Til medlemmer av Formannskapet MØTEINNKALLING. Med dette innkalles til møte på. Lunner rådhus, Kommunestyresalen Torsdag kl.

Transkript

1 Til medlemmer av Formannskapet MØTEINNKALLING Med dette innkalles til møte på Lunner rådhus, Kommunestyresalen Torsdag kl. 08:30 Se vedlagte saksliste og saksdokumenter. Tidsplan for dagen: Kl Ca.11:00-11:30 Ca.11:30-16:00 Møtet settes Saksbehandling Lunsj Stedsutviklingsprosjekt Roa Roa, Jenny Eide Hemstad fagleder Kopi legges ut på Side 1 av 34

2 SAKER TIL BEHANDLING: Sak 25/16 16/484 - Sak 26/16 16/483 - Sak 27/16 13/ HØRINGSFORSLAG NYTT INNTEKTSSYSTEM - VURDERINGER FRA ARBEIDSGRUPPE OPPNEVNT AV RÅDMANNSUTVALGENE I HEDMARK OG OPPLAND Samarbeidsløsninger innenfor helse- og omsorgstjenestene - arbeid med nødvendige formelle avklaringer Lunner helse- og omsorgssenter med tilhørende omsorgsboliger og hovedbase for hjemmetjenesten - Videre prosess Side 2 av 34

3 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 16/484-1 Ark.: Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: / Kommunestyret 25/16 Formannskapet Saksbehandler: Tore Molstad Andresen, rådmann HØRINGSFORSLAG NYTT INNTEKTSSYSTEM - VURDERINGER FRA ARBEIDSGRUPPE OPPNEVNT AV RÅDMANNSUTVALGENE I HEDMARK OG OPPLAND Rådmannens innstilling: Lunner kommune mener forslagene til oppdateringen av kostnadsnøklene er godt faglig fundert og støtter departementets forslag til justeringer. Det anbefales at det foretas en årlig oppdatering fremover slik at de er i samsvar med utgiftsveksten i de ulike sektorer. Den alternative modellen for barnehagenøkkelen må beregnes bedre for å belyse treffsikkerheten på etterspørsel etter barnehageplasser. Den reviderte kostnadsnøkkelen for pleie- og omsorg vekter ned kriteriet antall PU over 16 år fra 13,97 til 9,72%. Lunner kommune forutsetter at det forhøyede innslagspunkt i ordningen for ressurskrevende brukere nedjusteres tilsvarende. Lunner kommune ser positivt på målsetting for et nytt strukturkriterium; å skille mellom frivillige og ufrivillige smådriftsulemper. De kommuner som har åpenbart ufrivillige smådriftsulemper skal kompenseres for dette, mens de som «tar på seg» frivillige smådriftsulemper vil ikke bli kompensert for dette økonomisk. Dette synes å være i tråd med at utgiftsutjevningen skal kompensere for objektive forhold som kommunen selv ikke kan påvirke. Lunner kommune oppfatning er at dette er en fornuftig tilnærming og modellen treffer i forhold til å definere kommuner med ufrivillige smådriftsulemper. Men det er tydelig på at modellen ikke er ferdig designet og må bearbeides videre for å bli mer «treffsikker» og for å fjerne åpenbart urimelige og utilsiktede utslag. Side 1 av 34

4 Lunner kommune mener at strukturkriteriet bør holdes utenfor kostnadsnøkkelen og at eventuelle endringer ikke bør skje gjennom revekting av kriteriene i inntektssystemet. Lunner kommune ser det som positivt at departementet forholder seg til kjente indekser og indikatorer (distriktsindeks mv) i sine endringsforslag for de regionalpolitiske tilskuddene. Dette skaper sammenheng i regionalpolitikken og forutsigbarhet for kommunene og forslagene fremstår derfor som fornuftige. Skatteandel og graden av inntektsutjevning er svært viktig for Lunner kommune. Det er derfor viktig å følge opp en sterk skatteutjevning for å sikre et likeverdig og «godt nok» tjenestetilbud i alle landets kommuner. Selv om Inndelingstilskuddet ikke er en del av høringsdokumentet vil Lunner kommune understreke viktigheten av at finansieringen av dette kommer i tillegg til rammene for sektoren. Lunner kommune ber departementet klargjøre hvordan mulig inntektsbortfall som konsekvens av endringer i inntektssystemet skal kompenseres i en overgangsordning. Side 2 av 34

5 Bakgrunn Kommunal- og moderniseringsdepartementet har sendt ut høring på forslag til nytt inntektssystem med høringsfrist 1. mars Departementet har lagt opp til å presentere det nye inntektssystemet i kommuneproposisjonen for 2017 som offentliggjøres 11. mai Rådmannsutvalgene i Hedmark og Oppland har oppnevnt en arbeidsgruppe bestående av følgende personer til å forberede et under / utkast til høringsnotat fra kommunene i Innlandet: Bjørn Fauchald, rådmann Vestre Toten kommune Tore Molstad Andresen, rådmann Lunner kommune Ole Jonny Holt, økonomisjef, Nord-Odal kommune Jan Christian Eriksen, økonomisjef Stange kommune Lars-Erik Bjøntegård, økonomisjef, Rendalen kommune Trond Lesjø, regiondirektør KS Hedmark og Oppland Arbeidsgruppa har i sitt arbeid fått nyttig bistand fra økonomene Rune Bye og Sigmund Engdal i KS sentralt. Henvisning til aktuell dokumentasjon Arbeidsgruppa har i sitt arbeid støttet seg på følgende: KS sentralt sine fagøkonomer KS-administrasjonens notat til hovedstyret datert 14. januar 2016 Faglige analyser som er presentert i PP-presentasjoner. Denne dokumentasjonen finnes som følgende linker / vedlegg: o Notat til hovedstyret og tabeller som beregner effekter av endringsforslagene finnes her på KS sin hjemmeside: o Videre vedlegges et eget dokument utarbeidet av KS-økonomene for arbeidsgruppa. Dette gir grundig analyse av effektene for henholdsvis Oppland- og Hedmarkskommunene. Dette dokumentet er mest egnet for interne analyser og mindre anvendelig som underlag for politisk behandling da det er detaljert og krever en relativt god innsikt i inntektssystemet. Sammendrag og hovedproblemstillinger Side 3 av 34

6 Arbeidsgruppa velger å «klippe inn» KS administrasjonens sammendrag i nevnte notat da dette gir en kortfattet, presis og grei oversikt over departementets forslag til endringer i inntektssystemet for kommunene: «Sammendrag og hovedproblemstillinger Høringsforslagets forslag til nye kostnadsnøkler er hovedsakelig en ren oppdatering av de kostnadsnøklene som gjelder i dag. KS-administrasjonen mener at forslagene til oppdateringen av kostnadsnøklene er godt faglig fundert. På barnehageområdet presenteres to alternativer til delkostnadsnøkkel. Anbefalingen i høringsnotatet er å videreføre kriteriene i dagens kostnadsnøkkel (Barn 2-5 år, utdanningskriteriet og barn 1 år uten kontantstøtte). Denne delkostnadsnøkkelen forklarer forskjeller i faktisk barnehageetterspørsel mellom kommunene bedre enn den alternative modellen, og forklaringskraften er like sterk som tidligere. I den alternative delkostnadsnøkkelen er utdanningskriteriet og barn med kontantstøtte erstattet med antall heltidsansatte år, og at barnegruppen utvides til 1-5 åringer. Høringsforslaget presenterer også et opplegg for å skille mellom frivillige og ufrivillige smådriftsulemper, gjennom bruk av et strukturkriterium for fastsettelse av basistilskudd. Det måler reiseavstand for den enkelte innbygger for å møte innbyggere (måles med utgangspunkt i grunnkretsens befolkningsmessige sentrum). Gjennomsnittet for alle kommunens innbyggere blir kommunens verdi. Strukturkriteriet benyttes til å gradere kommunens basistilskudd. Mens alle kommuner i dag får et fullt basistilskudd, 13,2 mill. kroner i 2016, vil bruken av et strukturkriterium medføre at kommunen får mellom 0 og 13,2 mill. kroner i basistilskudd. Kommunesektorens samlede inntekter vil ikke bli berørt av dette, fordi reduksjonen i basistilskudd vil bli beholdt i det samlede inntektssystemet. Men det vil gi store omfordelingsvirkninger mellom kommunene også i forhold til kommuner som antas å være utenfor hovedmålgruppen frivillige eller ufrivillige små. Opplegget i høringsnotatet innebærer f.eks. at alle kommuner med innbyggere mellom taper på forslaget, mens de største kommunene kommer best ut. Sett i lys av dette synes det å være behov for å arbeide mer med operasjonaliseringen av strukturkriteriet, der det bl.a. ses på alternative modeller. For eksempel at strukturkriteriet kun benyttes til differensiering av basistilskuddet for Side 4 av 34

7 kommuner hvor en ønsker å skille mellom ufrivillige og frivillige kostnadsulemper, mens kommuner over denne størrelse får beregnet basistilskudd som i dag Innenfor de regionalpolitiske tilskuddene foreslås at småkommunetilskudd, Nord- Norge-/ Namdalentilskudd og distriktstilskudd Sør-Norge samles i to nye tilskudd; Nord-Norge-tilskudd og Sør-Norge-tilskudd. I høringsnotatet presenteres ingen forslag til satser for de nye tilskuddene, men det legges opp til at: småkommunetillegget vil differensieres i forhold til kommunenes verdi på distriktsindeksen (eksisterende indeks for grad av distriktsutfordringer) det vil bli gjort justeringer i tilskuddene slik at mer enn i dag fordeles per innbygger Omleggingene som skisseres antas å ha størst betydning for kommunene med under innbyggere. I dag får ikke kommuner med distriktsindeks over 47 distriktstilskudd Sør-Norge. Legges samme kriterier til grunn for småkommunetillegget vil 22 småkommuner i Sør-Norge med distriktsindeks over 47 miste småkommunetilskuddet. Dette er ca 25 pst av kommunene i Sør-Norge som i dag har småkommunetilskudd. I Nord-Norge har alle kommuner med småkommunetilskudd distriktsindeks under 47 og vil derfor ventelig få småkommunetillegg. I høringsnotatet gis det en beskrivelse av dagens system for skatt og skatteutjevning. Det fremmes ikke konkrete forslag til endringer i dagens modell, men vises i stedet til at skatteandel og graden av skatteutjevning er noe som fastsettes hvert år i tilknytning til kommuneopplegget i statsbudsjettet. Dette er i tråd med tidligere praksis - at det er utgiftsutjevningen og de regionalpolitiske tilskuddene som behandles når inntektssystemet revideres. Skatteandel og skatteutjevning er imidlertid viktige virkemidler for omfordeling, og bør derfor følges nøye av kommunesektoren/ks ved de årlige statsbudsjettbehandlingene». Utgiftsutjevningen nye kostnadsnøkler Arbeidsgruppa mener i likhet med KS-økonomene at forslag til nye kostnadsnøkler i all hovedsak er en ren oppdatering av gjeldende kostnadsnøkler og at disse er faglig godt fundert. Det påpekes at dette er den «faglige delen» av inntektssystemet som i liten grad skal påvirkes av politiske prioriteringer. Arbeidsgruppa støtter departementets forslag til justeringer. Det er positivt at kriteriene med jevne mellomrom oppdateres og gjøres enda mer «treffsikre». Det er også positivt at vektingen mellom de ulike delkostnadsnøklene justeres i samsvar med kommunens ressursbruk (og dermed behov) på de ulike Side 5 av 34

8 tjenesteområdene. Denne vektingen bør etter arbeidsgruppas oppfatning foretas årlig slik at det blir overensstemmelse med utgiftsveksten i de ulike sektorene over tid. Arbeidsgruppa registrerer at det er utarbeidet en alternativ modell for barnehagenøkkelen, men at effekter og utslag ikke er synliggjort. Dette bør departementet framskaffe da den alternative barnehagenøkkelen synes å være lettere å forklare for folk, men gir i følge analysene en svakere treffsikkerhet på etterspørsel etter barnehageplasser enn dagens modell. Den reviderte kostnadsnøkkelen for pleie- og omsorg vekter ned kriteriet antall PU over 16 år fra 13,97 til 9,72%. Det må da forutsettes at det forhøyede innslagspunkt i ordningen for ressurskrevende brukere nedjusteres tilsvarende for at dette skal kunne aksepteres. Analysene viser at de langt fleste kommunene i Oppland får positive effekter av samlet revidert kostnadsnøkkel, mens det er et mer «blandet bilde» i Hedmark. Flesteparten av de kommunene som taper på justeringene, synes å få negativ effekt på endringer i delkostnadsnøkkelen for enten landbruk / administrasjon og / eller pleie- og omsorg. Frivillige og ufrivillige smådriftsulemper nytt strukturkriterium Departementet har lagt fram forslag til nytt strukturkriterium som skal erstatte dagens basistilskudd som gis som et likt beløp for alle landets kommuner (ca13 millioner kroner). Litt forenklet kan dette forslaget sies å ligge i «mellomrommet» mellom politikk og faglig del av utgiftsutjevningen. Departementets målsetting er å skille mellom frivillige og ufrivillige smådriftsulemper. De kommuner som har åpenbart ufrivillige smådriftsulemper skal kompenseres for dette, mens de som «tar på seg» frivillige smådriftsulemper vil ikke bli kompensert for dette økonomisk. Dette synes å være i tråd med at utgiftsutjevningen skal kompensere for objektive forhold som kommunen selv ikke kan påvirke. Departementet har valgt å bruke avstand som kriterium og det er tatt utgangspunkt i alle landets grunnkretser og beregnet gjennomsnittlig reiselengde til 5000 innbyggere. Arbeidsgruppa viser til vedlegg for nærmeste beskrivelse av hvordan modellen er bygd opp, herunder at det presenteres effekter ved ulike grenseverdier målt i km for beregnet reiselengde til 5000 innbyggere. Arbeidsgruppas oppfatning er at dette er en fornuftig tilnærming og modellen treffer i forhold til å definere kommuner med ufrivillige smådriftsulemper. Med en grenseverdi på 25,4 km vil 108 norske kommuner få fullt basistilskudd, hvorav to i Oppland (Vang Side 6 av 34

9 og Lesja) og fire i Hedmark (Stor-Elvdal, Rendalen, Engerdal og Folldal). Dersom grensen flyttes til 16, 5 km, vil ytterligere fem kommuner i Oppland og tre kommuner i Hedmark oppnå fullt basistilskudd. Arbeidsgruppa er i likhet med KS administrasjonen tydelig på at modellen ikke er ferdig designet og må bearbeides videre for å bli mer «treffsikker» og for å fjerne åpenbart urimelige og utilsiktede utslag. I og med at samlet basistilskudd blir lavere enn i dag, fører dette til at kommuner opp til vel innbyggere (med grenseverdi 25,4 km) vil få lavere rammetilskudd enn i dag. Dette stemmer dårlig med ekspertutvalgets anbefaling om kommunestørrelse på minimum innbyggere og forskning som dokumenterer at smådriftsulemper «opphører» ved langt lavere kommunestørrelse enn innbyggere. Analyser av effektene viser at det er de største kommunene som får den største gevinsten ved omfordeling innenfor den anbefalte modellen. Arbeidsgruppa vil sterkt anbefale at departementet jobber videre med å operasjonalisere strukturkriteriet og støtter det konkrete forslaget fra KSadministrasjonen hvor f.eks. basiskriteriet bare graderes for kommuner med mindre enn innbyggere, og at det legges inn en glidende overgang for kommuner mellom 10 og innbyggere (av hensyn til stabilitet på tilskuddsnivå). Graderingen av basis får med dette først fullt gjennomslag for kommuner med mindre enn innbyggere. Ut fra dette mener arbeidsgruppa at det er mye som taler for at det nye strukturkriteriet bør holdes utenom kostnadsnøkkelen, og ikke skje gjennom en revekting av kriteriene i kostnadsnøkkelen slik departementet foreslår. Korreksjonen for gradert basiskriterium kan for eksempel inngå i inntektssystemet på samme måte som korreksjonen for bruk av private/statlige skoler. Regionalpolitiske tilskudd I sammendraget foran er de foreslåtte endringene i det regionalpolitiske tilskuddet relativt grundig omtalt. Det legges opp til en sammenslåing av tilskudd og forenkling. Småkommunetilskudd, Nord-Norge- og Namdalstilskudd og distriktstilskudd Sør- Norge foreslås samlet til to nye tilskudd. I høringsforslaget er det ikke lagt fram forslag til satser for de nye tilskuddene og dette kommer først i kommuneproposisjonen i mai Dette gjør det litt krevende å uttale seg om forslaget, men KS sine økonomer har satt noen forutsetninger og foretatt beregninger som arbeidsgruppa har gjennomgått. Disse indikerer at det ikke ligger an til «dramatiske utslag» for kommunene i Hedmark og Oppland. Arbeidsgruppa ser det som positivt at departementet forholder seg til kjente indekser og indikatorer (distriktsindeks mv) i sine endringsforslag. Dette skaper sammenheng i regionalpolitikken og forutsigbarhet for kommunene. Side 7 av 34

10 Arbeidsgruppa finner med det grunnlag som foreligger forslagene fornuftige. Skatt- og skatteutjevning For kommunen i Hedmark og Oppland er nivået på inntektsutjevningen av avgjørende betydning da samtlige kommuner i disse to fylkene er minsteinntektskommuner som alle er avhengige av en sterk utjamning for å kunne opprettholde et likeverdig tjenestetilbud. På dette området slipper ikke departementet «katta ut av sekken». Nivået på inntektsutjevningen i 2017 (og årene framover) presenteres ikke før i kommuneproposisjonenen for Det eneste som omtales er at «ny» selskapsskatt fra 2017 skal være en del av skatteutjevningen. Regjeringspartiene har tidligere markert en tydelig holdning om at skatteandelen bør økes for å sikre en sterkere lokal forankring til verdiskapning og skatteinntekter. Skatteandelen har imidlertid ikke økt de siste årene. Skatteandel og graden av inntektsutjevning er åpenbart et «politikkområde» i inntektssystemet som er svært viktig for samtlige kommuner i Hedmark og Oppland. Arbeidsgruppa vil henstille kommunepolitikerne i de to fylkene til å følge opp dette og argumentere for viktigheten av en sterk skatteutjevning for å sikre et likeverdig og «godt nok» tjenestetilbud i alle landets kommuner. En vesentlig økning i skatteandelen vil ha langt større negativ betydning for kommunene i våre fylker enn andre forslag som er presentert i høringsnotatet på andre områder. Inndelingstilskudd Inndelingstilskuddet er ikke en del av høringsdokumentet, men arbeidsgruppa ønsker avslutningsvis å påpeke den relativt betydelige økonomiske effekten kommuner som vedtar sammenslåing før ferien i 2016 vil oppnå. KS vil være behjelpelige med å beregne anslått nivå på inndelingstilskudd for de sammenslutningsalternativ som ønsker dette. Dette er ekstraordinære tilskudd som beholdes i 15 år + en overgangsperiode på 5 år og som finansieres utenfor rammetilskuddet og kun tildeles de kommuner som vedtar sammenslutning i første halvår Det er vesentlig at finansieringen av dette kommer i tillegg til rammene for sektoren. Side 8 av 34

11 Forslag til vedtak i Lunner kommune: Lunner kommune mener forslagene til oppdateringen av kostnadsnøklene er godt faglig fundert og støtter departementets forslag til justeringer. Det anbefales at det foretas en årlig oppdatering fremover slik at de er i samsvar med utgiftsveksten i de ulike sektorer. Den alternative modellen for barnehagenøkkelen må beregnes bedre for å belyse treffsikkerheten på etterspørsel etter barnehageplasser. Den reviderte kostnadsnøkkelen for pleie- og omsorg vekter ned kriteriet antall PU over 16 år fra 13,97 til 9,72%. Lunner kommune forutsetter at det forhøyede innslagspunkt i ordningen for ressurskrevende brukere nedjusteres tilsvarende. Lunner kommune ser positivt på målsetting for et nytt strukturkriterium; å skille mellom frivillige og ufrivillige smådriftsulemper. De kommuner som har åpenbart ufrivillige smådriftsulemper skal kompenseres for dette, mens de som «tar på seg» frivillige smådriftsulemper vil ikke bli kompensert for dette økonomisk. Dette synes å være i tråd med at utgiftsutjevningen skal kompensere for objektive forhold som kommunen selv ikke kan påvirke. Lunner kommune oppfatning er at dette er en fornuftig tilnærming og modellen treffer i forhold til å definere kommuner med ufrivillige smådriftsulemper. Men det er tydelig på at modellen ikke er ferdig designet og må bearbeides videre for å bli mer «treffsikker» og for å fjerne åpenbart urimelige og utilsiktede utslag. Lunner kommune mener at strukturkriteriet bør holdes utenfor kostnadsnøkkelen og at eventuelle endringer ikke bør skje gjennom revekting av kriteriene i inntektssystemet. Lunner kommune ser det som positivt at departementet forholder seg til kjente indekser og indikatorer (distriktsindeks mv) i sine endringsforslag for de regionalpolitiske tilskuddene. Dette skaper sammenheng i regionalpolitikken og forutsigbarhet for kommunene og forslagene fremstår derfor som fornuftige. Skatteandel og graden av inntektsutjevning er svært viktig for Lunner kommune. Det er derfor viktig å følge opp en sterk skatteutjevning for å sikre et likeverdig og «godt nok» tjenestetilbud i alle landets kommuner. Selv om Inndelingstilskuddet ikke er en del av høringsdokumentet vil Lunner kommune understreke viktigheten av at finansieringen av dette kommer i tillegg til rammene for sektoren. Side 9 av 34

12 Lunner kommune ber departementet klargjøre hvordan mulig inntektsbortfall som konsekvens av endringer i inntektssystemet skal kompenseres i en overgangsordning. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt til behandlende organ: Orientering gitt av KS til arbeidsgruppa Øvrige dokument: Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 10 av 34

13 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 16/483-1 Ark.: Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 9/16 Eldrerådet / Kommunestyret 26/16 Formannskapet Saksbehandler: Gaute Øvrebotten, rådgiver i Gran kommune SAMARBEIDSLØSNINGER INNENFOR HELSE- OG OMSORGSTJENESTENE - ARBEID MED NØDVENDIGE FORMELLE AVKLARINGER Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret inviterer på grunnlag av tidligere felles utredningsarbeid, Gran til samtaler om samarbeidsområdene a. forsterket sykehjemsavdeling (med KAD-plasser) b. rehabilitering c. lindrende behandling d. demensomsorg e. psykisk helse f. vaskeri g. kjøkken h. felles samarbeid med Sykehuset Innlandet HF om desentraliserte spesialisthelsetjenester i et lokalmedisinsk senter. 2. Vedtaket sendes Gran kommune som invitasjon til felles avklaringsprosess med mål om endelig beslutning seinest Rådmannen bes koordinere framdrift av utredningsarbeidet med Gran. Side 1 av 34

14 Sammendrag: Lunner og Gran har gjennom et bredt anlagt utredningsprosjekt utarbeidet forslag til flere samarbeidsområder innenfor helse- og omsorgstjenestene. Begge kommunestyrene la i realiteten videre arbeid på is høsten Kommunestyrene må nå ta opp igjen temaene til avklaring bla. fordi de har betydning for helse- og omsorgsbygg som skal prosjekteres. Rådmannen anbefaler kommunestyret å gå en kort avklaringsrunde sammen med Gran kommune for å forberede et felles beslutningsunderlag. Beslutning må fattes i junimøtet for at ikke pågående prosjekter skal forsinkes. Saksutredning: Bakgrunn for saken Sakens tema har en lang historie i Lunner og Gran, også som politisk sak i flere runder. Rådmannen har derfor lagt vekt på at saksframlegget skal gi bred informasjon om bakteppet for det nye kommunestyret. Utredningene om interkommunalt samarbeid. Lunner og Gran gjennomførte i et stort utviklingsprosjekt som belyste utfordringer og mulige samarbeidstiltak for bedret helse- og omsorgstjeneste generelt og for å møte samhandlingsreformens målsettinger spesielt. Prosjektrapportene forelå , mens den politiske behandlingen etterpå tok noe tid, med flere møter , noe som klart kan ha sammenheng med dimensjonene i de foreslåtte samarbeidstiltakene. Kommunestyremøtet 20. juni 2013 (sak 91/13): Nytt sykehjem bygges i Gran sentrum som foreslått i prosjektrapporten 949 Helsehus i Gran. Ja til interkommunalt samarbeid med Lunner kommune om forsterket sykehjemsavdeling (IMA og andre tjenester som utredes). Det skal bygges ett bygg, med areal også for utplasserte tjenester fra Sykehuset Innlandet. Prosjektrapporten som lå til grunn for saken, redegjør for det kommunestyrene i vedtak februar samme år hadde gått inn for: Samarbeid om en såkalt forsterket sykehjemsavdeling (inkludert kommunal akutt døgnenhet) på 20 senger. Denne beskrivelsen viderefører forslaget fra 2011 og har i hovedsak gyldighet som faglig beskrivelse for et slikt samarbeid uavhengig av konkret plassering. Rapporten drøfter Side 2 av 34

15 også hvilke desentraliserte spesialisthelsetjenester det kan være ønskelig å utfordre sykehuset på. (Se mer under.). Kommunestyret (sak 79/14): Kommunestyret opphever helsehusvedtaket fra juni 2013: 1. Kommunestyret imøtekommer innbyggerinitiativet og ber ordføreren ta prinsippvedtaket om plassering av nytt sjukehjem opp til ny behandling. 2. Vedtak i sak 91/13 oppheves, og hele saken tas opp til ny behandling, der det også gjøres en konsekvensutredning av Lunner kommunes vedtak om å avslutte IKS om helsehus, og mulige konsekvenser av en eventuell kommunesammenslåing. (Merknad: Vedtaksledd 2 i sak 79/14 gir ikke en dekkende beskrivelse av Lunners vedtak. Ordlyden i Lunners k-sak 87/14 tredje ledd, er: Videre arbeid med felles Helsehus og IkS samarbeid knyttet til dette stanses i påvente av avklaring om kommunesamarbeid [kommunestrukturprosessen, vår merknad].) Kommunestyrenes vedtak høsten 2014 ble gjort før de pågående sluttutredningene (delutredninger prosjektfase 2, basert på 2013-vedtakene.) var avsluttet. Arbeidet ble da avrundet med delprosjektrapporter før en kan si at bestillingen var oppfylt. Prosjektets styringsgruppe besto av kommunenes respektive ordførere og rådmenn. Styringsgruppen oppsummerte utført prosjektarbeid i møte , og anbefalingene ble i referats form oversendt kommunestyret sammen med delrapportene, og lagt fram som referatsak (del av sak 2/15). Styringsgruppens anbefaling (sitert fra referatet): Anbefalingene fra delutredningene «psykisk helsetjeneste» og «rehabilitering» tas til orientering. Oppfølging ifbm etablering av forsterket sykehjemsavdeling (IMA; intermediær avdeling) i Grans helsehus. Delutredningene «lindrende behandling» og «demensomsorg» følges opp ifbm etablering av forsterket sykehjemsavdeling (IMA) i Grans helsehus. Styringsgruppa anbefaler at tjenestene prøver ut konkret samarbeid innenfor dagens rammer, jf forslag til midlertidig løsning for demensteam. Det er aktuelt å følge opp anbefalingene fra arbeidsgruppene «Vaskeri» og «Kjøkken» med supplerende kartlegging og utredning. Saken fremmes for politisk behandling, fortrinnsvis i Endelig avklaring i forhold til fremdrift drøftes over sommeren, etter at kommunestrukturprosessen har tydeliggjort sine anbefalinger. For realisering av anbefalingene må det i større grad sees på tilpasninger i øvrig tjenesteyting. Dette både for å sikre at de forbedringer som forutsettes faktisk implementeres og for å unngå ikke-planlagt budsjettvekst. Referatet sendes kommunestyrene til orientering. Rapportene vedlegges. PA-ene (prosjektansvarlige) holder fast på koordineringsbehov og framdrift. Saken ble ikke gjenopptatt verken i 2014 eller Side 3 av 34

16 Formelt sett har kommunestyret i Gran eller Lunner ikke behandlet spørsmålet om Gran vil inngå samarbeid med Lunner kommune og være vertskommune for et interkommunalt samarbeid på ett eller flere av de foreslåtte tjenesteområdene. I gjeldende budsjett er det vedtatt bygging av nytt sykehjem på Skjervum, inkludert ombygging av dagens sykehjem til omsorgsboliger med heldøgns tilsyn. Det er mulig at budsjettvedtaket kan tolkes å endre noen av forutsetningene som lå til grunn for samarbeidsdrøftingene i 2013 og Men det gir ikke grunnlag for å si at budsjettvedtaket klart og tydelig avklarer Gran kommunes standpunkt til samarbeid om disse helse- og omsorgstjenestene. Lunner kommune har i møter signalisert at de trenger en avklaring av Grans standpunkt i vår. Lunner er igang med å prosjektere helse- og omsorgsbygg på Roa og på Harestua, og skal også utvikle Frøystadanlegget videre til bruk for kommunale tjenester. Romprogrammet for de ønskede anleggene påvirkes av hva som blir inkludert i et interkommunalt samarbeid om helse- og omsorgstjenester og av hvilke tjenester som legges til Lunner respektivt til Gran som vertskommune. Hvis kommunene ikke avklarer samarbeidsomfanget innen utgangen av juni, forsinkes prosjektene. Gran er i samme situasjon. Prosjekter har forsiktig startet forberedelse av Skjervumprosjektet. Men dette arbeidet kan ikke skyte fart før temaene i saken her er fullt ut avklart. Romprogrammet her kan påvirkes tilsvarende som for Lunners prosjekter, av de samarbeidsbeslutninger de to kommunestyrene fatter. Budsjettvedtaket legger opp til at prosjekteringene skal være ferdig i løpet av Da er det også i Grans interesse å nå avklaring før sommeren. Initiativ til samarbeid med Sykehuset Innlandet HF om desentraliserte spesialisthelsetjenester. Samhandlingsreformprosjektet anbefalte også kommunene om å søke samarbeid med Sykehuset Innlandet (SI) for å få sykehuset til å legge flere desentraliserte spesialisthelsetjenester til Hadeland. Tanken var at kommunene skulle tilby (mot husleie mm) sykehuset tilrettelagte lokaler (f.eks. dialyse eller røntgen) sammen med de tjenestene som inngikk i interkommunalt samarbeid (IS). En slik samlokalisering kalles ofte et lokalmedisinsk senter (LMS). Dette begrepet angir ingenting om tjenester, kun at et LMS har kommunale helse- og omsorgstjenester og sykehustjenester under samme tak. SI deltok for øvrig i noen av delprosjektene, og stilte seg da ikke avvisende til større nærvær på Hadeland. Side 4 av 34

17 Sykehuset Innlandet har høsten 2015 gått gjennom sine tilbud på de eksisterende LMSene på Fagernes og på Otta. I dette utredningsarbeidet har mulig LMSsamarbeid på Hadeland inngått, underbygget med statistikk og merknader fra Lunner og Gran (se vedlegg). Arbeidsgruppens konklusjon: Arbeidsgruppen vil anbefale at Sykehuset Innlandet avventer de politiske beslutningene i interne prosesser i Gran og Lunner kommuner før foretaket beslutter rammer for spesialist-helsetjenester ved et eventuelt lokalmedisinsk senter på Hadeland. SI-styret har i følge foreløpig protokoll fra møtet , tatt arbeidsgruppens rapport til orientering. [...] Kommunene Lunner og Gran har også her samme avklaringsbehov som for nye helse- og omsorgssamarbeider. Som for Valdres og Nord-Gudbrandsdal, kan kommunene i noen grad påvirke hvilke tjenester som sykehuset velger å gi kontordager på Hadeland. Samarbeid med Sykehuset Innlandet HF krever lokaler for de tjenestene som legges til Hadeland. Rombehov, lokalisering og vertskommuneavklaring er utfordringene også her. Vil Lunner og Gran samarbeide om en slik desentralisert tjeneste fra Sykehuset Innlandet, må det av framdriftshensyn avklares prinsipielt i løpet av våren Avklaringen må gjelde både om kommunene vil ha slike tjenester og legge til rette for sykehuset, og hvordan en vil samarbeide (vertskommune, først og fremst). Ordfører og rådmann fra Lunner og fra Gran møtte Sykehuset Innlandet til et drøftingsmøte om rapporten 15. januar. Det er i ettertid avtalt at de to formannskapene besøker Valdres lokalmedisinske senter (VLMS) på Fagernes for å se løsningene og drøfte erfaringene med representanter for sykehuset og for valdreskommunene. Status per 16. februar er at kommunestyret har tre uavklarte samarbeidstemaer: Samarbeid med Gran om en forsterket sykehjemsavdeling med KAD-plasser. (2013-tema) Samarbeid med Gran om en eller flere helse- og omsorgstjenester. (2014- tema) Samarbeid med Gran om å få etablert et lokalmedisinsk senter sammen med Sykehuset Innlandet (2013-tema, fornyet 2016). Side 5 av 34

18 Konsekvenser Lover og forskrifter Helse- og omsorgstjenesteloven. Kommuneloven (kapittel 5, 5A og 5B om interkommunalt samarbeid) Eksisterende planer Handlingsplan Opptur Budsjett og økonomiplan Gjeldende vedtak K-sak 79/14 ( ) Kommunestyret opphever helsehusvedtaket fra juni 2013: 1. Kommunestyret imøtekommer innbyggerinitiativet og ber ordføreren ta prinsippvedtaket om plassering av nytt sjukehjem opp til ny behandling. 2. Vedtak i sak 91/13 oppheves, og hele saken tas opp til ny behandling, der det også gjøres en konsekvensutredning av Lunner kommunes vedtak om å avslutte IKS om helsehus, og mulige konsekvenser av en eventuell kommunesammenslåing. Økonomi Ingen av de foreslåtte samarbeidsløsningene er ferdig utredet. Styringsgruppas anbefaling går på hvilke samarbeidsløsninger som skal prioriteres. Økonomiske konsekvenser er belyst i varierende grad. For flere av forslagene må realisering forutsette overføring av eksisterende tjeneste til det foreslåtte interkommunale samarbeidsområdet, for andre må det påregnes kostnader som finansieres med friske midler eller flytting av midler fra andre helse- og omsorgstjenester. Noen tiltak skisserer derimot innsparinger. Dersom kommunestyret går inn for å realisere ett eller flere av samarbeidsløsningene, må økonomiske konsekvenser belyses før avtale inngås. Bemanning Ingen konsekvenser i denne fasen. Går kommunestyret inn for ett eller flere av de forslåtte samarbeidsløsningene, blir endring av bemanning aktuelt tema i neste omgang. Side 6 av 34

19 Uttalelse fra andre utvalg Ungdomsrådet Eldrerådet Rådet for funksjonshemmede Andre råd eller utvalg Ja/Nei Nei Ja Ja Nei Vurdering/alternative løsninger De tre uavklarte samarbeidsområdene har noe ulik status: Samarbeid med Gran om en forsterket sykehjemsavdeling (ofte kalt intermediær avdeling, IMA) med KAD-plasser (kommunal akutt døgnenhet, såkalt «øyeblikkelig hjelp» - som ikke er legevakt eller akuttmottak). Avdelingen er langt på vei avklart i omfang og utforming: 20 senger inkludert de tre såkalte «øhjelpssengene», er rett oppunder anbefalt størrelse for en befolkning på størrelse med Lunner og Gran tilsammen. Gran har denne avdelingen på plass, 13 senger inkludert KAD-plasser (avdeling 2, Marka), så driftskonsekvensen for Gran anses som liten om Lunner sier nei til slikt samarbeid. Hittil har denne tjenesten vært planlagt med Gran som vertskommune. For Lunner er forutsetningen at denne felles forsterkede sykehjemsavdelingen etableres i Gran sentrum. Hva dette konkret innebærer, må Lunner avklare. Vil Lunner ikke samarbeide om en felles avdeling, kan Grans tjeneste videreføres. Dersom Lunner blir med i samarbeid om en slik avdeling styrkes denne ifølge tidligere ekstern rådgivning, både faglig og økonomisk. Rådmannen anbefaler at kommunestyret går inn for en kort utredningsrunde på dette samarbeidsområdet sammen med Gran, om Gran ønsker det, før beslutning tas. Samarbeid med Gran om en eller flere helse- og omsorgstjenester. Som nevnt over ble utredningsarbeidet stoppet etter at kommunestyrene i august-september 2014 gjorde sine vedtak. Dermed er ikke grunnlaget for beslutning utredet slik det var bestilt av kommunestyrene gjennom vedtak i juni De seks tjenestene faller i fire grupper: Side 7 av 34

20 o Rehabilitering og lindrende behandling er fag som inngår i oppdraget og dermed kompetansebehovet i en forsterket sykehjemsavdeling. Samtidig tenkes disse tjenestene å ha oppdrag i alle ordinære sykehjemsavdelinger og ut i hjemmetjenestene. De trenger ikke ha base i eller i tilknytning til den forsterkede sykehjemsavdelingen, men det anbefales. Vertskommunespørsmålet er tilsvarende åpent. Første utredningsfase var tydelige på at Gran skulle være vertskommune, og tjenesten samlokaliseres sammen med de øvrige felles tjenesteenhetene. Rådmannen anbefaler at kommunestyret går inn for en kort utrednings- og avklaringsrunde på disse to samarbeidsområdene sammen med Gran, om Gran ønsker det, før beslutning tas. o Forslaget om felles tjeneste innenfor demensomsorg bygger i stor grad på Grans tjeneste med base i Markatun III. Dette er et samarbeidsområdet som isolert sett er relativt uavhengig av forsterket sykehjemsavdeling. Vertskommunespørsmålet for et eventuelt formalisert samarbeid, er naturlig Gran. Rådmannen anbefaler at kommunestyret går inn for en kort utrednings- og avklaringsrunde på dette samarbeidsområdet sammen med Gran, om Gran ønsker det, før beslutning tas. o Samarbeidsområdet psykisk helse ble ikke veldig konkrete i sitt arbeid i På den annen side henvises det til at psykisk helse og rus innlemmes i betalingsordningen for utskrivningsklare pasienter fra spesialisthelsetjenesten fra Da trenger kommunene ha kapasitet i den forsterkede sykehjemsavdelingen, alternativt etablere egen kapasitet. Og omleggingen vil ganske sikkert utfordre kommunene ekstra på oppfølging i hjemmet («hjemmesykepleie» eller ambulant team). Første utredningsfase var tydelige på at Gran skulle være vertskommune, og tjenesten samlokaliseres sammen med de øvrige felles tjenesteenhetene. Rådmannen anbefaler at kommunestyret går inn for en kort utrednings- og avklaringsrunde på dette samarbeidsområdet sammen med Gran, om Gran ønsker det, før beslutning tas. o Gruppene som utredet felles løsning for barrierevaskeri og for kjøkken er tydelige på sin anbefaling om at slike etableres, og mer enn antyder økonomisk gevinst. Det foreslås frittstående etablering av fellesløsninger. Side 8 av 34

21 Lokalisering og vertskommune er tilsvarende åpne spørsmål. Men etablering påvirker klart planer om nybygg av felleskjøkken og nytt barrierevaskeri for Lunner (og tilsvarende for Gran). Styringsgruppen konkluderer: Det er aktuelt å følge opp anbefalingene fra arbeidsgruppene «Vaskeri» og «Kjøkken» med supplerende kartlegging og utredning. Rådmannen anbefaler at kommunestyret går inn for en kort utrednings- og avklaringsrunde på disse samarbeidsområdene sammen med Gran, om Gran ønsker det, før beslutning tas. Samarbeid med Lunner om å få etablert et lokalmedisinsk senter sammen med Sykehuset Innlandet (2013-tema, fornyet 2016). Relativt ferdig utredet i og med prosjektrapporten som lå til grunn for vedtak i Sykehuset Innlandet venter at lokaler tilbys sammen med annen helsetjeneste. Slik sett er fellesskap med en forsterket sykehjemsavdeling et godt valg. Første utredningsfase var tydelige på at Gran skulle være vertskommune, og tjenesten samlokaliseres sammen med forsterket sykehjemsavdeling og de øvrige felles tjenesteenhetene. Lokalisering og vertskommunespørsmålet er likevel prinsipielt åpent. Om Sykehuset Innlandet godtar kommunenes forslag, står åpent til SI har gjennomført lokal utredning av etableringen på Hadeland. Rådmannen anbefaler at kommunestyret går inn for en kort utrednings- og avklaringsrunde på dette samarbeidsområdet sammen med Gran, om Gran ønsker det, før beslutning tas. Alle de foreslåtte tjenestene har så langt i prosessen (fram til oppfølging av rapportene september 2014) vært prosjektert med Gran som vertskommune og alle plassert i samme bygg. Dette har faglig vurdert, framstått som en styrking av Gran kommunes HO-tjeneste. Med utgangspunkt i at Gran tenkes som vertskommune, kan valgmulighetene og konsekvensene for Gran og Lunner framstilles skjematisk slik: Vedtak Gran Følgevedtak Gran Følgevedtak Lunner Konsekvenser Gran Konsekvenser Lunner Nei til samarbeid (Unødvendig) Gran må løse tjenesten alene, eventuelt tilpasse byggeplaner. Lunner må løse tjenesten alene, eventuelt tilpasse byggeplaner. Ja til samarbeid Ja til Gran som Lunner ja til Gran må løse Lunner må korrigere Side 9 av 34

22 vertskommune samarbeid tjenesten og tilpasse byggeplaner. egen tjeneste, og tilpasse egne byggeplaner. Lunner nei til samarbeid Gran må løse tjenesten alene, og tilpasse byggeplaner. Lunner må løse tjenesten alene, og tilpasse byggeplaner. Nei til Gran som vertskommune Lunner ja til samarbeid som vertskommune Lunner nei til samarbeid som vertskommune Gran må korrigere egen tjeneste, og tilpasse egne byggeplaner. Gran må løse tjenesten alene, og tilpasse byggeplaner. Lunner må løse tjenesten og tilpasse byggeplaner. Lunner må løse tjenesten alene, og tilpasse byggeplaner. Rådmannen anbefaler at kommunestyret inviterer Lunner til samtaler om alle de foreslåtte samarbeidsområdene. Disse samtalene kan gjennomføres administrativt, politisk eller med en politisk styringsgruppe (eller tilsvarende; jf. styringsgruppen i forrige periode, over). Slik får Gran avklart hva Lunner tenker før kommunestyret gjør sitt endelige vedtak. Dersom Lunner ikke ønsker samarbeid på ett eller flere foreslåtte samarbeidsområder, utgår disse uten ytterligere politisk behandling. Som det framgår av ovenstående vil vedtak i denne saken kunne ha betydning for hvordan kommunestyret vurderer egne byggeplaner for helse og omsorg. Rådmannen anbefaler derfor at saken behandles før sak om prosjektrammer for bygging av nytt sykehjem og omsorgsboliger på Skjervum. Når saken skrives, har det oppstått tvil om kommunen kan delta i forsøk med statlig finansiering av helse- og omsorgstjenesten, som planlagt. Dersom det blir forsøk, må en snarest mulig få avdekket om kommunens deltakelse er til hinder for vedtak om å inngå samarbeid om interkommunale løsninger sammen med Lunner i forsøksperioden Dette må rådmannen få lov til å komme tilbake til. Det må i alle fall være avklart når saken kommer til vedtak i junimøtet. Kommunikasjons- og informasjonstiltak Ansatte i helse og omsorg og i barn og familie informeres om vedtaket. Utskrift av vedtaket sendes Lunner kommune og til Sykehuset Innlandet HF. Side 10 av 34

23 DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt til behandlende organ: Utdrag av rapport Helsehus i Gran (2013) kapittelet om forsterket sykehjemsavdeling og samarbeid med Sykehuset Innlandet om desentraliserte tjenester til Hadeland Sammendrag av delprosjektrapporter og styringsgruppereferat fra utredningsfase 2 i samhandlingsreformprosjektet (2014) Kap. 6.5 Etablering av et lokalmedisinsk senter på Hadeland fra Sykehuset Innlandet HFs rapport Utredning av pasienttilbud og faglig innhold i lokalmedisinske sentre/desentraliserte tilbud. Tiltaksplan (1.2.16) IS-temaer enkel oversikt over avhengigheter mellom Gran og Lunner Endring i KAD-plass i Lunner Øvrige dokument: Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Gran kommune Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 11 av 34

24 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 13/ Ark.: H31 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 7/16 Eldrerådet / Kommunestyret 27/16 Formannskapet Saksbehandler: Bente Rudrud, kommunalsjef LUNNER HELSE-OG OMSORGSSENTER MED TILHØRENDE OMSORGSBOLIGER OG HOVEDBASE FOR HJEMMETJENESTEN - VIDERE PROSESS Rådmannens innstilling: 1. Det fremmes samlet P2- og P3 vedtak for etablering av nytt helse- og omsorgssenter oktober 2016, slik at kommunen kan fremme søknad om investeringstilskudd til Husbanken snarest etter dette. 2. Det bevilges ytterligere kr til sluttføring av fase F2 og gjennomføring av F3 av prosjektet, slik at dette fremmes for vedtak senest oktober Kr finansieres med merverdiavgiftskompensasjon, og kr finansieres med bruk av lån. Side 1 av 34

25 Saksutredning: 1. BAKGRUNN FOR SAKEN OG HISTORIKK Etablering av nytt helse- og omsorgssenter i Lunner kommune har vært et prosjekt over noen år med en rekke problemstillinger. Etablering av Lunner Helse- og omsorgssenter (LHOS), omsorgsboliger, baser for hjemmetjenesten og dagaktivitetssenter ble behandlet i kommunestyret den Vedtaket fra kommunestyret ble som følger (P2 del-vedtak): 1. Nytt sykehjem med tilhørende omsorgsboliger og hovedbase for hjemmetjenesten plasseres på Harestua. 2. Omsorgsboliger med base for hjemmetjenesten og dagaktivitetssenter plasseres på Roa. 3. Med bakgrunn i usikkerhet knyttet til økonomi når det gjelder investeringskapasitet skal prosjektet gjennomføres trinnvis. A. Arbeidet med å etablere omsorgsboliger starter opp umiddelbart. B. Institusjonsdelen av prosjektet planlegges for byggestart Resterende P2-vedtak fremmes med forslag til dimensjonering, innhold og økonomiske rammer med bakgrunn i overnevnte. Denne saken omhandler videre saksutredning og arbeid med å etableringen av Lunner helse- og omsorgssenter på Harestua. Saksfremlegget belyste arealplanstatus på Harestua i form av at det eksisterte en områdereguleringsplan med konsekvensutredning. Rett i forkant av behandling i kommunestyret , foretok Norconsult AS en overordnet vurdering av flomsituasjonen på Harestua. Vurderingen antydet at området kunne være utsatt for flom, samtidig som det ikke forelå data fra NVE som kunne understøtte eller dokumentere vurderingene. Videre konsekvenser av evt. flom måtte derfor utredes i neste fase. I perioden etter vedtaket den er flomutredning gjennomført som et samarbeid mellom Lunner Almenning og Lunner kommune. Dette fordi situasjonen har konsekvenser både for den planlagte sentrumsutviklingen og LHOS. Flomvurderinger ble bestilt utført av Norconsult den Kommunestyret vedtok videre den , å dele prosjektet i to separate prosjekter, 575 Roa omsorgsboliger og 306 Lunner Helse og Omsorgssenter. Flomvurderinger var ikke klare på dette tidspunktet. Vedtaket var som følger: 1. Lunner helse og omsorgssenter med tilhørende omsorgsboliger og baser for hjemmetjenester deles heretter opp i 2 separate prosjekter. a. Prosjekt 575 Roa omsorgsboliger planlegges for 20 heldøgns plasser (bemannede omsorgsboliger), base for hjemmetjenesten og aktivitetssenter. Side 2 av 34

26 b. Prosjekt 306 Lunner helse og omsorgssenter planlegges for inntil 90 heldøgns plasser (institusjonsplasser/bemannede omsorgsboliger), hovedbase for hjemmetjenesten og aktivitetssenter. 2. Det bevilges kr til gjennomføring av neste fase av prosjektet som legges fram som et P3 vedtak for begge prosjekter i oktober/november Kr finansieres med merverdiavgiftskompensasjon, og kr finansieres med bruk av lån. 3. Prosjekt a) 575 Roa omsorgsboliger beregnes byggestart i 2016, mens prosjekt b) 306 Lunner helse- og omsorgssenter beregnes byggestart i På bakgrunn av vedtaket, ble utredninger i henhold til milepælseplan fase F2 - Skisseprosjekt igangsatt. Flomutredninger og detaljreguleringsplan for området er en del av dette arbeidet. Flomrapporten Vannlinjeberegning Harestuvannet, Sveselva og Klemma forelå den Rapporten var omfattende, men konkluderte ikke entydig. Det ble derfor utarbeidet et etterfølgende notat, Vurdering av tiltak i Sveselva og Klemma, som omhandler vurderinger av konkrete tiltak (datert ). Utredningene viste at området hvor LHOS var tenkt plassert var flomutsatt. De konkluderte imidlertid ikke på om det er mulig å realisere den tenkte utbyggingen, omfang av tiltak og kostnader for aktuelle tiltak. 2. DRØFTING Utredning av flomsituasjonen med tilhørende tiltak Det er i løpet av høsten 2015 utført utredning av konkrete tiltak som er gjennomført og eventuelle tiltak som kan gjennomføres langs Klemma/Sveselva. Utredningene viste videre at flomsonen omhandler store områder i Harestua sentrum, og at den ville påvirke både øvrige planer om utbygging og eksisterende bebyggelse. Det ble ansett som vesentlig, både for sentrumsutviklingen og for lokalisering av LHOS, at kommunen skaffet seg full oversikt over konsekvensene. Ytterligere utredninger ble bestilt for å kunne implementere flomproblematikk inn i senere detaljreguleringsplaner og enkeltsaksbehandling. Dette arbeidet er vist i reviderte flomsonekart for 1000-årsflom med ulikt omfang av tiltak. Lokalisering av ulike tiltak er vist på kartet nedenfor. Side 3 av 34

27 For å sikre området, i forhold til både 200 års flom og 1000 års flom, må alle overnevnte tiltak gjennomføres. Tiltakene 4, 5, 6 og 7 er pr. februar 2016 enten gjennomført eller under gjennomføring. Overnevnte tiltak er tiltak som er gjennomført i egenregi av kommunen og av Lunner almenning. Kostnadene for tiltakene som er gjennomført i egenregi av kommunen er dekket gjennom prosjekt «Omlegging av Elvefaret». Tiltak 1-3 må også gjennomføres for å flomsikre arealet i Sagparken. Endelig kostnadsberegning av disse tiltakene er ikke innhentet, da dette har en avhengighet mot utbyggingsavtalen kommunen har med Lunner almenning. Dette omtales senere i saken. Tiltaket knyttet til bru over Sveselva kan vurderes opp mot etablering av flomvoller og noe terrengheving. Dette vil trolig gi omtrent tilsvarende reduksjon av flomsonene (basert på rapportene fra fagrådgiver i Norconsult). Det vurderes slik at disse tiltakene er tilfredsstillende i forhold til flomsikring, og av en mindre kostnadskrevende art enn bruløsningen over Sveselva. Side 4 av 34

28 Forutsatt gjennomføring av overnevnte tiltak viser utredningene fra eksterne rådgivere at området for lokalisering av nytt helse- og omsorgssenter kan sikres for 1000 års flomnivå, jmf. ovenstående flomsonekart. Forhold knyttet til Harestuvannet Det er i tillegg utredet en eventuell regulering (senking) av vannstand i Harestuvann, og tiltak på Dam Stryken for å kunne øke flomavlednings-kapasiteten. Det er i denne prosessen avholdt møte med NVE (Norges Vassdrags- og energidirektorat) og Løvenskjold, som er eier av Dam Stryken. I møtet med NVE fremkom følgende momenter: Dam Stryken ble trolig bygd i Den er ikke belagt med konsesjon og den er ikke klassifisert. Økning av flomavledningskapasiteten kan løses ved at dammen helt eller delvis fjernes, eller bygges om til dam med hydraulisk stengsel. Dette kan bare gjøres etter konkret avtale med dameier Løvenskjold. Tiltaket er søknadspliktig ovenfor NVE og søknaden må utrede konsekvenser både oppstrøms og nedstrøms, dvs. helt ut til Øyeren. I tillegg til at utredningsarbeidet er omfattende antas en saksbehandlingstid på 6-12 mnd. hos NVE. Det påpekes også at en eventuell senking av vannstand vil gi vesentlig innvirkning for strandlinjen i Harestuvannet som ligger innenfor Marka. I møtet med Løvenskjold fremkom følgende momenter: Løvenskjold har kraftverk nedstrøms (Hakadal) som må opprettholdes. Det er også fremtidige planer om ytterligere etablering av kraftproduksjon langs vassdraget nedstrøms. Dette medfører at lagringskapasitet og HRV (høyeste regulerte vannstand) for Harestuvannet ikke kan endres. Side 5 av 34

29 Det ble påpekt også fra Løvenskjolds representanter at situasjonen nedstrøms må avklares og utredes dersom det skal være aktuelt med tiltak for Dam stryken. De opplyste at det ikke finnes nåværende planer for dammen som anses for å være i grei stand og er vedlikeholdt i senere tid. Løvenskjold er imidlertid positive til en eventuell ombygging av dammen til hydrauliske manøvrerbare luker, men påpeker alle kostnader forbundet med dette må dekkes av kommunen eller tiltakshaver for tiltaket. Det vil også være en relativt lang prosess forbundet med dette som erfaringsvis kan dreie som mange år. Dimensjonering og omfang av nytt helse- og omsorgssenter Dimensjonering og funksjoner Dimensjonering av et nytt helse- og omsorgssenter med tilhørende funksjoner er utredet og beskrevet en rekke omganger tidligere. Det er ikke kommet til ny eller annen informasjon som tilsier at kommunens behov for kapasitet i denne type bygg er endret. Helt overordnet betyr dette en kapasitet i bygget på 40 sykehjemsplasser og 50 omsorgsboliger med tilhørende funksjoner, slik som kjøkken og vaskeri. Det presiseres at en løsning, hvor sykehjems- og omsorgsbolig-kapasiteten er fleksibel er ønskelig. Arealer for interkommunale samarbeid og lokalmedisinsk senter Det er ikke avklart behov for og eventuelt omfang av mulig interkommunalt samarbeid innenfor helse- og omsorgtjenestene sammen med Gran kommune, slik dette opprinnelig var tenkt som del av samhandlingsreformen. Det innstilles derfor ikke på at denne type arealer skal etableres nå. Dette må avklares når et eventuelt slikt samarbeid blir aktualisert. Tidligere har et slikt samarbeid vært ønsker fra Lunner kommune, men ble satt i bero som følge av kommunereform-arbeidet. Gran kommune vil ha dette oppe til politisk behandling tidlig vår 2016, og det er forventet en mulig invitasjon til samarbeid etter dette. Forslag til mulig interkommunalt samarbeid, og eventuelt innenfor hvilke områder avventes til et initiativ foreligger fra Gran kommune før sommeren Tilsvarende gjelder for lokaler til lokal medisinsk senter (LMS). Sykehuset Innlandet (SI) har varslet et prosjekt for etablering av LMS på Hadeland i løpet av Dersom dette skulle være aktuelt for Lunner kommune må det behandles særskilt når henvendelse eller initiativ oppstår. I siste politiske behandling ble det innstilt på at et LMS skulle etableres i Gran sentrum. Dette vedtaket er i etterkant stilt i bero. I siste initiativ fra SI er ikke lokalisering av et LMS i Gran sentrum pekt på spesifikt. Lokalisering vil også handle om samhandlingen med andre helsetjenester, slik at det kan åpnes for andre lokaliseringsalternativer. Finansering: Investeringstilskudd fra husbanken For å kunne oppnå tilsagn om investeringstilskudd hos Husbanken må det foreligge et forprosjekt (med prosjektbudsjett) og et politisk vedtak om gjennomføring av dette. Side 6 av 34