Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen Vedleggshefte

Transkript

1 Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen Vedleggshefte Møte: Råd for funksjonshemmede Møtested: Bølerlia 2, store møterom Møtedd: Tirsdag 12. mars 213 kl Sekretariat: Saksnr Sakstittel- Dokumentbeskrivelse Dokumentnr Sak 11 /13 Lokal plan for NAV Østensjø 213 Felles strategi for NAV kontorene i Oslo Lokal plan 213 Sak 12 /13 Utredning av ansvar o o pgaver for en folkehelsekoordinator vedlegg 1. df Sak 13 /13 Oppfølging brukerundersøkelse psykisk helse Oppfølgin av brukerundersøkelse psykisk helse 212 Brukerundersøkelse psyk helse 212- tiltaksplan Sak 14 /13 Rapport - Kvalitetsmåling i hjemmetjeneten - registrering av objektive kvalitetsindikatorer 211 Kvalitetsmåling i hjemmetjensten - registrering av objektive indikatorer 211 Kvalitetsmåling i hjemmetjensten - registrering av objektive indikatorer Sak 15 /13 Årsrapport Tilsynsutvalg for hjernmebaserte tjenester og dagsentervirksomhet utenfor institusjon 14 Årsrapport 212 Tilsynsutvalg for institusjoner, hjemmetjenester og dagsentervirksomhet utenfor institusjon

2 -t- Felles strategi for NAV- kontorene i Oslo Stat og kommune har et felles ansvar for utvikling av NAV- kontorene ti1 beste for brukerne. Som et ledd i å bidra til utviklingen av NAV -kontorene i Os1 har vi utarbeidet (.;.nfelles strategi. Strategien har folgende fem hovedomrader, med mal og tiltak. Ledelse Publikumsmottaket Ungdom ar Oppfolging av brukere Harnefattigdom Mål: NAV- ledere skal sammen lede og styre med sikte på felles måloppnåelse. Tiltak: Lederne skal koordinere styringssignaler fra begge styringslinjer og nedfelle dette i felles virksomhetsplan. Lokale partnerskapsmøter skal avholdes minimum to ganger pr år og skal fungere som en beslutningsarena hvor saker som er avgjørende for videre utvikling drøftes. Målekortet skal brukes som felles styringsverktøy. Lederne skal utvikle en felles kompetanseplan og struktur for informasjonsutveksling og kompetansedeling. Lederne skal arbeide for et helhetlig og godt arbeidsmiljø og god beredskap gjennom en felles HMS plan. NAV kontoret skal samarbeide med andre aktuelle tjenesteytere. llottak av brukere som moter på NA V- kontoret Mål: NAV- kontorene skal sikre at brukerne møter en felles og helhetlig førstelinjetjeneste i publikumsmottaket(pm). Tiltak: PM skal ikke ha kø i henhold til styringslinjer og skal ha én felles leder og en felles vertsrolle. Alle brukere som henvender seg til sitt NAV-kontor for å få bistand i forhold til arbeid og aktivitet skal raskest mulig få sitt bistandsbehov kartlagt og vurdert. Brukerne skal møtes med en forent arbeidslinje- og sosialfaglig orientering.

3 Ungdom år Mål: NAV- kontorene skal sammen arbeide for at ungdom kommer ut i arbeid, utdanning, kvalifisering eller andre aktive tiltak. Tiltak: Alle ungdommer skal raskt få avklart sitt bistandsbehov. Brukerne skal sikres en plan for arbeidsrettet aktivitet og tett individuell oppfølging. Det enkelte NAV- kontor skal ha en felles oversikt over sine brukere i målgruppen og en struktur for oppfølgingsarbeidet. Oppfølg i ny ii v brukere Mål: NAV - kontorene skal sammen bidra til at bruker raskest mulig kommer i arbeid eller aktivitet og får sine rettigheter vurdert. Tiltak: Økt overgang til arbeid for alle registrerte arbeidssøkere skal være et kontinuerlig mål. NAV - kontorene skal jobbe for en helhetlig vurdering av behovet før tiltak iverksettes. Lederne skal velge ut målgrupper som står i fare for eller synes å forbli yrkespassive, og etablere tverrfaglig oppfølging der det kreves. NAV kontoret skal gi brukere med store og sammensatte helseutfordringer bistand til helseavklaring med sikte på å avklare riktig tiltak i forhold til arbeid og aktivitet, kvalifisering og rettigheter. Lederne skal etablere rutiner som avklarer ansvarsforhold, herunder bruk av Individuell plan, og sikre sømløse overganger mellom de ulike ytelsene. Bruker skal få bistand fra den veileder som er best egnet til å ivareta brukers behov uavhengig av ytelse. Barn(? Inier Mål: Bekjempe fattigdom Tiltak: NAV kontoret skal kartlegge barnefamilier og sørge for at begge ektefeller i lavinntektsfamilier får tilbud om og følges opp i forhold til arbeid og aktivitet, kvalifisering og rettigheter. NAV kontoret skal sørge for at enslige forsørgere får oppfølging og nødvendig veiledning og bistand i forhold til kompetanseutviklingsmuligheter og barnetilsyn mens de er i arbeidsrettet aktivitet.

4 . 1/ Lokal plan for NAV østensjø 213-

5 FORORD Lokal plan for NAV Østensjø er en lokalt tilpasset plan som er snevret inn til å håndtere lokale tiltak for å nå sentralt gitte mål i respektive kommunal og statlig styringslinje. Den vil således være et supplement til øvrige virksomhetsplaner og strategiske dokumenter og håndtere områder som er valgt ut som sentrale samarbeidsområder for kontorets ansatte. Planen er utarbeidet på bakgrunn av innspill fra de ansatte og godkjent i lokalt MBA 11. februar 213. Som vedlegg til planen ligger strategier og planer fra kommunal og statlig styringslinje samt felles strategier for N1AV-kontor.

6 ORGANISERING NAV Østensjø 213 NAV-',ecter,Karrirmne NIAV-eiber #CW1Wr2Sern, ~k ealrfl Cmegftørg >321S Fagforum NAV østensjø er organisert i 5 avdelinger; stab kommune, oppfølging kommune, oppfølging stat, kvalifiserings- og introduksjonsteam samt publikumsmottak. Stabsfunksjoner på statlig side er direkte underliggende enhetsleder. Kontorets fagforum er ansvarlig for fagutvikling og samarbeidsrutiner på tvers i kontoret. De 6 fagkonsulentene/fagansvarlige samt controller og markedsrådgiver har sammen ansvar for å sikre helhetlig og faglig tilnærming til løsning av kontoret kjerneoppgaver knyttet til veiledning av brukere. Disse 8 ansatte er kontorets fagekspertise og er det nivået faglige utfordringer skal finne sin løsning. Ledergruppa ved kontoret har personalansvar i sine respektive avdelinger/team og styringslinjer. De har også ansvar for måloppnåelse, operasjonalisering av overordnede og interne strategier og planer. I begge styringslinjer ligger budsjettansvar hos enhetsleder.

7 1. MÅL- OG AKTIVITETSKRAV 213 Lokal plan har tatt utgangspunkt i flg. sentrale styringsclokumenter (se vedlegg): Styringsparametere for NAV Oslo Hovedområder strategi NAV Oslo Bystyrets mål Sosialtjenesten Mottak og integrering av flyktninger mv - Økonomisk sosialhjelp og kvalifiseringsprogram Bydelens mål Felles strategi for NAV-kontorene i Oslo Flg. områder ble valgt ut som sentrale for utarbeidelse av lokal plan: Flere selvhjulpne brukere Økt markedskompetanse Ungdom Nærvær Alle ansatte har bidratt med innspill til tiltak som bidrar til måloppnåelse på disse fire punktene. Det kom mange gode innspill, utvalget og bearbeidelsen av disse har vektlagt målbarhet av foreslåtte tiltak. LOKALE TILTAK a) Flere selvhjulpne brukere Rapportere på antall brukere med overgang til arbeid/utdanning Dele de gode historiene Innføre stikkprøvekontroller på bruk av standard for arbeidsrettet oppfølging Fokus på kultur for samarbeid mellom team/avdelinger Fagforumets deltakere er ressurser «på tvers» b) Økt markedskompetanse Jobbmatch korrekt bruk av standarden = rapporteringsamnesti Fast kontormøtespalte til markedsrådgiver Karoline - Lokale jobbmesser c) Ungdom - Tydeliggjøre ungdomskontaktene Wenche og Bjørns ansvarsområder/kompetanse Sette ungdom «øverst» - kartlegge og prioritere denne gruppen i alle avdelinger/team Innkalle til ansvarsmøter internt og/eller eksternt etter behov d) Nærvær Lederfokus på å se den enkelte Tydelig informasjon om virksomhetens rammebetingelser, herunder bruk av kommunens tidbank og statens MinTid Kollegaveiledning på tvers Seminar med fokus på arbeidsmiljø mai/juni

8 2. RESULTATOPPFØLGING Planen skal være et levende dokument. Det legges opp til en kraftig forenkling av rapportering på aktiviteter. På (minst) et kontormøte i måneden skal resultatene gjennomgås og grad av maloppnåelse synliggjøres. På områder hvor det eventuelt ikke er måloppnåelse må det planlegges hvordan trenden kan snus. Controller er sentral i presentasjonen, sammen med enhetslederne. Som utgangspunkt ønskes ikke et utvidet styringsregime. I forbindelse med utarbeidelse av planen er det dermed kun innfort en ny styringsparameter: andel brukere med overgang til arbeidiutdanning. Det vil fa ulike implikasjoner i de ulike teamene/avdelmgene når det gjelder hvilke øvrige parametere denne eventuelt kan erstatte. Detaljene rundt dette utarbeides i det enkelte teamiavdeling.

9 Vedlegg Styringsparametere NAV Oslo: Flere i arbeid og aktivitet og færre på stønad Andel arbeidssøkere med overgang til arbeid 65 % Andel personer med nedsatt arbeidsevne med overgang til arbeid 45 % Gjennomsnittlig varighet av avsluttede sykefraværstilfeller (kvartalstall) 35 dager Andel arbeidssøkere med oppfølging siste 3 mnd. 8 % Andel personer med nedsatt arbeidsevne med oppfølging siste 6 mnd. 8 % Et inkluderende arbeidsliv Andel av de nytilsatte i IA-virksomheter som har vært registrert med nedsatt øke i forh. arbeidsevne til i fjor Virksomheter med ledige jobber får dekket sitt behov for arbeidskraft Andel virksomheter som har fått arbeidsmarkedsbistand fra NAV 2 % Andel stillinger meldt til NAV med tilvisning 9 % Andel stillinger meldt til Arbeids- og velferdsetaten av tilgang stillinger totalt 4 % (markedsandel) Tjenester og informasjon tilpasset brukerens behov Andel «Kontakt bruker» innen 48 timer 85 % Effektiv og løsningsdyktig organisasjon Det egenmeldte og legemeldte sykefraværet skal i gjennomsnitt for året ikke overstige 6,7 % 6,7 % Hovedområder strategi NAV Oslo: Arbeidsmarked Nærvær Samhandling med Oslo kommune Verdier, kultur 2 samhandling Bystyrets mål: Sosialtienesten Gi hjelp til selvhjelp gjennom råd, veiledning og kvalifiserings- og arbeidstiltak Sikre at unge får tilbud raskt Tilby kvalifiseringsprogram og gi oppfølging Samarbeide med staten om riktige tjenester til brukernes beste ved NAV-kontorene Implementere og følge opp boligbehovsplanen Tilby booppfølging til brukere med behov Arbeide for at ingen har langvarige opphold, eller er gjengangere, i akutt- og døgnovernattingsplasser At individuell plan tilbys brukere med langvarige og sammensatte behov

10 Mottak o inte rerin av I ktnin er mv Prioritere bosetting av flyktninger innen tre måneder Gi tilbud om introduksjonsprogram og kvalifiseringsprogram Styrke samarbeidet mellom utdanningssektoren og bydelene Sikre at enslige mindreårige som kommunen bosetter, får gode omsorgstiltak konomisk sosialh'el o kvali iserin s ro ram Tilby kvalifisert råd og veiledning mcd sikte på å gjøre den enkelte mest mulig selvhjulpen Sette vilkår ved tildeling av økonomisk sosialhjelp Målrette innsatsen ved å prioritere aktive tiltak og kvalifiscringsprogrammet Tilby unge sosialhjelpmottakere opplæring, arbeidspraksis og tiltak som har positiv sysselsettingseffekt Bydelens mål: Sorge for nødvendig boligbistand til de som trenger det mest Personer med rusavhengighet skal sikres nødvendig oppfølging og behandling Bidra til å etablere og opprettholde bolig for personer som ikke klarer dette selv. Sørge for at sosialhjelpsmottakere i størst mulig grad blir selvhjulpne og redusere bruken av sosialhjelp som livsgrunnlag og langtidsytelse for målgruppen Sørge for at unge voksne raskt kommer i arbeid eller annen aktivitet Sørge for at personer i målgruppen for kvalifiseringsprogrammet får muligheter til å komme i arbeid eller annen aktivitet Felles strategi for NAV-kontorene i Oslo: Ledelse Publikumsmottaket Ungdom år Oppfølging av brukere Barnefattigdom

11 Utkast til en modell for forankring av folkehelsearbeidet Frivilfige HøyskoIe/ Universitet Spesialisthelsetjene sten i Oslo kommune. (ifr. Strategi 1. Foronkring, mål 2) Folkeheise instituttet Infosjef Oslo Kommune Bydeler Etater PoIitikere/ Beslutningstakere Byrådslederens Byrådsavdeling Byrådsavdeling Byrådsavdeling Byrådsavdeling Byrådsavdeling Byrådsavdeling kontor for byutvikling for kunnskap og for eldre og for kultur og for finans for miljø og utdanning sosiale tjenester næring samferdsel Folkehelsekontakt for barnehagene Folkehelsesekretanat m/ folkehelserådgivere i Helseetaten Bydeler Etater Fylkesmannen, fylkeskommunen og andre aktuelle samarbeidspartnere Næringslivet Folkehelsekoordinator hver bydel Ressursgrupper: - Forankring - Helseovervåkning - Kommunikasjon - Satsningsgruppe Div. arneidsgrupper, nettverk og fora Etablere styringsgruppe/ arbeidsgruppe el, representert av for eksempel: - Bydelsdirektør - Bydelsoverlege - Folkehelsekoordinator - Ledere - Tjenesteområder - FAU - Lokalt ungdomsråd Info/kommunikasjon - Friskliv - og andre Etablere styringsgruppe /arbeidsgruppe el. Folkehelsekontakt i hver etat

12 "Zr Oslo kommune Bydel Ostensjo I3ydelsadministrasjonen izrr s cll Saksframlegg Arkivsak: Arkivkode: 34 Saksbeh: Mariann Engvik Saksgang Motedato Omsorgskom ite Råd for funksjonshemmede Bydelsutvalgel OPPFIZILGING AV BRUKERUNDERSØKELSE PSYKISK HELSE 212 Bakgrunn BydeI Ostensjø gjennomførte brukerundersøkelse innen psykisk helse i oktober november 212. Undersøkelsen var rettet mot voksne personer som bor i bydelen og som mottar tjenester fra ansatte i bydelen på grunn av sin psykiske lidelse. Undersokelsen begrenset seg til tre hovedgrupper: Personer med psykiske lidelser som bor i samlokaliserte boliger med bistand. Personer som hor i egen leilighet og har oppfølging av psykisk helsearbeider. Personer som benytter seg av tre1t-og aktivitetsstedene Kaf5 X og Multehaug. Undersøkelsen ble gjort i samarbeid med "bedrekommune.no", og det var anledning å besvare undersokelsen elektronisk. Saksframstilling: Resultatene i undersøkelsen 212 viser en generell forbedring sammenlignet med undersøkelsen året for, også når det gjaldt svarprosenten. Svarprosenten er 32 %, dette er en økning fra 211 hvor den var på 24 %. 59 % av besvarelsene var fra kvinner og 41 % fra menn, dette er tilsvarende tall som i 211. Sporsmålene er i stor grad de samme som ble brukt i 211. Spørsmålene besvares på en skala fra I -- 4, der 4 er best. Oppsummert har brukerne i Bydel Ostensjo gitt en gjennomsnittlig seore på 3,4 på brukertilfredshet. Resultatene ligger tett opptil landsgjennomsnittet. Resultatet for 211 hadde en gjennomsnittlig seore på 3,1, noe som viser en økning på,3 fra 211. Undersøkelsen for 212 var oppdelt i åtte holker med underliggende sporsmål, til sammen 24 spørsmål. Under følger resultatene fra Bydel Ostensjo. Tallene i parentes viser tjorarets tall i den grad det er sammenlignbart, samt arets landsgjennomsnitt. Tik/engelighet handler om ventetid fra soknad om hjelp, antall timer hjelp, om de fysiske forhold passer til fortrolige samtaler og telefontilgjengelighet Bydel Ostensjo: 3,3 (ikke forespurt i 211) landsgjennomsnitt: 3,5

13 2 lolormasjon handler om informasjon om hva tjenesten kan tilby, rettigheter, brukermedvirkning og klageadgang Bydel Ostensjo: 3, (2,8) landsgjennomsnitt: 3, Personalets kompetanse handler om hvorvidt de ansatte evner å gi god hjelp: Bydel Ostensjo: 3,5 ( 3,5 ) landsgjennomsnitt: 3,5 Swnarheid med andre tjellester handler om hvorvidt de ansatte som hjelper brukeren samarbeider på en god måte Bydel Ostensjo: 3,4 (2,9) landsgjennomsnitt: 3,5 Brukermedvirkning handler om at bruker kan påvirke den tjenesten han/hun tår. blir hort dersom noe onskes endret og er med og utarbeider aktucllc planer Bydel Ostensjo: 3,3 (3,) landsgjennomsnitt: 3.3 Respektfidl behandling handler om at ansatte lytter. ivaretar taushetsplikten. holder avtalcr. gir beskjed dersom forsinkelser og behandler med respekt. Bydel Ostensjo: 3,7 (3,5) landsgjennomsnitt: 3,7 Resultat.for hrukerne handler om at bydelen bidrar til et mer meningsfylt liv, dekket behov for sosial kontakt. okt trygghet i hverdagen, godt tilrettelagt mht psykisk helse og eller rusrelaterte problemer. Bydel Ostensjo: 3,5 (2,9) landsgjcnnomsnitt: 3.3 Generell - alt i alt hvor fornoyd er brukeren med mottatt tjeneste. Bydel Ostensjo: 3,5 (3,3) landsgjennomsnitt: 3,5 Sporsmålene som handler om tilgjengelighet er nye av året. Scorene her er relativt hoye, men ligger litt under landsgjennomsnittet. Neste bolk omhandler informasjon og er den som har fått lavest scorc. Resultatet ligger på landsgjennomsnitt og er bedre enn ved forrige undersokelse. Brukernes opplevelse av personalets kompetanse cr som i Ijor og holder seg på landsgjennomsnittet, mens samarbeid med andre tjenester har hatt en relativt stor okning fra 2,9 i fjor til 3,4 i år. Brukermedvirkning har også gått opp.3 poeng og ligger på landsgjennomsnittet. Respektfull behandling er den bolken som har fått hoyest score begge årene og resultat for brukerne er den bolken som har okt mest fra 2,9 i fjor til 3,5 i ar. Oppsummert er resultatene fra 212 bedre enn resultatene for 211. Bydel Ostensjo laget en tiltaksplan etter fjorårets resultat med hovedfokus på informasjon og brukernwdvirkning. Brukerundersokelsen viser at måltallene på tire satsningsområder ble nådd mcd god margin. Siste satsningsområdet som handlet om at brukeren opplever sin rolle sentral ved utarbeidelse av IP, er tatt ut og ikke gjentatt. I stedet er det et sporsmål som handler om hvorvidt brukeren er med ved utarbeidelse av planer. I ler ligger scoren på landsgjcnnomsnittet. Det er opprettet en arbeidsgruppe som har sett på resultatene etter undersokelsen og mulige tiltak for å bedre resultatene ytterligere. Sporsmål rundt tilgjengelighet er vurdert som viktige og dette er problemstillinger som bydelen til enhver tid er opptatt av å forbedre. Når det gjelder prioritering og ckstrasatsning, har arbeidsgruppen konkludert med at det er onskelig å viderefore satsningsområdene informasjon og brukermedvirkning fra 212 til også å gjelde for 213. Dette for å sikre at tiltak som ble igangsatt i 212 viderefores og at de gode resultatene opprettholdes.

14 Ekstra tiltak rundt tilgjengelighet vil bli vurdert som satsningsområde etter neste brukerundersokelse. Tiltaksplan tbr 213 folger vedlagt. Bydelsdirektorens forslag til vedtak Opploleing av brukerundersokelse psykisk helse 212 tas til orientering. Tove Stien Mary Ann Gursli Is Ilydelsdirektor avdelingssjef I vedlegg

15 Brukerundersokelse psykisk helse tiltaksplan 213 Kategori Mål Informasjon 1. Brukere av tjenester innen psykisk helse får god informasjon om hva tjenesten innebærer Mål score Tiltak Ansvar 3,4 Ansatte i møte med nye brukere avklarer forventninger og informerer Bestiller 212: 3,3 om hvilken hjelp bydelen kan gi, herunder hjelp til utarbeidelse av IP Psyk helse 211: 3,1 (individuellplan) - får god informasjon om rettighetene sine får god informasjon om hva brukermedvirknin2 innebærer - er kjent med hvordan de skal gå fram hvis de har noe å klage på Bruker- Brukere av tjenester innen psykisk medvirkning helse kan påvirke tjenesten de får - blir hørt hvis de har noe å klage på 3. - er med når det utarbeides planer som angår dem 3, Ansatte i møte med nye brukerne informerer om rettigheter og plikter Bestiller,.9 iht. lov om helse- og omsor2sfienester, herunder brukermedvirkning og. psyk helse 211: 2,6 klageadgang Bydelens nettsider om psykisk helse oppdateres jevnlig Leder Tilts. Informasjon om trygderettigheter og bostøtte gjennomfores årli2 på Koordinator treff- og aktivitetshusene Tr&Asentr Brukere gis løpende informasjon om tilbud utenfor bydelen slik som Ansatte i Fontenehuset, PIO, Safir, Mental helse, forelesninger på Ullevål med m møte med brukere 3, Ansatte informerer beboere i boligene og brukere av treff- og ""),9 aktivitetshusene om mulighet til å fremme saker, enten direkte til leder, eller via forsla2skassene til husmøter og til Brukerforum. 3, Ansatte infonnerer om klageadang og frem2angsmåte dersom 212: 2,7 Ansatte i brukeren ønsker å klage på vedtak eller tjenester. møte med Ansatte informer om helse- og sosialombud, pasientombudet og brukere ersonlig ombud der det er aktuelt. 3,4 Ansatte v,' kontaktpersonene foretar fortløpende evaluering av tiltak, Ansane i 212: 3,3 sammen med bruker for å sikre at bruker får fremmet sine behov møte med 211: 2,7 brukere 3,4 Ansatte oppfordrer beboere i boligene og brukere av treff- og 212: 3,3 aktivitetshusene til å ta opp saker på beboermøter og/ eller brukerforum 211: 2,8 Bydel Østensjø viderefører samarbeid med lokal forening Mental helse Leder Tilts. 3,6 Kontaktpersoner informerer årlig om IP og ved endringer i brukers Ansarte i 212: 3,5 situasjon. møte mibr. Ansatte gis årlig tilbud om opplæring i individuell plan (1P Tj.led vof

16 Oslo kommune Helseetaten Folkehelse- og omsorgsavdelingen Byradsavdeling for eldre og sosiale ljenester Bydelene 1-15 Private leverandorer av hjemmetjenester D Vår tet.aksnr). SAsbeh. Arkivko(k 2 I 2CO258.5 Narilpnc ehderthile, 915. I I KVALITETSMÅLING I IIJEMMETJENESTEN - REGISTRERING AV OBJEKT1VE KVALITETSINDIKATORER 211 Vedlagt folger rapport thr kvalitetsmåling i hjernmetjenesten registrering av objektive indikatorer 211. Med hilsen, Fidre Sandvik direktor Kan Elisabeth Sletnes avdelingsdirektor Vedlegg: Rapport for kvalitetsmåling i hjemmetjenesten registrering av objektive indikatorer 211 Ilelseetaten Pstadres TcL:: F,Akehrlse og stori 41) oorgirfl 182 OSLO Llalks: 23 4S no

17 KONTAKTLISTE PRIVATE UTFØRERE,FIJEMMETJENESTEN Hjemmehjelpstjenesten for dove og dovblinde Rådgivningskontoret for horselshemmede Kabelgaten 2, Postbuks 99 Okern, 59 Oslo Tlf.: Teksttelefon: Billedtelefon: t-mecting.se e-post: kari-anne.solheima helmslo.kommune.no ASOR AS Hovinveien Oslo Tlf.: e-post: posta asol.no Ri/alina G. Jenssen (daglig leder), ricossen 3sur.In+ Attendo AS Parkveien Oslo Tlf.: i Fax: Ic-post: hjemmeilencstc«rattendo.no Gry Roste (daglig leder), / urn.rostea attendomo! CityMaid Hjemmeservice AS Nedre Kalbakkvci 88 D 581 Oslo Tlf.: / e-post: oslord cit SIttaid.no Elisabeth Sagyik (daglig leder), elisabeth.saavika citvinaid.nu Kamfer AS Sandakervcien Oslo Tlf.: c-post: post:u-kainfer.no Anne Hartvedt (daglig leder), auncia kamfcr.no Omsorgsspesialistcn AS Bjorn Farmannsgate Oslo Tlf e-post: post'a onisorgsspcsialisten.ou Vibeke Bugge (daglig leder), vibekela or_ils32=asialisten.no Kontrakt: Kari-Anne Solheim, Ordningen: Kari-Anne Solheim, Superbruker: Ellen Kristiansen, osen ethcloslo.kommone.o Kontrakt: Rizalina G.,lenssen Ordningen: Ritalina G. Jenssen Superbruker: Rizalina G. Jenssen. Christoffcr Jenssen, jenss1,1: te Kontrakt: Kari Tosse, hiri.idssuiasi1ten_do.n_n Ordningen: Kari Tosse Su erbruker ou teamieder: Vår Kjersti Haugen, ark ersti.11aw,etra attendo.no Kontrakt: Elisabeth Sagvik Ordningen: Nina Cecilie Ilansen, / Nina.cecilic.hansen It ciii niaid.nu Superbrukere: Nina C. Hansen David Tippett, Das itl.li»ettea cit maid.no Kontrakt: Kenneth Sorheim, Iscnneth(ti kamfur.no Ordningen: Anne llartvedt Superbruker: Anne llartvedt Kontrakt: Vibeke Bugge Ordningen: Vibeke Bugge Superbruker: Main S. Erichsen Tonje Funderud Viddr Pedersen Side

18 KONTAKTLISTE PRIVATE UTFØRERE,HJEMMETJENESTEN Oslo Ilelsc og Omsorg AS Haslevangen Oslo Tlf.: e-post: dlederi(r_oho, Ceir Arne Nordfjord (daglig leder), Prima Omsorg AS Nordre Sinsen Gård Trondheimsveien Oslo Tlf.: e-post: pgst.a An-Magritt Drosdal (daglig leder), aiatla.prinloonnol t:.o SeniorStotten AS Frydenbergveien 48, 4.etg. Posthoks 1428 Vika, 115 Oslo Tlf: e-post: kontaixo seniorstotten.no Ilenning Aandal, (daglig leder), Itt anio,!.a seniorstotte11.11 Total Ilelseservice AS Stensgt Oslo Tlf: e-post: po.ta 11,,.11 Besoksadresse: Sofies gate 72, Oslo Åse Tangen Kemp (daglig leder), Unicare omsorg AS Lilleakerveien 31 a 283 Oslo Tlf.: Anne Brathen (daglig leder), e-post: anne.braatheiro unicare.no Kontrakt: Geir Arne Nordfjord Ordningen: Geir Arne Nordfjord Superbruker: Siril Kleiven Willmann, Nina Caris, Geir Arne Nordfjord Kontrakt: An-Magritt Drosdal Ordningen: An-Magritt Drosdal Superbruker: Marita Erno, ' mariia priluilonisorl!.no Kontrakt: Henning Aandal Ordningen: Ilenning Aandal Superbruker: Ragnhild Aasgaard, razithild fuseniorstotten.no kontrakt: Åse Tangen Kemp Ordningen:, Åse Tangen kemp, Merethe Naatedal, mtatedala vmaileom Superhruker: Åse Tanzen Kenw _ Kontrakt: Anne Brtithen Soneleder Midt o Ost: Irene Foss, ireite.toss uniu;ire.no Superbrukere: Irene Foss, Christine Sohaila Hosseinalizadeh, Vaiva Baceviciene Soneleder Vest Christine Spjeldnæs Hem, chrktilie.hem'a uniem-e.na Vi(1:;!-Pe(1,,rsen SidP

19 Oslo kommune Helseetaten Kvalitetsmåling i hjemmetjenesten - registrering av objektive kvalitetsindikatorer 211 Denne rapporten viser registrering av objektive kvalitetsindikatorer i 211 fbr hjemmetjenesten i Oslo kommune 212

20 FORORD Helseetaten presenterer herved rapporten Objektive kvalitetsindikatorer i hjemmetjenesten for 211. Registrering av objektive kvalitetsindikatorer er en del av kvalitetsmålingssystemet for hjenunetjenestene i Oslo kommune (bystyrcsak 38/6) Registreringen gjelder for perioden Oslo, 212 Endre Sandvik direktor I lelseetaten

21 INNHOLD I. KVAI.ITETSMALING I HJEMMETJENESTEN REGISTRERING AV I3JEKTIVE 1NDIKATORER 4 TILGJENGELIGHET Saksbehandlingstid for nye søknader hjemmesykepleie og praktisk bistand 7.7 Iverksettingstid for nye vedtak Antall mottatte og innvilgede soknader om bjemmesykepleie og praktisk bistand 2.4 Antall innvilgede nyc soknader om langlidsplass i sykehjcm 9 PÅ L1TELIGH ET Kommunale utforere av hjeminctjenester I Totalt antall brukere i rapporteringsaret og gjennomsnittlig antall besøk per bruker Totalt antall besok i den kommunale hjemmetjenesten i rapporteringsåret Totalt antall avlyste besok i den kommunale hjemmetjencsten i rapporteringsåret Private leverandorer Totalt antall brukere i rapporteringsåret og gjennomsnitthg antall besa per bruker Totalt antall besøk og avlyste besøk hos privatc leverandorer i rapporteringsret 16 4 REVURDERING 1S 4.1 Antall vedtak med vedtaksdato som cr utlopt og som ikke er revurdert 1S VEDLEGG 1: KOMPETANSE BYDELENS IIJEMMETJENESTE OG BYDELENES BESTILLERKONTOR 7 VEDLEGG 2: KOMPETANSE PRIVATE LEVERANDORER 27 VEDLEGG 3: VEILEDER FOR UTTAK AV OBJEKTIVE INDIKATORER 29 VEDLEGG 4: REGISTRERINGSSKJEMA FOR OBJEKTIVE 1NDIKATORER 33 3

22 I. KVALITETSMALING I HJEMMETJENESTEN - REG1STRERING AV OBJEKTIVE INDIKATORER Det ble i bystyresak 38/6 vedtatt ct kvalitetsmålingssystem som skal være felles for alle konnnunale utforere og privale leverandorer av hjemmetjenester. Kvalitetsmålingssystemet består av Iblgende fire elementcr: Revisjonsbesok 1nnrapportering av kvalitetsindikatorer Brukerundersokelscr Analyse av ansattcundersokelscr 1henhold til hystyrets vcdtatte kvalitetsmålinger fbr bjemmetjenesten skal det gjennomfores årlige registreringer av objektivc kvalitetsindikatorer. Disse enhetene er blitt bedt om å innrapporterc objektive indikatorcr: Bydelenes utforerc av hjemmetjenestcr Bydelenes bestillerenheter Private leverandorer av hjenunetjenester Registrcringer av objektivc kvalitetsindikatorer skal vise målt kvalitet for folgende områder: Pålitelighet (hjemmesykepleic og praktisk histand) Tilgjengelighet (bestillerenheten) Personalets kompctanse (hjemmesykepleie, praktisk histand og bestillerenheten) Denne rapporten cr utformet med bakgrunn i opplysninger som cr innhentet fra hydelene og de private leverandorene av hjeminesykepleie og praktisk histand som har avtale mcd Oslo kommune, samt noen tall fra årsstatistikken 211. De fleste tallene har hydelene rapportert inn til Helseetaten, med unntak av tall på innvilgede plasser i sykehjem, som cr hentet fra årsstatistikken. Tallene som cr rapportert inn, er per Der dct har vist seg å være avvik mellom hydelenes innrapporterte tall til Ilelseetaten og de tallene som fremkommer i årsstatistikken, er det tallene fra årsstatistikken som benyttes. 4

23 2. TILGIENGELIGTIET 2.1 Saksbehandlingstid for nye soknader hjemmesykepleie og praktisk bistand Figur I viser gjennomsnittlig antall dager brukt på saksbehandling av søknader om hjemmesykepleie og praktisk bistand. Som det fremkommer figuren, er det størst variasjon mellom bydc1ene når det gjelder saksbehandlingstid på praktisk bistand. Figur 1: Saksbehandlingstid (dager i gjennomsnitt) for nye søknader Gamle Oslo Grdnerlekka Sagene St.Hanshaugen Frogner Ullern Vestre Aker o ,3 komeit ire :,, 13,3 IIIIV--"I' B 1: 12 3,5 17,9 I lemeii 4memiu9hT Hjemniesyhepe e. Praktisk bistand Sendre Nordre Aker Bjerke Grorud Stovner Alna Ostensje Nordstrand Nordstrand leaffirieineem 6, ,4 2igeemzem , , ,1 En del bydelcr har gjennomsnittlig lang saksbebandlingstid på vcdtak om praktisk bistand. For bydelene Gamle Oslo og Alna cr gjcnnomsnittlig saksbehandhngstid for praktisk bistand høyere i 211 enn i 21, mens saksbehandlingstiden for hjemmesykepleie har gått ned. Tallene bydelene Bjerke og Søndre Nordstrand rapporterer inn, er nærmest uendret sammenlignet mcd tallenc for 21. Bydel østensjo rapporterer inn en gjcnnomsnittlig saksbehandlingstid for praktisk bistand på 54,1 dager, sammenligmet med 38,5 dager i 21. Bydelene med lang saksbehandlingstid dette: på praktisk bistand har meldt inn følgende årsaker til Bydel Gamle Oslo Ressurser til saksbehandling av blant annet praktisk bistand ble redusert i budsjettet for 211. Dette har fort til at både saksbehandlingstid og etterslep på revurderinger har økt. B del St. Hanshau en Lang saksbehandlingstid skyldes at det har vært hoyt sykefrayær i

24 Bvdel Ullem Bydelen oppgir lav bemanning grunnet sykdom, samt mange soknader. som arsaker til lang saksbchandlingstid. Bydel Bjerke Lang saksbehandlingstid for hjenuncsykepleic og praktisk bistand, skyldes at søknader om praktisk bistand og opplæring i samlokalisert bolig og psykisk helse har en noe lengre saksbehandlingsprosess enn praktisk bistand i hjemmet (eldre). Dette gir dermed et hoyt gjennomsnittlig antall saksbehandlingsdager. For hjemmesykepleic har saksbehandlingstiden gått noe ned i 211 sammenliknet med 21, dette gjelder også iverksettingstiden. Bydel Grorud Bydelen oppgir at noen saker trekker opp gjennomsnittet, mens mange saker behandles for det er gått 14 dager. Saker som dreicr scg om hjelp til personlige formål (personlig hygicnc og cmæring) behandles alltid raskere enn 14 dager med mindre bruker i mellomtiden er innlagt på sykehus eller er på korttidsopphold. tilegg kan følgende faktorer bidra til forlenget saksbehandlingstid: I eiikelte saker der soknad cr registrert inn, cr bruker blitt dldelt kortidsopphold og har vært på slikt opphold en lengre periode. 13ydelen får ikke kontakt med bruker, eller bruker vil avvente og ta kontakt senere Søknader kan da bli liggende lenge uten at de avsluttes. Bydelen har avtalt vurderingsbesøk, men bruker ringer og avlyscr til sladighei. Bydelen har vært på vurderingsbcsok, men det må ryddes/vaskes for bydelen kan gå inn med praktisk bistand. Disse soknadene blir ofte liggende en god stund for de ivcrksettes, da dette arbeidet kan ta tid. Bydel Alna Lang saksbehandlingstid kan skyldes at: Det har vært sokere til praktisk bistand som etter iang utrednings-ivurderingstid har Iått brukerstyrt personlig assistanse (BPA) i stedet. Det har vært søkere som har fått korttidsopphold for vedtak er fattel. Soknaden har da blitt liggende i påvente av avklaring orn bruker skal hjem eller til fast plass på sykehjem. Bydel Ostensjø Bestillerkontorct oppgir at de har prioritert å arbeide med å forberede sarnhandlingsreformen, noe tiotil har krevd mye ressurser. Saksbehandling av vedtak om praktisk bistand er dermed blitt nedprioritert. Dct cr satt inn, og settes inn, midlertidige stillinger for å jobbe med etterslepet. B del Nordstrand Saksbehandlingstiden for praktisk bistand har i de siste årene vært høy, men det fremkommer nå at den er på vei ned. Bydelen har som mål å få lavere gjennomsnittlig saksbchandlingstid. Bydelen oppgir at grunnen til hoy gjennomsnittlig saksbehandlingstid på praktisk bistand, er at en del enkeltsaker drar den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden opp. Det kan være at legeopplysninger lar vente på seg. det er vanskelig å finne tidspunkt for hjemmebesok, bruker onsker å ha med pårørende, noe som kan ta lenger tid ete. Bydelen påpeker imidlertid at alle akuttsaker blir behandlet raskt; dette gjelder blant annet de som skrives ut fra kortidsavdeling og sykehus, og akutte problcmstillinger i hjemmet. 6

25 Bydel Sondre Nordstrand Bydelen oppair folgende grunner til lang saksbehandlingstid: Bruket er på sykehus eller intennedizer avdeling. Legeopplysninger mangler (i disse sakene ble forvaltningsmelding og brev sendt bruker). I rapporteringsåret 211 var det mangel på ansatte. Lav benianning, og opplæring av nyansatte. I tilegg til overnevnte årsaker til lang saksbehandlingstid, melder enkelte bydeler at det i en del tilfeller blir iverksatt tjenester når det haster, mens skriftlige vedlak blir fattet i etterkant. 2.2 Iverksettingstid for nye vedtak Iverksettingstid for nye vedtak er tiden fra et vedtak er godkjent til kommunal utfører/privat leverandor har iverksatt tjenesten (hjelpen). Figur 2 viser hvor mange dager i snitt det lar fra et vedtak til tjenesten er iverksatt. Bydelene melder at hoye giennomsnittstall blant annet kan skyldes at bruker blir værende lenger på sykehus enn forventet, eller at bruker etter godkjenning av vedtak kan ha blitt innlagt på sykchus, sykehjem eller lignende. Figur 2: Iverksettingstid (dager i gjennomsnitt) for nye vedtak C 2 4 E 8 ' Gamle Oslo H 4 Grunerløkka 9 9 Sagene St.Hanshaugen, LI-tiernrnesykepleie 2 Praktisk bistand 5 Frogner ' 65 Ullern f '1 Vestre Aker igassgaii,4 Nordre Aker -,1 Eljerke Grorud 1, ,1 7,3' Stovner 1,1 Alna Østensje 7 1 B Nordstrand re,3,4 Søndre Nordstrand Iverksettingstiden på vedtak om praktisk bistand er langt hoyere i Bydel Gamle Oslo enn i de andre bydelene, og også noe hoyere enn hva som ble innrapportert i 21 (14.5 dager). 18,4 dager er også høyere enn kravet defmert i Kravspesitikasjon til tjenestekonsesjon innen hjemmetjenesten i Oslo kommune, punkt 2.1.3, som er 14 dager. lverksettingstiden for nye vedtak om hjemmesykepleic har imidlertid gått ned i Bydel Gamle Oslo, fra gjennomsnittlig 6,3 dager i 21 til 1.6 dager i 211. Bydelen begrunner den lange iverksettingstiden for vedtak om praktisk bistand med at tjenesten iverksettes etter avtale med bruker, og etter kapasitet i tjenesten. Oppdrag som gjelder mat eller tilsyn iverksettes raskere enn rengjoringsoppdrag. 7

26 2.3 Antall mottatte og innvilgede søknader om hjemmesykepleie og praktisk bistand Figurene 3 og 4 viser en oversikt over hvor mange mollatte søknader hver enkelt bydel hadde i 211 og hvor mange av disse soknadene som ble innvilget, for hcaholdsvis hjemmesykcpleie (fig. 3) og praktisk bisland (fig. 4). Figur 3: Hjemmcsykepleic Antall mottatte og innvilgede søknader om hjemmesykepleie lge 2CC N't 41, 5(1 7C Gamle Oslo Grtinerlekka Sagene Stilanshaugen Frogner Ullern Vestre Aker Nordre Aker Bjerke : ' ( Hjemmesykeple e - roullate søknader Ftemmesykepleie - innv.igede soknader, Grorud - Stovner Søndre Alna østensjø Nordstrand Nordstrand 42;: s.13' Bydel Sagene oppgir at grunnen til at antall innvilgede søknader om hjemmesykepleie er høyere enn antall mottatte søknader er fordi enkelte soknader er registrert inn på slutten av året 21, mens dc er innvilget i 211. Det kan også vaire al 1111tattesøknader i 211 forst er blitt registrert i 212.

27 Figur 4: Praktisk bistand Antall mottatte og innvilgede søknader om praktisk bistand 5r) 1(: `,11 3.,C) 4 Gamle Oslo Grunerlokka Sagene St.Hanshaugen Frogner Ullern ; Vestre Aker Nordre Aker Bjerke Grorud Stovner Alna Østensjø Nordstrand Sondre Nordstrand ' iro _ , / 2rf i Praktisk sokrader,1111praklisk t stand - innvi!ge.4e snkrs;cler 2(; ) _ Antall innvilqede nye soknader om langtidsplass i sykehjem Å få innvilget langtidsplass i sykchjem betyr at en søker har fått innvilget fast plass. Tabell 1 viser antall nyc soknader om langtidsplass i sykehjem som er innvilget i henholdsvis 29, 21 og 211. Tallene sier imidlertid ikke noe om hvorvidt beboer har flyttet inn på sykehjemmet, men kun at søknaden er innvilget av bestillerkontoret. "fabell 1: Hydel Antall innvilgede nye soknader ont langtidsopphold på sykehjem Gamle Oslo Grfinerlokka Saoene _ St. Hanshau en _ Fro Iner ' Ullern Vestre Aker Nordre Aker Hjerke I Grornd Stovner Alna Ostensjo Nordstrand Sondre Nordstrand Totalt * I allene i tab-;11en er hentet fra årsstatisukken ' r- 15) ' )

28 Seks bydeler har i folge sine tall okt antall innvilgcdc langtidsplasser i 211 sammenlignet med 21. Storst okning har det værl i Bydel Nordstrand, med 16 flere innvilgede plasser i 211 enn i 21. Seks bydeler har hatt en nedgang i antall Mnvilgede langtidsplasser i 211 sammenlignet med ydel Nordre Aker er den bydelen som har storst nedgang, med 29 færre innvilgede langtidsplasscr. 3. l'autelighet 1dette kapitlet gis det en oversikt over det totale antallet brukere i rapporteringsåret 211 for hjemmesykepleie og praktisk bistand. Videre viser tabeller og figurer oversikter over antall gjennomforte og avlyste besok hos henholdsvis kommunale utforere og private leverandorer av hjemmetjenester. Bydel St. Hanshaugen har inkludert tallene for Rådgivningskontoret for horselshemmede i sine talli dette kapitlet. Rådgivningskontoret for horselshemmede er derfor ikke inkludert i tabellene 5 og Kommunale utforere av hjemmetjenester Totalt antall brukere i rapporteringsåret og gjennomsnittlig antall besøk per bruker Tabell 2 viser totalt antall brukere som har mottatt tjenester i lopet av rapporteringsåret (altsa ikke per 31.12) fra den kommunale hjemmetjenesten, fordelt på hjemmesykepleic og praktisk bistand. Tallene i tabellen nedenfor gjelder kun hjemmeboende i eget hjem, og inkluderer dermed ikke de som bor i andre typer boliger, og som får hjemmesykepleic eller praktisk histand. Dette kan imidlertid værc prohlematisk å skille på ved rapporteringen, tallene kan derfor være noe upresise og må derfor benyttes med en varsomhet. Tabellen viscr viderc gjennomsnittlig antall besok per bruker, for henholdsvis hjemmesykepleic og praktisk bistand. 1

29 Tabell 2: Bydel Gamle Oslo Grfinerlokka Sagene St. Hanshaugen 1Frogner 'Ullern Vestre Aker Nordre Aker Bjerke Grorud Stovner :Alna Ostensjo. Nordstrand 1Sondre Nordstrand Antall brukere av kommunale hjemmetjenester Gjennomsnittlig antall besok per bruker Hjemme-Praktisk Hjemme- 1 Praktisk sykepleie bistand sykeplele bistand I , i i _ ' , ! LTotalt i I J Tabell 2 viser store forskjeller i gjennomsnittlia antall besøk per bruker, bydelene i mellom. Bydel Illlern har gjennomsnittlig 162 besøk per bruker på hjemmesykepleie. mens Bydel Bjerke har 312. Når det gjelder praktisk bistand er det også store forskjeller; Bydel Nordre Aker har færrest med 26 besok i snitt per bruker, mens Bydel Uflern har flest, med 117 besok. 11

30 3.1.2 Totalt antall besøk i den kommunale hjemmetjenesten i rapporteringsåret Ncdenfor vises cn grafisk fremstilling av antall besok i hjemmetjenesten fordelt på hjemmesykepleie og praktisk bistand. Figur 5: Antall besøk 1 den kommunale tjenesten Gamle Oslo Grünerlekka Sagene St.Hanshaugen ) 11111"111W r Hjemmesykepleie 111Praktisk bistand Søndre Frogner Ullern Vestre Aker Nordre Aker Bj7rke Grorud Stovner A1na østansje Nordstrand Nordstrand ) et : n:1 138 sis ISI

31 3.1.3 Totalt antall avlyste hesøk i den kommunale hjemmetjenesten rapporteringsåret Tabell 3 og 4 viser antall avlyste oppdrag for hjemmesykepleie og praktisk bistand - i tall og prosent. Dette er op1x1ragibesok som den kommunale hjemmetjenesten sely har av1yst. Tabell 3: hjemmesykepleie Bydel Antall besok 1 Antall avlyste 1 Avlyste besok i I 1 hjemmesykepleie besok prosent I hjemmesykepleie hjemmesykepleie Gamle Oslo Griinerlokka Sagene St. Hanshaugen Frogner Ullern Vestre Aker Nordre Aker jerke Grorud Stovner Alna Ostensjo Nordstrand Sondre Nordstrand Totalt I ,71-.6,7,19,19,17 11,31,4,65,11,7,13.2,44,15 Bydel Bjerke oppgir at deres hoyc tall på antall avlyste besok i hjernmesykepleie skyldes enkelte registrcringsfeil. Dette tallet viser dermed besok som bt/cic brukere og tjenesteutforer har avlyst. Bvdelen jobber med å fjerne disse registreringstcilene. 13

32 Tabell 4: praktisk bistand Bydel i ii Antall besok praktisk bistand Antall avlyste besøk praktisk bistand Atilyste besok i prosent praktisk bistand Gantle Oslo ,21 Grilnerløkka! ,2 Sagene _ ,26 St. Illanshaugen ,23 Frogner ,21 Ullern ,99 Vestre Aker ,2 Nordre-Åker ,86 _ Bjerke ,98 Grorud ,68 Stovner d 228 1,1 Alna ,35 østens'o ,81 Nordstrand ,8 Sondre Nordstrand , 474-1,32 Totalt _ ,23 Tallet Bydel Østensjø rapporterer inn under antall avlyste besøk praktisk bistand er betydelig høyere enn for de andre bydelene, men er lavere enn tallet som ble rapportert inn for 21 (3 311). Bydel Vestre Aker oppgir at høyt sykefravær, samt mange avlysninger, er årsaker til høye tall for avlyste besøk i praktisk bistand. 14

33 3.2Private leverandorer Totalt antall brukere i rapporteringsåret og gjennomsnittlig antall besøk per bruker Tabellene 5 og 6 viser totalt antall brakcre i rapporteringsåret for de privatc levcrandorene, for henholdsvis praktisk bistand og hjemmesykepleic, samt gjennomsnitthg antall besok per brukcr. Der det har vist seg å være avvik mellom de private leverandorencs innrapporterte tall til Helscetaten og dc tallene som er hentet fra Fagsystemavdelingen i Ilelsectaten, er det sistnevnte tall som benyttes i rapporten, dersom ikke annet er nevnt. Tabell 5: Praktisk histand Firma Totalt antall brukere i rapporteringsåret Gjennomsnittlig antall besok per bruker Asor i Attendo Care I Unicare (tidligere Carema) Citvmaid Kamfer Omsorgsspesialisten Oslo Helse og Omsors ASI 7,3 7 Prima omsorg Total Helseservice Totalt Tabell 6: Iljemmcsykcplcie Firma Totalt antall brukere i rapporteringsåret I Gjennomsnittlig antall besok per bruker Asor 35 2 Unicare (tidligere Carema) Oslo Helse og Omsorg AS Prima omsorg Totalt Brukere fra Helse & Omsorg som var aktive da firmaet ble fusjonert med Oslo Helse og Omsorg AN, er registren under tallene til Oslo I lelse og Omsorg AN. 15

34 3.2.2 Totalt antall besøk og avlyste besøk hos private leverandører i rapporteringsåret 1tabellene 7 og 8 vises antall besok og antall avlyste besok hos private leverandorer for henholdsvis praktisk bistand (tahell 7) og hjemmesykepleie (tabell 8). Tabellene fremstiller besokloppdrag som leverandoren selv har avlyst. Tabell 7: Praktisk bistand Firma Antall besok Antall avlyste besok Asor Attendo Care Unicare (tidligere Carema) (7itymaid Kamfer Omsorgsspesialisten Oslo Helse og Omsorg AS 5 74(1 5 Prima omsorg Total Helseservice Totalt Tabell 8: Ihemmesykepleie Firma Antall besok Atitall avlyste besok Asor Unicarc (tidligere Carema) Oslo llelse og Omsorg AS Prima Omsorg Totalt Antallet avlyste besøk prakusk Instand oppgis å være noe usikkert, da det kan forekomme fcilregistreringer i Cierica 16

35 3.2.3 Brukere av private leverandorer i hver bydel Tahell 9 viser hvor mange hrukere i hver hydel som benyttet privat leverandør til henholdsvis hjemmesykepleie (daglaften og kveld) og praktisk bistand. Tallene er per desember 211. Tabell 9: Brukere av rivate leverandorer 1hver hvdel Hjemmesykepl. Hjemmesykepl. Praktisk histand Bydel (dag/aften) (natt) Alna Bjerke Fro ner Gamle Oslo 5 I1 Grorud Gremerlokka 3 42 I Nordre Aker Nordstrand Sagene St. Hanshau en 13 Stovner 7 98 Sondre Nordstrand tillern Vestre Aker østensjo Sum * Det er kun ASOR AS som tilbyr hjemmesykepleie på natt 17

36 4 REVURDERING 4. I Antall vedtak med vcdtaksdato som er utlopt og som ikke er revurdert Alle vcdtak i hjemmetjenesten har en revurderingsdato der hjelpebehovet (vedtaket) for den cnkelte bruker skal vurderes pri nytt. ljt fra tallene som cr meldt inn er det totah 381 vedtak innen hjemmesykepleie og totalt 137 vedtak innen praktisk bistand som har en vcdtaksdato som er utlopt og som ikke er revurdert per Det er imidlertid viktig å understreke at brukerne fortsatt får tjenesten selv om vedtaket er utgått. Sammenlignet med 21, er det fazre vedtak for hjemmesvkepleic og I 22 færrc vedtak for praktisk bistand, som har en vedtaksdato som er utlopt og som ikke er revurdert i 211. Tabell ID viser antall aktive vedtak som har en vedtaksdato som er utlopt og som ikke cr revurdert. for hcnholdsvis hjemmesykepleic og praktisk bistand. Tabell 1: Bvdel Gamle Oslo 45 Grünerlokka 12 Sagene 6 St. Hanshaugen 2 Frogner 72 Ullern Vestre Aker 5 Nordre Aker 7 Bjerke 65 Grorud 138 Stovner 33 Alna 28 Ostensjo 11 Nordstrand 16 Søndre Nordstrand 6 otalt 446 1Hjemmesykepleie Praktisk bistand

37 Nedenfor er resultatene Figur 6: fra tabell 1 fremstilt grafisk. Vedtak med utlopt vedtaksdato Gamle Oslo Grener lukka Sayen. 6 IMMI L Hjemmesykeplete Praktisk bistand St.Hanshaugen Frogner Ullern 2 Veslre Aker Nordre Aker 13 Bierke L 65 Grorud - 33 Stoener Alna 29 Ostensje Nordstrand Sandna Nordstrand 12 Bydel Ostensjo har et langt hoyere antall vedtak mcd utlopt vedtaksdato på praktisk histand enn de andre hydelenc (598). For bedre å fa frem de andre tallene, er derfor ikke helc denne soylen synlig i tiguren. Bestillerkontoret i Bydel Ostensjo oppgir at grunnen til dercs hoye antall vedtak med utlopt vedtaksdato hlant annet skyldes at forberedelse til samhandlingsrefonnen krevde myc ressurscr. Saksbehandling av vedtak om praktisk bistand er dermed blitt nedprioritert. Det er satt inn og settes inn midlertidige stillinger tor å jobbe med etterslepel. 19

38 VEDLEGG 1: KOMPETANSE BYDELENS HJEMMETJENESTE OG BYDELENES BESTILLEKKONTOR Her presenteres en oversikt over hvilken kompetanse de ansatte besitter i hjemmetjenesten og ved bestillerkontorct. Tabellene 11, 12, og13 pù de neste sidene gir en oversikt over antall seksjonsledere, avdelingslederelteamledere/ koordinator med og uten personalansvar ved henholdsvis hjemmesykepleien, praktisk bistand og bestillerenheten. Der det ikke er oppgitt noen tall, kan årsaken være at det cr felles lcder for flere enheter, eksempelvis for hjemmesykepleie og praktisk bistand. Tabell 11: Seksjonsleder/enhetsleder Bydel Hjemmesykepleie Praktisk histand Bestillerenhet i Antall Årsverk ansatte Gamle Os1OT 1 1 Griinerlokka 1 1 Sa ene I 1 1 St. Hanshaugen I1 1 Frogner i 1 1 Ullern 1 j I Vestre Aker4 1 t I Nordre Aker 3 3 B'erke I1 Grorud () ' Stovner7 _ 3 Alna 3 3 østensjo 5 Nordstrand9 Sondre Nordstrand,25 Totalt 23,25 24 Antall Antall Årsverk ansatte, I Årsverk ansatte 1 1 o I , , Felles leder, et årsverk fordelt på henholdsvis 75 % i hjemmesykepleie og 25 % i praktisk bistand 4 Hjemmesykepleie og praktisk bistand har felles seksjonslederienhetsleder Hjenunesykepleie og praktisk bistand har felles resultatsjef 6 Bydel Grorud har ikke egen seksjonslederienhetsleder for hjetnmesykepleie og praktisk bistand 7 Hjernmesykepleie og praktisk bistand har felles seksjonslederienhetsleder 8 Hjemmetjenesten har en enhetsleder og to seksjonsledere 9 Hjemmesykepleie og praktisk bistand har felles seksjonslederienhetsleder 2

39 Tabc1112: Avdelingsleder/teamledcr med personalansvar _ Bydel Hjemmesykepleie Praktisk bistand 1 Gamle Oslo Griinerlokka Sa ene St. Hanshaugen Frogner Ullern Vestre Aker Nordre Aker Bjerke Grorud Stovner Alna Østens'e Nordstrand Søndre Nordstrand _ Totalt Årsvcrk Antall ansatte , ,8 35 Årsvcrk Antall ansatte ti Tabell 13: Avdclin sleder/teamkderlkoordinator uten personalansvar Bydel Hjemmesykepleie Praktisk bistand rsverk Antall ansatte Gamle Oslo Grünerlokka 1 I Sagene St. Hanshaugen 2 2 Frogner 4 4 Ullern 2 2 Vestre Aker 5,5 7 Nordre Aker 6 6 B'erke Grorud Stovner Alna Østens'o Nordstrand_ 4 4 Søndre Nordstrand ' 1 Totalt 25,5 27 Årsverk Antall ansatte 1 1 -) 2 5,5 1 1,

40 Sykepleie-/vernepleiefaglig kompetanse - antall ansatte og årsverk Tabell 14 viser årsverk og antall ansatte med sykepleie-/vernepleiefaglig kompetanse i hjemmesykepleie og bestillerenhet. Disse tallene sier kun noc om årsverk og antall ansatte med sykepleie-/vernepleiefaglig kompetanse, og ikke noe om hvorvidt de er knyttet til direkte tjenesleyting eller ikke. Tabell 14: Bydel Hjennnesykepleie Bestillerenhet Årsverk Antall ansatte Ganile Oslo Grfinerlokka Sagene St. Hanshau en 19,7 ">2 Fro mer 43,8 5 Ullern 14,9 18 Vestre Aker 33,4 39 Nordre Aker 4,3 45 LBjerke 36,5 45 Grorud 17,8 I 19 Stovner 18,6 19 Alna 42,7 45 østens'o, i3 49 Nordstrand 41.:5, 5 Sondre Nordstrand 12,8 15 Totalt 417,8 54 Årsverk Antall ansatte ,8 5 8 ; 1.._ 8 4 I 5 4,2 5 1,9 11 7_y ,