Dokument tittel. Prosjekt IFS Dokumentid Oppdragsgivers kontaktperson Even Vandbakk

Transkript

1 Miljø-, transport og anleggsplan (MTA) Dokument tittel Postboks 5192 Majorstua 0302 OSLO Org.nr.: MTA for 420 kv-ledning strekningen Bamble- Rød Gradering Åpen Ansvarlig enhet BU Oppdragsgiver BP Prosjekt IFS Dokumentid Oppdragsgivers kontaktperson Even Vandbakk Arkivkode Sak Antall sider (ink vedlegg) 44 Sammendrag, NVE har som en del av konsesjonsvilkårene stilt krav om at det utarbeides en miljø-, transport- og anleggsplan for anleggsarbeidene knyttet til bygging av ny 420 kv-forbindelse Bamble Rød. Denne MTA omfatter bygging av ny 420 kv ledning Bamble- Rød (inkludert rivning av 300/420 kv-ledninger). I tillegg utarbeides separate MTA-planer for: 1. Grenland og Bamble transformatorstasjon (byggherre Statnett og Skagerak Nett) 2. Nybygging av 132 kv ledninger i Grenlandsområdet (byggherre Skagerak Nett) 3. Rivning av 132 kv ledninger i Grenlandsområde (byggherre Skagerak nett). Miljø- og transportplanen beskriver anleggs- og transportsystemet og hvilke hensyn som skal tas til ytremiljø i forbindelse med bygging av 420 kv-ledningen Bamble - Rød. Planen gjelder for alle aktiviteter i anleggsområdet. Hensikten med en MTA er å sikre at det blir tatt nødvendige miljøhensyn i den videre planlegging og rivning av ledningen. er byggherre for prosjektet. Miljø-, transport- og anleggsplanen er tilgjengelig på norsk og engelsk. Distribusjon Skien kommune, Bamble kommune, Telemark fylkeskommune, kulturavdelinga, NVE Rev 1 Dato Revisjons beskrivelse Til godkjenning hos NVE Utarbeidet ELF/KN/ØL Kontrollert: Even Vandbakk/ Odd Egil Nisja Godkjent Ingrid Myrtveit Page 1

2 Side 2 av 44 INNHOLD INNHOLD Innledning Bakgrunn Formål, innhold og avgrensing Metode og oppbygging av planen Viktige krav og føringer i lover og forskrifter Overordnete retningslinjer Relevante lover Relevante forskrifter Beskrivelse av tiltaket Endringer etter anleggskonsesjon Fremdriftsplan Planarbeid og informasjon Informasjon og prosess mot berørte Andre nødvendige tillatelser Organisering og oppfølging Organisering Byggherren Entreprenøren Informasjon til alle ansatte og innleide medarbeidere Den enkelte arbeidstaker Dokumentasjon, kontroll, rapportering og avviksbehandling Revisjoner Rapportering og avviksbehandling Informasjon til berørte Anleggsgjennomføring Generelt Kart Oppfølging i byggefasen Arbeid knyttet til bygging av ledningen Arbeid knyttet til rivning av ledningen Opprydning Transport Generelt Tiltak, nye veier Tiltak på eksisterende vei Gjennomføring av transport på eksisterende vei tiltak Terrengtransport... 17

3 Side 3 av Helikopter transport Riggområder Miljø Terrenginngrep og terrengskader Skogrydding Støy Forurensing og avfall Landbruk Naturmiljø og verneområder Fugl Flora og vegetasjon Verneområder Friluftsliv og jakt Kulturminner Referanseliste Tabeller Tabell 1, veier og trasé for ikke omfattet av anleggskonsesjon Tabell 2, riggplasser ikke omfattet av konsesjon Vedlegg 1. Kart... 30

4 Side 4 av 44 1 Innledning Miljø-, transport- og anleggsplanen (heretter MTA) vil bli fulgt opp som en del av kontrakten med entreprenør og vil være på agendaen på hvert byggemøte. Entreprenøren er ansvarlig for straks å informere byggherren ved miljøhendelser som kan resultere i kontraktsmessige og andre konsekvenser. Både byggherre og entreprenør skal peke ut en person med ansvar for å observere og handle i forbindelse med miljøhensyn og miljøhendelser. MTAen er forpliktende for entreprenøren, underentreprenører og byggherre Bakgrunn Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) ga konsesjon for bygging og drift av en 38 km lang 420 kv-ledning på strekningen Rød Bamble [1] i Skien og Bamble kommuner, utvidelse av Rød transformatorstasjon og bygging av to nye transformatorstasjoner, hhv Grenland og Bamble transformatorstasjoner. Samtidig ble Statnett gitt tillatelse til å bygge om eksisterende 420 kv-ledning (Holen Rød) på strekningen Strømstad Rød, ca. 10,5 km. Utbygging av den nye 420 kv-ledningen Rød Bamble åpner for betydelige saneringer, primært i regionalnettet (ca. 57 km). Statnetts 420 kv-ledning mellom Holen og Rød bygges om på en strekning ved Dalsbygda, og føres parallelt med ny 420 kv-ledning nord for eksisterende bebyggelse. Dette medfører sanering av en ca. 3,6 kilometer lang strekning øst for Norsjø. For øvrig er det fem delstrekninger i Skagerrak Netts regionalnett, totalt ca. 53 km, og en kort strekning i 132 kv-nettet (0,8 km) tilhørende Otra Kraft, som forutsettes sanert, jfr. Anleggskonsesjonen nevnt over. 300/420 kv ledningen Arendal- Porsgrunn legges inn til Bamble transformatorstasjon. Skagerrak Nett har fått konsesjon [2] for bygging av en ca.1,3 km lang 132 kv-ledning fra eksisterende Voll transformatorstasjon til ny Grenland transformatorstasjon samt ombygging og drift av flere delstrekninger i 132 kv-nettet for å knytte regionalnettet til de nye sentralnettstasjonene. Statnetts anleggskonsesjon og ekspropriasjonstillatelsen er påklaget av to grunneiere. Klagen er gitt oppsettende virkning for ekspropriasjonstillatelsen fra Bamble transformatorstasjon til vinkelpunkt nord for Siljantjern. I forhold til denne MTA betyr dette at arbeider sør for mast 39 ikke kan igangsettes før Olje- og energidepartementet har behandlet klagen. Dersom klage medfører endring i anleggskonsesjon må MTA revideres. 420 kv-ledning Bamble-Rød er planlagt ferdig og satt på drift høst 2014.

5 Side 5 av Formål, innhold og avgrensing Formål Et viktig punkt i anleggskonsesjonen fra NVE (pkt. 3) [1] er krav om utarbeidelse av miljø-, transport- og anleggsplan for byggefasen og for drift, vedlikehold og nedleggelse av anleggene. Planen skal godkjennes av NVE og konsesjonæren har ansvaret for at planen følges. Miljø- transport og anleggsplanen skal sikre at miljømessige virkninger av tiltaket holdes innenfor akseptable, eventuelt lovpålagte, grenser. Planen skal presentere et opplegg for å dokumentere at dette skjer og eventuelt gi grunnlag for å iverksette korrigerende tiltak ved vesentlige avvik mellom målinger og krav. MTAen har flere funksjoner: styringsredskap for byggherre utgangspunkt for videre oppfølging fra byggherres side dokumentasjon av miljøvurderinger for prosjektet i anleggsfasen grunnlag for justering eller iverksetting av avbøtende tiltak grunnlag for informasjon overfor berørte parter premiss for entreprenørene ved gjennomføring av anleggsarbeidene dokumentere miljøkonsekvenser av tiltaket MTAen skal gjennom gjennomgang av lover, regelverk og føringer innen hvert enkelt tema, sikre en effektiv gjennomgang av rammebetingelser for ulike parter som skal delta i prosjektet Avgrensing og innhold NVE har i konsesjonen for nettforsterkninger i 420 kv-nettet stilt krav om at nybygging og saneringer i regionalnettet også skal omfattes av miljø-, transport- og anleggsplanen som er pålagt å utarbeide. Dette for å sikre koordinert vurdering av transportløsninger og tiltak for å redusere negative miljøpåvirkninger i anleggsfasen. Etter drøftinger med Skagerrak Nett og avklaringer med NVE, har en valgt å koordinere utarbeidelse av miljø- transport og anleggsplaner (MTA) for alle nett-tiltakene i området, men delt opp selve planbeskrivelsen og kartvedlegg i 4 dokumenter: MTA for ny 420 kv-ledning Bamble Rød, inklusive omlegging og rivning av en strekning av 420 kv-ledningen Holen Rød (dette dokumentet) MTA for to nye transformatorstasjoner i sentralnettet, Grenland og Bamble MTA for nybygging i regionalnettet (132 kv-nettet) MTA for sanering i regionalnettet (132 kv-nettet) De to siste planene utarbeides av Skagerrak Nett. Kravene i MTA gjelder, der ikke annet er spesifisert, for samtlige entreprenører som utfører arbeid knyttet til.. Enkelte krav gjelder spesifikt entreprenør ansvarlig for ledningsbygging eller entreprenør ansvarlig for skogrydding.

6 Side 6 av 44 Miljø-, transport og anleggsplanen beskriver vesentlige miljøforhold, men gir ikke en uttømmende oversikt over de miljøhensyn som må tas ved bygging av anlegget. Entreprenør, underleverandører og ansatte skal følge norske lover og forskrifter. MTAen fokuserer på de viktigste miljøspørsmålene i prosjektet, og gir nærmere beskrivelse av hvordan man skal opptre i områder med restriksjoner. Transportsystemet og områder med restriksjoner er spesifisert på vedlagte kart i målestokk 1: og 1: (vedlegg 1). 1.2 Metode og oppbygging av planen Metode Grunnlagsinformasjon er innhentet fra følgende kilder: Statnetts saksdokumenter, herunder mottatte innspill i forbindelse med konsesjonsprosessen og konsekvensutredninger. Kulturminneundersøkelser gjennomført av Telemark fylkeskommune. Offentlige plandokumenter fra stat, regionale og lokale myndigheter Lover, forskrifter og offentlige retningslinjer Planen er forelagt berørte kommuner og Telemark fylkeskommune. Berørte grunneiere og rettighetshavere er kontaktet i forbindelse med planleggingen av transportsystemet og traséryddingen Oppbygging For hvert tema som er behandlet er det formulert mål. Disse er basert på Statnetts miljømål, konsesjonskrav, føringer i lovverk og forskrifter, samt prosjektets egne mål. Krav er formulert ut fra fastsatte mål og verdiene i området. Kravene er detaljerte, men det er tatt høyde for at innholdet i tiltakene kan bli endret i det videre planarbeidet. Tiltakene beskriver hva som må iverksettes for å innfri kravene. Miljømål, viktige utfordringer, krav og tiltak for de enkelte fagtema er vist på kart. 2 Viktige krav og føringer i lover og forskrifter I dette kapitlet gis det en kort omtale av lover, forskrifter og øvrige dokumenter som gir generelle føringer for gjennomføringen av tiltaket. Lover og forskrifter som kun angår konkrete tema er innarbeidet under det enkelte tema. 2.1 Overordnete retningslinjer Miljøkrav til anlegget og anleggsvirksomheten er gitt med bakgrunn i: Norges vassdrags- og energidirektorats konsesjons- og ekspropriasjonsvedtak [1] Statnetts miljøstrategi 2009 [3]

7 Side 7 av 44 I tillegg har andre myndigheter, grunneiere og berørte interesser gitt innspill til miljøkrav for ledningsprosjektet. Relevante krav er innarbeidet i MTAen. De generelle kravene som er definert i MTAen gjelder for hele anlegget. I tillegg er det utformet spesielle krav/hensyn til enkelte viktige områder/tema. Disse er også vist på kart i vedlegg Relevante lover Plan- og bygningsloven Ny plandel av plan- og bygningsloven trådte i kraft Det fremgår av lovens 1-3 at anlegg for overføring eller omforming av elektrisk energi med tilhørende elektrisk utrustning og bygningstekniske konstruksjoner, er unntatt fra plan- og bygningsloven Forurensningsloven Forurensningsloven skal verne det ytre miljøet mot forurensning og redusere eksisterende forurensning, samt redusere mengden avfall og fremme bedre avfallshåndtering Naturmangfoldloven Lovens formål er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden, også som grunnlag for samisk kultur. Loven gjelder på norsk landterritorium, herunder innsjøer og vassdrag, og i Norges territorialfarvann Miljøinformasjonsloven Miljøinformasjonsloven pålegger alle virksomheter en plikt til å ha kunnskap om miljøforhold i egen virksomhet som kan medføre en ikke ubetydelig påvirkning på miljøet, og på forespørsel å gi denne informasjonen ut Viltloven Lovens formål er at viltet og viltets leveområder skal forvaltes slik at naturens produktivitet og artsrikdom bevares. Innenfor denne rammen kan viltproduksjonen høstes til gode for landbruksnæring og friluftsliv. Loven har en generell fredningsbestemmelse i 3 som sier at Alt vilt, herunder dets egg, reir og bo er fredet med mindre annet følger av lov eller vedtak med hjemmel i lov Lov om laksefisk og innlandsfisk mv. Lovens formål er å sikre at naturlige bestander av fisk og deres leveområder, samt andre ferskvannsorganismer, forvaltes slik at naturens mangfold og produktivitet bevares. Uten tillatelse fra fylkesmannen eller fylkeskommunen er det forbud mot å sette i verk fysiske tiltak i vassdrag.

8 Side 8 av Lov om vassdrag og grunnvann (vannressursloven) Etter 8 i vannressursloven skal ingen iverksette vassdragstiltak som kan være til skade eller ulempe for allmenne interesser. Vassdragsmyndighetene skal tas med på råd i prosjekter som berører vassdrag og er pålagt konsekvensutredning, men behandles etter annet sektorlovverk Lov om kulturminner Lovens formål er å verne og ivareta kulturminner og kulturmiljøer som en vitenskapelig ressurs for nålevende og fremtidige generasjoner. Med kulturminner menes alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Med kulturmiljøer menes områder hvor kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng. Kulturminnelovens 3 krever: Ingen må uten at det er lovlig etter 8 sette i gang tiltak som er egnet til å skade, ødelegge, grave ut, flytte, forandre, tildekke, skjule eller på annen måte utilbørlig skjemme automatisk fredet kulturminne eller fremkalle fare for at dette kan skje. Alle kulturminner fra før reformasjonen (1537) er automatisk fredet Lov om kommunehelsetjenesten Etter kommunehelsetjenestelovens kapittel 4a om miljørettet helsevern, kan kommunen gjennom enkeltvedtak i gitte tilfeller gripe inn og stoppe virksomhet som kan være til fare for folks helse. Dette kan for eksempel gjelde støyende anleggsarbeider om natten Vegloven Vegloven sier bl.a. noe om hvilke krav som stilles til arbeid på høyspentledninger i nærheten av offentlige veier Lov om motorisert ferdsel i utmark Formålet med denne lov er ut fra et samfunnsmessig helhetssyn å regulere motorferdselen i utmark og vassdrag med sikte på å verne om naturmiljøet og fremme trivselen. 2.3 Relevante forskrifter Forskrift om rammer for vannforvaltningen Denne forskriften er gjort gjeldende fra , og implementerer EUs vanndirektiv. Forskriftens målsetning når det gjelder overflatevann (alt ferskvann uten grunnvann) er: Tilstanden i overflatevann skal beskyttes mot forringelse, forbedres og gjenopprettes med sikte på at vannforekomstene skal ha minst god økologisk og kjemisk tilstand, i samsvar med klassifiseringen i vedlegg V, og når det gjelder kjemisk tilstand også oppfylle kravene i forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) kapittel 17.

9 Side 9 av 44 Vedlegg V har en rekke kriterier for å bedømme kvalitet på vannforekomster Forurensningsforskriften Stiller mer detaljerte krav knyttet til forurenset grunn, avløp, avfall, støy og luftkvalitet. Gjeldende retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging er T T-1442 er utarbeidet i tråd med EU-regelverkets metoder og målestørrelser, og er koordinert med støyreglene som er gitt etter forurensingsloven og teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. T-1442 skal legges til grunn ved arealplanlegging og behandling av enkeltsaker etter plan- og bygningsloven i kommunene og i berørte statlige etater. Den gjelder både ved planlegging av ny støyende virksomhet og for arealbruk i støysoner rundt eksisterende virksomhet Internkontrollforskriften Gjennom forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften) stiller myndighetene en rekke krav til ansvarlig. Forbedring innen temaene arbeidsmiljø og sikkerhet, forebygging av helseskade og vern av det ytre miljø mot forurensning, samt en bedre behandling av avfall står sentralt i forskriften Byggteknisk forskrift I forskrift om tekniske krav til byggverk (Byggteknisk forskrift TEK-10) stilles det en rekke krav til utførelse, også i forhold til miljø. I kapittel 9 Ytre miljø, paragraf 9-1, heter det: Byggverk skal prosjekteres, oppføres, driftes og rives, og avfall håndteres, på en måte som medfører minst mulig belastning på naturressurser og det ytre miljø. I dette kapitlets paragraf 9-6 stilles det også krav om utarbeidelse av avfallsplan der det skal gjøres rede for planlagt håndtering av avfall fordelt på ulike avfallstyper og -mengder Byggherreforskriften Forskrift om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- og anleggsplasser (Byggherreforskriften) regulerer i første rekke sikkerhet, helse og arbeidsmiljø i prosjekterings- og anleggsfasen. Forskriften er fastsatt med hjemmel i arbeidsmiljøloven.

10 Side 10 av 44 3 Beskrivelse av tiltaket Det skal bygges en ca. 38 km lang 420 kv-ledning sørover fra Rød transformatorstasjon i Skien til ny Bamble transformatorstasjon i Bamble (Herum). I tillegg skal eksisterende 420 kv-ledning (Holen Rød) bygges om på strekningen Strømstad Rød, ca. 10,5 km Ledningen vil bygges med standard portalmast i stål. De fleste mastene er ca meter høye. Byggeforbuds- og ryddebeltet vil normalt være ca. 40 meter. Figur 1. Statnetts standard bæremast med innvendig bardunering. Dette er denne mastetypen som blir benyttet for 420 kv ledning i Nettforsterkning Grenland 3.1 Endringer etter anleggskonsesjon Tiltaket er i hovedsak i samsvar med anleggskonsesjon og ekspropriasjonstillatelse. Etter at NVE gav konsesjon til utbyggingstiltaket har det skjedd justeringer og supplementer til planene for anleggsgjennomføring. Oversikt over nye tiltak (eksisterende veier, terrengtranport og riggplasser) er gitt i tabell 1 og 2 og er vist i kart, vedlegg 1. Tiltakene forutsetter minnelig avtaler med berørte rettighetshavere. 3.2 Fremdriftsplan Anleggsarbeidet er planlagt startet opp april 2013 og stå ferdig i 3. kvartal Rivning av ledningen gjennom Dalsbygda er planlagt utført i siste halvdel av 2014 og første kvartal 2015

11 Side 11 av 44 4 Planarbeid og informasjon 4.1 Informasjon og prosess mot berørte Som en del av Statnetts arbeid med å informere om det planlagte anleggsarbeidet (ref. kap.5.5) er det avholdt møter med berørte grunneiere, Bamble og Skien kommuner. Telemark fylkeskommune (Kultur og Plan- og miljø). Møtene med berørte grunneiere har vært en del av arbeidet med å få på plass avtaler med grunneierne. De øvrige møtene har vært informasjonsmøter hvor Statnett har informert om MTAen. Hensikten med møtene har også vært å få inn synspunkter og forslag til tiltak for å ivareta interessene i området. Det er ikke kommet inn synspunkter eller innspill som tilsier at planene er uheldige eller uønsket. Det vil søkt minnelige avtaler med alle berørte grunneiere. For tiltak som er omfattet av ekspropriasjonstillatelsen vil det, i tilfelle minnelige avtaler ikke oppnås, bli begjært skjønn og søkt forhåndstiltredelse. I MTAen legges det stor vekt på informasjon til berørte under anleggsarbeidet. Lovpålagte kulturminneundersøkelser er gjennomført for ledningstrase og veier som er omfattet av anleggskonsesjon og ekspropriasjonstillatelsen. Riksantikvaren har behandlet og innvilget dispensasjon for berørte kulturminner. Det er ikke stilt vilkår om utgravninger 4.2 Andre nødvendige tillatelser Som omtalt i kapitel 1.1 er anleggskonsesjon og ekspropriasjonsvedtaket påklaget. Klagen behandles av Olje og energi departementet. Tiltak sør for mast 39 kan ikke igangsettes før klagen er behandlet. Behovet for kulturminneundersøkelser av riggplasser og veier/traseer for hvor det ikke er gjennomført kulturminne undersøkelser vil bli avklart vinteren 2013 og eventuelt utført våren Veiene og riggplassene kan ikke tas i bruk før forholdet til kulturminner er avklart. Statnett har søkt Luftfartstilsynet om en rekke dispensasjoner fra krav til luftfartsmerking. Kart i vedlegg 1 viser merking dersom det ikke gis dispensasjon. Statnett vil søke Luftfartstilsynet om tillatelse til midlertidig helikopterlandingsplass på riggplasser. Behovet for søknad om tillatelser for bygging og utbedring av enkelte veier, se kapitel 7.2 og 7.3, vil bli avklart med berørte kommuner.

12 Side 12 av 44 5 Organisering og oppfølging 5.1 Organisering Byggherren Som byggherre har Statnett det overordnede ansvaret for at prosjektet planlegges, samordnes og utføres i henhold til Byggherreforskriften og ihht. Statnetts prosedyre for miljøstyring i utbyggingsfasen (dok.id.: ) uavhengig av hvem som utfører arbeidet. Miljøhensyn skal vurderes på lik linje med tekniske og økonomiske hensyn ved rivning av ledningen. Det kreves at byggherre utnevner miljørådgiver og miljøkontroller. Viktige funksjoner og personell i byggherrens organisasjon vil være: Prosjekteier som har det overordnede tekniske og økonomiske ansvaret for prosjektet innenfor besluttede rammer. Prosjektleder opptrer på vegne av byggherre, og utfører helt eller delvis byggherrens plikter. Prosjektleder har det overordnede ansvar for miljø i utbyggingsprosjekter. Miljørådgiver vil bistå byggherren i spørsmål relatert til MTAen med vekt på ytre miljø. Miljørådgiver vil rapportere til Byggherrens prosjektleder som er ansvarlig for oppfølging av MTAen. Miljørådgiver har ansvar for å oppdatere MTA og holde NVE informert om endringene. Miljørådgiver skal påse at miljøkontroller følger opp i henhold til kontrollplanen. Miljørådgiver skal sikre at byggeledelsen kjenner til planenes krav og retningslinjer og initiere behov for revisjoner relatert til MTA. Miljørådgiver skal tilrettelegge for, delta på og følge opp revisjoner og kontroller/befaringer der MTA er et tema. Det er utarbeidet en egen funksjonsbeskrivelse for miljørådgiver [Dok.nr.: ] Byggeleder vil stå for kontinuerlig, stedlig oppfølging i anleggsfasen. Miljøkontroller skal ivareta den stedlige oppfølgingen av krav relatert til MTA i utbyggingsfasen. Miljøkontroller følger opp kontrollplanen for MTA på vegne av prosjektleder. Miljøkontroller følger opp entreprenør og eventuelle underleverandører. Miljøkontroller informerer byggeleder/miljørådgiver om avvik og uønskede hendelser og forhold. Det er utarbeidet en egen funksjonsbeskrivelse for miljøkontroller [Dok.nr.: ] SHA-ansvarlig for byggherren skal se til at det etableres et system for oppfølging av SHAarbeidet, herunder planer, kontroller, rapportering av avvik, iverksettelse av tiltak og revisjoner Entreprenøren Entreprenøren har ansvar for å oppfylle de angitte miljømål og innfri miljøkrav som er beskrevet i MTAen. Entreprenøren har et selvstendig ansvar for å gjøre seg kjent med miljømålene, krav og tiltak. Entreprenør skal utnevne en miljøansvarlig for ytre miljø i prosjektet. Page 12

13 Side 13 av Informasjon til alle ansatte og innleide medarbeidere Entreprenøren er ansvarlig for å informere alle ansatte og innleide som er knyttet til anlegget / prosjektet om innholdet i MTAen. Byggherren vil bistå med tilrettelegging av kurs Den enkelte arbeidstaker Den enkelte arbeidstaker på prosjektet skal: Melde fra om miljøuhell og avvik fra MTAen Være kjent med mål og krav i MTAen og etterstrebe å arbeide etter dens retningslinjer Alle som arbeider på anlegget skal ha gjennomgått en innføring i relevante deler av MTAen. MTAen skal alltid finnes for hånden hos byggeleder og entreprenør. 5.2 Dokumentasjon, kontroll, rapportering og avviksbehandling Oppfølgingen av miljømålene som er beskrevet i planen skal skje gjennom: informasjon til og opplæring av de som jobber på anlegget miljøtilsyn/-kontroller og revisjoner at alle som deltar i prosjektet gis et ansvar for miljøet MTAen med vedlegg fungerer som styrende dokumenter for prosjektet. Både Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og berørt kommune skal varsles når anleggsarbeidet startes opp. Dersom det oppstår vesentlige planendringer må dette meldes skriftlig og godkjennes av NVE og legges frem for berørte grunneiere og kommune(r) før endringene i iverksettes. I byggemøter mellom byggherre og entreprenør skal ytre miljø være et fast punkt på dagsorden. Rapportering knyttet til ytre miljø skal følge de retningslinjer og de rutiner som er avtalt for prosjektet for øvrig. Miljørådgiver er ansvarlig for at hendelser og avvik blir rapportert videre i henhold til byggherrens prosedyrer for avviksbehandling (ref. prosedyre for miljøstyring i utbyggingsfasen, dok.nr.: ). Kontroll av ytre miljø skal ellers sikres ved følgende tiltak: Byggherren skal sikre at spørsmål knyttet til det ytre miljø er inkludert i vernerundene på anlegget. Entreprenøren skal gjennomføre egne kontrollrunder for ytre miljø. Byggherren kan foreta egne stikkprøvekontroller og/eller kontrollrunder. I forbindelse med byggherren sin kontroll av ytre miljø benyttes en kontrollplan som byggherrens miljørådgiver er ansvarlig for å tilpasse prosjektet. Skjema benyttes i felles kontrollrunde. Vesentlige avvik fra MTAen som kan medføre alvorlige miljøvirkninger, skal behandles som avvik og varsles til NVE. Mindre vesentlige avvik rettes opp på stedet i samråd med miljøkontroller/-rådgiver. Avvik som krever vurdering av hvilke tiltak som skal iverksettes avklares med miljøkontroller/byggeleder.

14 Side 14 av 44 Den enkelte arbeidstaker skal bevisstgjøres på at rapportering av miljøavvik er positivt og ønskelig, som ledd i prosjektforbedringen og gjennomføringen, og at hver enkelt har ansvar for å rapportere uavhengig av plassering og nivå i organisasjonen. Eventuelle endringer av MTA må godkjennes av NVE. Berørte kommuner og Telemark fylkeskommune skal informeres om søknad om endring. Ved eventuelle ønsker om endringer i MTA som krever godkjenninger fra NVE, må entreprenøren varsle behov, minst 8 uker før arbeidene skal utføres. 5.3 Revisjoner Prosjektet vil kunne bli underlagt intern og ekstern miljørevisjon. 5.4 Rapportering og avviksbehandling Utslipp, brudd på miljøkrav, ulykker og nestenulykker skal straks meldes til byggeleder. Alle slike hendelser skal registreres i avvikssystemet og rapporteres skriftlig til byggherren. Alle avvik skal tas opp på byggemøtene. Byggherren er i samråd med miljørådgiver pliktig til å rapportere avvik/hendelser knyttet til miljø videre til NVEs miljøtilsyn. Korrigerende tiltak skal beskrives og iverksettes umiddelbart dersom dette er relevant. 5.5 Informasjon til berørte I anleggsperioden kan beboere, grunneiere, næringsdrivende, trafikanter og andre berørte, oppleve ulemper eller bli berørt av anleggsvirksomheten. God informasjon om hva som skal skje og hvorfor, kan forebygge potensielle konflikter Mål Berørte grunn- og rettighetshavere og relevante myndigheter, skal holdes orientert om hovedtrekkene i arbeidet som foregår og om framdriften i anleggsarbeidet Tiltak Byggherren har hovedansvaret for å sørge for god informasjon til lokale myndigheter, grunneiere og øvrig lokalbefolkning nær anlegget før og under anleggsvirksomheten. Entreprenøren skal bidra med nødvendig informasjon, og plikter å delta på eventuelle informasjonsmøter. Entreprenør skal i god tid informere byggherre om planlagte aktiviteter som tilsier behov for offentlig informasjon. Miljørådgiver ivaretar kommunikasjon mot berørte offentlige myndigheter. Byggherren vil ha grunneierkontakter som ivaretar kommunikasjon med berørte grunn- og rettighetshavere. Eventuelle henvendelser fra publikum og berørte parter skal henvises videre til byggherren.

15 Side 15 av 44 6 Anleggsgjennomføring 6.1 Generelt Entreprenør med ansvar for ledningsbyggingen skal med utgangspunkt i byggherrens MTA utarbeide sin egen anleggsplan før anleggsstart. Anleggsplanene skal utarbeides i samarbeid med byggherre. Riggområdene og anleggsområdene skal til enhver tid være ryddige og holdes i en tiltalende form. Lagring av produkter og avfall skal skje på en måte som ikke fører til forurensning, og slik at verken mennesker eller dyreliv kan bli skadet. Alt avfall skal sorteres og transporteres til avfallsanlegg, som angitt i kapittel Kart Vedlagte kart viser adkomstveier og riggområder som er forutsatt brukt ved bygging og rivning av ledningen. Det skal ikke brukes andre områder eller veier i forbindelse med anleggsarbeidet. Byggherre skal gjøre kartdata for MTA tilgjengelig på digitalt format (shape) til entreprenør Oppfølging i byggefasen MTAen anviser spesielle hensynområder. Ved gjennomføring av arbeider på disse strekningene skal miljøkontroller delta med tett oppfølging på anleggsstedet. Entreprenøren skal varsle i god tid når arbeidene i hensynsområdene skal gjennomføres. På andre områder kan miljøoppfølgingen skje mer ekstensivt og sporadisk, men anleggsarbeidene skal uansett gjennomføres etter de prinsipper som er nedfelt i MTAen. 6.2 Arbeid knyttet til bygging av ledningen Ledningsbygging gjennomføres med følgende operasjoner: Skogrydding. Fundamentering, inklusive gravning med gravemaskin. Gravemaskin kjører til mastepunkter eller transporteres med helikopter. Transport av materiell (betong ol) i hovedsak med helikopter. Montering av master. Transport med lastebil til riggområder, videre transport med helikopter. Strekking av liner. Transport av utstyr og materiell med lastebil til riggområder, strekking av liner utføres med helikopter 6.3 Arbeid knyttet til rivning av ledningen Linene fjernes ved at de vinsjes inn i seksjoner til angitte riggområder og transporteres med lastebil til godkjent mottak for gjenvinning. Isolatorkjeder plukkes ned og flys ut med helikopter til riggplass og transporteres med lastebil til godkjent mottak for gjenvinning. Rivningsmetode vil bli vurdert for hver mast. Mastestålet demonteres seksjonsvis ved bruk av kran eller helikopter, alternativt legges mastene ned ved at de to «bakerste» mastebeinene kappes/løsnes, og masten dras kontrollert ned ved hjelp av vinsj og brems. Mastestålet fraktes

16 Side 16 av 44 ut med spesialkjøretøy eller flys ut med helikopter til riggområdene. Her kappes stålet opp, legges i konteinere og transporteres med lastebil til godkjent mottak for gjenvinning. Mastefundamentene avdekkes til en dybde på ca. 20 cm (minst 70 cm på dyrka mark) Betongen hugges opp og overskytende masse transporteres ut. Oppgravde naturlig masser skal sorteres ut og brukes ved tilbake fylling. Mastejordingen kappes under bakkenivå ved mastefundamentet. På bart fjell hvor jordingen ligger åpent fjernes tråden. 6.4 Opprydning Det skal ikke ligge igjen rester fra anleggsaktivitetene på mastepunktene, langs veiene/kjørespor eller på riggområdene. All opprydding knyttet til anleggsarbeidene skal senest være avsluttet før første vinter etter at rivningsarbeidet er avsluttet. Bruk av åpen ild er ikke tillatt. 7 Transport All transport på bakken og i luften skal foregå så skånsomt som mulig for omgivelsene, og ikke medføre fare eller vesentlig hinder for annen ferdsel i området. I tillegg til offentlige veier, er det kun de private veiene og traséer for som er vist på kart i vedlegg 1 som skal benyttes. 7.1 Generelt Byggherren er ansvarlig for alle avtaler og kontakt med grunneierne om bruk av permanente veier og traseer for. Fartsgrense på private veier og skogsbilveier er 40 km/t dersom ikke annet er skiltet. Fart skal tilpasses stedlige forhold. Ved transport på skogsveier og traktorveier skal alle grinder lukkes etter passering. Bruk av eksisterende veier og parkeringsplasser skal ikke være til hinder for allmenn ferdsel. 7.2 Tiltak, nye veier Av hensyn til skogrydding er det behov for nye traktorveier, se tabell Tiltak på eksisterende vei Det er ikke behov for tiltak på eksisterende offentlige veier. Grunneier ved Marodden vil oppruste privat vei (vei nr. 24e) ved Marodden, vest for Norsjø, fra kjørespor til traktorvei. Tiltaket er godkjent som landbruksvei av Skien kommune. Det er noe behov for opprusting og punktvise utbedringer av eksisterende private veier på grunn av skogrydding i ledningstraseen, se tabell 1. Tiltaket gjennomføres av byggherre. Permanente veier og riggområder, som er påført skade, skal utbedres av entreprenør med ansvar for ledningsarbeidet i etterkant av anleggsarbeidet, og så langt som mulig tilbakeført til opprinnelig standard.

17 Side 17 av Gjennomføring av transport på eksisterende vei tiltak Nødvendig transport vil skje på det ordinære vegnettet i likhet med all annen trafikk. I forbindelse med strekking av liner, og fjerning av liner på eksisterende ledning Holen- Rød gjennom Dalsbygda, kan det bli behov for kortvarig stenging av offentlig veien. Stengningen vil bli planlagt i samarbeid med veieier. Politiet har instruksjonsmyndigheten i disse sakene. 7.5 Terrengtransport Terrengtransport er bare tillatt på traséer vist på kart i forbindelse med rydding og hogst i traséen og for transport av maskiner inn til mastefundamentene. Terrengkjøring i ledningstraseen er tillatt for samme formål dersom ikke annet er angitt i kart, vedlegg 1. Ved kjøring med gravemaskin i terrenget (i forbindelse med graving for fundamenter og tilbakefylling og jording) skal det kjøres slik at det maksimalt er to kjøretraséer til/fra det enkelte mastepunkt. Antall enkeltturer til hvert mastepunkt skal begrenses. skal være merket i terrenget, hvis de avviker fra ledningstraséen (+/- 20 meter fra senterlinjen), og om nødvending ryddet i forkant av kjøring. Merking skal utføres av byggherren i samarbeid med entreprenøren. Det er behov for tiltak for å legge til rette for, se tabell 1. Det er ikke tillatt å bruke terrenggående kjøretøy til personelltransport utenfor bil- eller traktorveier. Transport vinterstid Snøscooter (eller annet snøkjøretøy) kan brukes til transport, også personelltransport, på snøføre. Transportløyper for bruk med snøscooter skal om mulig gå i ledningstraséen. Løypene skal planlegges og etableres i samarbeid mellom entreprenør og byggherre. Terrengtransport i forbindelse med skogrydding I forbindelse med skogrydding av ledningstraséen skal nødvendig mellom ledningstraséen og opparbeidet vei foregå langs traséer som er merket på kart. Det er ikke mulig på forhånd å angi eksakt hvor all kjøring vil foregå. Dette vil blant annet være avhengig av vær og føreforhold. Kartfestede traséer må derfor betraktes som veiledende. Om nødvendig skal traseer ryddes. 7.6 Helikopter transport Det kan benyttes helikoptertransport for å komme til mastepunktene. Helikoptrene vil brukes både til montering og demontering av mastene, uttransportering av avfall til riggområder og inn og utflygning av utstyr og personell. Helikoptrene vil fly direkte fra mastepunkt til riggområde. Det skal ikke flys med hengende last over bygninger. Byggherre er ansvarlig for tillatelse til dispensasjon for helikopterlandingsplass. Entreprenør og helikopterselskap plikter selv å innhente øvrige nødvendige tillatelser, og står selv ansvarlig for de ulemper/skader som måtte oppstå som følge av helikoptertransport. Områder med spesielle restriksjoner på helikopter flyving er vist på kart.

18 Side 18 av Riggområder Oversikt over riggområdene som stilles til rådighet for entreprenøren er vist på kart, vedlegg 1. Byggherre er ansvarlig for opparbeiding av riggplasser. Riggplasser kan brukes som landingsplasser for helikopter. 8 Miljø 8.1 Terrenginngrep og terrengskader Fundamentering, utbedring av veier og etablering av riggområder vil medføre terrenginngrep. I tillegg kan det oppstå terrengskader i forbindelse med rydding, avvirkning og uttransport av tømmer fra traséen, og ved transport av maskiner og materiell til og fra mastepunktene. Mål Transporten knyttet til traséryddingen og anleggsarbeidet skal planlegges og gjennomføres slik at unødige terrengskader unngås og varige sår i terrenget minimaliseres. Tilbakefylling etter fundamentarbeider skal utføres slik at overflaten blir mest mulig lik tilgrensende areal. Generelle krav Det skal legges vekt på å unngå kjøreskader i terrenget. Transport på myr bør unngås. Entreprenøren skal så raskt som mulig utbedre skader på terreng, både for å unngå påfølgende erosjonsskader og for å legge til rette for rask etablering av ny vegetasjon. Entreprenøren har ansvaret for at anleggs- og riggområder fortløpende, og før området forlates, istandsettes til opprinnelig eller naturlig tilstand med mindre annet er avtalt med byggherre. Ved mastepunktene og andre terrenginngrep skal det tas vare på matjord og toppdekke. Etter endt arbeid skal jorda og toppdekket plasseres tilbake slik at synlige inngrep blir så små som mulig. Byggherren skal fortløpende godkjenne at anleggsskadene er tilfredsstillende istandsatt. Permanente veier og riggområder (se vedlegg 1) skal istandsettes av entreprenøren i etterkant av anleggsarbeidet, og så langt som mulig tilbakeført til opprinnelig standard. Byggherren skal godkjenne arbeidene før anleggsutstyr og personell trekkes ut av området. Spesifikke krav Vei i Bamble (veinr. 10a) skal kun brukes til vintertransport (frossen eller snødekt mark) eller ved at det på fuktige partier legges ut trelemmer eller tilsvarende før transport. 8.2 Skogrydding Det vil bli utarbeidet egen skogryddingsplan for 420 kv- Bamble-Rød. Planen baseres på Statnetts teknisk standard for skogrydding med 14 m avstand mellom vegetasjon og strømførende liner ved skjevlast.

19 Side 19 av 44 Entreprenør som har ansvar for skogrydding har ansvar for at vegetasjonsryddingen blir skånsomt utført. Der det er mulig skal totalrydding unngås. Så sant sikkerheten for ledningen ivaretas, skal vegetasjon søkes beholdt i overgangssoner mot gjenstående skog, vassdrag, stier, veier og bebyggelse og der man eventuelt har direkte innsyn i traseen fra bebyggelse. Vegetasjon skal også settes igjen flere steder i traseen der den krysser skog, slik at synligheten av traseen reduseres, også når man ferdes i denne. Langs følgende konkrete delstrekninger skal traseryddingen begrenses: Ved passering av rik edelløvskog ved kryssing av Bøelva. Dette gjelder fra BM422 og BM 101 og ned til elva. Restriksjon:Ingen hogst nedenfor skrenten. I kantsonen ned mot dyrka mark nord i Dalsbygda, fra FM 402 og FM 81 og ned til dyrka mark. Restriksjon: Ingen hogst sør for traktorveien. I kantsonen ned til vannet vest for Norsjø, fra SP 398 og ned til Norsjø. Restriksjon: Ingen rydding ned mot vannet (30 m fra vannet). Ellers ryddes spennet i henhold til Statnetts tekniske standard for skogrydding med 11 m avstand mellom vegetasjon og strømførende liner ved skjevlast. På østsiden av Norsjø, fra FM 399 og ned til Norsjø. Restriksjon: Ingen hogst ned mot vannet (30 m fra vannet). Resten av strekket hogges på vanlig måte. Ved kryssing av Herrevassdraget i viktig naturtype mellom FM 22 og FM21. Restriksjon: Virke legges igjen De aktuelle strekningene er markert på kart i vedlegg 1. Turstier, skiløyper, bekker, elver, vann og åpne grøfter skal ryddes for hogstavfall umiddelbart etter hogst. Som hovedregel skal alt ryddet trevirke i salgbare dimensjoner transporteres til bilvei. Likevel vil en del virke ikke bli fraktet ut av ledningstraséen. Både terreng, atkomstforhold, økonomi og faren for terrengskader vil være av betydning for om virket skal fraktes til vei eller bli liggende i terrenget. Virke som transporteres ut skal legges på anvist sted, virke skal ikke legges på riggplasser vist i kart i vedlegg 1. I spenn hvor det vil være tilstrekkelig høyde mellom linene og skogen under, skal linene strekkes over stående skog. 8.3 Støy Generelle krav Entreprenøren skal varsle byggherren ved bruk av eksplosjonsarmatur senest 1 uke før oppstart. Byggherren informerer berørte parter slik at nødvendige tiltak i forhold til husdyr på beite kan iverksettes. Støy fra helikoptertransport kan virke sjenerende. Som hovedregel skal det bare flys innenfor tidsrommet mandag til lørdag. Byggherre kan godkjenne flyving utenfor disse tider dersom for eksempel vanskelige værforhold kan gjøre det nødvendig.

20 Side 20 av 44 Spesifikke krav Områder med spesielle restriksjoner på helikopter flyving er vist på kart. 8.4 Forurensing og avfall Mål Virksomheten i anleggsfase skal ikke føre til forurensning av grunn eller vann Krav forebygging av forurensning Entreprenøren er ansvarlig for å oppfylle krav i gjeldende lover og forskrifter Midlertidige avløpsanlegg skal være lukkede systemer uten fare for utslipp til resipient Entreprenøren er forpliktet til å utarbeide en beredskapsplan som inkl. akutt forurensning som blant annet skal omfatte varslingsrutiner, ansvarsavklaring, og beskrivelse av aktuelle tiltak i forhold til forurensningen Beredskapsutstyr skal ligge lett tilgjengelig og skal skiltes. Alle som jobber på anlegget skal ha opplæring i bruk av utstyret Drivstoff og olje/petroleumsprodukter skal lagres i låste containere. Lagring og håndtering av olje/petroleumsprodukter skal ikke skje på steder med fare for forurensning av drikkevann. Spesifiserte krav fra Byggherren Entreprenør plikter å ha et oversiktlig kartotek med produktdatablad over de helsefarlige kjemikaliene som er i bruk på prosjektet. Kartoteket skal oppbevares slik at det er lett tilgjengelig. Entreprenør er ansvarlig for at kartoteket er oppdatert Tanker for olje- og drivstoffprodukter skal lagres slik at utslipp samles opp ved lekkasje fra tank. Ved olje- og drivstofflager skal det også finnes lager av oljeabsorberende materiale. Lagring skal ikke skje nærmere enn 10 m fra vann og vassdrag. Påfylling av drivstoff til anleggsmaskiner, reparasjoner, oljeskift etc. skal skje slik at spill unngås, og på områder der konsekvensene av eventuelle utslipp er liten. Entreprenøren skal presentere et sikkert opplegg for fylling av drivstoff og oljeprodukter. Påfylling skal ikke skje nærmere enn 10 m fra vann og vassdrag. Entreprenøren plikter å ta spesielle hensyn nær vann og vassdrag for å unngå forurensning. Dette inkluderer erosjon som følge av transportaktivitet Det skal påses at maskinelt utstyr ikke lekker olje eller drivstoff. Utilsiktet søl p.g.a. uhell eller maskinhavari skal samles opp og utslippsstedet gjøres rent umiddelbart. Entreprenør plikter å etablere mobile sanitærløsninger på sentrale steder med permanent opphold av flere personer over en viss varighet (for eksempel riggplasser). Avfallshåndtering avfallsplan Avfall skal håndteres i samsvar med gjeldende lover og forskrifter, og i samsvar med kommunens regler for avfallshåndtering. Avfall skal fjernes fortløpende. Avfall skal leveres til godkjent mottak.

21 Side 21 av 44 Entreprenør med ansvar for ledningsbygging skal utarbeide en avfallsplan som skal inneholde et estimat for mengder og typer avfall som vil oppstå i forbindelse med anlegget, samt en plan for hvordan avfallet skal håndteres og disponeres. Ved avsluttet prosjekt skal Entreprenøren oppgi mengde levert avfall og type behandling fordelt på avfallstyper, jfr. Byggteknisk forskrift TEK-10. Det skal søkes å minimere mengden restavfall. Brenning eller nedgraving av avfall er ikke tillatt Drikkevannskilder Kraftledningstraseen vil passere kommunale drikkevannskildene Ulvsvann og Fjærekilen i Skien kommune og Flåte i Bamble kommune. Tanker for olje- og drivstoffprodukter skal i nedslagsfeltet for drikkevann (se kart i vedlegg 1) lagres slik at hele volumet til enhver tid kan samles opp ved lekkasje fra tank. Kravet gjelder også for helikopterdrivstoff. I område ved vanninntak i Flåte (500m avstand), skal det ikke lagres olje- eller drivstoffprodukter. Det skal heller ikke fylles drivstoff eller olje innenfor området. Det foreligger ingen fullstendig oversikt over private brønner i de berørte kommunene. Med unntak av innføringen til Rød transformatorstasjon, ved Dalsbygda, Melum og Bolvik i Skien kommune, ligger anleggsområdet og ledningstraséen i stor avstand fra bolighus og hytter, og risikoen for forurensning av private brønner anses å være tilsvarende liten. Det skal vises spesiell aktsomhet ved arbeid nær drikkevannskilder og vassdrag i nedbørfelt til vannkilder. 8.5 Landbruk Mål Ulempene for landbruket i anleggsperioden skal begrenses. Generelle krav For å hindre spredning av arter og sykdommer skal entreprenøren sørge for at maskiner og utstyr er rengjort før ankomst til Norge, og før maskiner og utstyr transporteres ut av Norge. Entreprenøren skal sikre anleggsområdet, riggområder og byggegroper mot skade på husdyr og mennesker. Entreprenøren skal påse at grinder holdes stengt og at grinder og gjerder ikke påføres skader. Entreprenøren skal utbedre eventuelle skader på grinder og gjerder umiddelbart. Entreprenøren skal påse at anleggsarbeidet ikke unødig forstyrrer dyr på beite. Entreprenøren skal gjennomføre trasérydding, anleggsarbeid og transport i skogsområder på en slik måte at det blir lite skader på gjenstående trær, og slik at faren for jorderosjon blir begrenset. 8.6 Naturmiljø og verneområder Mål Trasérydding, anleggsarbeid og transport skal gjennomføres slik at det tas nødvendig hensyn til prioriterte/verdifulle naturtyper og rødlistearter.

22 Side 22 av Fugl Flere hensynskrevende fuglearter hekker i områder som berøres av ledningstraséen. Generelle krav Entreprenør skal unngå anleggsarbeid og transport i kjente reirområder i hekketiden for spesielt sårbare arter. Eventuelle tilpasninger i krav kan gjøres etter av byggherre basert på råd fra ornitolog. Stedsspesifikke krav Entreprenør skal unngå anleggsarbeider og transport som kan gi forstyrrelser ved Strømstad (Bamble- Rød mast og Holen- Rød mast ) i hekke perioden 1. april 31.juli. Entreprenør skal unngå anleggsarbeider og transport som kan gi forstyrrelser ved Lille Tvillingen (Holen-Rød mast og Bamble Rød mast 87) i hekkeperioden 1.februar- 30. juni. Entreprenør skal unngå anleggsarbeider og transport som kan gi forstyrrelser ved Dalskufjell (Holen-Rød mast og Bamble-Rød mast 82-83) og Høgebrun Bamble Rød mast 53-54) i hekkeperioden 1.mars -30.juni. Entreprenør skal unngå anleggsarbeider og transport som kan gi forstyrrelser ved Holstjennheia (Bamble- Rød mast 34-37) i del av hekkeperioden (1.juni-31.juli). Restriksjonsområdene er vist på kart i vedlegg 1. Restriksjonene kan flyttes, reduseres eller bortfalle dersom ornitolog engasjert av byggherre konstaterer at det ikke er hekking eller at reir har annen plassering enn forutsatt. Bruk av fugleavvisere For å redusere faren for fuglekollisjoner vil det i flere spenn bli montert fugleavvisere på toppline, dette gjelder over Norsjø og ved kryssing av Herrevassdraget Flora og vegetasjon Viktige naturtyper som er registrert nær den planlagte traseen er vist på kart. En lokalitet for det rødlistede treslaget ask (VU) finnes på nordsiden av Eikelivann. Generelle krav Terrengtransport/kjøring innenfor de avgrensede naturtypene, se kart vedlegg 1, skal begrenses og utføres skånsomt.

23 Side 23 av Verneområder Kraftledningstraseen berører ikke verna områder (jfr. naturmangfoldloven). Traséen krysser nedbørfeltet til det vernete vassdraget Herrevassdraget som for øvrig er regulert. Generelle krav Entreprenøren skal utvise spesiell forsiktighet ved arbeid innenfor nedbørsfeltene til vernete vassdrag. Fysiske tiltak i vannstrengene er forbudt. 8.7 Friluftsliv og jakt Anleggsarbeidet og ledningstraséen vil berøre områder som er attraktive dagsturområder for folk i Grenlandsområdet. Dette gjelder ikke minst områdene ved Norsjø, ved Ulvskollen sør for Rød transformatorstasjon og ved Flåte/Herrevassdraget. I Norsjø er det også mye båtutfart. Det finnes en god del hytter ved Norsjø og ved Flåte/Mevann. Det drives storvilt og småviltjakt i influensområdet. Mål Anleggsarbeidet skal ikke unødig forstyrre friluftslivsaktiviteter i området. Ved skånsom terrengbehandling og riktig anleggsutforming skal områdene som blir berørt av ledningen fortsatt være attraktive for friluftslivsaktiviteter. Generelle krav Bruk av eksisterende veier og parkeringsplasser skal ikke være til hinder for allmenn ferdsel. Entreprenøren skal sørge for at stier/løyper som er berørt av transport istandsettes og ryddes så raskt som mulig etter bruk. Stedspesifikke krav Ved Ulvskollen, Hellestveitvann, Flåte og Mevann er det restriksjoner på bruk av helikopter,, se kart i vedlegg 1, ikke tillatt. Byggherre kan godkjenne flyving i disse områdene dersom for eksempel vanskelige værforhold eller hensyn til hensynskrevende fuglearter gjør det nødvendig. 8.8 Kulturminner Det er gjennomført kulturminneundersøkelser i regi av Telemark fylkeskommune langs ledningstraséen og adkomstveger. Det skal utvises stor forsiktighet i områder med kulturminner/kulturmiljøer. All transport, lagring av materiale og opphold av personell skal foregå på en slik måte at kulturminner og kulturmiljøer ikke skades. Mål Virksomheten knyttet til anleggsarbeidet skal planlegges og gjennomføres slik at inngrep i kulturminner og kulturmiljøer unngås.

24 Side 24 av 44 Generelle krav Entreprenøren plikter å unngå transport over, og skade på, kjente kulturminner og kulturmiljøer som er vist på kart, vedlegg 1 Byggherren er ansvarlig for at kjente automatisk fredede kulturminner og relevante nyere tids kulturminner er merket i terrenget. Merking gjennomføres i samråd med Telemark fylkeskommune og entreprenør. Ingen aktivitet eller ferdsel er tillatt innenfor avmerkete områder. Dersom entreprenøren under anleggsarbeidet støter på ukjente kulturminner plikter han å stanse arbeidet straks og umiddelbart varsle byggherren, som igjen varsler kulturminnemyndighetene.

25 Side 25 av 44 9 Referanseliste 1. Norges vassdrags- og energidirektorat. Anleggskonsesjon meddelt , ref NVE Norges vassdrags- og energidirektorat. Anleggskonsesjon meddelt Skagerrak Nett , ref: NVE Statnetts miljøstrategi (2009), se

26 Side 26 av Tabeller 10.1 Tabell 1, veier og trasé for ikke omfattet av anleggskonsesjon Road_no (kartref) Kartnr (MTA) Roadtype (after improvment measure) Road class (after improvement) Status Oppgradering (utføres av byggherre) 2e 1 Traktorveg 8 Eksisterende 2g 1 4b 1 4f 1 5d 2 5e 2 Rydding, breddeutvidelse over ca 150 m lengde. 7c 2 Traktorveg 7 Planlagt 8a 2 Traktorveg 7 Eksisterende 9a 3 Skogsbilveg 3 Eksisterende 9b 3 Noe graving, tilrettelegging til kjørespor 9c 3 9d 3 9g 3 9h 3 0 Planlagt Rydding og punktvis graving Mulig forlengelse til linjen Ryddes 0 Planlagt 9i 3 Traktorveg 7 Planlagt 9j 3 Traktorveg 7 Planlagt 9k 3 Traktorveg 7 Planlagt 10 3 Skogsbilveg 3 Eksisterende 10a 3 Traktorveg 8 Eksisterende 10b 3 10c 3 10d 3

27 Side 27 av 44 Road_no (kartref) Kartnr (MTA) Roadtype (after improvment measure) Road class (after improvement) Status Oppgradering (utføres av byggherre) 10e 3 10f 3 0 Planlagt Rydding og punktvis graving 0 Planlagt Rydding og punktvis graving 11b 4 Traktorveg 8 Planlagt 11c 4 Traktorveg 8 Eksisterende Ryddebehov 11g 4 Traktorveg 7 Eksisterende 11h 4 11j 4 Etablere spor siste mot linja Ryddes 11k 3/4 Traktorveg 7 Planlagt 12a 4 12b 4 Traktorveg 7 Planlagt Noe gravebehov 13 4/5 Bilveg 3 Eksisterende 13b 5 Traktorveg 7 Eksisterende 13c 5 Traktorveg 7 Eksisterende 13d 5 Traktorveg 7 Eksisterende 14d 5 Rydding, noe graving og tilrettelegging 14e 5 Rydding, punktvis graving 14k 5 Traktorveg 8 Eksisterende Rydde, noe utvidelse 14l 5 Traktorveg 7 Planlagt Rydding, graving og tilrettelegging 15a 5 Traktorveg 8 Eksisterende Noe graving, sprengning 15b 5 15c 5 15d 5 16b 6 16d 6 0 Planlagt Rydding. Ikke behov for graving 0 Planlagt Rydding og punktvis graving 0 Planlagt Noe graving - tilrettelegging Rydding, oppgradering til kjørespor Rydding, oppgradering til kjørespor 16e 6 Traktorveg 7 Eksisterende 16g 6 Traktorveg 8 Eksisterende Noe graving og tilrettelegging 17a 6 Traktorveg 8 Eksisterende 17b 6

28 Side 28 av 44 Road_no (kartref) Kartnr (MTA) Roadtype (after improvment measure) Road class (after improvement) Status Oppgradering (utføres av byggherre) 17c 6 17d 6 18a 6/7 0 Planlagt Rydding og punktvis graving Rydding 18b 6/7 Rydding 19 7 Traktorveg 8 Eksisterende 19a 7 Rydding. Ekstra bærelag på delstrekk Rydding. Ekstra bærelag på delstrekk a Planlagt Rydding, punktvis graving 25 8 Skogsbilveg 3 Eksisterende 25a 8 Traktorveg 8 Eksisterende Noe rydding, breddeutvidelse 25b 8 Traktorveg 8 Eksisterende 25c 8 25d 8 0 Planlagt Rydding 0 Planlagt Rydding, punktvis graving 25e 8 Traktorveg 8 Eksisterende 25f 8 Traktorveg 8 Eksisterende Noe rydding, breddeutvidelse 25g 8 Traktorveg 8 Eksisterende 26a 8 Traktorveg 8 Eksisterende Rydding 26b 8 Rydding. Usikker siste mot linja 26c 8 27c 9 Traktorveg 7 Planlagt Rydding. Usikker siste mot linja 27e 9 Traktorveg 8 Eksisterende Rydding 27f 9 Traktorveg 8 Eksisterende Oppgraderes til traktorvei veiklasse 7 27g 9 27j 9 Traktorveg 8 Eksisterende Rydding, noe graving? 27k 9 0 Planlagt Rydding, stedvis graving

29 Side 29 av 44 Road_no (kartref) Kartnr (MTA) Roadtype (after improvment measure) Road class (after improvement) Status Oppgradering (utføres av byggherre) 27l 10 27m 10 Rydding, punktvis graving 0 Planlagt Rydding, punktvis graving 27n 9 Rydding, graving, utvidelse til traktorbredde Traktorveg 8 Eksisterende Rydding, noe graving, utvidelse 29a 10 29b 10 29c 10 30a 10 Rydding, noe graving, punktvis bedring av bærelag 30b 10 Rydding, noe graving, punktvis bedring av bærelag 30c 10 Noe rydding 10.2 Tabell 2, riggplasser ikke omfattet av konsesjon Base No Map no (MTA) Arealstatus Areal m2 Planlagt utbedringer (utføres av byggherre) R3 2 Lunneplass 750 Litt rydding av skog Noe planering av tidligere oppgravd R5 3 Lunneplass/snuplass masse og rydding. Varighet Permanent Permanent R11 5,6 Lunneplass/snuplass 500 Permanent R14 7 Dyrket mark 500 Pålegges duk og bærelag. Fjernes skånsomt etter bruk Midlertidig R15 7,8 Dyrket mark 1000 Pålegges duk og et bærelag. Fjernes skånsomt etter bruk Midlertidig

30 Side 30 av Vedlegg 1. Kart Oversiktskart (1:70 000) 1 stk Detaljkart (1:10 000) 8 stk

31 Miljø- og transport- og anleggsplan (MTA) Side 31 av 44 Page 31

32 Miljø- og transport- og anleggsplan (MTA) Side 32 av 44

33 Miljø- og transport- og anleggsplan (MTA) Side 33 av 44

34 Miljø- og transport- og anleggsplan (MTA) Side 34 av 44

35 Miljø- og transport- og anleggsplan (MTA) Side 35 av 44

36 Miljø- og transport- og anleggsplan (MTA) Side 36 av 44

37 Miljø- og transport- og anleggsplan (MTA) Side 37 av 44

38 Miljø- og transport- og anleggsplan (MTA) Side 38 av 44

39 Miljø- og transport- og anleggsplan (MTA) Side 39 av 44

40 Miljø- og transport- og anleggsplan (MTA) Side 40 av 44

41 Miljø- og transport- og anleggsplan (MTA) Side 41 av 44