Veiledning om hold av SKILPADDE

Transkript

1 Veiledning om hold av SKILPADDE

2 Til deg som har eller vurderer å skaffe deg kjæledyr Å ha kjæledyr medfører et stort ansvar. Et dyr er ikke en bruk og kast -vare, men et levende og følende individ. Dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige belastninger. Som dyreeier må du spørre deg selv: «Hva kan jeg gjøre for å tilfredsstille dyrets behov og gi det et godt liv?» Du må tenke nøye gjennom om et kjæledyr passer inn i hverdagen din. 2

3 Som dyreeier har du ansvar for: Å skaffe deg kunnskap om dyrets behov Kjæledyr har behov for å bli aktivisert og leve i et miljø som er tilpasset dyrearten. Hvordan dyrearten lever i naturen, gir en pekepinn om hvilke behov kjæledyret ditt har. Trenger det å være sammen med andre dyr av samme art, ha mulighet for å gjemme seg på et trygt sted eller stadig utforske nye miljøer? Dyr som kjeder seg, er ensomme, utrygge eller frustrert på annen måte, kan utvikle atferdsforstyrrelser. Det er du som er ansvarlig for at dyret ditt har det godt. Før du velger å anskaffe et kjæledyr, må du sette deg grundig inn i dyreartens behov. Du bør kjøpe eller låne en bok om dyrearten og skaffe informasjon fra dyrebutikken, oppdretteren eller interesseforeningen. Du kan også finne mye informasjon på internett. Å verne dyret mot sykdom, skade og smerte Du må gjøre det du kan for å hindre at dyret ditt blir sykt, skadet eller sprer sykdom til andre dyr eller mennesker. Hvis dyret likevel blir sykt eller skadet, har du ansvaret for å begrense lidelsen. Du må blant annet vurdere om dyret bør tas med til veterinær. Mange sykdommer og skader kan behandles med legemidler og inngrep. Noen ganger er det likevel bedre å avlive et lidende dyr enn å utsette det for langvarig, smertefull behandling. Dette kan veterinæren hjelpe deg å vurdere. Kjæledyr skal avlives av veterinær eller andre personer som vet hvordan dette skal gjøres. Andre ting å tenke over: 16-årsgrense Ikke alle dyr egner seg for barnefamilier. Barn må lære at dyr skal behandles forsiktig, og at dyr ikke er leketøy. Barn under 16 år har ikke lov til å ha ansvar for dyr alene. Dette gjelder også for dyrepass i ferier. Selv om barn får «egne» kjæledyr, er det uansett de voksne som har ansvaret for dyrets velferd. Godt naboskap Kjæledyr kan sjenere naboene. Du bør tenke over om dyret passer inn der du bor. Forebygg uønsket formering Kjæledyr bør ikke formere seg uten at dette er planlagt. Mange arter formerer seg raskt hvis du ikke passer på å skille kjønnsmodne hanndyr og hunndyr. Å drive oppdrett på dyr krever mye tid og kunnskap. Ukritisk avl kan føre til genetiske defekter, som igjen fører til lidelser for dyra. Hvis du velger at dyrene dine skal få unger, er det ditt ansvar å sørge for at de får gode hjem. Dyrevelferdsloven sier mer om hvordan dyr skal behandles. Du finner loven og mer informasjon på Hilsen Mattilsynet 3

4 Skilpaddens biologi og atferd Skilpadder er en dyregruppe som tilhører reptilene, eller krypdyrene. Krypdyr er vekselvarme, de vil si at kroppstemperaturen er avhengig av temperaturen i omgivelsene. Skilpadder kjennetegnes ved et skall som beskytter kroppen. Skallet er unikt for den enkelte skilpadde, noe som gjør det mulig å identifisere hvert enkelt individ. Skilpadder har korte bein og en lang hals som gjør at de kan strekke hodet ned til bakken for å spise. De kan trekke alle kroppsdeler inn i skallet. Det finnes mange typer skilpadder, fra kjempeskilpadder på flere hundre kilo til små dyr på noen hundre gram. Noen arter er kjøttetere og andre er planteetere. Skilpadder deles i tre hovedgrupper: Landskilpaddene, vannskilpaddene og havskilpaddene. I Europa er det landskilpaddene som er vanligst, og i Norge er det middelhavsskilpaddene i slekten Testudo som oftest holdes i fangenskap. I naturen lever de europeiske landskilpaddene flere individer sammen i et område. De tilbringer mye tid på å beite på mange forskjellige planter. I vinterhalvåret går de i dvale. Landskilpadder er vanligvis trege i bevegelsene, men de kan sette opp en imponerende fart hvis de blir skremt. 4

5 Hva du bør tenke over - før du skaffer deg skilpadde Innførsel, hold og salg av skilpadder og andre reptiler har vært forbudt i Norge siden 1976, og dyr som holdes ulovlig blir beslaglagt. Dersom du ønsker å innføre og holde en skilpadde (eller overta et allerede innført dyr) må du søke dispensasjon fra Mattilsynet. Det har vært gitt dispensasjon fra forbudet til personer med helseplager som hindrer hold andre typer kjæledyr, for eksempel allergi mot dyrehår. Slike dispensasjoner gjelder kun hold av landskilpadder av typen Testudo og Geochelone/Stigmochelys. Innførsel av herpetiler er også regulert av Viltloven og av Washingtonkonvensjonen, som regulerer den internasjonale handelen med truede arter (The Convention on International Trade in Endangered Species CITES). Innførselstillatelse for slike dyr søker du om hos Miljødirektoratet. Unntak gjelder for landskilpadder av typen nevnt over, hvor Mattilsynet kan behandle søknad om innførsel og hold uten innførselstillatelse. Det kreves likevel en CITES-sertifisering, i form av eksporttillatelse fra avsenderlandet. Skilpadder lever normalt i over 50 år, noen opp mot 100 år. Å holde et slikt dyr i fangenskap medfører derfor et betydelig ansvar, og du bør tenke nøye gjennom om du er forberedt på å ta deg av et dyr over lang tid. Skilpadder er sosiale dyr som bør holdes minst to sammen. To eller flere hunner går som regel sammen uten problemer. Hanner kan være påtrengende mot hunner og aggressive mot andre hanner i parringstiden. Du bør derfor bare holde én hann i et terrarium, sammen med én eller flere hunner. Når to eller flere skilpadder skal bo sammen, er det viktig at de har god plass. Terrariet må være stort nok til at hvert individ kan trekke seg tilbake til sitt eget område og samtidig ha tilgang på gjemmested, mat og vann. Følg med på om alle skilpaddene spiser og trives, og sørg for at de kan slippe unna hverandre ved behov. Hanner av arten russisk landskilpadde (Testudo horsfieldii) bør alltid holdes alene, da de er aggressive mot andre individer. Skilpadder er vekselvarme dyr som er tilpasset et varmt klima. Dersom skilpadder skal trives i fangenskap, må du tilby dem et miljø som likner deres naturlige levemiljø. Du bør søke råd i dyrebutikk, hos erfarne skilpaddeeiere, i bøker eller på internett når du skal lage et godt levemiljø for skilpaddene dine. Noen arter vil gå i dvale (hibernere). For at dette skal foregå på en riktig måte i fangenskap, er det viktig at du legger forholdene til rette. 5

6 Skilpaddene i ferien Du er ansvarlig for at dyra dine får forsvarlig stell, også når du er bortreist. Før du anskaffer deg skilpadde bør du derfor snakke med venner og familie om hjelp til feriepass. Det er sjelden noen god idé å ta med skilpadder på ferie. De liker ikke å flyttes til nye steder. Derfor bør du få noen til å passe på skilpaddene der de føler seg hjemme. Gi instruksjoner om renhold og fôring og oppgi også nummeret til veterinæren i tilfelle noe uforutsett skulle skje. Barn og skilpadder Skilpadder kan være fine hobbydyr for barn som er allergiske mot dyr med pels, forutsatt at en voksen tar ansvaret for at dyrene får riktig stell. Vær likevel klar over at dette ikke er kjæledyr som skal løftes og koses med. Håndtering er stressende for skilpadder og bør bare gjøres når det er absolutt nødvendig. Smitte fra skilpadder Alle reptiler, inkludert skilpadder, kan være bærere av salmonella. Det er få mennesker som blir smittet av salmonella fra reptiler og det fører sjelden til alvorlige infeksjoner. Smittefaren reduseres hvis du er nøye med å vaske hendene godt etter å ha tatt på skilpadden. Små barn og personer med svekket immunsystem bør likevel ikke håndtere skilpadder eller andre reptiler. 6

7 Krav til miljø og nødvendig utstyr Skilpadder krever en stor innhegning hvor du kan regulere temperatur, fuktighet og lys slik at de trives. Dette kalles et terrarium. Terrariet innredes slik at det likner på den aktuelle artens naturlige levemiljø, eller biotop. Skilpadder kan bo innendørs året rundt eller holdes ute i et oppvarmet hus med utendørs innhegning til sommerbruk. Et drivhus med tilhørende luftegård er ofte en god løsning. Drivhuset forlenger sesongen minst én måned i hver retning, slik at sommeren starter tidligere og varer lengre. I Norge er temperaturen uforutsigbar, spesielt om våren og høsten. Det kan derfor være nødvendig med en termostatstyrt varmekilde i drivhuset slik at temperaturen ikke svinger for mye. Hvis du holder skilpaddene ute om sommeren, må du la dem være ute hele døgnet. Det vil være stressende for dyrene å flyttes ut og inn daglig. Vær oppmerksom på at glass hindrer gjennomstråling av de viktige UVB-strålene fra sola, så skilpadder som bor inne i hus eller drivhus må ha tilgang på UVlys. Dette får du kjøpt i dyrebutikker o.l. Skilpadder er avhengige av temperaturen i omgivelsene for å regulere viktige biologiske funksjoner, blant annet fordøyelsen. Riktig temperatur er derfor en viktig del av et godt skilpaddehold. Det beste er om terrariet holder mellom 25 og 35 grader, fordelt på ulike temperatursoner. En varmelampe med termostat i den ene delen av terrariet vil sørge for dette. Om natten bør temperaturen senkes 4-5 grader jevnt over terrariet. Dersom temperaturen blir lavere enn 15 grader, blir skilpadder inaktive og kan begynne å forberede seg på å gå i dvale. Et godt underlag i terrariet er ugjødslet torvjord, bark, leirjord, elvegrus og små og store stein blandet sammen. Underlaget må ikke støve og deler av det bør holdes fuktig. Skilpaddene må kunne velge mellom å oppholde seg i den tørre eller fuktige delen av terrariet. Spesielt juveniler (unge dyr) må ha tilgang til fuktig underlag, ellers kan de dø av dehydrering (uttørking). Du kan bruke trerøtter og flate steiner som innredning skilpaddene kan klatre på. Slike steiner bidrar også til at klørne slites naturlig. Skilpadder har også behov for gjemmesteder. Dette kan du lage av høy, en buet barkbit, en eske eller lignende. Du får også kjøpt egnede gjemmesteder i dyrebutikken. Helst skal det være ett gjemmested i den kalde delen av terrariet og ett i den varme delen. Et lavt, tungt kar med badevann bør også være tilgjengelig. I tilknytning til terrariet bør skilpaddene ha en utendørs innhegning som de kan bruke i sommersesongen. Utedelen kan for eksempel være en del av hagen. Her kan du dyrke gress og ugress som skilpaddene kan spise. Fjern skadelige ting som metallbiter, glass og plast. Pass også på at det ikke brukes ugressmiddel der innhegningen plasseres. Innhegningen må være sikret mot rovdyr. Skilpadder er gode klatrere og de kan også grave, noe som gjør det viktig å sikre innhegningen mot rømning. Høyden på gjerdet bør være minst to ganger lengden av skilpaddeskallet. Skilpadder vil prøve å gå gjennom gjennomsiktige hinder, for eksempel av netting eller glass, og sidene på innhegningen bør derfor være ugjennomsiktige. Skilpaddene bør alltid ha tilgang på sol, skygge, vann og gjemmesteder når de er ute. 7

8 Dvale Det er kun europeiske landskilpadder som vil gå i dvale og det er naturlig for disse skilpaddene å oppleve årstider. Temperaturen der du holder slike skilpadder bør derfor variere fra gradvis varmere sommer til gradvis kaldere høst, helt til skilpaddene eventuelt går i dvale. Hvis du holder skilpaddene ute, vil dvaleprosessen så og si gå av seg selv. Innendørs må du etterligne naturens årstider ved å gi skilpaddene gradvis lavere temperatur, færre soltimer og mindre mat. Rengjøring I fangenskap beveger skilpadder seg over mindre områder enn i naturen. Bakterier hoper seg fortere opp i et terrarium, og smittepresset blir derfor større der enn hos ville artsfrender. For å unngå bakterievekst og infeksjoner er det viktig at du fjerner avføring i terrariet daglig og holder badevannet rent. Pass også på at du ikke gir skilpaddene for mye mat, siden matrester og mye avføring fort gir dårlig hygiene i terrariet. Før du lar en skilpadde gå i dvale, bør du sette deg nøye inn i hva som kreves og la en veterinær sjekke at den er ved god helse. Skilpadder som er syke, tynne eller har mye parasitter bør ikke gå i dvale. 8

9 Fôring De ulike skilpaddetypene spiser ulik mat. Du bør derfor sette deg godt inn i hvilke ernæringsbehov din skilpaddeart har. Europeiske landskilpadder (i slekten Testudo) er stort sett vegetarianere (herbivore) og tilbringer store deler av dagen med å gresse, det vil si spise plantedeler fra enger og skogbunn. Disse skilpaddene bør fôres på en diett bestående av om lag 95 prosent grønt og fiberrikt fôr med nødvendig tilskudd av protein og mineraler. I sommersesongen bør skilpaddene få viltvoksende grønne planter som ugress, urter, blader og blomster. De fleste ugresstypene vi finner i Norge er egnet. Unngå giftige plantedeler, selv om skilpaddene er flinke til å unngå disse selv. Gode bøker og nettsider har oversikt over hvilke deler som kan spises. Skilpaddene bør alltid ha tilgang til høy fra ville vekster. Høyet må være av god kvalitet, det vil si grønt, tørt og støvfritt. Høy fungerer både som mat, gravemateriale og gjemmested. Du kan gjerne tørke ville planter og tilby dem på sensommeren og høsten, når tilgangen på ugress er begrenset. Hvis skilpaddene ikke vil spise det tørre fôret, kan du fukte det de første gangene eller blande det med små mengder ruccola, hodesalat eller karse. Landskilpadder liker frukt, men frukt inneholder lite mineraler og balansen mellom kalsium og fosfor er ugunstig for europeiske landskilpadder. Dette bør derfor ikke utgjøre mer enn fem prosent av slike skilpadders diett. Melon, mango, druer, eple, banan (med skall), appelsin, fersken, pære, plomme, jordbær, bringebær og papaya er noen av fruktene som skilpadder liker. Grønnsaker fra butikken inneholder som regel mer protein og mindre fiber enn maten i naturen og er derfor uegnet som skilpaddefôr. Unngå rabarbra, bønner og erter og gi kun små mengder av spinat, kål og bete. Hunde- og kattemat er skadelig for europeiske landskilpadder. Skilpadder i fangenskap har vanligvis behov for et tilskudd av vitaminer og mineraler. Du kan kjøpe slikt tilskuddsfôr i dyrebutikken. Vær forsiktig så du ikke gir for mye tilskudd, overdosering av vitaminer og mineraler kan være like skadelig som mangel på slike stoffer. En moderat mengde én til to ganger i uka er vanligvis tilstrekkelig. Det anbefales å ha et sepiaskall i terrariet eller innhegningen. Dette er en god kilde til kalsium som mange skilpadder vil gnage på. Det finnes flere typer tørrfôr beregnet på landskilpadder. Det er viktig at dette fôret ikke inneholder for mye proteiner, siden skilpadden da kan vokse for raskt og få nyreproblemer. Tørrfôr skal bløtes opp og gis i små mengder. Hvis du gir skilpaddene tørrfôr er det vanligvis ikke nødvendig med vitamin- og mineraltilskudd. Skilpaddene trenger variert fôr. Bland gjerne flere urter, ugress, blader og blomster og spre det rundt i terrariet. Da må skilpaddene bevege seg for å finne maten, slik de gjør i naturen. Skilpadder bør fôres hver dag, men du må tilpasse mengden etter det enkelte dyrets aktivitetsnivå og vekt. Hvis du gir for mye mat, kan skilpadden vokse for raskt eller bli overvektig. Sørg for at det alltid finnes rent og friskt vann til som dyrene kan drikke av og bade i. Rødfotet skogskilpadde (Geochelone carbonaria) er såkalt omnivor, det vil si at den spiser både frukt, planter og dyr. I naturen har man observert at de spiser mellom 40 og 70 prosent frukt. De spiser også blader, som løvetann og bjørnebærblader, blomster, mose, sopp, termitter og deler av døde dyr. Denne arten har derfor behov for høyverdig protein i kosten. Dette kan du for eksempel gi i form av insekter, meitemark, oppbløtt kattemat eller spesialfôr som fås kjøpt i dyrebutikken. 9

10 Helse og sykdom En frisk skilpadde skal ha klare øyne og et oppvakt uttrykk. Den skal ha god matlyst og ha avføring omtrent hver tredje dag. Avføringen skal være fast. Skilpadden skal uten problemer kunne bevege seg med kroppen løftet fra underlaget, og skal vanligvis ha et hardt og høyt skall. Et vanlig tegn på sykdom eller mistrivsel hos skilpadder er at de slutter å spise, blir inaktive og mister vekt. Det kan være mange årsaker til sykdom eller mistrivsel, de vanligste er mangler i kostholdet og dårlig hygiene. Dersom du har mistanke om at noe ikke er som det skal være med skilpadden din, bør du straks kontakte en veterinær. Hvis du venter for lenge med å kontakte veterinær kan til og med ukompliserte sykdommer bli alvorlige eller uhelbredelige. 10

11 Noen vanlige sykdommer og lidelser hos landskilpadder er Parasitter I naturen lever skilpadder normalt med parasitter i tarmsystemet. I fangenskap kan disse parasittene få gode vekstbetingelser og forårsake sykdom. Det er derfor viktig å sjekke avføringen hos veterinær for å lete etter parasitter. Hos skilpadder som går ute bør avføringen sjekkes hver høst. Hos skilpadder som bare er inne bør avføringen undersøkes når man får skilpadden i hus og deretter hvis det oppstår problemer som tynn, illeluktende avføring eller vekttap. Kalsiummangel Denne tilstanden fører til mykt skall og skjelett. Skallet vil bli deformert og etter hvert vil skilpadden få problemer med å bevege seg. Nebbet kan også bli deformert. Feil kosthold og mangel på riktig belysning (UV-stråler) forårsaker dette. Luftveislidelser Du vil kunne se bobler i øyekroken og fra nesa på skilpadder ved luftveisinfeksjon. Ofte kan man også høre en ulyd når skilpadden puster. Luftveislidelser må behandles hos veterinær. Trekk, feil temperatur og stress øker faren for slike problemer. Forstoppelse Hvis underlaget til skilpadden inneholder småstein, kan den spise dette i store mengder og få problemer med fordøyelsen. Noen tilfeller krever kirurgisk behandling, men oftest kommer steinene ut ved hjelp av kirurgisk behandling. 11

12 Mattilsynet forvalter lov om dyrevelferd. Formålet med loven er å fremme god dyrevelferd og respekt for dyr. Våre veiledninger om hold av kjæledyr er utviklet i samarbeid med interesse- og dyrevernorganisasjoner. Varslingsplikt Enhver som har grunn til å tro at dyr blir utsatt for mishandling eller alvorlig svikt vedrørende miljø, tilsyn og stell, skal snarest mulig varsle Mattilsynet eller politiet. (Fra Lov om dyrevelferd, 5.) Du kan varsle Mattilsynet om dyr som lider via våre nettsider: Les mer om dyr og dyrevelferd her: Du kan også kontakte Mattilsynet!på telefon Denne brosjyren er utarbeidet av Mattilsynet sammen med Norsk Herpetologisk Forening. NOAH - for dyrs rettigheter har også bidratt til brosjyren.