1. juli 2016 trådte 3-2a i Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester i kraft. Bestemmelsens andre ledd gjengis her:

Transkript

1 Saksnr: Saksbehandler: SANO Delarkiv: ESARK-0313 Høring om kommunal forskrift med kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særlig tilrettelagt for heldøgnstjenester Byrådsavdeling for helse og omsorg sender på høring forskrift med kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særlig tilrettelagt for heldøgns tjenester. Høringsfristen er 6. mars Høringsnotat om rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig ble sendt på høring 7. september Bergen kommune gav høringsuttalelse. Lovforslaget ble fremmet til Stortinget i Prop. 99 L ( ) Endringer i pasient- og brukerrettighetsloven og helse- og omsorgstjenesteloven (rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særlig tilrettelagt for heldøgns omsorg). Proposisjonen vedlegges, og høringsinstansene anbefales å sette seg inn i den for utdypende informasjon. 1. juli 2016 trådte 3-2a i Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester i kraft. Bestemmelsens andre ledd gjengis her: Kommunen skal gi forskrift med kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester. Forskriften skal også omfatte pasienter og brukere som vil være best tjent med langtidsopphold, men hvor kommunen vurderer at vedkommende med forsvarlig hjelp kan bo hjemme i påvente av langtidsopphold. Forskriften skal videre regulere hvordan kommunen skal følge opp pasienter eller brukere som venter på langtidsopphold. Samtidig trådte 2-1e i lov om pasient og brukerrettigheter i kraft. Bestemmelsen gjengis i sin helhet her: Pasient eller bruker har rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester dersom dette etter en helse- og omsorgsfaglig vurdering er det eneste tilbudet som kan sikre pasienten eller brukeren nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester. [Pasient eller bruker som med forsvarlig hjelp kan bo hjemme i påvente av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester, men som oppfyller kriteriene for tildeling av langtidsopphold etter helse- og omsorgstjenesteloven a andre ledd, har rett til vedtak om dette.] I brev til landets kommuner av 30. juni 2016 skrev Helse- og omsorgsdepartementet blant annet: Målet er å få hele ordningen i kraft i løpet av Helse- og omsorgsdepartementet tar sikte på å få satt i kraft de resterende lovendringene knyttet til kommunale kriterier og ventelister fra første juli 2017, herunder bestemmelsen om pasient og brukers rett til vedtak dersom vedkommende oppfyller kommunens kriterier og settes på venteliste. Dette innebærer at de kommunale forskriftene må være vedtatt slik at de senest kan tre i kraft 1. juli

2 Departementet foreslo i Prop. 99 L ( ) en forskriftshjemmel også for nasjonale kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig i 3-2 a tredje ledd, som ble vedtatt ved lovendringen. Regjeringen vil i følge høringsbrevet av 30. juni 2016 innføre nasjonale kriterier etter at det er høstet erfaring med de kommunale kriteriene og forsøk som er iverksatt med statlig finansiering av omsorgstjenestene. Om arbeidet med forslag til forskrift Vurdering av behov for helsehjelp er en faglig vurdering, og kriteriene må ha bred helsefaglig basis. Byrådsavdelingen, Etat for alders- og sykehjem, Etat for hjemmebaserte tjenester og Etat for helsetjenester har stilt med medlemmer i en gruppe som har utarbeidet kriteriene. Medlemmene er: Bente Wergeland, rådgiver BHO, leder gruppen Trond Egil Hansen, medisinsk fagsjef BHO Nina Nordvik, rådgiver etat for hjemmebaserte tjenester Beate Haakonsen-rådgiver Etat for helsetjenester. Anita W. Johansen- Institusjonssjef Kolstihagen sykehjem/etat for alders- og sykehjem Elin Wathne, rådgiver Etat for forvaltning Gruppen har utarbeidet helsefaglig definerte kriterier for sykehjemsplass og gitt innspill til oppfølgingsrutiner for ventelistepasientene. Gruppens forslag til kriterier er vedlagt, og gir utdypende informasjon om vurderingen av behovet for langtidsplass. Gruppens arbeid kan, i likhet med forskriften, ikke tolkes på en måte som innskrenker pasienter og brukeres rett til sykehjemsplass etter loven. Fra Prop. 99 L punkt hitsettes Kriteriene kan ikke utformes på en slik måte at kommunen innsnevrer den enkelte pasients eller brukers rett til sykehjemsplass etter gjeldende rett. ( side 27 første spalte nederst flg.) Situasjon og praksis i Bergen ved pr. 1. desember 2016 Før lovendringen var det å bli satt på venteliste ansett å innebære et avslag på sykehjemsplass. Det ble ikke ansett å være lovlig å gi vedtak om sykehjemsplass som ikke kunne iverksettes på grunn av manglende kapasitet, og sette pasienten på venteliste i mellomtiden. Bergen kommune har derfor pr. i dag ingen praksis med ventelister. Pleie- og omsorgstjenester som tilbys befolkningen skal til enhver tid være faglig forsvarlige. De fleste eldre ønsker å bli boende i eget hjem så lenge som mulig og dette er også kommunens målsetning. For å møte de ulike behovene for helse- og omsorgstjenester i kommunen er hjelpetilbudet organisert i kategorier etter omsorgsnivå. Nivåene visualiseres i form av en omsorgstrapp. Det legges vekt på brukerens egne ressurser, og hjelpen skal i hovedsak være hjelp til selvhjelp. Dette forebyggende perspektivet bygger opp om målet om å øke brukernes livskvalitet. 1 Gode hjemmetjenester og korttidsopphold på institusjon er viktige tiltak for å nå målet om å kunne bo i eget hjem så lenge som det er forsvarlig. Kommunen tilbyr i økende grad velferdsteknologi og hverdagsrehabilitering for å bedre brukernes 1 St.meld.nr. 47 ( ): Samhandlingsreformen 2

3 muligheter til å mestre et selvstendig og aktivt liv. Sykehjem er det vi kan kalle omsorgstrappen i Bergen kommunes øverste trinn, som er relevant først når pasienten ikke lenger mestrer dagliglivets gjøremål selv med omfattende tjenester og hjelpemidler. Når kommunen vurderer at det ikke lenger er mulig å gi et forsvarlig tilbud i eget hjem, må et forsvarlig alternativ tilbys straks. Dersom det ikke i øyeblikket er tilgjengelig en ledig plass til langtidsopphold, blir det gitt vedtak om langtidsopphold og tilbudt en korttidsplass frem til det blir en ledig langtidsplass. Kommunens plikt til å sikre et forsvarlig tjenestetilbud til den enkelte innfris dermed, og i den grad det kan sies å være «ventelister» består de av pasienter som har takket ja til korttidsplass i ventetiden, og noen få pasienter som ønsker sterkt å bli i hjemmet med svært omfattende hjelp til det blir ledig plass i langtidsavdeling. Pr. 1. desember 2016 var det totalt 107 personer som venter på langtidsopphold i institusjon i en korttidsplass. Gjennomsnitt ventetid var 58 dager. Tallet varierer gjennom året. Bergen kommune har for tiden ikke botilbud som er definert som «tilsvarende bolig tilrettelagt for heldøgns omsorg.» Omsorg + er de av kommunens boliger som er tilrettelagt for det mest omfattende omsorgstilbudet, men de er ikke tilrettelagt på sykehjemsnivå. Målgruppen for disse boligene er pasienter som er friske nok til å bo i egen bolig med ulike grader av hjelp, men trenger nærhet til tjenestene. Inntil videre vil rettigheten etter forskriften derfor bare være knyttet til plass i sykehjem. Om bakgrunnen for lovendringen og målene med forskriften Retten til helsehjelp er ikke innrettet som en rett til en bestemt tjeneste eller til helsehjelp i en bestemt form. Retten til nødvendige helse- og omsorgstjenester fra kommunen er en rett til hjelp på forsvarlig nivå, men kommunen kan velge hvordan den vil oppfylle retten. Dette henger blant annet sammen med det kommunale selvstyre der kommunen selv skal kunne beslutte hvordan den vil disponere sine ressurser og organisere tjenestetilbudet. For eksempel kan kommunen velge om sykepleietjenester skal gis i hjemmet eller i institusjon, så lenge begge deler er forsvarlig. Dette betyr at personer med omfattende helse og omsorgsbehov ikke har en eksplisitt rett til sykehjemsplass før det er det eneste tilbudet som er forsvarlig. Kapasiteten av sykehjemsplasser i kommunen har betydning for hvem som tilbys plass. Hvor mange sykehjemsplasser kommunen til enhver tid har, avhenger av prognoser for behovet i befolkningen, men også av økonomiske hensyn. Utbyggingen av sykehjemsplasser i kommunene ligger i etterkant av veksten i den delen av befolkningen som har behov for sykehjemsplass, og derfor vil det være personer som trenger dette tilbudet, men som må vente til det blir en plass ledig. Vurderingen som ligger til grunn for tildeling av helsehjelp er en faglig vurdering som kan være vanskelig å forstå for pasienter og pårørende. For pasienter med store funksjonstap og deres pårørende har situasjonen rundt retten og tilgangen til sykehjemsplass vist seg å kunne gi redusert forutsigbarhet i en vanskelig livsfase. Dette har ført til en etterspørsel etter rettighetsfesting av sykehjemsplass, og med lovendringen som trådte i kraft første juli har kommunen fått en plikt til å utarbeide forskrift med kriterier for rett til plass i sykehjem eller tilsvarende bolig tilrettelagt for heldøgns omsorg, og rett til å stå på venteliste for personer som kan hjelpes på forsvarlig nivå hjemme, men som vurderes å være best tjent med sykehjemsplass. Et sentralt mål for forskriften er å gi hjelpetrengende trygghet om at personer med stort omsorgsbehov skal få en vurdering av rett omsorgsnivå som ikke er knyttet til kommunens kapasitet der og da. Målene er videre mer forutsigbarhet, åpenhet og etterprøvbarhet, samt bedre tallgrunnlag og annet kunnskapsgrunnlag for planlegging og dimensjonering av 3

4 heldøgns omsorgstilbud og av tjenestetilbudet for øvrig. Herunder er et viktig mål å synliggjøre ressursbehovet i kommunen for tjenester til de mest hjelpetrengende. Kriteriene er også tenkt å skulle gi beslutningsstøtte i saksbehandlingen og kvalitetssikre likebehandling ved tildeling av langtidsplass og plass på venteliste. For å nå målene om forutsigbarhet og etterprøvbarhet foreslår vi at kriteriene bygger på IPLOS som inneholder en nasjonal standard. Det gjelder allerede strenge krav til saksbehandlingen etter forvaltningsloven som inneholder viktige rettssikkerhetsgarantier for den enkelte i møtet med den offentlige forvaltning. Videre gjelder rett til blant annet informasjon og medvirkning for pasient og bruker etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 3 flg. Forslaget til forskrift tilsiktes å virke i sammenheng med disse reglene for å nå målene som er satt. Høringsinstansene bes om å knytte merknader til dette, og til om forslaget framstår som en anvendbar og forståelig forskrift. Kommunene er pålagt å bruke IPLOS som en del av saksbehandlingen. IPLOS er et lovbestemt helseregister hjemlet i Forskrift om pseudonymt register for individbasert helseog omsorgsstatistikk, som danner grunnlag for nasjonal statistikk for helse- og omsorgssektoren. Til dette bruk er det utarbeidet en standard for registrering av hjelpebehov med score på variabler for funksjoner som pasienten trenger hjelp til. Vi foreslår at kriteriene i forskriften skal være i form av score på relevante variabler fra IPLOS i kombinasjon med vilkårene for henholdsvis rett til plass i sykehjem og rett til å stå på venteliste. Retten til vedtak om at man er best tjent med sykehjemsplass og til å stå på venteliste vil styrke og kvalitetssikre retten til vurdering av rett omsorgsnivå. Det vil gi pasient og pårørende opplevelsen av å bli hørt og få hjelpebehovet bekreftet. Imidlertid vil ventelistesituasjonen også kunne være belastende, da dette ikke er en venteliste der man rykker fram i køen. Samtidig har man fått bekreftelse på at man vil være best tjent med sykehjemsplass, og det kan framstå som en selvmotsigelse. Før ventelistene har vært i funksjon en periode, vet vi ikke hvor lang ventelistefasen kan bli. God og systematisk oppfølging av hjelpebehov, dokumentasjon og kommunikasjon i denne fasen vil være avgjørende for at det å stå på venteliste skal være et gode for pasienter og pårørende. Høringsinstansene bes om å gi innspill til på hvilke måter oppfølging og kommunikasjon best kan bidra til dette. Ventelisten vil skille pasientene med størst hjelpebehov ut som en egen gruppe pasienter fra den store gruppen pasienter som mottar tjenester i hjemmet. Det vil legge bedre til rette for systematisk oppfølging av den enkelte så tjenestetilbudet kan bli tilpasset og forsvarlig nivå kvalitetssikret. Ventelistene vil også gi mulighet til å få mer kunnskap om denne gruppen pasienter, kunnskap som kan danne grunnlag for kommunens planarbeid, utvikling og organisering av tjenestetilbud. Dette vil legge premisser både for dimensjoneringen av sykehjemskapasiteten, og for strategier for at man skal kunne bo lenger hjemme. Utfordringene med å gi forsvarlige tjenester i hjemmet for ventelistepasientene må sees i sammenheng med Bergen kommunes satsing Smart Omsorg med utvikling av velferdsteknologi. Med dette, og med å ta i bruk tilgjengelige behandlingsmetoder som hverdagsrehabilitering, imøtekommer kommunen befolkningens ønske om å bo trygt og forsvarlig i eget hjem så lenge som mulig. 4

5 Reiser saken prinsipielle spørsmål? Kriteriene skal presisere den rettigheten som er gitt i loven. Rettigheten uttrykt som nødvendig helsehjelp og hjelp på forsvarlig nivå er en rettslig standard. Det betyr «at loven selv ikke inneholder de normene som skal etterleves, men at lovteksten henviser til en målestokk og til andre normer for atferd som ligger utenfor loven selv.» skriver Asbjørn Kjønstad i «Helserett», andre utgave i s Hva som er forsvarlig nivå vil man finne svar på ved å gå til det som er faglig a jour i legevitenskapen og andre helsefag. Forskriften må dermed være innenfor det som både er i pakt med rettigheten som er gitt i loven, og det som i pakt med legevitenskapen og andre helsefag. Vitenskapen er i stadig utvikling, og den faglig vurderte forsvarlighetsgrensen vil følge utviklingen. Handlingsrommet for hva kommunen kan bestemme i denne forskriften er derfor ikke stort. Personkretsen som forskriften skal omfatte er gitt i loven, og hva som er de riktige tjenestene til et gitt behov og hvordan et behov skal vurderes, er gitt av helsefagene. Saksbehandlingsreglene er også lovbestemte. I den grad saken kan sies å være av prinsipiell karakter, er det fordi spørsmålet om rett til sykehjemsplass har stor betydning for den gruppen i befolkningen som er berørt, og at det blant annet derfor en sak av stor offentlig og politisk interesse. Retten til helsehjelp etter pasientrettighetsloven fra før gir rett til sykehjemsplass til alle der det er det eneste forsvarlig tilbudet, er handlingsrommet for hva kommunen kan bestemme gjennom denne forskriften ikke stort. Den nye bestemmelsen om at kommunen skal utarbeide forskrift innebærer ikke innskrenking i retten til sykehjemsplass og annen helsehjelp i forhold til tidligere, og kommunen vil heller ikke få utvidet plikt til å yte sykehjemstjenester eller annen heldøgns omsorg. Dermed vil verken lovendringen eller de kommunale kriteriene innebære inngrep i borgernes rettigheter eller kommunens selvstyre over hvordan vi vil innrette vårt tjenestetilbud og disponere egne ressurser. Det å komme på venteliste, å få bekreftet at du har behov for et tiltak du likevel ikke får, er noe problematisk prinsipielt sett, men loven foreskriver denne løsningen så kommunen har ikke handlingsrom på dette punktet. Merknader til de enkelte paragrafer Hvem forskriften gjelder for Viser til Prop. 99 L ( ) kapittel 1 «Opphold i sykehjem er oftest et tjenestetilbud beregnet på eldre pasienter. Regelforslaget vil derfor i hovedsak være innrettet mot eldre pasienter og brukere.» Det følger av pasientrettighetsloven 2-1a, andre ledd og 3-2a at en pasient som har behov for det faglige og materielle tjenestetilbud som sykehjem gir, og behovet ikke kan dekkes på andre måter, har rett til dette uavhengig av alder. Målgruppen kan derfor ikke avgrenses til personer av en bestemt alder, for eksempel over 70 år. Den foreslås avgrenset til personer med funksjonstap på grunn av et aldersrelatert sykdomsbilde, og andre med funksjonstap og sykdomsbilde som ligner på dette. Dette er de pasientene sykehjem vil være faglig og materielt innrettet til å ivareta. Initiativet til et vedtak om tjenester kan komme fra pasienten eller brukeren som en søknad. Det kan også komme fra hjelpeapparatet som ser et behov og melder fra om dette til forvaltningsenheten. Vurderingene som fører fram til et tjenestetilbud skal gjøres i samsvar med pasientrettighetsloven, og kapitlene 3 og 4 har regler om rett til medvirkning og samtykke. Kapittel 4a har hjemler for tvang overfor personer uten samtykkekompetanse. Det er derfor ikke nødvendig med ytterligere regulering vedrørende pasientens ønske og samtykke 5

6 i denne forskriften, for eksempel å avgrense personkretsen til personer som ønsker sykehjemsplass. Det avgrenses tilstrekkelig av reglene i pasientrettighetsloven. Definisjoner Til b) Tilsvarende bolig: Boliger tilrettelagt for andre brukergrupper enn eldre omfattes ikke av definisjonen «tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester». Boliger innrettet for tjenester til personer med utviklingshemming, personer med psykisk sykdom og personer med rusproblemer er derfor ikke omfattet av forskriften. Bergen kommune har for tiden ikke boliger som kan defineres som tilsvarende bolig særlig tilrettelagt for heldøgns tjenester, da vi ikke har boliger som er tilrettelagt for tjenester som som dekker samme behov på det samme omsorgsnivået som sykehjem. Til 4 Kriterier Til 1. ledd: Forskriftens vilkår i hovedkriteriet for sykehjemsplass «dersom man ikke med andre tjenester, helsehjelp eller på annen måte kan sikre nødvendige og forsvarlige helse og omsorgstjenester» betyr at alle andre relevante tiltak skal være vurdert eller prøvd og funnet utilstrekkelig, blant annet kommunale tjenester, trygghets og mestringsteknologiske løsninger, frivillighetstilbud medisinsk behandling og rehabilitering, sosialt nettverk som kan kompensere for funksjonstapet. Andre boliger med heldøgns bemanning Der behov for medisinskfaglig oppfølging er av en slik art eller omfang at det ikke kan ivaretas av fastlege vil for eksempel Omsorg +, slik det er innrettet i dag, ikke være tilstrekkelig. Til ledd: Vurderingen av omsorgsbehovet bør skje gjennom et korttidsopphold i sykehjem. Vurderingen skal foretas av lege, sykepleier og annet helsepersonell i samarbeid med saksbehandler i forvaltningsenheten. Pasienter som har oppfølging i henhold til ventelistestatus (se 6) skal være løpende vurdert, men det kan likevel være tilfeller der det er hensiktsmessig med et vurderingsopphold. Vurderingen av hva pasienten er best tjent med kan ikke ses isolert fra pasientens eget ønske, selv om ønsket ikke kan bli avgjørende der kriteriene ikke er oppfylt. Der kriteriene er oppfylt kan en pasients sterke ønske om å bli boende hjemme tilsi at man ikke vurderer pasienten som «best tjent med langtidsopphold i sykehjem». At pasientens ønske skal være med i vurderingen følger av pasientrettighetsloven 3-1, annet ledd, og det er derfor ikke nødvendig å forskriftsfeste dette. Til 2. ledd: De som er best tjent med sykehjemsplass, men kan ivaretas forsvarlig med tjenester i hjemmet, representerer en ny kategori i forhold til tidligere praksis. Hvilke typetilfeller som omfattes vil man med større sikkerhet kunne si noe om etter å ha høstet erfaringer med anvendelsen av forskriften. Tenkte typetilfeller i dag er 6

7 Pasienter som selv ønsker plass i sykehjem og som mottar maksimalt med hjemmetjenester og der den minste endring i funksjonsnivå vil medføre behov for sykehjemsplass Pasienter hvor alvorlig angst for å bo alene i egen bolig fører til et vesentlig dårligere funksjonsnivå i egen bolig enn i institusjon. Pasienter over 95 år med middels stort hjelpebehov som selv ønsker plass i sykehjem, der den minste endring i funksjonsnivå vil medføre behov for sykehjemsplass. Med middels stort hjelpebehov menes en IPLOS-score på over 3 på funksjonsvariablene. Til 4. ledd: Se om IPLOS og score ovenfor i notatets generelle del. Til punkt f) For at kriteriene skal være fleksible nok til å ikke utelukke pasienter som faller utenfor forskriftens spesifikke kriterier, gis et samlekriterium i kriterienes bokstav f) som gir mulighet til å gi score knyttet til samlet situasjon. «Særlige forhold» betyr at kriteriene ikke treffer da situasjonen avviker fra det som er påtenkt ved utarbeidelse av kriteriene. «Etter en helhetsvurdering» sikter til at pasientens totale hjelpebehov er stort, selv om hvert enkelt punkt ikke gir en score som når helt opp. Til 5 Venteliste Det er viktig å presisere at selv om det gis rett til å stå på venteliste, skal tildeling av sykehjemsplass fortsatt skje gjennom en prioritering av de pasientene som til enhver tid har mest behov for det. Det vil dermed være utviklingen av pasientens hjelpebehov som avgjør når og om pasienten tildeles langtidsplass, ikke hvor lenge pasienten har stått på venteliste. I høringsuttalelsen til lovendringen på dette punktet skrev Bergen kommune: «Ventelister gir god oversikt og grunnlag for planlegging av tjenestedimensjoneringen. For en pasient som er kommet på venteliste vil det alene trolig ikke gi forutsigbarhet og opplevd trygghet på grunn av ventelistens art. Å vite at man oppfyller kriteriene, men ikke rykker frem i «køen» kan være en belastning i seg selv både for den enkelte og for pårørende. Kanskje vil det øke behovet for andre tiltak, ikke minst trygghetsskapende tiltak, økt pårørendestøtte og gode rulleringsordninger for korttidsopphold.» Til 6 Oppfølging av pasienter og brukere som venter på langtidsopphold Til 1. ledd: Kartleggingen skal skje så snart som mulig etter at pasienten er blitt satt på venteliste. Til 2. og 3. ledd: Oppfølgingen skal skje etter gjeldende retningslinjer, for tiden retningslinjene for primærkontakt i hjemmesykepleien. Retningslinjene og sjekklister må justeres i samsvar med forskriften slik at de beskriver og har sjekkpunkter for oppfølging som forskriften bestemmer for pasientene på venteliste. Dette gjelder blant annet den løpende og periodiske vurderingen av ventelistestatus vurderingen av om pasienten som står på venteliste fortsatt kan bo hjemme med forsvarlig hjelp. Se om eventuelt vurderingsopphold ovenfor i merknad til ledd. Likeså må den omfatte plan for hyppigheten for dokumentasjon av denne vurderingen, og avtale med pasient og pårørende om hvor ofte og 7

8 hvordan de skal orienteres om ventelistestatus. Individuelt tilpasset kommunikasjon og dokumentasjon vil være sentralt, også om andre sider ved hjelpesituasjonen. Reglene om informasjon og medvirkning i pasientrettighetsloven regulerer dette sammen med forskriftens særlige bestemmelser om ventelistestatus. Til 7 Ikraftsetting: Forskriften trer i kraft når den er vedtatt av politisk ledelse og kunngjort med tilstrekkelig frist i Norsk Lovtidend. Det er lagt en tidsplan som tar høyde for behandling i Bergen bystyre for det tilfelle at man finner saken er prinsipiell og dermed hører inn under bystyrets enekompetanse. Utkast til forskrift Forskrift (dato) om kriterier for rett til tilbud om opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgnstjenester. 1 Formål Forskriftens formål er a) å sikre vurdering av rett omsorgsnivå og likebehandling for oppfyllelse av pasientrettighetsloven 2-1a andre ledd jamfør 2-1e b) å bidra til åpenhet om kriterier for langtidsplass og om omfanget av behovet for denne tjenesten i kommunen c) å bidra til forutsigbarhet om kommunens saksbehandling av søknader om sykehjemsplass og kommunens vurdering av pasientens behov 2 Hvem forskriften gjelder for Denne forskriften gjelder for personer med funksjonstap på grunn av et aldersrelatert sykdomsbilde og andre med funksjonstap som har faglige og materielle tjenestebehov tilsvarende personer som nevnt. 3 Definisjoner a) Med «langtidsopphold» menes opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgnstjenester uten sluttdato, der det ikke er sannsynlig at pasienten eller brukeren flytter hjem. b) Med «tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgnstjenester» menes boliger som er tilrettelagt for heldøgns tjenester beregnet på eldre pasienter og brukere, og som dekker samme behov som ellers dekkes ved langtidsopphold på sykehjem. c) Med IPLOS score menes standard for vurdering av hjelpebehov som benyttes av IPLOS, se Forskrift om pseudonymt register for individbasert helse- og omsorgsstatistikk. d) Med «omfattende behov» forstås at pasienten eller brukeren oppfyller kriteriene i 4, 4. ledd. e) Ventelistestatus betyr at pasient og bruker som står på venteliste kan bo hjemme med forsvarlig hjelp. 4 Kriterier for rett til sykehjemsplass og rett til å stå på venteliste 8

9 1. Den som har omfattende tjenestebehov jamfør 4. ledd, har rett til langtidsopphold dersom man ikke med andre tjenester og helsehjelp eller på annen måte kan sikre nødvendige og forsvarlige helse og omsorgstjenester. 2. Den som kommunen vurderer at kan ivaretas forsvarlig i eget hjem, men som ville være best tjent med langtidsopphold på grunn av omfattende behov jamfør 4. ledd har rett til vedtak om at vilkårene for langtidsopphold er oppfylt, og til å komme med på venteliste til langtidsopphold. 3. I vurderingen av hvordan man kan sikre nødvendige og forsvarlige tjenester etter første ledd og av hva pasienten er best tjent med etter andre ledd skal det blant annet ses hen til bevaring av fysisk og psykisk helse og kognitiv status og eventuell utsikt til bedring i og utenfor sykehjem. 4. Den som har en IPLOS score 4-5 på tre eller flere av punktene a) c), ett eller flere av punktene d) f) eller har en situasjon som beskrevet i g) har omfattende behov for helse- og omsorgstjenester a) hjelp til personlig hygiene b) hjelp med ernæring c) hjelp til forflytning d) hjelp til å ivareta egen helse, herunder administrasjon av medisiner e) tilsyn og hjelp ved kognitiv svikt, demens eller psykisk sykdom f) tilsyn og hjelp ved somatisk sykdom g) pasientens samlede situasjon, her under særlige forhold eller en helhetsvurdering tilsier at behovet er omfattende, blant annet med hensyn til bevaring av helse og eventuell utsikt til bedring i og utenfor sykehjem. 5 Venteliste Pasienter som nevnt under 4 andre ledd, har rett til å stå på venteliste til langtidsopphold til de kan prioriteres til ledig plass. 6 Oppfølging av pasienter og brukere som venter på langtidsopphold 1. Pasienter som settes på ventelisten skal kartlegges av tjenesteytende ledd med hensyn på faglig forsvarlig hjelp og risiko for liv og helse. 2. Pasienter og brukere som står på venteliste skal følges opp med løpende vurdering etter retningslinjer for primærkontakt i Bergen kommune. Vurderingen skal ta stilling til ventelistestatus og dokumentere dette med den hyppighet som fastsettes for den enkelte. 3. Pasient og bruker, eventuelt pårørende eller verge, skal holdes orientert om vurdering av ventelistestatus med den hyppighet som er avtalt. 9

10 4. Pasienter og brukere som har stått på venteliste i to år har rett til ny vurdering og nytt vedtak. 7 Ikraftsetting Forskriften trer i kraft 1. juli