Møteinnkalling. Utvalg: Møtested: Kommunstyresalen på Rådhuset i Svolvær, Vågan kommune Dato: Tidspunkt: 10:00. Møysalen nasjonalparkstyre

Transkript

1 Møteinnkalling Møysalen nasjonalparkstyre Utvalg: Møtested: Kommunstyresalen på Rådhuset i Svolvær, Vågan kommune Dato: Tidspunkt: 10:00 Eventuelt forfall må meldes snarest til Christian Brun-Jenssen på tlf eller e-post fmnocbj@fylkesmannen.no. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. -1-

2 -2-

3 Saksliste Utvalgssaksnr ST 1/16 Godkjenning av innkalling og protokoll fra forrige møte 2003/577 ST 2/16 Referatsaker 2003/577 RS 1/16 ST 3/16 Klage - Vedr svar på henvendelse om samisk husmansplass - Kartlegging og verdisetting av kulturminner i Møysalen Valg av leder og eventuelt nestleder for Møysalen nasjonalparkstyre 2014/ /1175 ST 4/16 Arbeidsutvalg for Møysalen nasjonalparkstyre 2016/1175 ST 5/16 Delegering av myndigheit til sekretariatet for Møysalen nasjonalparkstyre 2016/1175 ST 6/16 Møteplan for Møysalen nasjonalparkstyre /3982 ST 7/16 ST 8/16 ST 9/16 Årsmelding for 2015 for Møysalen nasjonalparkstyre Vurdering av registrering i Brønnøysundregistret og sjølvstendig økonomi for nasjonalparkstyret Høring av forslag til endringer motorferdselsregelverket - bruk av el-sykler i utmark og persontransport i utmarksnæring. 2015/ / /96 ST 10/16 Eventuelt 2003/577 Innhold Lukket Arkivsaksnr -3-

4 ST2/16Referatsaker -4-

5 Til Fylkesmannen i Nordland Tidligere Sak 2014/4628 Klage på Raport av Arne Håkon Thomassen som beskriver samisker på Rørnes og Brynnelslåtten. Kartlegging og verdisetting av kulturminner i Møysalen landskapsvernområde. Klage på Deres svar i forbindelse med tidligere sendte brev om saken, Grønmyr. Arkivkode 2014/ (Se edlegg) datert fra Berit Sametinget fikk i oppdrag av Fylkesmannen å kartlegge, fremme fakta om samisk bosetning i Øksfjoren i Lødingen Kommune for vegbygging og mulig verning. Konklusjonen av denne raporten kan jeg dessverre ikke godta i den form den framstilles, som et offentlig dokument har den for mange grunnleggende feil. Historien til mine forferder, er så viktig for historien vider til mine etterkommere og allmennheten generelt, og det må være riktig. En ropport som er bestilt bør etterprøves av den som er eier av rapporten og stilt noen kritiske spørsmål. Under min gjennomgang av saken har det dessverre medgått noe tid. Det har blitt mange samtaler med gjenlevende fra slekten. Alle er forferdet hvordan vi er blitt en samisk slekt og Rørnes er blitt en samisk boplass. Velger da å ta opp kamper for min slekts historie. Eiendommen består av tre boplasser, to på Rørnes og en i Brynnelslåtten fra gammelt av. Boplassen på Rørnes er i tidsperspektiv som jeg har opplevd, av både hus og fjøs og naust med båtoppsett. Noen av bebyggelsen var bygd først på Fjøset på sørsiden av denne bekken tilhørte min onkel Otto som ble født i Han kunne neppe bygd denne før han ble født. Mine forferder kom til Øksfjoren på tallet hvor de ble husmenner for plassen Rørnes etter en tid, den tilhørte Husjord gård på den tiden. Brynnelslåtten folk var av "Rørnes" slekt. Hele fjorden ble brukt av eierne på Husjord også Rørnes, de var roende med sine tre og toroinger inn fjorden for å tilegne seg gras og høy og skogshogst, fiske og fangst plukket bær hvor di selfølgelig tente bål for mat og varme, kunne de ha etterlat seg bålrester? Når det ble bosetning på Husjord er ukjent, men formoder det ligger lankt tilbake i tid. Vet det var krig om hver gresstust, busk og bær i hele fjorden selv i min barndom. Hvordan er det mulig å skille mellom samiske og ikke samisk tufter, bålrester og ellers merker i denne barke naturen. Etter som jeg tidligere har fortalt driver jeg med slektsforkning, derfra kan jeg ikke erindre å ha sett noen samisk (finn) som er registrert fra vår slekt. Har undersøkt farsiden og min farmor side. Konen til min oldefar kom fra Steigen. Slekten av de fleste medlemmer stammer fra Steigen uten noe samisk opphav. Første konen til Johan Syraksen kom fra Holmnes Hadsel. I Digitalarkivet skrive det ( finn) dersom det er en samisk person. Dersom noen kunne slå opp i Digitalarkivets folketelling så kunne mye vert mere korekt. -5-

6 Min bestemor fra Våtvoll hvor det hevdes det var bare en samisk boplass har jeg ikke funnet noe belegg for, heller ikke at hun eller foreldrene kunne samisk eller var same. Har ikke hørt noen i Øksfjoren som har snakket samisk i mine snart 70. Skulle hun ha lært samisk ble vel ikke Rørnes en samisk boplass. Ser man det slik, blir det bare engelske boplasser i Norge, da 90 prosent av befolkningen snakker engelsk. Jeg var bare 9 år da Petra forulykket i snøskred, men har aldri huske henne eller noen har fortalt noe om det samiske språket. Bevisene faller på dem som har godkjent dette. Var det noen som snakket samisk, ble det da en samisk boplass? Er det slik man lager historie for våre etterkommere. Min slekt var uten tvil ikke samisk, heller er det ikke en samisk boplass. Denne "informanten"eller om det var flere som det refereres til må det legges til navn og årstal tid dette ble hørt og hvor han/dem hentet informasjon fra. Bekreftelse på hvilken betydning dette skulle få for raporten og verning. Hvor kom di sametalene fra og hvem var de, som det her refereres til da min betemor kom til Rørnes og snakket samisk med sametalende.. Som det er skrevet er det personer som har vandret i lendet å funnet gamle tufter. Skulle det ikke vert en idé å intervjuet folk fra fjorden før en slik raport ble skrevet og offentliggjort. Denne / de informantene vil jeg ha navnet på, nårtid di ble intervjuet på og av hvem? På vegne av min slekt og etterkommere. Etter som det ikke er en samisk boplass slik jeg ser det, er det heller ikke noen gamle samiske verneverdige tufter å ta vare på. Dersom den samme teknikken er brukt andre steder i fjorten er jeg meget skuffet over denne form for fremgangsmåte. Opplysninger som er hentet fra Askeladden og Riksantikvaren er selfølgelig hentet fra samme kilde, informanter uten noe mer grunnleggende undersøkelse eller kunskap. Kan bare tenke meg hvem som sto for informeringen. Det er vel mulig Riksantikvaren burde oppdatere sine opplysninger om hvem som informerer om det norske folk som var fattige husmenn og hvordan di kjempet for tilværelsen, og ikke sette dem i et galt ettermæle. Dem som bodde på Rørnes i 1860 og utover burde blitt en mer rettferdig omtale av den skrevne historie. Det sies ingeting om det var bosetning tidligere på Rørnes. Av historien bodde mine forferder på forjellige plasser som Bø og Haug på Engeløya i Steigen, Haverdalen, Helland på Lillemolla, Indre Sommerset Vaagsnes s. Spørsmåler da er? Blir disse gamle plassene beskrevet som samiske boplasser. Det blir en fornemmelse av iver fra Sametinget om å ta innerfjorden til sidt bryst, uten det er noen som sier fra. Jeg regner med det blir tatt en gjennomgang i dette slik at saken ikke måtte sendt til instanser som har dette til oppgave. Vi som etterkommere finner oss ikke i å bli overkjørt av slike raporter som dette, med dertil følgende fortsettelse i disse spor. Forholdet til verning er ikke det store problemet nå som vi begynner å få en viss tilvenning til alle bakdelene, men det er hvordan ting er blitt satt sammen vi ikke kan godta. -6-

7 Herr Fylkesmann er denne slekt samer, mine barnebarn mine barn jeg Per Rørnes, Johan Andreas Zahl Syraksen, Syrak Pedersen, Peder Pedersen, Peder Olsen, Ole Pedersen født i 1730? På vegne av min slekt og etterkommere. Vedlegg 1. Klage på kartutsitt Vedlegg 2. Kartsnitt fra Rørnes.Harstad den 01,02,2016 Per Rørnes Kveldroveien Harstad -7-

8 MØYSALEN NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2016/ Saksbehandler: Brit Grønmyr Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Møysalen nasjonalparkstyre 3/ Valg av leder og nestleder for Møysalen nasjonalparkstyre Forslag til vedtak Saka er uten innstilling Bakgrunn Møysalen nasjonalparkstyre har 6 medlemmer med personlige varamedlemmer bestående av representanter fra de 4 kommunene som har areal i verneområde, Nordland Fylkeskommune og Sametinget. Medlemmene er innstilte fra den enkelte institusjonen, og styret er oppnevnt av Miljødirektoratet slik at det møter krava i likestillingslova 13. Styret velger selv leder og nestleder, jfr punkt 4 siste ledd i vedlagte vedtekter. Lederoppgavene vil blant annet være å underskrive protokollene fra styremøta, lede styremøta og ha hovedkontakten med media og internkontakt i styret. Da Møysalen nasjonalparkstyre ble konstituert for første gang i 2013 ble Kjell-Børge Freiberg (Hadsel kommune) valgt til styreleder og Arild Inga (Sametinget) valgt til nestleder. Siden Freiberg fikk jobb som statssekretær høsten 2015 har Inga fungert som styreleder. Saka er uten innstilling da dette valget er opp til styret. Vedtektene for styret er vedlagt. Vedlegg: 1 Vedtekter for Møysalen nasjonalparkstyre -8-

9 Vedtekter for Møysalen nasjonalparkstyre Miljødirektoratet har med hjemmel i naturmangfoldloven 62 annet ledd og tredje punktum, jf Klima- og miljødepartementets delegering av myndighet til Miljødirektoratet i brev av 14. oktober 2014, jf. kongelig resolusjon av 4. juni 2010 fastsatt følgende vedtekter for nasjonalparkstyret gjeldende fra 7. september 2015: 1. VEDTEKTENES FORMÅL Formålet med disse vedtektene er å legge til rette for en helhetlig og kunnskapsbasert forvaltning av de verneområder styret har ansvar for. Vedtektene skal sørge for at nasjonalparkstyret skal kunne oppfylle formålet med vernet i tråd med nasjonale mål og internasjonale forpliktelser. 2. STYRETS MYNDIGHET Verneområdene skal forvaltes av et nasjonalparkstyre, jf. naturmangfoldloven 62 annet ledd tredje punktum, innenfor rammen av naturmangfoldloven, herunder lovkapittel II Alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk, lovkapittel V Områdevern og verneforskrifter for de enkelte verneområdene. Nasjonalparkstyret anses som en juridisk person med myndighet til å inngå avtaler og påta seg forpliktelser innenfor de økonomiske rammene styret disponerer. 3.GEOGRAFISK VIRKEOMRÅDE Nasjonalparkstyret skal ha forvaltningsansvaret for følgende verneområder: IID Områdenavn Verneform VV Møysalen Nasjonalpark VV Møysalen Landskapsvernområde VV Svellingsflaket Landskapsvernområde med dyrelivsfredning -9-

10 4.NASJONALPARKSTYRETS MEDLEMMER, OPPNEVNING, SAMMENSETNING MV Sammensetningen av styret skal følge kravene til kjønnsfordeling i likestillingsloven 13 Nasjonalparkstyret skal ha 6 medlemmer med personlige varamedlemmer som møter når det faste medlemmet har forfall. Nasjonalparkstyret oppnevnes av Miljødirektoratet etter innstilling fra de berørte kommunene, fylkestinget i Nordland og Sametinget. Hver kommune skal være representert med ett medlem og innstiller en kvinne og en mann blant kommunestyrets medlemmer. Fylkeskommunen skal være representert med ett medlem fra fylkestinget/fylkesrådet, og innstiller en kvinne og en mann blant fylkestingets/fylkesrådets medlemmer. Sametinget skal være representert ved ett medlem, og innstiller en mann og en kvinne. Oppnevningsperioden for medlemmene følger valgperioden for henholdsvis kommunestyret, fylkestinget og Sametinget. Nasjonalparkstyret velger selv sin leder og nestleder. 5.OPPRETTELSE AV ARBEIDSUTVALG Styret kan nedsette et arbeidsutvalg bestående av personer fra styret, hvorav minst ett medlem bør være av representanter innstilt av Sametinget. Styret kan gi arbeidsutvalget myndighet til å treffe vedtak etter naturmangfoldloven/verneforskriftene i enkeltsaker som ikke er av stor betydning for verneverdiene. Arbeidsutvalgets vedtak skal treffes innenfor rammen av prinsipper fastsatt av styret for de ulike saksområdene i tråd med naturmangfoldloven/verneforskriftene. 6.NASJONALPARKSTYRESEKRETARIAT Sekretariatet for nasjonalparkstyret består av en eller flere nasjonalparkforvalter(e) som ansettes av Fylkesmannen i Nordland og i dialog med styret. Fylkesmannen i Nordland har personalansvaret for nasjonalparkforvalteren(e). 6.1 Forvalters rolle Forvalteren skal i samråd med nasjonalparkstyret sørge for enhetlig og helhetlig forvaltning av verneområdene uavhengig av administrative grenser. Forvalterens hovedfunksjon er å være sekretariat for nasjonalparkstyret og faglig forberede alle styresaker. Forvalteren skal gjennom sin saksbehandling bidra til at styret forvalter -10-

11 områdene i samsvar med naturmangfoldloven og verneforskriftene, og følge forvaltningslovens bestemmelser. Forvalteren er underlagt styret i forvaltningen av verneområdene. Vedtak forvalteren fatter ved delegert myndighet etter pkt. 6.2 skal treffes i tråd med naturmangfoldloven, verneforskriftene og eventuell forvaltningsplan. Der det ikke foreligger godkjent forvaltningsplan skal styret vurdere om det skal gis særskilte retningslinjer for behandlingen av denne typen saker. 6.2 Styrets rolle i forhold til forvalter(ene) Styret kan gi forvalter(e) myndighet til å treffe vedtak i saker av kurant karakter. Med kurant karakter menes følgende: Saker etter verneforskriftenes spesifiserte dispensasjonsbestemmelser om ferdsel og motorferdsel. Saker etter verneforskriftenes øvrige spesifiserte dispensasjonsbestemmelser og etter naturmangfoldloven 48 der: a) Det dreier seg om fornying av dispensasjon gitt av styret eller arbeidsutvalget, og forutsetningene er tilnærmet uendret. b) Det foreligger etablert forvaltningspraksis fra saker behandlet av styret/au i tilsvarende sak. c) Forvaltningsplanen gir entydige føringer for utfallet. Ved tvil skal forvalter drøfte saken med styreleder. Dette skal komme frem av saksutredningen hvis forvalter treffer delegert vedtak i saken. Alle delegerte vedtak skal refereres for styret. Styret disponerer forvalters arbeidstid. Betalt overtid avtales særskilt med fylkesmannen. 6.3 Fylkesmannens rolle i forhold til forvalter Ved søknader om permisjon, langtidsfravær, eller der forvalter varsler om fratredelse fra sin stilling, skal fylkesmannen i dialog med styret komme til enighet om hvordan forvalters arbeidsoppgaver skal løses inntil forvalter er tilbake, eller ny forvalter er ansatt. -11-

12 Klima- og miljødepartementet har utarbeidet en egen instruks for prosessen knyttet til ansettelse av nasjonalpark-/verneområdeforvalter. 7. OM MØTENE I NASJONALPARKSTYRET Kommuneloven kap. 6 om saksbehandlingen i folkevalgte organer kommer til anvendelse så langt de passer, med de tilpasninger som er fastsatt i denne vedtekten. Kommuneloven 40 gjelder tilsvarende. Styret bør tre sammen minst fire ganger hvert år og ellers når lederen bestemmer. Lederen plikter å kalle inn dersom minst en tredel av medlemmene ønsker det. Varsel om innkalling til møte i nasjonalparkstyret skal skje med 2 ukers varsel. Endelig innkalling med saksdokumentene sendes 1 uke før møtet. Styret avgjør selv om det vil ta opp eventuelle saker som ettersendes senere enn dette. Det føres protokoll fra møtene. Protokollen underskrives av styreleder og ett medlem som velges ved møtets begynnelse. Eventuelle protokolltilførsler må fremsettes i møtet. Forvalters tilråding til vedtak skal fremgå av møteprotokollen. I tilfeller der styrets vedtak har et annet utfall enn forvalters tilrådning til vedtak, må styrets begrunnelse for valg av annet utfall komme frem i vedtaket. For at forvaltningsstyret skal være beslutningsdyktig må minimum halvparten av representantene være til stede. Vedtak fattes ved flertallsbeslutninger. Ved stemmelikhet har lederen dobbeltstemme. 8. STYRETS OPPGAVER Medlemmene av styret skal forvalte verneområdene i samsvar med internasjonale forpliktelser, naturmangfoldloven og verneforskriftene for det enkelte verneområde. Alle representantene i styret har et felles ansvar for en helhetlig forvaltning av verneområdene hvor ivaretakelse av verneverdiene og verneformålet er hovedoppgaven. 8.1 Forvaltningsplan Styret skal utarbeide/revidere forvaltningsplan for verneområdene. Oppstart av planarbeidet bør skje i dialog med Miljødirektoratet. Forvaltningsplaner skal utarbeides innenfor rammene av naturmangfoldloven og verneforskriftene. Forvaltningsplanen skal -12-

13 konkretisere hvordan formålet med vernet skal nås, og skal inneholde enn flerårig tiltaksplan og en besøksstrategi. Utkast til forvaltningsplan skal sendes til direktoratet for faglig gjennomgang før høring. Forvaltningsplanen skal godkjennes av Miljødirektoratet. 8.2 Skjøtsel og besøksforvaltning Som forvaltningsmyndighet skal styret ut fra naturmangfoldloven 33 og verneformålet i de enkelte verneforskrifter vurdere behov for og nødvendig gjennomføring av skjøtsel og tilrettelegging. Plan for skjøtsel og eventuell tilrettelegging skal, jf. 35 og 36 siste ledd, inngå i en forvaltningsplan godkjent av Miljødirektoratet. Forvaltningstiltak iverksettes på et kunnskapsbasert grunnlag i samsvar med vedtatte forvaltningsplaner/skjøtselsplaner. Styret kan som forvaltningsmyndighet legge til rette for at verneområdenes potensial for verdiskapning utnyttes innenfor rammen av verneforskriftene og naturmangfoldloven. Dette skal skje gjennom konkrete forvaltnings- og skjøtselstiltak, fortrinnsvis i tråd med den delen av forvaltningsplanene som omhandler besøksstrategi. Styret skal ikke opptre som næringsaktør, men bør i denne sammenhengen innlede et samarbeid med lokalt reiseliv/øvrig reiseliv, samt det autoriserte besøkssenter. Nasjonalparkstyret skal utarbeide årlige prioriteringer av skjøtsels- og forvaltningstiltak i verneområdene i tråd med den flerårige tiltaksplanen. Styret skal etablere et nært samarbeid med Statens naturoppsyn lokalt. Styret tildeles etter søknad til Miljødirektoratet årlig midler til skjøtsel og forvaltning til prioriterte tiltak i henhold til vedtatte forvaltningsplaner/skjøtselsplaner. Tildelingene skjer ut i fra de budsjettmessige rammer det enkelte året. Nasjonalparkstyret prioriterer bruken av de tildelte midlene. Alle tiltak skal være i tråd med godkjent forvaltnings-/tiltaksplan for verneområdene og andre relevante styringsdokumenter. 8.3 Myndighetsbeslutninger Styret har myndighet til å treffe vedtak etter verneforskriftene. Styret har også myndighet til å gi dispensasjoner etter naturmangfoldloven 48, jf. 77 annet punktum. 8.4 Grensemerking og informasjon Styret har ansvar for at det gjennomføres nødvendig grensemerking og vedlikehold av merkingen i verneområdene. Merkingen skal gjennomføres etter retningslinjer gitt av Miljødirektoratet. -13-

14 Som forvaltningsmyndighet skal styret i besøksstrategien vurdere behovet for særskilte informasjonstiltak. Styret er hovedansvarlig for informasjonstiltak og skal gjennomføre dette i henhold til Miljødirektoratets merkestrategi. 8.5 Brudd på naturmangfoldloven/verneforskriftene, rapporter og anmeldelser Styret har som forvaltningsmyndighet et selvstendig ansvar for å påse at alle brudd på verneforskriftene som styret får kjennskap til blir rapportert/anmeldt til politiet dersom det er grunn til å anta at forholdet er straffbart. Kopi av anmeldelse/rapport, samt avgjørelse fra politiet skal sendes Fylkesmannen og Miljødirektoratet. Der administrative sanksjoner er aktuelt jf naturmangfoldloven kap. IX, skal styret oversende en rapport om forholdet til Fylkesmannen - med kopi til Miljødirektoratet. 8.6 Orientering om vedtak Fylkesmannen i Nordland og Miljødirektoratet skal ha tilsendt kopi av alle vedtak truffet av nasjonalparkstyret, nasjonalparkforvalteren eller arbeidsutvalget. Rapporter og anmeldelser for brudd på naturmangfoldloven/verneforskriftene skal sendes til Fylkesmannen og Miljødirektoratet. Vedtak styret, forvalteren eller arbeidsutvalget har truffet i medhold av naturmangfoldloven og verneforskriften skal fortløpende registreres i Miljøvedtaksregisteret. 8.7 Rapportering om forvaltning Styret har ansvar for årlig å rapportere om forvaltningen til Miljødirektoratet og Fylkesmannen etter fastsatte maler. 9. RÅDGIVENDE UTVALG Styret skal oppnevne et rådgivende utvalg. Utvalget skal bestå av representanter for de ulike interessene i området, som bl.a. grunneiere, reindriften andre særlig berørte offentlige organer som for eksempel friluftsråd, næringsliv, frivillige organisasjoner, bl.a. natur- og miljøorganisasjoner og lignende. Nasjonalparkstyret bør ha minst ett årlig dialogmøte med rådgivende utvalg. -14-

15 10. ADMINISTRATIVT KONTAKTUTVALG For å sikre at forvaltningen av verneområdene blir godt integrert i den kommunale forvaltningen, bør styret oppnevne et administrativt kontaktutvalg bestående av representanter fra administrativt nivå i de ulike kommunene. 11. TILSYN Statens naturoppsyn har tilsynsmyndighet i områdene, jf. lov om statlig naturoppsyn. 12. KLAGEADGANG, KLAGEINSTANS OG KLAGEBEHANDLING Fylkesmannen har klagerett på vedtak fattet av nasjonalparkstyret jf. naturmangfoldloven 62 tredje ledd siste setning. For øvrig gjelder de alminnelige regler om klageadgang. Klage på vedtak truffet av styret, må vurderes/klagebehandles av styret med mindre det er avtalt at saken kan behandles av AU/forvalter. Dersom vedtak truffet av AU/forvalteren etter delegert myndighet påklages, skal klagen vurderes/klagebehandles av styret/arbeidsutvalget før den eventuelt sendes over til Miljødirektoratet som endelig klageinstans. Miljødirektoratet er endelig klageinstans for vedtak som treffes av styret/ forvalter som forvaltningsmyndighet. 13. INSTRUKSJON, TILBAKEKALLING AV DELEGERT MYNDIGHET Dersom forutsetningene for delegeringen av forvaltningsmyndighet endres vesentlig, plikter styret å informere Miljødirektoratet. Miljødirektoratet kan gripe inn gjennom instruksjon, eller eventuelt tilbakekalling av delegert myndighet dersom forvaltningen av verneområdene ikke er i samsvar med naturmangfoldloven og verneforskriftene. 14. ENDRING AV VEDTEKTENE Miljødirektoratet kan endre disse vedtektene. -15-

16 MØYSALEN NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2016/ Saksbehandler: Brit Grønmyr Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Møysalen nasjonalparkstyre 4/ Arbeidsutvalg for Møysalen nasjonalparkstyre Forslag til vedtak Saka er uten innstilling Bakgrunn Møysalen nasjonalparkstyre kan velge et arbeidsutvalg (AU), jfr punkt 5 i vedtektene. I det konstituerende møtet i 2013 valgte styret styreleder Kjell Børge Freiberg (Hadsel) til leder for AU, Arild Inga (Sametinget) til nestleder og Anita Marthinussen (Lødingen) til medlem. Dei nye vedtektene fra 2015 sier ikke noe om størrelsen på arbeidsutvalget, men i de første vedtektene var antallet satt til 3 personer. Ellers er den eneste føringa for sammensettinga av arbeidsutvalget at et av medlemmene bør være fra Sametinget. I perioden fra konstitueringa i 2013 til skrivende stund har det vært ett møte i AU, 1. november Dette var for å få på plass bestillinga for tiltaka i I sak 4/14 i styremøte 10. januar 2014 vart dette delegeringsreglementet vedtatt for AU. Dette vil gjelde til styret gjør et annet vedtak: -16-

17 Enstemmig vedtak: Arbeidsutvalgets myndighet framgår av følgende delegeringsreglement: 1. Dispensasjonssaker som kan behandles med hjemmel i forskriftens 3 delegeres til arbeidsutvalget 2. Saker sekretariatet/arbeidsutvalget er usikker på behandlingen av sendes til styret for prinsipiell avklaring. 3. Alternative vedtak skal framsettes skriftlig. 4. Alle saker etter 4 skal behandles av styret 5. Arbeidsutvalget er beslutningsdyktig når minst halvparten av medlemmene er til stede. 6. Avgjørelser fattes ved simpelt flertall, møteleders dobbeltstemme avgjør ved stemmelikhet. 7. Sekretariatet ekspederer sakene når protokollen er godkjent. 8. Alle vedtak skal refereres på første styremøte etter vedtak Arbeidsutvalget avholder møter etter behov. Retningslinjer for møter med arbeidsutvalget: Fysisk møte: Leder for arbeidsutvalget leder møtene. Avgjørelsene fattes ved håndsopprekning. Styreleder underskriver protokoll Telefonmøte: Styreleder leder møtene. Avgjørelsene fattes ved avstemning. Styreleder underskriver protokoll pr e-post i etterkant av møtet. E-postmøte: E-post med sakspapirer sendes medlemmene fra sekretariatet. Medlemmene bekrefter at papirene er mottatt. Det gis en frist for å komme med innspill til sakene. Dersom fristen ikke kan overholdes må medlemmene gi beskjed til styreleder. Diskusjoner foregår pr e-post. Når fristen er utgått oppsummerer styreleder og underskriver protokoll som sendes sekretariatet med kopi til medlemmene: 1. saker som ingen har innspill til regnes som vedtatt 2. saker der arbeidsutvalget ikke er enig vedtas med simpelt flertall 3. dersom noen krever saken inn for styret er saken ikke vedtatt Saka er uten innstilling da dette valget er opp til styret. Andre relevante dokumenter, ikke vedlagt: Vedtekter for Møysalen nasjonalparkstyre, vedlagt sak om valg av leder og nestleder for styret. -17-

18 MØYSALEN NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2016/ Saksbehandler: Brit Grønmyr Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Møysalen nasjonalparkstyre 5/ Delegering av myndighet til sekretariatet for Møysalen nasjonalparkstyre Forslag til vedtak Møysalen nasjonalparkstyre gir forvalter myndighet til å treffe vedtak i saker av kurant karakter. Med kurant karakter menes følgende: Saker etter verneforskriftenes spesifiserte dispensasjonsbestemmelser om ferdsel og motorferdsel. Saker etter verneforskriftenes øvrige spesifiserte dispensasjonsbestemmelser og etter naturmangfoldloven 48 der: a) Det dreier seg om fornying av dispensasjon gitt av styret eller arbeidsutvalget, og forutsetningene er tilnærmet uendret. b) Det foreligger etablert forvaltningspraksis fra saker behandlet av styret/au i tilsvarende sak. c) Forvaltningsplanen gir entydige føringer for utfallet. Ved tvil skal forvalter drøfte saken med styreleder. Dette skal komme frem av saksutredningen hvis forvalter treffer delegert vedtak i saken. Alle delegerte vedtak skal refereres for styret. Bakgrunn Møysalen nasjonalparkstyre vedtok i styresak 5/14 den 10. januar 2014 delegering av myndighet til sekretariatet: -18-

19 Enstemmig vedtak: Møysalen nasjonalparkstyre vedtar følgende delegasjonsreglement for nasjonalparkforvalter (dette gjelder også fylkesmannen som fungerer som sekretariat frem til nasjonalparkforvalter er ansatt): 1. Nasjonalparkforvalter gis myndighet til å treffe vedtak i alle saker som gjelder søknad om tillatelse etter verneforskriftenes spesifiserte dispensasjonsbestemmelser om ferdsel. Det gjelder 3, punkt 4 og 5 i verneforskrift for Møysalen landskapsvernområde og 3, punkt 5 og 6 i verneforskrift for Møysalen nasjonalpark. 2. Forvalterens vedtak skal treffes i tråd med naturmangfoldloven, verneforskriftene og godkjente forvaltningsplan. 3. Saker som forvalter er usikker på behandlingen av sendes til styret for prinsipiell avklaring 4. Alle vedtak skal refereres til styret på første møte etter at vedtaket er fattet. Vedtaket fattes i medhold av nasjonalparkstyrets vedtekter punkt 6. I 2015 fikk styret nye vedtekter, med nye og utvida rammer for delegering, jfr punkt 6.2 i vedtektene. Her blir mulighetene for delegering utvidet, men fremdeles med restriksjoner slik at lokal forvaltningspraksis eller tydelige føringer i forvaltningsplan eller verneforskrift fremdeles skal legges til grunn. Møysalen nasjonalparkstyre har i utgangspunktet få politiske saker, og enda færre delegerte saker. Likevel er et godt delegasjonsreglement viktig i de få sakene man har for flyten i saksbehandlinga. Det blir i innstillinga foreslått å vedta nytt delegasjonsreglement slik det er utformet i vedtektene fra Andre relevante dokumenter, ikke vedlagt: Vedtekter for Møysalen nasjonalparkstyre vedlagt sak om valg av leder og nestleder for styret. -19-

20 MØYSALEN NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Brit Grønmyr Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Møysalen nasjonalparkstyre 6/ Møteplan for Møysalen nasjonalparkstyre 2016 Forslag til vedtak Møysalen nasjonalparkstyre har i utgangspunktet disse møtene i 2016: Dato Kommune Kommentar 12. april Lødingen Opplæring av styret 13. april Lødingen Møte med Rådgivende Utvalg/styremøte 31. mai Hennes Styremøte med befaring 13. september Sortland Styremøte 15. november Vågan Styremøte bestillingsdialogen 7. februar Lødingen Styremøte Vurdering I 2015 hadde nasjonalparkstyret disse møtene: Dato Kommune Kommentar februar Vågan, Svolvær Styreopplæring 3. februar 25. februar e-postmøte Høring - Forenkling av utmarksforvaltning 9. mars Telefonmøte Høring - Forenkling av utmarksforvaltning 4. mai e-postmøte Bestillingsdialogen 26. mai Lødingen, Øksfjorden Befaring og kulturminneminikurs 5. oktober Hadsel, Hennes Styremøte 2. desember Sortland, Kulturfabrikken Styremøte - bestillingsdialogen Ifølge styrevedtektene punkt 7 bør styret tre sammen minst 4 ganger i året. Det er i forslaget til vedtak satt opp 4 møter til i inneværende år i tillegg til møtet 26. februar. Møtet som er sett opp først er over to dager. Første dagen er det foreslått opplæring av styret. Til dette vart også varamedlemmene invitert til å delta i forrige periode. Den andre dagen er sett av til møte med det som heter Rådgivende Utvalg (RU). Dette er ei gruppe som består av grunnere og andre interessenter i verneområdet, tilsammen 13 personer, som skal ha dialog med styret om aktuelle saker, jfr punkt 9 i -20-

21 styrevedtektene. Det er dessuten sett opp styremøte den samme dagen, for på denne tida bør styret ha fått tildelingene sine basert på innmeldingene før jul. Lonkanfjorden er en del av verneområda der det er mye aktivitet, og styret har tidligere ytra ønske om ei befaring her for å orientere seg i terrenget. Det blir derfor foreslått en befaringsdag i slutten av mai her. I tillegg blir eventuelt innkomne saker med på turen for saksbehandling i marka. På høsten er det satt opp to møter. Det siste er for ferdigstilling av bestillingsdialogen, dvs ønske om midler og personressurser fra oppsynet til bruk i Det er også satt opp et møte i februar Da har kommunene, Sametinget og Fylkeskommunen og andre normalt fastsatt sine møteplaner og uaktuelle dager kan lettere unngås. Andre relevante dokumenter, ikke vedlagt: Vedtekter for Møysalen nasjonalparkstyre, vedlagt sak om valg av styreleder og nestleder. -21-

22 MØYSALEN NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2015/610-0 Saksbehandler: Brit Grønmyr Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Møysalen nasjonalparkstyre 7/ Årsmelding for 2015 for Møysalen nasjonalparkstyre Forslag til vedtak Møysalen nasjonalparkstyre godkjenner vedlagde forslag til årsmelding for Bakgrunn Ei årsmelding skal gi ei oversikt over nasjonalparkstyret sine aktivitetar i året som har gått. Møysalen nasjonalparkstyre vart konstituert hausten 2013, og dette er den andre årsmeldinga til styret. -22-

23 Årsmelding for Møysalen nasjonalparkstyre 2015 Befaring med fokus på samiske kulturminner i Øksfjorden 26. mai Side 1-23-

24 Innledning Møysalen nasjonalparkstyre vart oppretta av Miljøverndepartementet 10. mai 2013, og konstituerte seg første gong i møte 20. september Dette styret har fungert ut Frå og med 1. juni 2014 har styret hatt eigen nasjonalparkforvaltar, Brit Grønmyr, med kontorstad Hennes. Styret har delegert myndigheit frå Miljødepartementet i samsvar med 62 i Forvaltningsloven for Møysalen nasjonalpark og Møysalen og Svellingsflaket landskapsvernområder, inkludert eigne vedtekter som fastlegg mandat og rammer for styret sitt arbeid. Styrevedtektene vart reviderte i 2015, og dei nye vedtektene er gjeldande frå og med 7. september Samla forvaltningsområde er 246,1 km 2. Av dette er 124,2 km 2 sjøareal. Dette fordeler seg slik på dei ulike verneområda (sjøareal i parentes): Møysalen np: 51,2 km 2 (1,1 km 2 ) Møysalen lvo: 67,3 km 2 (5,9 km 2 ) Svellingsflaket lvo: 127,6 km 2 (117,2 km 2 ) Møysalen nasjonalparkstyre Styret har 6 medlemmar med personlege varamedlemmar. Av desse er ein vald av Sametinget og ein av Nordland Fylkeskommune medan dei andre 4 representerer kommunane med areal i verneområda, Hadsel, Sortland, Vågan og Lødingen. Samansettinga av styret i 2015 har vore slik: Kjell-Børge Freiberg Hadsel kommune (styreledar) Arild Pettersen Inga Samtinget (nestledar) Anita Marthinussen Lødingen kommune Bente Anita Solås Nordland Fylkeskommune Børge Larsen Vågan kommune Grete Ellingsen Sortland kommune Etter valget hausten 2015 vart Kjell-Børge Freiberg og Grete Ellingsen statssekretærar. Dei har derfor vore representerte av vararepresentantane sine resten av året, Inger Hope (Hadsel) og John Hempel (Sortland), og Arild Inga har fungert som styreledar. Arbeidsutvalget (AU) består av 3 medlemmar: styreledar, nestledar og eitt medlem frå styret, Anita Marthinussen. Oppsyn Statskog/Fjelltjenesten har kontrakt med Statens Naturoppsyn om funksjonen som lokalt oppsyn i verneområda Møysalen nasjonalparkstyre har myndigheit over. Hovudoppsyn er Arild Bondestad, med kontorstad Narvik. Rådgivande Utvalg Det som i dei opprinnelege vedtektene heitte Fagleg Rådgivande Utvalg har i dei nye vedtektene fått namnet Rådgivande Utvalg (RU). Mandatet er ikkje endra, dei skal sikre involvering av ulike interesser i verneområdet, som grunneigarar, næringsinteresser og miljøorganisasjonar. RU skal ikkje behandle enkeltsaker, men kunne gi råd om overordna strategiar og særlege forhold. Møysalen nasjonalparkstyre kalla inn til møte i utvalget 28. september 2015, men da kun to i utvalget kunne stille på denne datoen vart møtet utsett til våren Organisasjonane som er representerte i FRU er desse (antal medlemmar i parentes): Grunneigar frå kvar kommune (4) Kanstadfjord Vestre Hinnøy reinbeitedistrikt (1) FNF Nordland (2) Statskog SF (1) Side 2-24-

25 Reiselivsrepresentant frå kvar kommune (4) Vestbygd båtforening (1) Administrativt kontaktutvalg Det Administrative Kontaktutvalget (AK) er nasjonalparkforvaltaren og styret v/forvaltar sin kontakt mot kommuneadministrasjonen i kvardagen. 19. mars 2015 vart det avhalde eit møte på kommunehuset i Lødingen. Desse møtte frå kommunane: Ketil U Rønning (Hadsel) Raina Kristensen (Sortland) Tom Roger Hanssen (Lødingen) Det var på møtet gjensidig orientering og oppdatering i saker som var relevante for begge partar. Dette var det første møtet i utvalget, og det blir lagt opp til at det blir eit årleg vårleg møte i framtida. Styrets arbeid i 2014 Styret har i 2015 hatt 4 fysiske styremøter, to e-postmøter og eitt telefonmøte. Tilsaman er 27 styresaker behandla. Av desse er 2 saker behandla med heimel i verneforskriftene eller naturmangfoldlova og er lagt inn i miljøvedtaksregisteret. Dette er: Plan for uttak av mink i Svellingsflaket lvo med dispensasjon for bruk av laus hund under minkjakt. Søknad om ombygging av veranda på hytte på gnr 4 bnr 9 i Lonkanfjorden i Hadsel kommune Det har dessutan vore svara på høyringar om endring av styrets vedtekter og forenkling av utmarksforvaltning, og det vart sist på året gjort vedtak om å starte arbeidet med ein besøksstrategi i tråd med den nye merkevarestrategien til Miljødirektoratet. Driftsbudsjett og rekneskap Driftsbudsjettet for styret for 2015 var på kr ,-. Rekneskapen for 2015 viser eit samla forbruk på kr ,48,-. Få fulltallige styremøte og relativt få innsendte reiserekningar gjer at rekneskapen ikkje gir eit reelt bilde av driftskostnadane til styret. Tiltaksmidlar 2015 Via «Bestillingsdialogen 2015» fekk styret kr ,- til sin disposisjon. Når styret får tildelt midlar kan det velje å prioritere om på den innmeldte lista, eller ta inn nye prosjekt. I motsetning til for 2014 var også midlane som var omsøkte for Fjelltjenesten inkludert i denne potten. Av dei frie midlane vart kr ,- bruka av nasjonalparkstyret. Elles vart kr ,- overført til Midtre Nordland nasjonalparkstyre, kr ,- til Vega verneområdestyre og kr 240,- til Lomsdal/Visten nasjonalparkstyre. Tilsaman blir dette kr ,-. Gjennomførte og påbegynte tiltak Gjennomføring av det høgast prioriterte tiltaket frå Møysalen nasjonalparkstyre for 2015, stisikring i Lonkanfjorden, var sett på vent på grunn av for lite tilgjengelege midlar og manglande avtale med grunneigar. Forvaltar fortsette arbeidet med å få formalitetane med grunneigar i orden gjennom året, men ved utgangen av året er dette ikkje i ferdigstilt. Møysalen nasjonalparkstyre hadde også uttak av gran i Austpollen i Øksfjorden høgt på prioriteringslista for Det viste seg til slutt at det var for lite midlar tilgjengeleg til å gjennomføre heile prosjektet, blant anna på grunn av at den næraste tilgjengelege firmaet for denne typen tiltak (hogst og uttransport av tømmer med lekter e.l.) befinn seg i Nord- Trøndelag. Det vart derfor i staden skrive avtale med Statskog Fjelltjenesten om hogst Side 3-25-

26 av mindreverdig virke i hogstklasse 2 og mindre i Austpollen hausten 2015, med gjennomføring i barmarksesongen Året vart også bruka til forhandlingar med Kaljord grunneierlag om stirydding frå Klubben til Slagghaugane i Norddalen. Kontrakten vart underteikna utpå hausten 2015 med frist for ferdigstilling 1. juli Nasjonalparkstyret har hatt forskjellige prosjekt med skular i kommunane med verneområde: Agronomklassen ved Kleiva vgs var på besøk på knutepunktet på Hennes våren På grunn av issørpe i Lonkanfjorden vart det ikkje noko av den planlagde befaringa, men det vart gjeve informasjon om verneområda og mandatet til forvaltaren. Ein dag våren 2015 vart tilbragt på Vestbygd skole, som oppvarming til søppelplukking på den andre sida av sommaren klasse ved Digermulen og Vestbygd skolar, nokre lærarar, oppsyn og forvaltar vart skyssa ut til Store Svellingen av KMN Heimdal i kystvakta 3. september. Ved retur til land ettermiddagen etter var det med 980 kg søppel som vart levert på kaia i Lødingen og henta der av RenoVest. Innlandet skole hadde ein dagstur inn i Lonkanfjorden med ymse verneområdetema og pølsegrilling. Tilrettelegging og oppfølging av informasjon er eit av dei løpande oppgåvene til forvaltning og oppsyn. I 2015 vart det av gjort jobb med vedlikehald av allereie oppsette verneområdeplakatar for nasjonalparken, samt at det var fokus på oppsetting av nye plakatar for Svellingsflaket lvo. Oppsynet sette opp tavler med plakatar på Risvær og i Vågehamn, og privatpersonar fekk utlevert og sette opp offentleg tilgjengelege plakatar i Risvær (2 stk), på Offersøy og Øksneshamn. Figur 1 Ny tavle for verneområdeplakat, Vågehamn På nyåret 2015 vart «Plan for utak av mink i Svellingsflaket lvo » vedteken av Lødingen kommune og Møysalen nasjonalparkstyre, og godkjent av dei aktuelle grunneigarane. Området det gjeld er store delar av landskapsvernområdet i Lødingen kommune, inkludert dei største øyane Storsvellingen og Selsøya. Figur 3 Minkfinnaren Lucky er veldig klar 17. august var Jon Erling Skåtan frå SNO på besøk med 3 spesialtrente hundar for å sjå på området som ein kandidat for større innsats våren Lokale krefter frå Lødingen Figur 2 Søppelplukkarar frå Vestbygd skole Side 4-26-

27 Vestbygd var også med ut, og dagenm resulterte i 7 avliva mink og positive tilbakemeldingar frå SNO om oppfølging i 2016 med forbehold om tilgjengelege midlar og personressursar. Ferdselsteljarprosjektet som var oppstarta i 2014 vart vidareført i Ferdselsteljaren i Forkledalen står i mobildekning og sender teljingane kontinuerleg, så den stod ute gjennom vinteren. Teljaren i Norddalen var sett ut og i drift frå 4. juni. I Norddalen var det i perioden 4. juni til 12. november totalt 1827 passeringar. Dette er vel 300 passeringar færre enn i Forkledalen hadde totalt 750 passeringar. Dette er 24 meir enn året før. Begge teljarane vart tekne inn ved årets slutt for overhaling og nedlasting av data, men dei skal etter plana ut igjen i I april 2014 vart den nye nasjonale merkevarestrategien for norges nasjonalparkar lansert. Delar av satsinga omfattar nye malar for informasjonsplakatar, og da dei siste opptrykte plakatane av gamal mal i format A0 er disponerte vart det på slutten av året skrive avtale om utforming av nye nasjonalparkplakatar. Desse skal vera leveringsklar til sommaren samtidig vart det bestilt opptrykk av verneområdeplakatane for Svellingsflaket landskapsvernområde i format A2. Oppsynsaktivitet 2014 Ut over generelle SNO-oppgåver som oppsyn og skjøtsel av verneområda kan oppsyn er utskifting og oppsetting av nye verneområdeplakatar, innlegging av gamle bilete i verneområdeloggen, utsetting av ferdselstaljarar og søppelrydding både i Øksfjorden og i Svellingsflaket nemnast for På Møysalen nasjonalpark og landskapsvernområde er det totalt bruka 180 timar på oppsyn og på Svellingsflaket landskapsvernområde er det bruka totalt 56 timar. Figur 4 Ferdselsteljar Nasjonalparkstyret kosta i 2014 ei ny flytebrygge til fellesanlegget i Lonkanfjorden. Denne vart frakta inn i fjorden og sett i drift våren Styrets og forvaltar si deltaking på konferansar mm i 2014 Miljøvernsjef Roar Høgsæt besøkte knutepunktet for Møysalen på Hennes 17. februar. Kjell- Børge Freiberg og forvaltar deltok, samt representantar for Møysalen Nasjonalparksenter. Tema som vart diskutert var blant anna forvaltar sitt kontor, og eventuell skjønnsmiddelsøknad for utvikling av Møysalen nasjonalparksenter. Nasjonalparkkonferanse i Trondheim april. Arild Inga frå styret og forvaltaren deltok. Figur 5 Flytebrygga i Lonkanfjorden på full flo Side 5-27-

28 Samling for nasjonalparkforvaltarane i Nordland på Hennes august Forvaltaren arrangerte og deltok. Vernefagsamling for forvaltninga på Lillehammer september. Forvaltaren deltok. Studietur juli var Møysalen nasjonalparkstyre invitert med Møysalen nasjonalparksenter (MNS) på studietur til Monchegorsk og Lapland Biosphere reserve. MNS har hat eit fleirårig samarbeid med Monchegorsk gjennom prosjekt «samspill», og da dette var siste året av dette prosjektet var nasjonalparkstyret invitert med for å kunne vurdere å vera med i eit seinare samarbeidsprosjekt. Ein viktig del av turen var derfor ein heil dags møte på hovudkvarteret til verneområdeforvaltinga der det vart delt erfaringsdeling og drodling om vegen vidare. Dessutan vart det ein dag med befaring og omvising i ein besøkslandsby, gikk ein tilrettelagt sti og såg på andre installasjonar som var bygd opp i og nær parken. Retur gikk om Storskog med overnatting i Kautokeino. For Møysalen nasjonalparkstyre deltok Bente Anita Solås, Kjell-Børge Freiberg og forvaltaren, for MNS Svein Tore Andreassen og Lise Bygdnes. Befaring Øksfjorden i Møysalen nasjonalpark og landskapsvernområde I samband med styremøtet 26. mai var det befaring i Øksfjorden med strat frå Husjordøya. Foranledninga til dette var rapporten om samiske kuturminner som var utarbeidd av Sametinget på oppdrag frå nasjonalparkstyret i 2014, og Arne Håkon Thomassen var med. Befaringa starta med rundtur i kulturminneløypa på Husjordøya, før vegen gikk innover med ribb først til Austpollen og deretter Vestpollen for ein kikk på utvalde samiske og norske kulturminner der. Hennes 15. februar 2016 Brit E Grønmyr Nasjonalparkforvaltar Møysalen Side 6-28-

29 MØYSALEN NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2015/75-0 Saksbehandler: Brit Grønmyr Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Møysalen nasjonalparkstyre 8/ Registrering i Brønnøysundregistret og vurdering av selvstendig økonomi for nasjonalparkstyret Forslag til vedtak Møysalen nasjonalparkstyre ønsker å fortsette med å ha økonomisystemet sitt under Fylkesmannen. Vedlagte brev fra Miljødirektoratet blir tatt til orientering, og Møysalen nasjonalparkstyre sender inn vedlagte skjema for opprettelse av eget organisasjonsnummer i Brønnøysundregisteret. Bakgrunn De reviderte vedtektene for Møysalen nasjonalparkstyre og de andre verneområdestyrene fra 2015 slår fast at nasjonalparkstyret er en juridisk person. Dette innebærer at nasjonalparkstyret kan inngå avtaler og ta på seg forpliktelser innenfor de økonomiske rammene styret har. Derfor må styra som de andre juridiske personene i landet skaffe seg et organisasjonsnummer, og dette blir gjort ved å registrere seg i Brønnøysundregisteret. I tillegg til dette kan styret få overført driftsmidler og tilskudd direkte basert på innmeldte behov og søknader om tilskudd. For å få dette må det opprettes en egen konto, og denne skal driftes i tråd med økonomibestemmelsene for staten. Dette betyr at det skal etableres system og rutiner for intern kontroll. Regnskapet som blir levert skal være revisorbekrefta. Se ellers vedlagte brev for detaljer rundt dette. Vurdering I dag går økonomien til nasjonalparkstyret gjennom Fylkesmannen. Det vil si at styret har egne poster for de tre felta det blir tildelt midler på, Drift av sekretariatet, drift av styret og bestillingsdialogmidler. Det er forvalter som attesterer fordringene som går gjennom disse postene, forvalter har innsyn i regnskapsprogrammet og styret kan få innsyn i dette gjennom forvalter når det måtte være ønskelig. Fylkesmannen er dessuten rådgiver når forvalteren, som ikke har noe særlig med regnskapsteknisk erfaring, trenger råd om alt fra skriving av anbudsdokument og kontrakter til føring av -29-

30 utgifter. For forvaltar sin del vil det derfor være mest fordelaktig om styret fremdeles har felles økonomisystem som Fylkesmannen. I tillegg til personressursinnsatsen vil oppfølging av eget økonomisystem kreve egne midler, til blant annet revisor. Av grunnene over blir det innstilt på at styret ikke skal ha selvstendig økonomisystem, og at brevet fra Miljødirektoratet blir tatt til orientering. Vedlegg: 1 MOYSAL - Informasjonsbrev til nasjonalpark- og verneområdestyrene med vedlagt skjema for samordnet registermelding Andre relevante dokumenter, ikke vedlagt: Vedtekter for Møysalen nasjonalparkstyre, vedlagt sak om valg av leder og nestleder for styret -30-

31 Side 1 av 1 Fra: Kari Killi Olsen[kari.killi.olsen@miljodir.no] Dato: :50:19 Til: Kollstrøm, Rolf; Vistnes, Ingunn Ims; Salmila, Karoline; Blixgård, Asgeir; Etnestad, Hanne; Skansen, Ronny; Lamo, Torhild; Wika, Jannike Elise; Bach, Steinar; Haug, Astrid Alice; Tødås Tore; Børve, Lars; Bjurstedt, Carl Severin; Nedrelo, Eldrid; Dalen, Bjørn; Moen, Hege Sæther; Knagenhjelm, Maria Collett; Røyrvik, Alf Erik; Sødergren, Guro; Odden, Alf; Haugen, Tarjei; Vikøyr, Bjørn; Buttingsrud, Trond Erik; Köller, Peter C. A.; Olsen, Monika; hege.jaren@rollag.kommune.no; Sveen, Kari; Snøtun, Magnus; Ullring, Ulf; Nornes, Anbjørg; Birkeland, Ingve; Skjemstad, Oddrun; Skjemstad, Oddrun; Benonisen, Rune; Baardvik, Bjørn Morten; Grevrusten, Stein Magne; Sørensen, Raymond; Nystuen, Hilde; Kildahl, Henriette Othilie Bøe; Berger, Marit Sophie; Thyrum, Kirsten; Grønmyr, Brit; Strandli, Bjørn; Sørlie, Kristine; Ingvaldsen, Inge Sollund; Rofstad, Gunnar Kopi: postmottak@kld.dep.no; FMAA Postmottaket; FMBU Postmottak; FMFI, Arkiv; FMHE Postmottak; Fylkesmannen i Hordaland, *Postmottak; Fylkesmannen i Møre og Romsdal; FMNO Postmottak Fylkesmannen i Nordland; FMNT Postmottak; Fylkesmannen i Oppland - postmottaket; Postmottak Oslo og Akershus; FM Rogaland, Postmottak; FMSF Postmottak; FMST Postmottak; FMTE Postmottak; fmtrpostmottak; FMVA Postmottak; Postmottak Vestfold; *Fmos Postmottak Fylkesmannen i Østfold Tittel: Informasjonsbrev til nasjonalpark- og verneområdestyrene Vår ref.: 2015/ Vedlagt følger brev fra Miljødirektoratet. Brevet sendes elektronisk uten underskrift, og skal betraktes som et originalt dokument. Papirdokument vil ikke bli ettersendt. Vi ber om at offisielle svar og henvendelser til Miljødirektoratet gjøres til post@miljodir.no Med hilsen Kari Killi Olsen konsulent, Naturavdelingen Miljødirektoratet Telefon: / Mobil: E-post: kari.killi.olsen@miljodir.no file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephfmno/816303_fix.html

32 -32-

33 -33-

34 -34-

35 -35-

36 -36-

37 -37-

38 MØYSALEN NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2016/96-0 Saksbehandler: Brit Grønmyr Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Møysalen nasjonalparkstyre 9/ Høring av forslag til endringer motorferdselsregelverket - bruk av elsykler i utmark og persontransport i utmarksnæring. Forslag til vedtak Møysalen nasjonalparkstyre synest det er positivt med en avklaring av el-sykkelen i lovverket. Av grunnene i vurderinga under ønsker Møysalen nasjonalparkstyre at el-sykler i verneforskriftene blir behandla som i motorferdselslovgivinga, og blir «i utgangspunktet forbudt», og ikke blir definert som vanlige sykler om det fell innenfor 2-5 pkt 12 i kjøretøyforskrifta. Bakgrunn Miljødirektoratet sender her ut to høringer. Den ene er om endringer i motorferdselsreglementet som gjelder adgang til persontransport i utmarksnæring. Dette blir regnet som ikke relevant for nasjonalparkstyret da det kun gjelder endringer i motorferdselsreglementet. Verneforskriftene gjelder før motorferdselsreglementet, og det er dette nasjonalparkstyret forholder seg til. Den andre høringa er om bruk av elsykler i utmark. Den har innvirkning på verneforskriftene, og saksutredninga vil derfor konsentrere seg om denne. Målet med høringa er å plassert el-sykkelen i lovverket og få inn ei regulering av bruken av den i utmark. Høringsfristen er sett til 4. mars Grunnlaget for avgjørelsen I kjøretøyforskriften er el-sykkel opp til en viss effekt og fart definert som sykkel, jfr 2-5 pkt

39 I Motorferdselslova er el-sykkel definert som motorisert kjøretøy, jfr 2, og er i utgangspunktet forbudt i utmark. Motorferdsel er i utgangspunktet forbudt etter verneforskriftene, jfr i verneforskrifta for Møysalen lvo, for Møysalen nasjonalpark og 3-3 for Svellingsflaket lvo. Begrepet «motorferdsel» er ikke nærmere definert i verneforskriftene, men Miljødirektoratet legg i høringa dagens definisjon etter motorferdselslova til grunn, og bruk av el-sykler er slik i dag forbudt i verneområda som Møysalen nasjonalparkstyre har ansvaret for. Verneforskriftene for Møysalen nasjonalpark ( 3-4.3) og Møysalen landskapsvernområde ( 3 5.3) når det gjeld sykling er likelydende: «Sykling og organisert bruk av hest er bare tillatt på veier eller traseer som er godkjent for bruk i forvaltningsplanen.» Forvaltningsplana for Møysalen seier dette under punkt Retningslinjer for forvaltningen: «I begge verneområdene kan sykling og organisert bruk av hest tillates langs faste traseer fastlagt i forvaltningsplanen. Fylkesmannen ønsker å prioritere friluftsliv til fots i verneområdene, og det legges derfor ikke opp til å opprette egne traseer for sykling og organisert hesteridning. Det er heller ikke kommet noen innspill om dette.» I Svellingsflaket lvo er det ikke eigne bestemmelser for sykling. Høringa åpner for to endringar som kan påverke nasjonalparkstyret sitt verkeområde, den første direkte og den andre indirekte: Forslag til ordlyd i eiga forskrift som gjeld for alle verneområde: «Bruk av motorisert kjøretøy som etter vegtrafikklovgivningen regnes som sykkel er unntatt fra motorferdselsforbudet i forskrifter vedtatt med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) kapittel V eller lov 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern kapittel II. Verneforskriftenes regler for bruk av sykkel gjelder for slikt kjøretøy.» Forslag i motorferdselslovgivinga: Ny 2a. i Forskrift om motorferdsel i utmark og på islagte vassdrag: «Bruk av motorisert kjøretøy som etter vegtrafikklovgivningen regnes som sykkel er tillatt på veg og opparbeidet sti i utmark. Kommunen kan i forskrift bestemme at ferdsel som nevnt i første ledd likevel ikke skal være tillatt i bestemte områder eller på nærmere angitte stier og veger. Reglene i paragrafen her gjelder også i områder omfattet av lov om naturområder i Oslo og nærliggende kommuner (markaloven).» Alternativt -39-

40 «Bruk av motorisert kjøretøy som etter vegtrafikklovgivningen regnes som sykkel er tillatt på veg og sti i utmark. Kommunen kan i forskrift bestemme at ferdsel som nevnt i første ledd likevel ikke skal være tillatt i bestemte områder eller på nærmere angitte stier og veger. Reglene i paragrafen her gjelder også i områder omfattet av lov om naturområder i Oslo og nærliggende kommuner (markaloven).» Vurdering Sykling på vanlig tråsykkel er i utgangspunktet strengt regulert i verneforskriftene, og selv om det er ei åpning for å tillate det gjennom regulering i Forvaltningsplana, er det ikke lagt ut slike veger eller traseer her. Forslaget til ny ordlyd i forskrift som gjelder verneforskriftene vil derfor ikke ha noen umiddelbar effekt for Møysalen np og lvo, men er en grei avklaring å ha med seg ved eventuelle senare vurderinger av sykling i parken, da el-sykler blir sidestilte med vanlige tråsykler. Motorferdsellova gjelder også i verneområda, og el-sykling utenfor veg og opparbeidet sti vil derfor være forbudt uavhengig av hvordan verneforskriftene regulerer bruk av sykkel. Slik dette forslaget er dkrevet blir motorferdselsforskrifta strengere enn verneforskrifta, da motorferdselsforskrifta brukar ordet «opparbeidet sti», alternativt kun «sti» der verneforskrifta bruker det mer generelle ordet «traseer». Da blir motorferdselslovgivinga innskrenkende i forhold til verneforskriftene, og kan medføre at en eventuell sykkeltrase som styret legg ut blir begrensa til vanlig tråsykkel på grunn av motorferdselsreglementet. Dette i seg selv trenger ikke å være et problem, men det kompliserer unødig og det kan virke kunstig at verneforskriftene og motorferdsellovgiving for utmark opererer med ulike kategoriseringer av el-sykler. Det hadde vært lettere å forholde seg til viss kategoriseringa var entydig, og i og med at en ved å bruke definisjonen i kjøretøyforskrifta får en type el-sykkel som blir definert som sykkel og en annen type el-sykkel som ikke blir definert som kjøretøy blir det hele mer komplisert. I innstillinga blir det derfor foreslått å legge definisjonen i motorferdsellovgivinga som regulerer motorferdsel i utmark til grunn for endringene i verneforskriftene heller enn definisjonen i kjøretøyforskriften. Vedlegg: 1 Høring av forslag til endringer i regelverk for bruk av el-sykler i utmark og behov for endring i forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark 2 Høringsnotat - Bruk av el-sykler i utmark Andre relevante dokumenter, ikke vedlagt: Verneforskrift for Møysalen np Verneforskrift for Møysalen lvo Verneforskrift for Svellingsflaket lvo Forvaltningsplan for Møysalen np og Møysalen lvo Forskrift om bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag Vegtrafikkloven Kjøretøyforskriften -40-

41 Ihht adresseliste Trondheim, Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2015/11684 Saksbehandler: Marit Johanne Birkeland Høring av forslag til endringer i motorferdselregelverket med videre bruk av el-sykler i utmark, høringsnotat fra Miljødirektoratet persontransport i utmarksnæring, høringsnotat fra KLD På oppdrag fra Klima- og miljødepartementet (KLD) sender Miljødirektoratet på høring følgende: 1. El-sykler i utmark: Høring av forslag til endringer i markaloven, forskrift om bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag, verneforskrifter og friluftsloven om bruk av el-sykler i utmark Klima- og miljødepartementet har i brev av 26. oktober 2015 gitt Miljødirektoratet i oppdrag å utarbeide et høringsbrev med forslag om å tillate motorferdsel ved bruk av el-sykler i utmark innenfor visse rammer, samt vurdere hvilke lov- og forskriftsendringer som er nødvendige for å gjennomføre en slik oppmykning. I tråd oppdraget sender Miljødirektoratet nå på høring forslag til endringer i lov om naturområder i Oslo og nærliggende kommuner (markaloven), forskrift om bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag og verneforskrifter. Miljødirektoratet fremmer i høringsbrevet også forslag til en endring i friluftsloven Persontransport i utmarksnæring: Høring om behov for endringer i forskrift om bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag som åpner for å kunne tillate persontransport i utmarksnæring I juni 2015 vedtok Stortinget endringer i motorferdselloven som åpner for at kommunen kan fastsette snøskuterløyper for fornøyelseskjøring. Stortinget traff samtidig et anmodningsvedtak der Stortinget ber regjeringen gjennom forskrift å gi kommunene anledning til å gi tillatelse til bruk av motorkjøretøy på vinterføre til transport av personer, materielle og utstyr i forbindelse med utmarksnæring. Regelverket åpner i dag for at kommunene kan gi tillatelse til transport av materiell Postadresse: Postboks 5672, Sluppen, 7485 Trondheim Telefon: 03400/ Faks: E-post: post@miljodir.no Internett: Organisasjonsnummer: Besøksadresser: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim Grensesvingen 7, 0661 Oslo -41-1

42 og utstyr, men Stortingets anmodning gjelder også transport av personer. Klima- og miljødepartementet har med bakgrunn i dette utarbeidet et høringsnotat om behov for endringer i forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag for å åpne for persontransport i utmarksnæring. Departementet har bedt Miljødirektoratet om at denne høringen sendes samtidig med høringen om bruk av el-sykler i utmark. Vedlagt følger høringsnotater til hvert av forslagene. Liste over høringsinstanser følger vedlagt. Vi ber høringsinstansene vurdere om forslagene også bør forelegges underliggende organer mv. som ikke er oppført på lista. Høringsnotater og skjema for å gi tilbakemelding finner du også på høringer. Det er også mulig å sende inn høringskommentarer pr. e-post til post@miljodir.no eller per brev til Miljødirektoratet, postboks 5672 Sluppen, 7485 Trondheim. Vennligst merk brevet/e-post med vår referanse 2015/11684 Høringsfrist er 4. mars Hilsen Miljødirektoratet Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur Berit Lein avdelingsdirektør Terje Qvam seksjonsleder Vedlegg: 1. Høringsnotat høring av forslag til endringer i markaloven, forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag og friluftsloven om bruk av el-sykler 2. Høringsnotat om behov for endringer i forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og vassdrag adgang til persontransport i utmarksnæring Adresseliste Departementene Fylkesmennene Fylkeskommunene Kommunene 2-42-

43 Bad, park og idrett Den norske turistforeningen Finnmarkseiendommen Foreningen Fjellfanten Framtiden i våre hender Friluftsrådenes landsforbund Greenpeace Norge Hovedorganisasjonen Virke Innovasjon Norge Kommunesektorens organisasjon (KS) Landbruksdirektoratet Løvenskiold Skog Miljøstiftelsen Bellona Natur og ungdom NHO Reiseliv Norges Bondelag Norges Cykleforbund Norges fjellstyresamband Norges Hyttelag Norges Hytteforbund Norges Idrettsforbund og olympiske komite Norges Jeger- og Fiskerforbund Norges Miljøvernforbund Norges Naturvernforbund Norges Røde Kors Norges Skogeierforbund Norsk Bonde- og Småbrukarlag Norske Reindriftssamers landsforbund Norsk allmenningsforbund Norsk folkehjelp Norsk friluftsliv Norsk organisasjon for Terrengsykling (NOTS) Norskog Politidirektoratet Riksadvokaten Riksantikvaren Regjeringsadvokaten Syklistenes landsforening SABIMA Sametinget Statskog SF Utmarkskommunenes sammenslutning Vegdirektoratet Verneområdestyrene Villreinnemndene -43-3

44 Villreinrådet i Norge WWF-Norge Økokrim Østmarkas venner -44-4

45 Vedlegg 1 HØRINGSNOTAT Bruk av el-sykler i utmark: Høring av forslag til endringer i markaloven, forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag, verneforskrifter og friluftsloven 1 Innledning Klima- og miljødepartementet har i brev av 26. oktober 2015 gitt Miljødirektoratet i oppdrag å utarbeide et høringsbrev med forslag om å tillate motorferdsel ved bruk av el-sykler i utmark innenfor visse rammer, samt vurdere hvilke lov- og forskriftsendringer som er nødvendige for å gjennomføre en slik oppmykning. Med el-sykler menes i dette høringsnotatet sykler med elektrisk hjelpemotor med maksimal nominell effekt på høyst 0,25kW, og der motorens effekt reduseres gradvis og opphører når sykkelen når en fart på 25 km/t, eller tidligere hvis syklisten slutter og trå eller veive. En el-sykkel må være utstyrt med en trå eller veiveanordning, men det vil være lov å drive fram sykkelen kun ved hjelp av motor inntil en fart på maks 6 km/t. Dette er i samsvar med definisjonen som vegmyndighetene legger til grunn i kjøretøyforskriften 2-5 nr. 12. I oppdragsbrevet viser departementet til at de ønsker en oppmykning av reglene for bruk av elsykler i utmark innenfor visse rammer, for eksempel slik at el-sykler som anses som sykler etter kjøretøyforskriften, jf. definisjonen over, som utgangspunkt skal tillates på veg og sti i utmark, herunder i Marka og i verneområdene. I tråd med dette sender Miljødirektoratet nå på høring forslag til endringer i lov om naturområder i Oslo og nærliggende kommuner (markaloven), forskrift om bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag og verneforskrifter. Miljødirektoratet fremmer i høringsbrevet også forslag tilen endring i friluftsloven 4. Høringsdokumentene og skjema for å gi tilbakemelding finner du på høringer. Det er også mulig å sende inn høringskommentarer pr. e-post til post@miljodir.no eller per brev til Miljødirektoratet, postboks 5672 Sluppen, 7485 Trondheim. Vennligst merk brevet/e-post med vår referanse 2015/11684 Høringsfrist er 4. mars

46 Vedlegg 1 2 Gjeldende rett 2.1 El-sykler etter Vegtrafikkloven Vegtrafikkloven 2 andre ledd definerer «kjøretøy» som «innretning som er bestemt til å kjøre på bakken uten skinner». Videre defineres «motorvogn» som «kjøretøy som blir drevet fram med motor». El-sykler faller i utgangspunktet inn under denne definisjonen. Etter 2 andre ledd i vegtrafikkloven kan Samferdselsdepartementet likevel bestemme at kjøretøy som etter lovens definisjon er motorvogn, ikke skal regnes som motorvogn. Fra og med 23. mars 2015 endret vegmyndighetene sin definisjon av sykkel i 2-5 nr. 12, andre ledd i kjøretøyforskriften og 2 i forskrift om krav til sykkel. Definisjonen omfatter nå også el-sykler. Kjøretøyforskriften 2-5 nr. 12, andre ledd lyder som følger: «Som sykkel regnes også kjøretøy som nevnt i første ledd og som er utstyrt med elektrisk hjelpemotor med maksimal nominell effekt på høyst 0,25 kw hvor hjelpemotorens effekt reduseres gradvis og opphører når kjøretøyet oppnår en hastighet på 25 km/t, eller tidligere hvis syklisten slutter å trå/veive. Det tillates at kjøretøyet har fremdrift kun ved motorkraft opp til 6 km/t. Kjøretøy som nevnt i dette ledd anses ikke som motorvogn etter vegtrafikkloven 2». Endringen av definisjon i kjøretøyforskriften og i forskrift om krav til sykkel innebærer at elsyklister etter trafikkreglene likestilles med andre syklister. 2.2 El-sykler etter motorferdselloven Motorferdselloven 2 definerer motorferdsel som følgende: «Med motorferdsel menes i denne lov bruk av kjøretøy (bil, traktor, motorsykkel, beltebil, snøscooter o.l.) og båt eller annet flytende eller svevende fartøy drevet med motor, samt landing og start med motordrevet luftfartøy». Motorferdselloven regulerer bruk av motordrevne ferdselsinnretninger beregnet på transport av personer eller gods. Loven regulerer ikke bruk av motorredskaper som er for små til å føre en person, og heller ikke bruken av rene leketøysartikler. Motorferdselloven regulerer ikke bruken av ordinære, ikke terrenggående, elektrisk drevne rullestoler. Selv om el-sykler er å betrakte som sykkel etter kjøretøyforskriften, vil slike framkomstmidler fortsatt omfattes av motorferdsellovens virkeområde. All motorisert ferdsel i utmark er som hovedregel forbudt, både på bar og snødekket mark. Dette følger av 3 i motorferdselloven. Motorferdselloven med tilhørende forskrifter gjør imidlertid flere unntak fra forbudet. Unntakene knytter seg i all hovedsak til nyttekjøring. Dette innebærer at bruk av el-sykkel i utmark som hovedregel er forbudt. Forbudet mot motorferdsel gjelder også på veg i utmark som er ikke er opparbeidet for kjøring med bil, for eksempel traktorveger. Slike veger er etter motorferdselloven 2, tredje ledd, definert som utmark

47 Vedlegg El-sykler og markaloven Lov om naturområder i Oslo og nærliggende kommuner (markaloven) gjelder Oslomarka, og har som formål å fremme og tilrettelegge for friluftsliv, naturopplevelse og idrett. Loven skal sikre markas grenser og bevare et rikt og variert natur- og kulturmiljø med kulturminner. Markaloven 10 første ledd angir et forbud mot motorferdsel i utmark. I 10 fjerde ledd andre punktum defineres hva som menes med motorferdsel. Definisjonen tilsvarer definisjonen i motorferdselloven: «bruk av kjøretøy (bil, traktor, motorsykkel, beltebil, snøscooter og lignende) drevet med motor». Det fremgår av 10 første ledd at forbudet bare gjelder med mindre annet følger av loven eller forskrift i medhold av loven. Bestemmelsen inneholder en rekke direkte unntak for motorferdsel knyttet til spesifikke aktiviteter. Loven inneholder per i dag ingen bestemmelse som gir direkte hjemmel for å vedta forskrift om å unnta visse typer motorferdsel fra det generelle forbudet. Av lovens forarbeider framgår det at reglene om motorferdsel i Marka i hovedsak samsvarer med reglene om motorferdsel i motorferdselloven, og at forarbeider og rettspraksis mv. om tolkningen av motorferdsellovens bestemmelser vil ha betydning også for tolkningen av markalovens bestemmelser om motorferdsel (Ot.prp. nr. 23 ( ), særmerknaden til 10). Bruk av el-sykler omfattes av definisjonen av motorferdsel, og dette innebærer at også markaloven gir et generelt forbud mot bruk av el-sykler innenfor markalovens geografiske virkeområde. 2.4 El-sykler og verneforskrifter Det er fastsatt en egen verneforskrift for hvert verneområde, og bestemmelsene om både motorisert og ikke motorisert ferdsel varierer. De fleste verneforskrifter har et forbud mot «motorferdsel» uten at dette er nærmere definert. Det er ofte gjort unntak for motorferdsel i forbindelse med bestemte aktiviteter eller langs bestemte traseer. Verneforskriftene kan inneholde regler om at sykling/bruk av sykkel er forbudt, eller bare tillatt langs visse traseer. Begrepene «sykling»/«bruk av sykkel» er ikke nærmere definert. Begrepet «motorferdsel» er ikke nærmere definert i verneforskriftene, men Miljødirektoratet mener det er naturlig å legge motorferdsellovens definisjon til grunn. Følgelig er bruk av el-sykler forbudt etter de fleste verneforskrifter. 2.5 El-sykler og friluftsloven Friluftsloven regulerer blant annet allmennhetens adgang til å ferdes og å oppholde seg på annen manns eiendom uten særlig samtykke fra grunneier. Bruk av el-sykkel i utmark er ikke en allemannsrett. Det er i utgangspunktet tillatt med motorferdsel på private veger som ikke omfattes av motorferdsellovens utmarksdefinisjon. Friluftsloven 4 åpner imidlertid for at eier av privat veg kan «forby ferdsel med hestekjøretøy, motorvogn, (derunder sykkel med hjelpemotor) og parkering av motorvogn på eller langs vegen». Det framgår av forarbeidene til friluftsloven at presiseringen -47-3

48 Vedlegg 1 «derunder sykkel med hjelpemotor» er ment å favne kjøretøy som knallert eller moped. Ordlyden omfatter imidlertid også el-sykler som etter kjøretøyforskriften 2-5 nr. 12 er definert som vanlig sykkel. 3 Bruk av el-sykler i utmark Sykling som friluftslivsaktivitet er populært. Nesten halvparten (43%) av den voksne befolkningen bruker sykkel som fremkomstmiddel på turer i naturen, mens en fjerdedel driver med terrengsykling. I tillegg er sykkel et framkomstmiddel som brukes mye til transport. El-sykler har blitt populære, og salg av sykler med hjelpemotor har økt kraftig de siste årene. Det omsettes i dag alle typer sykler med hjelpemotor både vanlige bysykler, terrengsykler og fatbikes (terrengsykler med brede dekk). Bruk av el-sykler i utmark er forbudt, jf. definisjonen av «motorferdsel» gitt i motorferdselloven og markaloven. Miljødirektoratet har samtidig inntrykk av at få er kjent med at bruk av el-sykler i utmark som hovedregel er forbudt. Miljødirektoratet har i vår faglige tilrådning til Klima- og miljødepartementet av 26. mars vurdert det som lite hensiktsmessig å ha et absolutt forbud mot bruk av el-sykler i utmark. Et absolutt forbud vil berøre områder der det ikke er knyttet miljømessige ulemper til bruk av el-sykler, og der et forbud kan være til hinder for økt bruk av el-sykler som et «grønt» framkomstmiddel for daglige gjøremål. Dette kan være opparbeidede turveier som tjener som snarveier på tur til jobb, skole, barnehage, butikk m.v. Miljødirektoratet ser også at bruk av el-sykler kan bidra til å få flere brukergrupper til å bruke sykkel til daglige gjøremål, og at en åpning for bruk av el-sykkel slik sett kan være positivt ut fra et folkehelseperspektiv. Etter vår vurdering vil det ikke være store ulemper knyttet til bruk på for eksempel brede turveier eller traktorveier som etter motorferdselloven omfattes av utmarksbegrepet. En el-sykkel vil trolig ikke forurense eller støye. Direktoratet ser samtidig en rekke utfordringer med økende bruk av el-sykler i utmark. For friluftslivet kan en større økning i bruk av el-sykler i utmark bidra til å øke konfliktnivået som allerede er mellom gående og syklende flere steder. El-sykler kan innebære at flere oppnår større fart enn vanlige sykler på flater og i motbakker, noe som kan være en ulempe for gående som oppsøker skog, mark og fjell for rekreasjon. Økt fart kan også påvirke sikkerheten, eller følelsen av sikkerhet, til de som ferdes i skog og mark. El-sykler kan samtidig ha større rekkevidde enn vanlige tråsykler, og utviklingen av nye terrengmodeller og stadig bedre batterier vil øke rekkevidden ytterligere. Dette betyr at el-sykler vil kunne transportere mennesker lengre inn i fjellområder enn hva som er mulig til fots eller ved hjelp av vanlige tråsykler. Større rekkevidde vil kunne medføre økte forstyrrelser inn i sårbare områder, noe som kan gi negative effekter for eksempel i form av forstyrrelse av dyrelivet og andre hensyn som motorferdselloven ivaretar i dag. Det er ikke nødvendigvis kjøretøyet i seg selv som forårsaker forstyrrelsen, men mennesket på kjøretøyet

49 Vedlegg 1 En generell åpning for bruk av el-sykler i utmark kan gjøre det enklere å sykle i utmark på enkle stier og tråkk, noe som igjen kan åpne for bruksmåter som er lite vanlige i dag, f.eks. downhill i områder utenfor alpinbakker. Dette kan være aktiviteter, som hvis det får et omfang, kan bidra til økt terrengslitasje og nye brukerkonflikter. Vi har per i dag ikke kjennskap til om el-sykler kan forårsake større terrengslitasje enn vanlige sykler, men ut fra at el-sykler gjerne gir mer kraft i tråkket kan dette være en problemstilling. 4 Forslag til regelverksendringer som åpner for bruk av el-sykler i utmark Klima- og miljødepartementet har bedt om en åpning for bruk av el-sykler i utmark innen gitte rammer, for eksempel ved at bruk av el-sykler tillates på sti og vei. En åpning for el-sykler i utmark forutsetter en endring i forskrift om bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag. Departementet har i oppdraget lagt til grunn at denne adgangen også skal gjelde i marka og i verneområder. Miljødirektoratet har derfor utarbeidet forslag til endringer i markaloven, i forskrift om bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag, og i verneforskriftene som åpner for bruk av el-sykler innen visse rammer. 4.1 Lov om naturområder i Oslo og nærliggende kommuner (markaloven) Markalovens definisjon av motorferdsel er som nevnt sammenfallende med definisjonen i motorferdselloven. Selv om markaloven 10 første ledd forutsetter at en i forskrift kan gjøre unntak fra motorferdselforbudet, inneholder loven ingen generell hjemmel for å vedta en slik forskrift. Miljødirektoratet mener den raske tekniske utviklingen innen el-sykler tilsier at regelverket bør ha fleksibilitet for å ta høyde for problemstillinger som etter hvert kan komme. Vi ser det derfor som mest hensiktsmessig at bruken av el-sykler reguleres i forskrift. Vi foreslår derfor at det følgende inntas et nytt sjette ledd i markaloven 10: Departementet kan ved forskrift tillate motorferdsel med kjøretøy som etter vegtrafikklovgivningen regnes som sykkel. Forskriften kan gi nærmere regler om bruken av slikt kjøretøy. Vi foreslår videre at nærmere regler om bruken av el-sykkel gis i bestemmelse i forskrift for bruk av motorkjøretøy i utmark og på islagte vassdrag, som også hjemles i markaloven. 4.2 Forskrift om bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag Bruk av el-sykkel er motorferdsel i henhold til motorferdsellovens definisjon og virkeområde. Med hjemmel i motorferdselloven 4 tredje ledd kan departementet gi en bestemmelse i forskrift om bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag om når og hvor bruk av el-sykkel er -49-5

50 Vedlegg 1 tillatt. Miljødirektoratet foreslår derfor en ny 2a. i forskrift om bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag som åpner for slikt formål. Som nevnt over foreslår vi at paragrafen også hjemles i ny bestemmelse i markaloven. Ny 2a. i forskriften: Bruk av motorisert kjøretøy som etter vegtrafikklovgivningen regnes som sykkel er tillatt på veg og opparbeidet sti i utmark. Kommunen kan i forskrift bestemme at ferdsel som nevnt i første ledd likevel ikke skal være tillatt i bestemte områder eller på nærmere angitte stier og veger. Reglene i paragrafen her gjelder også i områder omfattet av lov om naturområder i Oslo og nærliggende kommuner (markaloven). Forslaget til bestemmelse, første ledd første setning, åpner for at el-sykler kan benyttes uten å søke kommunen om tillatelse på veg og opparbeidet sti i utmark. Henvisningen til vegtrafikklovgivninga innebærer at kjøretøy som etter kjøretøyforskriften regnes som sykkel også kan brukes i utmark slik bestemmelsen åpner for. Lovlig bruk er avgrenset til veg og opparbeidet sti i utmark, men ikke overalt i utmark. Med veg og opparbeidet sti menes veger og stier som til enhver tid har et fast og jevnt toppdekke, og som er opparbeidet for god framkommelighet for ferdsel til fots, med vanlig sykkel, barnevogn med videre. Denne definisjonene vil i stor grad være sammenfallende med stier og veger som i forbindelse med tilrettelegging for friluftsliv betegnes som turveger. Stier som i mindre grad er opparbeidet faller utenfor definisjonen. Som veg regnes også landbruksveger slik de er definert i «normaler for bygging av landbruksveger» klasse 1-8. Bestemmelsens andre ledd gir kommunen adgang til å bestemme at ferdsel som nevnt likevel ikke skal være tillatt i bestemte områder eller på angitte stier eller veger. Miljødirektoratet ser at det kan være vanskelig å forutse hvordan utviklingen av bruk av el-sykler i utmarka blir, og at det derfor er viktig at kommunen har et virkemiddel for å kunne regulere slik bruk. Dersom det for eksempel oppstår brukerkonflikter mellom el-syklister og gående på populære turveier, eller det viser seg at samlet belastning medfører betydelig terrengslitasje, kan kommunen forby el-sykler i bestemte områder. Bestemmelsens tredje ledd er tatt inn av informasjonshensyn og påpeker at denne bestemmelsen også er hjemlet i markaloven. Endringsforslaget innebærer ikke at bruk av el-sykler i utmark blir en allemannsrett, og grunneier vil fortsatt kunne nekte slik ferdsel over sin eiendom. Avgrensningen til «veg og opparbeidet sti» En ulempe med å avgrense adgangen til bruk av el-sykler i utmark til «veg og opparbeidet sti» kan være at dette ikke er en entydig definisjon. I enkelte tilfeller vil det være en konkret vurdering om en sti er opparbeidet eller ikke, og i slike tilfeller kan det være vanskelig for brukerne, og for de som skal håndheve regelverket, å vite hvor det er lovlig å ferdes. Direktoratet har vurdert om avgrensningen kun burde vært til «sti og vei». En slik avgrensning er heller ikke entydig, men det vil være tilsvarende begrep som friluftsloven bruker når det gjelder vanlige sykler

51 Vedlegg 1 En avgrensning til «sti og veg», uten krav til opparbeiding, vil innebære at det legges til rette for bruk på mindre oversiktlige stier og tråkk. Direktoratet legger til grunn at det på smale og slitasjesvake stier forekommer konflikter mellom turgåere og vanlige syklister, og at en åpning for el-sykler kan forsterke slike konflikter. En slik avgrensning åpner også for bruk i langt flere områder, noe som med el-sykkelens stadig økende rekkevidde kan innebære risiko for økt ferdsel inn i sårbare områder for naturmangfold. I vurderingen har direktoratet lagt til grunn at bruk av el-sykler i utmark fortsatt er motorferdsel, og at en avgrensning til «veg og opparbeidet sti» lang på vei vil dekke samfunnsnyttige formål med tanke på en oppmykning av regelverket. Det vil for eksempel åpne for bruk av el-sykler på turveger som benyttes som transportårer i forbindelse med daglige gjøremål. Avgrensningen åpner også for bruk av el-sykkel på turveger i markaområder og liknende, noe som kan bidra til at nye grupper kan komme seg på tur i naturen. Som tidligere nevnt har det vært en kraftig økning i salg av el-sykler, og trolig også en økning i antall terrengsykler og fatbikes med hjelpemotor som selges. Den teknologiske utviklingen går raskt, rekkevidden øker, prisene synker og el-sykler vil trolig bli mer og mer vanlig i årene framover. Vi har likevel liten kunnskap om hvordan utviklingen av bruk av el-sykler i utmarka blir, og hvilke konsekvenser bruk av el-sykler kan få for sårbart naturmangfold, terrengslitasje og brukerkonflikter med andre brukere av naturen. Miljødirektoratet ber om tilbakemelding på vårt forslag til avgrensning til «veg og opparbeidet sti», opp mot et alternativ der det ikke stilles krav til at stien skal være opparbeidet. 4.3 Verneområdene Ferdsel i verneområder reguleres av den enkelte forskrift. Det er per i dag registrert ca verneforskrifter i Lovdata. Hvilke regler som gjelder for motorferdsel/bruk av sykkel varierer. En overveiende del av forskriftene vedtatt etter 1970 vil imidlertid ha forbud mot motorferdsel som også rammer bruk av el-sykler. Endringer i verneforskrifter vedtatt etter naturmangfoldloven må etter naturmangfoldloven 34 i utgangspunktet vedtas av Kongen. Det fremstår som uhensiktsmessig å endre hver enkelt forskrift. Miljødirektoratet foreslår derfor at endringene gjøres i form av en forskrift som vedtas ved kongelig resolusjon og som gjelder for alle verneområder opprettet i medhold av naturmangfoldloven og naturvernloven av 1970 med følgende innhold: Bruk av motorisert kjøretøy som etter vegtrafikklovgivningen regnes som sykkel er unntatt fra motorferdselsforbudet i forskrifter vedtatt med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) kapittel V eller lov 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern kapittel II. Verneforskriftenes regler for bruk av sykkel gjelder for slikt kjøretøy. Forskriften innebærer at bruk av el-sykkel etter verneforskriften tillates i samme omfang som bruk av sykkel. Motorferdselloven (og markaloven for verneområder i Marka) gjelder også i verneområdene, og el-sykling utenfor veg og opparbeidet sti vil derfor være forbudt uavhengig av hvordan verneforskriftene regulerer bruk av sykkel. Der verneforskriften forbyr eller regulerer bruk av sykkel, vil disse reguleringene også gjelde for bruk av el-sykkel. Miljødirektoratet ser for seg at malen for verneområdeforskrifter tilpasses slik at reglene for bruk av el-sykkel fremgår direkte av verneforskrifter som vedtas i fremtida

52 Vedlegg 1 5 Forslag til endring i friluftsloven Miljødirektoratet vurderer det som lite hensiktsmessig at bruk av el-sykler skal omfattes av et generelt forbud mot bruk av motorvogn som en grunneier har satt på private veger som ikke omfattes av utmarksdefinisjonen. Direktoratet foreslår derfor at friluftsloven 4 endres ved at presiseringa «(derunder sykkel med hjelpemotor)» strykes. Vi legger da til grunn at begrepet «motorvogn» skal forstås i samsvar med det som etter vegtrafikklovgivningen regnes som motorvogn. Endringa innebærer dermed at eier av privat veg ikke kan forby bruk av el-sykkel. Endringa medfører ikke at ferdsel med el-sykkel i utmark blir en allemannsrett etter 2. 4 (Ferdsel med motorvogn og hestekjøretøy) skal lyde som følger: Når ikke annet er bestemt, kan eier av privat veg forby ferdsel med hestekjøretøy, motorvogn, (derunder sykkel med hjelpemotor) og parkering av motorvogn på eller langs vegen. Ved offentlig veg er det tillatt å parkere i utmark, såfremt det ikke volder nevneverdig skade eller ulempe. 6 Økonomisk og administrative konsekvenser Miljødirektoratet erfarer at mange er ukjent med dagens regelverk for bruk av el-sykkel i utmark, og at det allerede i dag er et informasjonsbehov knyttet til å gjøre regelverket kjent. I forbindelse med endringer i regelverket mener direktoratet at det er nødvendig å gjøre regelverket kjent for allmennheten. El-sykler er lette å manipulere, for eksempel slik at motoren gir framdrift uten bruk av pedalene eller at hjelpemotoren ikke slutter å virke når den passerer 25 km/t. Det vil derfor vær en utfordring for kontrollmyndigheten å skille lovlige fra ulovlige kjøretøy. Videre er det en utfordring at oppdagelsesrisikoen av regelbrudd i utmark i utgangspunktet er lav på grunn av liten oppsynsdekning. Skal det gjøres en tilstrekkelig jobb med å forebygge og slå ned på bruk av el-sykler utenfor opparbeidete stier og veger, bør det dermed settes av midler til økte oppsynsressurser. Ut over dette kan vi ikke se andre økonomiske konsekvenser av forslaget. 7 Samlet fremstilling av endringsforslagene Markaloven I lov 5. juni 2009 nr. 35 om naturområder i Oslo og nærliggende kommuner (markaloven) gjøres følgende endringer: -52-8

53 Vedlegg 1 Ny 10 sjette ledd skal lyde: Departementet kan ved forskrift tillate motorferdsel med kjøretøy som etter vegtrafikklovgivningen regnes som sykkel. Forskriften kan gi nærmere regler om bruken av slikt kjøretøy. Forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag I forskrift 15. mai 1988 nr 356 for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag gjøres følgende endringer: Ny 2a. i forskriften: Bruk av motorisert kjøretøy som etter vegtrafikklovgivningen regnes som sykkel er tillatt på veg og opparbeidet sti i utmark. Kommunen kan i forskrift bestemme at ferdsel som nevnt i første ledd likevel ikke skal være tillatt i bestemte områder eller på nærmere angitte stier og veger. Reglene i paragrafen her gjelder også i områder omfattet av lov om naturområder i Oslo og nærliggende kommuner (markaloven). Alternativt skal bestemmelsen lyde: Bruk av motorisert kjøretøy som etter vegtrafikklovgivningen regnes som sykkel er tillatt på veg og sti i utmark. Kommunen kan i forskrift bestemme at ferdsel som nevnt i første ledd likevel ikke skal være tillatt i bestemte områder eller på nærmere angitte stier og veger. Reglene i paragrafen her gjelder også i områder omfattet av lov om naturområder i Oslo og nærliggende kommuner (markaloven). Verneforskrifter Med hjemmel i naturmangfoldloven 34 fjerde ledd, jf. 35, 36, 37, 38 og 77 vedtas følgende forskrift: Forskrift om bruk av el-sykkel i verneområder Bruk av motorisert kjøretøy som etter vegtrafikklovgivningen regnes som sykkel er unntatt fra motorferdselforbudet i forskrifter vedtatt med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) kapittel V eller lov 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern kapittel II. Verneforskriftenes regler for bruk av sykkel gjelder for slikt kjøretøy. Friluftsloven I lov 28. juni 1957 nr. 16 om friluftslivet gjøres følgende endring: 4 skal lyde: 4 (Ferdsel med motorvogn og hestekjøretøy) skal lyde som følger: Når ikke annet er bestemt, kan eier av privat veg forby ferdsel med hestekjøretøy, motorvogn (derunder sykkel med hjelpemotor), og parkering av motorvogn på eller langs vegen

54 Vedlegg 1 Ved offentlig veg er det tillatt å parkere i utmark, såfremt det ikke volder nevneverdig skade eller ulempe

55 Vedlegg 2 HØRINGSNOTAT FRA KLIMA- OG MILJØDEPARTEMENTET Persontransport i utmarksnæring: Høring om behov for endringer i forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag 1 Innledning Klima- og miljødepartementet har utarbeidet et høringsnotat om behov for endringer i forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag når det gjelder adgang til persontransport i utmarksnæring. Departementet har bedt Miljødirektoratet om at dette sendes sammen med høringen på bruk av el-sykkel i utmark. Stortinget vedtok våren 2015 endringer i motorferdselloven som åpner for at kommunen kan fastsette snøscooterløyper for fornøyelseskjøring. Samtidig med at Stortinget vedtok endringene i motorferdselloven, traff Stortinget et anmodningsvedtak der Stortinget ber regjeringen om gjennom forskrift å gi kommunene anledning til å gi tillatelse til bruk av motorkjøretøy på vinterføre til transport av personer, materiell og utstyr i forbindelse med utmarksnæring, etter søknad. Det eksisterer allerede en egen hjemmel for kommunen til å tillate transport av materiell og utstyr i utmarksnæring, jf. forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag 5a. Stortingets anmodning gjelder imidlertid også transport av personer. Persontransport som ledd i utmarksnæring for eksempel organiserte snøscooterturer kan skje i snøscooterløypene som kommunene nå kan fastsette i medhold av de nye bestemmelsene i motorferdselloven 4a. Kommunene kan herunder fastsette løyper i medhold av disse bestemmelsene til for eksempel utkikkspunkter for nordlys eller andre attraktive mål. Departementet er derfor noe usikker på behovet for en egen tillatelsesbestemmelse om adgang til transport av personer i forbindelse med utmarksnæring. Departementet ber i høringen spesielt om kommunenes tilbakemelding på om det eksisterer et slikt behov, og hvorfor dette eventuelt ikke kan dekkes av de nye reglene om snøscooterløyper. Dersom et slikt behov likevel er til stede, foreslår departementet å endre 5a slik at den også omfatter transport av personer. Adgangen begrenses til å gjelde transport på vinterføre etter bestemte traseer og til bestemte mål, og kjøringen må ha et annet formål enn å transportere folk lengre inn i marka eller på fjellet for å få et enda bedre utgangspunkt for skitur eller andre aktiviteter som f.eks skikjøring eller kiting

56 Vedlegg 2 Høringsdokumenter og skjema for å gi tilbakemelding finner du også på høringer. Det er også mulig å sende inn høringskommentarer pr. e-post til post@miljodir.no eller per brev til Miljødirektoratet, postboks 5672 Sluppen, 7485 Trondheim. Vennligst merk brevet/epost med vår referanse 2015/11684 Høringsfrist er 4. mars Gjeldende rett Utgangspunktet er at all motorisert ferdsel i utmark er forbudt, på både bar og snødekt mark, jf. 3 i motorferdselloven. Med motorferdsel menes bruk av kjøretøy, båt eller andre flytende eller svevende fartøyer drevet med motor, samt landing og start med motordrevet luftfartøy (motorferdselloven 2). Loven gjelder uavhengig av energikilde, hvilket bl.a. innebærer at kjøretøyer drevet med elektriske motorer omfattes av loven. Lovens formål er ut fra et samfunnsmessig helhetssyn å regulere motorferdselen i utmark og vassdrag med sikte på å verne om naturmiljøet og fremme trivselen. Det fremgår av lovens forarbeider at utgangspunktet for reguleringen av motorisert ferdsel i utmark er å søke å begrense ferdselen til formål og behov som har en allment akseptert nytteverdi, og derved begrense unødvendig kjøring og fornøyelseskjøring. Samtidig skal regelverket sikre at den kjøring som er tillatt skjer til minst mulig skade og ulempe for naturmiljø og friluftsliv (Ot.prp. nr. 45 ( ), Ot.prp. nr. 60 ( )). Motorferdselloven med tilhørende forskrifter gjør flere unntak fra forbudet mot motorisert ferdsel i utmark. Unntakene knytter seg hovedsakelig til nyttekjøring, som for eksempel politi-, ambulanse- og redningstjeneste, oppsyns- og tilsynstjenester etablert med hjemmel i lov, person- og godstransport i jordbruks-, skogbruks- og reindriftsnæring, forsvarsøvelser mv. Bruk av motorkjøretøyer, herunder snøscootere (beltemotorsykler), i utmark og på islagte vassdrag kan bare skje i samsvar med forskrift gitt av departementet, jf. motorferdselloven 4a. I all hovedsak finner vi disse bestemmelsene i forskrift 15. mai 1988 nr. 356 for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag. Enkelte typer bruk er tillatt direkte i medhold av forskriften. Andre typer bruk krever tillatelse fra kommunen etter søknad. Loven og forskriften åpner bare i begrenset grad for motorisert ferdsel som ikke er ansett som nødvendig nyttekjøring. Etter lovendringene i juni 2015 kan kommunen, dersom den ønsker det, fastsette snøscooterløyper for fornøyelseskjøring, jf. motorferdselloven 4a og forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag 4a. For å sikre at hensynet til friluftsliv og naturmangfold ivaretas setter bestemmelsene rammer for hvor løypene kan legges og for kommunenes saksbehandling

57 Vedlegg 2 Før lovendringene i 2015 kunne snøscooterkjøring uten klare nytteformål kun skje i Finnmark og Nord-Troms, der det gjaldt egne regler, samt i et begrenset antall isfiskeløyper i de nordlige delene av landet. Som følge av innføringen av adgangen til å etablere snøscooterløyper i alle kommuner er disse bestemmelsene opphevet med virkning fra Forskriften om bruk av motorkjøretøy i utmark og vassdrag inneholder også en dispensasjonshjemmel i 6 som gir kommunestyret myndighet til i unntakstilfelle å gi dispensasjon til kjøring dersom søkeren påviser et særlig behov som ikke knytter seg til turkjøring, og som ikke kan dekkes på annen måte. Bestemmelsen er streng og åpner, som det fremgår av ordlyden, ikke for ren fornøyelseskjøring. Bestemmelsen åpner heller ikke for fornøyelseskjøring som tilbys gjennom reiselivsvirksomhet. Med andre ord vil løyper for snøscootersafari etc. ikke kunne tillates etter denne bestemmelsen. To bestemmelser i forskriften åpner for tillatelser til kjøring som ledd i utmarksnæring. Etter 5 første ledd bokstav d kan kommunen gi tillatelse til kjøring i utmarksnæring for fastboende på vinterføre. Etter 5a kan kommunen tillate transport av materiell og utstyr i utmarksnæring. Bestemmelsene er delvis overlappende og er nærmere omtalt nedenfor. Kommunens adgang til å tillate transport av materiell og utstyr i utmarksnæring etter forskrift 15. mai 1988 nr. 356 for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag 5a Etter forskrift 15. mai 1988 nr. 356 for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag 5a kan kommunen gi tillatelse til transport av materiell og utstyr i utmarksnæring. Bestemmelsen ble tatt inn i forskriften etter en forskriftsendring i Som utmarksnæring regnes drift av utleiehytter, næringsmessig høsting av naturgoder og turist- og reiselivsnæring, samt leting og undersøkelse av mineralske ressurser. Bestemmelsen gjelder for næringsdrivende og stiller bl.a. krav om at virksomheten skal være registrert i Enhetsregisteret. Bestemmelsen gjelder ikke transport av personer. I rundskriv T-6/09 uttaler departementet følgende om bestemmelsen: "Det er etter 5a første ledd kun transport av materiell og utstyr som kan tillates. Det innebærer at det ikke er åpning for å gi tillatelse til motorferdsel i forbindelse med utmarksnæring som baserer seg på transport av personer. Såkalt snøskutersafari er dermed ikke hjemmel til å gi tillatelse til etter denne bestemmelsen. Dette gjelder uavhengig av om den næringsdrivende anser slik transport som økonomisk lønnsom. Dette innebærer blant annet at kommunen må vurdere hvilken form for fremkomstmiddel det eventuelt skal gis tillatelse til. Kommunen må også vurdere om transporten på grunn av vekt, størrelse, omfang, avstand og lignende er strengt nødvendig. Det skal ikke gis tillatelse til transport av materiell og utstyr dersom transportbehovet er av så lite omfang at det lett kan løses uten motorisert transport. Drift av utleiehytter, næringsmessig høsting av naturgoder og turist- og reiselivsnæring, samt leting og undersøkelse av mineralske ressurser, regnes som utmarksnæring, jf. første ledd annet punktum. Med næringsmessig høsting av naturgoder menes fiske, jakt, plukking av bær og sopp, sanking av lav og mose og lignende. Kravet om at virksomheten skal være registrert i Enhetsregisteret, er satt for å minimere ferdselen og for å sikre at tillatelse til bruk av motorferdsel til utmarksnæring bare gis til de som er næringsdrivende. Bestemmelsen åpner ikke for at det gis tillatelse til bruk av motorferdsel i -57-3

58 Vedlegg 2 utmark til enkeltstående aktiviteter eller tilfeldige oppdrag, eller virksomhet som foregår i så liten målestokk eller så sporadisk at det ikke kan anses for å være næringsdrift. En del enkeltmannsforetak faller utenfor registreringsplikten, men de kan søke om frivillig registrering. For at det skal være næringsdrift, må det dreie seg om virksomhet av økonomisk karakter. Aktiviteten må ha et innhold som gjør den egnet til å gi overskudd. Fordi det er vanskelig å dokumentere inntjening før virksomheten er startet opp og fordi en aktivitet som er tenkt å være innbringende ofte vil gå med tap de første årene, er det lagt opp til at kommunen første gang kun kan gi en midlertidig tillatelse med inntil to års varighet, jf. annet ledd. Det kan ikke gis tillatelse på bakgrunn av en kortfattet søknad som ikke gir de nødvendig opplysninger. Det kreves at en realistisk driftsplan som viser forventet aktivitet og inntjeningsmål i perioden. Tillatelsen kan forlenges dersom den næringsdrivende kan dokumentere at den samlede utmarksnæringen er momspliktig. Utøvere som driver utmarksnæring med tillatelse etter gjeldende motorferdsellov 5 første ledd bokstav d, regnes i denne sammenheng ikke som første gangs søkere, og kan gis fire års tillatelse dersom de oppfyller vilkårene. At virksomheten er momspliktig innebærer at momspliktig salg overstiger kr ,- i løpet av en 12 måneders periode. Samtykke fra grunneieren bør av hensyn til den kommunale behandlingen innhentes ved søknadstidspunktet. Tredje ledd innebærer at det for bar mark kun kan gis tillatelse for transport langs traktorvei. Dette betyr at det må kreves at veien er opparbeidet med sikte på bruk av traktor, eller andre større kjøretøyer, og at veien i forhold til forskrift 20. desember 1996 nr om planlegging og godkjenning av veger for landbruksformål er klassifisert som traktorvei klasse 7 eller 8. En slik tillatelse gjelder ikke for kjørespor, stier mv. I tråd med prinsippet i naturmangfoldloven om kunnskapsgrunnlag vil kommunen ha en plikt til å hente inn en oversikt over traktorveier der tillatelsen skal gjelde. Det er ikke anledning til bare å henvise til at tillatelsen gjelder på traktorveier. I tvilstilfeller må det foretas en konkret vurdering. I Finnmark er det få traktorveier. Her vil bestemmelsen gjelde godt etablerte barmarkstraseer. På samme måte som for traktorveier må kommunen som motorferdselmyndighet hente inn en oversikt over godt etablerte barmarkstraseer som tillatelser kan knyttes til. Føre-var-prinsippet og prinsippet om samlet belastning tilsier at tillatelser ikke gis før slike oversikter er utarbeidet." Kommunens adgang til å tillate kjøring i utmarksnæring for fastboende på vinterføre etter forskrift 15. mai 1988 nr. 356 for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag 5 første ledd bokstav d I forbindelse med forskriftsendringen i 2009 da 5a ble tatt inn i forskriften, skrev departementet i rundskriv T-6/09: «Departementet regner det som sannsynlig at forskriften 5 første ledd bokstav d vil få liten praktisk betydning etter vedtakelsen av ny 5a, og vil ved senere revisjon foreslå denne opphevet.» Bestemmelsen i 5 første ledd bokstav d gir kommunen anledning til å tillate kjøring i utmarksnæring for fastboende. Bestemmelsen er i stor grad overlappende med 5a, noe som skaper noe usikkerhet vedrørende bruken av bestemmelsene og forholdet bestemmelsene imellom, herunder også forholdet til dispensasjonsbestemmelsen i forskriften 6. Bestemmelsene skiller seg fra hverandre i hovedsak ved at 5 første ledd bokstav d gjelder snøscooter, mens 5a gjelder motorkjøretøyer, også på barmark, ved at 5 første ledd -58-4

59 Vedlegg 2 bokstav d åpner for persontransport i visse tilfeller (eks. transport av gjester til utleiehytter), mens 5a er begrenset til transport av materiell og utstyr, samt ved at 5 første ledd bokstav d ikke stiller nærmere krav til omfanget av inntjening. Etter 5a kreves registrering i enhetsregisteret, og en forlengelse av tillatelse utover to år er betinget av momsplikt. 3 Departementets vurdering og forslag Gjennom de nylig vedtatte lovendringene som åpner for snøscooterløyper, har utmarksnæringen fått en mulighet til å transportere personer med snøscooter som den ikke hadde tidligere. Kommunen vil kunne legge til rette for at løyper som den vedtar etter de nye bestemmelsene, kan brukes av reiselivsbedrifter eller andre virksomheter som for eksempel ønsker å tilby turkjøring med snøscooter, kjøring til utkikkspunkt for å se på nordlys etc, forutsatt at kjøringen skjer i løyper som kommunen har fastsatt etter de nye reglene. Departementet forstår anmodningen fra Stortinget slik at det ønskes mulighet til å gi enkeltstående tillatelser til bruk av snøscooter for kjøring av personer, og at dette skal komme i tillegg til den muligheten som ligger i ordningen med snøscooterløyper. Som nevnt innledningsvis i høringsnotatet er departementet usikker på behovet for en slik tillatelsesbestemmelse. Departementet ber derfor om tilbakemelding på om det eksisterer et slikt behov, og hvorfor dette eventuelt ikke kan dekkes av de nye reglene om snøscooterløyper. Dersom et slikt behov eksisterer, foreslår departementet at anmodningsvedtaket gjennomføres gjennom en endring av forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag 5a, slik at den også omfatter frakt av personer. Forskriften 5a åpner for tillatelser til transport av materiell og utstyr på både snø og barmark. Stortinget har i sin anmodning bedt om at tillatelse til transport av personer bare skal gjelde på vinterføre. Departementet støtter dette og har utformet sitt forslag i tråd med Stortingets anmodning. Departementet mener en slik begrensning er viktig både fordi barmarkskjøring har betydelig større skadepotensial enn snøscooterkjøring og fordi en utvikling mot et samfunn der det forventes at transport i utmark for tur og opplevelser kan skje ved hjelp av motoriserte kjøretøyer er uønsket. Departementet mener dette vil være uheldig for naturmangfold og friluftsliv og på sikt ha negative konsekvenser for folkehelsa. Departementet foreslår i tillegg at persontransport bare skal kunne tillates etter bestemte traseer og til bestemte mål, for eksempel hytter, utkikkspunkter eller vann. Dersom det ikke settes slike vilkår, vil kommunen kunne tillate ren frikjøring så lenge den skjer i organiserte kommersielle former for eksempel "snøscootersafari" fritt i terrenget. Dette vil etter departementets syn innebære et frislipp av motorisert ferdsel som ikke er ønskelig i norsk natur. Ordningen med løyper vil undergraves, og det vil også bli vanskelig for politi og oppsynstjeneste å føre kontroll med ulovlig kjøring

60 Vedlegg 2 Videre foreslår departementet at transporten må ha et formål som er et annet enn å komme lengre inn i Marka eller på fjellet som utgangspunkt for tur (for eksempel på ski) eller annen aktivitet som skikjøring og kiting. En slik avgrensning harmonerer med avgrensningen i dispensasjonsbestemmelsen i forskrift for motorferdsel i utmark 6 ("dersom søkeren påviser et særlig behov som ikke knytter seg til turkjøring") og forbudet mot heliskiing i 1 annet ledd forskrift 14. mars1988 nr. 225 om bruk av kommunens myndighet etter lov om motorferdsel i utmark og vassdrag - forbud mot helikopterskiing og liknende ("Det er ikke adgang til å legge ut til landingsplasser fjelltopper, utsiktspunkter, breer og andre liknende steder, som bare har interesse i forbindelse med helikopterskiing, for kortvarig opphold, som utgangspunkt for dagsturer, eller for liknende formål."). Avgrensningen harmonerer også med Miljødirektoratets høringsforslag om adgangen til å etablere traseer for catskiing (frakt med tyngre beltekjøretøy til utgangspunkt for alpin skikjøring, altså slalom, telemark, brettkjøring mv), jf. direktoratets høringsbrev 29. oktober Det fremgår av høringsforslaget at kommunen ikke kan fastsette løyper som utelukkende har som mål å transportere skiturister til gode utgangspunkter for skiturer i fjellet (for eksempel med randonee- eller fjellski/langrennski). Videre er adgangen til å fastsette løyper for catskiing begrenset til å gjelde bruk av tyngre beltekjøretøy altså tråkkemaskiner, beltevogner mv. Snøscootere faller utenfor. Begrunnelsen for å utelate snøscootere er i hovedsak et ønske om å begrense omfanget av denne typen transport. Snøscootere kommer raskere frem og kan dermed komme lengre eller kjøre oftere, og de kan ta seg inn i mer ulendt terreng. Samtidig frakter de færre personer per gang enn tyngre beltevogner. Retningslinjene om praktiseringen av 5a som er gitt i T-6/09, vil gjelde for søknader om persontransport så langt de passer, ut fra et mål om å begrense motorferdselen i utmark til et minimum. Departementet vil bemerke at kommunen i vurderingen av om tillatelse skal gis, må se hen til hvilke virkninger slik kjøring vil få for friluftsliv og naturmangfold og eventuelt andre interesser som berøres, for eksempel reindrift. Tillatelse bør ikke gis i områder som er viktige for friluftsliv eller der det er sårbar vegetasjon eller dyreliv. Kommunen må vurdere om transportbehovet kan løses uten motorisert transport. Der hvor kommunen gir tillatelse skal den sette rammer for omfanget, herunder varighet av tillatelsen, antall turer og snøscootere mv. Departementet understreker at virksomheten vil trenge tillatelse fra grunneier i tillegg til tillatelse fra kommunen. Departementet foreslår samtidig at 5 første ledd bokstav d oppheves. Departementet mener det er uhensiktsmessig å ha to bestemmelser i samme forskrift som hovedsakelig regulerer det samme. Departementet antar at den selvstendige betydning 5a har i dag i all hovedsak er knyttet til tillatelser til persontransport. Dette behovet vil falle bort ved den endring av 5a som departementet foreslår i høringsbrevet her

61 Vedlegg 2 4 Økonomiske og administrative konsekvenser En endring av forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag 5a vil kunne gi noe økte inntjeningsmuligheter for lokal utmarksnæring. Den vil medføre noe merarbeid i kommunene i forbindelse med søknadsbehandling. Antall søknader per kommune forventes likevel å bli så lavt at det ikke vil få nevneverdig innvirkning på kommunens samlede arbeidsbyrde. Departementet forutsetter at kommunen tar eventuelle negative konsekvenser for lokal reiselivsnæring, annen utmarksnæring samt reindrift med i betraktning når den vurderer om søknaden skal innvilges. Departementet legger på denne bakgrunn til grunn at forslaget ikke vil påvirke disse næringene negativt i særlig grad. 5 Forlag til forskriftsendringer Forskrift 15. mai 1988 nr. 356 for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag 5 første ledd bokstav d oppheves. Forskrift 15. mai 1988 nr. 356 for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag 5a skal lyde (endringsforslag i kursiv): Kommunen kan etter søknad gi tillatelse til bruk av motorkjøretøy til transport av personer, materiell og utstyr i forbindelse med utmarksnæring. Som utmarksnæring regnes drift av utleiehytter, næringsmessig høsting av naturgoder, turist- og reiselivsnæring, leting og undersøkelse av mineralske ressurser mv., forutsatt at virksomheten er registrert i Enhetsregisteret. Første gangs tillatelse kan gis for inntil to år. Dersom den næringsdrivende etter utløpet av prøveperioden kan dokumentere en samlet omsetning som gjør at virksomheten som tillatelsen gjelder er momspliktig, kan tillatelsen forlenges med fire år av gangen. Tillatelse etter første ledd kan på barmark kun gis for transport langs traktorvei, likevel slik at det i Finnmark også kan gis slik tillatelse langs godt etablerte barmarkstraseer. Tillatelse til transport av personer kan bare gis for kjøring med snøscooter på vinterføre til bestemte mål. Det kan ikke gis tillatelse til kjøring som har som formål å frakte personer til et utgangspunkt for skitur, skikjøring, kiting eller liknende. På snødekt mark skal kjøring etter første ledd skje langs nærmere bestemte traseer, dersom kommunen anviser slike. Kommunen skal anvise slike traseer dersom den gir tillatelse til transport av personer, og kjøringen skal i så fall skje langs disse traseene