» ikke må være ansatte i Hordaland fylkeskommune. Se begrunnelse ovenfor til 5-1 (2) linje

130 Oppsummering Organisasjon/Virksomhet Virksomhets-/ Organisasjonsnavn Adresse Haugeveien 28 Høyringsuttaler - Forskrift for Fagskolane i Hordaland Studentrådet ved Fagskolen i Hordaland Postnr./-sted 5005 Bergen Kontaktperson Namn E-post Jakob Vintertun jvintertun@gmail.com Uttale Studentrådet ved Fagskolen i Hordaland samtykkjer dei nye Forskriene for Fagskolane i Hordaland. Studentrådet tykkjer det er posivt at regheitane rundt eksamen og klaging et betre forklart. Mvh Jakob Vintertun Studentrådsleiar 130