TEMA SAMLET TILSYNSVIRKSOMHET PÅ SAMFUNNSSIKKERHETS- OG BEREDSKAPSOMRÅDET

Transkript

1 TEMA 09 TILSYNSMELDING 2008 SAMLET TILSYNSVIRKSOMHET PÅ SAMFUNNSSIKKERHETS- OG BEREDSKAPSOMRÅDET

2 TILSYNSMELDING 2008 Samlet tilsynsvirksomhet på samfunnssikkerhetsog beredskapsområdet

3

4 INNHOLD FORORD... 5 SAMLET TILSYNSAKTIVITET I Tilsyn og ressursbruk...7 Sammendrag...8 BAKGRUNN FOR TILSYNSVIRKSOMHETEN Hva er tilsyn?...11 DSBs koordineringsrolle...12 TILSYN SOM VIRKEMIDDEL...13 Oppfølging av tilsynsstrategien...14 Glimt Offentliggjøring av tilsynsresultater...15 Glimt Samarbeid gir økt sikkerhet...16 Glimt Tilsyn der risikoen er høyest...17 TILSYN MED DEPARTEMENTENE...19 Temaer for tilsynet...19 Planlegging og gjennomføring...19 Resultater og utviklingstrekk fra tilsyn...19 TILSYN MED FYLKESMANNEN...21 Temaer for tilsynet...21 Planlegging og gjennomføring...21 Resultater og utviklingstrekk fra tilsyn...21 Fylkesmannens tilsyn med kommunene...23 Glimt Samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet til Sysselmannen på Svalbard...24 TILSYN MED ELSIKKERHETEN...25 Temaer for tilsynet...25 Utvelgelse av tilsynsobjekter...25 Planlegging og gjennomføring...26 Utviklingstrekk...28 Glimt Det lokale eltilsyn fester grepet...30 Glimt Økt kontroll på nye elektriske anlegg...31 Glimt Mer risikobasert tilsyn...32 TILSYN MED FARLIGE STOFFER...33 Temaer for tilsynet...33 Utvelgelse av tilsynsobjekter...34 Planlegging og gjennomføring...34 Resultater fra tilsyn...34 Utviklingstrekk...35 Glimt Myndighetenes samlede tilsyn med storulykkevirksomheter...37 Glimt Tilsynsaksjon sammen med SFT...38 Glimt Effektive tilsyn med farlig gods...39 TILSYN MED BRANNVESENET Temaer for tilsynet...41 Utvelgelse av tilsynsobjekter...41 Planlegging og gjennomføring...41 Resultater fra tilsyn...41 Utviklingstrekk...42 Glimt Erfaringsinnhenting fra DSBs tilsyn med brannvesen...44 TILSYN MED PRODUKTSIKKERHET...45 Tilsyn med produkter og importører...45 Tilsyn med kommunale lekeplasser...47 Glimt Importørseminar...48 Glimt Nye krav til lightere...49 Glimt Mangelfull brukerveiledning og merking på stellebord...50 Tilsyn med elektriske produkter...51 TILSYN MED TILFLUKTSROM...53 Offentlige tilfluktsrom...53 Private tilfluktsrom...53 ØVELSER...55 Temaer for øvelser...55 Utvelgelse av øvingsobjekter...55 Planlegging og gjennomføring...55 Resultater fra øvelser...56 Utviklingstrekk...57 Glimt Øvelse IKT

5

6 FORORD DSB er en myndighet som favner bredt i det norske samfunn. Etatens oppgaver spenner fra oppfølging av sentrale og regionale myndigheters arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap, til å være en ren fagmyndighet innenfor brann- og eksplosjonsvern, elsikkerhet og sikkerhet ved produkter og forbrukertjenester. Felles for direktoratets ansvarsområder er at tilsyn og øvelser benyttes som et viktig virkemiddel for å påse at regelverk følges og at organisasjoner er rustet til å håndtere unormale situasjoner innenfor eget ansvarsområde på en profesjonell og god måte. Det overordnede mål er å unngå skade på liv, miljø og materielle verdier. Foreliggende rapport oppsummerer resultatene fra etatens tilsyn, markedskontroll og øvelser i I tillegg til å presentere aktiviteter og utviklingstrekk, gis det mer detaljerte beskrivelser innenfor enkeltområder i form av korte temaartikler benevnt som Glimt. Vi håper rapporten gir et godt bilde av status innenfor de ulike forvaltningsområder og at temaartiklene kan gi en mer detaljert kunnskap og forståelse av utvalgte områder. God lesning! (Foto: Trond Isaksen) Jon A. Lea Direktør 5

7 6

8 SAMLET TILSYNSAKTIVITET I 2008 DSB g jennomførte i 2008 omlag 1575 tilsyn, markedskontroller og øvelser (figur 1). Det er en liten nedgang sammenlignet med 2007 som var et år med spesielt høy tilsynsaktivitet. Endringene i tilsynsaktiviteten fra 2007 til 2008 ser ut til å skyldes noe lavere tilsynsaktivitet på alle tilsynsområder, men mest innenfor produktsikkerhet. Det eneste området hvor det har vært tilsvarende omfang av tilsynsaktiviteten som 2007 er innefor området farlige stoffer Figur 1: Utvikling av antall tilsyn siste fem år. (Foto: DSB). TILSYN OG RESSURSBRUK DSBs samlede tilsynsvirksomhet spenner over et bredt spekter av aktiviteter og forvaltningsområder. Det enkelte tilsyn kan derfor variere stort i varighet, ressursbruk og omfang. Mange en dags tilsyn kan gjennomføres av én tilsynsingeniør, mens andre tilsyn krever at en tilsynsgruppe bestående av tre til seks personer gjennomfører omfattende forstudier, intervjuer og oppfølging med flere ukers varighet. Dette gjelder for eksempel ved tilsyn med større konsernvirksomheter og departementer. 7

9 SAMMENDRAG DSB skal ha oversikt over risiko og sårbarhet i samfunnet, heter det i DSBs tilsynsstrategi. Tilsynet med de ulike tilsynsobjektene vil være med på å gi DSB en slik oversikt. Tilsyn er et viktig virkemiddel i arbeidet med forebygging i DSB, og for å oppnå målsettingen om; Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar. DSBs tilsynsstrategi har følgende mål for perioden: Høy kvalitet, risikobaserte og systematiske tilsyn, godt samarbeid med andre myndigheter, kontinuerlig videreutvikling og i større grad presentere tilsynsresultater i mediene. Rapportene fra de ulike tilsynsområdene i 2008 viser at DSBs tilsynsaktivitet har et klart fokus på målene i tilsynsstrategien. Tilsynet er hjemlet i lover, forskrifter og kongelige resolusjoner. I tillegg har tilsynsmyndighetene samlet en rekke dokumenter i Styrende dokumenter for tilsyn med den hensikt at tilsynet skal gjennomføres så enhetlig og koordinert som mulig. DSBs tilsyn med departementene er systemrettet og har i hovedsak vurdert om viktige forhold er ivaretatt i departementets arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap. I 2008 ble det gjennomført tilsyn med seks departementer; Miljøverndepartementet, Olje- og energidepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Kultur- og kirkedepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet. DSBs hovedinntrykk er en positiv utvikling i departementenes arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap fra 2006 til 2008, men det er fortsatt utfordringer knyttet til departementenes vurderinger av sektorovergripende oppgaver. Erfaringer viser at tilsyn har en positiv effekt og at forbedringspunktene fra tidligere tilsyn blir fulgt opp. DSB har etatsstyringsansvar for Fylkesmannen relatert til samfunnssikkerhet og beredskap. DSB gjennomførte i 2008 tilsyn med tre embeter; Fylkesmannen i Oppland, Hordaland og Østfold. Resultatet fra tilsynene viser at det er stor bevissthet i embetene om deres rolle i det forebyggende beredskapsarbeidet og ved en eventuell hendelse. Tilsynene viser at det generelt er utfordringer knyttet til oppfølging av forebyggende samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid på regionalt nivå. I tillegg ble det foretatt en gjennomgang og kartlegging av samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet til Sysselmannen på Svalbard. Beredskapsarbeidet til Sysselmannen på Svalbard har av naturlige årsaker et redningsfaglig fokus. DSBs tilsyn med drift og bruk av elektriske anlegg og elektrisk utstyr deles mellom direktoratets fem regionkontorer og hovedkontoret. Tilsynet med 177 selskaper for produksjon og distribusjon av elektrisitet peker ikke på noen spesielle problemområder, og avvikene er jevnt fordelt på de utvalgte temaer. Tilsynet med 63 industrivirksomheter med høyspenningsanlegg viser mangelfullt vedlikehold av anleggene og at anleggsdokumentasjonen av sikkerhetskravene er mangelfull hos en del virksomheter. I de 32 tilsynene med elektromedisinsk utstyr og elektriske innretninger i helseforetak fant man 111 avvik og 49 anmerkninger. Disse fordeler seg jevnt for utvalgte temaer og viser et stort forbedringspotensial for virksomhetene. Tilsynet med 302 virksomheter på området maritime elektriske anlegg avdekket alvorlige avvik. De fleste for flyttbare innretninger skyldes manglende kunnskap og for dårlige faglige kvalifikasjoner til dem som utfører arbeidet på anleggene. Regionene har samtidig med tilsynet av nettvirksomheten også gjennomført 124 tilsyn med Det lokale elektrisitetstilsynet (DLE). På området farlige stoffer gjennomførte DSB tilsyn med 20 virksomheter innenfor produksjon, oppbevaring og behandling av brannfarlig vare, 19 storulykkevirksomheter, 25 virksomheter med kjeleanlegg og ammoniakkanlegg, ett med teknisk kontrollorgan og tredjepartsorgan for trykkpåkjent utstyr, 32 innenfor håndtering av eksplosiver og bruk ifm. fjellsprengning, 26 med transport av farlig gods og to med andre forhold innenfor forvaltningsområdet. Fellestrekk ved tilsynene med storulykkevirksomhetene på eksplosivområdet viser fortsatt mangler ved virksomhetenes internkontrollsystem som skal ivareta en sikker drift og håndtering. Under tilsynet med to konsern som driver til sammen ti anlegg underlagt storulykkeforskriftens bestemmelser ble det avdekket avvik relatert til manglende dokumentasjon eller mangler i virksomhetens systematiske arbeid med HMS. Resultatene etter tilsyn med virksomheter med kjeleanlegg og ammoniakkanlegg bekrefter tidligere års tilsyn. Fra tilsyn med virksomheter som bruker eksplosiv vare viser resultatene gjennomgående at det jobbes systematisk med forbedringstiltak, men avvik som avdekkes går på manglende planlegging og dokumentasjon av sprengning. I 2008 fikk DSB 29 politisaker til uttalelse relatert til bruk av eksplosiver. Ved virksomheter som håndterer eksplosiv vare ble det avdekket mangler både i forhold til tekniske og organisatoriske tiltak som skal bidra til å hindre eksplosiver fra å komme på avveie og til enhver tid å holde oversikt over beholdning. To forhold knyttet til ulovlig lagring ble politianmeldt hvor virksomhetene er ilagt store bøter. 8

10 Av 417 kontrollerte kjøretøy innen transport av farlig gods ble det avdekket at 144 ikke overholdt regelverket. På dette området er det brudd på transportregelverket som avdekkes ved kontroll av kjøretøy ute på veg og er i hovedtrekk mindre alvorlige. Kontroll med transport av farlig gods i virksomheten avdekker fortsatt virksomheter som ikke har sikkerhetsrådgiver på plass. Det ble gjennomført tre andre tilsyn hos farlig gods virksomheter. Resultatene herfra viser blant annet at opplæring av personale og beredskapsplaner ikke kunne dokumenteres, at rutiner for rapportering av uhell til DSB manglet, og at rutiner i forbindelse med lasting og lossing ikke kunne dokumenteres. DSB førte i 2008 tilsyn med 42 kommunale og interkommunale brannvesen. DSB varslet i oppfølgingen av tilsyn med brannvesen bruk av tvangsmidler i 11 saker. De fleste avvikene som ble avdekket er innenfor ledelse og bemanning, forebyggende arbeid og gjennomføring av tilsyn med særskilte brannobjekter. Samordningen av DSBs tilsyn med brannvesenet og Fylkesmannens beredskapstilsyn er godt innarbeidet og har gitt positive resultater. Tilsyn med nødalarmeringssentraler ble påbegynt i 2008 og skal sluttføres i løpet av Tilsyn og markedskontroller på produktsikkerhetsområdet med fokus på gassapparater, lightere, stellebord og personlig verneutstyr, har i hovedsak den hensikt å påse at de grunnleggende sikkerhetskrav etterkommes av produsenter og importører, slik at kun sikre produkter tilføres markedet. Det er hos importørene funnet flere avvik relatert til internkontrollforskriften og på produkter underlagt forskrifter om gassapparater og om barnesikring av lightere. Tilsynene i 2008 avdekket at det er mangelfullt arbeid med produktsikkerhet. Spesielt når det gjelder kjennskap til regelverk, risikovurderinger av produkter, krav til skriftlig dokumentasjon og håndtering av reklamasjoner som gjelder sikkerhetsfeil ved produkter. Ved tilsynet med lekeplassutstyr i kommunene har DSB i 2008 fokusert på kommunens risikovurdering, vedlikeholdsrutiner, rapporteringsrutiner, avvikshåndtering samt opplæring/ kunnskap. Det ble gjennomført tilsyn over flere dager med sju kommuner. Utvalget av kommuner ble gjort ut i fra størrelse, dvs. befolkningstetthet, antall lekeplasser, antall barnehager, skoler og friområder, samt geografisk spredning. Resultatene fra tilsynene med kommunene kan så langt oppsummeres med at mange kommuner ikke er bevisst det ansvaret som påhviler dem som eiere både når det gjelder vedlikehold, godkjenning og kontroll av slikt utstyr. Markedskontroll av elektriske produkter har til hensikt å sikre produkter for næringslivet og den vanlige forbruker. De åtte importørtilsynene ga DSB god oversikt over virksomhetenes status og utfordringer. Tilsyn med importører viser at virksomhetene har gode systemer for økonomi/lagerstyring, men mangler rutiner for å systematisere rapportering av avvik og reklamasjoner. Markedskontroller ble høyt prioritert også i Deltagelsen i et europeisk samarbeidsprosjekt for markedskontroll medførte stor aktivitet. Det lokale elektrisitetstilsyn (DLE) utfører markedskontrollene for DSB, og i alt ble 512 detaljister besøkt. I markedskontrollprosjektet ble det funnet feil og mangler ved til sammen 75 produkter. Følgende feil/mangler var representert og i størst omfang på belysningsproduktene: Brann eller berøringsfare, mangler ved merking, sikkerhetsinformasjon eller bruksanvisning, utilstrekkelig/manglende dokumentasjon, samt andre feil/mangler. Erfaringer fra de lokale elektrisitetstilsynene som deltar i markedskontrollarbeidet tilsier at markedskontrollen har en god oppdragelseseffekt hos detaljistene. DSB ved Sivilforsvaret har ansvaret for tilsyn med tilfluktsrom. Direktoratet er nå i gang med en landsdekkende tilsynsvurdering av offentlige tilfluktsrom, hvor det tas sikte på å få gjennomført en tilstandskontroll/teknisk vurdering inklusive kostnadsoverslag på oppgradering av de største offentlige tilfluktsrommene innen hvert sivilforsvarsdistrikt. Fem tilsyn ved offentlige tilfluktsrom ble gjennomført i Tilsyn med private tilfluktsrom foretas i det alt vesentligste av sivilforsvarsdistriktene. Til sammen på landsbasis er det i 2008 kontrollert 86 private tilfluktsrom. Øvelser er den beste måten myndigheter kan forbedre håndteringen av en krise. DSB gjennomførte i 2008 til sammen 28 øvelser hvorav seks øvelser med Fylkesmannsembetene, 17 øvelser med departementer og/eller underlagte etater, tre øvelser for Fylkesberedskapsrådene, samt to øvelser for kommune og bedrift med storulykkepotensiale. Scenariene for den enkelte øvelse utvikles som et samarbeid mellom DSB, den øvede og relevante fagmiljø. DSB ser gjennom øvelsene en stadig økende grad av bevissthet knyttet til beredskap og krisehåndtering i virksomhetene. Myndighetene viser en større forståelse for konsekvensene av manglende kriseforståelse og initierer derfor nå øvelser i mye større grad selv. Øvelsene har vist forbedringspotensial innenfor følgende områder: Samordning og koordinering, informasjonsdeling, proaktivitet, rolle- og ansvarsforståelse, samt krisehåndteringskompetanse. 9

11 10

12 BAKGRUNN FOR TILSYNSVIRKSOMHETEN DSB fører tilsyn med hjemmel i lover, forskrifter og kongelige resolusjoner. Tilsynsmyndighetenes felles rutiner for tilsynsvirksomhet er dokumentert i styrende dokumenter for tilsyn. Denne dokumentsamlingen er førende for DSBs samlede tilsynsvirksomhet. Tilsyn med departementenes og fylkesmennenes samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid er hjemlet i kongelige resolusjoner (kgl. res.). Denne delen av tilsynsvirksomheten g jennomføres etter de samme grunnprinsippene som er beskrevet i ovenstående styringsdokument. HVA ER TILSYN? Hensikten med tilsyn er å sørge for at kravene i regelverket følges og gi tilbakemelding om nødvendige forbedringsområder. Gjennom tilsyn bidrar direktoratet til informasjons- og kunnskapsformidling om regelverket ut til virksomhetene. DSB arbeider for at det settes fokus på områder som er viktige for samfunnssikkerheten. Dette innebærer økt satsing på forebyggende arbeid, god beredskap og krisehåndtering, samt å arbeide for trygge produkter og tjenester i markedet. Tilsynsvirksomheten er risikobasert og systemrettet. Med et risikobasert tilsyn menes at utvelgelse og prioritering av tilsynsobjekter og temaer skjer ut fra et risikoperspektiv. Tilsynet er en systematisk kontroll av virksomhetens styringssystem for å fastslå om forbedringstiltak og tilhørende resultater er gjennomført på en hensiktsmessig og effektiv måte. Hjemmelsgrunnlaget for tilsynsvirksomheten er: 1. Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og med brannvesenets redningsoppgaver. 2. Lov om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr. 3. Lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester. 4. Lov om Sivilforsvaret. 5. Kgl. res Instruks om innføring av internkontroll og systemrettet tilsyn med det sivile beredskapsarbeidet i departementene. Prioritering av tilsynsoppgaver og ressurser er en utfordring i årene fremover. Direktoratets forvaltningsområde spenner vidt, fra risikoen for hverdagsulykker til de mer spektakulære hendelser. Tilsynsaktiviteten skal være innrettet på å dekke hele spekteret og skal reflektere at DSB bedriver en risikobasert forvaltning. 11

13 DSBs KOORDINERINGSROLLE Kongelig resolusjon av 24. juni 2005 fremhever DSBs sentrale koordineringsrolle i samfunnssikkerhetsarbeidet generelt. Resolusjonen peker på viktigheten av et godt sentralt koordineringsarbeid for å kunne oppnå god nasjonal beredskap, og på viktigheten av direktoratets koordineringsrolle i denne sammenheng, som understøttelse for Justis- og politidepartementets (JD) samordningsansvar. Resolusjonen tar for seg tre ulike koordineringsoppgaver: 1. Koordineringsoppgaver som gjøres for å understøtte JD i dets koordineringsrolle innenfor arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap på nasjonalt nivå. Rollen utøves gjennom DSBs tilsyn med departementene. 2. Den tydeliggjør DSBs ansvar for å ha god oversikt over sårbarhets- og beredskapsutviklingen i samfunnet på tvers av sektorene, og for å være en pådriver i arbeidet for å forebygge ulykker, kriser og andre uønskede hendelser. Direktoratet følger opp dette gjennom blant annet tilsyn med aktiviteter, objekter og virksomheter med potensial for store ulykker. 3. Den understreker det koordinerings- og tilsynsansvar som DSB har for oppfølging av storulykkesforskriften. På det praktiske plan skjer dette i regi av en koordineringsgruppe bestående av de aktuelle tilsynsmyndighetene. 12

14 TILSYN SOM VIRKEMIDDEL Tilsyn kombinert med veiledning og informasjon er blant de mest kraftfulle virkemidler DSB rår over, og som kan være med på å bygge opp om etatens visjon om Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar. Med tilsyn mener vi i denne sammenheng kontroll med virksomhetene i forhold til krav i aktuelt regelverk, eller retningslinjer kombinert med reaksjon dersom det konstateres avvik. HVORDAN OPPFATTER VIRKSOMHETENE TILSYNSAKTIVITETENE? Direkte tilbakemeldinger og brukerundersøkelser viser at virksomhetene er opptatt av at tilsyn fra ulike myndigheter blir koordinert og gjennomført på en likeartet måte. Dette søkes ivaretatt ved ulike tiltak og hvor samarbeidet mellom HMSmyndighetene er det mest omfattende. Tilsynet oppfattes som nyttig og som en utenforstående og uavhengig vurdering av status i forhold til aktuelt regelverk. Profesjonalitet i forhold til måten tilsynet gjennomføres på er avgjørende for hvordan myndighetene blir oppfattet og for nytteverdien av tilsynet. SER VI NOEN RESULTATER AV TILSYN? Svaret på dette spørsmål er et ubetinget ja. Det er flere eksempler fra etatens forvaltningsområder som bekrefter den langsiktige, positive virkningen av tilsyn. På slutten av 1980-tallet omkom det mange mennesker i branner i institusjoner og overnattingssteder i Norge. Regelverket ble skjerpet, og brannvesenenes tilsyn med særskilte brannobjekter har medført en betydelig større nedgang i branner i denne type objekter enn i øvrige bygninger i Norge. Storulykkesvirksomheter er et annet eksempel. Tilsyn med denne type virksomheter, hvor potensialet for ulykker er tilstede, medfører skjerpet oppmerksomhet og oppfølging fra virksomhetenes ansvarlige. Det har vært få alvorlige ulykker i denne type virksomhet de seneste år. Tilsyn med kraftnettet er et tredje eksempel. Skogrydding langs luftledninger er sikkerhetsmessig begrunnet og har i lang tid vært et krav i regelverket. Det har vært nødvendig å fokusere på dette ved tilsyn i de senere årene. Gjengrodde kraftgater er ryddet og i tillegg til de sikkerhetsmessige gevinster, er det oppnådd bonuseffekter i form av færre driftsforstyrrelser i kraftnettet forårsaket av vegetasjon. HVILKE FREMTIDIGE UTFORDRINGER VIL MYNDIGHETENES TILSYN STÅ OVERFOR? Mye tyder på at det vil bli økt oppmerksomhet på myndighetenes tilsyn. Ved ulykker og alvorlige hendelser er media raskt ute for å finne eventuelle mangler ved myndighetenes oppfølging av tilsyn. Dette er ofte mer interessant enn eiers/brukers udiskutable ansvar for å ivareta helse-, miljø- og sikkerhetsregelverket. Av den grunn er det viktig også for myndighetene å følge opp tilsyn på en systematisk måte inntil forbedringspotensialet er utnyttet hos virksomhetene: Lik forvaltning i forhold til sammenlignbare tilsynsobjekter er et annet viktig prinsipp Regelverket må forvaltes likt over hele landet Økt samarbeid mellom myndigheter om tilsyn er et tredje forhold som det kan være krevende å følge opp. Tilsyn som virkemiddel benyttes på de fleste av DSBs forvaltningsområder som: brann- og eksplosjonsvern elsikkerhet sikkerhet ved produkter og forbrukertjenester fylkesmennenes arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap departementenes arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap. 13

15 OPPFØLGING AV TILSYNSSTRATEGIEN DSBs tilsynsstrategi ble innført i 2008 og setter klare mål og prioriteringer på tilsynsområdet for perioden Dokumentet er et godt verktøy i videreutviklingen av etatens tilsynsvirksomhet, og strategien ser på tilsyn i sammenheng med de øvrige virkemidler som DSB benytter. Det fremheves i dokumentet også viktigheten av faglighet, systematikk og kvalitet i tilsynsvirksomheten. Strategien er også veiledende for myndigheter som fører tilsyn på vegne av DSB. En tilnærming for den videre oppfølging er utvalgte satsningsområder basert på tre faser i en tilsynsprosess samt på tiltak for kompetanseutvikling på tilsynsområdet. Tilsynsprosessens tre faser er planlegging, gjennomføring og oppfølging av tilsyn. Tilsynsmiljøene i DSB står fritt til å innarbeide tiltak og aktiviteter i sine virksomhetsplaner basert på status og prioritering for det enkelte tilsynsområde. Det er et overordnet mål at tilsynsvirksomheten som helhet skal videreutvikles fra år til år i strategiperioden, og ut fra de forbedringstiltak som ble gjennomført i 2008 er det registrert god måloppnåelse på strategiens seks hovedmål. Flere artikler ( Glimt ) i denne rapporten er gode eksempler på tiltak som understøtter tilsynsstrategiens mål og hensikt. Se spesielt Glimt som omhandler risikobasert tilsyn, økt samarbeid med andre myndigheter, offentliggjøring av tilsynsresultater og erfaringsinnhenting i forhold til DSBs tilsyn. Andre virkemidler DSB disponerer flere virkemidler i tillegg til tilsyn, som skal bidra til å øke samfunns-sikkerheten: informasjon og veiledning regelverksarbeid øvelser og opplæring analyse og utredning planverk samarbeid og relasjoner internasjonalt arbeid. Viktige strategiske hovedmål for tilsyn i perioden er: 1. Tilsynet skal g jennomføres med høy kvalitet. 2. Tilsynet skal i størst mulig grad være risikobasert. 3. Tilsynet skal planlegges, g jennomføres og følges opp på en systematisk måte. 4. Tilsynet skal utvikle et godt samarbeid med andre myndigheter. 5. Tilsynet skal kontinuerlig videreutvikles. 6. Funn og resultater fra tilsyn skal i større grad presenteres i mediene. 14

16 OFFENTLIGGJØRING AV TILSYNSRESULTATER Når skal tilsynsresultater offentliggjøres? På hvilken måte og til hvem bør de offentliggjøres? Praksis på området er ulik. Noen offentlige etater offentliggjør så å si alle sine tilsynsresultater, mens andre i mindre grad har tradisjon for å gjøre dette. I DSBs tilsynsstrategi for legges det føringer for tilsynsaktivitetene. For at det skal bli mer oppmerksomhet rundt forebyggende sikkerhetsarbeid og beredskap i samfunnet generelt og hos tilsynsobjektene spesielt, har DSB et ønske om at funn og resultater i økende grad skal offentliggjøres. HVORDAN LÆRE AV ANDRE? Resultater fra tilsyn kan også ha stor nytteverdi for andre enn tilsynsobjektet, og det er derfor viktig å skape arenaer som skaper rom for læring og kunnskapsoverføring. Økt offentliggjøring av resultater fra tilsyn vil være et viktig virkemiddel for å oppnå dette. Noen oppfatter tilsyn som en jakt etter feil og mangler, men de positive funnene etter tilsyn må ikke glemmes. Det er viktig at disse også synliggjøres. For å nå best practice kreves det at de gode resultatene er synlige også for andre. Et av målene med tilsyn er å ta ut forbedringspotensialet. Å offentliggjøre enkeltresultater kan sees på som et viktig mål, men dersom en også legger ut historiske data, så vil erfaringer og effekter gjennom flere år være tilgjengelige. Målene for offentliggjøring av tilsynsresultater kan oppsummes ved at de skal: stimulere til etterlevelse av regelverket bidra til kunnskapsoverføring og læring sikre allmennheten informasjon vise konsekvensene av å bryte regelverket. Glimt VARSLEDE TILSYNSAKSJONER Et viktig virkemiddel er å på forhånd utføre varslede tilsyn eller tilsynsaksjoner. Ved denne type tilsyn kan en sette fokus på enkeltområder eller gjennomføre koordinerte tilsyn der flere tilsynsetater deltar. Fordelen med slike tilsyn er blant annet at hele bransjer kan fokusere på aktuelle områder. HENSYNET TIL TILSYNSOBJEKTET Resultatene fra tilsyn har tradisjonelt sett ofte blitt formidlet til tilsynsobjektet fordi det har vært ansett som en sak mellom tilsynsutøver og tilsynsobjekt. Ved aktiv offentliggjøring bør tilsynsobjektene være orientert om at tilsynsresultatene skal offentliggjøres. HENSYNET TIL OFFENTLIGHETEN Tilsynsetatene forvalter et omfattende regelverk og det bør i størst mulig grad informeres om hvordan regelverket forvaltes og etterleves. Offentliggjøring av tilsynsresultater er et viktig virkemiddel for å gi allmennheten innsyn i forvaltningen. I mange tilfeller, som når helse og sikkerhet står i fare, vil det være nødvendig å offentliggjøre tilsynsresultatene så snart som mulig. I andre tilfeller, som ved tilsyn med håndtering av farlige stoffer eller eksplosiver, vil securityhensyn gjøre at det ikke er mulig å gå ut med resultater. NÅR, HVOR OG HVORDAN? Offentliggjøring av både positive og negative tilsynsresultater bør skje så snart som mulig etter at tilsynet er gjennomført. Formidling av tilsynsresultater kan gjøres gjennom nettmeldinger, pressemeldinger, media eller i publikasjoner. 15

17 SAMARBEID GIR ØKT SIKKERHET Godt samarbeid mellom myndighetene gir hyppigere og bedre tilsyn, og dermed økt sikkerhet i industrien. Norge er ett av få land hvor myndighetene praktiserer felles regelverk og har tett samarbeid om oppfølging av storulykkevirksomhetene. Stadig flere europeiske land styrker myndighetssamarbeidet når det gjelder oppfølgingen av det såkalte Seveso II-direktivet. Seveso II-direktivet, som er felleseuropeiske bestemmelser, stiller klare krav til slike virksomheter og til hvordan myndighetene skal følge opp og kontrollere dem. I Norge er direktivet implementert gjennom storulykkeforskriften. Forskriften har som formål å forebygge storulykker der farlige kjemikalier inngår, og begrense konsekvensene ved en eventuell storulykke. Storulykkeforskriften håndheves av DSB, Statens forurensingstilsyn, Direktoratet for arbeidstilsynet, Petroleumstilsynet og Næringslivets sikkerhetsorganisasjon i fellesskap. Samarbeidet skjer gjennom en koordineringsgruppe ledet av DSB. Et sekretariat i DSB med teknisk/naturvitenskaplig og juridisk kompetanse ivaretar dette arbeidet. Tett samarbeid mellom myndighetene betyr koordinerte tilsyn og mest mulig enhetlig oppfølging av regelverket. Det gir oss en bedre anledning til å sette ressursene inn på de områder hvor risikoen er størst. Slike risikobaserte tilsyn er fornuftig ut fra både sikkerhetsmessige og samfunnsøkonomiske hensyn. Glimt I underkant av 300 industrivirksomheter (og lagre) i Norge er regulert av storulykkeforskriften. 90 av disse har så store mengder kjemikalier at de må levere en egen sikkerhetsrapport til myndighetene. Det er den enkelte virksomhet som har ansvar for at sikkerheten er ivaretatt. Det kreves blant annet at virksomhetene skal arbeide systematisk for å forebygge og begrense konsekvensene av storulykker, og at dette skal være en del av det øvrige styringssystem for helse, miljø og sikkerhet. Myndighetene gjennomfører jevnlige tilsyn for å kontrollere at regelverket følges. Som hovedregel vil en storulykkevirksomhet som leverer sikkerhetsrapport, være gjenstand for årlige tilsyn fra en av de aktuelle myndighetene. Virksomheter som over lang tid er vurdert til å jobbe spesielt godt med sikkerheten, får tilsyn hvert tredje til fjerde år. DSBs oppgave er å se til at sikkerheten ivaretas, men direktoratet ønsker ikke å legge større byrder på virksomhetene enn det som er nødvendig av sikkerhetsmessige grunner. Virksomhetene er tjent med at myndighetene samarbeider godt. Enhetlig praktisering av regelverket gir forutsigbarhet for virksomhetene. Dessuten slipper de tilsyn fra én myndighet kort tid etter tilsyn fra en annen myndighet. Tilbakemeldinger fra virksomhetene viser at de er godt fornøyd med myndighetenes enhetlige og koordinerte oppfølging. 16

18 TILSYN DER RISIKOEN ER HØYEST En ny ordning krever at alle som oppbevarer visse farlige stoffer over bestemte mengder, må melde fra til myndighetene. Det gir myndighetene bedre oversikt og et godt grunnlag for å føre tilsyn der risikoen er høyest. I løpet av 2009 erstattes fire tidligere forskrifter av en ny forskrift, Forskrift om håndtering av brannfarlig, reaksjonsfarlig og trykksatt stoff samt utstyr og anlegg som benyttes ved håndteringen. Det innebærer også en ny måte å forvalte fagområdet på. Som hovedregel skal det ikke lenger søkes om oppbevaringstillatelse. Søknad erstattes av et nettbasert meldesystem, der alle som oppbevarer visse typer stoff over angitte mengder, må melde fra til myndighetene. Grensene for når meldeplikt Glimt inntrer, er noe endret i forhold til de grensene som har vært gjeldende for å måtte søke om tillatelse fra DSB. Totalt sett vil den nye ordningen gi DSB og kommunene bedre oversikt over alle større anlegg som håndterer farlige stoffer, samt hvilke typer og mengder som oppbevares. Det gir et bedre grunnlag for å anslå den relative risikoen og det totale risikopotensialet. I et samfunnssikkerhetsperspektiv er det viktig at myndighetene har en mest mulig komplett oversikt på dette området. Denne oversikten gir dermed et godt grunnlag for å drive risikobasert tilsyn. Det gjelder både risikoen på det enkelte anlegg, og den totale risikoen som flere virksomheter innenfor et geografisk område representerer for omverdenen. Forskrifter Forskrift om håndtering av brannfarlig, reaksjonsfarlig og trykksatt stoff samt utstyr og anlegg som benyttes ved håndteringen erstatter følgende fire forskrifter: 1. Forskrift om brannfarlig vare. 2. Forskrift om brannfarlig vare eller trykksatt stoff. 3. Forskrift om anlegg som leverer motordrivstoff (bensinstasjon, marina o.l.). 4. Forskrift om transport av petroleum i rørledning over land. Med overgang fra tillatelser til melding blir tilsyn enda viktigere, både fra sentrale og lokale myndigheter. (Foto: Tore Kamfjord, DSB) 17

19 18

20 TILSYN MED DEPARTEMENTENE På vegne av Justis- og politidepartementet (JD) fører DSB tilsyn med departementene. Tilsyn med departementene er hjemlet i kgl. res Instruks om innføring av internkontroll og systemrettet tilsyn med det sivile beredskapsarbeidet i departementene, som setter krav til at departementene skal jobbe systematisk med samfunnssikkerhet og beredskap. TEMAER FOR TILSYNET Tilsynet er systemrettet og vurderer i hovedsak om viktige forhold er ivaretatt i departementets arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap. Dette omfatter blant annet ansvars- og rollefordeling, målstruktur, planverk, risiko- og sårbarhetsanalyser, øvelser og styringsdialog. Tilsynet vurderer ikke faglig kvalitet på sektorspesifikke ordninger, men har fokus på system, ansvar og roller. Tilsynet har i 2008 hatt to hovedtemaer: Departementenes beredskapsansvar som sektormyndighet, herunder målstruktur og styring av underliggende virksomheter med hensyn til deres beredskapsarbeid. Departementenes arbeid for å kunne håndtere krisesituasjoner i fredstid, sikkerhetspolitiske kriser og krig, inkludert etablering av planverk og gjennomføring av øvelser med påfølgende evaluering og erfaringsoverføring. PLANLEGGING OG GJENNOMFØRING DSB startet med tilsyn i departementene i I løpet av 2007 var det gjennomført tilsyn i alle departementer, og en ny tilsynsrunde ble startet i Målsetningen er nå at det skal gjennomføres seks tilsyn i året slik at hvert departement besøkes hvert tredje år. Flere av departementene det ble ført tilsyn med har betydelig bredde i virksomheten og stor betydning for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet på nasjonalt nivå. Følgende departementer var gjenstand for tilsyn i 2008: 1. Miljøverndepartementet 2. Olje- og energidepartementet 3. Nærings- og handelsdepartementet 4. Kultur- og kirkedepartementet 5. Fiskeri- og kystdepartementet 6. Helse- og omsorgsdepartementet Departementene rapporterer om status for samfunnssikkerhetsog beredskapsarbeidet hvert annet år til DSB, og slik rapportering ble gjort i DSB har sammenstilt resultatene og sendt en samlet vurdering til Justisdepartementet. DSBs vurdering er at det er en positiv utvikling i departementenes arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap fra 2006 til 2008, men at det fortsatt er utfordringer knyttet til departementenes vurderinger av sektorovergripende utfordringer. Dette følger DSB opp i pågående tilsyn som også sees i lys av Riksrevisjonens forvaltningsrevisjon 1 der sektorovergripende utfordringer var et av hovedpunktene. RESULTATER OG UTVIKLINGSTREKK FRA TILSYN Erfaring viser at tilsyn i seg selv skjerper departementenes arbeid og oppmerksomhet på samfunnssikkerhets- og beredskapsområdet. Så langt er hovedinntrykket fra tilsynene i 2008 at mange av forbedringspunktene fra tidligere tilsyn er fulgt opp. FORTSATT UTFORDRINGER PÅ TROSS AV POSITIV TREND Til tross for en positiv utvikling i departementenes arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap, viser tilsynene at det fortsatt er utfordringer på området, og at status varierer mellom departementene. Enkelte departementer har etter DSBs vurdering fortsatt for lite fokus på beredskaps- og krisehåndteringsutfordringer. Departementene har også forbedringspotensial knyttet til systematisk gjennomføring av risiko- og sårbarhetsvurderinger og bruk av scenarioer som grunnlag for beredskapsplanlegging. 1 Dokument nr. 3:4 ( ). Riksrevisjonens undersøkelse av Justisdepartementets samordningsansvar for samfunnssikkerhet. 19

21 Til tross for en generell positiv utvikling med tanke på departementenes bevissthet knyttet til samfunnssikkerhet og beredskap, mangler flere av departementene en felles forståelse av hvilke krav en alvorlig krise vil stille til egen organisasjon, og hvilke type hendelser som vil gjøre det nødvendig med krisehåndtering. Når departementer omorganiseres og ansvarsområder overføres, oppstår utfordringer med hensyn til rolle- og ansvarsavklaring også i et beredskapsperspektiv. Departementene bruker i varierende grad risiko- og sårbarhetsvurderinger som grunnlag for å skaffe oversikt over sårbarhet i egen sektor. Flere departementer har ikke gjennomført systematiske risiko- og sårbarhetsvurderinger, og det er betydelige forskjeller mellom departementene i hvordan slike vurderinger følges opp. Departementene har videre i liten grad benyttet risiko- og sårbarhetsvurderinger som grunnlag for systematisk utvikling og dimensjonering av planverk. Alle departementene har et kriseplanverk, men planverkene er i varierende grad koordinert med eventuelle delplaner, som for eksempel plan for informasjonsberedskap, avdelingsvise kriseplaner eller kriseplaner hos underliggende virksomheter. ØVING GIR GOD LÆRING Øvingsaktiviteten varierer mellom departementene. Noen departementer øver etter DSBs oppfatning for lite og er lite aktive i å definere egne øvingsmål. Det er i beskjeden grad etablert et system for evaluering av øvelser og rutiner som beskriver hvordan erfaringene kan benyttes til å styrke beredskapen, f.eks. gjennom oppdatering av planverket eller kompetansehevingstiltak. Styringsdialogen relatert til samfunnssikkerhet og beredskap mellom departementene og de underliggende virksomhetene varierer i kvalitet og er i ulik grad formalisert. De fleste departementer nevner samfunnssikkerhet og beredskap i tildelingsbrevene, men oppfølgingen av temaet er ofte usystematisk. Utfordringene som framgår av punktene over, samt andre utfordringer som er identifisert gjennom departementstilsynene, vil være sentrale tema i tilsynsvirksomheten de neste årene. Tilsynene i 2009 omfatter tilsyn med seks nye departementer og vil ha hovedvekt på: den generelle utviklingen av samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i departementet evt. utvalgte tema basert på risiko og vesentlighet knyttet til departementets sektoransvar forbedringspunkter og oppfølgingsplan fra forrige tilsyn. 20

22 TILSYN MED FYLKESMANNEN DSB har etatsstyringsansvar for Fylkesmannen innen samfunnssikkerhet og beredskap. Fylkesmannen får årlig et embetsoppdrag som er en felles oppdragsbeskrivelse fra elleve departementer med innspill fra relevante underliggende etater. DSB er ansvarlig for resultatområdene som beskriver forventninger til Fylkesmannens rolle innen samfunnssikkerhet og beredskap. DSBs tilsyn er ett av flere virkemidler i dialogen med fylkesmannsembetene. I tillegg til tilsyn gjennomfører DSB øvelser, fagsamlinger og kontaktmøter. TEMAER FOR TILSYNET Tilsynet er forankret i embetsoppdraget og følgende tema var prioritert i tilsynene i 2008: Systematisk analyse av og oversikt over risiko- og sårbarhet i fylket (fylkes-ros). Organisering av samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet for å sikre forebygging og håndtering av kriser. Forberedelser til å håndtere kriser som måtte oppstå i eget fylke. System og rutiner for planlegging, gjennomføring og oppfølging av øvelser og tilsyn med kommunene. Fylkesmannens system for intern planbehandling og oppfølging av kommunenes ivaretakelse av forebyggende samfunnssikkerhet arealplanleggingen. Oppfølging av forbedringspunkter i forrige tilsynsrapport. PLANLEGGING OG GJENNOMFØRING Tildelingsbrevet fra Justis- og politidepartementet gir DSB føringer om å gjennomføre tilsyn med fylkesmannens samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid. Det ble gjennomført tre tilsyn i 2008, og disse var med Fylkesmannen i Oppland, Hordaland og Østfold. Tilsyn med Fylkesmannen i Buskerud ble utsatt da tilsynsdatoene viste seg å sammenfalle med en øvelse embetet var involvert i. Likeledes ba Fylkesmannen i Møre og Romsdal om at planlagt tilsyn ble utsatt, da det utover sommeren 2008 ble klart at beredskapsansvarlig hos Fylkesmannen ble medlem av utvalget som gjennomgikk den tragiske rasulykken som inntraff i Ålesund. Disse to tilsynene vil bli gjennomført i henhold til plan for tilsyn i I tillegg til tilsyn med fylkesmennene ble det foretatt en gjennomgang og kartlegging av samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet til Sysselmannen på Svalbard etter samme metodikk som for tilsyn med fylkesmannsembetene. Hensikten var å bidra til å videreutvikle samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet hos Sysselmannen. RESULTATER OG UTVIKLINGSTREKK FRA TILSYN Tilsynene i 2008 viser at det er stor bevissthet i embetene om deres rolle i det forebyggende beredskapsarbeidet og ved en eventuell hendelse. Tilsynene viser også at status for embetenes arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap varierer. I tråd med styringssignaler fra DSB har fylkesmennene prioritert det kommunerettede arbeidet. Tilsyns- og øvelsesaktiviteten har vært prioritert høyt, og embetene imøtekommer kravet om at en fjerdedel av kommunene i det enkelte fylke skal ha vært øvd og hatt tilsyn i løpet av året. Embetene er bevisste på rollen som veileder og rådgiver overfor kommunene. Utfordringer innenfor det kommunerettede arbeidet er knyttet til å styrke veiledningsrollen når det gjelder kriseplanlegging, utarbeidelse av ROS-analyser og ivaretakelse av samfunnssikkerhet og beredskap i et helhetlig planarbeid. Hovedinntrykket er at fylkesmennene gjør en god og viktig jobb med oppfølging av kommunene. Embetene har en god dialog med kommunene om arbeidet med arealplanlegging og ivaretar en viktig veilederrolle på dette området, bl.a. gjennom å sette krav om ROS-analyser og konsekvenser av klimaendringer på dagsorden. Tilsynene viser at flere embeter bør styrke interne systemer og rutiner for å sikre at samfunnssikkerhetsmessige hensyn ivaretas i embetets behandling av arealplaner. Når det gjelder kriseplanverk og krisehåndteringsevnen hos fylkesmannen, mener embetene selv at de har god kriseberedskap og krisehåndteringsevne. Tilsynene og erfaringer fra 21

23 øvelser bekrefter langt på vei dette og viser at kriseplanverket er på plass og krisehåndteringen i hovedsak fungerer tilfredsstillende i embetene. DSB ser det likevel som viktig at embetets samlede krisestab øver kriseplanen, for å sikre god ansvars- og rolleforståelse og styrke robustheten i fylkesmannens kriseorganisasjon. Det er også nødvendig å videreutvikle informasjonsberedskapen. Fylkesmannen skal dokumentere oversikt over sårbarhet og risiko i fylket, og DSB har i embetsoppdraget fastsatt at fylkesmannen skal gjennomføre en systematisk risiko- og sårbarhetsanalyse for fylket (fylkes-ros). Tilsyn i 2008 viser at ett embete ikke har utarbeidet en fylkes-ros, men arbeidet er igangsatt. DSB ser også at fylkes-ros i varierende grad blir fulgt opp med tiltak hos ansvarlige regionale fagmyndigheter og kommuner. Tilsynene viser at det generelt er behov for forbedringer knyttet til oppfølging av forebyggende samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid på regionalt nivå, og spesielt utnyttelse av potensialet som fylkesberedskapsrådet representerer. Fylkesmannen skal være pådriver i oppfølgingen av fylkes- ROS, og dette er en stor utfordring grunnet begrensede ressurser. Tilsynet gir et klart inntrykk av at ressurssituasjonen i embetene representerer en utfordring, og embetene sliter med å avsette nødvendige ressurser til å følge opp oppgavene i embetsoppdraget innenfor samfunnssikkerhet og beredskap. Beredskapsarbeidet til Sysselmannen på Svalbard har av naturlige årsaker et redningsfaglig fokus. Dette gjenspeiler seg bl.a. også i en godt gjennomarbeidet redningsplan for Svalbard og høy redningsfaglig aktivitet i løpet av et år. En gjennomgang og kartlegging av samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet er omtalt i egen artikkel ( Glimt ). Fylkesmannen har ansvar for å få kommunen til å ta sikkerhets- og beredskapsmessig hensyn i betraktning under plan leggingen, og bør i denne forbindelse arbeide for at kommunen vur derer risiko- og sårbarhets faktorer som rasfare i forbindelse med plan legging av ny arealutnyttelse. (Foto: Poppe Cornelius, Scanpix.) 22

24 FYLKESMANNENS TILSYN MED KOMMUNENE Fylkesmannen er en aktiv pådriver og veileder overfor kommunen i arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap. Gjennom embetsoppdraget til Fylkesmannen har DSB understreket bl.a. følgende viktige temaer i Fylkesmannens oppfølging av kommunene: Kommunens bruk av ROS-metodikk i planarbeid. Kommunens ivaretakelse av samfunnssikkerhet og beredskap ved rullering av kommuneplanen og i arealplanlegging, reguleringsplaner og bebyggelsesplaner. Kommunens utvikling av helhetlige og samordnede kriseog beredskapsplanverk og at disse planverkene er utarbeidet med basis i kommunenes ROS-analyser. Kommunens ivaretakelse og oppfølging av sitt koordinerende ansvar i krisesituasjoner. Fylkesmannen skal ha oversikt over de viktigste samfunnssikkerhets- og beredskapsmessige utfordringene i fylket og bidra til at det blir gjennomført forebyggende og beredskapsmessige tiltak for å redusere risiko og sårbarhet på regionalt og kommunalt nivå. Et viktig grunnlag for Fylkesmannens oversikt over risiko- og sårbarhetsbildet og beredskapsstatus i kommunene, får Fylkesmannen gjennom tilsyn med kommunene. Fylkesmannen skal føre tilsyn eller mer presist foreta en systematisk gjennomgang og vurdering av samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet med ¼ av kommunene årlig. Den systematiske gjennomgangen skal foretas som systemrevisjoner og være målrettede. Fylkesmannen skal vurdere kommunens systemer og rutiner som skal ivareta samfunnssikkerhet og beredskap i de ordinære plan- og styringssystemene. DSB forventer at arbeidet er samordnet med relevante tilsyn internt ved embetet og med aktuelle fagmyndigheter som gjennomfører tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i kommunene. Den systematiske gjennomgangen skal være veiledende for kommunene med en beskrivelse av hvordan arbeidet kan styrkes. Siden 2002 har direktoratet gjennomført en årlig undersøkelse om status for samfunnssikkerhet og beredskap i landets kommuner. Oversikt over beredskapsstatus i landets kommuner er derfor et viktig verktøy for lokale, regionale og sentrale myndigheter. Kommuneundersøkelsen benyttes i DSBs årlige rapportering til Justis- og politidepartement. Et annet viktig formål er grunnlaget kommuneundersøkelsen gir for å prioritere og tilpasse bistand til kommunene fra DSB og Fylkesmennene. DSB oppfordrer blant annet embetene til enda større innsats innen det forebyggende samfunnssikkerhetsarbeidet, og til oppfølging av kommunenes risiko- og sårbarhetsanalyser i arealplanleggingen. Etter mer enn 10 år med krav til planleggingen er det fortsatt bare 30 prosent av kommunene som har iverksatt tiltak for å forebygge uønskede hendelser som følge av risiko- og sårbarhetsanalyser ved begrensninger/reguleringer av arealbruk (ref. Rapport for Kommuneundersøkelsen 2008 ). Fra mars 2007 ble endringer i kommuneloven 2 iverksatt som innebærer nye plikter for Fylkesmannens oppfølging av kommunene. Fylkesmannen har fått en rett og plikt til å sørge for at alt statlig tilsyn mot kommuner og fylkeskommuner er samordnet. Statlige tilsynsetater, samt kommuner og fylkeskommuner er pålagt plikt til å delta i denne samordningen. Fylkesmannen må etablere og videreutvikle samordningsmekanismer knyttet til de rent praktiske sider ved tilsynet og til bruken av reaksjoner. For DSB innebærer det å vurdere konsekvenser av pålegg, varsel av Fylkesmannen før bruk av reaksjoner og ha en dialog knyttet til utforming og oppfølging av pålegg. Dette skal gjøre statens tilsyn med kommunene mer oversiktlig, enhetlig og forutsigbart. 2 Lov av 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner 23

25 SAMFUNNSSIKKERHETS- OG BERED- SKAPSARBEIDET TIL SYSSELMANNEN PÅ SVALBARD DSB gjennomførte i 2008 en kartlegging og gjenomgang av samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet til Sysselmannen på Svalbard. Gjennomgangen ble foretatt etter ønske fra Justis- og politidepartementet (Polaravdelingen) og Sysselmannen. Hensikten var å bidra til videreutvikling av dette arbeidet. Oppdraget må også sees i sammenheng med ny kgl. res. 18. april 2008, instruks for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet til Fylkesmannen og Sysselmannen på Svalbard, som erstatter kgl. res. 21. september Den nye instruksen er gjort gjeldende for Sysselmannen på Svalbard så langt den passer, som det står i instruksen. Det innebærer for første gang en tilnærming/sidestilling mellom Fylkesmannens og Sysselmannens ansvar for samfunnssikkerhet og beredskap. Imidlertid er det viktig å understreke Svalbards særskilte status og historie, som skiller seg vesentlig fra fastlandet og fylkesmannsembetene. Dette stiller Sysselmannen overfor særskilte utfordringer. I 2007 ble det opprettet et Beredskapsråd for Svalbard etter mønster fra Fylkesberedskapsrådene på fastlandet. Opprettelsen har sin bakgrunn i økende bevissthet og oppmerksomhet om samfunnssikkerhet og beredskap, og at Svalbard skal inngå som en naturlig del av nasjonale planer, også på dette området. Til forskjell fra fastlandet finnes det ikke fylker og kommuner på Svalbard, militære installasjoner eller sivilforsvar. Politiet og miljøvernmyndighetene er organisert som en del av Sysselmannens organisasjon. Longyearbyen hadde ved utgangen Glimt av 2007 ca innbyggere, hvorav 15 % var utenlandske statsborgere. I 2007 var det en utflytting på ca. 500 personer, noe som ga en turnover i den norske bosettingen på 25 %. Longyearbyen (bildet) er ingen kommune slik vi er kjent med fra fastlandet. I 2002 ble det imidlertid innført lokalstyre etter en egen modell. Innenfor Longyearbyen arealplanområde har imidlertid det folkevalgte organet Longyearbyen lokalstyre mange av de samme oppgavene som en kommune, herunder myndighet til å ta seg av bl.a. infrastruktur, samfunns- og arealplanlegging og barnehager. Lokalstyret er i stor grad underlagt de samme rammene som kommunene gjennom Svalbardlovens kapittel 5. På grunn av den spesielle organiseringen på Svalbard, påpekes det i instruksen at det er behov for en nærmere avklaring av hvordan kriseberedskap skal håndteres der, og at Justis- og politidepartementet vil følge opp dette i en egen prosess. I 2008 ble det også utarbeidet utkast til ny sivilforsvarslov (lov om sivile beskyttelsestiltak og sivilforsvaret), hvor det også fremmes forslag om kommunal beredskapsplikt. Her er det lagt opp til at slik plikt også skal fastsettes for Longyearbyen lokalstyre og innholdet reguleres nærmere i egen forskrift for Svalbard. Samlet sett er det store utfordringer for videreutvikling av samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet til Sysselmannen på Svalbard. Spesielt er dette knyttet til risiko- og sårbarhetsanalyse for Svalbard, kriseplanverk og forebyggende samfunnssikkerhet i arealplanleggingen. Det stiller også DSB overfor nye utfordringer som bidragsyter inn i dette arbeidet og i oppfølging av Sysselmannen. Longyearbyen, Svalbard. (Foto: Ole Magnus Rapp, Scanpix) 24