Referat fra møte 4 i Rammeplanutvalget for 3-årige faglærerutdanninger, 19. oktober 2011

Transkript

1 Referat fra møte 4 i Rammeplanutvalget for 3-årige faglærerutdanninger, 19. oktober 2011 Tilstede: Åsmund Espeland, Jostein Sandven, Mona Sannerud Moe, Berit Kirksæther, Per Arne Sæther, Cathrine Lie, Olve Sørensen, Roy Waade, Inger-Åshild By, Per Midthaugen og Henny Volla Innmeldt fravær: Trine Bjerva, Randi Veiteberg Kvellestad, Frode Fjellheim, Thea Sivertsen og Mats Bryne 1. Innledning Inger-Åshild By ønsket velkommen til møte for alle tre rammeplanutvalgene med felles tema om «Ungdomskulturen hva vet vi om den? Krav til kunnskap og ferdigheter hos læreren». 2. Ungdom ute av kontroll hva særpreger dem? Hvordan kan lærere bidra til at skolen blir et sted å være og et sted å lære også for dem? Første foredragsholder var Ragnhild Bjørnebekk, voldsforsker ved Politiets høgskole. Innledningsvis snakket Bjørnebekk om viktigheten av kunst, kultur og fysisk aktivitet som sentralt i arbeid med å få barn og unge på rett vei. Det er viktig å ha en ramme hvor det er både forventninger og krav. Basisen i hennes arbeid er kunnskapsbasert. Særlig har «livsløpsstudier» vært viktig for å forstå. Det finnes studier hvor 500 deltar og de eldste nå er 77 år. En forstår nå bedre negative livsløp. Det handler mye om risiko, beskyttelsesfaktorer og sårbarhet. En snakker gjerne om ulike løyper: Tidligstartere. Det er gjerne de vi leser om i avisene og som ikke greier å slutte. 1. Åpen løype: Aktive, lærer seg ikke normer. Identifiseres tidlig, gjerne i 4-årsalderen. 2. Skjult løype: Mer psykopatiske trekk i voksen alder. Lærer ikke av feil. Tar ikke korreksjon. Blir ikke kultivert. Blir ikke likt av andre unger og heller ikke av lærerne. Har gjerne problemer hjemme. Det er viktig å bryte dette. Få de inn i positivt samspill. Gjelder ca. 4 % i Norge. De søker gjerne ut for å få venner da de ikke får det på skolen. De har gjerne dårlig skoletilknytning og det er derfor viktig å jobbe med både foreldre og barn for å få denne tilknytningen. Flere av barna har visse former for nevroforstyrrelser. Dette synes å være økende og kan henge sammen med at flere kvinner med rusproblemer føder barn og at flere tidligfødte overlever. Miljøet er svært sentralt for å hindre en negativ utvikling. Ytre risikofaktorer må hindres. Det finnes gode programmer for dette. Resiliens eller «løvetannfaktorene» er viktige. Det gjelder å skape det gode miljøet rundt barnet som har gode gro- og vekstegenskaper. Ytre risiko er fjernet i Norge på samfunnsnivå i motsetning til for eksempel i Brasil. Vold i familien, dårlig nabolag og dårlige skoler synes å slå ut likt for gutter og jenter. De fleste det går galt med i Norge har nevrofysiologiske grunner. Barnebegrenset løype. Disse slutter i ungdomsalderen, men har gjerne dårlig sosial kompetanse. De holder seg gjerne noe «skjult» og kan komme til å gjøre forferdelige ting i 17 årsalderen. De er gjerne overkontrollerte og holder sinnet inni seg. Det er viktig å ta mobbing mot disse alvorlig. Ungdomsbegrenset løype. Disse er gjerne forholdsvis vanlige i barnealderen. Frykt er i barnealderen hemmende for å bruke vold. Barn blir gjerne mer fryktløse i 11-årsalderen gutter mer enn jenter. Gutter kjører fort og på grunn av mindre modenhet skjønner de ikke konsekvensene. Møtes ungdommene og tidligstarterne kan det få fatale konsekvenser. Lettere å få de ut på et tidlig tidspunkt. Bekymringssamtaler kan være tilstrekkelig. Viktig også å få inn noen sentrale personer som kan virke positivt. Skilsmisse eller en annen krise i ungdomsalderen er vesentlig for å utløse starten. Må innføre en eller annen form for beskyttelse. ADHD. Skolen på 50-tallet fungerte bedre for disse barna da det var oppfølging, stramme rammer og grensesetting. Ikke nødvendigvis autoritært. Åpne skoler og større ansvar for egen læring er lite egnet 1

2 for ADHD. Praktiske og estetiske fag er viktig og fokus på det forutsigbare. Formingsfagene er sentrale. For eksempel keramikk kombinert med samtale. Finner alltid noe som er vakkert og kan forstørres. Viktig å vektlegge det som er positivt fremfor å korrigere. Friluftsliv er også viktig, men ikke det «militære» med trakassering. Må legges til rette for samarbeid, for eksempel på seilbåter. Yoga og meditasjon er også viktig. Uteskole brukes også mye på barnetrinnet. De jobber for eksempel med ulik former for uttrykk. Det kan være skriving og her passer Alf Prøysen og Ove Røsbak bra for «disse kara». Noen har laget lyrikk-klubber. De ser også filmer. Det er ofte relasjoner til eget liv. Det er gjerne en eksistensiell situasjon. Plutselige aha-opplevelser. Plutselig forstår de sammenhenger. Praktiske og estetiske fag må inn i andre fag som metodefag. Musikk og følelser er viktig. Musikk demper smerte. Påvirker resiliensen. Ikke bruke musikk som de har ruset seg til. Må lære å like annen type musikk. Opera passer godt. Yrkesfag. Ofte ønske om det. Snekring og bil. Må ha en mentor som følger dem. Må være noe som er av grunnleggende interesse. Fagets vesen er det sentrale, yrke og dagligliv. Jobber med pedagogikk selv om det har terapeutisk virkning. Pedagogikken skal være av god kvalitet. Hjerneforskning viser at det er viktig å bygge ting på ting. Depresjon fører til at hjerneceller dør, medisin bygger de opp og det samme gjør fysisk trening. Ungdommene er ofte depressive og trening brukes derfor mye, men ikke kampsport da det lett kan misbrukes. Trening synes også å føre til bedre intellektuell yteevne. Intoleranse er viktig å bearbeide. Det er ikke så mange høyreekstreme nå, men likevel mye intoleranse. Det må jobbes strukturert med ungdommene. Det er viktig å møte de med de tingene som er normalt. En må forvente noe. En del har vært utsatt for mye «lekpedagogikk». Motivasjon relasjonsbygging motivasjon. Det er viktig å jobbe med moralske elementer for å forebygge vold. Jobbe med empati, legge til rette for undervisning for innlevelse. Kan løse opp blokkert empati. Empati er en buffer mot vold. Viktig å fokusere på offeret og ikke på voldsutøveren. Utestenging er ingen god konsekvens. Det skal aldri være hardt straffende konsekvenser. Høflighet og milde konsekvenser. Dårlig skoler = stillhetens skoler. Tar ikke opp problemene verken med lærere, elever eller foreldre. Mobbing. Snu ryggen til mobberen. Ingen oppmerksomhet på negative forhold. Olweus er det programmet som har best resultater. Trekker inn hele skolemiljøet. Viktig lærerkompetanse. Lærere som er god i og glad i faget sitt. Må være glad i ungene. Det har noe med personlige egenskaper. Administrasjonen og lærerne må være lojale. Må være mulighet for videreutdanning. Ha et åpent miljø hvor en kan utvikle seg. Skolen for alle. Ikke alltid det går. Tidligstarterne må ha tiltak på alle arenaer. Skoleevne gir samfunnsevne. Må tenke fleksibilitet. Ungdom med psykopatiske trekk ødelegger for andre. Multisystemisk terapi (MST) har visst gode resultater i Norge, men fungerer så intensivt at lærere involvert blir utslitt. Lærerne må derfor støtte kollegene og 80 % må være lojale mot programmet. Skolemegling. Få inn en mentor som har ansvar for en og en elev. Må ha rutiner. Det skaper trygghet. Hva gjør du om noe skjer. Ha rutiner på trusler. Ikke mange regler, men sentrale. Rammeplan Barns og unges livsløpsutvikling må inn. 2

3 Psykologien er viktig. Motivasjonsteori er sentralt. Nå for mye vekt på ytre motivasjon. Må mer inn med bredere motivasjonsteori. Hvordan samarbeide med ande instanser. Hvordan skape åpenhet og fleksibilitet. Samarbeid med familien viktig. Skoletilknytning sentralt. Hvordan få foreldre som ikke kjenner seg hjemme i skolen med. Flerspråkliges plass. Foreldre må forstå at foreldremøte er noe positivt. Stolthet i forhold til egen kultur. Må integreres. Kunnskap om lese- og skrivevansker. Ofte dyslektiske problemer med i bildet. Mange er gode til å snakke. Må kunne jobbe med de grunnleggende ferdighetene. Spesialpedagogikk er viktig. Lærerne må bli gode på prosessene. 3. "Ungdomstid og endring. Skole, familie og fritid". Anders Bakken, forsker ved Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) var andre foredragsholder. Snakket i første del om ulikheter i skolen, mens andre del fokuserte mer på trender, ungdom og ungdomsliv. Nedenfor en kort oppsummering, samt link til hele presentasjonen Ulikheter i skolen Sammenheng mellom resultater på nasjonale prøver i 7.trinn og antall grunnskolepoeng etter 10.trinn. Det nivået eleven er på i 7.trinn opprettholdes altså i stor grad gjennom hele ungdomsskolen. Disse forskjellene forsterkes når man også tar hensyn til foreldres utdanningsnivå. Minoritetsbakgrunn er ingen forsterkende prosess for skoleprestasjoner. Minoritetsungdom og majoritetsungdom ser ut til å prestere relativt likt. I forhold til kjønn ser det ut som jenter presterer bedre enn gutter. Bakken antyder at det ser ut som jenter har en fordel av strukturen i skolen med standpunktkarakterer Basert på disse tallene, bør skolen fortsatt ha fokus på utjevning av forskjeller. Trender, ungdom og ungdomsliv. Noen utviklingstrekk Medievaner og nye kommunikasjonsformer: Økt tilgang til teknologi, nær 90 % av ungdommene har nå internett på eget rom. Relasjoner til foreldre: Foreldre er generelt mer involvert i ungdommen, men 25 % rapporterer samtidig at de ikke pleier å vite hvor ungdommen befinner seg på fritida. Kan være et utslag av at muligheten for kommunikasjon via mobil reduserer viktigheten av dette. Skole og utdanning: Trivsel (målt gjennom utsagnet «jeg trives på skolen») økt fra 74 % i 1992, opp til 88 % i Antallet som «gruer seg ofte til skolen» falt fra 28 % i 1992, og ned til 14 % i Undersøkelser viser også at ungdom i mindre grad bryter skolens regler. Til tross for disse tallene ser man stort frafall i dagens skole. Idrett og fysisk aktivitet: Trenden viser at ungdom trener mindre i idrettslag, og mer på treningssentre. Ungdom på trinn trener fortsatt mest i idrettslag, mens en ungdom på Vg1 og Vg2 trener mer på treningssentre. I 1992 trente alle i denne aldersgruppen mest i idrettslag. Kriminalitet og rus: En tendens nå at ungdom starter seinere og har lavere forbruk av alkohol. Stabil lav andel på hasj og marihuana (ca. 4 %). Psykisk helse: Jenter bekymrer seg mer enn gutter (jenter 31 %, gutter 15 %), og jenter rapporterer mer følelsen av å være trist og deprimert (jenter 21 %, gutter 9 %). Generelt har bruk av helsetjenester, medikamenter og antall unge uføre økt i samfunnet, men dette kan skyldes andre forhold enn psykisk helse. Tilpasning på ulike arenaer og skolemotivasjon Når det gjelder tilpassing på ulike arenaer er det generelt 80 % av ungdommen som klarer seg bra, 5 % klarer seg dårlig, mens 15 % havner i «gråsonen». Indikatorer på manglende skolemotivasjon kan være at man vil heller jobbe enn å gå på skole, konsentrasjonsvansker og at man skulker skolen hele dager. Ungdom med manglende skolemotivasjon kjennetegnes videre av følgende: Liker seg dårligere på skolen, de er oftere i skolekonflikter og har lavere utdanningsplaner Mange lever et avsondret liv fra familien De har færre venner, blir oftere mobbet og har flere psykiske plager 3

4 De spiller mer data-/pengespill og leser færre bøker De involverer seg oftere i kriminalitet og ruser seg mer Risikoungdommene har gjerne lav hjemmeforankring, lav skoleforankring, og har tilknytning til «negative» ungdomsmiljøer. På spørsmålet om hva som er viktig for å få respekt fra venner, er det tre utsagn som skiller seg ut; å gjøre det godt i idrett (57 %), å ha et bra utseende (56 %), og å gjøre det godt på skolen (51 %). At å gjøre det godt på skolen anses som viktig blant ungdommen i dag, reflekteres også i andre undersøkelser der 98 % av ungdommene svarer at det er viktig med gode karakterer. En mer veltilpasset ungdomsgenerasjon? Generelt framstår dagens ungdomsgenerasjon som vellykket og godt tilpasset arenaer som er viktige i ungdomstida. Skole og utdanning er viktig, og det meste av fritida leves i tett tilknytning til nærmiljø og familie. Hjemmet ser ut til å være det aller mest sentrale møtestedet ungdommer imellom. Båndene til familien er sterke og mer preget av samarbeid og gjensidig tillit enn av konfrontasjoner og protestholdninger. Noen oppsummerende utviklingstrekk: Økende skoletilpasning Økte sunnhetsidealer Mindre bruk av rusmidler Færre atferdsproblemer Mulige forklaringer på disse trekkene kan være; at nye medievaner og kommunikasjonsmønstre, gir grunnlag for en ny ungdomssosialitet? at tette relasjoner mellom generasjonene, gjør at generasjonskonflikten blir borte? at det er generelt lite motstand blant ungdommene mot skolen som institusjon? 4. Arbeid med utkast til rammeplan for 3-årig faglærerutdanning i praktiske og estetiske fag. Etter en felles del (pkt.1,2,3) for alle tre rammeplanutvalgene denne dagen, ble siste del av dagen brukt til arbeid i de enkelte utvalgene. På forhånd var det sendt ut et utkast til forskrift som skulle diskuteres i gruppen. Enkelte punkter ble kort redegjort for og diskutert før dette arbeidet tok til. Kort oppsummering fra dagen Leder Inger-Åshild By gjorde en kort oppsummering fra dagen, og gruppemedlemmene diskuterte momenter som er naturlige å trekke inn i det videre arbeidet (se også oppsummering fra foredragene under punkt 2. og 3). Momenter som ble trukket spesielt fram som sentralt for fremtidige lærere var: å ha faglig kompetanse i bunn, og personlig egnethet er sentralt å ha kunnskap om livsløpsutvikling, antisosialitet og vold, samt forståelse for de ulike utviklingsløp å kunne legge til rette for og samarbeide med ulike instanser (samt kjenne til disse) å kunne skape gode skolemiljøer, og ha et godt samarbeid mellom skole/hjem. å skape en større bevissthet rundt de pedagogiske prosessene og læringsstrategier, samt utvikle kunnskaper og ferdigheter rundt klasseledelse mer fokus på motivasjon og motivasjonsteorier i utdanningen og hvordan motivere og skape lærelyst hos hver enkelt elev. bevissthet rundt praktiske og estetiske fags muligheter rundt sosialpedagogiske spørsmål, og fagenes særpreg som metodefag. Oppsummering fra referansegruppemøte og styringsgruppemøte Leder oppsummerte kort hovedinntrykkene og signalene fra referansegruppemøtet og styringsgruppemøtet. Spesielt ble det trukket fram PEL/Profesjonsfag: Diskusjon rundt navn på PEL-faget, der det var signaler om at navnet bør endres og at profesjonsfag kan være et forslag. Uansett virker det som en viss konsensus om at pedagogikken bør være profesjonsrettet. Konkret navn må diskuteres nærmere. 4

5 Opptakskrav: Et annet viktig punkt var diskusjonen rundt opptakskriterier, der signalene er at det bør være opptakskriterier på linje med kravene i GLU. Synes å være enighet om at karakteren i norsk skal være minst 3, og at snittkarakteren skal være minst 3,5. Spørsmålet er om det bør være krav om minst karakter 3 i matematikk for de praktiske og estetiske fagene. Dette er en diskusjon der det er uenighet i rammeplanutvalget, så dette må diskuteres nærmere. Hvilke trinn? Når det gjelder spørsmål om hvilke trinn utdanningen skal rettes mot var det signaler både fra referansegruppemøtet og delvis styringsgruppemøtet om at utdanningen bør kvalifisere for hele grunnopplæringen 1-13, med et spesielt fokus på Nasjonale retningslinjer: Angående spørsmålet rundt om det bør utarbeides nasjonale retningslinjer, så var det en forståelse for at dette kunne være nødvendig, spesielt med tanke på at utdanningene relativt sett er svært forskjellige. Diskusjon angående innhold og status til referat fra utvalgsmøtene Enkelte av utvalgsmedlemmene etterspurte at flere av argumentene fra møte 3 ble gjengitt i referatene. Dette førte til en diskusjon rundt status til referatet. Fra departementets side er det ingen formelle krav til referat, og de kontrollerer ikke dette. Hensikten med referatene fra leder og sekretariat har frem til nå vært oppsummerende stikkordsnotat. Enighet i gruppen om dette, men etter hvert som utkastene til forskrift diskuteres vil argumentene komme frem, og begrunnelser for de valgene som er tatt bør føres parallelt til forskriften. Likevel viktig å poengtere at forskrift til rammeplan for disse utdanningene bør kunne stå for seg selv i størst mulig grad. Arbeid med utkast til rammeplan I forkant av møte 4 ble det sendt ut et utkast basert på kommentarer og diskusjoner fra det utkastet som ble presentert i møte 3. Arbeidet i denne delen av møtet bestod i å gå gjennom utkastet og diskutere innholdet og formuleringene kronologisk Innledningsvis ble det fra Utdanningsforbundets side gitt et overordnet spørsmål som også kom frem i kommentarer knyttet til GLU. Dersom det skal være nasjonale retningslinjer bør antall læringsutbyttebeskrivelser diskuteres, med siktemål å redusere antallet. Før arbeidet tok til ble det fra leder spurt om strukturen med utkast til forskrift var hensiktsmessig og oversiktlig, gjennom at utkastene til forskrift er delt i en forskriftsdel og en kommentardel. Enighet om at dette var ryddig, samtidig ble det påpekt at disse kommentarene bør være så konkrete som mulig. Utvalget arbeidet seg gjennom hele utkastet til forskrift. Resultatet av diskusjoner rundt innholdet, formuleringene, utbyttebeskrivelsene og fagstrukturen er innarbeidet og kommentert i utkast til forskrift av 14. november. Dette danner grunnlag for det videre arbeidet med forskriften i neste møte. Neste møte Det neste møtet er berammet til 14. og 15.desember Viktig at møtet går over 2 dager for å sikre kontinuitet og fremdrift i arbeidet. 5