MØTEINNKALLING. Utvalg: Kommunestyret Møtested: Kommunestyresalen, Rådhuset Møtedato: Tid: 12:00-00:00 NB! Merk tiden

Transkript

1 SØNDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING Side 1 Utvalg: Kommunestyret Møtested: Kommunestyresalen, Rådhuset Møtedato: Tid: 12:00-00:00 NB! Merk tiden Medlemmene innkalles med dette til ovennevnte møte. Eventuelt forfall meldes til servicetorget, tlf: snarest mulig. Varamedlemmer møter bare etter nærmere innkalling. Program for dagen: Kl Komitémøter (se egne innkallinger) Kl Lunsj i kommunestyresalen Kl Eierskapsopplæring ved seniorrådgiver Arild Sørum Stana, KS-Konsulent Kl Ordinært kommunestyremøte SAKSLISTE Utvalgssakstype/nr. Arkivsaksnr. Tittel 66/15 15/1579 EIERSKAPSMELDING /15 14/364 KOMMUNEREFORMEN - PROSESS I SØNDRE LAND KOMMUNE 68/15 15/667 BOSETTING AV FLYKTNINGER /15 15/1536 SPILLEMIDLER /15 15/1613 INNKJØP AV BRANNKLÆR Postadresse: Besøksadresse: Hovsbakken 1 Hovsbakken 1 Telefon: HOV HOV Telefaks:

2 71/15 15/1575 MØTEPLAN I FOLKEVALGTE ORGANER FOR /15 15/1671 REFERATSAKER TIL KOMMUNESTYREMØTET Hov, den Terje Odden Ordfører Knut Viset Kontorsjef

3 Sak 66/15 EIERSKAPSMELDING 2014 Saksbehandler: Terje Lindalen Arkiv: 200 Arkivsaksnr.: 15/1579 Saksnr.: Utvalg Møtedato 127/15 Formannskapet /15 Kommunestyret Innstilling: Kommunestyret tar eierskapsmelding 2014 til orientering. Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 127/15 Behandling: Det ble påpekt enkelte mindre feil/uteglemmelser i rapporten. Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Kommunestyret tar eierskapsmelding 2014 til orientering. Vedlegg: Eierskapsmelding for Bakgrunn: I likhet med tidligere år, fra 2009 til 2013, er det i samarbeid med de øvrige kommunene i Gjøvikregionen utarbeidet en eierskapsmelding for selskaper med kommunale eierskap for Side 3 av 41

4 Sak 66/15 Den enkelte kommune behandler den del av meldingen som er spesifikk for kommunen. Kommentarene for de enkelte selskaper er basert på regnskap og årsmeldinger, selskapsavtaler, direkte kontakt med daglig leder/styreleder i de lokale selskapene m.m. I 2009 vedtok kommunene i Gjøvikregionen en felles eierskapspolitikk, som skal sikre at kommunene fremstår som profesjonelle og gode eiere. Disse prinsippene som framgår av meldingen s er styringsgrunnlaget for kommunalt eide selskaper og samarbeider. Vurdering: Etter rådmannens vurdering gir eierskapsmeldingen for Søndre Land fyldestgjørende informasjon om selskapenes drift og økonomiske situasjon. Side 4 av 41

5 Sak 67/15 KOMMUNEREFORMEN - PROSESS I SØNDRE LAND KOMMUNE Saksbehandler: Line Bøe Arkiv: L35 &23 Arkivsaksnr.: 14/364 Saksnr.: Utvalg Møtedato 27/15 Kommunestyret /15 Kommunestyret /15 Kommunestyret Innstilling: 1. Søndre Land kommune ønsker å fortsette kommunereformprosessen i tråd med vedtak i kommunestyret sak 27/15 og kommunestyret sak 65/ Forhandlingsutvalget fra kommunene gis i oppdrag å utarbeide forslag til en intensjonsavtale som skal legges fram for kommunestyrene for behandling i februar Intensjonsavtalen skal inneholde følgende temaer: Kommunenavn, kommunevåpen og administrasjonssenter Visjon og mål for ny kommune Prinsipper for sammenslåingsprosessen Organisering av lokaldemokrati Struktur og kvalitet på tjenestetilbud Samlede ressurser. Penger på bok, investeringer, skatter og avgifter, tilstand bygg og anlegg Samfunnsutvikling. Demografi, klima, miljø, samferdsel, arealplanlegging, næringsutvikling mm. Arbeidsgiverpolitikk Forhandlingsutvalget får fullmakt til å endre innholdet i intensjonsavtalen. 5. Forhandlingsutvalget gis i oppdrag å utarbeide et forslag til innbyggerdialog og innbyggermedvirkning som legges fram for kommunestyrene samtidig med intensjonsavtalen. Spørsmålet om kommunene skal avholde rådgivende folkeavstemning avgjøres av den enkelte kommune i forbindelse med kommunestyrets behandling av intensjonsavtalen i februar Forhandlingsutvalget gis fullmakt til å avgjøre om det skal utarbeides et framtidsbilde parallelt med at det utarbeides en intensjonsavtale. 7. Søndre Land kommune kommune slutter seg til framdriftsplanen som det forrige forhandlingsutvalget kom fram til i sitt møte 22.09, og som er gjengitt i saken. Side 5 av 41

6 Sak 67/15 Behandling/vedtak i Kommunestyret den sak 65/15 Behandling: Ordføreren redegjorde for bakgrunnen for saken, herunder myndighetenes målsetting mht kommunereformen og prosessen så langt. Videre oppfølging og behandling av saken planlegges å skje i tilknytning til kommunestyrets møte i november. Representant Jon Odden (AP) fremmet forslag om å reoppnevne Rune Selj og Erik Bjørnsveen som medlemmer i forhandlingsutvalget i tillegg til ordfører. Innstillingen og forslaget på reoppnevning av forhandlingsutvalget ble enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Det nedsatte forhandlingsutvalget i sak 27/15 reoppnevnes og består i tillegg til ordfører av Rune Selj og Erik Bjørnsveen. Rådmennene bistår forhandlingsutvalget. En representant for de hovedtillitsvalgte i hver kommune inviteres til forhandlingsutvalget som observatør med talerett. Forhandlingsutvalget får fullmakt til å nedsette arbeidsgrupper med mandat. 2. For øvrig tar kommunestyret redegjørelsen om kommunereformprosessen så langt til orientering. Behandling/vedtak i Kommunestyret den sak 27/15 Behandling: Etter innledningen fra fylkesmann Christl Kvam innledet ordføreren til debatt. Representant Per Briskodden (AP) fremmet følgende tilleggsforslag: Søndre Land kommune vil også forhandle om kommunesammenslåing med Nordre Land. Side 6 av 41

7 Sak 67/15 Representant Erik Bjørnsveen (Bygdelista) fremmet følgende endringsforslag: 1. Søndre Land kommune ber om at følgende utredninger blir gjort: a) Fordeler og bakdeler ved å bestå som egen kommune. b) Utrede kommunesammenslåing med Nordre Land kommune c) Utrede kommunesammenslåing med Gjøvik, Østre Toten og Vestre Toten kommune. 2. Det settes ned et forhandlingsutvalg fra hver av de fire kommunene. Rådmennene bistår forhandlingsutvalget. 3. Forhandlingsutvalget gis i oppdrag å legge frem en sak til behandling i kommunestyret høsten 2015 med følgende innhold: a) Del 1 av en intensjonsavtale som er mål og visjoner for en ny kommune b) Forslag til beskrivelse av aktuelle avklarings- og utredningstemaer c) Tidsplan for videre framdrift d) Avklaring av ressursbehov i prosessen Varaordfører Rune Selj fremmet på vegne av Høyre følgende tilleggsforslag: 1. Søndre Land kommune ønsker å utrede mulighet og forutsetninger for å bygge en Land-kommune 2. Et utvalg bestående av ordfører og 2 kommunestyrerepresentanter fra hver av kommunene nedsettes for å forhandle frem en avtale som grunnlag for videre prosess. 3. Forhandlingsutvalgets mandat er å legge frem en sak for behandling i sine respektive kommuner med fokus på følgende: a) En intensjonsavtale som avklarer mål og visjoner for en ny kommune b) Forslag og beskrivelse av tema for nærmere utredning og avklaring c) Tidsplan for videre fremdrift slik at nytt kommunestyre kan fatte vedtak innen 1. juli d) Avklaring av ressursbehov i prosessen. Ordføreren fremmet følgende endringsforslag til innstillingens pkt. 1 hvor endringsforslaget fra Bygdelista også er innarbeidet: 1. Søndre Land kommune ønsker å utrede følgende alternativer mht kommunesammenslåing: a) Utrede kommunesammenslåing med Gjøvik, Østre Toten og Vestre Toten kommuner. I tillegg ønsker Søndre Land kommune å invitere Nordre Land kommune til å delta i utredningen. b) Utredede sammenslåing med Nordre Land kommune c) Utrede fordeler og ulemper ved å bestå som egen kommune. Side 7 av 41

8 Sak 67/15 Ordførerens endringsforslag ble deretter tatt opp til votering i tillegg til endringsforslaget fra Høyre. Voteringen gav følgende resultat: Endringsforslaget fra Høyre oppnådde 7 stemmer (forkastet) Ordførerens endringsforslag oppnådde 15 stemmer (vedtatt) Det ble deretter fremmet omforent forslag på følgende representanter i forhandlingsutvalget for Søndre Land kommune i tillegg til ordføreren: Varaordfører Rune Selj Formannskapsmedlem Erik Bjørnsveen Forslaget på oppnevning av representanter i forhandlingsutvalget ble enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Søndre Land kommune ønsker å utrede følgende alternativer mht kommunesammenslåing: a) Utrede kommunesammenslåing med Gjøvik, Østre Toten og Vestre Toten kommuner. I tillegg ønsker Søndre Land kommune å invitere Nordre Land kommune til å delta i utredningen. b) Utredede sammenslåing med Nordre Land kommune c) Utrede fordeler og ulemper ved å bestå som egen kommune. 2. Det settes ned et forhandlingsutvalg bestående av ordfører og to kommunestyremedlemmer fra hver av de fire kommunene. Rådmennene bistår forhandlingsutvalget. Til å representere Søndre Land kommune i forhandlingsutvalget oppnevner kommunestyret varaordfører Rune Selj og formannskapsmedlem Erik Bjørnsveen som de to kommunestyremedlemmene. 3. Forhandlingsutvalget gis i oppdrag å legge fram en sak til behandling i første kommunestyremøte etter ferien med følgende innhold: a. Del 1 av en intensjonsavtale som er mål og visjoner for en ny kommune. b. Forslag til beskrivelse av aktuelle avklarings- og utredningstemaer. c. Tidsplan for videre framdrift slik at et nytt kommunestyre kan fatte vedtak innen 1. juli d. Avklaringer av ressursbehov i prosessen. Side 8 av 41

9 Sak 67/15 Vedlegg: Se linker i saken. Utrykte vedlegg finnes på ipad under mappen «Kommunereformen» under hovedmappen «politiske saksdokumenter»: Bakgrunn: Fakta Innledningsvis vises det til at kommunestyret har behandlet den pågående landsomfattende prosessen om fremtidig kommunestruktur en rekke ganger: Kommunestyret sak 48/14 Kommunestyret sak 61/14 Kommunestyret sak 19/15 Kommunestyret sak 22/15 Kommunestyret sak 27/15 Kommunestyret sak 65/15 Spesielt saksframlegget til saken som ble behandlet av kommunestyret i møte d.å. sak 27/15 ga en omfattende beskrivelse av de vesentligste forhold knyttet til hele sakskomplekset. HER Så langt har forhandlingsutvalget i Søndre Land hatt 2 møter med Gjøvik og Totenkommunene, 18. august og 22. september. Samt 2 møter med Nordre Land, 25. august og 6. oktober. Med det utgangspunkt at det er kommunestyret for perioden som skal behandle denne saken videre, vil det i dette saksframlegget (i kortform) bli gjentatt noen av de faktabaserte avsnitt/opplysninger som ble gitt i saksframlegget til saken i juni måned. Bakgrunn Landet Allerede i 1946 satte Schei-komiteen i gang arbeidet med å redusere antallet kommuner. I 1958 var det 744 kommuner. (Da var allerede 429 sognekommuner nedlagt i 1950.) Fram til 1967 forsvant 290 av kommunene inn i større enheter. På 70-tallet ble det omkamp i regi av Samarbeidsrådet for tvangssammensluttede kommuner og 10 av kommunene ble igjen delt. Senere har komiteer, med vekslende hell, arbeidet for å få ned antallet kommuner. I dag har vi 428 kommuner. Side 9 av 41

10 Sak 67/15 Gjøvikregionen/Oppland I Gjøvikregionen har kommuneinndelingen utviklet seg slik: Oppland hadde 20 kommuner i herav 1 bykommune (Lillehammer). Delingsprosessene startet i 1840 årene da bl.a. Land i 1847 ble delt i Nordre og Søndre Land. I 1860 årene kom nye kommuneinndelinger ved at Gjøvik i 1861 ble egen bykommune ved utskillelse fra Vardal. På begynnelsen av 1900 tallet ble kommune ytterligere oppdelt. I 1908 Ble Kolbu og Eina skilt ut fra Vestre Toten, og i 1910 ble Snertingdal skilt ut fra Biri. I 1914 ble Fluberg skilt ut fra Søndre Land og Torpa fra Nordre Land. Resultatet av Schei-komiteens arbeid på begynnelsen av 1960-tallet i vår region ble at i Land ble Fluberg delt mellom Søndre og Nordre Land, mens Torpa ble en del av Nordre Land (1962). I Gjøvik/Toten ble i 1964 kommunene Biri, Snertingdal, Vardal slått sammen med Gjøvik, og på Toten ble Eina tillagt Vestre Toten og Kolbu til Østre Toten. Oppland har i dag 26 kommuner. Hovedpunkter i de sentrale politiske føringer Her tas kort med noen av hovedpunktene fra regjeringens opplegg for kommunereformen. I saksframlegget fra juni måned er dette beskrevet inngående og det vises til dette. Kommuneproposisjonen for 2015 som regjeringen la fram 14. mai 2014, inneholdt en meldingsdel om kommunereformen. Saken ble behandlet i Stortinget Stortingets behandling viser at det er flertall på Stortinget for en reform. Fra behandlingen siteres: Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, er derfor positive til at alle landets kommuner høsten 2014 inviteres til å delta i prosesser med sikte på å vurdere og å avklare om det er aktuelt å slå seg sammen med nabokommuner. Flertallet forventer at kommunene på en god måte fra starten av en slik prosess involverer innbyggere, organisasjoner og ansatte på en god måte. Slik involvering øker sannsynligheten for en best mulig prosess for lokalsamfunnet. Målene med reformen 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne Større kommuner med bedre kapasitet og kompetanse vil legge til rette for gode og likeverdige tjenester over hele landet. Større fagmiljø vil gi mer stabile arbeidsmiljø, bredde i kompetansen og en bredere tiltaksportefølje, særlig i små og spesialiserte tjenester. 2. Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Side 10 av 41

11 Sak 67/15 Kommunesektoren skal bli bedre i stand til å løse nasjonale utfordringer. Reformen skal bedre forutsetningene for en styrket og samordnet lokal og regional utvikling i alle deler av landet både når det gjelder arealbruk, samfunnssikkerhet- og beredskap, transport, næring, miljø og klima, og også den sosiale utviklingen i kommunen. Det er ønskelig at kommunegrensene i større grad tilpasses naturlige bo- og arbeidsmarkedsregioner. 3. Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Større kommuner vil ha større ressursgrunnlag og kan også ha en mer variert befolknings- og næringssammensetning. Det gjør kommunene mer robuste overfor uforutsette hendelser og utviklingstrekk. Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner vil legge til rette for en mer effektiv ressursbruk innenfor begrensede økonomiske rammer. 4. Styrke lokaldemokratiet og gi større kommuner flere oppgaver. Større og mer robuste kommuner kan få flere oppgaver. Dette vil gi økt makt og myndighet til kommunene, og dermed økt lokalt selvstyre. Større kommuner vil også redusere behovet for interkommunale løsninger. Færre og større kommuner som gjennomfører en velferdspolitikk i henhold til nasjonale mål, vil redusere behovet for statlig detaljstyring. Kommunene vil slik få større frihet til å prioritere og tilpasse velferdstilbudet til innbyggernes behov. To ulike tilnærminger Kommunene må legge opp til prosesser som gjør at en kan følge ett av reformens to løp: 1. For kommuner som gjør kommunestyrevedtak i løpet av høsten 2015, vil departementet legge til rette for at sammenslåing skal kunne vedtas på nasjonalt nivå i løpet av våren Disse sammenslåingene vil kunne tre i kraft fra 1. januar Dersom kommuner fatter vedtak om sammenslåing vinter/tidlig våren 2015, vil departementet forsøke å imøtekomme dette ved å fremme kongelig resolusjon sommeren En slik sammenslåing vil kunne tre i kraft 1. januar I reformen legges det opp til at kommunene fatter vedtak innen sommeren Regjeringen planlegger å fremme en samlet proposisjon til Stortinget om ny kommunestruktur våren Departementet legger til grunn at sammenslåingene som et utgangspunkt vil iverksettes senest fra 1. januar Det er den siste tilnærmingen pkt. 2 som er aktuell for kommunene i Gjøvikregionen. Økonomi En gjennomgang av hele inntektssystemet skal ses i sammenheng med kommunereformen. Regjeringen legger opp til en helhetlig gjennomgang av inntektssystemet for kommunene i løpet av perioden og har varslet en gjennomgang i kommuneproposisjonen for Denne legges fram i mai Departementet vil dekke nødvendige engangskostnader ved sammenslåingen etter en standardisert modell. Kommuner som slår seg sammen vil kunne få reformstøtte for å lette overgangen til en ny kommune, og dagens ordning med inndelingstilskuddet videreføres. Side 11 av 41

12 Sak 67/15 For å legge til rette for overgangen til en ny kommune for kommuner som slår seg sammen, vil regjeringen benytte positive økonomiske virkemidler som kan stimulere til kommunesammenslutning i reformperioden. I kommuneproposisjonen for 2016 er dette omtalt og utdypet. Nærmere informasjon om innholdet kan fås ved å klikke HER Bakgrunnsinformasjon forøvrig Fra Kommunal og moderniseringsdept., KS og andre er det laget en rekke utredninger/rapporter o.l. knyttet til reformarbeidet. Her nevnes noen: Rapport fra Asplan Viak og Telemarksforskning «Å bygge en kommune» fra Rapporten kan leses i sin helhet ved å klikke HER Delrapport I og II fra det regjeringsoppnevnte ekspertutvalg o Rapport del I kan leses ved å klikke HER o Rapport del II kan leses ved å klikke HER. Stortingets behandling av oppgavemeldingen - Stortingets kommunal- og forvaltningskomité avga 2. juni d.å. sin innstilling. Denne kan leses i sin helhet ved å klikke HER Debatthefte fra juni 2015 fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet om Lokaldemokrati og kommunereform. Denne kan leses i sin helhet ved å klikke HER Lokalt demokrati og kommunalt selvstyre rapport fra KS fra mars Denne kan leses i sin helhet ved å klikke HER Av generell informasjon for øvrig har Kommunal- og moderniseringsdepartementet laget webportalene kommunereform.no og nykommune.no. Status i Gjøvikregionen Generelt De faktaopplysninger som fremkommer i tilgjengelige offentlige statistikker og andre utredninger viser med all tydelighet, i forhold til både næringsutvikling og befolkningsutvikling, at status i Gjøvikregionen er slik at vi sammen med resten av Innlandet har store utviklingsmessige utfordringer. Mangel på vekst i nye arbeidsplasser og næringsutvikling, både offentlig og privat, vil føre til at det ikke vil bli mulig å nå de forskjellige mål som er satt bl.a. i kommuneplanene. Det vises bl.a. til kommuneplanens samfunnsdel vedtatt i sak 47/14 og mål og strateginotatet i sak 31/15. Side 12 av 41

13 Sak 67/15 Kort om prosessen så langt i Gjøvikregionen I utredningen/saksframlegget fra juni måned er det gitt et bredt sammendrag av denne. I denne saken tas med oppsummeringen som Telemarksforskning har gjort om de SWOTanalysene (vurdere styrker, svakheter, muligheter og trusler) som er gjort i de enkelte kommuner. I felles formannskapsmøtet d.å. presenterte Telemarksforskning denne - kort oppsummering: Tjenester og myndighetsutøvelse Styrker Svakheter Muligheter Trusler God kompetanse/gode fagmiljøer Effektiv tjenesteproduksjon God oversikt, lokalkunnskap og nærhet til brukerne Økonomi Mer spesialisert kompetanse Lokalisering av tjenester Kapasitet Større fagmiljøer Avstander tap av lokalkunnskap Små og sårbare fagmiljøer knyttet til spesialisert tjenester Lettere rekruttering Utfordringer med harmonisering av tjenester Korte beslutningsveier Rekruttering Bedre ressursutnyttelse/mer effektive tjenester, Dårligere brukertilpasning Avhengighet av enkeltpersoner Mer lik saksbehandling og skjønnsutøvelse - mindre habilitetsutfordringer Mer faglige skott/mindre samarbeid på tvers av fagområder Manglende distanse på noen områder Demokrati Styrker Svakheter Muligheter Trusler God organisering Rekruttering Bedre rammevilkår for politisk arbeid Nærhet mellom politikere og Side 13 av 41 Færre politikere, Lite økonomisk Frikjøpsordninger Økt avstand

14 Sak 67/15 innbyggere handlingsrom Profesjonelt sekretariat Manglende distanse på enkeltsaker Dagsmøter Mer makt til administrasjon og mindre politisk styring Vitalisering av lokalpolitikken Svakere rekruttering Samfunnsutvikling Styrker Svakheter Muligheter Trusler Gjøvik: visjoner, planverk, handlekraft, helhetssyn endrings- og omstillingsevne - landbrukssatsing, satsing på kultur og idrett De øvrige: nærhet, samarbeid, lokalkunnskap, fleksibilitet, effektiv saksbehandling, tverrfaglig samarbeid, lojalitet og engasjement knyttet til egen kommune og frivillig innsats Kompetanse Arealutvikling Konflikter/uenighet om framtidig utvikling Arealplanlegging og suboptimalsering innen egen kommune Samferdsel og infrastruktur Lange avstander Ressurser - små og sårbare fagmiljøer Helhetlig planlegging på tvers av kommunegrensene Samferdsel Økt attraktivitet for tilflytting/bosetting Bedre konkurranse med andre regioner Frykt for sentralisering og manglende hensyn til utvikling av hele den nye kommunen Side 14 av 41

15 Sak 67/15 Prosessen så langt i Søndre Land Inkludert vedtaket d.å. - sak 27/15 - har det vært 6 vedtak i kommunestyret som gjelder den pågående kommunestrukturprosessen det vises til oversikten i «utrykte vedlegg» foran. Som nevnt foran ble det i saken som ble fremmet for kommunestyrene i juni d.å. gitt en bred fremstilling av de mest sentrale forhold knyttet til reformarbeidet bl.a. om tidligere prosesser, bakgrunn for de politiske føringer for reformarbeidet, oversikt over sentrale utviklingstrekk i Søndre Land og Gjøvikregionen, nødvendig utredninger fram mot juni 2016 og anbefalinger om den videre prosess. Vedtakene i kommunestyrene juni måned 2016: Søndre Land 1. Søndre Land kommune ønsker å utrede følgende alternativer mht. kommunesammenslåing: a) Utrede kommunesammenslåing med Gjøvik, Østre Toten og Vestre Toten kommuner. I tillegg ønsker Søndre Land kommune å invitere Nordre Land kommune til å delta i utredningen. b) Utredede sammenslåing med Nordre Land kommune. c) Utrede fordeler og ulemper ved å bestå som egen kommune. 2. Det settes ned et forhandlingsutvalg bestående av ordfører og to kommunestyremedlemmer fra hver av de fire kommunene. Rådmennene bistår forhandlingsutvalget. Til å representere Søndre Land kommune i forhandlingsutvalget oppnevner kommunestyret varaordfører Rune Selj og formannskapsmedlem Erik Bjørnsveen som de to kommunestyremedlemmene. 3. Forhandlingsutvalget gis i oppdrag å legge fram en sak til behandling i første kommunestyremøte etter ferien med følgende innhold: a. Del 1 av en intensjonsavtale som er mål og visjoner for en ny kommune. b. Forslag til beskrivelse av aktuelle avklarings- og utredningstemaer. c. Tidsplan for videre framdrift slik at et nytt kommunestyre kan fatte vedtak innen 1. juli e. Avklaringer av ressursbehov i prosessen Side 15 av 41

16 Sak 67/15 Gjøvik 1. Gjøvik kommune ønsker å fortsette kommunereformprosessen og utrede kommunesammenslåing med Østre Toten kommune og Vestre Toten kommune. 2. Gjøvik kommune ønsker at utredningen også omfatter Søndre Land kommune under forutsetning av at både Søndre Land, Østre Toten og Vestre Toten kommune ønsker dette. 3. Det settes ned et forhandlingsutvalg bestående av ordfører og to kommunestyrerepresentanter fra hver av kommunene. Forhandlingsutvalget fra Gjøvik kommune består av Svein Håvar Korshavn og Torvild Sveen i tillegg til ordfører. Rådmennene bistår forhandlingsutvalget. 4. Forhandlingsutvalget gis i oppdrag å legge fram en sak til behandling i første kommunestyremøte etter ferien med følgende innhold: a. Del 1 av en intensjonsavtale som er mål og visjoner for en ny kommune. b. Forslag til beskrivelse av aktuelle avklarings- og utredningstemaer. c. Tidsplan for videre framdrift slik at et nytt kommunestyre kan fatte vedtak innen 1. juli d. Avklaringer av ressursbehov i prosessen. Østre Toten 1. Østre Toten kommune ønsker primært å fortsette kommunereformprosessen og utrede kommunesammenslåing med Gjøvik kommune og Vestre Toten kommune. 2. Det settes ned et forhandlingsutvalg bestående av ordfører og to kommunestyrerepresentanter fra hver av kommunene. Forhandlingsutvalget fra Østre Toten kommune består av ordfører Hans Seierstad, varaordfører Kai Magne Rødningsby og Guri Bråthen. Rådmennene bistår forhandlingsutvalget. 3. Forhandlingsutvalget gis i oppdrag å legge fram en sak til behandling i første kommunestyremøte etter ferien med følgende innhold: a. Del I av en intensjonsavtale som er mål og visjoner for en ny kommune. b. Forslag til beskrivelse av aktuelle avklarings- og utredningstemaer. c. Tidsplan for videre framdrift slik at et nytt kommunestyre kan fatte vedtak innen 1. juli d. Avklaringer av ressursbehov i prosessen. 4. Østre Toten kommune sier ja til at Søndre Land kommune deltar i den videre prosessen Vestre Toten 1. Vestre Toten kommune ønsker å fortsette kommunereformprosessen og utrede kommunesammenslåing med Gjøvik kommune og Østre Toten kommune. 2. Det settes ned et forhandlingsutvalg bestående av ordfører, varaordfører og to representanter fra opposisjonen fra Vestre Toten kommune. Rådmennene bistår forhandlingsutvalget. Forhandlingsutvalget gis i oppdrag å legge fram en sak til behandling i første kommunestyremøte etter ferien med følgende innhold: Side 16 av 41

17 Sak 67/15 a. «Del 1» av en intensjonsavtale som er mål og visjoner for en ny kommune. b. Forslag til beskrivelse av aktuelle avklarings- og utredningstemaer. c. Tidsplan for videre framdrift slik at et nytt kommunestyre kan fatte vedtak innen 1. juli d. Avklaringer av ressursbehov i prosessen. 3. Vestre Toten kommune sier ja til at Søndre Land kommune deltar i den videre prosessen Nordre Land 1. Nordre Land kommunestyre inviterer Etnedal kommune til felles utredning av en kommunesammenslåing med behandling av saken våren 2016, slik at sammenslåing får virkning fra Nordre Land kommunestyre inviterer Søndre Land kommune til felles utredning av en kommunesammenslåing med behandling av saken våren 2016, slik at sammenslåing får virkning fra Det nedsettes et forhandlingsutvalg bestående av a. Liv Solveig Alfstad (AP) b. Svein Rønningsveen (AP) c. Bernt Øistad (SP) d. Tove Haug (H) til å forhandle med kommunene nevnt i pkt. 1 og 2 om videre prosess og om en intensjonsavtale. 4. Forhandlingsutvalget legger i første fase fram et forslag for kommunestyret til godkjenning 22. september 2015 på detaljert framdriftsplan og forslag til styring og organisering av utredningsprosessen. 5. Hvis kommunestyret anbefaler en kommunesammenslåing, gjennomføres en rådgivende folkeavstemming før kommunestyrets endelige behandling av kommunesammenslåingen. 6. Det settes ned en arbeidsgruppe som skal vurdere den politiske organiseringen og innholdet i delegeringsreglementet. Gruppa legger fram eventuelle forslag til endringer for det nye kommunestyret innen 1. mars 2016, med tanke på gjennomføring fra Gruppa består av formannskapet, supplert med en representant fra hvert parti som er valgt inn i kommunestyret, men som ikke sitter i formannskapet. Rådmannen eller den han utpeker er sekretær for gruppa. Oppsummering av vedtakene Som det fremgår har Østre Toten, Vestre Toten og Gjøvik i prinsippet likelydende vedtak i forhold til videre prosess og hvilke kommuner det skal utredes mulige sammenslåinger med. Vedtakene er entydige i forhold til at disse 3 kommunene skal utrede en mulig sammenslåing. I tillegg til disse 3 kommunene har kommunestyrene også konkret vedtatt at Søndre Land kan delta i en videre prosess med sikte på en sammenslåing med Totenkommunene og Gjøvik. Side 17 av 41

18 Sak 67/15 Søndre Land har i sitt vedtak i tillegg til et alternativ mot Gjøvik/Toten også vedtatt å utrede en mulig sammenslåing med Nordre Land, samt å utrede følgende av å bestå som egen kommune. Nordre Land har vedtatt utredninger mot Etnedal og Søndre Land, kommunen ønsker ikke å delta i utredningsarbeidet mot Gjøvik/Vestre Toten/ Østre Toten/Søndre Land. Status etter vedtakene i juni måned Alternativ Gjøvik/Toten Det har vært avholdt 2 møter i forhandlingsutvalgene i Vestre Toten rådhus: Møte 17. august Møte 22. september KS-konsulent har vært engasjert til å lede møtene for en best mulig prosessuell gjennomføring knyttet til de viktigste temaer for det videre arbeidet. Oppsummering fra møtene I det første møtet var det først og fremst en generell drøfting av status i forhold til vedtakene som er gjort samt drøfting av innhold i en intensjonsavtale, herunder innhold i visjon og hovedmålsetting for en mulig ny kommune. Fra møtet ble det i oppsummeringen konkret forutsatt at det skulle fremmes en felles sak til kommunestyrene i oktober/november som skal inneholde: mandatet for oppdraget representasjon i forhandlingsutvalg og arbeidsutvalg framdriftsplan innhold intensjonsavtale drøfte trenger vi et framtidsbilde (utfordringer og muligheter i et langsiktig perspektiv)? Innbakes i så fall i framdriftsplanen. Innbyggerdialog - plan for hver kommune eller samordne felles kommunikasjonstiltak i alle kommunene? I det nedenstående gås de konkrete punktene gjennom, slik de framkom i møtet. Oppdraget til forhandlingsutvalget Forhandlingsutvalget skal utarbeide forslag til en intensjonsavtale som skal legges fram for kommunestyrene for behandling i februar Representasjon i forhandlingsutvalg og arbeidsutvalg Kommunestyrene oppnevner tre deltakere i forhandlingsutvalget på samme måte som i juni Rådmannen bistår forhandlingsutvalget. En representant for de hovedtillitsvalgte i hver Side 18 av 41

19 Sak 67/15 kommune inviteres til forhandlingsutvalget som observatør med talerett. Forhandlingsutvalget får fullmakt til å nedsette arbeidsgrupper med mandat. Innhold i intensjonsavtalen Intensjonsavtalen skal inneholde følgende temaer: Kommunenavn Kommunevåpen Administrasjonssenter Visjon og mål for ny kommune Prinsipper for sammenslåingsprosessen Organisering av lokaldemokrati Struktur og kvalitet på tjenestetilbud Samlede ressurser. Penger på bok, investeringer, skatter og avgifter, tilstand bygg og anlegg Samfunnsutvikling. Demografi, klima, miljø, samferdsel, arealplanlegging, næringsutvikling mm. Arbeidsgiverpolitikk Forhandlingsutvalget får fullmakt til å endre innholdet i intensjonsavtalen. Under vises et eksempel på utredningsarbeidet innenfor temaet lokaldemokrati fra prosessen på Hadeland. Innbyggerdialog Så langt i prosessen har flere av kommunene gjennomført opinionsundersøkelse om kommunesammenslåing. Dette ble gjort tidlig prosessen før det er gjort relevante utredninger eller det foreligger noen politiske føringer og anbefalinger på hva som bør gjøres. Side 19 av 41

20 Sak 67/15 Det er gjennom prosessen og dialogen med innbyggerne det skal gis et best mulig grunnlag for at innbyggerne til slutt skal gi sitt ja eller nei til spørsmålet om kommunesammenslåing. Erfaringer fra de prosesser som er gjennomført, bl.a. på Hadeland, tilsier at innbyggerdialog og innbyggermedvirkning kanskje er noe av det viktigste som må fokuseres i en slik prosess. Nærmere om opplegget for dette må avklares, bl.a. om kommunene skal ha felles opplegg for dette i den videre prosess. Forhandlingsutvalget gis i oppdrag å utarbeide et forslag til innbyggerdialog og innbyggermedvirkning som legges fram for kommunestyrene. Spørsmålet om kommunen skal avholde rådgivende folkeavstemning avgjøres av den enkelte kommune i forbindelse med kommunestyrets behandling av intensjonsavtalen i februar Framdriftsplan Forhandlingsutvalget kom i sitt møte fram til følgende framdriftsplan: Bør det utarbeides et framtidsbilde? Det er viktig at beslutningen om kommunestruktur ses i et langsiktig perspektiv. Et framtidsbilde vil kunne bidra til å skape en felles forståelse for utfordringer og muligheter som kommunene og regionen står overfor. Uten et framtidsbilde vil det med stor sannsynlighet bli lagt mest vekt på dagens situasjon. Å utarbeide et framtidsbilde vil være krevende med den tiden som er til rådighet og tatt i betraktning de øvrige utredningene som skal gjennomføres. Om dette i det hele tatt er praktisk gjennomførbart er en vurdering som forhandlingsutvalget bør gjøre i sitt første møte, og dersom dette er mulig bør det utvikles parallelt med intensjonsavtalen. Side 20 av 41

21 Sak 67/15 Alternativ Nordre Land: Så langt har forhandlingsutvalget i Søndre Land hatt 2 møter med Gjøvik og Totenkommunene, 18. august og 22. september. Samt 2 møter med Nordre Land, 25. august og 6. oktober. Utvalget har selv ledet møtene. Oppsummering fra møtene I det første møtet var det først og fremst en generell drøfting av brede og dybde på eventuelle utredninger, fremdriften i arbeidet og ressursbruk. Det var enighet om at de politiske representantene skulle lage et utkast til mål og visjoner for en ny kommune, og at administrasjonen i kommunene skulle lage en enkel utredning av temaene økonomi og tjenesteproduksjon. I møte 6.10 ble følgende temaer drøftet: innspillet til mål og visjoner. utredningen med fokus på økonomi og tjenester. Utredningen vil sammen med en fremdriftsplan presenteres for kommunestyrene i november. forankringen av prosessen og hærfører/ledertrøye-rollen. bør folkemøter holdes i januar. Spørsmålet ble ikke avklart. skal det avholdes folkeavstemning uavhengig av hva som blir kommunestyrenes konklusjon vedr. intensjonsavtalen. Spørsmålet ble ikke avklart. er det å utarbeides fremtidsbilder et nyttig verktøy i prosessen. Spørsmålet ble ikke avklart. Vurdering: Rådmannen viser innledningsvis til sin egenvurdering i saksframlegget til kommunestyrets møte i juni måned. Med dette som grunnlag er hovedspørsmålet som skal besvares: Hvordan løser vi fremtidens utfordringer knyttet til næringsliv, generell samfunnsutvikling, arbeidsplasser, demografi/bosetting, kommunale tjenester, myndighetsutøvelse og lokaldemokratiet? Og de to svaralternativene er: Enten: Eller: Kommunene løser utfordringene best ved å opprettholde dagens struktur og videreutvikle det regionale samarbeidet som er etablert på sentrale politikkområder og i tjenesteproduksjonen. Utfordringene løses best ved at kommunen slår seg sammen med en eller flere nabokommuner. Side 21 av 41

22 Sak 67/15 For Søndre Land kan SWOT-analysene leses som at kommunen i et lengre perspektiv vil ha store utfordringer med å løse sitt samfunnsoppdrag på en god måte. Spesielt i forhold til demografiutfordringene, tjenesteproduksjonen og myndighetsutøvelsen. Demografiutviklingen, næringslivsutviklingen og arbeidsplassutviklingen er en del av kommunens rolle som samfunnsutvikler. Alle politiske utredninger og signaler knyttet til disse temaene er klare på at det er forventet at kommunene må spille en viktigere rolle som samfunnsutvikler fremover. I dag har kommunen knapt med nødvendige ressurser til å drive dette arbeidet. Det erfarer vi blant annet når det oppstår muligheter til å trekke til oss større næringsaktører. Kommunen har også begrenset gjennomslagskraft når det gjelder utvikling av offentlig infrastruktur. Kompetanse blir stadig viktigere for å lykkes som utviklingsaktør og erfaringer tilsier at større kommuner, med større og mindre sårbare fagmiljøer, vil ha bedre muligheter for å trekke til seg og holde på kompetent arbeidskraft. Nødvendig distanse i myndighetsutøvelsen er også naturlig lettere å få til i en større kommune enn det vi har i dag. Dersom det fra statlig hold legges opp til større grad av oppgaveoverføring til kommunene, kan vi komme i en situasjon der Søndre Land er for liten til å påta seg disse. I ytterste konsekvens kan det bety at innbyggere i Søndre Land får et mer begrenset tjenestetilbud, enn de som bor i større kommuner. På bakgrunn av dette mener rådmannen at kommunen på kort sikt trolig vil kunne greie seg brukbart som egen kommune. På lengre sikt vil kommunen derimot være best rustet til å møte framtidens utfordringer ved og slår seg sammen med en eller flere kommuner i Gjøvikregionen. Etter møtene som har vært avholdt i august, september og oktober er rådmannen i tvil om det er tilstrekkelig vilje og entusiasme knyttet til en kommunereformprosess både i Søndre Land og i de andre kommunene i regionen. Dersom denne politiske prosessen skal lykkes, må den løftes fram av politikere som har tro på nødvendigheten av strukturendringer. Det er gjennom faktagrunnlag fra utredninger, politiske prosesser og dialog med innbyggerne at grunnlaget for endringer i kommunestrukturen blir lagt. Prosessen på Hadeland viste at utredningsarbeidet er svært omfattende og vil kreve stor innsats fra politikere, administrasjon og tillitsvalgte. Dersom det er liten politisk tro på at en vil nå fram med arbeidet, bør det vurderes om det er riktig å bruke så mye ressurser som et slikt utredningsarbeid krever. For Søndre Land vil det være ekstra ressurskrevende og vanskelig, i og med at vi forhandler med to parter. Det bør derfor avklares hvilken part kommunen ønsker å gå videre med senest når intensjonsavtalene behandles i februar. Rådmannen mener at det må være en forutsetning for å sette i gang et omfattende utredningsarbeid at prosessen ledes og drives fram av polisk vilje og ønske om endringer av strukturen. Dersom dette ønsket ikke er til stede må framtidens utfordringer møtes på andre måter. All erfaring tilsier at utvikling og løsning av utfordringer må skje gjennom endringer av det bestående, dette gjelder både i samfunnsutviklingen, tjenesteproduksjonen og i myndighetsutøvelsen. Det er en politisk oppgave å bestemme om det er kommunestrukturen eller andre virkemidler som skal brukes for å løse de oppgaver kommunene skal løse de neste årene. Regjeringen og stortingsflertallet har ment at endringer av kommunestrukturen er et nødvendig grep for å møte framtiden. Side 22 av 41

23 Sak 67/15 Skulle kommunene i Gjøvikregionen ikke ønske å endre strukturen, så har kommunene her lenge søkt samarbeid gjennom interkommunale løsninger der dette har vært fornuftig. Å utvikle dette videre på flere områder vil da være et alternativ. Det er forskjellige erfaringer fra dette, men en overordnet utfordring som er pekt på i forholdet til behov for en strukturendring av kommunene, er at interkommunale løsninger gir store demokratiske utfordringer knyttet til både folkevalgtes rolle og innsyn fra innbyggerne. Det kan hevdes at det er i utredningsarbeidet at svarene skal gis i forhold til fordeler og ulemper med kommunesammenslåing. Det kan være riktig, men det politiske utgangspunkt for å gå inn i en slik prosess bør likevel være at dette arbeidet kan danne grunnlag for nødvendige endringer. Rådmannen tar utgangspunkt i at innbyggerne skal høres i spørsmålet om sammenslåing før sommeren i Skal innbyggerne gis et best mulig grunnlag til å mene noe om dette, må utredningene gjøres på best mulig måte. Erfaringer fra kommunereformprosesser i andre kommuner og sakens kompleksitet og viktighet, tilsier at det må påregnes å bruke relativt betydelige midler og tidsressurser til utredningsarbeidet. Kommunene må være villige til å prioritere dette arbeidet i sine organisasjoner, både administrativt og politisk. Fylkesmannen var på KS sin høstkonferanse klar på at om kommuner som velger å bestå som egen kommune må belyse og beskrives hvordan de skal løse de langsiktige utfordringene ved dette. I kommunereformprosessen er fylkesmannens oppdrag å vurdere kommunereformprosessene i fylket. I dette arbeidet tar fylkesmannen utgangpunkt i kommunens utfordringer sett opp mot robusthet og mulig sårbarhet. Fylkesmannen mener blant annet at kommunen må: ha en ledelse som er «tett på» og har høye standarder og forventninger til tjenestene ha tydelig dialog mellom administrasjon og politikere sikre folk og kunnskap nok - og tilstrekkelig økonomi - på alle områder sikre kvalitet på tjenestene og profesjonalitet i all saksbehandling Oppsummering Rådmannen mener at Søndre Land kommune bør slå seg sammen med noen av sine nabokommuner for å møte framtidens utfordringer. Spesielt vil dette kunne gi en bedre og mer helhetlig samfunnsutvikling i regionen, noe som er viktig for Søndre Land. Det vil også styrke kommunens evne til å levere tjenester og drive forvaltning. Regionens strategiske posisjon er også av stor betydning, ettersom Lillehammer, Hamar og Ringsaker er konkurrenter om statlige og fylkeskommunale ressurser, og om den framtidige befolkningsvekst og næringsvekst. Dersom en kommune i Gjøvikregionen kunne bli den suverent største innlandskommunen, vil vi få en større strategisk tyngde og større vekstkraft. Det vil kreve betydelige ressurser for å gjennomføre de prosesser og utredninger som er nødvendige. Skal dette arbeidet ha nødvendig kvalitet og legitimitet må det gjennomføres ut fra et politisk ønske om at en endring av kommunestrukturen er nødvendig for å møte framtidens utfordringer. Kommunestyret har i sak 27/15 vedtatt at det skal settes i gang et utredningsarbeid og det to alternative kommunesammenslåinger skal utredes; en med Gjøvik kommune, Østre Toten kommune og Vestre Toten kommune og en med Nordre Land kommune. Rådmannen anbefaler at dette arbeidet gjennomføres. Det å bestå som egen kommune anses som en Side 23 av 41

24 Sak 67/15 konsekvens og utredes ikke særskilt. Hvilke kommune(r) det er ønske om å gå videre med bør senest avklares i februar. I denne omgang fremmes det denne saken foreløpig med re oppnevning av forhandlingsutvalget. Videre oppfølging av vedtaket i sak 27/15 vil bli fremmet i kommunestyrets møte i november. For øvrig inviteres kommunestyret til å ta redegjørelsen til orientering. Side 24 av 41

25 Sak 68/15 BOSETTING AV FLYKTNINGER Saksbehandler: Randi Marta Berg Arkiv: F31 Arkivsaksnr.: 15/667 Saksnr.: Utvalg Møtedato 29/15 Kommunestyret /15 Formannskapet /15 Kommunestyret Innstilling: Kommunestyret vedtar at Søndre Land kommune bosetter det antall flyktninger pr år som «Plan for bosetting og kvalifisering» anbefaler. Dette innebærer en bosetting av 20 personer hvert år i perioden Til sammen over fem år ( ) bosetter Søndre Land kommune 100 flyktninger. Med familiegjenforening kan antallet bli mellom 120 og 130 personer i femårsperioden. Plan for bosetting og kvalifisering legges fram for høring fom Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 131/15 Behandling: Kommunalsjef Randi Marta Berg Møtte og orienterte / svarte på spørsmål. Rune Selj foreslo at vi kun skal ta imot det antallet flyktninger som IMDI anmoder om at vi tar i mot. Innstillingen ble vedtatt med 5 mot 2 stemmer. Vedtak: Kommunestyret vedtar at Søndre Land kommune bosetter det antall flyktninger pr år som «Plan for bosetting og kvalifisering» anbefaler. Dette innebærer en bosetting av 20 personer hvert år i perioden Side 25 av 41

26 Sak 68/15 Til sammen over fem år ( ) bosetter Søndre Land kommune 100 flyktninger. Med familiegjenforening kan antallet bli mellom 120 og 130 personer i femårsperioden. Plan for bosetting og kvalifisering legges fram for høring fom Behandling/vedtak i Kommunestyret den sak 29/15 Behandling: Kommunalsjef Randi Marta Berg redegjorde nærmere for saken herunder det utsendte tilleggsnotatet vedr. forslag til mandat for å utrede flyktningeplan. Det ble reist spørsmål om habilitet for representant Lars Nybakke siden han er daglig leder for introduksjonsprogrammet. Kommunestyret erklærte enstemmig at Lars Nybakke er habil til å delta i behandlingen av saken. Representant Eva Røise (SV) fremmet følgende tilleggsforslag: Flyktningetjenesten organiseres utenfor NAV Representant Terje Brenner (Felleslista/V) fremmet følgende tilleggsforslag: Det forutsettes at boligsosialplan ferdigstilles og benyttes i arbeidet med flyktningeplan Representant Per Briskodden etterlyste synliggjøring av de politiske signaler som er fremkommet i komite for helse, omsorg og velferd mht misnøye med organisering av flyktningetjenesten i kommunen. I den forbindelse fremmet han skriftlig det samme forslaget som er fremmet fra SV. Kommunalsjef Randi Marta Berg henviste til det fremlagte notatet vedr. forslag om mandat for utarbeidelse flyktningeplan hvor bl.a. fremgår at spørsmålet om organisering av flyktningetjenesten er foreslått vurdert. Videre ble det henvist til referatet med vedlegg fra møte i komité for HOV den Rådmannen gjorde nærmere rede for hvordan spørsmålet om organisering av flyktningetjenesten bør håndteres, og henviste i den forbindelse med forslaget for mandat for utredning av ny flyktningeplan. Rådmannen ga i den forbindelse utrykk for stor forundring over at kommunestyret ønsket å konkludere mht organisering av flyktningetjenesten før flyktningeplanen og innholdet i tjenesten var utredet. Videre foreslo rådmannen at forslaget om Side 26 av 41

27 Sak 68/15 å utarbeide boligsosialplan tas med som tilføyelse i det fremlagte forslaget til mandat for å utrede flyktningeplanen, men tok forbehold om en rakk å ferdigstille boligsosialplanen samtidig med flyktningeplanen. Representant Terje Brenner aksepterte da at ordlyden endres fra å ferdigstille til å utarbeide. Innstillingen og de foreslåtte tilføyelsene i mandatet for å utarbeide flyktningeplanen ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Kommunestyret vektlegger at vi har en moralsk forpliktelse til å bistå medmennesker i nød. Av den grunn bør Søndre Land kommune bosette flere flyktninger slik anmodningen fra IMDI og departementet (BLI) ber om. Kommunestyret viser til de praktiske utfordringer Søndre Land kommune har med bosetting pr i dag og vedtar at vi ikke har mulighet til å bosette kvoteflyktninger eller øke antall bosettinger i Kommunestyret vil avvente tilbakemelding om 2016 til etter en sak om flyktningarbeidet i Søndre Land har vært oppe til politisk behandling høsten Det fremlagte notatet legges til grunn som mandat for utarbeidelse av flyktningeplanen med følgende tilføyelser: Flyktningetjenesten organiseres utenfor NAV og boligsosialplan utarbeides og benyttes i arbeidet med flyktningeplan. Vedlegg: Utkast til «Plan for bosetting og kvalifisering av innvandrere i Søndre Land kommune» Utrykte vedlegg: Tidligere behandling i kommunestyret i møte den Saksframlegg 29/15 (finnes på I- Pad på møtedato) Bakgrunn: I brev til alle landets ordførere fra Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet, datert 23. april 2015, blir kommunene bedt om å gi tilbakemelding på hvor mange flyktninger kommunen tar i mot i 2015 og Brevet ble besvart etter vedtak i formannskapet og stadfesting i kommunestyret Søndre Land vil avvente tilbakemelding om bosetting i 2016 til etter en sak om flyktningearbeidet i kommunen har vært oppe til politisk behandling høsten «Plan for bosetting og kvalifisering av innvandrere» skal anbefale en målsetting for bosetting for perioden Oversikt over antall bosettinger i Søndre Land kommune Side 27 av 41

28 Sak 68/ : 7 personer 2014: 8 personer 2015: 12 personer (kan bli 15) (ikke forespurt 5) Søndre Land har vedtak om å bosette 10 flyktninger hvert år i perioden Bosettingsdato viser at i 2013 ble 3 personer først bosatt i 2014 og i 2014 ble 4 personer først bosatt i For å effektuere Søndre Land kommunes vedtak om å bosette 30 personer i denne perioden, må kommunen bosette 17 personer i 2015 for å nå politisk målsetting. For 2016 har IMDi per 17. juli 2015, anmodet Søndre Land kommune om å ta i mot 15 flyktninger. For 2017 er anmodningen 15 flyktninger, og for 2018 og 2019 er anmodningen 13 flyktninger hvert av de to årene. Plan for bosetting og kvalifisering anbefaler en bosetting av 20 personer hvert år i perioden Til sammen over fem år ( ) bosetter Søndre Land kommune 100 flyktninger. Med familiegjenforening kan antallet bli mellom 120 og 130 personer i femårsperioden. Det er varslet en ny anmodning fra IMDI som vil komme i begynnelsen av november. Nasjonalt utvalg for bosetting avgjør hvor mange flyktninger det er behov for at kommunene bosetter neste år. Flyktningstrømmen til Norge gjør at tallet vil øke kraftig. «Det er svært viktig at kommunene ikke reduserer bosettingen eller stopper forberedelsene til økt bosetting neste år, selv om det ennå ikke foreligger et nøyaktig tall på hvor mange flere som skal bosettes», sier IMDis direktør Geir Barvik. Spørsmålet om bosetting er behandlet i arbeidsgruppen som utarbeider «Plan for bosetting og kvalifisering av innvandrere i Søndre Land kommune». Spørsmålet kan ikke løsrives fra innholdet i planen, men da det er knapp tid til det skal foreligge et svar til IMDI på bosetting, vil planen bli behandlet stykkevis. Resten av planen sendes på høring, før endelig behandling i kommunestyret i desember. Vurdering: Beslutningsgrunnlaget for hvor mange flyktninger Søndre land kommune ønsker å ta i mot, må tuftes på følgende forutsetninger: - Tidligere vedtak i kommunestyret der «kommunestyret vektlegger at vi har en moralsk forpliktelse til å bistå medmennesker i nød. Av den grunn bør Søndre Land kommune bosette flere flyktninger slik anmodningen fra IMDI og departementet (BLI) ber om.» - Alle som kommer til kommunen er selvstendige mennesker med ressurser, jf. visjon og grunnholdning i «Plan for bosetting og kvalifisering». - Det fordrer et samarbeid i boligmarkedet mellom private utleiere og kommunen, og innad i kommunen om fordeling av kommunale boliger. Spørsmål om transport er vesentlig da en må beregne å benytte seg av boliger også utenfor Hov sentrum. Det å Side 28 av 41

29 Sak 68/15 frakte barn i barnehage før en skal i introduksjonsprogram eller arbeidspraksis kan være en utfordring dersom boligen ikke ligger sentralt. Dette er en uløst utfordring. - Et samarbeid med frivillige gir engasjement og kreativitet i bosetting og kvalifisering, både på personlig nivå og på samfunnsnivå - jf. innspill fra folkemøtet 26. august Tjenesteapparatet i kommunen er samlet, og ser sin funksjon og bidrag i et større samspill som mobiliserer hele kommunen. - Oversikt over pengestrømmene målretta økonomistyring innsyn i innvandrerregnskapet. - En målretta styring av nødvendige ressurser i tjenesteapparatet for å løse oppgavene innen bosetting og kvalifisering av innvandrere. «Plan for bosetting og kvalifisering av innvandrere i Søndre Land kommune» er lagt ut til høring i perioden Planen omhandler tiltak som må iverksettes for å kunne styrke bosetting og integrering av flere flyktninger. Det vil være utfordringer som må håndteres ved en økning i antall bosettinger. Utfordringene handler spesielt om kapasitet på boliger, plasser i introduksjonsprogram, plasser i skole og barnehage for bosatte barn, helsestasjon og flyktningekonsulent. Rådmannen er av den oppfatning at disse utfordringene kan løses, og planen viser noen tiltak som kan bidra til løsninger. Kostnader ved bosetting: Integreringstilskuddet skal gi en rimelig dekning av de gjennomsnittlige merutgiftene som kommunene har i bosettingsåret og de fire påfølgende årene. For voksne økte tilskuddets dekning av beregnede utgifter per person fra 80 prosent i 2013 til 87 prosent i Dekningsgraden for enslige voksne økte fra 90 prosent til 93 prosent. Innbyggertilskudd er ikke tatt med. (kilde: beregningsutvalgets rapport 2014). Dette er gjennomsnittlige tall, og det varierer mellom kommunene hvorvidt de har en merutgift i forbindelse med bosetting, eller de har en inntekt knyttet til dette. Side 29 av 41

30 Sak 69/15 SPILLEMIDLER 2016 Saksbehandler: Roger Vestrum Arkiv: 243 Arkivsaksnr.: 15/1536 Saksnr.: Utvalg Møtedato 128/15 Formannskapet /15 Kommunestyret Innstilling: A) a. Kommunestyret vedtar å etablere en ballbinge ved Odnes skole med finansiering i henhold til finansieringsplanen. Kommunens andel er budsjettert til kr ekskl. moms. b. Kommunestyret vedtar å etablere en skatebowl av betong i Hov sentrum, Sentrumsvegen 15, med finansiering i henhold finansieringsplanen. B) Kommunestyret vedtar følgende prioritering av spillemiddelsøknader fra Søndre Land kommune i 2015: a. Ordinære idrettsanlegg 1: Kunstgressbane Hov stadion (gjentatt søknad) 2: Ustyrsbod friidrett, Hov Stadion (fornyet søknad) b. Nærmiljøanlegg 1: Ballbinge, Odnes skole (Ny søknad) 2: Skatebowl, Sentrumsvegen 15 (Ny søknad) C) Kommunestyret vedtar å gjøre «Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv » gjeldende for 2016 med følgende endringer: a. Det etableres en ballbinge (kunstgressbane med vante) ved Odnes skole med omtrentlige mål 16x25m b. Det etableres en skatebowl av betong i Hov sentrum, Sentrumsvegen 15. Side 30 av 41

31 Sak 69/15 Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 128/15 Behandling: Prosjektleder Opptur Gunnhild Hagberg-Karlsen og kulturkonsulent Roger Vestrum møtte og orienterte om saken. Rådmann orienterte om aktuelle spillemiddelsøknader i Oppland og muligheten for utbetaling av spillemidler til Søndre Land. Kommunalsjef Pål Rønningen orienterte om status vedr. kunstgressbane Hov. Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak: A) a. Kommunestyret vedtar å etablere en ballbinge ved Odnes skole med finansiering i henhold til finansieringsplanen. Kommunens andel er budsjettert til kr ekskl. moms. b. Kommunestyret vedtar å etablere en skatebowl av betong i Hov sentrum, Sentrumsvegen 15, med finansiering i henhold finansieringsplanen. B) Kommunestyret vedtar følgende prioritering av spillemiddelsøknader fra Søndre Land kommune i 2015: a. Ordinære idrettsanlegg 1: Kunstgressbane Hov stadion (gjentatt søknad) 2: Ustyrsbod friidrett, Hov Stadion (fornyet søknad) b. Nærmiljøanlegg 1: Ballbinge, Odnes skole (Ny søknad) 2: Skatebowl, Sentrumsvegen 15 (Ny søknad) C) Kommunestyret vedtar å gjøre «Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv » gjeldende for 2016 med følgende endringer: a. Det etableres en ballbinge (kunstgressbane med vante) ved Odnes skole med omtrentlige mål 16x25m b. Det etableres en skatebowl av betong i Hov sentrum, Sentrumsvegen 15. Vedlegg: Skatebowl - en del av Opptur Søndre Lands stedsutviklingsprosjekt. Side 31 av 41

32 Sak 69/15 Bakgrunn: Fristen for lag og foreninger til å søke om spillemidler for 2016 utløp 15. september Ved fristens utløp har det ikke inkommet noen nye søknader fra lag- og foreninger. Det har innkommet to nye søknader for kommunale nærmiljøanlegg. Spillemiddelsøknader for nærmiljøanlegg kan søke om tilskudd på 50 % av godkjent kostnad, og har raskere tildelingstid enn ordinære idrettsanlegg. Odnes skole Ballbinge Bilde 1: Ballbingeleverandør vil bli valgt ihht regelverk om offentlige anskaffelser, og vil nødvendigvis ikke være av typen som her er avbildet (Scansis aluløkka) Odnes skole har et flott uteområde med mulighet for ulike aktiviteter, men mangler et område for å sparke fotball. Det er et stort ønske fra elevene at det blir satt opp en ballbinge på området. Vi mener en ballbinge vil øke interessen for fotball og andre ballaktiviteter, og være et viktig tilskudd for å fremme fysisk aktivitet. En ballbinge vil være et trivsels- og aktivitetstilskudd til hele nærområdet. Side 32 av 41

33 Sak 69/15 Budsjett og finansieringsplan Ballbinge Odnes skole Budsjett Ballbinge Materialkostnader Arbeidskostnader Samlet kostnad Herav kjøp Gave Herav kjøp Dugnad Sum kjøp Sum mva. (inkl.mva.) Kostnadstype A B C D E=A+C F=Ex0,25 G=E+F+B+D Ballbinge 15x25m Kunstgress Grunnarbeider Grunnmursmateriell Forskalingsmateriel Fraktkostnader Montering binge Montering kunstgress Administrasjon Uforutsette utg (12% Sum Sum I: Finansieringsplan Ballbinge Kommunal egenkapital (Ekskl. moms: ) Spillemidler Dugnad Totalsum Sentrumsvegen 15 Skatebowl Opptur Søndre Lands stedsutviklingsprosjekt skal bidra til økt aktivitet og trivsel i Hov sentrum, og dermed styrking av grunnlaget for handel/service. Innbyggerforankring har vært sentralt i prosjektet, og planlagte tiltak er jobbet frem sammen med folket (jf. vedlegg): sitteplasser, oppslagstavler, blomsterkasser, lekeplass for barn, beplanting-/vedlikeholdsplan, gategrafikk og skatebowl. Å involvere ungdommen har vært et mål ut fra bl.a. politiske signaler. Ungdommen har formulert to ønsker: "skatested" i sentrum og "Ungdommens hus". Opptur Søndre Land har dessuten gjennomført en spørreundersøkelse blant barn og unge for kartlegge behovet; 76 % (av 315) hadde skateboard/sparkesykkel/bmx /rulleskøyter alle kan benyttes i en skatebowl. Skatebowl i Hov gi våre barn og unge mulighet til å opparbeide ferdigheter slik Side 33 av 41

34 Sak 69/15 at de senere vil få (mer) utbytte av Gjøviks skatepark. Norske "skatere" ligger dessuten i verdenstoppen og skating er i ferd med bli OL-gren. I gjeldende reguleringsplan er Sentrumsvegen 15 avsatt til formål lekeplass, tilgrensningsområdet er avsatt LNF (utvidelsesmuligheter). Skatebowl her vil både imøtekomme ungdommens etterspørsel etter "skatested", favne alle overnevnte utstyrstyper og løfte Hov sentrum. Skatebowlen vil binde Maxbo-delen sammen med resten av Sentrumsvegen, være et signalanlegg godt synlig fra fv.34, og en oppholdsplass med Randsfjordutsikt for alle. Bilde 2: Illustrasjonsfoto av skatebowlen slik den vil ligge i det aktuelle terrenget Side 34 av 41