Kommunal forskrift med kriterier for langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester

Transkript

1 Byrådssak 154/17 Kommunal forskrift med kriterier for langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester SANO ESARK Hva saken gjelder: Byrådet fremmer herved forslag om kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester, i form av en kommunal forskrift. Hver kommune må vedta slik forskrift i medhold av en ny bestemmelse, 3-2a i Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester. Forskriftene skal tre i kraft 1. juli I henhold til byrådets plattform er det viktig å ha oversikt over det reelle behovet for plasser. Grunnlaget for beslutninger blir bedre da forskriften også omfatter kriterier for å stå på venteliste. Det vil være en helhetsvurdering som ligger til grunn, og ikke bare faglig forsvarlighet. Forskriften vil også gi beslutningsstøtte i saksbehandlingen og kvalitetssikre likebehandling. Forslaget til forskrift skal støtte opp om den enkeltes innflytelse på eget liv, og virke i sammenheng med forvaltningsrettens krav til saksbehandlingen med viktige rettssikkerhetsgarantier i møtet med offentlige forvaltning. Likeså skal forslaget virke i sammenheng med rett til blant annet informasjon og medvirkning for pasient og bruker etter pasient- og brukerrettighetsloven for å nå målene som er satt. Et sentralt mål for forskriften er å gi hjelpetrengende trygghet om at personer med stort omsorgsbehov skal få en vurdering av rett omsorgsnivå som ikke er knyttet til kommunens kapasitet. Målene er også mer forutsigbarhet, åpenhet og etterprøvbarhet. Ytterligere mål er bedre tallgrunnlag og annet kunnskapsgrunnlag for planlegging og dimensjonering av heldøgns omsorgstilbud og av tjenestetilbudet for øvrig. Bakgrunnen for innføring av ny forskrift er pasient- og brukerrettighetsloven 2-1e, første ledd hvor rett til sykehjemsplass presiseres, dersom det er det eneste tilbudet som kan sikre forsvarlige tjenester. En nyskaping er at rettigheten også knyttes til «tilsvarende bolig tilrettelagt for heldøgns tjenester». Dette vil være en forsterket utgave av omsorgsboliger slik vil kjenner dem i Bergen kommune i dag, beregnet til å dekke tilsvarende behov som sykehjem. Bergen kommune har i dag ikke omsorgsboliger der man kan få dekket behov på sykehjemsnivå. Inntil videre vil rettigheten etter forskriften derfor bare ha betydning for plass i sykehjem i Bergen kommune. Det som skal tre i kraft samtidig, er at pasient og bruker som etter en helhetsvurdering bør ha plass på sykehjem selv om forsvarlig hjelp kan gis i hjemmet, har rett til å vedtak om dette og gis rett til å stå på venteliste. Dette fremgår av annet ledd i pasient- og brukerrettighetslovens 2-1e. I helse- og omsorgstjenestelovens 3-2a stilles det krav til at kommunens forskrift beskriver hvordan pasienter som står på ventelisten skal følges opp. Den nye bestemmelsen om at kommunen skal utarbeide forskrift innebærer ikke innskrenking i retten til sykehjemsplass og annen helsehjelp i forhold til tidligere, og kommunen vil heller ikke få utvidet plikt til å yte sykehjemstjenester eller annen heldøgns omsorg. Dermed vil verken lovendringen eller de 1

2 kommunale kriteriene innebære inngrep i borgernes rettigheter eller kommunens selvstyre over hvordan kommunen vil innrette sitt tjenestetilbud og disponere egne ressurser. De to sentrale bestemmelsene i forskriften, er 4 om kriterier og 6 om oppfølging av pasienter og brukere som står på venteliste. Forskriften har totalt syv paragrafer: forskriftens formål i 1 definisjoner i 2, overordnede hensyn og forholdet til andre lover i 3, kriterier i 4, retten til å stå på venteliste i 5, oppfølging av pasienter og brukere som står på venteliste i 6 og ikrafttredelse i 7. Forslagets 4 handler om de to ulike rettighetene «rett til langtidsopphold» og «rett til vedtak om at slikt opphold er det pasienten eller brukeren er best tjent med». Hvilken av de to rettighetene som er aktuell, er avhengig av om pasienten eller brukeren kan ivaretas forsvarlig i eget hjem. Nummer 1 handler om rett til langtidsopphold. Den som bare kan få forsvarlige tjenester i form av langtidsopphold, har rett til plass umiddelbart. Nummer 2 fastslår at den som kan få forsvarlige tjenester i eget hjem men som er best tjent med å komme på sykehjem, godkjennes for langtidsplass og gis rett til å stå på venteliste (se under). Nivået på hjelpebehov som skal til for å utløse rettighetene til langtidsopphold er beskrevet som «omfattende behov» og er likt for begge rettighetene. Om behovet er «omfattende», fastsettes etter kriterier i 4 nummer 4. Kriteriene er hentet fra helseregisteret IPLOS. Det er i bestemmelsen åpnet for at søkere også kan godkjennes etter en «helhetsvurdering». Dette er gjort med tanke på at det kan være særlige forhold ved pasient og bruker som ikke fanges opp ved bruk av IPLOS skår. Forslagets 6 fastsetter særskilte krav til systematisk oppfølging av pasienter og brukere som venter på langtidsopphold. Kravene skal sørge for at tjenestetilbudet tilpasses endringer i behov og holder forsvarlig nivå, og at pasient og bruker og pårørende skal føle seg mest mulig trygge på dette. Kommunikasjonen med pasient og bruker og pårørende er en viktig del av oppfølgingen. Det tas sikte på å gi denne gruppen en merkbar styrking i oppfølgingen og større forutsigbarhet i en fase som mange opplever som vanskelig og utrygg. Forskriften skal følges opp med utfyllende veiledermateriell til saksbehandlere bygget på saksutredningen, og god pasient- og brukerrettet informasjon på kommunens internettsider. Begrunnelse for fremleggelse for bystyret: Oppgaver for Bergen Bystyre punkt 4.2 Politiske enkeltsaker Enkeltsaker som innebærer prinsipielle politiske avveininger og/eller avviker fra vedtatte planer innenfor områder som er delegert. Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: Bystyret vedtar forskrift som foreslått i saksutredningen. Dato: 25. april 2017 Dette dokumentet er godkjent elektronisk. 2

3 Harald Schjelderup byrådsleder Vigdis Anita Gåskjenn byråd for helse og omsorg Vedlegg: Høringsbrev Høringsnotat E-postmelding med adressater høring Høringssvar fra Helse Bergen Høringssvar fra Høgskolen på Vestlandet Høyringsuttale frå Fylkesmannen i Hordaland Høringssvar fra Eldrerådet Vedlegg til høringsnotat: Utarbeiding av kriterier for rett til sykehjemsplass Innspill til tidlig involvering fra Bergen Demensforening E-postmelding med adressater tidlig involvering Prop. 99 L ( ) 3

4 Saksutredning: Oversikt over den videre framstilling 1 Bakgrunnen for forslaget til forskrift 2 Situasjonen i Bergen kommune 3 Gjeldende rett og problemene som har motivert lovendringen som trådte i kraft 1. juli Høringsnotatets utkast 5 Høringsinstansens syn 6 Vurdering av høringsinnspill 7 Økonomiske og administrative konsekvenser og eventuelle andre konsekvenser 8 Merknader til de enkelte bestemmelser 9 Forslag til forskrift 1. Bakgrunnen for forslaget til forskrift I Prop. 99 L ( ) ble lovforslag om endringer i pasient- og brukerrettighetsloven og helse- og omsorgstjenesteloven (rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særlig tilrettelagt for heldøgns omsorg) fremmet til Stortinget som vedtok endringene 17. juni Proposisjonen vedlegges for utdypende informasjon. I høringsnotat utsendt 18. januar 2017 skrev Byrådsavdeling for helse og omsorg: 1. juli 2016 trådte 3-2a i Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester i kraft. Bestemmelsens andre ledd gjengis her: Kommunen skal gi forskrift med kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester. Forskriften skal også omfatte pasienter og brukere som vil være best tjent med langtidsopphold, men hvor kommunen vurderer at vedkommende med forsvarlig hjelp kan bo hjemme i påvente av langtidsopphold. Forskriften skal videre regulere hvordan kommunen skal følge opp pasienter eller brukere som venter på langtidsopphold. Samtidig trådte 2-1e i lov om pasient og brukerrettigheter i kraft. Bestemmelsen gjengis i sin helhet her: Pasient eller bruker har rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester dersom dette etter en helse- og omsorgsfaglig vurdering er det eneste tilbudet som kan sikre pasienten eller brukeren nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester. [Pasient eller bruker som med forsvarlig hjelp kan bo hjemme i påvente av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester, men som oppfyller kriteriene for tildeling av langtidsopphold etter helse- og omsorgstjenesteloven1 3-2 a andre ledd, har rett til vedtak om dette.] I brev til landets kommuner av 30. juni 2016 skrev Helse- og omsorgsdepartementet blant annet: 4

5 «Målet er å få hele ordningen i kraft i løpet av Helse- og omsorgsdepartementet tar sikte på å få satt i kraft de resterende lovendringene knyttet til kommunale kriterier og ventelister fra første juli 2017, herunder bestemmelsen om pasient og brukers rett til vedtak dersom vedkommende oppfyller kommunens kriterier og settes på venteliste. Dette innebærer at de kommunale forskriftene må være vedtatt slik at de senest kan tre i kraft 1. juli 2017.» En forskriftshjemmel også for nasjonale kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig i 3-2 a tredje ledd, ble vedtatt ved lovendringen. Regjeringen vil i følge brevet innføre nasjonale kriterier etter at det er høstet erfaring med de kommunale kriteriene og forsøk som er iverksatt med statlig finansiering av omsorgstjenestene.» (Høringsnotatet er vedlagt) Den 23. november 2016 sendte byrådsavdelingen ut invitasjon til tidlig involvering til offentlige og private interessenter og berørte. (E-postmelding med adressater er vedlagt). Eldrerådet i Bergen og Bergen demensforening gav innspill. Til arbeidet med kommunale kriterier iverksatte Byrådsavdelingen en tverrfaglig arbeidsgruppe med rådgivere fra Etat for alders- og sykehjem, Etat for hjemmebaserte tjenester, Etat for helsetjenester og Etat for forvaltning. Gruppen ble ledet av en rådgiver fra byrådsavdelingen, i tillegg deltok medisinsk fagsjef. Gruppens arbeid er presentert i dokumentet «Utarbeiding av kriterier for rett til sykehjemsplass, helse- og omsorgstjenesteloven 3-2a, andre ledd jamfør pasient- og brukerrettighetsloven». (Dokumentet er vedlagt) I tillegg ble gruppen rådspurt om hvordan kommunen best kan følge opp pasienter og brukere i ventelistefasen. For forberedelse av forskrifter gjelder reglene i forvaltningsloven kapittel 7. I 37, annet ledd er det gitt en bestemmelse om høring. Av den følger at offentlige og private institusjoner og organisasjoner for de erverv, fag eller interessegrupper som forskriftene skal gjelde eller gjelder for eller hvis interesser særlig berøres, skal gis anledning til å uttale seg før forskriften blir utferdiget, og at så langt det trenges for å få saken allsidig opplyst, skal uttalelse også søkes innhentet fra andre. Det følger videre at forvaltningsorganet bestemmer på hvilken måte forhåndsvarslingen skal foregå og kan sette frist for å gi uttalelse, og at uttalelser skal gis skriftlig. På bakgrunn av arbeidsgruppens arbeid utarbeidet byrådsavdelingen høringsnotatet som er nevnt innledningsvis: «Høring om kommunal forskrift med kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem og tilsvarende bolig særlig tilrettelagt for heldøgnstjenester» med utkast til forskrift. Byrådsavdelingen tilstrebet å sende utkastet på høring til et bredt utvalg interessenter og andre, der i blant kommunens eldreråd, Fylkesmannen i Hordaland og Helse Bergen. Frivillighetssektoren, kommunale etater, utdanningsinstitusjoner og fagforbund innen helsefag var representert blant adressatene. (E-postmelding med adressater for høringsbrevet er vedlagt) 2. Situasjonen i Bergen kommune Situasjon og praksis i Bergen frem til nå Før lovendringen var det å bli satt på venteliste ansett å innebære et avslag på sykehjemsplass. Det ble ikke ansett å være lovlig å gi vedtak om sykehjemsplass som ikke kunne iverksettes på grunn av manglende kapasitet, og sette pasienten på venteliste i mellomtiden. Bergen kommune har derfor pr. i dag ingen praksis med ventelister utover oversikten over personer med langtidsvedtak som overveiende 5

6 befinner seg i korttidsplass eller som venter hjemme i påvente av langtidsplass. Pr var det totalt 97 personer ved langtidsvedtak som venter på langtidsplass. Av disse venter 83 personer i korttidsplass på sykehjem og 14 personer hjemme (egen bolig eller OmsorgPluss). Gjennomsnittlig ventetid for de som venter hjemme er 1 mnd. Ventetid for de som ligger i korttidsopphold ligger på 3-4 måneder. I høringsnotatet skrev byrådsavdelingen: Pleie- og omsorgstjenester som tilbys befolkningen skal til enhver tid være faglig forsvarlige. De fleste eldre ønsker å bli boende i eget hjem så lenge som mulig og dette er også kommunens målsetning. For å møte de ulike behovene for helse- og omsorgstjenester i kommunen er hjelpetilbudet organisert i kategorier etter omsorgsnivå. Nivåene visualiseres i form av en omsorgstrapp. Det legges vekt på brukerens egne ressurser, og hjelpen skal i hovedsak være hjelp til selvhjelp. Dette forebyggende perspektivet bygger opp om målet om å øke brukernes livskvalitet. Gode hjemmetjenester og korttidsopphold på institusjon er viktige tiltak for å nå målet om å kunne bo i eget hjem så lenge som det er forsvarlig. Kommunen tilbyr i økende grad velferdsteknologi og hverdagsrehabilitering for å bedre brukernes muligheter til å mestre et selvstendig og aktivt liv. Sykehjem er det vi kan kalle omsorgstrappen i Bergen kommunes øverste trinn, som er relevant først når pasienten ikke lenger mestrer dagliglivets gjøremål selv med omfattende tjenester og hjelpemidler. Når kommunen vurderer at det ikke lenger er mulig å gi et forsvarlig tilbud i eget hjem, må et forsvarlig alternativ tilbys straks. Dersom det ikke i øyeblikket er tilgjengelig en ledig plass til langtidsopphold, blir det gitt vedtak om langtidsopphold og tilbudt en korttidsplass frem til det blir en ledig langtidsplass. Kommunens plikt til å sikre et forsvarlig tjenestetilbud til den enkelte innfris dermed, og i den grad det kan sies å være «ventelister» består de av pasienter som har takket ja til korttidsplass i ventetiden, og noen få pasienter som ønsker sterkt å bli i hjemmet med svært omfattende hjelp til det blir ledig plass i langtidsavdeling. Bergen kommune har for tiden ikke botilbud som er definert som «tilsvarende bolig tilrettelagt for heldøgns omsorg.» Omsorg + er de av kommunens boliger som er tilrettelagt for det mest omfattende omsorgstilbudet, men de er ikke tilrettelagt på sykehjemsnivå. Målgruppen for disse boligene er pasienter som er friske nok til å bo i egen bolig med ulike grader av hjelp, men trenger nærhet til tjenestene. Inntil videre vil rettigheten etter forskriften derfor bare være knyttet til plass i sykehjem. 3. Gjeldende rett og problemene som har motivert lovendringen som trådte i kraft 1. juli 2016 Pasient og bruker har etter pasientrettighetsloven 2-1a andre ledd rett til nødvendige helse- og omsorgstjenester fra kommunen. Er heldøgns tilbud med opphold i sykehjem eller bolig særskilt tilrettelagt for slikt tilbud det eneste tilbudet som kan sikre pasienten eller brukeren nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester, har vedkommende rett til dette tilbudet allerede etter hovedbestemmelsen. I høringsnotatet skrev byrådsavdelingen: Retten til helsehjelp er ikke innrettet som en rett til en bestemt tjeneste eller til helsehjelp i en bestemt form. Retten til nødvendige helse- og omsorgstjenester fra kommunen er en rett til hjelp på forsvarlig nivå, men kommunen kan velge hvordan den vil oppfylle retten. Dette henger blant annet sammen med det kommunale selvstyre der kommunen selv skal kunne beslutte hvordan den vil disponere sine ressurser og organisere tjenestetilbudet. For eksempel kan kommunen velge om sykepleietjenester skal gis i hjemmet eller i institusjon, så lenge begge deler er forsvarlig. Dette 6

7 betyr at personer med omfattende helse og omsorgsbehov ikke har en eksplisitt rett til sykehjemsplass før det er det eneste tilbudet som er forsvarlig. Kapasiteten av sykehjemsplasser i kommunen har betydning for hvem som tilbys plass. Hvor mange sykehjemsplasser kommunen til enhver tid har, avhenger av prognoser for behovet i befolkningen, men også av økonomiske hensyn. Utbyggingen av sykehjemsplasser i kommunene ligger i etterkant av veksten i den delen av befolkningen som har behov for sykehjemsplass, og derfor vil det være personer som trenger dette tilbudet, men som må vente til det blir en plass ledig. Vurderingen som ligger til grunn for tildeling av helsehjelp er en faglig vurdering som kan være vanskelig å forstå for pasienter og pårørende. For pasienter med store funksjonstap og deres pårørende har situasjonen rundt retten og tilgangen til sykehjemsplass vist seg å kunne gi redusert forutsigbarhet i en vanskelig livsfase. Dette har ført til en etterspørsel etter rettighetsfesting av sykehjemsplass, og med lovendringen som trådte i kraft første juli har kommunen fått en plikt til å utarbeide forskrift med kriterier for rett til plass i sykehjem eller tilsvarende bolig tilrettelagt for heldøgns omsorg, og rett til å stå på venteliste for personer som kan hjelpes på forsvarlig nivå hjemme, men som vurderes å være best tjent med sykehjemsplass. 4. Høringsnotatets utkast Utkastet som ble sendt på høring finnes sist i høringsnotatet. Utkastet tok utgangpunkt i at forskriften er en presisering av gjeldende rett som allerede følger av lov. Spørsmål som allerede er uttømmende regulert i lov ble det ikke tatt sikte på å ta inn bestemmelser om, både med tanke på å ikke uforvarende skape motstrid med gjeldende rett, og med tanke på at forskriften ikke skulle bli unødig omfattende. I utkastet var det syv paragrafer: Byrådsavdelingen foreslo en relativt omfattende og prinsipiell formålsbestemmelse i 1. Dette er et lovteknisk grep til støtte for tolkingen av forskriften som tar sikte på å informere publikum om overordnede relevante hensyn, og sikre at disse blir vektlagt ved tolkningstvil og skjønn uten at forskriftens sentrale bestemmelser må gjøres veldig detaljerte. Ingen av høringsinstansene hadde merknader til denne bestemmelsen. Byrådsavdelingen foreslo en bestemmelse om hvem forskriften gjelder for i 2. I forarbeidene til regelendringen, Ot. Prop. 99 L ( ) står det at opphold i sykehjem oftest er et tjenestetilbud beregnet på eldre pasienter, og at regelforslaget derfor i hovedsak er innrettet mot eldre pasienter og brukere. Det vil derfor i overveiende grad være pasienter i den eldre del av befolkningen som har behov som gjør at de oppfyller kriteriene for langtidsplass. Hos yngre personer vil behovsbildet ofte være annerledes. De kan likevel ha krav på tjenester på heldøgnsbasis, men det vil ofte være tjenester som er organisert på en annen måte enn sykehjem. Yngre mennesker som oppfyller kriteriene, vil uansett ha de rettighetene som forskriften omhandler. Byrådsavdelingen fant det derfor hensiktsmessig med en bestemmelse som skulle gjøre det tydelig at forskriften var innrettet mot personer med funksjonstap på grunn av et aldersrelatert sykdomsbilde og andre med funksjonstap som gav tilsvarende tjenestebehov. To høringsinstanser problematiserte henvisningen til et aldersrelatert sykdomsbilde. I utkastet er det foreslått en paragraf med definisjoner i 3 for å klargjøre grunnleggende begreper som benyttes i forskriften slik at de enkelte bestemmelse kan utformes enklere og mer presist. «Langtidsopphold», «ventelistestatus» og «omfattende behov» er begreper som har en videre betydning etter alminnelig språkforståelse enn slik de er brukt i forskriften. Begrepenes betydning i forskriften ble derfor definert i 3 bokstavene a), d) og e). Når det gjelder begrepet «tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgnstjenester» er det nødvendig med en avgrensende definisjon på grunn av nærliggende fare for forveksling med begrepet «bolig med heldøgns omsorgstjenester» som språklig er likt, men innholdsmessig og juridisk ulikt, og 7

8 alle grader av omsorgsboliger, samt bofellesskap, (vanlig kommunal boform til blant andre utviklingshemmede) som rent faktisk er boliger, og tilrettelagt for heldøgns tjenester, men ikke er slike boliger i denne lovens og forskriftens forstand. I forarbeidene til de nye bestemmelsene fremgår det at det ikke er meningen at rettigheten skal gjelde andre boliger tilrettelagt for andre former for heldøgns tjenester enn tilsvarende tjenester i sykehjem, «som oftest beregnet på eldre pasienter» (jamfør Prp. 99 L). IPLOS kriterier og skår er kjernebegreper i forskriften, samtidig som de ikke er allment kjent. I utkastet ble det tatt sikte på å opplyse tydelig hva IPLOS er, og gi en referanse som la til rette for at leseren kunne finne mer informasjon. Det ble derfor satt inn i 3 bokstav c) en forklaring og henvisning til forskriften som omhandler IPLOS: Forskrift om pseudonymt register for individbasert helse- og omsorgsstatistikk. Tre av høringsinstansene har problematisert forståeligheten av henvisningene til IPLOS. Hovedbestemmelsen om kriterier for rett til sykehjemsplass og rett til å stå på venteliste står i utkastets 4 som har nummererte avsnitt 1-4. Etter helse og omsorgstjenesteloven 3-2a skal forskriften omfatte to ulike rettigheter: rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester, og rett til vedtak om at slikt opphold er det pasienten eller brukeren vil være best tjent med, men at kommunen vurderer at vedkommende med forsvarlig hjelp kan bo hjemme i påvente av langtidsopphold. Nivået på hjelpebehov som skal til for å utløse rettighetene er definert likt for begge rettighetene i 4 nummer 4, og kalt «omfattende behov». Det avgjørende for om man har den ene eller den andre rettigheten er om pasienten eller brukeren kan ivaretas forsvarlig i eget hjem eller om sykehjem eller tilsvarende bolig er det eneste som kan sikre forsvarlige tjenester. I tillegg må pasienten være best tjent med langtidsopphold for å få rettigheten etter nummer 2. For å understreke at forsvarlig helsehjelp ikke er forenlig med unødig tap av helse som kunne vært unngått i langtidsopphold, er det i 4 nummer 3 tatt inn en bestemmelse om at man skal se hen til bevaring av fysisk og psykisk helse, kognitiv status og eventuell utsikt til bedring i vurderingen av forsvarlighet og hva pasienten er best tjent med. Nivået som skal til for å utløse rettighetene, er kalt «omfattende behov» og definert ut i fra funksjons- og behovskriterier hvorav seks er en skår på relevante variabler hentet fra IPLOS, og ett er et skjønnsmessig kriterium som gir rom for en helhetsvurdering. Kriteriene er satt ut i fra hvilke behov som etter en helsefaglig vurdering best ivaretas i institusjon. For å nå målene om forutsigbarhet og etterprøvbarhet ble det foreslått at kriteriene skulle bygge på IPLOS som inneholder en nasjonal standard. IPLOS er et lovbestemt helseregister hjemlet i Forskrift om pseudonymt register for individbasert helse- og omsorgsstatistikk, som danner grunnlag for nasjonal statistikk for helse- og omsorgssektoren. Kommunene er pålagt å bruke IPLOS som en del av saksbehandlingen. Til dette bruk er det utarbeidet en standard for registrering av hjelpebehov med skår på variabler for funksjoner som pasienten trenger hjelp til. Hjelpebehovet angis med en score fra 1 til 5 der 1 er ikke hjelpebehov og 5 er fullt hjelpebehov. Dette er beskrevet nærmere i Helsedirektoratets veileder for saksbehandlere og tjenesteytere i kommunen, gjeldende veileder heter IPLOS Veileder IS Stort eller fullt behov for hjelp til en av tre av funksjonene vil etter utkastet være tilstrekkelig til å anses som omfattende behov. Dette gjelder «hjelp til å ivareta egen helse, herunder administrasjon av medisiner», «tilsyn og hjelp ved kognitiv svikt, demens eller psykisk sykdom» og «tilsyn og hjelp ved somatisk sykdom», utkastets 4, nummer 4 bokstav d) til f) 8

9 At samlekriteriet i bokstav g) er oppfylt: «pasientens samlede situasjon, her under særlige forhold eller en helhetsvurdering tilsier at behovet er omfattende, blant annet med hensyn til bevaring av helse og eventuell utsikt til bedring i og utenfor sykehjem» er selvsagt også tilstrekkelig. For kriteriene i bokstavene a) c) «hjelp til personlig hygiene», «hjelp med ernæring» og «hjelp til forflytning» må pasienten ha høy skår på alle tre for at behovet skal anses omfattende. Her kan bemerkes av hensyn til den oppmerksomme leser at det er en redigeringsfeil i utkastet som står i høringsnotatet. Formuleringen «tre eller flere av punktene a) c)» gir ikke god mening. Formuleringen henger igjen fra en tidligere versjon av teksten. Minst en av høringsinstansene har stilt seg spørrende til formuleringen. Som nevnt ovenfor innebærer ikke en bestemmelse om rett til sykehjemsplass eller tilsvarende når det er det eneste forsvarlige tilbudet en endring i forhold til rettighetssituasjonen i dag. Utkastet til kriterier for å fastslå omfattende behov er søkt å være en formalisering av de vurderingene av hjelpebehov som gjøres i dag. Utkastet tar dermed ikke sikte på å endre tildelingspraksis ut over at den kan få et høyere presisjonsnivå. Hovedendringen som følge av forskriften vil være det at en gruppe pasienter vil får vedtak om at de vil være best tjent med langtidsopphold, og komme på venteliste. Pasientene som vil utgjøre denne gruppen får etter dagens regelverk vedtak på tjenester i hjemmet med eller uten et eksplisitt avslag på langtidsplass. En høringsinstans har reist innvendinger mot at det ikke er gitt kriterier for å fastsette forsvarlighet, og for at samme hjelpebehov legges til grunn for begge rettighetene. Flere høringsinstanser har problematisert at 4 ikke gir god veiledning til pasient og bruker om hva som skal til for å oppfylle kriteriene. I utkastet er det foreslått en bestemmelse i 5 om rett til å stå på venteliste for den som har omfattende omsorgsbehov, men som kan bo hjemme med forsvarlige tjenester. En høringsinstans har etterlyst at forskriften sier noe om prioritering av de som står på venteliste. Hovedbestemmelsen om oppfølging av pasienter og brukere som venter på langtidsopphold Forskriften skal i henhold til helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 a) regulere hvordan kommunen skal følge opp pasienter og brukere som venter på langtidsopphold. Dette er foreslått regulert i den andre sentrale bestemmelsen i utkastet, 6. Dette er kanskje den bestemmelsen i forskriften som vil ha størst betydning både for pasienter, brukere og pårørende. Det er på dette punktet det ligger best til rette for å skape økt forutsigbarhet og trygghet for den enkelte, det er også i denne fasen det er mest behov for dette. Retten til å stå på venteliste, og oppfølgingen i ventelistefasen er direkte knyttet til retten til sykehjemsplass etter pasientrettighetsloven 2-1e og forskriftens 4, første ledd. Pasienten eller brukeren skal løpende vurderes etter disse bestemmelsene i ventelistefasen. I utkastet ble det foreslått noen overordnede retningslinjer for oppfølgingen og ellers vist til gjeldende retningslinjer. Systematisk oppfølging av den enkelte skal sikre at tjenestetilbudet tilpasses utviklingen i helse og funksjon og forsvarlig nivå kvalitetssikres. Sammen med god kommunikasjon og medvirkning skal dette bidra til trygghet og forutsigbarhet i ventelistefasen. Ikrafttredelsesbestemmelsen i utkastets 7 forutsetter at bystyret gjør vedtak i bystyremøte 31. mai Det vises for øvrig til høringsnotatet. 5. Høringsinstansenes syn 9

10 Kommunen mottok høringsuttalelser fra Eldrerådet, Fylkesmannen i Hordaland, Høgskolen på Vestlandet og Helse Bergen. Eldrerådet tilrår at det gjøres et grundig arbeid i kommunikasjonen rundt forskriften til byens borgere med en «klart språk» utgave som lenkes til forskriftsteksten. Herunder lenke til forklaringer av IPLOS skår med mer. Eldrerådet etterlyser sårbarheten ved å ikke ha pårørende i byen som et moment som må tas med i helhetsvurderingen. Videre uttrykker Eldrerådet bekymring for at bruken av korttidsplasser i påvente av langtidsplass går ut over tilbudet korttidsplass som nettopp korttidsplass, og spilte inn i tidlig involvering at forskriften bare vil være hensiktsmessig når det bygges nok sykehjemsplasser. Eldrerådet påpekte både ved innspill og høringsuttalelse trygghet i institusjon versus det å være redd for å bo i eget hjem. Høgskolen på Vestlandet påpekte også det uheldige ved at pasienter med angst for å bo hjemme må stå på venteliste. Fylkesmannen i Hordaland uttalte at retten til informasjon og medvirkning bør komme tydeligere fram Om kriteriene uttalte fylkesmannen at det bør det komme fram at man har rett til langtidsplass dersom det etter en helsefaglig vurdering er det eneste tilbudet som kan sikre at man får nødvendig helse- og omsorgstjenester. Videre uttalte fylkesmannen blant annet at formuleringen «med andre tjenester og helsehjelp eller på annen måte» var uklar, og at momentene i merknaden til bestemmelsen var mer konkrete og kunne tas inn i forskriften. En konkretisering ville være til hjelp ved etterprøving. Fylkesmannen stilte også en rekke andre spørsmål knyttet til hva som skulle til for å få den ene eller den andre av de to rettighetene, det vil si vurderingen av om langtidsopphold er det eneste tilbudet som sikrer faglig forsvarlighet eller om det kan ytes forsvarlige tjenester i hjemmet. Fylkesmannen uttalte terskelen for rettighetene syntes å være høy. Fylkesmannen fant at teksten til 4 nr. 3 gav liten mening for den som søker tjenester og framstår mest som veiledning til saksbehandlere, noe han også bemerket til 4 nr. 4. Fylkesmannen spurte også hvilken rettighet opplistingen i nummer 4 utløste. Til 6 om oppfølging i ventelistefasen uttalte fylkesmannen at momentene i merknaden var konkrete og burde tas inn i forskriften. Fylkesmannen mente også at det burde framgå at den med størst behov prioriteres. Fylkesmannen problematiserte forståeligheten av henvisningene til IPLOS. Det gjorde også Helse Bergen Til slutt tilrådde Fylkesmannen at regler om saksbehandling og klage tas inn i forskriften. Høgskolen på Vestlandet problematiserte begrepet «aldersrelatert eller tilsvarende sykdomsbilde». Det gjorde også Helse Bergen. Høgskolen uttalte videre at det bør presiseres i forskriften at det skal gjennomføres en tverrfaglig utredning og vurdering basert på pasient, pårørende, hjemmehjelp, hjemmesykepleier, fastlege og evt. andre representanter for pleie og omsorgstjenesten. Videre anbefalte høgskolen at det tas inn som kriterium for langtidsplass at ektefelle til person som har rett til langtidsplass også har rett til langtidsplass. Som innspill til på hvilke måter oppfølging og kommunikasjon best kan bidra til at det å stå på venteliste skal være et gode for pasienter og pårørende, framhevet høgskolen individuell plan og å ta inn i forskriftsteksten at individuell plan skulle brukes i ventelistefasen. Helse Bergen uttalte blant annet at der det vises til interne retningslinjer bør disse ligge allment tilgjengelige. Som innspill til på hvilke måter oppfølging og kommunikasjon best kan bidra til at det å stå på venteliste skal være et gode for pasienter og pårørende, framhevet Helse Bergen at det måtte være tydelig hvordan pasienter, brukere og pårørende samt andre samarbeidsaktører skal kunne orientere seg i regelverket og finne informasjon om hvilken oppfølging den enkelte kan vente seg i ventelistefasen. Informasjonen bør være lett tilgjengelig og gi konkret og god veiledning. 6. Vurdering av høringsinnspill 10

11 Byrådet har tatt en rekke av innspillene i høringsuttalelsene til følge. Blant annet er 2 om hvem forskriften gjelder for, byttet ut med en ny 2 om klagerett, annen myndiggjøring, samt forholdet til andre lover. Byrådet har ønsket å fremheve brukermedvirkning og myndiggjøring som en sentral verdi i forskriften. I denne bestemmelsen gjengis blant annet retten til medvirkning og informasjon. Forskriften gir en ønsket mulighet for oversikt over behov for sykehjemsplass. Den gir også bruker rett til å stå på venteliste når kriteriene for tildeling av langtidsopphold er oppfylt men bruker kan få forsvarlige tjenester i eget hjem. Av pedagogiske hensyn presiseres det som også ville gjelde uansett: at pasient- og brukerrettighetsloven og alminnelig forvaltningsrett gjelder for anvendelsen av forskriften. Det er fremhevet at det er klagerett på både vedtak og på at man ikke blir prioritert til langtidsplass i ventelistefasen. Knyttet til dette er det satt inn en setning i 6, 3. ledd siste setning om skriftliggjøring av den forsvarlighetsvurderingen som skal gjøres under ventelistefasen. Den skal dokumenteres i pasientjournalen og være egnet som grunnlag for klage. Andre innspill som er tatt til følge, vil fremgå av forslaget til forskrift. Det er ikke nødvendig at forskriftsteksten inneholder samme formulering som forskriftshjemmelen i pasient- og brukerrettighetsloven 2-1e første ledd. Denne sier at man har rett til langtidsplass dersom det etter en helsefaglig vurdering er det eneste tilbudet som kan sikre at man får nødvendig helse- og omsorgstjenester. Formuleringen «dersom man ikke med andre tjenester og helsehjelp eller på annen måte kan sikre nødvendig og forsvarlige helsetjenester» har samme meningsinnhold, men er mer konkret. Den viser til en annen ting fylkesmannen etterspør: Hva som skal til for å få langtidsopphold, og hva som skal være vurdert. Den må være en helt konkret helsefaglig helhetsvurdering ut fra tilstanden til den enkelte. Det er vanskelig å se at det kan lages hensiktsmessige kriterier for denne vurderingen i en forskrift. Det går likevel an å si noe om momenter som det skal legges vekt på. Forslagets 4 nummer 3 er bearbeidet etter høringen for å framheve noen sentrale momenter, og har tatt inn pasient og brukers mening. Forutsigbarhet og trygghet må først og fremst skapes gjennom åpenhet og kommunikasjon om hva som helt konkret gjør et tjenestetilbud forsvarlig. Opplistingen i 4 nummer 4 utløser ikke en rettighet alene, men er inngangsvilkår til rettigheter etter nummer 1 og 2. Nummer 1 handler om rett til langtidsopphold på bakgrunn av at dette er det eneste forsvarlige tilbudet. For å få rett til vedtak etter nummer 2, og dermed plass på venteliste, må pasienten eller brukeren være «best tjent med langtidsopphold». En pasient eller bruker med omfattende behov kan være like godt, eller bedre tjent med et godt tjenestetilbud i eget hjem. Vurderingen av hva pasienten er best tjent med vil være nok en konkret helhetsvurdering som det vanskelig lar seg gjøre å sette kriterier for. Momentene i 4 nummer 3 er ment å gi en veiledning. At noen ikke anses best tjent med langtidsopphold, vil være et avslag som må begrunnes. Sammenlikningen av tjenestene som vil gis i hjemmet og tjenestene i form av langtidsopphold må være en del av begrunnelsen. Flere høringsinstanser uttaler at forskriften bør være mer konkret eller har innspill til å forskriftsfeste konkrete momenter eller gjøremål. Mer overordnede formuleringer gjør forskriften mer slitesterk og dekkende, og hindrer at den blir uoversiktlig omfattende. Utdyping og eksempler til hjelp til konkretisering av bestemmelsene er tatt inn i merknadene, men det lar seg uansett ikke gjøre å lage uttømmende konkretiseringer til den kompliserte og sammensatte virkeligheten i den enkeltes situasjon. Det skal utarbeides veiledningsmateriell til saksbehandlere, retningslinjer og sjekklister for tjenesten basert på blant annet utredningene i denne saken og god faglig praksis. Dette legger mer til rette for 11

12 konkretisering og kan ved behov endres med større fleksibilitet enn en forskrift, samtidig som de er forankret i den overordnede forskriften. Forskriften skal gjøres tilgjengelig til pasienter og brukere og publikum for øvrig på kommunens nettsider både i sin vedtatte form og med en «Klart språk»-utgave eller forklaring. Der det vises til kommunale retningslinjer skal disse være tilgjengelige for publikum. Forskriften har som et av målene å gi beslutningsstøtte i saksbehandlingen, så elementene som framstår som veiledning til saksbehandlere er tilsiktet. En har søkt å omformulere noen bestemmelser for at de bedre skal tjene til informasjon for den som ønsker å orientere seg om rettighetene sine. Det tas ikke sikte på å legge terskelen for rett til langtidsopphold høyere enn den ligger etter kommunens praksis i dag. Det er forståelig at noen som er ensomme eller har utrygghet og angst for å bo hjemme, ønsker seg fellesskapet i en døgnbemannet bolig eller institusjon. Et slikt ønske kan skyldes mange forskjellige årsaker. For hver enkelt må det gjøres en vurdering av om man kan avhjelpe utrygghet eller angst gjennom tjenester, helsehjelp eller på annen måte. Aktiv bruk av tilbud fra frivillig sektor kan i kombinasjon med kommunale tilbud motvirke ensomhet. 7. Økonomiske og administrative konsekvenser og eventuelle andre konsekvenser Ettersom det ikke tas sikte på å utvide eller innskrenke rettigheten til langtidsopphold med denne forskriften, vil iverksettelsen ikke ha økonomiske konsekvenser i form av utgifter til flere sykehjemsplasser eller andre tjenester. Den styrkede oppfølgingen av pasienter som kommer på venteliste vil kunne gi noe utslag i arbeidsmengde for de som yter tjenester i hjemmet til disse pasientene. Den nye kunnskapen vi får på systemnivå om denne gruppen pasienter vil legge premisser for dimensjoneringen på sikt av sykehjemskapasiteten og andre tjenester. 8. Merknader til de enkelte bestemmelser De enkelte bestemmelser er også omtalt i punkt 4. Høringsnotatets utkast og punkt 6. Vurdering av høringsinnspill. Se dette for utfyllende omtale om bestemmelsene. 1 Formål Se om denne bestemmelsen under punkt 4. Høringsnotatets utkast, første avsnitt. 2 Klagerett og annen myndiggjøring, forholdet til andre lover Se om denne bestemmelsen under punkt 6. Vurderinger av høringsinnspill. 3 Definisjoner Til bokstav b) Tilsvarende bolig: Boliger tilrettelagt for andre brukergrupper enn eldre omfattes ikke av definisjonen «tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester». Boliger innrettet for tjenester til personer med utviklingshemming, personer med psykisk sykdom og personer med rusproblemer er derfor ikke omfattet av forskriften. Bergen kommune har for tiden ikke boliger som kan defineres som tilsvarende bolig særlig tilrettelagt for heldøgns tjenester, da vi ikke har boliger som er tilrettelagt for tjenester som som dekker samme behov på det samme omsorgsnivået som sykehjem. For bokstav a), og c) e) se om under punkt 4. Høringsnotatets utkast, avsnittet om definisjoner. 12

13 Til 4 Kriterier for rett til sykehjemsplass og rett til å stå på venteliste Til nummer 1: Forskriftens vilkår i hovedkriteriet for sykehjemsplass «dersom man ikke med andre tjenester, helsehjelp eller på annen måte kan sikre nødvendige og forsvarlige helse og omsorgstjenester» betyr at alle andre relevante tiltak skal være vurdert eller prøvd og funnet utilstrekkelig, blant annet kommunale tjenester, trygghets og mestringsteknologiske løsninger, frivillighetstilbud medisinsk behandling og rehabilitering, sosialt nettverk som kan kompensere for funksjonstapet. Andre boliger med heldøgns bemanning Forsvarlighetsvurderingen må vise til det som er funnet å være behovet for hjelp til de ulike funksjonsnedsettelsene. Den må beskrive hvordan disse behovene vil kunne dekkes i og utenfor sykehjem, og det som ikke kan dekkes i den ene eller andre hjelpeformen. Der behov for medisinskfaglig oppfølging er av en slik art eller omfang at det ikke kan ivaretas av fastlege vil for eksempel Omsorg +, slik det er innrettet i dag, ikke være tilstrekkelig. Til nummer 1 4: I mange tilfeller vil det være den faglige beste framgangsmåten at vurderingen av omsorgsbehov og forsvarlighet skjer ved et korttidsopphold i sykehjem. Andre ganger vil man få den beste kunnskapen om hvordan pasienten fungerer ved en utredning i hjemmet. Vurderingen skal foretas av lege, sykepleier og annet helsepersonell i samarbeid med saksbehandler i forvaltningsenheten. Pasienter som har oppfølging i henhold til ventelistestatus (se 6) skal være løpende vurdert, men det kan likevel være tilfeller der det er hensiktsmessig med et vurderingsopphold. Etatene må i fellesskap se på behovet for at de ulike fagpersoners bidrag i en tverrfaglig vurdering beskrives i en rutine. Til nummer 2: For vurderingen av hva pasienten og brukeren er best tjent med skal det gjøres en konkret sammenlikning med tjenestetilbudet vedkommende vil få i hjemmet. Det må dreie seg om et konkret tjenestetilbud pasienten og brukeren faktisk får eller vil få, det er ikke hva som kan være mulig å få til som skal være sammenligningsgrunnlaget. Hvis brukeren anses like godt eller bedre tjent med tjenestetilbud i hjemmet, er dette et avslag som skal begrunnes. Begrunnelsen må ta utgangpunkt i det faktiske behovet og hvordan det kan avhjelpes, etter samme prinsipper som forsvarlighetsvurderingen. Det må vises til de forhold som gjør at brukeren anses like godt eller bedre tjent med tilbudet i hjemmet. Vurderingen av hva pasienten er best tjent med kan ikke ses isolert fra pasientens eget ønske (se også nummer 3), selv om ønsket ikke kan bli avgjørende der kriteriene ikke er oppfylt. Der kriteriene er oppfylt kan en pasients sterke ønske om å bli boende hjemme tilsi at man ikke vurderer pasienten som «best tjent med langtidsopphold i sykehjem». Til 2. ledd: De som er best tjent med sykehjemsplass, men kan ivaretas forsvarlig med tjenester i hjemmet, representerer en ny kategori i forhold til tidligere praksis. Hvilke typetilfeller som omfattes vil man med større sikkerhet kunne si noe om etter å ha høstet erfaringer med anvendelsen av forskriften. Tenkte typetilfeller i dag er Pasienter som selv ønsker plass i sykehjem og som mottar maksimalt med hjemmetjenester og der den minste endring i funksjonsnivå vil medføre behov for sykehjemsplass Pasienter hvor alvorlig angst for å bo alene i egen bolig fører til et vesentlig dårligere funksjonsnivå i egen bolig enn i institusjon. Pasienter over 95 år med middels stort hjelpebehov som selv ønsker plass i sykehjem, der den minste endring i funksjonsnivå vil medføre behov for sykehjemsplass. Med middels stort hjelpebehov menes en IPLOS-score på over 3 på funksjonsvariablene. Til nummer 3: Se punkt 4. Høringsnotatets utkast og punkt 6. Vurdering av høringsinnspill om formålet med denne bestemmelsen. Til nummer 4: Se om IPLOS og skår i punkt 4 Høringsnotatets utkast. 13

14 Til andre ledd: For at kriteriene skal være fleksible nok til å ikke utelukke pasienter som faller utenfor forskriftens spesifikke kriterier, gis et samlekriterium i andre ledd som gir mulighet til å konstatere omfattende behov knyttet til samlet situasjon. Dette kan egentlig sies å være hovedbestemmelsen om omfattende behov, første ledd med funksjonsvariablene og skår er bare en operasjonalisering av de samme vurderingene. «Særlige forhold» betyr at kriteriene ikke treffer da situasjonen avviker fra det som er påtenkt ved utarbeidelse av kriteriene. At man ikke har pårørende i byen og at man føler stor utrygghet i eget hjem kan være slike særlige forhold etter en konkret vurdering. «Etter en helhetsvurdering» sikter til at pasientens totale hjelpebehov er så stort at det kan sies å være omfattende, selv om hvert enkelt punkt ikke gir en skår som når helt opp. 5 Venteliste Selv om det gis rett til å stå på venteliste, skal tildeling av sykehjemsplass fortsatt skje gjennom en prioritering av de pasientene som til enhver tid har mest behov for det. Det vil dermed være utviklingen av pasientens hjelpebehov som avgjør når og om pasienten tildeles langtidsplass, ikke hvor lenge pasienten har stått på venteliste. 6 Oppfølging av pasienter og brukere som venter på langtidsopphold Til 1. ledd: Kartleggingen skal skje så snart som mulig etter at pasienten er blitt satt på venteliste. Til 2. og 3. ledd: Oppfølgingen skal skje etter gjeldende retningslinjer, for tiden retningslinjene for primærkontakt i hjemmesykepleien. Retningslinjene og sjekklister må justeres i samsvar med forskriften slik at de beskriver og har sjekkpunkter for oppfølging som forskriften bestemmer for pasientene på venteliste. Dette gjelder blant annet den løpende og periodiske vurderingen av ventelistestatus vurderingen av om pasienten som står på venteliste fortsatt kan bo hjemme med forsvarlig hjelp. Se om eventuelt vurderingsopphold ovenfor i merknad til nummer Likeså må den omfatte plan for hyppigheten for dokumentasjon av denne vurderingen, og avtale med pasient og pårørende om hvor ofte og hvordan de skal orienteres om ventelistestatus. Individuelt tilpasset kommunikasjon og dokumentasjon vil være sentralt, også om andre sider ved hjelpesituasjonen. Reglene om informasjon og medvirkning i pasientrettighetsloven, og reglene for dokumentasjon regulerer dette sammen med forskriftens særlige bestemmelser om ventelistestatus. Informasjonen som gis om forskriften, rettigheter og tjenester på nett skal gi viktig støtte i brukermedvirkningen. Individuell plan kan være et egnet virkemiddel i oppfølgingen. 9. Forslag til forskrift Forskrift til helse og omsorgstjenesteloven om kriterier for rett til tilbud om opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgnstjenester skal lyde: Forskrift (dato) til helse og omsorgstjenesteloven om kriterier for rett til tilbud om opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgnstjenester. Fastsatt ved vedtak i Bergen Bystyre (dato) med hjemmel i 24. juni 2011 nr a. Fremmet av Byrådsavdeling for helse og omsorg 1 Formål Forskriftens formål er 14

15 a) å sikre vurdering av rett omsorgsnivå og likebehandling for oppfyllelse av pasientrettighetsloven 2-1a andre ledd jamfør 2-1e b) å bidra til åpenhet om kriterier for langtidsplass og om omfanget av behovet for denne tjenesten i kommunen c) å bidra til forutsigbarhet om kommunens saksbehandling av søknader om sykehjemsplass og kommunens vurdering av pasientens behov 2 Klagerett og annen myndiggjøring, forholdet til andre lover Det er et overordnet hensyn at praktiseringen av forskriften både ved vurdering og oppfølging skal skje slik at det fremmer myndiggjøring av pasient og bruker i beslutninger. Pasient og bruker skal gis informasjon, anledning til å uttale seg og medvirke for å kunne ivareta sin egen helse og sine interesser. Tilsvarende gjelder for pårørende når det følger av pasient og brukerrettighetsloven kapittel 3. Pasient- og brukerrettighetsloven og alminnelig forvaltningsrett, her under forvaltningsloven og god forvaltningsskikk, gjelder for anvendelsen av denne forskriften. Pasient og bruker har klagerett etter pasient- og brukerrettighetsloven 7-2 på vedtak etter 4 og prioritering etter 5 jamfør 6, nummer 2. 3 Definisjoner a) Med «langtidsopphold» menes opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgnstjenester uten sluttdato, der det ikke er sannsynlig at pasienten eller brukeren flytter hjem. b) Med «tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgnstjenester» menes boliger som er tilrettelagt for heldøgns tjenester, hovedsakelig men ikke utelukkende beregnet på eldre pasienter og brukere, og som dekker samme behov for helsehjelp som langtidsopphold på sykehjem. c) Med IPLOS skår menes standard for vurdering av hjelpebehov som benyttes av IPLOS, se Forskrift om pseudonymt register for individbasert helse- og omsorgsstatistikk. IPLOS skårinndeling går fra 1 til 5 der 1 er ikke hjelpebehov og 5 fullt hjelpebehov, se IPLOS veileder IS-1112 (2015). d) Med «omfattende tjenestebehov» forstås at pasienten eller brukeren oppfyller kriteriene i 4, nummer 4. e) Ventelistestatus betyr at pasient og bruker som står på venteliste kan bo hjemme med forsvarlig hjelp. 4 Kriterier for rett til sykehjemsplass og rett til å stå på venteliste 1. Den som har omfattende tjenestebehov jamfør nummer 4 i denne paragrafen, har rett til langtidsopphold dersom man ikke med andre tjenester og helsehjelp eller på annen måte kan sikre nødvendige og forsvarlige helse og omsorgstjenester. 2. Den som med forsvarlig hjelp kan bo hjemme i påvente av langtidsopphold og som: - har omfattende behov jamfør nummer 4 i denne paragrafen og - vil være best tjent med langtidsopphold, oppfyller kriteriene for langtidsopphold og har rett til vedtak om dette. Pasient og bruker må være best tjent med langtidsopphold sammenliknet konkret med det tjenestetilbudet pasient og bruker vil få i hjemmet. 3. Det skal legges vekt på 15

16 a. best mulig utvikling av fysisk og psykisk helse og kognitiv status og ivaretakelse av funksjons og mestringsevne. b. pasient og brukers mening, eventuelt også på pårørendes mening der det følger av pårørendes rolle etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 3. Listen er ikke uttømmende 4. En pasient eller bruker har omfattende tjenestebehov hvis pasienten eller brukeren har stort eller fullt behov for hjelp, IPLOS skår 4 eller 5 - på alle tre punktene a) c), eller - på ett eller flere av punktene d) f) a) hjelp til personlig hygiene b) hjelp med ernæring c) hjelp til forflytning d) hjelp til å ivareta egen helse, herunder administrasjon av medisiner e) tilsyn og hjelp ved kognitiv svikt, demens eller psykisk sykdom f) tilsyn og hjelp ved somatisk sykdom Likeså har pasienten eller brukeren omfattende tjenestebehov når pasienten eller brukerens samlede situasjon tilsier at behovet er omfattende på grunn av særlige forhold eller etter en helhetsvurdering. Pasient og bruker med omfattende tjenestebehov kan ha rettigheter etter nummer 1 og nummer 2. 5 Venteliste Pasienter og brukere som nevnt under 4 andre ledd, har rett til å stå på venteliste til langtidsopphold til de kan prioriteres til ledig plass. Pasient eller bruker prioriteres til ledig plass når vedkommende ikke kan bo hjemme med forsvarlig hjelp. Deretter prioriteres pasient eller bruker som har størst behov. 6 Oppfølging av pasienter og brukere som venter på langtidsopphold 1. Pasienter og brukere som settes på ventelisten skal kartlegges med hensyn på faglig forsvarlig hjelp og risiko for liv og helse. 2. Pasienter og brukere som står på venteliste skal følges opp med løpende vurdering etter gjeldende retningslinjer i Bergen kommune. I vurderingen skal det tas stilling til ventelistestatus og dokumentere avgjørelsen med den hyppighet som fastsettes for den enkelte. Hyppigheten kan ikke settes sjeldnere enn en gang i måneden. 3. Pasient og bruker, eventuelt pårørende eller verge, skal holdes orientert og gis høve til å uttale seg om vurdering av ventelistestatus med den hyppighet som avtales for den enkelte. Forsvarlighetsvurderingen skal nedskrives i pasientens journal og skal på forespørsel utleveres til pasienten selv eller den som har fullmakt, eventuelt pårørende når det følger av pasient og brukerrettighetsloven kapittel 3. 7 Ikraftsetting Forskriften trer i kraft 1. juli