Møteinnkalling TYDAL KOMMUNE. Formannskapet. Dato: Formannskapets medlemmer og varamedlemmer. Utvalg:

Transkript

1 TYDAL KOMMUNE Dato: Formannskapets medlemmer og varamedlemmer Møteinnkalling Utvalg: Formannskapet Møtested: Øyfjellet, Rådhus 2 Dato: Tidspunkt: 19:00 Eventuelt forfall meldes snarest til utvalgets leder. Vararepresentanter møter kun etter nærmere innkalling. Ole Bjarne Østby ordfører

2 Saksliste PS 70/16 Innhold REFERATER Unntatt offentlighet Utvalgssaksnr Arkivsaksnr RS 74/16 MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET /40 RS 75/16 SVAR PÅ SØKNAD OM TILSKUDD TIL BRU OVER ROTÅA - STUGUDAL FJELL SAKER TIL BEHANDLING 2016/366 PS 71/16 PS 72/16 BUDSJETTJUSTERING TEKNIKK OG MILJØ, ANSVAR 5132 SALGS-OG SKJENKEBEVILLINGER FOR OMSETNING AV ALKOHOL I PERIODEN I TYDAL KOMMUNE PS 73/16 KOMMUNEREFORMEN TYDAL KOMMUNE - SLUTTVEDTAK PS 74/16 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL 2016/ / /606

3 PS70/16Referater

4 TYDAL KOMMUNE Møteprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtested: Øyfjellet, Rådhus 2 Dato: Tidspunkt: 10:00-11:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Rep. Ingrid Haarstad Medlem SP Ole Bjarne Østby Ordfører SP Børge Hanssen Varaordfører SP Henning Braaten Medlem AP/SV Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Rep. Anne-Lise Galtung Risan Medlem SP Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Rep. Maja Horven Anne-Lise Galtung Risan SP Fra administrasjonen møtte: Navn Stilling Heidi Horndalen Konst. rådmann Marthe Græsli Økonomisjef Ole Bjarne Østby Ordfører Marthe Græsli Økonomisjef

5 Saksliste PS 63/16 RS 70/16 Innhold REFERATER SVAR PÅ SØKNAD OM INVESTERINGSSTØTTE TIL FETTAVSKILLER OG VANNMÅLER Unntatt offentlighet Utvalgssaksnr Arkivsaksnr 2016/368 RS 71/16 MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET /40 RS 72/16 RS 73/16 SIGNERT ÅRSRAPPORT 2015 OG REVISORS BERETNING. HØRING- FORSKRIFT OM KOMMUNERS OG FYLKESKOMMUNERS FINANSFORVALTNING- KORTSIKTIGE LÅNEOPPTAK SAKER TIL BEHANDLING 2016/ /463 PS 64/16 PS 65/16 PS 66/16 PS 67/16 PS 68/16 PS 69/16 EIENDOMSSKATTETAKSTVEDTEKTER FOR TYDAL KOMMUNE BUDSJETTJUSTERING TEKNIKK OG MILJØ, ANSVAR 5132 BUDSJETTJUSTERING TEKNIKK OG MILJØ, ANSVAR GANGS BEHANDLING - REGULERINGSPLAN FOR ROTVOLLIA GJENÅPNING AV IDRETTSHUSET, ROMPROGRAM OG KOSTNADER GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL 2016/ / / / /54

6 PS 63/16 Referater Behandling i Formannskapet Ingen merknader. PS 64/16 Eiendomsskattetakstvedtekter for Tydal kommune Behandling i Formannskapet Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Innstilling i Formannskapet Vedlagte eiendomsskattetakstvedtekter for Tydal kommune vedtas med virkning fra PS 65/16 Budsjettjustering Teknikk og miljø, ansvar 5132 Behandling i Formannskapet Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Innstilling i Formannskapet Det bevilges kr ,- fra tiltak administrasjonsbygg i investeringsbudsjett 2016, til formål varmepumpe/aircondition ved Tydal barne- og ungdomsskole og ved rådhus 1. PS 66/16 Budsjettjustering Teknikk og miljø, ansvar 5133 Behandling i Formannskapet Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Innstilling i Formannskapet Det bevilges Kr ,- fra disposisjonsfondet (Konto 1940, ansvar 9030) til ansvar 5133 Kommunale utleieboliger (konto 1250). PS 67/16 2. gangs behandling - Reguleringsplan for Rotvollia Behandling i Utvalg for areal, miljø og teknikk Rådmannens innstilling 1. Detaljregulering for Rotvollia med tilhørende reguleringsbestemmelser vedtas med følgende endring:

7 - Det tas inn bestemmelse om at alle hytteeiere skal tilpliktes medlemskap i veilaget for området - Veg forbi tomt 70 legges midt mellom tomtene 70 og 72 - Kartet korrigeres i samsvar med vedtatte vegnavn 2. Reguleringsplan Rotvoldlia vedtatt og Mjøsjødal vedtatt som blir berørt av ny detaljregulering for Rotvollia inkludert alle senere planendringer, delplaner og tilhørende bestemmelser, oppheves. Enstemmig. Innstilling i Utvalg for areal, miljø og teknikk Detaljregulering for Rotvollia med tilhørende reguleringsbestemmelser vedtas med følgende endring: - Det tas inn bestemmelse om at alle hytteeiere skal tilpliktes medlemskap i veilaget for området - Veg forbi tomt 70 legges midt mellom tomtene 70 og 72 - Kartet korrigeres i samsvar med vedtatte vegnavn 2. Reguleringsplan Rotvoldlia vedtatt og Mjøsjødal vedtatt som blir berørt av ny detaljregulering for Rotvollia inkludert alle senere planendringer, delplaner og tilhørende bestemmelser, oppheves. Behandling i Formannskapet Innstilling i utvalg for areal, miljø og teknikk enstemmig vedtatt. Innstilling i Formannskapet Detaljregulering for Rotvollia med tilhørende reguleringsbestemmelser vedtas med følgende endring: - Det tas inn bestemmelse om at alle hytteeiere skal tilpliktes medlemskap i veilaget for området - Veg forbi tomt 70 legges midt mellom tomtene 70 og 72 - Kartet korrigeres i samsvar med vedtatte vegnavn 2. Reguleringsplan Rotvoldlia vedtatt og Mjøsjødal vedtatt som blir berørt av ny detaljregulering for Rotvollia inkludert alle senere planendringer, delplaner og tilhørende bestemmelser, oppheves. PS 68/16 Gjenåpning av Idrettshuset, romprogram og kostnader Behandling i Formannskapet Forslag fra Henning Braaten (AP/SV): Oppussingsarbeidene utføres ikke. Votering: En stemte for Braaten sitt forslag (H.Braaten). Fire stemte for rådmannens innstilling (O.B. Østby, M.Horven, B.Hanssen, I.Haarstad).

8 Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Innstilling i Formannskapet Oppussingsarbeidene utføres i henhold til prioritert liste. -2. Det inngås avtale med Kulturens venner om dugnadsjobbing ved Idrettshuset. -3. Husleie for fremtidig kulturhus tas opp som egen sak sammen med andre utleieobjekter i samme kategori som kommunen eier. PS 69/16 Godkjenning av møteprotokoll Behandling i Formannskapet Møteprotokollen ble godkjent.

9 TYDAL KOMMUNE Næring og kultur STUGUDAL FJELL Stugudalsvegen TYDAL Delegert vedtak Att. John Helge kåsen Deres ref: Vår ref Saksbehandler Dato 2016/ /2016 John H. Evjen Svar på søknad om tilskudd til bru over Rotåa - Stugudal Fjell Saken er behandlet med vedtaksnr. 19/16 etter myndighet delegert fra formannskapet Stugudal Fjell søker om støtte til bygging av bru over Rotåa. Dette er som en del av ett prosjekt med opparbeidelse og merking av turstier. Krysningspunktet over åa er på samme plass som Trondhjems Turistforenings merkede løype krysser. Videre er det også i traseen for pilegrimsleden. Brua skal gjøre det mulig å krysse Rotåa når dette flør opp ved regnvær. Tiltaket har positive ringvirkninger, noe også søker påpeker. Det er med å øke Stugudals attraktivitet som reiselivs mål og hytteområde. Tiltaket er også positivt for folkehelsen. Den mest betydelige kostnaden ved tiltaket er arbeid. Dette er estimert til 50 timer og skal utføres på dugnad. Innkjøp av materialer og tjenester er ca kr Det er sistnevnte som kan støttes da det ikke gis støtte til egeninnsatsen. På grunn av beløpets beskjedne størrelse og den betydelige egeninnsatsen har saksbehandler funnet det riktig å ikke vurdere en prosentmessig andel som støtte. Tilskuddet gis derfor til å dekke innkjøp av materialer og tjenester fult ut begrenset oppad til budsjettert beløp kr Skulle virkelig kostnad bli lavere blir tilskuddet tilsvarende. Presiserer at det kun er den økomomiske støtten som kommunen har behandlet i denne saken. Vi forutsetter at søker selv innhenter nødvendige tillatelser. Da bygging i verneområder er såpass spesielt har vi funnet det riktig, når kommunen gir støtte, å presisere at tiltaket må skje med alle de nødvendige tillatelser på plass. Vedtak: Stugudal Fjell innvilges inntil kr til kjøp av materiell og tjenester for bygging av gangbru over Rotåa. Tilskuddet begrenses til de virkelige kostnadene. Tilskuddet gis fra Tydal kommunes omdømmefond. Tilskuddet utbetales når bruen er ferdigstilt mot fremlagt dokumentasjon på kostnader. Postadresse E-post adresse Telefon Bank Tydalsvegen 125 N-7590 TYDAL postmottak@tydal.kommune.no (00 47) Nettadresse Telefaks Org.nr (00 47) NO MVA

10 Saksnr. 2016/366-3 Det er en forutsetning for utbetaling at tiltaket er lovlig gjennomført. Standardvilkår for næringsfondet legges til grunn der annet ikke er nevnt i saken. Tilsagnet står ved lag i to år fra tilsagnsdato. Klageadgang Vedtaket kan påklages i henhold til vedtektene for næringsfondet og klagefristen er 3 uker fra mottakelse av dette brevet. Klagen må være skriftlig og begrunnes og skal nevne det vedtaket det klages over. Klages sendes Tydal kommune, 7590 Tydal. Med hilsen Heidi Horndalen konstituert rådmann John H. Evjen konstituert næringssjef Dette brevet er godkjent elektronisk i Tydal kommune og har derfor ingen signatur Vedlegg: Standardvilkår for Næringsfondet Kopi til: Fred Kåre Fremo Side 2 av 2

11 TYDAL KOMMUNE STANDARDVILKÅR FOR ØKONOMISK STØTTE FRA KOMMUNENS NÆRINGFOND OG PRIMÆRNÆRINGSFOND 1. Prosjektet må gjennomføres i samsvar med de planer som er lagt fram for fondstyret. 2. Prosjektet må ikke settes i gang før fullfinansiering er ordnet og tilsagn er innvilget. 3. Tilsagnet faller bort dersom prosjektet ikke har startet opp innen 1 år etter tilsagnsdato. 4. Tilsagnet er gyldig i to år etter tilsagnsdato (inntas i vedtak). Utbetalingsanmodning må være innsendt innen fristens utløp. I enkelte saker kan gyldighetstiden forlenges. 5. Det skal føres spesifisert prosjektregnskap. Regnskapet skal settes opp slik at det kan sammenlignes med kostnadsoverslaget som ligger til grunn for tilsagnet. Dersom prosjektet ikke blir gjennomført i forutsatt omfang eller til oppgitt kostnad, vil tilskudd/lån bli forholdsmessig redusert ved utbetaling. 6. Kommunen har til enhver tid adgang til å kontrollere at vilkårene for tilsagnet overholdes. Tilsagnsmottaker plikter å gi de opplysninger som kommunen forlanger. Eventuelle endringer i prosjektet i forhold til innsendte opplysninger skal godkjennes av kommunen. Hvis de fastsatte vilkår ikke oppfylles kreves tilskudd/lån tilbakebetalt. 7. Anmodning om utbetaling sendes kommunen. Revisorbekreftet prosjektregnskap eller kopi av betalt faktura vedlegges anmodningen samt en kort skriftlig rapport om prosjektet. 8. Inntil 80 % av tilskudd kan utbetales i takt med gjennomføring. 20 % utbetales når prosjektet er fullført og vilkår ellers er oppfylt. 9. For utbetaling av lån gjelder de samme vilkår som for tilskudd (jfr. pkt 8). Før lån utbetales skal panteobligasjon være undertegnet. Øvrige utbetalingsvilkår (bl.a. vurdering av sikkerhet/pant) og betalingsbetingelser for lån vurderes i hvert enkelt tilfelle. 10. Utbetaling til kommunale prosjekt (grunnlagsinvesteringer og tiltaksarbeid) kan skje i takt med gjennomføring av prosjektet. 11. Ellers gjelder til enhver tid gjeldende vedtekter og retningslinjer som kommunestyret og/eller fondstyret fastsetter for bruk av kommunal fond. Godkjent av fondstyrene for Tydal kommunale næringsfond og Tydal kommunale primærnæringsfond Standardvilkår skal nyttes ved informasjon om bruk av fondene samt vedlegges alle tilsagn om tilskudd/lån. S:/felles/felles/næring/næringsfond 2004/standarvilkår

12 TYDAL KOMMUNE Arkiv: 153 Arkivsaksnr: 2016/ Saksbehandler: Edel Kleiven Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 71/ Kommunestyret Budsjettjustering Teknikk og miljø, ansvar 5132 Saksopplysninger Teknikk og miljø, ansvar 5132 kommunale bygg, anlegg og eiendommer bruker kr ,- (tall fra 2015) på faste/pålagte service- og vedlikeholdsavtaler. Etter slike servicer kommer det ofte utgifter til reparasjoner. Rørlegger- og elektrikerutgifter ligger på rundt ,- kroner i året. I tillegg til dette kommer utgifter til nødvendige reparasjoner/utbedringer. Vedtatt vedlikeholdsplan for kommunale bygg burde vært revidert. Det er ikke satt av midler til å gjennomføre vedlikeholdet. Vurdering Ansvar 5132 kommunale bygg, anlegg og eiendommer fikk ikke tilført vedlikeholdsmidler i Det er avsatt kr ,- til diverse vedlikeholdsutgifter i bunden drift. Det vi har til disposisjon brukes på enkelt vedlikehold samt nødvendige reparasjoner. Service- og vedlikeholdsavtaler bruker også av denne potten. Det må overføres kr ,- til formålet. Rådmannens innstilling Kr ,- tas fra disposisjonsfondet, ansvar 9030, konto 1940 og overføres til ansvar 5132 kommunale bygg, anlegg og eiendommer, konto 1236 service- og vedlikeholdsavtaler.

13

14 TYDAL KOMMUNE Arkiv: U63 Arkivsaksnr: 2015/ Saksbehandler: Olav Harry Østby Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 72/ Salgs-og skjenkebevillinger for omsetning av alkohol i perioden i Tydal kommune Vedlegg: Uttalelse - fornyelse bevillinger etter alkoholloven Saksopplysninger Kommunale bevillinger for salg og skjenking av alkoholholdige drikker gis for inntil 4 år av gangen. Bevillingen må fornyes senest 30.juni året etter at nytt kommunestyre tiltrer. Regulert i Lov om omsetning av alkohol 1-6. Nåværende bevillingshavere er invitert til å søke for en ny 4-årsperiode, Fristen for å søke var 4.mars 2016, og det er kommet inn 8 søknader. To søknader om salgsbevilling for gruppe 1(øl/rusbrus) og 6 søknader om skjenkebevilling for all alkoholholdig drikke. To av søkerne var ikke med ved tildeling i De nye er Søstrenes Kammers og Cafe Bygdedyret. Det innhentes uttalelse om vandel på de ansvarlige for salgs- og skjenkestedene. Skatteattester er innhentet fra Skatteoppkreveren, og ligger vedlagt. Ambulerende bevillinger Tydal kommune ser ingen grunn til å endre gjeldende praksis med to ambulerende bevillinger, som kan innvilges samtidig.

15 Kontroller Det er i fireårsperioden foretatt 4 kontroller hvert år på salgs- og skjenkestedene. Det foreligger et lite avvik, som umiddelbart ble påpekt fra kommunen, og bragt i orden av bedriften. Vurdering Følgende søker om bevilling for salg av alkoholholdig drikke i gruppe 1: Coop Tydal org.nr Styrer: Grete Horven f.dato: Stedfortreder: Ingeborg Bergehaug f.dato: Åpningstider: (20.00) mandag-fredag dag før søn- og helligdag Ønsket salgstid for alkohol: som åpningstidene, men ikke i tidsrommet noen av dagene. Stugudal Drift AS org.nr Styrer: An-Magritt Morseth Hegstad f.dato: Stedfortreder: Asbjørn Hegstad f.dato: Åpningstider mandag-fredag dag før søn-og helligdag Ønsket salgstid for alkohol: som åpningstidene Følgende har søkt om skjenkebevilling: Væktarstua Hotell AS org.nr Styrer: Helge Kvithammer f.dato: Stedfortreder: Heidi Kvithammer f.dato: Åpningstider: Det søkes om skjenking av alkoholholdig drikke i alle 3 grupper. Gruppe 1: Øl/rusbrus opptil 4,7 vol%, gruppe 2: vin opptil 22 vol%, og gruppe 3: brennevin opptil 60 vol%. Skjenkesteder: cafe Martine, Bodega, spisesaler, peisestue, lavvo samt utendørs terrasse og villmarksleir utenfor lavvo.(avgrenset område) Trondhjems Turistforening org.nr Styrer Nedalshytta: Turid Strickert f.dato: Stedfortreder: Jesper Jørgensen f.dato: Styrer Storerikvollen: Karin Berglund f.dato: Stedfortreder: Jesper Jørgensen f.dato: Søker om skjenking av alkohol i gruppe 1 og 2. Skjenketid Innendørs og i solveggen utenfor hyttene alle dager.

16 Søstrenes Kammers org.nr Styrer: Anne Berit Gipling f.dato: Stedfortreder: Maren Dagny Østby f.dato: Åpningstider Søker om skjenking fra alle dager. Alle grupper alkohol, innendørs i 705- senteret, og utendørs innenfor avgrenset område utenfor cafeen. Cafe Bygdedyret AS org.nr Styrer: Josephine Moxness f.dato: Stedfortreder: Lars-Erik Moxness f.dato: Åpningstider Ønsket skjenketid fra Søker for alle 3 grupper alkohol. Skjenkested: innendørs samt utendørs i avgrenset område utenfor cafeen. Stugudalshester org.nr Styrer: An-Magritt Morset Hegstad f.dato: Stedfortreder: Asbjørn Hegstad f.dato: Åpningstider etter avtale, bedriftsgrupper og selskaper. Søker om skjenking av alle 3 grupper alkohol. Innendørs og på terrasse utenfor steinfjøset/ridehall. Ønsket skjenketid: Rådmannens innstilling 1. - COOP TYDAL innvilges bevilling for salg av alkoholholdig drikk gruppe 1 (over 2,5vol.prosent -4,7vol.prosent) for perioden Grete Horven godkjennes som styrer og Ingeborg Bergehaug som stedfortreder for bevillingen. Salgstid fra 09:00 20:00 mandag fredag og 09:00 18:00 på dager før søn- og helligdager STUGUDAL DRIFT AS innvilges bevilling for salg av alkoholholdig drikk gruppe 1 (over 2,5vol.prosent -4,7vol.prosent) for perioden An-Magritt Morset Hegstad godkjennes som styrer og Asbjørn Hegstad som stedfortreder for bevillingen. Salgstid fra 09:00 20:00 mandag fredag og 09:00 18:00 på dager før søn- og helligdager VÆKTARSTUA HOTELL AS innvilges bevilling for skjenking av øl, vin og brennevin for perioden Helge Kvithammer godkjennes som styrer og Heidi Kvithammer som stedfortreder for bevillingen. Skjenkearealet innendørs begrenses til Cafè Martine, Bodega, spisesaler og peisestue. Utendørs begrenses skjenkearealet til terrassen ut i fra Cafè Martine og

17 villmarksleir ut i fra lavvoen. Skjenketiden settes til 12:00 02:30 for øl og vin alle dager. Skjenketiden settes til 13:00 02:30 for brennevin alle dager TRONDHEIM TURISTFORENING NEDALSHYTTA innvilges bevilling for skjenking av øl og vin for perioden Turid Strickert godkjennes som styrer og Jesper Jørgensen som stedfortreder for bevillingen. Skjenkearealet innendørs begrenses til spisesal, peisestue 1, peisestue 2 og selvhushold. Utendørs begrenses skjenkearealet til langs hytteveggen, samt framfor selvhushold. Skjenketiden settes til 13:00 22:30 for øl og vin alle dager. Det kreves ikke inngjerding av området TRONDHEIM TURISTFORENING STORERIKVOLLEN innvilges bevilling for skjenking av øl og vin for perioden Anette Berglund godkjennes som styrer og jesper Jørgensen som stedfortreder for bevillingen. Skjenkearealet innendørs begrenses til peisestue, spisesal og forstue. Utendørs begrenses skjenkearealet til framsiden av hovedhytta, langs hytteveggen og frem til sittebenker. Skjenketiden settes til 13:00 22:30 for øl og vin alle dager. Det kreves ikke inngjerding av området STUGUDALSHESTER AN-MAGRITT MORSET innvilges bevilling for skjenking av øl, vin og brennevin for perioden An-Magritt Morset godkjennes som styrer og Asbjørn Hegstad som stedfortreder for bevillingen. Skjenkearealet innendørs begrenses til steinfjøset og ridehallen. Utendørs begrenses skjenkearealet til terrassen utenfor steinfjøset og området mellom hallen og steinfjøset. Det kreves at området mellom terrassen og steinfjøset sperres av. Skjenketid for øl og vin fra For brennevin fra SØSTRENES KAMMERS innvilges bevilling for skjenking av øl, vin og brennevin for perioden Anne Berit Gipling godkjennes som styrer og Maren Dagny Østby som stedfortreder for bevillingen. Skjenkearealet innendørs er hele cafeen og tilhørende rom i 705-senteret. Utendørs skal skjenkeområdet inntil 100 m2 avgrenses fysisk. Skjenketid for øl og vin fra For brennevin CAFE BYGDEDYRET innvilges bevilling for skjenking av øl, vin og brennevin for perioden Josephine Moxness godkjennes som styrer og Lars-Erik Moxness som stedfortreder for bevillingen. Skjenkeareal innendørs i cafeen, samt fysisk avgrenset område utenfor cafeen, inntil 100 m2. Skjenketid for øl og vin fra For brennevin fra AMBULERENDE BEVILLINGER Det opprettes 2-to ambulerende bevillinger for perioden , som ikke knyttes til person eller sted. Disse kan innvilges etter spesifikk søknad til kommunen i hvert enkelt tilfelle.

18 Lovhjemler: LOV nr. 27: Lov om omsetning av alkoholholdig drikk m.v (alkoholloven) LOV nr. 55: Lov om serveringsvirksomhet (serveringsloven) FOR nr. 46: Forskrift om etablererprøven for daglig leder av serveringssted.

19 I. é Skatteetaten Szkxbeharidlev ToveManeKrisxendal Deves data o9,02.2u1s valimo Telelon Ueies uetevanse 2015/ /2015 Váivelevanse 2015/ TYDAI. KOMMUNE AS 7590 TYDAL l ult4»l'h,~i3.fomz I.\ Uttalelse bevilling Viser til søknadav()9.()2.20l6. Vi haringenmerknader i saken. Uttalelsefruavdelingfustscttingfølgervedlagt. Med hilsen Tove MetteKristendal fcrsrelrailsulcn/ Avdelingfur innkreving SkattMidt-Norge Dolcumcnlcl m'axon-mm/. gm//gmogimr1/m /iu f i»iv?/ml: A/'c\'ru' u ;.:m:/mar Postadresse Eexmksadresse Postboks 2050 Sewwwxkatteekztenu 5402Mame Ovg.m skanem en.no/sendepasz Sentralbord B Telefaks U1

20 I 6 Skatt Mldt-Norge t t uon«mgi1nwai l.l:dd.skml 3 2,Iignl. a 1am. 1 m m rm; Rzlgransz 2015/nmea Tme Mette Kristendal Im Erlend Nordbotlen Nip! Uttalelse bevilling COOP TYDALorg.nr: : Levert selvangivelse siste 4 år. Ingen merknader. daglig leder: Jan Haugen, fnr: : Levert selvangivelse siste 4 år. Ingen merknader Grete Horven fnr: : Levert selvangivelse siste 4 år. Ingen merknader. STUGUDAL DRIFTAS orgnr: : Levert selvangivelse siste 4 år. Ingen merknader. daglig leder: An-MagrittMorset, fnr: : Levert selvangivelse siste 4 år. Forsinkelsesavgift VÆKTARSTUAorg.nr: : Levert selvangivelse siste 4 år. Ingen merknader. daglig leder: Helge Kvlthammer, fnr: ' Levert selvangivelse siste 4 år. Ingen merknader. TRONDHEIM TURISTFORENING- NEDALSHYTTAorg nr' : Forening. Leverer ikkeselvangivelse. daglig leder: TuridStrickert Inr Levert selvangivelse siste 4 år. Ingen merknader. TRONDHEIM TURISTFORENING- STORERIKVOLLENorg.nr Forening. Leverer ikke selvangivelse. daglig leder. Anette Berglund, fnr: : Levert selvanglvelse siste 4 àr. Ingen merknader. STUGUDALSHESTER orgnr: : Enkeltpersonforetak se daglig leder. daglig leder: An-MagrittMorset, fnr: ' Levert selvangivelse siste 4 år. Forsinkelsesavgift PATRUSLIorgnr ' Stiflet 2 januar 2015 Ingen opplysninger. daglig leder' Terje Aas Sæterhaug fnr: Levert selvangivelse Ingen merknader. siste 4 år. SØSTRENES KAMMERSorgnr: : Stiftet23 januar2012. Leven selvangivelse siste 3 år. Forsinkelsesavgift 2013.

21 I: å notat Snill Daghg leder: Anne Bent Giphng fnr: ' Leven selvanglvelse slste 4 år, Ingen merknader. CAFE BYGDEDYRET AS org.nr: Stiflet 28. september 2015 Ingen opplysninger. Daglig leder: Josephine Moxness fnr: Levert selvangivelse siste 4 àr, Ingen merknader.

22 TYDAL KOMMUNE Arkiv: Arkivsaksnr: 2016/606-1 Saksbehandlere: Heidi Horndalen/Marthe Rønning Græsli Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 73/ Kommunestyret Kommunereformen Tydal kommune - sluttvedtak Saksopplysninger Regjeringen vil styrke lokaldemokratiet og gjennomfører en kommunereform. Regjeringen ønsker å flytte makt og ansvar til større kommuner. Målet er et lokaldemokrati som kan ivareta velferd og sikre verdiskapning og trivsel. Kommunene må ha kraft til å møte de utfordringene som venter. Det er utfordringer knyttet til demografi, velferd og kompetanse og evne til å utvikle gode og attraktive lokalsamfunn. Kommunereformen skal legge til rette for at flere kommuner slår seg sammen. Færre og større kommuner skal gi bedre kapasitet til å ivareta og videreutvikle lovpålagte oppgaver, gi bedre muligheter til å utvikle bærekraftige og gode lokalsamfunn, samt ivareta viktige frivillige oppgaver. Som et generelt prinsipp skal reformen legge grunnlaget for at alle kommuner kan løse sine lovpålagte oppgaver selv. Alle landets kommuner er invitert til å delta i prosesser med sikte på å vurdere og avklare om det er aktuelt å slå seg sammen med nabokommuner. Fylkesmannen, i samarbeid med KS, bidrar til å gjennomføre de regionale prosessene. Det er 50 år siden forrige kommunereform og kommunene har fått betydelig større ansvar for velferdsoppgaver siden den gang. Samtidig har den statlige detaljstyringen økt, og de fleste kommunene har de senere år flyttet flere oppgaver inn i interkommunale samarbeid. Regjeringen ønsker kommuner som er bedre rustet til å håndtere oppgavene de har, og som kan møte de utfordringer og nye oppgaver som kommer i årene fremover. Regjeringen vil vise mer tillit til lokalpolitikerne og gi kommunene mer handlingsrom. Alternativet er fortsatt sentralisering.

23 Stortinget har gitt sin tilslutning til å gjennomføre en kommunereform. Samtlige kommuner skal utrede sammenslåingsalternativ med tanke på beslutninger i de enkelte kommunestyrene senest 30. juni Stortinget har sluttet seg til følgende overordnede mål for reformen: 1) Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne Større kommuner med bedre kapasitet og kompetanse vil legge til rette for gode og likeverdige tjenester over hele landet. Større fagmiljø vil gi mer stabile arbeidsmiljø, bredde i kompetansen og en bredere tiltaksportefølje, særlig i små og spesialiserte tjenester. 2) Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Kommunesektoren skal bli bedre i stand til å løse nasjonale utfordringer. Reformen skal bedre forutsetningene for en styrket og samordnet lokal og regional utvikling i alle deler av landet både når det gjelder arealbruk, samfunnssikkerhet og beredskap, transport, næring, miljø og klima, og også den sosiale utviklingen i kommunen. Det er ønskelig at kommunegrensene i større grad tilpasses naturlige bo- og arbeidsmarkedsregioner. 3) Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Større kommuner vil ha større ressursgrunnlag og kan også ha en mer variert befolknings- og næringssammensetning. Det gjør kommunene mer robuste overfor uforutsette hendelser og utviklingstrekk. Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner vil legge til rette for en mer effektiv ressursbruk innenfor begrensede økonomiske rammer. 4) Styrke lokaldemokratiet og gi større kommuner flere oppgaver Større og mer robuste kommuner kan få flere oppgaver. Dette vil gi økt makt og myndighet til kommunene, og dermed økt lokalt selvstyre. Større kommuner vil også redusere behovet for interkommunale løsninger. Færre og større kommuner som gjennomfører en velferdspolitikk i henhold til nasjonale mål, vil redusere behovet for statlig detaljstyring. Kommunene vil slik få større frihet til å prioritere og tilpasse velferdstilbudet til innbyggernes behov. Forslag til nye oppgaver til kommunene I kommuneproposisjonen er regjeringens utgangspunkt at generalistkommunen skal videreføres, men at alle kommuner skal kunne få flere oppgaver og mer ansvar. Regjeringen la fram en melding til Stortinget våren 2015 med forslag til nye oppgaver til kommunene. Større kommer skal kunne få ansvaret for flere oppgaver enn i dag. I følge denne kan kommunene få flere oppgaver innenfor helse- og velferdstjenester som tannhelsetjeneste samt større ansvar for rehabiliteringstjenester og basishjelpemidler m.m. På sine sider om kommunereformen, beskriver regjeringen at den legger opp til å redusere statlig detaljstyring og gjøre endringer for oppgavene til kommuner parallelt med endringer for oppgaver til fylkeskommunen når Stortinget kan vurdere både kommune- og fylkesgrenser våren Regjeringen tar sikte på å legge fram en samlet lovproposisjon om nye oppgaver til kommunene våren 2017, samtidig med forslag om ny kommunestruktur og nytt folkevalgt regionalt nivå. Økonomiske virkemidler i kommunereformen Regjeringen benytter positive økonomiske virkemidler for å legge til rette for overgangen til en ny kommune for kommuner som slår seg sammen. De økonomiske virkemidlene gjøres gjeldende for kommuner som slår seg sammen i reformperioden, det vil si sammenslåinger der det er fattet nasjonale vedtak innen

24 Engangskostnader og reformstøtte Kommuner som slår seg sammen får dekket engangskostnader etter en standardisert modell. Basert på utbetalingene i de siste sammenslåingsprosessene er 20 mill. kroner satt som et grunnbeløp per sammenslåing, og differensieres etter antall kommuner og antall innbyggere i sammenslåingen. Beløpet utbetales når nasjonale vedtak om sammenslåing er gjort. Kommuner som slår seg sammen vil få reformstøtte. Reformstøtten går til alle sammenslåtte kommuner med vedtak i reformperioden, med et minstebeløp på 5 mill. kroner per sammenslåing. Støtten er differensiert etter innbyggertall. Maksimalt beløp er 30 mill. kroner for de mest folkerike sammenslåingene. Utbetalingen blir gitt uten ytterligere søknad fra kommunene, og utbetales på tidspunktet for sammenslåingen. Hvis kommunene Tydal, Selbu, Meråker og Stjørdal skulle slått seg sammen har det ført til en engangsstøtte på 25 mill. kroner og reformstøtte på 45 mill. kroner. Totalt 70 mill. kr. Inndelingstilskuddet Inndelingstilskuddet i inntektssystemet er en kompensasjonsordning til sammenslåtte kommuner for reduksjon i rammetilskuddet som følge av kommunesammenslåinger. Inndelingstilskuddet kompenserer for tap av basistilskuddet som er et gitt beløp pr kommune samt eventuelle tap av regionalpolitiske tilskudd. Dagens ordning med inndelingstilskuddet videreføres. Med dagens inndelingstilskudd får de nye sammenslåtte kommunene beholde tilskudd som om den fortsatt var to (eller flere) kommuner i 15 år etter sammenslåingen, før inndelingstilskuddet trappes ned over 5 år. Dette er en gunstig og langsiktig ordning for kommunene, som får god tid på seg til å tilpasse seg nye rammebetingelser. Praksis for beregning av inndelingstilskudd er endret for å sikre kommunene forutsigbarhet i kommunereformen. Grunnlaget for beregning av inndelingstilskudd har til nå vært inntektssystemet som gjelder på det tidspunktet kommunene faktisk slår seg sammen. For å ha sikre rammebetingelser i kommunereformen, er det lagt opp til at alle sammenslåingene blir behandlet likt. Inndelingstilskuddet for kommuner som slår seg sammen i kommunereformen, blir beregnet ut fra inntektssystemet slik det er i Etter reformperioden vil ordningen bli strammet inn. Omfang og innretning på ordningen, herunder perioden for inndelingstilskuddet, vil bli vurdert. Kommunereformen og det nye inntektssystemet Departementet har høstet kritikk for at endringer i inntektssystemet ses i sammenheng med kommunereformen da det kan medføre at kommuneøkonomien blir underordnet inntektssystemet og gjør at graden av frivillighet i sammenslåingsdebatten føles redusert. Det var derfor knyttet stor interesse for effektene av omlegging av inntektssystemet for kommunene som ble presentert i kommuneproposisjonen i starten av mai. Det er pr dags dato flertall på Stortinget for nytt inntektssystem fra og med 2017 i henhold til forslaget i kommuneproposisjonen for 2017.

25 Hovedessensen i omlegging av inntektssystemet dreier seg om strukturkriteriet. Det skal ikke lenger kompenseres gjennom inntektssystemet at små kommuner i tettbygde strøk sender regningen for høye administrasjonskostnader til de øvrige kommunene. Regjeringen vil altså ikke lenger støtte opp under det å være frivillig liten kommune. Kommunene beholder 50 % av basistilskuddet (basistilskuddet er p.t. 13,2 mill. kr). Spredtbygde kommuner får beholde større andeler og det oppnås fullt basistilskudd om en kommune overstiger en grenseverdi på 25,4 km for å nå 5000 innbyggere. Ellers er det gjort noen endringer i kostnadsnøklene. Kostnadsnøklene bygger på statistikk og skal kompensere for kostnadsforskjeller mellom kommunene når det gjelder demografi, levekår, bosettingsmønster m.v. De regionalpolitiske tilskuddene er noe endret og er forsøkt gjort mer målrettet, men trenden er at mer av tilskuddene gis pr. innbygger og mindre pr. kommune. Tydal kommune har en reiseavstand på over 25,4 km for å nå 5000 innbyggere og blir dermed klassifisert som ufrivillig liten og beholder fullt basistilskudd. Endringene i kostnadsnøklene fanger opp at vi er dyrere å drive enn de fleste og gir oss litt ekstra for å dekke våre merkostnader. I beregningene som foreligger i kommuneproposisjonen for 2017 får Tydal et positivt utslag av omleggingen på 1,6 mill.kroner (anslag førsteårsvirkning). Tidsfrister for prosessen Regjeringen har lagt til rette for en bred og grundig prosess rundt kommunereformen både i Stortinget og i kommunene. Det nye kommunekartet skal bli til gjennom regionale og lokale prosesser, der kommunene selv kan diskutere hvilke kommuner de ønsker å slå seg sammen med. Reformen ble satt i gang i 2014 og varer frem til nasjonale vedtak er fattet innen 1. januar Kommunene må legge opp til prosesser som gjør at en kan følge ett av reformens to løp: 1. For kommuner som gjør kommunestyrevedtak om sammenslutning i løpet av høsten 2015, vil departementet legge til rette for at sammenslutningen skal kunne vedtas ved kongelig resolusjon våren 2016, slik at den kan tre i kraft fra 1. januar Betingelsene er at vedtakene i kommunene som skal slå seg sammen er likelydende, at sammenslutningen er i tråd med målene i reformen og at ikke mer enn én kommune må skifte fylkestilhørighet. 2. Det andre løpet, som antas å gjelde de fleste kommunene, krever vedtak innen sommeren Proposisjonen om ny kommunestruktur som skal legges frem våren 2017, vil føre til at sammenslutningene som blir vedtatt av Stortinget som hovedregel vil tre i kraft fra 1. januar Grafisk er tidsplanen for kommunereformen framstilt slik, bl.a. på

26 Tydal kommune følger som de andre kommunene i Værnesregionen løp 2 med vedtak senest Tydal kommunes utredningsalternativer Tydal kommune vurderte utredningsalternativene satt opp i mot målene for reformen, kriteriene og anbefalinger som staten har satt for robuste kommuner i fremtiden samt gå inn på det interkommunale samarbeidet med sine muligheter og utfordringer. Reformarbeidet utfordrer oss dessuten til å tenke i et langsiktig perspektiv, og slik at konsekvenser og muligheter av nye trender blir vurdert. Stortinget har slått fast at kommunereformen bygger på generalistkommuneprinsippet. Det vil blant annet si at alle kommuner har samme ansvar for oppgaver, og at kommunene i mest mulig grad skal være i stand til å løse sine oppgaver selv. Det er også en uttrykt målsetting at kommunereformen skal redusere behovet for interkommunalt samarbeid. Interkommunalt samarbeid vil derfor være et sentralt tema i vurderingen av en eventuell kommunesammenslåing opp mot alternativet ved å bestå som egen kommune. Regjeringen varsler gjennom kommuneproposisjonen for 2017 at den vil utrede om kommunene skal kunne gis pålegg om samarbeid i situasjoner der kommunene ikke selv kan sikre forsvarlige tjenester. Formålet med en slik samarbeidsregel vil være å sikre innbyggerne et faglig forsvarlig tilbud. Den aktuelle kommunens fagkompetanse vil være sentral for vurderingen av når det vil kunne være aktuelt å anvende bestemmelsen. Kommunestyret fattet i sak 16/15, , følgende vedtak (kun relevante deler av vedtaket er gjengitt her): 1. Kommunestyret ønsker primært en fortsettelse av vertskommunesamarbeidet i Værnesregionen. 2. Kommunestyret legger følgende geografiske retningsvalg til grunn for det videre arbeidet med kommunereformen: Værnesregionen (Frosta, Malvik, Meråker, Stjørdal, Selbu og Tydal) Kommunestyret fattet videre i sak 14/16, , følgende vedtak: Utredning av et sammenslåingsalternativ mellom Selbu og Tydal.

27 Tydal kommune sammen med Selbu kommune Utredningen som ble gjort for dette alternativt viste at dette alternativet ikke imøtekommer målene som er satt for kommunereformen. Også når lokale forhold ble vurdert er konklusjonene at dette alternativet ikke er aktuelt. Kommunestyret gjorde vedtak : En sammenslåing mellom Selbu og Tydal er ikke aktuelt videre i denne prosessen. Tydal sammen med kommuner i Værnesregionen Alle seks kommunene i Værnesregionen har vedtatt at Værnesregionen er et av alternativene dersom det blir aktuelt å slå seg sammen med noen. Til hjelp i kommunens arbeid med å utrede kommunestyrets bestilling i kommunereformen har de fire kommunene Tydal, Selbu, Stjørdal og Meråker i Værnesregionen fått utarbeidet et grunnlagsdokument for en intensjonsavtale for etablering av Værnes kommune, heretter benevnt som rapporten. Rapporten beskriver mulighetsbildet knyttet til en eventuell ny kommune basert på kommunene i Værnesregionen. Rapporten skal gi et godt nok kunnskapsgrunnlag for den politiske prosessen våren 2016, slik at kommunene om ønskelig kan inngå en intensjonsavtale om sammenslåing innen 30. juni Rapporten skal synliggjøre de viktigste forhold som bør drøftes ved utarbeidelse av en intensjonsavtale. Utredningen skal i tillegg gi et grunnlag for å kunne involvere innbyggerne i prosessen. Malvik kommune valgte og ikke delta i utarbeidelsen av rapporten. Det ble fremforhandlet en intensjonsavtale mellom Tydal, Selbu, Meråker og Stjørdal kommune hvor bare kommunestyrene i de tre førstnevnte vedtok avtalen. Stjørdal kommune valgte i stedet å vedta egen intensjonsavtale for Stjørdal og Frosta. Arbeidsutvalget (AU) i Værnesregionen som består av rådmennene og to tillitsvalgte var samlet i Meråker mai hvor bl.a. kommunereformen og videre prosess og fremdrift var tema. Ut i fra status i de fem kommunene er det et sterkt ønske fra AU om at Regionrådet tar opp saken til behandling snarest, og i forkant av endelig behandling av kommunestrukturreformen. AU har utarbeidet et omforent forslag til intensjonsavtale for alle fem kommuner. Denne tar i all hovedsak utgangspunkt i de tidligere utarbeidede intensjonsavtalene. Tydal som egen kommune For Tydal har det vært viktig å vurdere hvordan selvstendighet og sammenslåing står seg mot målene i kommunereformen. Det ble i den forbindelse gjort en utredning av nullalternativet for Tydal kommune: Bestå som egen kommune. Utredningen ble gjort av kommunen selv. Kort oppsummert: Tydal er helt og holdent avhengig av det interkommunale samarbeidet vi har gjennom Værnesregionen for å kunne levere lovpålagte tjenester, både faglig og økonomisk. Værnesregionen er også viktig for å sikre kompetanse og i rekrutteringsprosesser. Så lenge vi

28 ikke er en del av en større kommunesammenslutning er det helt nødvendig at samarbeidet opprettholdes og utvikles videre. Samtidig byr det interkommunale samarbeidet på en rekke utfordringer når det gjelder deltagelse, demokrati, styring og kontroll. Tydal leverer gode tjenester som innbyggerne er fornøyd med. Det må samtidig nevnes at tjenestetilbudet i Tydal er en del av samarbeidet i Værnesregionen. Kommunen er sårbar overfor fravær i enkelte stillinger og eventuelle endringer i det interkommunale samarbeidet. Generelt er kompetanse og fravær sårbarhetsmomenter for Tydal. Det er helt vesentlig at lokalsamfunnet i Tydal består uavhengig av kommunestruktur. Det er viktig å bevare eksisterende og legge til rette for nye arbeidsplasser. Folketallet og andel personer i yrkesaktiv alder er nedadgående. Arbeidsledigheten øker og sosialhjelpsytelser øker. Dette er en utfordring. Kommunens økonomiske situasjon er av stor betydning i fremtiden. Dersom det fra sentralt hold gjøres endringer som rammer de økonomiske forutsetningene kommunen har, vil vi som liten kommune settes under hardt press. Mange år med høye inntekter har resultert i høye utgifter. Utgiftene øker mer enn inntektene. Uavhengig av kommunestruktur må kommunen effektivisere drifta i årene fremover, og med eventuelt endrede økonomiske forutsetninger vil dette merkes ekstra godt. Kommunene pålegges stadig nye og tyngre oppgaver, oppgaver som vi ikke klarer å ivareta uten interkommunalt samarbeid og som krever store ressurser og faglig kompetanse. Dagens interkommunale samarbeid i Værnesregionen Tydal kommune har siden starten i 2003 vært sentral i det interkommunale samarbeidet som er etablert i Værnesregionen. Det ble inngått intensjonsavtale og fastsatt mål for samarbeidet: Redusere sårbarhet. Sterkere fagmiljø bedre kvalitet. Lettere å rekruttere fagfolk. Utnytte stordriftsfordeler. Se helhet i regionen. I de første årene ble det kun samarbeidet om administrative tjenester som økonomi, saksbehandling og IKT. Samarbeidet har utviklet seg kontinuerlig og i dag er det et meget omfattende samarbeid også på tjenesteproduksjon. Malvik og Frosta er med på deler av samarbeidet. Samarbeidet er organisert etter kommunelovens bestemmelser med og uten folkevalgt nemnd. Totalt dreier det seg om ca. 20 samarbeidsområder i 2015 hvor Stjørdal kommune er vertskommune. Samarbeidet har et driftsbudsjett på ca. 200 mill. kr. og omfatter ca. 160 årsverk. Styring både på administrativ og på politisk side av samarbeidet har vært utfordrende. Helt siden oppstarten har det vært arbeidet med å utvikle spesielt de administrative styringslinjene. Det er til tider seks kommuner som skal ha et ord med i laget og volumet og kompleksiteten har økt svært mye siden starten i Når seks kommuner samarbeider så er de viktig at en har kjøreregler og prosesser for å bli enige om mål og retning og at vertskommunen så får holde i rattet. Som eneste regionsamarbeid så styres det som går på tjenesteproduksjon gjennom felles politisk nemnd med delegert myndighet fra kommunestyrene. Værnesregionen er i dag en av de regioner i Norge hvor kommunene har kommet lengst i samarbeid både på forvaltning og

29 tjenesteproduksjon. Regionen har nå mange års erfaring fra et slikt samarbeid og utvikling av dette. En følgeevaluering som er foretatt finansiert av staten viser at det produseres gode tjenester, men at det er utfordringer knytta både til administrativ og politisk styring og forankring. Kommunene i Værnesregionen ser på en videreføring av det interkommunale samarbeidet som et reelt alternativ i kommunestrukturprosessen. Regjeringen og Stortingets flertall ønsker imidlertid at det interkommunale samarbeides skal reduseres og erstattes med færre, men større kommuner som ivaretar dette arbeidet. Volumet på samarbeidet i Værnesregionen tilsvarer det totale budsjettet i mange mindre kommune så det indikerer også litt av utfordringene, ikke minst for Stjørdal som vertskommune. Hvis det ikke blir kommunesammenslåing må det det interkommunale samarbeidet fortsette og videreutvikles. Deltakerkommunene er likeverdige parter og må i fellesskap finne gode løsninger for alle kommunene. Hvis èn eller to kommuner slår seg sammen med Stjørdal blir styringsutfordringene i Værnesegionsamrbeidet ekstra utfordrende. Intensjonsavtalen mellom Tydal, Selbu, Stjørdal og Meråker Som tidligere nevnt ble det fremforhandlet en intensjonsavtale mellom Tydal, Selbu, Meråker og Stjørdal kommune hvor bare kommunestyrene i de tre førstnevnte vedtok avtalen. Stjørdal kommune valgte i stedet å vedta egen intensjonsavtale for Stjørdal og Frosta. Det fikk også den konsekvens at det ikke kunne gjennomføres folkeavstemming i Meråker kommune og heller ikke i kommunene Tydal og Selbu. Rådmannen redegjør likevel for noen av hovedtrekkene i avtalen da det gir god informasjon om hvilket grunnlag og hvilke føringer den nye kommunen skulle arbeide etter. Arbeidet med intensjonsavtalen mellom de fire kommunene var krevende hvor man måtte balansere mellom nykommunens behov med alle dens innbyggere på den ene siden, og behovet for å ivareta og sikre verdiene fra kraftverkene slik at de i tilstrekkelig grad kommer innbyggerne i tre av de gamle kommunene til gode på den andre siden. Rådmannen er greit fornøyd med det som er oppnådd gjennom forhandlingene og mener at intensjonsavtalen er et godt grunnlag for å etablere en ny kommune hvis det skulle bli aktuelt. Avtalen hadde følgende overordnede målsetting: Sammenslåingen skal gi en verdiskapende kommune som skal utnytte styrkene i de ulike tettstedene der alle jobber sammen for å utvikle attraktive og gode lokalsamfunn, med fremtidsrettede tjenester til det beste for den enkelte innbygger, hyttefolk, besøkende og næringsliv. Av avtalen fremgår det bl.a. følgende omkring tjenester: Innbyggerne i den nye kommunen skal oppleve å få like gode eller bedre helhetlige og tverrfaglige tjenestetilbud, sammenliknet med hva de mottar i dag. Tjenestene skal leveres der folk bor, tilpasset den enkelte innbyggers individuelle behov. Spesielt viktig har formuleringene omkring eiendomsskatt, konsesjonskraft og konsesjonsavgift vært. Avtalen sikrer nå at den nye kommunen ikke starter opp med en stor inntektsnedgang fra «verk og bruk», men tvert i mot får en inntektsøkning ettersom hele den nye kommunen får eiendomsskatt på «verk og bruk». Videre sikrer avtalen at verdien fra konsesjonskraft og

30 konsesjonsavgifter fra eksisterende produksjonsanlegg skal tilføres lokale næringsfond hver til bruk i de respektive kommunene. Det gjør at nykommunen skal ha et særskilt positivt fokus på næringsutvikling i de gamle kommunene Tydal, Selbu og Meråker, altså i de områdene hvor det er størst behov. Vi vil ved en sånn fordeling få langt mere økonomiske virkemidler til å drive næringsutvikling. Vurdering Utfordringen i dag er at Tydal ikke har et reelt alternativ når det gjelder kommunesammenslåing. Ut ifra det så anbefaler rådmannen at Tydal består som egen kommune med interkommunalt samarbeid i Værnesregionen. Det vil være mulig ut i fra dagens inntektssystem og øvrige inntekter vi har. Værnesregionsamarbeidet må opprettholdes og videreutvikles. Kommunene i Værnesregionen må finne gode samarbeidsløsninger som kommer alle kommunene til gode. Gjennom de utredninger som er gjort kommer det klart fram at Tydal ikke har mulighet til å stå alene uten et regionalt samarbeid. Vi har for store utfordringer når det gjelder størrelse på fagmiljøer, kapasitet og kompetanse. Tjenester innenfor helse og IKT er et godt eksempel på at vi ikke klarer å levere de tjenestene vi skal uten et samarbeid i Værnesregionen. En vet at i framtiden vil kommunene få tillagt større oppgaver og det vil for Tydal sitt vedkommende føre til at vi ikke klarer å levere de tjenester vi skal hvis vi blir stående alene uten et regionsamarbeid. Dersom Tydal skal stå alene og at regionsamarbeidet blir et alternativ må det vurderes om det skal utvides med tanke på bl.a. plan, landbruk og miljø samt innenfor næring/reiseliv. Det skal også nevnes at gjennom reformarbeidet har det kommet fram at identitet og lokal tilhørighet er viktig for Tydal sine innbyggere. Hvis det i det hele tatt ikke skulle bli et regionsamarbeid er vi nødt til å se på samarbeid med enkeltkommuner innenfor tjenesteområder der vi i dag er avhengig av å få levert tjenester fra andre. Her nevnes spesielt helse. Et alternativ kan være at vi da blir nødt til å kjøpe enkelt tjenester noe som etter rådmannens vurdering ikke er optimalt. I det tilfellet må vi da kjøpe de tjenester vi har behov for uten at vi har reell påvirkningskraft av det tjenestetilbudet vi får levert. Kommunen har på nåværende tidspunkt en tilfredsstillende økonomi, men det er som sagt et sterkt behov for å redusere driftsutgiftene. Alternativt øke inntektsgrunnlaget. Tydal har store kraftinntekter, og er avhengig av at det ikke gjøres endringer som rammer disse ordningene som sikrer oss en del av den verdiskapning som skjer gjennom kraftproduksjonen. Pr i dag vil nedgangen vi ser i folketallet gi noe økonomisk utslag (inntektssystemet), men ikke av vesentlig karakter. Det er andre forhold med befolkningsnedgangen som er mer bekymringsverdig. Det økonomiske handlingsrommet er likevel noe sårbart slik det er i dag, og det settes stadig under press fra sentralt hold. Man må være forberedt på at tjenestetilbudet kan måtte reduseres, men de konsekvenser det kan få, og at innføring av f.eks. eiendomsskatt også på boliger og fritidsboliger kan være et alternativ. Tydal kommune sin største utfordring er befolkningsutviklingen som pr i dag er negativ. Befolkningen blir eldre og det er forholdsvis liten tilflytting. En eldre befolkningsmasse vil i framtiden by på store utfordringer innen omsorg. Med relativt lave fødselstall vil det også bli utfordringer med å kunne ha en 10-delt skole Vi må til enhver tid ha en kompetent organisasjon som har kraft nok til å sette de politiske vedtakene ut i de konkrete tiltakene. Kommunestyret må gjøre seg noen betraktninger i forhold

31 til hvordan vi skal opprettholde tjenestenivået vi har pr i dag og hvordan vi skal føre regionsamarbeidet videre. Vi må også til enhver tid være åpen for omstillinger og hvilke konsekvenser det vil få for organisasjonen og tjenestetilbudet. Er ikke de nødvendige forutsetningene for å bestå som egen kommune til stede er det rådmannens oppfatning at kommunen må arbeide videre med å bli en del av en ny og større kommune. Det vil kunne gi kommunen nye muligheter på flere områder. Rådmannens innstilling 1. Tydal kommune skal bestå som egen kommune med interkommunalt samarbeid i Værneseregionen. 2. Det interkommunale samarbeidet i Værnesregionen skal styrkes og videreutvikles.

32

33 PS74/16Godkjenningavmøteprotokoll