Formannskapets møterom, Selbu rådhus

Transkript

1 Selbu kommune Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Formannskapet Dato: Tidspunkt: 08:00 Formannskapets møterom, Selbu rådhus Faste medlemmer: Per Røsseth Anne Haave Nils-Even Fuglem Johan Marius Bye Setsaas Inga Johanne Balstad Jon Bakken Tanja Fuglem Forfall meldes til tlf Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. Hvis noen av medlemmene er inhabile i noen saker, må det gis beskjed så snart som mulig slik at varamedlem kan innkalles. Selbu Inga Johanne Balstad ordfører Gerd Fuglem sekretær Side1

2 Saksliste Utvalgssaksnr Unntatt Arkiv- Innhold offentlighet saksnr PS 75/12 063/068 - søknad om riving av Storbrygga 2012/586 Side2

3 Selbu kommune Arkivkode: 1664/063/038 Arkivsaksnr: 2012/586-9 Saksbehandler: Paul Petter Uglem Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Det faste utvalg for plansaker 37/ Kommunestyret 63/ Formannskapet 75/ /068 - søknad om riving av Storbrygga Vedlegg: 063/038 - Søknad om tillatelse til riving av Storbrygga på Haverneset Opplysninger om tiltakets ytre rammer Situasjonskart Avfallsplan for rehabilitering og riving Storbrygga på Havernesset - Antikvarisk istandsetting Uttalelse Sør-Trøndelag fylkeskommune Rådmannens innstilling Det faste utvalg for plansaker godkjenner i medhold av 20-1 bokstav e i plan- og bygningsloven riving av Storbrygga, gnr. 63 bnr. 68. Dette ut i fra det som er omtalt i saksopplysninger, vurdering og konklusjon. Bygningen kan tas ned og merkes samt lagres eller settes opp på et annet sted dersom Sør- Trøndelag fylkeskommune tar kostnadene med dette. Behandling i Det faste utvalg for plansaker Forslag fra ordfører: Saken trekkes og behandles i formannskapet. Votering: Forslag fra ordfører vedtas. Enst. Vedtak i Det faste utvalg for plansaker Saken trekkes og behandles i formannskapet. Side3

4 Behandling i Kommunestyret Vedtak i Kommunestyret Side4

5 Saksopplysninger Søker: Selbu kommune har i søknad innstemplet søkt om riving av bygningen Storbrygga i Selbu. Hovedutvalg Bygdautvikling og drift har behandlet saken den med følgende vedtak: Hovedutvalget viser til tidligere håndtering av saken og holder fast på at kommunen ikke har mulighet til å bruke økonomiske ressurser på å restaurere Storbrygga der den står i dag. Søknad om rivingstillatelse opprettholdes. Beliggenhet: Ca. 55 meter sør for Selbu kommunale havneanlegg, Putten i Selbusjøen. Eiendom: Gnr. 63 bnr. 38, Haverneset Østre. Planforhold: Formål i kommunedelplan Mebonden-Tømra: næringsformål, forretning. Hjemmelshaver: Selbu kommune. Nabovarsel er sendt til følgende: 63/38: Stig Rune Østgaard, Haverneset 5, 7580 Selbu 63/220: Havernesset Eiendom AS, 7580 Selbu 64/141: Ingrid Pedersen, Haverneset 16, 7580 Selbu 64/154: Bodil A. Eggen, Haverneset 18, 7580 Selbu Ingen naboer har merknad til søknaden. Storbrygga har bygningsnummer og bygningstype er naust, båthus og sjøbu. Tilstandsrapport for bygningen ( 1998 ) foreligger, se vedlegg. Der er det også alternative løsninger med kostnadsoppsett for restaurering av Storbrygga. Resymè vedrørende Storbryggas historie ( antikvarisk istandsetting 1998 ): Storbrygga innehar en sentral plass i Selbus historie, da bruken av bygningen kan knyttes både til drifta av Selbo Kobberværk og kvernsteinsbruddet i Kvernfjellet. Storbrygga ble opprinnelig bygd som malmlager ved Selbo Hytte i Øverbygda omkring Hytta var blitt nedlagt i 1799, men i 1835 ble drifta gjenopptatt av en svenske, som drev bra noen år ved å smelte om slagghaugene ved de gamle hyttene. I 1855 ble Storbrygga tatt ned og fløtet ned elva Nea, til Putten i Selbusjøen, hvor handelsmann Birch drev forretning. Storbrygga ble i perioden brukt som lager og butikk, bl.a. i forbindelse med den omfattende kvernsteinseksporten fra Selbu. Siden 1915 har Storbrygga vært benyttet til diverse lagerformål, men står i dag ubenyttet. Som bygningstype har Storbrygga et nært slektskap til kystens sjøboder og byenes lagerbrygger langs elver og fjorder. Brygger av denne typen i innlandet er sjelden. Storbrygga ligger nær Selbusjøen, men ca. 50 meter fra stranden. Gavlen med portene og heisanordningen vender mot landeveien, og ikke mot vannet, noe som vitner om andre behov og en annen bruk enn bryggene i f.eks. Trondheim. Bygningens areal er på totalt ca. 675 m² bruksareal fordelt på 3 etasjer. Bygget søkes revet pga. dårlig forfatning, spesielt deler av taket som etter mye snølast i vinter delvis har falt i hop. Det er første takstol innenfor gavl mot vest som har brutt sammen. Første takstol innenfor gavl mot øst er også dårlig, og holder på å gi etter. Her er også fundamentene i ferd med å gi etter (tydelig svikt i gulvene). Det er en god del råteskade i topp vegger og takstoler. Side5

6 Søknaden er sendt til Sør-Trøndelag fylkeskommune som kulturminnemyndighet og de har uttalt seg i brev av Fylkeskommunens uttalelse: 63/38 - Søknad om riving av Storbrygga på Haverneset i Selbu kommune Vi viser til oversendt sak, og til befaring og møte med Selbu kommune og regionkonservator onsdag 21. mars. Saken omfattes av Kulturminnelovens 25. Storbrygga i Selbu er et kjent kulturminne i Selbu og fylkeskommunen har tidligere engasjert seg i å bevare bygningen, blant annet gjennom samarbeid om en tilstandsrapport og mulighetsstudie som grunnlag for restaurering av brygga, utarbeidet av fylkeskommunens Arkitekttjeneste i I forbindelse med et seminar som vår avdeling avholdt i Selbu vinteren 2010 ble det foretatt en rask befaring av bygningen med en representant for Selbu kommune. Vi ga signai om at Fylkeskommunen ville kunne bidra med et mindre tilskudd til en ny tilstands- og tiltaksvurdering for Storbrygga, og vi oppfordret kommunen til å søke Kulturminnefondet om tilskudd til en restaurering. Samme tilbud og oppfordring ble formidlet gjennom regionkonservator Birgitta Odèn i februar 2011, og gjentatt i møte med Selbu kommune 21. mars i år. Storbrygga har stått uten aktiv bruk i en årrekke. Brygga har stått med hull i taket i noen år. I løpet av vinteren har tilstanden til Storbrygga blitt forverret ved at deler av takkonstruksjonen har knekt sammen. Det er hull i taket på to steder. Kommunen ønsker nå å rive brygga med begrunnelse i tilstand og sikkerhet. Det er ikke tvil om at tilstanden til bygningen er kritisk. Skadene på denne store bygningen er imidlertid avgrenset til området rundt de to taklekkasjene. For øvrig er bygningen i god stand, og bærer preg av å være svært solid og oppført med materialer og håndverk av svært høy kvalitet. Rapporten fra 1998 inneholder en grundig tilstandsvurdering, forslag til tiltak og beregning av kostnader. Deler av denne rapporten er åpenbart foreldet, men den utgjør likevel et verdifullt grunnlag for å arbeide videre for bevaring av bygningen. Kostnadsoverslaget fra 1998 innbefattet også tiltak for oppgradering til ny bruk, ut i fra planer for det som den gangen var et godt verdiskapingsprosjekt der kommunen var en viktig pådriver. Disse planene ble ikke gjennomført. Vi har nå oppfordret til en trinnvis tilnærming til å få dette kulturminnet berget for ettertiden. Med midler tilknyttet Handlingsplanen for kulturminner i Sør-Trøndelag vil vi i første omgang kunne finansiere en ny tiltaksvurdering fra erfaren restaureringshåndverker. En slik vurdering vil kunne ligge klar i løpet av juni måned. Med utgangspunkt i en slik vurdering vil man kunne iverksette strakstiltak for å sikre Storbrygga før en ny vinter, og begynne planlegging for å gjennomføre og finansiere en faglig restaurering. I løpet av de siste årene har kompetansen på tradisjonshåndverk og restaurering blitt betydelig styrket i vårt fylke, og Kulturminnefondet (søknadsfrist 1. november) utgjør en ny og styrket mulighet for å få økonomisk støtte til restaurering. Dette er en bygning som er oppført for å stå kaldt, og ferdig restaurert vil den tåle å stå tom i påvente av andre løsninger for bruk, drift, og eventuelt også eierskap. Vi har fått signaler om at InterReg prosjektet Husnyckl, der Sør- Trøndelag fylkeskommune er medeier, er interessert i å vurdere Storbrygga som et «case» for å bidra til å utrede bruksmuligheter. Dette er et kulturminne med regional interesse. En stor brygge er en sjelden bygningstype for innlandet, og brygga har også stor verdi med sin brukstilknytning til kvernsteinsdriften i Selbu. Fysiske spor etter kvernsteinsbruddet er listeført på fylkets Handlingsplan for kulturminner i Sør-Trøndelag, og Storbrygga er et viktig kulturminne for forståelsen av denne delen av regionens næringshistorie. Bygningen er svært autentisk, og er et tydelig og lesbart Side6

7 eksempel på tidligere tiders livberging, byggemåte og håndverk. Brygga har dessuten en betydelig miljøverdi med sin beliggenhet nær friluftsområdet og Selbu hotell, som markedsføres som et av landets «historiske hoteller» og som brygga også har brukstilknytning til, historisk sett. Uenighet lokalt rundt bruken må vi i perspektivet av bryggens lange levetid betrakte som en midlertidighet som ikke bør frata fremtidige generasjoner muligheten for å få oppleve og å bruke denne flotte historiske bygningen. Storbrygga har en egenverdi som kulturminne, og mangel på bruksplaner i dag må ikke få avgjøre dens eksistensberettigelse. I utgangspunktet skal kulturminner forvaltes i henhold til de målsettinger som Stortinget har nedsatt, og de er sikret gjennom Kulturminneloven og Plan- og bygningsloven. I Stortingsmelding nr. 16( Leve med kulturminner ) heter det: «Alle lokalsamfunn har kulturminner og kulturmiljøer som er verdifulle og som kan gi grunnlag for opplevelser, kunnskap og verdiskaping. Kulturminner og kulturmiljøer blir i for liten grad brukt som ressurser i samfunnsutviklingen. Viktige kulturhistoriske verdier er i ferd med å gå tapt for alltid. Mangfoldet av kulturminner og kulturmiljøer gir grunnlag for kunnskap, opplevelse og verdiskaping. Et representativt utvalg av kulturminner, som dokumenterer helhet og bredde i kulturhistorien, skal ha et varig vern. Det årlige tapet av verneverdige kulturminner og kulturmiljøer som følge av at de fjernes, ødelegges eller forfaller, skal minimaliseres. Innen 2020 skal tapet ikke overstige 0,5 prosent årlig. Kulturminner og kulturmiljøer av regional eller lokal verdi kan sikres gjennom vedtak etter plan- og bygningsloven.» Riksrevisjonen konkluderer i sin rapport om fredede og verneverdige bygninger fra 2009 at det er en vesentlig risiko for at målet om tap av kulturminner ikke blir nådd innen Fylkeskommunen, som har delegert kulturminnemyndighet, har som oppgave å følge opp at disse målene blir nådd, sammen med kommunene, som plan- og bygningsmyndighet. Mulighetene for sikring samt for å finansiere en restaurering av Storbrygga er ikke utredet ut i fra dagens situasjon, og vi mener saken ikke er godt nok opplyst for å konkludere med at bryggen kan rives. Bygningen har regional kulturminneinteresse. Samlet sett gjør dette at vi ikke kan slutte oss til kommunens konklusjon i saken. Dersom kommunen fatter vedtak om riving vil vi vurdere å påklage dette. Vi håper imidlertid at dette ikke blir nødvendig og at planene om riving stilles i bero inntil saken har funnet en løsning. Vurdering I henhold til kulturminnelovens 4 ( automatisk fredete kulturminner ) er ikke Storbrygga automatisk fredet. Fylkeskommunen nevner ikke i sin uttalelse at 15 ( fredning av bygninger, anlegg m.v. fra nyere tid ) kan anvendes på denne bygning. Tiltak om riving av Storbrygga skal behandles etter 20-1 bokstav e i plan- og bygningsloven. Krav om søknadsplikt må ses i lys av at riving av byggverk kan komme i strid med blant annet bevaringshensyn nedfelt i bindende arealplan. Arealplanens bestemmelser innehar ingen bevaringshensyn når det gjelder bygningen Storbrygga. Sør-Trøndelag fylkeskommune varsler om påklaging av et eventuelt rivingsvedtak. Side7

8 Etter rapporten i 1998 ble det av blant annet økonomiske årsaker ikke påstartet restaurering av Storbrygga. Dagens tilstand av Storbrygga er i en enda verre situasjon, da deler av taket er falt ned og råteskaden er forverret. Slik bygningen er pr. i dag må det enten utføres en god del utbedringer/restaureringer før kommende vinter eller bygningen må rives. Rådmannen er ikke enig i at rapporten fra 1998 åpenbart er foreldet men kostnadene med restaurering er en del større nå. Dagens økonomiske situasjon i Selbu kommune tilsier ikke at dette er tilrådelig. Det er drøftet flere løsningsvarianter i forhold til søknad om riving. Den ene løsningen er i forbindelse med Granby Gård-prosjektet; Storbrygga rives, merkes og settes opp i tilknytning til bebyggelsen eller på dertil egnet sted på Granby, 63/6. Riving, merking og lagring av Storbrygga på et egnet sted er også nevnt som en løsning. Begge disse løsningsforslagene innebærer en stor kostnad der fylkeskommunen bør være den viktigste aktøren. Konklusjon Rådmannen mener kommunens økonomiske situasjon er for svak til at Storbrygga kan restaureres. Søknad om riving bør godkjennes. Bygningen kan tas ned og merkes samt lagres eller settes opp på et annet sted dersom Sør- Trøndelag fylkeskommune tar kostnadene med dette. Side8

9 Søknad om tillatelse til tiltak etter plan- og bygningsloven 20-1 Rammetillatelse Ett-trinns søknadsbehandling Oppfylles vilkårene for 3 ukers saksbehandling, jf annet ledd? Søknad om ansvarsrett for ansvarlig søker Foreligger sentral godkjenning? Ja Nei Hvis nei, vedlegg byggblankett Opplysninger gitt i søknad eller vedlegg til søknaden, herunder oppretting eller endring av matrikkelenhet, vil bli registrert i matrikkelen. Ja Berører tiltaket eksisterende eller fremtidige arbeidsplasser? Hvis ja, skal samtykke innhentes fra Arbeidstilsynet før igangsetting av tiltaket. Byggblankett 5177 med vedlegg. Ja Nei Berører tiltaket byggverk oppført før 1850, 1 1Ja Nei jf. Kulturminneloven 25, andre ledd? Hvis ja, skal uttalelse fra fylkeskommunen foreligge før igangsettelse av tiltaket. Søknaden gjelder Eiendom/ byggested Adresse Planlagt bruk(formål Tiltakets art pbl 20-1 (flere kryss mulig) Gnr. Bnr. Festenr. Seksjonsnr. Bygningsnr. '".k/1/4r s`tr- Bolig Fritidsbolig Nye bygg og anlegg Endring av bygg og anlegg Endring av bruk Riving Bygn.tekn. installasj.**) Endring av bruksenhet i boli Innhegning, skilt Oppretting/endring av matrikkelenhet*** 1Byggblankett 5175 fylles ut og vedlegges. (Vedlegg gruppe A) Garasje Nytt bygg *) Parkeringsplass *) Tilbygg, påbygg, underbygg *) Konstruksjon Bruksendring Hele bygg *) Nyanlegg *) Oppdeling Innhegning mot veg Annet: Beskriv Reparasjon Bolignr. Kommune c Poststed S (1) Vesentlig endring av tidligere drift Deler av bygg *) Endring Sammenføyning Reklame, skilt, innretning e.l. Anlegg Reparasjon Bygn.typekode (jf. s. 2) Anlegg Veg Vesentlig terrenginngre Fasade Ombygging Anlegg Grunneiendom *) Anleggseiendom Festegrunn over 10 år Arealoverføring **) Gjelder kun når installasjonen ***) Unntatt fra krav om ansvarsrett. ikke er en del av et større tiltak. Behandles etter matrikkelloven. Registrert eier underskriver i feltet for tiltakshaver. Vedlegg Beskrivelse av vedlegg Opplysninger om tiltakets ytre rammer og bygningsspesifikasjon (Byggblankett 5175) Dispensasjonssøknad (begrunnelse/vedtak) (pbl kap. 19) Gruppe Nr. fra til Ikke relevant Nabovarsling (Kvittering for nabovarsevopplysninger gitt i nabovarsetinabomerknader/kommentarer til nabomerknader) Situasjonsplan, avkjørselsplan bygning/eiendom Tegninger Redegjørelser/kart Søknad om ansvarsrett/gjennomføringsplan Boligspesifikasjon i Matrikkelen Uttalelse/vedtak fra annen offentlig myndighet Rekvisisjon av oppmålingsforretning Andre vedlegg Erklæring og underskrift Ansvarlig søker bekrefter at hele tiltaket belegges med ansvar, og dekker kravene i henhold til plan- og bygningsloven. En er kjent med reglene om straff og sanksjoner i pbl kap. 32 og at det kan medføre reaksjoner dersom det gis uriktige opplysninger. Ansvarlig søker for tiltaket Foretak5kL. /5, Adresse Dato c; 4.1 jt'i /' frcka, Po917.r >5>c Poststed5-4.: 15, kniakhz7 fov E-post Gjentas metplokkbokstaver Underskrift Telefon )?(Z/v L - ( rg,:ftf Mobiltelefon Tiltakshaver Navn Lif /(cfri Adresse c:4 r3, :49 1..tt,. Poststeds 4.1:59 Eventuelt organisasjonsnueirty E-post Side9 Dato Underskrift v 6c C Lct Gjentas med blokkbokstav r lan,. Telefon (dagtid) Blankett 5174 Utgitt av Direktoratet for byggkvalitet Side 1 av 2

10 Bygningstypekoder BOLIG Dersom bruksarealet til bolig er større enn bruksarealet til annet enn bolig, velges bygningstype kodet innen hovedgruppen 'Bolig" ( ). Ved valg av bygningstype velges den med størst andel av arealet innen hovedgruppen. Enebolig 111 Enebolig 112 Enebolig med hybevsokkelleilighet 113 Våningshus Tomannsbolig 121 Tomannsbolig, vertikaldelt 122 Tomannsbolig, horisontaldett 123 Våningshus, tomannsbolig, vertikaldelt 124 Våningshus tomannsbolig, horisontaldelt Rekkehus, kjedehus, andre småhus 131 Rekkehus 133 Kjede-/atriumhus 135 Terrassehus 136 Andre småhus med 3- boliger eller flere Store boligbygg 141 Stort frittligende boligbygg på 2 et. 142 Stort frittliggende boligbygg på 3 og 4 et. 143 Stort frittliggende boligbygg på 5 et. eller mer 144 Store sammenbygde boligbygg på 2 et. 145 Store sammenbygde boligbygg på 3 og 4 et. 146 Store sammenbygde boligbygg på 5 et. eller mer Bygning for bofellesskap 151 Bo- og servicesenter 152 Studenthjern/studentboliger 159 Annen bygning for bofellesskap* Fritidsbolig 161 Hytter, sommerhus ol. fritidsbygg 162 Helårsbolig som benyttesom fritidsbolig 163 Våningshusom benyttesom fritidsbolig Koie, seterhus og lignende 171 Seterhus, sel, rorbu og liknende 172 Skogs- og utmarkskoie, gamme Garasje og uthus til bolig 181 Garasje, uthus, anneks til bolig 182 Garasje, uthus, anneks til fritidsbolig Annen boligbygning 193 Boligbrakker 199 Annen boligbygning (sekundærbolig reindrift) ANNET Dersom bruksarealet ikke omfatter bolig eller bruksarealet til bolig er mindre enn til annet, velges bygningstype kodet innen "Anner ( ) ut fra hovedgruppen som samlet utgjør det største arealet. Ved valg av bygningstype velges den med størst andel av arealet innen hovedgruppen. INDUSTRI OG LAGER Industribygning 211 Fabrikkbygning 212 Verkstedsbygning 214 Bygning for renseanlegg 216 Bygning for vannforsyning 219 Annen indusetribygning * Garasje- og hangarbygning 431 Parkeringshus 439 Annen garasje/-hangarbygning * Veg- og trafikktilsynsbygning 441 Trafikktilsynsbygning * 449 Annen veg- og biltilsynsbygning * Idrettsbygning 651 ldrettshall 652 Ishall 653 Svømmehall 654 Tribune og idrettsgarderobe 655 Helsestudio 659 Annen idrettsbygning * Energiforsyningsbygning 221 Kraftstasjon (> kva) 223 Transformatorstasjon (> kva) 229 Annen energiforsyning * Lagerbygning 231 Lagerhall 232 Kjøle- og fryselager 233 Silobygning 239 Annen lagerbygning * Fiskeri- og landbruksbygning 241 Hus for dyr/landbruk, lager/silo 243 Veksthus 244 Driftsbygning fiske/fangst/oppdrett 245 Naust/redskapshus for fiske 248 Annen fiskeri- og fangstbygning 249 Annen landbruksbygning * KONTOR OG FORRETNING Kontorbygning 311 Kontor- og administrasjonsbygning, rådhus 312 Bankbygning, posthus 313 Mediabygning 319 Annen kontorbygning * Forretningsbygning 321 Kjøpesenter, varehus 322 Butikklforretningsbygning 323 Bensinstasjon 329 Annen forretningsbygning * 330 Messe- og kongressbygning SAMFERDSEL OG KOMMUNIKASJON Ekspedisjonsbygning, terminal 411 Ekspedisjonsbygning, flyterminal, kontrolltårn 412 Jernbane- og T-banestasjon 415 Godsterminal 416 Postterminal 419 Annen ekspedisjon- og terminalbygning * Telekommunikasjonsbygning 429 Telekommunikasjonsbygning HOTELL OG RESTAURANT Hotellbygning 511 Hotellbygning 512 Motellbygning 519 Annen hotellbygning * Bygning for overnatting 521 Hospits, pensjonat 522 Vandrer-/feriehjem 523 Appartement 524 Camping/utleiehytte 529 Annen bygning for overnatting * Restaurantbygning 531 Restaurantbygning, kaffibygning 532 Sentralkjøkken, kantinebygning 533 Gatekjøkken, kioskbygning 539 Annen restaurantbygning * KULTUR OG UNDERVISNING Skolebygning 611 Lekepark 612 Barnehage 613 Barneskole 614 Ungdomsskole 615 Kombinert barne- ungdomsskole 616 Videregående skole 619 Annen skolebygning * Kulturhus 661 Kino-Iteater-/opera-/konsertbygning 662 Samfunnshus, grendehus 663 Diskotek 669 Annet kulturhus * Bygning for religiøse aktiviteter 671 Kirke, kapell 672 Bedehus, menighetshus 673 Krematoriurn/gravkapelVbårehus 674 Synagoge, moske 675 Kloster 679 Annen bygning for relilgiøse aktiviteter * HELSE Sykehus 719 Sykehus * Sykehjern 721 Sykehjem 722 Bo- og behandlingssenter 723 Rehabiliteringsinstitusjon, kurbad 729 Annet sykehjern * Primærhelsebygning 731 Klinikk, legekontor/-senter/-vakt 732 Helse-/sosialsenter, helsestasjon 739 Annen primærhelsebygning * Universitets-, høgskole og forslcningsbygning FENGSEL, BEREDSKAP O.A. 621 Universitet/høgskole m/auditorium, lesesal mv. Fengselsbygning 623 Laboratoriebygning 819 Fengselsbygning * 629 Annen universitets-, høgskole og forskningsbygning * Beredskapsbygning 821 Politistasjon Museums- og biblioteksbygning 822 Brannstasjon, ambulansestasjon 641 Museum, kunstgalleri 823 Fyrstasjon, losstasjon 642 Bibliotek/mediatek 824 Stasjon for radarovervåk. av fly-/skipstrafikk 643 Zoologisk-/botanisk hage (bygning) 825 Tiffluktsrom/bunker 649 Annen museums-/biblioteksbygning * 829 Annen beredskapsbygning * 830 Monument 840 Offentlig toalett eller bygning som har nær tilknytning ener slike bygninger Side10 Blankett 5174 Bokmål Utgitt av Direktoratet for byggkvalitet Side 2 av 2

11 Vedlegg nr. A- Opplysninger om tiltakets ytre rammer og bygningsspesifikasjon Vedlegg til Byggblankett 5174 DIREKTORATET FOR BYGGKVALITET Beskrivelse av hvordan tiltaket oppfyller byggesaksbestemmelsene, planbestemmelsene og planvedtak etter plan- og bygningsloven (pb1) innenfor angitte områder Opplysningene gjelder Gnr. Bnr. Festenr. Seksjonsnr. Bygningsnr. Bolignr. Kommune Eiendom/ 6 3 ) -, g byggested Adres e Postnr. Poststed i-r v I.,; 7-1 Forhåndskonferanse Pbl 21-1 Forhåndskonferanse er avholdt Ja IR1 Nei Dispensasjonssøknad og fravik fra TEK Det søkes dispensasjon fra bestemmelsene (begrunnelse for dispensasjon gis på eget ark) Pbl Kap. 19 Kommunale vedtekter/ Plan- og bygningsloven med forskrifter forskrifter til pbl Arealplaner Vegloven Pbl 31-2 Redegjørelse i eget vedlegg Det søkes om fravik fra TEK for eksisterende byggverk (pb1 31-2) Vedlegg nr. B Vedlegg nr. B - Arealdisponering Planstatus mv. Sett kryss for gjeldende plan Arealdel av kommuneplan Reguleringsplan Bebyggelsesplan Niavy på plan VI' E 1. A 1 ). VCPA./L11 r(:./c&f Reguleringsformål i arealdel av kommuneplan/reguleringsplan/bebyggelsesplan - beskriv Velg aktuell kolonne iht. beregningsregel angitt i gjeldende plan* %-BYA BYA %-BRA / %-TU BRA U-grad a. Grad av utnytting iht. gjeldende plan % m2 % m2 b. Byggeområde/grunneiendom** m2 m2 m2 Tomtearealet c. Ev. areal som trekkes fra ht. beregn.regler d. Ev. areal som legges til iht. beregn.regler m2 m2 m2 e. Beregnet tomteareal (b- c) eller (b + d) = m2 Arealbenevnelser m2 BYA m2 BYA m2bra m2bra m2 BTA I. Beregnet maks. byggeareal iht. plan m2 m2 m2 m2 m2 (jf. a. og e.) = m2 = m2 g. Areal eksisterende bebyggelse m2 m2 m2 m2 m2 h. Areal ny bebyggelse + m2 + m2 + m2 + m2 + m2 Grad av utnytting i. Parkeringsareal + j. SINT1 areal = m2 + m2 + m2 + m2 + m2 m2 _ m2 _ m2 _ m2 _ m2 Beregnet grad av utnytting (g. e. og j )*** % m2 0/0 m2 Plassering av tiltaket * Skal beregning av utnyttingsgrad skje etter annen regel, beskriv nærmere **Dersom areal i rad b ikke er fremkommet av målebrev, beskriv nærmere *** Vis ev. underlag for beregningen av grad av utnytting i vedlegg Kan høyspent kraftlinje være i konflikt med tiltaket? Ja Hvis ja, må avklaring med berørt rettighetshaver være dokumentert Kan vann og avløpssledninger være i konflikt med tiltaket? Ja [-> :j Nei Hvis ja, må avklaring med berørt rettighetshaver være dokumentert Vedlegg nr. D Vedlegg nr. D Vedlegg nr. D - Vedlegg nr Q Vedlegg nr Q - Blankett 5175 Utgitt av Direktoratet for byggkvalitet Side11 Side 1 av 2

12 Bygningsopplysninger som føres 1 matrikkelen Oppgi alltid: m2 BYA m2bra Bolig * Annet ** Eksisterende Ny Sum Antall bruksenheter Antall I alt Bolig Annet I alt etasjer (Etter at tiltaket er gjennomført) Regler for arealmåling, se føringsinstruks for matrikkelen. * Garasje regnes som areal når den er en del av boligbygningen. ** Ved næringsgruppe A Q, +Y skal areal alltid fylles ut. Næringsgruppekode Oppgi kode for hvilken næring brukeren av bygningen tilhører. Bygninger som brukes til flere formål skal kodes etter den næringen som opptar størst del av arealet.unntak: Næringsgruppekode «X» skal brukes kun når hele bygningen benyttes som bolig. Næringsgrupper gyldige koder A Jordbruk og skogbruk B Fiske C Bergverksdrift og utvinning D Industri E Kraft og vannforsyning F Bygge- og anleggsvirksomhet G Varehandel, reparasjon av kjøretøy og husholdningsapparat H Hotell- og restaurantvirksomhet I Transport og kommunikasjon J Finansiell tjenesteyting og forsikring K Eiendomsdrift, forretningsmessig tjenesteyting og utleievirksomhet L Offentlig forvaltning M Undervisning N Helse- og sosialtjenester O Andre sosiale og personlige tjenester Q Internasjonale organ og organisasjoner X Boliger Y Fritidseiendommer (hytter), garasjer for private og annet som ikke er næring. Krav til byggegrunn (pbl 28-1) Skal byggverket plasseres i område med fare for: Flom (TEK10 7-2) Skred (TEK10 7-3) Andre naturog miljøforhold (pbl 28-1) Skal byggverket plasseres flomutsau område? Nei Skal byggverket plasseres i skredutsatt område? Nei Nei Ja Hvis ja, angi sikkerhetsklasse. Ja Hvis ja, angi sikkerhetsklasse. Ja Dersom ja, beskriv kompenserende tiltak i vedlegg Fl (liten konsekvens og sannsynlighet lavere enn 1/20 år) F2 (middels konsekvens og sannsynlighet lavere enn 1/200 år) F3 (stor konsekvens og sannsynlighet lavere enn 1/1000 år) S1 (liten konsekvens og sannsynlighet lavere enn 1/100 år) Vedlegg nr. F S2 (middels konsekvens og sannsynlighet lavere enn 1/1000 år) F S3 (stor konsekvens og sannsynlighet lavere enn 1/5000 år) Vedlegg nr. Vedlegg nr. F Tilknytning til veg og ledningsnett Adkomst Gir tiltaket ny/endret vegloven adkomst? pbl 27-4 Ja Nei Vannforsyning pbl 27-1 Avløp pbl 27-2 Tilknytning i forhold til tomta Offentlig vannverk Tomta har adkomst til følgende veg som er opparbeidet og åpen for alminnelig ferdsel: Riksveg/fylkesveg Kommunal veg Privat veg Annen privat vannforsyning, innlagt vann Privat vannverk Beskriv Annen privat vannforsyning, ikke innlagt vann Dersom vanntilførsel forutsetter tilknytning til annen privat ledning eller krysser annens grunn, foreligger rettighet ved tinglyst erklæring? Tilknytning i forhold til tomta Er avkjøringstillatelse gitt? Er avkjøringstillatelse gitt? Er vegrett sikret ved tinglyst erklæring? Offentlig avløpsanlegg Privat avløpsanlegg Skal det installeres vannklosett? Foreligger utslippstillatelse? Dersom avløpsanlegg forutsetter tilknytning til annen privat ledning eller krysser annens grunn, foreligger rettighet ved tinglyst erklæring? Ja Ja 1 Ja Ja Ja Ja Ja Nei Nei Nei Vedlegg nr. Q Nei Nei Nei Nei Vedlegg nr. Q Overvann Takvann/overvann føres til: Avløpssystem Terreng Løfteinnretninger Er det i bygningen løfteinnretninger som omfattes av TEK10?: Ja Nei [,\,4 Søkes det om slik innretning installert?: Ja Hvis ja, sett X Heis Trappeheis eller lefteplattform Rulletrapp eller rullende fortau Blankett 5175 Bokmål Utgitt av Direktoratet for byggkvalitet Side12 Side 2 av 2

13 Utskrift,j Side 1 av 1 SITUASJONSKART Eiendom: Hj.haver/Fester: Gnr: 0 Adresse: Bnr: 0 Fnr: 0 Snr: 0 SELBU Dato: 12/ Sign: KOMMUNE Målestokk 1:1000 \ ` \\\ \\\ \\\ 0/1 0/0 63/220 I 63/11 I' /I 63/38 63/: 64/153 /141 64/12 Det tas forbehold om at det kan forekomme feil på kartet, bla. gjelder dette eiendomsgrenser, ledninger/kabler, kummer m.m. som i forbindelse med prosjektering/anleggsarbeid må undersøkes nærmere Side13

14 Vedlegg nr. K- Versjonsnr. Sluttrapport med avfallsplan for rehabilitering og riving ' Gjelder søknadspliktig tiltak som berører del av bygning som overskrider 100 m2 berørt bruksareal (BRA), eller konstruksjoner og anlegg der avfallsmengden overstiger 10 tonn (jf.tek10 9-6). Denne blanketten skal også benyttes for tiltak hvor det både er nybygg og rehabilitering/riving. For nybygg; se byggblankett 5178 Sluttrapport med avfallsplan for nybygg. Avfallsplan skal foreligge i tiltaket. Sluttrapport skal vedlegges søknad om ferdigattest. Eventuell justert sluttrapport, inkludert mindre gjenstående mengder, skal oppbevares av ansvarlig søker og skal ikke sendes inn til kommunen (se veiledning til SAK 8-1 fjerde ledd). Rapporten gjelder Gnr. Bnr. Eiendom/ c 3 15 byggested Adressq ve 5 Detaljert sluttrapport med avfallsplan Festenr. r Seksjonsnr. Bygningsnr. Bolignr. Postnr. Poststed 7-5ffC Scj,5tj Blanketten omfatter ikke disponering av gravemasser fra byggevirksomhet. (jf.tek10 9-5) Forurenset masse må håndteres i henhold til forurensningsforskriftens kapittel 2 (jf. TEK10 9-3). PLAN SLU1TRAPPORT Kommune Ordinært avfall (listen er ikke uttømmende) Trevirke (ikke kreosot- og CCA-impregnert) Papir, papp og kartong Beregnet Disponeringsmåte mengde (tonn) (Angi mengde og leveringssted) Fraksjoner som skal kildesorteres Mengde levert til godkjent avfallsanlegg (1) (2) Leveringssted (3) Mengde levert direkte til ombruk/ gjenvinning Leveringssted (4) (5) Faktisk mengde (tonn) (2) + (4) Fraksjoner som er kildesortert (6) Glass Jern og andre metaller Gipsbaserte materialer Plast Betong, tegl, lett klinker og lignende Forurenset betong og tegl (under grensen for farlig avfall) EE-avfall (elektriske og elektroniske produkter) Annet (fyll inn under) 7- cii,,c Sum sortert ordinært avfall Farlig avfall (listen er ikke uttømmende) Organiske løsemidler Maling, lim, lakk, fugemasser, spraybokser m.m. (også "tomme" fugemasse-patroner) 7081 Kvikksølv-holdig avfall 7086 Lysstoffrør 7098 Trykkimpregnert trevirke (CCA) Polymeriserende stoff, isocyanater og herdere 7152 Organisk avfall uten halogen (f.eks. avfall med kulltjære) 7154 Kreosot-impregnert trevirke Blankett 5179 Utgitt av Direktoratet for byggkvalitet Side 1 av 2 Side14

15 Detaljert sluttrapport med avfallsplan (forts.) PLAN SLU1TRAPPORT Beregnet Disponeringsmide FaktIsk mengde (tonn) (Angi mengde og leveringssted) mengde (tonn (2) + (4) Mengde levert Mengde levert Fraksjoner som Fraksjoner som til godkjent Leveringssted direkte til ombruk/ Leveringssted skal kildesorteres gjenvinning er avfallsanlegg kildesortert 7156 Avfall med ftalater (PVC eller vinyl) 7157 Kassert isolasjon med miljøskadelige blåsemidler som KFK og HKFK. (skumisolasjon) 7210 PCB og PCT-holdig avfall (fu emasser o annet) (1) (2) (3) (4) (5) (6) 7211 PCB-holdige isolerglassruter 7240 KFK/HKFK/HFK og fluorkarboner (frakjøleanle etc) Asbest Annet (fyll inn under) Sum sortert farlig avfall Blandet avfall/ restavfall Sum avfall i alt Sorteringsrad (Sum sortert ordinært avfall + sum sortert farlig avfall) / sum avfall i alt sorteringsgraden skal være minst 60 % jf. TEK ) Avfall/areal (kg/m2) (sum avfall i alt / bruksareal) Erkkering Alt avfall etter riving er medtatt i sluttrapporten som sammen med søknad om ferdigattest sendes kommunen Gjenstående avfall Ved innsending av sluttrapport skal det redegjøres for ev. gjenstående avfall (jf veiledning til SAK10 8-1, fierde ledd). Beregnet mengde (tonn), type avfall og hvordan dette skal håndteres skal oppgis. Vedlegg Kvittering for deponering av avfall Beskrivelse av vedlegg Gruppe Nr. fra til Erkkering og underskrift Opplysningene gitt i plan og sluttrapport er basert på innkomne data fra de ansvarlig utførende Ansvarlig søker for tiltaket Foretak 5 EuJ LJ Kontakt..»erson Terafon Mobiltelefon E-post jlq,e/v (»;, Dato Underskrift 1; Gjentas med blokkbokstaver 5.) t=i7 Side15 Blankett 5179 Bokmål Utgitt av Direktoratet for byggkvalitet Side 2 av 2

16 Side16

17 Side17

18 Side18

19 Side19

20 Side20

21 Side21

22 Side22

23 Side23

24 Side24

25 Side25

26 Side26

27 Side27

28 Side28

29 Side29

30 Side30

31 Side31

32 Side32

33 Side33

34 Side34

35 Side35

36 Side36

37 Side37

38 Side38

39 Side39

40 Side40

41 Side41

42 Side42

43 Side43

44 Side44

45 Side45

46 Side46

47 Side47